3 Svangerskapsomsorgen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "3 Svangerskapsomsorgen"

Transkript

1 3 Svagerskapsomsorge 3 - TIGRIS 1

2 Ihold 1 Svagerskapsomsorges asvar for rusmiddel problematikk hos gravide og i småbarsfamilier Målsettiger Verdigrulag og holdiger Forakrig i lovverk og retigslijer Asvarsområder Retigslijer for behadlig av rusmiddelproblemer i svagerskapsomsorge Opplysigsplikt Hevisig til spesialisttjeeste Rusmiddelbruk i svagerskapet Defiisjo av rusmiddelbruk i svagerskapet Alkohol i svagerskapet Rutier for kommuikasjo med gravide kvier og deres partere år det gjelder alkohol, medikameter og adre rusmidler Tidlig idetifikasjo og itervesjo ved første kosultasjo hos jordmor/lege Screeigsverktøy Itervesjoer på bakgru av scorig Oppfølgede kosultasjoer Gravide kvier som har sagt at de ikke bruker alkohol eller adre rusmidler Gravide kvier som har fortalt at de bruker alkohol eller adre rusmidler mes de er gravide,. eller år du har gru til bekymrig Gruppekosultasjo/ekeltkosultasjo Hjemmebesøk Risikograviditete Hvis du avdekker risikofylt bruk av rusmidler Frivillige tiltak Oppfølgig av jordmor i svagerskapet Blod/uriprøver Rusmiddelkotroll Ved beskjed om avbrutt svagerskap Hevisig til sykehus Samarbeid med føde/barselavdelig Metodikk for kommuikasjo om rusmiddelbruk med gravide i ormalpopulasjoe og i risikopopulasjoe Gruleggede prisipper Samtale om rusmiddelbruk i svagerskapet Motiverede samtale om bruk av alkohol og/eller adre rusmidler i svagerskapet Avslutig TIGRIS 2

3 1 Svagerskapsomsorges asvar for rusmiddel - problematikk hos gravide og i småbarsfamilier 1.1 Målsettiger Kommues helsetjeeste, heruder svagerskapskotrolle, skal: Fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold Søke å forebygge og behadle sykdom, skade eller lyte Spre opplysig om og øke iteresse for hva de ekelte selv og allmehete ka gjøre for å fremme si ege trivsel og suhet og folkehelse Gjeom dette arbeidet vil jordmødre og leger være i posisjo til å: Gi oppdatert helseiformasjo om og hidre skadevirkiger av vokses bruk av rusmidler for foster og bar Bidra til at det blir satt i hesiktsmessige hjelpetiltak for bar med rusrelaterte fosterskader Avdekke rusrelatert problematikk i familie så tidlig som mulig Bidra til at bar som belastes av foreldres rusmiddelmisbruk får hjelp så tidlig som mulig Lov om helsetjeeste i kommuee 1-2 Helsetjeestes formål Mål for rusrelatert arbeid i svagerskapsomsorge er å: Ha rutier som gjør at bruk av alkohol, medikameter og adre rusmidler blir tatt opp med alle gravide kvier og deres partere av jordmor/lege Ha rutier som gjør at jordmor/lege har mulighet til å idetifisere bruk av alkohol, medikameter og/eller adre rusmidler i svagerskapet, gjeom oppdatert kommuikasjosmetodikk og screeig Motivere til et svagerskap ute alkohol, fosterskadelige medikameter og adre rusmidler for alle gravide kvier for gravide kvier som ka mistekes å ha et problematisk forhold til alkohol, fosterskadelige medikameter og/eller adre rusmidler for gravide kvier som har et erkjet problematisk forhold til alkohol, fosterskadelige medikameter og/eller adre rusmidler Ikludere partere i motivasjoe Forebygge skader forårsaket av rusmiddelekspoerig i fosterlivet Sikre god helse for mor og bar Fremme mødrigsprosesse hos de gravide kvie og fedrigsprosesse hos partere Bidra til å gi kvie og partere tilfredsstillede hjelp og helhetlig oppfølgig år det gjelder bruk av alkohol, fosterskadelige medikameter og/eller adre rusmidler Samarbeide med adre tjeester (legetjeeste, sosialtjeeste, spesialisthelsetjeeste og barevertjeeste) som er ivolvert i arbeidet med gravide kvier med et problematisk forhold til alkohol, medikameter og/eller adre rusmidler flerfaglig samarbeid år det er et erkjet bruk/misbruk eller mistake om dette og ha gode flerfaglige samarbeidsrutier som er forpliktede for alle parter 1.2 Verdigrulag og holdiger Del Verdigrulag og holdiger Dette puktet er felles for alle etatee. 3 - TIGRIS 3

4 1.3 Forakrig i lovverk og retigslijer Asvarsområder Svagerskapsomsorge, som del av kommues helsetjeeste, er forakret i: Lov om helsetjeeste i kommuee Gravide kvier ka gå til svagerskapskotroll hos lege, jordmor eller begge. Tidlig idetifikasjo av gravide som bruker alkohol eller adre rusmidler på e måte som ka skade fosteret, forutsetter gode samarbeidsrutier mellom lege og jordmor Retigslijer for behadlig av rusmiddelproblemer i svagerskapsomsorge Helsedirektoratet har utarbeidet retigslijer for svagerskapsomsorge, som ieholder abefaliger i forhold til bruk av alkohol og behadlig av rusmiddelproblemer i graviditete. Retigslijee fra 2005 bygger på e rapport om alkohol og graviditet fra e ekspertgruppe edsatt av Helsedirektoratet. Utvalgets madat var å komme med abefaliger for å utarbeide e asjoal strategi i forhold til forebyggig og behadlig av alkoholrelaterte fosterskader. Utvalget abefalte ulltolerase år det gjelder bruk av alkohol i svagerskapet. Dette er i dag etablert som e retigslije i orsk helsepolitikk. Det legges vekt på å gå ut med iformasjo om at kvier bør la være å bruke alkohol fra det tidspuktet ma plalegger graviditet. Dette for å hidre at fosteret utsettes for alkohol i det hele tatt. Retigslijer for svagerskapsomsorge Rapport IS-1284 Alkohol og Graviditet Opplysigsplikt Lovverket skiller mellom opplysigsplikt før og etter fødsel. Opplysigsplikt til sosialtjeeste ved bekymrig for det ufødte baret Lov om barevertjeester trer ikke i kraft før baret er født. Bekymrig for det ufødte baret skal kaaliseres til sosialtjeeste. Som helsepersoell har du opplysigsplikt til sosialtjeeste av eget tiltak eller etter pålegg år det er gru til å tro at e gravid kvie misbruker rusmidler på e slik måte at det er overveiede sasylig at baret vil bli født med skade. Lov om helsepersoell 32 Opplysiger til sosialtjeeste Kotakt og samarbeid med barevertjeeste i graviditete forutsetter samtykke Kotakt og samarbeid med barevertjeeste i svagerskapet ka bare skje på frivillig basis etter samtykke fra de gravide kvie. Samtykket krever at kvie er iformert om barevertjeestes rolle og arbeidsoppgaver. Som lege eller jordmor bør du motivere gravide kvier med rusmiddelproblematikk til å etablere frivillig kotakt med barevertjeeste i graviditete, med take på plaleggig av tiltak etter fødsel. Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere Dersom du er bekymret for barets tilstad uder graviditete, og de gravide kvie ikke samtykker til frivillig kotakt med barevertjeeste, må bekymrigsmeldig avvetes til etter at baret er født. Det er viktig at det følges opp med bekymrigsmeldig etter fødsel, med take på at barevertjeeste ka vurdere videre tiltak før utskrivelse fra føde/barselavdelig. 3 - TIGRIS 4

5 Opplysigsplikt til barevertjeeste år baret er født Bekymrig for baret etter fødsel skal kaaliseres til barevertjeeste. Som helsepersoell og asatt i sosiale tjeester har du opplysigsplikt etter eget tiltak og etter pålegg år det er gru til å tro at et bar blir mishadlet i hjemmet eller det foreligger adre former for alvorlig omsorgssvikt. Det samme gjelder år bar har vist vedvarede og alvorlige atferdsvasker. Lov om helsepersoell 33 Opplysiger til barevertjeeste Det er viktig å uderstreke at du ikke ka la være å melde di bekymrig selv om du gjeom et tverrfaglig/tverretatlig samarbeid har kuskap om at adre istaser har meldt eller kommer til å melde si bekymrig for e gravid rusmiddel misbruker til sosialtjeeste. Hver fagperso/istas har e selvstedig opplysigsplikt, uavhegig av hva adre foretar seg. Dette iebærer f.eks. at både lege og jordmor skal melde si bekymrig i samme sak, og ikke overlate til de adre å ta dette asvaret. For at barevertjeeste skal få et mest mulig helhetlig bilde av barets og families situasjo og fie frem til hesiktsmessige tiltak, er det viktig at alle melder fra år kriteriee er tilstede Hevisig til spesialisttjeeste Lege har hevisigsrett til tverrfaglig spesialisert rusbehadlig og psykisk helsever. Det vil være aturlig at jordmor samarbeider med hevisede lege og bidrar med relevat iformasjo ved hevisig. Iformasjo om aktuelt lovverk ved adre etater som også ka berøre helsetjeeste er utdypet i: Del Juridiske rammer De ekelte deler for hver etat 3 - TIGRIS 5

6 2 Rusmiddelbruk i svagerskapet 2.1 Defiisjo av rusmiddelbruk i svagerskapet Helsedirektoratet defierer gjeom sie retigslijer ethvert itak av rusmidler som ka føre til skade på det ufødte bar som misbruk. Rusmidler i graviditete ikluderer alkohol, medikameter og arkotika, både legale og illegale stoffer. Utdypede iformasjo om hvorda de ulike rusmidlee ka skade fosteret fier du i Del 2-2 Rusmiddelbruk i svagerskapet Retigslijee for svagerskapsomsorge gir følgede abefaliger i forhold til bruk av alkohol og adre rusmidler i svagerskapet: Alkohol Helsedirektoratets retigslijer abefaler totalavhold år det gjelder alkohol i svagerskapet: Vi abefaler at kvier ikke drikker alkohol i svagerskapet. Alkohol har e skadelig effekt på fosteret. Det er fordeler med å slutte i alle faser av svagerskapet. Ekspertgruppe sier; E svager kvie bør ikke drikke alkohol. E svager kvie som allerede har drukket alkohol, bør stoppe for å m iimere videre risiko. E kvie som plalegger å bli gravid bør ikke drikke alkohol. I dee abefalige er det også relevat å ta med partere på atferdsedriger år det gjelder bruk av rusmidler i plaleggigsfase av svagerskapet og i selve svagerskapet. Reseptfrie medikameter Gravide kvier bør iformeres om at det er få reseptfrie medikameter som er fastslått å være trygge å bruke i svagerskapet. Så få medikameter som mulig bør derfor brukes. Reseptbelagte medikameter Få medisier er fastslått å være trygge å bruke i svagerskapet. Derfor må foreskrivig begreses til de tilfellee hvor fordelee for kvie overgår risikoe for fosteret. Som lege eller jordmor bør du være oppmerksom på at e del kvier misbruker reseptbelagte medikameter, ete alee eller i kombiasjo med adre rusmidler. Illegale rusmidler Kvier som bruker illegale rusmidler i svagerskapet treger tettere oppfølgig e det som er abefalt i basisprogrammet i retigslijee. Gravide kvier med rusmiddelproblemer treger tverrfaglig oppfølgig, og det ka være behov for spesialkompetase. 2.2 Alkohol i svagerskapet Alkohol er det rusmiddelet som ka ha størst skadevirkiger på fosteret. Alkohol er et legalt rusmiddel, kvier drikker mer alkohol e tidligere, de er eldre år de blir gravide og føder bar og har dermed etablert drikkevaer over legre tid før de blir gravide. Norsk forskig om kviers drikkevaer før og etter svagerskapet viser at: Det er ikke uvalig å ha vært full før ma får vite at ma er gravid Neste alle reduserte alkoholforbruket sitt betydelig år de ble gravide me Det var fortsatt 40 proset som ikke ble totalavholdede Av dem som drakk mer e sju alkoholeheter (e ehet = et glass vi, øl eller e drik) per uke før de ble gravide, var det hele tre av fire som ikke ble totalavholdede 3 - TIGRIS 6

7 Alvik 2007 Hadligsveiledere legger derfor størst vekt på iformasjo kyttet til forebyggig og tidlig itervesjo i forhold til kvier som bruker alkohol i svagerskapet. Forskige uderstreker betydige av å gjøre alkoholbruk i svagerskapet til et tema overfor alle gravide. 3 Rutier for kommuikasjo med gravide kvier og deres partere år det gjelder alkohol, medikameter og adre rusmidler Tidlig idetifikasjo og itervesjo er viktig for å oppå målet med et svagerskap fritt fra alkohol, medikameter og adre rusmidler. Når det gjelder de ormalgravide, er ikke målet ødvedigvis å avdekke bruk av alkohol og/eller adre rusmidler. Fokus bør rettes mot å få de gravide kvie og hees parter til å teke gjeom og sakke om eget forbruk, og på dee bakgrue ta et bevisst valg om ikke å bruke alkohol og/eller adre rusmidler i svagerskapet. Det er viktig å bruke tid på dette, da mage gravide ikke opplever å ha fått iformasjo om bruk av rusmidler og graviditet. (Håkasso 2007, Görasso 2004, Håkasso 2005). 3.1 Tidlig idetifikasjo og itervesjo ved første kosultasjo hos jordmor/lege Noe viktige pukter: Iformasjo om hvorda bruk av rusmidler ka skade fosteret Alle gravide kvier og partere må ved første kosultasjo få iformasjo om hvorda alkohol, medikameter og adre rusmidler virker på fosteret. Det er særlig viktig å fokusere på alkohol, som er det mest skadelige rusmiddelet for fosteret. Over 90 % av befolkige bruker alkohol, og orsk forskig viser at opp mot 40 % av gravide kvier fortsetter å bruke alkohol gjeom hele svagerskapet. Del 2.2 Alkohol i svagerskapet Det er også viktig å iformere om at: Alkohol kombiert med adre rusmidler eller røykig gir e forsterket risiko for fosterskader Parters rusmiddelbruk ka påvirke de gravide kvies eget forbruk Gjeom hele svagerskapet vil det være e gevist for barets helse og utviklig at de gravide kvie stopper itaket av alkohol eller adre rusmiddler 3 - TIGRIS 7

8 Abefaliger om totalavhold Retigslijer for svagerskapsomsorge abefaler totalavhold fra alkohol og adre rusmidler i graviditete. Alle gravide skal bli iformert om dette. Mage gravide tar kotakt pr. telefo svært tidlig i svagerskapet. I e slik telefosamtale ka det være hesiktsmessig at jordmor/lege opplyser de gravide kvie om at oe av det viktigste hu ka gjøre å år hu er gravid, er å avstå helt fra alkohol og/eller adre rusmidler. Sett av god tid til første kosultasjo og ta opp rus med alle Sakk om rusmiddelbruk med alle gravide kvier og partere ved første kosultasjo Ta utgagspukt i helsekortet, slik det abefales i Retigslijer for svagerskapsomsorge Utvid temaet med alle gravide og partere ved å stille åpe spørsmål Pkt. 6 Metodikk for kommuikasjo om rusmiddelbruk med gravide i ormalpopulasjoe og i risikopopulasjoe Gjeomfør rutiemessig screeig av alle gravide Be de gravide fylle ut abefalt screeigsskjema TWEAK før hu kommer i til deg. Bruk dette som utgagspukt før samtale om alkohol i graviditete. TWEAK Pkt. 3.2 Screeigsverktøy Kartleggig av livssituasjo og livsstil Ved å kartlegge livssituasjo/livsstil ved første kosultasjo, ka idikasjoer på mulig bruk av alkohol, medikameter og adre rusmidler fages opp. Merk deg at du bør utforske livsstilsvaer før graviditete (i følge helsekortet). Dette ka gi deg idikasjoer på hvem du bør fokusere ekstra på. Det er e tydelig sammeheg mellom forbruksmøster før og i svagerskapet. Holdiger til og kuskap om rusmidler Utforsk de gravide kvies og parteres holdig til og kuskap om bruk av alkohol, medikameter og adre rusmidler i svagerskapet. Disse faktoree sier mye om hva alkohol og adre rusmidler betyr for kvie og partere hees, og hvor stor sasylighet det er for at hu fortsetter å bruke rusmidler i svagerskapet. Bruk av alkohol før svagerskapet og i de første måede Det er viktig med iformasjo om hvor mye ekspoerig av alkohol og/eller adre rusmidler fosteret har vært utsatt for helt fra starte av svagerskapet. 3.2 Screeigsverktøy Forskig viser at mage gravide kvier ikke oppfatter å ha fått råd om alkoholkosum i graviditete og at gravide kvier geerelt drikker mer alkohol i graviditete e det som jouralføres (dette treger ikke å være esbetydede med at råd ikke er gitt, me ka bety at lege eller jordmore ikke har kommuisert dette på e måte som de gravide kvie har oppfattet). Hvis rådee ikke oppfattes, er de meigsløse. Sasyligvis har flere kvier e tidligere atatt et risikofylt alkoholkosum i svagerskapet. (Alvik 2007, Håkasso 2007, Görasso 2004) TWEAK Helsedirektoratet abefaler bruk av screeigsverktøyet TWEAK med tilleggsspørsmål Skjemaee fier du på TWEAK eller i Hadligsveileder fra helsedirektoratet Fra bekymrig til hadlig Pkt. 5.9 Begge skjemaee fier du i Del 8 Vedlegg Norsk versjo er utarbeidet av dr. med. Astrid Alvik og dr. psychol Torill Uelad. 3 - TIGRIS 8

9 TWEAK er et screeigistrumet for bruk av alkohol opprielig utviklet for gravide kvier. Det er også testet og ka brukes overfor ikke-gravide. Screeigsskjemaet er et hjelpemiddel for å idetifisere hvem som treger mer iformasjo og støtte, og hvem som treger oppfølgig og hevisig på gru av alkoholbruk som iebærer risiko for baret. Svagerskapsomsorge abefales å bruke TWEAK rutiemessig i forhold til alle gravide kvier. Jordmødre og leger i Tigris-kommuer er i ferd med å ta i bruk og implemetere dette screeigsverktøyet som ledd i sie faste rutier i arbeidet med gravide. TWEAK med tilleggsspørsmål er et ekelt istrumet med få spørsmål, og er bedre eget e regulær svagerskapskotroll til å oppdage både alkoholbruk og risikodrikkig. Kvie (og evetuelt partere) fyller ut TWEAK på veterommet før første kosultasjo. Dette tar 1-2 miutter. Gjeom dette screeigsverktøyet ka lege eller jordmor bedre avgjøre hvem som ka atas å ha et risikofylt alkoholkosum i graviditete, og dermed treger oppfølgig og itervesjo. Utfyllig av skjemaet ka også føre til at gravide kvier får fokus på ege atferd, og dermed mulighet til å teke gjeom sie ege alkoholvaer. Se ellers Pkt Rusmiddelkotroll Itervesjoer på bakgru av scorig Gravide som er avholdede før svagerskapet Ige oppfølgig ødvedig bortsett fra ordiær kosultasjo/iformasjo De som agir et uproblematisk forbruk Ordiær førstekosultasjo samt oppfølgig i uke 28, som beskrevet uder De som ka mistekes å ha et problematisk forbruk Videre oppfølgig ved samtlige påfølgede kosultasjoer Kotakt ressursgruppe i kommue for aoym drøftig Del Hadligspla gravide Vurder kotakt med samarbeidspartere Meldig til sosialtjeeste ved bekymrig Evetuelt hevisig til spesialisthelsetjeeste eller rusmiddeltiltak for videre utredig 3.3 Oppfølgede kosultasjoer Når ma tar opp temaet flere gager, vil bevissthete om bruk av rusmidler i graviditete øke. Kvie vil få flere alediger til å teke gjeom eget bruk av rusmidler, og dermed få e bedre mulighet til å velge å avstå år hu er gravid Gravide kvier som har sagt at de ikke bruker alkohol eller adre rusmidler For oe gravide ka det være vaskelig å sakke om/irømme bruk av alkohol og/eller adre rusmidler i de første kosultasjoe. For oe er det også slik at de begyer å bruke alkohol og/eller adre rusmidler et stykke ut i svagerskapet. (Alvik 2007). Det er derfor viktig å drøfte bruk av alkohol og/eller adre rusmidler med alle gravide i uke TIGRIS 9

10 3.3.2 Gravide kvier som har fortalt at de bruker alkohol eller adre rusmidler mes de er gravide, eller år du har gru til bekymrig Hvis e gravid kvie ete har fortalt at hu bruker alkohol og/eller adre rusmidler i graviditete, scorer positivt på TWEAK, eller du som jordmor/lege har mistake om at kvie bruker alkohol og/eller adre rusmidler, bør dette tema tas opp i de påfølgede kosultasjoer. Du bør som jordmor/lege sette av ekstra god tid til å drøfte temaet på e grudig måte Gruppekosultasjo/ekeltkosultasjo Det ka være yttig å sakke om bruk av rusmidler i så vel ekeltkosultasjoer som i gruppekosultasjoer. Vi vet at vårt eget bruk av alkohol og adre rusmidler påvirkes av hvorda vi oppfatter forbruket til adre vi samme liger oss med. Det ka derfor være hesiktsmessig å diskutere bruk av alkohol og adre rusmidler i gruppe kosul ta sjoer. (Håkasso 2005). Samtidig vet vi at bruk av rusmidler ka være et tema som mage syes det er skamfullt å sakke om år det er mage til stede. Det er derfor viktig at jordmor også tar opp dette i ekeltkosultasjoer, hvor kvie kaskje føler at det er tryggere å sakke om rusrelaterte spørsmål Hjemmebesøk Noe jordmødre har hjemmebesøk etter fødsele. Da bør bruk av alkohol og/eller adre rusmidler berøres. Dette vil også iebære e itervesjo i forhold til evetuelle seere svagerskap. 3 - TIGRIS 10

11 4 Risikograviditete Hvis du som jordmor møter e kvie som ete har et erkjet problematisk forhold til alkohol og/eller adre rusmidler, eller du har e mistake om det, har du et særlig asvar for at hu og partere får adekvat oppfølgig og hjelp. Når ma er gravid, er ma gjere motivert for edrig av livsstilsatferd, ikludert bruk av alkohol og/eller adre rusmidler. Det er viktig å støtte kvie i dette, samtidig som det er ødvedig med ekstra oppfølgig år e kvie har et problematisk forhold til rusmidler. Det er også svært viktig å teke at ma ikke har oe tid å miste år det gjelder å koble i samarbeidede istaser, dersom kvie ikke klarer eller øsker å slutte å bruke alkohol og/eller adre rusmidler mes hu er gravid. Svagerskapsomsorge for e gravid kvie med et problematisk forhold til alkohol og/eller adre rusmidler, krever et samarbeid mellom kvie (og partere), fastlege, jordmor, sosialtjeeste og fødepolikliikk. Det er også øskelig at barevertjeeste og helsesøstertjeeste blir ivolvert i god tid før baret er født, dersom det foreligger samtykke. Del Juridiske rammer om samtykke Del 8 Vedlegg. Samtykke 3 - TIGRIS 11

12 5 Hvis du avdekker risikofylt bruk av rusmidler Som jordmor ka du: Tilby kvie og partere å komme uameldt til lege/helsestasjo Dette ka være vaskelig å få til i praksis, me du bør forsøke å legge til rette for å kue følge det opp Forholde deg til hadligsplae - se del Søke råd/veiledig hos lokal ressursgruppe og/eller spesialisthelsetjeeste Fie ut hvorda kvie øsker å forholde seg til eget bruk - fortsette som før, trappe ed, kutte ut Vurdere i hvilke grad det er realistisk at kvie klarer å stoppe bruke Iformere om rutier ved oppdagelse av rusmiddelbruk i svagerskapet Iformere om plikt til å melde fra til sosialtjeeste Iformere om mulighete for at du som jordmor deltar i e asvarsgruppe rudt familie Hvis e asvarsgruppe etableres rudt de gravide kvie (og evetuelt partere), ka du som jordmor/lege få delegert asvaret for å hådheve tiltak som polikliisk oppfølgig, uriprøver, blåseprøver mm. Ved brudd på avtalte tiltak, har du som jordmor/lege plikt til umiddelbart å melde fra om avvik til sosialtjeeste, som skal vurdere ileggelse ved eget istitusjo. Hvis kvie blir lagt i ved istitusjo, ka du som lege/jordmor bli spurt om å fortsette å delta i asvarsgruppe. 5.1 Frivillige tiltak Dette begyer du med: Husk at baret ikke har tid til å vete, avvik fra avtaler krever rask reaksjo Beytt samtykkeerklærig, se vedlegg Vær oppmerksom på teg til rusmiddelbruk Delta på møter i asvarsgruppe Gjør kokrete avtaler og spesifiser viktighete av å møte som avtalt Vær tydelig mht. hva som vil skje hvis kvie ikke møter eller hvis hu regelmessig avlyser avtaler Tilby mulighete til å komme uameldt år kvie opplever seg sårbar med hesy til rusmiddelitak Plalegg og gjeomfør telefokotakt mellom kosultasjoee Motiver til samarbeid med helsesøster i 3. trimester Ikluder kvies parter hvis dette er mulig/øskelig Gjør klare avtaler med de gravide om rusmiddelkotroller i tråd med det som er besluttet av sosialtjeeste og/ eller asvarsgruppe Oppfølgig av jordmor i svagerskapet Alvorlighete i situasjoe må avgjøre hvor hyppige kosultasjoer hos jordmor/lege kvie treger. Erfarig tilsier at e kvie med et problematisk forhold til alkohol og/eller adre rusmidler vil ha behov for uketlige kosultasjoer, eller det asvarsgruppa rudt kvie blir eige om. Det er viktig å sette av god tid til kosultasjoee. Dersom kvie ikke møter til kosultasjoe, skal du umiddelbart melde bekymrig til koordiator i asvarsgruppe valigvis represetat fra sosialtjeeste. 3 - TIGRIS 12

13 5.1.2 Blod/uriprøver Det abefales å ta blod/uriprøver som for adre gravide. I tillegg miimum: Hepatittserologi i 1. og 3. trimester HIV i 1. og 3. trimester Rusmiddelkotroll Rusmiddelkotroll Samtykke Rusmiddelkotroll av e gravid kvie forutsetter i utgagspuktet at de gravide kvie samtykker. Uriprøvekotroll ute kvies samtykke ka bare gjeomføres etter vedtak i Fylkesemda etter Lov om sosiale tjeester 6-2a (tilbake holdelse av gravide rusmiddelmisbrukere). Medisiske prøver (kalles ofte screeigprøver) I disse prøvee utføres det ofte ku screeigaalyser. Screeigaalyser påviser stoffgrupper. Disse testee utføres ved mage laboratorier, og ma får et raskt svar på prøvee. Disse prøvesvaree er ikke juridisk holdbare, me ka gi umiddelbare idikasjoer på om det har vært itak av rusmidler. Prøvee vil derfor være yttige i forhold til tidlig idetifikasjo og de videre motivasjos- og tiltaksprosesse. Falske positive svar ka forekomme på screeigaalyser. Det ka utføres bekreftelsesaalyser også på medisiske prøver, me prøvesvaree vil fortsatt ikke være rettslig gyldige da prøvetakigsprosedyre for rettslig gyldige prøver ikke er fulgt. Rettslig gyldige prøver Disse prøvee sedes valigvis til: Nasjoalt folkehelseistitutt - Divisjo for rettstoksikologi og rusmiddelforskig Prøvee må tas med eget prøvetakigsutstyr, som fås ved Folkehelseistituttet. Spesielle prøvetakigsprosedyrer må følges. I rettslig gyldige prøver vil positive prøvesvar bli bekreftet med bekreftelsesmetoder. Her blir det påvist hvilket stoff som er itatt (ikke ku stoffgruppe som på screeigmetodee). Det er ege krav til prøvetakig, aalyserig og svarrapporterig på rettslig gyldige prøver. Du ka lese mer om forskjelle på medisiske og rettslig gyldige prøver i: Rudskriv IS-13/2002 Kvalitetsrutier ved rusmiddeltestig og prøver i medisisk sammeheg (behadlig og diagostikk) Rudskriv IS-14/2002 Kvalitetskrav til rutier for rusmiddeltestig, hvor positivt aalysesvar ka dae grulag for iverksettig av alvorlige saksjoer Påvisig av rusmidler Laboratoriet ved Borgestadkliikke har utarbeidet e iformasjosbrosjyre om rusmiddelkotroll, rettet mot aktuelt fagpersoell Påvisig av rusmidler. Brosjyre er ikke tilgjegelig på ett, me ka fås ved hevedelse til Laboratoriet ved Borgestadkliikke Brosjyre gir e oversikt over: Uriprøveaalyser Stoff/medikameter som ka påvises i uri Påvisigstid i uri etter bruk Viktige mometer å huske på ved prøvetakig Prøvegiver må følges i på toalettet og prøve skal avgis uder tilsy Sikrig mot maipulerig av prøver Observer prøve, se om de er for ty for aalyse Uriprøver som tiltak mot misbruk av rusmidler Ikke som et ret kotrolltiltak, me ett av flere tiltak som må sees i sammeheg Stikkprøver i tillegg til jevlig kotroll abefales Plaleggig og varighet av kotrollopplegget må vurderes i hvert ekelt tilfelle. Det er viktig å igå klare avtaler 3 - TIGRIS 13

14 Serumaalyser (blodprøver) CDT E metode som bedre fager opp høyt itak av alkohol over tid. Alkometer Alkometer, eller blåseprøve, ka brukes som medisiske prøver se pkt Iflg. iformasjo fra Folkehelseistituttet er det ikke utarbeidet ege retigslijer for bruk av alkometer utefor istitusjo ved for eksempel helsestasjo, legekotor, sosialtjeeste eller barevertjeeste. Det uderstrekes imidlertid at Alkometer ka ku brukes som e idikator på itak av alkohol Utslag på alkometer ka derfor ha e verdi i forhold til å følge opp e bekymrig videre med supplerede rusmiddelkotroll eller adre tiltak, me gir ikke sikre svar på itak av alkohol Det er viktig å sikre kvalitete på alkometer som blir brukt, det fies ulike variater på markedet av ulik kvalitet og i ulike prisklasser Det abefales å skaffe alkometer via firma som er leveradører til politi, krimialomsorg og helsevese. Medikameter som beyttes i LAR Metado Bupreorfi Har du spørsmål kyttet til rusmiddelkotroll, ka du ta kotakt med laboratoriet. For mer iformasjo om de ulike rusmidlee ka du gå til: Fra bekymrig til hadlig Pkt. 2.5 og 2.6 Fakta om alkohol Fakta om arkotika Gjør klare avtaler Rusmiddelkotroll ka bare gjeomføres etter samtykke fra de gravide kvie. Det bør gjøres klare avtaler om hyppighet, tidspukt og omfag av rusmiddeltestig. Samtidig er det viktig å tydeliggjøre kosekvesee av avtalebrudd. Brudd på avtale Som avtalebrudd reges: Positive prøver Å ikke møte opp til avtalt kotroll Å stadig avlyse avtaler like før de skulle ha fuet sted Å jukse med prøve Positiv prøve eller brudd på avtale om rusmiddelkotroll skal meldes til asvarlig ved sosialtjeeste og evetuell asvarsgruppe. Kvie skal iformeres om at prøve er positiv, og om hva du som jordmor/lege plikter å gjøre. Ved egativ prøve skal kvie opplyses om dette, og få tilbakemeldig på at det fit at hu har klart dette. 5.2 Ved beskjed om avbrutt svagerskap Dersom de gravide kvie velger å avbryte svagerskapet, er det særlig viktig å kotrollere at igrepet er utført. God kommuikasjo mellom sykehuset og samarbeidspartere er viktig. Kvie bør motiveres til bruk av prevesjo og evetuelt tilbys dette gratis ved helsestasjo/legekotor. Dette med bakgru i at ma vet at oe kvier med rusmiddelproblemer raskt blir gravide igje etter avbrutt svagerskap, e påkjeig som ka ugås med hesiktsmessig rådgivig og hjelp dersom kvie øsker det selv. 3 - TIGRIS 14

15 5.3 Hevisig til sykehus Ultralyd Kvie bør raskt hevises til ultralyd. Dette er et viktig tiltak for å gjøre baret sylig for kvie og partere. Det bør være miimum 2 kotroller av fostervekst etter uke 28. Samme med hevisig skal det sedes kopi av helsekort for gravide, et skjema med opplysiger om hepatitts erologi, rusmiddelbruk og rusmiddelkotroll. Del 8 Vedlegg Iformasjo Hvis sake er meldt til sosialtjeeste, skal dette opplyses i hevisige. Det skal også opplyses om opprettet asvarsgruppe og koordiator i gruppa. Svagerskapskotroll Hvis helsetjeeste og/eller de gravide kvie øsker det, ka svagerskapskotroller foregå ved fødepolikliikk eller spesialpolikliikk for oppfølgig av gravide, dersom det fies tilbud om dette i ærhete. 5.4 Samarbeid med føde/barselavdelig Fødsel bør, hvis mulig, skje på e fødeavdelig hvor ma har erfarig med rusrelatert problematikk. Jordmor/lege har asvar for at e represetat fra fødeavdelige blir ikalt til et asvarsgruppemøte for plaleggig av fødsele, dersom kvie samtykker til dette. Dette bør skje seest i uke 32. Det bør utformes e skriftlig pla for oppfølgig av kvie ved føde-/barselavdelige umiddelbart etter dette møtet. Plae skal iholde avtale om evetuell rusmiddelkotroll på avdelige, hvilke observasjoer persoalet skal gjøre på avdelige og hvilke meldiger som skal sedes til kommue i forbidelse med utskrivig fra avdelige. Plae skal godkjees av de gravide kvie. 3 - TIGRIS 15

16 6 Metodikk for kommuikasjo om rusmiddelbruk med gravide i ormalpopulasjoe og i risikopopulasjoe 6.1 Gruleggede prisipper Når e kvie er gravid, er hu gjere svært motivert for edrig av livsstilsatferd. Det er viktig at du som lege/jordmor itar e samarbeidede posisjo, og viser tro på at edrig er mulig. Målet bør være å kommuisere på e måte som gjør det sasylig at de gravide kvie og partere tar i bruk ege ressurser for å edre atferd år det gjelder alkohol og adre rusmidler. Utaket er selvfølgelig kvier som bruker alkohol og adre rusmidler på e måte som gjør det sasylig at baret vil fødes med belastiger eller skader, eller kvier som ikke vil eller ka slutte å bruke rusmidler. Disse kviee og partere treger ekstra oppfølgig. Empati Forsøk å sette deg i i hvorfor kvie og hees parter gjør som de gjør. Det er irrelevat hvorda du som helsepersoell ville hådtert e tilsvarede situasjo. Kvies (og parteres) opplevelse av seg selv er avgjørede for hees/deres hadliger Hvis kvie tror at hu ikke ka slutte å bruke rusmidler, er sasylighete stor for at hu ikke ka slutte. Dersom hu edrer oppfatig om seg selv, har hu også mulighet for å edre sie hadliger. Gjekjeelse Det er viktig at du bidrar til at kvie (og partere) opplever gjekjeelse. Lærig skjer ku i situasjoer hvor kvie selv er opptatt av det hu sakker om. Som jordmor/lege er det ødvedig for deg å fie ut hva kvie vet, og hvorda hu forholder seg til det hu vet, for at du skal kue iterveere på e hesiktsmessig måte. Fi ut hvor kvie er med hesy til kuskap og vilje til å edre seg før du begyer å iformere/iterveere. Lav kuskap og/eller beredskap til edrig Dersom de gravide kvie tror at bruk av rusmidler i svagerskapet er ufarlig, vil hu ikke oppleve oe gru til å slutte. Di oppgave som helsepersoell er å vekke iteresse og å tilby iformasjo til kvie og partere. Middels kuskap og/eller beredskap til edrig Dersom kvie opplever ulemper med rusmiddelbruk, me også positive sider ved dette, er hu ambivalet. La kvie veie fordeler og ulemper opp mot hveradre. Forsterk ulempee som kvie selv ever, og forsterk kvies ege iteresse for å edre seg. Dette er e mer effektiv metode for edrig e om du som helsepersoell gir beskjed om at kvie må edre atferd. Høy kuskap og/eller beredskap til edrig Hvis kvie øsker å edre atferd, ka du som helsepersoell tilby å diskutere hadligsalterativer. Oppgave di er å støtte kvies ege ever til edrig. 3 - TIGRIS 16

17 6.2 Samtale om rusmiddelbruk i svagerskapet Utforske livsstilsfaktorer Det ka være lurt å begye med å si: I dag har jeg tekt å utforske forskjellige livsstilsfaktorer som det ka være viktige å teke på i graviditete, f. eks. kosthold, mosjo, tobakk og bruk av alkohol og adre rusmidler. Kaskje det er adre livsstilsfaktorer som opptar deg? Hva kue du tekt deg å sakke om først? Screeig som forberedelse til samtale Før du begyer å sakke om alkohol ka det være lurt å ha gjeomført TWEAK screeig. Da er kvie forberedt på alkohol som tema, og du som lege/jordmor vil ha idikasjoer på hva du skal bruke ekstra tid på. Pkt. 3.2 Screeigsverktøy Bruk av alkohol og adre rusmidler før graviditet Det ka være lurt å begye med å be kvie fortelle hva slags forhold hu hadde til alkohol og adre rusmidler før hu ble gravid. Utforsk gjere møster - hyppighet, megde, bigedrikkig (4 eheter eller mer ved samme aledig). Iviter kvie og partere til å fortelle hva slags rolle alkohol og/eller adre rusmidler har spilt i livet deres. Det ka oppleves midre sesitivt for kvie å sakke om bruk av rusmidler før svagerskapet e i svagerskapet. Å sakke om det ka ha flere positive sideeffekter: Gjeom TWEAK har du fått idikasjoer på hvilke kvier du skal iterveere mot Du får et riktigere estimat på faktisk forbruk Det er e klar sammeheg mellom bruk av alkohol og adre rusmidler før svagerskapet og fortsatt bruk i svagerskapet Når kvie har begyt å sakke, og ise dermed er brutt, vil det sasyligvis være lettere for hee å si oe om kosum i svagerskapet Gjeom å utforske hva alkohol og /eller adre rusmidler har betydd for kvie og i hvilke sammeheger hu har brukt dem, ka du få idikasjoer på hvorvidt det å være avholdede i svagerskapet iebærer e utfordrig eller ikke Bruk av alkohol og adre rusmidler i graviditete Fokuser på: Hva slags forhold har kvie til alkohol og adre rusmidler å år hu er gravid? Hvorda var det tidlig i graviditete? Hvorfor har hu valgt det hu har gjort - uavhegig av om hu sier at hu er blitt avholdede eller om hu sier at hu bruker oe rusmidler? Hva vet kvie og hees parter om bruk av rusmidler i graviditete? Målet med spørsmålee er å få kvie selv (og partere) til å eie sitt eget valg det blir forpliktede. Hvis kvie selv f.eks. sier alkohol ka være skadelig for fosteret, vil det i eda større grad forplikte kvie til atferdsopprettholdelse (ved rusfrihet) eller edrig (ved bruk av rusmidler), e om du som helsepersoell sier det samme til hee. Iformasjo om hvorda bruk av rusmidler i graviditete ka skade fosteret Etter at du har fått høre hva kvie selv vet om bruk av alkohol og/eller adre rusmidler i svagerskapet, ka du spørre hee om du får lov til å fortelle hee litt mer om hva vi vet om dette temaet. Det er et viktig poeg å be om å få lov til å få fortelle. Ved å be om tillatelse, vil evetuelt forsvar hos kvie/ partere kue reduseres. De iformasjoe du gir til kvie/partere oppfattes i større grad år forsvaret er lavt. Hvis forsvaret er høyt, vil iformasjo du gir ofte gå tapt og dermed være lite meigsfull. 6.3 Motiverede samtale om bruk av alkohol og/eller adre rusmidler i svagerskapet Det er viktigere å åpe for dialog med de gravide og partere, i stedet for å stille riktige spørsmål og få sae svar. Dee dialoge ka føre til at persoe føler seg forstått, oe som ka gi trygghet og kaskje åpe for betroelser om 3 - TIGRIS 17

18 bruk av alkohol og/eller adre rusmidler i graviditete. Det er lite sasylig at du får svar på dette gjeom et kort drikker du i svagerskapet?- spørsmål. Begy med å be kvie og partere om å fortelle om sitt forhold til alkohol og/eller adre rusmidler. Still åpe spørsmål og sakk om det du har hørt målet er at dere skal få et felles bilde av atferde. F. eks.: Hva slags forhold har du til alkohol? Hvilke taker har du gjort deg år det gjelder bruk av alkohol i graviditete? Hva er det som har gjort at du har tatt de beslutige? Bruk sammefatiger aktivt. Det viser at du følger med i samtale og gjør at misforståelser ka korrigeres. Du vil også kue beytte disse sammefatigee til å styre samtale i de retige du selv øsker å forsterke edrige. Hvis kvie og/eller partere viser motstad mot edrig er det viktig at du ikke argumeterer mot det, me heller udersøker hva dee motstade betyr. Kartlegg fordeler og ulemper med så vel selve atferde som edrig av de. Her er det viktig at du som helse persoell er mer styrede og fokuserer forholdsvis mye på fordeler med edrig av atferde. Prøv å lokke frem edrigsytriger hos de gravide kvie og partere. Du øsker at hu/de skal gi uttrykk for ulemper med atferde. Her støtter du kvie på at hu vet best selv år hu gir uttrykk for ulempee. Lytt refleksivt, me få kvie til komme med edrigsytrigee selv. Spør om lov til å foreslå muligheter til hvorda edrigee ka gjeomføres. Forsterk beslutige gjeom å sammefatte de gravides og parteres gruer for edrig. Målet er at kvie og partere skal teke gjeom og aalysere si ege atferd. Hvis du får frem e ambivales mellom taker, holdiger og atferd, er det flott. Det vil føre til at kvie og/eller partere vil være ødt til å teke mer over situasjoe. Det beste du som helsepersoell ka gjøre, er å forsterke dee ambivalese. F.eks.: På ee side er det viktig for deg å kue slå deg løs og kose deg, som du gjør med å drikke alkohol, me.. På adre side øsker du at baret ditt skal ha det så godt som mulig Ambivales er ikke ødvedigvis et uttrykk for at kvie er umotivert for edrig, sarere tvert imot, me det er viktig at du som helsepersoell tar vare på mulighete for å utforske dee samme med hee (og partere). Du tar for deg ambivalese og støtter de dele av kvie som ikke øsker å drikke (eller bruke adre rusmidler), og forsterker e edrede atferd. Det er svært viktig at kvie selv (og partere) skal uttale fordelee med atferdsedrig, fordi det hu sier selv for det meste er mer motiverede for edrig e det du som helsepersoell sier til hee. Det ka være lurt å teke på e hesiktsmessig gag for å få e god samtale rudt dette temaet. Still et åpet spørsmål Vis at du lytter gjeom å ikke, ha øyekotakt, si ja, med mer, akkurat osv. Reflekter rudt og gjeta oe av det du har hørt Oppsummer det du har hørt uderveis Still et ytt åpet spørsmål Hvis du er lyttede, spørrede og reflekterede, viser du iteresse. Det vil stimulere kvie til å aalysere sie ege dilemmaer og sie ege muligheter for edrig. Åpe spørsmål F. eks.: Hva slags forhold har du til alkohol? Hva er det som gjør at du har valgt å bruke det? Hva vet du om bruk av rusmidler i svagerskapet? 3 - TIGRIS 18

19 Kokretiserede spørsmål Prøv å få kvie og partere å være mest mulig kokrete år de sakker om sitt forbruk. F.eks.: Når du sier litt av og til, hvor mye er det for deg? Hvor mye tror du folk flest drikker? Refleksjoer Ved å sakke om hva du teker om det du har hørt, stimulerer du kvie (og/eller partere) til å fortelle mer, samtidig som du har sikret deg at du forstår hva kvie meer og føler. Noe gager ka det ekleste være å gjeta et viktig ord som kvie eller partere har sagt. F.eks.: Når jeg er stresset, må jeg ta meg et glass vi Stresset I adre situasjoer ka du speile det du har hørt på adre måter. F.eks.: Ka du forklare litt ærmere hvorda alkohol får deg til å slappe av? Prøv å gi et eksempel på...år du har behov for å slappe av... På de ee side meer du..., me på adre side øsker du... Sammefatiger Sammefatt hovediholdet i det kvie (og partere) har sagt. Her har du e mulighet til å forsterke edrigsuttalelser. Ut fra det du forteller meg er, lurer jeg på om jeg har forstått deg riktig om jeg sier... Skyldfølelse Det er ikke uvalig at e kvie som har brukt alkohol og/eller adre rusmidler i svagerskapet opplever skyldfølelse oe helsepersoell ofte er redd for å påføre de gravide kvie. Det er viktig å huske på at disse følelsee ikke ødvedigvis er skadelige. Skyldfølelse ka bidra til atferdsedrig, ettersom de iebærer at kvier kjeer seg asvarlig for si atferd. Det er viktig at du som helsepersoell skaper trygghet for dee reaksjoe. Si f.eks.: Det er mage kvier som har opplevd det samme som deg, og det du føler å er ormalt Det er svært viktig å ikke bagatellisere kvies opplevelse det hjelper ikke. Prøv heller å utforske hva som vil være yttig for kvie at du hjelper hee med. Dette ka f.eks. være at hu får sakke om bekymrigee sie med deg, får adekvat iformasjo, får hjelp med evetuelle rusmiddelproblemer eller får udersøkt baret mht rusrelaterte fosterskader. Sie/sårhet/avvisig Ma ka være redd for at kvie blir sit, lei seg, såret og avvisede. Slike reaksjoer er viktig å sette ord på, ute å gå på akkord med sitt madat. F.eks.: Jeg ser at temaet berører deg..., ka du si litt mer om det? Jeg hører at du sier at du blir sit, hvorfor tror du at du blir sit år vi tar opp dette temaet? Dobbeltkommuikasjo Helsepersoell ka oe gager oppleve at det er vaskelig å gi tydelige abefaliger, særlig dersom ma i tillegg skal være åpe, lyttede og reflekterede. Det er veldig viktig å ikke gå på akkord med setrale retigslijer ved å si: Litt alkohol av og til Hvis det bare er ett glass, så skader det ikke I Norge abefaler ma totalavhold fra alkohol og adre rusmidler i svagerskapet, og det er dette helsepersoell skal formidle. 3 - TIGRIS 19

20 7 Avslutig Å ta opp bruk av alkohol og/eller adre rusmidler i samtaler med e gravid kvie og partere hees, er for deg som lege eller jordmor viktig med take på forebyggig, idetifikasjo og itervesjo. Norsk forskig har vist at mage orske kvier bruker e eller ae form for rusmidler i løpet av svagerskapet. Det er derfor viktig å oppdage så tidlig som mulig kvier som bruker alkohol og /eller adre rusmidler på e måte som ka føre til skader på det ufødte baret. Asatte i svagerskapsomsorge har e svært viktig forebyggede rolle for de allmee populasjoe av gravide kvier og deres partere. 3 - TIGRIS 20

3 Svangerskapsomsorgen

3 Svangerskapsomsorgen 3 Svagerskapsomsorge 3 - TIGRIS 1 Ihold 1 Svagerskapsomsorges asvar for rusmiddel problematikk hos gravide og i småbarsfamilier...3 1.1 Målsettiger...3 1.2 Verdigrulag og holdiger...3 1.3 Forakrig i lovverk

Detaljer

Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode

Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode Tidlig itervesjo i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarsperiode Forord Hadligsveiledere er utarbeidet som e del av prosjekt TIGRIS. De er ikke met for rusekspertee, me tar sikte på å imøtekomme

Detaljer

1 TIGRIS Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode

1 TIGRIS Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode 1 TIGRIS Tidlig itervesjo i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarsperiode 1 - TIGRIS 1 Ihold 1 Bakgru for prosjektet........................................... 5 2 Prosjektkommuer....................................................

Detaljer

Relasjonen i kognitiv terapi ved psykosebehandling

Relasjonen i kognitiv terapi ved psykosebehandling Relasjoe i kogitiv terapi ved psykosebehadlig Psykolog Torkil Berge Voksepsykiatrisk avdelig Videre TIPS Nettverkskoferase 22. jauar 2013 Helhetlig og itegrert behadlig PASIENT FAMILIE NÆRMILJØ Symptommestrig

Detaljer

ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog anleggsbransjen. Et tryggere og bedre arbeidsmiljø

ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog anleggsbransjen. Et tryggere og bedre arbeidsmiljø ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog aleggsbrasje Et tryggere og bedre arbeidsmiljø INNHOLD Formålet med hådboke... side 4 Lover og regler som hjelper deg til et tryggere og bedre arbeidsmiljø... side 6 HMS-arbeide

Detaljer

Ø^ h ^ c^ c^ ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM. St. OLAVS HOSPITAL HF. SAMARBEIDSAVTALE på institusjonsnivå mellom

Ø^ h ^ c^ c^ ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM. St. OLAVS HOSPITAL HF. SAMARBEIDSAVTALE på institusjonsnivå mellom ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM SAMARBEIDSAVTALE på istitusjosivå mellom HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG (HiST) og St. OLAVS HOSPITAL HF Trodheim Dato : 6. mai 2010 Ø^ h ^ c^ c^ Høgskole

Detaljer

B Bakgrunnsinformasjon om ROS-analysen.

B Bakgrunnsinformasjon om ROS-analysen. RI SI KO- O G SÅRBARH ET SANALYSE (RO S) A Hva som skal utredes Beredskapog ulykkesrisiko(ros) vurderesut fra sjekklistefra Direktoratetfor samfussikkerhetog beredskap.aalyse blir utført ved vurderigav

Detaljer

Rapport GPS prosjekt - Ryggeheimen sykehjem, Rygge

Rapport GPS prosjekt - Ryggeheimen sykehjem, Rygge Rapport GPS prosjekt - Ryggeheime sykehjem, Rygge Bruk av GPS på sykehjem Elisabeth Refses/ Siv Skaldstad Tidspla:1/3 10 1/10 10. Orgaiserig: Styrigsgruppe: Åse Nilsse, Ove Keeth Kvige, Elisabeth Breistei,

Detaljer

Rapport Brukertilfredshet blant pårørende til beboere ved sykehjem i Oslo kommune 2009

Rapport Brukertilfredshet blant pårørende til beboere ved sykehjem i Oslo kommune 2009 Rapport Brukertilfredshet blat pårørede til beboere ved sykehjem i Oslo kommue Resultater fra e spørreudersøkelse blat pårørede til sykehjemsbeboere februar 2010 Forord Brukerudersøkelser er ett av tre

Detaljer

FORFATTER(E) Jan-W. Lippestad og Trond Harsvik OPPDRAGSGIVER(E) Rikstrygdeverket. Nanna Stender, Mari K. Rollag og Kristian Munthe

FORFATTER(E) Jan-W. Lippestad og Trond Harsvik OPPDRAGSGIVER(E) Rikstrygdeverket. Nanna Stender, Mari K. Rollag og Kristian Munthe SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Uimed Postadresse: Boks 124, Blider 0314 Oslo Besøksadresse: Forskigsveie 1 Telefo: 22 06 73 00 Telefaks: 22 06 79 09 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Evaluerig av hevisigsprosjektet

Detaljer

Påliteligheten til en stikkprøve

Påliteligheten til en stikkprøve Pålitelighete til e stikkprøve Om origiale... 1 Beskrivelse... 2 Oppgaver... 4 Løsigsforslag... 4 Didaktisk bakgru... 5 Om origiale "Zuverlässigkeit eier Stichprobe" på http://www.mathe-olie.at/galerie/wstat2/stichprobe/dee

Detaljer

Eksempeloppgave 2014. REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Eksempeloppgave 2014. REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler) Eksempeloppgave 2014 REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksame våre 2015 etter y ordig Ny eksamesordig Del 1: 3 timer (ute hjelpemidler) Del 2: 2 timer (med hjelpemidler) Mistekrav til digitale verktøy

Detaljer

Når du er i tvil om hva som bør gjøres! ETIKK FOR INGENIØRER OG TEKNOLOGER. Etikk som beslutnings- verktøy. Oppgaver til diskusjon

Når du er i tvil om hva som bør gjøres! ETIKK FOR INGENIØRER OG TEKNOLOGER. Etikk som beslutnings- verktøy. Oppgaver til diskusjon ETIKK FOR INGENIØRER OG TEKNOLOGER Når du er i tvil om hva som bør gjøres! Etikk som beslutigs- verktøy Nyttige verktøy for å hådtere arbeidshverdages dilemmaer Oppgaver til diskusjo Vi går fora vi har

Detaljer

Reglement for fagskolestudier

Reglement for fagskolestudier Reglemet for fagskolestudier Ved Høyskole Kristiaia R Fra og med studieåret 2015/16 Ihold INNHOLD 3 Kapittel 1 Geerelle bestemmelser 4 Kapittel 2 - Studiereglemet 6 Kapittel 3 - Opptaksreglemet 8 Kapittel

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. en håndbok for kommunene

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. en håndbok for kommunene Arbeid med eslige midreårige asylsøkere og flyktiger e hådbok for kommuee Arbeid med eslige midreårige asylsøkere og flyktiger e hådbok for kommuee Asylprosesse Gresepasserig Statlig botilbud Registrerig

Detaljer

Luktrisikovurdering fra legemiddelproduksjon på Fikkjebakke Screening

Luktrisikovurdering fra legemiddelproduksjon på Fikkjebakke Screening Luktrisikovurderig fra legemiddelproduksjo på Fikkjebakke Screeig Aquateam COWI AS Rapport r: 14-046 Prosjekt r: O-14062 Prosjektleder: Liv B. Heige Medarbeidere: Lie Diaa Blytt Karia Ødegård (Molab AS)

Detaljer

Mer om utvalgsundersøkelser

Mer om utvalgsundersøkelser Mer om utvalgsudersøkelser I uderkapittel 3.6 i læreboka gir vi e kort iførig i takegage ved utvalgsudersøkelser. Vi gir her e grudigere framstillig av temaet. Populasjo og utvalg Ved e utvalgsudersøkelse

Detaljer

Stiftelsen! Tryggere!

Stiftelsen! Tryggere! Trygg orgaisasjo Dysleksi Norge 14. ovember 2015 Bjør Løvlad Seiorrådgiver og terapeut Stiftelse! Tryggere! www.tryggere.o Stiftelse Tryggere på Iledig Ugdommer utsettes 3 5 gager så mye for vold og overgrep

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. De forskningsintensive universitetenes rolle. UiOs innspill til Forskningsmeldingen 2009

UNIVERSITETET I OSLO. De forskningsintensive universitetenes rolle. UiOs innspill til Forskningsmeldingen 2009 UNIVERSITETET I OSLO Kuskapsdepartemetet Postboks 8119 Dep Postboks 1072, Blider 0032 Oslo 0316 OSLO Dato: 02.01.2009 Vår ref.: 2008/20593 Deres ref.: Telefo: 22 85 63 01 Telefaks: 22 85 44 42 E-post:

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag

EKSAMEN Løsningsforslag ..4 EKSAMEN Løsigsforslag Emekode: ITF75 Dato: 6. desember Eme: Matematikk for IT Eksamestid: kl 9. til kl. Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt ihold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt. Faglærer:

Detaljer

Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger (KOPP)

Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger (KOPP) 2. KOPP: Kartleggigs- og oppfølgigspla - Bufetat... 149 Vedlegg 2 Vedlegg 2 Kartleggigs- og oppfølgigspla for eslige midreårige asylsøkere/flyktiger (KOPP) Utatt offetlighet jfr. Off.love 13, jfr. Lov

Detaljer

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel Innledning: Det er en glidende overgang mellom normalbruk og problemfylt bruk av rusmidler. Folkehelseperspektivet kan være utgangspunktet for å

Detaljer

FRIDA. Livstilsamtale med gravide

FRIDA. Livstilsamtale med gravide FRIDA Livstilsamtale med gravide FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner samarbeid mellom Helsedirektoratet, KoRus vest - Stavanger og prosjektkommunene i Gjesdal, Hå, Klepp, Sandnes,

Detaljer

Kraftforsyningsberedskap. Roger Steen Seniorrådgiver Beredskapsseksjonen NVE, rost@nve.no

Kraftforsyningsberedskap. Roger Steen Seniorrådgiver Beredskapsseksjonen NVE, rost@nve.no Kraftforsyigsberedskap Roger Stee Seiorrådgiver Beredskapsseksjoe NVE, rost@ve.o Beredskapsasvar Olje- og eergidepartemetet har det overordede asvaret for ladets kraftforsyig. Det operative asvaret for

Detaljer

VELKOMMEN. til EF High School Year Abroad og EF Stiftelsen!

VELKOMMEN. til EF High School Year Abroad og EF Stiftelsen! VELKOMMEN til EF High School Year Abroad og EF Stiftelse! GRATULERER! Du har kommet med i vårt iterasjoale utveksligsprogram. Du ka allerede å se frem til et år i utladet som du aldri vil glemme. Du får

Detaljer

Veien mot målet. Oppsummering 2006-2009 - plan for 2010. Av Ole Thomassen Grejs Koordinator for Trygge lokalsamfunn i Re (september 2009)

Veien mot målet. Oppsummering 2006-2009 - plan for 2010. Av Ole Thomassen Grejs Koordinator for Trygge lokalsamfunn i Re (september 2009) Veie mot målet Oppsummerig 2006-2009 - pla for 2010 Av Ole Thomasse Grejs Koordiator for Trygge lokalsamfu i Re (september 2009) Iledig Trygge lokalsamfu i Re er forakret i kommuestyre vedtak fra 2006

Detaljer

skolen som kulturarrangør -en håndbok for kulturkontakter

skolen som kulturarrangør -en håndbok for kulturkontakter skole som kulturarragør -e hådbok for kulturkotakter Foto: Lill C. Jacobse skole som kulturarragør kulturkotaktes rolle Gjeom De kulturelle skolesekke (DKS) får alle bar i Buskerud, uasett bosted og bakgru,

Detaljer

Metoder for politiske meningsmålinger

Metoder for politiske meningsmålinger Metoder for politiske meigsmåliger AV FORSKER IB THOMSE STATISTISK SETRALBYRÅ Beregigsmetodee som brukes i de forskjellige politiske meigsmåliger har vært gjestad for mye diskusjo i dagspresse det siste

Detaljer

ROS-analyse for. aktivitetsområde- festivalplass Prestegardslandet. Detaljreguleringsplan for. Planident 2014004

ROS-analyse for. aktivitetsområde- festivalplass Prestegardslandet. Detaljreguleringsplan for. Planident 2014004 ROS-aalyse for Detaljregulerigspla for aktivitetsområde- festivalplass Prestegardsladet Plaidet 2014004 Utsikt til plaområdet frå Idrottsvege uder flaume 27.11.2014 Voss kommue 10.06.2015 Ihald 1 Bakgru...

Detaljer

Registrarseminar 1. april 2003. Ingrid Ofstad Norid

Registrarseminar 1. april 2003. Ingrid Ofstad Norid Registrarsemiar 1. april 2003 Igrid Ofstad Norid Statistikk 570 har fått godkjet søkad om å bli registrar ca. 450 registrarer er aktive i dag 2 5 ye avtaler hver uke på semiaret deltar både registrarer

Detaljer

Felles avfallsplan for småbåthavner i Oslo kommune

Felles avfallsplan for småbåthavner i Oslo kommune Felles avfallspla for småbåthaver i Oslo kommue Utarbeidet første gag 13.10.2014 Sist revidert Sist godkjet Er det gjort edriger side forrige godkjeig Dee plae er forakret i forskrift om begresig av foruresig

Detaljer

Eksamensreglement for høyskolestudier. Ved Høyskolen Kristiania Fra og med studieåret 2015/16

Eksamensreglement for høyskolestudier. Ved Høyskolen Kristiania Fra og med studieåret 2015/16 Eksamesreglemet for høyskolestudier Ved Høyskole Kristiaia Fra og med studieåret 2015/16 Ihold INNHOLD 1.0 Lovverk 3 2.0 Karakterer 4 2.1 Karakterskala med 5 tri 4 2.2 Karakterskala Bestått/Ikke bestått

Detaljer

ASTMA HOS BARN Behandling. Beraki Ghezai, Spes i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip

ASTMA HOS BARN Behandling. Beraki Ghezai, Spes i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip ASTMA HOS BARN Behadlig Beraki Ghezai, Spes i allmemedisi Løvestadtuet legeseter/lip Coflicts of iterest Relatig to this presetatios-oe. Ageda Vedlikeholds behadlig og oppfølgig av astma hos bar. Behadlig

Detaljer

ERP-implementering: Shakedown-fasen

ERP-implementering: Shakedown-fasen ERP-implemeterig: Shakedow-fase «Hvilke faktorer asees som viktige i shakedow-fase ved implemeterig av ERP i orske virksomheter?» Frak Erik Strømlad Veiledere Maug Kyaw Sei Stig Nordheim Masteroppgave

Detaljer

Kommentarer til oppgaver;

Kommentarer til oppgaver; Kapittel - Algebra Versjo: 11.09.1 - Rettet feil i 0, 1 og 70 og lagt i litt om GeoGebra-bruk Kommetarer til oppgaver; 0, 05, 10, 13, 15, 5, 9, 37, 5,, 5, 59, 1, 70, 7, 78, 80,81 0 a) Trykkfeil i D-koloe

Detaljer

De viktige hjelperne RAPPORT. Kartlegging av de strategiske rådgivningsbransjene i Hordaland og deres betydning for regional verdiskaping

De viktige hjelperne RAPPORT. Kartlegging av de strategiske rådgivningsbransjene i Hordaland og deres betydning for regional verdiskaping RAPPORT De viktige hjelpere Kartleggig av de strategiske rådgivigsbrasjee i Hordalad og deres betydig for regioal verdiskapig ADVOKAT REVISJON BEDRIFTSRÅDGIVNING Meo-publikasjo r 4 / 14, desember 14 Av

Detaljer

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015 Forelesigsotat 9, februar 2015 Rete og pegepolitikk 1 Ihold Rete og pegepolitikk...1 Hvorda virker Norges Baks styrigsrete?...3 Pegemarkedet...3 Etterspørselskaale...4 Valutakurskaale...4 Forvetigskaale...5

Detaljer

Første inntrykk etter ekstremværet Dagmar, julen 2011

Første inntrykk etter ekstremværet Dagmar, julen 2011 Første itrykk etter ekstremværet Dagmar, jule 2011 3 2012 R A P P O R T Førsteitrykk etter ekstremværet Dagmar, jule 2011 Norges vassdrags- og eergidirektorat 2012 Rapport r 3-2012 Førsteitrykk etter

Detaljer

15/13. Komplett innholdsfortegnelse. Asker kommune venter gevinst om 20 år s. 3

15/13. Komplett innholdsfortegnelse. Asker kommune venter gevinst om 20 år s. 3 15/13 30. august 2013, 21. årgag Nytt om samfusmedisi og folkehelsearbeid Komplett iholdsfortegelse s. 2 Asker kommue veter gevist om 20 år s. 3 Hvem har asvaret for miljørettet helsever? Hva er egetlig

Detaljer

Regional plan for folkehelse i Østfold 2012 2015 / 2024

Regional plan for folkehelse i Østfold 2012 2015 / 2024 Regioal pla for folkehelse i Østfold 2012 2015 / 2024 Vedtatt av fylkestiget 29. september 2011 Fylkeskommue skal uderstøtte og rådgi kommuee i folkehelsearbeidet. Utviklig av samarbeidsformer er viktig,

Detaljer

ASTMA HOS BARN Behandling. Beraki Ghezai, Spes i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip 04.11.2015

ASTMA HOS BARN Behandling. Beraki Ghezai, Spes i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip 04.11.2015 ASTMA HOS BARN Behadlig Beraki Ghezai, Spes i allmemedisi Løvestadtuet legeseter/lip 04.11.2015 Iteressekoflikter (siste 3 år) Har mottatt foredragshoorar og advisory board hoorar fra: Novartis, GSK, Mudipharma,,

Detaljer

CONSTANT FINESS SUNFLEX SMARTBOX

CONSTANT FINESS SUNFLEX SMARTBOX Luex terrassemarkiser. Moterig- og bruksavisig CONSTNT FINESS SUNFLEX SMRTBOX 4 5 6 7 8 Markises hovedkompoeter og mål Kombikosoll og plasserig rmklokker og justerig Parallelljusterig Motordrift og programmerig

Detaljer

Rente og pengepolitikk. 8. forelesning ECON 1310 21. september 2015

Rente og pengepolitikk. 8. forelesning ECON 1310 21. september 2015 Rete og pegepolitikk 8. forelesig ECON 1310 21. september 2015 1 Norge: lav og stabil iflasjo det operative målet for pegepolitikke, ær 2,5 proset i årlig rate. Iflasjosmålet er fleksibelt, dvs. at setralbake

Detaljer

Løsningsforslag til øving 9 OPPGAVE 1 a)

Løsningsforslag til øving 9 OPPGAVE 1 a) Høgskole i Gjøvik vd for ek, øk og ledelse aemaikk 5 Løsigsforslag il øvig 9 OPPGVE ) Bereger egeverdiee: de I) ) ) ) Egeverdier: og ) ) Bereger egevekoree: vi ivi ii) vi ed λ : ) ) v Velger s som gir

Detaljer

ASTMA HOS BARN-Behandling. Beraki Ghezai, Spes i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip

ASTMA HOS BARN-Behandling. Beraki Ghezai, Spes i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip ASTMA HOS BARN-Behadlig Beraki Ghezai, Spes i allmemedisi Løvestadtuet legeseter/lip Ageda Vedlikeholds behadlig av astma hos bar Behadlig av akutt astma afall T.Øie Mål med astmabehadlige Forebygge forverrig,

Detaljer

Fagdag 2-3mx 24.09.07

Fagdag 2-3mx 24.09.07 Fagdag 2-3mx 24.09.07 Jeg beklager at jeg ikke har fuet oe ye morsomme spill vi ka studere, til gjegjeld skal dere slippe prøve/test dee gage. Istruks: Vi arbeider som valig med 3 persoer på hver gruppe.

Detaljer

Hovedplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2009 2012

Hovedplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2009 2012 Hovedpla for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2009 2012 Ihold 1. Iledig 5 1.1 Bakgru og prosess 5 1.2 Defiisjoer 7 2 Føriger for arbeidet 9 2.1 Statlige føriger 9 2.2 Lokale føriger 11 2.3 Idrettes

Detaljer

Leseforståelse og matematikk

Leseforståelse og matematikk Leseforståelse og matematikk av guri a. ortvedt To studier av sammehege mellom leseforståelse og løsig av tekstoppgaver viser at ekelte elever ka mislykkes i oppgaveløsige fordi de tolker språket i oppgavee

Detaljer

8 (inkludert forsiden og formelsamling) Tegne- og skrivesaker, kalkulator, formelsamling (se vedlagt).

8 (inkludert forsiden og formelsamling) Tegne- og skrivesaker, kalkulator, formelsamling (se vedlagt). Eksamesoppgave våre 011 Ordiær eksame Bokmål Fag: Matematikk Eksamesdato: 10.06.011 Studium/klasse: GLU 5-10 Emekode: MGK00 Eksamesform: Skriftlig Atall sider: 8 (ikludert forside og formelsamlig) Eksamestid:

Detaljer

SKADEFRI - oppvarmingsprogram med skadeforebyggende hensikt. Trenerforum

SKADEFRI - oppvarmingsprogram med skadeforebyggende hensikt. Trenerforum SKADEFRI - oppvarmigsprogram med skadeforebyggede hesikt Treerforum Sist oppdatert 21.10.2009 Oppsett for et 2 timers opplegg TEORI + iledede diskusjo (ca. 30-45 mi) PRAKSIS (ca. 75-90 mi) SPILLEKLAR et

Detaljer

Mobilt røntgenutstyr er en suksess. Side 12. Haraldsplass Diakonale Høgskole. Haraldsplass Diakonale Sykehus. Garnes Ungdomssenter

Mobilt røntgenutstyr er en suksess. Side 12. Haraldsplass Diakonale Høgskole. Haraldsplass Diakonale Sykehus. Garnes Ungdomssenter MAGASIN FOR STIFTELSEN BERGEN DIAKONISSEHJEM NR 1 2013 48. ÅRGANG Mobilt røtgeutstyr er e suksess Side 12 Haraldsplass Diakoale Høgskole Haraldsplass Diakoale Sykehus Gares Ugdomsseter Seter for Livsmestrig

Detaljer

Løsning eksamen R1 våren 2010

Løsning eksamen R1 våren 2010 Løsig eksame R våre 00 Oppgave a) ) f ( ) l f ( ) ' l l l l f ( ) (l ) ) g( ) 4e g( ) 4 e ( ) 4 e ( ) g( ) 4( ) e b) ( ) 4 4 6 P ) P() 4 4 6 8 6 8 6 0 Divisjo med ( ) går opp. 4 4 6 : ( ) 8 4 4 8 6 8 6

Detaljer

ethvert foretak, i tillegg til å forbedre og stimulere den generelle internkontrollen. Standarden vil også ha betydning for revisjonsselskapene

ethvert foretak, i tillegg til å forbedre og stimulere den generelle internkontrollen. Standarden vil også ha betydning for revisjonsselskapene Global stadard for ivesterigsresultater (GIPS ) GIPS sikrer at historiske ivesterigsresultater bereges og preseteres etter esartede prisipper. Artikkele gir e iførig i de iterasjoale abefaligee for presetasjo

Detaljer

Risikostyring i staten

Risikostyring i staten Metdedkuet Risikstyrig i state Hådterig av risik i ål- g resultatstyrige SSØ 01/2008, 2. pplag 3000 eks. Risikstyrig i state Hådterig av risik i ål- g resultatstyrige Frrd Ka du s leder svare på følgede

Detaljer

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid "

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid «Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid " Presentasjon av masteroppgave i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Bente Kristin Høgmo, Helsesøster

Detaljer

Eksamen 21.05.2013. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 21.05.2013. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål Eksame 21.05.2013 REA3024 Matematikk R2 Nyorsk/Bokmål Nyorsk Eksamesiformasjo Eksamestid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: 5 timar: Del 1 skal leverast i etter 2 timar. Del 2 skal leverast

Detaljer

Fotball krysser grenser (konfirmanter Ålgård og Gjesdal)

Fotball krysser grenser (konfirmanter Ålgård og Gjesdal) 1 Fotball krysser greser (kofirmater Ålgård og Gjesdal) Øsker du e ide til et praktisk rettet prosjekt/aksjo der kofirmater ka bidra til de fattige dele av verde? Her har du et ferdig opplegg for hvorda

Detaljer

ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK

ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK Temahefte r Hvorda du reger med poteser Detaljerte forklariger Av Matthias Loretze mattegriseforlag.com Opplsig: E potes er e forkortet skrivemåte for like faktorer. E potes består

Detaljer

Ukeoppgaver i BtG207 Statistikk, uke 4 : Binomisk fordeling. 1

Ukeoppgaver i BtG207 Statistikk, uke 4 : Binomisk fordeling. 1 Ukeoppgaver i BtG20 Statistikk, uke 4 : Biomisk fordelig. 1 Høgskole i Gjøvik Avdelig for tekologi, økoomi og ledelse. Statistikk Ukeoppgaver uke 4 Biomisk fordelig. Oppgave 1 La de stokastiske variable

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

1. Premonitions - Foresight (ex-rmgdn Pause)

1. Premonitions - Foresight (ex-rmgdn Pause) SVÆRT RUBATO - MYE VISUELLE TEGN: Dee låta har svært lite tydelig tempo Derfor må vi fokusere på å gjøre mye visuelle teg til hveradre I tillegg til visuelle teg (mest av alt felles asatser på lage toer

Detaljer

Løsningsforslag R2 Eksamen 04.06.2012. Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik

Løsningsforslag R2 Eksamen 04.06.2012. Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik Løsigsforslag R2 Eksame 6 Vår 04.06.202 Nebuchadezzar Matematikk.et Øistei Søvik Sammedrag De fleste forlagee som gir ut lærebøker til de videregåede skole, gir ut løsigsforslag til tidligere gitte eksameer.

Detaljer

Bergen Parkering bidrar til et godt bymiljø, fremkommelighet og parkering.

Bergen Parkering bidrar til et godt bymiljø, fremkommelighet og parkering. årsrapport 09 berge parkerig 1 Ihold Direktøre... 4 Trafikkutviklig i Berge... 8 Utviklige i parkerigsbrasje... 10 På patrulje i 28 år... 12 Beboerparkerig i Berge setrum... 14 Parkerigsreglemetet hadler

Detaljer

Dette foredraget om Barn, fysisk aktivitet & helse er utarbeidet av professor Roald Bahr på oppdrag av NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi, FFI.

Dette foredraget om Barn, fysisk aktivitet & helse er utarbeidet av professor Roald Bahr på oppdrag av NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi, FFI. Dette foredraget om Bar, fysisk aktivitet & helse er utarbeidet av professor Roald Bahr på oppdrag av NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi, FFI. Foredraget er utarbeidet som et ledd i FFIs strategi for

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004 Norges tekisk aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Side av 0 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004 Oppgave Midtveiseksame a) X er e stokastisk variabel

Detaljer

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET Begrunnelser for bruk av screeningsverktøy Presentasjon av TWEAK med tilleggspørsmål/ TWEAK for gravide Praktisk bruk Forskning viser at av alle rusmidler er det alkohol

Detaljer

Forsvarets personell - litt statistikk -

Forsvarets personell - litt statistikk - Forsvarets persoell - litt statistikk - Frak Brudtlad Steder Sjefsforsker Oslo Militære Samfud 8.11.21 Forsvarets viktigste ressurs Bilder: Forsvarets mediearkiv Geerell omtale i Forsvaret, media og taler

Detaljer

Forelesning Elkraftteknikk 1, 17.08.2004 Oppdatert 23.08.2004 Skrevet av Ole-Morten Midtgård. HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi

Forelesning Elkraftteknikk 1, 17.08.2004 Oppdatert 23.08.2004 Skrevet av Ole-Morten Midtgård. HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Forelesig Elkrafttekikk, 7.08.004 Oppdatert 3.08.004 Skreet a Ole-Morte Midtgård HØGSKOEN I AGDER Fakultet for tekologi Komplekse tall og isere Komplekse tall er sært yttige i aalyse a elkraftsystemer.

Detaljer

Eksamen REA3028 S2, Våren 2011

Eksamen REA3028 S2, Våren 2011 Eksame REA08 S, Våre 0 Del Tid: timer Hjelpemidler: Valige skrivesaker, passer, lijal med cetimetermål og vikelmåler er tillatt. Oppgave (8 poeg) a) Deriver fuksjoee ) f 5 f 6 5 ) g g ) h l 9 9 6 4 h l

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 5 ÅMA110 Sasylighetsregig med statistikk, våre 2010 Kp. 6, del 5 Bjør H. Auestad Istitutt for matematikk og aturviteskap Uiversitetet i Stavager 12. april Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetestig del 4 1/ 59

Detaljer

Om Grafiske Bruker-Grensesnitt (GUI) Hvordan gjør vi det, to typer av vinduer? GUI (Graphical User Interface)-programmering

Om Grafiske Bruker-Grensesnitt (GUI) Hvordan gjør vi det, to typer av vinduer? GUI (Graphical User Interface)-programmering Uke9. mars 2005 rafisk brukergresesitt med Swig og awt Litt Modell Utsy - Kotroll Del I Stei jessig Ist for Iformatikk Uiv. i Oslo UI (raphical User Iterface)-programmerig I dag Hvorda få laget et vidu

Detaljer

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering Eco 130 uke 15 (HG) Poissofordelige og iførig i estimerig 1 Poissofordelige (i) Tilærmig til biomialfordelige. Regel. ( Poissotilærmelse ) Ata Y ~ bi(, p) E( Y ) = p og var( Y ) = p(1 p). Hvis er stor

Detaljer

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 Innhold Screeningsverktøy TWEAK med tilleggsspørsmål... 3 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet...

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfusfag Istitutt for økoomi og admiistraso Ivesterig og fiasierig Bokmål Dato: Madag. desember 3 Tid: 4 timer / kl. 9-3 Atall sider (ikl. forside): 5 + sider vedlegg Atall oppgaver: 4 Tillatte

Detaljer

9050 STORSTEINNES Moen, 6. januar 2012. Vår ref. oppgis ved henvendelse: Deres ref.: Anne Larsen, tlf. 993 79 629 1933/43/1/9003-10/11048-005

9050 STORSTEINNES Moen, 6. januar 2012. Vår ref. oppgis ved henvendelse: Deres ref.: Anne Larsen, tlf. 993 79 629 1933/43/1/9003-10/11048-005 Stat4 Balsfjord kommue 9050 STORSTEINNES Moe, 6. jauar 2012 Vår saksbehadler: Vår ref. oppgis ved hevedelse: Deres ref.: Ae Larse, tlf. 993 79 629 1933/43/1/9003-10/11048-005 Storskoge st.skog - gr. 43

Detaljer

Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Kapittel 10. Ett- og toutvalgs hypotesetesting

Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Kapittel 10. Ett- og toutvalgs hypotesetesting 3 Estimerig og hypotesetestig Kapittel 10 Ett- og toutvalgs hypotesetestig TMA445 V007: Eirik Mo Feome Bilkjørig Høyde til studeter Estimator ˆp = X, X atall ˆµ = X gjeomsittlig høyde. som syes de er flikere

Detaljer

Eksamen 20.05.2009. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 20.05.2009. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål Eksame 20052009 REA3024 Matematikk R2 Nyorsk/Bokmål Nyorsk Eksamesiformasjo Eksamestid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Bruk av kjelder: Vedlegg: Framgagsmåte: Rettleiig om vurderiga: 5 timar:

Detaljer

IO 77/45 29. november 1977 ESTIMERING AV ENGELDERIVERTE PA DATA MED MALEFEIL. Odd Skarstad 1) INNHOLD

IO 77/45 29. november 1977 ESTIMERING AV ENGELDERIVERTE PA DATA MED MALEFEIL. Odd Skarstad 1) INNHOLD IO 77/45 29. ovember 977 ESTIMERING V ENGELDERIVERTE P DT MED MLEFEIL av Odd Skarstad ) INNHOLD I. Data fra forbruksudersøkelse II. Estimerig ved målefeil. Iledig 2. Systematiske målefeil 2 3. Tilfeldige

Detaljer

Duo HOME Duo OFFICE. Programmerings manual NO 65.044.30-1

Duo HOME Duo OFFICE. Programmerings manual NO 65.044.30-1 Duo HOME Duo OFFICE Programmerigs maual NO 65.044.30-1 INNHOLD Tekisk data Side 2 Systemiformasjo, brukere Side 3-4 Legge til og slette brukere Side 5-7 Edrig av sikkerhetsivå Side 8 Programmere: Nødkode

Detaljer

M O N T E R I N G S V E I L E D N I N G

M O N T E R I N G S V E I L E D N I N G AvetaSolar solfager M O N T E R I N G S V E I L E D N I N G for Stebråtlia Versjo: 191113 1 Ihold 1. Kompoeter i leverase, AvetaSolar solfager... 3 2. Tegiger, mål og betegelser på kompoeter... 4 3. Forberedelse...

Detaljer

Rapport mai 2013 MØBEL- OG INTERIØRBRANSJENE 2012

Rapport mai 2013 MØBEL- OG INTERIØRBRANSJENE 2012 apport mai 013 ØBE- G ITEIØBSJEE 01 1 3 IHD 01 Iledig 01 Iledig 0 øbelhadele 03 Boligtekstilbrasje 0 Servise- og kjøkkeutstyrbrasje 05 Belysigsutstyr 06 Butikkhadele med iredigsartikler 07 Spesialbutikker

Detaljer

Tjeneste i. operasjoner

Tjeneste i. operasjoner Tjeeste i e l a o j s a it opasjo offissf es u ef al Fo rb d bu NOr g Gjeld i piode 1. jauar 2012 31. desemb 2013 Løsbetigels de Vilkår i oppsettigspio e Vilkår i deployigspiod Vilkår i avvikligspiode

Detaljer

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 20. mai 2008

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 20. mai 2008 Høgskole i Telemark Avdelig for estetiske fag, folkekultur og lærerutdaig BOKMÅL. mai 8 EKSAMEN I MATEMATIKK Modul 5 studieoeg Tid: 5 timer Ogavesettet er å sider (ikludert formelsamlig). Hjelemidler:

Detaljer

Eksempeloppgave 2014. REA3026 Matematikk S1 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Eksempeloppgave 2014. REA3026 Matematikk S1 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler) Eksempeloppgave 04 REA306 Matematikk S Eksempel på eksame våre 05 etter y ordig Ny eksamesordig Del : 3 timer (ute hjelpemidler) Del : timer (med hjelpemidler) Mistekrav til digitale verktøy på datamaski:

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010. Noen viktige sannsynlighetsmodeller. Binomisk modell. Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010. Noen viktige sannsynlighetsmodeller. Binomisk modell. Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable ÅMA Saslighetsregig med statistikk, våre K. 3 Diskrete tilfeldige variable Noe viktige saslighetsmodeller Noe viktige saslighetsmodeller ( Sas.modell : å betr det klasse/te sas.fordelig.) Biomisk modell

Detaljer

Globalisering og ny regionalisme

Globalisering og ny regionalisme Parterforum 1. November 2013 Globaliserig og y regioalisme Kosekveser for Norge og orsk offetlig sektor Kjell A. Eliasse Ceter for Europea ad Asia Studies Norwegia Busiess School - BI Kjell A Eliasse,

Detaljer

Årsmelding 2006. a b o a. l a. t lok. k a. e t

Årsmelding 2006. a b o a. l a. t lok. k a. e t Årsmeldig 2006 2 ÅRSRAPPORT 2006 SPAREBANKENES RAMMEBETINGELSER OG DRIFT I 2006 Høy realløsvekst, lavt reteivå, god vekst iterasjoalt og høye oljeivesteriger bidro til sterk økoomisk vekst i 2006. Kapasitetsutyttige

Detaljer

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 12. desember 2008

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 12. desember 2008 Høgskole i Telemark Avdelig for estetiske fag, folkekultur og lærerutdaig BOKMÅL. desember 8 EKSAMEN I MATEMATIKK, Utsatt røve Modul 5 studieoeg Tid: 5 timer Ogavesettet er å sider (ikludert formelsamlig).

Detaljer

3MX 2007/8 - Kapittel 5: 8. januar 5. februar 2008

3MX 2007/8 - Kapittel 5: 8. januar 5. februar 2008 3MX 00/8 - Kapittel : 8. jauar. februar 008 Pla for skoleåret 00/008: Kapittel 6: 6/ /. Kapittel : / /3. Prøver på eller skoletime etter hvert kapittel. É heildagsprøve i hver termi. Repetisjo, prøver,

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Uiversitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret SAK 7 f) Dato: 27.11.2012 Saksr..: 2012/13948 TRONSK PROSJEKT STUDIEKVALITET: ORIENTERING TIL FAKULTETSSTRET 10.12.2012 Bakgru NOKUTs

Detaljer

ASTMA HOS BARN Behandling. Beraki Ghezai, Spes i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip

ASTMA HOS BARN Behandling. Beraki Ghezai, Spes i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip ASTMA HOS BARN Behadlig Beraki Ghezai, Spes i allmemedisi Løvestadtuet legeseter/lip Coflicts of iterest Relatig to this presetatios-oe. Otheres, have received speakers fees ad hooraria for advisory group

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende: B. Makroøkoom Oppgave: Forklar påstades hold og drøft hvlke alteratv v står overfor: Fast valutakurs, selvstedg retepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forelg på samme td. Makroøkoom Iledg Mudells trlemma

Detaljer

Årsplan i norsk - 2. klasse 2015-2016

Årsplan i norsk - 2. klasse 2015-2016 Årspla i orsk - 2. klasse 2015-2016 Atall timer pr uke: 8 timer Lærere: Elise Gjerpe Solberg og Gro Åkerlud Læreverk: Tuba Luba C og D hefter Arbeidsbok: «Jeg ka» og «ABC2 Elle» av Ae Lise Gjerdrum Nettsted:

Detaljer

Utdanningsdirektoratet

Utdanningsdirektoratet Utdaigsdirektoratet Nav på rettssubjekt* Norges Toppidrettsgymas Berge Kommue* Berge Orgaisasjosummer * 991569030 Kommueummer * 1201 Fylkeskommue * Hordalad For orske skoler i utladet Lad/delstat/provis

Detaljer

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 16. mai 2008

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 16. mai 2008 Høgskole i Telemark Avdelig for estetiske fag, folkekultur og lærerutdaig BOKMÅL 6. mai 008 EKSAMEN I MATEMATIKK Modul 5 studiepoeg Tid: 5 timer Oppgavesettet er på 8 sider (ikludert formelsamlig). Hjelpemidler:

Detaljer

Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak

Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak Seniorrådgiver Marianne Virtanen, Helsedirektoratet KoRus-samling, Ålesund, 15.- 16.10.2013 Økte helseutfordringer med usunn livsstil Flere

Detaljer