Nasjonale mål for vann og helse. -Gjennomføringsplan for Helse- og omsorgsdepartementets sektoransvar

Transkript

1 0 Nasjoale mål for va og helse -Gjeomførigspla for Helse- og omsorgsdepartemetets sektorasvar Fastsatt første gag , revidert og fastsatt på ytt

2 1 Gjeomførig av Nasjoale mål for va og helse Nasjoale mål for va og helse le vedtatt av regjerige de 22. mai Målee tar utgagspukt i artikkel 6 i WHO/UNECE Protokoll for va og helse. De asjoale målee omfatter 14 målområder (a ) med tilhørede målsettiger og eksempler på tiltak. Måldokumetet er tilgjegelig på Mattilsyets iterettsider her. Regjeriges vedtak ieærer at Norge er forpliktet til å gjeomføre tiltak for å å målee. Helse- og omsorgsdepartemetet (HOD) skal som asvarlig departemet rapportere status i forhold til måloppåelse til WHO/UNECE. Dette forutsetter e hesiktsmessig orgaiserig setralt og et system for rapporterig fra erørte sektorer/departemeter. Gjeomførigspla for Helse- og omsorgsdepartemetets sektorasvar Formålet med dette dokumetet er å eskrive kokrete tiltak som skal gjeomføres ie estemte tidsfrister med sikte på å å målee. HODs gjeomførigspla er avgreset til tiltak ie HODs sektorasvar. Gjeomførigsplae skal være et dyamisk dokumet der tiltak legges i og tiltak lukkes med sikte på å oppå est mulig måloppåelse. Slik oppdaterig skal som miimum gjøres årlig. I tillegg til å eskrive tiltak der de statlige etatee Mattilsyet og Folkehelseistituttet har e utførerrolle, er det også tatt med tiltak som rasjeorgaisasjoe Norsk Va vil iverksette. Norsk Va er e iteresseorgaisasjo for varasje, eid av orske kommuer, kommuale selskaper og oe private samvirkeforetak. De represeterer 360 kommuer med ca. 95 % av ladets iyggere. Bakgru for regjeriges fastsettelse av asjoale mål for va og helse Til tross for at Mattilsyet eskriver drikkevaet i Norge til geerelt å være av god kvalitet, avdekker Mattilsyets tilsy at det på e rekke steder er magler ved drikkevasforsyige. Folkehelseistituttet er ekymret for tilstade, særlig for ledigsettet. Adre rapporter omtaler også foredrigsehov ved vaforsyigsaleggee og vedlikeholdsetterslep for ledigsettet (jf. State of the Natio ; Rapport fra Rådgivede Igeiørers Foreig (RIF) 2015). Bildet ekreftes i Norsk Vas rapport Ivesterigsehov i va- og avløpssektore fra våre Forsikrigsselskapee er også sterkt ekymret over situasjoe; spesielt mht. ledigsettet. Ifølge KOSTRA 1 var gjeomsittlig lekkasjetap av drikkeva på 32 % i Ved e rekke vaforsyiger tapes følgelig 40 % eller mer av det resede drikkevaet på gru av lekkasjer i ledigsettet. Lekkasjee skyldes vedlikeholdsetterslep. Det er tilsvarede situasjo for avløpsettet. Utette valediger fører dessute til at ved trykkløse tilstader i valedigsettet, ka avløpsva trege i og forurese drikkevaet. I tillegg ka maglede tilakeslagsvetiler føre til at f. eks. kjemikalier kommer i i drikkevasledige. Dette ka igje føre til alvorlige sykdomsutrudd. 1 Statistisk setralyrås Kommue-Stat-Rapporterig Fastsatt første gag , revidert og fastsatt på ytt

3 2 Det er vaskelig å si oe sikkert om hvor mage som smittes gjeom drikkeva. I ekelte studier har ma ved itervjuudersøkelser kartlagt forekomste av diaré i efolkige, og spurt om hva de selv tror ka være årsake til sykdom. Det er are gjort få studier for å se på sykdom kyttet til drikkeva. Studiee er oe år tilake i tid, og side vaforsyigssystemee også varierer mye åde ie og mellom lad, vil slik overførig av resultater mellom lad gi veldig usikre estimater. Det er ehov for å øke kuskapsgrulaget om forekomst av vaåre sykdom, sykdomsyrde kyttet til dette og de sosioøkoomiske kosekvesee av slik sykdom. Leverigssikkerhet for drikkeva er også avgjørede for at va til saitær- og eredskapsformål som toaletter, dusj, mulighet for tappig av rava etc., skal fugere. De forvetede klimaedrigee med lat aet økte edørsmegder/mer overva vil forsterke prolemee. Ekstreme edørsmegder fører til mer forureset råva og dermed økte krav til resig. Små vaverk har i mage tilfeller utilstrekkelig resig av vaet. Ca forrukere har si vaforsyig fra små alegg der status på drikkevaet i stor grad er ukjet. Flere steder er eredskape mot uøskede, heruder også villede hedelser, for dårlig. Dette gir gru til ekymrig i og med at trusselildet har edret seg. All meeskelig aktivitet er avhegig av va. Varig eskyttelse av eksisterede og framtidige råvaskilder er følgelig viktig for å sikre helsemessig trygg og leverigssikker vaforsyig i et tilærmet evighetsperspektiv. Utførede aktører Ifølge drikkevasforskrifte skal vaverkseier sikre at forrukere får drikkeva som oppfyller forskriftskravee og at rutier, vedlikehold, foreyggede sikrig og eredskap er tilfredsstillede. Mage av tiltakee som eskrives i gjeomførigsplae, retter seg mot statlige aktører. Areid for å tilfredsstille de asjoale målee vil derimot i stor grad måtte gjeomføres av lokale aktører ie de ulike sektoree. Som eiere av va- og avløpsalegg vil det i praksis ofte være kommuee eller kommuale foretak som må følge opp på sie områder. Folkehelseistituttet og Mattilsyet vil lat aet ha e pådriverrolle for å sikre fremdrift og dermed måloppåelse. Som rasjeorgaisasjo har Norsk Va e setral rolle i dette areidet. Norsk Vas aktiviteter som relaterer seg til måldokumetet er følgelig tatt i i gjeomførigsplae. Uder hvert av målee i måldokumetet er det agitt hvilket departemet som har asvar for måloppåelse og listet opp eksempler på tiltak med tiltaksasvarlige. Dee gjeomførigsplae tar utgagspukt i de mål og tiltak som ligger uder HODs forvaltigsområde. Måldokumetet viser at det er et etydelig asvar på adre departemetsområder e HOD. Det er derfor ehov for at hvert departemet ser sitt sektorasvar og at det er god dialog mellom departemetee. Fastsatt første gag , revidert og fastsatt på ytt

4 3 System for rapporterig For å kue rapportere på grad av måloppåelse må det rapporteres fra aktøree til de respektive statlige sektormydighetee. HOD må på si side rapportere mist hvert tredje år til WHO/UNECE. Orgaiserig setralt HOD har for oe år side etalert e iterdepartemetal gruppe, Departemetsgruppe agåede utfordriger mht. drikkeva og ledigsett. I tillegg til de mest setrale, erørte departemetee, vil også adre departemeter kue iviteres med. Dee gjeomførigsplae vil li lagt frem for dee departemetsgruppe. HOD har etalert et sekretariat som istår departemetet i å sikre fremdrift i areidet med å følge opp de asjoale målee der HOD er asvarlig og kue rapportere på måloppåelse. Sekretariatet estår av represetater fra Mattilsyet og Folkehelseistituttet. I tillegg har Norsk Va sagt seg villig til å være tilkyttet. Sekretariatet ledes av Mattilsyet. Tiltak og virkemidler Ved valg av tiltak og areidsform er det viktig å syliggjøre ordiger og aktiviteter som fugerer godt i dag i tillegg til ordiger, aktiviteter og adre tiltak som vil effektivisere eller foredre areidet slik at ma ka oppfylle målee. Tiltakee ie HODs forvaltigsområde ka ideles i: Mydighetsoppfølgig. Det vil være ødvedig med økt målrettet tilsy overfor virksomheter/aleggseiere, samt ruk av opptrappede virkemidler. Det er viktig at avvik lir lukket. Iformasjo. Idetifiserig av ehov for edre iformasjo til relevate etater og orga. Det skal pekes på hvor det er avstad mellom mål og status overfor kommuer, fylkesme, varegioer etc. slik at dette har e positiv effekt på fremdrifte av areidet. Orgaiserig og kompetase. Det skal pekes på områder hvor edre orgaiserig er øskelig og at et iitiativ vil være yttig. Dette ka ikludere økt ruk av eksisterede ordiger åde geografisk og i omfag. Også oppyggig av kompetase og rekrutterig ka være viktige elemeter her. Kuskapsihetig og forskig. Peke på ehov for y kuskap som på e effektiv måte ka idra til måloppfyllelse, f.eks. ved å motivere til økt eller mer målrettet isats. Iterasjoalt samareid. Samareid med våre ordiske aoer, altiske samareidspartere og i WHO/UNECE-regi vil kue tilføre relevat kuskap og erfarigsutvekslig. Dokumetasjo av måloppfyllelse. Etalerig av e systematisk dokumetasjo på hvorda vi oppfyller målsettigee, og grad av måloppåelse som asis for videre rapporterig i hehold til protokolle. Fastsatt første gag , revidert og fastsatt på ytt

5 4 Pågåede og plalagte tiltak ie sektorasvaret til Helse- og omsorgsdepartemetet Basert på idelige ovefor preseteres i følgede taelloppsett kokrete tiltak for periode iefor HODs sektorasvar. Med midre det fremkommer oe aet, så skal de statlige tiltakee gjeomføres iefor eksisterede rammer tildelt av HOD. Gjeomførigspla for åree le fastsatt 30. oktoer Våre 2017 er gjeomførigsplae revidert ved at tiltakees status er vurdert (utført/pågår/ikke iverksatt) og ye tiltak for periode fram mot 2020 er lagt til. De reviderte plae har dermed fått e tidshorisot fra 2014 til Mydighetsoppfølgig Målrettet tilsy Mattilsyet er tilsysmydighet overfor vaverkee. Som grulag for tilsysareidet i regioee utareides det styrede udsjettdispoerigsskriv der asjoale satsiger og kokrete tilsysprosjekter framgår. Dette pladokumetet har et flerårig perspektiv. I tillegg til å utøve tilsy (ispeksjoer, revisjoer, prøveuttak) er det viktig at Mattilsyet følger opp si rolle som asvarlig mydighet for å ivareta drikkevashesyet i arealforvaltige, jf. Mattilsyets isigelsesrett etter pla- og ygigslove. Mattilsyet har gjeomført/plalagt følgede tilsysaktiviteter i periode: Beskrivelse av tiltak Tidspla Målrelevas Tilsy med åter med hesy på 2014 a vaforsyig/ukrigsvaet om ord. Kartleggig og tilsy med små vaverk fortris de som leverer til færre e 50 persoer med hesy på trygt drikkeva. Tilsy med vaverk i risikoklasse 1 ifølge Mattilsyets 2015 a, f klassifiserigssystem, fokus på vaehadlig. Tilsy med arrierestyrke i vaverk i klasse 3 og 4 som ikke har aalysert for mikroiologi i Tilsy med eskyttelse av itakspuktet/ første arriere i 2016 a, e, f vaverk asert på overflateva. Nasjoalt tilsysprosjekt: Beredskap i vaforsyige. Tilsy med høydeasseg 2017 a, f Drift og kotroll av UV-alegg på vaverk 2018 a, f Tilsy med farekartleggig og prøvetakigsprogram 2019 a, f Kartlegge og føre tilsy med vaforsyigssystem < 10 m 3 /døg 2020 a, f 2 Målrelevas i hehold til målområdee a- i de asjoale målee fastsatt av regjerige. Fastsatt første gag , revidert og fastsatt på ytt

6 5 Kompetasehevigstiltak tilsyspersoell Et målrettet tilsy avheger av at tilsysmedareidere har god og oppdatert kompetase. På de måte vil tilsyet kue være e pådriver overfor kommuee og vaverkseiere. Kompetase til å ivareta mydighete etter pla- og ygigslove og være e sylig og tydelig aktør i regioalt og lokalt arealplaareid er viktig for å kue å målee. Mattilsyet har gjeomført/plalagt følgede aktiviteter i periode: Beskrivelse av tiltak Tidspla Målrelevas Itert kurs for drikkevasispektører. (Arealplaleggig, mm) 2014 Alle Itert kurs for drikkevasispektører. (Beredskap, mm) 2015 Alle Itert kurs for drikkevasispektører. (Ledigsett, mm) 2016 Alle Itert kurs for drikkevasispektører Alle Itert kurs for drikkevasispektører Alle Delta på relevate ekstere kurs og koferaser Avhegig av ihold Regelverksareid Som e følge av erfarigee fra Mattilsyets tilsy med vaverkee og som et tiltak for å å de orske målee etter vaprotokolle, er drikkevasforskrifte litt revidert. Samtidig er de siste edriger i EUs drikkevasdirektiv iareidet. Beskrivelse av tiltak Tidspla Målrelevas Revidert drikkevasforskrift med tydeligere og oe ye krav. Hørig Fastsettelse a,, e, f, j, m, Delta i EUs areidsgruppe drikkeva uder DG Miljø der revisjo av drikkevasdirektivet er et av temaee a,, e, f, j, m, Iformasjo Det er viktig at de asjoale målee lir gjort kjet i de sektorer som skal påse at de lir fulgt opp. Dette gjelder primært på statlig og kommualt ivå, me også selskaper og private vaverk samt fagmiljøer og orgaisasjoer på vaområdet. Fagmiljøee ør oppfordres til å komme med forslag til prosjekter eller aktiviteter som ka effektivisere areidet med oppfølgig av målee. Dette ka være kuskapsihetig, møte- og kursaktivitet eller adre måter. HOD iformerer de erørte departemetee om areidet med de asjoale målee. Det vil være relevat å syliggjøre alt fra itere iformasjostiltak til utadrettede tiltak, heruder artikler i aktuelle tidsskrift som f.eks. Va, Tekisk ukelad og Kommualtekikk. Fastsatt første gag , revidert og fastsatt på ytt

7 6 Iformasjo omhadler også utareidelse av og presetasjo av rosjyrer og veiledere. Samt evetuell revisjo av tidligere utgitte veiledere for å iareide ye krav og forvetiger. Tiltak for å sikre god og oppdatert iformasjo til kommuer og forrukere hører også uder dette tema, eksempelvis areid med å iareide vahygiee i kommuehelseprofilee. Mattilsyet har gjeomført/plalagt følgede aktiviteter i periode: Beskrivelse av tiltak Tidspla Mål-relevas Opprettet eget område på med iformasjo 2014 om Protokolle og areidet med de Nasjoale målee. Orieterte direktoratsgruppe for vaforskrifte om de asjoale 2014 målee Artikkel i Kommualtekisk tidsskrift 2015 Iformasjo på vaportale.o om de asjoale målee og at de 2015 j, må legges til gru i areidet med vaforvaltigsplaee. Veiledig om hvorda egrepee «over ærliggede areal» og «uforholdsmessig stor kostad» skal forstås, jf. pla- og ygigslove 27-1 og Ikke iverksatt - c, Avklare ærmere kommuees asvar for å sørge for vaforsyig til iyggere avvetes Ikke iverksatt - avvetes Behovet for ivolverig av vaforsyig i større kommuale 2015 m, øvelser syliggjøres ovefor DSB. Brosjyre med iformasjo om areidet med de asjoale målee med sikte på å iformere vaverkee om målee, forpliktelsee og 2015 Alle på vaområdet oppfølgige Gjøre data tilgjegelig for ekstere rukere 2015 Iformasjosfilm om vaforsyige 2016 Utareide veileder til y drikkevasforskrift 2017 a,, e, f, j, m, Revidere veiledige for vaverkee i deres areid med 2017 f eredskapsplaleggig Utareide temaveileder for kommuee vedr saksehadlig etter c, f, pla og ygigslove for å eskytte drikkevaskilder Utareide veileder til drikkevasforskrifte for små 2017 f vaforsyiger Oppfølgig av vaverkee mht forsyigssikkerhet (leverigssikkerhet) e c, Fastsatt første gag , revidert og fastsatt på ytt

8 7 Folkehelseistituttet har gjeomført/plalagt følgede aktiviteter i periode: Beskrivelse av tiltak Tidspla Målrelevas Brosjyre om små vaforsyiger. 2014, Revisjo av Vaforsyiges ABC. 2015, Brosjyre og plakat «Syk av drikkeva?» 2015, Kartpresetasjo av kommuer med vaverk som ikke tilfredsstiller målee om ikke-plalagte avrudd og lekkasjer på 2015 ledigsettet. Vahygiee i kommuehelseprofiler Årlig / Brosjyre med iformasjo om areidet med de asjoale målee (samareid med Mattilsyet) 2015 Redigerig og tydeliggjørig av iformasjo om drikkeva og helse på ikludert asjoale mål og aktiviteter kyttet til Protokolle for va og helse Utviklig av kommuehelseprofilee mht fremstillig av vahygieiske faktorer Badeva og virio parahaemolyticus oppdaterte råd til pulikum 2017 Norsk Va har gjeomført/plalagt følgede aktiviteter i periode: Beskrivelse av tiltak Tidspla Målrelevas Har iformert rasje om de asjoale målee gjeom 2014 orskva.o, Bulleti, koferaser med videre. Semiarer; forskjellige tema alle / Norsk Va gjeomfører e rekke prosjekter ie e, f vakildeprolematikk, vaehadlig, vadistriusjo, sikkerhet og eredskap og økoomisk/admiistrative spørsmål. Oppdatert iformasjo og oversikt over alle prosjekter fies på orskva.o. / Bechmarkig av orsk varasje, jf. edrevann 3. Årlig /, flere, j, Orgaiserig og kompetase Tiltak som retter seg mot hvorda de totale kompetase ie vaområdet ka orgaiseres, yttiggjøres og økes for å sikre edre måloppåelse ruriseres her. Dette 3 Kommuees echmarkigsportal for vatjeestee Fastsatt første gag , revidert og fastsatt på ytt

9 8 ieærer alt fra tiltak i retig av driftsassistase-ordiger, felles eredskapsordiger til ree kompetasehevigstiltak rettet mot vaverk og operatører. Mattilsyet har plalagt følgede aktiviteter i periode: Beskrivelse av tiltak Tidspla Målrelevas Samareid med Miljødirektoratet og adre direktorater i hht EUdirektiv flere 2000/60/EC og vaforskrifte. Folkehelseistituttet, Mattilsyet og DSB ivolverer seg i areidet f med å etalere e døgåpe rådgivigstjeeste for vaverk ved krisehedelser. Foredragsholder på kurs/semiarer arragert av adre flere Deltar i areidet med NOU om overva i yer og tettsteder e, m Deltakelse i prosjekt 6 i «Program for å videreutvikle totalforsvaret e og øke motstadsdyktighete i samfuskritiske fuksjoer». Samhadlig med FHI om forvaltig av data fra vaverk flere Folkehelseistituttet har plalagt følgede aktiviteter i periode: Beskrivelse av tiltak Tidspla Målrelevas Folkehelseistituttet, Mattilsyet og DSB ivolverer seg i areidet f med å etalere e døgåpe rådgivigstjeeste for vaverk ved krisehedelser. Foredragsholder på kurs/semiarer arragert av adre flere Drift og videreutviklig av Nasjoal vavakt (e døgåpe f rådgivigstjeeste for vaverk ved krisehedelser) Samhadlig med Mattilsyet om forvaltig av data fra vaverk flere Kurs for kommueleger om etterforskig av utrudd Norsk Va har plalagt følgede aktiviteter i periode: Beskrivelse av tiltak Tidspla Målrelevas Kurs for driftsoperatører og persoell i varasje Årlig e, f / Oppfølgig av aefaligee i Norsk Va rapport «Fra driftsassistase til regioal vaassistase» (rapport 203/2014) 2014 / a, d, f Diskutere opprettelse av e døgåpe rådgivigstjeeste for vaverk ved krisehedelser med Folkehelseistituttet, DSB og Mattilsyet Areid for å styrke rekrutterig og utdaig i varasje Årlig flere f Fastsatt første gag , revidert og fastsatt på ytt

10 9 / Utgitt 2. utgave av Va- og avløpstekikk 2014 flere Areide for å etalere Nasjoalt kompetaseseter for e ledigstekologi Utareide veileder for tekiske løsiger kyttet til ødva og orgaiserig av ressurser kyttet til ødvasforsyig f Kuskapsihetig og forskig Det er ehov for økt kuskap på e rekke områder for å kue treffe gode og målrettede tiltak. I dette kapittelet agis igagsatte eller vedtatt igagsatte prosjekter. Det vises videre til vedlegg 2, jf. kapittel 4, agåede mer utfyllede eskrivelse av mulige prosjekter. Beskrivelse av tiltak Asvar Tidspla Målrelevas Kartleggig av sikkerhet ved vaverk kyttet til MT 2015, e driftskotrollsystemer Videreutvikle «Vevsasert rapporterig av utrudd» (Vesuv) for å edre overvåkig av l.a. vaåre utrudd. FHI Kartleggig av mikroiologiske ages i drikkeva i itere ledigsett og effekter av desifeksjo pilotprosjekt + «follow up»-studie. Sammeheg mellom ekstrem edør og drikkevasåre sykdom. 3-årig forskigsprosjekt fiasiert av NFR Igagsette areid for å skaffe edre kuskap om omfaget av og mulige årsaker til drikkevasåre sykdom (Drikkevasstudie). Studie av hvorda varsel om å koke drikkevaet oppfattes og etterleves av aoetee som grulag for utformig av råd (risiko-kommuikasjo) Atimikroiell resistes (AMR) i drikkeva i sykehusmiljøer søkad til NFR Kartleggig av årsaker til økt atall av rapporterte tilfeller av cryptosporidiose i MSIS Utrede muligheter foredreovervåkig av vaåre utrudd i kommuee asert på Sykdomspulse (sydromasert overvåkig) Utrede aktuelle prosjekter for økt kuskap om kotroll av legioellavekst i itere ledigsett asert på praktiske erfariger, som grulag for oppdaterte råd. Kartleggig av kommuelegers ehov i utredige «Miljørettet helsever i kommuee», heruder varelaterte temaer, som grulag for målrettede råd til kommuelegee FHI FHI FHI FHI 2017, FHI 2017 FHI FHI FHI FHI 2017 Fastsatt første gag , revidert og fastsatt på ytt

11 10 Studie av mulige idikatorer for overvåkig av hygieisk tilstad på drikkevasledigsett Studie av udertrykkssituasjoer i vaforsyigsett. Udertrykkssituasjoer ka represetere foruresigsfare, og mer kuskap om dette er viktig for å kue redusere smitterisiko. Tiltaket ikluderer e pilot-studie. Statistisk aalyse av materialtype og alder på ledigsett i forhold til avrudd i vaforsyige og lekkasjer asert på data fra VREG. Kartleggig av resistesgeer i drikkevaskilder og påvirkig fra jorduksaktivitet doktorgradsprosjekt ved HiOA der FHI er med som veileder Bestemmelse av sporelemeter i gruvasforekomster mastergradsprosjekt ved NMBU der FHI er med som veileder FHI , f FHI FHI 2017 FHI/HiOA , f, f, j FHI/NMBU 2017 Iterasjoalt samareid Følgede iterasjoale samareidsprosjekter med relevas for måloppåelse etter vaprotokolle er gjeomført eller plalagt: Beskrivelse av tiltak Asvar Tidspla Målrelevas Protokoll for va og helse. Bidra til kapasitetsyggig og utviklig av støtteverktøy ie: FHI i samar Flere Sykdomsovervåkig og sykdomsoppklarig m/hod og Kostadseffektiv og risikoasert overvåkig av drikkevaskvalitete Mattilsyet Nordisk/altisk samareid HOD i samar. m/fhi og Mattilsyet Løpede Flere Dokumetasjo av måloppfyllelse Etalerig av e systematisk dokumetasjo på hvorda Norge oppfyller målsettigee og grad av måloppåelse som asis for videre rapporterig i hehold til Protokolle, tar utgagspukt i eksisterede rapporterigsrutier ved de erørte departemetee og direktoratee. Mattilsyet koordierer dette. Det er så Helse- og omsorgsdepartemetet som er asvarlig for å gi e samlet rapporterig. Fastsatt første gag , revidert og fastsatt på ytt