15/13. Komplett innholdsfortegnelse. Asker kommune venter gevinst om 20 år s. 3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "15/13. Komplett innholdsfortegnelse. Asker kommune venter gevinst om 20 år s. 3"

Transkript

1 15/ august 2013, 21. årgag Nytt om samfusmedisi og folkehelsearbeid Komplett iholdsfortegelse s. 2 Asker kommue veter gevist om 20 år s. 3 Hvem har asvaret for miljørettet helsever? Hva er egetlig miljørettet helsever? s. 4 Delegerig av mydighet ie miljørettet helsever s. 4 Akuttbolig-tilbud s. 6 Skal udersøke hvorfor vi får astma og allergi s. 6 Nå er det tid for å behadle dusjee for å hidre legioellasmitte s. 7

2 2 INNHOLD NR. 15/13 Asker kommue: veter gevist om 20 år...3 Hvem har asvar for miljørettet helsever? Hva er egetlig miljørettet helsever?...4 Delegerig av mydighet ie miljørettet helsever...4 Eiar Braate: Kommueleges blogg: Forstår du hva folkehelsearbeid og miljørettet helsever er?...5 Akuttbolig-tilbud...6 NYTT FRA FOLKEHELSEINSTITUTTET Skal udersøke hvorfor vi får astma og allergi...6 Oppfordrer til kampaje mot hodelus...6 Flåttbåre virus hos hjortedyr...7 Nå er det tid for å behadle dusjee for å hidre legioellasmitte...7 Destruksjo av sesogifluesavaksie sesoge 2012/2013. Retur av frostidikatorer...7 Verorab eeste tilgjegelige vaksie mot rabies...8 Legemidler som selges uteom apotek omsetig 1. halvår 2013: Nedgag i salg av reseptfrie legemidler...8 Helserådet Nytt fra Helsebiblioteket, emebibliotek samfusmedisi og folkehelse Postboks 7004 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Utgiver: Helsebiblioteket, Nasjoalt kuskapsseter for helsetjeeste. ISSN Redaktør: Aders Smith, spes. i samfusmedisi, M. Sc., E-post: Tlf Web-redaktør: Igrid Moe Rotvik, jouralist. E-post: Tlf Trykk: I-trykk AS Layout: ASAP Media Distribusjo: Postklart Distribusjo as Forside: Rådmae i Asker, Lars Bjerke, har sett hva folkehelsearbeid dreier seg om. Helserådet Nr. 15/ august årgag

3 Asker kommue: Veter gevist om 20 år Iledig: Bladet Kommual Rapport har i si utgave 15. august publisert Kommuebarometeret Kommuebarometeret er e sammeligig av ladets kommuer, basert på til samme 116 setrale økkeltall. Hesikte er å gi beslutigstakere e lettfattelig og tilgjegelig oversikt over hvorda kommue driver. Tallee er i hovedsak hetet fra Statistisk setralbyrås Kostra-database. I tillegg hetes det i offetlig statistikk fra e del adre kilder. Barometeret publiseres i år for fjerde gag. Bara bor i Asker, som skårer best av storkommuee i Kommuebarometeret. Gode resultater ie gruskole, helse og økoomi er viktige forklariger på at kommue hevder seg helt i toppsjiktet. Forebyggig er ett av områdee der Asker utmerket seg. Utgifter til forebyggig, helsestasjo og skolehelsetjeeste økte med over 10 proset i fjor. Kommue er blat de som har høyest etto utgifter til forebyggig geerelt, målt per ibygger. Bare kraftkommuer og oe få adre ligger høyere. 3 Red. kommetar: Blat storkommuee troer Asker på toppe (på 13. plass i de samlede oversikte), mes Bærum kommer på aeplass (på 37. plass i de samlede oversikte). Nedefor har vi tatt med e artikkel fra Kommual Rapport de 15. august som ærmere omtaler é av gruee til at Asker er best av de store i Kommuebarometeret. Dette reflekteres også i overskrifte på dee artikkele. Rådma Lars Bjerke har åpebart sett lyset : at folkehelsearbeid ofte dreier seg om svært lagsiktige tiltak og som ikke umiddelbart bærer preg av å være helsetiltak. Dette er i overesstemmelse med e del, etter hvert okså kjete, trekk ved helsefremmede og forebyggede arbeid: 1. Det tar ofte svært lag tid fra ma iverksetter et tiltak og til resultatee kommer (år, tiår) 2. Når resultatee edelig kommer, er de vaskelig å oppdage ettersom det dreier seg om tig som ikke har skjedd: sykdom, skade eller ulykker har ikke skjedd. Folk er fortsatt friske. Ikke alle teker på at friske meesker ka være resultatet av oe som helst. 3. Folkehelsetiltak må iverksettes i alle samfussektorer. Kommue og des helsetjeeste må medvirke (samhadle) overfor alle disse adre 4. De som ivesterer i folkehelsetiltak, vil ikke alltid være de som høster gevistee av tiltakee. Samhadligsreforme har i stor grad hatt ettopp dette for øyet: at det skal eksistere kokrete icetiver for å iverksette folkehelsetiltak. 5. Folkehelsearbeid dreier seg om politikk. Ikke alle liker å teke på det, helsepersoell ikludert. Politikk er ikke e midreverdig aktivitet! 6. Mage folkehelsetiltak er rettet i mot hele befolkige eller grupper i befolkige. Det betyr at kaskje ikke alle ibyggere er klar over tiltaket i det hele tatt. 7. Et helsefremmede tiltak vil ofte være et tiltak som ka syes uspesifikt og geerelt i motsetig til et forebyggede tiltak som gjere er mer spesifikt og som retter seg mot ekeltidividee i større grad. Et helsefremmede tiltak vil som oftest iebære å si Ja til tig som gir trygghet og glede mes forebyggede tiltak mer kokret og direkte iebærer at ma sier Nei til tig som truer helse. Eksempel: Ja-tiltak: kommuale bevilgiger til musikk-skole. Nei-tiltak: forbud mot å vise sigaretthyller i dagligvarebutikkee. 8. Mer kortsiktige tiltak som også ka ha e helsefremmede eller forebyggede effekt, ka vise seg å være på kollisjoskurs med øsket om e mer lagvarig effekt: eksempel: høy sysselsettig (positiv effekt på kort sikt) med produksjo av miljøfarlige produkter ka vise seg å gi svært egative effekter på lag sikt. Artikkele om Asker i Kommual Rapport: Veter gevist om 20 år Asker økte utgiftee til FOREBYGGING med over 10 proset i fjor. Det er é gru til at kommue er best av de store i Kommuebarometeret. Sart kommer hestee! Det vrimler av småskolebar rudt gapahuke i Flåbekkskoge i Asker. 42 bar har leirdager i skoleferie. Likevel hører vi skoges ro. Bara vasser i bekke, hopper på steier, balaserer med ustø bei på e stokk, fletter båd i hytta og småprater. Asker har et ry som e rik kommue, me korrigert itekt er bare like over ladsgjeomsittet, år eiedomsskatt og utbytte reges med. Vil bort fra medisier Lars Bjerke ble rådma i Som tidligere helse- og sosialdirektør i Dramme og utdaelse som sykepleier, breer ha for forebyggig. Kommuee og det offetlige byråkratiet er spesielt gode på behadlig. De bruker altfor lite oppmerksomhet på hvorda folk velger å leve sie liv, til tross for at livsstilsykdommer å domierer i helseveseet. Det bør ikke hadle om plaster og piller, me hvorda vi lever våre liv, sier Bjerke. Hvorda skal dere få ibyggere til å ta valgee som er gode for helsa? Jeg tror veldig på å bruke gulrot i stedet for pisk. Vi må legge forholdee til rette og ta tak idet som skaper dårlig helse; utrygghet, dårlig kosthold, dårlige boliger og lite grad av itegrerig. Det dreier seg om samfusutviklig, ikke bare tjeesteleverig. Derfor har kommue blat aet følgede tiltak: Samarbeid med De Norske Turistforeig om 20 «toppturer» i Asker i løpet av ett år. Bygger sykkelveier. «Glemsk og glad» turgruppe i regi av stiftelse NaKuHel (atur, kultur og helse) for eldre med lettere demes. Hjemmebesøk til alle ibyggere over 80 år for å kartlegge tiltak som ka lette og trygge deres hverdag. Askerbase, et lavterskeltilbud til bar/uge, foreldre og adre som er bekymret for uge i aldere 0 23 år. Persoer ka ta kotakt ute hevisig fra lege. Ny kommuerolle Lars Bjerke meer Kommue-Norge står fora et paradigmeskifte i syet på helsearbeid. Kommuee må slutte å sette seg selv i høysetet. Ibyggere må selv defiere sie behov og hvilke tiltak de treger. Kommue skal være e ispirator og tilrettelegger. Derfor jobber vi mye med frivillige orgaisasjoer. Det er helt avgjørede for at vi skal lykkes. Leire, der bara plasker i bekke og løper barbeit på gresset, arrageres av stiftelse NaKuHel. Kommue bevilget i år drøyt 1,5 millioer kroer til stiftelse. Asker kommue er dessute i dialog med Helsedirektoratet og Uiversitetet i Oslo (UIO) om muligheter for å etablere et asjoalt «Viteseter for folkehelse», forakret i NaKuHels virksomhet. Små skritt For å få de asatte i kommue til å sette trøkk på forebyggig, har rådmae satt opp e rekke delmål. Side det ofte tar tid før effektee viser seg, må vi teke lagsiktig. Me veie blir mer kokret og effektiv år vi stykker opp prosesse i små mål. I fjor hadde vi for eksempel et delmål om at alle sektoree skulle bruke 2 proset mer på forebyggig e året før. Våre 65 ledere må hele tide levere på forebyggig. Eå gjestår mye. Tallee ie pleie og omsorg, der forebyggig også er setralt, trekker ed totalskåre for kommue? Helserådet Nr. 15/ august årgag

4 4 Ja, vi hadde mage liggedøg for utskrivigsklare pasieter i fjor. Me dette er å redusert til ull etter at vi fikk 56 ye sykehjemsplasser, sier Bjerke. BERIT ALM ENDINGEN, Referasekode i Helserådet : MET Stikkord: Folkehelsearbeid. Asker. Bjerke, Lars. Kommual Rapport. Kommuebarometer. Hvem har asvar for miljørettet helsever Hva er egetlig miljørettet helsever? Miikroikk Av Aders Smith, redaktør av Helserådet Det siste spørsmålet først: hva er egetlig miljørettet helsever? Lovtekste gir egetlig ikke oe fullgodt svar på dette. Folkehelselove sier i si 8 hva miljørettet helsever omfatter: de faktorer i miljøet som til ehver tid direkte eller idirekte ka ha ivirkig på helse. Disse omfatter blat aet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Ordet ver som altså er e del av ordet helsever, idikerer at det dreier seg om e tjeeste, e kommual isats eller virksomhet, kaskje først og fremst fra helsetjeestes side, for å vere meeskee mot visse miljøfaktorer. Me miljørettet helsever må da være oe mer e bare et helsekommualt tiltak for å vere oss mot miljøfaktoree? Folkehelselove gir for så vidt svar på dette i 2, aet ledd: Loves kapittel 3 (d.v.s. kapittelet om miljørettet helsever red. am.) gjelder i tillegg for privat og offetlig virksomhet og eiedom år forhold ved disse direkte eller idirekte ka ha ivirkig på helse. Altså: også ae offetlig og privat virksomhet og eiedom må drive e eller ae slags form for tjeeste, isats eller virksomhet som går i uder begrepet miljørettet helsever. Da har jeg svart på det første spørsmålet, også: hvem har asvar for miljørettet helsever. Det er flere av oss som meer at begrepet miljørettet helsever burde erstattes av miljørettet folkehelsearbeid. Det ka være klokt å ta bort ordet helse og erstatte det med ordet folkehelse. Videre tror jeg det ka være lurt å fjere ordet ver. Det ka lett virke for defesivt og passivt. Folkehelsearbeid er mer pro-aktivt: det mier om betydige av helsefremmede arbeid og ikke bare betydige av forebyggig. Forskrifte om miljørettet helsever, opprielig fra 25. april 2003, me med edriger av 7. desember 2007, fremholder det helsefremmede og det forebyggede på e likeverdig og god måte ( 1 Formål). Forskriftes 2 (Virkeområde) gjør det helt klart at de tjeeste, isats eller virksomhet som ligger til gru og som altså skal sikre meeskee mot miljøfaktoree og som kalles miljørettet helsever, er et asvar for både privat og offetlig virksomhet å drive. E viktig del av dee tjeeste består i å drive iterkotroll, d.v.s. om virksomhete drives i hehold til lover og forskrifter. Når vi sakker om miljørettet helsever som e kommual tjeeste, dreier det seg om e virksomhet som helt gruleggede skal føre tilsy med alle adre virksomheters arbeid med miljørettet helsever. Miljørettet helsever blir således e tjeeste som har som oppgave å føre tilsy med adres isats iefor miljørettet helsever, ikl. deres iterkotroll. Miljørettet helsever har derfor et betydelig islag av å føre tilsy med tilsyet. Og år Fylkesmae fører tilsy med kommues miljørettede helsever, ka vi si at det dreier seg om å føre tilsy med tilsyet med tilsy. Referasekode i Helserådet : MHV Stikkord: Folkehelsearbeid. Helserådet Nr. 15/ august årgag Delegerig av mydighet ie miljørettet helsever Miljørettet helsever (MHV) i e kommue skriver til avd. helse og miljø i Helsedirektoratet: Kommueoverlege og jeg sliter med å få gehør for delegerig av miljørettet helsevermydighete hos rådma og kommueadvokate til tross for at vi har etterspurt dette side Nå jobber vi som at vi har delegert mydighet. Vi er rimelig fortvilet. Har du oe mal for e god og juridisk riktig politisk og admiistrativ delegerig av mydighete i dee love? Sake er drøftet mutlig i avdelige, og vi utarbeidet følgede kommetar: I utgagspuktet er det kommue som såda (v/ rådma eller folkevalgt orga) som fatter alle beslutiger i kommue, også ie miljørettet helsever. Det er bare i hastesaker at medisisk-faglig rådgiver har hastekompetase på kommues vege ie miljørettet helsever, smittever og helsemessig beredskap. Hastekompetase ases som esbetydede med vedtakskompetase i hastesaker. Se Folkehelselove 9, 2. ledd og 27. I 9, 2. ledd står det riktigok ka: Kommues mydighet ka utøves av kommuelege dersom dette på gru av tidsød er ødvedig for at kommues oppgaver etter dette kapittel skal kue utføres. Hva som ligger i dette ka, ka sikkert diskuteres. Mest rimelig syes det å være at det er kommuelege som vurderer om ha eller hu skal bruke si hastekompetase i e gitt hastesituasjo. Å velge å la være uder hevisig til ordet ka, syes mer e tvilsomt. Vi meer det må tolkes slik: kommuelege skal bruke si hastekompetase, og det er ige lovmessige hidriger for det: kommuelege ka trygt gjøre det. Ha eller hu er i si fulle rett. Dette syet ser ut til å bli støttet av kommetare til 9, 2. ledd gitt i rudskriv I-6/2011 (Ikraftsettig av lov om folkehelsearbeid). Her slås følgede fast: Aet ledd legger mydighete til å fatte hastevedtak direkte til kommuelege. I ekelte tilfeller ka det på gru av tidsød være ødvedig å gripe i ute uødig opphold og ute ordiær forutgåede saksbehadlig, og mydighet til å fatte hastevedtak er da i love lagt direkte til kommuelege. Hastevedtak vil som regel være ete rettigsvedtak etter 14 eller et stasigsvedtak etter 16. Bruk av hastevedtak ka ha ær sammeheg med beredskap, jf Når det i paragraf 9, 2. ledd altså bare står ka og ikke skal, så ka det hege samme med at det i este ige kommuer er heldøgs vaktordig for de kommuale samfusmedisiere. Hadde det stått skal, måtte ma forutsette at kommuelege, evet. i e iterkommual ordig, til ehver tid kue kotaktes. Så lagt har vi altså ikke kommet i Norge. Iefor miljørettet helsever er det e lag rekke rutiesaker hvor det ikke er hesiktsmessig at alle beslutiger tas av rådma eller folkevalgt orga. Derfor bør det utarbeides et delegasjosreglemet. Et slikt reglemet bør ieholde bestemmelser som går på at dersom MHV er i tvil om de delegerte vedtakskompetase gjelder i e kokret sak/situasjo, så skal MHV ta dette opp med rådmae. Det er «livsfarlig» for MHV (og rådmae også, for de saks skyld) ikke å ha oe delegasjosbestemmelser hvis det er slik at MHV arbeider som om ma har delegert mydighet. Da vil MHV kue oppleve at ma får både e som klager (eller som besværer seg for øvrig) pluss rådmae imot seg og at MHV blir e sydebukk som attpåtil ka bli beskyldt for å «ha tatt seg til rette». Det er godt stoff for massemediee. Me hvis rådmae virkelig ikke øsker å delegere oe, må rådmae blir miet om dette ved at ha eller hu får hver eeste sak i på sitt bord for edelig avgjørelse. Det betyr ikke at mhv ikke skal arbeide med sakee, me alle beslutiger skal da tas og uderskrives av rådmae, evetuelt etter råd fra kommueoverlege/mhv. Til slutt skal det for ordes skyld mies om at det gjelder ege regler for kommueleges mydighet i forbidelse med smitteverlove. Dee loves 7-2 legger flere oppgaver direkte til kommuelege. Det samme gjelder flere adre paragrafer. Her er ma altså ikke avhegig av delegasjo fra rådmae på samme måte som iefor miljørettet helsever. Det er viktig å mie om at kommuelege (som

5 smitteverlege ), særlig i forbidelse med allmefarlig smittsom sykdom skal være: de som mottar hevedelser og meldiger de som overtar oppgaver i forbidelse med oppklarig/oppfølgig/oppsporig de som ved fare for allmefarlig smittsom sykdom utøver kommuestyrets mydighet i hastesaker: - erklærer møteforbud - steger virksomheter som samler flere meesker - vedtar isolasjo av persoer i geografisk avgresede områder eller vedtar adre begresiger i deres bevegelsesfrihet i opptil syv dager om gage - gir pålegg til private eller offetlige om regjørig, desifeksjo eller destruksjo av gjestader eller lokaler de som ved allmefarlig smittsom sykdom erklærer yrkesforbud (samme med spesialist utpekt av det regioale helseforetak) de som i hastesaker vedtar tvuge legeudersøkelse og evetuell kortvarig isolerig (samme med spesialist utpekt av det regioale helseforetak) de som begjærer obduksjo de som forbereder forslag til tvagssak. Referasekode i Helserådet : MHV Stikkord: Delegasjosbestemmelser. Fra: Eiar Braate: Kommueleges Blogg: Forstår du hva folkehelsearbeid og miljørettet helsever er? Det er to arbeidsområder for kommuelege jeg syes er vaskelige: Det er Folkehelsearbeid og miljørettet helsever. De er først og fremst vaskelige å forstå. Hva er folkehelse? og hva er folkehelsearbeid? Hva er iholdet i miljørettet helsever? Eller hva er ikke miljørettet helsever? Problemet er jo at begge begrepee er så vidtfavede at vi este ka putte hvasomhelst i i dem. Folkehelsearbeid: Jeg meer vi skal være forsiktige med å kalle alt som fremmer folkehelsa for folkehelsearbeid. Jeg er opptatt av at vi skal være litt mer ydmyke overfor de aktiviteter som har sie ege verdier med følelser og opplevelser. Å vie e fotballkamp er fatastisk morsomt etter lage slitsomme treigstimer. Det samme er å fremføre et teaterstykke etter mage timers øvelser. Det er e positiv bivirkig at folk får bedre helse av spille i korps eller går på elgjakt. Hvis helsegeviste skal være målet ved alle de aktivitetee vi har i kommue vår, ville vi miste mage aktiviteter. Det er glede ved å mestre et istrumet samme med adre og kue spille flott musikk som er hovedattraksjoe ved å spille i korps. Det er triumfe over å ha svømt fortere e de adre som er motivasjoe for alle treigstimee i svømmehalle. Fra helsemiister ed til det ekelte helsepersoell blir det fokusert på hvor viktig det er for helsa at vi er mer aktive og flike til å spise sut, ikke røyke eller drikke. Klart det er viktig, me jeg meer det er lagt viktigere for folks framtidige helse at vi bruker mer peger på å gi folk glede, triumf og opplevelser de slett ikke forbider med helsefremmig, me med opplevelser, følelser, mestrig, samhold og å gjøre oe samme med adre. Vi arbeider med å lage e folkehelsepla i våre kommuer. Jeg opplever at det er e stor utfordrig å få admiistrasjo, politikere og folk flest til å ikke være så opptatt av hva som er folkehelsearbeid, me ise at lite av det arbeidet som fremmer folks helse har med helsetjeester å gjøre. De adre store utfordrige er å bidra til at vi ka fokusere de isatse vi vil gjøre for å øke forebyggede helsearbeid og helsefremmede arbeid. Side folkehelsearbeid er så omfattede, er det este lammede at vi ikke ka fave alle områder. Vi må prioritere og ta fatt i oe begresede tiltak hvor vi ka se effekte på kortere sikt samtidig med at vi tør velge ut oe tiltak hvor vi kaskje ikke vil kue registrere bedrige fordi effekte først vil komme om år. Jeg skal prøve i vårt arbeid. Jeg er eime ikke sikker på hvor jeg skal starte og hvor vi vil ede. Jeg er sikker på at vi må legge opp til e prosess som skal avklare det. Miljørettet helsever: E ibygger klager på at det lukter vodt i deres leilighet og at det kommer fra aboes leilighet. Det plager dem mye, og de er sikre på at det kommer fra aboe. Er dette e sak for oss som jobber med miljørettet helsever? Ja, meer jeg og reiser ut samme med vår rådgiver i miljørettet helsever. Hva så? Hva ka vi gjøre med slike forhold i private hjem. Som oftest er det ok at vi møter opp og sakker med folkee. Jeg er som oftest forsiktig år jeg går i i slike klager. Jeg vil ugå å komme midt i i e abokragel. Jeg gjør det veldig tydelig hva som er ramme for oss i miljørettet helsever og at vi skal ha tydelige bevis på at e abo ka påføre e ae helseplager. Dee gage avklarte vi situasjoe ute å påvise oe som jeg meer ka være helseskadelig for aboe. Lesmae rigte med e bekymrig for e perso de hadde brakt i. Forkomme perso med dårlig helse, og det var helt forferdelig hjemme hos persoe, mete ha. Er det miljørettet helsever? Hvis persoe ikke øsker vår hjelp og det ikke går ut over adre/aboer, gjør jeg som oftest ikke oe med hjemmel i Folkehelselove, me dee gage tok jeg imot bekymrige i forhold til persoes helse. Jeg kotakter fastlege for å be om at hu gjør e vurderig av helsetilstade. Samtidig kotaktet jeg vårt tjeestekotor for å høre om hjemmesykepleie kue besøke ham hjemme og høre om ha ville ta imot e vurderig om hjelp hjemme. Dette er ikke miljørettet helsever, meer jeg, me å vurdere om e ibygger ka ta vare på seg sjøl og udersøke om ha treger hjelp hjemme. Jeg meer vi ikke har lov til å ulate å sjekke ut dette. Ofte opplever jeg at vedkommede ikke vil ha hjelp eller tiltak fra oss i kommue. Da ka vi gjøre svært lite. Et utak er hvis persoe er psykisk syk eller ikke ka ta vare på seg sjøl pga sykdom (magler samtykkekompetase). Da får vi e vaskelig vurderig om vi må bruke tvag... I det siste har vi fått klager på tutig fra de ye Flirt togee som tuter mye sterkere e de gamle togee. Vi har klager på hestehold i boligstrøk, vurderig av bakterieihold i svømmebasseg, strålig fra høyspet jordkabel og spørsmål om vi har istallasjoer som ka spre legioellabakterier. Det er et stort faglig spe ie dette fagmiløet. Sjøl om vi har e kjempeflik rådgiver ie miljørettet helsever, er det ikke mulig å ha topp fagkuskap ie hele dette området. Jeg saver virkelig e ae-lijetjeeste ie miljørettet helsever som ka hjelpe oss med avklariger. E takevekker for meg er år vi går gjeom skoler og barehager for å godkjee dem etter forskrift om miljørettet helsever i skoler og barehager. Jeg er gaske stolt av det arbeidet vårt kotor klarer å gjeomføre med små ressurser takket være vår ege rådgiver. Det er imidlertid ikke lett å være kosekvet i slike saker hvor vi er asatt av de samme admiistrasjoe vi pålegger å utbedre forhold. Det er skoler og barehager vi ikke godkjeer som blir drevet ute godkjeig i mage år. Det er ofte store kostader ved å rette de forholdee vi påpeker. Take om bukke og havresekke er sublede ær. Jeg meer vi er gaske så øktere år vi gjør våre faglige vurderiger. De er uavhegig av om det er e privat skole eller kommual skole vi vurderer. De store forskjelle ligger i om vi følger opp med saksjoer eller ikke. Vi ka faktisk ilegge dagbøter hvis tiltak ikke gjeomføres for å rette det vi meer ka være egativt for helsa til bara i skolee eller barehage. I våre kommuer har vi fått til et godt, speede og ytekede samarbeid med de som driver skolee og barehagee. Vi føler at vi bidrar i godt mo til utbedriger. Allikevel har vi skoler som har gått mage år ute godkjeig, og jeg veit at det er mye verre e hos oss i adre kommuer. Økoomie til å utbedre dårlige skoler blir ikke bedre av å flytte tilsyet etter Folkehelselove til e statlig mydighet, me det ville blitt mye tydeligere... Allikevel, kaskje akkurat derfor, syes jeg dette er de aller mest speede arbeidsområdee e kommuelege ka ha. Referasekode i Helserådet : MHV Stikkord: Folkehelsearbeid. Øvre Eiker. Braate, Eiar. Helserådet Nr. 15/ august årgag 5

6 6 Akuttbolig-tilbud Nedeståede er utdrag fra e artikkel i Fredrikstad Blad , skrevet av Frøydis Wroldse (Ap) som er leder i helse- og velferdsutvalget i Fredrikstad kommue. De spesielle begruelse for gjegivelse går frem av kommetare fra redaktøre i Helserådet edefor. Fredrikstad kommue plikter å fie midlertidig botilbud til de som ikke klarer dette selv. Hva er så et midlertidig botilbud? Lov om sosiale tjeester i arbeids- og velferdsforvaltige 27 pålegger kommuee å fie midlertidige botilbud for de som ikke klarer seg selv. Tjeeste vil være aktuell i akutte situasjoer, for eksempel ved bra, utkastelse, familie- eller samlivsbrudd. Midlertidig botilbud er et tilbud som ikke er met å vare over tid, me som skal avhjelpe akutt bostedsløshet. Med akutt bostedsløshet mees at tjeestemottager ikke har et sted å sove og oppholde seg det este døget. NAV plikter å hjelpe til med å fie midlertidig sted å bo for de som oppholder seg i kommue. Det er ikke oe krav til at tjeestemottager selv først må ha forsøkt å fie et botilbud. NAV-kotoret må fie et botilbud til tjeestemottager som ikke klarer dette selv, samt følge opp at tjeestemottager faktisk har et sted å være, dvs. at botilbudet er tilgjegelig for tjeestemottagere. Midlertidig botilbud ka være tilbud om opphold i pesjoat, hospits eller aet eget husvære. Dette gjelder itil det evetuelt er mulig å fie e mer permaet løsig på boligspørsmålet. Kommuee skal, så vidt det er mulig, iverksette tiltak for å sikre permaet bolig til de som treger, me ikke har klart å fie bolig på ege håd. Kommetar (redaktør Helserådet ): Her i Helserådet har vi gjeom flere artikler de siste åree vært opptatt av grovt uhygieiske forhold i utleieboliger hvor forholdee ikke skyldes leietager, me der hvor bolige, fra utleiers side, er direkte helsetruede. Vi har drøftet om slike forhold omfattes av regelverket i Folkehelselove, særlig kapittel 3 om miljørettet helsever. Det er allerede mage som tolker bestemmelsee dit he at ma ka bruke lovverket direkte og således pålegge utleier å iverksette tiltak for å bedre forholdee. Me hvis så ikke skjer? Hvis bolige fortsatt er uder ehver kritikk og direkte farlig for helse til de som bor der her og å? Hva hvis kommues miljørettede helsever og/eller kommuelege fier at e leilighet må steges? Ka det være e hjelp for beslutigstakere at det fies et alterativt boligtilbud gjeom akuttbolig-ordige slik som beskrevet i Fredrikstad? Problemstillige er herved reist. Referasekode i Helserådet : MHV Stikkord: Bolighygiee. Akuttboliger. Nytt fra Skal udersøke hvorfor vi får astma og allergi Publisert , oppdatert: , 09:47 Leke/referase til dee artikkele: Forekomste av astma hos bar ser ut til å øke, me det er fortsatt uklart hvorfor. Folkehelseistituttet skal udersøke årsaker til utviklig av luftveisplager og astma hos bar. I løpet av høste iviteres bar fra De orske mor og bar-udersøkelse til å delta i studie «BraPust». Helserådet Nr. 15/ august årgag - For at studie skal gi sikre svar, er det viktig at så mage som mulig av de iviterte bara blir med i studie, også bara ute astma for å gi et sammeligigsgrulag med astmatiske bar, sier Weche Nystad, seiorforsker på Folkehelseistituttet (FHI). Bara som deltar i studie vil blat aet få tilbud om å udersøke lugefuksjoe og om de har allergi. Udersøkelsee vil foregå ved Haukelad og Stavager uiversitetssjukehus, Sykehuset Østfold Fredrikstad eller Norges idrettshøgskole. Grulaget for astma og allergi legges tidlig De iviterte bara, som er bosatt i Hordalad, Rogalad, Oslo, Akershus og Østfold, får ivitasjosbrev i poste. Disse er deltakere i De orske mor og bar-udersøkelse (MoBa) fra FHI. De tilhører e gruppe bar hvor ma har aalysert blodprøve fra barets mor i svagerskapet og gjort aalyse av blod fra avlestrege. - Studie «BraPust» er e uik mulighet til å udersøke teorie om at forhold allerede så tidlig som i fosterlivet ka påvirke risiko for at bar seere utvikler allergier og kroisk astma, sier Nystad. Forskere vil også gå i dybde på ulike grader av astma og allergi ved hjelp av opplysiger om bruk av astmamedisier fra Reseptregisteret og iformasjo fra deltakere om for eksempel kosthold og miljø. «BraPust» fiasieres av Norges forskigsråd og er e del av et større forskigsprosjekt. Prosjektet er godkjet av Regioal etisk komité og Datatilsyet. Om MoBa De orske mor og bar-udersøkelse (MoBa) startet rekrutterige av gravide kvier i Fedree ble også ivitert. I 2008 var målet ådd - over svagerskap var ikludert. Både biologiske prøver og spørreskjemadata er samlet i allerede fra 17. svagerskapsuke, og dette gjør udersøkelse helt spesiell. Formålet med studie er å fie årsaker til sykdommer. Reservasjo Parallelt med oppstart av studie kobles data fra MoBa med Resepteregisteret for blat aet å se på bruk av astmamedisier uder svagerskapet og hos bar med astma. Det er mulig å reservere seg mot e slik koblig ved å kotakte MoBa via Vi gjør oppmerksom på at ekeltidivider ikke ka idetifiseres i forskigsprosjekter som beytter data fra e koblig mellom MoBa og Reseptregisteret Referasekode i Helserådet : HTJ Stikkord: Astma. Allergi. Oppfordrer til kampaje mot hodelus Publisert , oppdatert: , 13:48 Leke/referase til dee artikkele: Folkehelseistituttet oppfordrer skoler og barehager til å arragere kampajer mot hodelus. Dersom sjekk og behadlig for hodelus skjer samtidig, ser det ut til å redusere atall hodelustilfeller over tid. Orgaisasjoe LusfriNorge oppfordrer til kampaje i uke 35, 30.aug.-1. sept. E kampaje mot hodelus ka arrageres ved at skoler og barehager iformerer foreldre og foresatte om hvorda ma ka Bruk lusekam år du sjekker for hodelus (Foto: Prebe Ottese)

7 sjekke for og behadle hodelus. Iformasjo fies på dee ettside uder meypuktet "Hodelus" i vestremarge. Istituttet har også laget e brosjyre som ka deles ut, me vær oppmerksom på at behadligsrådee har edret seg oe etter at dee brosjyre ble gitt ut. Orgaisasjoe LusfriNorge oppfordrer alle foresatte til å sjekke og evetuelt behadle bara for hodelus helge i uke 35, 30.aug.- 1.sept. Orgaisasjoe iførte asjoale kampajer mot hodelus i De siste kampaje som orgaisasjoe ledet aktivt var i I løpet av disse åree gikk salget av lusemidler ed i følge tall fra apotekee. Dette tyder på at asjoale kampajer ka redusere atall hodelustilfeller over tid. Folkehelseistituttet er positiv til alle tiltak som setter fokus på hodelus. Resultater fra forskig viser at det viktigste tiltaket for å redusere atall hodelustilfeller er å sjekke ofte for hodelus. Folkehelseistituttet er derfor positiv til kampajer som setter fokus på hodelus. Lusesjekke bør foregå med lusekam og utføres straks ma hører om lus i omgagskretse eller på ae måte misteker smitte. Hele familie bør udersøkes. E god regel er dessute å gre bara mist é gag i måede, gjere hver uke. Referasekode i Helserådet : TSS Stikkord: Hodelus. Flåttbåre virus hos hjortedyr Publisert , oppdatert: , 15:43 Leke/referase til dee artikkele: Forskere ved Folkehelseistituttet har samme med Veteriæristituttet udersøkt blodprøver fra hjortedyr fra to forskjellige områder i Norge overfor flåttbåre virus. Både skogflåttecefalittvirus (TBEV) og et beslektet virus (Loupig ill) som ka gi sykdom hos dyr ble fuet hos hjortedyra. Begge virus ka overføres med skogflåtte, Ixodes ricius. Områdee hvor de udersøkte hjortedyra kom fra var Farsud og Molde. Overvåkig av ifeksjoer hos dyr brukes som et vakttårsystem, der dyree fugerer som idikatorer for risiko for humasykdom. Tick-Bore Ecephalitis Virus ad Loupig-Ill Virus May Co-Circulate i Souther Norway (se: Referasekode i Helserådet : TSS Stikkord: Flått. Hjortedyr. Nå er det tid for å behadle dusjee for å hidre legioellasmitte Publisert , oppdatert: , 13:28 Leke/referase til dee artikkele: Dusjalegg i skoler, idrettshaller eller adre bygg som har stått ubrukt i sommer, bør regjøres og desifiseres. Årsake til dee abefalige er risikoe for spredig av legioellabakterier, som ka ha hatt gode vekstvilkår i rør med stilleståede va og sommertemperatur. Legioellabakterie trives i det stilleståede vaet og vil kue rives løs og følge med vastrømme år for eksempel dusjalegg slås på. De ørsmå vadråpee (aerosoler) som daes år dusje skrus på, ka ieholde bakterier som pustes i i lugee. I verste fall ka det føre til legioærsykdom som er e alvorlig lugebeteelse. I Folkehelseistituttets Legioellaveileder er det listet opp oe tiltak som det ka være hesiktsmessig å følge før elevee tar dusjee i bruk: 1. Varmebehadlig: Sjokkbehadlig (gjeomspylig) med varmt va (miimum 70 ºC) i mist fem miutter. Varmebehadlige skal ikke overlates til elevee på gru av skoldigsfare. Uder behadliges forløp er det viktig å sjekke at vatemperature år eller overskrider 70 ºC på alle pukter i alegget, også blidlediger. Etter at temperature på vaet i e tappekrae har ådd 70 ºC, ka vastrømme gjeom krae strupes ed, me ikke mer e at vaet fortsatt har tilstrekkelig høy temperatur år det kommer ut. 2. Regjørig og desifeksjo: Dusjhodee bør demoteres, regjøres og deretter desifiseres. Der det er mulig, bør også dusjslagee behadles på samme måte. Desifeksjoe ka bestå i at ma legger dusjhoder og dusjslager i e bøtte med va tilsatt to skrukorker Klori. La det ligge i 30 miutter. Pass på at bladige fyller hele ledige/dusjhodet. Skyll så av klorvaet fra lediger/dusjhoder før de moteres på plass igje. Det er mye aet de asvarlige for varmtvasalegget også må passe på gjeom hele skoleåret. Forebyggig av legioellasmitte e veiledig - faktaark med råd til husholdiger og boligselskap (se: Forebyggig av legioellasmitta - e veiledig - rapport 118 fra Folkehelseistituttet, skrevet for driftsasvarlige og helsetjeeste (se: Referasekode i Helserådet : TSS Stikkord: Legioellose. Destruksjo av sesogifluesavaksie sesoge 2012/13. Retur av frostidikatorer. Publisert , oppdatert: , 11:49 Leke/referase til dee artikkele: Holdbarhetsdatoe er passert for sesogifluesavaksiee Vaxigrip, Fluarix, Ifluvac 2012/2013 distribuert fra Folkehelseistituttet. Vaksiatører som fremdeles har doser på lager, bør destruere disse å, før sesogifluesavaksie 2013/2014 blir sedt ut. Vaksier skal destrueres lokalt. Folkehelseistituttet seder i viterhalvåret e elektroisk frostidikator med hver vaksieforsedelse. Vi ber kuder som fremdeles ikke har returert frostidikatorer de mottok i viter, om å gjøre det å. Referasekode i Helserådet : TSS Stikkord: Sesogifluesavaksie. Ifluesa. Dusjhoder bør være reset før de tas i bruk etter ferie. Foto: Colourbox.com 7 Helserådet Nr. 15/ august årgag

8 8 Verorab eeste tilgjegelige vaksie mot rabies Publisert , oppdatert: , 13:27 Leke/referase til dee artikkele: På gru av leverigsproblemer er rabiesvaksie Rabies Imovax «Saofi Pasteur MSD» for tide ikke tilgjegelig fra Folkehelseistituttet, og vil sasyligvis ikke være tilgjegelig igje før i Alterativ vaksie Rabipur «Novartis» som har markedsførigstillatelse vil muliges bli tilgjegelig i I mellomtide har vi ku Verorab «Saofi Pasteur MSD» som må rekvireres på spesielt godkjeigsfritak. Folkehelseistituttets utsalgspris for Verorab er 421,97 pr. dose ikl. mva og legemiddelavgift. Bestillig av preparater på spesielt godkjeigsfritak (se: Les mer om rabiesvaksie og rabies immuglobuli i vaksiasjosboka (se: Referasekode i Helserådet : TSS Stikkord: Rabies. Verorab. Legemidler som selges uteom apotek omsetig 1. halvår 2013: Nedgag i salg av reseptfrie legemidler Publisert , oppdatert: , 10:07 Leke/referase til dee artikkele: Med utak av midler til røykavveig, gikk salget av legemidler som også omsettes uteom apotek ed i 1. halvår Nedgage var størst for det smertestillede legemidlet ibuprofe viser tall fra Folkehelseistituttet. Adele salg uteom apotek er fortsatt svakt økede. Smertestillede legemidler Salget av reseptfrie smertestillede midler har gått ed: - Paracetamol Salg av reseptfrie pakiger av paracetamol målt i doser (DDD) sammeliget med tilsvarede periode i fjor. Halvparte av salget av reseptfritt paracetamol skjer uteom apotek. Totalsalg (reseptfritt og reseptbelagt pakiger) økte med to proset. Reseptfritt salg av paracetamol utgjør e stadig sykede adel og utgjorde 45 proset 1. halvår 2013 mot 47 proset i samme periode i fjor. - Ibuprofe Salget av reseptfrie pakiger av ibuprofe målt i doser (DDD) gikk ed med i proset i 1. halvår 2013 sammeliget med tilsvarede periode i fjor. 39 proset av reseptfritt salg av ibuprofe skjer uteom apotek. Totalsalg (reseptfritt og reseptbelagt) gikk ed med i proset. Adele reseptfritt salg var 56 proset og adele har vært stabilt over tid. Nødprevesjo Totalt ble det solgt doser ødprevesjo i 1. halvår Dette er stabilt i forhold til Av disse ble bare 4700 doser solgt i dagligvarehadele. Adele solgt i dagligvarehadele økte fra fem til seks proset. Nesespray ved tett ese Salg av esesprayer som ieholder xylometazoli gikk ed med to proset i 1. halvår 2013 i forhold til samme periode i Nesespray skal brukes i korte itervaller ved forkjølelse, me brukes også ved polleallergi. E esespray som ieholder et xylometazoli samme med et middel mot reede ese ble også tilgjegelig i dagligvare i 2013, me hittil er salget lavt. Allergitabletter Det har også vært edgag i salg av reseptfrie allergitabletter (cetirizi) som brukes ved polleallergi i 1. halvår 2013 i forhold til Adele solgt i dagligvare var på 19 proset 1. halvår 2013, mes de var på 17 proset i samme periode i fjor. Økige i adel ka skyldes at ma å ka få kjøpt pakiger á 21 tabletter i butikkee. Reseptfrie pakiger utgjør e relativt lite adel (17 proset) av totalsalget av cetirizi. Atall forskjellige legemidler som selges uteom apotek er lite Utvalget av legemidler som tillates omsatt uteom apotek revideres årlig av States legemiddelverk etter ispill fra ulike fagmiljø. E referasegruppe gir ispill til Legemiddelverket og dee skal være et diskusjosforum for videreutviklig av ordige med salg av legemidler uteom apotek. Selv om utvalget som ka selges uteom apotek utvides, selges bare oe få kjete varemerker. Paracet (paracetamol), Ibux (ibuprofe), Otrivi (xylometazoli) og Nicorette/Nicotielle (ikoti) utgjorde mer e 95 proset av atall pakiger solgt i dagligvarehadele i 1. halvår Det ble totalt solgt i overkat av 5,3 millioer pakiger uteom apotek til e bereget omsetigsverdi på i uderkat av 300 millioer kroer (vitamier er ikke ikludert). Det er fri prisfastsettelse for reseptfrie legemidler. Folkehelseistituttet har derfor ige oversikt over reelle priser til forbruker. Tabell: Salg av de mest solgte reseptfrie legemidler i dagligvarehadele 1. halvår 2013 og adel (%) i dagligvare i forhold til 1. halvår Prosetvis edrig i atall solgte doser (DDD) i forhold til 1. halvår Kilde: Grossistbasert legemiddelstatistikk, Nasjoalt folkehelseistitutt Referasekode i Helserådet : HTJ Stikkord: Legemidler. Reseptfrie legemidler. Helserådet Nr. 15/ august årgag

1 TIGRIS Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode

1 TIGRIS Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode 1 TIGRIS Tidlig itervesjo i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarsperiode 1 - TIGRIS 1 Ihold 1 Bakgru for prosjektet........................................... 5 2 Prosjektkommuer....................................................

Detaljer

Kraftforsyningsberedskap. Roger Steen Seniorrådgiver Beredskapsseksjonen NVE, rost@nve.no

Kraftforsyningsberedskap. Roger Steen Seniorrådgiver Beredskapsseksjonen NVE, rost@nve.no Kraftforsyigsberedskap Roger Stee Seiorrådgiver Beredskapsseksjoe NVE, rost@ve.o Beredskapsasvar Olje- og eergidepartemetet har det overordede asvaret for ladets kraftforsyig. Det operative asvaret for

Detaljer

FORFATTER(E) Jan-W. Lippestad og Trond Harsvik OPPDRAGSGIVER(E) Rikstrygdeverket. Nanna Stender, Mari K. Rollag og Kristian Munthe

FORFATTER(E) Jan-W. Lippestad og Trond Harsvik OPPDRAGSGIVER(E) Rikstrygdeverket. Nanna Stender, Mari K. Rollag og Kristian Munthe SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Uimed Postadresse: Boks 124, Blider 0314 Oslo Besøksadresse: Forskigsveie 1 Telefo: 22 06 73 00 Telefaks: 22 06 79 09 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Evaluerig av hevisigsprosjektet

Detaljer

Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode

Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode Tidlig itervesjo i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarsperiode Forord Hadligsveiledere er utarbeidet som e del av prosjekt TIGRIS. De er ikke met for rusekspertee, me tar sikte på å imøtekomme

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. De forskningsintensive universitetenes rolle. UiOs innspill til Forskningsmeldingen 2009

UNIVERSITETET I OSLO. De forskningsintensive universitetenes rolle. UiOs innspill til Forskningsmeldingen 2009 UNIVERSITETET I OSLO Kuskapsdepartemetet Postboks 8119 Dep Postboks 1072, Blider 0032 Oslo 0316 OSLO Dato: 02.01.2009 Vår ref.: 2008/20593 Deres ref.: Telefo: 22 85 63 01 Telefaks: 22 85 44 42 E-post:

Detaljer

Registrarseminar 1. april 2003. Ingrid Ofstad Norid

Registrarseminar 1. april 2003. Ingrid Ofstad Norid Registrarsemiar 1. april 2003 Igrid Ofstad Norid Statistikk 570 har fått godkjet søkad om å bli registrar ca. 450 registrarer er aktive i dag 2 5 ye avtaler hver uke på semiaret deltar både registrarer

Detaljer

Ø^ h ^ c^ c^ ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM. St. OLAVS HOSPITAL HF. SAMARBEIDSAVTALE på institusjonsnivå mellom

Ø^ h ^ c^ c^ ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM. St. OLAVS HOSPITAL HF. SAMARBEIDSAVTALE på institusjonsnivå mellom ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM SAMARBEIDSAVTALE på istitusjosivå mellom HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG (HiST) og St. OLAVS HOSPITAL HF Trodheim Dato : 6. mai 2010 Ø^ h ^ c^ c^ Høgskole

Detaljer

Rapport mai 2013 MØBEL- OG INTERIØRBRANSJENE 2012

Rapport mai 2013 MØBEL- OG INTERIØRBRANSJENE 2012 apport mai 013 ØBE- G ITEIØBSJEE 01 1 3 IHD 01 Iledig 01 Iledig 0 øbelhadele 03 Boligtekstilbrasje 0 Servise- og kjøkkeutstyrbrasje 05 Belysigsutstyr 06 Butikkhadele med iredigsartikler 07 Spesialbutikker

Detaljer

Eksempeloppgave 2014. REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Eksempeloppgave 2014. REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler) Eksempeloppgave 2014 REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksame våre 2015 etter y ordig Ny eksamesordig Del 1: 3 timer (ute hjelpemidler) Del 2: 2 timer (med hjelpemidler) Mistekrav til digitale verktøy

Detaljer

ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog anleggsbransjen. Et tryggere og bedre arbeidsmiljø

ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog anleggsbransjen. Et tryggere og bedre arbeidsmiljø ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog aleggsbrasje Et tryggere og bedre arbeidsmiljø INNHOLD Formålet med hådboke... side 4 Lover og regler som hjelper deg til et tryggere og bedre arbeidsmiljø... side 6 HMS-arbeide

Detaljer

3 Svangerskapsomsorgen

3 Svangerskapsomsorgen 3 Svagerskapsomsorge 3 - TIGRIS 1 Ihold 1 Svagerskapsomsorges asvar for rusmiddel problematikk hos gravide og i småbarsfamilier.................................................... 3 1.1 Målsettiger.............................................................

Detaljer

Rapport Brukertilfredshet blant pårørende til beboere ved sykehjem i Oslo kommune 2009

Rapport Brukertilfredshet blant pårørende til beboere ved sykehjem i Oslo kommune 2009 Rapport Brukertilfredshet blat pårørede til beboere ved sykehjem i Oslo kommue Resultater fra e spørreudersøkelse blat pårørede til sykehjemsbeboere februar 2010 Forord Brukerudersøkelser er ett av tre

Detaljer

Mer om utvalgsundersøkelser

Mer om utvalgsundersøkelser Mer om utvalgsudersøkelser I uderkapittel 3.6 i læreboka gir vi e kort iførig i takegage ved utvalgsudersøkelser. Vi gir her e grudigere framstillig av temaet. Populasjo og utvalg Ved e utvalgsudersøkelse

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. en håndbok for kommunene

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. en håndbok for kommunene Arbeid med eslige midreårige asylsøkere og flyktiger e hådbok for kommuee Arbeid med eslige midreårige asylsøkere og flyktiger e hådbok for kommuee Asylprosesse Gresepasserig Statlig botilbud Registrerig

Detaljer

Påliteligheten til en stikkprøve

Påliteligheten til en stikkprøve Pålitelighete til e stikkprøve Om origiale... 1 Beskrivelse... 2 Oppgaver... 4 Løsigsforslag... 4 Didaktisk bakgru... 5 Om origiale "Zuverlässigkeit eier Stichprobe" på http://www.mathe-olie.at/galerie/wstat2/stichprobe/dee

Detaljer

Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger (KOPP)

Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger (KOPP) 2. KOPP: Kartleggigs- og oppfølgigspla - Bufetat... 149 Vedlegg 2 Vedlegg 2 Kartleggigs- og oppfølgigspla for eslige midreårige asylsøkere/flyktiger (KOPP) Utatt offetlighet jfr. Off.love 13, jfr. Lov

Detaljer

Reglement for fagskolestudier

Reglement for fagskolestudier Reglemet for fagskolestudier Ved Høyskole Kristiaia R Fra og med studieåret 2015/16 Ihold INNHOLD 3 Kapittel 1 Geerelle bestemmelser 4 Kapittel 2 - Studiereglemet 6 Kapittel 3 - Opptaksreglemet 8 Kapittel

Detaljer

3 Svangerskapsomsorgen

3 Svangerskapsomsorgen 3 Svagerskapsomsorge 3 - TIGRIS 1 Ihold 1 Svagerskapsomsorges asvar for rusmiddel problematikk hos gravide og i småbarsfamilier...3 1.1 Målsettiger...3 1.2 Verdigrulag og holdiger...3 1.3 Forakrig i lovverk

Detaljer

Fotball krysser grenser (konfirmanter Ålgård og Gjesdal)

Fotball krysser grenser (konfirmanter Ålgård og Gjesdal) 1 Fotball krysser greser (kofirmater Ålgård og Gjesdal) Øsker du e ide til et praktisk rettet prosjekt/aksjo der kofirmater ka bidra til de fattige dele av verde? Her har du et ferdig opplegg for hvorda

Detaljer

Regional plan for folkehelse i Østfold 2012 2015 / 2024

Regional plan for folkehelse i Østfold 2012 2015 / 2024 Regioal pla for folkehelse i Østfold 2012 2015 / 2024 Vedtatt av fylkestiget 29. september 2011 Fylkeskommue skal uderstøtte og rådgi kommuee i folkehelsearbeidet. Utviklig av samarbeidsformer er viktig,

Detaljer

Fagdag 2-3mx 24.09.07

Fagdag 2-3mx 24.09.07 Fagdag 2-3mx 24.09.07 Jeg beklager at jeg ikke har fuet oe ye morsomme spill vi ka studere, til gjegjeld skal dere slippe prøve/test dee gage. Istruks: Vi arbeider som valig med 3 persoer på hver gruppe.

Detaljer

B Bakgrunnsinformasjon om ROS-analysen.

B Bakgrunnsinformasjon om ROS-analysen. RI SI KO- O G SÅRBARH ET SANALYSE (RO S) A Hva som skal utredes Beredskapog ulykkesrisiko(ros) vurderesut fra sjekklistefra Direktoratetfor samfussikkerhetog beredskap.aalyse blir utført ved vurderigav

Detaljer

Globalisering og ny regionalisme

Globalisering og ny regionalisme Parterforum 1. November 2013 Globaliserig og y regioalisme Kosekveser for Norge og orsk offetlig sektor Kjell A. Eliasse Ceter for Europea ad Asia Studies Norwegia Busiess School - BI Kjell A Eliasse,

Detaljer

Rapport GPS prosjekt - Ryggeheimen sykehjem, Rygge

Rapport GPS prosjekt - Ryggeheimen sykehjem, Rygge Rapport GPS prosjekt - Ryggeheime sykehjem, Rygge Bruk av GPS på sykehjem Elisabeth Refses/ Siv Skaldstad Tidspla:1/3 10 1/10 10. Orgaiserig: Styrigsgruppe: Åse Nilsse, Ove Keeth Kvige, Elisabeth Breistei,

Detaljer

Eksamen 20.05.2009. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 20.05.2009. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål Eksame 20052009 REA3024 Matematikk R2 Nyorsk/Bokmål Nyorsk Eksamesiformasjo Eksamestid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Bruk av kjelder: Vedlegg: Framgagsmåte: Rettleiig om vurderiga: 5 timar:

Detaljer

skolen som kulturarrangør -en håndbok for kulturkontakter

skolen som kulturarrangør -en håndbok for kulturkontakter skole som kulturarragør -e hådbok for kulturkotakter Foto: Lill C. Jacobse skole som kulturarragør kulturkotaktes rolle Gjeom De kulturelle skolesekke (DKS) får alle bar i Buskerud, uasett bosted og bakgru,

Detaljer

Hovedplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2009 2012

Hovedplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2009 2012 Hovedpla for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2009 2012 Ihold 1. Iledig 5 1.1 Bakgru og prosess 5 1.2 Defiisjoer 7 2 Føriger for arbeidet 9 2.1 Statlige føriger 9 2.2 Lokale føriger 11 2.3 Idrettes

Detaljer

Eksamen REA3028 S2, Våren 2011

Eksamen REA3028 S2, Våren 2011 Eksame REA08 S, Våre 0 Del Tid: timer Hjelpemidler: Valige skrivesaker, passer, lijal med cetimetermål og vikelmåler er tillatt. Oppgave (8 poeg) a) Deriver fuksjoee ) f 5 f 6 5 ) g g ) h l 9 9 6 4 h l

Detaljer

Stiftelsen! Tryggere!

Stiftelsen! Tryggere! Trygg orgaisasjo Dysleksi Norge 14. ovember 2015 Bjør Løvlad Seiorrådgiver og terapeut Stiftelse! Tryggere! www.tryggere.o Stiftelse Tryggere på Iledig Ugdommer utsettes 3 5 gager så mye for vold og overgrep

Detaljer

Metoder for politiske meningsmålinger

Metoder for politiske meningsmålinger Metoder for politiske meigsmåliger AV FORSKER IB THOMSE STATISTISK SETRALBYRÅ Beregigsmetodee som brukes i de forskjellige politiske meigsmåliger har vært gjestad for mye diskusjo i dagspresse det siste

Detaljer

Veien mot målet. Oppsummering 2006-2009 - plan for 2010. Av Ole Thomassen Grejs Koordinator for Trygge lokalsamfunn i Re (september 2009)

Veien mot målet. Oppsummering 2006-2009 - plan for 2010. Av Ole Thomassen Grejs Koordinator for Trygge lokalsamfunn i Re (september 2009) Veie mot målet Oppsummerig 2006-2009 - pla for 2010 Av Ole Thomasse Grejs Koordiator for Trygge lokalsamfu i Re (september 2009) Iledig Trygge lokalsamfu i Re er forakret i kommuestyre vedtak fra 2006

Detaljer

M O N T E R I N G S V E I L E D N I N G

M O N T E R I N G S V E I L E D N I N G AvetaSolar solfager M O N T E R I N G S V E I L E D N I N G for Stebråtlia Versjo: 191113 1 Ihold 1. Kompoeter i leverase, AvetaSolar solfager... 3 2. Tegiger, mål og betegelser på kompoeter... 4 3. Forberedelse...

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 5 ÅMA110 Sasylighetsregig med statistikk, våre 2010 Kp. 6, del 5 Bjør H. Auestad Istitutt for matematikk og aturviteskap Uiversitetet i Stavager 12. april Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetestig del 4 1/ 59

Detaljer

9050 STORSTEINNES Moen, 6. januar 2012. Vår ref. oppgis ved henvendelse: Deres ref.: Anne Larsen, tlf. 993 79 629 1933/43/1/9003-10/11048-005

9050 STORSTEINNES Moen, 6. januar 2012. Vår ref. oppgis ved henvendelse: Deres ref.: Anne Larsen, tlf. 993 79 629 1933/43/1/9003-10/11048-005 Stat4 Balsfjord kommue 9050 STORSTEINNES Moe, 6. jauar 2012 Vår saksbehadler: Vår ref. oppgis ved hevedelse: Deres ref.: Ae Larse, tlf. 993 79 629 1933/43/1/9003-10/11048-005 Storskoge st.skog - gr. 43

Detaljer

Forsvarets personell - litt statistikk -

Forsvarets personell - litt statistikk - Forsvarets persoell - litt statistikk - Frak Brudtlad Steder Sjefsforsker Oslo Militære Samfud 8.11.21 Forsvarets viktigste ressurs Bilder: Forsvarets mediearkiv Geerell omtale i Forsvaret, media og taler

Detaljer

Eksamensreglement for høyskolestudier. Ved Høyskolen Kristiania Fra og med studieåret 2015/16

Eksamensreglement for høyskolestudier. Ved Høyskolen Kristiania Fra og med studieåret 2015/16 Eksamesreglemet for høyskolestudier Ved Høyskole Kristiaia Fra og med studieåret 2015/16 Ihold INNHOLD 1.0 Lovverk 3 2.0 Karakterer 4 2.1 Karakterskala med 5 tri 4 2.2 Karakterskala Bestått/Ikke bestått

Detaljer

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015 Forelesigsotat 9, februar 2015 Rete og pegepolitikk 1 Ihold Rete og pegepolitikk...1 Hvorda virker Norges Baks styrigsrete?...3 Pegemarkedet...3 Etterspørselskaale...4 Valutakurskaale...4 Forvetigskaale...5

Detaljer

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 12. desember 2008

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 12. desember 2008 Høgskole i Telemark Avdelig for estetiske fag, folkekultur og lærerutdaig BOKMÅL. desember 8 EKSAMEN I MATEMATIKK, Utsatt røve Modul 5 studieoeg Tid: 5 timer Ogavesettet er å sider (ikludert formelsamlig).

Detaljer

Utdanningsdirektoratet

Utdanningsdirektoratet Utdaigsdirektoratet Nav på rettssubjekt* Norges Toppidrettsgymas Berge Kommue* Berge Orgaisasjosummer * 991569030 Kommueummer * 1201 Fylkeskommue * Hordalad For orske skoler i utladet Lad/delstat/provis

Detaljer

De viktige hjelperne RAPPORT. Kartlegging av de strategiske rådgivningsbransjene i Hordaland og deres betydning for regional verdiskaping

De viktige hjelperne RAPPORT. Kartlegging av de strategiske rådgivningsbransjene i Hordaland og deres betydning for regional verdiskaping RAPPORT De viktige hjelpere Kartleggig av de strategiske rådgivigsbrasjee i Hordalad og deres betydig for regioal verdiskapig ADVOKAT REVISJON BEDRIFTSRÅDGIVNING Meo-publikasjo r 4 / 14, desember 14 Av

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag

EKSAMEN Løsningsforslag ..4 EKSAMEN Løsigsforslag Emekode: ITF75 Dato: 6. desember Eme: Matematikk for IT Eksamestid: kl 9. til kl. Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt ihold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt. Faglærer:

Detaljer

Når du er i tvil om hva som bør gjøres! ETIKK FOR INGENIØRER OG TEKNOLOGER. Etikk som beslutnings- verktøy. Oppgaver til diskusjon

Når du er i tvil om hva som bør gjøres! ETIKK FOR INGENIØRER OG TEKNOLOGER. Etikk som beslutnings- verktøy. Oppgaver til diskusjon ETIKK FOR INGENIØRER OG TEKNOLOGER Når du er i tvil om hva som bør gjøres! Etikk som beslutigs- verktøy Nyttige verktøy for å hådtere arbeidshverdages dilemmaer Oppgaver til diskusjo Vi går fora vi har

Detaljer

ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK

ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK Temahefte r Hvorda du reger med poteser Detaljerte forklariger Av Matthias Loretze mattegriseforlag.com Opplsig: E potes er e forkortet skrivemåte for like faktorer. E potes består

Detaljer

Eksempeloppgave 2014. REA3026 Matematikk S1 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Eksempeloppgave 2014. REA3026 Matematikk S1 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler) Eksempeloppgave 04 REA306 Matematikk S Eksempel på eksame våre 05 etter y ordig Ny eksamesordig Del : 3 timer (ute hjelpemidler) Del : timer (med hjelpemidler) Mistekrav til digitale verktøy på datamaski:

Detaljer

Første inntrykk etter ekstremværet Dagmar, julen 2011

Første inntrykk etter ekstremværet Dagmar, julen 2011 Første itrykk etter ekstremværet Dagmar, jule 2011 3 2012 R A P P O R T Førsteitrykk etter ekstremværet Dagmar, jule 2011 Norges vassdrags- og eergidirektorat 2012 Rapport r 3-2012 Førsteitrykk etter

Detaljer

Relasjonen i kognitiv terapi ved psykosebehandling

Relasjonen i kognitiv terapi ved psykosebehandling Relasjoe i kogitiv terapi ved psykosebehadlig Psykolog Torkil Berge Voksepsykiatrisk avdelig Videre TIPS Nettverkskoferase 22. jauar 2013 Helhetlig og itegrert behadlig PASIENT FAMILIE NÆRMILJØ Symptommestrig

Detaljer

Rente og pengepolitikk. 8. forelesning ECON 1310 21. september 2015

Rente og pengepolitikk. 8. forelesning ECON 1310 21. september 2015 Rete og pegepolitikk 8. forelesig ECON 1310 21. september 2015 1 Norge: lav og stabil iflasjo det operative målet for pegepolitikke, ær 2,5 proset i årlig rate. Iflasjosmålet er fleksibelt, dvs. at setralbake

Detaljer

Luktrisikovurdering fra legemiddelproduksjon på Fikkjebakke Screening

Luktrisikovurdering fra legemiddelproduksjon på Fikkjebakke Screening Luktrisikovurderig fra legemiddelproduksjo på Fikkjebakke Screeig Aquateam COWI AS Rapport r: 14-046 Prosjekt r: O-14062 Prosjektleder: Liv B. Heige Medarbeidere: Lie Diaa Blytt Karia Ødegård (Molab AS)

Detaljer

De baltiske staters valg av valutakursregimer. Helge Sjursen

De baltiske staters valg av valutakursregimer. Helge Sjursen De baltiske staters valg av valutakursregimer. Helge Sjurse Masteroppgave i samfusøkoomi Istitutt for økoomi Uiversitetet i Berge Høste 2006 Revidert 03.0.07 Forord Jeg vil med dette rette e stor takk

Detaljer

Bergen Parkering bidrar til et godt bymiljø, fremkommelighet og parkering.

Bergen Parkering bidrar til et godt bymiljø, fremkommelighet og parkering. årsrapport 09 berge parkerig 1 Ihold Direktøre... 4 Trafikkutviklig i Berge... 8 Utviklige i parkerigsbrasje... 10 På patrulje i 28 år... 12 Beboerparkerig i Berge setrum... 14 Parkerigsreglemetet hadler

Detaljer

Åfjord kommune ÅRSMEL DI N G 2 0 1 5

Åfjord kommune ÅRSMEL DI N G 2 0 1 5 Åfjord kommue ÅRSMEL DI N G 2 0 1 5 ÅFJORD KOMMUNE KOMMUNALE ANLEGG NØKKELTALL KART 1. Liesøy kirkegård 2. Stokkøy kirkegård 3. Stokksud kirke Stokksud trygdepesjoat 4. Stokksud oppvekstseter 5. Tåres

Detaljer

CONSTANT FINESS SUNFLEX SMARTBOX

CONSTANT FINESS SUNFLEX SMARTBOX Luex terrassemarkiser. Moterig- og bruksavisig CONSTNT FINESS SUNFLEX SMRTBOX 4 5 6 7 8 Markises hovedkompoeter og mål Kombikosoll og plasserig rmklokker og justerig Parallelljusterig Motordrift og programmerig

Detaljer

2.1 Polynomdivisjon. Oppgave 2.10

2.1 Polynomdivisjon. Oppgave 2.10 . Polyomdivisjo Oppgave. ( 5 + ) : = + + ( + ):( ) 6 + 6 8 8 = + + c) ( + 5 ) : = + 6 6 d) + + + = + + = + + + 8+ ( ):( ) + + + Oppgave. ( + 5+ ):( ) 5 + + = + ( 5 ): 9 + + + = + + + 5 + 6 9 c) ( 8 66

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfusfag Istitutt for økoomi og admiistraso Ivesterig og fiasierig Bokmål Dato: Madag. desember 3 Tid: 4 timer / kl. 9-3 Atall sider (ikl. forside): 5 + sider vedlegg Atall oppgaver: 4 Tillatte

Detaljer

Mobilt røntgenutstyr er en suksess. Side 12. Haraldsplass Diakonale Høgskole. Haraldsplass Diakonale Sykehus. Garnes Ungdomssenter

Mobilt røntgenutstyr er en suksess. Side 12. Haraldsplass Diakonale Høgskole. Haraldsplass Diakonale Sykehus. Garnes Ungdomssenter MAGASIN FOR STIFTELSEN BERGEN DIAKONISSEHJEM NR 1 2013 48. ÅRGANG Mobilt røtgeutstyr er e suksess Side 12 Haraldsplass Diakoale Høgskole Haraldsplass Diakoale Sykehus Gares Ugdomsseter Seter for Livsmestrig

Detaljer

Leseforståelse og matematikk

Leseforståelse og matematikk Leseforståelse og matematikk av guri a. ortvedt To studier av sammehege mellom leseforståelse og løsig av tekstoppgaver viser at ekelte elever ka mislykkes i oppgaveløsige fordi de tolker språket i oppgavee

Detaljer

cvbvbcvbvc Åfjord kommune Utgave til Revisjon og kontrollutvalg redaksjon avsluttet 02. mai 2016 13:55

cvbvbcvbvc Åfjord kommune Utgave til Revisjon og kontrollutvalg redaksjon avsluttet 02. mai 2016 13:55 cvbvbcvbvc Åfjord kommue Utgave til Revisjo og kotrollutvalg redaksjo avsluttet 02. mai 2016 13:55 ÅRSMELDING 2015 RÅDMANNEN Stabilitet og aller helst vekst i folketallet er viktig, både for å sikre tilgag

Detaljer

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 20. mai 2008

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 20. mai 2008 Høgskole i Telemark Avdelig for estetiske fag, folkekultur og lærerutdaig BOKMÅL. mai 8 EKSAMEN I MATEMATIKK Modul 5 studieoeg Tid: 5 timer Ogavesettet er å sider (ikludert formelsamlig). Hjelemidler:

Detaljer

Løsningsforslag R2 Eksamen 04.06.2012. Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik

Løsningsforslag R2 Eksamen 04.06.2012. Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik Løsigsforslag R2 Eksame 6 Vår 04.06.202 Nebuchadezzar Matematikk.et Øistei Søvik Sammedrag De fleste forlagee som gir ut lærebøker til de videregåede skole, gir ut løsigsforslag til tidligere gitte eksameer.

Detaljer

Kommentarer til oppgaver;

Kommentarer til oppgaver; Kapittel - Algebra Versjo: 11.09.1 - Rettet feil i 0, 1 og 70 og lagt i litt om GeoGebra-bruk Kommetarer til oppgaver; 0, 05, 10, 13, 15, 5, 9, 37, 5,, 5, 59, 1, 70, 7, 78, 80,81 0 a) Trykkfeil i D-koloe

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010. Noen viktige sannsynlighetsmodeller. Binomisk modell. Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010. Noen viktige sannsynlighetsmodeller. Binomisk modell. Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable ÅMA Saslighetsregig med statistikk, våre K. 3 Diskrete tilfeldige variable Noe viktige saslighetsmodeller Noe viktige saslighetsmodeller ( Sas.modell : å betr det klasse/te sas.fordelig.) Biomisk modell

Detaljer

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering Eco 130 uke 15 (HG) Poissofordelige og iførig i estimerig 1 Poissofordelige (i) Tilærmig til biomialfordelige. Regel. ( Poissotilærmelse ) Ata Y ~ bi(, p) E( Y ) = p og var( Y ) = p(1 p). Hvis er stor

Detaljer

OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN

OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN ÅRSRAPPORT 2012 «Et godt veiett skal bidra til at vi år målet om likeverdige levekår og tjeestetilbud til alle uasett hvor i ladet ma bor.» OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN VISJONEN SOM MANGLER Norge

Detaljer

SOLAKONFERANSEN 2014

SOLAKONFERANSEN 2014 Hovedtema: LUFTFARTEN I EKSPANSJON SOLAKONFERANSEN 2014 16. 17. september Rica Airport Hotel Stavager, Sola www.solakoferase.o Kjære deltaker. Vi har i år valgt å fokusere på ekspasjo i luftfarte både

Detaljer

ERP-implementering: Shakedown-fasen

ERP-implementering: Shakedown-fasen ERP-implemeterig: Shakedow-fase «Hvilke faktorer asees som viktige i shakedow-fase ved implemeterig av ERP i orske virksomheter?» Frak Erik Strømlad Veiledere Maug Kyaw Sei Stig Nordheim Masteroppgave

Detaljer

Løsning eksamen R1 våren 2010

Løsning eksamen R1 våren 2010 Løsig eksame R våre 00 Oppgave a) ) f ( ) l f ( ) ' l l l l f ( ) (l ) ) g( ) 4e g( ) 4 e ( ) 4 e ( ) g( ) 4( ) e b) ( ) 4 4 6 P ) P() 4 4 6 8 6 8 6 0 Divisjo med ( ) går opp. 4 4 6 : ( ) 8 4 4 8 6 8 6

Detaljer

Felles avfallsplan for småbåthavner i Oslo kommune

Felles avfallsplan for småbåthavner i Oslo kommune Felles avfallspla for småbåthaver i Oslo kommue Utarbeidet første gag 13.10.2014 Sist revidert Sist godkjet Er det gjort edriger side forrige godkjeig Dee plae er forakret i forskrift om begresig av foruresig

Detaljer

VELKOMMEN. til EF High School Year Abroad og EF Stiftelsen!

VELKOMMEN. til EF High School Year Abroad og EF Stiftelsen! VELKOMMEN til EF High School Year Abroad og EF Stiftelse! GRATULERER! Du har kommet med i vårt iterasjoale utveksligsprogram. Du ka allerede å se frem til et år i utladet som du aldri vil glemme. Du får

Detaljer

SOLAKONFERANSEN 2014

SOLAKONFERANSEN 2014 Hovedtema: LUFTFARTEN I EKSPANSJON SOLAKONFERANSEN 2014 16. 17. september Rica Airport Hotel Stavager, Sola www.solakoferase.o Kjære deltaker. Vi har i år valgt å fokusere på ekspasjo i luftfarte både

Detaljer

Dette foredraget om Barn, fysisk aktivitet & helse er utarbeidet av professor Roald Bahr på oppdrag av NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi, FFI.

Dette foredraget om Barn, fysisk aktivitet & helse er utarbeidet av professor Roald Bahr på oppdrag av NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi, FFI. Dette foredraget om Bar, fysisk aktivitet & helse er utarbeidet av professor Roald Bahr på oppdrag av NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi, FFI. Foredraget er utarbeidet som et ledd i FFIs strategi for

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004 Norges tekisk aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Side av 0 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004 Oppgave Midtveiseksame a) X er e stokastisk variabel

Detaljer

GJENNOMSLAGSÅRET 2013

GJENNOMSLAGSÅRET 2013 ÅRSRAPPORT 2013 «Veibyggig løer seg, og er e ivesterig i fremtide som samfuet vil høste av.» GJENNOMSLAGSÅRET 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE Gjeomslagsåret 2013 3 Visjo og resultater 4 Øsker effektiv veitrafikk

Detaljer

Hvor går pengene i 2014? 8 Ung i Bergen? Slik påvirker bybudsjettet din hverdag. Rusomsorg. Se planer for 3. på nye spor.

Hvor går pengene i 2014? 8 Ung i Bergen? Slik påvirker bybudsjettet din hverdag. Rusomsorg. Se planer for 3. på nye spor. 8 Ug i Berge? Rusomsorg Se plaer for 3 på ye spor di bydel 6 Bolig med det lille ekstra Tips for vitere Sjekk kurstilbud FOTO: ANN-KRISTIN LOODTZ JANUAR 4 INNBYGGER MAGASIN FRA BERGEN KOMMUNE Hvor går

Detaljer

8 (inkludert forsiden og formelsamling) Tegne- og skrivesaker, kalkulator, formelsamling (se vedlagt).

8 (inkludert forsiden og formelsamling) Tegne- og skrivesaker, kalkulator, formelsamling (se vedlagt). Eksamesoppgave våre 011 Ordiær eksame Bokmål Fag: Matematikk Eksamesdato: 10.06.011 Studium/klasse: GLU 5-10 Emekode: MGK00 Eksamesform: Skriftlig Atall sider: 8 (ikludert forside og formelsamlig) Eksamestid:

Detaljer

ASTMA HOS BARN Behandling. Beraki Ghezai, Spes i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip

ASTMA HOS BARN Behandling. Beraki Ghezai, Spes i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip ASTMA HOS BARN Behadlig Beraki Ghezai, Spes i allmemedisi Løvestadtuet legeseter/lip Coflicts of iterest Relatig to this presetatios-oe. Ageda Vedlikeholds behadlig og oppfølgig av astma hos bar. Behadlig

Detaljer

a b o a l a t lok k a e t

a b o a l a t lok k a e t b k 2 ÅRSRAPPORT 2007 SPAREBANKENES RAMMEBETINGELSER OG DRIFT I 2007. Til tross for iterasjoal fiasuro, var det sterk vekst i orsk økoomi i 2007. Det var lege vetet at vekste ville avta oe, mall for dre

Detaljer

Kunnskapsbyen Konferansesenter. Kunnskapsbyen Konferansesenter. Konferansesenter. Konferansesenter i Kunnskapsbyens hus

Kunnskapsbyen Konferansesenter. Kunnskapsbyen Konferansesenter. Konferansesenter. Konferansesenter i Kunnskapsbyens hus Koferaseseter i Kuskapsbyes hus Foto: Mariae Otterdahl-Jese Koferaseseter Kuskapsbye Koferaseseter Kuskapsbye Koferaseseter Velkomme Edelig ka vi øske velkomme! I over 15 år har det vært et øske fra kuskapsmiljøet

Detaljer

ÅRSMELDING 2014. Åfjord kommune

ÅRSMELDING 2014. Åfjord kommune ÅRSMELDING 2014 Åfjord kommue ÅFJORD KOMMUNE 1 2 3 4 10 SYSSELSETTING NØKKELTALL KOMMUNALE ANLEGG 12,6 5 1. Liesøy kirkegård 2. Stokkøy kirkegård 3. Stokksud kirke Stokksud trygdepesjoat 4. Stokksud oppvekstseter

Detaljer

Ukeoppgaver i BtG207 Statistikk, uke 4 : Binomisk fordeling. 1

Ukeoppgaver i BtG207 Statistikk, uke 4 : Binomisk fordeling. 1 Ukeoppgaver i BtG20 Statistikk, uke 4 : Biomisk fordelig. 1 Høgskole i Gjøvik Avdelig for tekologi, økoomi og ledelse. Statistikk Ukeoppgaver uke 4 Biomisk fordelig. Oppgave 1 La de stokastiske variable

Detaljer

Dersom vi skriver denne reaksjonslikningen ved bruk av kjemiske tegn: side av likningen har vi ett hydrogen mens vi har to på høyre side.

Dersom vi skriver denne reaksjonslikningen ved bruk av kjemiske tegn: side av likningen har vi ett hydrogen mens vi har to på høyre side. Støkiometri (megdeforhold) Det er særs viktig i kjemie å vite om megdeforhold om stoffer. -E hodepie tablett er bra mot hodesmerter, ti passer dårlig. -E sukkerbit i kaffe fugerer, 100 er slitsomt. -100

Detaljer

Eksamen 21.05.2013. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 21.05.2013. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål Eksame 21.05.2013 REA3024 Matematikk R2 Nyorsk/Bokmål Nyorsk Eksamesiformasjo Eksamestid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: 5 timar: Del 1 skal leverast i etter 2 timar. Del 2 skal leverast

Detaljer

SKADEFRI - oppvarmingsprogram med skadeforebyggende hensikt. Trenerforum

SKADEFRI - oppvarmingsprogram med skadeforebyggende hensikt. Trenerforum SKADEFRI - oppvarmigsprogram med skadeforebyggede hesikt Treerforum Sist oppdatert 21.10.2009 Oppsett for et 2 timers opplegg TEORI + iledede diskusjo (ca. 30-45 mi) PRAKSIS (ca. 75-90 mi) SPILLEKLAR et

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente Hellum og Jan Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maskin, 3-almen Dato: 17 desember 2001

EKSAMENSOPPGAVE. Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente Hellum og Jan Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maskin, 3-almen Dato: 17 desember 2001 Avdelig for igeiørutdaig EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Fagr FO 05 K Faglig veileder: Kirste Aarset, Bete Hellum og Ja Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maski, -alme Dato: 17 desember 001 Eksamestid,

Detaljer

Hva skjer fremover? Norids registrarseminar 1. April 2003 Hilde Thunem

Hva skjer fremover? Norids registrarseminar 1. April 2003 Hilde Thunem Hva skjer fremover? Norids registrarsemiar 1. April 2003 Hilde Them Ihold Nasjoale teg i domeeav Tekisk støtte i DNS Iterasjoaliserig koster Forslag om å begrese tillatte alfabeter Overgagsmekaisme «Hvorfor

Detaljer

FORANDRINGER KAN KOMME SÅ FØLG MED PÅ VÅR HJEMMESIDE www.melby-son n.no DER KOMMER ALL AUKSJONSINFORMASJON

FORANDRINGER KAN KOMME SÅ FØLG MED PÅ VÅR HJEMMESIDE www.melby-son n.no DER KOMMER ALL AUKSJONSINFORMASJON Skreet a Rue Torgerse AUKSJONSINFORMASJON 2007 GODT NYTT ÅR ØNSKER VI ALLE VÅRE KUNDER OG FORRETNINGSFORBINDELSER AUKSJONSINFORMASJON 2007 EN FORELØPIG AUKSJONSKALENDER FOR FØRSTE HALVÅR I 2007 SER DERE

Detaljer

Brøttum barnehage Årsplan 2015 2016

Brøttum barnehage Årsplan 2015 2016 Samvær i udrig og glede. Bar og vokse leker og lærer. Brøttum barehage Årspla 2015 2016 D a I g - M e d v i r k i g - O m s o r g - L e k - L æ r I g Rigsaker kommue vekst og utviklig! Lekeglede, livsutfoldelse

Detaljer

ASTMA HOS BARN Behandling. Beraki Ghezai, Spes i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip 04.11.2015

ASTMA HOS BARN Behandling. Beraki Ghezai, Spes i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip 04.11.2015 ASTMA HOS BARN Behadlig Beraki Ghezai, Spes i allmemedisi Løvestadtuet legeseter/lip 04.11.2015 Iteressekoflikter (siste 3 år) Har mottatt foredragshoorar og advisory board hoorar fra: Novartis, GSK, Mudipharma,,

Detaljer

Strategier for utvikling av reiselivsnæringen i Trøndelag mot 2020

Strategier for utvikling av reiselivsnæringen i Trøndelag mot 2020 Verdifulle opplevelser i Trødelag:.^ ;..,...^.;. ^^ fiveligetrødelag" Strategier for utviklig av reiselivsærige i Trødelag mot 2020 Hørigsutkast 25.02.2008 Hørigsutkast - strategierfor utviklig av reiselivsærige

Detaljer

IO 77/45 29. november 1977 ESTIMERING AV ENGELDERIVERTE PA DATA MED MALEFEIL. Odd Skarstad 1) INNHOLD

IO 77/45 29. november 1977 ESTIMERING AV ENGELDERIVERTE PA DATA MED MALEFEIL. Odd Skarstad 1) INNHOLD IO 77/45 29. ovember 977 ESTIMERING V ENGELDERIVERTE P DT MED MLEFEIL av Odd Skarstad ) INNHOLD I. Data fra forbruksudersøkelse II. Estimerig ved målefeil. Iledig 2. Systematiske målefeil 2 3. Tilfeldige

Detaljer

Årsmelding 2006. a b o a. l a. t lok. k a. e t

Årsmelding 2006. a b o a. l a. t lok. k a. e t Årsmeldig 2006 2 ÅRSRAPPORT 2006 SPAREBANKENES RAMMEBETINGELSER OG DRIFT I 2006 Høy realløsvekst, lavt reteivå, god vekst iterasjoalt og høye oljeivesteriger bidro til sterk økoomisk vekst i 2006. Kapasitetsutyttige

Detaljer

Thon Holding. Årsrapport 2012

Thon Holding. Årsrapport 2012 Tho Holdig Årsrapport 2012 Året 2012 Ihold Året 2012 2 Koserstruktur 2 Nøkkeltall 3 Årsberetig 2012 4 Resultatregskap 10 Balase pr. 31.12 11 Kotatstrømaalyse 12 Noter 13 Key figures 27 Icome statemet 28

Detaljer

Forebygging av kne- og ankelskader hos barn og unge

Forebygging av kne- og ankelskader hos barn og unge Forebyggig av ke- og akelskader hos bar og uge Odd-Egil Olse Fysioterapeut dr. sciet., spesialist i rehabiliterig MNFF Målet med time 1) Forstå bakgru for forebyggede treigsprogrammer 2) Kue demostrere

Detaljer

SOLAKONFERANSEN 2016

SOLAKONFERANSEN 2016 Hovedtema: OFFSHOREHELIKOPTERSEKTOREN UNDER KOSTNADSPRESS OG REGELVERKSENDRINGER UTGJØR DET NØDVENDIGVIS EN RISIKO? SOLAKONFERANSEN 2016 19. 21. september Scadic Stavager Airport, Sola www.solakoferase.o

Detaljer

Nettverk etter soning

Nettverk etter soning Nettverk etter soig Årsrapport 2013 Ihold Side 3 Forord Side 4 Om Oslo Røde Kors Side 6 Beskrivelse av Nettverk etter soig Side 7 Vi tilbyr Side 8 Nettverksarbeideree Side 10 Hva gjør vi Side 12 Brukerudersøkelse

Detaljer

ethvert foretak, i tillegg til å forbedre og stimulere den generelle internkontrollen. Standarden vil også ha betydning for revisjonsselskapene

ethvert foretak, i tillegg til å forbedre og stimulere den generelle internkontrollen. Standarden vil også ha betydning for revisjonsselskapene Global stadard for ivesterigsresultater (GIPS ) GIPS sikrer at historiske ivesterigsresultater bereges og preseteres etter esartede prisipper. Artikkele gir e iførig i de iterasjoale abefaligee for presetasjo

Detaljer

Del1. b) 1) Gittrekka 2 4 6 8 Finnleddnummer20 ogsummenavde20førsteleddene.

Del1. b) 1) Gittrekka 2 4 6 8 Finnleddnummer20 ogsummenavde20førsteleddene. Del1 Oppgave 1 a) Deriver fuksjoee: 1) fx ( ) x 2 1 x 2 1 2) g x x 2 2 e x b) 1) Gittrekka 2 4 6 8 Fileddummer20 ogsummeavde20førsteleddee. 1 1 2) Gitt de uedelige rekka 2 1 2 4 Avgjør om rekka kovergerer.

Detaljer