Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. en håndbok for kommunene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. en håndbok for kommunene"

Transkript

1 Arbeid med eslige midreårige asylsøkere og flyktiger e hådbok for kommuee

2 Arbeid med eslige midreårige asylsøkere og flyktiger e hådbok for kommuee

3 Asylprosesse Gresepasserig Statlig botilbud Registrerig Registrerig av asylsøkad Separat behadlig av Dubli-saker Behadlig av asylsak i UDI og ved klage i UNE Uder 15 år Bufetat år UDI Eslige midreårige med følgeperso ka få tilbud i mottak for vokse år følgepersoe vurderes til å være eget omsorgsperso Eslige midreårige med følgepersoer og de som vurderes til å være over 18 år får som regel plass i mottak for vokse Avslag Uttrasporterig Frivillig retur Positivt vedtak Bosettig Omsorgsseter Trasitmottak for eslige midreårige asylsøkere Helseudersøkelser Tildelig av verge og advokat Evetuell aldersudersøkelse Asylitervju Søker velger å bo privat - Bufetat varsler bareveret Helseudersøkelser Tildelig av verge og vergesamtale Evetuell aldersudersøkelse Asylitervju Tildelig av advokat Søker velger å bo privat - UDI varsler bareveret Fordelig til adre mottak Ordiært mottak for eslige midreårige asylsøkere 4

4 .. Iholdsfortegelse Iholdsfortegelse Iholdsfortegelse 5 Forord Iledig Idelig av boke Hvem er eslige midreårige asylsøkere og flyktiger? Eslige midreårige oe tall og kjeeteg Norges iterasjoale forpliktelser og rammer for arbeidet med eslige midreårige FNs flyktigkovesjo FNs kovesjo om bars rettigheter Retigslijer fra FNs høykommissær for flyktiger, UNHCR Iterasjoalt rapporterigsarbeid Nasjoale rammer for arbeidet med eslige midreårige Statlige mål for arbeidet med eslige midreårige Utledigsdirektoratet (UDI) Itegrerigs- og magfoldsdirektoratet (IMDi) Bare-, ugdoms- og familieetate (Bufetat) Utledigsrettslige aspekter Beskrivelse av asylprosedyre Behadlig av asylsøkad Overførigsflyktiger Utfall av søkad om asyl Prosedyrer ved foryelse av tillatelser Tilbakekallelse av tillatelser 36 5

5 De orske bosettigsordige Vergemål Opplærig Gruskoleopplærig for elever 6-16 år Opplærig for ugdom år Itroduksjosordige Nasjoalt seter for flerkulturell opplærig (NAFO) Lov om barevertjeester Omsorgssetre for midreårige, bareverlove kap 5 A Kommues og barevertjeestes asvar og oppgaver år det gjelder eslige midreårige Når baret ikke øsker å oppholde seg på asylmottak eller omsorgsseter Plasserigsgrulaget for å søke om statsrefusjo Bufetats asvar og oppgaver Lov om sosiale tjeester Lov om sosiale tjeester i arbeids- og velferdsforvaltige Helsetjeeste i kommuee Barets rettigheter i tide på mottaket eller omsorgssetret Ekelte tjeester Bruk av tolk tolketjeestes rolle Tolkes yrkesetikk Kommuikasjo via tolk Tilskuddsordiger til kommuer Tilskudd fra Husbake Boligtilskudd til utleieboliger som kommue askaffer Bostøtte Boligsosialt kompetasetilskudd Startlå og boligtilskudd til etablerig i selveierbolig Tilskudd fra UDI Tilskudd til vertskommuer for mottak eller omsorgsseter Tilskudd ved alterativ mottaksplasserig 62 6

6 4 4.3 Tilskudd fra IMDi Itegrerigstilskudd Særskilt tilskudd ved bosettig av eslige midreårige asylsøkere og flyktiger Tilskudd ved bosettig av persoer med alvorlige, kjete 65 fuksjoshemmiger og atferdsvasker Refusjo for kommuale bareverutgifter fra Bufetat Adre økoomiske ordiger til eslige midreårige Folketrygd og støader Baretrygd Studiefiasierig gjeom States låekasse for utdaig Søkadsfase Mottak og omsorgssetre regelverk og retigslijer UDIs mottak Bufetats omsorgssetre Slik forberedes bosettige av bara over 15 år Idividuell kartleggig og tiltakspla i UDIs mottak De praktiske bosettige av de ekelte eslige midreårige Slik forberedes bosettige av bar uder 15 år Kartleggig i omsorgssetree Bufetats bosettigsarbeid Bosettig Kommues forberedelse til bosettig Kommues vurderig av amodige om å bosette Å ta imot e y ibygger i kommue Hvis baret ikke vil flytte Om kartleggig og bruk av idividuelle 88 tiltaksplaer ved bosettig 88 7

7 Idividuell kartleggig og tiltakspla for eslige midreårige i mottak Kartleggig- og oppfølgigspla for bar på omsorgsseter Etter bosettig e geerell betraktig om kvalitet på tilbudet Oppfølgig av utledigssaker Kommual orgaiserig og arbeidsformer Tverrfaglig samarbeid og ettverksbyggig Kommues bo- og omsorgsløsiger for eslige midreårige Bosettig hos slekt privat plasserig Fosterhjem Bofellesskap Hybel eller leilighet med eller ute tilsy Tiltaksvifte Kompetaseettverk Tilsy med kommuale boløsiger Noe prisipper for bo- og omsorgsløsiger for eslige midreårige Helsetilbud til eslige midreårige Kartleggig av helsetilstad hos bar som er asylsøkere og flyktiger Utredig og behadlig av flyktigbar Fritidsaktiviteter Samarbeid med frivillige orgaisasjoer Itesjosavtaler Hvem skal ta iitiativ til det første møtet? Lokal frivillighetspolitikk Oversikt over prosjekter som har fått støtte i 2010/ Hva ka IMDi bidra med? Hjelp til oppsporig av barets foreldre og frivillig tilbakevedig til hjemladet Tilbakevedig Kotakte med familie og hjemlad Kommuer med erfarig ie bosettig av eslige midreårige 114 8

8 Oppsporig av familie Meeskehadel Hva er meeskehadel? Å ta vare på bar som ka være offer for meeskehadel Nærmere iformasjo og bistad Nyttige tilleggsopplysiger Nyttige ettsider 123 Relevat lovverk 124 Setrale begreper 126 Litteraturliste 133 Vedlegg 1. Skjema for idividuell kartleggig av eslig midreårige - UDI KOPP: Kartleggigs- og oppfølgigspla - Bufetat MAP: Mål- og arbeidspla - Bufetat Idividuell tiltakspla for bar i mottak - UDI Vedlegg om regler for vergemål Bareverets orgaiserig 179 Hevisiger 180 9

9 Forord Mage kommuer har i e årrekke arbeidet med å ta i mot, bosette og itegrere eslige midreårige asylsøkere og flyktiger, og har god kompetase på feltet. De siste åree har flere ye kommuer kommet til. Det betyr at arbeidet med eslige midreårige er relativt ytt for mage. Samtidig har regelverket, rutier, tiltak og tilskuddsordiger blitt utviklet og edret. Det økte atallet eslige midreårige som er kommet til Norge som asylsøkere de siste åree, har gitt ekstra utfordriger. Det er derfor et kotiuerlig behov for å formidle oppdatert iformasjo til kommuee. Dee hådboke er met å være et ekelt og oppdatert oppslagsverk. De skal fugere som e veileder i arbeidet med eslige midreårige. Boke heveder seg i første rekke til asatte som arbeider med dee gruppe bar og uge i bosettigskommuee. Det gjelder asatte med erfarig og asatte som ikke kjeer feltet så godt fra før. Hådboke ka videre være et yttig oppslagsverk for ye kommuer som plalegger eller har vedtatt å bosette eslige midreårige. Hådboke ka også brukes av adre som jobber med eller søker kuskap om dee gruppe. Boke skal sette hver kommue i stad til å gjøre e best mulig jobb for eslige midreårige som skal bosettes eller som er bosatt i kommue. For å oppå dette, er det ødvedig med e viss omtale av eslige midreårige som asylsøkere. Me bokes hovedfokus er bosettig. Omtale av asylsøkerfase og kommuee som vertskommue for asylmottak og omsorgsseter er derfor med hesikt gjort mist mulig. Vi håper likevel at bosettigskommuer og adre som arbeider med eslige midreårige som er bosatt eller skal bosettes, vil få oppfylt sie behov for iformasjo om asylsøkerfase. Det er et komplekst og sammesatt samfusområde vi tar opp, og lesere ka ikke rege med å fie svar på alle spørsmål, dilemmaer og utfordriger. Vi har likevel et øske om at hådboke ka bidra til at kommuee og de ekelte asatte får et helhetlig bilde av arbeidet med gruppe, og at iforma- 10

10 sjoe er et godt utgagspukt for arbeidet med å bosette de ekelte eslige midreårige. Vi ser det som både hesiktsmessig og yttig med samarbeid og erfarigsoverførig på tvers av kommuegreser og mellom kommuer med kort og lag erfarig i arbeidet med å ta i mot eslige midreårige Dee hådboke tar utgagspukt i hådboke fra 2001, som har vært mye i bruk. Dette er e oppdatert versjo av de fleste problemstilligee som ble tatt opp der. Hådboke er laget i samarbeid mellom Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet, Kuskapsdepartemetet, Justisdepartemetet, Kommual- og regioaldepartemetet, Helse- og omsorgsdepartemetet, Bare-, ugdoms- og familiedirektoratet, Itegrerigs- og magfoldsdirektoratet, Utdaigsdirektoratet, asjoalt seter for flerkulturell opplærig (NAFO) og Utledigsdirektoratet. Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet er samme med evte bidragsytere asvarlig for iholdet i hådboke. Hådboke er lagt ut på Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetets hjemmesider: 11

11 1 Iledig 12

12 1 Norges iterasjoale forpliktelser og rammer for arbeidet Iledig med eslige midreårige 1.1 Idelig av boke Hådboke er av pedagogiske gruer bygd opp ut ifra et helhetlig blikk på barets tid i Norge. Dette betyr at hådboke først omtaler de iterasjoale rammee for arbeidet med eslige midreårige, deretter de asjoale rammee og det som er felles, uavhegig av barets oppholdsstatus, samt ulike økoomiske virkemidler og tilskuddsordiger. Deretter beskrives kort asylsøkerfase, kartleggig og forberedelse til bosettig og arbeidet i bosettigskommuee. På gru av emets kompleksitet og det fragmeterte regelverket har det ikke vært mulig å behadle asylsøkerfase isolert fra reste av boke. Hådboke omtaler derfor også dee fase der det er aturlig i tekste. På ekelte fagfelt, for eksempel skole og til dels helse, er barets rettigheter og kommues/tjeesteyters plikter like. Dette uavhegig av om baret har status som asylsøker med ivilget oppholdstillatelse eller som bosatt. Både på disse fagfeltee og uder ekelte adre tema er det, av pedagogiske gruer, hesiktsmessig å omtale asylsøkerfase relativt grudig. Når det gjelder vergemål, gir vi e relativt detaljert fremstillig i et eget vedlegg bakerst i boke. Dette fordi området har et omfattede regelverk som krever e mer igåede redegjørelse og fordi love er uder reviderig. For å gjøre hådboke mest mulig pedagogisk og leservelig, er de delt i i kapitler med ege hovedemer og fargekoder som fies igje i hevisiger og fototer. For at ikke boke skulle bli for omfattede, brukes i flere sammeheger direkte hevisiger i stedet for uttømmede omtale. Det iebærer at omfaget av regelhevisiger i tekste er redusert. Utdypig og ærmere omtale av regelverk og detaljer er overlatt til dokumeter og ettsider som hådboke heviser til. Fototer i tekste er fulgt opp med e utfoldbar side i omslaget, slik at du ka følge hevisige mes du leser. Hevisiger til portaler og større ettsider ligger i tekste. Til slutt i hådboke fies det et lite kapittel om meeskehadel. Bakerst i boke fies e liste over relevate begrep og ordforklariger, e hevisig til relevat litteratur samt oe setrale vedleggsdokumeter. 13

13 1.2 Hvem er eslige midreårige asylsøkere og flyktiger? Iledigsvis er det yttig å defiere ærmere hvilke persoer vi teker på uder de valigste beevelsee i hådboke. Mot slutte av boke er det som evt lagt i e fyldigere begrepsliste. I dee boke vil vi referere til gruppe fra 0 opp til fylte 15 år som bar. Gruppe mellom 15 og 18 år vil vi betege som uge/ugdom. De som har fylt 18 år vil bli beteget som vokse. I ekelte sammeheger vil imidlertid vedtak som trer i kraft etter fylte 18 år, kytte seg til vilkår som forelå før fylte 18 og dermed få kosekveser som om persoe fremdeles var uder 18 år, Se defiisjoe av eslige midreårige asylsøkere edefor. Eslige midreårige asylsøkere er bar og ugdom som søker asyl i Norge ute å ha følge av foreldre eller adre som utøver foreldreasvar for dem, og som oppgir å være uder 18 år. Dersom det på vedtakstidspuktet legges til gru at asylsøkere var uder 18 år på søkadstidspuktet, beholder ha eller hu i utgagspuktet si status som eslig midreårig selv om oppholdstillatelse ivilges og bosettig skjer etter fylte 18 år. E flyktig defieres som e perso med rett til beskyttelse etter iterasjoale kovesjoer som Norge er budet av. I dagligtale blir ofte flyktig brukt om alle som har fått ivilget oppholdstillatelse etter e søkad om asyl. Vilkåree for å få beskyttelse som flyktig fremgår av utledigslove kapittel 4. Overførigsflyktiger er flyktiger som får komme til Norge gjeom et orgaisert uttak, valigvis i samarbeid med FNs høykommissær for flyktiger (UNHCR). Etter forslag fra regjerige fastsetter Stortiget gjeom budsjettbehadlige årlig e kvote for hvor mage overførigsflyktiger Norge skal ta imot. Betegelse kvoteflyktig er også mye brukt. 14

14 1 Iledig 1.3 Eslige midreårige oe tall og kjeeteg Atall eslige midreårige som søker asyl i Norge varierer fra år til år, me det er e viss stabilitet i fordelige på alder og kjø. De fleste er gutter, og de største adele er i aldere år år de søker beskyttelse. Atallet som oppga å være uder 18 år toppet seg i , og igje i I 2007 kom det bare 403, me i 2008 kom det 1374 og i 2009 kom det hele I forhold til 2009 har akomstee av eslige midreårige i 2010 gått ed med ca. 65%. Herav var edgage for gruppe uder 15 år på 47% og på 67% for gruppe mellom 15 og 18 år. Nasjoalitete har variert gjeom åree og avspeiler i stor grad væpede koflikter og vaskelige forhold i ulike deler av verde. Side 2008 har flest søkere kommet fra Afghaista, Irak og Somalia. Det har særlig vært e markat vekst fra Afghaista. Mes det i 2007 kom 90 eslige midreårige fra Afghaista, var tallet 580 i 2008 og hele 1719 i Dee tedese så vi i flere lad i Europa. Figur 1: Asylsøkader av eslige midreårige, Kilde: UDI Asylsøkader - eslige midreårige ( ) Totalt fra adre lad fra Afghaista Aldersfordelig - eslige midreårige asylsøkere

15 Asylsøkader - eslige midreårige ( ) Figur 2 viser aldersfordelige av eslige midreårige asylsøkere i periode I gjeomsitt utgjorde gruppe mellom 15 og 18 år 88%. Dee adele har variert mellom 78 og 94% side Totalt fra adre lad fra Afghaista Figur 2: Aldersfordelig av eslige midreårige asylsøkere, Kilde: UDI Aldersfordelig - eslige midreårige asylsøkere år og eldre år og ygre De som kommer er ulike fordi: de kommer fra ulike lad, folkegrupper, religioer, kulturer og tradisjoer og sakker forskjellige språk de kommer Utfall av fra asylsøkad ulike regioer - eslige i midreårige sitt lad, fra store byer og midre befolkede områder de har ulik sosial og økoomisk bakgru de har ulik skolegag, kuskaper og kompetase oe er godt kvalifiserte mes adre må tilege seg gruleggede skrive- og leseferdigheter de er både gutter og jeter av ulik alder flyktiger fra samme lad ka tilhøre forskjellige folkegrupper, oe gager fra begge sider av koflikte i hjemladet de har ulike behov for psykososial oppfølgig med utgagspukt i traumatiserede erfariger før og uder flukte Ivilget opphold Begreset opphold Dubli Ikke realitetsbehadlede Avslag % 90 % Utfall av asylsøkad - eslige midreårige 16

16 1 Iledig Me samtidig er de i samme livssituasjo fordi: de magler foreldrees omsorg, veiledig og beskyttelse de er i et fremmed lad med fremmed språk, kultur og tradisjoer de kommer fra samfu med væpete koflikter eller ae orgaisert vold, og har i varierede grad opplevd traumatiske tig som tap, sav, sorg, forfølgelse, ød og overgrep Noe har levd i e utrygg og lite stabil omsorgssituasjo i flere år, både i og utefor ær familie, mes adre kommer fra gode kår: ressurssterke familier som har gitt god omsorg til bara. Me alle er sårbare ved at de kommer alee til ladet, ute foreldre. Alle treger beskyttelse, omsorg, trygghet og oppfølgig. De fleste orske bar og uge vokser opp i omgivelser som de kjeer og er trygge på, omgivelser som gjør at de ka prøve ut hvem de er. For eslige midreårige har dee trygghete foradret seg. De ka derfor streve med å skape e meigsfull livssituasjo og e y idetitet. De spiller roller og bruker ulike strategier for å tilpasse seg. Det kreves derfor mer av e eslig midreårig e av e orsk ugdom. De største gruppe ugdommee er i e fase hvor de utvikler seg fysisk, følelsesmessig og seksuelt. De skal bli midre avhegige av sie omsorgspersoer samtidig som de i Norge treger mer støtte og veiledig e de ville ha tregt hjemme. Dette ka være vaskelig for dem, selv om de i utgagspuktet er ressurssterke og selvstedige ugdommer. De er som adre bar, me de har opplevd lagt mer ekstreme situasjoer som ka ha påvirket dem dramatisk. De er i e ekstraordiær situasjo som ka oppleves som usikker og truede. De er verke etydige ofre eller etydige ressurspersoer som klarer seg 1. Mage av dem forteller lite om oppvekste og flukte 2. Gjeom udersøkelse «Alee mellom sikkerhet og usikkerhet» ble 15 eslige midreårige dybdeitervjuet ut fra problemstillige: Hvorda beskriver du ditt liv? Og hvorda 17

17 Asylsøkader - eslige midreårige ( ) reflekterer du over die følelser og opplevelser forut for flukte, gjeom selve flukte og uder de første tide i eksil? Utvalget bestod av 7 jeter og 8 gutter fra afrikaske lad samt det tidligere Jugoslavia 3. Mage fortalte om traumatiske erfariger i hjemladet eller uder flukte. Mage hadde vært utsatt for fysiske, psykiske eller seksuelle overgrep. Totalt fra adre lad fra Afghaista E udersøkelse 4 viser at mage eslige midreårige flyktiger bosatt i Norge har lagt flere psykiske plager e ugdommer med ivadrerbakgru som Aldersfordelig - eslige midreårige asylsøkere bor med familiee sie. Mage er esomme og magler trygge relasjoer til vokse. Framtide kjees utrygg, selv etter bosettig. Samtidig har mage av dem fortsatt kotakt med familie, ete i Norge eller i utladet. De har også mage veer i Norge, både blat etisk orske og ugdommer fra adre kulturer. Over halvparte svarer at de som oftest eller alltid kjeer at de hører til der de bor å. Alle kjeer ete bar eller vokse i ærmiljøet sitt. 0 Udersøkelse kokluderer med at de viktigste ressurse for å overkomme og forebygge psykiske plager, er å ha e trygg og stabil tilkytig til ulike sosiale ettverk og få støtte fra familie, veer og adre persoer som står e ær. 15 år og eldre år og ygre Figur 3: Utfall av asylsøkad av eslige midreårige, Kilde: UDI Utfall av asylsøkad - eslige midreårige Ivilget opphold Begreset opphold Dubli Ikke realitetsbehadlede Avslag Utfall av asylsøkad - eslige midreårige 100 % 90 % 80 % 18

18 Iledig Ivilget opphold Begreset opphold Dubli Ikke realitetsbehadlede Avslag Figur 4: Utfall av asylsøkad av eslige midreårige, , prosetvis fordelig. Kilde: UDI Utfall av asylsøkad - eslige midreårige 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ivilget opphold Begreset opphold Dubli Ikke realitetsbehadlede Avslag

19 2 Norges iterasjoale forpliktelser og rammer for arbeidet med eslige midreårige 20

20 2 Norges iterasjoale forpliktelser og rammer for arbeidet med eslige midreårige Flyktiger geerelt og eslige midreårige spesielt er e utsatt og sårbar gruppe. Norge har derfor sluttet seg til iterasjoale retigslijer som skal sikre baras rettigheter både i deres hjemlad og i e eksiltilværelse. Kjeskap til iterasjoale kovesjoer vil kue gi perspektiver i arbeidet med eslige midreårige i kommue. Flyktiger geerelt og eslige midreårige spesielt er e utsatt og sårbar gruppe. Det er derfor utarbeidet iterasjoale retigslijer som skal sikre baras rettigheter i deres hjemlad og i e eksiltilværelse. Flyktigkovesjoe og Barekovesjoe er to viktige dokumeter som ka bidra til at lad som har ratifisert kovesjoee utvikler e felles praksis år det gjelder flyktiger og bars rettigheter. Kommuee bør kjee til disse iterasjoale kovesjoee. Det gir perspektiver i arbeidet med eslige midreårige lokalt og asjoalt. Norge er forpliktet til å ta være på eslige midreårige asylsøkere gjeom følgede iterasjoale avtaler: FNs kovesjo om flyktigers rettsstillig av 28. juli 1951 FNs kovesjo om barets rettigheter av 20. ovember 1989 FNs kovesjo om sivile og politiske rettigheter av 16. desember 1966 FNs kovesjo om økoomiske, sosiale og kulturelle rettigheter av 16. desember 1966 Europarådets kovesjo om beskyttelse av meeskerettighetee og de gruleggede friheter av 4. ovember 1950 (EMK) Her ser vi ærmere på to av kovesjoee: 2.1 FNs flyktigkovesjo Her fier vi bestemmelser om hvem som skal ases som flyktig, og hvilke rettigheter de har. Viktigst er rette til ikke å bli returert til områder hvor deres liv eller sikkerhet vil være i fare. 21

21 Flyktigkovesjoe defierer e flyktig slik: «[...] ehver perso som [...] på gru av at ha har e velgruet frykt for forfølgelse på gru av rase, religio, asjoalitet, medlemskap i e spesiell sosial gruppe eller på gru av politisk oppfatig, befier seg utefor det lad ha er borger av, og er ute av stad til, eller, på gru av slik frykt, er uvillig til å påberope seg dette lads beskyttelse; eller som er statsløs og på gru av slike begiveheter befier seg utefor det lad hvor ha har si valige bopel, og som er ute av stad til eller, på gru av slik frykt, er uvillig til å vede tilbake dit.» Flyktigkovesjoe gjelder alle flyktiger også bar. 2.2 FNs kovesjo om bars rettigheter Barekovesjoe gjelder alle bar, uasett om de befier seg i hjemladet eller et aet lad. Barekovesjoe er ratifisert av 193 stater og har oppådd global aerkjeelse som et politisk istrumet. Du fier kovesjostekste på 5. Kovesjoe ble vedtatt av FNs geeralforsamlig 20. ovember 1989, og ratifisert av Norge 8. jauar De 1. oktober 2003 ble kovesjoe ikorporert i orsk lov. De gir bar og uge uder 18 år et særlig meeskerettighetsver. Barets beste skal være et gruleggede hesy ved alle hadliger som agår bar. Alle offetlige orgaer og asatte er pålagt å oppfylle og respektere barets rettigheter slik de uttrykkes i kovesjoe. I arbeidet med eslige midreårige er følgede artikler spesielt viktige: Artikkel 1, Barets alder: Alle uder 18 år reges som bar. Artikkel 2, Forbud mot forskjellsbehadlig: Det er ikke lov å diskrimiere mellom asylsøkere og adre bar som oppholder seg i Norge. Dette gjelder selv om baret er her ulovlig. 22

22 2 Norges iterasjoale forpliktelser og rammer for arbeidet med eslige midreårige Artikkel 3, Barets beste: Barets beste skal være utgagspukt for alle saker som agår baret og for alle tilbud som baret får. Alle må etterleve dette: offetlige og private velferdsorgaisasjoer, domstoler, admiistrative mydigheter og lovgivede orgaer. Dette betyr for eksempel at istitusjoer og tjeester som har asvar for omsorg eller ver av bar, må oppfylle mydighetees krav med hesy til sikkerhet, helse, persoalets atall og kvalifikasjoer så vel som overoppsy. Artikkel 10, Familiegjeforeig: State er pålagt å garatere at bar ikke blir skilt fra sie foreldre mot si vilje. Dette betyr at søkad om ireise hvor formålet er familiegjeforeig skal behadles positivt, humat og raskt. Mydighetee plikter å bidra til at flyktigbar ka gjeforees med si familie, i Norge elle i hjemladet. Oppholdstillatelse i Norge gir ikke automatisk rett til familiegjeforeig her. De som ikke har behov for beskyttelse, ka bli gjeforet i hjemladet. Artikkel 12, Å si si meig og bli hørt: Før det besluttes hvilke tiltak som skal treffes for e eslig midreårig, skal mydighetee forhøre seg om og ta hesy til hva baret selv meer og øsker. Baret må ha tilgag på all relevat iformasjo om sie rettigheter, tilgjegelige tjeester, oppsporig av familie og situasjoe i hjemladet. Artikkel 20, Bar ute omsorg fra familie: Bar som ikke er samme med familie, har særlig rett på ver og omsorg. Norsk lov sier at disse bara må få e alterativ omsorgsform for eksempel fosterhjem, Kafala etter islamsk lov, adopsjo eller (om ødvedig) plasserig i eget istitusjo. Når mulige løsiger overveies, må mydighetee legge vekt på kotiuitet i barets oppdragelse samt barets etiske, religiøse, kulturelle og språklige bakgru. Artikkel 24, Helse: Eslige midreårige har rett til samme helsetilbud som ladets ege ibyggere. I arbeidet med å sikre dem dette tilbudet, skal mydighetee ta hesy til at disse bara er spesielt sårbare. 23

23 Artikkel 25, Tilsy: Når baret er plassert for å få omsorg, beskyttelse eller fysisk eller psykisk behadlig, har baret rett til periodisk vurderig av de behadlig baret får, og av alle adre forhold som har betydig for plasserig av baret. Artikkel 28, Bars rett til utdaelse: State skal aerkjee bars rett til utdaelse og sørge for at gruutdaig gjøres obligatorisk, gratis og tilgjegelig for alle. State skal sørge for at baret ka utvikle si persolighet, sie taleter samt metale og fysiske ever. Artikkel 39, Rehabiliterig og reitegrerig: Et bar har rett til fysisk og psykisk rehabiliterig og sosial reitegreri år det har blitt utsatt for vaskjøtsel, utyttig eller misbruk, tortur, umeeskelig behadlig eller straff eller væpede koflikter. Slik rehabiliterig skal fie sted i et miljø som fremmer barets helse, selvrespekt og verdighet. 2.3 Retigslijer fra FNs høykommissær for flyktiger, UNHCR 6 Disse retigslijee er hjemlet i flyktigkovesjoe, og sier blat aet: Mydighetee skal oppeve e verge som skal sørge for kotiuitet i det omsorgstilbudet baret får. Flyttig mellom ulike oppholdssteder skal begreses til et miimum. Mydighetee skal føre jevlig tilsy for å sikre barets fysiske og psykiske helse. Tilsyet må utføres av kvalifiserte persoer. Persoale som skal arbeide med eslige midreårig bør rekrutteres spesielt og gis opplærig. Oppsporig av foreldre eller ae familie er gruleggede og bør påbegyes så sart som mulig. Mydighetee må også fie e passede omsorgsplasserig. Større eslige midreårige må ikke plasseres for seg selv 7. Se videre pukt

24 2 Norges iterasjoale forpliktelser og rammer for arbeidet med eslige midreårige 2.4 Iterasjoalt rapporterigsarbeid FN har opprettet e komité for barets rettigheter (FNs barekomitée) for å udersøke hva partee gjør for å oppfylle forpliktelsee i Barekovesjoe. Norge rapporterer til Barekomitée hvert femte år, blat aet om vårt arbeid med eslige midreårige. Det viktige med et slikt iterasjoalt rapporterigsarbeid er at samarbeidsladee blir fulgt opp med hesy til de asjoale praksis på det barefaglige området. Rapporterige er et viktig grulag for iterasjoal erfarigsutvekslig på feltet. Dessute får forskere e god mulighet til å aalysere problemstilliger kyttet til eslige midreårige år det gjelder mer overordete målsettiger og rutier i de ekelte medlemsladee. 25

25 3 Nasjoale rammer for arbeidet med eslige midreårige 26

26 3 Nasjoale rammer for arbeidet med eslige midreårige Det er e viktig oppgave å sikre e utviklig i samfuet der persoer med ivadrerbakgru ikke har dårligere levekår og lavere samfusdeltakelse e befolkige for øvrig. Itegrerigspolitikke skal være e pådriver for at ye ivadrere raskest mulig etter akomst til Norge ka bidra med sie ressurser i arbeidslivet og i samfuet for øvrig 3.1 Statlige mål for arbeidet med eslige midreårige Utledigsdirektoratet (UDI) UDI har omsorgsasvar for eslige midreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år, me det daglige omsorgsasvaret har UDI delegert til statlige mottak. For å sikre at eslige midreårige asylsøkere får ødvedig omsorg og trygghet så lege de bor på mottaket, stiller UDI e rekke krav til hvorda mottakee skal jobbe og forholde seg til sie eslige midreårige beboere. Målet er å gi bara et likeverdig bo- og omsorgstilbud uder mottaksoppholdet, og sørge for at hvert bar får e trygg og meigsfylt hverdag 8. Se mer om asylmottakee i pukt Ved bosettig skal UDI og mottakee sørge for at viktig og ødvedig iformasjo om bara blir overført til de kommue hvor bara skal bosettes. Overførige av iformasjo forutsetter samtykke fra verge Itegrerigs- og magfoldsdirektoratet (IMDi) Eslige midreårige som har søkt asyl og fått ivilget ubegreset, forybar tillatelse som daer grulag for permaet oppholdstillatelse, skal tilbys bosettig i e kommue ie tre måeder etter ivilget oppholdstillatelse. IMDi skal sørge for god oppfølgig av bosettigskommuee. Det betyr blat aet at IMDi skal bidra til kompetasehevig i kommuee, med særlig fokus på ye bosettigskommuer og kommuer som ylig har startet arbeidet med å bosette eslige midreårige flyktiger. 27

27 IMDis regiokotor har løpede dialog med kommuee i si regio. IMDi deltar i kommuemøter, helst samme med Bufetat og gjere også med Husbake. Hesikte med møtee er å utveksle iformasjo og tilrettelegge bosettigsarbeidet. Kommuemøter er viktige både i forbidelse med amodigsprosesse og ved kokrete bosettigsutfordriger. For god forakrig av bosettigsarbeidet i kommuee er det dessute viktig at det avholdes møter både på politisk og admiistrativt lederivå, og med bosettigsasvarlige i kommue. IMDi bidrar til å etablere ettverk mellom kommuer, og avholder regelmessig koferaser, semiarer og kurs. IMDi er i stadig dialog med UDI og mottakee om betydige av tidlig og god kartleggig av eslige midreårige for å oppå rask og god bosettig Bare-, ugdoms- og familieetate (Bufetat) Bufetat skal gi eslige midreårige asylsøkere som er uder 15 år ved akomst til ladet, tilbud om opphold ved et omsorgsseter for midreårige 9. Bufetat har omsorgsasvaret for dee gruppe bar og omsorgssetree utøver de daglige omsorge for bara. Omsorgssetree skal ta utgagspukt i de eslige midreårige asylsøkeres behov og skal gi bara e trygg bo- og omsorgsbase, omsorg preget av forutsigbarhet og varme, behadlig for traumer, sav og vaskelige opplevelser og grulag for e god bosettig eller retur 10. Se mer om omsorgssetree i pukt Bufetat skal følge barets utviklig øye uder oppholdet ved omsorgssetret og foreta e kartleggig av barets situasjo og behov som grulag for e etterfølgede bosettig i e kommue. Ved bosettig skal Bufetat og omsorgssetree sørge for at viktig og ødvedig iformasjo om baret blir overført til kommue der baret bosettes. Overførig av iformasjo forutsetter samtykke fra baret og verge. Bufetats overordede mål for arbeidet med bosettig er at bar uder 15 år som har fått ivilget opphold i ladet skal bli bosatt i rett kommue, med rett tiltak og seest ie tre måeder etter vedtak om opphold. 28

28 3 Nasjoale rammer for arbeidet med eslige midreårige Med rett kommue og rett tiltak mees de kommue som på e god måte ivaretar barets omsorgs- og hjelpebehov. Se vedlegg 6 om orgaiserig av bareveret i Norge 3.2 Utledigsrettslige aspekter Hovedregele er at alle utlediger treger oppholdstillatelse fra utledigsmydighetee for å oppholde seg og arbeide i Norge. Nordiske borgere og EU-borgere, bortsett fra borgere av Bulgaria og Romaia, treger imidlertid ikke oppholdstillatelse. UDI er asvarlig for å behadle alle søkader om asyl og oppholdstillatelse i Norge. UDI skal bidra til å avklare asylsøkeres behov for beskyttelser og opphold hurtig og effektivt, og sørge for at uttak av overførigsflyktiger skjer i tråd med fastsatte retigslijer. Videre skal UDI legge til rette for at flyktiger som øsker det ka vede tilbake til hjemladet. UDI skal prioritere asylsøkader fra eslige midreårige Beskrivelse av asylprosedyre E asylsøker må kotakte politiet og søke beskyttelse 11 så sart som mulig ved riksgrese, eller etter akomst til Norge. Det er ige edre aldersgrese for å søke asyl eller å bli vurdert som flyktig. Søkere registreres ved Politiets Utledigsehet (PU) i Oslo. Politiet tar figeravtrykk av søkere som er 14 år eller eldre. Hvis figeravtrykksregisteret viser at søkere har søkt asyl i et aet lad, blir vedkommede ormalt hevist til å søke beskyttelse der (Dubli II-forordige) og da blir ikke asylsøkade behadlet i Norge 12. Se ellers Etter at politiet har registrert asylsøkade, blir baret ete sedt til et omsorgsseter, se pukt 5.1.2, hvis oppgitt alder er uder 15 år, eller til et trasittmottak, se pukt Forut for asylitervjuet, vil det bli oppevt e verge. Dette gjøres av det lokale overformyderiet der søkere oppholder seg. 29

29 Verge har et møte med baret før itervjuet, slik at de ka bli litt kjet med hveradre og for at baret skal forstå verges rolle. Utledigsdirektoratet behadler asylsøkade og fatter vedtak i sake i første istas. Baret har rett til advokat i tre timer i første istas og fem timer i e evetuell klageomgag for Utledigsemda (UNE). De ærmere regler for gjeomførig av asylitervjuet fremgår av utledigsforskrifte 13. Itervju av eslige midreårige skal gjeomføres så raskt som mulig, me etter at resultatet av e evetuell aldersudersøkelse foreligger. Det er saksbehadlere i UDI som itervjuer baret. Ved itervjuer beytter ma alltid tolk. Hjelpeverge skal alltid være til stede uder itervjuet og bistå baret. Ved evetuell tvil om alder tilbys baret e aldersudersøkelse. Verge skal samtykke til udersøkelse, og får kopi av resultatet Behadlig av asylsøkad UDIs behadlig av asylsøkade skal gi svar på følgede: Er søkere flyktig som har rett til beskyttelse i Norge? Eller foreligger det flyktigligede eller adre sterke humaitære gruer for å gi e eslig midreårig oppholdstillatelse (utledigslove 28 og 38). Når UDI vurderer søkade, tar de utgagspukt i barets ege forklarig gitt i asylitervjuet. De ser også på adre opplysiger om baret som fremmes via verge, advokat, mottakspersoale, slektiger eller adre. UDI sammeholder barets forklarig med det de vet om forholdee i hjemladet. De ser også på adre opplysiger som ka kaste lys over de aktuelle faktiske situasjo der baret kommer fra. Utgagspuktet er at et bar har det best samme med sie foreldre eller adre ære omsorgspersoer. Det er derfor et mål å styrke arbeidet med å fie disse, slik at baret ka gjeforees med foreldree der disse befier seg. Dersom ma ikke klarer å oppspore omsorgspersoee eller det ikke fis adre forsvarlige omsorgsløsiger, vil baret som hovedregel få oppholdstillatelse i Norge. E gitt tillatelse ka bli vurdert på ytt hvis det seere blir 30

30 3 Nasjoale rammer for arbeidet med eslige midreårige kjet hvor barets omsorgspersoer befier seg og det er mulighet for at e gjeforeig ka fie sted der 15. Søkader fra eslig midreårige skal prioriteres i alle ledd. Hvis baret/ugdomme utvilsomt er uder 18 år, skal vedtak fattes ie 6 måeder. Hvis UDI avslår søkade eller gir e begreset tillatelse, ka baret klage til Utledigsemda (UNE). I praksis vil eslige midreårige som hovedregel få oppholde seg i ladet mes klagesake er til behadlig Overførigsflyktiger Overførigsflyktiger (også kalt kvoteflyktiger eller FN-flyktiger) er persoer som har flyktet fra hjemladet og oppholder seg i et lad der de ikke er trygge eller ikke ka få varig opphold, og som derfor blir overført til et aet lad. Årlig tar Norge imot e viss kvote som er bestemt av Stortiget. De fleste er allerede aerkjet som flyktiger av FNs høykommissær for flyktiger (UNHCR) før de kommer til Norge. Overførigsflyktiger ka ivilges opphold gruppevis. Dette skjer ved at e uttakskommisjo fra UDI og IMDi reiser til et lad for å itervjue og ta ut et større atall flyktiger. Me UDI ka også vurdere flyktigee ekeltvis på bakgru av e skriftlig hevedelse fra UNHCR. I det skriftlige materialet fra UNHCR (eller ved uttakskommisjoes itervjuer) skal opplysiger om persoees ressurser og behov fremgå. Dette er imidlertid er sjelde like utfyllede som kartleggige som gjøres av eslige midreårige i asylmottak eller omsorgsseter. På bakgru av de registrerte opplysigee forespør IMDi aktuelle kommuer om å bosette overførigsflyktigee. Når flyktigee kommer til Norge, tas de i mot av represetater for bosettigskommue eller Norsk Folkehjelp. Kommue skal da ha bolig og ødvedig utstyr klart, slik at flyktigee ka flytte rett i i e bolig. Bare utaksvis ka overførigsflyktiger ikvarteres på asylmottak i påvete av bosettig. 31

31 Adele eslige midreårige blat overførigsflyktigee er gjeomgåede svært lav. I 2010 var det 14 eslige midreårige blat totalt 1099 bosatte overførigsflyktiger. De fleste av de eslige midreårige overførigsflyktigee kommer samme med følgepersoer som gjere er slektiger de har bodd samme med Utfall av søkad om asyl Det er fire mulige utfall av e søkad om asyl: 1) ivilget flyktigstatus, 2) opphold ut fra sterke meeskelige hesy eller e særlig tilkytig til Norge, 3) begreset tillatelse for aldersgruppe år, eller 4) avslag. Ivilget flyktigstatus utløser flere rettigheter e de adre variatee av ivilget tillatelse. Slik status gir rett til familiegjeforeig og reisedokumet. Oppholdstillatelse ut fra sterke meeskelige hesy eller e særlig tilkytig (også kalt oppholdstillatelse på humaitært grulag) gir som hovedregel e begreset adgag til familiegjeforeig i Norge og barets behov for orsk reisedokumet vil bli vurdert stregere. Barets oppholdstillatelse ka også begreses av adre gruer. De samme reglee som gjelder for vokse, gjelder også for bar me vurderigee er mer forsiktige. UDI ka for eksempel begrese tillatelse dersom det er tvil om idetitete, slik at tillatelse ikke daer grulag for permaet oppholdstillatelse eller familiegjeforeig eller foryelse. Baret må da bidra til å oppklare tvile om idetitet, eller skaffe idetitetsdokumeter, for å få e tillatelse ute begresiger. Det er i praksis ikke valig å avslå søkader om oppholdstillatelse fra eslige midreårige asylsøkere fordi det er tvil om idetitet eller fordi baret ikke har lagt frem dokumeter år det ellers er sterke meeskelige hesy som tilsier at de bør få oppholdstillatelse. Noe bar får oppholdstillatelse fordi de er midreårige ute omsorgspersoer på kjet sted selv om de ikke har et selvstedig beskyttelsesbehov. I slike 32

32 3 Nasjoale rammer for arbeidet med eslige midreårige tilfeller ka UDI vurdere sake på ytt hvis omsorgspersoee seere dukker opp på et sted hvor familie ka gjeforees. I hver sak må ma ta e idividuell vurderig. Prisippet om barets beste er et gruleggede hesy i vurderige. Vi viser for øvrig til UDI rudskriv Flyktigstatus Bar som får flyktigstatus etter utledigslove 28, har rett til familiegjeforeig og reisebevis for flyktiger. Familiegjeforeig De ærmeste familiemedlemmer til e eslig midreårig med flyktigstatus ka søke om å få opphold i Norge for å være samme med baret. Som hovedregel er det foreldre og søske som er aktuelle søkere. Dette forutsetter at foreldree ikke er e del av det trussele baret treger beskyttelse mot og som har daet grulag for asyl. Familiegjeforeige gjelder foreldre som er gift eller samboede og eslige søske uder 18 år som bor samme med foreldree. Baret har også rett til gjeforeig med eslig mor eller far. De av foreldree som hadde foreldreasvar og daglig omsorg for baret i hjemladet, har fortrisrett til opphold i Norge. Det kreves ikke at vedkommede ka forsørge seg selv. Reisedokumet Hvis det ikke er særlige gruer som taler imot det, har bar med flyktigstatus rett til reisebevis for flyktiger for reiser til lad utefor Norge med utak av barets hjemlad. Reisebeviset gjelder like lege som oppholdstillatelse, me ikke leger e tre år. Reisebeviset ka begreses til bare å gjelde ekeltreiser eller det ka gjøres utak for adre lad e hjemladet Opphold ut fra sterke meeskelige hesy eller e særlig tilkytig Eslige midreårige ka gis oppholdstillatelse fordi det foreligger sterke meeskelige hesy eller e særlig tilkytig til Norge etter utledigslove 38. At baret er ute forsvarlig omsorg ved retur ka etter e totalvurderig tilsi at det foreligger sterke meeskelige hesy. E oppholdstillatelse i 33

33 Norge vil ikke ødvedigvis alltid være til barets beste, spesielt ikke for de ygste bara. Det beste for baret vil i mage tilfeller være å bli gjeforet med sie foreldre eller adre ære omsorgspersoer i hjemladet. Noe bar får ku oppholdstillatelse fordi de er midreårige ute omsorgspersoer på kjet sted. I slike tilfeller ka UDI vurdere om tillatelse skal tilbakekalles hvis omsorgspersoee seere dukker opp og familie ka gjeforees i et aet lad. I hver sak må ma foreta e idividuell vurderig. Prisippet om barets beste skal være et gruleggede hesy i vurderige 16. Familiegjeforeig Bar som er ivilget opphold på humaitært grulag, har ikke automatisk rett til familiegjeforeig. UDI ka likevel godkjee gjeforeig med foreldre eller ae familie etter e kokret vurderig. Noe mometer som tillegges vekt er blat aet om baret har bodd samme med foreldree i hjemladet, barets alder, barets omsorgssituasjo og helsemessige hesy. I disse tilfellee kreves det ormalt at familie ka forsørge seg og er sikret bolig. Det ka imidlertid gjøres utak fra dette kravet 17. Reisedokumet Utgagspuktet er at persoer som ikke er orske statsborgere får utstedt reisedokumet fra sitt hjemlads mydigheter. Hvis baret har fått oppholdstillatelse i Norge, me ute å ha fått ivilget oppholdstillatelse som flyktig, ka det søkes om utledigspass for baret for reise utefor Norge. Det er et vilkår at forholdet til hjemladets mydigheter tilsier at det ikke ka utstedes reisedokumet fra hjemladet. Alterativt må baret kue dokumetere at det forgjeves har søkt om slikt pass eller aet reisedokumet. Utledigspasset gjelder som regel like lege som oppholdstillatelse, me ikke legre e tre år. Utledigspasset ka begreses til bare å gjelde ekeltreiser eller det ka gjøres utak for adre lad e hjemladet

34 3 Nasjoale rammer for arbeidet med eslige midreårige Begreset tillatelse til aldersgruppe år Det ka gis e begreset oppholdstillatelse til midreårige som har fylt 16 år dersom det eeste grulaget for opphold i Norge er at orske mydigheter aser at baret står ute forsvarlig omsorg ved retur. Tillatelse gjelder da frem til baret har fylt 18 år 19. Etter dette tidspukt vurderes baret som vokse. Dee type tillatelse ka ikke foryes og gir ikke grulag for familiegjeforeig eller permaet oppholdstillatelse. Disse bara blir ikke bosatt i e kommue. Det gis ikke slike begresede tillatelser til bar som fyller vilkåree for beskyttelse eller bar som av adre gruer e magel på omsorg fyller vilkåree for oppholdstillatelse på humaitært grulag Avslag Noe som oppgir å være eslige midreårige asylsøkere, får avslag på asylsøkade si. De skal da da returere til sitt hjemlad. Hovedregele i utledigslove er at e perso som har fått edelig avslag på søkade om beskyttelse, og heller ikke har aet grulag for opphold i Norge, må forlate ladet ie e fastsatt utreisefrist. De som ikke gjør dette, ka bli uttrasportert av politiet etter at friste for utreise er utløpt. Norske mydigheter uttrasporterer imidlertid ikke eslige midreårige bar med midre det er omsorgspersoer klar til å ta imot dem i hjemladet. E del som søkte asyl som eslige midreårige asylsøkere, har fått et vedtak fra UDI som legger til gru at de på vedtakstidspuktet er over 18 år. I så fall gjelder hovedregele om retur for disse, og de ka også bli uttrasportert ute at de tas imot av omsorgspersoer. Norske mydigheter oppfordrer alle som har avslag om å returere frivillig. UDI har programmer for retur som alle ka søke på, og det gis støtte til hjemreise og returstøtte til de ekelte. UDI ka også gi tilskudd til ulike prosjekter Prosedyrer ved foryelse av tillatelser E utledig ka søke om foryelse av e midlertidig oppholdstillatelse dersom grulaget for førstegags tillatelse fortsatt er til stede 20. Dette gjelder likevel ikke dersom det fremgår av love eller forskriftee at oppholds- 35

35 tillatelse ikke ka foryes, eller det foreligger omstedigheter som vil gi gru til å ekte opphold i medhold av adre bestemmelser i love 21. Utlediger som de siste tre åree har oppholdt seg i Norge med midlertidig oppholdstillatelse som daer grulag for permaet opphold, ka søke om permaet oppholdstillatelse på ærmere vilkår 22. Søkad på fastsatt skjema leveres til politiet i det distrikt der søkere har sitt faste opphold Tilbakekallelse av tillatelser Utledigslove 63 sier at midlertidig og permaet oppholdstillatelse ka tilbakekalles dersom utledige mot bedre vitede har gitt uriktige opplysiger eller fortiet forhold av vesetlig betydig for vedtaket, eller dersom det for øvrig følger av almielige forvaltigsrettslige regler. For eslige midreårige ka ofte foreldrees/omsorgspersoers død eller ukjete oppholdssted ha vært av vesetlig betydig for oppholdstillatelse. Nye opplysiger om dette vil kue tilsi at barets tillatelse vurderes på ytt. E y vurderig betyr i seg selv ikke at tillatelse blir tilbakekalt eller omgjort. Det heder at foreldre av de eslige midreårige dukker opp i Norge som asylsøkere eller gjefies her. Da skal baret ormalt ikke leger ases som eslig midreårig. Videre må UDI da ta stillig til om barets oppholdstillatelse skal revurderes i lys av familiemedlemmets tillatelse/vedtak. At familiemedlemmer søker om familiegjeforeig, ka for eslige midreårige med opphold på humaitært grulag bety e mulighet for gjeforeig i hjemladet eller på foreldrees/omsorgspersoees oppholdssted. Se mer om dette uder pukt De orske bosettigsordige Dages bosettigsordig for flyktiger ble iført i Målet med ordige er å sikre at alle flyktiger blir bosatt i e kommue ie 6 måeder. Eslige midreårige skal bosettes ie 3 måeder. Persoer som er ivilget oppholdstillatelse etter søkad om asyl/beskyttelse samt overførigsflyktiger 36

36 3 Nasjoale rammer for arbeidet med eslige midreårige bosettes som hovedregel etter avtale med kommuee og med offetlig hjelp. Det er IMDi som har asvar for å fie bosettigskommuer for flyktigee som skal bosettes. Ordige skal sikre rask, god og stabil bosettig til kvalifiserig, arbeid og utdaig. Flyktiger som selv øsker det, ka på samme måte som adre ivadrere og befolkige for øvrig, bosette seg hvor de vil og skaffe seg bolig selv, ute at dette skjer etter avtale mellom IMDi og kommuee. De som bosetter seg på dee måte får imidlertid ikke rett på itroduksjosprogram i de kommue de bosetter seg i. Erfarigsmessig velger et fåtall (uder 10 proset) dee løsige. Hvert år amoder IMDi orske kommuer om bosettig av et visst atall flyktiger. Amodige som sedes ut om høste gjøres ut fra et bereget behov for bosettig det påfølgede året av de flyktigee som får oppholdstillatelse i Norge. IMDi heveder seg spesielt til kommuer som har erfarig med å bosette eslige midreårige og har et tjeesteapparat og øvrig ifrastruktur som vurderes tilfredsstillede for dee gruppes behov, eller til kommuer som ka etablere et slikt apparat. Fordelig av atall flyktiger på kommuer gjøres i samarbeid med Kommuees iteresse- og arbeidsgiverorgaisasjo (KS). Bufetat deltar også i prosesse med å gi råd og veiledig til kommuer vedrørede valg av bo- og omsorgstiltak. De deltar også i arbeidet med å fie fram til kommuer som har bo- og omsorgstiltak som eger seg for Bufetats målgruppe(eslige midreårige som var uder 15 år ved akomst til Norge). Kommuee mottar ulike tilskudd fra state for å dekke kommuale utgifter som følger av bosettig av flyktiger. Les mer om tilskudd i kapittel 4. Målet om rask bosettig iebærer at flyktigee skal bosettes i e kommue ie seks måeder etter at de har fått ivilget oppholdstillatelse. For eslige midreårige er målsettige tre måeder. Målet at flyktiger skal fie seg godt til rette og bli raskt itegrert i lokalsamfuee. IMDi forsøker å legge til rette for dette blat aet ved ta hesy til flyktigees behov og ved å bygge opp asjoale eller etiske grupper. 37

37 IMDi forsøker også å tilrettelegge slik at flyktigee ka realisere sie fremtidsplaer med hesy til arbeid og utdaig. De aller fleste flyktiger bosetter seg i e kommue med hjelp fra state (IMDi). Dette gjelder så og si alle eslige midreårige. Me persoer med oppholds- eller arbeidstillatelse som ka forsørge seg selv (og evetuell familie), ka bosette seg der de vil ute medvirkig fra det offetlige. Bosettig med offetlig hjelp ka bare tilbys persoer som har søkt asyl og fått ivilget e ubegreset, forybar tillatelse som daer grulag for permaet oppholdstillatelse. Bosettig av eslige midreårige er ærmere omtalt i puktee og

38 3 Nasjoale rammer for arbeidet med eslige midreårige Persoer med tillatelse som ikke daer grulag for permaet opphold, får ormalt ikke tilbud om bosettig fra IMDi. Dette gjelder også eslige midreårige. Grue er at kommuee bare får tilskudd til bosettig hvis tillatelse daer grulag for permaet opphold. Utbetalig av itegrerigstilskudd er e forutsetig for kommuees bosettig, som er basert på frivillighet. Først år baret har fått ivilget e ubegreset tillatelse, vil det kue bosettes med offetlig hjelp. Itegrerigstilskuddet er ærmere omtalt uder pukt Vergemål Se vedlegg 5 I hehold til gjeldede vergemålslov skal det opprettes verger for persoer uder 18 år som ikke har foreldre. Når det gjelder eslige midreårige asylsøkere og flyktiger, er det ofte usikkert om foreldree er i live, og det blir derfor valigvis opprettet hjelpeverge for de midreårige. I dee hådboke har vi valgt å bruke begrepet «verge», selv om det i praksis oftest vil være e hjelpeverge. Det er overformyderiet i de kommue hvor baret oppholder seg som skal oppeve verge. Fra de eslige midreårige kommer til Norge som asylsøker og til ha eller hu er bosatt i e kommue, flytter baret gjere e eller flere gager over kommuegreser. Overformyderiet i hver y kommue baret oppholder seg i, skal da oppeve (y) verge. Lov av 28. ovember 1898 om umydiggjørelse og lov av 22. april 1927 r. 3 om vergemål for umydige er gamle, og har bare i begreset grad vært gjestad for revisjo. Det har derfor vært ødvedig med e gruleggede gjeomgåelse og moderiserig av dee lovgivige for å bedre rettssikkerhete for dem som disse lovee tar sikte på å beskytte, og for å få mer hesiktsmessige og tidsmessige ordiger. Det er vedtatt e y vergemålslov som ikke har trådt i kraft eå (april 2011). Vi har derfor valgt å ikke gå ærmere i på dette temaet i hådboke vår. Me fordi vi vet at dette er et viktig tema som opptar mage ute i kommuee, 39

Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger (KOPP)

Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger (KOPP) 2. KOPP: Kartleggigs- og oppfølgigspla - Bufetat... 149 Vedlegg 2 Vedlegg 2 Kartleggigs- og oppfølgigspla for eslige midreårige asylsøkere/flyktiger (KOPP) Utatt offetlighet jfr. Off.love 13, jfr. Lov

Detaljer

1 TIGRIS Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode

1 TIGRIS Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode 1 TIGRIS Tidlig itervesjo i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarsperiode 1 - TIGRIS 1 Ihold 1 Bakgru for prosjektet........................................... 5 2 Prosjektkommuer....................................................

Detaljer

Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode

Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode Tidlig itervesjo i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarsperiode Forord Hadligsveiledere er utarbeidet som e del av prosjekt TIGRIS. De er ikke met for rusekspertee, me tar sikte på å imøtekomme

Detaljer

Ø^ h ^ c^ c^ ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM. St. OLAVS HOSPITAL HF. SAMARBEIDSAVTALE på institusjonsnivå mellom

Ø^ h ^ c^ c^ ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM. St. OLAVS HOSPITAL HF. SAMARBEIDSAVTALE på institusjonsnivå mellom ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM SAMARBEIDSAVTALE på istitusjosivå mellom HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG (HiST) og St. OLAVS HOSPITAL HF Trodheim Dato : 6. mai 2010 Ø^ h ^ c^ c^ Høgskole

Detaljer

ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog anleggsbransjen. Et tryggere og bedre arbeidsmiljø

ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog anleggsbransjen. Et tryggere og bedre arbeidsmiljø ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog aleggsbrasje Et tryggere og bedre arbeidsmiljø INNHOLD Formålet med hådboke... side 4 Lover og regler som hjelper deg til et tryggere og bedre arbeidsmiljø... side 6 HMS-arbeide

Detaljer

Reglement for fagskolestudier

Reglement for fagskolestudier Reglemet for fagskolestudier Ved Høyskole Kristiaia R Fra og med studieåret 2015/16 Ihold INNHOLD 3 Kapittel 1 Geerelle bestemmelser 4 Kapittel 2 - Studiereglemet 6 Kapittel 3 - Opptaksreglemet 8 Kapittel

Detaljer

Registrarseminar 1. april 2003. Ingrid Ofstad Norid

Registrarseminar 1. april 2003. Ingrid Ofstad Norid Registrarsemiar 1. april 2003 Igrid Ofstad Norid Statistikk 570 har fått godkjet søkad om å bli registrar ca. 450 registrarer er aktive i dag 2 5 ye avtaler hver uke på semiaret deltar både registrarer

Detaljer

Stiftelsen! Tryggere!

Stiftelsen! Tryggere! Trygg orgaisasjo Dysleksi Norge 14. ovember 2015 Bjør Løvlad Seiorrådgiver og terapeut Stiftelse! Tryggere! www.tryggere.o Stiftelse Tryggere på Iledig Ugdommer utsettes 3 5 gager så mye for vold og overgrep

Detaljer

Globalisering og ny regionalisme

Globalisering og ny regionalisme Parterforum 1. November 2013 Globaliserig og y regioalisme Kosekveser for Norge og orsk offetlig sektor Kjell A. Eliasse Ceter for Europea ad Asia Studies Norwegia Busiess School - BI Kjell A Eliasse,

Detaljer

Kraftforsyningsberedskap. Roger Steen Seniorrådgiver Beredskapsseksjonen NVE, rost@nve.no

Kraftforsyningsberedskap. Roger Steen Seniorrådgiver Beredskapsseksjonen NVE, rost@nve.no Kraftforsyigsberedskap Roger Stee Seiorrådgiver Beredskapsseksjoe NVE, rost@ve.o Beredskapsasvar Olje- og eergidepartemetet har det overordede asvaret for ladets kraftforsyig. Det operative asvaret for

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. De forskningsintensive universitetenes rolle. UiOs innspill til Forskningsmeldingen 2009

UNIVERSITETET I OSLO. De forskningsintensive universitetenes rolle. UiOs innspill til Forskningsmeldingen 2009 UNIVERSITETET I OSLO Kuskapsdepartemetet Postboks 8119 Dep Postboks 1072, Blider 0032 Oslo 0316 OSLO Dato: 02.01.2009 Vår ref.: 2008/20593 Deres ref.: Telefo: 22 85 63 01 Telefaks: 22 85 44 42 E-post:

Detaljer

Eksamensreglement for høyskolestudier. Ved Høyskolen Kristiania Fra og med studieåret 2015/16

Eksamensreglement for høyskolestudier. Ved Høyskolen Kristiania Fra og med studieåret 2015/16 Eksamesreglemet for høyskolestudier Ved Høyskole Kristiaia Fra og med studieåret 2015/16 Ihold INNHOLD 1.0 Lovverk 3 2.0 Karakterer 4 2.1 Karakterskala med 5 tri 4 2.2 Karakterskala Bestått/Ikke bestått

Detaljer

20 år med merknader fra FNs barnekomité hva har skjedd?

20 år med merknader fra FNs barnekomité hva har skjedd? 20 år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? E kartleggig av orske mydigheters oppfølgig av merkadee fra FNs barekomité til Norge (1994-2014) Kirste Kolstad Kvalø, Redd Bara 2014 FORORD 20 år

Detaljer

Påliteligheten til en stikkprøve

Påliteligheten til en stikkprøve Pålitelighete til e stikkprøve Om origiale... 1 Beskrivelse... 2 Oppgaver... 4 Løsigsforslag... 4 Didaktisk bakgru... 5 Om origiale "Zuverlässigkeit eier Stichprobe" på http://www.mathe-olie.at/galerie/wstat2/stichprobe/dee

Detaljer

B Bakgrunnsinformasjon om ROS-analysen.

B Bakgrunnsinformasjon om ROS-analysen. RI SI KO- O G SÅRBARH ET SANALYSE (RO S) A Hva som skal utredes Beredskapog ulykkesrisiko(ros) vurderesut fra sjekklistefra Direktoratetfor samfussikkerhetog beredskap.aalyse blir utført ved vurderigav

Detaljer

FORFATTER(E) Jan-W. Lippestad og Trond Harsvik OPPDRAGSGIVER(E) Rikstrygdeverket. Nanna Stender, Mari K. Rollag og Kristian Munthe

FORFATTER(E) Jan-W. Lippestad og Trond Harsvik OPPDRAGSGIVER(E) Rikstrygdeverket. Nanna Stender, Mari K. Rollag og Kristian Munthe SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Uimed Postadresse: Boks 124, Blider 0314 Oslo Besøksadresse: Forskigsveie 1 Telefo: 22 06 73 00 Telefaks: 22 06 79 09 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Evaluerig av hevisigsprosjektet

Detaljer

Rapport GPS prosjekt - Ryggeheimen sykehjem, Rygge

Rapport GPS prosjekt - Ryggeheimen sykehjem, Rygge Rapport GPS prosjekt - Ryggeheime sykehjem, Rygge Bruk av GPS på sykehjem Elisabeth Refses/ Siv Skaldstad Tidspla:1/3 10 1/10 10. Orgaiserig: Styrigsgruppe: Åse Nilsse, Ove Keeth Kvige, Elisabeth Breistei,

Detaljer

Regional plan for folkehelse i Østfold 2012 2015 / 2024

Regional plan for folkehelse i Østfold 2012 2015 / 2024 Regioal pla for folkehelse i Østfold 2012 2015 / 2024 Vedtatt av fylkestiget 29. september 2011 Fylkeskommue skal uderstøtte og rådgi kommuee i folkehelsearbeidet. Utviklig av samarbeidsformer er viktig,

Detaljer

Rapport Brukertilfredshet blant pårørende til beboere ved sykehjem i Oslo kommune 2009

Rapport Brukertilfredshet blant pårørende til beboere ved sykehjem i Oslo kommune 2009 Rapport Brukertilfredshet blat pårørede til beboere ved sykehjem i Oslo kommue Resultater fra e spørreudersøkelse blat pårørede til sykehjemsbeboere februar 2010 Forord Brukerudersøkelser er ett av tre

Detaljer

3 Svangerskapsomsorgen

3 Svangerskapsomsorgen 3 Svagerskapsomsorge 3 - TIGRIS 1 Ihold 1 Svagerskapsomsorges asvar for rusmiddel problematikk hos gravide og i småbarsfamilier.................................................... 3 1.1 Målsettiger.............................................................

Detaljer

Utdanningsdirektoratet

Utdanningsdirektoratet Utdaigsdirektoratet Nav på rettssubjekt* Norges Toppidrettsgymas Berge Kommue* Berge Orgaisasjosummer * 991569030 Kommueummer * 1201 Fylkeskommue * Hordalad For orske skoler i utladet Lad/delstat/provis

Detaljer

Mer om utvalgsundersøkelser

Mer om utvalgsundersøkelser Mer om utvalgsudersøkelser I uderkapittel 3.6 i læreboka gir vi e kort iførig i takegage ved utvalgsudersøkelser. Vi gir her e grudigere framstillig av temaet. Populasjo og utvalg Ved e utvalgsudersøkelse

Detaljer

Veien mot målet. Oppsummering 2006-2009 - plan for 2010. Av Ole Thomassen Grejs Koordinator for Trygge lokalsamfunn i Re (september 2009)

Veien mot målet. Oppsummering 2006-2009 - plan for 2010. Av Ole Thomassen Grejs Koordinator for Trygge lokalsamfunn i Re (september 2009) Veie mot målet Oppsummerig 2006-2009 - pla for 2010 Av Ole Thomasse Grejs Koordiator for Trygge lokalsamfu i Re (september 2009) Iledig Trygge lokalsamfu i Re er forakret i kommuestyre vedtak fra 2006

Detaljer

Eksempeloppgave 2014. REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Eksempeloppgave 2014. REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler) Eksempeloppgave 2014 REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksame våre 2015 etter y ordig Ny eksamesordig Del 1: 3 timer (ute hjelpemidler) Del 2: 2 timer (med hjelpemidler) Mistekrav til digitale verktøy

Detaljer

3 Svangerskapsomsorgen

3 Svangerskapsomsorgen 3 Svagerskapsomsorge 3 - TIGRIS 1 Ihold 1 Svagerskapsomsorges asvar for rusmiddel problematikk hos gravide og i småbarsfamilier...3 1.1 Målsettiger...3 1.2 Verdigrulag og holdiger...3 1.3 Forakrig i lovverk

Detaljer

Når du er i tvil om hva som bør gjøres! ETIKK FOR INGENIØRER OG TEKNOLOGER. Etikk som beslutnings- verktøy. Oppgaver til diskusjon

Når du er i tvil om hva som bør gjøres! ETIKK FOR INGENIØRER OG TEKNOLOGER. Etikk som beslutnings- verktøy. Oppgaver til diskusjon ETIKK FOR INGENIØRER OG TEKNOLOGER Når du er i tvil om hva som bør gjøres! Etikk som beslutigs- verktøy Nyttige verktøy for å hådtere arbeidshverdages dilemmaer Oppgaver til diskusjo Vi går fora vi har

Detaljer

skolen som kulturarrangør -en håndbok for kulturkontakter

skolen som kulturarrangør -en håndbok for kulturkontakter skole som kulturarragør -e hådbok for kulturkotakter Foto: Lill C. Jacobse skole som kulturarragør kulturkotaktes rolle Gjeom De kulturelle skolesekke (DKS) får alle bar i Buskerud, uasett bosted og bakgru,

Detaljer

De viktige hjelperne RAPPORT. Kartlegging av de strategiske rådgivningsbransjene i Hordaland og deres betydning for regional verdiskaping

De viktige hjelperne RAPPORT. Kartlegging av de strategiske rådgivningsbransjene i Hordaland og deres betydning for regional verdiskaping RAPPORT De viktige hjelpere Kartleggig av de strategiske rådgivigsbrasjee i Hordalad og deres betydig for regioal verdiskapig ADVOKAT REVISJON BEDRIFTSRÅDGIVNING Meo-publikasjo r 4 / 14, desember 14 Av

Detaljer

Metoder for politiske meningsmålinger

Metoder for politiske meningsmålinger Metoder for politiske meigsmåliger AV FORSKER IB THOMSE STATISTISK SETRALBYRÅ Beregigsmetodee som brukes i de forskjellige politiske meigsmåliger har vært gjestad for mye diskusjo i dagspresse det siste

Detaljer

VELKOMMEN. til EF High School Year Abroad og EF Stiftelsen!

VELKOMMEN. til EF High School Year Abroad og EF Stiftelsen! VELKOMMEN til EF High School Year Abroad og EF Stiftelse! GRATULERER! Du har kommet med i vårt iterasjoale utveksligsprogram. Du ka allerede å se frem til et år i utladet som du aldri vil glemme. Du får

Detaljer

Relasjonen i kognitiv terapi ved psykosebehandling

Relasjonen i kognitiv terapi ved psykosebehandling Relasjoe i kogitiv terapi ved psykosebehadlig Psykolog Torkil Berge Voksepsykiatrisk avdelig Videre TIPS Nettverkskoferase 22. jauar 2013 Helhetlig og itegrert behadlig PASIENT FAMILIE NÆRMILJØ Symptommestrig

Detaljer

Forsvarets personell - litt statistikk -

Forsvarets personell - litt statistikk - Forsvarets persoell - litt statistikk - Frak Brudtlad Steder Sjefsforsker Oslo Militære Samfud 8.11.21 Forsvarets viktigste ressurs Bilder: Forsvarets mediearkiv Geerell omtale i Forsvaret, media og taler

Detaljer

Hovedplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2009 2012

Hovedplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2009 2012 Hovedpla for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2009 2012 Ihold 1. Iledig 5 1.1 Bakgru og prosess 5 1.2 Defiisjoer 7 2 Føriger for arbeidet 9 2.1 Statlige føriger 9 2.2 Lokale føriger 11 2.3 Idrettes

Detaljer

Brøttum barnehage Årsplan 2015 2016

Brøttum barnehage Årsplan 2015 2016 Samvær i udrig og glede. Bar og vokse leker og lærer. Brøttum barehage Årspla 2015 2016 D a I g - M e d v i r k i g - O m s o r g - L e k - L æ r I g Rigsaker kommue vekst og utviklig! Lekeglede, livsutfoldelse

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag

EKSAMEN Løsningsforslag ..4 EKSAMEN Løsigsforslag Emekode: ITF75 Dato: 6. desember Eme: Matematikk for IT Eksamestid: kl 9. til kl. Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt ihold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt. Faglærer:

Detaljer

Dette foredraget om Barn, fysisk aktivitet & helse er utarbeidet av professor Roald Bahr på oppdrag av NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi, FFI.

Dette foredraget om Barn, fysisk aktivitet & helse er utarbeidet av professor Roald Bahr på oppdrag av NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi, FFI. Dette foredraget om Bar, fysisk aktivitet & helse er utarbeidet av professor Roald Bahr på oppdrag av NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi, FFI. Foredraget er utarbeidet som et ledd i FFIs strategi for

Detaljer

ROS-analyse for. aktivitetsområde- festivalplass Prestegardslandet. Detaljreguleringsplan for. Planident 2014004

ROS-analyse for. aktivitetsområde- festivalplass Prestegardslandet. Detaljreguleringsplan for. Planident 2014004 ROS-aalyse for Detaljregulerigspla for aktivitetsområde- festivalplass Prestegardsladet Plaidet 2014004 Utsikt til plaområdet frå Idrottsvege uder flaume 27.11.2014 Voss kommue 10.06.2015 Ihald 1 Bakgru...

Detaljer

Luktrisikovurdering fra legemiddelproduksjon på Fikkjebakke Screening

Luktrisikovurdering fra legemiddelproduksjon på Fikkjebakke Screening Luktrisikovurderig fra legemiddelproduksjo på Fikkjebakke Screeig Aquateam COWI AS Rapport r: 14-046 Prosjekt r: O-14062 Prosjektleder: Liv B. Heige Medarbeidere: Lie Diaa Blytt Karia Ødegård (Molab AS)

Detaljer

Mobilt røntgenutstyr er en suksess. Side 12. Haraldsplass Diakonale Høgskole. Haraldsplass Diakonale Sykehus. Garnes Ungdomssenter

Mobilt røntgenutstyr er en suksess. Side 12. Haraldsplass Diakonale Høgskole. Haraldsplass Diakonale Sykehus. Garnes Ungdomssenter MAGASIN FOR STIFTELSEN BERGEN DIAKONISSEHJEM NR 1 2013 48. ÅRGANG Mobilt røtgeutstyr er e suksess Side 12 Haraldsplass Diakoale Høgskole Haraldsplass Diakoale Sykehus Gares Ugdomsseter Seter for Livsmestrig

Detaljer

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 12. desember 2008

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 12. desember 2008 Høgskole i Telemark Avdelig for estetiske fag, folkekultur og lærerutdaig BOKMÅL. desember 8 EKSAMEN I MATEMATIKK, Utsatt røve Modul 5 studieoeg Tid: 5 timer Ogavesettet er å sider (ikludert formelsamlig).

Detaljer

Første inntrykk etter ekstremværet Dagmar, julen 2011

Første inntrykk etter ekstremværet Dagmar, julen 2011 Første itrykk etter ekstremværet Dagmar, jule 2011 3 2012 R A P P O R T Førsteitrykk etter ekstremværet Dagmar, jule 2011 Norges vassdrags- og eergidirektorat 2012 Rapport r 3-2012 Førsteitrykk etter

Detaljer

Ukeoppgaver i BtG207 Statistikk, uke 4 : Binomisk fordeling. 1

Ukeoppgaver i BtG207 Statistikk, uke 4 : Binomisk fordeling. 1 Ukeoppgaver i BtG20 Statistikk, uke 4 : Biomisk fordelig. 1 Høgskole i Gjøvik Avdelig for tekologi, økoomi og ledelse. Statistikk Ukeoppgaver uke 4 Biomisk fordelig. Oppgave 1 La de stokastiske variable

Detaljer

Rapport mai 2013 MØBEL- OG INTERIØRBRANSJENE 2012

Rapport mai 2013 MØBEL- OG INTERIØRBRANSJENE 2012 apport mai 013 ØBE- G ITEIØBSJEE 01 1 3 IHD 01 Iledig 01 Iledig 0 øbelhadele 03 Boligtekstilbrasje 0 Servise- og kjøkkeutstyrbrasje 05 Belysigsutstyr 06 Butikkhadele med iredigsartikler 07 Spesialbutikker

Detaljer

15/13. Komplett innholdsfortegnelse. Asker kommune venter gevinst om 20 år s. 3

15/13. Komplett innholdsfortegnelse. Asker kommune venter gevinst om 20 år s. 3 15/13 30. august 2013, 21. årgag Nytt om samfusmedisi og folkehelsearbeid Komplett iholdsfortegelse s. 2 Asker kommue veter gevist om 20 år s. 3 Hvem har asvaret for miljørettet helsever? Hva er egetlig

Detaljer

Eksamen 20.05.2009. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 20.05.2009. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål Eksame 20052009 REA3024 Matematikk R2 Nyorsk/Bokmål Nyorsk Eksamesiformasjo Eksamestid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Bruk av kjelder: Vedlegg: Framgagsmåte: Rettleiig om vurderiga: 5 timar:

Detaljer

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering Eco 130 uke 15 (HG) Poissofordelige og iførig i estimerig 1 Poissofordelige (i) Tilærmig til biomialfordelige. Regel. ( Poissotilærmelse ) Ata Y ~ bi(, p) E( Y ) = p og var( Y ) = p(1 p). Hvis er stor

Detaljer

De baltiske staters valg av valutakursregimer. Helge Sjursen

De baltiske staters valg av valutakursregimer. Helge Sjursen De baltiske staters valg av valutakursregimer. Helge Sjurse Masteroppgave i samfusøkoomi Istitutt for økoomi Uiversitetet i Berge Høste 2006 Revidert 03.0.07 Forord Jeg vil med dette rette e stor takk

Detaljer

ERP-implementering: Shakedown-fasen

ERP-implementering: Shakedown-fasen ERP-implemeterig: Shakedow-fase «Hvilke faktorer asees som viktige i shakedow-fase ved implemeterig av ERP i orske virksomheter?» Frak Erik Strømlad Veiledere Maug Kyaw Sei Stig Nordheim Masteroppgave

Detaljer

ethvert foretak, i tillegg til å forbedre og stimulere den generelle internkontrollen. Standarden vil også ha betydning for revisjonsselskapene

ethvert foretak, i tillegg til å forbedre og stimulere den generelle internkontrollen. Standarden vil også ha betydning for revisjonsselskapene Global stadard for ivesterigsresultater (GIPS ) GIPS sikrer at historiske ivesterigsresultater bereges og preseteres etter esartede prisipper. Artikkele gir e iførig i de iterasjoale abefaligee for presetasjo

Detaljer

Felles avfallsplan for småbåthavner i Oslo kommune

Felles avfallsplan for småbåthavner i Oslo kommune Felles avfallspla for småbåthaver i Oslo kommue Utarbeidet første gag 13.10.2014 Sist revidert Sist godkjet Er det gjort edriger side forrige godkjeig Dee plae er forakret i forskrift om begresig av foruresig

Detaljer

Tjeneste i. operasjoner

Tjeneste i. operasjoner Tjeeste i e l a o j s a it opasjo offissf es u ef al Fo rb d bu NOr g Gjeld i piode 1. jauar 2012 31. desemb 2013 Løsbetigels de Vilkår i oppsettigspio e Vilkår i deployigspiod Vilkår i avvikligspiode

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN

OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN ÅRSRAPPORT 2012 «Et godt veiett skal bidra til at vi år målet om likeverdige levekår og tjeestetilbud til alle uasett hvor i ladet ma bor.» OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN VISJONEN SOM MANGLER Norge

Detaljer

Hva skjer fremover? Norids registrarseminar 1. April 2003 Hilde Thunem

Hva skjer fremover? Norids registrarseminar 1. April 2003 Hilde Thunem Hva skjer fremover? Norids registrarsemiar 1. April 2003 Hilde Them Ihold Nasjoale teg i domeeav Tekisk støtte i DNS Iterasjoaliserig koster Forslag om å begrese tillatte alfabeter Overgagsmekaisme «Hvorfor

Detaljer

Kunnskapsbyen Konferansesenter. Kunnskapsbyen Konferansesenter. Konferansesenter. Konferansesenter i Kunnskapsbyens hus

Kunnskapsbyen Konferansesenter. Kunnskapsbyen Konferansesenter. Konferansesenter. Konferansesenter i Kunnskapsbyens hus Koferaseseter i Kuskapsbyes hus Foto: Mariae Otterdahl-Jese Koferaseseter Kuskapsbye Koferaseseter Kuskapsbye Koferaseseter Velkomme Edelig ka vi øske velkomme! I over 15 år har det vært et øske fra kuskapsmiljøet

Detaljer

cvbvbcvbvc Åfjord kommune Utgave til Revisjon og kontrollutvalg redaksjon avsluttet 02. mai 2016 13:55

cvbvbcvbvc Åfjord kommune Utgave til Revisjon og kontrollutvalg redaksjon avsluttet 02. mai 2016 13:55 cvbvbcvbvc Åfjord kommue Utgave til Revisjo og kotrollutvalg redaksjo avsluttet 02. mai 2016 13:55 ÅRSMELDING 2015 RÅDMANNEN Stabilitet og aller helst vekst i folketallet er viktig, både for å sikre tilgag

Detaljer

Åfjord kommune ÅRSMEL DI N G 2 0 1 5

Åfjord kommune ÅRSMEL DI N G 2 0 1 5 Åfjord kommue ÅRSMEL DI N G 2 0 1 5 ÅFJORD KOMMUNE KOMMUNALE ANLEGG NØKKELTALL KART 1. Liesøy kirkegård 2. Stokkøy kirkegård 3. Stokksud kirke Stokksud trygdepesjoat 4. Stokksud oppvekstseter 5. Tåres

Detaljer

Bergen Parkering bidrar til et godt bymiljø, fremkommelighet og parkering.

Bergen Parkering bidrar til et godt bymiljø, fremkommelighet og parkering. årsrapport 09 berge parkerig 1 Ihold Direktøre... 4 Trafikkutviklig i Berge... 8 Utviklige i parkerigsbrasje... 10 På patrulje i 28 år... 12 Beboerparkerig i Berge setrum... 14 Parkerigsreglemetet hadler

Detaljer

Fotball krysser grenser (konfirmanter Ålgård og Gjesdal)

Fotball krysser grenser (konfirmanter Ålgård og Gjesdal) 1 Fotball krysser greser (kofirmater Ålgård og Gjesdal) Øsker du e ide til et praktisk rettet prosjekt/aksjo der kofirmater ka bidra til de fattige dele av verde? Her har du et ferdig opplegg for hvorda

Detaljer

SOLAKONFERANSEN 2014

SOLAKONFERANSEN 2014 Hovedtema: LUFTFARTEN I EKSPANSJON SOLAKONFERANSEN 2014 16. 17. september Rica Airport Hotel Stavager, Sola www.solakoferase.o Kjære deltaker. Vi har i år valgt å fokusere på ekspasjo i luftfarte både

Detaljer

CONSTANT FINESS SUNFLEX SMARTBOX

CONSTANT FINESS SUNFLEX SMARTBOX Luex terrassemarkiser. Moterig- og bruksavisig CONSTNT FINESS SUNFLEX SMRTBOX 4 5 6 7 8 Markises hovedkompoeter og mål Kombikosoll og plasserig rmklokker og justerig Parallelljusterig Motordrift og programmerig

Detaljer

Eksempeloppgave 2014. REA3026 Matematikk S1 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Eksempeloppgave 2014. REA3026 Matematikk S1 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler) Eksempeloppgave 04 REA306 Matematikk S Eksempel på eksame våre 05 etter y ordig Ny eksamesordig Del : 3 timer (ute hjelpemidler) Del : timer (med hjelpemidler) Mistekrav til digitale verktøy på datamaski:

Detaljer

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015 Forelesigsotat 9, februar 2015 Rete og pegepolitikk 1 Ihold Rete og pegepolitikk...1 Hvorda virker Norges Baks styrigsrete?...3 Pegemarkedet...3 Etterspørselskaale...4 Valutakurskaale...4 Forvetigskaale...5

Detaljer

ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK

ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK Temahefte r Hvorda du reger med poteser Detaljerte forklariger Av Matthias Loretze mattegriseforlag.com Opplsig: E potes er e forkortet skrivemåte for like faktorer. E potes består

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004 Norges tekisk aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Side av 0 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004 Oppgave Midtveiseksame a) X er e stokastisk variabel

Detaljer

9050 STORSTEINNES Moen, 6. januar 2012. Vår ref. oppgis ved henvendelse: Deres ref.: Anne Larsen, tlf. 993 79 629 1933/43/1/9003-10/11048-005

9050 STORSTEINNES Moen, 6. januar 2012. Vår ref. oppgis ved henvendelse: Deres ref.: Anne Larsen, tlf. 993 79 629 1933/43/1/9003-10/11048-005 Stat4 Balsfjord kommue 9050 STORSTEINNES Moe, 6. jauar 2012 Vår saksbehadler: Vår ref. oppgis ved hevedelse: Deres ref.: Ae Larse, tlf. 993 79 629 1933/43/1/9003-10/11048-005 Storskoge st.skog - gr. 43

Detaljer

Rente og pengepolitikk. 8. forelesning ECON 1310 21. september 2015

Rente og pengepolitikk. 8. forelesning ECON 1310 21. september 2015 Rete og pegepolitikk 8. forelesig ECON 1310 21. september 2015 1 Norge: lav og stabil iflasjo det operative målet for pegepolitikke, ær 2,5 proset i årlig rate. Iflasjosmålet er fleksibelt, dvs. at setralbake

Detaljer

GJENNOMSLAGSÅRET 2013

GJENNOMSLAGSÅRET 2013 ÅRSRAPPORT 2013 «Veibyggig løer seg, og er e ivesterig i fremtide som samfuet vil høste av.» GJENNOMSLAGSÅRET 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE Gjeomslagsåret 2013 3 Visjo og resultater 4 Øsker effektiv veitrafikk

Detaljer

Risikostyring i staten

Risikostyring i staten Metdedkuet Risikstyrig i state Hådterig av risik i ål- g resultatstyrige SSØ 01/2008, 2. pplag 3000 eks. Risikstyrig i state Hådterig av risik i ål- g resultatstyrige Frrd Ka du s leder svare på følgede

Detaljer

Fagdag 2-3mx 24.09.07

Fagdag 2-3mx 24.09.07 Fagdag 2-3mx 24.09.07 Jeg beklager at jeg ikke har fuet oe ye morsomme spill vi ka studere, til gjegjeld skal dere slippe prøve/test dee gage. Istruks: Vi arbeider som valig med 3 persoer på hver gruppe.

Detaljer

SOLAKONFERANSEN 2014

SOLAKONFERANSEN 2014 Hovedtema: LUFTFARTEN I EKSPANSJON SOLAKONFERANSEN 2014 16. 17. september Rica Airport Hotel Stavager, Sola www.solakoferase.o Kjære deltaker. Vi har i år valgt å fokusere på ekspasjo i luftfarte både

Detaljer

Leseforståelse og matematikk

Leseforståelse og matematikk Leseforståelse og matematikk av guri a. ortvedt To studier av sammehege mellom leseforståelse og løsig av tekstoppgaver viser at ekelte elever ka mislykkes i oppgaveløsige fordi de tolker språket i oppgavee

Detaljer

Strategier for utvikling av reiselivsnæringen i Trøndelag mot 2020

Strategier for utvikling av reiselivsnæringen i Trøndelag mot 2020 Verdifulle opplevelser i Trødelag:.^ ;..,...^.;. ^^ fiveligetrødelag" Strategier for utviklig av reiselivsærige i Trødelag mot 2020 Hørigsutkast 25.02.2008 Hørigsutkast - strategierfor utviklig av reiselivsærige

Detaljer

Konsulentprofil. Amir Ghoreshi Mobilutvikler

Konsulentprofil. Amir Ghoreshi Mobilutvikler Kosuletprofil Amir Ghoreshi Mobilutvikler Amir er e dyktig mobilutvikler med spisskompetase ie Adroid og ios utviklig. Forute mobilutviklig har ha jobbet med e rekke tekologier, heruder utvidet si kompetase

Detaljer

Kommentarer til oppgaver;

Kommentarer til oppgaver; Kapittel - Algebra Versjo: 11.09.1 - Rettet feil i 0, 1 og 70 og lagt i litt om GeoGebra-bruk Kommetarer til oppgaver; 0, 05, 10, 13, 15, 5, 9, 37, 5,, 5, 59, 1, 70, 7, 78, 80,81 0 a) Trykkfeil i D-koloe

Detaljer

Eksamen REA3028 S2, Våren 2011

Eksamen REA3028 S2, Våren 2011 Eksame REA08 S, Våre 0 Del Tid: timer Hjelpemidler: Valige skrivesaker, passer, lijal med cetimetermål og vikelmåler er tillatt. Oppgave (8 poeg) a) Deriver fuksjoee ) f 5 f 6 5 ) g g ) h l 9 9 6 4 h l

Detaljer

TR AN S P O R TP L AN Ø R L AN D O G B J U G N

TR AN S P O R TP L AN Ø R L AN D O G B J U G N Oppdragsgiver Ørlad kommue Rapporttype Ekster 2.6. 4 TR AN S P O R TP L AN Ø R L AN D O G B J U G N "[ Sett i bilde (størrelse 6,8 cm x, cm) eller slett dette feltet]" Oppdragsr.: 62 Oppdragsav: Trasportpla

Detaljer

IO 77/45 29. november 1977 ESTIMERING AV ENGELDERIVERTE PA DATA MED MALEFEIL. Odd Skarstad 1) INNHOLD

IO 77/45 29. november 1977 ESTIMERING AV ENGELDERIVERTE PA DATA MED MALEFEIL. Odd Skarstad 1) INNHOLD IO 77/45 29. ovember 977 ESTIMERING V ENGELDERIVERTE P DT MED MLEFEIL av Odd Skarstad ) INNHOLD I. Data fra forbruksudersøkelse II. Estimerig ved målefeil. Iledig 2. Systematiske målefeil 2 3. Tilfeldige

Detaljer

Eksamen 21.05.2013. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 21.05.2013. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål Eksame 21.05.2013 REA3024 Matematikk R2 Nyorsk/Bokmål Nyorsk Eksamesiformasjo Eksamestid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: 5 timar: Del 1 skal leverast i etter 2 timar. Del 2 skal leverast

Detaljer

Løsningsforslag R2 Eksamen 04.06.2012. Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik

Løsningsforslag R2 Eksamen 04.06.2012. Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik Løsigsforslag R2 Eksame 6 Vår 04.06.202 Nebuchadezzar Matematikk.et Øistei Søvik Sammedrag De fleste forlagee som gir ut lærebøker til de videregåede skole, gir ut løsigsforslag til tidligere gitte eksameer.

Detaljer

Fagsamling barnevernstjenesten

Fagsamling barnevernstjenesten ( 1 ) Fagsamling barnevernstjenesten Barn på flukt Trondheim 28.10.2015 Agenda Migrasjonssituasjonen i verden Sentrale begrep Noen tall fra Norge i dag Asylintervju og asylprosess Beskyttelse innvilgelse

Detaljer

KRAV OM VINTERDEKK FOR TUNGE, KOMMERSIELLE KJØRETØY I EUROPA

KRAV OM VINTERDEKK FOR TUNGE, KOMMERSIELLE KJØRETØY I EUROPA KRAV OM VINTERDEKK FOR TUNGE, KOMMERSIELLE KJØRETØY I EUROPA Lad ute krav om viterdekk Lad med lokale krav om viterdekk/bruk av kjettig Lad med krav om viterdekk og/eller aet viterutstyr uder visse omstedigheter

Detaljer

ÅRSMELDING 2014. Åfjord kommune

ÅRSMELDING 2014. Åfjord kommune ÅRSMELDING 2014 Åfjord kommue ÅFJORD KOMMUNE 1 2 3 4 10 SYSSELSETTING NØKKELTALL KOMMUNALE ANLEGG 12,6 5 1. Liesøy kirkegård 2. Stokkøy kirkegård 3. Stokksud kirke Stokksud trygdepesjoat 4. Stokksud oppvekstseter

Detaljer

Årsmelding 2010. Vi får forbrukerne til å velge norsk mat

Årsmelding 2010. Vi får forbrukerne til å velge norsk mat Årsmeldig 2010 Vi får forbrukere til å velge orsk mat Styrets meldig Gjeom kvalitetsstyrig og syliggjørig av kokurrasefortri og opprielse, skal KSL Matmerk bidra til at forbrukere velger orsk mat. Stiftelse

Detaljer

8 (inkludert forsiden og formelsamling) Tegne- og skrivesaker, kalkulator, formelsamling (se vedlagt).

8 (inkludert forsiden og formelsamling) Tegne- og skrivesaker, kalkulator, formelsamling (se vedlagt). Eksamesoppgave våre 011 Ordiær eksame Bokmål Fag: Matematikk Eksamesdato: 10.06.011 Studium/klasse: GLU 5-10 Emekode: MGK00 Eksamesform: Skriftlig Atall sider: 8 (ikludert forside og formelsamlig) Eksamestid:

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge Barnas rettigheter og behov, og kommunenes ansvar Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Kort presentasjon Øystein Stokvold avdelingsdirektør Bufetat Region øst med ansvar

Detaljer

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 16. mai 2008

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 16. mai 2008 Høgskole i Telemark Avdelig for estetiske fag, folkekultur og lærerutdaig BOKMÅL 6. mai 008 EKSAMEN I MATEMATIKK Modul 5 studiepoeg Tid: 5 timer Oppgavesettet er på 8 sider (ikludert formelsamlig). Hjelpemidler:

Detaljer

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 20. mai 2008

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 20. mai 2008 Høgskole i Telemark Avdelig for estetiske fag, folkekultur og lærerutdaig BOKMÅL. mai 8 EKSAMEN I MATEMATIKK Modul 5 studieoeg Tid: 5 timer Ogavesettet er å sider (ikludert formelsamlig). Hjelemidler:

Detaljer

Årsplan i norsk - 2. klasse 2015-2016

Årsplan i norsk - 2. klasse 2015-2016 Årspla i orsk - 2. klasse 2015-2016 Atall timer pr uke: 8 timer Lærere: Elise Gjerpe Solberg og Gro Åkerlud Læreverk: Tuba Luba C og D hefter Arbeidsbok: «Jeg ka» og «ABC2 Elle» av Ae Lise Gjerdrum Nettsted:

Detaljer

Forelesning Elkraftteknikk 1, 17.08.2004 Oppdatert 23.08.2004 Skrevet av Ole-Morten Midtgård. HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi

Forelesning Elkraftteknikk 1, 17.08.2004 Oppdatert 23.08.2004 Skrevet av Ole-Morten Midtgård. HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Forelesig Elkrafttekikk, 7.08.004 Oppdatert 3.08.004 Skreet a Ole-Morte Midtgård HØGSKOEN I AGDER Fakultet for tekologi Komplekse tall og isere Komplekse tall er sært yttige i aalyse a elkraftsystemer.

Detaljer

Nettverk etter soning

Nettverk etter soning Nettverk etter soig Årsrapport 2013 Ihold Side 3 Forord Side 4 Om Oslo Røde Kors Side 6 Beskrivelse av Nettverk etter soig Side 7 Vi tilbyr Side 8 Nettverksarbeideree Side 10 Hva gjør vi Side 12 Brukerudersøkelse

Detaljer

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 Rundskriv Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 GI-01/2016 Instruks om tolking av utlendingsloven 37 og 63 når flyktningen har

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010. Noen viktige sannsynlighetsmodeller. Binomisk modell. Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010. Noen viktige sannsynlighetsmodeller. Binomisk modell. Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable ÅMA Saslighetsregig med statistikk, våre K. 3 Diskrete tilfeldige variable Noe viktige saslighetsmodeller Noe viktige saslighetsmodeller ( Sas.modell : å betr det klasse/te sas.fordelig.) Biomisk modell

Detaljer

H T. Amundsen INNHOLD

H T. Amundsen INNHOLD Itere otater STATISTISK SENTRALBYRÅ. oktober 1980 KORRELASJONSKOEFFISIENTEN - ENDA ENGANG Av H T. Amudse INNHOLD 1. Iledig *****..... * 0 1. Produktmametkorrelasjoskoeffisiete og sammehege med lieær regresjo.

Detaljer

Duo HOME Duo OFFICE. Programmerings manual NO 65.044.30-1

Duo HOME Duo OFFICE. Programmerings manual NO 65.044.30-1 Duo HOME Duo OFFICE Programmerigs maual NO 65.044.30-1 INNHOLD Tekisk data Side 2 Systemiformasjo, brukere Side 3-4 Legge til og slette brukere Side 5-7 Edrig av sikkerhetsivå Side 8 Programmere: Nødkode

Detaljer

M O N T E R I N G S V E I L E D N I N G

M O N T E R I N G S V E I L E D N I N G AvetaSolar solfager M O N T E R I N G S V E I L E D N I N G for Stebråtlia Versjo: 191113 1 Ihold 1. Kompoeter i leverase, AvetaSolar solfager... 3 2. Tegiger, mål og betegelser på kompoeter... 4 3. Forberedelse...

Detaljer