Regional plan for folkehelse i Østfold / 2024

Transkript

1 Regioal pla for folkehelse i Østfold / 2024 Vedtatt av fylkestiget 29. september 2011

2

3 Fylkeskommue skal uderstøtte og rådgi kommuee i folkehelsearbeidet. Utviklig av samarbeidsformer er viktig, og hvor parterskapet Østfoldhelsa er e god arbeidsform. De ylig avholdte evaluerige av Østfoldhelsa viser da også et utbredt øske om å videreutvikle parterskapet. Ved et aktivt og målrettet arbeid skal vi medvirke til e samfusutviklig som styrker folkehelse og utjever sosiale helseforskjeller. Dette krever systematisk og lagsiktig isats. Grulaget for god folkehelse legges først og fremst utefor helsetjeeste. «Helse i alt vi gjør» er et viktig prisipp i folkehelselove, og er et hesy å ivareta på tvers av sektorer og forvaltigsivåer. Det er faktorer på mage ivå og i overlappede årsakskjeder som påvirker folkehelse. Befolkiges helse er blat samfuets viktigste ressurser. Dette er viktig for de ekelte, for vårt velferdssamfu og for samfuets bærekraft. Derfor er også arbeidet med å utjeve sosiale helseforskjeller viktig, og vektlagt i plae. Forskig viser oss at samfusforhold påvirker forskjeller i levevaer, og at det er sammeheg mellom sosioøkoomisk status og helse. Våre største helseutfordriger er sykdommer som påvirkes av sosialt miljø og levevaer. Et viktig mål i samhadligsreforme er å få utjevet de sosiale helseforskjellee. 3. Bakgru Dette arbeidet må forakres både regioalt og lokalt, og hvor ordførere og rådme er setrale målgrupper. Folkehelseplae har lagt stor vekt på kuskapsbyggig, ettopp for å skape forståelse for arbeidet og dermed legge grulag for slik forakrig. Gjeom et aktivt folkehelsearbeid skal vi skape gode oppvekstvilkår for bar og uge, forebygge sykdom og skader, og legge til rette for sue levevaer. De ressursee som ibyggere selv represeterer er avgjørede, og medvirkig er et setralt prisipp i folkehelsearbeidet. 2. Formål med plae Folkehelsearbeidet er satt på dagsorde gjeom Samhadligsreforme og det påfølgede lovverk. Både fylkeskommuer og kommuee har fått e lovfestet plikt med helsefremmede og forebyggede arbeid. Dette er ødvedig for å sikre e bærekraftig samfusutviklig. Regioal pla for folkehelse kommer dermed på riktig tid, i oppstart av arbeidet med Samhadligsreforme. 1. Iledig Forord Sarpsborg ovember 2011 Ole Haabeth Fylkesordfører 3

4 1. Iledig 2. Formål med plae 3. Bakgru 4 Iholdsfortegelse Forord 3 1. Iledig 7 2. Formål med plae 8 3. Bakgru 3.1 Forakrig og folkehelsepolitikk 3.2 Østfold som lærede folkehelseregio 3.3 Helse- og levekårsutfordriger 3.4 Samhadligsreforme og ytt lovverk 3.5 Et ikluderede samfu 3.6 Fylkeskommualt plaverk 3.7 Parterskap for folkehelse Tema 4.1 Trygge Østfold 4.2 Sue Østfold 4.3 Levede Østfold 4.4 Rettferdige Østfold Mål og strategier 5.1 Visjo og hovedmål 5.1 Delmål og strategier Begreper og prisipper 31 Oppgaver og asvar i folkehelsearbeidet 36

5 1. Iledig 2. Formål med plae 3. Bakgru Regioal pla for folkehelse i Østfold Folkehelsepla 5

6 1. Iledig RØMSKOG 3. Bakgru 2. Formål med plae SPYDEBERG ASKIM HOBØL EIDSBERG SKIPTVET VÅLER MOSS MARKER RAKKESTAD RÅDE SARPSBORG RYGGE TRØGSTAD AREMARK FREDRIKSTAD HALDEN HVALER 6 Folkehelseprosjektet ( ) Folkehelseprogrammet ( ) Folkehelseprogrammet ( ) Østfoldhelsa ( ) Østfoldhelsa (2011) Parterskapet Østfoldhelsa dekker å alle fylkets 18 kommuer.

7 dagsorde både setralt og lokalt, og det er kommet e rekke ye ispill til plaarbeidet både gjeom stortigsmeldig og gjeom ye lovverk. Det er lagt vekt på å få med førigee fra reforme i i folkehelseplae. Det er ikke leger et spørsmål om fylkeskommue skal drive folkehelsearbeid, me heller om hvorda arbeidet skal gjøres. Framlegg av folkehelseplae samsvarer i tid med oppfølgige av Samhadligsreforme, som bl.a. har ført til e y folkehelselov. Dette har vært fordelaktig i plaarbeidet. Folkehelsearbeidet er satt på I alt for mage år har folkehelsearbeidet i Norge vært karakterisert ved prosjektbaserte og kortvarige tilærmiger som er avhegig av ildsjeler. Forakrige har ofte vært magelfull og satsigsområdee skiftede. Med hjelp av blat aet de regioale folkehelseplae skal vi i stedet fortsatt arbeide for et lagsiktig, systematisk og kuskapsbasert folkehelsearbeid der kommuer og lokalsamfu gis virkemidler for å styrke folkehelsa og motvirke sosiale helseforskjeller. I 2003 arragerte Helsedepartemetet, Østfold fylkeskommue og Kommuees Setralforbud koferase «Folkehelse som regioalpolitisk tema og fylkeskommualt utvikligsområde» i Fredrikstad. Bakgrue for koferase var Stortigsmeldig r.16 ( ) Resept for et suere Norge. Daværede helsemiister Dagfi Høybråthe (bildet) sitt iitiativ om å utvikle regioale folkehelseparterskap etter møster av Østfold Stortigets/regjeriges folkehelsepolitikk skal gjelde for hele asjoe. Me ladet består av mage fjorder, fjell og dalstrøk. Norske kommuer har ulike utfordriger, styrker og kjeeteg som betyr at asjoal politikk må tilpasses e lokal virkelighet. Her har fylkeskommue og Østfoldhelsa e viktig rolle. Vi skal hjelpe Østfold sie små og store kommuer på ulike måter slik at regjeriges folkehelsepolitikk følges opp på e hesiktsmessig måte lokalt. Vi skal spille e rolle på områder som er for krevede for kommuee å ivareta på ege håd. Og vi skal være medspiller for fylkets kommuer i arbeidet for å påvirke asjoal folkehelsepolitikk på e måte som gjør at de lokale utfordrigee og de lokale virkelighete blir forstått på overordet ivå. Østfold fylkeskommue er tatt opp i Verdes helseorgaisasjo (WHO) sitt europeiske ettverk Healthy Cities. Fylkeskommue har forpliktet seg til å arbeide for å få folkehelse i i alle relevate politikkområder, sikre e god orgaiserig av arbeidet og arbeide for sosial rettferdighet. I periode skal fylkeskommue spesielt prioritere arbeid som hadler om å skape omsorgsfulle miljøer, su livsstil, gode bymiljøer og utjevig av helseforskjeller. 3. Bakgru Østfold er et fylke med mage utfordriger, me også med store muligheter. Gjeom et målrettet og felles folkehelsearbeid skal levekåree for fylkets befolkig bedres. De regioale pla er et viktig virkemiddel for et felles løft i folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeidet skal ta mål av seg til å realisere Østfold som det «Trygge, Sue. Levede og Rettferdige fylket». 2. Formål med plae Østfold fylkeskommue har lagt vekt på seg til å bli e helsefremmede regio, hvor vi utvikler et godt og bredt folkehelsearbeid i fylket. Parterskap som arbeidsform kom tidlig i gag, og Østfoldhelsa er et viktig samarbeidsorga med kommuee og adre offetlige orgaer, og med frivillige lag og foreiger. Folkehelseplaer i fylket har tidligere vært i regi av Østfoldhelsa. De regioale pla for folkehelse (folkehelsepla) som å er utarbeidet er fylkeskommues første pla for folkehelse. De bygger på mål og struktur i «Østfoldhelsa », og på fylkesplae «Østfold mot 2050». 1. Iledig 1. Iledig 7

8 1. Iledig 2. Formål med plae Arbeidet med regioal pla for folkehelse tar utgagspukt i følgede tre formål: 1. Folkehelse skal syliggjøres som et lokal- og regioalpolitisk satsigsområde i Østfold fylkeskommue og i alle fylkets kommuer. 2. Parterskap, som Østfoldhelsa, og alliasebyggig skal videreutvikles, og heruder mobilisere ye alliasepartere også uteom det offetlige. 3. De regioale pla er et virkemiddel for å å målsettigee i fylkesplae Østfold mot 2050 om e bærekraftig utviklig. I plaes kap. 5 redegjør vi for plaes ulike målsettiger i form av hovedmål og delmål. Til forskjell fra plaes formål så uttrykker plaes mål hva vi skal få til i plaperiode. Formålee skal gjøres tydelige i utviklig av delmål og strategier i plae. For å imøtekomme de tre formålee er det ødvedig å vektlegge arbeid med kuskap om folkehelse, og i forståelse av begrepet «helse i alt vi gjør». Gjeom kuskap og forståelse vil arbeidet forakres admiistrativt og politisk hos de ulike aktøree i Østfold, og at vi derved også øsker å motvirke e sektoriserig av folkehelsearbeidet. 3. Bakgru 2. Formål med plae 8 Utviklig av folkestier har vært et av isatsområdee i fylkets folkehelsearbeid. Her åper fylkesma Ae Eger folkestie i Svidal i 2004.

9 1. Iledig 3. Bakgru 3.1. Forakrig av folkehelsepolitikk 2. Formål med plae Blat mage viktige stortigsmeldiger og utrediger, har følgede spilt e ekstra viktig rolle for utformige av de regioale folkehelseplae: 3. Bakgru St.meld.r.16 ( ) Resept for et suere Norge Folkehelsemeldige Meldige har som mål flere leveår med god helse i befolkige som helhet, samt å redusere helseforskjeller. St.meld.r.20 ( ) Nasjoal strategi for å utjeve sosiale helseforskjeller De ye folkehelsepolitikke, med y målsettig om å redusere sosiale helseforskjeller, ute at oe grupper får dårligere helse. Videre legges vekt på å tydeliggjøre det tverrsektorielle asvaret, og i å forakre perspektivet lokalt. Østfoldhelsa arbeider for å oppfylle folkehelsemålsettigee i fylkesplae. Forløpere til Østfoldhelsa var Folkehelseprogrammet. Dette så dages lys i 1996, først orgaisert som et prosjekt som e del av fylkesplae St.meld.r.47 ( ) Samhadligsreforme Følges opp av asjoal helse- og omsorgspla «Fremtides helsetjeeste: trygghet for alle, samt ye lover: Folkehelselov og Lov om kommuale helse- og omsorgstjeester. 9

10 1. Iledig 2. Formål med plae 3. Bakgru 10 Viteseteret Ispiria i Sarpsborg er blitt e kilde for kuskap for alle aldersgrupper. Et viktig område for seteret er arbeidet med å bedre bar og uges levevaer. Her et bilde fra åpige av seteret i august På bildet ser vi bl.a. kuskapsmiister Kristi Halvorse og fylkesordfører Ole Haabeth 3.2. Østfold som e lærede folkehelseregio De helseutfordriger som Østfold stilles overfor er hele tide i edrig. De forebyggede strategiee som fugerer i dag, vil ikke ødvedigvis virke om ti år. Med hjelp av parterskapet Østfoldhelsa øsker derfor fylkeskommue å utvikle Østfold til å bli e lærede og dyamisk folkehelseregio. I så fall må Østfold være i være i stad til å utytte og tilpasse seg edrede forutsetiger. Da er det behov for løpede aalyser av omgivelsee og ege situasjo. Vi må utytte komparative fortri, altså de spesielle egeskapee som kjeeteger vår regio. Vi må utvikle folkehelsemiljøer som er fudert på felles verdier, regioal samhørighet, likeverdighet og gjesidig tillit. Folkehelseaktører må samarbeide i tette ettverk der relevat iformasjo og kuskap utveksles. På de måte ka ulike aktører forhadle frem felles målsettiger og skape e plattform som utgagspukt for felles hadlig. Flere beskriver orske lokalsamfu som fragmetert. Med det mees at e rekke ulike aktører påvirker samfusutviklige ved at de opererer på de samme areaee ute å være koordiert. Dette viser behovet for alliasebyggig og samarbeid slik at vi får alle gode krefter til å trekke i samme retig. E lærede folkehelseregio må være ytekede og utvikligsorietert. Vi må eve å ta i bruk løsiger som er ye for oss, slik at vi ka imøtekomme fremtides utfordriger. Skal Østfold bli e lærede folkehelseregio må folkehelsemiljøee kombiere kompetase og ressurser i de geografiske ærhete, med kotakter og ressurser som ligger lagt ua. Det dreier seg om å kombiere de lokale tause kuskape med de kompetase som foreligger i asjoale iovasjossystem og i iterasjoale, asjoale og regioale kompetasemiljøer. Eksempler på dette er uiversiteter, høgskoler og forskigsmiljøer. Nettverksbyggig blir viktig. Østfold må satse ytterligere på kompetaseutviklig i folkehelsemiljøet. Forskig viser at iovasjoer har lettere for å bli til i miljøer der høy kompetase foreligger og hvor ulike fagmiljøer og disiplier møtes og slipes mot hveradre. Parterskapsstrategie er derfor et godt utgagspukt for å få til samfusutviklig i Østfold, og vil være et av flere grep for å gjøre Østfold til e lærede folkehelseregio.

11 Østfold skårer lavt på e rekke levekårsidikatorer. Statistikk viser at befolkige i Østfold i gjeomsitt har lavere utdaig, høyere arbeidsledighet og flere sosialhjelpsmottakere e befolkige i adre fylker (Østfold Aalyse). Østfold er også et fylke med flere dagligrøykere og med e befolkig som er midre fysisk aktiv e ladsgjeomsittet. Forekomste av kreft har økt de siste tiåree. Det er til dels store forskjeller i forekomste av kreft mellom fylkee, hvor det i hovedsak er i de mest urbaiserte fylkee vi fier høyest forekomst. Østfold ligger oe over gjeomsittet blat begge kjø år det gjelder alle kreftformer sett uder ett (Kreftforeige). Fra april til juli 2008 ble det gjeomført e udersøkelse blat ugdom i Østfold, Ugdomsudersøkelse. Udersøkelse hadlet om helse, miljø og trivsel. Totalt deltok over 1500 ugdommer. Aalysee ble ferdigstilt i Resultatee ble sammeliget med tilsvarede udersøkelser i seks adre fylker i periode Resultatee Fylkesplae for Østfold Østfold mot 2050 har folkehelse som et viktig hovedmål. Gjeom fylkesplaes arealstrategi skal det sikres at arealee utyttes slik at målee for Østfolds utviklig ka ås. Arealbruk som reduserer foruresig, gir bedre trafikksikkerhet og som fremmer gode sosiale strukturer og gode boområder, er viktige for folkehelse. Arbeidet med å sikre grøstruktur og tilgjegelige friluftsområder er viktige, og vilkåree for å kue drive fysisk aktivitet i hverdage må legges til rette for alle. Det kaskje viktigste ekelttiltak for å utvikle fysisk aktivitet i befolkige er å ha setrumsære friluftsområder tilgjegelig. Setralt er også kravet om uiversell utformig av ie- og uteområder. Det er levekåree og det miljøet vi lever i som betyr mest for helsa vår totalt sett. Det betyr at løsige på dages og morgedages folkehelseproblemer ikke bare ligger i helsesektore, me i praktisk talt alle samfussektorer. Alle grupper i ladet har de seere år fått bedre helse og økt levealder, me samtidig har bedrige vært større for grupper med lag utdaig og/eller høy itekt. I dag er det kroiske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, psykiske helseproblemer, diabetes, lugesykdom og muskel- og skjelettsykdommer som er de store utfordrigee for folkehelse her i ladet (Folkehelseistituttet 2010). Selv om dee oversikte ikke er brutt ed på fylkesivå, er det ikke oe som tilsier at dette er aerledes i Østfold. Østfold er et fylke med mage utfordriger, me også med store muligheter. Telemarksforskig (2011) viser i attraktivitetsudersøkelse at Østfold er det est mest attraktive orske fylket. Spesielt positivt kommer fylket ut som bosted, me ikke fullt så positivt som besøkssted og i attraktivitet for basisæriger. 3. Bakgru Grulaget for god helse er å kue fugere i hverdage, det hadler om trivsel og trygghet og om å være del av et sosialt fellesskap. Det er mage forhold som ka true grulaget for e god helse, som for eksempel arbeidssituasjo, arbeidsledighet, støy og foruresig, eller maglede skolegag. Sosiale forskjeller i helse spiller e viktig rolle. I arbeidet med utjevig av disse forskjellee må vi spesielt se på bakeforliggede årsaker som utdaig og itekt. Noe av det viktigste vi ka gjøre for å bedre folkehelsa er å få alle bar og uge til å fullføre gru- og videregåede skole. Arbeidslivet er et aet viktig område å se aktivt på. Uge som faller utefor arbeidsmarkedet betyr tapt arbeidskraft, redusert livskvalitet for de ekelte og store kostader for samfuet. er beskrevet i ege dokumeter, for eksempel årsmeldig 2009 for Østfoldhelsa, kap 3.1. Av resultatee eves god vurderig av ege helse, fysisk aktivitet og trivsel på skole. Bekymrigsfullt var adel jeter klassifisert som udervektige, og psykisk helse spesielt for jeter. Det ble påvist sigifikate forskjeller mellom regioee. 2. Formål med plae Østfold er i areal fylket ladets tredje miste, med sie 4 182,2 km2, har kystladskap, 277 km kystlije, og ærigsrikt jordbruk og skogbrukladskap. Fylket har 18 kommuer, hvorav 6 er bykommuer, og er idelt i 5 regioer. Fylket er ladets sjette mest folkerike fylke, med ibyggere pr Folketallet i kommuee varierer sterkt, fra Fredrikstad med ibyggere til Rømskog med 678 ibyggere. Side 1950 har fylket hatt e jev befolkigsvekst, fra kapt ibyggere i Fram til slutte av 1960-tallet skyldtes vekste fødselsoverskudd. Etter 1980 er tilflyttig de viktigste årsake til befolkigsvekste, og hvor arbeidsivadrig fra utladet spiller e stor rolle. 1. Iledig 3.3. Helse- og levekårsutfordriger 11

12 1. Iledig Fylkesbarometer (Folkehelseistituttet) Til grulagstall Hele ladet Selvmord, k, Lav utdaig Formål med plae Selvmord, m, % Adel eldre 10 Lav fødselsvekt 08 50% Hjerte-kardødelighet, k, 08 Aborter år 09 25% 00% Hjerte-kardødelighet, m, 08 Høyt kolesterol* % -50% Kreftdødelighet, k, Bakgru Østfold Kolesterolmedisi* 09-75% KMI*, m, Kreftdødelighet, m, 08 KMI*, k, Totaldødelighet, k, Fysisk iaktive*, m, Totaldødelighet, m, 08 Fysisk iaktive*, k, Hull i teee. 5 åriger 08 Diabetesmedisi 09 Demesmedisi 09 Røykig*, m, Røykig*, k, Fylkesbarometeret er e ekel framstillig av situasjoe i Østfold. Barometeret viser at Østfold skiller seg egativt fra ladsgjeomsittet. (Barometeret er ikke helt oppdatert på alle idikatoree). Hvorda tolke figure? Figure viser avvik (i proset) mellom Østfold og det som er gjeomsittet for Norge. Verdier iefor de blå rige er som regel et teg på bedre helsetilstad og bedre risikoprofil e i ladet for øvrig. Tallee er til e viss grad påvirket av tilfeldige svigiger. For uvetede verdier og adre tall av spesiell iteresse abefaler vi at e ser på utviklige over tid ved å gå til hovedside; har tidsserier for de fleste av idikatoree i figure. Tegforklarig: m=me k=kvier 04, 05 osv. = 2004, 2005 *) Viser ku data for de fem fylkee der Folkehelseistituttet har gjeomført helseudersøkelser med biologiske måliger etter år Regjerige la frem Samhadligsreforme i jui 2009, stortigsmeldig r.47 ( ).

13 empet vekst i bruk av sykehustjeester ved D at e større del av helsetjeestee ytes av de kommuale helse- og omsorgstjeeste forutsatt like god eller bedre kvalitet samt kostadseffektivitet er helhetlige og koordierte tjeester til M pasieter og brukere gjeom forpliktede samarbeidsavtaler og avtalte behadligsforløp Av disse tre målee vil de regioale folkehelseplae i størst grad imøtekomme de første målsettig, og derest i oe grad de adre målsettig. Målsettige om forpliktede avtaler faller utefor dette plaarbeidet. Å styrke det forebyggede arbeidet er et setralt mål i samhadligsreforme. Dette iebærer Fylkeskommues asvar og oppgaver ie folkehelse ble forakret igjeom lov om fylkeskommuers oppgaver i folkehelsearbeidet, gjeldede fra 1. jauar Dette er videreført i y folkehelselov, og formaliserer prisippet om «helse i alt vi gjør». Fylkeskommuees folkehelseasvar styrker arbeidet for folkehelse, bl.a. ved at det løftes i i de virkemidlee fylkeskommue allerede har og som er styrket gjeom y pla- og bygigslov fra 1. juli kt livskvalitet og redusert press på Ø helsetjeeste gjeom satsig på helsefremmede og forebyggede arbeid Mes de tidligere kommuehelsetjeestelove hadde lagt folkehelseasvaret til kommuehelsetjeeste, har de ye folkehelselove lagt asvaret for folkehelsearbeidet til kommue som såda. Dette uderstreker det tverrsektorielle i folkehelsearbeidet, og at kommuee skal bruke alle sie sektorer for å fremme folkehelse. Det tydeliggjør også at folkehelsearbeidet fremover skal uderlegges politisk styrig lokalt i lagt større grad e tidligere. Formålet i y folkehelselov er å bidra til e samfusutviklig som fremmer folkehelse og motvirker sosiale helseforskjeller. Love tydeliggjør asvar og oppgaver, og gir kommuee og fylkeskommuee et bedre verktøy i folkehelsearbeidet. State er forpliktet til å uderstøtte kommuee og fylkeskommue i dette arbeidet. Målee med samhadligsreforme er: Samhadligsreforme er i 2011 fulgt opp med ytt lovverk ved y folkehelselov og y kommual helse- og omsorgslov. Samtidig er det og kommet e Nasjoal helse- og omsorgspla. Folkehelse er setralt i alle disse dokumeter, og griper i i arbeidet med folkehelse både regioalt og lokalt. 3. Bakgru Reforme bygger bl.a. på e overordet målsettig om å redusere sosiale helseforskjeller, og at alle skal ha et likeverdig tilbud om helse- og omsorgstjeester uavhegig av diagose, bosted, persolig økoomi, kjø, etisk bakgru og de ekeltes livssituasjo. Det skal satses mer på forebyggede arbeid og tidlig isats for å begrese plager og lidelser og hidre at sykdom utvikler seg. Pasieter og brukere skal møte mer helhetlige og koordierte tjeester. Når sykdom rammer, er det viktig at folk opplever at de får tilbud om behadlig og pleie med kort vetetid og med størst mulig ærhet til brukere. at ressurser skal omprioriteres fra behadlig i spesialisthelsetjeeste til mer forebyggede arbeid i kommuee, altså at ressursee skal settes i tidligere i tiltakskjede. Itesjoe i samhadligsreforme om å forebygge mer og bedre kommer også tydelig fram i Stortigets behadlig av samhadligsmeldige, hvor det ble uttalt at «kommuee gjeom lovverket må gis et tydelig asvar som gjespeiler folkehelseperspektivet, forebyggig og tidlig itervesjo.» 2. Formål med plae For å vurdere folkehelse i Samhadligsreforme er det viktig også å ha med seg hva y pla- og bygigslov betyr for folkehelsearbeidet. Love legger e tydeligere vekt på samfusplaleggig, og på helhet og tverrfaglige løsiger. I loves formål går det fram at dee skal fremme e bærekraftig utviklig. I merkadee til love vises det til at bærekraft blat aet omfatter vilkår for folkehelse, gode boliger, bomiljø og oppvekstvilkår. I loves oppgaver ( 3-1) er det listet opp 8 slike, hvorav flere dekker helsefremmede arbeid. Her eves pkt f) «fremme befolkiges helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å motvirke krimialitet». Love gir fylkeskommue asvar som regioal utvikler og pådriver, samt som veileder overfor kommuee. 1. Iledig 3.4. Samhadligsreforme og ytt lovverk 13

14 1. Iledig 2. Formål med plae 3. Bakgru Et ikluderede samfu Et levede lokalsamfu hadler om et samfu som er åpet for alle uavhegig av fysiske, psykiske eller kulturelle forskjeller. Dette dekker to viktige sider: Uiversell utformig av samfuet Et samfu hvor alle ka delta på like vilkår uasett hudfarge, religio eller språklig bakgru Fylkesplae har følgede delmål for dette: Uiversell utformig: Aktiviteter, tilbud, produkter, byggverk og ute områder for allme bruk skal utformes slik at de så lagt det er mulig ka brukes av alle meesker på e likestilt måte, ute spesielle tilpasiger eller hjelpemidler. Ikluderig og itegrerig: Østfold utvikles som et flerkulturelt samfu der ulike kulturer respekterer hveradre. Ivadrere og deres etterkommere skal sikres likeverdige levekår og muligheter for å delta i yrkes- og arbeidslivet ka være betydelige hidre for å oppå e god itegrasjo. Det er ødvedig å holde høyt fokus på holdigsskapede arbeide for å motvirke diskrimierig og rasisme. De fylkeskommuale istitusjoee skal ivareta dette. Miljøverdepartemetet har utpekt Østfold som pilotfylke for uiversell utformig. Pilotperiode går over 3 år. Visjoe for prosjektet er at «Østfold skal være uiverselt utformet i 2025». Det uderstrekes som viktig at e teker bærekraftig og helsefremmede ved plaleggig, utbyggig og alegg. Det må både ha uiverselle bruksløsiger, plasserig og arealbruk (miljøvelig trasport, ugå trafikk og støyproblemer for boområder og abobygg). Fylkeskommue skal i dee periode i samarbeid med fylkesmae forakre kuskap, øke bevissthete både itert og ekstert, og bidra til at takegage iarbeides i kommueplaer. Uiversell utformig og ikluderig og itegrerig skal være gjeomgåede for alt folkehelsearbeidet, og dermed vurderes i alle strategier med tilhørede hadligsdel. Det er viktig å teke gjeom hvorda de ordiære tilbudee ka bli så ikluderede at det ka ugås å etablere særtiltak. I oe tilfeller vil det likevel være ødvedig å legge til rette for ulike særtiltak, for å sikre at alle brukergrupper ka beytte seg av de ulike tiltakee. Uiversell utformig brukes både som et juridisk begrep og som e visjo for hvorda samfuet skal utvikle seg. For utformig av bygg, uteområder og tjeester har dette betydd e radikal edrig i forutsetigee. Tidligere var tilgjegelighet for alle det setrale begrepet tilgjegelighetskravet ble tilfredsstilt ved at det ble lagd ramper ved side av trapper eller at e sideigag var tilgjegelig. For å oppfylle krav om uiversell utformig skal hovedløsige kue brukes av alle. Lovverkes skal sikre dette for blat aet ybygg, me ikke i forhold til alle eksisterede bygiger. Det er derfor viktig at prisippee om uiversell utformig følges opp år eksisterede bygiger skal reoveres. Krav om uiversell utformig gjelder ikke bare selve bygigee, me også for mulighetee til å komme seg dit. Et ikluderede samfu iebærer at vi skal legge til rette slik at alle har muligheter til å bidra og delta i samfuet. Dermed vil vi styrke fellesskapet, øke deltakelse og demokratiserig. Maglede orskkuskaper og kuskaper om orsk samfusliv Forbrødrig uder Svidaluka, et av Vålers mage folkehelsetiltak.

15 Til fylkesplae er det laget kosekvesutredig, estetikkveileder og hadligspla for Østfolds kulturladskap. Fylkesplae er godkjet i kogelig resolusjo. I godkjeigsbrevet heter det bl.a. om mål og strategier i samfusdele: «Tema levekår og folkehelse setter fokus på at fylket kommer dårlig ut på levekår og helse. Det fokuseres på isatsområder som tilsvarer isatsområdee til Verdes helseorgaisasjo (WHO), og i samsvar med prioriteriger i gjeldede orsk folkehelsepolitikk jf. St.meld.r. 20 ( ) Nasjoal strategi for å utjeve sosiale helseforskjeller og St.meld.r. 47 ( ) Samhadligsreforme.» Fylkespla for Østfold ØSTFOLD MOT Bakgru 2. Formål med plae Arbeidet med folkehelse må skje helhetlig og tverrsektorielt. Det viktigste arbeidet skjer i adre sektorer e helsesektore, «Helse i alt» er e viktig forståelse av hvor isatser må settes i. Dermed er det også ødvedig at vi sikrer samordig mellom fylkeskommues samlede plaverk. 1. Iledig 3.6. Fylkeskommualt plaverk De regioale plae for folkehelse ivaretar e samordig med det øvrige plaverket, som bl.a. omfatter Fylkesplae «Østfold mot 2050» er de felles overbygig for alt plaarbeid i fylkeskommue. Fylkesplae gir grulag for utviklig av regioale plaer (tidligere fylkesdelplaer). Fylkespla Østfold mot 2050 To gjeomgåede utfordriger i plae, klima og folkehelse, som møter vår tids største utfordriger. Samfusdele har tre hovedtemaer: Levekår og folkehelse, Verdiskapig og Miljø. Plae har e fylkesdekkede arealstrategi. Dee defierer forutsigbare rammer og premisser for arealforvaltige, ut fra at arealbruke er et av våre viktigste virkemidler for å oppå målee for hovedtemaee. Regioalpla kultur Plae er ambisiøs i målet om å være et ledede kulturfylke. Plae bygger opp uder opplevelser og idetitetsbyggig, og satsigee i plae er viktig for folkehelsearbeidet. Av de særlige satsigee eves her oppsetiger og festivaler, utviklig av lokale kulturareaer og bibliotek som kulturarea. Kulturmiepla for Østfold Kulturmier og kulturmiljøer skal veres som del av vår kulturarv og idetitet, og magfoldet av disse skal stå setralt i utviklige av så vel fylket som for levede lokalsamfu. Plae er viktig i forhold til det videre arbeidet med folkehelse. Fylkesplaes målsettig for bar og uge er å gi alle gode, likeverdige og utfordrede oppvekstmuligheter som legger til rette for e god psykisk og fysisk helse, og stimulerer til aktiv samfusdeltakelse. Plae omtaler folkehelse i eget kapittel. Her pekes det på tre hovedutfordriger: Utjevig av sosiale helseforskjeller, Helsefremmede skoler, Forebyggig av krimialitet og vold. Fylkesplaperiode Fylkesdelpla bar og uge 15

16 Regioal pla Fysisk aktivitet for alle. Revisjo Omfatter utformig av politikke for stimulerig av økt fysisk aktivitet, friluftsliv og idrett. Folkehelseperspektivet er setralt i dette. Tilretteleggig av alegg og sikrig av friområder der folk bor og oppholder seg bidrar til økt tilgjegelighet og redusert trasport, og dermed også til å styrke lokalmiljøet. Pla uder arbeid, fremmes parallelt med folkehelseplae Plae tar for seg tahelsearbeidet sett i lys av dages lovverk for tahelse, folkehelsearbeidet og uiversell utformig. Hovedmålet i plae er at befolkige i Østfold skal ha et tasett som fugerer godt og er sosialt tilfredsstillede hele livet. Plae har tre hovedfokus: Brukere, tjeestee iklusiv folkehelsearbeidet i tahelse, og kliikkee med særlig fokus på uiversell utformig. Regioal trasportpla for Østfold Pla uder arbeid, forvetet sluttbehadlig jui 2012 E strategisk overbygig som skal dekke alle samferdselsområder i Østfold eks vei, jerbae, fly og godstrasport. Plae tar opp i seg øvrige plaer ie området slik som «Kollektivpla», «Sykkelstrategi» og «Pla for fylkesveier». Plae tar for seg viktige områder i folkehelsearbeidet som gag- og sykkelveier, kollektivtrafikk og trafikksikkerhet. Tahelsepla Adre plaer Make your goal Vedtatt i OKH-komitee april 2009 Plae gjelder videregåede opplærig, og skal legge grulag for arbeidet med å redusere bortvalg og øke adele fullført/ bestått ie de videregåede opplærig 3. Bakgru 2. Formål med plae 1. Iledig 16 Frivilligsetrale i Halde samarbeidet med Østfoldhelsa om å lære bar i Halde das. Et grep for å få uge i mer fysisk aktivitet, stimulere til itegrerig og e bedre psykisk helse.

17 Parterskap som arbeidsform edvirke til bevisstgjørig og mobiliserig, ye m arbeidsformer og samarbeidsmåter edvirke til utviklig av strategier og m plaforakrigsmetoder i folkehelsearbeidet edre relasjoee på tvers av tradisjoelle b skillelijer, være sektor- og ivåovergripede både på kommualt og regioalt ivå tvide parteres hadligsrom, ved at vi ser u våre ressurser i sammeheg og ved at alle ka øve iflytelse på ye areaer som ma ikke før hadde tilgag til Evalueriga viser at kommuee samme med fylkeskommuale og asjoale mydigheter, står overfor utfordriger i folkehelsearbeidet. Som Folkehelsearbeid i Norge har ofte vært preget av prosjektbaserte tilærmiger, skiftede satsigsområder og lite kotiuitet. Arbeidet har vært holdt oppe av ildsjeler, og det har vært magel på evaluerte og kuskapsbaserte tilærmiger. Området har også vært for setralstyrt og gitt for lite prioritet på alle ivåer i forvaltige. Østfoldhelsa har forsøkt å kompesere for disse svakhetee gjeom lagsiktig tekig og systematiske og kuskapsbaserte tilærmiger, forakret i ordiære pla- og beslutigssystemer i kommuer og fylkeskommue. Partere i Østfold har samme defiert hvilke verdier som skal gjeomsyre parterskapet i ord og hadlig: Lærede, Nyskapede, Samhadlede, Ikluderede, og Troverdige. Helsedirektoratet har gjeomført evaluerig av si folkehelsesatsig, og som bl.a. omfatter Parterskap for folkehelse. Evaluerige er gjort av Møreforskig, i samarbeid med NIBR. Sluttrapport ble avlevert i mars Fra kommuee pekes det på at Parterskap for folkehelse er opplevd som et svært yttig verktøy i folkehelsearbeidet. Dette er bidratt til økt kompetase i orgaisasjoe, bedre faglig samarbeid på tvers av forvaltigsivå og e økig i praktiske folkehelsetiltak lokalt. Evaluerigee fra fylkeskommualt ivå viste at også de opplever at tiltakee bidrar positivt i deres folkehelsearbeid. Parterskapet arbeider for å få hver parter til å sette folkehelsearbeidet høyere på dagsorde. E overordet strategi er å mobilisere ordiære yrkesgrupper til å teke forebyggede og helsefremmede i sitt daglige arbeid. Lykkes vi med å få lærere, helsepersoell, kulturarbeidere, plaleggere og adre til å ta et folkehelseasvar har vi tro på at vi samme skal kue utgjøre e forskjell på befolkiges helse. Parterskapsordige er forakret i St.meld.r.16 ( ) Resept for et suere Norge, etter modell av Østfold. De er videre fulgt opp gjeom St.meld.r.20 ( ) Nasjoal strategi for å utjeve sosiale helseforskjeller. Meldigee framhever samfusplaleggig som setralt virkemiddel i folkehelsearbeidet og som verktøy for å motvirke sosiale ulikheter i helse. Østfoldhelsa er et parterskap som skal oppfylle folkehelsemålsettigee i fylkesplae for Østfold. Forute Østfold fylkeskommue og alle kommuee, består parterskapet av Fylkesmae i Østfold, Sykehuset Østfold HF, Høgskole i Østfold, Kreftforeige, Østfold Idrettskrets, Nasjoalforeige for folkehelse og Frivilligsetralee i Østfold. Som regioal utvikligsaktør og som regioal plamydighet, er fylkeskommuee gjeom parterskapee tillagt rolle som pådriver for det regioale og lokale folkehelsearbeidet. Parterskap for folkehelse bygger dermed opp uder fylkeskommues rolle som regioal utvikligsaktør. Modelle med parterskap iebærer e skriftlig og forpliktede avtale mellom partee. Parterskap Østfoldhelsa 3. Bakgru eksempel på slike utfordriger peker Møreforskig på vilje fra frivillig sektor til deltakig samtidig som det er viktig å ivareta frivillighetes autoomi. Det pekes og på behov for gode folkehelsedata og ødvedig kompetase for å samle i og aalysere disse. Folkehelsekoordiatoree er viktige stilliger å ivareta, og det drøftes utfordriger med små stilligsbrøker samt plasserig av disse. Tilsvarede pekes også på kommueleges rolle, som i svært varierede grad er aktiv deltaker i arbeidet. 2. Formål med plae Parterskap for folkehelse dreier seg om tverrfaglig, sektorovergripede, ivåovergripede og forpliktede samarbeid på regioalt og kommualt ivå. Parterskap er e arbeidsform for det regioale og lokale folkehelsearbeidet. Gjeom parterskapsarbeidet skal vi: 1. Iledig 3.7. Parterskap for folkehelse 17

18 1. Iledig 2. Formål med plae 3. Bakgru Formålet med parterskapssamarbeidet er å redusere de totale risikobelastige vi utsettes for, og vise at helsefremmede arbeid gir positive resultater for de ekelte og samfuet. Resultatmålee er å: remme e helhetstekig der forebyggede F og helsefremmede strategier og aktiviteter er med i all plaleggig. Ordførere i Idre Østfold oppfordret i 2004 ibyggere til å delta i de store befolkigsudersøkelse «Østfoldhelsa 2004». På bildet ser vi f.v. Stei Erik Lauvås (Marker), Trygve Westgård (Askim), Odd Igar Wides (Skiptvet), Kari Petterse (Rømskog), Stei Hålad (Spydeberg), Åse Hammerhei (Hobøl), Kut Herlad (Eidsberg) og Elle Løche Børrese (Trøgstad). kape grulag for samarbeid på tvers av S sektorer og ivåer Lage mål- og samhadligsplaer Utvikle praktiske metoder i folkehelsearbeidet Mobilisere ærmiljøee til isats Bygge opp kuskap Dokumetere effekte av isatse 18 Folkehelsearbeidet i Østfold har vært evaluert ved e rekke alediger, seest i E hovedkoklusjo fra evaluerige er at det er lite gru til drastiske edriger. Deltagere fra både offetlig og frivillig virksomhet gir positive tilbakemeldiger på parterskapet samlet sett. Parterskapet blir oppfattet som likeverdig og preget av tillit. Evaluerige tyder på at det er et forbedrigspotesial i folkehelsearbeidet på kommueivået. Koordiatorstilligee trekkes frem som veldig viktige for at folkehelsearbeidet skal fugere som et tverrsekto- Befolkigsudersøkelse Østfoldhelsa 2004 blir gjetatt i 2011 gjeom Østfold Helseprofil Ordfører Reidar Kaabbel (Våler), leder Opplærig-, kultur- og helsekomiteé Iger Christi Torp (Østfold fylkeskommue) og ordfører Tage Petterse (Moss) markedsfører udersøkelse ved oppstart. rielt aliggede, me disse må gis forutsetiger for å fugere. Maglede økoomiske ressurser og prioriterig av feltet blir beskrevet som et problem. Østfoldhelsa ledes av et styre som i valgperiode har bestått av tre fylkeskommuale politikere og fire kommuale.

19 Folkehelseplae er bygd opp rudt fire temaer. Dette er Trygge Østfold, Sue Østfold, Levede Østfold og Rettferdige Østfold. I «Rettferdige Østfold» er hesikte å sikre at hele befolkige får mest mulig like forutsetiger for å ivareta og bedre helsa si. Sosiale ulikheter i helse utjeves gjeom tiltak rettet mot utdaigssystemer, arbeidslivet, helsetjeestee og isats for rettferdige levekår og oppvekstvilkår. 3. Bakgru I «Sue Østfold er målet å fremme helse gjeom å tilrettelegge samfuet for gode valg, og syliggjøre de ekeltes asvar for ege helse og velferd. Dette skal gjøres gjeom å I «Levede Østfold» er målet aktive, bærekraftige og levede lokalsamfu der helse, miljø og kultur ses i sammeheg. 2. Formål med plae I «Trygge Østfold» er målet økt trygghet for befolkige, gjeom edgag i skader, ulykker, vold og krimialitet. Verdes Helseorgaisasjos kosept «Trygge lokalsamfu» er utgagspuktet i arbeidet. rette fokus på psykisk og fysisk helse, tobakksbruk og rusmisbruk. 1. Iledig 4.1 Trygge Østfold Hva forstår vi med Trygge Østfold Å fremme trygghet og sikkerhet i ærmiljøet og tilkyttet arbeid vil øke de ekeltes livskvalitet, sikkerhet og trygghet i tillegg dempe samfuets samlede reparasjoskostader og tap. Trygghetsfremmede isats iebærer også aktivitet for alle og aktivitet for spesielt utsatte grupper for å hidre at det er bare grupper med høy sosioøkoomisk bakgru som får effekt av det forebyggede arbeidet. 1 Hva er gjort iefor Trygge Østfold i forrige plaperiode, oe eksempler Trygge lokalsamfu må skapes lokalt, me ved å kytte forbidelser med parterskap og ettverk ka e få rammer for erfarigsutvekslig, samarbeid, kuskap og metodikk. Kommuee: Rakkestad, Fredrikstad og Spydeberg har kyttet seg til et slikt ettverk for «Trygge lokalsamfuarbeidet i Norge». Disse tre kommuee fikk også iterasjoal godkjeig som a Safe Commuity og i 2010 ble samtlige regodkjet for ye 5 år. Et iterasjoalt program med tilkytig til Verdes helseorgaisasjo WHO. Østfoldhelsa har deltatt fast i det asjoale ettverket av Trygge lokalsamfu som observatør. Østfoldhelsa oppevte i 2008 ei tverrfaglig ressursgruppe mot skader og ulykker i Østfold. Etter iitiativ fra dee ressursgruppe ble det i 2010 daet et eget fylkesettverk beståede av disse tre kommuee samme med adre kommuer som øsker å arbeide med forebyggig Skadeforebyggede forum (2010). Trygghet. Trygge lokalsamfu : Status-utfordriger-muligheter. Løpede oversikt med regioal og lokal statistikk idetifiserer områder for målsatt og prioritert isats. I dette lokalsamfusarbeidet er det viktig å samarbeide «på tvers» om løsigee. Dette er e politisk folkehelseoppgave som offetlige istaser skal ta iitiativ til regioalt og lokalt. Viktige medspillere om å mobilisere ærmiljøee til forebyggede isats er privat sektor og frivillige orgaisasjoer. Kompetase om å fremme trygge og trivelige lokalsamfu og frote forebyggig blir her helt vesetlig samme med å dokumetere effekt av isats. Trygghets skapede isats, gir flere produktive leveår og reduserer omfaget av krimialitet, ulykker, vold og skader. Dette er e viktig del av vårt folkehelsearbeid. Gjeom målrettet isats ka e få e su befolkig, livskraftige og bærekraftige kommuer og trygge lokalsamfu med redusert risiko. Persoskader som følge av ulykker er este i samme størrelsesorde som kreft i Norge målt i tapte leveår. Spesielt for ulykker med persoskader er at det tar relativt mage uge liv, og er de største dødsårsake for persoer uder 45 år. Persoskader fører årlig til at ca meesker blir behadlet hos lege, sykehusdøg og 1800 dødsfall1. Våre muligheter for å forebygge for eksempel ulykker er gode hvis det legges til rette for det, og effekte av tiltak kommer raskt. Trygghets- og sikkerhets skapede lokal isats forebygger ulykker og skader. 19

20 1. Iledig 2. Formål med plae 3. Bakgru av ulykker og skader etter de 6 kriterier for trygge lokalsamfu. Østfoldettverket har tatt utgagspukt i fylkesplaes mål om levekår og folkehelse og arbeider for at Østfold skal bli et «Trygt og sikkert fylke» hvor skade- og ulykkesforebyggig prioriteres. I dette østfoldettverket satses det derfor på erfarigsutvekslig, samarbeidstiltak og utviklig av kompetase. Trygge lokalsamfus 6 kriterier er som følger: Arbeide tverrsektorielt Utarbeide lagsiktige skadeforebyggigsprogram Utvikle ege program for høyrisikogrupper okumetere hyppighet og årsaker til skader og D ulykker Evaluere tiltak og prosjekter elta aktivt i Trygge lokalsamfu / Safe D Commuities-ettverket SLT - Samordig av Lokale krimialitetsforebyggede Tiltak er et ettverksarbeid som 12 av Østfolds 18 kommuer deltar i. SLT-modelle er utviklet for å koordiere kuskap, kompetase og ressurser mellom politiet, kommuale eheter, ærigsliv og frivillige orgaisasjoer. Utfordriger å Arbeidet ie Trygge Østfold skal bedre livskvalitet og utjeve sosial ulikhet i helse. Tiltaksdele i regioal pla skal dae grulaget og være e ispirasjo i arbeidet med å gjeomføre fylkesplaes folkehelsemål og vedtatte strategier. Disse tiltak må være både av strukturell art gjeldede for alle og spesiell isats for grupper som er mest utsatt. Flest mulig kommuer bør stimuleres til et helhetlig forebyggede arbeid og bidra systematisk til å utvikle trygge, sikre og helsefremmede lokalsamfu. Nettverk og parterskap er viktig i arbeidet. Koseptee for Trygge lokalsamfu og SLT ettverket er slike miljøer som flest mulig kommuer burde vurdere i sitt folkehelsearbeid. Sue kommuer er et aet orsk ettverk av kommuer som vil arbeide for e helhetlig folkehelsesatsig. Østfold fylkeskommue har ved flere store helseudersøkelser samarbeidet med dette ettverket for å kue klare dee dele av si helseovervåkigsoppgave. Area for helsefremmig og forebyggig ka være: Hjem, skole, fritid, arbeidsplass og trasport. E må her ta utfordrige med å se på strukturelle edriger for å hidre at uhelse og skader oppstår. For eksempel å gjøre fysiske utbedriger av skade- og ulykkesfeller. Adre tiltak er de som er mer atferdsrettet. Det er e viktig utfordrig å legge forholdee til rette for at de ekelte ka ta sitt asvar for å forebygge skader både som privatperso i familie og ærmiljø, som arbeidsgiver og arbeidstaker samt beslutigstaker i offetlig og privat virksomhet. De frivillige orgaisasjoee er e ressurs i dette arbeidet. Folkehelsearbeid og trafikksikkerhet har vært og er et viktig samarbeidsområde. Arbeidet som gjøres i Fylkestrafikksikkerhetsutvalget(FTU), samarbeid med States vegvese Østfold (SVØ) og Trygg Trafikk er et godt eksempel på dette samarbeidet. Samhadligsreforme med ytt lovverk gir folkehelsearbeidet og skadeforebyggede arbeid e god forakrig. Helseovervåkig og skadedokumetasjo skal å være obligatorisk og skriftlig fremlagt i alle kommuer og helsekosekveser skal utredes ved større utbyggiger. Utfordrige for det regioale arbeidet er å støtte opp om, stimulere til og gjøre det mulig at det skapes «Trygge og sikre lokalsamfu». God og forståelig lokal dokumetasjo om helsefremmig, livskvalitet og skade-ulykkesstatistikk er helt vesetlig. Det er viktig å få flere kommuer til å delta i forebyggede ettverk med et systematisk og helhetlig folkehelsearbeid forebyggede arbeid. Kommuee oppmutres til å samarbeide med SLT-ettverk, Sue kommuer og Trygge lokalsamfu for å fremme livskvalitet og et godt liv for ibyggere. 20 Trafikkopplærig av skolebar, Spydeberg

21 1. Iledig 2. Formål med plae 3. Bakgru Østfold er det eeste fylket i ladet der videregåede elever får tilbud om gratis frukt og grøt. 4.2 Sue Østfold Hva forstår vi med Sue Østfold I løpet av de siste 20 åree har behovet for fysisk aktivitet blitt redusert i hverdage, samtidig med at ekelte grupper av befolkige har økt si fysiske aktivitet i fritide. Det er betydelige forskjeller kyttet til alder og sosial klasse år det gjelder treig. For å jeve ut forskjeller bør ma derfor i et folkehelseperspektiv satse spesielt på aktivitetstyper som eger seg for de økede adel eldre i befolkige, og særlig for grupper med lav itekt og utdaelse. Iaktivitet er e betydelig risikofaktor for sykdom og for tidlig død, mes derimot fysisk aktivitet er økkel til mye god helse, også psykisk helse. Helsedirektoratet har derfor et asjoalt mål om å forebygge og behadle helseproblemer gjeom å stimulere befolkige til økt fysisk WHO advarer mot de sterkt økede forekomste av overvekt og fedme i alle lag av befolkige på verdesbasis. I Norge viser de få udersøkelsee som er gjort at este aehver 40-årig og hver sjette teårig er overvektige. Kampe mot tobakksbruk ser ut til å være halvveis vuet. I 2010 var det 22 proset i Østfold mellom 16 og 74 år som røyker daglig. Tedese til at ugdom røyker midre, fortsatte også i proset av uge år røykte daglig. Til gjegjeld økte susbruke blat uge. Hver fjerde uge ma brukte sus daglig, mot 8 proset av uge kvier. Ites isats for å hidre at ugdom begyer å bruke tobakk ka være e av årsakee. Adre forklariger ka være de geerelle stigmatiserige i samfuet i forhold til røykig. Det er valig å skille mellom de legale og de illegale rusmidlee, og iefor gruppa legale rusmidler skiller vi mellom bruk og misbruk. Gresee for hva som er bruk og hva som er misbruk er ikke mulig å Riktig erærig fremmer god helse og forebygger sykdom. Det vil alltid være behov for idividuelle tilpasiger både av kostholdet og av kostrådee, me «grøt, grovt og magert» er stikkord som vil bidra til god helse for de aller fleste. aktivitet, bidra til bedre tilretteleggig for fysisk aktivitet, og bidra til utviklig av lokale aktivitetstilbud for meesker som er lite fysisk aktive. Helsegeviste er kyttet til fysisk aktivitet slik at ma blir adpuste eller svett i miimum 30 miutter pr dag for vokse, og miimum 60 miutter pr dag for bar og uge. Sue Østfold omfatter arbeid kyttet til livsstil og psykisk helse, iefor fagområdee erærig, fysisk aktivitet, tobakksbruk, rusmisbruk og psykisk helse. 21

22 1. Iledig 2. Formål med plae 3. Bakgru 22 trekke på geerelt grulag, dette er avhegig av alder, situasjo og fysiske forhold. Alkohol er det desidert mest brukte rusmiddelet i Norge, og dermed også det største folkehelseproblemet. Det meste av vold i Norge skjer uder påvirkig og misbruk av alkohold. Atallet voldslovbrudd har økt samtidig som atallet skjekesteder har økt og skjeketide har blitt utvidet. 20 proset av alt sykefravær og 25 proset av all uføretrygdig skyldes psykiske helseproblemer. Omtret halvparte av befolkige vil oppleve å ha psykiske helseproblemer e eller flere gager i løpet av livet. Faktorer som bidrar til å bygge e god psykisk helse er kyttet til familie og ære sosiale relasjoer, forhold i ærmiljøet, kulturtilbud og skoler og arbeidsplasser. Svært mage rusmisbrukere har e psykisk lidelse. Så mage som tre av fire misbrukere har trolig slitt med agst og depresjoer før de utviklet misbruket, viser e udersøkelse gjort av Østorsk kompetaseseter. Fysisk aktivitet ka forebygge utviklig av psykiske lidelser, og har også vist svært god effekt som behadlig for milde og moderate depresjoer. Hva er gjort iefor Sue Østfold i forrige plaperiode, oe eksempler Ugdomsudersøkelse «Østfoldhelsa 2008» viste store helseforskjeller blat Østfold-ugdom. Positivt var det at hele 91% av ugdomme vurderte si ege helse som god eller svært god. Udersøkelse avdekket utfordriger for ugdoms psykiske helse, spesielt blat uge jeter og blat ugdom i midre velståede familier. Udersøkelse idikerte lavere alkoholkosum e i sammeligbare fylker, samtidig som voldsbruke mellom guttee også var lavere e i sammeligigsfylkee. Aktiv på dagtid er et aktivitetstilbud til meesker som står utefor arbeidslivet, tilbudet ledes av Østfold Idrettskrets. I 2010 var det om lag 2000 brukere med gjeomsittsalder på 53 år fra 64 ulike asjoaliteter. Frisklivsetrale i Idre Østfold gir tilbud til meesker med livsstilssykdommer, gjeom e motivasjossamtale, tilbud om fysisk aktivitet, gjere i samarbeid med Aktiv på dagtid, samt kostholdskurs. Arbeidet ledes av Miljørettet helsever i Idre Østfold. Ressursgruppee for erærig og fysisk aktivitet har jobbet med persoale i barehager og skoler, med tillitsvalgte og asvarlige for kioskee på idrettsareaer og med iformasjosarbeid. Ressursgruppe tobakk har hatt sterkt fokus på røykeforebyggig gjeom skoleprogram og opplysig. Østfold fylkeskommue har e rekke positive resultater i arbeidet med å redusere frafallet fra videregåede skole, og har flere tiltak iefor folkehelse. Fra 2010 er prosjektet Helsefremmede skoler etablert, for å jobbe med muligheter for å redusere frafall gjeom fokus på fysisk helse. Helsekilde gir tilbud om udervisig til skoler og barehager om kropp, helse, livsstil og miljø. Fra 2010 er Helsekilde e del av Ispiria Sciece Cetre i Østfold, det eeste av ladets viteseter med helse som e av grupilaree for virksomhete. Utfordriger å Sosial ulikhet viser seg kaskje alle tydeligst iefor områdee fysisk aktivitet, kosthold, rusmiddelbruk og røykig. Arbeid med disse fagområdee må ha fokus på å miske forskjellee på de ulike sosiale gruppee, ute at oe av gruppee får dårligere helse. Målrettet isats er ødvedig for å å grupper av befolkige som ormalt ikke ås av geerelle tiltak. Overvekt er blitt e utfordrig i alle aldersgrupper, og det er særlig bekymrigsfullt at bar og uge blir overvektige i ug alder. Overvekt som starter i ug alder er skadelig for helse på lag sikt. For å hidre utviklig av overvekt eller redusere allerede etablert overvekt er det tiltak iefor fysisk aktivitet og kostvaer som er det setrale. Særlig overfor bar og uge er det viktig å fokusere på aktiviteter i hverdage, et kosthold med mye frukt og grøsaker og et lavere itak av sukkerholdig mat og drikke. Tilretteleggig av trygge skole- og arbeidsveier for gag og syklig er viktige tiltak for å øke hverdagsaktivitete. Bruke av idrettsareaer og areaer for fysisk aktivitet er ulikt fordelt i befolkige. Det er derfor mye å hete år det gjelder å utjeve sosiale ulikheter ved å satse på egeorgaisert fysisk aktivitet og setrumsære friluftsområder og grøtområder. Aktiviteter som på ulik vis motvirker klasseperspektiv, er friluftsliv i skog og mark, svømmig, gymastikk og das. Riktig ærig gir bedre ytelse, både fysisk og itellektuelt. Derfor fortjeer mat og måltidsarbeidet i barehager og skoler et høyt fokus. Også idrette er e area der det er mye å hete på å gjøre det lett for utøvere å kue velge su mat og drikke. Psykisk uhelse er e av vår tids største folkehelseutfordriger, og dee utfordrige må også sees i sammeheg med rusmisbruk. Opplevd sosial støtte fra familie og det ære sosiale ettverket er e viktig beskyttelsesfaktor for god helse.

23 Hva forstår vi med Levede Østfold Det formaliserte folkehelsearbeidet i fylkeskommue har i stor grad blitt gjeomført gjeom parterskapet Østfoldhelsa. I tillegg til dette har alle tjeester i fylkeskommue utført oppgaver som også bidrar til et godt folkehelsearbeid. I forhold til tema levede Østfold er spesielt utviklig av kultur og kulturrelaterte viktige oppgaver, og hvor fylkeskommue gir økoomisk og ae støtte eller også selv er asvarlig. Dette ka gjelde faste kulturistitusjoer som Opera Østfold, tilskudd til festivaler og utviklig av ulike areaer. Vilt og vakkert, da Våler-sokiger ble med Moss frivilligsetral på sagdag på Allsag på grese. I regi av Østfoldhelsa har det vært etablert lokale folkehelsekomiteer i e rekke av fylkets kommuer. Det er satt i gag ulike tiltak som Levede das, Aktiv på dagtid og tilsvarede tiltak som både bidrar til aktivitet og er grulag for å kue dae ye ettverk. Hva er gjort iefor Levede Østfold i forrige plaperiode, oe eksempler I Levede Østfold er forståelse av prisippet om «helse i alt vi gjør» viktig. Det har skjedd e edrig i folkehelsearbeidet fra et sykdomsperspektiv der isats ble rettet mot forebyggig av kokrete sykdommer, til et påvirkigsperspektiv som retter oppmerksomhete mot faktorer som påvirker helse. Utviklig av gode lokalsamfu er viktig i dette arbeidet. Ved å ta utgagspukt i at meesker treger et levede lokalmiljø og dets bakgru (kulturelle røtter) for å trives, tror vi at ibyggere da vil kjee seg delaktige og at de selv da tar asvar for et positivt helsefremmede lokalsamfu. Opplevelse av gode lokalmiljø er spesielt viktig for bar og uge. Utformig av fysisk ærmiljø, gode aktivitetstilbud og møteplasser, samt gode ettverk er alle viktige faktorer for opplevelse av ege helse både i ege bardom og seere som vokse. 3. Bakgru Det er et bredt spekter av påvirkiger som skaper et godt lokalsamfu. Dette ka være tjeester og service som bidrar til et eklere og tryggere hverdagsliv, og det ka være at det sosiale ettverket fugerer og ma føler tilhørighet til området. Gjeom tilhørighet og stolthet skapes idetitet og styrket sosial kapital. Det er klare sammeheger mellom gode sosiale ettverk og helsestatus. I dette ligger prosesser for å øke ekeltmeeskers og gruppers mestrigseve og følelse av fellesskap i et lokalmiljø. Levede lokalsamfu bidrar til at meesker ka føle e sammeheg i livet. E slik sammeheg er setralt i forståelse av folkehelse, og iebærer at meesket opplever at hverdage har meig, at de er forståelig og hådterbar eller overkommelig. Helse dreier seg altså ikke bare om risikofaktorer og lidelser, me også om de ekeltes ressurser i dagliglivet, og om motstadskraft mot fysiske og psykiske påkjeiger. Opplevelse av å være deltaker i et levede miljø har e stor betydig her. 2. Formål med plae Levede Østfold tar utgagspukt i at gode lokalmiljøer og godt oppvekstmiljø skaper trivsel og delaktighet. Det er viktig å idetifisere og styrke positive faktorer og prosesser som fremmer helse, slike som bidrar til trygghet og trivsel, lyst og glede. Slike faktorer skaper ærhet og lojalitet til lokalsamfuet, samtidig som de skaper helse og forebygger sykdom. 1. Iledig 4.3. Levede Østfold 23