ECON 2915 Høst 2009 Forelesning 8 Kapittel 1-2.5, Bævre og Vislie (2007)

Transkript

1 ECON 2915 Høst 2009 Frelesnng 8 Kapttel 1-2.5, Bævre g Vsle (2007) Freleser Fnn R. Førsund Frelesnng 8 1

2 Vekst med flere nærngssektrer Tre sektr analyser Prmærnærnger jrdbruk skgbruk, fske Sekundærnærnger Industr, bygg g anlegg, gruver, elektrstetsprduksjn, lje & gass Tertærnærnger handel g dstrbusjn, transprt, andre tjenester (ffentlg admnstrasjn, fnans, utdannng, helse) Syselsettng går fra prmær tl sekundær tl tertær ver td ved vekst. Frelesnng 8 2

3 Frklarnger på kke-prprsjnal vekst Etterspørselsstrukturen Inntektselaststeter fr varer fra prmærsektren er lavere enn fr varer g tjenester fra sekundærsektren, sm gjen er lavere enn fr tjenester fra tertærsektren Skalaegenskaper tl prduktfunksjnene Avtakende skalautbytte prmærsektrer, knstant eller stgende skalautbytte sekundærnær- g tertærsektrene Frelesnng 8 3

4 Kaptalntenstet Prmær, sekundær g tertærsektrene er kke lke; sekundærnærngene er mest kaptalkrevende g tertærnærngene mnst Teknsk framgangsrate frskjellg de tre gruppene, mnst tertærnærngene Kryssløpsstrukturen. Sekundærnærngene krever stre mellmlevernger fra prmærsektrene, mens tertærsektren kke krever stre mellmlevernger fra nen sektr. Teknsk framgang fremmer spesalserng Dette øker etterspørselen etter tjenester fra tertærsektren Inntektsstabltet Sysselsettng de frskjellge sektrene byr kke på samme grad av nntektsstabltet, f.eks større stabltet ffentlg sektr Ssal anseelse g mulgheter fr avansement fr enkeltndvdet kke de samme alle nærnger Frelesnng 8 4

5 Mdellstruktur fr nternasjnal handel 2 x 2 x 2: T land, t sektrer eller varer hvert land, t nnsatsfaktrer hvert land Lten, åpen øknm prsene på varene sm det handles med er gtt på verdensmarkedet Innsatsfaktrer mmble mellm land, mble mellm de t sektrene hvert enkelt land, gtte mengder fr hvert land Frelesnng 8 5

6 Statsk lkevektsmdell ngen kaptalakkumulasjns-dynamkk Analysemetde kmparatv statkk underfrstått en utvklng mellm lkevektstlstander Dynamske mdeller Vl få endrnger ver td pga faktrene lstet pp tdlgere slder 3-4 Krevende å mdellere, vente tl Master-nvå Frelesnng 8 6

7 Prduksjnssden Prduktfunksjnen fr et land (representatv bedrft eller aggregert) Y = F ( L,K ), = 12, Antar de neklassske egenskaper, Hmgen av grad 1 (knstant skalautbytte), Pstve g avtakende grenseprduktvteter Innsatsfaktrene kmplementære 2 F ( L,K ) L K > 0, = 1, 2 Frelesnng 8 7

8 Kstnadsmnmerng Optmerngsprblemet, prsene w, q er gtte Mn wl + qk gtt { L,K} Y = Y, Y = F ( L,K ), = 1, 2 Lagrangefunksjnen fr prblemet Λ = ( wl + qk ) λ( Y F ( L,K )), = 12, Frelesnng 8 8

9 Nødvendge førsterdensbetngelser Λ = w+ λfl = L Elmnerng av Lagrangeparameteren 0 Λ = q+ λfk = 0 K w FL ( L,K) = q F ( L,K ) K Frhldet mellm faktrprsene = MSB Frelesnng 8 9

10 MSB- betngelsen sammen med bbetngelsene med prduktfunksjnen g en gtt prduksjn T lknnger de t endgene varable L g K. V kan da generelt løse de endgene varable sm funksjner av de eksgene L = L( w,q,y ), K = K ( w,q,y ) Dette er de betngete faktretterspørselsfunksjnene (betnget på gtt prduksjn) Frelesnng 8 10

11 Kstnadsfunksjnen Innsettng av løsnngene fr faktrene faktrutlegget C = wl + qk = wl( w,q,y ) + qk ( w,q,y ) = C ( w,q,y ) Egenskaper ved kstnadsfunksjnen kke-avtakende Y hmgen av grad 1 faktrprsene knkav faktrprsene C ( w,q,y ) Frelesnng 8 11

12 Hmgentet Faktrfunksjnene er hmgene av grad null faktrprsene tw w FL ( L,K) = = tq q F ( L,K ) K Dblng av faktrprser gr de samme ptmale løsnnger fr faktrene Kstnadsfunksjnen hmgen av grad en faktrprsene C ( tw,tq,y ) = twl ( tw,tq,y ) + tqk ( tw,tq,y ) = twl ( w,q,y ) + tqk ( w,q,y ) = tc ( w,q,y ) Frelesnng 8 12

13 Shephard s lemma Endrnger kstnadene når faktrprsene endres C( w,q,y ) L( w,q,y ) K( w,q,y ) = L( w,q,y ) + w + q w w w Innsettng fr faktrprsene fra førsterdensbetngelsene C( w,q,y ) L( w,q,y ) K( w,q,y ) = L( w,q,y ) + w + q = w w w L( w,q,y ) K( w,q,y ) L( w,q,y ) + λfl + λf K = w w L( w,q,y ) K( w,q,y ) L( w,q,y ) + λ[ FL + F ] ( ) K = L w,q,y w w Frelesnng 8 13

14 Innhldet hakeparentesen er null Det ser v ved å dervere prduktmengden mhp lønnen Y L ( w,q,y ) ( ) = F K w,q,y L + F 0 K = w w w Shephard s lemma C( w,q,y ) C( w,q,y ) = L( w,q,y ), = K( w,q,y ) w q Derverte av kstnadsfunksjnen mhp faktrprser gr de tlhørende faktrfunksjner NB! V er et punkt på kstnadsfunksjnen g ser på utslaget kstnader ved en margnal endrng en faktrprs Frelesnng 8 14