FISKETS GANG Utgift av fi.skeridirekføren

Transkript

1 FISKETS GANG Utgift av fi.skeridirekføren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 10, BERGEN Teefon: Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 69181, eer på bankgiro konto 15152/82 og /84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 25,oo pr. år. Øvrige utand kr. 31,oo pr. år. P rista ri ff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må badet oppgis som kide. AV INNHOLDET DETTE NR: Nr. 4 Lover og bestemmeser gitt i medhod av ov..... Side januar Toktprogram {{ 65 t ÅRGANG Linebuktstabeer.... (( 73 Fiskerioversikt for uken som endte 18. januar 1964 NordNorge var fiskeriene i åpne farvann sterkt hemmet av dårige værforhod også i uken som endte 18. januar. På Sunnmøre kunne seigarnbåtene arbeide på havet utover mot Aktivnesset, men sterk strøm virket hemmende og utbyttet be høyst ujevnt. Båtene fra Sogn og Fjordane arbeidet ti des på samme feter og tok iknende fangster. Det er ite hå i disse områder nå. Fra Rogaand og sørover var værforhodene overveiende bra og det be tatt gode fangster av de vanige fiskesorter inkusive en de hå. Feitsid og småsidfisket gir en de utbytte i visse områder av Nordand samt fra Trøndeag sørover ti Sunnmøre. Sør for Stad var dette fisket mindre. På trå og snurpefetene sør for Lindesnes foregikk det ti des ivig fiske. Det samme kan sies om de forskjeige fet for øyepå. Fisk m. v. utenom sid og øyepå. Finnmark: Det var stormfuut vær og iten detakese i fisket, nemig 37 båter, hvorv 30 motorfartøyer og 7 tråere med tisammen 199 mann. Ukefangsten be på bare 116,8 tonn mot 78,1 tonn uken før. Det be innbrakt 68,2 tonn torsk, 16,9 tonn hyse, 21,1 tonn sei, 0,4 tonn bros1ne, 8,3 tonn kve1te, 0,3 tonn stein hit,, tonn uer og 0,5 tonn båkveite. Leverutbyttet utgjorde 36 h og rognutbyttet 2 h. Rognen be satet. Av ukens fangster be 57,9 tonn andet av tråere, 37,4 tonn av garnbåter og 21,5 tonn av inebåter. Troms: Det medes om ukefangst på 147,8 tonn mot 47 tonn uken før. Det be innbrakt 62,5 tonn torsk, 41 tonn sei, 2 tonn brosme, 13 tonn hyse, 23,5 tonn kveite, 4 tonn uer, 0,2 tonn steinbit og, 7 tonn reke. Fisket var fortsatt hindret av dårig vær. Vesteråen: Andenes 1neder om ubetydeig drift og et ukeparti på 15/20 tonn sei og itt torsk. Det meste var bitt fisket på innsiden. Skreifisket: Om skreihsket i Nordand oppyses det at ukefangsten be på 30,3 tonn, nemig for ØksnesLangenes 26 tonn og for Bø 4,3 tonn. En de båter i begge disse distrikter igger kar for skreifisket, men sjøværsdagenes anta har hitti vært ite. H.itti i år har Nordand i at 63,7 tonn skrei, hvorav hengt 20,5, satet 5,9, iset 30,3 og ti 59

2 Nr. 4, 23. januar 1964 andbrakt fisk i Finnmar< i tiden 1. januar18. januar 1964 andbrakt fisk i Troms i tiden 1. januar18.januar 1964 Fiskesort \enghing og frysing Anvendt ti Sa Hende Henne Opp Rund Fiet tonn tonn tonn tonn ting ging tikk maing tonn tonn tonn Skrei... Loddetorsk. Annen torsk Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite... Fyndre... Uer Steinbit... Reker..., [ at j j ! c pr _ 50 =1= ;pr. 2oi1=62J2941j1927j566 j 172 j 275 Lever 13 7 h. fiet 7 tonn. Da1nptranpartiet er på 27 og rognpartiet også på 27 h. ØksnesLangenes har nå totaparti på 54,7 og Bø på 9,7 tonn. Leuendefish: Fra Levendefiskagets distrikt be eet i uken ført ti Trondheim 35 tonn ev. tor.sk, ti Bergen 25 tonn. Bergen 1nottok des.suten fra Sogn og Fjordane O tonn ev. torsk, fra Rogaand 3 tonn ev. s1nåsei og fra Hordaand 10,5 tonn ev. torsk, 37 tonn s1nåsei og 0,5 tonn diverse. 1\!Iøre og Romsda: I uken som endte. januar be det på Nord1nøre andet 126,5 tonn ferskfisk og 102,2 tonn satfisk (torsk). Av ferskfisken kan en nevne 33,4 tonn torsk, 78,8 tonn sei, 8,2 tonn hyse, 1,5 tonn kveite, og herti kmnmer småsumper av andre sorter. I s iste uke be det på Nordmøre drevet en de s1nåfiske. Des.suten var småtråerne i virksmnhet på Buagrunnen hvor de tok ansagsvis 70/80 tonn sei. Om fisket for Sunnmøre og Romsda i uken 1nedes det at seigarnbåtene kunne arbeide, men at utbyttet på grunn av sterk strøm be ujevnt og overveiende smått. Ukefangsten oppgis å være 784,5 tonn, hvorav 98 tonn torsk, 610 tonn sei, 5 tonn yr, 37,5 tonn ange, 19 tonn hyse, 8 tonn hå og 7 tonn fisk av diverse sag. Fiskesort... Anvendt de Isin ng frysing a Rund Fiet tmg tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Brosme... 3 Hyse Kveite Båkveite.. Fyndre... Uer Steinbit... Størje... Pigghå... Annen... Reker... 2 I at <<pr. 19f63j «pr. 20( / \ ti Henging tonn Meng Runnetikk tonn tonn ange,, tonn brosme, 6,2 tonn hyse, 0,7 tonn kveite, 0,6 tonn fyndre og 20,2 tonn hå. Det bemerkes at det er ite hå i området nå. Hordaand: Ukefangsten ink. on1tate evendef,isk be på 256 tonn. Av dødfisken kan nevnes: 21 tonn sei og yr, 11 tonn to'sk, 29 tonn ange og brosme, 2 tonn hyse, 0,5 tonn kveite, 7 tonn diverse og 135 tonn pigghå. Rogaand: Fisket ga bra fang ster og i at be det iandbrakt 382 tonn, hvorav 25 tonn evende og 200 tonn død konsumfisk samt 157 tonn pigghå. Shagerahhysten: Også her var fisket bra med ukeutbytte på 120 tonn av de vanige fiskesorter. Osofjorden: Fjordfi,sk 1neder om fiskemottak på 20 tonn i s.iste uke. Skadyr: Av reke hadde Fjordfisk 10,3 tonn kokte og 11,5 tonn rå, Skagerakfisk 40 og 50 tonn, Rogaand Fiskesagsag 11 og 32 tonn. Enn videre rapporterer Hordaand om 2,5 tonn reke og Trmns om 1,7 tonn. Av hummer hadde Skagerakfisk tonn og Rogaand Fiskesagsag 2 tonn Sogn og Fjordane: Båtene herfra arbeidet ti des på de sam1ne fet, som Sunnmørsbåtene, det vi si het ut ti Aktivnesset. Ukefangsten be på 293,2 tonn, hvorav 27, tonn torsk, 233,4 tonn sei, 3,9 Sid og øyepå. Feitsid og småsidfisket: Fra Harstad oppyses det at 10/12 tråbruk og 5/6 snurpere hoder det 60

3 Nr. 4, 23. januar 1964 Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden 1. januar 11. januar Anvendt ti Skrei Fiskesort Mengde Ising Sa. Hen] HerFbk=... Annen torsk Sei..... Lyr... Lange... Båange og:fryting. me og smg gwg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Brosme 1 1 Hyse... Kveite Rødspette..... Marefyndre Å Uer... Steinbit... Skate og rokke... Håbrann... Pigghå 7 7 Makrestørje Annen fisk Hummer... Reker... Krabbe... Herav: I at Nordmøre Sunnmøre og Romsda I at 13; (( (( 12/ / 80 Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 72 / 0 råfisk. 2 Lever 37 h. 3 Herav 102 tonn satfisk: 175 tonn gående i NordNorge. I uken be det i at tatt 9996 h mussa, for det meste anvendt ti sidoje. Det be på Guesfjord i Troms tatt 660 h og i Nordand tatt 9336 h, hvorav på Tjedsund 5182, Eidsfjord 2770 og Hegeand 784 h. BuhomsråsaStad: I dette mnråde be det tatt om ag 2500 h i Trøndeag, 3000 på Nordmøre, 3000 i Rmnsda og 4700 h på Sunn1nøre. Det be iandbrakt 1664 h feitsid og h småsid, hvorav ti dyrefor 24 og 498 h, sating 80 og 303, hermetikk 16 og 3000, me og oje 1338 og 7971 h. Enn v.idere be det nyttet 178 h feitsid ti agn og 28 h ti innenandsbruk. Sør for Stad er fisket nå mindre. I området Stad Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar 11. januar 1964,1 Fiskesorter I at tonn Torsk Sei... 9 Lange... Brosme... Hyse Kveite.... Rødspette. Skate... Pigghå Makrestørje... Hummer.. Reker.... Krabbe..., Annen fisk I at / «pr 12/1631 ««13/ ising og frysing tonn Av dette ti to: tonn tonn tonn Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. Bergen be det tatt 1140 h mussa og 80 h småsid og sør for Bergen tatt 24 h småsid. SnuTpefisket SØT fot Lindesnes: Dette fiske har nå samet en stor skare snurpere fra ae andsdeer. I forøpne uke var fisket noe ujevnt og uten de samme store topper som i uken ti. januar, 1nen med den nå større detakese nådde ukeutbyttet opp i om ag h, at ti me og oje og fordet på 58 fangster eer everinger. I Randesund everte 15 snurpere 90 ti 2758 h, tis h, i Egersund 39 snurpere 100 ti 4250, tis. ve h, mens 4 snurpere everte i at om ag 7400 h i IIaugesundsmnTådet. TTåfisket etter sid og øyepå: TTåfisket etter sid foregikk også i forøpne uke om ag 3035 n. m. sør av Lindesnes (Jydske Rev) og ga betydeig fangstutbytte. Ti me og oje be det i Randesund even 2720 h sid, i Egersund ve h og i fiaugesundsområdet 3000 h tisammen ve h. HeTti komn1et everanser ti bedre anvendese i IIaugesundsområdet, ne1nig ti frysing 34 tonn, ti hetmetikk 250,9 tonn og ti sating 250 h. Av Øyepå be det ti me og ojeindustrien i Egersund ført 5676 h, i HaugesundsomTådet h og Bergensområdet 9200 h samt på Rmnsdaskysten 1509 h. San1et av øyepå ti 1ne og oje i uken ca h. 61

4 Nr. 4,23. januar 1964 Av tråsid, snurpesid og øyepå tisammen hadde industrien på nevnte kyststrekning tiførser i forøpne uke på ve h. Summary. In the week ending ]anuary 18th North Norway had sti very variabe weather mu the fish andings were sma. In Finnmark 117 tons and in Troms 148 tons of white fish were anded. In same of the Nord and districts same smaer catches of spawning cod were aken. The saithe and coc fishing with nets off Sunnmøre coud be operated a week days) but stnjng currents reducer the resuts. The Sunnmøre og Romsda dis tri et had white fish andings of 7 84 tons incuding 98 tons of cod and 61 O tons of saithe. The Sog n og Fjordane ancings) mosty saithe) amounted to 293 tons. There is at present a scarcity of dogfish on the Sogn og Fjordane and on the Sunn møre grou.nds. From Bergen and south:wards the weather were good and aso the andings. It may be mentioned that II orda and and Rogaand districts had tota white fish andings of 638 tons) of which approximatey one haf consisted of dogfish. The southern cistricts had aso fair suppies of ceep water prawn. The fat and sma hen ing fisheries gave tota ancings during the week of about hectoitres. A1ost of the catch was taken in fjord waters from Stad to Trondheimsfjord. The jjurse seine fishery and the traw fishery for hening) south of Lindesnes) producec amost hectoitres of raw materia fot the mea and oi incustry and 31 O tons of herring for canning and freezing. The trawers ancec aso abo ut hectoitres of N otway pout fot recuction. Lover og bestemmeser gitt medhod av ov. Endringer i skatteovene. Inntekt av fiske. Ved over av 20. dese1nber 1963 nr. og 2 er det foretatt endringer i skatteoven for andet og i skatteoven for byene, begge over av 18; august Endringene som får betydning ved beregning av inntekt av fiske, er foretatt henhodsvis i ovenes 49 og 43, som nå ska yde: )). Inntekt av fiske samt inntekt ved kjøp og sag av fisk ansettes ti det beøp som utbyttet har utgjort i det sist forøpne inntektsår. Foreigger nøyaktige oppgaver over stønesen av utbyttet, egges dis.se oppgaver ti grunn for ansettesen. Eers ansettes utbyttet skjønns111essig. For så vidt angår inntekt av f.iskeri medtas. i æe tifee ved ansettesen, hva der av utbyttet er forbrukt av skattyteren og hans husstand. I. bruttoutbyttet gjøres fradrag for 1nedgåtte driftsutgifter, iberegnet sitasje og tap av f.iskeredska per. 2. Skattepiktige som i 111inst 15 uker av inntektsåret personig har drevet eer detatt i fiske eer fangst på havet eer ved kysten, kan ved inntektsigningen kreve særfradrag med et beøp s0111 svarer ti' 12 pst. av den skattepiktige netto arbeidsinntekt av fisket (fangsten), dog begrenset ti 111aksimum kr Fradrag kan.ikke kreves av den som under fisket (fangsten) ska svare sjømannsskatt etter ov av 21. mars skatte egging av sjømenn. Vedkommende departement kan gi næn11ere reger ti utfying og gjennomføring av bestem111esen i fon ige edd. 3. Tiskott bev,iget av Stortinget ti kondemnering av edre, uhensiktsmessig fiske eer fangstfartøyer bir ikke å regne s0111 inntekt. Kondemneringstiskott s0111 nyttes ti ervervese av varig driftsmidde, bir ikke å fratrekke i kostprisen ved beregningen av avskr.ivningsbeøp. >> Nr. i beste111111esen trådte i kraft straks. Nr. 2 gjeder første gang ved beregning av skatt som ska svares av" inntekt i Nr. 3 ska iføge Finansdeparte111entets bestemmese av 8. januar 1964 gjede første gang ved,be regning av skatt av inntekt i ErCringer i ov om skattefrie fondsavsetninger av 14. desember Ved ov av 20. dese111ber 1963 er det gjort føgende endringer i ov om skattefrie fondsavsetninger av 14. desember 1962: I. «2, første edd, nytt annet punkttu11, ska yde: Skattepiktige driver fiske s0111 næring, derunder ottfiskere, kan kreve fradrag med innti 20 pst. av årsinntekten, dog ikke med 111indre beøp enn kr det enkete år. I. Skattefri avsetning etter beste111mesene i denne ov kan kreves første gang for inntektsåret 1963 eer avvikende regnskapsår som utøper i

5 Nr. 4, 23. januar 1964 Utandet Hummer i reketrå. <<Om hummeren kan en ese i Svensk Uppsagsbok, at den sjeden går dypere enn 30 meter», skriver»svenska Vastkustfiskaren» (15. des. 1963), som ikke vi bestride påstanden. Imidertid beretter tidsskriftet at fiskefartøyet LL 707 «<OippØ» av Smøgen under et ha med reketråen nord for Hrtshas, hvor dybden varierte meom 240 og 250 favner, sammen med reke fikk en hummer. Den var meget vita og venæret, måte 27 cm i engde og veide 0,5 kg. Det oppyses også at hummeren etter kokingen viste seg å ha meget hardere.<>ka enn hummer som fanges på normat dyp. Den ot ti å ha innrettet seg på å tåe trykket på det store dyp, skjr.iver tidsskriftet. I samme forbindese kan det nevnes at det utfor den amerikanske nordøstkyst foregår tråfiske etter hummer på dyp ned ti 250 favner. (Fisket Gang nr. 40, s ). Ghanas fiskeripaner. For 10 år siden be fisket i Ghana drevet av ca kanofiskere hvis årsfangst dreide seg om tonn. Motorisering av fartøyene har forhøyet andingene sik at de i 1962 dreide seg om tonn. Ghanas regjering akter innenf01r rammen av et utviking&program ti 1966j67 å få forhøyet årsfangsten ti tonn. Den 8. jui fjor undertegnet Ghanas,regjering kontrakt med et verft i Oso (Akers) om bygging av seks hekktråere som hver skue utstyres med kjøerom fm 450 ti 500 tonn pr. tur. Det første fartøy ventes å ankomme ti Ghana i jui Samtige seks ska everes innen to år. Det norske fi,rma ska stie edende skipsoffiserer ti disposisjon for oppæring av ghanaesiske besetninger. :Med undertegningen av nevnte kontrakt vi Ghana få 18 hekktråere, da det utenom de narskbygette bygges to i Storbritannia og ti i Japan. Ytterigere har Ghana bestit åtte sidetråere og 10 snurpere i Sovjetunionen. De nye fartøyer vi bi disponert av Ghana Fishing Corporation, et statsforetakende. I privat besittese befinner det seg føgende fiskefartøyer: et ghanaesisk fiskerifirma har åtte, et annet 7 + et chartret utenandsk og et tredje firma har ett eget og fire utenandske chartrete fiskefartøyer. Et privat fisker.iseskap aktet å chartre 10 poske fartøyer for dermed å øke sin årsproduksjon fra ti tonn. Avtae herom be undertegnet i jui i fjor. Utviking av hjemme og ekspmthandeen med fisk er hovedformået med Ghana 'ishing Corporation. Det har fumakt ti å bygge anegg for frysing, agring og bearbeiding av fisken samt for hermetisering av sardiner og annen fisk. Tidigere har japanske og poske fartøyer forsynt Ghana Fishing Corporation tned fisk. I en nimåneders periode ti 30. juni i fjor omsatte dette fi,rma ca tonn fersk og frossen fisk gjennom sine engros og detajsagssteder. Det hadde dengang en kjøevogn, tre isoerte vogner og åtte åpne vogner ti fordeingen av fisken. InnkjØpspancn for de kommende måneder frem ti juni 1964 Ød på 18 nye. IfØge underretninger fra Landbruksministeriet finnes det nå fryse og kjøeanegg i Tema, Kumasi, Takoradi, Cape Coast, Accra, Ho, Nsawam, Obuasi og Tamae. Disse ska utbygges ti moderne fordeing,ssentraet for fra 500 ti 5000 tonn fiskeriprodukter hver. Ytterigere ska Fishing Corporation bygge røykeriet'. Sverige: Økte sidefangster men mindre inntekter. I et tibakebikk på fisket i 1963 skrives det i «Svenska Vastkustfiskaren» (av 15. desember 1963) bant annet føgende: «U ten å ta stiing ti det brennbaæ spørsmå om sideperiode eer ikke, kan 1963 betegnes som det store sidefiskets år, og den fremste foranedning ti dette har vært de rikeige forekomster av Nordsjøens banksid. I året 1960 be det utkekket en kasse som var uvanig rik og den har også hatt gode vekstmuigheter. Aerede sommeren 1963 var den, trass i at den ikke var fyt 3 år, nesten fut utvokset og hodt i august en gjennomsnittsvekt av 180 g,ram pr. stykk. Dr. Hans HØgund ved Havfiskebioogiska, som stadig tok prøver, sier at 3åringene dominerte stort oppti 90 pst. i sommerens og høstens svenske sidefangster i Nordsjøen. Men sidefisket kom i gang aerede i januar og trass i isbokaden ved Bohuskysten var dengang et stort anta svenske fytetråere i arbeid i de Østre deene av Nordsjøen. Frempå våren dro siden og tråfåten seg inn i Ytre Skagerak. Hovedmengden av den sid som da be fanget, og det var ti sine Teephone: ARTHUR KOSER & co. Teexnumber: Hamburg /34 S L D F S K FILETS Bremerhave n Ferskiset L y n fr o s s e n Marinert (Sau re Lappen) "n 0\7 EXPORT IMPORT Fiia: Teegram ms: HAMBURG AL TONA Bremerhaven F. "FISHERMAN" Grosse Ebstrasse 133 Hae IX, 18/19 63

6 Nr. 4, 23. januar 1964 tider betydeige mengder, VaJr imidertid av 1956kassen, hviken også har vært av stort omfang. Denne årgang viste imidertid angsom vekst, og høsten 1959 veide den da 3årige sid jevnt over bare 100 gram. Treåringene fra fisket i 1963 var også på andre måter i uvanig godt hod, og i august måned var fettgehaten over 25 pst. Uten noe markert opphod gikk sidefisket over fra vår ti sommersesong samtidig som fisket be fyttet over fra de Østige ti de vestige deer av N011dsjøen. Dette foregikk i måneds&kiftet maijuni og deretter gikk sidefisket inn en meget intens peiode. Det VaJr nå 3årssiden begynte å dominere og bredte seg utover store områder, ti å begynne med i Nordsjøens vestige deer, men frem på høsten også ved Egersundskanten, sør av Lister og i ynre Skagerak. Men det var ikke bare svensker som tok for seg av de gode forekomster. Færinger, briter, hoendere, tyskere, poakker, nordmenn og danske konkurrerte ikke bare på fangstpassene, men også på sagsmarkedene rundt om i Europa, Tigangen på sid be også meget større enn etterspørseen og prisene begynte å fae. Foreningen Vestkystfisk fikk mer sid enn en kunne ta imot, og dette gjorde at garantiprisen sank samtidig som Centraforbundet måtte innføre kraftig e fangstrestriksjoner, først i Sverige, men siden også for everinger i danske havner. I Hirtshas og Skagen sank nemig sideprisene i oktober måned ned ti 25 a 30 øæ pr. kg for sid av virkeig fin kvaitet, og det var den aveste pris som hadde vært betat der på 1nange år. Danske fiskere, som tidigere adri hadde yttet ti svenske forsag om fangstrestriksjoner, forsto nå at en var tvunget ti å søke å istandbringe en bedre baanse meom tigang og etterspørse hvis situasjonen skue kunne reddes. Sidefiskerorganisasjonene i H1rtshas og Skagen suttet kontakt med Svenska Vastkustfiskarnes Centraforbund, og i begynnesen av november besuttet danskene å innføre fangstrasjon på sid med 400 ks. pt. båt og uke. Dette motsvarer noenunde den svenske danmarkskvoten, som ød på 50 kasser pr.mann og uke. Ar 1960 var et hedig gyteår også for Kattegats høstsid og Skageraks vårsid. Begge disse stammer har utviket seg fordeaktig og den reativt gode forekomst av vårsid har gitt anedningen ti spekuasjoner om en forestående bohusensk sideperiode. Gjetningene herom føger den oppfatning som forfektes av norske fiskeribiooger, mens svenske forskere har en annen oppfatning. Kommer vi ti å få en ny sideperiode i Bohusen, sier Dr. Hans Hogund, så kommet' denne ti å baseres på Nordsjøens banksid og ikke på Skageraks vårsid. Hvem som får rett vi fremtiden vise. Sev om sidefisket 1963 ikke er avsuttet i skrivende stund BRØDR. AARSÆTHER A/s Kjøper ae sorter AALESUND Riksteefon 2800 Teegr.adr. BAARS Teex nr TRAN, KLIPPFISK OG TØRRFISK kan det aerede konstateres at den vestsvenske fåten ti dato i år hajr fanget betydeig mer sid enn på samme tid de nænneste foregående år, men også at den samete sagssummen igger betydeig avere enn før. Aret hær også kart vist at sidekonsumet innenfor vårt and og på kontinentet er av reativt beskjedent omfang og sett ikke motsvarer fiskefåtenes vedige fangstkapasitet. Svenske sidefiskere har adri føt seg titat av å fange sid ti annet enn konsum, men det kan hende at de tvinges ti å ta opp sitt standpunkt ti ny overveiese. Det kan ikke være god Økonomi at den store, moderne og effektive fåtens kapasitet bare utnyttes devis.» Isands sidefiskesydvestandet. Dette fiske (også kjent som Faksabuktfisket) so nærmest fei høst, oppyses det. Siden har stått dypt og fangsten be iten gtunnet dårig vær. HØstfisket innti nyttår ga ca tonn mot tonn i fjor. Av pressen fremgår det at det adri har vært satet så ite sydandssid siden satingen begynte for avor i Det er ti nyttår bare satet tønner. Ti fryseriene hadde det gått tonn og resten var anvendt i industrien. Det er bitt forhåndssogt tnr. satsid med Poen, Romania, USA, ØstTyskand, Tsjekkosovakia og Israe som de største kjøpere. En fryktet at dersom en bedring i fisket ikke inntrådte, kunne det få avorige føger for saget av sydandssid i tiden som komn1er. Intet hadde vært satet siden midten av desember, I uken som endte 11. januar 1964 tok fisket seg noe opp igjen og det be tatt tønner, som bortsett fra et ubetydeig kvantum ti frysing fo,r agn be sogt ti me og oje. Pichardtråer av pastik. Vi noterer oss iføge januarutgaven av «\Vord Fishing» at SørAfrika har tatt i bruk en 67 ft. 6 tommers tråer bygget av p as tik. «\Vesten1 Dawn», som den heter,sies å være verdens største fa,rtøy av sitt sag. :FartØyet er utstyrt med en 220 HK G. M. diese som ve 1800 rpm. gir en fart av 11 knop. KonstruktØren har agt stor vekt på å oppnå høveig skrog sty,rke og stivhet. Fordi det her dreier seg om en arbetidsbåt be de av Loyd's anbefat profidimensjoner oversteget med 25 pst. Som byggemåte anvendte en sandwichsystemet som innbefatter en % toms kjerne av ekspandert pastikk med oppti 3j6 tommers gassfiberaminering på hver side. Langskips spant er festet utec et minimum på 2 fot 6 t. og center og skottstøtter med G og 3 tommers meomrom. Hvor muig unngikk en gjennomgående fester, idet en gjo1de bruk av innføyet aminat, som fordeer påkjenningen over et bredere område. Dørken i fiskerommet, dekksstøttene og så vider;e be også føyet direkte sammen med bjekebærerne, som på sin side er overtrukket med gassresin og føyet sammen med skroghuden. Rorhuset er også for det meste av forsterket gassfiber, og dekket sev er dekket av 11;2 toms panker festet i pastikaminat over et underdekk av sjøbestandig finer. Dette igger på de aminerte dekksbjeker av hardved. Rommet under fiskerommet kan brukes som dobbetbunntank for vannbaast eer for sementbaast. Baast er av primær betydning for dette fartøy, fordi materiaet det er konstruert av g1r meget stor oppdrift for sin størrese. «Western Dawn» er 21 fot 10 tommer bred og har et depasement på 176 tonn. Med ast under dekk på G tonn er der fribord på 22 tommer og metasenterhøyden 4,92 fot. Prisen på skroget uten maskin, men for øvnig sjøkart, igger på om ag f,

7 TOKTPROGRAM 1964 Nr. 4, 23. januar 1964 FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT Fiskeridirektoratets Havforsknings,institutt egger herved frem toktprogrammet for I prinsippet har man fugt den inje som har vært gjedende i tidigere år. De forskjeige fiskerier og de forskjeige sesonger er søkt dekket så godt som tnuig med de fartøyer og den stab instituttet rår over. De s1tørre forskningsfartøyer vi som rimeig er ta seg av oppgaver på det åpne hav. Men det vi også fretngå av progtammet at man i stadig stigende grad tnå.skjøte på med eiede fartøyer. For øvrig henvises ti kommentarene for de enkete undersøkeser. «Johan Hjort» Tidsrom 15/1 20/3 1/4 16/5 25/5 20/6 20/7 15/8 17/8 20/9 19/1010/11 16/1128/11 «G. O. Sars>) 20/1 30/1 10/2 25/3 5/3 1/4 30/4 25/5 23/6 15/7 15/8 25/8 1/10 29/10 9/11 2/1221/12 Tokteder Norskehavet kysten. Sid og hydrografi. Kartegging av innsig.merking Devod VestGrønand. Torsk. Fiskeforsøk, seeksjonsundersøk., egg, ynge, pankton, hydrografi... Bratberg Kystfarvannet EgersundTroms. Strømmåing, hydrografi Eggvin Ferie og puss. Norskehavet Isand. Sid, hydrografi... Devod Toktskifte Reykjavik. ØstGrønand. Torsk og kveite. Fiskeforsøk, merking, pankton, bydrografi... Bratberg NordNorge. Sideundersøkeser... Devod Skagerak. Sideundersøkeser Devod StoreggaHaten. Sei, merking Lahn Johannessen LofotenBarentshavet. Skrei, odde... S. Osen Toktskifte. Hydrografi i djuphavet og på bankene HegeandTroms... ]. Eggvin Barentshavet. Hydrografi, ekkoregistrering i forb. med fiskeforsøk etter torsk og odde. Prøvetaking, merking Midttun Ferie og puss. NorskehavetIsand. Sid, hydrografi... Østvedt Barentshavet. Lodde, fiskeynge, hydrografi S. Osen NordNorgeBarentshavet. Sid, hydrografi... Dragesund Shetand. Merking av pigghå... Aasen Norskehavet. Sideundersøkeser... Østvedt «Peder Rønnestad}> O/ 20/2 Norskekysten. Merking av pigghå.... Askeand 24/2 3/3 Møre. Torsk og hyse. Merking, prøvetaking.... 3/3 10/4 Lofoten. Torsk. Prøvetaking og merking av notfanget torsk /6 28/7 20/8 22/9 VestandetTrøndeag dager i junifaug. Kartegging av skjefeter.... Hyen/Annaniasen Hyen/Annaniasen Bøhe FærøyShetandsrenna. Størje, håbrann, pigghå.... Hamre Norskekysten. Makre og størje.... Rev heim/hamre «Thor Iversen» 8/6 30/6 27/7 31/8 10/8 23/8 «Kri» 2/1 1/6 1/6 31/8 1/9 31/12 Fugøybanken Bjørnøya. Båkveite Lahn Johannessen Finnmarkkysten. Kartegging, torsk, hyse i kystnære farvann... Annaniasen Seimerking Manstad Hordaand. Krabbe og hummerundersøkeser Gundersen Hordaand. Brisingundersøkese «Hordaand. Krabbe og hummerundersøkese... «Leide fartøver. Februar/mars. 4/3 10/4 «G. M. Dannevig». SørandetVestandet. Hydrografiske undersøkeser notfartøyer. Lofoten. Notfiske for prøvetaking og merking. Parasitt og anemiundersøkese i samarbeid med «P. Rønnestad»..,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,..., 65

8 Nr. 4, 23. januar 1964 Tidsrom Tokteder Ca. 125 døgn. «Asterias». Sideundersøkeser i NordNorge... Hognestad 21/5 11/6 Fiskefartøy m/størjesnurpenot. Størjeundersøkeiser. Biscaya bukten... ; Hamre 15/3 30/4 Fiskefartøy. Lokaisering makreinnsig. Nordsjøen... Revheim 15/4 15/5 «Heand Hansen». Norskekysten. Sidegyting, egg, ynge... Dragesund 27/5 25/8 Fiskefartøy. Atanterhavet. Størjeundersøkeser. Håbrann og sverdfiskundersøkeser... Aasen 30 dager mai/jui. «Gunnar Knudsen» evt. «G. M. Dannevig. Sørandet.» Kartegging av skjefeter... Bøhe 1/6 15/7 Fiskefartøy. RyfykeSogn. Brisingmerking, prøvetaking... Bakken 1/7 31/7 Fiskefartøy. Vestandet. Makremerking... Revheim 2 uker ut. juni. Fiskefartøy. LofotenVesteråen. Seimerking Brønnbåt uker okt. «Asterias». TromsFinnmark. Innsaming materiae bodtypeundersøkeser torsk.... \!Iarsfmai og sept.fnov. Fiskefartøy. Ca. 40 døgn. Beistadfjorden. Parasittfanemiundersøkeser torsk.... Ca. 30 døgn. Fiskefartøy. Kyststrøkene n.f. Bergen. Parasittfanemiundersøkese torsk.... Mars/apri. Seundersøkeser: «Savator» Vesterisen.... Mars/apri. Fangstskute NewFoundand.... Juni/jui Fangstskute NordisenSpitsbergen.... mnd. i aug/okt. Fiskefartøy kysten NordTrøndeagJomfruand (kombineres med skjeundersøkeser) Mars/apri Fangstfartøy Østisen..... Torskefisk, fatfisk og odde ved Norskekysten og i Barentshavet. Toktvirksomheten tar ti med «G. O. Sars)) fra 20. januar30. januar med merking av sei på gytefetene StoreggaHaten og innsaming av materiae for bioogisk statistikk. Dernest vi vi prøve om det er 1nuig å få en oversikt over seiforekomstenes utbredese og mengde ved hjep av ekkoodding. Ut. juni er det meningen å merke sei med eiet fartøy i LofotenVesteråen. Hitti har Inerkeforsøkene vært de som har gitt de beste hodepunkter om beskatn.ingsforhodene i seibestanden. Dette toktet er en fortsettese av de forsøk smn be startet i dette område i Seimerking vi også bi foretatt med «Thor Iversen)) i Finnmark i august, i samband med torsk og hyseundersøkeser. På «G. O. SCrSS tokt 10. febnar20. 1nars er det meningen å dekke skrei1:nnsiget ti Lofoten) d.v.s. kartegging av forekomstene, tråing for prøvetaking og 1nerking og hydrografi. Samtidig håper vi å få testet det forbedrete ekkooddutstyr vi nå har fått 1ned hensyn på kvantitative måinger av fi.ske Inengden. Toktet har også som forn1å å dekke oddinnsiget) og panen her er å undersøke de nænnes,te par hundre mi fra kysten, idet arbeidet konsentreres i spesiee områder etter de erfaringer vi nå har fått når det gjeder den vei odda vanigvis føger. Vi forutsetter at (<Thor Iversen)) eer et annet skikket fartøy i ikhet med tidigere år bir disponert ti av søking av de mer kystnære farvann. Undersøkesene i Barentshavet vi fonnodentig også gi oppsyninger om mengdeforhod og utbredese av ungtorsken. Det vi i denne forbindese bi utført en rekke tråforsøk, des for å skaffe mate 66 riae for bioogisk statistikk og 1nerking, 1nen også for å undersøke seeksjons evnen for tråposer av << Us tron)) og effekten av << to p side chafers )). T'orskeundersøkesene i Lofoten vi bi dekket ved faste fiskemåere i and og ved <<Peder Rønnestad)) i samarbeid 1ned to eiede notfartøyer. Fiskemåerne vi være stasjonert i Værøy, Ure og Henningsvær, og deres hovedoppgave bir å same inn aders og engdemateriae fra ine, garn og juksafangster fra begynnesen av februar ti 1nidten av apri. Siden 1959 har notfangstene innehodt forhodsvis fere større fisk enn fang.stene fra de andre redskapene. Forskjeen er førs,t og fremst betinget av den rike 1950 årskassen. I 1963 utgjorde denne årskassen hee 20 prosent av notfangstene, mens den i inefangstene bare utgjorde 2 prosent. Denne årskassen er nå så gamme at en må vente at dens betydning for notfangstene vi avta etter hvert. I de å"ene fremover hvor 1950 årskassen vi være av noen betydning i notfangstene, vi det være av interes:se å studere forskjeen av engdefordeingene i not og inefangstene. Overeving en av fisk med ytre skader etter garn, ine og juksa er i de siste årene studet ved hjep av n1erkeforsøk. Om fisk 1ned ytre skader dør i større omfang enn fisk uten, må en vente at gjenfangstprosenten for skadet fisk er 1nindre enn for tiisk uten skader. J\!erkeforsøkene har hitti ikke gitt noe kart sv(!r på dette. Dette kan skydes n1ange forhod, men forhåpentig kan noen av de spørsmå som reiser seg i denne forbindese kan karegges ved fre1ntidige undersøkeser. Vårt kjennskap ti <<oppsigfiske1n som innfinner seg i Lofoten ti smnme tid som skreien er mangefu. Denne torsketypen vi bi viet en de opp1nerk

9 Nr. 4, 23. januar 1964 soinhet smnuidig med de andre undersøkesene i Lofotonuådet. Under vårtorskefisket og høstfisket i Finnmark vi fisketnåere i Båtsfjord same inn engde og adersmateriae av ine og tråfangster fra kystområdene og fra Barentshavet. I augustseptember vi en tned «Thor Iversen» 27. jui31. august søke å kartegge forekomster av torsk og hyse i de kystnære farvann. Samtidig vi en forsøke å karegge hvorvidt disse forekomstene er deer av henhodsvis den norskarktiske torskestamme og den arktiske hysestamme, eer om de tihører bestander som hoder ti i de kystnære farvann. I tiden. apri30. apri vi «Johan Hjort>> drive fiskeforsøk i Barentshavet for undersøkeser av forekomstene av torsk og odde i reasjon ti de hydrografiske forhod i havet. På toktet vi også bi merket fisk og tatt prøver. På turen nordover ui Lofoten vi «Peder Rønnestad» i tiden 24. februar3. tnars undersøke torskog hyseforekomstene på Niøre. Det vi være av be'" tydning å fastså mengden av skrei og kysttorsk i fangstene. Videre tar en sikte på å utvide vårt kjennskap ti kysttorskens bioogi i disse farvann. Et av probemene er om der eksisterer en satnmenheng meom den torsken som er gjenstand for Eiske med torskeruser i StnØaFrøyaområdet og med snurrevad, trå og ine på Møre. Smnmen med det etterføgende side tokt tar «G. O. Sars))s tokt 15. jui15. august sikte på å få en kvaita1tiv og kvantitativ kartegg1ing av fiskeyngeen i Barentshavet. Med dette håper vi å bi i stand t i å beregne årskassens reative styrke aerede på Ogruppes1tadiet. Toktet er dessuten en fortsettese av de tidigere års oddeundersøkeser på omtrent samme årstid. Disse har som formå å få greie på oddas utbredese i sommerhavåret og mengdeforhodene i den umodne de av bestanden. Arbeidet med bodtypeundersøkesene som et midde for genetisk identifikasjon av Eiskepopuasjoner begynner nå å bære frukter, og toktet med «Asterias)) i oktober har ti formå å skaffe ytter.igere tnateriae ti disse undersøkeser. «Thor Iversen)) forutsettes nyttet ti båkveiteundersøkeser i området FugØybankenBjørnøya i tiden 8. juni30. juni. De to siste år har det vært samet inn 1nate1iae av båkveite fra komtnersiee fangster. For å få tistrekkeig materiae ti å kunne vurdere fiskets innvirkning på bestanden, er det nødvendig å ha et fartøy ti disposisjon som kan gjøre fiskeforsøk i andre, dyp enn de fisket vanigvis drives i. Dessuten må en få undersøkt hviken effekt redskapsseeksjonen har på fangstsatnmensetningen. Instituttet regner tned å kunne ta opp undersøkeser av gufyndre i Torsk og kveite ved Grønand. «Johan Hjort)). apri16. mai VestGrønand. «Johan Hjort>> 17. august29. september Øst Grønand. \Iijøbetingesene for torske og kvei1tebestandene ved VestGrønand er preget av sterke kort og angtidsva11iasjoner sev om en også der kan snakke on1 mer eer mindre normae år. Det er derfor av størs1te interesse å føge med variasjonene i bestand og n1ijø fra år ti år. Dette inngår også som et edd i ICNAF's undersøkesesprogram som Havforskningsinstituttet også bør ta sin de av. Ved siden av disse mer rutinemessige undersøkeser VJi en utfø re seeksjonsforsøk med trå. Her vi en egge størst vekt på forsøk n1ed trå av kunstfibre og på trå med chafinggear. Sike undersøkeser har det vært ytret ønske om både fra ICNAF og ICNEF. I 1963 detok Havforskningsinstituttet i en feesundersøkese i ICNAF's regi. Den foreøpige bearbeidesen av det hydrografiske materiae som be innsatnet ved denne feesundersøkesen har vist at 1963 var et tneget unormat år. En vi derfor i 1964 forsøke i størst muig utstrekning å gjenta det innsamingsprogram som «G. O. Sars>> hadde i fjor for å ha et forhåpentig mer normat år å sammenikne med. I de siste totre årene har det utviket seg et forhodsvis bra ine og juksafiske etter torsk ved Øst Grønand. Også her er det av stor betydning å føge med i bestandsvariasjonene og variasjonene i de forskjelige mijøfaktorer som kan skifte sterkt på tneget kort tid. Videre er det av interesse å få karagt forbindesen meom torskebestandene ved VestGrønand, ØstGrønand og Isand. Den foreøpige bearbeidese av de n1erkeforsøk sotn er utført ved ØstGrønand viser en tydeig sammenheng tneom torskebes tanden ved ØstGrønand og Isand. Det ser også ut ti å være forbindese meom torsken ved ØstGrønand og VestGrønand, men dette tnå karegges bedre ved at en veger merkeokaiteter så angt syd som muig ved ØstGrønand. 67

10 Nr. 4, 23. januar 1964 I. Sid. Vintersidfisket. «Johan Hjort)) 15.januar20.mars. I ikhet med tidigere år vi en okaisere siden ute i Norskehavet, kartegge de hydrografiske forhod angs ru ten hvor den foretar sin gytevandring, føge denne sant sidesti1nenes spredning på kystbankene og kartegge gytefetene, samt foreta merking av sid. Tviedetjenesten bør bi konsentrert på en hånd, smn. dagig får ae medinger fra «Johan Hjort» og de eiede fartøyer. føre fjordundersøkesene, tnå en r egne med eie av <<Asterias» i 125 døgn i ikhet med foregående år. Undersøkese av eventuee storsidforekomster utfor NordNorge høsten 1964 er panagt med «Johan Hjort» i tiden 20. oktobero. nov etnber, og undersøkese i Skagerak tned samme skip i tiden 16. november28. november. I tiden 2. desember20. desember vi tnan okaisere vintersiden i Norskehavet og kartegge de hydrografiske forhod i ikhet med tidigere år. Ti dette formå vi «G. O. Sars» bi nyttet. Isancsfisket. «G. O. Sars>> 25. mai30. juni. «Johan Hjort» 20. jui15. august. N oskehavets hydrogra.eiske tistand, pankton og sideforekomster vi.søkes karagt i samarbeid 1ned isandske og sovjetrussiske forskningsfartøyer. Resutatene vi bi sammenhodt under møter i tiden juni, enten på Isand eer i Bergen. Den viktigste de av Norskehavet vi bi dekket også i sutten av jui, begynnesen av august av de ovenfornevnte ands forskningsskip, hvorved en håper å kunne fastså bevegesen av sideforekomstene i det meumniggende tidsrom. Fiskerne vi få kart 1ned kmnmentarer fra begge disse tokter. Norskekysten. En vi søke å føge utvikingen under vintersidfisket i kystfarvannet frem ti 20. mars med «Jo han Hjort». En regner med sent innsig også i kommende sesong. I tiden 15. apli10. mai vi en 1ned «Heand Hansen)) kartegge sidens gytefeter og sidearvenes drift i området \1ØreTroms. Det viste seg under vintersidfisket i 1963 at der var behov for undersøkeser i apri i Vestfjordområdet, og sike bør gjennomføres under kommende sesong. En bør og ha et snurpefartøy utstyrt 1ned asdic, kraftbokk og snurpenot i apri1nai i området SkinnabankenAndenes, og i ØstFinn1nark i juni tnåned. Det er muig at man vi ha betydec. ige sideforekomster i disse områder neste vår, og at de nordnorske side'fskere vi foretrekke disse fet fretnfor Is1andsfetene. Småsidundersøhesene i samarbeid tned Trotnsø \!Iuseum går nå inn i sitt femte år og vi bi fortsatt etter samme paner som tidigere år. Fjordundersøkes.ene vi i første rekke bi utført 1ned «Ast.erias)), og disse vi bi suppert med undersøkeser i de tistøtende havmnråder i tiden 25. august. oktober ned «G. O. Sars>>. For å kunne gjennom IV. Makre og haifisk. Størje. Som føge av en sviktende rekruttering ti den voksne bestand vi størjefiske på nodskekysten neppe kunne gi ønnsmn drift i de førstkommende år. Den dårige rekruttering kan ti des skydes naturige forhod, men det er hevet over enhver tvi at den Økte beskatning av ungstørje i vesentig grad har bidradd ti den situasjon vårt størjefiske nå befinner seg i. Det er i første rekke fiske med evende agn i Biscaya so1n er av interesse i denne forbindese. Dette fiske be introdusert i begynnesen av 1950årene og er hovedsakeig basert på 13 år gamme tnakrestørje. Biscaya er det betydeigste oppvekstområde for den Østatantiske størje, og årsfangsten regnet i stykkta har i gode år vært av en størresesorden sotn kan sammenignes med det samede kvantutn oppfisket på norskekysten siden snurpenotfisket etter størje tok ti. På ICESmøtet i 1958 be det fra no11sk side foresått merking av størje i BiJ.scaya, bant annet for å få data av betydning for vurderingen av den uerbeskatning dette nye fisket representerte. Forsaget be bifat av Scmnbriform Fish Committee (Kmniteen for makreartet fisk), og det var meningen at forsøk,et skue gjennomføres.som et norsk/fransk feesforetagende. Dette be imidertid ikke noe av. På denne bakgrunn vi en nå sende en nodsk størjesnurper ti Biscaya for å konstatere hvorvidt snurpenot er et brukbart fangstredskap i disse farvann. I så tifee kan en skaffe fisk for et større merkeforsøk, og samtidig få materiae for generee undersøke\ser av størjens bioogi i de første eveår. Når det gjeder de to øvrige størjetokt foresått for 1964, er disse en fortsettese av tidig'ere års undersøkeser. På grunn av den muighet at størjefisket også i 1964 kan så fei på norskekysten, har en funnet det tirådeig å kombinere disse tokter med andre undersøkeser. 68

11 Nr. 4, 23. januar 1964 J1ifahre. Det er av stor fiskerirr1essig betydning at en kan okaisere saming og inns.ig av makreen tidig på våren. I 1963 disponerte en M/S «Nis Lysø)), et fartøy som var meget ve egnet ti denne undersøkese. I 1964 vi di,sse undersøkeser bi utført med eiet fartøy i tiden 15. mars30. apri. Fortsatt igger 1nakrebestanden på et høyt nivå, men også denne fiskebestand er underagt store svingninger. Merkeforsøk gir et av de besue hjepenider ti å føge sike forandringer, og inngår derfor i sa1ntige tokt vedrørende makreundersøkeser. Nerkeforsøk på Vestandet (Øygarden, fjordstrøk) vi bi utført med et mindre fartøy. Nferkeforsøk i Skagerak maijuni, er ikke tatt 1ned i forsaget ti toktprogram 1964, idet en antar at disse forsøk kan utføres ved at en representant for Havforskningsinstituttet føger en av de okae dorgebåter og tar stasjon i and. Undersøkesene under høstfisket etter makre foruts.ettes kmnbinert med størjeundersøkesene på Vestandet og i Nordsjøen. Dette fiske som har fått navnet harpefiske, har utviket seg kratfig fra år ti år og med økende detagese. For 1963 antar en at det detok fiskefartøyer. Fisket foregår angs Revet, enkete år i sørige områder, i andre år noe enger nord. Disse forskyvninger i fisket er det viktig å føge. Undersøkesene omfatter okaisering av forekomstene og merkeforsøk med «Peder Rønnestad)) i tidsrommet 22. august22. september. Det vi være viktig å få undersøkt makreforekon1stene i Norskehavet og på fiskefetene vest av ShetandOrknøyeneHeb11idene. Det aktuee tidsrom er juiseptember. Undersøkesene er imidertid avhengig av at fartøy og persone kan bi stit ti disposisjon. Haifisk. Håbrannundersøhesere i det nordvestige Atanterhav har øket vårt kjennskap ti håbrannen på en rekke vesentige punkter. Det vi være av betydning å føge utvikingen av håbrannfisket i disse havstrøk. Aerede nå kan der spores tendenser ti avtagende bestand; på tross av øket bruksmengde går dagsfangstene nedover. Det foresåtte tokt ti Atanterhavet tar sikte på å kombinere størje, sverfisk og håbrannundersøkesene i VestAtanteren. For størjens vedkomuende vi en prøve å komme på spor etter dens trekk veier under vandringen fra Karibien ti Norge. Toktet avsuttes med fiske etter håbrann på de nå kjente feter for innsaming av biooigske data, merkinger osv. Sverdfisken forekommer ganske hyppig i håbrannsfisk,ernes fangster og det vie være av interesse å undersøke denne fiskearten nærmere. Pigghåbestanden er for tiden inne i en kritisk situasjon. Både 1nerkinger og statistiske anayser viser foruroigende høye beskatningsta. En ser det sik at det sannsynigvis vi være nødvendig å gå ti drastiske forhodsreger for å unngå en ytterigere bestandsvikt som vi ødeegge naturgrunnag et for pig,ghåfisket. Håundersøkesene bør derfor intensiveres sik at fydigst n1uige data kan innsames før eventuee konserveringsforsag frem1nes. I tiden 15. januar25. februar vi det bi foretatt et tokt ved Norskekysten med «Peder Rønnestad)) for å merke pigghå. Med samme fartøy foresåes et kombinert tokt ti FærøyShetandsrenna for størje, håbrann og pigghå undersøkeser 27. juni28. jui. Des,suten tas sikte på et tokt ti Shetandsområdet i tiden 29. okober9. november med «G. O. Sars)) for å merke pigghå. V. Brising. Det interskandinaviske samarbeid i brisingundersøkesene kom i stand i sutten av 50årene i en tid da brising var mangevare. Siden den tid har situasjonen forandret seg totat, og en stor de av bri!singfangstene går nå ti sidojefabrikkene. Samarbeidsundersøkesene tok bant annet sikte på en undersøkese av brisingens viktigste gyteområde og brisingeggenes og yngeens drift med havstrømuene. Det var forutsetningen at disse undersøkeser skue strekke seg over en 5års periode. Denne periode øp ut med innsamingen av prøvene sommeren Materiaet fra disse undersøkeser er under bearbeidese. Brisingmerkingen ko1n for avor i gang i 1960 og har gitt gode oppysninger om brisingstimenes forfytninger i øpet av fisketiden. Disse undersøkeser bør fortsette og det er også nødvendig å føge med i aders.sa1nmensetningen av brisingbestanden. VI. Krabbe og hummer. Krabbeundersøkresene er kom1net i gang i de siste år. IerkefoiiSØkene tar sikte på å studere krabbens vandringer og beskatning, samt tivekst ved skaskifte og dets hyppighet. Dessuten prøver en å få greie på bestandens sammensetning og variasjon i kvaiteten. Hummerundersøkesene er foreøpig på et forberedende stadium. For tiden eksperimenteres der med en merkemetode som tar sikte på å få merket 69

12 Nr. 4, 23. januar 1964 ti å sitte over ved skaskifte. De resutater en hitti har oppnådd synes ovende. Videre tar undersøkesene sikte på å prøve å finne ut mn en forhøyese av minstemået for hummer vi føre ti en økning i bestanden. Ti dette forsøk trenges et ornråde sorn kan hodes under kontro, og hvor en kan regne med at kekket ynge smn går over ti bunnstadiet også finner oppvekstmuigheter. En nøyee undersøkese av påtenkte feter inngår i toktpanene for Brising, krabbe og hummerundersøkesene vi bi utført rned «Kri». VI. Pankton og undersøkeser av radioaktivitet. Dyrepankton. Da ederen av panktonundersøkese1e ska ha ett års pern1isjon fra januar 1964, vi det endeige prograrn for undersøkdsene bi satt opp senere. Føgende under,søkeser av dyrepankton er p.t. i gang: ) Innsan1ing av dyrepankton ved de faste oseanografiske stasjoner Sognesjøen, Skrova, Eggurn, Skarsvåg og Kongsfjord, samt værsdpsstasjon M (A). Ved avdeingen måes voumet av panktonprøvene, de viktigste forekommende organismer bir notert og s.tadiefordeingen av Caanus finmarchicus bestemt. Egg og ynge av fisk bir også teet og besternt. 2) Hver uke siden februar 1963 er det ved Havforskningsinstituttet tatt prøver av panktonet som komrner inn rned pumpevannet fra O og 40 m dyp ti panktonaboratoriet i. etasje, samt fra et inntak fra 120 rn dyp i kjeeren. En bestemt vannrnengde bir fitrert i øpet av 24 timer og panktonet bir fiksert med formain og etikettert. 3) Undersøkeser av forekmnstene av egg og ynge på de norske kystbanker er foresått utført med «HeandHansen» 15. aprio. mai og vi bi utført ved persone fra sidavdeingen. Pantepankton. Pantepanktonet's produksjon av organiske stoffer danner ernæringsgrunnaget for at det marine iv. Variasjoner sesongmessig og årig har vist seg å være betydeige og antas å ha virkninger på de organisrner son1 danner de etterføgende edd i ernæringskjeden; \!Ied utvikingen av den nye panktonrekorderen (transparencyrneteret), er det bitt rnuig ad eektronisk vei å registrere variasjoner i pantepanktonbestanden og produksjon. De derved Øyebikkeig tigjengeige data har gjort det muig å benytte disse faktorene i studiet av fiskens forhod ti mijøet. Undersøkeser av denne type har i 3 sesonger vært fotetatt i fotbindese med s.ideregistreringer, og resutatene tyder på at det et en nøye sarnmenheng memn fiskens utbredese under beitingen og de registrerte panktonkonsenttasjonene. I komrnende sesong har en paner mn å få gjentatte registretinger fra de havområder forskningsfartøyene besøker under sine tokt. Ti dette formå vi to kmnpette transparencymetere være ferdig ti instaasjon i «G. O. Sars)) og )) Johan Hjort)) før panktonoppbornstringen i En hat foresått at apparatene bhr brukt undet ae toktene i tiden rnarssepternber. For å få de forskjeige havområder best muig dekket med observasjoner og for at observasjonene ska gi best n1u.ig grunnag for samn1enikning, vi fotskningsfartøyene ti og fra fjerne farvann i størst muig utstrekning gå etter faste snitt i de forskjeige under.søkesesområder. Radioaktivitetsuncersøkeser. En oversikt over radioaktiviteten i komrnersiet viktige fisk er gitt i årsrappotten En nøyere anayse av resutatene be presentert på et symposium som be hodt på Liestrøm i september 1963, og bidragene fra dette symposiet et under ttykning. ObseTvasjonene smn et basett på fisk vesentig fra Barentshavet bit fortsatt etter sarnme oppegg som i fjor, da nedfaet fra tidigere bombeprøver frerndees vi gjøre seg gjedende i fere år fremover. Den økende mengde av radioaktivt avfa som sendes ti sjøs fra kontjinentet kan muigens ettet hvert ventes å vise seg i marine produkter fra Nordsjøen og de notske kystfarvann. Det foresåes derfor at undersøkesene i 1964 utvides ti organismer også fra disse farvann. Sestonprøver fra Norskehavet be siste smnn1er samet fra en rekke stasjoner ved å fitrere rned miipotefiter 2 i sjøvann. Fitrene viser variasjoner i radioaktivitet som kunne være av viktighet å få karagt nærmere. En vi derfor som i fjor ta sestoninnsaminger fra stasjoner hvor andre observasjoner ska foretas, b. a. for å vurdere sammenhengen meom panktonmengder registrert med transparencymeteret og radioaktiviteten i sestonprøvene. VI. Seundersøkeser. De.seundeTSØkeser som drives ved Havforskningsinsituttet tar sikte på å skaffe ti veie bio 70

13 Nr. 4, 23. januar 1964 ogiis.ke data som: kan gi gtunnag for en vurdering av bestands og beskatningsspørsmå. En arbeider først og fremst med de to seartene som har størst betydning for sefangsten i nordatantiske farvann, netnig grønandsse og kapptnyss, 1nen forsøker nå også å trekke inn snadd og storkobbe i undersøkesene. Undersøkesene er agt opp etter smnråd 1ned Det norske sefangstråd og Den russ,isknorske sefangstkmnmisjon, og er ti en viss grad motivert av de forpikteser Norge har tatt på seg ved ratifiseringen av den russisknorske sefangstavtae av Nied russiske forskere har en fått i stand et samarbeid som går ut på en fordeing av oppgaver og en utveksing av resutater. En har også et visst sa1narbeid 1ned kanadiske forskere. Spørsmået om det er en eer fere popuasjoner av grønandsse og kapptnyss i NordAtanteren er av grunneggende betydning. Dette probem søkes beyst ved merkeforsøk, innsaming av hodeskaer for kranimnetriske studier og ved bodundersøkeser (bodtyping og eektroforese av hemogobiner og serumproteiner). Adersanayser av fangstene gir hodepunkter for bedømmese av bestandenes tistand, og danner gn1nnaget for beregning av dødeigheten. Kjønnsmodning og fruktbarhet undersøkes ved å studere forpantningsorganer fra adersbestemte dyr. Dessuten arbeider en med studier av ernæring, vekst og fysisk modning. En kartegging av seforekomstene på Norskekysten er tatt opp som en spesie oppgave, og en tar sikte på å avsutte dette arbeidet i Toktprogrammet for 1964 går først og fremst ut på å sende observatører med vanig fangstskuter ti fangstfetene ved Newfoundand, 1i Østerisen og i N ordisen, og å foreta se undersøkeser,i forbindese n1ed hjepetjenesten i Vesterisen. En vi arbeide 1ned,innsaming av 1nateriae for adersanayser, 1nerking av seunger og innsmning av forpantniigorganer på ae fet. Ved Newfoundand ska det spesiet sames bodprøver og hodeskaer som nå trenges for popuasjonsundersøkesene. Arbeidet i Østisen er tatt opp for å utfye de russiske undersøkeser i Kvitsjøen. I Nordisen ska en same 1nate1iae av snadd og storkobbe for å undersøke ader og vekst, ernæring og forpantningsbioog i. I tiegg ti dette vi en forsøke å få samet n1ateriae for adersanayser og bodprøver i forbindese med den grønandske kappn1yssfangst i Danmarkstredet, n1en det er enda ikke sikkert otn denne innsamingen kan gjennomføres i IX. Undersøkeser av matnyttige skje. Undersøkesene begynte høsten I 1nai 1963 be ansatt en stipendiat som særig skue ta seg av skjeundersøkesene i Osofjorden. Innti videte har han arbeidspass i Oso, 1nen ska i 1964 mnbuere en de meom Oso og Bergen. Foruten det arbeid som drives fra Fisketidirektoratets Havforskningsinstitutt har det vært gjort eksperimenter med oppbevaring og tivirkning av råstoff ved andre institutter og aboratorier. I Oso har en satnarbeid med U niv,ersitetet og Norges Veter,inærhøgskoe om en hygienisk kontro av båskje i Osofjorden. Ved Statens Bioogiske Stasjon i F1ødevigen foretas det dyrkningsforsøk 1ned båskje. De Heste av disse undersøkeser vi fortsette i En har ti nå kartagt de viktigste feter av haneskje i NordNorge, og av båskje, sandskje og hjerteskje fra Kirkenes t,i sør for Bodø, fra Trondheimsfjorden ti Aesund, i Osofjorden ti Tønsberg, samt i Kragerøområdet. Det er nå behov for mer råstoff, særig av båskje og det kommer stadig forespørset fra bedrifter om påv,isning av nye skjefeter. I 1964 er det panagt et tokt på ca. en n1åned på Vestandet og ett på Sørandet. Ved instituttet har en drevet en utstrakt oppysningsvirksmnhet mn skje, b. a. ved utarbeidese av karter og brosjyrer, des i samarbeid med andre institutter og organisasjoner, og en har også fonnidet kontakt memn everandører og produsenter. Det har også bitt en økende interesse for dyrking av båskje. En håper tned tiden å få i stand prøveanegg på forskjeuige steder, 1nen innti, videre må dette overates ti Statens Bioogiske Stasjon, Fødevigen, da en ikke har fok ti å dekke ae områder tifredstiende. Hva angår fetene av haneskje i NordNorge, vi bestanden ett kunne reduseres under ønnsmnhetsnivået, hvis en ikke i tide tar de nødvendige forhåndsreger for beskyttese. Det vi i 1964 bi samet inn en de prøver av haneskje fra de viktigste fetene i NordNorge. X. Oseanografiske undersøkeser. «G. O. Sars)) vi foreta en undersøkese av djuphavet og bankene utenfor Hegeand, Lofoten, Vesteråen og Trmns i tiden 5. tnars25. mars. Undersøkesen tar sikte på å kartegge visse sider av sirkuasjonen og transporten av de forskjeige vanntnasser samt vanntypefordeingen i den de av Norskehavet som støter ti kyststrekningen Hege 71

14 Nr. 4, 23. januar 1964 andtroms. Fra et fiskeri1nessig synspunkt må dette sie:s å være et av de viktigste mnråder av Norskehavet. Undersøkdsen vi også kaste mer ys over beiggenheten av og variasjonen.i det djupe grenseag hvor båkveite finnes. Undersøkesen vi suppere og ytterigere beyse resutater som be innvunnet ved Det Geofysiske års undersøkeser i Norskehavet. Videre vi den gi oppysning om mengden og arten av vannmasser som senere strømmer inn utenfor Finnmark og inn i Barentshavet sa1nt i djuphavet angs egga nordover mot Bjørn Øya og VestSpitsbergen. Videre er den ment å gi et bidrag ti bedre forståese av drift og distribusjon av fiskeegg og fiskearver med ingen eer iten egenbevegese, samt skreiens reaksjon på forandringer i mijøet. Med «G. IVI. Dannev,ig)) vi bi foretatt en undersøkese av de kystnære farvann meom Egersund og Møre samt deer av Norskekysten. Det er en kjent sak at strømmene er ansvarig for transporten av panktonorganismer som er grunnaget for iv i havet, ikeså for fordeingen av fiskeegg og fiskearver.innti sistnevnte vokser så meget at de kan bevege seg på egen hånd. Også for fisken i sin aminneighet er strømmen av meget stor betydning på forskje1ig vis. Direkte strømmåing er et utmerket midde ti å suppere de teoretisk beregnede strømmer. For å få sikrere hodepunkter om strømforhodene i vårt kysthav, vi en foreså at der 8ties et egnet fartøy for direkte strømmå1ing i strategiske posisjoner meom Egersund og Troms,i tiden 25. mai20. juni. I tiden. apri30. apri vi «G. O. Sars)) foreta et tokt ti Barentshavet for undersøkdse av vanntypefordeing, vanntransport, ekkoregistrering og fotografe11ingseksper.imenter. Dette er en.fortset tese av de undersøkeser som har vært drevet tidigere.i disse farvann. 72

15 "'::1 o >":,...,. r Oj t:;,...! o y :;d t=:! 2 :I: > T"\ <i:!:.. IJ...i. b w :;d C'\) I""J ;;:$ z ø V' t:"'4 '""" Forskjeen meom båsetauene = 60 Avstand meom båsene o ' ' , o.o/ a.be J. o r 38 = (JO = (JO. r:/j = 54 C" 56 c: 58 """" 60 =

16 = (JO. ro = (/)... = o c: ro o.o : i LINEBUKTSTABELLER Tabe 13 (fortsatt). Forskjeen meom b1åsetauene = 60 Avstand meom båsene o t""' ro : : (JO , ro "" = : ' ,... r"''1 A.1"'"1 {') C'1 () C1 1 c:1 (\ t:::f\a g(\'7 g(\g g()4. h09 fio_o.s

17 Forskjeen meom båsetauene = 65 Avstand meom båsene o i o.o , i , o.o[ o.o o.of o! ! : , ; o [ ! i i abe 14. o t""' 38 = [JO = [JO. 50 ø... = 54 r::r <"" 60 =

18 = (JO. (JO. (JJ,... : i! LINEBUKTSTABELLER Tabe 14 (fortsatt). Forskjeen meom b1åsetauene = 65 Avstand meom båsene o o.o o.oj o.o Q = = o" = ,., = "' o r r::. 1 CA O &::LI. &::. f>j. fic:l 7

19 to G 100 AVSTAND MELLOM BLÅSENE to /o 2... t... 1o8:2\ 12 6 r1; r,: r22 30 ===2t to r._ 76 D70./ :.JU to 5o=========== r : r 3t " : : == i\ \ to Linebuktsdiagram nr. 13. ForskjeLen (F) meom båsetauene (sagene) = TO ;;; 40 o.." ;:: <: C') (/) 50 r co c:: 60.." <:

20 r rr, t::j rr, ;;: <: C (/) <: rr, C) c: "' <: i " '_:=>:_a"_)'.. o o AVSTAND MELLOM BLÅSENE rtt t=======t=======+' ==o ===t======t======o;==::;*;;;;==::e 8 i i,;o ' u'\ " ",:... ">++++ : 3D ',!,? 1, i _r,:'2 +'+11 _" ':'! ++! so s:=.j,'m+,, L r,,_ 60 t,_i ==fto ========= ========== \\ T 4 4r o Linebuktsdiagram nr. 14. Foxskjeen (F) meom båsetauene (sagene) = 65. <O ;;; 60

21 28 z IV w j;;i' ::.., c: p)....o <1' """..., 5""""' uo.mtor :;.ot:: id!. V =sjøproaukt:er.$. aesemoer og uk. en som endte J1. desember 'tjj. i onn 1 F k Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen Fersk J t ed ert sid og sd og Fersk Fersk rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk Frossen Frossen s ors vars bris. bnsing aks kveite spette hyse torsk og sei ange makre makr pigghå håbrann rokke å fisk i at storsid vårsid eers i at størje TOLLSTEDER s Fredrikstad \ 1 f 06 Oso ' Kristiansand ! Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen J Forø Måøy on 40 Åesund i Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest i x::: : : : : : : : ' = I at s: i s r ,_6 660 I uken uru 6:;w zii=4 :52 11 w 1:366 MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet. = Rund Rund Rund Rund Rund Annen Rund Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen rossen ros.sen Rund frossen frossen frossen frossen frossen rund frossen e. kjøt e. kjøt hyse torske sei Frossen Frossen Frossen Frossen fiet torskesid eers sid 1 at frossen kveite makre makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet steinbit uer sid fiet aks, størje fisk hyse eers fiet fiet fiet eers TOLLSTEDER X1 15X StaL=. Stat.nr. Stat.nr. Sta t.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.=. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. F>=on S,Utot i at fisk i at _1_6_1 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.ru. Stat.nr. 1 Stat.nr Stat.nr Fredrikstad _j 06 Oso i O 451,459, [ Kristiansand _, Egersund Stavanger Kopervik ' Haugesund O Bergen O 352 O Forø Måøy Åesund :) 41 Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø ' Hammerfest Vardø Andre I at '16 356,s9' _ S_j I uken "32/338" ,o

22 co 03 Fredrikstad Oso Kristiansand. 31 Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø.... TOLLSTEDER 0302 Stat.nr. Stat nr. O Stat.nr Ssatnr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr _ I uken z5r s,z20.= 1 =,6 1 12=7T698irr(:55\=z ::"' _:... tv j;)" :: c Ø) s....o C7'.:o. Satet Satet Satet Satet Satet Annen... Kipp Kipp Kipp. Sid. Høgvit... Veteri og sid sid e'ers i at fisk torsk sei eers torsk ange eers sd mer ra rå tran tran, oje tran tran vårsid i at X 19X2 19X3 19X4 19X5 19X6 19X7 19X8 20X 20X2 20X3 20X Stat.nr. Statnr. Stat.nr. Stat.nr. Statnr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat nr. 201, , , 402, , 502, , , , , Måøy Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø _:_ Andre I at \ I uken \ Bank og Raff.etc. Herme Herme.. Annen Fiske Fisk i Spesia Sukker Skad. Fiske Annet br. b. Tran sjødyr tisk tisk A. sid Middags fiske herme hav be a h yr Side f' k Tang og Satet Ra seindustri i at og fiske brising småsid Kippers herme Meke herme herme tikk konserv handet s tet ee me ever Is tareme rogn skinn tran og ojer røykt tikk tikk tikk i at. sid rogn ti me me b.tr avf X X 25 X 25X 2 25X3 25 X4 25 X 5 25 X 6 25 X 7 25 X 8 25 X9 s;\ 05 Stat.nr. Sit.r Stat nr. Stat nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Sit.r Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. \ Sitf Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. tr m.v. 1 0 _r _ _ _ ' Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre I at n:9 r s7z ssB O o TOLLSTEDER