Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet N-7491 Trondheim

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet N-7491 Trondheim"

Transkript

1 OM OVERBEITINGSPROBLEMET av Anders Skonhoft Insttutt for Samfunnsøkonom Norges Teknsk-Naturvtenskapelge Unverstet N-7491 Trondhem og Anne Borge Johannesen Insttutt for Samfunnsøkonom Norges Teknsk-Naturvtenskapelge Unverstet N-7491 Trondhem Sammendrag Artkkelen analyserer vrknngen på et fellesed beteland ( allmennng ) av ulke økonomske vrkemdler, som subsderng av slakteuttak og skatt på antall betedyr. Analysen er eksemplfsert ved samsk rendrft på Fnnmarksvdda. V dskuterer et økologsk system bestående av dyr og beteland, hvor menneskene påvrker økologen kun gjennom høstngsuttak (slaktng) av dyr. Det antas at reneerne har preferanser for slaktenntekt og flokkstørrelse, og nyttefunksjonen spesfseres som et ved sntt av dsse. Løsnngen studeres både tlfellet med en bndende og kke-bndende nntektsskranke. Analysen vser at skatt på antall betedyr er det eneste vrkemddelet som entydg reduserer graden av overbetng Takk tl Norges Forsknngsråd (Mljø og Utvklng) som har støttet arbedet gjennom MABprogrammet. Takk også tl Nls Chr. Stenseth for nyttge dskusjoner, tre anonyme konsulenter og Karne Nyborg for kommentarer tl tdlgere versjoner av artkkelen.

2 1. Innlednng I denne artkkelen analyseres problemer omkrng overbetng av en felleseendom. Den økologske modellen som formuleres kan beskrve pastoralsme generelt, men analysen har hovednnretnng mot rendrft på Fnnmarksvdda 1. Trekk ved aktvteten her benyttes som motvasjon for deler av modellformulerngen og tolknngen av resultatene. Analysen legger vekt på betydnngen av både eendomsforhold og preferanser for den pastorale utnyttelse av felleseendommen. Modellformulerngen har åpenbare poltkkmplkasjoner, og er derfor et bdrag som kan forklare hvorfor ulk økonomsk poltkk kan ha vrket nedbrytende på betegrunnlaget på Fnnmarksvdda. Rendrften på Fnnmarksvdda har de sste 20 årene har vært preget av krse og overbetng. Rentallet ble mer enn fordoblet peroden 1970 tl 1989, med en øknng fra tl (Prestbakmo, 1994). Med et høyere rentall økte betepresset, og medførte redusert produktvtet pr. ren. Tall fra Vest-Fnnmark vser at slaktevekten ble redusert fra 11,3 kg 1976 tl 7,2 kg 1987 (Rseth, 1988). Som følge av overbetng og lavere produktvtet har reneerne senere økt slakteuttaket for å opprettholde nntektsnvået (se Era, 1991; Lenvk og Trandem, 1991). Rentallet har derfor bltt redusert løpet av 1990-tallet. Lkevel er rendrften på Fnnmarksvdda preget av overbetng, og det er nødvendg å redusere rentallet ytterlgere for å skre en bærekraftg utnyttelse av beteområdene (se Ressursregnskap for rendrftsnærngen, 1999). Et hovedproblem rendrften på Fnnmarksvdda følger av eendomsforholdene, hvor det typske er at det enkelte hushold eer dyrene, mens beteområdene er fellesede. Bardhan (1993) og Seabrght (1993) skller mellom to typer forvaltnngsregmer for fellesede ressurser; regulert og uregulert. En fellesressurs er regulert dersom sosale normer er bestemmende for utnyttelsen ved at enkeltndvdene samarbeder og forplkter seg tl bestemte former for atferd. Dette kan f. eks. omfatte hvor mange dyr det enkelte hushold eller drftsenhet skal ha, hvordan beteutnyttelsen skal foregå etc. Fellesressursen er uregulert dersom slke forplktelser er fraværende og den enkelte utøver utelukkende følger sne snevre egennteresser. I sstnevnte forvaltnngsregme nnebærer den egostske atferden at enkeltaktørene kke tar hensyn tl de gjensdge eksterne effekter som vrker va det fellesede 1 Pastoralsme betegner en produksjonsform hvor mennesker lever av dyrehold, og hvor menneskene følger dyreflokken på letng etter beteområder. Det karakterstske ved dsse områdene er utpreget perodstet plantevegetasjonen med rke betemulgheter vsse årstder, mens tørke (eller snøforhold) gjør beteområder ubrukelge andre årstder. Under den pastorale produksjonsformen løses dette problemet ved nomadske flyttnger mellom ulke betesoner (Håland,1991). 1

3 betegrunnlaget når flokkstørrelse og uttak bestemmes 2. Beteressursene på Fnnmarksvdda forvaltes som en fellesed ressurs, mens antallet som har lov tl å drve med rendrft er begrenset (Kosmo, 1991). Begrensnngen nnebærer at retten tl å drve rendrft er reservert for de samene som har foreldre eller besteforeldre som har hatt rendrft som hovednærng (Krstansen og Sara, 1991). Et karakterstsk trekk ved rendrften er sda-ordnngen. Dette er et arbedsfellesskap hvor flere famler samler dyrene sne en felles flokk, og hvor drften er kollektv selv om enkeltflokkene er under ndvduelt eerskap (Bjørklund, 1991; Berg, 1999). På første halvdel av 1900-tallet kunne den enkelte sda drve renflokken samsvar med de regler som gjaldt det samske samfunn og relatvt uavhengg av regler og lovverk det norske samfunn (Bjørklund, 1991; Sara, 1991). Rendrftssamene hadde klare oppfatnnger om hvlke beteområder som var de forskjellge sdaers tradsjonelle områder og hvor grensene mellom dsse gkk (Bjørklund, 1991; Sara, 1991; Berg, 1999) 3. Denne betefordelngen ble respektert av sdaene, og utnyttngen av fellesressursen kan derfor ses å ha vært regulert. Den sosale strukturen rendrften endrer seg fra1950-årene med ny teknolog, større grad av pengeøkonom og sentralserng bosettngen. Etter hvert fører dette tl oppløsnngstendenser når det gjelder fordelngen av beteområdene (Sara, 1991). Med den nye rendrftsloven nnføres et nytt formelt forvaltnngsapparat som ekssterer ved sden av samske nsttusjoner (Bjørklund, 1991; Sara, 1991). Tlgangen tl beteområder er dag defnert gjennom lovverket, og rekrutterngen tl rendrften reguleres av norske admnstratve organer. I følge Bjørklund (1991) og Sara (1991) har dsse endrngene vrket nedbrytende på det kollektve aspektet ved sda-ordnngen, bl.a. ford brudd på den tradsjonelle betefordelngen mellom sdaene støttes av loven. Rendrften Fnnmark dag kan derfor ses å være av den uregulerte typen. Den etterfølgende analysen studerer derfor utnyttngen av et økologsk system med fellesed betegrunnlag og prvatede betedyr på en uregulert måte. Hver pastoralst følger utelukkende 2 Det er en betydelg ltteratur omkrng utnyttng og forvaltnng og fellesede ressurser. Kjente bdrag fra økonomer er bl.a. Dasgupta og Heal (1979), Runge (1981), Dasgupta (1982), Mesterton-Gbbons (1993) og Dasgupta og Mäler (1995), mens f. eks. Ostrom (1990) er et vktg sammenfattende bdrag med et mer generelt samfunnsvtenskapelg utgangspunkt. I alle dsse arbedene påvses den såkalte allmennngens tragede; en uregulert utnyttng resulterer en neffektv utnyttng av fellesressursen. Garret Hardns berømte artkkel Scence fra1968 står sentralt denne debatten. Hardn studerer et økologsk system av den typen v tar for oss her, men det er velkjent at hans argumentasjon er uklar og delvs felaktg. For det første blander han sammen felleseendomsregmer (av regulert og uregulert type, se ovenfor) med regmer uten eendomsrettgheter, dvs. åpen tlgang ('open-access'). I modellen tl Hardn er dessuten de økonomske motvene bak betedyrhold uklare (se for eks. Dasgupta, 1982). 3 Med hjemmel rendrftsloven av 1933, foretas en omfattende nndelng av beteland renbetedstrkter. På dette tdspunkt er lkevel rendrftsloven en perfer anordnng for rendrftssamene og den har ngen umddelbare konsekvenser for beteforholdene (Sara, 1991). 2

4 sne snevre egennteresser, og gjensdge forplktelser mellom aktørene er fraværende. Et vktg spørsmål er hvlke motver og hvlken nsentvstruktur som styrer egennteressene tl aktørene som utnytter felleseendommen. Barrett (1989) analyserer afrkansk pastoralsme, og antar at aktørene kun har preferanser for kjøttproduksjon og at atferden styres av maksmerng av slakteproftt. Etter vårt skjønn er dette en lte realstsk forutsetnng. Perrngs (1993) vser tl pastoralsters husdyrhold fattge afrkanske land, og argumenterer for at befolknngen verdsetter husdyrene for langt mer enn bare kjøttproduksjon. Husdyrholdet representerer tllegg betydelge verder for eerne form av sosal status, forskrng mot tørke, trekkraft og som et mddel sosale transaksjoner (se også Konczack, 1978; Doran et al., 1979; Collett, 1987; Lvngstone, 1991; Bekure et al., 1991; Smth, 1992; Walker, 1993; Brekke og Stenseth, 1994; Dasgupta og Mäler, 1995; Skonhoft, 1998). Selv om forskrng og trekkraft kke har noen betydnng på Fnnmarksvdda, har også reneerne her preferanser for renflokken utover slakteproftt (Lenvk og Trandem, 1991; Krstansen og Sara, 1991, Sara, 1991). Flokkstørrelsen har sammenheng med status og maktstruktur, og store flokker brukes som et mddel kampen om det knappe fellesede betet (Krstansen og Sara, 1991; Uts, 1991). I tllegg er det fordeler med å ha en stor renflokk forbndelse med sammenblandng av flokker (se Kosmo, 1989; Krstansen og Sara, 1991). I modellen som formuleres nedenfor, antar v derfor at reneerne har preferanser både for slakteproftt og størrelsen på renflokken. Dette har åpenbare poltkkmplkasjoner for overbetngen på Fnnmarksvdda. For å unngå felslått poltkk, er det avgjørende at myndghetene kjenner reneernes atferd når nærngspoltkken fastsettes. I følge St. m. 28 (1991/92) har markedsordnnger gjennom hevng av produsentprsen på slakteuttaket fungert dårlg for å stmulere tl økt slakteuttak. Dette forklares ved at reneerne prmært har ønsket å skre famlens kontantbehov gjennom slakteuttak, men utover dette er nteressen for økt flokkstørrelse sterkere enn en nntektsøknng va mer slaktng (se også St. prop. 49 (1997/98)). Subsderng av slakteuttaket er derfor en faktor som har ledet tl større renflokker på Fnnmarksvdda (se også Sara, 1991). Modellen kan forklare hvorfor ulke økonomske tltak med ntensjon om å redusere rentallet har vrket mot sn henskt. For å klarlegge vktge forhold ved det økologske systemet, presenteres først dyr-bete-modellen ved fravær av menneskelg aktvtet avsntt 2. Den økonomske modellen presenteres avsntt 3. Det antas at reneerne bestemmer den flokkstørrelse som maksmerer et ved gjennomsntt av slakteproftt og renflokk, gtt et nedre krav tl nntekt. Ford utnyttelsen foregår på en uregulert måte, vl løsnngskonseptet være av Nash-Cournot-typen. V skller mellom to ulke løsnnger av modellen. I det første tlfellet antar v at nntektsskranken kke er bndende. Deretter ser v på tlfellet hvor nntektsskranken er bndende. Denne løsnngen llustrerer en stuasjon hvor reneerne slakter for å tlfredstlle et nedre kontantbehov, mens det utover dette er vktgere å bygge opp renflokken enn å øke 3

5 slaktenntekten. I avsntt 4 analyseres utnyttngen av felleseendommen når grunnrenten maksmeres og de gjensdge eksternaltetene mellom aktørene er nternalsert. Denne løsnngen tjener som referanse når ulke økonomske vrkemdler for å regulere ressursutnyttelsen dskuteres avsntt Den økologske modellen V betrakter altså et økologsk system bestående av beteland og betedyr, hvor beteområdet er fellesed, mens dyrene er prvatede. Det er begrenset tlgang tl felleseendommen, slk at antall eere n er gtt. Pastoralstene forutsettes å være homogene. V antar at plantevegetasjonen på det fellesede betet består av en art, det samme gjelder for betedyrene. V antar vdere at den menneskelge aktvteten kun påvrker økologen va slakteuttak. Det økologske system ved fravær av menneskelg aktvtet vl derfor være den økologske modellen uten høstng av betedyrene. Den økologske modellen er gtt ved relasjonene (1)-(2). Dynamkken for plantevegetasjonen, som er en forenklet versjon av Brekke og Stenseth (1994), følger Barrett (1989) og Perrngs (1993) 4. Lknng (1) dy / dt = g(x)y h ; =1,...,n gr først tlveksten for betedyrene, hvor Y er flokkstørrelsen tl pastoralst på et gtt tdspunkt, X betekvalteten og h slakteuttaket på samme tdspunkt (tdsnotasjonen er utelatt). Den naturlge tlveksten den enkelte flokk dy /dt er derfor på vanlg måte gtt som dfferansen mellom den naturlge tlvekst g(x)y og høstngen/slakteuttaket. Den naturlge tlveksten avhenger av betekvalteten, slk at g(x) angr flokkstørrelsens netto vekstrate ved fravær av høstng. g(x) er økende X og er antatt å være strengt konkav, g'(x) > 0 og g''(x) < 0. Vdere er g(0) < 0, og når g(x) = 0 er reproduksjonsraten akkurat lk den naturlge dødsraten. Se ellers Fgur 3 nedenfor 5. Summert over alle aktørene kan (1) også formuleres som (1 ) dy / dt = g(x)y H 4 For en generell økologsk modelldskusjon av denne type, se for eks. Starfeld og Bleloch (1986: kap. 6). 5 Brekke og Stenseth (1994) nytter formulerngen g(x) = (sx/(x + ϕ) m), hvor s > 0 er den maksmale reproduksjonsraten, m > 0 den naturlge dødsraten (som antas å være uavhengg av betegrunnlaget) og ϕ > 0 er den såkalte selvmettngskoeffsenten. V har derfor at g(x) går mot (s m) > 0 når X blr stor, og mot m når X går mot null. 4

6 n hvor Y = Y = ny og H = h = nh ford alle eerne er antatt å være lke. = 1 n = 1 Relasjon (2) dx / dt = a(x X) b c Y = 1 n utrykker endrngen betekvalteten. Endrngen betekvalteten er lk dfferansen mellom betets naturlge regenererng a(x c X), og uttaket av beteressurser forårsaket av den samlete bestanden av betedyr b n = 1 Y = by. b > 0 uttrykker derfor beteuttak pr. dyr, mens a > 0 er betegrunnlagets maksmale regenererngsrate. Betegrunnlagets bærekapastet, den maksmale betekvalteten ved fravær av betende dyr, er gtt ved Xc. Ved å kombnere (1 ) og (2) defnerer den økologske lkevekten (dx/dt = dy /dt = 0) en sammenheng mellom samlet høstng H og betekvalteten X. Denne sammenhengen er gtt ved H = ( a / b)g(x)(x c X). Det totale slakteuttaket er derfor lk null når g(x) = 0 og X = Xc. Dfferenserng gr vdere dh / dx = (a / b) [ g'(x)(x c X) g(x) ] og d 2 H/dX 2 <0. H er derfor en strengt konkav funksjon som når sn maksmumsverd når X = X msy ( maxmum sustanable yeld ) gtt ved g( X) = g' (X)(X X). X msy vl derfor være den betekvalteten c som svarer tl det største slakteuttaket. Tl venstre for X msy er slakteuttaket stgende betekvalteten, mens det er avtagende for X > X msy. Se Fgur 1. I tråd med vanlg økologsk termnolog, vl v s at økologsk overbetng fnner sted hvs systemer havner en lkevekt som gr en betekvaltet lavere enn X msy. Fgur 1 omtrent her Uten høstng er det økologske systemet gtt av (1 ) med H = 0 og (2). For en postv bestandsstørrelse lkevekt svarer dette tl g(x) = 0 Fgur 1. Den økologske lkevekten ved fravær av menneskelg aktvtet er derfor gtt av g(x) = 0 sammen med X-soklnen fra (2), a(x c X) = by når dx/dt = 0. Smth (1974) vser at et nokså tlsvarende økologsk system gr konvergerende svngnnger ('damped oscllatons'). Ved faseromsanalyse kan det konstateres at lkevekten ved fravær av høstng også her representerer en stabl lkevekt 6. 6 Jacob-matrsen er - a J = Yg' (X) - b g(x) 5

7 Det økologske systemet beveger seg altså mot en stabl lkevekt ved fravær av menneskelg aktvtet. Denne stablteten er noe vlkårlg ford en annen økologsk modellerng kunne resultert et system med permanente svngnnger ('lmt cycles'), jfr. fotnote 6. Lkevel er stablteten av økologen vårt system hovedmotvasjonen for at v kun studerer langtdslkevekten når v nå ntroduserer menneskelg aktvtet form av høstng. 3. Uregulert utnyttelse av felleseendommen Som nevnt forutsettes det hele tden at utnyttngen av felleseendommen skjer på en uregulert måte. Høstngsatferden tl hver enkelt pastoralst er dermed utelukkende styrt av snevre egennteresser. Dette betyr at gjensdge eksterne effekter som vrker va det fellesede betegrunnlaget neglsjeres når uttak og flokkstørrelse bestemmes. Ford antall aktører er gtt, antar v dermot at den enkelte aktør er bevsst egen vrknng på felleseendommen og tar hensyn tl egen effekt på betegrunnlaget. Løsnngskonseptet er derfor av Nash-Cournot-typen ( one-shot spll), og er analogt tl løsnngen av den velkjente Gordon-Schäfer-modellen hvor n fskere utnytter en felles fskeressurs (Mesterton-Gbbons, 1993). Når antall aktører går mot uendelg, vl løsnngen Gordon-Schäfer-modellen gå mot åpen-tlgang-løsnngen ( openaccess ) hvor grunnrenten er lk null. Det samme skjer prnsppet også det etterfølgende når nntektskravet er kke-bndende og vektngen av flokkstørrelsen er beskjeden. 3.1 Den økonomske modellen V antar altså at hver pastoralst maksmerer et ved gjennomsntt av grunnrenten og bestanden av betedyr. Nyttefunksjonen følger som (3) U = q(ph cy ) + (1 q) Y, hvor p er den gtte markedsprs, eller margnale verdsettng, av slakteuttaket, mens c er grensekostnaden for pass og stell av flokken som forutsettes å være konstant 7. Trasen tr(j) =( a + g(x)) vl være negatv når g(x) = 0, mens determnanten det(j) = ( ag(x) + byg'(x) vl være postv. Systemet er derfor lokalt stablt evaluert ved den økologske lkevekten. Den økologske modellen tl Brekke og Stenseth (1994) hvor X-soklnen først er stgende og deretter fallende, gr mer kompleks dynamkk med mulgheter for begrensete svngnnger ('lmt cycles') tllegg tl konvergerende svngnnger. 7 En mer generell formulerng av nyttefunksjonen er gtt ved U = U(ph - cy, Y ), med U 1, U 2 > 0 og U 11, U En slk spesfserng kan g prnspelt samme resultater som ved å benytte en lneær separabel nyttefunksjon. I tlfellet med bndende nntektsskranke (se avsntt 3.3) vl løsnngen for antall betedyr og betekvaltet være dentsk med tlfellet med en generell nyttefunksjon, ford X og Y bestemmes av (2) med dx/dt=0 og (4) med lkhet. For å få klare resultater, velger v å formulere nyttefunksjonen som (3). 6

8 Høstngskostnader er derfor neglsjert, slk at (ph - cy ) uttrykker slakteproftten, eller grunnrenten, tl den enkelte pastoralst. Preferansene for bestanden av betedyr fanges opp av leddet (1 q)y, hvor 0 q 1. Dersom q = 1 har aktørene kun preferanser for slakteproftt, mens nytten kun bestemmes av flokkstørrelsen når q = 0. Om slakteuttaket konsumeres drekte eller selges et marked, må uttaket være tlstrekkelg tl å skre et mnste nntektsnvå π > 0 som dekker et bassbehov. Dette bassbehovet formuleres derfor ved å sette en nedre grense for slakteproftten gtt ved (4) ph cy π. Tlpasnngsbetngelsen for den enkelte pastoralst er å bestemme det antall betedyr som maksmerer nytten under nntektsskranken (4), gtt at systemet skal være økologsk lkevekt. I økologsk lkevekt skal slakteuttaket svare tl netto tlvekst slk at lknng (1) holder som g(x)y = h. Lagrangefunksjonen tlordnet dette problemet kan da formuleres som L = q(pg(x)y cy ) + (1 q)y λ(pg(x)y cy π), hvor λ er skyggeprsen av betegrunnlaget, mens effekten på andres nytte neglsjeres. Dfferenserng av Lagrangefunksjonen gr først L / Y = (q λ)(pg(x) + pg' (X)Y X / Y c) + (1 q). nntektsskranken. I Nash-Cournot-løsnngen vl hver enkelt aktør ta hensyn tl egen effekt på Lknng (2) (når dx/dt = 0) gr X / Y = b / a når kun egeneffekten tas hensyn tl. Dermed kan førsteordensbetngelsene for dette maksmerngsproblemet skrves som (5) g(x) g'(x)y b / a + (1 q) /(q λ)p = c / p og (6) λ pg(x)y cy π) 0. ( = Venstre sde (5) gr uttrykk for prvat grensenytte av å holde et dyr ekstra flokken. I lkevekt skal denne være lk prvat grensekostnad for pass og stell målt slakteverden. Lknngene (5), (6) og (2) (når dx/dt = 0) bestemmer flokkstørrelse og betekvaltet økologsk lkevekt. Hvorvdt nntektsskaranken er bndende og hvordan pastoralstene vekter slakteproftten og beteflokken er avgjørende for størrelsen på beteflokken og betekvalteten lkevekt. V skal nå se på de to hovedtlfellene og sammenlgne løsnngen for dsse. 3.2 Inntektsskranken er kke-bndende V ser først på tlfellet hvor nntektsskranken kke er bndende. Dette er stuasjonen hvs bassbehovet er lavt slk at nntektsskranken er lav, og/eller vektngen av slakteproftten er 7

9 høy slk at q er stor verd. Når λ = 0 reduseres førsteordensbetngelsen 8 (5) tl (7) g(x) g' (X)Y b / a + (1 q) / qp = c / p. Lknng (7) sammen med (2) (med dx/dt = 0) bestemmer dermed flokkstørrelsen og betekvalteten. Denne lkevekten betegnes med Y I og X I. Slakteuttaket lkevekt følger deretter fra (1) som h I = g(x I )Y I. Totaldfferenserng av (7) og (2) vser at en større vektng av beteflokken (lavere q) gr flere betedyr og dermed et sterkere betepress, X I / q > 0. Flere eere vrker på samme måte, X I / n < 0, og denne effekten er dermed som standardmodellene for utnyttng av felleseendommer (se for eks. Mesterton-Gbbons, 1993). Høyere kostnader har motsatt effekt og motverer for færre betedyr og en mndre ntensv utnyttelse av felleseendommen, X I / c > 0. Effekten av endret høstngsprs er dermot uklar, men det kan enkelt vses at en høyere p gr flere dyr og en mer ntensv ressursutnyttelse når vektleggngen av antall betedyr nyttefunksjonen er beskjeden. Nærmere bestemt får v X I / p < 0 når (1 q)/q < c. Intusjonen er at en høyere produsentprs reduserer grensekostnaden for pass og stell av betedyrene målt slakteprsen slk at flokken av betedyr blr større. De komparatve statske resultatene og lokalserngen av lkevekten kommer klarere fram hvs v kombnerer optmumsbetngelsen (7) med kravet om konstant betekvaltet gtt av lknng (2). V får da en sammenheng som alene bestemmer betekvalteten gtt som (8) g(x) = (1/ n)g'(x)(x c X) + (c (1 q) / q) / p. I avsntt 2 vste v at g(x) = g' (X)(X X) defnerte Xmsy. Sammenlgnet med betngelse (8) c ser v dermed at X I kan både være større eller mndre enn X msy. Det er derfor kke gtt at uregulert utnyttelse av felleseendommen resulterer økologsk overbete. Systemet gr mdlertd økologsk overbete når vektngen av beteflokken er relatvt høy slk at (1-q)/q > c, og at høyresden lknng (8) dermed er mndre enn g (X)(X X c ). X I < X msy blr også resultatet når slakteproftten vektes relatvt sterkt og (1-q)/q < c holder samtdg som det er mange aktører (n er stor). Denne stuasjonen er antydet Fgur 1. Dersom n blr svært stor og vektngen av beteflokken er beskjeden, vl (8) nærme seg g(x) = c/p slk at ressursrenten blr lk null. Løsnngen svarer da tl tlfellet med fr tlgang ( open-access) tl beteressursen 9. 8 Andreordensbetngelsen for denne ndre løsnngen er oppfylt når g(x) (som her) er konkav. 9 Av denne dskusjonen følger de komparatve statske resultatene enkelt også for slakteuttaket. Det er for eks. 8

10 3.3 Inntektsskranken er bndende Inntektsskranken er bndende dersom bassbehovet er høyt og/eller antall betedyr vektes sterkt nyttefunksjonen (q er lav). λ er da forskjellg fra null, og lknng (5), (6) og (2) (når dx/dt = 0) gr tre lknnger tl å bestemme flokkstørrelse, betekvaltet og skyggeprs. Denne lkevekten betegnes med Y II og X II. Dette systemet er mdlertd speselt den forstand at nntektsskranken og den økologske lkevekten alene bestemmer flokkstørrelse og betekvaltet. For gtt flokkstørrelse og betekvaltet følger deretter skyggeprsen rekursvt va lknng (5). Betydnngen av dette er at økologen er uavhengg av hvordan pastoralstene vekter slakteproftten og beteflokken. Løsnngen på maksmerngsproblemet er dermed ekvvalent med å maksmere antall betedyr når nntektsskranken er bndende. Verdene på Y II og X II, og også høstngen gtt av h II = g(x II )Y II fra (1), hvler dessuten kke på Nash- Cournot- løsnngskonseptet, det har kun betydnng for bestemmelsen av verden på skyggeprsen. Ford løsnngen nå svarer tl maksmerng av antall betedyr, følger det umddelbart at denne lkevekten gr flere betedyr og en mer ntensv utnyttelse av felleseendommen enn når nntektsskranken kke er bndende, Y II >Y I og X II <X I. Se Fgur 1. Forskjell høstngsuttak avhenger mdlertd av lokalserngen av lkevekten forhold tl X msy. Inntektsskranken kombnert med lknng (2) gr (9) g(x) = nbπ /[ pa(x c X) ] + c / p som alene bestemmer betekvalteten. Va denne sammenhengen kan v enkelt studere hvordan endrete økonomske og økologske forhold påvrker lkevekten. Høyre sde (HS) er en stgende konveks funksjon betekvalteten, mens venstre sde (VS) er en stgende konkav funksjon. Det vl derfor være enten to skjærngspunkter, tangerng eller ngen skjærngspunkter mellom HS og VS av lknng (9). I tlfellet med ngen skjærng er det ngen ndre løsnng på det bndende maksmerngsproblemet, og grunnen er at det gtte nntektsnvået er satt for høyt 10. Når det er to skjærngspunkter, som llustrert Fgur 2, er kun lett å se at dersom en høyere høstngsprs hele tden gr en mer ntensv ressursutnyttelse, vl prsvrknngen på høstngen avhenge av om X I er lokalsert tl høyre eller venstre for X msy. En høyere prs resulterer en dårlgere betekvaltet, men høyere slakteuttak, hvs X I > X msy holder utgangspunktet. En ytterlgere prsøknng kan mdlertd g mndre høstng samtdg som X I reduseres. Tlbudskurven for slakteuttaket er derfor først stgende, så avtakende slakteprsen. 10 Det vl heller kke være noen ndre løsnng når HS og VS av lknng (9) tangerer hverandre. I denne stuasjonen vl v nemlg få en ressursallokerng som maksmerer grunnrenten. Dfferenserng av (9) gr g (X) =nb π )/pa(x c - X) 2. Når denne betngelsen holder sammen med (9), vl HS og VS (9) tangere hverandre. Det 9

11 skjærngspunktet tl venstre av nteresse ford en mndre X, og følgelg en større bestand av betedyr, gr høyest nytte. Dette lkevektspunktet gr derfor X II. Fgur 2 omtrent her Når antall aktører øker, skfter HS lknng (9) opp og betekvalteten forbedres, X II / n > 0. Den drekte effekten av flere aktører er økt betepress for gtte enkeltflokker. Lkevel forbedres betekvalteten, ford økt konkurranse om beteområdet reduserer antall dyr enkeltflokkene, og denne effekten domnerer nå den drekte effekten. Det at presset på fellesressursen reduseres når antall aktører øker er et bemerkelsesverdg resultat, og er motsatt av hva v fant ovenfor og hva enbestandsmodellen tl Mesterton-Gbbons (1993) gr. V har vdere at en høyere slakteprs skfter HS (9) nedover og presset på fellesressursen øker, X II / p < 0. Dette er det samme resultatet som når nntektsskranken var kke-bndende og vektleggngen av flokkstørrelsen nyttefunksjonen samtdg var beskjeden. Men mekansmene bak resultat er nå helt forskjellg, ford en høyere prs første omgang betyr at ressursrenten øker for et gtt slakteuttak. For uendret betekvaltet kan derfor den enkelte pastoralst dekke det løpende konsumbehov ved å høste færre dyr og bygge opp bestanden av dyr. Effekten på betekvalteten vl derfor neste omgang være entydg negatv. Sammenhengen mellom betegrunnlaget og grensekostnaden for pass og stell c er motsatt. Effekten av endret π sees også enkelt av lknng (9) og Fgur 2. En lavere nntektsskranke, når den fortsatt er bndende, medfører at betekvalteten reduseres. En redusert nntektsskranke kan også tolkes som økt nntektsopptjenng utenfor de tradsjonelle pastorale aktvteter, slk at slakteproftten pluss en eksogen nntektskomponent utgjør den gtte nntektsskranken. En økt eksogen nntekt reduserer dermed π, og betyr flere dyr og en mer ntensv utnyttelse av felleseendommen. 4. Utnyttng av felleseendommen når grunnrenten maksmeres Det karakterstske ved den uregulerte utnyttngen av felleseendommen er at de gjensdge eksterne effekter, som vrker va den fellesede beteressursen, neglsjeres. Dette betyr at den enkelte pastoralst transformerer felleseendom (gress, lav) tl prvateendom (kjøtt) uten å ta hensyn tl at dette samtdg påvrker den prvate tlegnelsen for alle øvrge eere av fellesressursen. Resultatet er økonomsk overutnyttng av betegrunnlaget. I det følgende vl v analysere ulke vrkemdler for å forbedre ressursutnyttelsen. Her vl den ressursutnyttng kan enkelt vses at kombnasjon av dsse lknngene gr et resultat lk lknng (12) nedenfor som gr betegrunnlaget når grunnrenten maksmeres. Tangerng av HS og VS (9) kan derfor kke representere en menngsfull løsnng på det forelggende maksmerngsproblemet da (den gtte) nedre grense for slakteproftten naturlgvs må være lavere enn hva som maksmalt kan oppnås. 10

12 og beholdnng av betedyr som følger av maksmerng av grunnrenten tjene som referanse. V antar altså at forvaltnngsmyndghetene kke tar hensyn tl egenverden av betedyrene, men fastsetter optmal betekvaltet som om pastoralstene kun har preferanser for slakteproftt. Storsamfunnet kan derfor vrke paternalstsk, men det er nettopp mangelen på kunnskap om pastoralstenes preferanser, eller gnorerng av dsse, som kan forklare en felslått økonomsk poltkk. Problemet for forvaltnngsmyndghetene er derfor å bestemme den bestand av betedyr som maksmerer (10) W = n(ph cy ) under økologsk lkevekt. Førsteordensbetngelsen for dette problemet følger som (11) g(x) ng' (X)Y b / a = c / p, når v fortsatt har en ndre løsnng. Sammen med økologen gtt av (1) og (2) (når dx/dt = dy /dt = 0) fås dermed den lkevekten som gr størst grunnrente, betegnet med X *, Y * og h *. V ser at (11) skller seg fra førsteordensbetngelsene (5) og (8) på to måter. For det første avspeler leddet ng'(x)y b/a (11), som erstatter g'(x)y b/a lknng (5) ovenfor, at eksternaltetene mellom aktørene nå har bltt nternalsert. Venstresden betngelse (11) gr derfor den margnale sosale nytten av å holde ytterlgere et dyr. For det andre nngår kke den margnale egenverd av betedyrene denne løsnngen. Lknng (11) kombnert med kravet om konstant betekvaltet gr (12) g(x) = g' (X)(X c X) + c / p. Igjen sammenholdt med g(x) = g (X)(X c X) som defnerte X msy, ser v umddelbart at X * > X msy. Se også Fgur 1. Maksmerng av grunnrenten gr derfor ngen økologsk overbetng. Dette resultatet er drekte relatert tl kost-prsforholdet c/p, og hvs c/p går mot null vl X * gå mot X msy. X * > X I holder naturlgvs også, da både eksternalteter og betydnngen av flokkstørrelse bdrar tl økonomsk overbete når nntektsskranken er kke-bndende. Følgelg har v derfor generelt X * > X I > X II, og dermed også Y * < Y I < Y II. 5. Økonomsk poltkk Uregulert utnyttelse av felleseendommen resulterer generelt økonomsk overutnyttelse. Når nntektsskranken er kke-bndende, er antall aktører, prs-kostforholdet og vektleggngen av størrelsen på flokken avgjørende for graden av overutnyttelse. Når nntektsskranken er bndende, er graden av økonomsk overutnyttelse drekte relatert tl nntektskravet, 11

13 margnalkostnaden ved pass og stell av betedyrene, høstngsprsen og antall pastoralster. Forvaltnngsmyndghetene kan påvrke aktvteten på en drekte måte ved å regulere antall utøvere eller antall betedyr. Dersom regulerngen av antall betedyr kan gjøres kostnadsfrtt og regulerngen etterleves, vl den utnyttelsen som skrer høyest grunnrente kunne nås automatsk. I vrkelgheten krever mdlertd drekte regulerng kostnader for å påse at regulerngen følges. Når det gjelder regulerng av antall aktører, vet v at færre aktører reduserer betepresset og graden av økonomsk overutnyttelse når nntektsskranken er kkebndende, mens dette øker den økonomske overutnyttelsen ved bndende skranke. Begrensnnger på antall utøvere for å bedre ressursutnyttelsen kan derfor g en degraderng av betegrunnlaget. Dette skjer altså ford færre brukere resulterer en mer ntensv utnyttelse for de som er gjen, og denne effekten domnerer den drekte effekten av færre aktører. Alternatvt kan ressursutnyttelsen påvrkes på en ndrekte måte ved bruk av skatter og subsder (Pgou-skatter). Det mest nærlggende er å knytte en skatt drekte tl antall betedyr slk at flere dyr gr høyere skatt (Dasgupta, 1982). Skatter/subsder kan også benyttes for å påvrke produsentprsen på slakteuttaket. En annen mulghet er å knytte skatten tl nnsatsfaktorbruken slk at kostnadene ved pass og stell av enkeltflokkene øker (se Barrett, 1989). Fra et fordelngshensyn kan skattleggng av en nomadsk produksjonsform være problematsk (Dasgupta,1982), og er prakss kanskje kun gjennomførbart sammen med overførnger av lump-sum-typen. Denne stuasjonen analyseres også det etterfølgende. 5.1 Inntektsskranken er kke-bndende V studerer først konsekvensene av forvaltnngsmyndghetenes poltkk når nntektsskranken kke er bndende, og v starter med å se på tlfellet hvor det pålegges en skatt for antall betedyr. Hvs v lar τ ang skattesatsen vl pastoralstens nyttefunksjon etter skatt være U = q(pg(x)y cy ) + (1 q)y τy. Under økologsk lkevekt vl g(x) - g'(x)yb/a + (1- q)/qp = c/p + τ/qp da karaktersere optmum. Sammenholdt med (11) gr * * * (13) τ = qp(n 1)g'(X )Y b / a + (1 q) den skattesatsen som skrer en utnyttelse tråd med hva som gr høyest grunnrente. Skatten settes derfor lk summen av den margnale skade den enkelte pastoralsts beteflokk påfører de andre gjennom redusert betekvaltet og den margnale vektleggng av flokkstørrelsen nyttefunksjonen. Skattleggngen vrker som en øknng enhetskostnadene for pass og stell av betedyrene. Dette medfører at den enkelte utøver reduserer flokken, og presset på det felles betegrunnlaget reduseres. En skattleggng av bruken av nnsatsfaktorer eller antall betedyr vl derfor bdra tl å bedre betekvalteten. V ser vdere på tlfellet med subsderng av slakteuttaket, hvor det hele tden antas at en 12

14 subsderng gr en høyere produsentprs slk at p skfter opp 11. Effekten av en endrng p på flokkstørrelse og betegrunnlag er, som dskutert avsntt 3.2, uklar. Men når beteflokken vektes relatvt mye, slk at (1 q)/q > c, vl en høyere produsentprs motvere for mndre beteflokker og dermed g en bedre betekvaltet. Intusjonen er at en høyere produsentprs reduserer den relatve vektngen målt slakteprsen, slk at det er mndre attraktvt å bygge opp bestanden. Hvs forvaltnngsorganet subsderer høstngsuttaket denne stuasjonen, kan dermed den optmale løsnngen, betydnngen av at grunnrenten blr størst mulg, mplementeres markedsløsnngen. Hvs vektngen av slakteproftten er relatvt høy, slk at (1-q)/q < c, vl dermot en høyere produsentprs motvere for større beteflokker, og dermed g en dårlgere betekvaltet. Under dsse omstendgheter vl derfor en subsderng av slakteuttaket vrke kontraproduktvt og g større grad av økonomsk overbete. 5.2 Inntektsskranken er bndende V starter gjen med å se på tlfellet hvor det knyttes en skatt tl antall betedyr. Hvs v lar τ ang skattesatsen, vl pastoralstenes budsjettrestrksjon økologsk lkevekt etter skatt være pg (X)Y cy τy = π. Sammenholdt med (11), vl skattesatsen (14) τ * = png'(x * )Y b / a π / Y * * skre høyest mulg grunnrente. Også nå vrker skattleggngen som en øknng enhetskostnaden for pass og stell av betedyrene. Skatten øker derfor det nntektsnvået som er nødvendg for å dekke det løpende konsumbehovet. Følgelg øker utøverne slakteuttaket og bygger ned beteflokken slk at betegrunnlaget forbedres. Introduksjon av τ vrker altså som om margnalkostnaden for pass og stell skfter opp. En avgftsbeleggng av nnsatsfaktorbruken som øker c vl derfor prnsppet ha samme vrknng. Dette kan kanskje oppfattes som et mer drekte vrkemddel, men også en skatt av denne typen forutsetter at forvaltnngsmyndghetene har full nformasjon om alle modellens økonomske og økologske parametere. I tllegg vl en avgft på nnsatsfaktorbruken som skaper en kle mellom produsentprsen og den prsen pastoralstene betaler, fordre kjennskap tl tlbudssden nnsatsfaktormarkedet for at løsnngen som maksmerer grunnrenten skal kunne la seg mplementere. Også nå er det mulg å subsdere slakteuttaket. Når v fortsatt antar at en subsde øker produsentprsen, øker nntekten slk at slakteuttaket kan reduseres og lkevel skre samme nntektsnvå. En subsderng av slakteuttaket vl derfor øke betepresset 11 Tlbudskurven vl generelt svnge oppover, jfr. avsntt 3.2. Hvs v er på den fallende delen av kurven antar v dermed at den er mndre fallende enn etterspørselskurven. 13

15 og forverre betekvalteten. Når nntektsskranken er bndende vl som nevnt en lump-sum-overførng påvrke tlpasnngen tl pastoralstene, ford den kan tolkes som en endrng av nntektsskranken opptjent fra den pastorale aktvteten. En negatv lump-sum-overførng vl derfor vrke retnng av at nntektsskranken skfter oppover. Effekten av dette er færre betedyr og lavere betepress, jfr. dskusjonen avsntt 3.3. Lump-sum-skatt vl derfor skre en bedre økonomsk utnyttelse av felleseendommen når nntektsskranken er bndende. En lump-sum-overførng vl vrke motsatt retnng, ford nødvendg slakteuttak for å skre et bassbehov reduseres. 6. Oppsummerende merknader I dette arbedet har v analysert en pastoral utnyttelse av et dyr-betesystem hvor beteområdet er fellesed, mens betedyrene er prvatede. Analysen er relatert tl rendrften på Fnmarksvdda, og utnyttelsen av felleseendommen er studert under forutsetnng om at reneerne har preferanser både for slakteproftt og en stor renflokk. Dette er uttrykt ved en antakelse om at hver enkelt reneer søker å maksmere et ved gjennomsntt av slakteproftt og bestand, gtt en nedre nntektsgrense på slakteuttaket. Under hele analysen antas utnyttelsen av beteområdet å være av den uregulerte typen. Dette betyr at aktørene kun følger sne snevre egennteresser og tar kke hensyn tl de gjensdge eksternalteter som vrker va det fellesede betegrunnlaget. Det er kke gtt at markedsløsnngen gr økologsk overbetng. Tlstedeværelsen av gjensdge eksternalteter betyr mdlertd generelt at markedsløsnngene gr for mange betedyr og økonomsk overutnyttelse av felleseendommen. Den ressursutnyttelse som følger av maksmerng av grunnrenten tjener som referanse når v analyserer hvordan økonomsk poltkk kan brnge utnyttelsen retnng av færre betedyr og en mndre ntensv utnyttelse. Det legges også vekt på å g en ntutv forståelse av hvorfor noen typer økonomsk poltkk kan vrke kontraproduktvt og motvere den enkelte utøver tl å holde flere betedyr, og dermed bdra tl ytterlgere forverrng av betekvalteten. Analysen og resultatene gr en del åpenbare poltkkmplkasjoner for den krserammede rendrften på Fnnmarksvdda. V har valgt å analysere subsder og skattleggng. Skatten/subsden kan knyttes tl antall betedyr, nnsatsfaktorbruken eller slakteuttaket. Både en skatt tlknyttet antall rensdyr og en skatt på nnsatsfaktorbruken vrker slk at markedskreftene arbeder retnng av mndre betepress og en bedre økonomsk ressursutnyttelse. Effekten av en skatt på renflokken og bruken av nnsatsfaktorer er altså uavhengg av om reneerne tlpasser seg en nedre nntektsgrense eller kke. Når det gjelder subsderng av slakteuttaket, er det mdlertd av avgjørende betydnng at 14

16 forvaltnngsmyndghetene kjenner reneernes preferanser, og en nærngspoltkk hvor slakteuttaket subsderes den henskt å redusere flokkstørrelsene kan være felaktg. Dette kan forklares ved en bndende nntektsskranke. Reneerne ønsker prmært å skre et nedre nntektsbehov gjennom slakteuttak, men utover dette er nteressen for økt flokkstørrelse sterkere enn nntektsøknng va mer slaktng. Subsderng av slakteuttaket som hever produsentprsen medfører da at det nødvendge slakteuttak som tlfredsstller nntektsmålet reduseres. I et slkt tlfellet vrker derfor denne typen økonomsk poltkk kontraproduktvt, ford flokkstørrelsene og grad av økonomsk overbete øker. Gjennom Rendrftsavtalen ytes det støtte tl rendrften på Fnnmarksvdda gjennom subsderng av produsentprsen på slaktekjøtt (se avsntt 1). Reneere som slakter kun for å skre et mnste nntektsnvå, men som utover dette har sterkere preferanser for en stor renflokk, vl derfor bygge opp renflokken ved en subsderng av slakteprsen. Subsderng av slakteprsen vl derfor være en felslått poltkk. Av de økonomske vrkemdler som er bltt studert, er skatt på antall betedyr og bruken av nnstatsfaktorer å foretrekke. Dsse skatteformene hever betekvalteten uansett hvordan drftsenhetene vekter slakteproftt og dyreflokk, og uansett nedre krav tl nntekt. Fra et fordelngshensyn kan mdlertd skattleggng av denne typen som nevnt være problematsk, og er prakss kanskje kun gjennomførbart sammen med overførnger av lump-sum typen. Men analysen vser at en lump-sum overførng vl øke betepresset når nntektsskranken er bndende, ford nødvendg slakteuttaket for å skre bassbehovet da reduseres. En skattleggng av antall betedyr kombnert med en lump-sum overførng vl derfor redusere den postve effekten på betekvalteten og verste fall øke presset på fellesressursen. 15

17 Referanser Bardhan, P. (1993): «Symposum on Management of Local Commons», Journal of Economc Perspectves, 4, Barrett, S. (1989): «On the overgrazng problem», LEEC Paper, , London Envronmental Economcs Centre, London. Bekure, S., P.N. deleeuw, B.E. Grandn og P.J.H. Neate (1991): «Maasa herdng: An analysng of the lvestock producton system of Maasa pastoralsts n eastern Kajado Dstrct, Kenya», ILCA SYSTEMS STUDY, 4. Berg, B.A. (1999): «Mot en korporatv rendrft. Samsk rendrft Norge det 20. århundre - eksemplfsert gjennom studer av rendrften på Helgeland». Avhandlng tl dr. art., Unverstetet Tromsø. Bjørklund, I. (1991): «Samsk rendrft som pastoral tlpasnngsform», Stenseth, N.C., N. Trandem og G. Krstansen: Forvaltnng av våre fellesressurser: Fnnmarksvdda og Barentshavet et lokalt og globalt perspektv. Ad Notam forlag, Oslo. Brekke og Stenseth (1994): A boeconomc approach to the study of pastoralsm, famne and cycles. Paper presented at the EAERE conference Dubln Collett, D. (1987): «Pastoralst and Wldlfe: Image and Realty n Kenya Maasaland», Anderson, D. og R. Grove (eds): Conservaton n Afrca: People, Polces and Practce. Cambrdge Unversty Press, Cambrdge. Dasgupta, P.S. (1982): The Control of Resources. Basl Blackwell, Oxford. Dasgupta, P.S. og G.M. Heal (1979): Economc Theory and Exhaustble Resources. Cambrdge Unversty Press, Cambrdge. Dasgupta, P.S. og K.G. Mäler (1995): «Poverty, Insttutons, and the Envronmental Resource-Base», Behrman, J. og T.N. Srnvasan (eds) : Handbook of Development Economcs. Elsever, Amsterdam. Doran, H.M., A.R.C. Low og R.L. Kemp (1979): «Cattle as a Store of Wealth n Swazland», Amercan Journal of Agrcultural Economcs. 61, 1, Era, J.H. (1991): «Om slakteuttak og rentall», Rendrftsnytt, 25 (2), 27. Hardn, G. (1968): «The Tragedy of the Commons», Scence, 162, Håland, G.(1991): «Pastoralsamfunn og utnyttelse av fellesbete: en humaøkologsk ramme. I Stenseth, N.C., N. Trandem og G. Krstansen: Forvaltnng av våre fellesressurser: Fnnmarksvdda og Barentshavet et lokalt og globalt perspektv. Ad Notam forlag, Oslo. 16

18 Konczack, Z.A. (1978): The Economc of Pastoralsm: A case study of Sub-Saharan Afrca, Frank, Cass, London. Kosmo, A.J. (1989): «Økonomske/nærngspoltske vrkemdler for å få en lønnsom og samtdg mljø og ressurstlpasset rendrft», Rendrft og naturmljø. Semnar, Alta. Kosmo, A.J. (1991): «Mekansmer rendrftens tlpasnng». Rendrftsadmnstrasjonen, 1. Krstansen, G. og A.N. Sara (1991): «Rendrften Fnnmark - årssyklus, drftsstrateger og forsknngsutfordrnger», Stenseth, N.C., N. Trandem og G. Krstansen (red): Forvaltnng av våre fellesressurser: Fnnmarksvdda og Barentshavet et lokalt og globalt perspektv. Ad Notam forlag, Oslo. Lenvk, D. og Trandem, N. (1991): «Forvaltnng av tamren Nord-Norge: Status og mulgheter», Stenseth, N.C., N. Trandem og G. Krstansen (red): Forvaltnng av våre fellesressurser: Fnnmarksvdda og Barentshavet et lokalt og globalt perspektv. Ad Notam forlag, Oslo. Lvngstone, I. (1991): «Lvestock Management and "Overgrazng" Among Pastoralsts», Ambo, 20, 2, Mesterton-Gbbons, M. (1993): «Game-Theoretc Resource Modelng», Natural Resource Modelng, 7, 2, Ostrom, E. (1990): Governng the Commons. Cambrdge Unversty Press, Cambrdge. Perrngs, C. (1993): «Stress, Shock and the Sustanablty of Optmal Resource Utlzaton n a Stochastc Envronment», Barber, E.: Economcs and Ecology: new fronters and sustanable development. Chapman og Hall, London, Prestbakmo, H. (1994): «Lavbetene på Fnmarksvdda - endrnger fra 1960 tl 1990», Småskrft/Rendrftsadmnstrasjonen, 1. Ressursregnskap for rendrftsnærngen. For rendrftsåret 1. aprl mars Rendrftsforvaltnngen, Alta. Rseth, J.A.(1988): «Rentall og beteressurser. Hva er grunnlaget for Rendrftsadmnstrasjonens tlrådnng om betekapastet?», Rendrftsnytt, 22 (3), 5-9. Runge, C. (1981): «Common Property Externaltes: Isolaton, Assurance, and Resource Depleton n a Tradtonal Grazng Context», Amercan Journal of Agrcultural Economcs, 63, Sara, M.N. (1991): «Omstllngen rendrften», Rendrftsnytt, 3/4, Seabrght, P. (1993): «Managng Local Commons: Theoretcal Issues n Incentve Desgn», 17

19 Journal of Economc Perspectves, 4, Skonhoft, A. (1998): «Boeconomc Modellng of Saam Rendeer Pastoralsm», Jentoft, S. (ed.): Commons n a Cold Clmate. Parthenon Publshng, New York. Smth, A.B. (1992): Pastoralsm n Afrca: Orgns and Development Ecology. Hurst & Company, London. Smth, J.M. (1974): Models n Ecology. Cambrdge Unversty Press, Cambrdge. Starfeld, A. og Bleloch, A. (1986): Buldng Models for Conservaton of Wldlfe, Macmllan, New York. St.meld. 1991/92: 28: «En bærekraftg rendrft», Landbruksdepartementet, Oslo. St.prop. 1997/98: 49: ): «Om rendrftsavtalen , om deknng av kostnader vedrørende radoaktvtet renkjøtt, og om endrnger statsbudsjettet for 1998», Landbruksdepartementet, Oslo. Uts, N.T. (1991): «Debatt; Knvstukket på vdda», Rendrftsnytt, 1, 3-7. Walker, B. (1993): «Rangeland Ecology: Understandng and Managng Change», Ambo, 22,

20 H X II X I X msy X * X Fgur 1: Sammenhengen mellom samlet høstng og betekvaltet lkevekt. X II er betekvaltet ved bndende nntektsskranke, X I ved kke-bndende nntektsskranke og X * ved maksmerng av grunnrente. 19

21 g(x) nbπ / ap(xc X) + c / p g(x) X II X Fgur 2: Betekvaltet lkevekt ved bndende nntektsskranke, X II. 20

Om overbeitingsproblemet*

Om overbeitingsproblemet* Norsk Økonomsk Tdsskrft 114 (2000) s. 151-168 Om overbetngsproblemet* Anders Skonhoft og Anne Borge Johannesen Sammendrag Artkkelen analyserer vrknngen på et fellesed beteland ( allmennng ) av ulke økonomske

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1 Sektoromstllng og arbedsledghet: en tlnærmng tl arbedsmarkedet 1 Joachm Thøgersen Høgskolen Østfold Arbedsrapport 2004:5 1 Takk tl Trond Arne Borgersen, Rolf Jens Brunstad og Øysten Thøgersen for nyttge

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver Rapport 28-3 Benchmarkngmodeller og ncentver CO-rapport nr. 28-3, Prosjekt nr. 552 ISS: 83-53, ISB 82-7645-xxx-x LM/ÅJ, 29. februar 28 Offentlg Benchmarkngmodeller og ncentver Utarbedet for orges vassdrags-

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme?

Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme? Overførnger mellom foreldre og barn Økonomske analyser 5/2007 Overførnger mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altrusme? Eln Halvorsen og Thor Olav Thoresen Foreldre etterlater

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 007 Utrednng fordypnng: Økonomsk analyse Veleder: Hans Jarle Knd En teoretsk stude av tv-markedets effsens av Odd Hennng Aure og Harald Nygård Bergh Denne utrednngen

Detaljer

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere»

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere» 29.11.1989 Rådet funksjonshemmede, Oslo. «Samarbedsmer - samferdselsetat, brukere og utøvere»..\ 1/ Å f / \j.xx / "I /X FMR - 7 T T U; ' 0'\J0 =-l:p.;.r1u'jv:-. os;'.-::-- ---: -..l1. E:T

Detaljer

Adaptivt lokalsøk for boolske optimeringsproblemer

Adaptivt lokalsøk for boolske optimeringsproblemer Adaptvt lokalsøk for boolske optmerngsproblemer Lars Magnus Hvattum Høgskolen Molde Lars.M.Hvattum@hmolde.no Arne Løkketangen Høgskolen Molde Arne.Lokketangen@hmolde.no Fred Glover Leeds School of Busness,

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

Omsettelige grønne sertifikater under autarki og handel: Noen analytiske resultater*

Omsettelige grønne sertifikater under autarki og handel: Noen analytiske resultater* Norsk Økonomsk Tdsskrft 119 (2005) s. 1-15 Omsettelge grønne sertfkater under autark og handel: Noen analytske resultater* Erk S. Amundsen A og Gjermund Nese B Sammendrag: En rekke land har planer om å

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet?

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet? Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Økonomske analyser 3/2008 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Bjart Holtsmark Løsnngen på klmautfordrngen lgger lten grad begrensnng

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

SNF-rapport nr. 23/05

SNF-rapport nr. 23/05 Sykefravær offentlg og prvat sektor av Margt Auestad SNF-prosjekt nr. 4370 Endrng arbedsforhold Norge Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15.

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15. BESCHE Befalets Fellesotgansasjon Oslo, 15. apr 2013 v/ràdgver Tom Skyrud 0105 Oslo Ansvarg advokat: Lars E-post: LarsHcIo@adeb no LHO/ho 4655670.1 114963 /59768 Hoo JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning. I. Teorigrunnlag, s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning. I. Teorigrunnlag, s. 5 Innholdsfortegnelse Innlednng I. Teorgrunnlag, s. 5 a) Nyklasssk nytteteor, s. 5 b) Utvdet nyttebegrep, s. 6 c) Lneære utgftssystemer, s. 7 d) Mellom-menneskelg påvrknng, s. 8 e) Modernserng og bostedspåvrknng,

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

Hjertelig velkommen til SURSTOFF

Hjertelig velkommen til SURSTOFF Hjertelg velkommen tl SURSTOFF V er så ufattelg glade over å kunne nvtere drftge kulturnærngsgründere tl en felles møteplass. V håper du kommer!! Praktsk nformasjon Når: Hvor: Prs: Påmeldng: Mer nformasjon:

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler En analyse av husholdnngenes valg av nnetemeratur Henrette Brkelund Masterogave samfunnsøkonom ved Økonomsk Insttutt UNIVERSITETET I OSLO 13.05.2013 II ) Ovarmng

Detaljer

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820 "t j \ ;' REGISTRERIG AV FEILKILDER VED VEI ING AV Fl LTRE RØNNAUG BRUUN Lv flidthjell HD 839/80820 AVDELING: TEKNISK AVDELING ANSVARSHAVENDE: O. ING. BJARNE KARTH JOHNSEN STIKKORD: FILTER VEIEFEIL YRKESHYGIENISK

Detaljer

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken 2005/8 Rapporter Reports Bente Halvorsen, Bodl M. Larsen og Runa Nesbakken Prs- og nntektsfølsomet ulke usoldnngers etterspørsel etter elektrstet, fyrngsoler og ved Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway

Detaljer

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 06 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater 98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.

Detaljer

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap Ambulanseflystruktur og operatv/teknsk kravspesfkasjon. Hørngsuttalelser (ajour 26.01.2007) Hørngsnstans Kommentar basestruktur Kommentarer beredskap Kommentarer tlbudsdok/ kravspek Andre kommentarer RHF:

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell Kategorstyrng av nnkjøp Helse Nord Beskrvelse av valgt organsasjonsmodell 16. jul 2014 Dokumenthstorkk: Oppdatert etter nnspll fra Styrngsgruppa 24. ma 2012 oppdatert 6. desember 2013 av TAW etter møte

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

Bruksanvisning. Romtemperaturregulator med klokke 0389..

Bruksanvisning. Romtemperaturregulator med klokke 0389.. Bruksanvsnng Romtemperaturregulator med klokke 0389.. Innholdsfortegnelse Normalvsnng på dsplayet...3 Grunnleggende betjenng av romtemperaturregulatoren...3 Overskt over dsplayvsnnger og taster...3 Om

Detaljer

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning Laser Dstancer LD 40 no Bruksanvsnng Innhold Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - Innlednng- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Overskt - - - - - - - - - -

Detaljer

Leica DISTO TM D410 The original laser distance meter

Leica DISTO TM D410 The original laser distance meter Leca DISTO TM D410 The orgnal laser dstance meter Innholdsfortegnelse Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 Introduksjon - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR .------Jr..'c;~~---------..-------.-~-------------------.._-.. SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE JouralpostD: 11/11396 Arkv sakd.: 11/2608 Slttbehandlede vedtaksnnstans: Kommunestyre Sak nr.: 050112 KOMMUNESTYRE.

Detaljer

FAGFORBUN DET www fagforbun det no

FAGFORBUN DET www fagforbun det no FAGFORBUN DET www fagforbun det no Budsj ettuttalelse Fagforbundet Klæbu er bekymret for den utvklngen v har hatt de sste år, og kke mnst den utvklngen v ser ut tl å få fremover kommunen. V har problemer

Detaljer

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel TRÅNEE TRANEE Som tranee for Arbederpartets stortngsgruppe har Brgt Skarsten har.net mdt smørøyet. 23-årngen har tatt ett års pause fra studene statsvtenskap ved Unverstetet Oslo, ford hun har påtatt seg

Detaljer

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011 SAKSPAPIR FAUSKE KMMUNE I Arkv JournalpostID: sakid.: 11/77 11/1675 Sluttbehandlede vedtaksnnstans: Drfts:tvalget /(cn",ia"~/"~ I I Saksbehandler: Gunnar Sveen II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato:

Detaljer

Kontraktstildeling med mindre prisfokus

Kontraktstildeling med mindre prisfokus Kontraktstldelng med mndre prsfokus Anskaffelsesstrateger Entreprsekjøp Oktober 014 Dr. ng Øysten H. Meland Dr. ng Øysten Meland Dr. ng Øysten Meland 3 Brukermedv./ programmerng Partnerng Kun egen spesaltet

Detaljer

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES Vr ref. Vr dato 171/93/585.2 NL E flvøba/0ba 1993 NORGES VASSORAGS. OG ENERGIVERK DereB ref. Deres dato 42/93/JN 06.01.93 NINA Forsknngsetasjon Ims 4300 SANDNES Saksbehandler: øvnd B. Anders, VK 22 95

Detaljer

Analyse av strukturerte spareprodukt

Analyse av strukturerte spareprodukt NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Høst 2007 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe Veleder: Professor Petter Bjerksund Utrednng fordypnngs-/spesalområdet: Fnansell

Detaljer

Subsidiering av Forskning og Utvikling

Subsidiering av Forskning og Utvikling Subsderng av Forsknng og Utvklng Av Lala Berg Nlsen Mastergradsoppgave samfunnsøkonom 30 studepoeng Insttutt for økonom Norges fskerhøgskole Unverstetet Tromsø Ma 008 Forord I Forord Valget av tema for

Detaljer

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater 2008/49 Notater Asf Hayat og Terje Tveekrem Sæter Notater Prsndeks for rengjørngsvrksomhet Avdelng for nærngsstatstkk/seksjon for bygg- og tjenestestatstkk Innhold 1. Innlednng... 2 2. Internasjonale

Detaljer

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater 009/30 Notater Mare Lllehammer Notater Uskkerhetsanalyse or utslpp av arlge stoer vdelng or IT og metode/seksjon or statstske metoder og standarder Innhold 1. Bakgrunn og ormål.... Metode....1 Fastsettelse

Detaljer

av teknetiun\-99m er stabilisert med en forbindelse med den generelle formel

av teknetiun\-99m er stabilisert med en forbindelse med den generelle formel NORGE (') [NO] [B] a» UTLEGNINGSSKRIFT M. 159342 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN (51) lm. Cl.' A 61 K 19/02 (21) Patentsøknad nr, 823G09 (22) Inngvelsesdag 29.10.82 (24) lopedag 29.10.82 (62)

Detaljer

Masteroppgave i statistikk. GAMLSS-modeller i bilforsikring. Hallvard Røyrane-Løtvedt Kandidatnr. 160657

Masteroppgave i statistikk. GAMLSS-modeller i bilforsikring. Hallvard Røyrane-Løtvedt Kandidatnr. 160657 Masteroppgave statstkk GAMLSS-modeller blforskrng Hallvard Røyrane-Løtvedt Kanddatnr. 160657 UNIVERSITETET I BERGEN MATEMATISK INSTITUTT Veleder: Hans Julus Skaug 1. Jun 2012 1 GAMLSS-modeller blforskrng

Detaljer

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Odd Frank Vaage Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Resultater Kultur- og medebruksundersøkelsen 2008 og tlleggsutvalg blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerforeldre Statstsk

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid Informasjon om studemodellene heltd og deltd Innhold Om førskolelærerutdannngen - heltd og deltd 2 Hva utdannngen kvalfserer for...2 Utdannngens mål...2 Oppdragermandatet - nær sammenheng mellom teor og

Detaljer

TheraPro HR90. 2. Kort veiledning. 1. Leveringsomfang

TheraPro HR90. 2. Kort veiledning. 1. Leveringsomfang . Kort velednng TheraPro HR9. Leverngsomfang Elektronsk radatortermostat I paknngen med radatortermostaten f nner du: 4 Den elektronske radatortermostaten regulerer romtemperaturen nøyaktg tl nnstlt verd

Detaljer

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm COLUMBUS Lærervelednng Norge og fylkene ved Rolf Mkkelsen Cappelen Damm Innlednng Columbus Norge er et nteraktvt emddel som nneholder kart over Norge, fylkene og Svalbard, samt øvelser og oppgaver. Det

Detaljer

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen Glemte krser Medeprosjekt for ungdomsskolen Innhold 4 Forslag på medeprosjekt 8 Kompetansemål 10 Glemte Krser 16 Praktsk Info 18 Skoleportalen 19 Hvem er leger uten grenser Foto: Leger Uten Grenser, DRC,

Detaljer

SNF-rapport nr. 19/07

SNF-rapport nr. 19/07 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe SNF-prosjekt nr. 7000 SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER 2007 Dette eksemplar er fremstlt etter avtale

Detaljer

Rapport 2/2003. Marginalkostnader i jernbanenettet. Øystein Børnes Daljord

Rapport 2/2003. Marginalkostnader i jernbanenettet. Øystein Børnes Daljord Rapport 2/2003 Margnalkostnader jernbanenettet Øysten Børnes Daljord Stftelsen Frschsenteret for samfunnsøkonomsk forsknng Ragnar Frsch Centre for Economc Research Rapport 2/2003 Margnalkostnader jernbanenettet

Detaljer

HR92. 2. Kort veiledning. 1. Leveringsomfang

HR92. 2. Kort veiledning. 1. Leveringsomfang 2. Kort velednng 2443 Radatortermostaten HR92 er eu.bacsertfsert.. Leverngsomfang HR92 Trådløs Elektronsk Radatortermostat I paknngen med radatortermostaten fnner du: 2 3 4 Honeywell HR92 er en trådløs

Detaljer

Rapport 2/2003. Marginalkostnader i jernbanenettet. Øystein Børnes Daljord

Rapport 2/2003. Marginalkostnader i jernbanenettet. Øystein Børnes Daljord Rapport 2/2003 Margnalkostnader jernbanenettet Øysten Børnes Daljord Stftelsen Frschsenteret for samfunnsøkonomsk forsknng Ragnar Frsch Centre for Economc Research Rapport 2/2003 Margnalkostnader jernbanenettet

Detaljer

NAV ble etablert 1. juli Kommunene og staten samarbeider om den største velferdsreformen i

NAV ble etablert 1. juli Kommunene og staten samarbeider om den største velferdsreformen i "Ko M I"?-//E Fylkesmannen Hedmark Tl kommunene Hedmark v/rådmann Hedmark fylkeskommune v/fylkesrådet 5. februar 2016 Strategsk plan 2016-2020 for NAV Hedmark Innlednng: Etter ntatv fra NAV Hedmark besluttet

Detaljer

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den?

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den? HVA ER FATTIGDOM? Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon økonske, sosale kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær

Detaljer

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den?

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den? HVA ER FATTIGDOM? Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon økonske, sosale kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær

Detaljer

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 006 Analyse av konkurransen om annonsekronene det norske bladmarkedet Hlde Chrstn Eken Veleder: Førsteamanuenss Øysten Foros Masterutrednng fordypnngsområde strateg

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEBER 0 Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 00 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I seren "Tellngsresultater - Tlbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer Sde: av 7 orsk akkredterng Dok.d.: VII..5 A Dok. 5: Angvelse av måleuskkerhet ved kalbrernger Utarbedet av: Saeed Behdad Godkjent av: ICL Versjon:.00 Mandatory/Krav Gjelder fra: 09.05.008 Sdenr: av 7 A

Detaljer

1653B/1654B. Installasjonstest på et IT anlegg i drift

1653B/1654B. Installasjonstest på et IT anlegg i drift 65B/654B Installasjonstest på et IT anlegg drft Utførng av testene Spennngsmålnger Testeren kan brkes som et ac voltmeter hvor spennng og frekvens kan vses samtdg ved å sette rotasjonsbryteren tl V. Alle

Detaljer

Bruksanvisning. For brukeren. Bruksanvisning. eloblock. Elektrisk veggmontert varmeapparat

Bruksanvisning. For brukeren. Bruksanvisning. eloblock. Elektrisk veggmontert varmeapparat Bruksanvsnng For brukeren Bruksanvsnng eloblock Elektrsk veggmontert varmeapparat NO Innhold Innhold 1 Merknader om dokumentasjon...3 1.1 Følge andre gjeldende dokumenter...3 1.2 Ta vare på dokumenter...3

Detaljer

Trykkløse rørsystemer

Trykkløse rørsystemer Trykkløse rørsystemer har kabel- og avløpsrørsystemer PVC, PP og PE med komplette delespektre. PE benyttes trykkrør som utslppslednnger, som lednng dårlge masser (myr) og ved høy overdeknng og/eller høy

Detaljer

Undersøkelser av solingsvaner

Undersøkelser av solingsvaner Undsøkels solngsvan Innlednng MMI har p oppdrag fra Statens strlevn Kreftforgen gjomført en større spørreundsøkelse for kartlegge n norske befolknngens forhold tl solng solbeskyttelse. De undsøkelsen supplt

Detaljer

ECON 2915 forelesning 3. Malthus teori. Befolkningsvekst. Solow-modellen. Malthus teori. Befolkningsvekst i. Solowmodellen. Fredag 6.

ECON 2915 forelesning 3. Malthus teori. Befolkningsvekst. Solow-modellen. Malthus teori. Befolkningsvekst i. Solowmodellen. Fredag 6. forelesnng 3 Malthus teor. Befolknngsvekst ECON 2915 forelesnng 3 Malthus teor. Befolknngsvekst Solow-modellen. Fredag 6.september, 2013 forelesnng 3 Malthus teor. Befolknngsvekst Fgure 4.1: Relatonshp

Detaljer

Asker og Bærum tingrett Postboks 578 1302 SANDVIKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlig advokat: Lage Sverdnip-Thygcson Vår ref.

Asker og Bærum tingrett Postboks 578 1302 SANDVIKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlig advokat: Lage Sverdnip-Thygcson Vår ref. 27 Okt 2011 19:52 Arctc nternet 22171941 Sde: 1 Torkldsen, Tennae & co. Advokatfrma AS Asker og Bærum tngrett Postboks 578 1302 SANDVKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlg advokat: Lage Sverdnp-Thygcson Vår

Detaljer

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Lørenskog kommune nngkk avtale om nkluderende arbedslv 15.03.2002. Avtalen ble fornyet 09.12.2010 og jun 2014. Avtalen gjelder fram tl og med 31. desember

Detaljer

YRKESMED is INS K/YRKESHYG len is K UNDERSØKELSE VED A/S KONGSBERG ELITE ASBJØRN KVERNELAND - HÅKON LASSE LEIRA SYVERT THORUD HD 716/770810

YRKESMED is INS K/YRKESHYG len is K UNDERSØKELSE VED A/S KONGSBERG ELITE ASBJØRN KVERNELAND - HÅKON LASSE LEIRA SYVERT THORUD HD 716/770810 o'.'.,_'h' 000 o.~...,.. _~-o'.'o'...._... Coo." YRKESMED s NS K/YRKESHYG len s K UNDERSØKELSE VED A/S KONGSBERG ELTE ASBJØRN KVERNELAND - HÅKON LASSE LERA SYVERT THORUD HD 716/770810 ARBEDSFO RS KNN G

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering.

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering. ' SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JouralpostID: 12/8728 I Arkv sakld.: 12/2060 Sluttbehandlede vedtaksnstans: Drftsutvalget II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG I I Saksansvarlg: Bert Vestvann Johnsen Dato: 17.10.2012

Detaljer

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken 2007/7 Raorter Reorts Bente alvorsen, Bodl M. Larsen og Runa Nesbakken Smulerng av usoldnngenes elektrstetsforbruk Dokumentason og anvendelser av mkrosmulerngsmodellen SE Statstsk sentralbyrå Statstcs

Detaljer

Påvirket Science -saken etterspørselen etter fersk laks i EU

Påvirket Science -saken etterspørselen etter fersk laks i EU Påvrket Scence -saken etterspørselen etter fersk laks EU av Anders Wesener Mastergradsoppgave Samfunnsøkonom (30 stp) Insttutt for økonom Norges Fskerhøgskole Unverstetet Tromsø Desember 2006 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluering

Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluering Rapport 9 2012 Veternærnsttuttets rapportsere Norwegan Veternary Insttute Report Seres Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluerng Atle Lllehaug Brtt Bang Jensen Hlde Sndre Edgar Brun Veternærnsttuttets

Detaljer

Overvåking hjortevilt - rein Årsrapport Hardangervidda og Snøhetta 1991

Overvåking hjortevilt - rein Årsrapport Hardangervidda og Snøhetta 1991 "k Overvåkng hjortevlt - ren Årsrapport Hardangervdda og Snøhetta 1991 Terje Skogland Olav Strand Morten Hem '. NORSK NSTTUTT FOR NATURFORSKN1NG Overvåkng hjortevlt- ren Årsrapport Hardangervdda og Snøhetta

Detaljer