Ø^ h ^ c^ c^ ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM. St. OLAVS HOSPITAL HF. SAMARBEIDSAVTALE på institusjonsnivå mellom

Transkript

1 ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM SAMARBEIDSAVTALE på istitusjosivå mellom HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG (HiST) og St. OLAVS HOSPITAL HF Trodheim Dato : 6. mai 2010 Ø^ h ^ c^ c^ Høgskole i Sør-Trødelag St.Olavs Hospital HF

2 (.INNLEDNING Helse Midt-Norge RHF og Høgskolee i Møre og Romsdal, Nord- og Sør-Trødelag igikk i februar 2004 e regioal rammeavtale om samarbeid. Dee ble sist revidert i Rammeavtale følges opp av Det regioale samarbeidsorgaet mellom Helse Midt-Norge RHF og høgskolee med helse- og sosialfagutdaiger i regioe. Det regioale samarbeidsorgaet har utarbeidet e strategi- og hadligspla, som samme med rammeavtale, agir satsigsområder og gir føriger for samarbeidet. De regioale rammeavtale daer grulaget for de lokale samarbeidsavtaler som igås mellom de ekelte høgskole og de ekelte helseforetak, jf Rammeavtales pkt. 12. For dee lokale samarbeidsavtale mellom HiST og St.Olavs Hospital ligger også avtalepartees strategiplaer til gru. Parter i dee avtale er: Høgskole i Sør-Trødelag (HiST) - Avdelig for sykepleierutdaig - Avdelig for helse- og sosialfag - Avdelig for tekologi St. Olavs Hospital HF St. Olavs Hospital er et itegrert uiversitetssykehus og har felles arealer og fuksjoer med både med HiST og NTNU. Hvorda partee skal bruke de ekelte rom og omfag av dette, fremgår av ege avtaler. 2. FORMÅL St. Olavs Hospital og HiST fortsetter gjeom dee avtale et formalisert samarbeid om bachelorutdaig, etter-, videre- og masterutdaig, forskigs- og utvikligsarbeid. Samarbeidet har til formål å bidra til e velfugerede utdaig og helsetjeeste i hehold til helsetjeestes behov og gjeldede fag- og rammeplaer. Avtale skal bidra til faglige syergier gjeom blat aet etablerig av kombierte stilliger og stimulerig til videre ettverksbyggig. Samarbeidsavtale skal være et virkemiddel for et godt samarbeid om praksisplasser. 2

3 3. ORGANISATORISK SAMARBEID 3.1. Lokalt samarbeidsorga For å oppå formålet for samarbeidet, oppeves et samarbeidsorga mellom HiST og St.Olavs Hospital. Dette samarbeidsorgaet gir madat og setter rammer for atall medlemmer i de avdeligsvise samarbeidsutvalgee. Via samarbeidsorgaet plikter partee å holde hveradre gjesidig iformert om strategier, plaer og tiltak som påvirker partees plikter og muligheter, heruder forhold som ka påvirke aktivitetskrav, opptakstall, praksisplasstilbud og øvrig samarbeid. Samarbeidsorgaet møtes mist to gager per semester. Ledelse av samarbeidsorgaet avtales for hvert år, og det utarbeides e rapport ved årets slutt Samarbeidsutvalg om utdaig De praktiske gjeomførige av avtales ihold og formål videreføres gjeom ege utdaigsspesifikke samarbeidsutvalg fortrisvis på avdeligsivå. Evetuelle problemstilliger ka meldes i for det lokale samarbeidsorgaet. Årlige rapporter leveres til det lokale samarbeidsorgaet. 3

4 4. FAGLIG SAMARBEID 4.1. Bachelorutdaig, etter- og videreutdaig og masterutdaig Samarbeidet skal bidra til å videreutvikle fag- og studieplaer utvikle ye og eksisterede utdaigstilbud i tråd med kartlagt behov legge til rette for at brukerkuskap bidrar til å heve kvalitete på utdaige legge til rette for praksisstudier i overesstemmelse med fag- og rammeplaer samarbeide om studetees kliiske og teoretiske fordypigsoppgaver/prosjekt heve kompetase hos lærere, praksisveiledere og helseforetakets asatte slik at udervisig ie både teori og praksis er kuskapsbasert å utvikle mastertilbud slik at helseforetaket år si målsetig om 20 % med viteskaplig masterutdaig hos asatte med høgskoleutdaig. Partee skal: Før semesteret starter, og seest 3 måeder før udervisige skal skje, igå bidede avtaler med helseforetakets asatte om å bidra med teoretisk udervisig. Forespørsel om udervisig rettes mot helseforetakets kliikkledelse Kliiske praksisstudier Partee skal utvikle gode kliiske praksisstudier ved å ha e ær dialog om utviklig ie behadlig, tekologi, pasietrettigheter og prioriterig ta utgagspukt i de "praksisdokumeter/fag- og studieplaer" sørge for at oveevte dokumet kokretiserer de ulike parters plikter og rettigheter vedrørede praksisstudier sørge for at oveevte dokumet er kjet for studeter før de kliiske praksisstudiee starter forberede studetee for kliisk praksisstudier før de starter bidra til å sikre veiledigskompetase bidra til å sikre at lærere er oppdatert i praksisfeltes problemstilliger prøve ut og evaluere ye praksismodeller komme frem til felles kvalitetsmål for praksis I hehold til Helse Midt-Norges rammeavtale med høgskolee pkt skal det årlige avtalte atall praksisplasser stilles til rådighet i helseforetakee. HiST bestiller praksisstudieplasser fra St. Olavs hospital for påfølgede studieår ie 1.mars St. Olavs hospital gir tilbakemeldig om tildelte praksisplasser for på følgede studieår ie l.mai, med mulighet for å justere for vårsemesteret ie 1.oktober Ved ye videreutdaigstilbud skal evt. behov for praksisplasser være avklart før studiet utlyses 4

5 4.3. Forskigs og utvikligsarbeid Samarbeidet skal bidra til å sikre kuskapsbasert utdaig og praksis å øke forskigskompetase og stimulere til økt FoU-virksomhet at forskige er kliisk relevat, etterrettelig og etisk forsvarlig økt kuskapsformidlig til istitusjoee og samfuet for øvrig samarbeid om forskigs- og fagutvikligsarbeid samt felles prosjektsøkader samarbeid om kurs i forskigsmetode, forskigsetikk, prosjektsøkadskrivig og artikkelskrivig utarbeide spesifikke uderavtaler om FoU-samarbeid, evt. i samarbeid med NTNU HiST har som mål at 20 % av det pedagogiske persoalet skal ha doktorgradskompetase. St.Olavs hospital har som mål at 5 % av de høgskoleutdaede ie helsefagee skal ha doktorgradskompetase. For å oppå dette skal partee utvikle modeller og tilrettelegge for kombierte stilliger samarbeid om lokal veiledigskompetase for å møte behovee fra et økede atall master- og doktorgradskadidater arbeide for at det opprettes professorater ie kliiske helsefag ved HiST. Partee i dee avtale oppfordres til å søke om samarbeidsmidler (tildelt HiST via Kuskapsdepartemetet) til samarbeidsprosjekter i praksis. Partee bestemmer kriterier for bruke av samarbeidsmidlee, fortrisvis iefor de samarbeidsområdee som dee avtale beskriver. Kriteriee godkjees av det lokale samarbeidsorgaet og vurderes årlig. Bruke av samarbeidsmidlee skal rapporteres til det regioale samarbeidsorgaet. 5.TVISTER Dersom det oppstår tvist om tolkig eller gjeomførig av bestemmelsee i dee avtale, og tviste ikke blir løst i det lokale samarbeidsorgaet, briges tviste i for det regioale samarbeidsorgaet. 6.VARIGHET Dee avtale gjelder fra i.april 2010 og til de sies opp av e av partee med ett års varsel. Avtale skal iholdsmessig være iefor de regioale rammeavtales føriger, og skal revideres dersom forhold som iebærer påvirkig av partees asvar, plikter eller rettigheter itreffer. Vedlegg: Praksisstudier for HiST-studeter ved S.Olavs Hospital HF Retigslijer for gjeomførig av og vurderig av praksisstudier ved de helse- og sosialfaglige utdaigee ved HiST (vedtatt ) 5

6 VEDLEGG 1. PRAKSISSTUDIER FOR HiST -STUDENTER VED ST. OLAVS HOSPITAL 1.1. St. Olavs Hospital sie plikter St. Olavs Hospital HF har asvar for flg. pukter vedrørede gjeomførig av praksisstudier: I Sørge for kvalifiserte praksisveiledere i de veiledede praksisstudiee i hehold til gjeldede fag- og studieplaer. Legge til rette for at praksisveiledere deltar i veiledigsutdaig tilsvarede miimum 10 studiepoeg. Legge til rette for at praksisveiledere deltar på veiledersamliger/praksisforberedede dager som partee arragerer. Legge til rette for at praksisveileder har avsatt tid til oppfølgig og veiledig av praksisstudete i hehold til pukt 2.1. Registrere studetees fravær i kliiske praksisstudier Peke på områder for forskig og fagutviklig i kliikke som er relevat for fordypigsoppgaver og prosjekter Sikre at studetee får opplærig og tilgag til sykehusets elektroiske arbeidsverktøy. Sikre at studetee har tilgag til arbeidstøy, ikludert vask samt garderobeskap. Sikre at studetee har ID-kort som gir adgag til sykehuset i tråd med retigslijer. Ikludere høgskoles lærere i praksisfeltet og legge til rette for hospiterig etter avtale Ved bortfall av avtalte praksisplasser i HF'et, plikter foretaket å forsøke å fremskaffe tilsvarede praksisplasser ie eget foretak. Dersom dette ikke er mulig tar HF kotakt med RHF og det regioale samarbeidsorgaet. Oppbevare uderskreve taushetserklæriger og politiattester Ivareta studetees rettigheter i forhold til HMS på lik lije med øvrige asatte 1.2. Høgskole i Sør-Trødelag sie plikter HiST har asvar for fig. pukter vedrørede gjeomførig av kliiske praksisstudier: Foreberede studetee før praksisstudiee starter Legge til rette for at studeter får teoretisk iførig i sykehusets elektroiske arbeidsverktøy Sørge for at studetee er iformert om praksisstedets faglige ihold og orgaisatoriske utviklig Oppeve lærere som ivaretar oppfølgig overfor studetee og samarbeid med praksisveiledere. Sørge for at høgskoleasatte er til stede i praksisstudiet etter avtale. Stimulere lærere til å hospitere ved sykehuset Arragere praksisveiledersamliger/praksisforberedede dager etter ærmere avtale mellom partee. Tilby veilederutdaig, miimum 10 studiepoeg. Bestille ID-kort til alle studeter. Sede elektroiske avelister til praksisfeltet, studetkoordiator og St. Olavs Kudeseter for studeter som skal ha praksis i HF'et i god tid og seest 2 arbeidsuker før praksisperiodes oppstart. 1

7 VEDLEGG Bidra til taushetserklærig og gyldig politiattest ihht Helsepersoellove oversedes studetkoordiator før praksisstudiee starter. HiST gjør det edelige vedtaket ved e evetuell vurderig av praksis til "Ikke bestått" Dersom avtalte praksisplasser ikke beyttes, plikter HiST å melde fra til studetkoordiator ved St. Olavs Hospital umiddelbart Ae praksis I praksis som ikke krever faglig veiledig og vurderig skal det oppeves e kotaktperso for studetee i hver avdelig/ehet. 2. VEILEDNING I PRAKSISSTUDIER 2.1. Praksisveileder skal ha som hovedasvar: Delta i samtaler om faglig ihold og praktisk gjeomførig av praksisstudieperiode med studet og lærer. Være kotaktperso mellom studet, praksissted og HiST uder praksisperiode Stimulere studetee til refleksjo over ege praksis. Gjeomføre veiledig med studete; idividuelt eller gruppevis. Gi studete kokret tilbakemeldig på ege utviklig og følge framdrift i studetes lærigsprosess. Tilrettelegge for studetes lærigssituasjoer i avdelige med heblikk på å bidra til at studete ka å målee for praksisstudiet. Legge til rette for før-, uder- og etterveiledig av studete i ulike lærigssituasjoer. Ta asvar for å gi skriftlig(e) vurderig(er) av studete og istille til "Bestått/Ikke bestått" praksis. Sede skriftlig meldig så tidlig som mulig til høgskole/studet dersom veileder er i tvil om studete bør bestå det praktiske studiet, jfr. prosedyre. Sørge for at studete far skriftlig meldig om fare for "Ikke bestått" mist to dager før evaluerig fier sted. Følge opp forskrift for skikkethet i praksis Høgskoles lærer skal ha som hovedasvar: Ta iitiativ til samtaler om faglig ihold og praktisk gjeomførig av praksisstudieperiode med studet og praksisveileder. Gjeomføre veiledigssamtaler i forhold til studetes mål for praksisstudiet. Veilede på teoretiske oppgaver tilkyttet praksisstudiee. Ha hovedasvar for gjeomførig av vurderig av studete i samarbeid med praksisveileder. Delta i evaluerigsmøter av studetee ved behov. Ha det formelle asvaret ved vurderige bestått/ikke bestått i praksis og skal gi skriftlig meldig til studete ved fare for ikke bestått praksisstudium i hht. forskrift. Gjøre det kjet evetuell tvil om bestått praksisstudium for studete og for praksisveileder i este praksisperiode, tilsvarede gjøre jet om studete ikke har bestått. 2

8 VEDLEGG Ha det formelle asvaret for å påse at forskrifter er fulgt år e studet får 'Ikke Bestått' i praksis. Følge opp forskrift for skikkethet i praksis Studetes asvar Ta asvar for ege lærig og utviklig ved å vise iteresse, ta iitiativ og systematisk reflektere over ege erfariger. Gjøre seg kjet med iholdet i gjeldede praksisdokumet. Legge opp studiee etter mål for de aktuelle praksisstudieperiode. Arbeide etter e fastsatt arbeids- eller turuspla i praksisstudieperiode og møte opp på alle dager/timer i samsvar med turus/arbeidsplaer. Delta i samtaler om faglig ihold og praktisk gjeomførig av praksisstudieperiode med praksisveileder og lærer. Melde fravær til lærer og praksisstedet. 3

9 RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV PRAKSISSTUDIER VED DE HELSE - OG SOSIALFAGLIGE UTDANNINGENE VED HIST Vedtatt av rektor med hjemmel i forskrift om studier og eksame ved Høgskole i Sør-Trødelag 7-2. Retigslijee evalueres høste Geerelt 1.1 Disse retigslijee omfatter alle bachelor- og videreutdaiger med praksisstudier ved AHS og ASP, og i tillegg bachelor radiograf og bachelor bioigeiør ved AFT. Retigslijee fastlegger felles rammer for gjeomførig av praksisstudiee ved de helse- og sosialfaglige utdaigee ved HiST. 1.2 Mål, ihold og detaljerte krav i det ekelte praksisstudium er ærmere beskrevet i fag- eller studieplae for utdaige, evetuelt i eget praksishefte eller hådbok. 1.3 Som vurderigsuttrykk for praksisstudier brukes : Bestått / Ikke bestått. 1.4 E studet ka ikke påbegye et ytt praksisstudium eller avlegge eksame før forutgåede praksisstudier er fullført med bestått resultat med midre aet fremgår av fag-/studiepla ved de ekelte utdaig. Avdelige ka etter søkad fra studete gi dispesasjo fra disse bestemmelsee i særskilte tilfeller. 2. Regler relatert til arbeidsliv/praksissted 2.1 Studete skal i praksisstudiee rette seg etter valige ormer og regler som gjelder i arbeidslivet. Det hevises til avtaleverket og arbeidsmiljøloves bestemmelser. 2.2 Dersom praksisstedet har eget persoalreglemet, skal studete rette seg etter de regler som regulerer atferd i tjeeste. 2.3 Studete er uderlagt taushetsplikt edfelt i gjeldede lov- og regelverk. Studete skal være gjort kjet med bestemmelser om taushetsplikte. 2.4 Studete plikter å sette seg i i relevate bestemmelser for studeter iflg. lov om helsepersoell. 2.5 Høgskole tar ikke asvar dersom studete forårsaker skade på materiell og ligede på praksisplasse. For å sikre seg mot å komme i et mulig asvarsforhold dersom det skulle skje e skade, bør studete som hovedprisipp avstå fra å beytte bil eller aet materiell som tilhører asatt eller pasiet/bruker på praksisplasse. Dersom slik bruk er forutsatt på e praksisplass, ka studete kreve å få avklart asvarsforholdee før oppstart av praksisperiode. Side I av 4

10 3. Kriterier for tildelig av praksisplass ut fra særlige behov Det vises til vedtatte felles retigslijer for tildelig av praksisplass ut fra særlige behov. 4. Økoomiske forhold. Tilskudd ved gjeomførig av praksisstudier Det vises til vedtatte felles retigslijer for tilskudd til studeter som gjeomfører praksisstudier. 5. Oppfølgig av studeter i praksis. Asvarsfordelig 5.1 Det ekelte studieprogram skal ha fastlagt asvars- og oppgavefordelig mellom praksisstedets veileder, de praksisivolverte ved studieprogrammet og studete. Dette skal fremgå av fag-/studiepla og evetuell praksishådbok. 5.2 Praksiskotrakt/-avtale skal utarbeides. 6. Vurderigskriterier Ekster praksisveileder og/eller høgskoles veileder ka reise tvil om bestått, eller foreslå at praksisstudiee ikke er bestått, dersom studete vurderes til ikke å ha oppfylt kravee iflg. pkt. a - g. Det er tilstrekkelig at ett av puktee ikke er oppfylt. a. Ikke oppfylt ærværsplikte for praksisstudiee b. Ikke viser tilstrekkelig persolig og/eller faglig kompetase c. Ikke oppår godkjet resultat i forhold til målee for praksisperiode d. Ikke retter seg etter valige ormer, regler og lover i arbeidslivet eller ev. persoalreglemet ved praksisstedet e. Ikke overholder yrkesetiske retigslijer og/eller taushetsløfte f. Ikke overholder obligatoriske forpliktelser og avtaler, heruder obligatoriske oppgaver og gitte tidsfrister g. Ikke viser respekt for pasieter/brukere, pårørede eller medarbeidere på praksisstedet. 7. Prosedyrebestemmelser for vurderig av studet 7.1 Midtveis vurderig ved praksisperioder på seks uker eller mer Midtveis i hver periode skal studete ha e skriftlig tilbakemeldig i forhold til målee for praksisperiode og kap. 6 i foreliggede retigslijer. Av halvtidsvurderige skal det framgå om studete ligger a til bestått eller ikke bestått praksisstudium. Reises det tvil om studete vil oppå bestått praksis, skal det arrageres et møte, der både ekster veileder, høgskoles represetat og studete deltar. Høgskoles represetat ka evetuelt delta via telefo- eller videokoferase. Det skrives et referat, som alle møtedeltakere sigerer. Dersom studete står i fare for ikke å bestå praksisstudiet, skal det påpekes hvilke krav som må oppfylles for å kue oppå vurderige Bestått. 7.2 Varslig seere e midtveis vurderig ved praksisperioder på seks uker eller mer Uavhegig av midtvurderige er siste frist for å gi studete skriftlig meldig om fare for ikke å bestå praksisstudiet, tre uker før praksisstudiet avsluttes. Dersom det oppstår særskilte forhold, ka dee friste fravikes. Det er i de tilfeller hvor studete viser atferd som åpebart ikke gir grulag for å bestå praksis. 7.3 Sluttvurderig Ved avslutig av praksisstudiee skal ekster veileder utarbeide e skriftlig idividuell vurderig i hehold til de vurderigsskjema eller formular som foreligger. Det istilles til bestått eller ikke bestått praksisstudium. Dersom det istilles til Side 2 av 4

11 Ikke bestått, skal det arrageres et sluttvurderigsmøte. Studete skal ha kjeskap til istillige miimum to dager forut. På møtet deltar ekster veileder, høgskoles represetat og studete. Høgskoles represetat ka evetuelt delta via telefo- eller videokoferase. Sake drøftes i pleum, og det skal føres referat/protokoll fra møtet. Protokolle skal opplyse om hvem som deltok på møtet, grulaget for istillige og mometer som kom fram uder drøftige. Protokolle uderskrives av samtlige som deltok på møtet. Studete har aledig til å legge ved ev. skriftlige merkader, som legges ved protokolle. 7.4 Vedtak På grulag av foreliggede opplysiger fatter programasvarlig, eller de som er gitt delegert mydighet, vedtak om praksisstudiet skal vurderes til Bestått eller Ikke bestått. Fier vedtaksasvarlig at sake ikke er godt ok belyst, ka det ihetes tilleggsopplysiger før vedtak fattes. Dersom vedtaket er Ikke bestått, begrues vedtaket i brev til studete og praksisstedet. Studete iformeres om kosekveser/rettigheter som følge av vedtaket. 8. Kosekveser av vurderige Ikke bestått Dersom praksisstudiet er vurdert til Ikke bestått, må hele praksisperiode tas om igje. Får e studet vurdert samme praksisperiode til Ikke bestått to gager, må utdaige avbrytes, jf. bestemmelser i forskrift om studier og eksame. 9. Fravær 9.1 Praksisstudier har obligatorisk deltakelse. Gyldig fravær skal dokumeteres og meldes fra til praksisstedet så sart det lar seg gjøre. Egemeldig/sykemeldig leveres praksisstedet ie tre virkedager. Dersom gyldig (dokumetert) fravær overskrider tre dager, skal studete levere sykemeldig. 9.2 Det ka maksimalt godkjees gyldig (dokumetert) fravær på 10 %. Gyldig (dokumetert) fravær mellom 11 og 20 % ka etter avtale mellom praksissted og høgskole tas igje med forleget praksis. Fravær over 20 %, uasett gru, medfører at studete må gjeomføre hele praksisperiode på ytt. For praksisperioder på itil tre uker ka avdelige stille særskilte krav til tilstedeværelse. 10. Avbrutt praksis 10.1 Dersom e studet må avbryte praksisstudiet, og midre e 80 % av praksisstudiet er gjeomført før avbrudd, må hele praksisperiode tas om igje. Etter begruet søkad og år faglige gruer ikke er til hider, ka imidlertid avdelige godkjee at ku de maglede deler av praksisperiode tas i etterkat Når avbrutt praksis skyldes dokumetert sykdom eller adre tugtveiede gruer, ka avdelige bestemme at praksisperiode ikke reges som gjeomført forsøk. 11. Klager 11.1 Studeters rett til å klage over formelle feil i forbidelse med praksis følger av lov om uiversiteter og høyskoler Vurderig av praksisstudier ka ikke påklages, jf. samme lov 5-3 (5). Side 3 av 4

12 12. Ikrafttredelse Dette reglemet trer kraft Fra samme dato opphører følgede: Reglemet og utfyllede bestemmelser for studiee ved AHS /ASP: o 1. Regler for vurderig av praksisstudier til bestått/ikke bestått i helseog sosialfagutdaigee. o 11. Prosedyreregler ved bestått/tvil om bestått/ikke beståtte praksisstudier. Hådbok for praksis, studieår, Radiografutdaige o Skriftlige arbeidskrav i praksisperiode o Midt- og sluttvurderig o Krav til studiedeltakelse Side 4av4