20 år med merknader fra FNs barnekomité hva har skjedd?

Transkript

1 20 år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? E kartleggig av orske mydigheters oppfølgig av merkadee fra FNs barekomité til Norge ( ) Kirste Kolstad Kvalø, Redd Bara 2014

2 FORORD 20 år med merkader fra FNs barekomite mye bra har skjedd, me det gjestår fortsatt mage utfordriger før bar i Norge har fått oppfylt sie rettigheter. I 2014 er det 25 år side FNs barekovesjo ble vedtatt av FNs Geeralforsamlig. Verdessamfuet vedtok estemmig å aerkjee og respektere bars idividuelle rettigheter til liv, utviklig, beskyttelse og deltagelse. Barekovesjoe er de av FNs meeskerettskovesjoer som har størst oppslutig; det er ku tre lad som ikke har ratifisert kovesjoe. Barekovesjoe gir bar idividuelle rettigheter, og har bidratt til et mye større fokus på bars situasjo rudt i verde. Norge ratifiserte FNs barekovesjo i State skal i hehold til barekovesjoes artikkel 44 rapportere hvert femte år på si ifrielse av rettigheter i barekovesjoe og om fremgag som er gjort side forrige rapporterig. FNs barekomité kommer etter States rapporterig med abefaliger (merkader) på hvilke områder de meer State ka forbedre seg. Merkadee defierer hvorda e stat er forpliktet til å opptre i hehold til forpliktelsee fra barekovesjoe, og det er forvetet fra komitée at Norge tar hesy til, og foretar justeriger, i hehold til merkadee. Ved este rapporterig vil det derfor forvetes at Norge ete har tatt merkadee til følge, evetuelt at ma ka begrue hvorfor ma ikke har foretatt seg oe. Norge har rapportert og fått tilbakemeldiger fra FNs barekomité fire gager de siste 20 åree, me har det ført til e styrket rettighetssituasjo for bar og tar mydighetee merkade på alvor? Med dee rapporte øsker Redd Bara å kartlegge orske mydigheters oppfølgig av merkadee fra de første rapporterige i 1994 til de siste rapporterige i Kartleggige har blitt gjeomført av Kirste Kolstad Kvalø, som har sett på relevate lovedriger, forskig, statistikk, iformasjo fra brukerorgaisasjoer og ae iformasjo som dokumeterer gjeomførige av barekovesjoes forpliktelser i Norge. Rapporte gir e overordet framstillig av Norges oppfølgig av merkadee fra barekomitee; det er ikke e uttømmede oversikt over status for bars rettigheter i Norge. I rapportes del I har Redd Bara trukket fram områder vi meer barekomitees merkader er blitt tatt til følge og ført til positive edriger for bar. I del II ser vi på områder der det gjestår mye arbeid før mydighetees politikk og praksis samsvarer med merkadee. For hvert av områdee kommer vi med abefaliger til mydighetee for å sikre e bedre etterlevelse av bars rettigheter. Redd Bara øsker at dee rapporte skal bidra til økt kuskap og igagsette debatt om oppfølgig av bars rettigheter i Norge. Vi øsker at fagfolk og orgaisasjoer som jobber for barets beste skal få kjeskap til mulighetee til aktivt å bruke merkadee som et verktøy for å påvirke beslutigstakere og mydighetee til å igagsette eda bedre politikk for bar og uge. Det er også viktig at bar og uge selv har mulighet til å følge opp merkadee, derfor har Redd Bara laget e ege barevelig versjo av merkadee fra barekomitee. Rapporte viser at mye bra har skjedd de siste 20 åree, me samtidig er det fortsatt mage utfordriger. Vi har e lag vei å gå før vi ka si at alle bar i Norge får sie rettigheter oppfylt, særlig gjelder dette de mest utsatte gruppee av bar. Redd Bara vil fortsette å holde et årvåket øye med mydighetee for å sikre at merkadee fra barekomitee fører til faktiske edriger til barets beste. Med velig hilse Redd Bara Tove R. Wag geeralsekretær 3

3 Ihold Forord...3 Iledig...7 Kort om barekovesjoe og tilsyet med dee...7 Metode...8 Fremstillige videre...9 Del 1: Positive utvikligstrekk...10 Del 2: Utvalgte problemområder...12 Del 3: Gjeomgag av de ekelte merkadee...19 Iledig Geerelle gjeomførigstiltak Lovgivig og ikorporerig Forbehold til kovesjoe Forbehold til adre kovesjoer Samsvar mellom barekovesjoe og orsk lov Forskig og dataisamlig for å overvåke implemeterige av kovesjoe i orsk rett Opplærig og iformasjo om kovesjoe Implemeterig på lokalt ivå Samordig Uavhegig overvåkig Iterasjoalt samarbeid Geerelle prisipper Ikke-diskrimierig Barets beste Respekt for barets syspukter Sivile rettigheter og friheter Rette til take-, samvittighets- og religiosfrihet Ver om privatlivet Rette til å kjee sie foreldre Forbudet mot tortur Familiemiljø og alterativ omsorg Separasjo fra foreldre Familiegjeforeig Beskyttelse av bar som er fratatt sitt familiemiljø Tilsy med bar som er fratatt sitt familiemiljø Styrkig av foreldreasvaret og familiemiljøet Gruleggede helse og velferd Bare- og ugdomsspesifikke helseutfordriger Psykisk helse Bar med fuksjosedsettelser Skadelig tradisjosbestemt praksis Bareomsorgstjeester Rette til e akseptabel levestadard Utdaig, fritid og kulturelle aktiviteter Begresiger i adgage til utdaig Mobbig i skole Adre merkader vedrørede rette til utdaig Spesielle beskyttelsestiltak Frihet fra vold, overgrep og omsorgssvikt og seksuell utyttelse og misbruk Asylsøkede bars rettigheter Bar i koflikt med love Bortførig, salg og hadel med bar Bar som tilhører mioritetsgrupper eller urbefolkigsgrupper Ratifikasjo av adre istrumeter Oppfølgig og spredig...98 vedlegg: FNs kovesjo om barets rettigheter, forkortet utgave år med merkader 5

4 Iledig Temaet for dee rapporte er oppfølgig av merkader fra FNs barekomité til Norge. Rapporte gir e overordet oversikt over hva som er gjort for å imøtekomme tilbakemeldigee fra FNs barekomité gjeom de 20 åree som har gått side Norge mottok de første merkadee fra komitee. Rapporte består av tre deler i tillegg til e iledigsdel. Idelige er ærmere kommetert edefor. I iledige redegjøres det først for FNs barekovesjo og tilsyet med dee, deretter for rapportes metode og til sist for de videre fremstillige i rapporte. Kort om barekovesjoe og tilsyet med dee FNs kovesjo om barets rettigheter (heretter barekovesjoe) ble vedtatt av FNs Geeralforsamlig 20. ovember Side da har alle verdes stater, bortsett fra Somalia, Sør-Suda og USA ratifisert kovesjoe, og det er ige ae meeskerettighetskovesjo som har oppådd like stor tilslutig som barekovesjoe. 1 Det er vedtatt tre valgfrie tilleggsprotokoller til barekovesjoe. Valgfri tilleggsprotokoll om bar i væpet koflikt ble vedtatt 25. mai 2000, og 158 stater har ratifisert dee tilleggsprotokolle. Valgfri tilleggsprotokoll om salg av bar, bareprostitusjo og bareporografi ble vedtatt 25. mai 2000, og 168 stater har ratifisert dee tilleggsprotokolle. Valgfri tilleggsprotokoll om idividuell klagemekaisme ble vedtatt 19. desember 2011, og 14 stater har ratifisert dee tilleggsprotokolle. Dee tilleggsprotokolle omtales kort edefor, me for øvrig vil ikke tilleggsprotokollee være tema for dee rapporte. Barekovesjoe overvåkes iterasjoalt av FNs ekspertkomité for bars rettigheter (heretter barekomitee), gjeom et system med periodiske rapporter fra stater som har tilsluttet seg kovesjoe. Hvert femte år plikter statee å sede i e rapport om gjeomførige av rettighetee i kovesjoe. Sivilt samfu, ombud og asjoale istitusjoer for meeskerettigheter supplerer statees rapporter med ege iformasjo til komitee. Etter e dialog mellom barekomitee og statee, utarbeider komitee såkalte avsluttede merkader, som peker på hva som er positivt år det gjelder gjeomførige av barekovesjoe i state, og hvilke områder statee må forbedre seg på. Komitees abefaliger er ikke juridisk bidede, me i tråd med folkerettslig lære om tolkiger av traktater, må det legges vekt på tolkiger og abefaliger som kommer fra det orgaet som er opprettet gjeom kovesjoe. De statee som har ratifisert kovesjoe, er også forpliktet til å etterleve de lojalt, og komitees merkader er viktig for forståelse av hvorda kovesjoes ekelte artikler skal følges opp i asjoal politikk. Barekomitee avgir også såkalte geerelle kommetarer om tolkige av kovesjoe. Komitee har hittil avgitt 17 ulike kommetarer om tolkige av barekovesjoe. Disse er ikke rettslig bidede, me også her tilsier folkerettslig lære og e lojal etterlevelse av kovesjosforpliktelsee at kommetaree skal tillegges vekt av statee. Som evt over ble det vedtatt e tredje tilleggsprotokoll til barekovesjoe i Tilleggsprotokolle trådte i kraft i april Dee tilleggsprotokolle oppretter e idividuell klagemekaisme, som gir adgag for bar til å fremme klager i saker som agår dem. Klagee skal så vurderes av barekomitee, som avgir kommetarer til statee om de kokrete sake. Klagemekaisme gjelder ku for de ladee som har ratifisert tilleggsprotokolle om klagemekaisme år med merkader 1) Status for ratifikasjo av barekovesjoe og des tilleggsprotokoller ka fies på FNs hjemmesider om ratifikasjo: 7

5 Norge uderteget barekovesjoe i 1990, og ratifiserte kovesjoe i I 2003 ble kovesjoe ikorporert i orsk lov med forrag gjeom meeskerettslove, oe som betyr at ved motstrid mellom kovesjoe og orsk lov, skal barekovesjoe gå fora. Norge ratifiserte tilleggsprotokolle om salg av bar, bareprostitusjo og bareporografi i 2001, og tilleggsprotokolle om bar i væpet koflikt i Begge tilleggsprotokollee ble ikorporert samme med barekovesjoe i meeskerettslove i De tredje tilleggsprotokolle om idividuell klagemekaisme er ikke ratifisert av Norge. E utredig om fordeler og ulemper av orsk tilslutig til protokolle ble sedt på hørig i Norske mydigheter ga i september 2014 e tilbakemeldig om at de for tide ikke var i posisjo til å ratifisere dee tilleggsprotokolle, uder gjeomgage kyttet til overvåkigsmekaisme Uiversal Periodic Review. 3 Et represetatforslag om orsk tilslutig til barekomitee skal imidlertid opp til behadlig i Stortiget høste Istillige fra flertallet i uteriks- og forsvarskomitee går ut på at Stortiget ber regjerige legge frem e sak om tilleggsprotokolle i løpet av Norge har hittil levert fire rapporter til barekomitee, i 1993, 1998, 2003 og Barekomitee har levert avsluttede merkader til Norge i 1994, 2000, 2005 og Det er oppfølgige av disse merkadee som er tema for dee rapporte. 6 Metode Dee rapporte ieholder e kartleggig av hva som er gjort for å følge opp merkadee fra barekomitee til Norge. Kartleggige er gjeomført gjeom ihetig av iformasjo som er tilgjegeliggjort på ulike måter. Det er også syliggjort i rapporte at det på ekelte områder magler tilgjegelig kuskap og dokumetasjo om hvorda forpliktelsee etter barekovesjoe etterleves i Norge. Det er ikke gjeomført metodiske dataisamliger i viteskapelig forstad i tilkytig til prosjektet. Kartleggige bygger imidlertid på ekelte samtaler med iformater, i tillegg til referaser til tilgjegelige data. E ikke uttømmede liste over kilder som er brukt i kartleggige oppstilles edefor. Et stort atall offetlige etater, forskigsistitusjoer, orgaisasjoer, forskere og ekeltpersoer har bidratt til kartleggige gjeom å svare på forespørsler og gjøre tilgjegelig si kuskap og sie erfariger. E stor takk går til alle som har bidratt til arbeidet. Gjeomgage i rapportes del 3 følges av fototer som forklarer hvor iformasjoe er hetet fra. Det er ikke utarbeidet oe litteraturliste, da iformasjoe som er brukt til å dokumetere fuee i rapporte speer over svært ulike typer kilder og ivaretas gjeom fototee. Her skal det imidlertid eves oe av de mest setrale kildee som beyttes i rapporte. Liste er ikke uttømmede. Norges rapporter til FNs barekomité med vedlegg, samt otatet Oppfølgig av merkader fra FNs barekomité, publisert i jui 2011 av Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet. Lover, lovforslag, budsjettvedtak, forskrifter og forarbeider, heruder offetlige utrediger, proposisjoer, istilliger, represetatforslag og debatter i Stortiget. Avgjørelser fra orske domstoler, samt De Europeiske Meeskerettighetsdomstol mot Norge. Offetlige hadligsplaer, stortigsmeldiger og rapporter. Offetlig utarbeidet statistikk, ihetet fra Statistisk setralbyrå eller relevate fagetater. Rapporter og publikasjoer fra forskigsistitutter og forskigsmiljøer. Rapporter og erfariger fra iteresseorgaisasjoer og ombud. Erfariger, meiger og kuskap gjort kjet gjeom media. Juridisk teori om barekovesjoe i Norge. I særdeleshet følgede fremstilliger: Høstmælige, Kjørholt, Sadberg (red.): Barekovesjoe Bars rettigheter i Norge. Uiversitetsforlaget, 2. utgave Søvig: Barets rettigheter på barets premisser. Utredig av forholdet mellom barekovesjoe og orsk rett. Utført på oppdrag for Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet, Fremstillige videre De videre fremstillige ka grovt deles i i tre deler. I del 1 syliggjøres oe politikkområder hvor det har vært e positiv utviklig, der abefaligee fra barekomitee har daet grulag for edriger i politikke. I del 2 beskrives de politikkområdee hvor det er tydeligst gap mellom barekomitees abefaliger og mydighetees oppfølgigsarbeid. I del 3, som er rapportes hoveddel, gjeomgås samtlige merkader fra alle de fire rapporterigsrudee, og det kyttes kommetarer til hver ekelt. Dee dele av fremstillige følger e ege tematisk disposisjo som er ærmere kommetert i selve rapporte. Det er mage ulike offetlige etater, fagmiljøer og iteresseorgaisasjoer som bidrar til å dokumetere status for bars rettigheter i Norge. Dee kartleggige pretederer ikke å gi e uttømmede kuskapsstatus om bars rettigheter i Norge. Derimot forsøker kartleggige å peke på de mest setrale kildee som ka si oe om hvorvidt de ekelte merkad er fulgt opp eller ikke. Ekelte av merkadee fra barekomitee peker på så store politikkområder at det gjere kue vært skrevet ege utrediger ku om oppfølgige av disse. Formålet med dee kartleggige er imidlertid å gi et overordet bilde av oppfølgige av alle merkadee fra barekomitee til Norge gjeom 20 år. Flere av merkadee fra komitee er gjetatt, i forskjellige former, gjeom flere av tilbakemeldigsrudee. Rammee for arbeidet med dee rapporte har ikke gjort det mulig å udersøke alt som er gjort mellom hver rapporterigsrude. For flere av tilbakemeldigee har udersøkelsee kosetrert seg om de seeste utviklige på feltet, og hvorda situasjoe for bar i Norge er pr Dee prioriterige er gjort dels av hesy til rapportes omfag og dels fordi det har vært et mål å presetere de oppdaterte statuse på hvorda bars rettigheter ivaretas i dag. 2) Frode Elgesem, Vurderig av fordeler og ulemper ved orsk tilslutig til FNs barekovesjos tilleggsprotokoll om idividuell klagerett e juridisk aalyse. Avgitt til Uteriksdepartemetet 3. jui ) Norges svar til gjeomgage uder overvåkigsmekaisme Uiversal Periodic Review, pukt , tilgjegelig på FNs hjemmeside om ladgjeomgage av Norge: 4) Dokumet 8:53 S ( ). 5) Ist. 24 S ( ). 6) Alle rapportee, merkadee og relaterte dokumeter er tilgjegelig på FNs ladsider om Norge: år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? 9

6 Del 1: Positive utvikligstrekk I løpet av de 20 åree som har gått side Norge fikk de første merkadee fra barekomitee, har det skjedd mage positive edriger kyttet til temaee som er tatt opp av barekomitee. Dee dele av rapporte gir e oversikt over ekelte områder hvor barekomitees merkader har blitt tatt til følge og har ført til positive edriger for bar. Temaee er utdypet i rapportes hoveddel, og det vises til hoveddele for e ærmere dokumetasjo av det som omtales her. Oversikte er ikke uttømmede, og det er heller ikke alle merkadee som omtales som har blitt fullt ut implemetert. Redd Bara kommer uder hvert tema med oe abefaliger som ka sikre eda bedre oppfølgig av de områdee som omtales her. Ikorporerig av barekovesjoe i orsk lov Barekomitee ga i de to første rapporterigsrudee merkader om ikorporerig av barekovesjoe i orsk lov. Barekovesjoe og de to første tilleggsprotokollee ble ikorporert i orsk lov i 2003 gjeom meeskerettslove. Barekovesjoes gjeomslag i orsk rett er sikret gjeom e forragsbestemmelse som gir kovesjoe forrag i de tilfellee der ae orsk lov er i strid med kovesjoe. Både i forbidelse med ikorporerige, og ved seere lovrevisjoer, er det gjort mage grep for å sikre at orsk lov er i samsvar med kovesjoe. I 2014 ble det vedtatt edriger i Grulove, hvor bars rettigheter fikk e ege bestemmelse. Redd Bara abefaler: At det gjeomføres e y utredig av om orsk lov er i samsvar med barekovesjoe, heruder barekomitees tolkiger av kovesjoe, med særlig fokus på de områdee som ikke er utredet og de områdee hvor det ble dokumetert avvik mellom kovesjoe og orsk lov i de forrige utredige fra At barets beste iarbeides i alle lover som ka berøre bar, for eksempel i helselovgivige. Edriger i religiosudervisige Barekomitee har fulgt med på edrigee i religiosudervisige som har skjedd i løpet av de åree barekovesjoe har vært ratifisert i Norge, og har avgitt merkader til temaet gjeom alle rapporterigsrudee. Religiosudervisige har gjeomgått store edriger side de første merkadee fra komitee kom i 1994, og komitees merkader har vært setral i revisjoee som er gjort i udervisige. I dag er det implemetert et fag kalt Religio, livssy og etikk i gruopplærige, som omtales i 2-4 i opplærigslova. Det følger av dee bestemmelse at faget ikke skal være forkyede, og at udervisige skal presetere ulike verdesreligioer og livssy på e objektiv, kritisk og pluralistisk måte. Regjerige Solberg har sedt på hørig et forslag om edriger i faget, som skal sikre mer kristedom i udervisige. Det er usikkert hvorda plaee for dette ivaretar bars rett til religiosfrihet. Redd Bara abefaler: At det sikres at udervisige også i framtide preseterer alle verdesreligioer og livssy på e objektiv, kritisk, og pluralistisk måte, ute å gi forrag til kristedomme eller adre religioer eller livssy. Mer uavhegig Bareombud Barekomitees merkad om Bareombudets maglede uavhegighet fra Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet har medført stor offetlig debatt. Dette har medført edriger i ombudets fuksjostid, slik at de som uteves til Bareombud å sitter for e periode på seks år, ute mulighet til gjeoppevig. Det er imidlertid ikke foretatt edriger i ombudets formelle tilkytig til departemetet, og ombudet er heller ikke gitt madat til å behadle klager fra bar, slik barekomitee abefaler. Redd Bara abefaler: At Bareombudet uderlegges Stortiget. At Bareombudet gis madat til å behadle klager fra bar. Nedgag i atall fegslede bar Barekomitee har i sie merkader vært opptatt av at fegslig av bar bare bør skje som e siste utvei. Tallet på fegslede bar i Norge har relativt sett vært lavt, me fegsel har vært beyttet i varierede omfag både ved domfellelse og varetekt. De siste tide har atallet bar i fegsel gått mye ed. I 2014 trådte e y straffereaksjo, kalt ugdomsstraff, i kraft. Ugdomsstraffe er bygget opp som e gjeopprettede prosess, som ikke ivolverer fegslig. Iførige av ugdomsstraffe iebærer at det skal svært mye til for å idømme bar fegselsstraff, også for svært alvorlige lovbrudd. Det er også gjort edriger i adgage til varetektsfegslig av bar, me det er fortsatt et atall bar som varetektsfegsles hvert år. States Barehus for bar som er utsatt for vold og seksuelle overgrep Barekomitee har i flere merkader vært opptatt av at bar som utsettes for vold og seksuelle overgrep må sikres hjelp og behadlig, og sakee må følges opp i rettsapparatet. E stor og viktig positiv edrig for å ivareta dette, har vært opprettelse av til samme ti Barehus i Norge frem til i dag. På Barehusee gjeomføres dommeravhør for bar som blir tatt opp på video slik at baret slipper å forklare seg i rette, og det tilrettelegges for medisisk udersøkelse, korttidsterapi, oppfølgig og behadlig. De gir også råd og veiledig til privatpersoer og offetlige istaser. Redd Bara abefaler: Redd Bara abefaler: At orske mydigheter ser ærmere på hvorvidt e ivaretar varetektsfegslede bars rettigheter i praksis. At orske mydigheter sikrer at det fies tilstrekkelige alterativ til ordiær varetektsplasserig av bar for å sikre at varetektsfegslig bare blir brukt som siste utvei. At det sikres at alle bar og uge som er utsatt for vold og overgrep, uasett bosted, alder eller adre gruer har reell tilgag til Barehusee. At bruk av Barehus lovfestes for alle bar og uge, med midre bruk av Barehuset ikke er til barets beste. At det settes i flere tiltak og ressurser, slik at tidsfriste for avhør i saker om seksuelle overgrep overholdes. At det settes e tidsfrist for år avhør av bar skal være gjeomført i saker som hadler om vold på lik lije som det er e tidsfrist for saker som hadler om seksuelle overgrep år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? 11

7 Del 2: Utvalgte problemområder Dee dele av rapporte gir e kort oversikt over områder hvor barekomitee har kommet med gjetatt kritikk mot Norge, og hvor det fortsatt gjestår mye fra mydighetees side før politikk og praksis ka sies å være i samsvar med merkadee som barekomitee har kommet med. Temaee er utdypet i rapportes hoveddel, og det vises til hoveddele for e ærmere dokumetasjo av det som omtales her. For hvert område skrives det litt om hvilke merkader Norge har mottatt fra barekomitee, og hva som magler av oppfølgigstiltak fra orske mydigheter før merkadee ka sies å være fulgt opp. Uder hvert tema preseteres også Redd Baras abefaliger til mydighetee. Ulikhet i tjeestetilbudet mellom ladets kommuer Barekomitee har gjetatte gager kommetert det kommuale selvstyret i Norge, og hvorda dette påvirker implemeterige av bars rettigheter lokalt. E setral bekymrig for komitee har vært hvorda tjeestetilbudet for bar og uge varierer mellom kommuee. Komitee har vært særlig bekymret for at tjeestetilbudet til bar med fuksjosedsettelser varierer mye mellom kommuee. Komitee har abefalt asjoale stadarder som forplikter kommuee til å levere tjeester på et visst ivå, samt tildelig av tilstrekkelige ressurser til kommuee. Videre har komitee vært opptatt av at mydighetee må sørge for budsjettsporig, som kotrollerer at ressursee som kommuee får overført, brukes på bar. Mydighetee ser ikke ut til å dele barekomitees bekymrig for ulikhet i tjeestetilbudet basert på hvor bar bor. De har derimot kommuisert til komitee at det ikke ases som oe problem at tilbudet varierer mellom kommuee, forutsatt at tjeestee har tilfredsstillede stadard. Samtidig viser flere kartleggiger at tjeestetilbudet varierer mye mellom kommuee, og at tjeestetilbudet iefor flere områder i ekelte kommuer ikke år opp til e tilfredsstillede mistestadard. Regjerige Solberg har igagsatt e kommuereform som har til hesikt å overføre mer makt til ladets kommuer, samtidig som kommuee styrkes gjeom sammeslåig. Det er usikkert hvorda dette slår ut overfor bar som brukere av ulike helse- og velferdstjeester som kommuee forvalter. Redd Bara abefaler: At støadsivåer for barefamilier gjeomgås og at det fastsettes ormerte mistesatser asjoalt. At det i større grad øremerkes midler i budsjettposter som er setrale for kvalitete på bar og uges tjeestetilbud, for eksempel skolehelsetjeeste. At det gjeomføres e årlig aalyse av hvor mye av rammetilskuddee til kommuee gjeom statlige overføriger som brukes på bar og uge. At det sikres at barets beste blir ivaretatt i kommuereforme. Asylsøkede bars rettigheter Rettighetee til bar som søker asyl i Norge har vært tema for mage kommetarer fra FNs barekomité gjeom alle fire gagee Norge har vært eksamiert av komitee. Det er samtidig ett av de områdee hvor det har vært lavest vilje hos mydighetee til å etterkomme merkadee fra FNs barekomité år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? 20 år med merkader 13

8 Det har vært et økede fokus på dee gruppe bar gjeom de 25 åree barekovesjoe har eksistert, og det har skjedd flere positive edriger iefor dette området. Blat aet har hesyet til bar blitt syliggjort gjeom lovverket for ivadrig, og bareveret har overtatt omsorge for asylsøkede bar uder 15 år. Likevel er det svært mye som gjestår før mydighetee ka sies å ha rettet seg etter kritikke fra barekomitee. Merkadee som omhadler asylsøkede bar fordeler seg på svært mage ulike områder som agår disse baras liv, heruder for eksempel vurderige i asylsaker, saksbehadlige i asylsaker, baras omsorgssituasjo, tilgag til helse- og velferdstjeester, beskyttelse mot meeskehadel og overgrep. Her skal vi kort kommetere to av disse områdee og kytte abefaliger til disse. Det ee området gjelder omsorgssituasjoe for eslige midreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Dette er e gruppe bar som kommer til Norge for å søke asyl ute foreldre eller adre ære omsorgspersoer. I påvete av edelig vedtak i deres asylsak, og oppfølgig av dette vedtaket, som gjere ka ta flere år, bor bara på asylmottak i Norge. Ulikt adre bar i Norge som av ulike årsaker ikke får omsorg av foreldree sie, får disse bara ikke oppfølgig fra bareveret. I stedet er det utledigsmydighetee som har omsorgsasvaret for dem. Sammeliket med bar uder bareverets omsorg, får eslige midreårige asylsøkere dårligere bemaig og oppfølgig i omsorgstilbudet. Regjerige har ikke kommet med lovader om edriger i omsorgssituasjoe for eslige midreårige asylsøkere. Det adre området gjelder vurderige av barets beste i saker om opphold på humaitært grulag. Selv om prisippet om barets beste er tatt i i regelverket for behadlige av sakee, ser ma regelmessig e større vektleggig av ivadrigsregulerede hesy e barets beste i forvaltige. I 2012 behadlet Høyesterett i pleum to saker hvor vurderige av barets beste sto setralt. Resultatet i begge sakee ble at Utledigsemdas vedtak om at bara ikke skulle få opphold på humaitært grulag ble opprettholdt. Høyesterett avgjorde i sakee at de kokrete iteresseavveiige mellom barets beste og adre hesy ikke skal kue overprøves av domstolee. Videre kom Høyesterett til at ma ikke ka få såkalt fastsettelsesdom for brudd på barekovesjoes artikkel 3 om barets beste. Redd Bara abefaler: At regjerige overfører omsorgsasvaret for eslige midreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år til bareveret. At det tas i e bestemmelse i forskrift til utledigslove om at barets beste som hovedregel skal være det gruleggede hesy i utledigsmydighetees behadlig av asylsaker som berører bar, og at vektige av de ulike hesyee i sake må begrues. At Utledigsforvaltige tilføres ødvedig kompetase og ressurser, slik at bars rett til å bli hørt blir ivaretatt i alle ledd i asylforvaltige. At bar som kommer til Norge som asylsøkere, både bar i asylprosesse og bar ute lovlig opphold, får lovfestet rett til videregåede utdaig og barehage. Bar som lever i fattigdom Barekomitee har i flere merkader tatt opp situasjoe for bar som lever i fattigdom. Kommetaree omhadler både geerell bekymrig for forekomste av problemet, og bekymrig for at det ikke gjøres ok for å hjelpe de bara som lever i fattigdom. På tross av løfter om utryddelse av barefattigdom fra skiftede regjeriger, øker atallet fattige bar i Norge. Særlig stor er økige blat bar i ivadrerfamilier. Fattigdom har kosekveser både for bara og for samfuet. Bar som er fattige i Norge skiller seg egativt ut på alle helseidikatorer, har oftere symptomer på depressive plager, er sjeldere motivert for skole og høyere utdaig og deltar midre i orgaiserte fritidsaktiviteter. Årsakee til barefattigdom hadler dels om foreldrees arbeids- og itektseve. E viktig prioritet må være å få foreldre i arbeid, dersom det er mulig. Samtidig må ikke bara straffes for foreldrees maglede itektseve. Reduksjo i støadsivået, for eksempel gjeom reduksjo i baretillegget til uføre som ylig er foreslått i regjeriges statsbudsjett for 2015, vil kue føre til e forverrig av situasjoe for bar som i dag vokser opp i lav itektsfamilie. Det vil også kue føre til eda flere fattige bar. Samtidig som det er viktig med fokus på årsakee til barefattigdom, er det viktig å gjøre oe med situasjoe til de bara som til e hver tid lever i fattigdom. Flere kartleggiger og tilsy viser systematiske magler i kartleggige av baras behov år det gjelder ulike støtteordiger og tiltak. Svært mage kommuer gjør lite for at fattige bar skal kue delta sosialt. Redd Bara abefaler: At det settes i gag e tverrfaglig isats for å forebygge barefattigdom på feltee helse, sosialøkoomi, utdaig, itegrerig og kultur. At alle strategier for bekjempelse av barefattigdom skal ha et rettighetsperspektiv og ta utgagspukt i kokrete artikler i barekovesjoe. At Nav dokumeterer bars behov og utvikler tiltak til barets beste. Bars rett til å si si meig og bli hørt Rette til å si si meig og bli hørt er et av barekovesjoes geerelle prisipper, og barekomitee har kommet med merkader agåede dee rettighete i flere av rapporterigsrudee. Bars rett til å bli hørt i ekeltsaker er etter hvert iarbeidet i mage lover som agår bar. Ekelte av lovee er fortsatt ikke i tråd med barekovesjoe, da de fastsetter bestemte aldersgreser for år rette til å bli hørt itrer. På tross av økede rettslig regulerig av bars rett til å bli hørt i ekeltsaker, er det fortsatt store magler i gjeomførige av dee rettighete i praksis. Særlig viser dette seg i saker på utledigsfeltet. Bar har også rett til å delta og si si meig i samfuslivet. Dee rette er lite syliggjort i lovverket. Flere forskjellige tiltak på både statlig, regioalt og kommualt ivå bidrar til å ivareta bars rett til å bli hørt som samfusborgere, heruder ordiger med kommuale og fylkeskommuale ugdomsråd, og forsøk med stemmerett for 16- og 17-åriger. Det er imidlertid lite systematikk i disse satsigee, og forskig viser at det ofte er ressurssterke ugdommer som deltar i slike prosesser. Redd Bara abefaler: At orsk regelverk om ivolverig av bar i beslutigsprosesser gjeomgås, for å sikre at dette er mer helhetlig og koordiert, og i tråd med barekovesjoes artikkel 12 og barekomitees geerelle kommetar r. 12. At kompetase om bars rett til å bli hørt hos vokse som tar beslutiger som berører bar på alle ivå i samfuet og hos bar selv styrkes, som et viktig grulag for å utøve si rett til å bli hørt i praksis. At det utvikles ordiger som forplikter og etterprøver at vokse tillegger bars syspukter behørig vekt i e beslutigsprosess. At det lovfestes kommuale iflytelsesorga for bar og uge, med tilhørede asjoale retigslijer som sikrer at orgaee represeterer alle bar og uge i kommue, og har reell gjeomslagskraft i kommuale beslutigsprosesser år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? 15

9 Bar med fuksjosedsettelser Temaet for barekomitees merkader om bar med fuksjosedsettelser har særlig vært maglede adgag til sosiale aktiviteter, fritidstilbud og samvær med adre bar. Komitee har også tatt opp disse baras rettigheter uder prisippet om ikke-diskrimierig. Flere kartleggiger viser at bar med fuksjosedsettelser fortsatt ikke deltar sosialt i like stor grad som adre bar. Det ser ut til å være e sammeheg mellom itegrerig i skole og itegrerig i sosiale aktiviteter. Mage skoler og fritidsareaer er utilgjegelige for bar med fuksjosedsettelser. Arbeidet med uiversell utformig i Norge er i gag, me det går sakte. I mellomtide opplever mage bar at de blir holdt utefor fordi samfuet ikke har tilrettelagt for dem. Bar med fuksjosedsettelser er beskyttet mot diskrimierig gjeom lovverket, og har adgag til å klage på diskrimierig til Likestilligs- og diskrimierigsombudet. Det er imidlertid gru til å tro at ikke alle bar som opplever diskrimierig på gru av si fuksjosedsettelse vet hvilke rettigheter de har, og hvor de ka hevede seg for å klage. Videre er det fremdeles lite kuskap om bar med ulike typer fuksjosedsettelser som er utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hjelpeapparatet og rettssystemet er ikke fullt tilrettelagt for disse bara. Redd Bara abefaler: At rettighetsfokuset på bar med fuksjosedsettelse økes, og at det sørges for at disse bara får tilrettelagt iformasjo om sie rettigheter. At isats for ikluderig av bar med edsatt fuksjoseve på alle områder økes. At det sørges for økt kompetase om og tilbud til bar og uge med edsatt fuksjoseve som er utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. Forebyggig og bekjempelse av vold, overgrep og omsorgssvikt Barekomitee har gitt e rekke merkader som omhadler bars rett til frihet fra alle former for vold, overgrep og omsorgssvikt. Det har vært mage positive edriger på dette feltet i løpet av de periode barekovesjoe har vært ratifisert i Norge. Fortsatt utsettes likevel mage bar for vold, overgrep og omsorgssvikt. Mage av disse bara får ikke hjelp i rett tid. Fagfolk som jobber med bar har ofte for lite kuskap om temaet, og det er gru til å tro at det er for få som melder ifra til bareveret og adre hjelpeistaser. Ma vet heller ikke ok om omfaget av problemet, og det er et problem i seg selv. Redd Bara abefaler: At bareverlove edres slik at de blir e rettighetslov for bar. At det fastsettes e bemaigsorm for det kommuale bareveret som sikrer at bar følges opp på e god og forsvarlig måte. At ressurser til helsestasjoer og skolehelsetjeeste økes, og at midler til disse formålee øremerkes. At det utvikles metodeverktøy for bareverasatte og helsesøstre som skaper rutier for å spørre om vold og seksuelle overgrep. Bar som utsettes for meeskehadel Barekomitee har i flere merkader vært opptatt av situasjoe for bar som utsettes for meeskehadel i Norge. Norge har gjort flere viktige grep for å sikre regelverket om beskyttelse og omsorg for bar som atas å være ofre for meeskehadel. Likevel er det store utfordriger som gjestår i arbeidet med å sikre rettighetee for dee gruppe av bar. Blat aet viser rapporter at fagmiljøer har problemer med å å frem til og sikre beskyttelse for oe av de midreårige som er mest sårbare for å bli utsatt for utyttig til meeskehadel, særlig ugdom i rusmiljø. Det er også dokumetert magel på kuskap blat asatte i barevertjeeste om bar som er utsatt for meeskehadel. Over mage år har det vært et stort problem at det forsvier bar fra asylmottak i Norge, som mydighetee ikke ka gjøre rede for. Det er all gru til bekymrig for at mage av disse bara ka ha blitt utyttet i meeskehadel. Det eksisterer ikke et godt og pålitelig system for ihetig og sammestillig av omfaget av atatte ofre for meeskehadel, oe som gjør at det ikke fies oppdaterte tall på hvor mage bar som atas å være ofre for meeskehadel i Norge hvert år. Redd Bara abefaler: At det opprettes et asjoalt kuskaps- og kompetaseseter som skal ha det overordede asvaret for bar som atas å være ofre for meeskehadel. At det sikres at eslige midreårige asylsøkere i mottak får bedre oppfølgig slik at de ikke forsvier fra mottak og utyttes i meeskehadel. At arbeidet med å idetifisere bar som utyttes i meeskehadel også omfatter bar som utyttes i forbidelse med tiggig. At orske mydigheter til ehver tid har e effektiv hadligspla for bekjempelse av meeskehadel. Hadligsplae må ha et klart bareperspektiv. Tjeester som fødeavdeliger, helsestasjoer for bar og skolehelsetjeeste er viktig i arbeidet med å forebygge og avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt, me disse tjeestee magler kapasitet. Bareveret har fått styrket si kapasitet de siste åree. Likevel varierer blat aet akuttberedskape i bareveret med hvor i ladet ma bor. Bar som lever uder forhold som er skadelige for dem, ka måtte vete i mage uker på at det fattes vedtak i Fylkesemdee for barever og sosiale saker. Bareveret er trolig heller ikke godt ok rustet til å møte utfordrigee til bar med mioritetsbakgru. Lov om barevertjeester er fortsatt ikke gjort til e rettighetslov, selv om dette har vært abefalt av e rekke offetlige utvalg og fagpersoer år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? 17

10 Del 3: Gjeomgag av de ekelte merkadee Iledig FNs barekomité har avgitt avsluttede merkader til Norge i fire omgager i 1994, 2000, 2005 og Barekomitee har gruppert de ulike rettighetee i barekovesjoe, og laget e bestemt idelig som avedes både for statees rapporter, adre aktørers rapporter og merkadee fra komitee. 7 Dee rapporte følger dee idelige. Uder hver hovedkategori er merkadee, og kommetaree til disse, ordet tematisk, og deretter kroologisk. Flere steder svarer tekste om oppfølgig av merkader til merkader fra flere forskjellige rapporterigsruder, for å ugå gjetakelse. Ekelte av merkadee i dee rapporte er flyttet til et aet sted i de tematiske idelige e de opprielig sto i merkadee fra komitee. Dette skyldes at komitee selv har variert plasserige av ekelte tema, som ka kategoriseres uder dette. Et eksempel er det tematiske området rus, som ka kategoriseres både uder hovedtemaet Helse og velferd og uder Spesielle beskyttelsestiltak. I dee rapporte er alle merkader som omhadler rusmisbruk hos bar og uge samlet i e ege overskrift uder helse, hvor det også følger e sammehegede fremstillig av oppfølgige av merkadee som er gitt uder dee overskrifte. Videre er alle merkader som omhadler vold, overgrep og omsorgssvikt samlet uder ett, i kapittelet Spesielle beskyttelsestiltak, selv om de opprielig er spredt i ulike deler av merkadee. Dette er gjort for å lette fremstillige av dette temaet og ugå dobbeltbehadlig. Merkadee gjegis på orsk, selv om de origialt er avsagt på egelsk. I dee rapporte brukes Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetets oversettelse av merkadee. Hver merkad merkes med årstall i paretes som markerer hvilke tilbakemeldigsrude de hører til. Disposisjoe for de følgede gjeomgage av de forskjellige merkadee er som følger: Geerelle gjeomførigstiltak (artiklee 4, 42 og 44 r. 6.) Geerelle prisipper (artiklee 2, 3, 6 og 12) Sivile rettigheter og friheter (artiklee 7, 8, 13-17, 19 og 37 (a)) Familiemiljø og alterativ omsorg (artiklee 5, 9-11, 18 r. 1 og 2, 19-21, 25, 27 r. 4 og artikkel 39) Gruleggede helse og velferd (artiklee 6, 18 r. 3, 23, 24, 26, og 27 r. 1-3) Utdaig, fritid og kulturelle aktiviteter (artiklee 28,29 og 31) Spesielle beskyttelsestiltak (artiklee 22, 32-26, 38, 39, 37 b-d og 40) Ratifikasjo av adre istrumeter Oppfølgig og spredig år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? 7) Se barekomitees retigslijer for states periodiske rapporter, CRC/C/58/REV.2, tilgjegelig på komitees hjemmesider: 19

11 3.1.0 Geerelle gjeomførigstiltak Dee dele av rapporte omhadler det barekomitee kaller geerelle gjeomførigstiltak, og kytter seg til barekovesjoes artikler 4, 42 og 44 r. 6. Dette omhadler overordede tiltak for å gjeomføre kovesjoe i statee. Merkadee til Norge uder dee overskrifte omfatter lovgivig og ikorporerig, forbehold til barekovesjoe og adre kovesjoer, samsvar mellom kovesjoe og orsk rett, forskig og statistikk, opplærig og iformasjo om kovesjoe, implemeterig på lokalt ivå, heruder samordig av tjeester lokalt, uavhegig overvåkig av kovesjoe asjoalt, og iterasjoalt samarbeid. e meeskerettslove, og står derfor over barekovesjoe og de adre kovesjoee som er ikorporert med forrag. Det er foreløpig et åpet spørsmål om domstoler og adre i fremtide vil avede Gruloves bestemmelse om bars rettigheter fremfor barekovesjoe, ved avgjørelse av kokrete saker. Rette til å si si meig og bli hørt er formulert sevrere i Grulove e i barekovesjoe. I e kjeelse fra Norges Høyesteretts akeutvalg av mai 2014, vite akeutvalget til både Gruloves 104 og barekovesjoes artikkel 12 for å uderbygge at barets sy sal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modehet. 10 Noe begrepsavklariger ka være yttige her for å forklare hva barekomitee meer med de ulike merkadee Forbehold til kovesjoe Ikorporerig av e kovesjo betyr at kovesjoe formelt sett blir e del av asjoal lov. Et forbehold iebærer at e stat som ratifiserer kovesjoe ikke vil forplikte seg til å følge e bestemt artikkel i kovesjoe. Barekovesjoe åper for slike forbehold så lege det ikke er i strid med kovesjoes formal og hesikt, me komitee oppfordrer likevel statee til å trekke slike forbehold. Barekomitee oppfordrer også til å trekke forbehold til adre kovesjoer, år disse ka påvirke bars rettigheter. Med samsvar mellom kovesjoe og orsk rett mees at orsk lov må være i samsvar med de kravee som rettslig følger av barekovesjoe, og at orsk lov må ivareta barekovesjoes mål og verdier. Lovgivig og ikorporerig Komitee merker seg at det i e rapport fra et regjerigsoppevt utvalg er foreslått e edrig av Grulove med e ege bestemmelse som tar i visse meeskerettighetstraktater, og dette forslaget ikke omfatter Kovesjoe om barets rettigheter. Dersom Norges regjerig går i for e ege bestemmelse i grulove som tar i visse meeskerettighetstraktater, vil komitee gjere oppfordre parte til å ta med hevisig til Kovesjoe om barets rettigheter i e slik grulovsedrig. (1994) Komitee er fortsatt betekt over at kovesjoes almielige prisipper og bestemmelser eå ikke er helt og fullt ikorporert i det asjoale lovverk som abefalt. Komitee oppmutrer parte i des pågåede drøftelser omkrig dette spørsmålet, og abefaler at ma overveier å ikorporere kovesjoe i det asjoale lovverk på tilsvarede måte som adre regioale og iterasjoale meeskerettsdokumeter er ikorporert i meeskerettslove av 21. mai (2000) Status: fulgt opp Rapporte som eves i de første abefalige fra 1994 er NOU 1993:18 Lovgivig om meeskerettigheter. Dee rapporte er et forarbeid til meeskerettslove av Love ieholdt opprielig ikke barekovesjoe, me i 2003 ble også barekovesjoe ikorporert med forrag i dee love. 9 Grulove fikk fra 13. mai 2014 e y 104 om bars rettigheter, i forbidelse med e større revisjo av Gruloves meeskerettighetsver. Stortiget valgte å ta i e kokret bestemmelse i Grulove framfor e hevisig til barekovesjoe. Bestemmelse er e treleddet bestemmelse om bars rett til respekt for sitt meeskeverd, rette til å si si meig og bli hørt, barets beste som et gruleggede hesy, rett til ver om si persolige itegritet og rette til utviklig. Vedtakelse av Grulove 104 medfører ige edriger i det forhold at barekovesjoe er ikorporert med forrag gjeom meeskerettslove av Grulove er likevel e såkalt trihøyere lov 8) Lov 21. mai 1999 r. 30 om styrkig av meeskerettighetees stillig i orsk rett. 9) Se Ot.prp. r. 45 ( ) Om lov om edrig i meeskerettslove (iarbeidig av barekovesjoe i orsk lov) år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? Komitee vil oppfordre parte til å ta de ødvedige skritt for med det aller første å trekke tilbake sitt forbehold til kovesjoe. Komitee vil gjere holdes uderrettet om sakes utviklig. (1994) Status: fulgt opp Ved ratifikasjoe av barekovesjoe i 1991, tok Norge forbehold til kovesjoes artikkel 40 r. 2 b (v) agåede begresiger i adgage til å ake i straffesaker. Dee reservasjoe ble trukket i 1995 i forbidelse med gjeomførige av to-istasreforme, e større reform som sikret rette til behadlig av straffesaker i to istaser som hovedregel. 11 Selv om reservasjoe til dee bestemmelse er trukket, er det likevel begresiger i adgage til å prøve sake gjeom to istaser Forbehold til adre kovesjoer Komitee er betekt over partes forbehold til artikkel 10 r. 2 bokstav b og artikkel 10 r. 3 i De iterasjoale kovesjoe om sivile og politiske rettigheter agåede plikte til å holde uge som er tiltalt eller dømt for straffbare forhold atskilt fra vokse, ettersom dette også har ivirkig på de rettigheter bar har i hehold til barekovesjoe. Komitee ber istedig parte om å vurdere å trekke tilbake det ovefor evte forbeholdet og heleder partes oppmerksomhet på puktee 59 og 60 i disse avsluttede merkader år det gjelder hådterig av midreårige og krimialitet. (2010) Status: ikke fulgt opp Norge har tatt forbehold til De iterasjoale kovesjoe om sivile og politiske rettigheters bestemmelser om plikte til å holde uge lovbrytere atskilt fra vokse. E likede bestemmelse fies i barekovesjoes artikkel 37 c, me til dee ble det ikke tatt forbehold, da ma i stedet valgte å ase e plasserig av bar og vokse i fellesskap som e løsig til barets beste. 13 Forbeholdet til kovesjoe om sivile og politiske rettigheter er forsvart og opprettholdt gjeom flere ruder med iterasjoale rapporteriger. Sist, i Norges svar på gjeomgage uder overvåkigsmekaisme Uiversal Periodic Review, uttalte Norge at dette forbeholdet opprettholdes. 14 I et otat om oppfølgig av merkadee fra 2010 publisert i jui 2011 viste mydighetee til at det er svært få bar som blir fegslet i Norge, og at det derfor er e risiko for at dee gruppe blir helt isolert dersom de ikke soer i valige eheter samme med adre isatte. 15 Barekomitees merkad er klart ikke fulgt opp på dette puktet. 10) Rt s ) Norges adre rapport til FNs barekomité, s ) Se ærmere om dette i Mette Yvoe Larse, i: Barekovesjoe Bars rettigheter i Norge, 2. utgave, s ) Ibid., s ) Norges svar til gjeomgage uder overvåkigsmekaisme Uiversal Periodic Review, pukt , tilgjegelig på FNs hjemmeside om ladgjeomgage av Norge: 15) Oppfølgig av avsluttede merkader fra FNs barekomité, otat publisert i jui 2011 av Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet, s

12 3.1.4 Samsvar mellom barekovesjoe og orsk lov Komitee gleder seg over de mage tiltakee som er truffet for å brige de asjoale lovgivige i samsvar med kovesjoe. Komitee merker seg imidlertid at de asjoale lovgivige på ekelte områder, som ivadrig, bars deltakelse i styrigsorgaer og religiosfrihet, må bearbeides ytterligere for å sikre at de faktiske gjeomførige er i fullt samsvar med prisippee og bestemmelsee i kovesjoe. Komitee ber parte videreføre si isats for å sikre at de asjoale lovgivige er og blir i fullt samsvar med kovesjoe. Komitee oppmutrer parte til å lære opp dommere i kovesjoes direkte virkig i saker som gjelder bar, samt å lære opp tjeesteme i setraladmiistrasjo og kommuee i kovesjoe. (2005) Forskig og dataisamlig for å overvåke implemeterige av kovesjoe i orsk rett Som e del av det arbeid som gjøres for å fremme barets rettigheter og vere om de, vil komitee gjere foreslå at parte setter i gag eller oppmutrer til forskig omkrig flere spørsmål som kom opp uderdiskusjoe, blat aet årsakee til de relativt mage selvmord blat uge i Norge, samt utviklig og bruk av idikatorer på hvorda samtlige rettigheter som garateres etter kovesjoe, blir gjeomført i praksis. Komitee foreslår at det kaskje også kue foretas e ærmere udersøkelse av de spesielle vaskeligheter som f.es bar av eslige forsørgere står overfor. (1994) Komitee merker seg det arbeidet regjerige har satt i gag for å edre lover eller vedta ye lover, for å brige de asjoale lovgivige i fullt samsvar med kovesjoe, og uttrykker tilfredshet med at regjerige har tatt iitiativ til e sakkydig utredig om forholdet mellom kovesjoe og orsk rett (Søvig- rapporte). Komitee abefaler at parte fortsetter arbeidet med å tilpasse orsk lov til kovesjoe, heruder gjeom lovedriger eller ye lover år det gjelder barets rett til å bli hørt i helsespørsmål, ver om barets rett til privatliv og regelverk for utevig av verger for bar som er skilt fra sie foreldre. (2010) Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet publiserte i 2009 utredige Barets rettigheter på barets premisser utfordriger i møtet mellom barekovesjoe og orsk rett, skrevet av professor Karl Harald Søvig på oppdrag på departemetet. 16 Utredige ieholdt flere forslag til forbedriger av det orske lovverket for å brige dette i samsvar med kovesjoe. Utredige har ført til flere lovedriger, blat aet e edrig i bareverlove som pålegger barevertjeeste å legge til rette for samvær med søske etter e omsorgsovertakelse. 17 Ikke alle forslag til forbedriger fra utredige har blitt fulgt opp. Blat aet abefalte utredige at bareverlove gjøres til e rettighetslov, som gir bar rettskrav på tjeestee etter love. 18 Dette er så lagt ikke fulgt opp av mydighetee. Utredige var også begreset til oe utvalgte problemstilliger, og det er derfor ikke gjort oe helt dekkede gjeomgag av forholdet mellom orsk rett og barekovesjoe. Det vil derfor være ødvedig med e y utredig om dette for å sikre at komitees merkad blir tatt på alvor. Når det gjelder de kokrete områdee der komitee har pekt på at det må gjøres mer for å brige lovgivige i samsvar med kovesjoe, er det gjort flere edriger. I 2008 ble det vedtatt e y utledigslov, som tar i over seg forpliktelsee etter barekovesjoe i større grad e tidligere. Når det gjelder regelverket for verger for bar som er skilt fra sie foreldre, ble det vedtatt e y vergemålslov i 2010, som trådte i kraft i Lovgivig om barets rett til å bli hørt har vært et tema for komitee i flere rapporterigsruder. Lovgivige på dette området er lite ehetlig. I lovverket opereres det med forskjellige aldersgreser, og det varierer fra lov til lov hvorvidt aldersgrese er absolutt eller også ieholder e skjøsmessig adgag til å høre bar uder aldersgrese. Ie helselovgivige og i spørsmål om religiøse forhold er det atatt at aldersgresee ikke er i samsvar med barekovesjoe. 19 Se for øvrig kapittel om respekt for barets syspukter. Komitee er svært tilfreds med partes velutviklede system for dataisamlig, me beklager magele på statistiske opplysiger om situasjoe for bar som har vært utsatt for vold, og om dem som ikke begyer på eller avbryter videregåede utdaig. Komitee beklager også de begresede opplysigee om ivadrerbar og bar som bor på istitusjo og i fosterhjem. Komitee abefaler at parte viderefører isatse for å forbedre de systematiske isamlige av opplysiger om bars kår, blat aet om bar som har vært utsatt for vold og mishadlig, bar som ikke begyer på eller avbryter videregåede utdaig, bar i alterativ omsorg og ivadrerbar. (2005) Merkadee omhadler states plikt til å sørge for at det fies tilgjegelig forskig og statistikk om bar og uge i Norge. Gjeomgage av merkadee er det mest hesiktsmessig å dele i i forskjellige uderpukter. Forskig om selvmord Nasjoalt seter for selvmordsforskig og -forebyggig (NSSF) ble etablert 1. jauar 1996 og er det asjoale kompetaseseteret på det suicidologiske fagfeltet i Norge. Her foregår det blat aet forskig på ugdom, selvskadig og suicidalitet. Regjerige kom i april 2014 med e y hadligspla for forebyggig av selvmord og selvskadig. 20 Hadligsplae, som går fra ieholder flere tiltak om forskig og kartleggiger som skal gjeomføres i periode. Forskig på bar av aleeforeldre State kommeterte dee merkade i Norges adre rapport, s. 121, hvor det eves at det uder programmet Bar, ugdom og familie vil bli sett ærmere på familier med e forelder. I 2004 ble det publisert e udersøkelse fra Norge i The Scadiavia Joural of Psychology, som studerte forskjeller i psykososiale problemer mellom bar som bodde med begge foreldree og bar som bare bor med e av foreldree. 21 Aleeforeldres økoomi er kartlagt av Statistisk setralbyrå gjeom flere publikasjoer. 22 Bar som er utsatt for vold og overgrep Flere ulike forskigsmiljøer bidrar til forskig på vold og overgrep mot bar. I 2004 ble flere midre forskigsmiljøet slått samme til Nasjoalt Kuskapsseter om vold og traumatisk stress, som er fiasiert av flere departemeter. Videre ble det i 2007 etablert fem regioale kuskapsseter om vold og traumatisk stress. Når det gjelder merkade om opplærig i barekovesjoe for dommere og adre statsasatte, se kapittel om opplærig og iformasjo om kovesjoe. 16) Utredige er tilgjegelig her: Nyheter-og-pressemeldiger/pressemeldiger/2009/forholdet-mellom-fs-barekovesjo-og-.html?id= ) Se Lov om barevertjeester, 4-16 aet puktum, som bygger på Prop. 106 L ( ). 18) Karl Harald Søvig: Barets rettigheter på barets premisser, s )Se mer om dette i Kirste Sadberg, i: Barekovesjoe Bars rettigheter i Norge, 2. utgave, s år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? 20) Hadligspla for forebyggig av selvmord og selvskadig ) Nævdal og Thue, Residece arragemets ad well-beig: A study o Norwegia adolescets. Leke til sammedrag av studie: j x/abstract. 22) Se blat aet Rajit Kaur (red.) Økoomi og levekår for ulike lavitektsgrupper. SSB-rapport 32/

13 I Meld.St.r. 15 ( ) Forebyggig og bekjempelse av vold i ære relasjoer og de påfølgede Hadligspla mot vold i ære relasjoer ble det satt fokus på behovet for dokumetasjo og bedre kuskap om vold i ære relasjoer. Det ble blat aet lasert et ytt forskigsprogram om vold i ære relasjoer som ett av tiltakee i stortigsmeldige og i hadligsplae. Forskigsprogrammet skal gjeomføres av forskigsistituttet NOVA. 23 Uder behadlige av Meld.St.15 ( ) Forebyggig og bekjempelse av vold i ære relasjoer i Stortiget i mai 2013, var det bred politisk eighet om behovet for mer og bedre kuskap om vold og overgrep som rammer bar og uge. Det ble uder Stortigsbehadlige oversedt e hestillig til regjerige om å sørge for bedre og mer kotiuerlig statistikk om vold og overgrep mot bar, heruder bar som vite til vold. 24 I statsbudsjettet for 2014 ble det satt av midler til e plalagt omfagsudersøkelse om vold mot bar, me disse ble omdispoert av de ye regjerige, som heller øsket å styrke behadligstilbudet for uge voldsutøvere og foreldreveiledigsprogrammer. 25 I forslaget til statsbudsjett for 2015 ble det satt av kroer til et forprosjekt for å utvikle e god metode for e y, plalagt omfagsudersøkelse om vold og seksuelle overgrep blat bar og uge. 26 Frafall i videregåede skole Statistisk setralbyrå har publisert statistikk om gjeomførig av videregåede opplærig side Statistikke viser hvor mage som har gjeomført videregåede opplærig ie fem år etter påbegyt opplærig. 27 Bar og uge med ivadrerbakgru I Norges fjerde rapport til FNs barekomité eves prosjektee Levekår blat ikke-vestlige ivadrere og etterkommere 2005/2006 og de logitudielle studie Ugdom, kultur og mestrig. 28 Utdaigsdirektoratet samler statistikk om ivadrere i gruopplærige. 29 På oppdrag fra Bare-, likestilligs-, og ikluderigsdepartemetet (BLD) gjeomførte Statistisk setralbyrå i 2009 e aalyse der e sammeligig av bruke av bareverstiltak i gruppee bar ute ivadrerbakgru, ivadrerbar, og orskfødte bar med ivadrerforeldre står setralt. 30 Statistisk setralbyrå utgir også adre publikasjoer om ivadrerbar og bar av ivadrere. I 2010 kom publikasjoe Bar og uge med ivadrerforeldre demografi, utdaig, itekt og arbeidsmarked. 31 Statistikk om bar i alterativ omsorg SSB publiserer omfattede statistikk om bareveret, heruder vedtak om plasserig av bar utefor hjemmet. Statistikke ieholder tall for hele ladet, og fordelt på ladsdeler, bareverregioer, fylker, kommuer og bydeler i Oslo. Bareversstatistikke i Statistisk setralbyrå er e idividstatistikk hvor det samles i opplysiger fra alle ladets kommuer gjeom KOSTRA om alle bar som det settes i gag udersøkelsessak i bareveret for, og bar som mottar tiltak etter lov om barevertjeester. 32 Øvrige områder Det er fortsatt magel på statistikk, forskig og kuskap om implemeterig av bars rettigheter på flere områder. Alt ka ikke eves her, me setrale områder som iformater til dee rapporte har tatt opp er blat aet hvor mage bar med fuksjosedsettelser som går på skole, forsviiger av eslige midreårige asylsøkere, omfaget av bar utyttet i meeskehadel, bar ute lovlig opphold, omfag av bar med edsatt fuksjoseve i asylmottak, omfaget av bar som itereres i påvete av retur, omfaget av bar med edsatt fuksjoseve som utsettes for seksuelle overgrep, maglede oppmøte ved helsestasjoee, og asjoal statistikk om behovee for habiliterigstjeester i helsesektore år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? 23) Se mer om dette på Justisdepartemetets ettsider: 24) Behadlig av sak Meld.St.r. 15 ( ) Forebyggig og bekjempelse av vold i ære relasjoer. 25) Prop. 1 S Tillegg 1 ( ) kap ) Prop. 1 S ( ) fra Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet, boks ) Les mer om statistikke på SSBs hjemmesider: artikler-og-publikasjoer/sju-av-ti-fullforer-videregaaede-opplaerig 28) Norges fjerde rapport til FNs barekomité, s ) Les mer om dee statistikke på Utdaigsdirektoratets hjemmesider: Ivadrere_i_gruopplarige_2013.pdf?epslaguage=o 30) Rapport 29/2011 SSB. 31) Rapport 12/2010 SSB. 32) Se mer på SSBs hjemmesider: 33) Iformasjo gitt på e-post fra medarbeidere i Redd Baras Norgesprogram. 25

14 3.1.6 Opplærig og iformasjo om kovesjoe Komitee merker seg at opplærige av fagfolk som i sitt arbeid ka få med bar å gjøre, ikke er systematisk, og at mage fagfolk ikke får slik opplærig. Komitee abefaler at parte utarbeider retigslijer for opplærige i bars rettigheter, også med heblikk på rollefordelige mellom de ulike yrkesgrupper blat aet lærere, jurister og polititjeesteme og at de betekeligheter komitee har gitt uttrykk for, vektlegges der et er relevat. Komitee abefaler særlig at folkevalgte og etater i kommuee gis opplærig i gjeomførige av kovesjoe om bars rettigheter i si helhet. (2000) Komitee er betekt over at det fortsatt er lav bevissthet om kovesjoe blat bar og ugdom, og at ikke alle fagfolk som arbeider med og for bar, får tilstrekkelig opplærig i barerettigheter, dette til tross for de ulike tiltakee som parte har truffet på dette området. Komitee beklager i dee forbidelse at de videregåede skole tilbyr udervisig i meeskerettigheter bare som valgfag. Komitee oppmutrer parte til å: a) Ilemme opplærig i barerettigheter i lærerplae for både gruskole og de videregåede skole, b) Sikre systematisk og kotiuerlige programmer for opplærig i meeskerettigheter, heruder barerettigheter, for alle som arbeider for og med bar (f.eks. dommere, advokater, lovhådhevere, statstjeesteme, kommuale tjeesteme, lærere, sosialarbeidere, helsepersoell og særlig bar selv) c) Sikre at komitees geerelle kommetarer blir oversatt og spredd. (2005) Komitee setter pris på partes isats for å spre kuskap om kovesjoe og lære opp fagfolk og adre som arbeider med bar, me det bekymrer komitee at dee opplærige ikke fullt ut dekker alle yrkesgrupper, at de ikke er obligatorisk og at de ikke blir systematisk fulgt opp. Komitee er særlig betekt over at lokale mydigheter med asvar for bar ikke er godt ok iformert om de rettigheter bar har i hehold til i kovesjoe. Komitee gjetar si tidligere abefalig til parte om å videreføre og styrke de systematiske opplærige av alle yrkesgrupper som arbeider med og for bar, heruder barehagepersoell, helsepersoell, sosialarbeidere og hådhevere av lov og rett, og styrke bevissthete om bars rettigheter i de politiske orgaer og i forvaltige i kommuee. Komitee abefaler også at fyllestgjørede iformasjo om bars rettigheter blir e del av pesum på høyskoler og uiversiteter for alle profesjoer som har med bar og familier å gjøre, og e del av skolees læreplaer på alle ivåer. (2010) Temaet opplærig og spredig av iformasjo om barekovesjoe har vært evt i alle de fire rudee med merkader fra barekomitee. Her er det hesiktsmessig å dele i iformasjoe og vurderige om oppfølgig av merkadee etter ulike grupper av iformasjosmottakere. Opplærig gjeom høyere utdaig I gjeomgage av merkadee fra 2010 i jui 2011, viste departemetet til at utgagspuktet i akademia er akademisk frihet, og at departemetet ikke har aledig til å defiere eller regulere iholdet i utdaige, pesum eller aet som begreser dee frihete. 34 I 2009 ble det gjeomført e kartleggig om hvorda høyskoler og uiversiteter ivaretar opplærige i barekovesjoe. 35 Hovedkoklusjoe i kartleggige var at oe få utdaiger står for det meste av opplærige, mes det iefor blat aet sykepleierutdaig og allmelærerutdaig ku er e kort omtale av barekovesjoe ute problematiserig, og det for profesjosutdaiger som psykologi og medisi ikke igår hevisiger til barekovesjoe. I 2010 ble det gjeomført e kartleggig av meeskerettighetsudervisig i høyere utdaig. Kartleggige tok for seg oe setrale studier ved setrale utdaigsistitusjoer. Rapporte pekte på utfordriger med syliggjørige av det meeskerettslige iholdet i studiet. Det ble blat aet abefalt e gjeomgag av rammeplaer og asjoale styrigsdokumeter for å sikre at begrepsbruke er dekkede og for at det meeskerettslige iholdet syliggjøres. 36 Det gjestår klart fortsatt mye før barekomitees merkader er fulgt opp på dette puktet. Opplærig av dommere Når det gjelder opplærig av dommere, har Domstolsadmiistrasjoe utviklet flere viktige kompetasetiltak på dette feltet gjeom de siste åree, og merkadee fra barekomitee er derfor lagt på vei tatt til følge. 37 I ble det avholdt åtte regioale semiarer med temaet Saksbehadlig etter barelove. I ble det avholdt fire regioale semiarer med temaet Til barets beste behadlige av barelovsaker med volds- og overgrepsproblematikk. I tillegg er det utarbeidet et kosept som tilbys ekeltdomstoler rudt omkrig i ladet. Tiltaket skal gi relevat psykologifaglig kuskap og bidra til økt forståelse for et godt samarbeid mellom aktøree i rette, slik at saksbehadlige alltid blir til barets beste. Tiltaket er bygd opp rudt e film som er utarbeidet av Domstoladmiistrasjoe i 2012 og som brukes også utefor domstolee. I 2014 har Domstoladmiistrasjoe fått tildelt midler av Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet til å utarbeide kompetasetiltak kyttet til foreldretvister og hørig av bar. Det er edsatt e arbeidsgruppe som plalegger å utarbeide e film som vil dae grulag for semiarer for dommere og advokater. Videre er behadlige av foreldretvister etter barelove tema på startkurs for ye dommere. Juristees utdaigsseter har også årlige Barerettskurs og Barerettsdager. Spredig av iformasjo om barekovesjoe geerelt I periode bevilget Bare- og familiedepartemetet 4 millioer kroer til iformasjostiltak for å øke bevissthete om barekovesjoe. 38 Deler av dette ble gitt til frivillige orgaisasjoer som arbeider på feltet. Departemetet har flere gager trykket e kortversjo av kovesjoe som plakat på yorsk, bokmål og samisk og de viktigste ivadrerspråkee. 39 Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet ga i 2005 ut et iformasjoshefte til kommuee om barekovesjoe. Målet var å styrke kuskapee om FNs barekovesjo blat fagpersoell og politikere i kommuee, og gjøre kovesjoe til et aktivt redskap i bare- og ugdomspolitikke. 40 Også satsige Sjumilssteget er viktig i dee sammehege, se ærmere om dette i kapittel om implemeterig på lokalt ivå. Derimot ka det fastsettes asjoale rammeplaer for utdaigee. I rammeplaee for lærerutdaige, førskolelærerutdaige og bareverspedagogutdaige er det tatt i eksplisitte hevisiger til barekovesjoe. 34) Oppfølgig av avsluttede merkader fra FNs barekomité, otat publisert i jui 2011 av Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet, s år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? 35) Simo Ivær m.fl. E kartleggig av opplærigstilbud om barekovesjoe i aktuelle utdaiger. HiO-rapport 2009 r ) Njål Høstmælige, Kartleggig av meeskerettighetsudervisig i høyere utdaig i Norge, tilgjegelig på 37) Iformasjoe i dette avsittet er gitt på e-post av Igjerd Thue, leder av De orske Dommerforeig og Kari Leira Bjørsæs i Domstolsadmiistrasjoe. 38) Norges adre rapport til FNs barekomité, s ) Norges adre rapport til FNs barekomité, s. 22, og Norges fjerde rapport til FNs barekomité, s ) FNs Barekovesjo fra visjo til kommual virkelighet. Utarbeidet av Norsk Seter for meeskerettigheter, på oppdrag fra Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet. 27

15 Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet har også bidratt til fiasierige av boke «Barekovesjoe Bars rettigheter i Norge». Boke ieholder juridiske fremstilliger av setrale barerettslige problemstilliger og virkeliggjørig av rettighetee i Norge, skrevet av eksperter på sie fagområder. Boke er met for et bredt publikum studeter, jurister, saksbehadlere, helseog sosialarbeidere, orgaisasjoer og adre som arbeider for og med bar. Tiltakee på dette feltet er gode og viktige, me det saves e systematisk satsig på spredig av iformasjo om kovesjoe. Iformasjo om barekovesjoe til bar i skole Kuskap om barekovesjoe er itatt som kompetasemål i faget RLE, med kompetasemål etter fjerde årstri. Det følger her at elevee i fagområdet Etikk og livssy skal kue bruke FNs barekovesjo for å forstå bars rettigheter og likeverd og kue fie eksempler i mediee og ved bruk av iterett. 41 I faget Samfuskuskap, skal elevee etter fjerde årstri kue gi eksempler på hvilke rettigheter bar har, og etter tiede årstri skal de kue gjøre rede for hovedprisippee i setrale FN-kovesjoer. 42 Iformasjo om FNs barekovesjo igår ikke i kompetasemålee på alle ivåer i gruskole og videregåede, slik barekomitee abefaler. På bakgru av kritikke mot meeskerettighetsudervisige i Norge uder gjeomgage i overvåkigsmekaisme Uiversal Periodic Review i 2009 ble det iverksatt to kartleggiger: e rettet seg mot høyere utdaig 43 og e ae studerte meeskerettigheter som e del av gruskole og videregåede opplærig. 44 Det er ikke foretatt oe særskilt kartleggig av hvorda barekovesjoe blir gjort kjet gjeom skoleverket. Det gjestår mye før barekovesjoe er e så setral del av udervisige i orsk skole som det barekomitee legger opp til Implemeterig på lokalt ivå Komitee erkjeer at partes beslutigsprosesser, forvaltigssystem og tjeestetilbud er sterkt desetralisert, og merker seg at de betydelige delegerige av fullmakter fra riks- til lokalpla syes å være til ulempe for partes gjeomførig av kovesjoe ved at ikke alle kommuer fullt ut tar hesy til kovesjoe. Komitee abefaler at parte at parte evaluerer kommuees gjeomførig av alle sider ved kovesjoe, og at alt gjøres for å sikre e effektiv gjeomførig av kovesjoe på kommueivå. Komitee er betekt over at bredde og kvalitete i lokale mydigheters velferdstjeester overfor bar fra lavitektsfamilier, og dermed baras levestadard, varierer fra kommue til kommue, dels som e følge av betydelige økoomiske forskjeller kommuee imellom, prioriterigsforskjeller og varierede systemer for behovsprøvig og støttetildelig. Disse skjevhetee fører til at støtte til bar, særlig bar med fuksjoshemiger, gis etter ulike kriterier eller i ulikt omfag alt etter hvor i ladet bara bor. Komitee ber parte istedig om å vurdere hvorda alle bar ka sikres lik tilgag til et likeverdig tjeestetilbud, uasett hvor de bor, for eksempel ved at det i forbidelse med velferdstjeester fastsettes ladsdekkede retigslijer for og bevilges midler til gjeomførig av kovesjoes bestemmelser. (2000) Komitee merker seg med tilfredshet de tiltakee som er truffet i dee forbidelse, me er betekt over at tjeestetilbudet til bar varierer etter hvor i ladet bara bor både år det gjelder ihold og utførelse. Komitee abefaler at parte gjeomfører e udersøkelse for å vurdere og aalysere omfaget av og iholdet i de ressursee som stilles til rådighet for bar, og treffer tiltak etter behov for å sikre at alle bar har lik tilgag og tilgjegelighet til tjeester, ute hesy til geografi eller kommuestørrelse. (2005) Komitee erkjeer at det kommuale selvstyret i Norge har stor verdi, me de er betekt over at arbeidet for å få til e bedre samordig mellom state og kommuee, mellom kommuee ibyrdes og itert i kommuee ikke har vist seg effektivt, og at tjeestetilbudet, tilgage til tjeestee og samordige av de ulike tjeestee, samt eve til å tilpasse seg ye utfordriger, derfor ikke er garatert på sammeligbart vis over hele ladet. Komitee merker seg med bekymrig at det er stor variasjo i kommuees implemeterig av bars rettigheter i tjeestee, både med hesy til omfaget av slike tjeester og iefor hvilke rammer de ytes. Komitee er også bekymret for at magele på samordig skal føre til at utsatte grupper av bar, hvis rettigheter har e tedes til å bli eglisjert, blir offer for magler i implemeterige av deres rettigheter. Komitee abefaler som et særlig viktig tiltak at parte overvåker øye hvorda bars rettigheter blir implemetert i de forskjellige deler av ladet, heruder gjeom regjeriges iitiativ Bedre overvåkig, at de styrker bruke av sie tilsysmekaismer for å påse at alle tjeesteleveradører retter seg etter de vedtatte forskrifter og rammer, og at de sørger for at systemet av samordede tjeester på alle ivåer tar særlig hesy til bar som har behov for spesiell bistad for å kue yte sie rettigheter fullt ut. (2010) Komitee er tilfreds med orieterige om at det på statsbudsjettet for 2010 er bevilget 400 ekstra stilliger til kommuee, me påpeker at disse bevilgigee, med take på de utstrakte grade av selvstyre kommuee har, ikke ødvedigvis vil bli brukt til å forbedre tjeestee for bar. Komitee merker seg også at det ifølge parte selv vil bli ødvedig med flere stilliger i åree som kommer. Komitee er betekt over iformasjo de har mottatt, heruder iformasjo fra bar, om at tjeestee for bar varierer, alt etter hvor i ladet ma bor, og at ekelte av disse tjeestee er sterkt uderbemaet og magler tilstrekkelig ressurser. Komitee ber istedig parte om å videreføre og styrke isatse for å gi kommuee økt bemaig og de materielle ressurser de treger, for å sikre at det er tjeester av god kvalitet tilgjegelig for å realisere bars gruleggede rettigheter over hele ladet, og treffe tiltak for å sikre at kommuee bruker de bevilgede ressursee til dette formål. Komitee abefaler at parte ifører budsjettsporig ut ifra et barerettighetsperspektiv, med take på å overvåke budsjettmidler som er bevilget til bar, og at parte i de forbidelse tar i betraktig de abefaliger komitee kom med etter dage med geerell diskusjo om temaet Ressurser til realiserig av bars rettigheter - statees asvar, 21. september (2010) Kommetaree, som har blitt gjetatt i de tre siste rapporterigsprosessee, dreier seg om hvorda kommuee forvalter det asvaret de har blitt delegert fra state for å realisere bars rettigheter. Kommetaree har også berørigspukter mot kommetaree som omhadler samordig av tjeester lokalt. Disse kommetaree, og kommetarer om oppfølgig av disse, er samlet i et eget pukt. I dette avsittet fokuseres det på verktøy for implemeterig av barekovesjoe lokalt, kommualt selvstyre og ulikheter i det kommuale tjeestetilbudet, og overvåkig av budsjettmidler som er bevilget til bar. 41) Lærepla i religio, livssy og etikk, tilgjegelig på Utdaigsdirektoratetes hjemmesider: RLE1-01/ 42) Lærepla i samfuskuskap, tilgjegelig på Utdaigsdirektoratets hjemmesider: utdaigresults.aspx?k=samfuskuskap 43) Kartleggige i høyere utdaig er referert ovefor uder overskrifte Opplærig gjeom høyere utdaig. 44) Kartleggige av gruskole og videregåede opplærig er tilgjegelig på utdaigsdirektoratets hjemmesider: år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? 29

16 Verktøy for implemeterig av barekovesjoe lokalt Det er blitt gjort flere viktige grep fra statlig hold som bidrar til å realisere bars rettigheter på lokalt ivå. Et eksempel er heftet FNs Barekovesjo fra visjo til kommual virksomhet, utarbeidet av Seter for meeskerettigheter på oppdrag fra Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet i E ae satsig er metode Sjumilssteget, som ble utviklet av Fylkesmae i Troms. 46 Sjumilssteget er et kosept og e metode som skal bidra til å gjøre barekovesjoe om til praktisk virkelighet i kommuee. Regjerige har bevilget midler gjeom flere omgager, som skal føre til at metode blir kjet i alle ladets fylkesmasembeter. 47 Kommualt selvstyre og ulikheter i det kommuale tjeestetilbudet E viktig bekymrig fra komitee har vært ulikheter i det kommuale tjeestetilbudet fra kommue til kommue. Ulikhetee heger samme med kommualt selvstyre, og magel på statlige føriger i form av mistesatser eller lovhjemler som gir rettskrav på tjeester. Her ka det ikke sies at Norge har fulgt opp abefaligee fra komitee. Norge forsvarte det desetraliserte beslutigssystemet i brev til FNs barekomité i Her ble det gitt uttrykk for at Norge ikke fat det problematisk at tjeestetilbudet ka variere fra kommue til kommue, forutsatt at tjeeste har e tilfredsstillede stadard. Dette er opprettholdt i Norges fjerde rapport til FNs barekomité. 49 Dette har blitt kritisert av flere teoretikere. Mos Oppedal meer at beslutigssystemet år det gjelder sosialsatser har ført til at bar ka gå glipp av støad de har rett til etter kovesjoe fordi de bor i feil kommue. 50 Ha abefaler faste, statlig admiistrerte miimumssatser på et lagt høyere ivå e det som følger av dages statlig veiledede satser for sosialhjelp, for e mer effektiv oppfyllelse av kovesjoes krav. Karl Harald Søvig drøftet de kommuale og regioale forskjellee over flere sider i si utredig av forholdet mellom barekovesjoe og orsk rett. 51 Ha uttalte at ivedigee mot de regioale forskjellee har vært så etydige at Norge er forpliktet til å følge dem opp. Ha uttrykte også at de ivolverte departemetee uderkommuiserte de problematiske sidee ved dages system i Norges fjerde rapport til FNs barekomité, hvor det ble vist til at de ekelte har klageadgag dersom ma opplever at ytelsee ikke er i samsvar med det lovpålagte tjeesteivået. 52 Ha kokluderte med at blat aet bars rett til bareverstjeester og foreldres rett til omsorgslø for fuksjoshemmede bar burde lovfestes for å ugå regioale forskjeller. Ha drøftet også øremerkig av midler og adre statlige virkemidler. Regjerige som tiltrådte etter stortigsvalget i 2013, har gjort det klart at de vil gjeomføre e kommuereform med sikte på å gi mer makt og mydighet til mer robuste kommuer. 53 På sikt skal dages kommuer slås samme til større kommuer, og asvarsfordelige mellom stat, kommue og fylkeskommue skal defieres på ytt. I tillegg skal Fylkesmaes kompetase til å overprøve vedtak fattet av lokale folkevalgte forsamliger begreses. Budsjettmidler som brukes på bar fiasieres for øvrig i hovedsak gjeom rammetilskudd til kommuer, som selv prioriterer i hehold til sie lovpålagte oppgaver. Iformasjo om kommuale tjeester og ressursbruk sammestilles gjeom rapporterigssystemet KOSTRA. Systemet gjør det mulig å følge kommuale prioriteriger i form av budsjettmidler til kommual virksomhet for bar som barever, kultur- og fritidstilbud, barehager, gruskoleopplærig, forebyggig-, helsestasjoog skolehelsetjeeste, bareboliger og aet Samordig Komitee deler partes bekymrig om at det er behov for å bedre samordige av isatse for bar og ugdom på både setralt og lokalt ivå, særlig med hesy til lokale mydigheter. Komitee abefaler at parte viderefører og styrker arbeidet med å bedre samordige av isatse for bar og ugdom for å sikre tilstrekkelig samarbeid mellom setrale og lokale mydigheter og samarbeide med bar, ugdom, foreldre og ikke-statlige orgaisasjoer. (2005) Samordig av tjeester til utsatte grupper bar og uge var temaet for utredige NOU 2009:22 Det du gjør, gjør det helt. 56 Utvalget la fram 15 forslag for å bedre samhadlig mellom tjeestee. Forslagee fra utvalget er gjeomgått i Prop. 106 L ( ) Edriger i Bareverlove. Flere av forslagee ases av departemetet ivaretatt gjeom iverksettelse av de såkalte samhadligsreforme i helsesektore. Ekelte av forslagee er gjeomført som lovedriger, mes adre ikke er gjeomført. Blat forslagee som ikke er gjeomført, er forslaget om å rettighetsfeste tiltak og tjeester etter bareverlove. Om dette uttalte departemetet i proposisjoe at de plikte barevertjeeste allerede har i dag til å yte tjeester og tiltak er tilstrekkelig for å gi baret ødvedig ver og beskyttelse. 57 Det er for øvrig edsatt et lovutvalg som blat aet skal vurdere om Bareverlove bør bli e rettighetslov, se kapittel om beskyttelse av bar som er fratatt sitt familiemiljø. Videre ble det høste 2014 sedt på hørig et forslag om å gi bareveret mydighet til å pålegge hjelpetiltak, se mer om dette i kapittel om beskyttelse av bar som er fratatt sitt familiemiljø. Når det gjelder styrkig av tilsy og kotrollmekaismer, er det i dag ulike istaser som fører tilsy med tjeester som bidrar til gjeomførig av rettigheter etter kovesjoe, heruder Riksrevisjoe, Sivilombudsmae, Bareombudet og States Helsetilsy, i tillegg til fylkesmeee. Fra 2010 overtok States Helsetilsy det faglige asvaret for tilsyet med bareveret. Overvåkig av budsjettmidler som er bevilget til bar Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet har hvert år side 2002 utgitt publikasjoe Satsig på bar og uge hvert år. 54 Publikasjoe ieholder e oversikt over de samlede politikke til regjerige iefor bare- og ugdomspolitikke, heruder tiltak og budsjettposter i statsbudsjettet som berører bar. 45) Heftet ka lastes ed her: 46) Les mer på 47) Les mer om dette på Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetets hjemmesider: 48)Vedlegg til brev av 1. juli 2005 til FNs barekomité. Trykket i publikasjoe Behadlig av Norges tredje rapport til FN om oppfølgig av barekovesjoe, tilgjegelig for edlastig på Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetets hjemmesider. FN_barekovesjo.pdf 49) Norges fjerde rapport til FNs barekomité, side ) Mos Oppedal, i: Barekovesjoe Bars rettigheter i Norge, 2. utgave, s ) Karl Harald Søvig, Barets rettigheter på barets premisser, s. 87 flg. 52) Norges fjerde rapport til FNs barekomité, pkt. 51 til ) Politisk plattform for e regjerig utgått av Høyre og Fremskrittspartiet, side 6. 54) Publikasjoee ka lastes ed fra Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetets hjemmesider. Se her for 2014: html?id= år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? 55) Kostra-database er tilgjegelig på 56) Dokumetet er tilgjegelig på Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetets ettsider: ou html?id= ) Prop. 106 L ( ) kapittel

17 3.1.9 Uavhegig overvåkig Komitee erkjeer Bareombudets viktige bidrag, me merker seg at Bareombudet begreses i si virksomhet på gru av si tilsyelatede avhegighet av Bare- og familiedepartemetet. Komitee abefaler at parte gir Bareombudet ytterligere økt selvstedighet. (2005) Komitee merker seg de ylig vedtatte edrig i Bareombudets åremålsperiode, me beklager at komitees forslag om å gi Bareombudet madat til å motta klager fra bar, ikke ble tatt til følge, selv om et slikt madat ville ha vært e måte å gi bar øyeblikkelig hjelp på, om ødvedig, og selv om det kue ha vært et redskap for å kartlegge viktige problemområder der bars rettigheter blir kreket. Komitee abefaler at parte vurderer å gi Bareombudet madat til å motta klager fra bar og ressurser til å følge opp klager på e rask og effektiv måte. (2010) Bareombudslove ble edret med virkig fra 1. juli 2009, slik at Bareombudet å oppeves for e periode på seks år ute adgag til gjeoppevig, i motsetig til perioder på fire år med mulighet for gjeoppevig, slik love var før. Bakgrue for edrige var blat aet et represetatforslag i Stortiget, som foreslo å utrede e omgjørig av Likestilligs- og diskrimierigsombudet, Forbrukerombudet og Bareombudet til orgaer uder Stortiget. 58 Det ble samtidig foreslått å vurdere åremålets legde og om det skal gis adgag til foryet tillit for samme ombudsperso i flere perioder. Uder behadlige av represetatforslaget ble det ikke vedtatt å edre i ombudees tilkytig til departemetet, me flertallet i familie- og kulturkomitee ga uttrykk for at det ville styrke ombudees uavhegighet dersom adgage til gjeoppevig ble fjeret. Etter dette ble love edret slik at Bareombudet å oppeves for e periode på seks år ute adgag til gjeoppevig. Bareombudet i Norge har pr. i dag ikke mulighet til å behadle idividuelle klager fra bar. I e utredig om vurderig av fordeler og ulemper ved orsk tilslutig til FNs barekovesjos tredje tilleggsprotokoll om idividuell klagemekaisme for bar, abefalte Frode Elgesem at ma ved orsk ratifikasjo av tilleggsprotokolle vurderer å gi Bareombudet madat til å abefale fri rettshjelp i ekelte søksmål, og ellers gjeomgår asjoale klageordiger som er viktige for bar. 59 Barekomitees merkader om Bareombudet er altså bare delvis tatt til følge. Iterasjoalt samarbeid Komitee hilser velkomme partes betydelige isats for og bidrag til iterasjoalt samarbeid. Komitee er også glad for partes utredig om Nærigslivets samfusasvar i e global økoomi (Stortigsmeldig r ), som ieholder e rekke hevisiger til bars rettigheter, og komitee merker seg med iteresse partes støtte til FNs arbeid for å utvikle iterasjoale stadarder for ærigsliv og meeskerettigheter, som skal referere til bar og deres rettigheter. Komitee oppfordrer parte til også å ta i betraktig komitees avsluttede merkader i sitt samarbeid med bilaterale utvikligspartere, for å styrke bars mulighet til å yte godt av sie rettigheter. (2010) På bakgru av abefalige ba Uteriksdepartemetet Norad om å foreta e vurderig av hvorda dee merkade best kue følges opp. Vurderige forelå høste Våre 2011 ble det publisert e evaluerig av orsk og svesk støtte til fremme av bars rettigheter, gjeomført av Christia Michelses istitutt. 60 Evaluerige fat at Sverige har større vekt på itegrerige av bars rettigheter i bistad e det Norge har. Rapporte kom med flere abefaliger om å styrke de rettighetsbaserte tilærmige til arbeidet. Rapporte ble fulgt opp gjeom et oppfølgigsotat fra Norad i ovember I 2012 kom e oppfølgigspla fra UD, hvor det blat aet heter at ladgjeomgagee i FNs Meeskerettighetsråd og i FNs barekomité må brukes mer systematisk av geografiseksjoee og ambassadee i plaleggig og dialog med lokale mydigheter og adre givere. 62 Regjerige Stolteberg II fikk kritikk for magelfull oppfølgig av både vurderige fra Norad og de ekstere evaluerige av orsk og svesk isats, blat aet av Pla Norge, som kritiserte regjerige i media for å ikke følge opp evaluerigee ie fristee for oppfølgig som fastsettes i istrukse for evaluerigsvirksomhet i orsk bistadsforvaltig. 63 I e iterpellasjosdebatt i Stortiget 14. mars 2013 kritiserte represetate Peter Skovholt Gitmark regjerige både for lavt tempo i arbeidet med oppfølgige av evaluerige, og for iholdet i oppfølgigsplae, som ha mete var lite ambisiøst. 64 Daværede utvikligsmiister Heikki Eidsvoll Holmås var ikke eig i kritikke, og viste blat aet til tiltaket i oppfølgigsplae om å ikludere ladgjeomgagee fra FNs Meeskerettighetsråd og barekomitee i dialog med mydigheter og givere. Regjerige Solberg, som tiltrådte høste 2013, har foreløpig ikke gitt oe sigaler om hvorda arbeidet følges opp. Det er imidlertid vetet e stortigsmeldig om meeskerettigheter i uterikspolitikke og utvikligspolitikke høste ) Dok r. 8:55 ( ). 59) Frode Elgesem: Vurderig av fordeler og ulemper ved orsk tilslutig til FNs barekovesjos tilleggsprotokoll om idividuell klagerett e juridisk aalyse. Avgitt til Uteriksdepartemetet 3. jui år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? 60) Supportig Child Rights. Sythesis of Lessos Leared i Four Coutries. Joit Evaluatio 2011:1, Sida ) Oppfølgigsotat. Evaluerig av orsk støtte til fremme av bars rettigheter. Norad, ) Evaluerig av fremme av bars rettigheter i orsk utvikligssamarbeid. Oppfølgigspla. Notat av ) Ilegg av geeralsekretær i Pla Norge Hele Bjørøy, på Dagsavises debattettsted yemeiger.o, 25. september ) Iterpellasjosdebatt uder møte 14. mars 2013, tilgjegelig på Stortiget/ /130314/2/ 33

18 3.2.1 Ikke-diskrimierig Komitee merker seg at alle bar som har fått avslag på si asylsøkad, me som fortsatt oppholder seg i ladet, har hatt e faktisk me ikke rettslig adgag til helsetjeester og utdaig. Det er komitees sy at slike tjeester i prisippet bør ytes i tråd med ordlyd og åd i artikkel 2 og 3 i kovesjoe. (1994) Komitee verdsetter partes astregelser for å sikre at bar iefor orsk jurisdiksjo, selv om de ikke har lovlig opphold der, i praksis yter godt av de rettigheter som er fastsatt i kovesjoe. Komitee er likevel betekt over at dette prisippet ikke er edfelt i all relevat asjoal lovgivig, at magele på e rettslig garati ka føre til at ekelte bar ute orsk statsborgerskap fratas rettigheter og at det ka bli lagt begresiger på slike bars adgag til helsetjeester og skolegag. Komitee abefaler at parte øye vurderer hva som ka bli følgee av dee situasjoe, også på lag sikt, år det gjelder rettighetee til bar ute orsk statsborgerskap og ute rettslig status iefor orsk jurisdiksjo. Komitee vil videre oppmutre parte til å vurdere edriger i si asjoale lovgivig som ka sikre at kovesjoes artikkel 2 fullt ut kommer til avedelse. (2000) Til tross for tiltakee som parte har truffet på dette området, er komitee betekt over at ekelte bar diskrimieres på skole og i samfuet på gru av si religiøse eller etiske bakgru. I lys av kovesjoes artikkel 2 abefaler komitee at parte viderefører og itesiverer arbeidet med å hidre og elimiere alle former for faktisk diskrimierig av bar. (2005) Komitee er tilfreds med at e y lov om forbud mot diskrimierig trådte i kraft i jauar 2006, og at det i 2006 også ble opprettet et likestilligs- og diskrimierigsombud og e likestilligs- og diskrimierigsemd, og vedtatt e hadligspla for å fremme likestillig og forebygge etisk diskrimierig. Komitee merker seg de pågåede debatte om hvorvidt aldersdiskrimierig av bar skal tas i i love, og hvorvidt bar skal ha rett til å fremme klager dersom de blir diskrimiert på gru av si alder. Komitee er imidlertid betekt over iformasjo de har mottatt, heruder iformasjo fra bar, om at mioritetsbar og urbefolkigsbar føler seg stigmatisert og dårlig behadlet, bl.a. av adre bar, og at bar med edsatt fuksjoseve klager over at deres rettigheter ikke blir respektert. Komitee ber istedig parte om å treffe alle ødvedige tiltak for å bekjempe diskrimierig av bar fra mioritetsgrupper, urbefolkigsbar og bar med edsatt fuksjoseve, og fra tidlig alder gjøre bar kjet med rette ethvert bar har til å bli beskyttet mot diskrimierig. Komitee abefaler også parte å øye vurdere om det er mulig å utvide lovverket, for å beskytte bar mot diskrimierig på grulag av alder. Komitee ber om at det i este periodiske rapport blir gjort spesifikt rede for hvilke barekovesjos-relevate tiltak og programmer som er satt i gag av parte, for å følge opp erklærige og hadligsplae som ble vedtatt på Verdeskoferase mot rasisme, rasediskrimierig, fremmedfrykt og relatert itolerase i Durba i 2001, og sluttdokumetet fra oppfølgigskoferase til Durba-koferase i 2009, uder hesytage til komitees geerelle kommetar r. 1 (CRC/GC/2001/1), om utdaiges formål. (2010) Geerelle prisipper Barekomitee har i sie retigslijer for rapporterig idetifisert fire geerelle prisipper. De geerelle prisippee vil få betydig ved tolkige av de fleste adre artiklee. De fire geerelle prisippee er artikkel 2 om ikke-diskrimierig, artikkel 3 om barets beste, artikkel 6 om barets rett til liv og utviklig, og artikkel 12 om barets rett til å bli hørt. Artikkel 6 om barets rett til liv og utviklig har aldri blitt kommetert av komitee i de avsluttede merkadee til Norge. Nedefor preseteres barekomitees merkader og status for oppfølgig av disse iefor artikkel 2 om ikkediskrimierig, artikkel 3 om barets beste og artikkel 12 om barets rett til å si si meig og bli hørt. Komitee har kommet med tilbakemeldiger vedrørede prisippet om ikke-diskrimierig i alle fire rapporterigsrudee. Tilbakemeldigee er av ulik art, og det er derfor mest hesiktsmessig å dele opp merkadee i ulike udertema år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? 35

19 Diskrimierigsveret i lovverket Det har gjeom de siste åree vært e utviklig i diskrimierigsveret i lovgivige. I 2014 trådte fire ye diskrimierigslover i kraft: Likestilligslove, diskrimierigs- og tilgjegelighetslove, diskrimierigslove om etisitet, og diskrimierigslove om seksuell orieterig. Likestilligsog diskrimierigsombudet hådhever lovee, og bar har aledig til å sede i klager dersom de opplever diskrimierig, me ombudet hådhever ikke barekovesjoe spesifikt. Bare-, likestilligs og ikluderigsmiister Solveig Hore har varslet at hu øsker å samle diskrimierigslovee i e uiversell lov, og dette arbeidet er å i gag i departemetet. 65 Bar ute lovlig opphold Komitee har vært opptatt av at bar ute lovlig opphold ikke er sikret rettigheter etter kovesjoe i lovverket, særlig år det gjelder helse og utdaig. Når det gjelder helse, følger rettighetee til bar av pasietrettighetslove og de såkalte prioriterigsforskrifte. 66 Prioriterigsforskrifte ble edret i 2011, og bar ute lovlig opphold får å tilærmet samme helsehjelp som orske bar, og har i dee sammeheg et lagt bedre ver e vokse ute lovlig opphold. 67 I vurderige ka det likevel legges vekt på at bar ute lovlig opphold forutsettes å forlate ladet ie kort tid, og at det derfor ikke settes i gag behadlig som ka vete, og bar ute lovlig opphold har heller ikke rett til fastlege. 68 Dette ble kritisert av Nasjoal istitusjo for meeskerettigheter, som aser dette i strid med barekomitees tolkig av kovesjoe. 69 Når det gjelder rette til utdaig, har bar ute lovlig opphold rett til gruskoleopplærig år det er sasylig at de skal være i ladet i mer e tre måeder. 70 Dette kom i som et tillegg fra Kirke-, utdaigs- og forskigskomitee på Stortiget uder behadlige av e edrigslov til daværede lov om gruskole i 1997, og ble videreført med vedtakelse av opplærigslova i Når bar har vært i ladet i mer e tre måeder, itrer e plikt til gruskoleopplærig. Dette er uavhegig av om deres opphold er lovlig eller ikke. Det er i juridiske fremstilliger av barekovesjoe atatt at det evte vilkåret om varighete av opphold i ladet er i tråd med barekovesjoe. 72 Rette til videregåede opplærig, samt gruskoleopplærig for bar over opplærigspliktig alder, er imidlertid begreset. I 2014 trådte e lovedrig i kraft som gir bar rett til videregåede opplærig og gruskoleopplærig år de er over opplærigspliktig alder, me dette gjelder ku år bara søker om opphold i ladet og det er sasylig at de skal være i ladet i mer e tre måeder. 73 Dette omfatter ikke bar som er i ladet ute lovlig opphold, som var temaet for barekomitees kommetar. I hørigsrude til de evte edrige var flere hørigsistaser kritiske til at ikke bar ute lovlig opphold får rett til videregåede opplærig, og flere mete at dette var i strid med barekovesjoe. 74 Avskjærig av rette til videregåede opplærig samt gruskoleopplærig over opplærigspliktig alder til bar ute lovlig opphold går på tvers av koklusjoee til flere grudige, yere utrediger om dette temaet og forholdet til barekovesjoe. Søvig meer at det kovesjosrettslige materialet er så klart at regele i opplærigslove med tilhørede forskrifter må settes til side i medhold av meeskerettslove ( ). 75 Justisdepartemetets lovavdelig publiserte i 2010 e tolkigsuttalelse som kokluderer med at å avskjære rette til videregåede opplærig for bar ute lovlig opphold trolig er i strid med diskrimierigsforbudet i barekovesjoe, år bara skal være i ladet e stud. 76 Barekomitees merkad er klart ikke fulgt opp på dette puktet. Diskrimierig i praksis Selv om lovverket mot diskrimierig har blitt utviklet gjeom åree barekovesjoe har vært e del av orsk rett, er det fortsatt utfordriger i praksis. E utfordrig er at det ser ut til å ha kommet få klager om diskrimierig av bar for domstolee og hådhevigsorgaee, oe som ka tyde på at disse hådhevigsorgaee ikke oppleves tilgjegelige for bar. 77 Regjerige har utviklet flere hadligsplaer som omhadler diskrimierig. Hadligspla for å fremme likestillig og hidre etisk diskrimierig ble evaluert i 2013 på oppdrag fra departemetet 79, me de har foreløpig ikke blitt erstattet av oe y hadligspla mot etisk diskrimierig. Det er også utgitt e hadligspla om uiversell utformig ( ) 80 og e hadligspla om bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og traspersoer ( ), 81 me heller ikke disse hadligsplaee er erstattet av ye. I forslaget til statsbudsjett for 2015 meldte Bare-, likestilligsog ikluderigsdepartemetet om at det er satt i gag arbeid med e y hadligspla for uiversell utformig, med fokus på IKT og velferdstekologi. 82 På oppdrag fra Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet utga NOVA i 2011 e rapport om kuskapsstatus om etisk diskrimierig i Norge. 83 Rapporte viser at bar og uge opplever og utsettes for etisk diskrimierig. Blat aet utsettes bar for etisk diskrimierig av jevaldrede på skole, ute at lærere griper i mot dette. Gjeomgage av forskige fat også at flere statlige aktører, som skole, barever og politi, driver strukturell og idirekte etisk diskrimierig. Videre viste gjeomgage til forskig som viste at hyppige erfariger med selv gaske subtile former for etisk diskrimierig ka gjøre stor skade. Når det gjelder diskrimierig av bar med fuksjosedsettelser, vises det til kapittel Alder som diskrimierigsgrulag Alder som diskrimierigsgrulag er beskyttet gjeom arbeidsmiljølove, og ikke gjeom de øvrige diskrimierigslovee. Det betyr at veret mot aldersdiskrimierig bare gjelder i arbeidsforhold. For bar og uge gjør aldersdiskrimierig seg gjeldede stort sett på adre områder e i arbeidslivet. 84 Veret gjeom arbeidsmiljølove er derfor eppe godt ok. Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet viste i si oppfølgig av merkadee fra 2010 til at «bar og uge er beskyttet mot aldersdiskrimierig i hehold til meeskerettighetskovesjoee som er ikorporert i orsk lov.» 85 Dette diskrimierigsgrulaget saver likevel et eget klage- eller hådhevigsorga. 65) Se ettsak om lovee på Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetets hjemmesider: b/dep/bld/aktuelt/yheter/2013/y-diskrimierigslovgivig-trer-i-kraf.html?regj_oss=1&id= ) Forskrift 1. desember 2000 r om prioriterig av helsetjeester, rett til ødvedig helsehjelp fra spesialisthelsetjeeste, rett til behadlig i utladet og om klageemd (prioriterigsforskrifte). 67) Dette følger av prioriterigsforskrifte 1 tredje ledd. 68) Dette fremgår av hørigsotatet til edrige i prioriterigsforskrifte, tilgjegelig på pages/ /hoerigsotat.pdf 69) Se Årbok om meeskerettigheter i Norge 2011, s. 45, utgitt av Nasjoal Istitusjo ved Norsk seter for meeskerettigheter. 70) Jf. opplærigslova, 2-1 aet ledd. 71) Se Lov 19. jui 1997 r. 83 om edriger i lov om gruskole, samt Ist.O.r.95 ( ). 72) Kirste Sadberg i Barekovesjoe Bars rettigheter i Norge, 2. utgave, s ) Jf. opplærigslova 3-1 siste ledd og 4A-1 tredje ledd, edret med lov 20. jui 2014 r. 54 om edriger i opplærigslova, privatskolelova og folkehøyskolelove. 74) Se hørigsuttalelser gjegitt i Prop. 68 L ( ), pukt ) Karl Harald Søvig, Barets rettigheter på barets premisser. Utredig av forholdet mellom Barekovesjoe og orsk rett. s ) Se uttalelse av , med saksr Tilgjegelig på Justisdepartemetets ettsider: rett-til-opplarig-for-bar-med-u.html?id= år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? 77) Se Frøydis Heyerdahl, i: Barekovesjoe Bars rettigheter i Norge, 2. utgave, s ) Tilgjegelig for edlastig på Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetets ettsider, diskrimierig.pdf 79) Trostad m.fl. Evaluerig av hadligsplae for å fremme likestillig og hidre etisk diskrimierig. NIBR-rapport 2013:11. 80) Tilgjegelig for edlastig på Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetets ettsider: 81) Tilgjegelig for edlastig på Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetets ettsider regjerige.o/b/dep/bld/dok/rapporter_plaer/plaer/2010/hadligspla-bedre-livskvalitet-for-les.html?id= ) Prop. 1 S ( ) fra Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet, programkategori ) Marie Louise Seeberg, Kuskapsstatus ( ). Forskig om etisk diskrimierig av bar og uge. NOVA Rapport 8/11. 84) Se Frøydis Heyerdahl, i: Barekovesjoe Bars rettigheter i Norge, 2. utgave, s ) Oppfølgig av avsluttede merkader fra FNs barekomité, otat publisert i jui 2011 av Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet, s

20 3.2.2 Barets beste Komitee erkjeer at parte gjør e betydelig isats for å etterleve prisippet om at det skal tas hesy til barets beste, me merker seg at det fortsatt er rom for forbedriger. Særlig er komitee betekt over at det ikke alltid tas tilbørlig hesy til barets beste år det gjelder kommuale oppgaver, og at det ikke alltid legges overordet vekt på barets beste i tilfeller der e av foreldree sitter fegslet eller år bar kommer til ladet ute følge som asylsøkere eller flyktiger. Komitee abefaler at parte i samråd med bareombudet og det sivile samfu vurderer hva hesyet til barets beste iebærer i situasjoer som evt ovefor, og at ma astreger seg ytterligere for å sikre at dette prisippet er et overordet hesy i beslutiger som agår bar. (2000) Komitee setter pris på at barets beste blir framhevet som et veiledede prisipp i de ye saksbehadligsreglee fra 2004 og i edrigee i barelove fra 2006, som begge refererer til beskyttelse av bar i barefordeligssaker, samt i de ye utledigslove fra 2008, som regulerer behadlige av søkader fra bar om asyl eller opphold på humaitært grulag. Komitee er likevel betekt over at prisippet om at barets beste skal være et gruleggede hesy, fortsatt ikke gjelder på alle områder som agår bar, som f.eks. i barefordeligssaker og utledigssaker, og at de som er asvarlig for å ta hesy til barets beste, ikke alltid har god ok opplærig til å kue foreta e grudig vurderig av hva som er til det beste for baret i hvert ekelt tilfelle. Komitee abefaler parte å videreføre og styrke arbeidet med å sikre at barets beste som geerelt prisipp blir behørig iarbeidet i alle lov- bestemmelser og i rettslige og admiistrative beslutigsprosesser, heruder familierelaterte prosesser og prosesser som gjelder alterativ omsorg og ivadrig, samt i alle prosjekter, programmer og tjeester som har ivirkig på bar. Komitee abefaler også parte å utarbeide retigslijer for hvorda prisippet skal avedes i praksis, og lære opp alle som er ivolvert i prosesse med å fie ut hva som er best for baret eller bara. (2010) Gjeom de åree barekovesjoe har vært ikorporert i orsk rett, har prisippet om barets beste blitt tatt i som førede saksbehadligsregel i flere viktige forvaltigslover for bar, se barelova 48, bareverlove 4-1 og utledigslove 38, 49 og Prisippet er likevel ikke iarbeidet i alle lover som gjelder bar, blat aet ie helselovgivige. 87 Der lovgivige ikke ieholder spesifikke hevisiger til prisippet om barets beste, skal prisippet likevel få gjeomslag, ettersom barekovesjoe er gjort til orsk rett gjeom meeskerettslove. Når det gjelder prisippet om barets beste i saker etter barelove, er barelove 48 geerell i de forstad at det gjelder både år foreldre skal avgjøre spørsmål om omsorg, samvær eller adre forhold ved sie bar, og år domstolee skal avgjøre spørsmål om bar kyttet til samlivsbrudd. 90 Det har vært diskutert om prisippet bør defieres ærmere i love, me det har foreløpig ikke blitt gjort oe edriger her, og hovedivedige har vært at dette ka ta fokus bort fra å treffe idividuelle avgjørelser til barets beste. 91 På de ae side har det vært diskutert om prisippet er så geerelt at det ka føre til uoversiktlighet for partee, og i si tur føre til at flere saker blir bragt i for domstolee. Det er forsket e del på rettspraksis i saker etter barelove, som blat aet viser at fortolkige av prisippet i domstolee har gjeomgått edriger. 92 I 2013 ble det vedtatt edriger i barelove som hadde til formål å gi bar bedre rettssikkerhet, deltakelse og beskyttelse i foreldretvistsaker. 93 Regjerige Solberg, som trådte på høste 2013, uttalte i si regjerigserklærig at de vil likestille foreldre som omsorgspersoer, med samme rettigheter, me sikre at hesyet til barets beste alltid veier tygst i saker om barefordelig og samvær. 94 Det er iverksatt flere opplærigstiltak for dommere som omhadler saksbehadlig etter barelove og prisippet om barets beste, se ærmere om dette i kapittel 3.16 om opplærig og iformasjo om kovesjoe. På bareverområdet gjelder også barets beste som overordet prisipp. I tillegg er det biologiske prisipp og det mildeste igreps prisipp setrale prisipper. I 2012 kom e offetlig utredig om det biologiske prisipp, som er fulgt opp gjeom ekelte lovedriger og politiske sigaler fra mydighetee. 95 Se mer om dette i kapittel om beskyttelse av bar som er fratatt sitt familiemiljø. Regjerige Solberg, som tiltrådte høste 2013, uttalte i si regjerigserklærig at [d]et er barets beste som skal være utgagspukt for barevertiltakee. 96 Bare- og likestilligsmiister Solveig Hore har varslet at hu vil edsette et lovutvalg som skal forekle bareverlove, og som blat aet skal se på prisippee i bareveret. 97 Når det gjelder prisippet om barets beste overfor bar som har foreldre i fegsel, vises det til kapittel om separasjo fra foreldre. Prisippet om barets beste har imidlertid ikke ødvedigvis fått de vekte prisippet forutsettes å ha etter barekovesjoe i domstols- og forvaltigspraksis. Særlig er dette tydelig i saker som omhadler asylsøkede bar. I saker etter utledigslove 38, som omhadler opphold på humaitært grulag, legger forvaltige regelmessig større vekt på ivadrigsregulerede hesy e på prisippet om barets beste. Ekelte av disse sakee blir prøvd for domstolee. I 2012 avsa Høyesterett i pleum to dommer om asylsøkede bar. 88 Resultatet i begge sakee ble at Utledigsemdas vedtak om at bara ikke skulle få opphold på humaitært grulag ble opprettholdt. Høyesterett avgjorde i sakee at de kokrete iteresseavveiige mellom barets beste og adre hesy ikke skal kue overprøves av domstolee. Videre kom Høyesterett til at ma ikke ka få såkalt fastsettelsesdom for brudd på barekovesjoes artikkel 3 om barets beste. Et midretall av dommere var ueige med flertallet i vurderige av kravee etter barekovesjoe. Dommee er blitt kritisert av både ledede jurister og barerettsmiljøet i Norge, for å ikke være i tråd med kravee som stilles etter barekovesjoe. 89 For øvrig vises det til kapittel om asylsøkede bars rettigheter. 86) For e utførlig fremstillig av setral orsk lovgivig som bygger på prisippet om barets beste, se Trude Haugli, i: Barekovesjoe Bars rettigheter i Norge, 2. utgave, s ) Lov om kommuale helse- og omsorgstjeester og lov om pasiet- og brukerrettigheter ieholder ikke referaser til prisippet. 88) Rt s og Rt s ) Se blat adre Terje Eiarse i Jusses Veer 2013 s år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? 90) NOU 2008:9 Med baret i fokus, pukt ) Ibid. 92) Kristi Skjørte, Samlivsbrudd og barefordelig. Gyldedal Akademisk, ) Se lov 21. jui 2013 r. 62 om edriger i barelova (bareperspektivet i foreldretvister, med tilhørede Prop. 85 L ( ). 94) Politisk plattform for e regjerig utgått av Høyre og Fremskrittspartiet, s ) NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av bars utviklig, og Prop. 106 L ( ), særlig kapittel ) Politisk plattform for e regjerig utgått av Høyre og Fremskrittspartiet, s ) Pressemeldig fra Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet, tilgjegelig på departemetets ettsider: Forbedrer-bareverlove.html?id=

21 3.2.3 Respekt for barets syspukter Komitee vil også gjere foreslå at parte oppmutrer til tiltak som ka gjøre det lettere for bar å være med og ta del i saker som agår dem særlig på lokalplaet. (1994) Komitee berømmer parte for de tiltak som er gjort for å oppfylle bars rett til å bli hørt, spesielt ved at det uteves barerepresetater på kommualt ivå. Komitee deler imidlertid partes uttrykte bekymrig over at ma i praksis ikke i tilstrekkelig grad hører på bara og tar deres syspukter på alvor. Komitee er betekt over at mage bar ikke er kjet med de rettigheter kovesjoe og det asjoale lovverk gir dem på dette området, eller med de muligheter de er gitt til å gi uttrykk for sie syspukter. Komitee merker seg de forpliktelser parte ylig har påtatt seg, og abefaler at parte fortsetter å iformere bar og adre heruder foreldre og jurister om bars rett til å gi uttrykk for sie meiger og om de mekaismer og muligheter som er gitt på dette området. Komitee abefaler videre at parte regelmessig vurderer i hvilke grad bars syspukter tas i betraktig og hva dette har å si for de politikk som føres, for gjeomførige av tiltak og for bara selv. (2000) Komitee er glad for at det er gjort edriger i barelove og bareverlove som seker aldersgrese for år bar har rett til å gi uttrykk for sie syspukter i saker som berører dem, fra 12 til 7 år, og at også ygre bar ka bli hørt. Komitee er imidlertid betekt over at barets rett til å bli hørt ikke er fullt ut implemetert i praksis eller effektivt praktisert i alle faser av prosesser der ma treffer beslutiger eller kommer fram til ordiger for bars liv, særlig i saker om omsorg for bar og i utledigssaker. Komitee beklager at bar bare har rett til å bli hørt i helsespørsmål etter at de er fylt 12 år. Komitee merker seg med iteresse at et pilotprosjekt i 21 kommuer vil gi bar rett til å stemme ved lokalvalgee fra de er fylt 16 år. Komitee abefaler parte å videreføre og styrke arbeidet med å implemetere fullt ut artikkel 12 i kovesjoe, og fremme behørig respekt for syspuktee til bar i alle aldre i admiistrative og rettslige prosesser, heruder i barefordeligssaker og utledigssaker, og i samfuet som helhet. Komitee abefaler også at parte fremmer bars deltakelse, hjelper dem med å utøve dee rette i praksis og sørger for at det blir tatt behørig hesy til deres syspukter i alle forhold som agår dem i familie, på skole, i adre istitusjoer for bar, i lokalsamfuet, i utformige av de asjoale politikke og i evaluerige av plaer, programmer og politikk. I tråd med artikkel 29 i kovesjoe oppfordrer komitee parte til å sørge for at pilotprosjektet vedrørede stemmerett fra 16 års alder blir behørig støttet, ved at det blir sørget for opplærig i borgerrettigheter og meeskerettigheter, og at prosjektets kosekveser for uge meeskers rolle som borgere blir evaluert. Komitee abefaler at parte tar hesy til komitees geerelle kommetar r. 12 fra 2009, om barets rett til å bli hørt (CRC/C/GC/12). (2010) Komitee har flere gager tatt opp bars rett til å si si meig og å bli hørt, og tilbakemeldigee speer over flere områder. Det er derfor mest hesiktsmessig å dele opp behadlige av dette området. Lovfestig av rette til å bli hørt, heruder om aldersgreser i lovverket Bars rett til å bli hørt i ekeltsaker er lovfestet i flere lover. Barelove 31 gjelder både foreldre og adre som treffer avgjørelser på vege av baret. Av bestemmelses adre ledd følger det at bar som er fylt sju år, og ygre bar som er i stad til å dae seg meiger, skal få iformasjo og aledig til å si si meig før avgjørelse treffes. Aldersgrese på sju år ble seket fra tolv år i De skjøsmessige regele om at også ygre bar skal få aledig til å uttale seg kom i med e lovedrig i I 2013 ble det vedtatt e overordet bestemmelse om medvirkig i bareverloves 4-1 aet ledd. 100 Formålet med bestemmelse var å tydeliggjøre at alle istaser som har oppgaver etter lov om barevertjeester omfattes av bestemmelse, og at dee gjelder i alle forhold som vedrører baret. I 2014 ble det også vedtatt e forskrift om bars medvirkig etter bareverlove, som utdyper og detaljerer retigslijee for bars medvirkig. 101 I tillegg bestemmer bareverlove 6-3 at bar har rett til å bli hørt i si ege bareverssak fra det er syv år, eller tidligere dersom de er i stad til å dae seg ege syspukter. Også dee veiledede aldersgrese ble seket fra tolv til syv år i Adopsjoslove 6 ieholder også e bestemmelse om rett til å bli hørt fra baret er syv år, eller tidligere dersom det er i stad til å dae seg ege syspukter. Bestemmelse er foreslått videreført i y adopsjoslov, som foreligger som lovutkast i NOU 2014: I utledigssaker fremgår rette til å bli hørt av utledigsforskrifte Rette gjelder her for bar som er syv år, eller ygre bar som er i stad til å dae seg e meig om sake. Av vergemålslove 17 følger det at verge har e plikt til å høre hva de midreårige meer før det treffes avgjørelser, dersom de midreårige er over 12 år. Bestemmelse er ikke supplert med e skjøsmessig adgag til å høre ygre bar, me det følger av bestemmelse at i persolige forhold gjelder reglee i barelova 31. Ved ikorporerige av barekovesjoe i 2003 ble det tatt i e bestemmelse i forvaltigslove 17 om at midreårige parter skal få aledig til å gi uttrykk for sitt sy, dersom de er i stad til å dae seg ege syspukter om det sake dreier seg om. Av lov om trudomssamfu og ymist aa 6 fjerde ledd følger det at bar over tolv år skal høres i spørsmål om i- og utmeldig av trossamfu, om det let seg gjera. Bestemmelse er ikke supplert med e skjøsmessig regel om at også ygre bar skal høres, me bestemmelse må suppleres med barelova 31. Særregele i trossamfuslove er foreslått fjeret av et regjerigsoppevt offetlig utvalg. 104 Kirkelove hadde tidligere e tilsvarede regel, me dee ble opphevet i Departemetets vurderig var at det ikke burde være særlige bestemmelser om dette i kirkelove, som ka komme i motstrid med de almielige reglee i barelova. 106 Etter pasietrettighetslove 4-4 siste ledd er uttalerette for bar absolutt fra tolv år, me bar skal også høres etter hvert som det modes, før samtykke gis til medisisk behadlig. Lovgjeomgage viser at bars rett til å bli hørt i ekeltsaker er godt ivaretatt i de fleste lover som er viktige for bar. Ekelte lover har imidlertid beholdt høye aldersgreser. Særlig kritikkverdig er love om trossamfu, som har aldersgrese på tolv år ute skjøsmessig regel for hørig av ygre bar, og som i tillegg har e begresig i rette etter formulerige om det let seg gjera. Gjeomførig av rette til å bli hørt i rettslig og admiistrativ saksbehadlig Selv om det rettslige rammeverket på mage områder er klart i tråd med barekovesjoe, viser forskig og utredig at hørig av bar i rettslig og admiistrativ saksbehadlig ikke skjer i så utstrakt grad som love forutsetter. På utledigsfeltet kom det i 2013 e kartleggig av hørig av bar i Utledigsemda som kokluderte med at ikke alle bar får oppfylt si rett til å bli hørt. Se ærmere om dee kartleggige og oppfølgige av de i kapittel om asylsøkede bars rettigheter. 98) Lov 20. jui 2003 r. 40 om edriger i barelova mv. 99) Lov 21. jui 2013 r. 62 om edriger i barelova (bareperspektivet i foreldretvister) år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? 100) Lov 21. jui 2013 r. 63 om edriger i bareverlove. 101) Forskrift om medvirkig og tillitsperso 102) Lov 1. august 2003 r. 86 om edriger i meeskerettslove mv. 103) Lovutkastets ) NOU 2013:1 Det livssysåpe samfu, pukt ) Lov 26. august 2011 r. 40 om edriger i gravferdslove og ekelte adre lover. 106) Prop. 81 L ( ) pukt

22 I saker etter barelove har udersøkelser vist at sekige av aldersgresee fra tolv til syv år har ført til at i saker om fast bosted og samvær igår bars meiger i domsbegruelsee i dobbelt så mage saker som før. 107 I 2006 utga Bare- og likestilligsdepartemetet e artikkelsamlig om samtaler med små bar i saker etter barelove. 108 I bareverssaker er det flere utrediger som viser at bar ikke blir hørt i de grad love forutsetter at de skal bli. 109 Som evt ovefor, er det kommet e y overordet lovbestemmelse om medvirkig i bareverloves 4-1 aet ledd, og det er vedtatt e y forskrift om medbestemmelse. Det er for tidlig å si om disse edrigee i det rettslige rammeverket vil ivirke på praksis i barevertjeeste og fylkesemdee år det gjelder å høre bar. Det er også gru til å se dette i sammeheg med bareverets kompetase og ressurser, jf. kapittel om beskyttelse av bar som er fratatt sitt familiemiljø, og kapittel om frihet fra vold, overgrep og omsorgssvikt. Deltakelse uteom ekeltsaker Rette til å bli hørt gjelder også utefor ekeltsaker. Dee rette er i lite grad syliggjort i lovverket.110 Etter pla- og bygigslove 3-3 tredje ledd skal kommuestyret sørge for å etablere e særskilt ordig for å ivareta bar og uges iteresser i plaarbeidet i kommue. I opplærigslove er det tatt i regler om at det skal oppeves elevråd fra og med femte årstri, jf. loves 11-2 og Videre skal elever delta i skolees samarbeidsutvalg og skoleutvalg, jf og Også elever i private skoler skal represeteres gjeom elevråd, jf. privatskoleloves 5-3. Også barehagelove 1 aet ledd siste puktum og 3 fastsetter at bar har rett til medvirkig. Aldersgrese for stemmerett ved stortigsvalg og lokalvalg er 18 år, jf. valgloves 2-1 og 2-2. Det har vært flere offetlige diskusjoer om sekig av stemmerettsaldere til 16 år. 111 Ved kommuevalget i 2011 ble det gjeomført prøveprosjekt med 16-årig stemmerett i 20 kommuer samt Logyearbye lokalstyre. Forsøket viste relativt høy valgdeltakelse blat 16- og 17-årigee sammeliket med adre førstegagsvelgere (aldersgruppe år). 112 Forsøksordige er besluttet videreført med 20 kommuer i lokalvalget Ladsrådet for Norges bare- og ugdomsorgaisasjoer har kritisert regjerige for at ikke flere kommuer får delta i forsøksordige. 114 I forbidelse med arbeidet med e y kommuestruktur, har kommual- og moderiserigsmiister Ja Tore Saer lovet å ta hesy til bar og uges medvirkig i arbeidet med kommuereforme. 117 Når det gjelder deltakelse på kommualt ivå, viser e kartleggig fra 2009 at om lag 80 proset av ladets kommuer har et kommualt medvirkigsorga. I 2013 ble det sedt på hørig et forslag om lovfestig av kommualt medvirkigsorga, me sake er ikke ferdig behadlet i departemetet. 118 Det er også utviklet e metode, kalt baretråkk, som ka beyttes i lokale plaprosesser for å sikre at bars rett til å bli hørt blir ivaretatt. Så lagt har 90 kommuer gjeomført baretråkk. 119 Selv om deltakelse i beslutigsprosesser på både lokalt, regioalt og statlig ivå har økt, viser flere kartleggiger at deltakelse i slike ordiger tidvis er av symbolsk karakter, og at bar og uge saver reell iflytelse. 120 E ae tedes er at det ofte er ressurssterk ugdom som deltar i kosultasjosprosessee. 121 Blat aet er det påvist lav deltakelse blat ugdommer i helseveseet. I Bareombudets rapport Helse på bars premisser fremkommer det at ugdom på sykehus har få muligheter til å bli hørt og få iflytelse over si ege hverdag på sykehuset. 122 Bareombudet har spilt i e abefalig om å opprette ugdomsråd ved alle helseforetak. Bareombudet har også opprettet ekspertgrupper av bar med spesielle livserfariger, blat aet bar som har vært med i katastrofer og bar som er utsatt for vold og overgrep. Ombudet har utgitt e eksperthådbok som oppfordres brukt av alle som jobber med bar. 123 I tillegg til de offetlig iitierte orgaee og metodee for medvirkig, er bar og uges deltakelse i frivillige orgaisasjoer viktig for å ivareta deres rett til å komme samme og bli hørt som gruppe. 124 Mage bar og ugdommer er medlemmer i ulike foreiger og iteresseorgaisasjoer, og rammevilkåree for orgaisasjoee er derfor e viktig faktor for bar og uges medvirkig. I Norge fies det mage støtteordiger, blat aet grustøtte til drift og ordige Frifod. Forslaget til statsbudsjett for 2015 er kritisert av blat aet LNU for å ikke satse ok på frivillige bare- og ugdomsorgaisasjoer. 125 Bareombudet har i e hevedelse til Kommual- og moderiserigsdepartemetet bedt om at hørigsistituttet gjøres mer barevelig slik at bar ka beytte rette til å si si meig om høriger om saker som agår dem. 115 Kommual- og moderiserigsdepartemetet uttalte i sitt svarbrev at departemetets utredigsistitutt er uder reviderig, og at departemetet vil ta med seg de temaee Bareombudet tok opp ) Kristi Skjørte, Bars meiger om samvær. I: Bar som samfusborgere til barets beste? Uiversitetsforlaget, ) Samtaler med små bar i saker etter barelove, tilgjegelig på bro/2006/0009/ddd/pdfv/ samtaler_med_sma_bar.pdf 109) Se Elisabeth Gordig Stag, Bars rett til deltakelse i bareverssaker, Kritisk Juss 2007 s. 48 med videre hevisiger, og Mariae Gisholt, Bars rett til å bli hørt ved omsorgsovertakelse (masteroppgave, 2007). 110) Kirste Sadberg, i: Barekovesjoe Bars rettigheter i Norge, 2. utgave, s ) Se NOU 2001:3 Velgere, valgordig, valgte, St.meld. 33 ( ) Eit sterkt lokaldemokrati, og NOU 2011:20 Ugdom, makt og medvirkig. 112) For e evaluerig av forsøket, se Rapport_stemmerett_for_16-aariger.pdf 113) Se ettsak på Kommual- og moderiserigsdepartemetets hjemmesider: 114) Pressemeldig fra LNU, tilgjegelig på orgaisasjoes ettsider: 115) Bar og uges tilgag til hørigsistituttet, brev av 3. jui 2014, tilgjegelig på 116) Bar og uges tilgag til hørigsistituttet, svarbrev fra Kommual- og moderiserigsdepartemetet av 13. august år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? 117) Nettsak fra Kommual- og moderiserigsdepartemetet, tilgjegelig på: yheterkmd/2014/viktig-a-ivolvere-bar-og-uge-i-prosesse-med-y-kommuestruktur.html?id= ) Hørigsotatet er tilgjegelig på Kommual- og moderiserigsdepartemetets ettsider: b/dep/kmd/dok/hoeriger/hoerigsdok/2013/lovfestig-av-medvirkigsordig-for-u/horigsotat.html?id= ) 120) NOU 2011:20 Ugdom, makt og medvirkig, pukt 1.3. Se også Føylad, Ugdom i lokalpolitikke, som er vedlegg til utredige, for flere perspektiver på hvorda ugdom selv opplever medvirkig i skole, lokalpolitikk og sivilsamfu. 121) Ibid. 122) Bareombudets fagrapport 2013, Helse på bars premisser, s ) Bareombudets eksperthådbok, tilgjegelig på 124) Kirste Sadberg, i: Barekovesjoe Bars rettigheter i Norge, 2. utgave, s ) Pressemeldig fra LNU, tilgjegelig på orgaisasjoes ettsider: yheter/faerre-aktive-bar-og-uge-med-regjerige/ 43

23 3.3.1 Rette til take-, samvittighets- og religiosfrihet Komitee merker seg at de bar som øsker det, ka velge ikke å delta i de obligatoriske religiosudervisige, me dette krever at foreldree legger fram e formell søkad som viser barets tro. Dette ka oppleves som e krekelse av privatlivets fred. (1994) Komitee foreslår at parte tar si politikk for bars religiosudervisig opp til y overveielse, i lys av det almielige prisipp om lik behadlig og rette til beskyttelse av privatlivets fred. (1994) Komitee er betekt over at partes lov r. 61 av 17. Juli 1998 om gruskole, hvor det iføres e y, felles lærepla for faget kristedomskuskap med religios- og livssysorieterig, ka virke diskrimierede. Komitee er særlig betekt over fritaksprosedyre for bar og foreldre som ikke øsker å følge deler av udervisige. Komitee abefaler at parte vurderer gjeomførige av de ye læreplae og overveier e alterativ fritaksprosess. (2000) Komitee merker seg sypuktee til FNs meeskerettighetskomité av 3 ovember 2004 (CCPR/C/82/D/1155/2003) om udervisige i faget «Kristedomskuskap med religios- og livssysorieterig». Komitee verdsetter i dee forbidelse partes opplysiger om de plalagte edrigee i opplærigslova for å brige udervisige i KRL-faget i fullt samsvar med rette til religiosfrihet som er edfelt i kovesjoes artikkel 15. Komitee oppmutrer parte til å framskyde prosesse med å få vedtatt og lovfestet disse edrigee. (2005) Komitee hilser velkomme edrige i opplærigslove for skolefaget som å heter Religio, livssy og etikk, for å idikere at bar bør gis e objektiv orieterig om ulike tilærmiger til de gruleggede spørsmål og utfordriger i meeskelivet, me komitee stiller spørsmål ved hvorda dette blir gjeomført i praksis. Komitee er videre bekymret for bar i e del isolerte religiøse trossamfu, der det sjelde blir udersøkt om formålet med opplærige er i samsvar med orsk lov. Komitee abefaler parte å gjeomføre e udersøkelse for å klarlegge i hvilke grad målee med det reviderte skolefaget Religio, livssy og etikk blir ådd, og hva slags støtte lærere har behov for, for å realisere målsettige med dette faget på e tilfredsstillede måte. Komitee abefaler videre at parte udersøker udervisigspraksise og formålee med opplærige i isolerte religiøse trossamfu, for å fie ut om de er i samsvar med barets rett til e helhetlig, meeskerettsorietert opplærig. (2010) Sivile rettigheter og friheter Uder overskrifte Sivile rettigheter og friheter har barekomitee gruppert e gruppe rettigheter som mier om rettigheter som gjefies i iterasjoale kovesjoer om sivile og politiske rettigheter. Artiklee som hører i uder dee overskrifte er 7, 8, 13-17, og 37 (a). Uder dee overskrifte har barekomitee gitt merkader til Norge om temaee rette til take-, samvittighetsog religiosfrihet, ver om privatlivet, rette til å kjee sie foreldre og forbudet mot tortur. Ekelte merkader om frihet fra vold er også origialt plassert uder dee overskrifte i barekomitees merkader, me de er samordet med øvrige merkader om temaet vold, overgrep og omsorgssvikt i rapportes kapittel år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? Religiosudervisige har gjeomgått større edriger side de første tilbakemeldigee fra FNs barekomité kom i Faget har vært tema for barekomitee gjeom alle de fire rapporterigsrudee til Norge. Fram til 1997 ble det udervist i faget kristedom i skole. 126 Det fates e fritaksrett og et alterativt opplegg for livssysudervisig til elever som ikke deltok i kristedomsudervisige. I 1997 ble det iført et ytt skolefag, kalt Kristedomskuskap med religio- og livssysorieterig (KRL). Mulighete for fullt fritak fra faget ble opphevet, da idee bak faget var at alle elever skulle samles og mulighete for dialog bedres. I 2004 fat FNs Meeskerettighetskomité at faget kreket meeskerettighetee. 127 I 2007 ble også Norge felt i De Europeiske Meeskerettighetsdomstol (EMD), med begruelse at ordige med begreset fritak var i strid med kovesjoe. 128 I 2008 ble faget igje edret, og skiftet av til Religio, livssy og etikk (RLE). Faget omtales i 2-4 i opplærigslove. Det følger av dee bestemmelse at faget ikke skal være forkyede, og at udervisige skal presetere ulike verdesreligioer og livssy på e objektiv, kritisk og pluralistisk måte. 126) Fremstillige bygger delvis på gjeomgage i NOU 2013:1 Det livssysåpe samfu, pukt med videre hevisiger. 127) Commuicatio o. 1155/ ) Folgerø og adre mot Norge, søkeummer 15472/02. 45

24 3.3.2 Etter opplærigslove 2-3a skal skole vise respekt for elevees og foreldrees religiøse og filosofiske overbevisig. Videre ka foreldre etter de samme paragrafe frita elevee fra å delta i aktiviteter som oppleves som utøvig av e ae religio, eller som oppleves som støtede eller krekede. Det er ikke ødvedig med begruelse for meldig om slikt fritak. Udervisige i faget har klart edret seg mye for å ivareta kritikke fra både FNs barekomité, FNs meeskerettighetskomité og De europeiske meeskerettighetsdomstol. Det er imidlertid ikke sikkert at disse abefaligee vil overholdes i fremtide. På bakgru av samarbeidsavtale mellom regjerigspartiee og støttepartiee på Stortiget som ble igått etter Stortigsvalget i 2013, sedte Kuskapsdepartemetet høste 2014 på hørig et forslag til edrig i opplærigslove og læreplae for faget. 129 Forslaget går ut på at faget skifter av fra RLE til KRLE (kristedom, religio, livssy og etikk). I forslag til ye læreplaer foreslås det at iholdet i faget skal fordeles med om lag halvparte av timetallet til hovedområdet kristedom. I hørigsotatet uttalte Kuskapsdepartemetet at departemetet fier få holdepukter for at barekovesjoe og ØSK er til hider for de edrigee som foreslås. 130 Det er ikke foretatt oe særskilt evaluerig av RLE-faget, slik abefalige fra 2010 legger opp til. Evaluerige av dette faget igår imidlertid i madatet til et offetlig utvalg som ble edsatt i jui 2013, som skal vurdere gruopplæriges fag opp mot krav til kompetase i et fremtidig samfusog arbeidsliv. 131 Utvalget skal avgi si hovedutredig ie jui Når det gjelder udervisig og opplærig i isolerte religiøse trossamfu, ble dette tatt opp av et offetlig edsatt utvalg i utredige NOU 2013:1 Det livssysåpe samfu. Utvalget abefalte blat aet at tilsyet med religiøse og livssysbaserte skoler må styrkes for å sikre at disse skolee drives på e måte som ivaretar bars rettigheter og iteresser. 132 Utvalget abefalte også å edre forskrifte til privatskolelove som gir privatskolee adgag til å øke timetallet i religios- og livssysfag. Ver om privatlivet Komitee er betekt over iformasjo de har fått om at foreldre kreker sie bars rett til privatliv, ved å legge ut persolige opplysiger om dem på ettsider, oe gager for å uderbygge sitt sy i barefordeligskoflikter. Komitee abefaler parte å gi det orske datatilsyet madat til å forhidre at foreldre eller adre legger ut opplysiger om bar som kreker baras rett til privatliv, og som ikke er til baras beste. (2010) Status: fulgt opp Datatilsyet har hittil ku avgjort e sak som omhadler foreldrees ekspoerig av bar på ett. 135 De kokrete sake omhadlet e film på YouTube som omhadlet et sykt bar, hvor foreldree i filme beskriver e koflikt med barever og sykehus. Sake var spilt i til Datatilsyet av Bareombudet. Datatilsyet kom i de kokrete sake til at filme var veret av ytrigsfrihete. Datatilsyet la til gru at det i utgagspuktet er foreldree som er ærmest til å vurdere hva som er til barets beste, og at terskele for overprøvig av dette geerelt bør være høy. De viste også til at lovgiver har forutsatt at tilsyet bare bør gripe i i de mest alvorlige tilfellee, hvor foreldree har opptrådt kladerverdig. Fortsatt er det mage foreldre som legger ut iformasjo på ett som ka kreke bars rett til privatliv. Det er imidlertid for tidlig å si oe om hvorvidt lovedrige iebærer et tilstrekkelig madat for å forhidre krekelser Rette til å kjee sie foreldre Komitee merker seg at de politikk parte fører i forbidelse med kustig isemiasjo, emlig hemmeligholdelse av sædgiveres idetitet, muliges er i strid med kovesjoes bestemmelse om et bars rett til å få kjeskap til sie foreldre. (1994) Status: fulgt opp I 2003 ble det vedtatt e y biotekologilov. Etter dee loves 2-7 første puktum har bar som er ufaget ved kustig befruktig ved hjelp av doorsæd rett til å få opplysiger om sædgivers idetitet. Dee rette itrer år baret fyller 18 år. Forarbeidee viser til barekovesjoes artikkel 7 som e del av begruelse for dee lovbestemmelse. 136 Forarbeidee berørte forøvrig ikke dee kokrete tilbakemeldige fra komitee Forbudet mot tortur Komitee vil gjere foreslå at parte i si lovgivig tar hesy til artikkel 37 bokstav a) i Kovesjoe om barets rettigheter, og at de i dee forbidelse er oppmerksom på defiisjo av tortur i artikkel 1 i Kovesjoe mot tortur og ae grusom, umeeskelig eller foredrede behadlig eller straff, der Norge også er part. (1994) Status: fulgt opp Persoopplysigslove ble i 2012 edret ved at det ble tatt i e bestemmelse om at persoopplysiger som gjelder bar ikke skal behadles på e måte som er uforsvarlig av hesy til barets beste. 133 Forarbeidee til lovedrigee drøftet forholdet mellom foreldreasvaret og barets rett til persover, og viste til de økte oppmerksomhete bars persover har fått etter at problemstillige om foreldre som deler iformasjo om baret på iterett har blitt mer aktuell. 134 Departemetet forutsatte i forarbeidee at Datatilsyet etter de almielige saksjosreglee i love også får mydighet til å gripe i på bakgru av delig av persoopplysiger som ikke er til barets beste. Regjerige erkjete i vedlegg til si adre rapport til FNs barekomité at Norges første rapport var utilstrekkelig år det gjaldt spørsmålet om tortur, og at merkade fra barekomitee var relevat med take på de sparsomme iformasjoe. 137 I vedlegget ble det gitt utfyllede iformasjo om lovgivig som er relevat for forbudet mot tortur og ae grusom, umeeskelig eller foredrede behadlig eller straff. Det er almielig atatt at Norge oppfyller sie forpliktelser etter dee bestemmelse. 138 Ved edriger i Grulove 13. mai 2014 ble det tatt i et reformulert torturforbud i Grulove, som er i samsvar med begrepsbruke i iterasjoale kovesjoer ) Hørigsotatet er tilgjegelig på Kuskapsdepartemetets ettsider: hoeriger/hoerigsdok/2014/horig---krav-om-relevat-kompetase-i-udervisigsfag-mm.html?id= ) Hørigsotatet, s ) Ludvigse-utvalget, edsatt av regjerige Stolteberg II de 21. jui ) NOU 2013:1 Det livssysåpe samfu, pkt ) Se persoopplysigslove 11 tredje ledd, edret ved lov 20. april 2012 r ) Se Prop. 47 L ( ), kap år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? 135) Datatilsyets klagesak av 13. februar ) Ot.prp. r. 64 ( ) s. 44 flg. og St.mld.r.14 ( ). 137) Norges adre rapport til FNs barekomité, side ) Mette Yvoe Larse, i: Barekovesjoe bars rettigheter i Norge, 2. utgave, s ) Se Grulove 93 aet ledd. 47

25 3.4.0 Familiemiljø og alterativ omsorg Uder overskrifte Familiemiljø og alterativ omsorg har barekomitee samlet e gruppe rettigheter som omhadler forhold vedrørede bar, familie og omsorg. Artiklee som hører i uder dee overskrifte er artiklee 5, 9-11, 18 r. 1 og 2, 19-21, 25, 27 r. 4 og artikkel 39. Uder dee overskrifte har barekomitee kommet med merkader om bar som separeres fra foreldre ved soig av fegselsstraff eller utvisig fra Norge, rutier for familiegjeforeig, beskyttelse av bar som er fratatt sitt familiemiljø, tilsy med bar som er fratatt sitt familiemiljø, samt styrkig av foreldreasvaret og tiltak for familier. Ekelte merkader som omhadler vold, overgrep og omsorgssvikt er i barekomitees merkader opprielig gruppert uder dee overskrifte, me er flyttet til kapittelet om spesielle beskyttelsesmekaismer i dee rapporte for å samorde fremstillige bedre. Orgaisasjoe For Fagers Pårørede (FFP) meer at det har vært e positiv utviklig for bar av isatte, og at barekovesjoe har fått et større fokus i krimialomsorge de siste åree. 142 FFP opplever at det har skjedd forbedriger både med take på besøksforhold, aktiviteter og iformasjo til bar. Et viktig grep er at det er utevt bareasvarlige i de fleste fegsler i ladet. Ordige med bareasvarlige i fegslee er ikke lovfestet. I 2012 sedte Justis- og beredskapsdepartemetet på hørig et forslag til edrig i straffegjeomførigslove om krimialomsorges asvar for å ivareta bar av isatte. 143 I hørigsotatet var det foreslått å ta i e ege paragraf om krimialomsorges asvar for å ivareta bar som pårørede av isatte, heruder lovfestig av bareasvarlige ved alle eheter i krimialomsorge. Forslaget fikk bred støtte fra et flertall av de som leverte hørigsuttalelse, me forslaget har ikke blitt fulgt opp med lovedriger Separasjo fra foreldre Komitee er betekt over at barets beste, særlig barets rettigheter i forbidelse med atskillelse fra foreldre, ikke fullt ut ivaretas år det gjelder å opprettholde kotakt med foreldre som soer fegselsstraff. Komitee er videre betekt over at ma i forbidelse med vedtak om utvisig av utlediger som er dømt for straffbare forhold, til tross for positive astregelser fra partes side ikke systematisk heviser til og vektlegger sakkydige vurderiger av de virkiger slike vedtak ka ha på bar av de utviste. Komitee abefaler parte å være mer fleksibel i si omgag med reglee om familiekotakt for isatte persoer, for å derved sikre at bar beholder et persolig forhold og direkte kotakt med e isatt forelder år dette er til barets beste. Komitee abefaler også at parte ser ærmere på beslutigsprosesse i utvisigssaker for å sikre at barets beste ivaretas år utvisig vil medføre at et bar blir atskilt fra e av sie foreldre. (2000) Komitee er betekt over at det ikke tas tilbørlig hesy til barets beste i tilfeller der utlediger som har bar i Norge, utvises varig som følge av e alvorlig forbrytelse. Komitee ber parte istedig om å sikre at barets beste er et hovedaliggede år det skal fattes vedtak om utvisig av barets foreldre. (2005) Merkadee på dette puktet ka deles i i separasjo som følge av soig av fegselsstraff, og separasjo som følge av utvisig av foreldre. Når det gjelder separasjo som følge av soig av fegselsstraff, ka merkade ases delvis fulgt opp, mes separasjo som følge av utvisig av foreldre må ases ikke fulgt opp. Separasjo fra foreldre som følge av soig av fegselsstraff I straffegjeomførigslove av 2001 ble det tatt i e bestemmelse i 3 aet ledd om at krimialomsorge pålegges å ta asvar for bars rett til samvær med sie foreldre uder gjeomførige av soige. Lovbestemmelse bygger ifølge forarbeidee på FNs barekovesjos bestemmelser om bars rett til samvær med sie foreldre. 140 Bareombudet utga i 2010 et hefte med erfariger fra e ekspertgruppe av bar som har e forelder eller et familiemedlem i fegsel. 141 Gruppa pekte blat aet på vaskeligheter med å holde kotakt på gru av teleforestriksjoer og uforutsigbarhet rudt permisjoer. Bara øsket også mer barevelige besøksrom, med et større utvalg leker og muligheter til å drive med aktiviteter. De foreslo at hvert fegsel burde ha e ege asatt som har asvar for å gjøre besøksrommee koselige. 140) Ot.prp.r. 5 ( ) s ) Fegslet familie. Erfariger fra å ha e forelder i fegsel. Tilgjegelig på år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? I e iterpellasjosdebatt i Stortiget i jauar 2014 uttalte justismiister Aders Audse at forslaget om lovfestig av bareasvarlige vurderes av regjerige. 144 I mai samme år fremmet represetater på Stortiget et represetatforslag om edriger i straffegjeomførigslove, som bygget på hørigsforslaget som ikke er fulgt opp. 145 Forslaget er til behadlig i Justiskomitee. FFP meer at det er positivt at fegslee har utevt bareasvarlige selv om dette ikke er behadlet politisk eå. De øsker likevel e regulerig av dette, med statlige retigslijer for iholdet i asvaret. De meer også at det er vesetlig at det må følge ressurser med asvaret, oe det ikke gjør pr. i dag, der asvaret blir bakt i i e allerede eksisterede stillig. Videre øsker FFP at bareasvarlig skal rekrutteres gjeom e ordetlig prosedyre, slik at folk som øsker seg dette asvaret og er kompetete, får asvaret. Foreige øsker e lovedrig for å sikre ordiges eksistes i fremtide. De viser også til at lovforslaget som foreløpig ikke er politisk behadlet, også ieholdt flere positive reguleriger for bar, som bør vedtas. I 2014 ble det kjet at regjerige jobber med å kjøpe soigsplasser for lagtidsdømte i Nederlad, for å få ed soigskøee i orske fegsler. 146 Ordige skal etter plae iverksettes fra første halvår FFP er kritiske til forslaget, som vil ha implikasjoer for kotakte mellom isatte og deres bar, dersom isatte med bar rammes av forslaget. Separasjo som følge av utvisig av foreldre I utledigslove 70 er barets beste tatt i som et vurderigstema i forholdsmessighetsvurderige som skal gjøres ved utvisigsvedtak som berører bar. Ifølge forarbeidee iebar ikke dette oe edrig fra gjeldede rett, me ble tatt i i lovgivige for å sikre særlig bevissthet rudt vurderige. 147 I 2011 ble det avsagt to dommer som hadde stor betydig for forståelse av barets beste-vurderige i utvisigssaker. De ee domme ble avsagt i Høyesterett, og her gjaldt sake at utledige hadde fortsatt å arbeide etter at arbeidstillatelse var utløpt, og hadde oppholdt seg ulovlig i riket i kortere perioder. 148 Etter tidligere rettspraksis hadde Høyesterett lagt seg på e lije hvor det ku var aktuelt å gi hesyet til bara forrag dersom de var utsatt for «uvalig stor belastig». I domme gikk Høyesterett bort fra dette, og sa at det ville være særlig aktuelt å gi hesyet til bara forrag ute at de var utsatt for «uvalig stor belastig» dersom overtredelsee av utledigslove var av midre alvorlig karakter. Høyesterett opphevet utvisigsvedtaket i dee sake. 142) Jf. samtale med Hae Hamsud, daglig leder i FFP. 143) Hørigsotatet er tilgjegelig på justisdepartemetets ettsider: horigsotat.html?id= ) 20. jauar 2014, sak r. 5. Iterpellasjosdebatte er tilgjegelig på Stortigets hjemmesider: 145) Dokumet 8:78 ( ). 146) Pressemeldig fra Justis- og beredskapsdepartemetet, o/b/dep/jd/presseseter/pressemeldiger/2014/samtaler-om-leie-av-fegselsplasser-i-nederlad.html?id= ) Ot.prp.r.75 ( ). 148) Rt s

26 De adre domme ble avsagt av De Europeiske Meeskerettighetsdomstole (EMD) mot Norge. 149 Her var utledige tatt for overtredelser av utledigslove og straffet for grovt tyveri. Sake hadde vært oppe i Høyesterett, som ved disses 3-2 stadfestet at utvisigsvedtaket var gyldig. I EMD kom domstole til at utvisigsvedtaket var i strid med rette til familieliv etter EMK art. 8, og heviste også til barekovesjoe artikkel 3 om barets beste. Etter dommee i EMD og Høyesterett utarbeidet Justisdepartemetet e istruks om utøvelse av skjø i saker etter utledigslove 70, om vurderig av forholdsmessighet i utvisigssaker som rammer bar. 150 Departemetet la her til gru at istrukse ikke ville iebære e vesetlig edrig av gjeldede utvisigspraksis, me istrukse skal først og fremst bidra til å presisere og utdype hvorda e skal avede de ulike mometee i e forholdsmessighetsvurderig etter utledigslove 70. Norsk seter for meeskerettigheter (SMR) skriver i Årbok om meeskerettigheter i Norge 2011 at Justisdepartemetets istruks i større grad burde lagt vekt på de rettsutviklige som følger av de evte dommee. 151 SMR meer at dommee gir avisig på at barets beste ka være et avgjørede momet i utvisigssake, og at barets sårbarhet burde gjøres til e viktig del av vurderige. SMR peker også på at behovet for e oppmykig av praksis støttes av FNs barekomités geerelle kommetar r. 7 om gjeomførig av barets rettigheter i tidlig bardom. SMR påpeker også at det har vært e forskjell i rettsutviklige i retig av å legge større vekt på barets beste i saker hvor utledige blir utvist som følge av overtredelser av utledigslove, me ikke tilsvarede rettsutviklig i saker der utledige utvises på gru av overtredelser av straffelove. De peker her på at baret påvirkes på samme måte uavhegig av grulaget for foreldrees utvisig. I 2014 ble Norge igje dømt for brudd på EMK artikkel 8 i e sak om utvisig av e forelder. 152 EMD kom her til at det ikke var e tilstrekkelig begruelse som legitimerte igrepet i klageres rett til familieliv, og domstole var ikke overbevist om at hesyet til barets beste var tilstrekkelig vektlagt. Bareombudet utga i 2012 e rapport som samlet erfariger fra bar som har e forelder som er utvist fra Norge. 153 Baras klare abefalig var at ma ikke bør utvise foreldre i det hele tatt der bara skal bli boede i Norge. Bareombudet abefalte orske mydigheter å ta større hesy til bar i saker som i dag iebærer utvisig. Bareombudet foreslo at regjerige bør utrede og foreslå alterative reaksjosformer, også i saker der foreldre utvises på gru av ilagt straff. Saksbehadlige i utvisigssaker er også kritisert. Blat aet blir ikke bar rutiemessig hørt i utvisigssaker. 154 E ae utfordrig er at saker i Utledigsemda ka avgjøres av emdleder alee ute persolig fremmøte, oe som har vært kritisert av flere orgaisasjoer Familiegjeforeig Komitee støtter partes meget positive holdig til familiegjeforeig for ikke-orske bar, me er betekt over at de omfattede asjoale ordigee for familiegjeforeig ikke utyttes til fulle. I særdeleshet er komitee betekt over at bar ikke alltid får yte godt av disse bestemmelsee, ete fordi de ikke er gjort kjet med mulighetee for familiegjeforeig, fordi saksbehadlige trekker ut eller fordi prosedyree ikke er tilstrekkelig systematisert. Komitee abefaler sterkt at parte etablerer e stadardprosedyre for iformasjo til bar og adre berørte persoer for eksempel foreldre eller verger om muligheter og prosedyrer for familiegjeforeig, og at disse prosedyree praktiseres etter systematiske retigslijer. (2000) Utledigslove kapittel 6 ieholder regler om vilkår for familiegjeforeig mellom bar, foreldre og søske. Som hovedregel får bar rett til opphold dersom e eller begge av foreldree får det, jf. utledigslove 42. Dersom det er baret som får opphold først, er familiegjeforeig i Norge med foreldree som hovedregel betiget av at baret får vedtak om beskyttelse (asyl) og ikke opphold på humaitært grulag, jf. utledigslove 43. Dersom baret ikke får asyl i Norge, og har foreldre i hjemladet, skal det som hovedregel gjeforees med foreldree i hjemladet, og har da ikke rett på opphold på humaitært grulag med etterfølgede familiegjeforeig. Iformasjo om rette til familiegjeforeig fremgår av vedtaket der søkere blir ivilget asyl eller opphold. 156 De aller fleste grupper må levere søkad om familiegjeforeig fra utladet til e orsk ambassade. 157 Det er et gebyr for å søke om familiegjeforeig, me bar er utatt fra å betale gebyr. E utfordrig år det gjelder prosedyree for familiegjeforeig, er de lage saksbehadligstide. I 2014 har saksbehadligstide økt, og UDI opplyser i 2014 på sie ettsider om at forvetet saksbehadligstid er på i måeder. 158 I Justis- og beredskapsdepartemetets tildeligsbrev for 2014 var det stilt krav om at 80 proset av familiegjeforeigssakee skal behadles ie seks måeder. De lage saksbehadligstidee for familiegjeforeigssaker har blitt tatt opp som skriftlig spørsmål i Stortiget to gager i Justis- og beredskapsmiister Aders Audse har svart at økige er midlertidig, og skyldes iter omorgaiserig i UDI. Koklusjoe er at abefalige ikke er fulgt opp. Med utledigslove av 2008 har ma fått større fokus på barets beste i forholdsmessighetsvurderige, og to dommer fra EMD og e fra Høyesterett har gitt eksempler på at domstole meer at barets beste har blitt tillagt for lite vekt. Samtidig har ikke praksis edret seg mye etter dette. 149) Nuez mot Norge, søkeummer 55597/ ) Istruks GI, tilgjegelig på o/rettskilder/departemetets-rudskriv-og-istrukser/ gi/ 151) Årbok om meeskerettigheter i Norge 2011, s ) Kapla og adre mot Norge, søkeummer 32504/ ) Bar med utviste foreldre, 2012, tilgjegelig på 154) Hilde Lidé m.fl. Å høre bar i utledigssaker. Rapport 2008:002, ISF, s ) Se Humle og Myhre, Advokatforeiges aksjos- og prosedyregruppe i utledigsrett Rapport fra virksomhete og forslag om regeledriger, s år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? 156) Jf. telefosamtale med Børre Karlse, Oppholdsavdelige i UDI. Jf. også Norges tredje rapport til FNs barekomite, s ) Rutiee for søkader om familiegjeforeig fremgår både på orsk og egelsk på Utledigsdirektoratets hjemmesider: 158) Iformasjo fra UDIs ettsider, 159) Skriftlig spørsmål fra represetat Helga Pederse, datert , og skriftlig spørsmål fra represetat Trie Skei Grade, datert

27 3.4.3 Beskyttelse av bar som er fratatt sitt familiemiljø Komitee er betekt over økige i atall bar som plasseres utefor foreldrehjemmet, særlig gjeom de uformelle og frivillige plasserigsordige, som ikke alltid ka garatere at barets iteresser ivaretas. Komitee abefaler at parte øye aalyserer faktoree som fører til at bar plasseres utefor foreldrehjemmet og selve praksise med uformelle plasseriger, og at de treffer effektive tiltak for å garatere at bars rett til familieliv og barets beste ivaretas. (2000) Komitee er betekt over atallet bar som er fjeret fra familie og bor i fosterhjem eller adre istitusjoer. Komitee merker seg i dee forbidelse at parte er villig til å vurdere rutiee i forhold til fjerig av bar fra familiemiljøet. Komitee abefaler at parte treffer tiltak for å bekjempe årsakee til at stadig flere bar fjeres fra familie, blat aet ved å gi tilstrekkelig støtte til de biologiske foreldree. Komitee oppmutrer parte til å prioritere ver av det aturlige familiemiljøet og sikre at fjerig fra familie og plasserig i fosterhjem eller istitusjoer brukes bare som e siste utvei år det er til barets beste. (2005) Komitee merker seg at parte har arbeidet for å redusere atallet bar som blir plassert i istitusjo, og heller plassere bar som ikke ka være hos foreldree, i fosterhjem, år dette er mulig. Me det bekymrer komitee at atallet bar som blir fjeret fra familie, har økt, på tross av omfattede bruk av forebyggede tiltak i hjemmet. Komitee merker seg med beklagelse at ikke alle bar som er plassert i fosterhjem, har fått oppevt tilsysfører, og at ikke alle tilsysførere er godt ok kvalifisert for oppgave. Det bekymrer også komitee at det ikke foreligger tilfredsstillede alterativer alle steder, og at plasserige av et bar derfor oe gager ka være et resultat av tilfeldigheter. Komitee er også betekt over at bareveret, som er asvarlig for å gi bar og familier hjelp i hjemmet, og for plasserig av bar i alterativ omsorg, er betydelig uderfiasiert og har begreset kapasitet til å drive forebyggede arbeid og oppfølgig av bar som er plassert i fosterfamilier eller fosterhjem. Komitee abefaler parte å tilføre bareveret de ødvedige ressurser, slik at det ka utvide og itesivere det forebyggede arbeidet i familier der det er fare for at bara ikke får de ødvedige omsorg og støtte, og sørge for at det foreligger alterative ordiger som ka gi bara de form for omsorg som er best for dem, dersom ma ikke lykkes med forebyggede tiltak. Komitee abefaler videre at parte sørger for tett oppfølgig av bar som er plassert i alterativ omsorg, at de regelmessig foretar e vurderig av om det er mulig å la bara flytte tilbake til si familie, og at parte, dersom et bar blir værede i alterativ omsorg til det har ådd mydighetsaldere, tilrettelegger for barets overgag til det vokse liv. Komitee abefaler også at parte tar i betraktig Retigslijer for alterativ omsorg for bar i FN-resolusjo A/RES/64/142, som ble vedtatt av FNs geeralforsamlig 20. ovember (2010) I 2011 ble det edsatt et ekspertutvalg som vurderte avedelse av det biologiske prisipp i bareveret. Utvalget avga si utredig i Utvalget støttet seg til at det geerelt sett er til bars beste å vokse opp i si familie, og at dette bør være ormalordige. Samtidig uderstreket utvalget at dee ormalordige må fravikes år dette er til barets beste. Utvalget foreslo et ytt prisipp defiert som prisippet for utvikligsstøttede tilkytig. Utvalgets abefaliger ble delvis fulgt opp i Prop. 106 L ( ), som medførte visse lovedriger. I proposisjoe la departemetet til gru at det overordede prisippet for bareveret fortsatt skal være prisippet om barets beste. Flere fagmiljøer og eksperter har abefalt at bareverlove gjøres til e rettighetslov. Dette vurderes for tide av et lovutvalg, se edefor. I plattforme for regjerige som tiltrådte etter valget i 2013, uttalte Regjerige at barets beste skal være utgagspuktet for barevertiltakee. 161 I 2014 ble det edsatt et lovutvalg som skal se på hvorda bareverlove ka forekles og gjøres mer tilgjegelig. 162 Lovutvalget skal også se på bareverets asvarsområde, forebyggede arbeid, prisippee i love, partsrettigheter og samvær, samt vurdere spørsmålet om bareverlove bør bli e rettighetslov. Fordelige mellom hjelpetiltak og omsorgstiltak Tall fra Statistisk setralbyrå viser at i 2012 mottok 83 proset av bara med tiltak fra bareveret hjelpetiltak, mes 17 proset mottok omsorgstiltak. SSB viser til at dee fordelige har vært ærmest uedret de siste åree. 163 De klare tedese over tid har likevel vært at adele bar som mottar hjelpetiltak fra bareveret, har økt mer e adele bar som mottar omsorgstiltak. 164 I 2013 ble det tatt i e formålsbestemmelse i bestemmelse om hjelpetiltak i 4-4 i lov om barevertjeester. 165 Bestemmelse sier at hjelpetiltak skal ha som formål å bidra til positiv edrig hos baret eller i familie. Bareveret beytter i dag flere ulike typer hjelpetiltak. Flere av tiltakee omhadler foreldre- og familiestøttede tiltak, særlig år det gjelder isats for bar med atferdsproblemer. Regjerige uttalte i Prop. 106 L ( ) at de har som mål å styrke kvalitete på hjelpetiltakee, gjeom systematiserig, forskig og evaluerig av tiltakee. I 2012 startet et ytt treårig forskigsprosjekt om hjelpetiltak i bareveret, igagsatt av Bare-, ugdoms- og familiedirektoratet på vege av Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet. Høste 2014 ble det sedt på hørig et forslag om edriger i bareverlove, som skal gjøre det mulig for bareveret å pålegge flere hjelpetiltak. 166 Formålet med lovedrige er å forbedre situasjoe til baret og forebygge igripede tiltak som omsorgsovertakelse. Se for øvrig pukt om styrkig av foreldreasvaret og familiemiljøet som blat aet omtaler familieveret i Norge. Kommetaree omfatter flere forskjellige forhold ved orgaiserige av bareveret i Norge. Kommetaree deles opp tematisk. Geerelt om bareverets prisipper Bareveret har tradisjoelt hatt tre overordede prisipper som styrer arbeidet: barets beste, det biologiske prisipp og det mildeste igreps prisipp. I tillegg har bars rett til å uttale seg blitt iarbeidet som et viktig prisipp. Love er bygget opp rudt disse prisippee, oe som iebærer at det ikke ka fattes vedtak om omsorgsovertakelse dersom det ka skapes tilfredsstillede forhold for baret ved hjelpetiltak, jf. bareverlove Etter loves 4-21 skal vedtak om omsorgsovertakelse oppheves dersom det er overveiede sasylig at foreldree ka gi varig omsorg. 160) NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av bars utviklig. 161) Politisk plattform for e regjerig utgått av Høyre og Fremskrittspartiet, s ) Nyhetssak fra Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet, tilgjegelig på departemetets ettsider: 163) Se SSBs statistikk om barever på: 164) Se Norges tredje rapport til FNs barekomité, s. 71, Norges fjerde rapport til FNs barekomité, s. 61 og Oppfølgig av avsluttede merkader fra FNs barekomité, otat publisert i jui 2011 av Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet s ) Lov 21. jui 2013 r. 63 om edriger i bareverlove. 166) år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? 53

28 Barekomitees merkad fra 2000 viste særlig bekymrig for økige i plasserig av bar utefor hjemmet som frivillig hjelpetiltak etter 4-4 fjerde ledd (tidligere femte ledd) og at dette ikke alltid ivaretar barets beste. Når det gjelder økige som komitee var bekymret for i 2000, viste mydighetee i si tredje rapport til at e del av økige måtte tilskrives at ugdommer mellom 18 og 23 år også har rett til tiltak, og at disse tiltakee alltid vil være frivillige. 167 For øvrig ka det vises til de ye formålsbestemmelse i bestemmelse om hjelpetiltak, beskrevet ovefor. Det har vært e stor økig i atall akuttplasseriger de siste åree. 168 Omfaget har særlig økt for de miste bara. I aldersgruppe 3-5 år er atall akuttplasseriger este doblet fra 2008 til Fordelige mellom fosterhjem og istitusjo som omsorgstiltak Fosterhjem er i dag det mest brukte omsorgstiltaket. Omtret syv av ti bar som er plassert utefor hjemmet, bor i fosterhjem. 169 Regjerige har jobbet med å vri tiltaksbruke over fra istitusjo fra fosterhjem, og oppådd reduksjo i bruke av istitusjo som tiltak. 170 Regjerige fastholder samtidig at istitusjoer er både et ødvedig og et øskelig tiltak uder bareveret. 171 Bare- og likestilligsmiister Solveig Hore varslet i 2014 at det skal legges fram e stortigsmeldig om fosterhjem ie utgage av Det har gjetatte gager fremkommet alvorlig kritikk mot istitusjoer uder bareveret. Våre 2014 sedte NRK Brepukt-dokumetare «Med tvag skal vodt fordrives». Dokumetare satte søkelys på omfattede bruk av tvag på e bestemt istitusjo (Motivasjoskollektivet). Programmet vakte sterke reaksjoer. Bareombudet har bedt Fylkesmae om isy i klagesaker og tilsysrapporter for Motivasjoskollektivet. 173 Fylkesmae i Oslo og Akershus fattet høste 2014 vedtak om pålegg om å edlegge drifte ved korttidsavdelige ved Motivasjoskollektivet. 174 Ressurser til bareveret Barevertjeeste i kommuee er styrket med 890 ye stilliger fra 2010 til I forslaget til statsbudsjett for 2015 foreslås det å opprettholde øremerkige av disse stilligee i det kommuale bareveret. 176 Det statlige bareveret ble foreslått styrket med 150 millioer kroer i statsbudsjettet for 2015, av hesy til vekste i tallet på bar som har tiltak som er fiasiert av det statlige bareveret. 177 Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet fikk kritikk av Riksrevisjoe i Riksrevisjoes rapport om de årlige revisjo og kotroll for budsjettåret 2013, som ser alvorlig på at ikke departemetet har fulgt godt ok opp om bareversistitusjoee har tilstrekkelig kompetase og bemaig i hehold til fastsatte krav. 178 Statsråd Solveig Hore viste til at departemetet har gitt Bare- ugdomsog familiedirektoraret i oppdrag å revidere forskrifte om kvalitet i istitusjoee. 179 I september 2014 varslet baremiister Solveig Hore at asvarsdelige mellom stat og kommue i bareveret skal gjeomgås, med det formål at flere bar skal få hjelp til rett tid ) Norges tredje rapport til FNs barekomité, s ) Bare-, ugdoms- og familiedirektoratet, Rapport 2014 akuttarbeid i kommualt barever. Tilgjegelig på 169) Se SSBs statistikk om barever: 170) Norges fjerde rapport til FNs barekomité, s ) Prop. 106 L ( ), kapittel ) Nyhetssak fra Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet, tilgjegelig på departemetets ettsider: 173) Hevedelse av 11. mars 2014, tilgjegelig på Bareombudets ettsider: 174) Vedtaket er tilgjegelig på Fylkesmae i Oslo og Akershus sie ettsider: Barever/Palegg-om-a-edlegge-drifte-ved-Stiftelse-Motivasjoskollektivet-korttidsavdelige/ 175) Prop. 1 s ( ) fra Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet, pukt ) Ibid. 177) Ibid. 178) Riksrevisjoes rapport om de årlige revisjo og kotroll for budsjettåret 2013, Dokumet 1 ( ), s ) Ibid, side ) Nyhetssak fra Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet, tilgjegelig på departemetets ettsider: år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? Fylkesemdee for sosiale saker og barever fatter vedtak i saker om omsorgsovertakelse. Sakee skal opp til behadlig i fylkesemda sarest og hvis mulig ie fire uker etter at fylkesemda mottok sake, jf. bareverlove I 2013 ble bare 7,5 proset av sakee behadlet ie fire uker. 181 Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet har igagsatt e evaluerig av fylkesemdee, som skal være ferdig i Formålet er å få mer kuskap om hvorvidt fylkesemdee fugerer etter itesjoe og med særlig fokus på ressursbruk, orgaiserig og rettssikkerhet. 182 E rapport fra Bare-, ugdoms- og familiedirektoratet viser at akuttberedskape i det kommuale bareveret varierer med hvor i ladet ma bor. 183 I 2013 var 135 av ladets 428 kommuer dekket av e barevervakt. De øvrige kommuee er pålagt å ha e ae akuttberedskap, me rapporte kokluderte med at det var behov for retigslijer for struktur, oppfølgig og kotroll med akuttberedskape i bareveret etter kotortid. Etterver Etterver ka ivilges til ugdom over 18 år som har behov for støtte fra bareveret gjeom de første fase som vokse. Etterver er ikke e rettighet, selv om det har vært fremmet gjetatte forslag om dette fra blat aet Ladsforeige for bareversbar. 184 I 2009 kom det imidlertid e lovedrig som krever at ved opphør av tiltak ved fylte 18 år og avslag på søkad om tiltak etter fylte 18 år, skal vedtaket begrues ut fra hesyet til barets beste og reges som ekeltvedtak som ka påklages. 185 Hesikte med edrige var å uderstreke hovedregele om at tiltak skal kue videreføres etter at ugdom blir mydige, og at det gjøres e grudig vurderig av om ugdom skal ha etterver eller ikke, jf. bareverlove 1-3 aet ledd Tilsy med bar som er fratatt sitt familiemiljø Komitee er tilfreds med Bare- og familiedepartemetets isats, me er betekt over de utilstrekkelige regelmessige vurderige av bar som er plassert i fosterhjem, som følge av magel på tilsysførere og magel på opplærig av tilsysførere. Komitee abefaler at parte viderefører arbeidet med å sikre tilstrekkelig tilsy med situasjoe for bar som er plassert i fosterhjem eller istitusjoer. (2005) States helsetilsy har det overordede faglige asvaret for tilsyet med bareveret, jf. bareverlove 2-3 b. Kommetaree til merkade fra komitee ka deles opp i tilsy med bar i fosterhjem og tilsy med bar i istitusjo. Tilsy med bar i fosterhjem Det har kommet jevlige rapporter om store magler ved tilsyet med bar i fosterhjem. Ved utgage av 2011 var det 800 bar i fosterhjem som maglet tilsysfører, av totalt litt over bar i fosterhjem. 186 E gjeomgag foretatt av Helsetilsyet i 2013 viste at 50 av 66 kommuer bryter love på ett eller flere pukt som omhadler rettssikkerhet for bar i fosterhjem. 187 I 2013 ble det vedtatt lovedriger i bareverlove om tilsy for bar i fosterhjem. 188 Asvaret for å føre tilsy med bar i fosterhjem ble flyttet fra det kommuale bareveret til de kommue der 181) Sak gjort kjet gjeom media, 182) Prop. 1 S ( ) fra Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet, pukt ) Bare-, ugdoms- og familiedirektoratet, Rapport 2014 akuttarbeid i kommualt barever. Tilgjegelig på 184) Politisk plattform for Ladsforeig for Bareversbar, tilgjegelig på 185) Lov 19. jui 2009 r. 45 om edriger i bareverlove. 186) Referert i Prop. 106 L ( ), pukt ) Helsetilsyet, ladsomfattede gjeomgag av tilsysordige for bar i fosterhjem. E gjeomgag av Helsetilsyets rapporter er referert i Fagbladet 2/2014, tilgjegelig på 188) Lov 21. jui 2013 r. 63 om edriger i bareverlove. Edrigee bygger på Prop. 106 L ( ). 55

29 fosterhjemmet ligger. Bakgrue for edrigee var et øske om et mer profesjoalisert tilsy. Det overlates til kommuee å velge hvem som skal føre tilsy på kommues vege, og det stilles ikke leger krav om at hvert bar skal ha e bestemt oppevt tilsysfører. I hørigsrude om edrigee i bareverlove var det bred eighet om at det var behov for e styrkig av tilsysordige, me det var ueighet om de ye modelle for orgaiserig av tilsy. Flere hørigsistaser var kritiske til at lovedrigee iebærer at kommuee ka velge å sette ut tilsyet til e tjeeste, i stedet for e perso. Bareombudet og Ladsforeige for bareversbar var blat de som uttalte seg kritiske til de ye ordige i media. 189 Bareombudet mete at ordige ville svekke bars rettssikkerhet. Tilsy med bar i istitusjo Fylkesmae har asvaret for tilsyet med istitusjoer, setre for foreldre og bar og omsorgssetre for midreårige, jf. bareverlove 2-3 b tredje ledd. Ved e lovedrig i 2013 ble Fylkesmaes tilsysmydighet utvidet til å omfatte hele tiltakskjede i bareveret, for å sikre et mer helhetlig tilsy. 190 Det ble presisert at tilsyshjemlee også gjelder for private som utfører oppgaver på vege av det offetlige. Det ble også tatt i e presiserig i hjemmele for Fylkesmaes adgag til å pålegge rettig av forholdee eller edleggig av drifte, ved e tydeliggjørig av at slikt pålegg ka rettes både mot istitusjoes eier og istitusjoes leder Styrkig av foreldreasvaret og familiemiljøet Komitee hilser velkomme utvidelse av fars del av foreldrepermisjoe til ti uker. Komitee merker seg også at samboede foreldre automatisk får felles foreldreasvar for sie bar etter barelove, og at familierådgivigstjeestee er utvidet og styrket, for å hjelpe foreldre med deres oppgaver og asvar. Komitee er imidlertid betekt over opplysiger de har fått om at dommere og eksperter ikke alltid er godt ok kvalifisert i saker som gjelder separasjo og koflikt, at bar i slike tilfeller ikke får hjelp til å holde kotakte med begge foreldree, år dette er til beste for dem, og at bars rett til å med sie foreldre ikke blir tatt tilstrekkelig hesy til år e forelder trues av utvisig. Komitee er videre bekymret for at det ikke gjøres ok for å sikre at bar får opprettholde kotakte med foreldre som er i fegsel. Det bekymrer også komitee at bareveret må ha samtykke fra foreldree før de ka hjelpe et bar, utatt i tilfeller der det er sakk om alvorlig omsorgssvikt eller alvorlige overgrep, og komitee frykter at dette ka føre til at bar som har behov for hjelp, ikke får de hjelpe de treger. Komitee abefaler parte å styrke isatse for å bistå foreldre med å utøve sitt foreldreasvar på e kompetet måte, styrke kompetase til alle fagfolk og adre som er ivolvert i veiledig, kofliktløsig eller saker som gjelder familieoppløsig, for å hidre at familier blir oppløst eller fie best mulig løsiger år det gjelder barefordelig, og hjelpe bar til å opprettholde kotakte med begge foreldre ved skilsmisse eller separasjo, samtidig som de hele tide tar hesy til hva som er best for baret. Komitee abefaler også at det blir tatt behørig hesy til bars rett til å leve med sie foreldre år det blir vurdert å utvise e forelder, og at fegselsmydighetee tilrettelegger besøksordiger for bar som har far eller mor i fegsel. Komitee abefaler videre at bar gis rett til å hevede seg til bareveret uavhegig av samtykke fra foreldree, dersom det å iformere foreldree ka være til hider for å gi baret hjelp. (2010) 2014 ble det satt av midler til å styrke familieverets kapasitet og kompetase til å følge opp biologiske foreldre etter omsorgsovertakelse av bareveret. 192 Bare-, likestilligs- og ikluderigsmiister Solveig Hore har varslet at det i løpet av våre 2016 skal legges frem e stortigsmeldig om familiepolitikke. 193 Her skal blat aet godt og likestilt foreldreskap og gode oppvekstvilkår drøftes. Styrke kompetase til fagfolk og adre som er ivolvert i veiledig eller kofliktløsig I 2006 utga Bare- og likestilligsdepartemetet e artikkelsamlig om samtaler med små bar i saker etter barelova, som retter seg mot aktøree som deltar i disse sakee. 194 Bareombudet har vært opptatt av behovet for å øke kompetase hos både meklere ved familieverkotoree og de sakkydige i saker etter barelova. I rapporte Baras stemme stiler i storme kommer ombudet med e rekke forslag om forbedrig om prosesser ved samlivsbrudd og koflikt, heruder økig av kompetase og kapasitet blat de som arbeider med sakee. 195 I e lovedrig fra 2013 ble det gjort visse edriger i barelova. Formålet med edrigee var å styrke bareperspektivet i foreldretvistee. 196 Se for øvrig puktet ovefor om styrkig av familieverkotoree, samt pukt om opplærig og iformasjo om kovesjoe, for e ærmere omtale av opplærig av dommere. Hjelp til å holde kotakt med begge foreldre etter skilsmisse og separasjo Etter barelove 42 har bar rett til samvær med begge foreldre, selv om de lever hver for seg. Etter 43 første ledd aet puktum, skal rette ikke fastsette samvær dersom samvær ikke er til det beste for baret. Bestemmelse har vært lite brukt, og i forbidelse med e lovedrig om styrkig av bareperspektivet i foreldretvister, ga Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet sigaler om at terskele for å ekte samvær skulle sekes. 197 I de samme lovedrige ble det gjort e presiserig i loves adgag til å stille vilkår for gjeomførig av samværet. 198 Departemetet klargjorde i proposisjoe at det også er adgag til å stille vilkår til styrkig av foreldrefuksjoer og foreldresamarbeid, slik at det sikres at samværet er til barets beste. Utvisig av foreldre og kotakt med foreldre i fegsel Se pukt om seperasjo fra foreldre. Hevedelser til bareveret ute samtykke fra foreldre Det stilles i dag ikke oe krav om at foreldre må ha samtykket for at bara skal kue hevede seg til bareveret. Se for øvrig pukt som omtaler alarmtelefoe for bar. Merkade speer over flere ulike temaer, og må derfor deles opp. Bistad til foreldre med å utøve sitt foreldreasvar Familieveret er e offetlig tjeeste som gir gratis hjelp blat aet til oppfølgig av foreldre med take på samarbeid og styrkig av foreldreskap. I forslag til statsbudsjett for 2015 ble det foreslått å styrke familieveret med 27 millioer kroer. 191 Arbeidet skal rettes mot forebyggede arbeid og tilbudet til voldsutsatte familier og familier med høyt kofliktivå. I revidert asjoalbudsjett for 189) Presseoppslag i Dagsavise, tilgjegelig på 190) Lov 21. jui 2013 r. 63 om edriger i bareverlove. Edrigee bygger på Prop. 106 L ( ). 191) Prop. 1 S ( ) fra Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet, pukt år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? 192) Ibid. 193) Pressemeldig fra Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet, ) Samtaler med små bar i saker etter barelove, tilgjegelig på 195) Baras stemme stiler i storme e bedre prosess for bar som opplever samlivsbrudd. Rapport 2012, tilgjegelig på 196) Se lov 21. jui 2013 r. 62 om edriger i barelova (bareperspektivet i foreldretvister, med tilhørede Prop. 85 L ( ). 197) Prop. 85 L ( ) pukt ) Ibid, pukt

30 3.5.0 Gruleggede helse og velferd Uder overskrifte Gruleggede helse og velferd har komitee gruppert rettigheter som hadler om bars rett til helsetjeester, bar med fuksjosedsettelser og rette til å ha e tilfredsstillede levestadard. Uder overskrifte grupperes artiklee 6, 18 r. 3, 23, 24, 26, og 27 r Uder dee overskrifte har barekomitee gitt merkader om diverse bare- og ugdomsspesifikke helseutfordriger, som er samlet i et avsitt, rette til et godt psykisk helsever, som vi har samlet i et eget avsitt, bar med fuksjosedsettelser, skadelig tradisjosbestemt praksis, bareomsorgstjeester og rette til e akseptabel levestadard Bare- og ugdomsspesifikke helseutfordriger Komitee er betekt over de hyppige forekomste av aorexia ervosa og bulimi og over de utbredte alkoholbruke blat ugdom i pubertetsaldere. Komitee er også betekt over de fortsatte forekomste av selvmord blat bar, særlig gutter. Komitee oppmutrer parte til å fortsette isatse mot spiseforstyrrelser, et problem som både er av medisisk og psykologisk art. I tillegg merker komitee seg partes isats for å redusere alkoholbruke blat teåriger, og abefaler at de fortsetter å arbeide for e su livsstil blat uge. Videre abefaler komitee, idet de erkjeer at det ka være vaskelig å kartlegge alle tilfeller av selvmord blat bar, og i tråd med sie avsluttede merkader fra 1994, at parte fortsetter sitt forskigsarbeid agåede forekomst og årsaker til selvmord blat bar, også bar uder 10 år, og at resultatee fra dee forskige legges til gru for e videreutviklig av partes selvmordsforebyggede program fra (2000) Komitee er fortsatt betekt over de høye forekomste av spiseforstyrrelser (bulimi og aorexia ervosa). Komitee er videre betekt over de økede overvektsproblemee blat bar som skyldes lav fysisk aktivitet i tillegg til et uheldig kosthold. Komitee abefaler at parte følger øye med på bar og ugdoms helse, samtidig som de tar hesy til komitees geerelle kommetar r. 4 om helse og utviklig blat ugdom i for å redusere forekomste av spiseforstyrrelser og for å fremme e su livsstil blat ugdom. (2005) Komitee er fortsatt dypt bekymret over de høye forekomste av selvmord blat ugdom, som står for om lag ett av fire dødsfall blat uge kvier og me. Komitee ber parte istedig om å styrke helsetjeeste tilbud til meesker som er i selvmordskrise, og å treffe tiltak for å forebygge selvmord blat utsatte grupper. (2005) Komitee merker seg med bekymrig det høye atallet bar som bruker rusmidler og alkohol i ladet. Komitee er også betekt over det store atallet bar som lider som følge av foreldrees rusmiddelbruk. Komitee merker seg i dee forbidelse prøveprosjektet for å forebygge rusmiddelproblemer blat bar og ugdom, som er i gag i e rekke kommuer. Komitee abefaler at parte: Styrker isatse for å gi bar og foreldre øyaktig og objektiv iformasjo om de skadelige følgee av stoffmisbruk, Sikrer at bar som bruker rusmidler og arkotika, behadles som ofre (ikke som forbrytere) og får de hjelpe til rehabiliterig og tilbakeførig som de treger, Utvider prosjektet for forebyggig av rusmiddelproblemer blat bar og ugdom til å omfatte flere kommuer. (2005) år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? 59

31 Komitee merker seg med tilfredshet hadligsplaee for bedre kosthold (til 2007) og for fysisk aktivitet ( ). Komitee aerkjeer partes isats for å styrke helsestasjos- og skolehelsetjeeste. Me det bekymrer komitee at disse tjeestee og kvalitete på dem ifølge iformasjo komitee har mottatt, bl. a. fra bar, fremdeles varierer fra kommue til kommue. Komitee abefaler parte å sørge for at bar har tilgag til helsetjeester av god kvalitet overalt i ladet, heruder på skolee. (2010) Komitee hilser velkomme veiledere for tidlig itervesjo for å forebygge arkotika- og alkoholproblemer som ble lasert i 2009, og Opptrappigsplae for rusfeltet, som starter i Komitee merker seg at rusmisbruket blat bar og uge har vært stabilt eller gått litt ed de siste åree, me det bekymrer komitee at ivået fortsatt er høyt. Komitee er også alvorlig bekymret over det store atallet uge meesker som dør av overdoser. Komitee abefaler parte å videreføre og styrke arbeidet for å redusere misbruket av rusmidler, og ta i betraktig komitees geerelle kommetar r. 4 (CRC/GC/2003/4), om uge meeskers helse og utviklig, i dette arbeidet. (2010) Uder overskrifte bare- og ugdomsspesifikke helseutfordriger er det her samlet ulike merkader som omhadler helse for bar og uge. Ekelte av temaee er gjetatt av barekomitee flere gager. Aalyse av oppfølgige av disse merkadee deles videre opp i ulike tema. Kommetarer om psykisk helse er samlet i et eget pukt. Isats mot spiseforstyrrelser I følge folkehelseistituttet er det om lag orske kvier i aldere år som har e spiseforstyrrelse. Beregiger tyder på at forekomste av aoreksi har vært relativt stabil de siste 25 åree, mes forekomste av bulimi muliges har økt oe. 199 Det gis behadlig for spiseforstyrrelser ved alle ladets polikliikker. 200 Det er også etablert eheter for behadlig av alvorlige spiseforstyrrelser i alle helseregioer. E artikkel fra 2004 viser at ku om lag 30 proset av alle som har aorexia ervosa og uder 6 proset av dem som har bulimia ervosa, oe gag kommer til behadlig i helseveseet. 201 E ae studie viser at de som blir syke går med alvorlige problemer i 4-5 år før ma får hjelp. 202 Det er ikke laget oe strategi eller hadligspla mot spiseforstyrrelser på asjoalt ivå side Bufetat har i 2006 utgitt e foreldreveileder om spiseforstyrrelser og overvekt, 203 og Bare- og familiedepartemetet har i samarbeid med Utdaigsdirektoratet fiasiert et iterettbasert udervisigsopplegg som ka bidra til å bevisstgjøre bar og uge på media og reklames virkemidler. 204 Selvmord Statistikke over selvmord i Norge viser at forekomste er relativt stabil. Flere gutter/me e jeter/kvier tar sitt eget liv. 205 Statistikk viser at atall årlige selvmord blat bar side 2004 har ligget på mellom 10 og 19 selvmord hvert år. 206 I 2014 laserte helsemiistere e y hadligspla for forebyggig av selvmord og selvskadig. 207 Et eget fokusområde i hadligsplae er redusert forekomst av selvmord og selvskadig i risikogrupper, heruder bar og uge. Flere tiltak retter seg direkte mot forebyggig av selvmord blat bar og uge, heruder et pilotprosjekt rettet mot risikoutsatte bar og uge og implemeterig av traumefokusert kogitiv atferdsterapi i bare- og ugdomspolikliikker. I 2008 kom asjoale retigslijer for forebyggig av selvmord i psykisk helsever. Det har imidlertid over legre tid vært magel på e helhetlig kartleggig av hvor mage pasieter i psykiatrie som tar livet sitt hvert år. I de evte Hadligsplae for forebyggig av selvskadig ble det lovet igagsettig av «prøvedrift av kartleggigssystem for selvmord i psykiatrie». Etter kritikk fra eksperter og berørte, uttalte helsemiister Bet Høie at ha ville prøve å få på plass et kartleggigssystem allerede i E del av tilbakemeldige fra komitee på dette feltet omhadlet behovet for mer forskig. I Norges fjerde rapport til FNs barekomité beskrives to forskigsprosjekter om bar og selvmordsrisiko. 209 Nasjoalt seter for selvmordsforskig og forebyggig har gjeomført flere forskigsprosjekter kyttet til bar og uge og selvmordsforebyggig. 210 E doktorgradsavhadlig fra 2013, som omhadler selvmord blat bar uder 16 år, viser at å fage opp faresigalee og forebygge selvmord blat bar ka være svært vaskelig. 211 Alkohol- og rusmiddelbruk Helsedirektoratets kampaje «Sette greser» har pågått side 2004/2005. Ugdoms alkoholkosum har gått tydelig edover fra E oppsummerig av Helsedirektoratets ugdomsudersøkelser fra 2006 og 2012 viser at ugdom i aldere år drikker sjeldere alkohol i dag e i Av de uge som har drukket alkohol, var det i 2006 mest valig å drikke alkohol 2 3 gager i måede. I 2012 er det mest valig at ugdommee drikker alkohol 1 gag i måede. I 2006 svarte 76 proset av de som har drukket alkohol, at de oe gag hadde drukket så mye alkohol at de ble fulle, mot 58 proset i I 2006 kjete omtret é av tre uge oe som hadde alkoholproblemer, mot 16 proset i Rusmiddelbruk går også edover blat ugdommer. Side år 2000 har det vært e markert edgag i bruke av hasj blat ugdommer, og adre stoffer har bare e margial utbredelse. 213 Når det gjelder bar og uge som lider på gru av foreldrees rusmisbruk, vises det til kapittel om frihet fra vold, overgrep og omsorgssvikt. 199) Folkehelseistituttets faktaark om spiseforstyrrelser, tilgjegelig på: 25,6640&List_6212=6218:0:25,6645:1:0:0:::0:0 200) Norges fjerde rapport til FNs barekomité, s ) Gjegitt av Skårderud, Rosevige og Götestam, i Tidsskrift for de orske legeforeig r. 15, ) Ibid. 203) Veiledere er tilgjegelig for edlastig på: Spiseforstyrrelser%20og%20overvekt%20hos%20bar%20og%20uge.pdf 204) Iformasjo om prosjektet TENK i Norges fjerde rapport til FNs barekomité, s år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? 205) Folkehelseistituttets faktaark om selvmord, tilgjegelig på &Mai_6157=6261:0:25,8148&MaiCotet_6261=6464:0:25,6341&List_6212=6218:0:25,6354:1:0:0:::0:0 206) Statistisk setralbyrå, tabeller over dødsårsaker ved dødsfall blat bar og uge: SelectVarVal/Defie.asp?subjectcode=01&ProductId=01&MaiTable=DodsfallBar2&SubTable=1&PLaguage=0&v- l=true&qid=0&gruppe1=hele&gruppe2=hele&gruppe3=hele&gruppe4=hele&vs1=kjo4a&vs2=allealdre10b&vs3=- DodsAarsakGrp21&VS4=&mt=0&KortNavWeb=dodsarsak&CMSSubjectArea=&StatVariat=&checked=true 207) Hadligsplae er tilgjegelig for edlastig på Helse- og omsorgsdepartemetets ettsider: o/b/dep/hod/dok/rapporter_plaer/plaer/2014/hadligspla-for-forebyggig-av-selvmord-og-selvskadig html?id= ) Se yhetssak fra media: 209) Norges fjerde rapport til FNs barekomité, s ) Se publikasjoer 211) Ae Freuche: The lost years: suicide amog childre ad youg adolescets. A psychological autopsy study of suicide victims 15 years ad youger i Norway. Sammedrag av avhadlige er tilgjegelig på: ) Oppsummerige er tilgjegelig på: 213) Ugdata, Nasjoale resultater 2013, NOVA-rapport 10/14, side

32 Overvekt E faktasammestillig hos Folkehelseistituttet viser at blat bar og uge har det vært e jev økig i adele med overvekt de siste 30 åree. 214 Tall fra Folkehelserapporte 2014 viser at ett av seks bar har overvekt eller fedme, me økige har flatet oe ut de siste åree. 215 Regjerige laserte i 2007 e hadligspla for bedre kosthold fra Hadligsplae ieholdt flere tiltak som rettet seg mot bar og uge. E oppsummerig av gjeomførige av tiltakee viste at mest isats hadde vært rettet mot barehagee i periode, og at det var behov for mer arbeid rettet mot skole og SFO fremover. 217 Et av tiltakee i hadligsplae var iførig av gratis frukt og grøt i skole. Dette tiltaket ble gjeomført for ugdomstriet, me ble fjeret av y regjerig som tiltrådte ved valget i Per i dag er det ikke oe tilbud om gratis skolemåltid for elever i de orske skole. Helsestasjoer og skolehelsetjeester Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartemetet utviklet e strategi for helsestasjoog skolehelsetjeeste. 219 Strategie ieholder blat aet ormtall for hvor mage helsesøstre som tregs i skole. I rapporte Helse på bars premisser fra Bareombudet kommer det frem at det magler om lag 1500 helsesøstre i skole for å virkeliggjøre de abefalte orme. 220 Regjerige bevilget 180 millioer kroer til styrkige av helsestasjoer og skolehelsetjeester i statsbudsjettet for E udersøkelse foretatt av tidsskriftet Sykepleie viste imidlertid at i e av to kommuer gikk pegee til aet e helsesøstre. 221 I forslag til statsbudsjett for 2015 ble det foreslått 200 millioer kroer til styrkig av helsestasjoer og skolehelsetjeeste uder overførige til kommuee. 222 Midlee ble imidlertid ikke foreslått øremerket. Et represetatforslag fra høste 2014 foreslo blat aet øremerkig av midler til skolehelsetjeeste, samt forslag om e kvalitetsbasert misteorm for helsestasjoee og skolehelsetjeestee Psykisk helse Komitee deler partes uttrykte bekymrig over lage vetelister ie psykisk helsever for bar, med se tilgag til tjeester og fagpersoell som følge av for få psykologer og psykiatere. Komitee oppfordrer parte til å udersøke hvorda bar ka få raskere tilgag til psykiske helsetjeester, og i særdeleshet å sørge for bedre dekig av psykiatere og psykologer. (2000) Komitee gleder seg over tiltakee som er truffet for å styrke det psykiske helseveret for bar og ugdom, me er betekt over de utfordrigee som gjestår, blat aet vetetide for å få hjelp og omsorg. Komitee er også betekt over magele på bare- og ugdomspsykiatere og psykologer. Komitee oppmutrer parte til å framskyde utbyggige av det psykiske helseveret, slik at alle bar og uge som treger det, sikres tilstrekkelig behadlig og omsorg ute uødig forsikelse. (2005) Komitee merker seg at det arbeides for å forbedre de psykiske helsetjeestee for bar og uge gjeom Opptrappigsplae for psykisk helse, me komitee er betekt over at vetetide i psykisk helsever for bar og uge har økt. Komitee er også alvorlig bekymret over udersøkelser som viser at det i løpet av kort tid har vært e sterk økig i utskrivig av setralstimulerede midler som Ritali og Cocerta til bar som har fått diagose ADHD (Attetio Deficit Hyperactivity Disorder). Komitee abefaler parte å fortsette å utvikle alle områder av det psykiske helseveret for bar og uge, heruder forebyggig, behadlig av valige psykiske helseproblemer i primærhelsetjeeste og spesialistbehadlig for alvorlige lidelser gjeom et økede atall spesialutdaede fagpersoer som arbeider med bar iefor det psykiske helseveret, og redusere vetetide for psykiske helsetjeester. Komitee abefaler også at parte øye gjeomgår problemet med de altfor omfattede bruke av setralstimulerede midler i behadlige av psykiske problemer hos bar, og at de treffer tiltak for å gi bar som har fått diagose ADHD, og deres foreldre og lærere, tilgag til et bredt spekter av psykologiske, pedagogiske og sosiale tiltak og behadligs- muligheter. (2010) Merkadee deles opp i forebyggig og behadlig av psykiske lidelser, og bruke av setralstimulerede midler i ADHD-behadlig. Forebyggig og behadlig av psykiske lidelser Det er atatt at om lag proset av alle bar i Norge mellom tre og 18 år har edsatt fuksjo på gru av symptomer på psykiske lidelser som agst, depresjo og atferdsforstyrrelser. 224 Om lag halvparte av disse, som igje utgjør ca bar i Norge, har så alvorlige symptomer at de tilfredsstiller kravee til e psykiatrisk diagose. 225 Det er gjeomført mage viktige tiltak for å styrke helsetilbudet ie psykisk helse gjeom de siste tiåree, særlig ie behadlig og oppfølgig. 214) Folkehelseistituttets faktaark om overvekt og fedme hos bar og uge, tilgjegelig på: overvekt-og-fedme/overvekt-hos-bar-og-uge 215) Folkehelserapporte Rapporte er tilgjegelig på ett, se kapittelet om helse hos bar og uge: 216) Hadligspla for bedre kosthold i befolkige ) Sluttrapport for hadligspla for bedre kosthold , s ) Lov 20. jui 2014 r. 54 om edriger i opplærigslova. 219) Utvikligsstrategi for helsestasjosog skolehelsetjeeste, tilgjegelig på -og-skolehelsetjeeste/sider/default.aspx 220) Helse på bars premisser, Bareombudets fagrapport Tilgjegelig for edlastig hos 221) Kartleggige er tilgjegelig på 222) Prop. 1 S ( ) fra Helse- og omsorgsdepartemetet, s ) Dok 8:11 S ( ) år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? I 1998 ble det iverksatt e omfattede opptrappigspla for psykisk helse, hvor flere tiltak omhadlet styrkig av kapasitete for bar og uge. 226 Opptrappigsplae gikk over ti år, og iebar både statlige, øremerkede midler og krav om kommuale og fylkeskommuale prioriteriger. Oppfølgige av plae er evaluert gjeom e rekke delevalueriger, og hovedkoklusjoe var at de kvatitative målee om økt kapasitet i all hovedsak var ådd ) Tabeller og referaser fies i Folkehelseistituttets faktaark om psykiske lidelser hos bar og uge, tilgjegelig på 225) Ibid 226) St.prp.r. 63 ( ). 227) E samleside om evaluerige av opptrappigsplae fies på helse/

33 I 2008 ble det iført e y vetetidsgarati for bar og uge med psykiske eller rusrelaterte lidelser. 228 Garatie gjelder bar og uge uder 23 år, og gir rett til vurderig ie 10 dager og rett til behadlig ie 65 dager. Tall fra Helsedirektoratet fra 2013 viser at det fortsatt skjer fristbrudd både år det gjelder vurderigsgaratie og behadligsgaratie, me atall fristbrudd har gått jevt edover side garatie ble iført i I e rapport fra 2014 om psykisk helse i skole rapporterer 80 proset av lærere at de har hatt elever med psykiske vasker som treger hjelp. 230 Neste halvparte av lærere meer at de ikke har tilstrekkelig kompetase til å følge opp disse elevee, og e av tre opplever magel på tid og ressurser for å følge opp elevee. Det er utfordrede å vurdere tiltakee ie forebyggig av psykiske lidelser blat bar og uge, da forebyggig av slike lidelser avheger av mage ulike fag- og isatsområder, blat aet skolemiljø, barehagetilbud og oppvekstsvilkår i hjemmet. 231 Samhadligsreforme i helsesektore, som iføres gradvis fra 2012, skal fokusere på forebyggig og tidlig isats, også i det psykiske helsearbeidet. E rapport fra SINTEF i 2013 viste imidlertid at kommuee opplevde det som vaskelig å få til vridige over på forebyggig, fordi det er mage brukere med alvorlige lidelser som har store hjelpebehov. 232 Bruke av setralstimulerede midler i behadlige av ADHD Tall fra Reseptregisteret viser at bruke av medisier i behadlige av ADHD for bar og uge har fortsatt å øke, me økige har flatet ut de siste åree i aldersgruppe 0-19 år. 233 I 2013 var det registrert brukere av ADHD-medisier i aldersgruppe 0-19 år. Det er stor ueighet i fagmiljøet og blat brukerorgaisasjoer både år det gjelder diagostiserig, effekte av medisierig og bivirkiger av bruk av medisi. Flere advarer mot overdiagostiserig og meer at effekte av medisiee er overvurdert, 234 mes adre meer at det er for få bar som får diagose og behadlig. 235 E y veileder for diagostiserig og behadlig av ADHD er uder utarbeidelse i Helsedirektoratet, og skal etter plae komme i Bar med fuksjosedsettelser Komitee er betekt over at fuksjoshemmede bar ikke itegreres best mulig med sie jevaldrede. Komitee aerkjeer partes isats for å ivareta fuksjoshemmede bars rettigheter, og abefaler, i lys av stadardreglee for likestillig av fuksjoshemmede (Geeralforsamliges resolusjo 48/96) og komitees abefaliger vedtatt uder temadage om Fuksjoshemmede bars rettigheter (CRC/C/69), at parte fortsetter si isats for å sikre at fuksjoshemmede bar får aledig til å være samme med adre bar, oe som er vektlagt i partes adre hadligspla. (2000) Komitee merker seg med bekymrig at fuksjoshemmede bar har begresede muligheter til å delta i kultur- og fritidsaktiviteter. Komitee abefaler at parte treffer alle tiltak som er ødvedig for å sikre at fuksjoshemmede bar får lik tilgag til tjeester, blat aet kultur. Og fritidsaktiviteter, samtidig som det tas hesy til stadardreglee for likestillig av fuksjoshemmede (geeralforsamligsresolusjo 48/96) og komitees abefaliger vedtatt på temadage fuksjoshemmede bars rettigheter (CRC/C/69 r ) (2005) Det fies etter hvert mye forskig om ikluderig av bar og uge med fysiske og psykiske fuksjosedsettelser i skole, samfu og fritid. Dee rapporte har ikke rom for å omtale alle. E kartleggig gjeomført av Norges Hadikapforbud i samarbeid med forskigsistituttet IRIS i 2013, viste at hele åtte av ti skoler har fysiske barrierer som steger elever med fuksjosedsettelse ute. 237 Et doktorgradsarbeid fra 2010 viser at bar med fuksjosedsettelser å blir skilt ut fra klassee sie mer i det skjulte sammeliket med tidligere, da disse bara ble plassert på store istitusjoer. 238 Avhadlige viste også at disse bara deltok midre i sosiale aktiviteter med jevaldrede e adre bar. E rapport fra NOVA viser at bar med fysiske fuksjosedsettelse hadde lavere grad av sosial deltakelse e adre bar. 239 Bara hadde sjeldere veer, og deltok i midre grad e adre bar i uformelle sosiale sammeheger som hjemmebesøk. Rapporte viste også stor grad av segregerig i udervisige, og midre e halvparte av bara i utvalget deltok i klasseromsudervisig på lik lije med adre bar. Rapporte fat også e klar sammeheg mellom segregerig i utdaige og lav sosial deltakelse, både i uformelle sammeheger og i orgaisert aktivitet. Når det gjelder tiltak fra mydighetee, kom det e hadligspla for uiversell utformig i 2009 med varighet til I hadligsplae omtales også tilskuddsordige Bare- og ugdomstiltak i større bysamfu, som blat aet har til formål å fremme deltakelse og likeverdige muligheter for bar med edsatt fuksjoseve. I tillegg fies flere tilskuddsordiger for fuksjoshemmedes orgaisasjoer og for aktiviteter som ikluderer bar og uge med fuksjosedsettelser i ferieaktiviteter, sommerleire og aet. 228) Forskrift om prioriterig av helsetjeester, rett til ødvedig helsehjelp fra spesialisthelsetjeeste, rett til behadlig i utladet og om klageemd (prioriterigsforskrifte) 4a. 229) Vetetider og pasietrettigheter 2013, tilgjegelig på: 230) Hole og Waagee, Psykisk helse i skole: Utdaigsdirektoratets spørreudersøkelse blat lærere, skoleledere og skoleeiere. NIFU-rapport 9/2014, s ) Major m.fl. Bedre føre var Psykisk helse: Helsefremmede og forebyggede tiltak og abefaliger. Rapport 2011:1, Nasjoalt folkehelseistitutt. 232) Slettebakk m.fl. Kommuale tiltak i psykisk helsearbeid Årsverkstatistikk og aalyser av kommual variasjo. Rapportr. SINTEF A ) Uttrekk fra Reseptregisteret, I Reseptregisteret igår alle legemidler som beyttes i behadlige av ADHD, og ikke alle er setralstimulerede. 234) Se Idås og Våpestad, Tidsskrift for Norsk Psykologforeig 2009 s og Roksud i Dages Medisi, 19/ ) Foredrag ved barelege Heig Aabech, referert i media: 236) Les mer på Helsedirektoratets hjemmesider: o/publikasjoer/veileder-for-diagostiserig-og-behadlig-av-adhd/sider/default.aspx år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? I 2013 la regjerige fram e rapport som beskriver regjeriges mål og tiltak for bar med fuksjosedsettelser. 240 Et eget pukt omhadler helsefremmede aktivitet og deltakelse, og beskriver blat aet tilskuddsordiger for velferds-, fritids og ferietiltak, satsiger i idrette og tilbud om støttekotakt for bar. Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet har også lagt fram heftet Greselaus fritid, som er e eksempelsamlig om ikluderig av bar med fuksjosedsettelser i fritidsaktiviteter ) Tilgjegelig på: 238) Christia Wedelborg, Å vokse opp med fuksjoshemmig i skole og blat jevaldrede e studie av opplærigstilbud og deltakelse blat bar med edsatt fuksjoseve. 239) Jo Erik Fivold, Lagt igje? Levekår og sosial ikluderig hos meeske med fysiske fuksjosedsetjigar. NOVA-rapport 12/13 240) Like muligheter for alle bar. Regjeriges mål og tiltak for bar og uge med edsatt fuksjoseve. Tilgjegelig på: 241) Greselaus fritid, tilgjegelig på upload/bld/bar%20og%20ugdom/greselaus_fritid/bld_greselaus_fritid.pdf 65

34 I statsbudsjettet for 2015 ble det varslet at det skal lages e y hadligspla for uiversell utformig, som skal ha fokus på IKT og velferdstekologi. 242 Norges Hadikapforbud var kritiske til at satsige fokuseres på IKT og velferdstekologi, og ba om at også boliger, skolebygg og offetlig kommuikasjo måtte bli e del av plae. 243 I statsbudsjettet ble det også varslet opprettelse av et offetlig utvalg som skal foreslå tiltak for å styrke de gruleggede rettighetee til meesker med fuksjosedsettelser. 244 Når det gjelder bar og uge med fuksjosedsettelse utsatt for vold og seksuell overgrep, vises det til kapittel om frihet fra vold, overgrep og omsorgssvikt Skadelig tradisjosbestemt praksis Komitee merker seg og setter pris på at det i 2008 ble satt i verk hadligsplaer mot kjøslemlestig av jeter og mot tvagsekteskap, og tiltak for å bekjempe disse problemee, me komitee er betekt over rapporter som viser at atallet tvagsekteskap og ekteskap mellom ære slektiger har økt. Komitee er også betekt over rapporter om at tilfeller av kjøslemlestig ikke blir systematisk registrert og rettsforfulgt, og at selv ameldte forhold ikke er blitt etterforsket av politiet på gru av begresede ressurser og maglede samarbeid mellom relevate istitusjoer. Komitee oppfordrer parte til å videreføre og styrke de forebyggede og beskyttede tiltakee, særlig år det gjelder bar, for å bekjempe problemee med kjøslemlestig, tvagsekteskap og ekteskap mellom slektiger, heruder straffeforfølgelse av de som står bak disse hadligee. Komitee oppfordrer parte til å samarbeide med lokale ledere og frivillige orgaisasjoer, for å spre kuskap om de egative virkigee av slik praksis, aalysere iformasjo som er samlet i om tvagsekteskap, for å fie de reelle årsake til de rapporterte økige i slike ekteskap i Norge, og ikludere kampe mot kjøslemlestig og tvagsekteskap i ladets iterasjoale samarbeid. (2010) Norges iterasjoale arbeid mot kjøslemlestelse er også omtalt i hadligsplae, og omfatter blat aet støtte til FNs arbeid mot kjøslemlestelse og arbeid for å holde temaet tvagsekteskap høyt på agedae i multilaterale fora. Regjerige Solberg som trådte på i 2013, har varslet flere ye tiltak mot tvagsekteskap og kjøslemlestelse. Blat aet har regjerige foreslått hevig av uderholdskravet i familieetablerigssaker, samt iførig av aldersgrese på 24 år i slike saker, for å forebygge tvagsekteskap. 249 Det har også blitt lasert e y app mot tvagsekteskap, kalt #meg. 250 Videre har Bare- og likestilligsmiister Solveig Hore tatt til orde for å iføre obligatorisk uderlivsudersøkelse av jeter. 251 I 2014 laserte forskigsstiftelse Fafo e rapport som gjeomgår forskige på tvagsekteskap, kjøslemlestelse og alvorlige begresiger i uges frihet, samt de politiske tiltakee kyttet til dette. 252 Rapporte kokluderer med at tiltakee som omhadler tvagsekteskap i stor grad har vært forskigsbasert, me at politikke mot kjøslemlestelse ikke har vært det. Rapporte viser videre at omfaget av kjøslemlestelse ka være lagt midre e ma har trodd. Det er igagsatt et forskigsprosjekt som skal evaluere tiltak mot tvagsekteskap i utledigsregelverket. 253 Prosjektet skal udersøke hvorda tiltakee virker, og gi et oppdatert kuskapsgrulag og abefaliger som bidrar til at formålet bak bestemmelsee kyttet til tvagsekteskap i utledigslove blir ivaretatt på e god måte. Prosjektet forvetes ferdigstilt i ovember 2014, og gjeomføres av Istitutt for samfusforskig på vege av UDI. Det fies ige sikre opplysiger om hvor mage som utsettes for verke tvagsekteskap eller kjøslemlestelse i Norge. Mulighete for å lage asjoal statistikk om omfaget er i følge Itegrerigsog magfoldsdirektoratet (IMDi) begreset av både persoverhesy og fare for store mørketall. 245 Imidlertid fører Kompetaseteamet mot tvagsekteskap og kjøslemlestelse og IMDi statistikk med sitt arbeid, heruder hvor mage hevedelser de får. Kompetaseteamet mot tvagsekteskap og kjøslemlestelse rapporterer i 2014 om rekordhøyt atall meldiger om tvagsekteskap i første halvår 2014, 246 me teamet selv tilskriver økige e sterkere bevissthet og god markedsførig av teamet. 247 Hadligspla mot tvagsekteskap, kjøslemlestelse og alvorlig begresig av uges frihet ble lasert av regjerige Stolteberg II i Hadligsplae følger opp tidligere hadligsplaer på feltet. Flere av tiltakee retter seg mot bar og uge, heruder fokus på forebyggig gjeom styrkig av kuskap i barehage, skole, pedagogisk-psykologisk tjeeste, barever, politi og asylmottak. I tillegg fokuserer plae på bar og uges medvirkig og erfariger, samt frivillige orgaisasjoers rolle i forebyggig og holdigsskapede arbeid. Hadligsplae viderefører også satsige med mioritetsrådgivere på utvalgte videregåede skoler og ugdomsskoler, som arbeider med forebyggig, kompetasehevig og samarbeid mellom ulike sektorer, både år det gjelder tvagsekteskap, kjøslemlestelse og alvorlig begresig av uges frihet. 243) Uiversell utformig er mer e tekologi, ettsak fra 244) Prop. 1 S ( ) fra Bare., likestilligs- og ikluderigsdepartemetet, boks ) Fra ettsidee til Itegrerigs- og magfoldsdirektoratet, 246) IMDIs statistikk for arbeid mot tvagsekteskap første halvår 2014: 247) Referert i media, år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? 248) Hadligspla mot tvagsekteskap, kjøslemlestelse og alvorlige begresiger av uges frihet ( ). 249) Hørigsforslagee er tilgjegelig på 250) 251) Gjegitt i media, 252) Beret Bråte og Olav Elgvi, Forskigsbasert politikk? Fafo-rapport 2014: ) Iformasjo på UDIs ettsider: statistics-ad-aalysis/iformasjo-til-forskere-og-studeter1/pagaede-forskigs--og-utvikligsprosjekter/#lik4 67

35 3.5.5 Bareomsorgstjeester Rette til e akseptabel levestadard Komitee deler partes uttrykte bekymrig over det udekkede behovet for barehageplasser, og at kotatstøtteordige ikke kompeserer for dette problemet. Komitee slutter seg til partes abefalig om å evaluere kotatstøtte, og abefaler videre at parte opprettholder målsettige om å gi alle bar tilbud om barehageplass. (2000) Komitee merker seg med bekymrig de høye adele av ivadrerbar som lever i husholdiger med vedvarede lav itekt. Komitee abefaler parte å sikre at alle bar får behovee sie oppfylt, og å treffe alle tiltak som er ødvedige for å sikre at ige grupper av bar lever uder fattigdomsgrese. (2005) Fra 2009 ble det iført e lovfestet rett til barehageplass for alle bar i de kommue de er bosatt, jf. barehagelove 12 a. Det har blitt bygd ut mage barehager over de siste åree. Rette til barehageplass er imidlertid begreset i form av at kommuee bare er pålagt å ha ett opptak i året, og rette gjelder for de som har bar født før 1. september i søkadsåret. Mydighetee har mottatt kritikk for at det ikke er iført løpede opptak eller opptak flere gager i året. Se for øvrig kapittel om merkader vedrørede utdaig og opplærig som omtaler visse begresiger i rette til barehageplass. Kotatstøtte til småbarsforeldre som ikke beytter barehagetilbud, er beholdt, selv om barehagedekige er lagt større e de var da kotatstøtte ble iført. Regjerige Stolteberg 2 vedtok å fjere kotatstøtte for toåriger i 2012, og reduserte gradvis ytelses størrelse i løpet av regjerigsperiode. Regjerige Solberg varslet i regjerigsplattforme at de ville gjeiføre kotatstøtte for toåriger, me dette har foreløpig ikke blitt gjeomført, og trolig er det heller ikke politisk flertall for dette på Stortiget. 254 Det har vært e stor edgag i atall mottakere av kotatstøtte fra 2004, med over , til 2013, med litt over Tallet på mottakere ble omtret halvert mellom 2011 og 2012, oe som må tilskrives fjerige av kotatstøtte for toåriger. 255 Det har blitt gjeomført flere evalueriger om kotatstøttes virkiger. I 2001 preseterte Regjerige Stolteberg 1 e stortigsmeldig om evaluerig av kotatstøtte. 256 Evaluerige viste blat aet at kotatstøtte ikke gir foreldre og bar mer tid samme. Regjerige foretok ige edriger i kotatstøtteordige på bakgru av Stortigsmeldige, da det var politisk flertall for ordige på Stortiget og evetuelle forslag om bortfall av ordige ikke ville kue få flertall. Regjerige kommeterte likevel at de mete at midlee kue vært brukt på e mer hesiktsmessig måte for barefamiliee. 257 For tide er det heller ikke politisk flertall for fjerig av kotatstøtte ku to av partiee på Stortiget har programfestet e fjerig av ordige. Av Regjerigsplattforme følger det at regjerige vil bevare kotatstøtte og utvide kotatstøtte til å også omfatte toåriger, og at det skal utredes om ytelse skal gjøres om til e lovpålagt kommual oppgave. 258 Komitee merker seg de økte fokuserige på bar som lever uder fattigdomsgrese, særlig i familier med arbeidsledige foreldre eller lavt utdaigs- ivå, familier med eeforsørger, familier med mage bar og ivadrerfamilier. Komitee hilser velkomme tiltak som er rettet mot familier og bar, me det bekymrer komitee at tiltakee ikke spesifikt beskytter bar mot de egative effekte som fattigdom har på utviklig, helse og utdaig. Komitee er også betekt over at adele fattige varierer rudt om i ladet, bl.a. som følge av ulikt og usystematisk fordelte tilskudd til familiees itekt, og at kommuale boliger, der mage familier med lav itekt bor, ikke er omgjort til mer barevelige miljøer. Komitee abefaler parte å treffe tiltak for å beskytte bar som lever i fattigdom mot skadelige følger av dee situasjoe, særlig gjeom spesifikk omsorg og opplærig i tidlig alder, målrettede programmer i skole for å kompesere for maglede utviklig og lærig, tiltak for bedre kosthold og helse for bar fra ressurssvake grupper og tiltak for å gjøre kommuale boliger mer barevelige. Komitee ber videre istedig parte om å sørge for at fattige familier får de ødvedige bistad uavhegig av hvor i ladet de bor. (2010) Status: ikke fulgt opp Tall fra SSB viser at atallet fattige bar i Norge øker. 259 I 2012 ble det bereget at bar i Norge er fattige e økig fra i Av bar uder 18 år, lever 8 proset i fattige familier. SSB baserer tallee på de som lever for 60 proset eller midre av mediaitekte. Bar med ivadrigsbakgru utgjør halvparte av de fattige bara i Norge, selv om de bare utgjør 11 proset av det totale atallet bar. Det er også ivadrerbar som står for este hele økige av atallet fattige bar. Bar med ladbakgru fra heholdsvis Somalia, Irak, Afghaista og Pakista har e adel fattige på heholdsvis 70, 54,3, 49,3 og 40,5 proset. E rapport fra Riksrevisjoe publisert i 2014 udersøkte i hvilke grad statlige virkemidler og kommuale tiltak medvirker til å redusere kosekvesee av barefattigdom i kommuee. 260 Udersøkelse viste at mage kommuer gjør lite for at fattige bar skal kue delta sosialt. Rapporte viste også at de statlige isatse for å redusere kosekvesee av fattigdom blat bar og uge ikke er godt ok koordiert, og at behovet til bara ikke blir godt ok kartlagt år foreldree søker om sosialhjelp. Merkadee på dette området ka også sees i sammeheg med de gjetatte merkadee komitee har kommet med agåede hvorda det utstrakte kommuale selvstyret ivirker på bars velferd, se mer om dette i kapittel om implemeterig på lokalt ivå. Blat aet er det rettet kritikk mot at de statlige satsee for sosialhjelp er veiledede, og ikke faste, oe som ka føre til at bar går glipp av støad de har rett på etter kovesjoe fordi de bor i feil kommue ) Se sak fra media, 255)Tall fra Nav, tilgjegelig på: omsorg/kotatstøtte/kotatstøtte/kotatstøtte.+mottakere.+kjø+og+alder.+desember atall cms 256) St.mld.r. 43 ( ) Om evaluerig av kotatstøtte. stmeld/ /stmeld-r html?id= ) Pressemeldig, tilgjegelig på: o/e/dokumetarkiv/regjerige-stolteberg-i/bfd/nyheter-og-pressemeldiger/2001/evaluerig_av_kotatstotte. html?id= ) Politisk plattform for e regjerig utgått av Høyre og Fremskrittspartiet, side år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? I 2012 gjeomførte States Helsetilsy et ladsomfattede tilsy med økoomisk støad til persoer med forsørgerasvar for bar. 262 Fuee fra tilsyet var svært alvorlig år det kommer til å kartlegge baras situasjo i vurderigee. I 88 proset av tilsyee fat fylkesmeee alvorlig svikt i kommuees styrig av kartleggige av baras behov og situasjo i behadlige av søkader om økoomisk støad. 259) Statistikk fra SSB, 260) Dokumet 3:11 ( ), overlevert til Stortiget ) Mos Oppedal, i: Barekovesjoe Bars rettigheter i Norge, 2. utgave s ) Rapport fra States Helsetilsy 2/

36 3.6.0 Utdaig, fritid og kulturelle aktiviteter Uder overskrifte Utdaig, fritid og kulturelle aktiviteter har barekomitee gruppert rettighetee som hadler om skole, barehage, utdaig og lek, fritid og kulturelle aktiviteter. Overskrifte omfatter barekovesjoes artikler 28, 29 og 31. Komitee har uder dee overskrifte gitt state merkader om begresiger i adgage til utdaig for ekelte bar, mobbig i skole, og e rekke adre merkader som er samlet uder overskrifte Adre merkader vedrørede opplærig Begresiger i adgage til utdaig Komitee er bekymret over at mage bar av Rom/sigøyer og bar av adre omreisede grupper ikke fullfører obligatorisk skolegag. Komitee abefaler at parte udersøker hvorda formell utdaig ka gjøres mer tilgjegelig for bar som er omreisede i deler av året, for eksempel ved bruk av mobile kommuikasjosmidler og fjerudervisig. (2000) Tall fra Utdaigsetate i Oslo kommue i 2013 viste at bar registrert med rombakgru i sitt hadde fravær fra skole hver tredje dag. 268 Regjerige publiserte i 2009 e hadligspla for å bedre levekåree for rom i Oslo. 269 Hadligsplae gjeomgikk utfordrigee kyttet til høyt fravær og frafall blat rom-bar i orske skoler. Regjerige ga i hadligsplae blat aet uttrykk for at de ville utrede behovet for assisteter med rom-bakgru i skole og barehage. Hadligsplae evalueres for tide av forskigsstiftelse Fafo på oppdrag fra Kommual- og moderiserigsdepartemetet. 270 Det er uklart hvorvidt tiltakee fra hadligsplae er fulgt opp i praksis. Bareombudet sedte i 2013 brev til Utdaigsetate i Oslo kommue og viste til de høye fraværstallee. 271 Ombudet var spesielt bekymret for at rombar ble holdt borte fra skole i e periode fordi det agivelig var koflikter i miljøet som gjorde foreldre og bar utrygge. Oslo kommue viste i sitt svarbrev til at det var iverksatt flere tiltak for å redusere fravær, øke lærigsutbytte og sikre kotiuitet i skolegage for rombar. 272 I statsbudsjettet for 2015 meldte regjerige om at de vil styrke arbeidet mot barefattigdom, blat aet gjeom styrkig av tilskuddsordige Bare- og ugdomsarbeid i større bysamfu og ved videreførig av de asjoale tilskuddsordige mot barefattigdom. 263 Det blir også satt i gag et arbeid for e asjoal strategi mot barefattigdom. Videre ble det foreslått e reduksjo i foreldrebetalig i barehager for foreldre med lav itekt, som fiasieres gjeom økt makspris på øvrige foreldrebetaliger. 264 Budsjettforslaget for 2015 ieholder imidlertid flere forslag som har blitt egativt mottatt i miljøer som arbeider med barefattigdom. Blat aet foreslås et kutt i baretillegget for uføre som iebærer at uføre vil kue få itil kroer midre i baretillegg per bar per år. 265 Tall fra Nav viser at ordige rammer over bar. 266 Mulighete for overgagsstøad for eslige foreldre reduseres fra tre år til ett år Mobbig i skole Komitee gleder seg over de mage tiltakee som er truffet mot mobbig i skole, særlig iitiativee fra Bareombudet, me er fortsatt betekt over at dette feomeet vedvarer på mage skoler. Komitee abefaler at parte styrker de tiltakee som er truffet mot mobbig, og sikrer at bar får delta i iitiativee mot mobbig. (2005) Adele bar som rapporterer om å ha blitt mobbet i skole har vært relativt stabilt, med e edgag i 2013 sammeliket med foregåede år, ifølge Elevudersøkelse Elevudersøke har 263) Prop. 1 S ( ) fra Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet, delmål ) Prop. 1 S ( ) fra Kuskapsdepartemetet, programkategori Barehagar. 265) Prop. 1 S ( ) fra Arbeids- og s osialdepartemetet, pukt ) Referert i media: 267) Prop. 1 S ( ) fra Arbeids- og sosialdepartemetet, s år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? 268) Tallee er referert i media: 269) Hadligsplae er tilgjegelig på: 270) Iformasjo om evaluerige er tilgjegelig på: 271) Brev fra Bareombudet til Oslo kommue, Utdaigsetate, Tilgjegelig på 272) Oslo kommue, Utdaigsetate, svarbrev av ) Alle dokumeter kyttet til Elevudersøkelse 2013 er tilgjegelig på: 71

37 imidlertid gjeomgått edriger, som gjør det vaskelig å si om edgage er reell. Elevudersøkelse for 2013 viser at 4,2 proset av elevee i gruskole har opplevd å bli mobbet to eller tre gager i måede, og 10 proset har opplevd at de har blitt gjort arr av eller ertet slik at de ble lei seg to eller tre gager i måede. Over 50 proset av elevee som har opplevd krekelser svarer at skolee ikke visste eller gjorde oe for å hjelpe. E kartleggig fra medietilsyet viste at 4 proset av bar mellom 9 og 16 år har opplevd ettmobbig i Det har skjedd positive edriger i lovverket år det gjelder mobbesaker. I 2002 ble det iført et eget kapittel i opplærigslove om elevees rett til et godt skolemiljø. 275 I 2013 ble det gjeomført edriger som ifører delt bevisbyrde i erstatigssaker på bakgru av mobbig. Etter lovedrigee må også skolee bevise at de har satt i verk ødvedige tiltak for å stase mobbig og krekelser av elever. 276 I 2012 avsa Høyesterett e dom hvor de opprettholdt domme fra lagmasrette som tilkjete e tidligere elev ved e skole over kroer i erstatig for mobbig. 277 Dette var første gag e kommue ble kjet erstatigspliktig for mobbig ved e skole. E av dommere i Høyesterett pekte på barekovesjoes artikkel 29 r. 1 og kravet til lærigsmiljø ute mobbig for å begrue resultatet i domme. 278 På tross av positiv utviklig i regelverket, viser flere kartleggiger at det er alvorlige magler i etterlevelse av regelverket. I periode ble det gjeomført felles asjoalt tilsy med skolees arbeid med elevees psykososiale miljø. Tilsyet viste positive utvikligstrekk både år det gjaldt forebyggig og hådterig av ekeltsaker, me fortsatt fikk så mage som 82 proset av kommuee pålegg for maglede etterlevelse av regelverket i Bareombudet laserte i 2012 e rapport om krekelser i skole og brudd på eleves rett til et godt skolemiljø. 280 Rapporte viste flere magler i systemet for klage og tilsy med elevees psykososiale oppvekstmiljø. Bareombudet dokumeterte at elever magler kuskap om sie rettigheter, og at brudd på opplærigslove ikke får oe kosekveser for skolee. Når det gjelder forebyggig av mobbig, er det iitiert flere tiltak og kampajer fra mydighetee, i samarbeid med ærigsliv og frivillige orgaisasjoer. Kampajee Du bestemmer og Bruk Hue er tatt i bruk for å forebygge mobbig på ett. 281 Prosjektet Rosa Kompetase, fiasiert av Helsedirektoratet, Justisdepartemetet og Kuskapsdepartemetet, er et udervisigstilbud utviklet av Ladsforeige for lesbiske, homofile, bifile og traspersoer (LLH), som blat aet har til formål å miske forekomste av kjøsrelatert mobbig. 282 Maifest mot mobbig er et forpliktede samarbeid for et godt og ikluderede oppvekst- og lærigsmiljø. 283 Partee i Maifest mot mobbig er regjerige, Kommuees Setralforbud (KS), Utdaigsforbudet, Fagforbudet, Norsk Skolelederforbud, Skolees ladsforbud, Foreldreutvalget for gruopplærige og Foreldreutvalget for barehager og Sametiget. Prosjektet gjelder fra Flere skoler har også tatt i bruk ulike atimobbeprogram. E rapport fra NIFU viste imidlertid at bruke av såkalte mobbeprogram hadde lite eller ige effekt på omfaget av mobbig i skole. 284 Bareombudet har dokumetert magel på kompetase i skolee og hos Fylkesmae som klageistas og tilsysmydighet. 285 Kuskapsmagele gjelder både elevees rettigheter, kuskap om hva som er krekelser, skadepotesialet ved mobbig og kuskap om det formelle regelverket. I 2014 ble det utlyst midler til prøveprosjekter med mobbeombud i fylkeskommuer. 286 Prøveprosjektet skal gå over to år. I 2013 edsatte regjerige Stolteberg II et utvalg som skal vurdere virkemidlee i kampe mot mobbig. 287 Utvalget skal levere si utredig ie 1. jui Utvalget har ikke fått oe plikt i sitt madat til å la bar og uge medvirke til utredige. 288 Dette strider mot merkadee fra barekomitee, som er tydelig på at bar skal ikluderes i iitiativer som er tatt eller som skal tas for å redusere mobbig Adre merkader vedrørede rette til utdaig Komitee deler partes uttrykte bekymrig over begresiger og maglede spesialiserig i oe læreres utdaigsbakgru, og merker seg at slike begresiger har e egativ ivirkig på skole og elever og skyldes e rekke forhold, blat aet lave lærerløiger. Komitee abefaler at parte ser ærmere på hvilke følger lave lærerløiger og adre forhold har for des utdaigssystem, og at det iverksettes tiltak for å ta håd om de forskjellige problemer som avdekkes. (2000) Komitee merker seg at parte har som mål å sikre barehageplass av høy kvalitet til alle småbar, me det bekymrer komitee at bar med ivadrerbakgru er uderrepresetert, på tross av e ekstrabevilgig som er øremerket for å ikludere yakome flyktigbar. Komitee er også betekt over at e del kommuer ikke følger de ye læreplaee i gruleggede orsk og morsmål, oe som får egative følger for hele skolegage til bara. Frafallsprosete blat bara, heruder de som tilhører majoritetsbefolkige, og både fra studieforberedede og yrkesforberedede videregåede skole, bekymrer også komitee. Komitee hilser velkomme de mage tiltakee for å bekjempe mobbig i barehager og skoler, me er alvorlig bekymret over at det rapporteres om så mage tilfeller av mobbig fra slike istitusjoer. Komitee oppfordrer parte til å itesivere arbeidet med å opplyse alle foreldre om verdie av at bara får opplærig i tidlig alder, og skaffe plass i barehager av god kvalitet til alle bar, særlig ivadrerbar og adre bar som har behov for støtte til tidlig opplærig. Komitee abefaler også at parte istedig amoder kommuee om å iføre de ye språklæreplaee i sie skoler, slik at bara blir bedre i stad til å følge udervisige, og at parte treffer tiltak for å sikre at bara fullfører skolegage, med særlig fokus på grupper som tradisjoelt har høy frafallsproset. Komitee abefaler videre at parte viderefører og styrker isatse for å bekjempe mobbig i skole, og at de iviterer bara til å delta i arbeidet med å redusere og elimiere slik skadelig atferd. (2010) Merkadee omhadler forskjellige områder ie feltet opplærig, og deles derfor opp i uderpukter. For merkade om å bekjempe mobbig vises det til pukt Mobbig i skole. 274) Medietilsyets faktaark om ettmobbig 2014, tilgjegelig på: og%20medier-udersøkelsee/faktaark_ettmobbig_2014.pdf 275) Lov 20. desember 2002 r. 112 om edriger i opplærigslova. 276) Lov 21. jui 2013 r. 98 om edriger i opplærigslova. 277) Rt s ) Dommes premiss ) Felles asjoalt tilsy med gruopplærige , rapporter er tilgjegelig på Regelverk/Tilsy/Felles-asjoalt-tilsy-2010-og-20111/Felles-asjoalt-tilsy-med-gruopplarige / 280) Bekymrigsmeldig. Krekelser i skole brudd på elevees rett til et godt skolemiljø. Rapport, tilgjegelig på 281) Les mer på og 282) Les mer på 283) Les mer på 284) Løddig og Vibe, Hvis oe forteller om mobbig, NIFU-rapport 48/ år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? 285) Bareombudets ispill til Djupedalutvalget, ovember Tilgjegelig på 286) Les mer på: 287) Djupedal-utvalget, 288) Madat for utvalget, tilgjegelig her: 73

38 Læreres kompetase Lærere tjeer i gjeomsitt 24 proset midre e gjeomsittet for sammelikbare yrkesgrupper med høyere utdaig. 289 Forskjellee mellom læreres lø og sammelikbare gruppers lø er større i Norge e i reste av Norde, og løe er også lavere e gjeomsittet for OECDladee. Bare tre OECD-lad har lærerlø som er relativt sett lavere e Norge. Lærere har også hatt et fall i de relative løe sammeliket med gjeomsittsløe for et ormalårsverk i økoomie over flere tiår. 290 Fallet har vært størst for lektorer. Det har skjedd e del edriger i læreres kompetase gjeom åree. Det har blitt lagt fram to stortigsmeldiger som har behadlet aalyser av lærigsutbyttet og læreres rolle. 291 Meldigee har ført til flere kokrete edriger. I 2010 ble lærerutdaige edret, slik at lærere å studerer til å få udervisigskompetase fra tri eller fra 5. til 10. tri. I 2012 ble det vedtatt edriger i opplærigslove og privatskolelove, som gikk ut på at lærere som skal udervise i bestemte fag, må ha relevat kompetase iefor det aktuelle faget. 292 Mydighetee har også satset på videreutdaig av lærere. 293 Ved regjerigsskiftet i 2013 ble isatse for etter- og videreutdaig av lærere itesivert. 294 Regjerige legger videre opp til at lærerutdaige skal gjøres om til e femårig masterutdaig fra 2017, skjerpede opptakskrav til udervisige, samt krav om fordypig for å udervise i de mest setrale fagee. 295 Barehage til alle Fra 2009 er det iført lovfestet rett til barehageplass for alle i de kommue ma bor i. Se ærmere uder kapittel om bareomsorgstjeester. Når det gjelder ivadrerbars rett til barehageplass, ligger begresigee i at bara må være bosatt i e kommue for at rette skal itre. Bar og familier som bor på asylmottak i Norge reges ikke som bosatt, verke år de veter på svar på søkad om opphold, eller år de veter på bosettig eller retur etter edelig svar på søkade om opphold. Bareombudet har i e geerell uttalelse kommet med skarp kritikk av dee begresige. 296 De uttaler at dages regelverk og det faktum at mage familier blir boede i mottak i mage år, medfører at bar i mottak ikke får lagt det samme grulaget som adre bar for videre lærig. Det er satt i gag et femårig kompetaseløft, kalt Kompetase for magfold Kompetaseløftet skal øke kompetase på utfordriger som mioritetsspråklige møter i skole, utdaig og vokseopplærig. Kompetaseløftet har sitt utsprig i stortigsmeldige Meld.St.6 ( ) E helhetlig itegrerigspolitikk. Magfold og fellesskap. Frafall i videregåede skole I rapporte Educatio at a Glace 2014 fra OECD kommer det frem at Norge er blat OECD-ladede med lavest gjeomførig av videregåede skole proset av elevee gjeomfører videregåede i Norge på ormert tid eller opptil to ekstra år, mes gjeomsittet i OECD-ladee er på 87 proset. Frafallet er særlig stort på yrkesfag, hvor bare omlag 60 proset av elevee fullfører. I 2010 satte regjerige Stolteberg II i gag prosjektet Ny GIV, som hadde som mål å få flere ugdommer til å fullføre og bestå videregåede opplærig. Prosjektet gikk ut 2013, og hadde flere forskjellige tiltak. Prosjektets ulike deler har blitt evaluert, og evaluerige viser både styrker og svakheter i tiltakee. Kuskapsmiister Torbjør Røe Isakse uttalte i forbidelse med evaluerige at samarbeidet om arbeids-, opplærigs- og helsetiltak for ugdom utefor opplærig og arbeid må styrkes. 302 I forbidelse med laserige av rapporte Educatio at a Glace 2014 uttalte ha at regjerige vil satse på etter- og videreutdaig av lærere, samt iførig av femårig mastergrad som obligatorisk lærerutdaig. 303 Lærerorgaisasjoe Utdaigsforbudet var på si side opptatt av at flere strukturelle forhold må edres for å hidre frafall fra videregåede skole, og pekte blat aet på asvarsfordelige mellom statlige og kommuale mydigheter. 304 Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet startet i 2010 e treårig forsøksordig kalt Losprosjektet. Prosjektet retter seg mot ugdommer med svak tilkytig til arbeid og utdaig, og går ut på at ugdommer får e perso å forholde seg til som skal sikre tett oppfølgig, for å styrke deres tilkytig til skole og arbeid. Prosjektet er delvis videreført gjeom e tilskuddsordig til kommuer. 305 Bar i asylmottak i aldere fire til fem år har hatt mulighet til barehageopphold gjeom e fiasierigsordig uder vertskommuetilskudd for kommuer med asylmottak. Dee fiasierigsordige er foreslått fjeret i statsbudsjettet for Samtidig ble det foreslått å styrke tilbudet om gratis kjeretid i barehage for bar med mioritetsbakgru. 298 Læreplaer i gruleggede orsk for mioriteter og morsmål E evaluerig fra 2011 viste at læreplaee i gruleggede orsk og morsmål ikke var fullt implemetert i skolee. 299 Det var imidlertid e positiv tedes agåede implemeterige av læreplae i gruleggede orsk, me fortsatt var det mage som ikke hadde implemetert læreplae i morsmål. 289) OECD-rapporte Educatio at a Glace 2014, tilgjegelig på 290) Møe m.fl. Har kvalitete på lærere falt over tid? Publisert i Magma, r. 6/2012, se figur 10. Tilgjegelig på: 291) St.mld.r.31 ( ) Kvalitet i skole og St.mld.r.11 ( ) Lærere rolle og utdaige. 292) Lov 22. jui 2012 r. 53 om edriger i opplærigslova. 293) Se strategie Kompetase for kvalitet strategi for etter- og videreutdaig lagt fram av regjerige Stolteberg II. 294) Nettsak fra Kuskapsdepartemetet: og pressemeldig vedrørede satsige i statsbudsjettet: 295) Se strategie Lærerløftet på lag for kuskapsskole, lasert høste 2014, tilgjegelig på web.pdf 296) Se Geerell uttalelse r. 1/2013 Rett til barehageplass uavhegig av oppholdsstatus. 297) Prop. 1 S ( ) fra Justis- og beredskapsdepartemetet, post ) Prop. 1 S ( ) fra Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet boks ) Evaluerig av implemeterig av ye læreplaer for språklige mioriteter, tilgjegelig på år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? 300) Les mer på 301) Rapporte er tilgjegelig på 302) Nettsak fra Kuskapsdepartemetets hjemmesider: oss=1&id= ) Pressemeldig fra Kuskapsdepartemetet 9. september, tilgjegelig på o/b/dep/kd/presseseter/pressemeldiger/2014/educatio-at-a-glace-2014.html?id= ) Nettsak fra Utdaigsforbudet: 305) Prop. 1 S ( ) s

39 3.7.0 Spesielle beskyttelsestiltak Uder overskrifte Spesielle beskyttelsestiltak har barekomitee gruppert rettighetee til bar som av forskjellige gruer er i e særlig sårbar situasjo. Uder overskrifte hører artiklee 22, 32-26, 38, 39, 37 b-d og 40. Uder dee overskrifte har vi i dee rapporte valgt å samle alle merkader som omhadler vold, overgrep og omsorgssvikt mot bar. Temaet vold, overgrep og omsorgssvikt er plassert uder ulike overskrifter og artikler i barekovesjoe, og i komitees ulike merkader om dette. I dee rapporte har vi valgt å samle alle merkader som omhadler dette temaet uder overskrifte Frihet fra vold, overgrep og omsorgssvikt, for å lette behadlige av temaet. Merkadee omhadler både vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt, både i ære relasjoer og geerelt. Selv om merkadee kytter seg til ulike artikler i barekovesjoe, er det e sammeheg mellom temaee som gjør det aturlig samorde fremstillige slik for å ugå dobbeltbehadlig. Ekelte merkader vedrørede bareverets ressurser og kompetase berører også dette temaet, me disse er plassert uder kapittelet Familiemiljø og alterativ omsorg. Øvrige tema som barekomitee har berørt uder overskrifte Spesielle beskyttelsestiltak er asylsøkede bars rettigheter, bar i koflikt med love, bortførig, salg og hadel med bar, og bar som tilhører mioriteter eller urbefolkig Frihet fra vold, overgrep og omsorgssvikt og seksuell utyttelse og misbruk Komitee aerkjeer partes irømmelse av at voldsbruke i samfuet er økede, spesielt blat uge, også større bar. Komitee abefaler parte å fortsette sie bestrebelser på å bekjempe årsakee til dee voldsbruke og å redusere des omfag. (2000) Komitee er betekt over tilfeller av seksuelt misbruk hos parte og over at ressursee parte har til disposisjo for å ta håd om slike problemer, ikke utyttes mest mulig effektivt. Komitee amoder sterkt om at parte fortsetter sie astregelser for å forhidre og ta håd om tilfeller av seksuelt misbruk, både gjeom økt ressurstilgag til blat aet forsvarlig vurderig av vokse som skal arbeide med bar, gjeom tilsy, gjeom de rettslige virkemidlee som står til rådighet ved beskyldiger om misbruk av bar, gjeom opplærig av jurister og adre aktuelle fagfolk og ved at ofree for slike hadliger får et omsorgstilbud i tide. (2000) Komitee er betekt over at bar som utsettes for vold i familie, ikke alltid får tilstrekkelig omsorg og hjelp. Komitee abefaler at parte fortsetter å styrke isatse for å gi tilstrekkelig hjelp til bar som utsettes for vold i familie, eller som har foreldre som er psykiatriske pasieter og/eller rusmisbrukere, blat aet ved å: a) sikre at alle voldsofre har tilgag til rådgivig og hjelp til rehabiliterig og tilbakeførig, b) sørge for tilstrekkelig ver av bar som utsettes for mishadlig i hjemmet, c) styrke tiltakee mot de uderliggede årsakee til vold i familie, med særlig vekt på margialisert og vaskeligstilte grupper. d) folkeopplysigskampajer om de egative følgee av dårlig behadlig og forebyggede programmer, blat aet familieutvikligsprogrammer, som fremmer positive, ikke-voldelige former for disipli. (2005) år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? 77

40 Komitee er betekt over forekomste av seksuelt misbruk av bar og uge hos parte og beklager at det ikke foreligger yere udersøkelser om dette problemet. I lys av artikkel 34 og adre beslektede artikler i kovesjoe abefaler komitee at parte: a) gjeomfører e omfattede udersøkelse for å vurdere arte og omfaget av seksuelt misbruk av bar samt særtrekkee ved misbrukte bar for å kartlegge hvilke grupper som er særlig sårbare for misbruk, b) styrker tiltak mot seksuelt misbruk av bar og ugdom, c) sikrer at bars forklarig registreres på hesiktsmessig måte, og at de persoee som foretar avhøret, har de ødvedige faglige kvalifikasjoee. (2005) Komitee merker seg med tilfredshet de tiltak parte har truffet for å følge opp abefaligee i FNs rapport om vold mot bar. Komitee er særlig tilfreds med hadligsplae mot vold i ære relasjoer ( ), som også resulterte i at e y bestemmelse om vold i ære relasjoer ble tatt i i straffelove. Komitee merker seg også med iteresse at det er fremmet forslag om edriger i barelove år det gjelder vold mot bar, og at dette å er til behadlig i Stortiget. Komitee setter ellers stor pris på støtte parte har gitt til FNs geeralsekretærs spesialrepresetat for vold mot bar. Med hevisig til FNs rapport om vold mot bar abefaler komitee parte å: a) treffe alle ødvedige tiltak for å følge opp abefaligee i FN- rapporte om vold mot bar (A/61/299), samtidig som det tas hesy til sluttdokumetet og abefaligee fra de regioale kosultasjoee for Europa og Setral-Asia (som ble holdt i Ljubljaa i Sloveia juli 2005). Komitee ber parte vie særlig oppmerksomhet til abefaligee om å: 1) forby alle former for vold mot bar 2) prioritere forebyggig 3) sikre bars medvirkig 4) styrke det iterasjoale egasjemetet b) bruke abefaligee i rapporte som et redskap for hadlig, i samarbeid med det sivile samfu, og særlig med medvirkig fra bara selv, for å sikre at alle bar blir beskyttet mot alle former for fysisk, seksuell og psykisk vold, og skape framdrift i arbeidet med kokrete og tidfestede tiltak, for å forebygge og bekjempe vold og overgrep, og c) samarbeide med og fortsette å støtte FNs geeralsekretærs spesial- represetat for vold mot bar. (2010) Komitee merker seg med tilfredshet de mage hadligsplaer parte har utarbeidet for å forebygge omsorgssvikt og overgrep mot bar. Komitee er glad for at det er gitt opplærig til dommere, eksperter og jurister om vold og overgrep, og om vurderig av foreldrerette i saker der det er mistake om vold og misbruk. Det bekymrer imidlertid komitee at bareveret i ekelte deler av ladet ikke har de ødvedige ressurser og de kompetase som tregs for å idetifisere og hjelpe bar som er utsatt for vold, og at de eksisterede alarmtelefoe ikke er godt ok kjet blat bar. Det bekymrer også komitee at kompetase er begreset år det gjelder taklig av vold i familier fra forskjellige kulturer og veiledig om bareoppdragelse ute vold. Komitee abefaler parte å sørge for at bar og deres familier i alle deler av ladet får de bistad de treger, uder hesytage til respekt for adre kulturer, og at bar får iformasjo om alarmtelefoe og hvor de ka få hjelp. (2010) Komitee hilser velkomme ye bestemmelser og edriger i straffelove år det gjelder seksuell utyttig og seksuelle overgrep, heruder e bestemmelse om bareporografi og e bestemmelse om det å møte et bar i de hesikt å begå et seksuelt overgrep. Komitee er også glad for strategiplae mot seksuelle og fysiske overgrep mot bar ( ). Komitee merker seg med iteresse at det er gjeomført et prosjekt for å kartlegge omfaget av bl.a. seksuell utyttig og seksuelle overgrep. Komitee merker seg også med tilfredshet at det er opprettet barehus, som skal gi hjelp til bar som utsettes for overgrep, heruder seksuelle overgrep. Me komitee beklager de begresede kompetase år det gjelder å følge opp tilfeller av seksuell utyttig og seksuelle overgrep. Komitee er også betekt over at det går så lag tid mellom ameldelse og etterforskig i saker der det er sakk om seksuelt misbruk, selv om det er lovfestet at det skal foretas avhør ie to uker. Komitee abefaler parte å: a) fortsette å føre e hesiktsmessig politikk og iverksette egede programmer for forebyggig av seksuelle overgrep, rehabiliterig og sosial reitegrerig av bar som har vært offer for seksuelle overgrep, i samsvar med erklærigee og hadligsplaee og det globale egasjemetet som ble vedtatt på verdeskogressee mot seksuell utyttig av bar i 1996, 2001 og 2008, og sluttdokumetee fra adre iterasjoale koferaser om dette problemet, b) opprette flere barehus i alle fylker, og gi disse det de treger av meeskelige og økoomiske ressurser, c) sørge for at bar som er blitt utyttet og utsatt for overgrep får hjelp så sart som mulig, d) sørge for at kuskap om seksuell utyttig og seksuelle overgrep blir e itegrert del av utdaige for fagpersoer som arbeider med bar og for å beskytte bar, og e) sette fortgag i etterforskige av seksuelle overgrep, i samsvar med de lovfestede 14-dagersfriste. Komitee abefaler også parte å sørge for, gjeom egede lovbestemmelser og forskrifter, at alle bar som er vite til og/eller offer for forbrytelser, f.eks. bar som er offer for overgrep, vold i hjemmet, seksuell og økoomisk utyttig, bortførig eller meeskehadel, og bar som er vite til slike forbrytelser, blir gitt de beskyttelse som kovesjoe krever, og at parte fullt ut tar hesy til FNs retigslijer for behadlig av saker der bar er ivolvert som offer for eller vite til forbrytelser (vedlegg til FNs økoomiske og sosiale råds resolusjo 2005/20 av 22. juli 2005). (2010) Som evt ovefor er merkadee i dette avsittet hetet fra ulike deler av rapportee fra barekomitee, og de sammehegede fremstillige bryter dermed med strukture som barekomitee selv har bygget opp. Det er e fordel å fremstille merkadee samlet, da det er e sammeheg og overlapp mellom flere av merkadee. Kommetaree edefor er idelt tematisk. Det rettslige rammeverket I Norge er vold og seksuelle overgrep, både i ære relasjoer og geerelt, krimialisert gjeom flere bestemmelser i straffelove. 306 Lovgivige på dette området har vært uder utviklig i periode hvor Norge har mottatt merkader fra FNs barekomité. I 2000 var det e større lovrevisjo av straffeloves kapittel om seksualforbrytelser, og de seere åree er det blat aet er tatt i bestemmelser som tydeliggjør forbudet mot vold i ære relasjoer, eget straffebud om kjøslige skildriger som gjør bruk av bar, straffebrudd om å møte bar med forsett om å begå et seksuelt overgrep, og presiseriger om at forbud mot seksuelt krekede atferd også omfatter bruk av telefo, iterett eller ae elektroisk kommuikasjo. 307 E høyesterettsavgjørelse fra 2005 bidro imidlertid til oe tvil om hvorvidt bar var veret godt ok mot vold fra sie foreldre i oppdragelse. 308 Dette ble fulgt opp gjeom e edrig i barelova fra 2010, som klargjør at det ikke skal brukes vold i oppdragelse av bara år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? 306) Straffeloves kapittel 19 til ) Se Norges fjerde rapport til FNs barekomité s. 65 og 123, og Norges tredje rapport til FNs barekomité s ) Rt s ( Klapsedomme ). 309) Lov 9. april 2010 r. 13 om edriger i barelova mv. 79

41 I 2010 ble det foretatt edriger i straffelove som skjerper strafferammee i alvorlige voldssaker, seksuallovbrudd og familievoldssaker. 310 Omfaget av vold og overgrep mot bar Det er vaskelig å aslå omfaget av vold og seksuelle overgrep mot bar. Det saves e samordet isamlig av data over tid. 311 I statsbudsjettet for 2015 er det foreslått satt av kroer til et forprosjekt for å utvikle e god metode for e y, plalagt omfagsudersøkelse om vold og seksuelle overgrep blat bar og uge. 312 De første ladsomfattede omfagsudersøkelse om vold mot bar fra 2007 viste at 25 proset av bara hadde vært utsatt for mist ett tilfelle av fysisk vold fra e forelder, og 8 proset hadde vært utsatt for grov vold proset av bara hadde vært vite til vold mellom foreldree. NRK har gjeomgått atallet ameldelser om vold mot bar i periode 2006 til Gjeomgage viser e sterk økig i atall ameldelser, fra 81 i 2006 til 1791 i Fram til august 2014 var det kommet i 1138 ameldelser. Det er uklart hva økige skyldes. Tall fra SSB viser at det også har vært e jev økig i atall ameldelser av tilfeller av seksuell omgag med bar. I ameldelsee til politiet i 2011 var det 1898 bar mellom 0 og 15 år blat ofree for seksuelt misbruk, mes tallee for 2004 var Adre data for spesifikke seksualforbrytelser viste også e klar økig fra 522 ameldelser for seksuell omgag med bar i 1993, til 874 ameldelser i Fagfolk meer likevel ikke at økige skyldes e faktisk økig i atallet overgrep, me heller at det er flere som å amelder overgrep e tidligere. 316 E omfagsudesøkelse gjeomført av Nasjoalt kuskapsseter om vold og traumatisk stress på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartemetet, viste at blat deltakere i studie var det 21,2 proset av kviee og 7,8 proset av meee som rapporterte om mist e form for seksuelt overgrep eller krekelse før fylte 18 år. 317 I tillegg viste udersøkelse at de som hadde vært utsatt for overgrep som bar hadde større risiko for å bli utsatt for overgrep som vokse. Det magler fortsatt kuskap om setrale tema på dette feltet, for eksempel omfaget av bar som utsetter adre bar for vold og seksuelle overgrep. 318 Det er også lite kuskap om bar med ulike typer fuksjosedsettelser som er utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt, og det er lite kjet hvorda bareveret hådterer disse sakee. 319 Det er et stort sprik mellom atallet bar som oppgir å ha vært utsatt for vold i hjemmet i omfagsudersøkelser og atallet tiltak fra bareveret. 320 Det er også mye som tyder på at bare e begreset del av sakee om seksuelle overgrep mot bar år hjelpeapparatet. 321 Forebyggig og bekjempig Gjeom de åree som har gått side ratifiserige av barekovesjoe, har det vært e positiv utviklig i arbeidet med forebyggig av vold og seksuelle overgrep mot bar. Ulike regjeriger har fremlagt flere hadligsplaer, strategier og stortigsmeldiger for å bekjempe problemet. 322 I september 2013 la Regjerige fram e strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot bar og ugdom, som går fra 2014 til I strategie beskrives vold og overgrep mot bar som et folkehelseproblem, og Regjerige fremholder at det skal være ulltolerase mot vold og seksuelle overgrep mot bar i det orske samfuet. Strategie ieholder 42 kokrete tiltak for å bekjempe vold og overgrep mot bar og uge. Strategie vektlegger forebyggede arbeid, tidlig isats og samarbeid på tvers av virksomheter. Videre legges det opp til isamlig av oppdatert kuskap om risikofaktorer, kosekvesee av vold og metoder for forebyggig og behadlig. Strategie legger videre opp til at baras ege erfariger og tilbakemeldiger skal etterspørres og igå i kuskapsgrulaget. Det har vært flere lovedriger i bareverlove, og flere er uder arbeid. Flere av disse edrigee har som formål å bidra til forebyggig og tidlig isats mot vold, overgrep og omsorgssvikt. Les mer om disse edrigee uder kapittel om beskyttelse av bar som er fratatt sitt familiemiljø. Barelove har også vært edret på flere pukter for å forebygge vold, overgrep og omsorgssvikt. Barelove 43 første ledd tredje puktum ieholder e regel om at det ikke skal fastsettes samvær dersom dette ikke er til barets beste. I 2013 kom det lovedriger og presiseriger, som blat aet pålegger rette å ta foreløpige avgjørelser i saker om foreldreasvar, fast bosted og samvær, dersom det er risiko for at bar blir utsatt for vold eller overgrep. 324 Det er truffet flere tiltak for å forebygge og bekjempe iterettrelaterte overgrep mot bar. Justisdepartemetet opprettet i 2006 e arbeidsgruppe om forebyggig av ettrelaterte overgrep. Arbeidsgrupperapporte ble levert i 2007, og har ført til flere kokrete tiltak for å forebygge iterettrelaterte overgrep mot bar og uge. 325 Rapporte førte til styrket isats på feltet, blat aet med e tipstjeeste på iterett leket til Kripos, kalt rød kapp. 326 Norge igikk i 2012 e iterasjoal samarbeidsavtale om å bekjempe seksuelt misbruk av bar på iterett. 327 Til tross for bred politisk eighet om viktighete av å forebygge og bekjempe vold mot bar, og flere viktige tiltak, er det fortsatt store utfordriger i arbeidet med forebyggig og bekjempelse av vold og overgrep. E utfordrig i arbeidet med forebyggig av vold og overgrep mot bar er gjetatt dokumetasjo om lav kuskap om vold mot bar i profesjosutdaiger som arbeider med bar. 328 Det har også vært bekymrig for at yrkesgruppee som jobber med bar, særlig barehageasatte, står bak e forholdsvis lav adel av bekymrigsmeldigee til bareveret, oe som ka ses i sammeheg med kuskapsmagel ) Lov 25. jui 2010 r. 46 om edriger i straffelove 1902 mv (skjerpig av straffe for drap, ae grov vold og seksuallovbrudd). 311) Meld.St.r.15 ( ). 312) Prop. 1 S ( ) fra Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet, boks ) Mossige og Stefase, Vold og overgrep mot bar og uge e selvrapporterigsstudie blat avgagselever i videregåede skole. NOVA-rapport 20/ ) Se ettsak fra NRKs ettsted, 315) Se ettsak fra NRKs ettsted, 316) Ibid. 317) Tjorese og Hjemdal, Vold og voldtekt i Norge. E asjoal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. NKVTS-rapport , side ) Aja Emilie Kruse, Uge som begår seksuelle overgrep. NKVTS 2011, side ) Toje Guderse, m.fl, Asvarsfordelig til bars beste? Bar og uge med fuksjosedsettelser i bareveret. NOVA-rapport 17/2011 og Kirste Egge m.fl, Utvikligshemig og seksuelle overgrep rettsver, forebyggig og oppfølgig, mars ) Seksuelle og fysiske overgrep blat bar og uge. Kuskapsstatus, revidert NKVTS 2011, side ) Ibid, side år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? 322) Se blat aet hadligsplae Vold i ære relasjoer ( ), Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot bar ( ), hadligsplae Vedepukt ( ), stortigsmeldige Meld.St.15 ( ) Forebyggig og bekjempelse av vold i ære relasjoer og Et liv ute vold hadligspla mot vold i ære relasjoer ( ) 323) Bardomme kommer ikke i reprise. Strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot bar og ugdom ( ). 324) Lov 21. jui 2013 r. 62 om edriger i barelova. 325) Arbeidsgrupperapport, Forebyggig av iterettrelaterte overgrep mot bar, ) Les mer om rød kapp på Kripos sie hjemmesider, 327) Global Alliace agaist Child Sexual Abuse Olie. Les mer om avtale her: global-alliace-agaist-child-abuse/idex_e.htm 328) Se blat aet artikkel basert på masteroppgave, o/sites/sykepleie.o/files/electroic-issues/articles/vold_mot_bar_1608.pdf 329) Se blat aet uttalelser fra Redd Bara, 81

42 E ae utfordrig er at bar og uge ikke vet ok om rettighetee sie. E ekspertgruppe edsatt av Bareombudet beståede av jeter som hadde vært utsatt for icest, ga tilbakemeldiger om at flere av dem ikke skjøte hva de ble utsatt for før de fikk seksualudervisig på ugdomsskole. 330 Det har også vært pekt på at kapasitete og kompetase i de kommuale helsetjeestee, heruder særlig helsestasjoer, fødeavdeliger og skolehelsetjeeste må styrkes for å utytte potesialet til å bidra til forebyggig og bekjempelse av vold og seksuelle overgrep mot bar. 331 Forslag om øremerkig av midler til disse tiltakee over statsbudsjettet har så lagt ikke fått gjeomslag politisk, se ærmere i kapittel om bare- og ugdomsspesifikke helseutfordriger. Når det gjelder forebyggig og bekjempelse av problemet med at bar utsetter adre bar for vold og overgrep, er det foreløpig lite kuskap om omfag, forebyggig og behadlig. Temaet ble tatt opp som skriftlig spørsmål til bare-, likestilligs- og ikluderigsmiistere høste Statsråde svarte blat aet at departemetet veter på e kartleggig av behadligstilbudet for uge som begår seksuelle overgrep, og at familieveret er i ferd med å bygge opp tilbud som retter seg mot bar og uge som utøver vold. Det har også vært uttrykt bekymrig for maglede oppfølgig av de evte arbeidsgrupperapporte om forebyggig av iterettrelaterte overgrep mot bar, samt oppfølgig av de globale avtale om bekjempelse av seksuelt misbruk av bar på iterett. 333 Oppfølgig og beskyttelse av ofre for vold og seksuelle krekelser Også år det gjelder oppfølgig og beskyttelse har det skjedd viktige fremskritt i tråd med abefaligee fra barekomitee. Et av de aller viktigste tiltakee er opprettelse av Barehus, som følger opp flere av merkadee som barekomitee har kommet med om oppfølgig av ofre. 334 Side 2007 er det opprettet ti Barehus i Norge. Barehusee er et helhetlig tilbud til bar og uge som har vært utsatt for, eller vite til vold og overgrep. På Barehusee gjeomføres dommeravhør for bar som blir tatt opp på video, og det tilrettelegges for medisisk udersøkelse, korttidsterapi, oppfølgig og behadlig. Barehusee gir også råd og veiledig til privatpersoer og offetlige istaser. På bakgru av et represetatforslag i Stortiget gikk Stortiget i for å gjøre Barehusee obligatoriske, me bare for bar uder 16 år årsgrese møtte motbør i sivilsamfuet, og blat aet mete Uicef Norge at dette strider mot barekovesjoe, ettersom kovesjoe defierer bar som alle uder 18 år. 336 Midretallet i komitee øsket å gjøre barehusee obligatoriske for alle bar. I gjeomgage uder de overvåkigsmekaisme Uiversal Periodic Review i 2014 fikk Norge abefaliger om å sørge for at barehusee var tilgjegelige for alle bar opp til 18 år, og Norge svarte at dette var uder utredig for tide. 337 I tilkytig til det evte represetatforslaget vedtok Stortiget også hestilliger til regjerige om styrkig av kapasitete ved Barehusee, og at y forskrift om Barehus må komme på plass så raskt som mulig. Det ble også vedtatt e hestillig om at regjerige utreder behovet for flere leger med sosialpediatrisk kompetase og hvilke tiltak som ka iverksettes for å styrke kapasitete for medisiske udersøkelser av bar som mistekes for å ha vært utsatt for seksuelle overgrep, på bakgru av rapporter som viser at atallet bar som gjeomgår medisiske udersøkelser er lavt. I statsbudsjettet for 2015 ble det foreslått satt av midler til e tilskuddsordig på til samme 12 millioer kroer for å støtte etablerig og drift av tiltak som ka øke livskvalitete for bar som har vært utsatt for vold og overgrep. 338 Det gjestår imidlertid e del arbeid før merkadee om oppfølgig av bar som har vært utsatt for vold og overgrep ka sies å være helt fulgt opp. Nasjoale tall fra Barehusee viser at det fortsatt er stort avvik mellom de lovpålagte friste i straffeprosessloves om avhør i saker om seksuelle overgrep på 14 dager, og de gjeomsittlige vetetide på slike avhør, som var 52 dager i Merkade fra barekomitee er derfor ikke fulgt opp på dette puktet. E rapport fra e arbeidsgruppe edsatt av Justisdepartemetet har sett på regelverket om dommeravhør av bar, og leverte si rapport i Justisdepartemetet opplyser om at de vil fremme e proposisjo om edriger i straffeprosesslove og e y forskrift som vil tre i kraft i løpet av Bareombudet har i e rapport om bars rett til helse sett på helsetilbudet til bar som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep. 342 Bareombudet fat blat aet store variasjoer i tilbudet om medisiske udersøkelser. Noe bar udersøkes i akuttfase, adre år de akommer Barehusee, mes oe bar ikke blir udersøkt i det hele tatt. Bareombudet abefalte at det opprettes ege volds- og overgrepsmottak for bar kyttet til sykehusee med store bareavdeliger, og at det gjeomføres medisiske udersøkelser av persoell med spesialkompetase av alle bar kort tid etter at overgrepee har skjedd. Bareombudet viste også til dokumetert kompetasemagel både i spesialisthelsetjeeste og i primærhelsetjeeste, og abefalte e styrkig av kompetase i sosialpediatri ved sykehusee, og e styrkig av kompetase på vold og overgrep mot bar i primærhelsetjeeste. Alarmtelefoe for bar og uge Alarmtelefoe er et gratis telefoummer som bar eller adre som er bekymret for bar ka rige til. Alarmtelefoe viderekobler telefosamtaler til bareversvakte iefor barevervaktes åpigstider, i de kommuee som er dekket av e barevervakt. Uteom barevervaktes åpigstider og dekigsområde, kobles telefosamtalee til Alarmtelefoes ehet i Kristiasad. E evaluerig av Alarmtelefoe fra 2011 kokluderte med at det var behov for Alarmtelefoe som supplemet til lokal akuttberedskap, og som et telefoummer der bar og vokse ka hevede seg for å søke hjelp og råd både i aktuelle situasjoer og ved bekymrig for et bar. 343 Dette gjaldt kommuer både med og ute barevervakt. Alarmtelefoe har blitt gjort om til et permaet tiltak uder Bare- og familiedirektoratet. Totalt har Alarmtelefoe for bar og uge mottatt opprigiger side oppstarte 2. jui 2009, og frem til 30. jui Alarmtelefoe opplever selv at de for tide har de ødvedige kapasitet og ressurser for å besvare hevedelser. 345 Når det gjelder iformasjostiltak om Alarmtelefoe, lager det hvert år strategiplaer der det prioriteres hvilke målgruppe ma skal ha fokus på. 346 Det sedes også ut iformasjosmateriell til alle bare- og ugdomsskoler, og det arbeides for deltakelse blat aet på større idrettsarragemeter. Det plalegges også å legge ut videoer på hjemmeside som forklarer hva Alarmtelefoe er på flere forskjellige språk. 330) Eksperter på icest, rapport fra ekspertgruppe. Tilgjegelig på 331) Se blat aet brev fra Bareombudet til Helsedepartemetet av , tilgjegelig på 332) Skriftlig spørsmål fra Kjell Igolf Ropstad, dokumet r. 15:38 ( ). 333) Hørigsuttalelse om Norges adre rapport til FNs meeskerettighetsråd om gjeomførige av meeskerettighetee i Norge fra Redd Bara, side 8, tilgjegelig på Uteriksdepartemetets hjemmesider: 334) Les mer om barehusee på 335) Dokumet 8:31 S ( ). 336) Se sak i media: 337) Norges svar til gjeomgage uder overvåkigsmekaisme Uiversal Periodic Review, pukt , tilgjegelig på FNs hjemmeside om ladgjeomgage av Norge: år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? 338) Prop. 1 S ( ) fra Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet, pukt ) Årsrapport, States Barehus ) Avhør av særlig sårbare persoer i straffesaker. Rapport fra arbeidsgruppe for gjeomgag av regelverket om dommeravhør og observasjo av bar og psykisk utvikligshemmede. 341) Opplysiger gitt på epost av Kari Stokke i Justisdepartemetet, ) Rapporte Helse på bars premisser, del 5, tilgjegelig på 343) Evaluerig av alarmtelefoe for bar og uge, tilgjegelig på og Ugdom/evaluerig_alarmtelefoe.pdf 344) Statistikk for 2. kvartal 2014, tilgjegelig på 345) Jf. epost fra Sylwia Obuchowicz, asvarlig for daglig drift hos Alarmtelefoe. 346) Ibid. 83

43 Oppfølgig av bar som er vite til vold Straffelove 219 rammer de som utøver vold mot ærståede, og Høyesterett har i e dom av 25. august 2010 kommet til at dee paragrafe også verer bar som er vite til vold. 347 Voldsoffererstatigslove ble edret fra 2008, slik at det å tydeliggjøres at bar som opplever å være vite til vold også ka kreve voldsoffererstatig. 348 Bar har også rett til å få oppevt bistadsadvokat i slike saker. 349 Flerkulturell kompetase i bareveret E rapport fra Redd Bara i 2013 viste at både bareversasatte og fagfolk som jobber med barever meer at det foregår forskjellsbehadlig av bar fra mioritetsfamilier sammeliket med adre bar. 350 De fleste iformatee mete at forskjellsbehadlige besto i at ma griper for lite i overfor bar fra mioritetsfamilier. Rapporte viste videre at det ikke var systematikk i bareveret i å stille spørsmål om bruk av fysisk straff år de var i kotakt med familier av adre årsaker e meldiger om vold. Det var stor eighet blat iformatee i udersøkelse om at det var behov for økt kompetase på flerkulturell forståelse, og at temaet burde få e større plass i gruutdaige. Adre studier har også pekt på maglede kultursesitivitet i bareveret. 351 Høste 2012 ble videreutdaige «Barever i et mioritetsperspektiv» opprettet. Studieprogrammet på 15 studiepoeg ble høste 2014 tilbudt ved Uiversitetet i Tromsø, Høgskolee i Oslo og Akershus, Telemark og Lillehammer. 352 Iterasjoalt arbeid Merkadee fra barekomitee har også tatt opp at Norge må styrke det iterasjoale arbeidet mot vold mot bar, samt samarbeide med og fortsette å støtte FNs geeralsekretærs spesialrepresetat for vold mot bar. Norge støtter flere tiltak gjeom sivilt samfu iterasjoalt som omhadler oppfølgige av FNs udersøkelse om vold mot bar, heruder ulike iterasjoale kampajer. 353 Norge støtter også FNs geeralsekretærs spesialrepresetat for vold mot bar fiasielt. 354 Norge bidrar også til fiasierig av det iterasjoale arbeidet mot vold mot bar gjeom støtte til Uicef, hvor Norge har vært e av de største givere over tid. I forslaget til statsbudsjett for 2015 er imidlertid de direkte støtte til Uicef omtret halvert og omdispoert til poste for utdaig. 355 I plattforme for regjerige som tiltrådte høste 2013, uttalte regjerige i kapittelet om uteriks og bistad at de vil arbeide for å spre kuskap om meeskerettigheter og bekjempe vold og udertrykkig, for eksempel kjøslemlestelse, tvagsekteskap, meeskehadel og seksuelt misbruk av bar ) Rt s ) Se lov 21. desember 2012 r. 125 om edriger i lov om erstatig fra state for persoskade voldt ved straffbar hadlig. 349) Jf. straffeprosesslove 107a. 350) Silje Berggrav, Tåler oe bar mer julig? E kartleggig av hjelpeapparatets hådterig av vold mot bar i mioritetsfamilier ) Sae Hofma, Etiske mioritetsbar som opplever vold i familie utfordriger og muligheter. Rapport 2/2011 NKVTS. 352) Les mer om utdaige på Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetets ettsider: 353) Oppfølgig av avsluttede merkader fra FNs barekomité, otat publisert i jui 2011 av Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet, s ) Se blat aet publikasjoe Satsig på bar og ugdom Regjeriges mål og isatsområder i statsbudsjettet 2014, s ) Prop. 1 S ( ) Uteriksdepartemetet. 356) Politisk plattform for e regjerig utgått av Høyre og Fremskrittspartiet, side år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? 85

44 3.7.2 Asylsøkede bars rettigheter Komitee vil gjere foreslå at parte vurderer mulighete for å styrke Bare- og familiedepartemetets rolle i saker som berører flyktigbar. Komitee er bekymret ved ekelte sider ved lovavedelse og politikk som praktiseres i forbidelse med bar som søker asyl. Dette gjelder særlig de metoder som beyttes ved avhør av bar, heruder eslige, midreårige bar. Komitee er videre bekymret over at politiet ikke ka pålegges å utsette e utsedelse av ekeltståede medlemmer av e familie, slik at familie ka holdes samlet og e ugår uødig belastig på bara. Komitee foreslår at parte vurderer om de skal foreta e y, samlet gjeomgåelse av si politikk i forbidelse med bar som søker asyl, i lys av kovesjoes prisipper og bestemmelser. Det foreslås i dee forbidelse at e også bør søke å fie løsiger der e ugår utsedelse som fører til at familiemedlemmer blir skilt fra hveradre. Komitee foreslår også at parte kaskje bør foreta e ytterligere drøftig av («might wish to further discuss») spørsmålet om udervisig og helsetjeester for alle bar iefor si jurisdiksjo, for å sikre de samme stadard for tjeestee i de ulike kommuer. (1994) Komitee er bekymret over at bestemmelsee og prisippee i barekovesjoe ikke fullt ut respekteres med hesy til asylsøkede bar. I særdeleshet er komitee betekt over at asylsøkede bar ikke gis tilstrekkelig mulighet til å delta i behadlige av asylsøkade, og at deres syspukter ikke vektlegges i tilstrekkelig grad. Komitee meer at positive mekaismer som for eksempel oppevig av idividuell verge for hver ekelt eslig asylsøkede bar, ikke utyttes i fullt mo. Videre er komitee betekt over at behadlige av asylsøkader tar lag tid og at oe asylsøkede bar ikke itegreres i skoleverket på stedet. Komitee aerkjeer partes plalagte tiltak for å gi baret større iflytelse i slike saker; parte oppmutres til å videreføre dette arbeidet, og det abefales at parte gjeomgår reglee for vurderig av asylsøkader fra bar, ete de kommer alee eller med følge, for å sikre at bar gis tilstrekkelig aledig til å ta del i beslutigsprosesse og si fra om forhold som opptar dem. Komitee erkjeer videre at partes vergeordig ka være et verdifullt virkemiddel, og abefaler at mer gjøres for å sette mekaisme ut i livet og sikre at de fugerer som forutsatt, blat aet ved å sørge for eget opplærig av verger. Komitee abefaler at parte udersøker gruee til forsikelsee i behadlige av søkader og i bosettige av bar med sikte på å redusere disse. Komitee abefaler også at parte astreger seg ytterligere for å sikre rask itegrerig av bar i det ordiære skoleverket. Komitee abefaler i tillegg at parte tar hesy til kovesjoes bestemmelser og prisipper i si gjeomgag av prosedyree. Komitee merker seg at parte har gjort ytterligere astregelser for å tilby psykososial hjelp til midreårige flyktiger og asylsøkere, og deler partes uttrykte bekymrig over at slik hjelp ikke tilbys alle bar som har behov for det. Komitee er også betekt over tilfeller av feilerærig blat flyktig- og asylsøkerbar som kommer til ladet. Komitee abefaler at parte følger opp sie plaer om å utvide dages tilbud om psykologhjelp til et større atall bar og deres foreldre, og sikrer at alle astregelser gjøres for å kartlegge bar som treger slik hjelp ved akomst. Parte oppmutres også til å fortsette si isats for å løse feilerærigsproblemee. (2000) Komitee er betekt over det store atallet eslige asylsøkede bar (33 i 2003) som forsvier fra mottak i ladet. Komitee er særlig betekt over at disse bara er sårbare for misbruk og utyttig. Komitee er også betekt over det utilstrekkelige tilsyet og de utilstrekkelige omsorge som gis til eslige asylsøkede bar, og over de utilstrekkelige psykologiske og psykiatriske tjeestee som gis til bar som bor på mottak. Komitee er videre betekt over at behadlige av asylsøkader tar for lag tid. Komitee ber parte istedig om å styrke tiltakee for å sikre tilstrekkelig støtte og tilsy for bar som bor på mottak, samt tilfredsstillede psykologisk og psykiatisk omsorg for traumatiserte asylsøkede bar. Komitee abefaler at parte forbedrer situasjoe på mottak for eslige bar som søker asyl, både gjeom midler og tilstrekkelig faglært og kompetet persoell, slik at hjelpe og omsorge for disse bara blir like god som de som ytes i adre istitusjoer i bareveret. Parte bør også treffe ytterligere tiltak for å sikre raskere behadlig av asylsøkader. (2005) Komitee er glad for at parte vil prioritere saker der eslige asylsøkere er ivolvert. Komitee merker seg med iteresse at de ye utledigslove og de ye utledigsforskrifte spesifiserer at barets beste skal være et gruleggede hesy, og seker terskele for å gi bar oppholdstillatelse. Komitee ser også positivt på at det ye kapitlet - kapittel 5A - i bareverlove overfører asvaret for eslige bar til bareveret. Me komitee uttrykker bekymrig over: a) de overfladiske vurderige av hvilke bar som er rammet av væpet koflikt, b) de lage tide det tar før det blir tatt e avgjørelse i slike saker, c) at verger ofte er overbelastet, slik at de ikke er i stad til å skjøtte sie oppgaver på e tilfredsstillede måte, d at parte vurderer å bruke metoder for å fastslå alder som ases som usømmelige, kulturelt ufølsomme og stort sett upålitelige, e) at stadig flere eslige bar har forsvuet fra asylmottakee, f) at eslige midreårige asylsøkere ikke blir fulgt opp på betryggede vis av bareveret. Komitee er også betekt over at parte har begreset bareverets asvars- område til bar uder 15 år, oe som iebærer at eldre bar får midre hjelp, og at det foreligger rapporter om at bar som har tilbrakt mage år i Norge, ka bli sedt ut av ladet, på tross av partes forsikrig om at det vil bli lagt vekt på baras tilkytig til Norge i saker som gjelder oppholdstillatelse på humaitært grulag, og selv om det foreligger grudig dokumetasjo på at de har tilkytig til Norge. Komitee er også betekt over partes plaer om å etablere omsorgs- og opplærigsseter for eslige midreårige asylsøkere i deres opprielseslad, side disse bara for det meste kommer fra lad som er preget av krig og koflikt, der ma ikke ka garatere for deres sikkerhet. Komitee abefaler parte å: a) foreta e grudig vurderig av hvilke asylsøkede bar som har vært offer for væpet koflikt, og sørge for rehabiliterig og sosial reitegrerig av disse bara, b) oppeve, så raskt som mulig, verger som ka bistå midreårige asylsøkere og hjelpe dem med å forstå prosedyree, og klargjøre vergees rolle gjeom edrigee som det er tatt iitiativ til i vergemålslovgivige, c) treffe tiltak for å redusere tide asylsøkere må vete før de får svar på asylsøkade, d) sørge for at prosedyree for å fastslå aldere til asylsøkere blir gjeomført på e måte som er viteskapelig, sikker, bare- og kjøssesitiv og rettferdig, og som ikke kreker barets fysiske itegritet, e) utvide asvarsområdet for bareveret til å omfatte også bar på 15, 16 og 17 år, som plalagt, f) sørge for at disse bara blir øye fulgt opp mes de er i Norge, g) forsikre seg om at bar ikke forsvier og faller i hedee på meeskehadlere og adre som utytter dem, h) etterforske tilfeller der bar er forsvuet, og prøve å fie bar som blir holdt skjult, i) ugå å sede bar tilbake til utrygge steder som de har flyktet fra, og beytte deres opphold i Norge til å utstyre dem med kompetase og ferdigheter som de vil få behov for år de veder tilbake uder mer fredelige forhold, j) sørge for at det alltid blir tatt gruleggede hesy til barets beste og barets tilkytig til Norge år det skal tas e avgjørelse om et bars framtid, og k) ta i betraktig komitees geerelle kommetar r. 6 (2005), om behadlig av eslige bar og eslige bar med følgepersoer utefor deres opprielige hjemlad. (2010) Asylsøkede bar i Norge er e gruppe bar som stadig har blitt evt i merkadee til komitee, og som fagmiljøer og orgaisasjoer har uttrykt stor bekymrig for gjeom sie supplerede rapporter. De ulike tilbakemeldigee som har kommet fra komitee om dette faver svært vidt, og det er derfor mest hesiktsmessig å dele i dette temaet i uderpukter, og aalysere oppfølgige av de forskjellige merkadee separat år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? 87

45 Baredepartemetets asvar for asylsøkede bar Asvaret for asyl- og ivadrigspolitikke har side Norges første rapport gått fra Kommualdepartemetet, via Arbeidsdepartemetet, og etter valget i 2009 til Justis- og beredskapsdepartemetet. Etter valget i 2009 ble itegrerigspolitikke skilt fra ivadrigs- og asylfeltet, og lagt til Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet, som etter dette har asvaret for itegrerigs- og magfoldfeltet. Itegrerigs- og magfoldsdirektoratet (IMDi) er uderlagt dette departemetet. IMDi har blat aet som oppgave å samarbeide med kommuee om bosettig av flyktiger, samt å følge opp itroduksjoslove, og å følge opp Regjeriges hadligspla mot tvagsekteskap. Asvaret for asylpolitikke ligger imidlertid hos Justis- og beredskapsdepartemetet. Ny, samlet gjeomgåelse av politikk for bar som søker asyl i lys av kovesjoes prisipper Barekomitee abefalte i merkadee til Norges første rapport at det ble foretatt e samlet gjeomgag av bar som søker asyl i Norge. I Norges adre rapport kommeteres ikke øsket om e y, samlet gjeomgag av politikk for bar som søker asyl. I 2008 ble imidlertid y utledigslov vedtatt, og i forbidelse med dee ble de rettslige aspektee ved søkader om opphold fra bar gjeomgått. I 2012 kom Regjeriges stortigsmeldig Bar på flukt, som samme med etterfølgede stortigsbehadlig utgjorde sigaler om regjeriges politikk på området. 357 Etter regjerigsskiftet i 2013 trakk regjerige opp sigaler for utledigspolitikke i si regjerigsplattform. 358 I tillegg ble det igått e særskilt avtale om asylpolitikke mellom regjerigspartiee og deres støtteparti på Stortiget. 359 Et eget område som ble gjeomgått av de ye regjerige var avklarig av situasjoe for de såkalt legeværede bara, se ærmere om dette uder overskrifte Behadlig av søkader om opphold for asylsøkede bar, heruder situasjoe for de legeværede bara i dette kapittelet. Bars rett til å bli hørt i si ege asylprosess Utledigsforskrifte av 1990 ieholdt e regel om at foreldre kue motsette seg hørig av ege bar, og at foreldre hadde rett til å være tilstede uder samtale med bara. Dee bestemmelse ble ikke videreført i utledigsforskrifte av I dee forskrifte er det derimot tatt i regler om hørig av bar, heruder at bar over syv år, samt midre bar som er i stad til å dae seg ege syspukter, skal gis aledig til å bli hørt. 360 I 2012 fikk reglee om bars rett til å bli hørt e tydeligere forakrig i utledigslove, og det ble tydeliggjort at bar har rett til å bli hørt også år foreldre ikke samtykker til det. 361 Det er også utarbeidet et rudskriv om hørig av bar i utledigssaker, som blat aet gir avisig på hvorda hørige skal gjeomføres. 362 Videre er det gitt retigslijer om hørig av medfølgede bar i beskyttelsessaker. 363 På bakgru av stortigsmeldige Bar på flukt fra 2012 ble det i 2013 gjeomført e kartleggig av bar i asylsaker for Utledigsemda (UNE). 364 Kartleggige viste at ikke alle bar blir hørt i asylsaker. Forskere fat at år UNE vurderer hvorvidt et bar skal bli hørt eller ikke legger de mest vekt på behovet for sakes opplysig, og midre vekt på barets idividuelle rett til å bli hørt. Kartleggige viste også at det var behov for både å idetifisere og å styrke de barefaglige kompetase i UNE. UNE kommeterte rapporte i brev til Justis- og Politidepartemetet av 13. mai I brevet fremkom det at UNE ikke ødvedigvis slutter seg til forskeres oppfatig av hva som skal til for å oppfylle barekovesjoes artikkel 12, blat aet år det kommer til om bar skal høres mutlig eller ikke. UNE uttalte: «For oss fremstår det på flere pukter som uklart om forskere har foretatt e vurderig av UNEs saksbehadlig mot hva de selv aser som ideelle ormer eller mot hva som er rettslige forpliktelser etter dages regelverk.» UNE uttrykte samtidig eighet med forskere på flere pukter, og uttalte at de vil følge opp flere av abefaligee, blat aet å etablere et barefaglig ettverk. Verger for eslige midreårige asylsøkere Fra 1. juli 2013 ble vergeordige edret. E y lov om vergemål trådte i kraft og samtidig ble utledigslove edret. Etter de ye lovedrigee skal eslige midreårige asylsøkere ha e ege represetat som ivaretar deres rettigheter så lege de er asylsøkere. Bestemmelsee er itatt i et eget kapittel 11 a i utledigslove. 366 Ifølge forarbeidee til lovedrigee ble de ye ordige iført for å styrke rettssikkerhete til asylsøkede bar. 367 De ye ordige skiller represetatoppdraget fra øvrige vergemål, av hesy til ulikhetee mellom det som tradisjoelt har vært oppdraget for verger etter orsk rett og de behovee eslige midreårige asylsøkere har. Det ble opprielig foreslått å vedta e ege lov om represetater for eslige midreårige asylsøkere, me av hesy til lovstrukture valgte departemetet å ita reglee i utledigslove. Det følger av lovbestemmelsee at represetatee har plikt til å ihete de midreåriges meig før de treffer beslutiger. Det skal ihetes politiattest fra represetater for eslige midreårige asylsøkere. Represetates oppgave er å tale barets sak, samt være e støtte uder asylprosesse. Represetate skal samtykke til evetuelle aldersudersøkelser og være tilstede uder samtale med UDI. Represetate skal sikre at alle vedtak som fattes er til barets beste, og evetuelt klage på vedtakee på vege av baret. Videre skal de sikre at baret får passede omsorg, bosted, utdaig, helsehjelp og språklig støtte. Represetate fugerer fram til de midreårige får opphold, blir testet som overårig, eller er sedt ut av ladet. Når de midreårige får vedtak om opphold og bosettig, trer verge i og overtar represetates oppgave fram til fylte 18 år. Fylkesmae i Oslo og Akershus har asvaret for opplærig, oppfølgig og oppevig av represetater i trasittperiode, som er de første fase etter akomst til ladet. Opplærig og oppfølgig utføres av Norsk Folkehjelp etter oppdrag fra Fylkesmae. Norsk Folkehjelp meer at det har vært positive edriger etter at y ordig ble iført, og at represetatordige fugerer bra i trasittperiode, som er de første fase etter akomst til ladet.368 De er likevel bekymret for at det ka være ulikhet i oppfølgige av represetater og verger ut over ladet. Saksbehadligstid for asylsøkader Saksbehadligstide for behadlig av asylsaker i første istas har blitt sterkt redusert side Dette gjelder både for eslige midreårige asylsøkere og for medfølgede bar. Statistikk fra UDI viser at mediae av atall dager i saksbehadligstid fram til første vedtak sak fra 292 dager i 2010 til 74 dager i 2013 for eslige midreårige, og fra 185 dager i 2010 til 46,5 dager i 2013 for medfølgede bar. 369 Også Utledigsemda har redusert saksbehadligstide i saker både år det gjelder medfølgede bar og eslige midreårige. Gjeomsittlig saksbehadligstid for behadlig av eslige midreårige asylsøkeres saker har gått ed fra 12 måeder i 2010 til to måeder pr , og for barefamilier har saksbehadligstide gått ed fra åtte til seks måeder i samme periode ) Meld.St.27 ( ) Bar på flukt. 358) Politisk plattform for e regjerig utgått av Høyre og Fremskrittspartiet, 7. oktober ) Avtale og gjeomførigspukter om utledigsfeltet fremforhadlet av Vestre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre, 28. februar ) Utledigsforskrifte ) Lov 20. jauar 2012 r ) Rudskriv RS ) Rudskriv RS ) Elisabeth Gordig Stag og Hilde Lide: Bar i asylsaker, NOVA-rapport 1/ ) Brev fra UNE, tilgjegelig på: i%20asylsaker.pdf år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? 366) Itatt ved lov 13. april 2012 r. 15 om edriger i utledigslove. 367) Prop. 51 L ( ) kapittel ) Jf. samtale med Iger Sylvia Johaese i Norsk Folkehjelp, 26. jui ) Statistikk oppgitt på e-post av Rolf Agelse i Ehet for statistikk og aalyse, UDI, 7. august ) Statistikk oppgitt på epost av Iger Egeberg i Utledigsemda, 30. september

46 Asylsøkerbars rett til skolegag Etter opplærigslove itrer rette til gruskoleopplærig år det er sasylig at baret vil være i Norge i mer e tre måeder, jf. opplærigslove 2-1 aet ledd. I 2014 trådte e lovedrig i kraft som gir bar rett til videregåede opplærig og gruskoleopplærig år de er over opplærigspliktig alder, år de søker om opphold i ladet og det er sasylig at de skal være i ladet i mer e tre måeder. 371 E kartleggig fra NTNU Samfusforskig i 2008 viste at asylsøkerbar i skolepliktig alder fikk plass i skole raskt, og at de som regel fikk utdaig av samme omfag som adre bar år det gjelder atall timer og fag. 372 Imidlertid avdekket kartleggige at det var behov for bedre itegrerig av asylsøkerbar i skole og et bedre tilpasset udervisigsopplegg. Det var særlig behov for å styrke de helhetlige språkopplærige, ikludert tospråklig udervisig og morsmålsopplærig. E rapport fra 2011 utgitt av NOVA viser at det er store forskjeller i opplærigstilbudet for asylsøkerbar, og at tilbudet om morsmålsopplærig og tospråklig fagopplærig var for dårlig. 373 I NOU 2010:7 Magfold og mestrig ble det foreslått flere tiltak for å styrke skoletilbudet til asylsøkerbar. Blat aet ble det foreslått særskilte iførigstilbud for yakome bar. Dette har blitt fulgt opp gjeom e edrig i opplærigslova fra 2012, som gir adgag for kommuer og fylkeskommuer til å opprette slike tilbud. Adre udersøkelser har avdekket forskjeller i opplærigstilbudet for asylbar mellom kommuee. Tilbudet sytes videre å avhege av kommues størrelse. 374 Bosettig Barekomitee har vært opptatt av at tide som går fra bar får vedtak om opphold til de bosettes i kommuee må ed. Tall fra Itegrerigs- og magfoldsdirektoratets bosettigsrapport for 2013 viste at vetetide for bosettig av eslige midreårige asylsøkere går ed, mes vetetide for bosettig av barefamilier går opp. 375 I 2013 ble 77 proset av de eslige midreårige asylsøkere bosatt ie målet på tre måeder etter vedtak om opphold, oe som var e oppgag på 7 proset, mes av barefamiliee ble bare 17 proset bosatt ie målkravet på tre måeder. Dette var e edgag på 3 proset sammeliket med året før. For bar i familie økte de gjeomsittlige vetetide fra 5,1 måeder i 2012 til 6,2 måeder i Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet fikk også kritikk fra i Riksrevisjoes rapport fra oktober 2014 for ikke å ha fulgt opp IMDis arbeid med å sikre ok kapasitet for bosettig i kommuee. 376 Psykososial behadlig av flyktig- og asylsøkerbar, heruder bar som har vært offer for væpet koflikt Bareombudets rapport Helse på bars premisser pekte på behovet for e systematisk kartleggig av de psykiske helse til bar med fluktbakgru. 377 Av stortigsmeldige Bar på flukt fra 2012, følger det at regjerige vil styrke arbeidet med idetifiserig og oppfølgig av sårbare bar i mottak. 378 Det er iverksatt et forskigsprosjekt som gjeomføres av Seter for Iterkulturell Kommuikasjo, som skal kartlegge hva adre lad gjør for å sørge for at asylsøkede bar som har vært offer for, deltatt i eller vært vite til krigshadliger eller adre overgrep blir rehabilitert og sosialt reitegrert. 379 Oppdraget skal resultere i kokrete abefaliger til orske helse- og utledigsmydigheter om hvorda rehabiliterigs- og reitegrerigstilbud til 371) Jf. opplærigslova 3-1 siste ledd og 4A-1 tredje ledd, edret med lov 20. jui 2014 r. 54 om edriger i opplærigslova, privatskolelova og folkehøyskolelove. 372) Marko Valeta, Asylsøkerbars rett til skole, NTNU Samfusforskig ) Mira Aaboe Slette og Ada I. Egebrigtse, Kartleggig av opplærigstilbudet til eslige midreårige asylsøkere og bar av asylsøkere, NOVA-rapport 20/ ) Gjegitt i NOU 2010: 7 Magfold og mestrig. 375) Årsrapport for bosettig 2013, IMDi, tilgjegelig på 376) Riksrevisjoes rapport om de årlige revisjo og kotroll for budsjettåret 2013, Dokumet 1 ( ), s ) Bareombudets fagrapport 2013, Helse på bars premisser, s ) Meld.St.27 ( ) Bar på flukt, pukt. 1.6 r ) Iformasjo om prosjektet er tilgjegelig på: år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? asylsøkede bar som har vært offer for, deltatt i eller vært vite til krigshadliger eller adre overgrep bør irettes. Prosjektet vetes ferdigstilt i mars Feilerærig blat bar som er asylsøkere UDI har tatt i krav om opplærig og veiledig i et sut og godt kosthold i rudskriv om krav til mottaksarbeid for eslige midreårige asylsøkere. 380 Det følger også av rudskrivet at kostholdet skal bygge på states råd for erærig år mottakee har katiedrift. I e rapport fra 2013 ble det imidlertid påvist at det er store variasjoer mellom mottakee år det gjelder arbeid med kosthold og erærig. 381 Rapporte viste at ugdommer som har asvar for sitt eget kosthold på mottakee ofte ikke prioriterer su mat for tilskuddet de får til å kjøpe seg mat. Flere helsesøstre var bekymret for at økoomi og stort asvar for eget kosthold gjorde at mage av ugdommee ikke hadde et helsemessig forsvarlig kosthold. Forsviiger av bar fra asylmottak Tall fra UDI viser at 248 asylbar har forsvuet i periode Tallet har vært stabilt høyt over e periode. Det har vært flere gjeomgager av rutiee på mottak år bar forsvier, og blat aet har det blitt utarbeidet retigslijer for krav til mottakees arbeid mot meeskehadel og oppfølgig av mulige ofre. 383 Samtidig viser e rapport fra Press publisert i jauar 2013 at det fortsatt er magler i rutier og praksis hos de etatee som har asvar år bar forsvier fra mottak. 384 Press abefaler i rapporte blat aet at mottakees frist til å melde bar savet på 24 timer må reduseres drastisk og at koordierigsarbeidet på dette feltet styrkes gjeom blat aet e koordierigsehet i Oslo, hvor mage midreårige haver. Videre abefaler orgaisasjoe at bar utas fra å sedes tilbake til adre europeiske søkerlad etter Dubli-regelverket, da mage av bara som forsvier er bar som etter plae skal retureres til et aet lad for behadlig av asylsøkade. I et skriftlig spørsmål fra stortigsrepresetat Geir S. Toskedal til bare- og likestilligsmiister Solveig Hore i mars 2014, ble det etterspurt tiltak og hadlig for å forebygge og oppklare situasjoer der bar forsvier fra mottak. Statsråde svarte at arbeidet følges av e ege iterdepartemetal arbeidsgruppe, og at departemetet vil gjeomgå rutiee på ytt for å se om rutiee ka bedres. Statsråde uttalte også at departemetet vil revidere rudskrivet Bareverets asvar for midreårige som er utsatt for meeskehadel. 385 Behadlig av søkader om opphold for asylsøkede bar, heruder situasjoe for de legeværede bara I Norge ka asylsøkere få opphold på tre ulike grulag: etter de folkerettslige defiisjoe av beskyttelsesgrulag (utledigslove 28 første ledd bokstav a), etter e utvidet orsk defiisjo av beskyttelsesgrulag ( 28 første ledd bokstav b) og etter bestemmelse om opphold på humaitært grulag (38). I tillegg ka bar få opphold gjeom familiegjeforeig, me det behadles ikke her. Av utledigslove 38 følger det at barets beste skal være et gruleggede hesy i saker som omhadler bar. Det er likevel tillatt å legge vekt på ivadrigsregulerede hesy, også slik at dette får avgjørede vekt for sake. Av utledigsforskrifte 8-5 følger det at det skal legges særlig vekt på bars tilkytig til riket. I stortigsmeldige Bar på flukt, uttalte regjerige at de øsket å klargjøre gjeom meldige hvorda forskriftsbestemmelse var å forstå, for å sikre ehetlig behadlig. 386 I e praksisgjeomgag fra UNE ett år etter stortigsmeldige kom det frem at UNE i tråd med sigalee fra stortigsmeldige hadde gitt opphold til e forholdsmessig større 380) Rudskriv RS ) Hilde Lidé m.fl., Levekår i mottak for eslige midreårige asylsøkere, Rapport 2013:003, Istitutt for samfusforskig, s. 82 flg. 382) Tall fra UDI, gjegitt hos rk.o: 383) Rudskriv RS ) Kare Elise Espelad, SAVNET e rapport om eslige asylsøkede bar som forsvier fra mottak. Utgitt av Press i jauar ) Se skriftlig spørsmål fra represetat Geir S. Toskedal, 13. mars ) Meld.St.27 Bar på flukt, tiltak 3. 91

47 adel barefamilier e tidligere. 387 Imidlertid avsa Høyesterett i pleum i 2012 to dommer om asylsøkede bar, som har blitt kritisert for å ikke være i tråd med barekovesjoe. 388 Se mer om dette uder kapittel om barets beste. Når det gjelder situasjoe for de legeværede bara, ble det etter regjerigsskiftet i 2013 igått e avtale om asylpolitikke mellom regjerigspartiee og støttepartiee på Stortiget. Avtale ieholdt e såkalt egagsløsig for e gruppe legeværede bar som har vært her over legre tid, og e varig ordig for legeværede bar i framtide. Ordigee har blitt fulgt opp med forslag og hørigsruder i Begge ordigee mottok stor kritikk uder hørigsrudee av sivilt samfu og meeskerettighetsmiljøer. Forslagee ble blat aet kritisert for å omfatte svært få av bara som har vært i ladet over legre tid, og for at forslaget ikke var godt ok utredet med take på de meeskerettslige forpliktelsee. Forslaget til de varige løsige har blitt kritisert for å stille vilkår om at foreldree må ha medvirket til å avklare ege idetitet, og dermed gjøre baras rettigheter avhegig av foreldrees hadlemåte. Geerelle kommetarer fra FNs barekomité Når det gjelder vekte av geerelle kommetarer fra FNs barekomité i domstol og forvaltig, har Høyesterett i e pleumsdom fra 2012 opprettholdt de geerelle rettssetige fra e høyesterettsdom fra 2009, der Høyesterett uttaler: «Det avgjørede vil likevel være hvor klart de må ases å gi uttrykk for overvåkigsorgaees forståelse av partees forpliktelser etter kovesjoee. Særlig må ma vurdere om uttalelse må ses som e tolkigsuttalelse, eller mer som e tilrådig om optimal praksis på kovesjoes område. Derest må ma vurdere om uttalelse passer på det aktuelle faktum og rettsområde.» 390 I evte pleumsdom fra 2012 uttalte også Høyesteretts flertall at barekomitees geerelle kommetar r. 6 om rettighetee til eslige midreårige asylsøkere ikke fikk avedelse på saker som gjelder medfølgede bar. 391 Metoder for alderstestig De medisiske aldersvurderige består i dag av to kompoeter: e taudersøkelse der to uavhegige taleger vurderer søkeres alder, samt e røtgeudersøkelse av håd og hådrot. 392 UDI har igagsatt et prosjekt om videreutviklig av metoder for aldersudersøkelser, som forvetes ferdigstilt i februar Omsorgssituasjoe for eslige midreårige asylsøkere I 2007 ble asvaret for eslige midreårige asylsøkere uder 15 år flyttet fra utledigsforvaltige til bareveret. 394 Disse bara bor å på spesielle omsorgssetre for eslige midreårige asylsøkere, fram til det fattes vedtak på deres søkad om opphold. Det har imidlertid ikke vært oe edrig i omsorgssituasjoe for eslige midreårige asylsøkere over 15 år. Disse bor fortsatt på asylmottak, og bareveret har ordiært ikke oe særskilt asvar for disse. Et samlet fagmiljø og ettverk av orgaisasjoer har gjetatte gager kritisert ordige, ute at mydighetee har vist vilje til å edre på omsorgssituasjoe. I Norges svar til merkadee fra ladgjeomgage uder overvåkigsmekaisme Uiversal Periodic Review i 2014 svarte mydighetee at de ikke ville edre i omsorgsordige for eslige midreårige asylsøkere ) Ett år etter Bar på flukt Utledigsemdas rapport til Justisdepartemetet om tiltak 3 i stortigsmeldige. Tilgjegelig på 388) Rt s og Rt s ) og ) Rt s. 1261, premiss ) Rt s. 1985, premiss ) UDI Rudskriv , Retigslijer for aldersudersøkelser av eslige midreårige asylsøkere. 393) Iformasjo om prosjektet er tilgjegelig på: pagaede-forskigs--og-utvikligsprosjekter/#lik10 394) Norges fjerde rapport til FNs barekomité, s ) Norges svar til gjeomgage uder overvåkigsmekaisme Uiversal Periodic Review, pukt , tilgjegelig på FNs hjemmeside om ladgjeomgage av Norge: år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? Bar i koflikt med love Komitee foreslår at parte vurderer å foreta e gjeomgåelse av hvorda rettsveseet fugerer for de uge, for å sikre at rettsforfølgelse mot persoer uder 18 åt fullt ut er i tråd med artikkel 40 r. 3 i kovesjoe. (1994) Komitee er betekt over at parte per i dag ofte reagerer overfor bar som begår straffbare hadliger ved ete å fokusere utelukkede på bareverstiltak, eller ved å beytte reaksjosformer tilpasset vokse lovbrytere overfor bar over 15 år, og at det legges for lite vekt på forebyggede og rehabiliterede islag i rettspleie for uge. Komitee abefaler at parte følger opp sie tiltak for å sikre at barets beste er et hovedaliggede i ugdomsrettspleie, idet det tas større hesy til behovet for forebyggede tiltak og rehabiliterig av bar som har begått krimielle hadliger. (2000) Komitee merker seg, som det ble påpekt uder dialoge med parte, at atallet bar uder 18 år som er i fegsel i Norge er lavt, og at bar og ugdom som er isatt får spesiell oppfølgig av fegselsbetjeige for å forebygge skadelige virkiger av fegselsoppholdet. Me komitee er betekt over at det har vært e økig i atallet fegslede bar, og at disse bara ikke blir holdt atskilt fra de vokse isatte. Komitee merker seg også med bekymrig at de fysiske forholdee i fegslet ikke alltid er eget for bar, og at opplærig av fegselsbetjeige i hvorda de skal behadle midreårige lovovertredere ikke er obligatorisk. Det bekymrer også komitee at det magler iformasjo om de rettslige og prosessuelle behadlige av lovovertredere uder 15 år. Komitee ber istedig parte om å sørge for at stadardee for behadlig av midreårige lovovertredere blir fulgt opp i si helhet, særlig artikkel 37 bokstav b) og artiklee 40 og 39 i kovesjoe, samt FNs mistestadarder for hådterig av ugdomskrimielle ( Beijig-reglee ), FNs retigslijer for forebyggig av ugdomskrimialitet ( Riyadh- retigslijee ) og FNs regler for beskyttelse av midreårige som er fratatt frihete ( Havaa-reglee ). Komitee abefaler spesielt at parte, i samsvar med komitees geerelle kommetar r. 10, om rettighetee til bar som er i koflikt med love (CRC/C/GC/10, 2007): a) forsikrer seg om at bar bare blir holdt iterert som e siste utvei og for et kortest mulig tidsrom, og reduserer atallet bar som sitter i fegsel, gjeom aktiv bruk av alterative tiltak overfor midreårige lovovertredere, år dette er hesiktsmessig, b) sørger for at fegslig, år dee løsige blir valgt, skjer i samsvar med lov og rett og ute at barets rettigheter, slik disse framgår av kovesjoe, blir kreket, c) forsikrer seg om at midreårige blir holdt atskilt fra vokse isatte, både ved varetektsfegslig før sake kommer opp, og ved soig av idømt fegselsstraff, d) treffer de ødvedige tiltak for å sikre at persoer som arbeider med bar i rettssystemet, dommere i ugdomsdomstoler, fegselsbetjeig, tilsysførere etc. får behørig opplærig, e) aktivt bruker tide midreårige tilbriger i fegsel til rehabiliterig og utdaig, heruder yrkesopplærig, f) sørger for at alle bar som begår lovbrudd før de er fylt 15 år, blir behadlet av sivile eller admiistrative mydigheter i samsvar med bare- kovesjoe og iterasjoale stadarder, og særlig at de har tilgag til alterative tiltak. (2010) Statistikk fra krimialomsorge viser at det i 2013 var 28 bar som ble fegslet. 396 Dette var e kraftig reduksjo fra 2012, hvor 70 bar ble fegslet. I 2013 var alle fegsliger av midreårige varetektsfegslig. 396) Krimialomsorges årsstatistikk 2013, tilgjegelig på 93

48 1. juli 2014 trådte reaksjoe ugdomsstraff i kraft. 397 Reaksjoe er et alterativ til ubetiget fegselsstraff, og gjeomføres av kofliktrådet. Hovedprisippee for ugdomsstraff går ut på at de domfelte skal gjeom e gjeopprettede rettsprosess, der formålet er å bevisstgjøre ugdomme på kosekvesee av sie hadliger. Reaksjoe er met for de mest alvorlige forholdee, som tidligere ville blitt idømt fegselsstraff. Hovedregele er å at bar som ellers ville blitt idømt fegselsstraff, idømmes ugdomsstraff. Straffelove åper fortsatt for å dømme bar over 15 år til ubetiget fegsel, me ku år det er særlig påkrevd, jf. straffelove 18. Varetektsfegslig beyttes imidlertid fortsatt, selv om det også har vært e reduksjo i atallet varetektsfegsliger. Straffeprosesslove ble edret i 2012, og det følger å av love at bar ikke skal varetektsfegsles med midre dette er tvigede ødvedig. 398 Ved varetektsfegslig skal påtalemydighete varsle barevertjeeste om fegslige. 399 E y bestemmelse om bareverets asvar for å følge opp bar som er i fegsel er vedtatt i bareverlove, me har foreløpig ikke trådt i kraft. 400 Når det gjelder merkadee om at bar skal holdes atskilt fra vokse i fegsel, har mydighetee her vært klare på at det ikke øskes å skille bar og vokse, fordi det er så få bar som soer i fegsel i Norge at disse risikerer å bli isolert. 401 Se for øvrig kommetare til merkade agåede reservasjoe til kovesjoe om sivile og politiske rettigheter, i kapittel om forbehold til adre kovesjoer. Mydighetee har imidlertid etter hvert begyt utprøvige av ege eheter for bar. I 2009 ble det etablert e ege ehet i Bjørgvi fegsel i Berge for uge mellom 15 og 18 år. Etablerige var opprielig et prøveprosjekt, me er forleget ut Ehete har fire plasser. Ehete evalueres for tide av NOVA på oppdrag fra Justisdepartemetet, og e av delevaluerigee, som omhadler det tverretatlige teamet ved ehete er publisert. 402 I Statsbudsjettet for 2015 ble det satt av 20 millioer kroer til etablerig av e y ugdomsehet på Østladet, som kommer i tillegg til ugdomsehete i Bjørgvi fegsel. 403 De ye ehete skal ha itil fire plasser. Når det gjelder opplærig av bar som er isatt i fegsel, ble det i 2014 tatt i e presiserig i opplærigslova som tydeliggjør fylkeskommues plikt til å sørge for gruskole- og videregåede opplærig i fegsel. 404 Bestemmelse viderefører gjeldede rett Bortførig, salg og hadel med bar Komitee gleder seg over tiltakee som er truffet mot hadel med kvier og bar, me er betekt over at hadel med kvier og bar med take på seksuell utyttig fortsatt er et problem i ladet. Komitee oppmutrer parte til å styrke isatse for å sikre e effektiv gjeomførig av plae mot seksuell utyttig og meeskehadel. Komitee oppmutrer også parte til å samarbeide med lad / regioer som har store problemer på dette området, og til å gjeomføre e udersøkelse for å vurdere arte og omfaget av hadel med og seksuell utyttig av bar og for å kartlegge hvilke grupper som er særlig sårbare for dee forme for utyttig. (2005) Komitee merker seg med iteresse at straffeloves bestemmelse om meeskehadel ( 224) ble edret i jui 2006, for å få uttrykkelig fram at også det å utytte og forlede oe til tiggig, rammes av love. Komitee merker seg med tilfredshet at det eksisterer e koordierigsehet for ofre for meeskehadel (KOM), et prosjekt for asjoal samordig av bistad til og beskyttelse av ofre for meeskehadel. Det bekymrer imidlertid komitee at iformasjoe om bar som er offer for meeskehadel, er fragmetarisk, og at meeskehadlere og persoer som utytter bar som er offer for meeskehadel, sjelde blir arrestert og stilt for rette. Komitee abefaler parte å: a) evaluere hadligsplae som ble avsluttet i 2009, og bruke erfarigee til å utarbeide e y hadligspla, b) sette fokus på bar som er offer for meeskehadel, og bevilge de ødvedige meeskelige og økoomiske ressurser til de eheter som har som oppgave å bekjempe dee forbrytelse, c) utvikle og iverksette tiltak for systematisk å idetifisere offer for meeskehadel, hådheve lovee som krimialiserer bortførig, salg og hadel med meesker, og forsikre seg om at ofree blir behadlet på kompetet vis. (2010) Mydighetee har fulgt opp abefalige om å utarbeide e y hadligspla mot meeskehadel, basert på erfarigee fra forrige hadligspla. Forebyggig og bekjempig av meeskehadel med bar er et eget kapittel i regjeriges Hadligspla mot meeskehadel ( ). 405 E statusrapport om hadligsplae fra 2012 viste at de fleste av de fem tiltakee var uder gjeomførig. 406 I 2012 ble det tatt i e hjemmel i bareverlove som åper for midlertidig plasserig i istitusjo ute samtykke ved fare for utyttelse til meeskehadel. 407 Formålet med plasserig i bareversistitusjo er å ivareta barets umiddelbare behov for beskyttelse og omsorg. I tillegg ble det tatt i e hjemmel som hadler om oppfølgig av vedtaket om plasserig i istitusjo. På tross av at det har blitt satt i gag flere tiltak uder åværede og tidligere hadligsplaer, viser flere kartleggiger at det fortsatt gjestår store utfordriger i arbeidet med å forebygge, avdekke og bekjempe hadel med bar, samt sikre oppfølgig av bar som er ofre. E Fafo-rapport fra 2013 som har tatt for seg arbeidet med bistad og beskyttelse til ofre for meeskehadel i Oslo og Berge, viser blat aet at fagmiljøee både i Oslo og i Berge er bekymret for at ma sliter med å å fram til de gruppee av midreårige ofre for meeskehadel som ases som spesielt utsatte, særlig ugdom i rusmiljø. 408 E rapport fra Redd Bara fra 2012 har kartlagt bareversasattes kuskap, kompetase og asvarsforståelse om bar som er utsatt for meeskehadel. 409 Rapporte peker på flere svakheter i systemet, og abefaler blat aet at det etableres et asjoalt kompetaseseter som ka bidra med veiledig, koordierig og kompetasespredig, og at arbeidsmetoder for å idetifisere og beskytte bar som er utsatt for meeskehadel må i på pesum for bareversarbeidere. Rapporte viser også at maglede kuskap og dårlig samarbeid mellom de som kommer i kotakt med bar som er ofre for meeskehadel, medfører at bar aldri blir idetifisert og får de hjelp og beskyttelse de har krav på. 397) Jf. lov om kofliktsrådsbehadlig. 398) Straffeprosesslove 184 aet ledd aet puktum. 399) Straffeprosesslove ) Lov 21. jui 2013 r. 63 om edriger i bareverlove. 401) Norges svar til gjeomgage uder overvåkigsmekaisme Uiversal Periodic Review, pukt og pukt , tilgjegelig på FNs hjemmeside om ladgjeomgage av Norge: 402) Ida Hydle, Evaluerig av prøveprosjektet med Ugdomsehete og det tverretatlige teamet ved Bjørgvi fegsel, delrapport 1, NOVA-rapport 11/ ) 404) Lov 20. jui 2014 r. 54 om edriger i opplærigslova, privatskolelova og folkehøyskolelove år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? 405) Se hadligsplae Samme mot meeskehadel , pukt ) Statusrapporterig for regjeriges hadligspla mot meeskehadel, februar ) Lov 22. jui 2012 r. 34 om edriger i bareverlove. 408) Silje Søsterudbråte, Bistad og beskyttelse til ofre for meeskehadel, Fafo-rapport r. 2013: ) Lie Ruud Vollebæk, Meeskehadel med bar. Bareverets kuskap om og arbeid med bar utyttet i meeskehadel. Redd Bara,

49 I 2013 mottok Norge abefaliger fra Europarådets ekspertgruppe mot meeskehadel (GRETA). 410 Ekspertgruppe ga uttrykk for at Norge har tatt viktige skritt for å bekjempe meeskehadel, me hadde flere kokrete bekymriger, hvorav flere av disse rettet seg spesielt mot arbeidet for å bekjempe meeskehadel med bar. Abefaligee gikk blat aet ut på at mydighetee må ita e mer proaktiv tilærmig til å avdekke alle former for utyttig av bar til meeskehadel, heruder også rombar. Videre ble det abefalt å styrke samarbeidet mellom barever, politi og ivadrigsmydigheter slik at bar som er ofre for meeskehadel får oppfølgig og støtte basert på idividuelle behov og barets beste vurderiger Norge har fått kritikk fra GRETA for at ma ikke har et godt og pålitelig system for ihetig og sammestillig av data for omfaget av potesielle ofre for meeskehadel. Koordierigsehete for ofre for meeskehadel (KOM) gir ut e årlig tilstadsrapport som skal gi e oversikt over de asjoale situasjoe på meeskehadelområdet i Norge. 411 I rapporte gjør KOM et forsøk på å kartlegge omfaget av persoer som årlig idetifiseres som mulige ofre for meeskehadel. Utfordrige med rapporte er at det er frivillig for alle etater å melde i tall på atatte ofre, oe som gjør at det ikke fies oe eksakte tall på hvor mage som atas å være mulige ofre for meeskehadel i Norge hvert år og gjør de asjoale tallee ufullstedige Bar som tilhører mioritetsgrupper eller urbefolkigsgrupper Komitee gleder seg over partes isats for å sikre rettighetee til mioritetsbar og urbefolkigsbar og merker seg de ye hadligsplae for å fremme likestillig og forebygge etisk diskrimierig ( ), hadligsplae for å styrke samiske språk og hadligsplae for å bedre levestadarde for rom- folket i Oslo. Komitee merker seg også med iteresse at parte vil oppfordre massemedia til å ta spesielt hesy til de språklige behov hos bar som tilhører urbefolkigsgrupper. Me det bekymrer komitee at hjelpe fra bareveret til bar av etiske mioriteter er av mye lavere stadard, og at 10 % av bar med ivadrerbakgru har opplevd trusler eller vold på gru av si kulturelle bakgru, samt at gutter med mioritetsbakgru oftere opplever mobbig e bar fra flertallsbefolkige. Komitee abefaler parte å gjøre sitt ytterste for å sikre at bar med etisk mioritetsbakgru og bar fra urbefolkigsgrupper har samme tilgag til alle rettigheter som adre bar, heruder tilgag til velferd, helsetjeester og skoler, og at de blir beskyttet mot fordommer, vold og stigmatiserig. (2010) Ratifikasjo av adre istrumeter Uder dee overskrifte har komitee gitt Norge tilbakemeldiger om å tilslutte seg adre iterasjoale meeskerettighetskovesjoer som ka være viktige for gjeomførige av bars rettigheter. Komitee abefaler at parte vurderer å ratifisere iterasjoale meeskerettighetsdokumeter som også er relevate for gjeomførige av bars rettigheter, og som Norge eå ikke er part i, ærmere bestemt De iterasjoale kovesjo om ver av rettighetee til alle arbeidsivadrere og deres familier, Kovesjo om rettighetee til meesker med edsatt fuksjoseve, De iterasjoale kovesjo om beskyttelse mot tvuge forsviig og de frivillige tilleggsprotokolle til De iterasjoale kovesjo om økoomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. (2010) Norge ratifiserte FNs kovesjo om rettighetee til meesker med edsatt fuksjoseve i De iterasjoale kovesjo om ver av rettighetee til alle arbeidsivadrere og deres familier er ikke ratifisert. Ifølge Arbeidsdepartemetet ble kovesjoes ordlyd vurdert å være så vag og upresis på e rekke pukter, at det ville være for vaskelig å avklare hvilke kosekveser og forpliktelser e ratifikasjo ville iebære. 413 I Norges svar til merkadee fra gjeomgage Uiversal Periodic Review i 2014, ble ikke merkadee om å ratifisere kovesjoe tatt til følge. 414 De iterasjoale kovesjo om beskyttelse mot tvuge forsviig ble omtalt uder gjeomgage av Norge i Uiversal Periodic Review Norge svarte her at det var e prioritet i regjerige å sørge for forberedelse til ratifikasjo og full implemeterig av dee kovesjoe. 415 De frivillige tilleggsprotokolle til FNs kovesjo om økoomiske, sosiale og kulturelle rettigheter er ikke ratifisert. På oppdrag fra Uteriksdepartemetet har advokat Heig Harborg utredet mulige virkiger av tilslutig til protokolle, og utredige har vært på hørig. 416 I Norges svar til merkadee fra ladgjeomgage Uiversal Periodic Review i 2014 svarte regjerige at de for tide ikke er i posisjo til å ratifisere protokolle. 417 Status: se adre deler av rapporte De ulike temaee komitee tar opp i merkade overlapper med adre temaer som er sortert på adre kapitler. Se kapittel om ikke-diskrimierig, kapittel om beskyttelse mot vold, og kapittel om utdaig. 410) Abefaliger vedtatt av Partskomitee, etter rapport fra ekspertgruppe. Tilgjegelig på 411) Tilstadsrapportee er tilgjegelig på år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? 412) Stortigets vedtak av 19. mars 2013, basert på Prop. 106 S ( ) og Ist. 203 S ( ). 413) Oppfølgig av avsluttede merkader fra FNs barekomité, otat publisert i jui 2011 av Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet, s ) Norges svar til gjeomgage uder overvåkigsmekaisme Uiversal Periodic Review, pukt 131.5, tilgjegelig på FNs hjemmeside om ladgjeomgage av Norge: NOSessio19.aspx 415) Norges svar til gjeomgage uder overvåkigsmekaisme Uiversal Periodic Review, pukt 131.3, tilgjegelig på FNs hjemmeside om ladgjeomgage av Norge: Pages/NOSessio19.aspx 416) Heig Harborg, Valgfri protokoll til ØSK mulige virkiger av tilslutig. Avgitt til Uteriksdepartemetet ) Norges svar til gjeomgage uder overvåkigsmekaisme Uiversal Periodic Review, pukt , tilgjegelig på FNs hjemmeside om ladgjeomgage av Norge: HRBodies/UPR/Pages/NOSessio19.aspx 97

50 3.9.0 Oppfølgig og spredig Komitee berømmer parte for at de på et tidlig stadium gjorde si første rapport fra 1993 tilgjegelig for et bredt publikum. Komitee er derimot betekt over at rapporte fra 1998 ikke ble distribuert på like bred basis, spesielt at eksemplarer på orsk ikke ble trykt tidsok til å gi orske frivillige orgaisasjoer aledig til å kommetere rapporte. I lys av kovesjoes artikkel 44 r. 6 abefaler komitee at de adre rapporte, liste over spørsmål som komitee har tatt opp og partes skriftlige svar på disse, gjøres tilgjegelig for et bredt publikum, og at ma overveier å publisere rapporte samme med komitees sammedrag og avsluttede merkader. Et slikt dokumet bør distribueres på bred basis for å skape debatt og oppmerksomhet omkrig kovesjoe og om gjeomførige og overvåkige av de, både i regjerigs- og stortigskretser og blat publikum, heruder frivillige orgaisasjoer som sake vedkommer. (2000) Komitee abefaler parte å treffe alle hesiktsmessige tiltak for å sikre at disse abefaligee gjeomføres til fulle, blat aet ved å oversede dem til medlemmee av regjerige og asjoalforsamlige, og til medlemmee av tilsvarede orgaer på lavere ivå år det er hesiktsmessig, slik at disse orgaee ka foreta e behørig behadlig og treffe ytterligere tiltak. Komitee abefaler videre at de tredje periodiske rapporte og partees skriftlige svar og komitees tilhørede abefaliger (avsluttede merkader) gjøres bredt tilgjegelig, blat aet (me ikke utelukkede) gjeom Iterett, for allmehete, orgaisasjoer i det sivile samfuet, ugdomsorgaisasjoer, yrkesorgaisasjoer og bar for å skape debatt og bevissthet om kovesjoe og gjeomførige og overvåkige av de. (2005) Komitee abefaler parte å treffe alle ødvedige tiltak for å sikre at de foreliggede abefaligee blir fulgt opp i si helhet, bl.a. gjeom å formidle dem til asjoalforsamlige (Stortiget), relevate departemeter og Høyesterett, og til lokale mydigheter, år dette er relevat, for behørig vurderig og videre oppfølgig. Komitee abefaler videre at partes fjerde periodiske rapport og de skriftlige svaree til komitee, samt de relaterte abefaliger (avsluttede merkader), blir gjort allmet tilgjegelig på ladets språk, heruder (me ikke bare) gjeom Iterett til hele befolkige, til sivilsamfusorgaisasjoer, ugdomsorgaisasjoer, profesjosgrupper og bar, for å skape debatt og bevissthet om kovesjoe, om gjeomførige av de og om tilsyet med gjeomførige. (2010) Merkadee til Norges adre, tredje og fjerde rapport ligger tilgjegelig på Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetets ettsider. 418 Regjerige har opplyst om at rapportee samme med de avsluttede merkadee fra komitee er sedt til Stortiget, statlige mydigheter, alle ladets kommuer, orgaisasjoer og adre aktuelle mottakere. 419 I 2011 og 2012 ble det avholdt 5 dialogmøter om oppfølgige av merkadee fra FNs barekomité fra 2010 med Forum for Barekovesjoe. 420 Dialogmøtee omhadlet forebyggig av vold og seksuelle overgrep mot bar, tiltak mot mobbig, bedre beskyttelse av bar som lever i fattigdom, styrkig av bars rett til å bli hørt, og bar og uges psykiske helse hvorda styrke det kommuale tilbudet. Fra mydighetes side ble det lagt opp til å fortsette med dialogmøtee i Dette har imidlertid ikke blitt fulgt opp, til tross for gjetatte oppfordriger om dette fra Forum for Barekovesjoe. 422 Det saves også aktive skritt for å gjøre rapportee og merkadee kjet blat bar. Redd Bara har laget e barevelig versjo av merkadee fra komitees avsluttede merkader til Norges fjerde rapport om FNs barekovesjo. 423 Redd Bara opplever imidlertid et maglede fokus på spredig av dee rapporte og tiltak for å gjøre de kjet blat bar og uge. 418) Rapportee er tilgjegelig på: html?id= ) Se Norges adre rapport til FNs barekomité s. 25, Norges tredje rapport til FNs barekomité, side 27, Norges fjerde rapport til FNs barekomité, side 26 og otatet Oppfølgig av merkader fra FNs barekomité av jui 2011, side ) Forum for Barekovesjoe (FfB) ble opprettet i 1994, og er et ettverk av orgaisasjoer, istitusjoer og ekeltpersoer. Nettverket består av ærmere 50 deltakere og har skrevet skyggerapporter til FNs barekomité gjeom alle år ( år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? 421) Prop. 1 S ( ) fra Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet, pukt ) Brev og e-post fra Forum for Barekovesjoe til Bare-, likestilligs- og ikluderigsdepartemetet, datert , , og ) Hvorda står det til med bars rettigheter i Norge? Publikasjo, tilgjegelig på reddbara.o/yheter/hjelper-bar-aa-forstaa 99

51 vedlegg FNs kovesjo om barets rettigheter forkortet utgave 1. ALDER 18 ÅR Alle uder 18 år er bar, dersom ikke e tidligere alder er lovfestet av state. 2. INGEN DISKRIMINERING Kovesjoes rettigheter gjelder for alle bar ute forskjellsbehadlig og ute hesy til baret og dets foreldres rase, farge, kjø, språk, religio, opprielse, eiedom, fuksjoshemmig eller oppfatiger. State skal sørge for at ige diskrimieres. 3. TIL BARNETS BESTE Ved alle hadliger som berører bar, ete de foretas av offetlige eller private velferdsorgaisasjoer, domstoler, admiistrative mydigheter eller lovgivede orgaer, skal barets beste være et gruleggede hesy. 4. STATENS ANSVAR Det er states asvar å sette barerettighetee ut i livet. 5. FORELDREANSVARET State skal respektere de rettigheter og plikter foreldree og adre foresatte har for å gi baret veiledig og støtte slik at baret skal kue hevde kovesjoes rettigheter. 6. RETT TIL LIV State plikter så lagt som mulig å sørge for at bar overlever og får utvikle seg. 7. NAVN OG STATSBORGERSKAP Baret har, umiddelbart etter fødsele, rett til av og asjoalitet, og så lagt det er mulig, å kjee til sie foreldre og få omsorg av dem. 8. IDENTITET State skal respektere barets rett til å bevare si idetitet, heruder asjoalitet, av og familieforhold. Dersom et bar ulovlig blir fratatt slik idetitet skal state hurtig bistå med gjeopprettelse. 9. HOLDE FAMILIEN SAMMEN Baret skal ikke adskilles fra sie foreldre mot si vilje, utatt år dette er ødvedig av hesy til barets beste. 10. GJENFORENE FAMILIEN Søkader om familiegjeforeig over ladegreser skal behadles på e positiv, huma og rask måte. Baret har rett til regelmessig kotakt med begge foreldre. 11. ULOVLIG BORTFØRING OG TILBAKEHOLD State skal bekjempe at bar blir tatt ulovlig ut av et lad eller hidret fra å vede tilbake, og skal igå avtaler med adre lad for å få til dette. 12. Å SI SIN MENING OG BLI HØRT Baret har rett til å si si meig i alt som vedrører det og barets meiger skal tillegges vekt. 13. FÅ OG GI INFORMASJON Baret har rett til ytrigsfrihet, til å søke, motta og spre iformasjo og ideer av alle slag og på alle måter. 14. TANKE, SAMVITTIGHETS OG RELIGIONSFRIHET Baret har rett til take, samvittighets- og religiosfrihet. State skal respektere foreldrees retter og plikter til å opplyse baret om sie rettigheter i slike spørsmål. 15. ORGANISASJONSFRIHET Baret har rett til orgaisasjos og forsamligsfrihet. 16. RETT TIL PRIVATLIV Baret skal ikke utsettes for vilkårlig eller ulovlig ibladig i sitt privatliv, i familie, i hjemmet eller i korrespodase si. Det skal beskyttes mot ulovlig agrep mot ære og omdømme. 17. MASSEMEDIA State skal sikre bar tilgag til iformasjo fra et magfold av asjoale og iterasjoale kilder. State skal oppmutre massemedia og forleggere til å spre iformasjo som skaper forståelse, kuskap sosiale ferdigheter og velvære, til å lage eget barestoff, også for mioritetsbar. State skal beskytte bara mot skadelig iformasjo. 18. FORELDREANSVARET Begge foreldree har et hovedasvar for barets omsorg og utviklig etter hva som er best for baret. State skal gi støtte og sikre utviklig av istitusjoer, tjeester og tiltak for omsorg for bar, heruder også tatt hesy til utearbeidede foreldre. 19. BESKYTTELSE MOT MISBRUK State skal beskytte baret mot fysisk eller psykisk mishadlig, forsømmelse eller utyttelse fra foreldre og adre omsorgspersoer. 20. BARN UTEN OMSORG FRA FAMILIEN Bar som er ute familiemiljø, har særlig rett på beskyttelse og omsorg, for eksempel ved plasserig i fosterhjem, eller om ødvedig, ved eget istitusjo eller ved adopsjo. 21. ADOPSJON Nasjoal og iterasjoal adopsjo skal bare fie sted i samsvar med love, og skal være autorisert av mydighetee. Adopsjo utelads skal ikke resultere i urettmessig økoomisk fortjeeste, og bør betraktes som et alterativ til omsorgstiltak i barets opprielseslad. 22. FLYKTNINGEBARN Bar som søker flyktigestatus eller som ases som flyktiger, skal få ødvedig ver og humaitær hjelp. State skal i samarbeid med iterasjoale orgaer hjelpe et bar som er alee til å bli gjeforet med sie foreldre. 23. FUNKSJONSHEMMEDE BARN Psykisk og fysisk fuksjoshemmede bar har rett til å leve et fullverdig og astedig liv uder forhold som sikrer dets verdighet, fremmer selvtillit, og letter barets aktive deltakelse i samfuet. Et fuksjoshemmet bar har rett til særskilt omsorg. Baret skal få udervisig, opplærig, helsetjeester, rehabiliterigstjeester, forberedelse til arbeidslivet og rekreasjosmuligheter for å oppå best mulig itegrerig og idividuell utviklig. State skal samarbeide med adre lad om dette, og ta spesielt hesy til utvikligsladees behov. 24. HELSE Baret har rett til å få de best mulige medisiske behadlig og hjelp til å komme seg etter sykdom. State skal arbeide for å redusere spedbars- og baredødelighet, sikre at alle bar får ødvedig legehjelp, gi god helsemessig omsorg til mødre etter fødsele, bekjempe sykdom og gi orieterig og utdaig om helse og riktig erærig. State skal også avskaffe helsefarlige tradisjoer, samarbeide med adre lad og særlig ta hesy til utvikligsladees behov. 25. BARN UNDER OFFENTLIG OMSORG Bar plassert i omsorgstiltak utefor familiemiljøet har krav på regelmessig vurderig av behadlige og oppholdet der. 26. SOSIALTJENESTER State skal sikre at baret får de sosiale hjelpe og de økoomiske støtte det har krav på etter ladets lover. 27. LEVESTANDARD Baret har rett til e levestadard som er tilstrekkelig på alle områder. Foreldree, eller adre som har asvar for baret, har det gruleggede asvaret for å sikre de livsvilkåree som er ødvedig for barets utviklig. State har plikt til å støtte de foresatte. 28. UTDANNING Baret har rett til utdaig. State skal gjøre gruskoleutdaige gratis og obligatorisk og gjøre ulike former for videregåede utdaig tilgjegelig for alle bar, og sette i verk tiltak for å redusere tallet på de som ikke fullfører skolegage. Disipli i skole skal utøves på e måte som er forelig med barets meeskeverd. State skal også fremme iterasjoalt samarbeid om utdaig, og særlig ta hesy til utvikligsladees behov. 29. MÅLET MED UTDANNING Utdaige skal fremme utviklig av barets persolighet, og teoretiske og praktiske ferdigheter. De skal skape respekt for meeskerettighetee og fremme holdiger om fred, tolerase, og veskap mellom folk. Utdaige skal skape respekt for ature, og for barets ege og adres kultur. 100

52 30. MINORITETER OG URBEFOLKNING Bar som tilhører e mioritet eller urbefolkige, har rett til samme med adre i si gruppe, å yte godt av si kultur, religio og eget språk. 31. LEK OG FRITID Baret har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kust og kulturliv. 32. BARNEARBEID Baret har rett til å bli beskyttet mot økoomisk utyttig i arbeid, og mot å utføre arbeid som ka svekke utdaigs eller utvikligsmulighetee. 33. NARKOTIKA Baret har rett til å bli beskyttet mot ulovlig bruk, omsettig og produksjo av arkotiske stoffer. 34. SEKSUELL UTNYTTING Baret har rett til beskyttelse mot alle former for seksuell utyttelse og misbruk. For å vere bar mot slik utyttig skal state sette i verk alle ødvedige tiltak, asjoalt og iterasjoalt. 35. BORTFØRING, PROSTITUSJON OG SALG State har plikt til å gjeomføre asjoale og iterasjoale tiltak for å hidre kidappig, bortførig eller salg av bar til ethvert formål og i ehver form. 36. ANNEN UTNYTTING State har plikt til å beskytte baret mot alle former for utyttelse som er skadelig for barets velferd. 37. FENGSEL, DØDSSTRAFF OG TORTUR Bar skal ikke utsettes for tortur eller ae umeeskelig eller edverdigede behadlig eller straff. Dødsstraff eller fegsel på livstid ute mulighet for løslatelse er ikke tillatt hvis forbrytelse ble utført før fylte 18 år. Bar som er i fegsel, skal holdes atskilt fra vokse, om ikke det motsatte ases å være best for baret. Fegslig skal bare beyttes som e siste utvei og for et kortest mulig tidsrom. Pågripelse og fegslig skal skje på lovlig måte, og baret har rett til juridisk og ae aktuell hjelp og til å få e rask og uavhegig overprøvig av si sak. 38. BARN I KRIG State skal sette i verk tiltak for å hidre at bar som ikke er fylt 15 år, tar direkte del i krigførig. 39. REHABILITERING OG REINTEGRERING State er forpliktet til å iverksette alle hesiktsmessige tiltak for å sikre rehabiliterig og samfusmessig tilbakeførig av bar som er offer for misbruk, utyttelse, forsømmelse, tortur, væpede koflikter eller ae umeeskelig eller edverdigede behadlig eller straff. 40. BEHANDLING I SAKER OM STRAFF Bar som er aklaget eller dømt for straffbare hadliger har rett til e behadlig som sikrer verdighet og fremmer dets respekt for meeskerettighetee. Målet er at baret fier e kostruktiv plass i samfuet. State skal fastsette e krimiell lavalder. Det skal være mulighet til å få overprøvet e straffedom av e høyere mydighet eller domstol. Baret skal få gratis bistad av tolk hvis baret ikke sakker det språket som blir brukt. 41. NÅR ANDRE LOVER ER BEDRE Hvis adre asjoale eller iterasjoale lover som state har vedtatt, sikrer baret bedre e med dee kovesjoe, gjelder disse lovee, og ikke kovesjoe. 42. KJENNSKAP TIL KONVENSJONEN SKAL SPRES State er forpliktet til å gjøre kovesjoes ihold kjet for bar og vokse. 20 år med merkader fra FNs barekomité hva har skjedd? E kartleggig av orske mydigheters oppfølgig av merkadee fra FNs barekomité til Norge ( ) Forfatter: Kirste Kvalø Kolstad Foto: Lisbeth Michelse Desig: Brød&tekst, Trykk: Grøset Opplag: 300 Utgitt av: Redd Bara 2014 ISBN-r: Alle bildee er illustrasjosfoto, persoee på bildee ikke har oe tilkytig til iholdet i brosjyre.

53 Redd Bara, Storgata 38, 0182 Oslo, postadresse: Postboks 6202 St. Olavsplass, N-0130 Oslo, tlf: