FORFATTER(E) Jan-W. Lippestad og Trond Harsvik OPPDRAGSGIVER(E) Rikstrygdeverket. Nanna Stender, Mari K. Rollag og Kristian Munthe

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORFATTER(E) Jan-W. Lippestad og Trond Harsvik OPPDRAGSGIVER(E) Rikstrygdeverket. Nanna Stender, Mari K. Rollag og Kristian Munthe"

Transkript

1 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Uimed Postadresse: Boks 124, Blider 0314 Oslo Besøksadresse: Forskigsveie 1 Telefo: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA Evaluerig av hevisigsprosjektet Delutredig 2: Bedre ressursutyttelse og samarbeid i helseveseet. FORFATTER(E) Ja-W. Lippestad og Trod Harsvik OPPDRAGSGIVER(E) Rikstrygdeverket RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF78 A Åpe Naa Steder, Mari K. Rollag og Kristia Muthe GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpe ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) H/LOS/PROSJEKT/HENVISNING DEL 2/RAPPORT Ja-W. Lippestad Are H. Eide ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Are H. Eide, forskigssjef SAMMENDRAG I dee rapporte preseteres resultatee fra delutredige Bedre ressursutyttelse og samarbeid i helseveseet i prosjektet Evaluerig av hevisigsprosjektet. Rapporte omfatter resultatee fra e registrerigsudersøkelse og e spørreskjemaudersøkelse: Registrerigsudersøkelse er gjeomført blat mauellterapeut- og kiropraktorpasieter i forsøksfylkee og kotrollfylkee hvor vi har kartlagt pasietprofil, pasietbevegelser, tiltak og skadepaorama. Resultatee er sammeliget med tilsvarede udersøkelse i jui (før forsøksordige trådte i kraft). Spørreskjemaudersøkelse er gjeomført blat mauellterapeutee, kiropraktoree, allmelegee og legespesialistee i forsøksfylkee og kotrollfylkee hvor vi har satt søkelys på samarbeidsrelasjoer, holdiger til de tiltak som følger av hevisigsprosjektet, samt beskrivelse av de ekelte faggruppes arbeidssituasjo. Resultatee er sammeliget med tilsvarede udersøkelse i august (før forsøksordige trådte i kraft). STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Helse Health GRUPPE 2 Evaluerig Evaluatio EGENVALGTE

2

3 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammedrag Bakgru Mål Metode og utvalg Orgaiserig Resultater fra registrerigsudersøkelse Resultater fra spørreskjemaudersøkelse Beskrivelse av samarbeidet mellom faggruppee Vurderig av samarbeidet mellom faggruppee Holdiger til tiltakee i hevisigsprosjektet Vetetid Edriger i kiropraktorees og mauellterapeutees arbeidsdag Resultatee og målee med evaluerige Koklusjo Bakgru Mål for delutredige Hovedtrekkee i Hevisigsprosjektet Metode og utvalg i delutredige Orgaiserig av arbeidet med delutredige Resultater fra registrerigsudersøkelse Iledig Kommetarer til ekeltspørsmål i registrerigsskjemaet Gjeomførig av registrerigsudersøkelse Utvalg Aalyse Resultater fra registrerigsudersøkelse Atall behadlede pasieter Kjøsfordelig Aldersfordelig Pasietees hovedaktivitet Nye pasieter eller pasieter til oppfølgede behadlig/ udersøkelse Lokaliserig av skade Kotakt med adre behadlere Vurderig av skade/fuksjosproblem Hevisig fra lege Tiltak iverksatt av adre behadlere Sykmeldig Tiltak iverksatt av mauellterapeut og kiropraktor Resultater fra spørreskjemaudersøkelse Utvalg og svar Bakgrusvariablee Samarbeid mellom faggruppee Holdiger til Hevisigsprosjektet Atatte resultater av hevisigsprosjektet Hevisigsprosjektet og betydige for behadleres arbeidsdag Vetetid hos kiropraktor og mauellterapeut...58

4 4 8.8 Kiropraktorers og mauellterapeuters arbeidsdag Tid brukt til mauellterapi Kjeskap til og iformasjo om hevisigsprosjektet Oppsummerig og koklusjo Iledig Resultater fra registrerigsudersøkelse Resultater fra spørreskjemaudersøkelse Beskrivelse av samarbeidet mellom faggruppee Vurderig av samarbeidet mellom faggruppee Holdiger til tiltakee i hevisigsprosjektet Vetetid Edriger i kiropraktorees og mauellterapeutees arbeidsdag Resultatee og målee med evaluerige Koklusjo...69

5 5 1 Sammedrag 1.1 Bakgru SINTEF Uimed har på oppdrag for Rikstrygdeverket gjeomført delutredige Bedre ressursutyttelse og samarbeid i helseveseet som utgjør de adre delrapporte i prosjektet Evaluerig av Hevisigsprosjektet. Rapporte er utarbeidet av assisterede forskigssjef Ja-W. Lippestad (prosjektleder) og forsker Trod Harsvik. Prosjekt- og kvalitetssikrigsasvarlig har vært forskigssjef Are H. Eide. Arbeidet er gjeomført i periode 1. mai 1. ovember, med dataisamlig i periode 10. jui 10. september. 1.2 Mål Målet med delutredige er å fremskaffe kuskap om hvorda og i hvilke grad tiltakee som er skissert i forsøksordige Hevisigsprosjektet har ivirkig på brukeradferd og samarbeidet mellom kiropraktorer, mauellterapeuter, allmeleger og legespesialister. Videre har delutredige som mål å belyse hvorvidt tiltakee bidrar til mer effektiv og målrettet bruk av helsepersoell. Til gru for aalyse ligger e sammeligig av resultater av udersøkelser gjort i (før forsøksordige trådte i kraft 1.september) og etter vel ett år med forsøksordige (jui og august/september ). 1.3 Metode og utvalg Aktivitetee i dee delutredige har vært kosetrert om e registrerigsudersøkelse og e spørreskjemaudersøkelse som i hovedsak har vært idetiske med tilsvarede udersøkelser som ble gjeomført i før forsøksordige trådte i kraft. Dee tilærmige har gjort det mulig å kartlegge og aalysere evetuelle edriger med hesy til pasietprofil, pasietbevegelser, samarbeidsrelasjoer og holdiger som vi meer å kue påvise har vært et resultat av de tiltakee som følger av hevisigsprosjektet. Registrerigsudersøkelse omfatter samtlige kiropraktorer og mauellterapeuter i forsøksfylkee og kotrollfylkee. Spørreskjemaudersøkelse omfatter samtlige kiropraktorer, mauellterapeuter, allmeleger og legespesialister (iefor fagområdee evrologi, fysikalsk medisi, revmatologi og ortopedi) i forsøksfylkee og kotrollfylkee. 1.4 Orgaiserig I tilkytig til arbeidet med delutredige er det opprettet e referasegruppe med følgede sammesetig: Peter Chr. Lehe (Norsk Fysioterapiforbud) Hae Dagfirud (Norske Fysioterapiforbud) Eli Magese (Norsk Kiropraktorforeig) Iger Scheel (Norsk Kiropraktorforeig) Gustav Rolad (Kommuees setralforbud) Vera Christese (Norsk Pasietforeig) Guhild Sudal (De orske lægeforeig) Håko Lie (De orske lægeforeig) Hildegu Rafdal (Helsedepartemetet) Elisabeth Rue (Helsedepartemetet) Referasegruppe har hatt tre møter i, hvorav de to første (våre ) ble beyttet til å gi ispill til gjeomførige av registrerigsudersøkelse og spørreskjemaudersøkelse. På

6 6 møtet i oktober gav referasegruppe sie kommetarer til et utkast til delrapport. I tillegg ble referasegruppe gitt aledig til å gi skriftlige tilbakemeldiger til rapportutkastet. 1.5 Resultater fra registrerigsudersøkelse Registrerigsudersøkelse i er i hovedsak gjeomført på samme måte som udersøkelse i, me med visse justeriger og tilpasiger i ekelte av spørsmålee Datamaterialet utgjør svarskjemaer sedt i fra 42 mauellterapeuter og 74 kiropraktorer i forsøksfylkee og kotrollfylkee. I aalyse har vi lagt vekt på å avdekke evetuelle edriger fra til på de variablee som igår i udersøkelse. Vi har her gitt e kort presetasjo av hovedfuee i udersøkelse: Atallet pasieter som har vært til behadlig/udersøkelse er lavere i e i både hos kiropraktoree og mauellterapeutee. Resultatee gir idikasjoer på at kiropraktoree bruker midre tid med pasieter, og mer tid til papirarbeid. Når det gjelder mauellterapeutee, syes forklarige bl.a. å ligge i at adele ye pasieter samlet sett har økt og at tidsbruke på udersøkelse av ye pasieter er legre e tidsbruk på behadlig. Adele ye kiropraktorpasieter viser samlet sett ige reell økig i periode. Når det gjelder mauellterapeutpasietee, øker adele ye pasieter i samtlige forsøksfylker, samtidig som de viser e reduksjo i kotrollfylkee. I de grad e skulle kue ata at bortfall av hevisigskravet og økt tilgjegelighet på dee type tjeester skulle føre til rekrutterig av ye brukere, så gir ikke resultatee for forsøksfylkee ute videre idikasjoer på e slik effekt. For kiropraktorpasietee ka resultatee tyde på at det ikke har skjedd oe større edriger i pasietrekrutterige, og at e derfor ka ata at det er de samme pasietpopulasjoe som tidligere som kommer til kiropraktor. Når det gjelder mauellterapeutpasietee, ka bortfallet av hevisigskravet ha gitt seg særlig utslag i og med at adele pasieter med hevisig fra lege og legekotakt siste tre måeder var betydelig høyere blat mauellterapeutpasieter e kiropraktorpasieter før hevisigsprosjektet trådte i kraft. Verke blat mauellterapeutpasietee eller kiropraktorpasietee ka det påvises edriger med hesy til lokaliserig av skade/fuksjosproblem. Adele pasieter som har vært hos allmelege før udersøkelse/behadlig hos kiropraktor er oe redusert i alle de tre forsøksfylkee. Situasjoe i kotrollfylkee er samlet sett så og si uedret. Når det gjelder mauellterapeutpasietee, er adele som hadde vært i kotakt med allmelege betydelig redusert, fra 71,1% i til 47,3% i. I kotrollfylkee har det ikke skjedd edriger av betydig. Adele kiropraktorpasieter med skade/fuksjosproblem som vurderes som akutt/sub-akutt er så og si uedret i forsøksfylkee, mes det har vært e viss økig i kotrollfylkee. Et år med hevisigsprosjektet syes å ha hatt lite eller ige betydig for pasietsammesetige år det gjelder vurderig av skade/fuksjosproblem. Blat mauellterapeutpasietee har adele akutt/sub-akutt økt i forsøksfylkee, mes de er redusert i kotrollfylkee. Aalyse viser at det ikke ka påvises oe etydig og direkte sammeheg mellom adel pasieter med akutt/sub-akutt skade/fuksjosproblem og adele som oppsøker behadler direkte. Adele kiropraktorpasieter med hevisig fra lege er klart redusert i alle forsøksfylkee, mes de samlet sett viser e svak reduksjo i kotrollfylkee. Adele mauellterapeutpasieter med hevisig er redusert betydelig, fra 95,2% til 35,1% i forsøksfylkee, mes de er så og si uedret i kotrollfylkee. Når det gjelder tiltak iverksatt av adre behadlere overfor kiropraktorpasietee, reduseres adele i forsøksfylkee som har fått medikametell behadlig samlet sett, me her er det fylkesvise variasjoer. Heller ikke på de adre variablee (geerell fysioterapi og RTG/MR/CT) gir resultatee oe etydig bilde år e sammeliger utviklige i

7 7 forsøksfylkee og kotrollfylkee. Blat mauellterapeutpasietee i forsøksfylkee reduseres adele medikametell behadlig, mes de øker i kotrollfylkee. Adele hvor det er iverksatt RGT/MR/CT er betydelig redusert, me dette har skjedd i begge fylkesgruppee. Det ka ikke påvises direkte sammeheg mellom edriger i adele som har hatt legekotakt og adele som mottar medikametell behadlig. Adele sykmeldte kiropraktorpasieter er stabil i forsøksfylkee og er redusert i kotrollfylkee (itere variasjoer i gruppe). Blat mauellterapeutpasietee går adele sykmeldte ed i forsøksfylkee, og holder seg stabil i kotrollfylkee. E mulig forklarig på dette ka ligge i de betydelige reduksjoe i adele pasieter som har hatt legekotakt før de kom til mauellterapeut. Vel 1/3 av kiropraktorpasietee i forsøksfylkee er sykmeldt av kiropraktor før pasiete kom til behadlig på registrerigstidspuktet. 2/3 er sykmeldt av allmelege. Blat mauellterapeutpasietee er 80% av de sykmeldte i forsøksfylkee og 98,8% i kotrollfylkee sykmeldt av allmelege. Det at adele som er sykmeldt av allmelege er større blat mauellterapeutpasietee e kiropraktorpasietee, ka ok lagt på vei forklares med at førstevte pasietgruppe oftere har vært i kotakt med allmelege før de kommer til behadler lagt flere kiropraktorpasieter kommer direkte til behadler. Både i forsøksfylkee og i kotrollfylkee har det vært e økig i adele pasieter hvor behadler iverksetter maipulasjo, spesifikk mobiliserig og/ eller bløtvevsbehadlig. Dette gjelder for begge pasietgruppee. Sammeliger e disse resultatee med skadepaoramaet for og, er det lite som tyder på at edrigee i tiltak kommer som e følge av edriger i lokaliserig av skade. Skadepaoramaet varierer mellom forsøksfylkee og kotrollfylkee, og mellom fylkee iefor hver av gruppee. 1.6 Resultater fra spørreskjemaudersøkelse Spørreskjemaudersøkelse i er i hovedsak gjeomført på samme måte som udersøkelse i, me med visse justeriger og tilpasiger i ekelte av spørsmålee. Udersøkelse omfatter kiropraktorer, mauellterapeuter, allmeleger, og legespesialister i forsøksfylkee og kotrollfylkee. Datamaterialet utgjør 761 svarskjemaer (svarproset: 39). I aalyse har vi lagt vekt på å avdekke evetuelle edriger fra til på de variablee som igår i udersøkelse. Vi har her gitt e kort presetasjo av hovedfuee i udersøkelse Beskrivelse av samarbeidet mellom faggruppee Kiropraktorees kotakt med allmelege, legespesialist og radiolog forekommer stort sett like ofte i og. Når det gjelder allmeleges kotakt med kiropraktor, skjer dette i følge kiropraktoree oe sjeldere i e i i forsøksfylkee samlet, mes situasjoe i kotrollfylkee er uedret. Både år det gjelder oversedelse av epikrise og ae iformasjo til hevisede lege, skjer dette oftere i forsøksfylkee i e i. Fastlege får tilsedt epikrise og ae iformasjo sjeldere e hevisede lege. Kvalitete på hevisigee syes verke å ha blitt bedre eller dårligere. Mauellterapeutees kotakt med legespesialistee i forsøksfylkee har økt i periode. Når det gjelder kotakte med radiolog i forsøksfylkee, har dee økt betydelig fra til. Dette ka i hovedsak forklares med at mauellterapeutee har fått aledig til å rekvirere radiologisk udersøkelse. Mauellterapeutee seder omtret like ofte epikrise til hevisede lege og fastlege, og de gjør det omtret like ofte som kiropraktoree. Det har ikke skjedd edriger i kotrollfylkee med hesy til om abefaliger om sykmeldig følges av allmelege, og kvalitete på hevisigee fra legee i forsøksfylkee er uedret. Allmelegees kotakt med kiropraktorer/mauellterapeuter syes å være helt upåvirket av de tiltakee som følger av hevisigsprosjektet. Kotakte mellom allmelege og

8 8 mauellterapeuter/kiropraktorer forekommer fortsatt meget sjelde. Situasjoe er, slik legee beskriver de, stabil år det gjelder resultatee fra de to udersøkelsee. Erfarigee med behadlige oppleves som like god, samtidig som legee verke heviser eller abefaler udersøkelse/behadlig oe oftere i e i. Legespesialistees kotakt med kiropraktorer og mauellterapeuter forekommer meget sjelde, og det er ige reelle edriger fra til. Dette ka forstås på to måter: Ete ka det være slik at legespesialistee ikke tar kotakt i forkat av e hevisig, eller så er det slik at legespesialister så og si aldri heviser sie pasieter til de aktuelle fagpersoee. E stor adel av legespesialistee har ikke oe erfarig fra samarbeid med behadlere. I de grad legespesialistee heviser sie pasieter til kiropraktor eller mauellterapeut, så viser resultatee for forsøksfylkee at terapeutee like ofte seder epikrise og ae iformasjo i som i. I hehold til tilbakemeldiger fra fagforbudee, er valig saksgag at det er kiropraktorer og mauellterapeuter som evetuelt heviser til spesialist, og i lite grad de adre veie. Legespesialistee i forsøksfylkee mottar oftere iformasjo fra kiropraktoree i e i. I er det flere legespesialister som svarer at de ikke har erfarig e de som gir si vurderig i forhold til de ulike utsagee Vurderig av samarbeidet mellom faggruppee Også i er det de færreste av kiropraktoree som har oe samarbeid med mauellterapeuter. Vurderigee av samarbeidet med allmelegee er så og si uedret. Når det gjelder legespesialistee, øker atallet kiropraktorer som sier at de har et samarbeid, samtidig som samarbeidet vurderes som mer positivt e i. Også år det gjelder samarbeidet med radiologer og fysioterapeuter, viser resultatee e svak dreiig i mer positiv retig i forsøksfylkee og i egativ retig i kotrollfylkee. Det er ku et midretall av mauellterapeutee som svarer at de samarbeider med kiropraktoree. De to fylkesgruppee har beveget seg i ulik retig i periode mht. samarbeid med allmeleger (forsøksfylkee mer positive og kotrollfylkee mer egative). Når det gjelder samarbeidet med legespesialister og radiologer i forsøksfylkee så har dette økt i periode. Samarbeidet med legespesialister og radiologer vurderes som mer positivt i e i.vurderige av samarbeidet med fysioterapeutee er så og si uedret i periode. Når det gjelder allmelegees samarbeid med kiropraktoree, viser resultatee ige reell edrig. Samarbeidet med mauellterapeutee, legespesialistee og fysioterapeutee er så og si uedret. I forhold til mauellterapeutee i forsøksfylkee holder adele har ikke oe form for samarbeid seg på 27% i de to udersøkelsee. Et klart flertall av legespesialistee i forsøksfylkee svarer både i og at de ikke har oe form for samarbeid hverke med kiropraktorer eller mauellterapeuter. Legespesialistees samarbeid med allmeleger, radiologer og fysioterapeuter syes å være upåvirket av hevisigsprosjektet.

9 Holdiger til tiltakee i hevisigsprosjektet Hoveditrykket er at det ka spores e geerell dreiig i holdiger i samtlige faggrupper i mer positiv eller midre egativ retig. I aalyse av ekeltresultater ka det bare på ekelte områder spores reelle edriger, me totalitrykket er likevel at faggruppee ret holdigsmessig syes å være i bevegelse. Det har ikke skjedd oe reell holdigsedrig i oe av faggruppee til at hevisigskravet til kiropraktor og mauellterapeut for å få refusjo har falt bort. Kiropraktoree er fortsatt skeptiske til at hevisigskravet har falt bort for mauellterapeutee, samtidig som de egative holdigee i legegruppee reelt sett holder seg i periode. Når det gjelder kiropraktorees og mauellterapeutees aledig til å sykmelde itil 8 uker, ka det i hovedtrekk spores e edrig i positiv (eller midre egativ) retig i legegruppee. Kiropraktoree er fortsatt mer skeptiske til at mauellterapeutee gis aledig til å sykmelde, e de er til at de selv gis dee mulighete. Det har ikke skjedd oe reell edrig i oe av faggruppee i holdigee til at kiropraktorer og mauellterapeuter ka hevise til legespesialist. Heller ikke år det gjelder kiropraktorees og mauellterapeutees aledig til å rekvirerer fysikalsk behadlig, ka det spores oe reelle edriger i holdiger i oe av faggruppee. Behadlere i forsøksfylkee er mer positive til tiltaket, e kollegee i kotrollfylkee. Udersøkelse viser at det ikke har skjedd oe reelle edriger i oe av faggruppee i holdigee til at mauellterapeutee har aledig til å rekvirere radiologisk udersøkelse. Kiropraktoree og legespesialistee er fortsatt de faggruppee som er mest skeptiske til at mauellterapeutee gis aledig til dette Vetetid Resultatee fra udersøkelse viser at det reelt sett ikke har skjedd oe edriger med hesy til vetetide verke for kiropraktorpasietee eller mauellterapeutpasietee. Dette gjelder både i forsøksfylkee og kotrollfylkee, og gjelder såvel skader/fuksjosproblem som vurderes som akutte, sub-akutte, og som kroiske. Ser e på skadepaoramaet, viste resultatee at adele kiropraktorpasieter med skade/fuksjosproblem som vurderes som akutt/sub-akutt er uedret i forsøksfylkee og har økt oe i kotrollfylkee. Adele med kroisk skade viste e svak reduksjo i begge fylkesgruppee. Når det gjelder mauellterapeutpasietee, viser udersøkelse at samlet for gruppee akutt/sub-akutt så har adele i forsøksfylkee økt, mes de er redusert i kotrollfylkee. Samtidig er adele skader/fuksjosproblemer som defieres som kroiske redusert i forsøksfylkee, mes de har økt i kotrollfylkee. Disse edrigee, i det vi har kalt skadepaoramaet, syes ikke å ha hatt betydig for vetetide Edriger i kiropraktorees og mauellterapeutees arbeidsdag Kiropraktoree bruker reelt sett midre av si arbeidstid med pasiet tilstede, og mer tid til dokumetasjo og formidlig av iformasjo til adre behadlere. Det har ikke vært oe edrig, verke i tid brukt til faglig utviklig eller i tid som går med til admiistrativt arbeid av mer geerell karakter. Når det gjelder mauellterapeutee, har det ikke vært oe reell edrig med hesy til oe av de evte arbeidsoppgavee.

10 Resultatee og målee med evaluerige I hehold prosjektbeskrivelse som er lagt til gru for evaluerige, er målet for delutredige å fremskaffe kuskap om hvorda og i hvilke grad de tiltakee som er skissert i forsøksordige hevisigsprosjektet har ivirkig på brukeradferd og samarbeidet mellom kiropraktorer, mauellterapeuter, allmeleger, spesialisthelsetjeeste og adre berørte faggrupper. Videre har delutredige som mål å belyse hvorvidt tiltakee bidrar til mer effektiv og målrettet bruk av helsepersoell. I hvilke grad gir resultatee fra udersøkelsee svar på disse problemstilligee eller målee for hevisigsprosjektet? Delmål 1: Tiltakees ivirkig på brukeradferd Evaluerige har avdekket at de tiltakee som følger av hevisigsprosjektet har hatt betydig for brukeradferde. Lagt flere av pasietee kommer direkte til mauellterapeut eller kiropraktor ute å ha vært i kotakt med eller å ha fått hevisig fra allmelege. Det ligger imidlertid ikke iefor vårt madat å vurdere iebærer e fordel eller ulempe for pasietee, eller om det har betydig for sykdomsforløp eller legde på evetuelt sykefravær osv. Delmål 2: Tiltakees ivirkig på samarbeidet mellom ulike faggrupper Evaluerige har så lagt avdekket relativt små edriger i samarbeidsrelasjoee faggruppee i mellom. De reelle edrigee har lagt på vei skjedd på avgresede områder. Iformasjosflyte mellom de ulike faggruppee har edret seg ku i beskjede grad. Det ka syes som om faggruppee i hovedsak holder seg til oppgåtte samarbeidsmøstre og at tiltakee som følger av hevisigsprosjektet ikke har hatt vesetlig ivirkig for et allerede etablert samarbeid eller et fravær av samarbeid. Delmål 3: Tiltakees bidrag til e mer effektiv og målrettet bruk av helsepersoell I de grad begrepee effektiv og målrettet hespeiler på at pasietee kommer raskere til rett behadlig og rett behadler, så gir ikke resultatee grulag for å trekke slike koklusjoer. Pasieter som tidligere hevedte seg til allmelege før de kotaktet mauellterapeut eller kiropraktor, oppsøker å i større grad behadlere direkte. Vi vet imidlertid lite om i hvilke grad pasietee tar kotakt med si allmelege/fastlege i etterkat, eller om edriger i pasietees veivalg har betydig for sykdoms- eller skadeforløp. Det er likevel gru til å ata at for oe av pasietee så vil det å kue forholde seg direkte til behadler bety at e slipper å gå veie om et uødvedig mellomledd (les: lege). Udersøkelse har vist at mauellterapeutee og kiropraktoree behadler færre pasieter å, e før forsøksordige trådte i kraft. I særlig grad oppgir kiropraktoree at mer av deres arbeidsdag går med til arbeid ute pasiet tilstede. Hvis produksjo og pasietgjeomstrømig sees som e del av effektivitetsbegrepet, ka det kokluderes med at effektivitete har gått ed. De påviste edrigee i atallet behadlede pasieter og år det gjelder hva behadlere bruker tide si på, har ikke hatt betydig for vetetide. For alle pasietgrupper (akutt, sub-akutt og kroisk) er vetetide reelt sett de samme i som de var i. Hvis kortere vetetid sees på som et effektivitetsmål, ka vi ikke gjeom vår udersøkelse kokludere med at ma har oppådd e slik effekt. 1.7 Koklusjo Resultatee som preseteres i dee rapporte er hetet fra udersøkelser som ble gjeomført i jui og i august/september. Med adre ord vel et år etter at forsøksordige Hevisigsprosjektet trådte i kraft. Vår oppgave som evaluator har i dee fase vært å avdekke, beskrive og forklare evetuelle edriger på de variablee som vi har lagt til gru for evaluerige. Det ligger ikke iefor vårt madat å vurdere om de edrigee som avdekkes er

11 11 gode eller dårlige, riktige eller feil. Når vi i rapporte f.eks. ka kokludere med at det er færre pasieter i forsøksfylkee (tildels betydelig færre) som har vært i kotakt med adre behadlere før de oppsøkte mauellterapeut eller kiropraktor eller som har hevisig fra lege, så har det ikke vært vår oppgave å svare på spørsmålet betyr at pasietee kommer raskere til rett behadler eller til rett behadlig. Vår oppgave har vært å beskrive edriger i pasietbevegelsee, og ikke gi oe vurderig av behadligskvalitete. Hovedkoklusjoe fra registrerigsudersøkelse er at det har skjedd edriger i pasietbevegelsee og i bruk av ulike helsetjeestetilbud, og at edrigee har itrådt på områder hvor det lagt på vei var forvetet. Pasietsammesetige har ikke edret seg vesetlig, samtidig som legekotakte er redusert, og da særlig blat mauellterapeutpasietee. Hovedkoklusjoe fra spørreskjemaudersøkelse er at det ka spores relativ små edriger både i samarbeidsrelasjoee mellom de aktuelle faggruppee og i holdiger disse faggruppee har til de tiltakee som følger av hevisigsprosjektet. Ret tallmessig (svarfordelig og gjeomsittsverdier) ka det samlet sett syes som om faggruppee er i bevegelse i retig av mer samarbeid, midre egative holdiger, og e tro på at tiltakee i hevisigsprosjektet ikke vil gi seg særlig dramatiske utslag verke for pasiet eller behadler. Som presisert i de første delrapporte, er det viktig å ha klart for seg at hevisigsprosjektet som forsøk eller forsøksordig ikke lever i et vakuum upåvirket av adre tiltak og reformer som vil berøre de aktuelle faggruppees virksomhet, forbruk av helsetjeester, pasietbevegelser, sykefravær, sykepegeutbetaliger oa. Sett i forhold til de variablee som er lagt til gru i dee udersøkelse, er det gru til å ata at såvel iførig av fastlegeordige sommere og sykehusreforme som trådte i kraft ved årsskiftet /, har hatt betydig bl.a. for pasietbevegelser og bruk av helsetjeester. Edriger som vi har avdekket i våre udersøkelser, ka med adre ord fie si forklarig i helt adre forhold e det som følger av hevisigsprosjektet. I evaluerige ka vi kompeserer for dette gjeom e sammeligig av utvikligstrekk i kotrollfylkee. På de ae side ka kombiasjoe av fastlegeordige og hevisigsprosjektet i forsøksfylkee ha hatt betydig for befolkiges bruk av helsetjeestee, og da på e måte som ikke fages opp av vår evaluerig. Når vi i rapporte har avdekket relativt små edriger på flere av de variablee som er lagt til gru for vår del av evaluerige, så skal e være oppmerksom på at forsøksordige ku har pågått i vel ett år. Etablerte holdiger og samarbeidsmøstre blat faggrupper og fagmiljøer er bygget opp og har befestet seg gjeom flere år med samvirke. Det er således ikke å forvete vesetlige edriger etter e såvidt kort prøveperiode. Vi har kuet atyde visse utvikligstrekk og tedeser til bevegelser blat faggruppee, me e skal som tidligere evt være varsomme med å tillegge dette for mye vekt på det åværede tidspukt. Sluttevaluerige som skal gjeomføres sommere og høste 2003 vil gi oss idikasjoer på om de edrigee vi å ser koturee av, videreføres i forsøksordiges adre år.

12 12 2 Bakgru SINTEF Uimed har på oppdrag for Rikstrygdeverket gjeomført delutredige Bedre ressursutyttelse og samarbeid i helseveseet som utgjør de adre delrapporte i prosjektet Evaluerig av Hevisigsprosjektet. Rapporte er utarbeidet av assisterede forskigssjef Ja-W. Lippestad (prosjektleder) og forsker Trod Harsvik. Prosjekt- og kvalitetssikrigsasvarlig har vært forskigssjef Are H. Eide. Arbeidet er gjeomført i periode 1. mai 1. ovember, med dataisamlig i periode 10. jui 10. september. 3 Mål for delutredige Målet med delutredige er å fremskaffe kuskap om hvorda og i hvilke grad de tiltakee som er skissert i forsøksordige Hevisigsprosjektet har ivirkig på brukeradferd og samarbeidet mellom kiropraktorer, mauellterapeuter, allmeleger og legespesialister. Videre har delutredige som mål å belyse hvorvidt tiltakee bidrar til mer effektiv og målrettet bruk av helsepersoell. Til gru for aalyse ligger e sammeligig av resultater av udersøkelser gjort i (før forsøksordige trådte i kraft 1.september) og etter vel ett år med forsøksordige (jui og august/september ). 4 Hovedtrekkee i Hevisigsprosjektet De 9. jui 1999 vedtok Stortiget e prøveordig der kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdaig i mauell terapi (mauellterapeuter) og deres pasieter ble gitt visse utvidede rettigheter (Ist. S. r. 202 ( ), dokumet r. 8:34 ( ) datert 1. jui 1999). Prøveordige ble satt i verk 1. september i fylkee Vestfold, Hordalad og Nordlad, og skal gjelde i to år. I uderkat av meesker, eller om lag 20 proset av befolkige, omfattes av ordige. I tillegg ble det valgt ut kotrollfylker, som i utgagspuktet skulle være mest mulig like forsøksfylkee på de variablee som skulle vektlegges i forsøksordige: Østfold som kotrollfylke for Vestfold Rogalad som kotrollfylke for Hordalad Troms som kotrollfylke for Nordlad For å komme i uder ordige, må pasiete bo i ett av prøvefylkee, og behadlere må ha si praksis i samme fylke. Det er videre satt som krav at behadlere har avtale om direkte oppgjør med trygde. I prøveordige er det gjort følgede edriger i regelverket: kravet om at pasiete må være hevist fra lege til kiropraktor og mauellterapeut for å få trygderefusjo faller bort kiropraktorer og mauellterapeuter får aledig til å sykmelde sie pasieter for itil åtte uker, og til å hevise til spesialist på ærmere agitte vilkår kiropraktorer og mauellterapeuter får aledig til å rekvirere fysikalsk behadlig mauellterapeuter får aledig til å rekvirerer radiologisk udersøkelse Hovedformålee med ordige er: å få e mer effektiv og målrettet bruk av helsepersoell raskere igagsatt behadlig og kortere sykmeldigsperiode samfusøkoomiske besparelser bedre utviklet samarbeid mellom kiropraktorer, mauellterapeuter og adre grupper helsepersoell mer forøyde pasieter som følge av bedre behadligstilbud

13 13 5 Metode og utvalg i delutredige Aktivitetee i dee delutredige har vært kosetrert om e registrerigsudersøkelse og e spørreskjemaudersøkelse som i hovedsak har vært idetiske med tilsvarede udersøkelser som ble gjeomført i før forsøksordige trådte i kraft. Dee tilærmige har gjort det mulig å kartlegge og aalysere evetuelle edriger med hesy til pasietprofil, pasietbevegelser, samarbeidsrelasjoer og holdiger som vi meer å kue påvise har vært et resultat av de tiltakee som følger av hevisigsprosjektet. Registrerigsudersøkelse omfatter samtlige kiropraktorer og mauellterapeuter i forsøksfylkee og kotrollfylkee. Spørreskjemaudersøkelse omfatter samtlige kiropraktorer, mauellterapeuter, allmeleger og legespesialister (iefor fagområdee evrologi, fysikalsk medisi, revmatologi og ortopedi) i forsøksfylkee og kotrollfylkee. 6 Orgaiserig av arbeidet med delutredige Rapporte er utarbeidet av assisterede forskigssjef Ja-W. Lippestad (prosjektleder) og forsker Trod Harsvik. Prosjekt- og kvalitetssikrigsasvarlig har vært forskigssjef Are H. Eide. Arbeidet er gjeomført i periode 1. mai 1. ovember, med dataisamlig i periode 10. jui 10. september. Prosjektgruppe har samarbeidet med Norsk Fysioterapiforbud (NFF) og Norsk Kiropraktorforeig (NKF). I tillegg er det opprettet e referasegruppe med følgede sammesetig: Peter Chr. Lehe (Norsk Fysioterapiforbud) Hae Dagfirud (Norske Fysioterapiforbud) Eli Magese (Norsk Kiropraktorforeig) Iger Scheel (Norsk Kiropraktorforeig) Gustav Rolad (Kommuees setralforbud) Vera Christese (Norsk Pasietforeig) Guhild Sudal (De orske lægeforeig) Håko Lie (De orske lægeforeig) Hildegu Rafdal (Helsedepartemetet) Elisabeth Rue (Helsedepartemetet) Referasegruppe har hatt tre møter i, hvorav de to første (våre ) ble beyttet til å gi ispill til gjeomførige av registrerigsudersøkelse og spørreskjemaudersøkelse. På møtet i oktober gav referasegruppe sie kommetarer til et utkast til delrapport. I tillegg ble referasegruppe gitt aledig til å gi skriftlige tilbakemeldiger til rapportutkastet.

14 14 7 Resultater fra registrerigsudersøkelse 7.1 Iledig Registrerigsudersøkelse er gjeomført både i forsøksfylkee (Vestfold, Hordalad og Nordlad) og i kotrollfylkee (Østfold, Rogalad og Troms), og har omfattet samtlige kiropraktorer og mauellterapeuter i de aktuelle fylkee. Registrerigsskjemaet som er beyttet i udersøkelse, er i hovedsak idetisk med det som ble brukt i forbidelse med forudersøkelse i jui. I samarbeid med referasegruppe har vi foretatt visse justeriger i formulerigee og føyd til oe svaralterativer. Registrerigsudersøkelse ble i, som i, gjeomført i ukee 24 og Kommetarer til ekeltspørsmål i registrerigsskjemaet Vi har edefor kommetert ekeltspørsmål i registrerigsskjemaet hvor det har vært e diskusjo bl.a. med fagforbudee om det bør foretas edriger i forhold til det skjemaet som ble beyttet i forbidelse med forudersøkelse i. Spørsmål 9: Har pasiete hevisig fra lege? I forbidelse med forsøksordige har kravet om hevisig fra lege for at det skal gis oppgjør/refusjo fra trygde bortfalt. Forudersøkelse i viste at 31% av kiropraktorpasietee og 95% av mauellterapeutpasietee hadde hevisig fra lege. Spørsmålet er om det gir yttig iformasjo å få kartlagt adele med hevisig etter at forsøksordige trådte i kraft. I de grad pasietee fortsatt vil ha hevisig fra lege, så vil dette ku gi e del av bildet av pasietbevegelsee i helseveseet. Fravær av hevisig vil imidlertid ikke ødvedigvis bety at pasiete ikke har vært hos lege før ha eller hu kom til kiropraktor/mauellterapeut. Dee bevegelse vil imidlertid lagt på vei fages opp av spørsmål 10 i registrerigsskjemaet: Har pasiete vært hos adre behadlere i løpet av siste 3 md. for aktuell skade/ fuksjosproblem før hu/ ha kom til deg?. Erfariger fra adre fagområder hvor hevisigskravet fra allmelege til spesialist for ekelte pasietgrupper har bortfalt, viser at pasieter fortsatt får/ber om å få hevisig fra si allmelege til tross for at dette stregt tatt ikke er ødvedig. Hevisige har bl.a. fuksjo som formidler av iformasjo mellom de som heviser og de det blir hevist til; hvilke fu som er gjort, hvilke tiltak som er satt i verk osv. Dette er iformasjo som e ikke ute videre ka forvete at pasiete skal kue videreformidle etter samtale med si allmelege. Fra fagforbudee ble det reist spørsmål om hva e legger i begrepet hevisig : Er det ku sakk om bruk av skriftlig hevisigsblakett, eller skal det også omfatte e mutlig hestillig eller abefalig fra lege om at pasiete oppsøker kiropraktor/mauellterapeut? I tradisjoell forstad vil det at det foreligger hevisig fra lege, bety at det foreligger e skriftlig hevisig. E slik forståelse av begrepet ble også bekreftet i tilbakemeldigee vi fikk fra referasegruppe. Erfariger fra adre fagområder viser imidlertid at pasieter på spørsmål fra behadler, spesialist oa. om e har hevisig, svarer bekreftede selv om det ku foreligger e mutlig abefalig fra allmelege. Vi ka heller ikke se bort fra at ekelte behadlere har krysset av på at pasiete har hevisig selv om det ikke foreligger skriftlig hevisig. Metodisk sett er det mye som taler for å beholde det samme begrepet i som ble beyttet i. Dette gjør resultatee fra de to udersøkelsee sammeligbare i større grad. Ivedige her ka være at i og med at kiropraktorees og mauellterapeutee rolle har edret seg, så vil dette også kue gi begrepee aet meigsihold. Til tross for de argumetee som her er presetert med hesy til mulige uklarheter i begrepsbruke, har vi ut fra e helhetlig vurderig valgt å beholde formulerige beyttet til - udersøkelse.

15 15 Spørsmål 12: Er pasiete sykmeldt pga. aktuell skade/ fuksjosproblem? Som e del av hevisigsprosjektet har kiropraktorer og mauellterapeuter aledig til å sykmelde pasieter itil åtte uker. Fra fagforbudee ble det reist spørsmål om e i tillegg måtte ha med et spørsmål om hvem som har sykmeldt pasiete. Før forsøksordige trådte i kraft 1. september ville et spørsmål om sykmeldig iebære at pasiete med ødvedighet hadde vært i kotakt med allmelege/legespesialist oe som med adre ord vil gi et bilde av pasietbevegelser. Etter 1. september ka sykmeldig også gis av kiropraktor og mauellterapeut. Sykmeldig er med adre ord ikke leger esbetydede med legekotakt. Vi valgte å beholde formulerige beyttet til - udersøkelse, me med et tilleggsspørsmål om hvem som evetuelt hadde sykmeldt; allmelege, kiropraktor, mauellterapeut eller adre (spørsmål 13 i registrerigsskjemaet). Spørsmål 14: Hvilke tiltak utfører du for pasiete i dag i forbidelse med aktuell skade/ fuksjosproblem? I samråd med referasegruppe ble vi eige om at det måtte foretas visse edriger med hesy til svaralterativee. I skjemaet som ble beyttet i hadde vi bl.a. med følgede svaralterativer: Ber/ råder pasiete oppsøke allmelege for: - sykmeldig - hevisig til kiropraktor/ mauellterapeut - hevisig til spesialist/ sykehus - aet Det var eighet om at svaralterativet skulle beholdes bl.a. for å fage opp de kiropraktoree/ mauellterapeutee som meer at dee type pasietbevegelser bør gå via allmelege/fastlege. Det ble imidlertid lagt i et tillegg i spørreskjemaet i forbidelse med hvilke tiltak behadler iverksatte de aktuelle dage hvor behadler skulle krysse av for om ha/hu: - sykmelder pasiete - heviser pasiete til spesialist/sykehus - heviser pasiete til fysioterapeut/ rekvirerer fysikalsk behadlig - rekvirerer radiologisk udersøkelse 7.3 Gjeomførig av registrerigsudersøkelse Vi sedte ut et oversedelsesbrev til de aktuelle behadlere som preseterte bakgrue for og hesikte med registrerigsudersøkelse.. I brevet hadde vi utarbeidet følgede istrukser for hvorda vi øsket at registrerige skulle gjeomføres (istrukse var idetisk med de vi sedte ut i forbidelse med udersøkelse i ): Registrerige skulle gjeomføres i tre hele arbeidsdager i periode madag 10. jui - lørdag 22. jui. Behadlere kue selv velge hvilke tre dager de ville gjeomføre udersøkelse. Registrerige skulle omfatte alle pasietee de tre dagee som ble valgt. Det skulle fylles ut ett skjema for hver pasiet. Dersom samme pasiet hadde flere behadliger i løpet av de aktuelle arbeidsdagee, skulle ha/hu registreres hver gag. Spørsmålee skulle besvares med utgagspukt i de dage pasiete var hos behadlere. I forbidelse med utsedelse av registrerigsskjemaee, beyttet vi oversikter (av og adresse) som vi fikk oversedt fra de to fagforbudee. I hver utsedelse fulgte et oversedelsesbrev, 100 eksemplarer av registrerigsskjemaet, samt e ferdigfrakert svarkovolutt adressert til SINTEF

16 16 Uimed. Siste frist for isedelse av registrerigsskjemaer ble satt til fredag 28. jui (e uke etter siste aktuelle registrerigsdato). 7.4 Utvalg I hehold til de av og adresselistee vi hadde fått tilsedt fra fagforbudee, er det 179 behadlere i forsøksfylkee og kotrollfylkee fordelt på 104 kiropraktorer (100 i ) og 75 mauellterapeuter (70 i ). Dette utgjør populasjoe i udersøkelse. Ved svarfristes utløp hadde vi mottatt 116 svarsediger, hvorav 42 fra mauellterapeuter (42 svar i ) og 74 fra kiropraktorer (72 svar i ). Dette utgjør totalt e svarproset på 66 (71% for kiropraktoree og 56% for mauellterapeutee). Skjemaee ble lest optisk. Dette arbeidet er utført av firmaet Capture Data as. Registrerigsskjemaet ble tilpasset Captures skjemadesig for optisk lesig. Resultatee ble oversedt oss på SPSS- fil. Materialet og aalysegrulaget utgjør registrerte svarskjemaer (6 574 skjemaer i ). Kvalitete på avkrysigee har variert også i årets udersøkelse, oe som har ført til at ekeltskjemaer og ekeltspørsmål har falt ut i de optiske lesige. Dette har imidlertid ikke vært av et slik omfag at det har hatt betydig for resultatee. Datamaterialet er av et såvidt stort omfag at det gir et godt grulag for de aalysee som er gjeomført. 7.5 Aalyse Resultatee preseteres dels i form av tabeller og dels i form av tekst. Vi har i hovedsak lagt vekt på evetuelle edriger fra til iefor hver av pasietgruppee i hvert fylke, samt samlet for forsøksfylkee og kotrollfylkee som grupper. Udersøkelse i viste at, til tross for likheter i visse utvalgskriterier mellom utvalgte forsøksfylker og respektive kotrollfylker, så kue det påvises forskjeller fylkee i mellom. I tolkige av tallmaterialet skal e imidlertid være klar over at det for ekelte fylker er sakk om relativt få behadlere og relativt mage pasieter pr. behadler. Dette ka gi skjevheter i datamaterialet bl.a. ved at forskjeller i registrerigspraksis og tolkig av spørsmålee hos ekeltbehadlere ka gi store utslag i resultatee. Dette betyr at det skal store forskjeller til mellom eheter som blir sammeliget for at disse skal være sigifikate (reelle forskjeller). Vi har derfor gjeomgåede lagt oss på e koservativ og forsiktig tolkig av resultatee. Datamaterialet i registrerigsudersøkelse er sigifikastestet (Kji-kvadrat). Kji-kvadrat er beyttet for å teste sammeheger mellom svaree mellom forskjellige uavhegige variabler og faggruppee på de ee side, og forsøks-/ kotrollfylkee iefor hver faggruppe på de adre. Vi har valgt et sigifikasivå på 0,05 (p 0.05), som gjør at vi med 95% sikkerhet ka si at påviste forskjeller i datamaterialet ikke er tilfeldig.

17 Resultater fra registrerigsudersøkelse Atall behadlede pasieter Materialet baserer seg på svar fra 74 kiropraktorer og 42 mauellterapeuter. Beregige av gjeomsitt for atall behadlede pasieter pr. dag er basert på mauell tellig av et tilfeldig utvalg svarsediger. For kiropraktoree er det registrert gjeomsittlig 16 pasieter pr. behadler pr. dag (22 pasieter i ). Tallee for mauellterapeutee gir et gjeomsitt på 14 pasieter pr. behadler pr. dag (17 pasieter i ). For begge faggruppee ka det med adre ord syes som om de behadler færre pasieter pr. dag etter at hevisigsprosjektet trådte i kraft. Noe av forklarige på dette fier vi i resultatee fra spørreskjemaudersøkelse. Adele av kiropraktoree som bruker 80% eller midre av arbeidstide med pasiet tilstede (udersøkelse, behadlig, aamese, tiltaksvurderig, sykdoms- og behadligsforklarig oa.) øker fra 60% til 87% (tabell 8.47). Samtidig øker adele av kiropraktoree som bruker mer e 10% av arbeidstide til aet pasietarbeid ute pasiet tilstede (brev og otater til adre behadlere, behadligsvurderig og jouralførig) fra 10% til 32% (tabell 8.48). Begge disse edrigee er sigifikate. Arbeidstid som går med til faglig oppdaterig (tabell 8.49) og til geerelt admiistrativt arbeid, øker også oe (tabell 8.50). Udersøkelse gir med adre ord idikasjoer på at kiropraktoree bruker midre tid med pasieter, og mer tid til papirarbeid. Situasjoe for mauellterapeutee er på de ae side oe aerledes, i og med at vi ikke ka fie forklariger på et redusert atall behadlede pasieter i de samme variablee som for kiropraktoree. For mauellterapeutee viser udersøkelse at det ikke er reelle edriger verke i tid med pasiet (tabell 8.51), tid til aet pasietarbeid ute pasiet tilstede (tabell 8.52), tid til faglig oppdaterig (tabell 8.53), eller i adele geerelt admiistrativt arbeid (tabell 8.54). I sie kommetarer til resultatee viser NFFs faggruppe for mauell terapi til at praksise for mauellterapeuter er lagt om i forsøksperiode. Øsket om å gjeomføre edriger og følge ye krav i arbeidsdage på e tilfredsstillede måte ka være årsak til reduksjo i atallet pasieter pr. dag. Videre vises det til at adele ye mauellterapeutpasieter samlet sett har økt i periode og at tidsbruke på udersøkelse av ye pasieter er betydelig legre e tidsbruk på behadlig. Som vi vil komme ærmere tilbake til edefor, så er adele ye kiropraktorpasieter så og si uedret i periode (tabell 7.3), mes de i forsøksfylkee har økt fra 18,3% til 23,8% blat mauellterapeutpasietee (tabell 7.4). Dette ka være e av forklarigee på de edrigee e har sett i atall behadlede pasieter hos mauellterapeutee. Vårt datamateriale ka imidlertid verke bekrefte eller avkrefte de øvrige forklarigee som NFFs faggruppe for mauell terapi legger til gru Kjøsfordelig Kvieadele blat kiropraktorpasietee i forsøksfylkee er redusert fra 58,1% til 54,6% (reduksjo i alle de tre fylkee), mes de samlet sett er uedret i kotrollfylkee (51,8% i ). Bak disse talee ligger det imidlertid visse fylkesvise variasjoer: I Østfold har kvieadele økt fra 52,9% til 59,5%, mes de i Troms er redusert fra 54,5% til 47,6%. Blat mauellterapeutpasietee i forsøksfylkee er kvieadele også redusert (fra 62,1% til 59,3%), mes de samlet sett har økt oe i kotrollfylkee (fra 61,8% til 64,0%). For begge pasietgruppee er imidlertid edrigee såvidt små at de ka skyldes tilfeldigheter, og de bør derfor ikke tillegges avgjørede betydig Aldersfordelig Gjeomsittsaldere for hele utvalget i var 45,1 år. I var gjeomsittsaldere 44,6 år. Mauellterapeutpasietee har e gjeomsittsalder på 46,8 år (47,8 år i ), mes

18 18 gjeomsittet for kiropraktorpasietee er 43,6 år (44,1 år i ). Når vi ser på utviklige i alderssammesetige fra til i forhold til fylkee, er det for kiropraktorpasietees vedkommede e reduksjo i gjeomsittsalder i alle fylkee utatt Nordlad og Troms. For disse to fylkee har gjeomsittsaldere økt oe. Ser vi på mauellterapeutpasietee, er gjeomsittsaldere oe redusert i Østfold, Rogalad, Hordalad og Troms mes de har økt oe i Vestfold og Nordlad. Edrige i gjeomsittsalder ser følgelig ikke ut til å variere i forhold til forsøks- eller kotrollfylker Pasietees hovedaktivitet I registrerigsskjemaet skulle det krysses av for pasietees hovedaktivitet. Vi oppga følgede svaralterativer: Yrkesaktiv, uder utdaig, pesjoist, attførig/uføretrygdet og aet. Vi har valgt å presetere adele yrkesaktive i tabellform av to gruer. For det første utgjør de yrkesaktive klart de største gruppe av pasietee (heholdsvis 72% av kiropraktorpasietee og 62% av mauellterapeutpasietee i -udersøkelse). For det adre har diskusjoe omkrig hevisigsprosjektet dreiet seg mye om hvilke betydig tiltakee i forsøksordige vil ha for sykefravær/sykemeldiger tiltak som i hovedsak omfatter de yrkesaktive. Tabell 7.1. Adele yrkesaktive kiropraktorpasieter fordelt på fylke. (% av N) % N % N Vestfold 69, ,8 541 Østfold 70, ,2 412 Hordalad 73, ,9 956 Rogalad 73, ,7 892 Nordlad 73, ,3 491 Troms 73, ,6 235 Samlet for forsøksfylkee 72, , Samlet for kotrollfylkee 72, , Totalt 72, , Adele yrkesaktive blat kiropraktorpasietee har økt fra til i samtlige fylker, bortsett fra i Nordlad hvor situasjoe er uedret, og i Troms hvor adele er redusert oe. Det ka med adre ord ikke spores oe variasjoer mellom forsøksfylkee og kotrollfylkee som grupper. Ser e på de øvrige svaralterativee, viser resultatee at for fylkee samlet så har det vært e viss reduksjo i adele pesjoister (fra 10% i til 8,3% i ). Her er det imidlertid fylkesvise variasjoer: Mes adele pesjoister er redusert fra 10,5% til 4,4%% i Østfold, så har de økte fra 8,8% til 14,9% i Troms.

19 19 Tabell 7.2. Adele yrkesaktive mauellterapeutpasieter fordelt på fylke. (% av N) % N % N Vestfold 57, ,9 365 Østfold 53, ,2 338 Hordalad 71, ,7 337 Rogalad 67, ,5 109 Nordlad 67, ,7 397 Troms 75, ,8 189 Samlet for forsøksfylkee 63, , Samlet for kotrollfylkee 63, ,3 636 Totalt 63, , Edrigee i adele yrkesaktive blat mauellterapeutpasietee er ikke reell. Ser e på de øvrige svaralterativee, er det heller ikke her oe reelle edriger verke år det gjelder adele pesjoister, adele pasieter på attførig/uføretrygd, eller i adele som er uder utdaig Nye pasieter eller pasieter til oppfølgede behadlig/ udersøkelse Vi ba behadlere krysse av for om pasiete var y eller var hos behadler for oppfølgede behadlig og/eller udersøkelse. Kartleggig av dette skillet i pasietgruppee er av iteresse for å måle om bortfall av hevisigskravet og dermed økt tilgjegelighet på dee type tjeester fører til rekrutterig av ye brukergrupper, og om pågage på dee type tjeester dermed vil øke. Tabell 7.3. Adele ye pasieter til behadlig/udersøkelse hos kiropraktor fordelt på fylke. (% av N) % N % N Vestfold 17, ,1 525 Østfold 30, ,8 405 Hordalad 14, ,8 952 Rogalad 13, ,5 872 Nordlad 19, ,2 495 Troms 16, ,9 232 Samlet for forsøksfylkee 16, , Samlet for kotrollfylkee 17, , Totalt 16, , Adele ye pasieter har samlet sett økt oe i forsøksfylkee fra til, samtidig som det har vært e viss reduksjo i kotrollfylkee. Forskjellee er imidlertid ikke sigifikate. Det samlede resultatet for forsøksfylkee påvirkes i særlig grad av edrigee i Hordalad (fra 14,4% i til 16,8% i ). Hordalad er forøvrig også det eeste fylket som omfattes av Hevisigsprosjektet som ka vise til e økig i adele ye pasieter. Resultatee for kotrollfylkee påvirkes i særlig grad av edrige i Østfold (fra 30% i til 14,8% i ).

20 20 Tabell 7.4. Adele ye pasieter til behadlig/udersøkelse hos mauellterapeut fordelt på fylke. (% av N) % N % N Vestfold 11, ,3 370 Østfold 16, ,4 337 Hordalad 11, ,0 326 Rogalad 34, ,9 109 Nordlad 29, ,5 392 Troms 22, ,8 194 Samlet for forsøksfylkee 18, , Samlet for kotrollfylkee 22, ,2 640 Totalt 19, , Resultatee viser at adele ye pasieter øker i samtlige av forsøksfylkee, samtidig som de viser e betydelig reduksjo i kotrollfylkee, og da særlig i Rogalad (fra 34,1% til 11,9%) og i Troms (fra 22% til 8,8%). Edrigee fra til er sigifikat (p 0.05) både for forsøksfylkee og kotrollfylkee. Det er e reell forskjell mellom forsøksfylkee og kotrollfylkee i, oe det ikke var i. I de grad e skulle ata at bortfall av hevisigskravet og at økt tilgjegelighet på dee type tjeester skulle føre til rekrutterig av ye brukere, så gir ikke resultatee presetert i tabellee 7.3. og 7.4. oe etydig svar på dette. For kiropraktorpasietee er situasjoe så og si uedret, mes det ka vises til reelle edriger for mauellterapeutpasietee, og da særlig år e sammeliger utviklige i forsøksfylkee og kotrollfylkee. For kiropraktoree ka det med adre ord tyde på at det ikke har skjedd oe større edriger i pasietrekrutterige, og at e derfor i følge Norsk Kiropraktorforeig ka ata at det er de samme pasietpopulasjoe som tidligere som kommer til kiropraktor. NFFs faggruppe for mauell terapi meer at økige i adele ye pasieter ka skyldes at spesielt mauellterapeutpasietee har fått lettere tilgag til behadler gjeom hevisigsprosjektet (bortfall av hevisigskrav). I og med at adele pasieter med hevisig fra lege var betydelig høyere blat mauellterapeutpasieter e kiropraktorpasieter før hevisigsprosjektet (heholdsvis 95% og 31%) og at tedese med hesy til legekotakt siste tre måeder var tilsvarede forskjellig (heholdsvis 72% og 35%), så ka vi slutte oss til dette som e mulig forklarig på de utviklige e har sett det siste året i forsøksfylkee. Edrigee med hesy til adele med legekotakt kommeteres ærmere uder pukt edefor. Når det gjelder edriger i adele med hevisig fra lege, viser vi til tabellee 7.5 og 7.6. Materialet gir ikke grulag for å trekke oe koklusjoer om årsakee til de påviste utviklige i kotrollfylkee geerelt, og i Østfold (kiropraktorpasietee) og i Rogalad og Troms (mauellterapeutpasietee) spesielt. E forklarig ka ligge i periodiske svigiger, og at resultatet ville blitt et aet hvis registrerigsudersøkelse hadde vært gjeomført over e legre tidsperiode Lokaliserig av skade E av hesiktee med forudersøkelse i var å beskrive e pasietprofil for pasieter som oppsøker mauellterapeuter og kiropraktorer før hevisigsprosjektet trådte i kraft, for side å

Mer om utvalgsundersøkelser

Mer om utvalgsundersøkelser Mer om utvalgsudersøkelser I uderkapittel 3.6 i læreboka gir vi e kort iførig i takegage ved utvalgsudersøkelser. Vi gir her e grudigere framstillig av temaet. Populasjo og utvalg Ved e utvalgsudersøkelse

Detaljer

1 TIGRIS Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode

1 TIGRIS Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode 1 TIGRIS Tidlig itervesjo i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarsperiode 1 - TIGRIS 1 Ihold 1 Bakgru for prosjektet........................................... 5 2 Prosjektkommuer....................................................

Detaljer

Rapport Brukertilfredshet blant pårørende til beboere ved sykehjem i Oslo kommune 2009

Rapport Brukertilfredshet blant pårørende til beboere ved sykehjem i Oslo kommune 2009 Rapport Brukertilfredshet blat pårørede til beboere ved sykehjem i Oslo kommue Resultater fra e spørreudersøkelse blat pårørede til sykehjemsbeboere februar 2010 Forord Brukerudersøkelser er ett av tre

Detaljer

Metoder for politiske meningsmålinger

Metoder for politiske meningsmålinger Metoder for politiske meigsmåliger AV FORSKER IB THOMSE STATISTISK SETRALBYRÅ Beregigsmetodee som brukes i de forskjellige politiske meigsmåliger har vært gjestad for mye diskusjo i dagspresse det siste

Detaljer

Påliteligheten til en stikkprøve

Påliteligheten til en stikkprøve Pålitelighete til e stikkprøve Om origiale... 1 Beskrivelse... 2 Oppgaver... 4 Løsigsforslag... 4 Didaktisk bakgru... 5 Om origiale "Zuverlässigkeit eier Stichprobe" på http://www.mathe-olie.at/galerie/wstat2/stichprobe/dee

Detaljer

B Bakgrunnsinformasjon om ROS-analysen.

B Bakgrunnsinformasjon om ROS-analysen. RI SI KO- O G SÅRBARH ET SANALYSE (RO S) A Hva som skal utredes Beredskapog ulykkesrisiko(ros) vurderesut fra sjekklistefra Direktoratetfor samfussikkerhetog beredskap.aalyse blir utført ved vurderigav

Detaljer

Oppgaven består av 9 delspørsmål, A,B,C,., som anbefales å veie like mye, Kommentarer og tallsvar er skrevet inn mellom <<.. >>.

Oppgaven består av 9 delspørsmål, A,B,C,., som anbefales å veie like mye, Kommentarer og tallsvar er skrevet inn mellom <<.. >>. ECON 130 EKSAMEN 008 VÅR - UTSATT PRØVE SENSORVEILEDNING Oppgave består av 9 delspørsmål, A,B,C,., som abefales å veie like mye, Kommetarer og tallsvar er skrevet i mellom . Oppgave 1 Ved e spørreudersøkelse

Detaljer

Eksempeloppgave 2014. REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Eksempeloppgave 2014. REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler) Eksempeloppgave 2014 REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksame våre 2015 etter y ordig Ny eksamesordig Del 1: 3 timer (ute hjelpemidler) Del 2: 2 timer (med hjelpemidler) Mistekrav til digitale verktøy

Detaljer

Kapittel 8: Estimering

Kapittel 8: Estimering Kaittel 8: Estimerig Estimerig hadler kort sagt om hvorda å aslå verdie å arametre som,, og dersom disse er ukjete. like arametre sier oss oe om oulasjoe vi studerer (dvs om alle måliger av feomeet som

Detaljer

Konfidensintervall. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan, Ingrid K. Glad og Anders Rygh Swensen Matematisk institutt, Universitetet i Oslo.

Konfidensintervall. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan, Ingrid K. Glad og Anders Rygh Swensen Matematisk institutt, Universitetet i Oslo. Kofidesitervall Notat til STK1110 Ørulf Borga, Igrid K. Glad og Aders Rygh Swese Matematisk istitutt, Uiversitetet i Oslo August 2007 Formål E valig metode for å agi usikkerhete til et estimat er å berege

Detaljer

Statistikk og økonomi, våren 2017

Statistikk og økonomi, våren 2017 Statistikk og økoomi, våre 07 Obligatorisk oppgave 6 Løsigsforslag Oppgave E terig kastes 0 gager, og det registreres hvor mage 6-ere som oppås i løpet av disse 0 kastee. Vi ka kalle atall 6-ere i løpet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. De forskningsintensive universitetenes rolle. UiOs innspill til Forskningsmeldingen 2009

UNIVERSITETET I OSLO. De forskningsintensive universitetenes rolle. UiOs innspill til Forskningsmeldingen 2009 UNIVERSITETET I OSLO Kuskapsdepartemetet Postboks 8119 Dep Postboks 1072, Blider 0032 Oslo 0316 OSLO Dato: 02.01.2009 Vår ref.: 2008/20593 Deres ref.: Telefo: 22 85 63 01 Telefaks: 22 85 44 42 E-post:

Detaljer

Rente og pengepolitikk. 8. forelesning ECON 1310 21. september 2015

Rente og pengepolitikk. 8. forelesning ECON 1310 21. september 2015 Rete og pegepolitikk 8. forelesig ECON 1310 21. september 2015 1 Norge: lav og stabil iflasjo det operative målet for pegepolitikke, ær 2,5 proset i årlig rate. Iflasjosmålet er fleksibelt, dvs. at setralbake

Detaljer

Kraftforsyningsberedskap. Roger Steen Seniorrådgiver Beredskapsseksjonen NVE, rost@nve.no

Kraftforsyningsberedskap. Roger Steen Seniorrådgiver Beredskapsseksjonen NVE, rost@nve.no Kraftforsyigsberedskap Roger Stee Seiorrådgiver Beredskapsseksjoe NVE, rost@ve.o Beredskapsasvar Olje- og eergidepartemetet har det overordede asvaret for ladets kraftforsyig. Det operative asvaret for

Detaljer

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 12. desember 2008

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 12. desember 2008 Høgskole i Telemark Avdelig for estetiske fag, folkekultur og lærerutdaig BOKMÅL. desember 8 EKSAMEN I MATEMATIKK, Utsatt røve Modul 5 studieoeg Tid: 5 timer Ogavesettet er å sider (ikludert formelsamlig).

Detaljer

Tema. Statistikk og prøvetakning. Hvorfor måle mer enn en gang? Fordelinger en innledning. Hvorfor måle mer enn en gang

Tema. Statistikk og prøvetakning. Hvorfor måle mer enn en gang? Fordelinger en innledning. Hvorfor måle mer enn en gang Tema Statistikk og prøvetakig Marti Veel Svedse Trodheim, 31. jauar 017 Hvorfor måle mer e e gag praktisk tilærmig til statistikk Basis statistiske begreper Best. r 450 krav/veiledig til måliger Eksempler

Detaljer

Rapport mai 2013 MØBEL- OG INTERIØRBRANSJENE 2012

Rapport mai 2013 MØBEL- OG INTERIØRBRANSJENE 2012 apport mai 013 ØBE- G ITEIØBSJEE 01 1 3 IHD 01 Iledig 01 Iledig 0 øbelhadele 03 Boligtekstilbrasje 0 Servise- og kjøkkeutstyrbrasje 05 Belysigsutstyr 06 Butikkhadele med iredigsartikler 07 Spesialbutikker

Detaljer

Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger (KOPP)

Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger (KOPP) 2. KOPP: Kartleggigs- og oppfølgigspla - Bufetat... 149 Vedlegg 2 Vedlegg 2 Kartleggigs- og oppfølgigspla for eslige midreårige asylsøkere/flyktiger (KOPP) Utatt offetlighet jfr. Off.love 13, jfr. Lov

Detaljer

Relasjonen i kognitiv terapi ved psykosebehandling

Relasjonen i kognitiv terapi ved psykosebehandling Relasjoe i kogitiv terapi ved psykosebehadlig Psykolog Torkil Berge Voksepsykiatrisk avdelig Videre TIPS Nettverkskoferase 22. jauar 2013 Helhetlig og itegrert behadlig PASIENT FAMILIE NÆRMILJØ Symptommestrig

Detaljer

Forsvarets personell - litt statistikk -

Forsvarets personell - litt statistikk - Forsvarets persoell - litt statistikk - Frak Brudtlad Steder Sjefsforsker Oslo Militære Samfud 8.11.21 Forsvarets viktigste ressurs Bilder: Forsvarets mediearkiv Geerell omtale i Forsvaret, media og taler

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 5 ÅMA110 Sasylighetsregig med statistikk, våre 2010 Kp. 6, del 5 Bjør H. Auestad Istitutt for matematikk og aturviteskap Uiversitetet i Stavager 12. april Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetestig del 4 1/ 59

Detaljer

Jon Helgheim Holte. Evaluering av ALLEMED et verktøy for å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter. Fafo-notat 2019:08

Jon Helgheim Holte. Evaluering av ALLEMED et verktøy for å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter. Fafo-notat 2019:08 Jo Helgheim Holte Evaluerig av ALLEMED et verktøy for å ikludere alle bar og uge i fritidsaktiviteter Fafo-otat 9: Jo Helgheim Holte Evaluerig av ALLEMED et verktøy for å ikludere alle bar og uge i fritidsaktiviteter

Detaljer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>. 1 ECON130: EKSAMEN 013 VÅR - UTSATT PRØVE TALLSVAR. Det abefales at de 9 deloppgavee merket med A, B, teller likt uasett variasjo i vaskelighetsgrad. Svaree er gitt i

Detaljer

f(x) = x 2 x 2 f 0 (x) = 2x + 2x 3 x g(x) f(x) = f 0 (x) = g(x) xg0 (x) g(x) 2 f(x; y) = (xy + 1) 2 f 0 x = 2(xy + 1)y f 0 y = 2(xy + 1)x

f(x) = x 2 x 2 f 0 (x) = 2x + 2x 3 x g(x) f(x) = f 0 (x) = g(x) xg0 (x) g(x) 2 f(x; y) = (xy + 1) 2 f 0 x = 2(xy + 1)y f 0 y = 2(xy + 1)x Ogave a) f() = f 0 () = + 3 ) f() = g() f 0 () = g() g0 () g() c) f(; y) = (y + ) f 0 = (y + )y f 0 y = (y + ) d) f(; y) = ( y + ) ( y ) f 0 = ( y + ) r y ( y ) + ( y + ) ( y ) r y = ( y + )( r y y ) ((

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2008 Kp. 6, del 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2008 Kp. 6, del 5 ÅMA110 Sasylighetsregig med statistikk, våre 2008 Kp. 6, del 5 Bjør H. Auestad Istitutt for matematikk og aturviteskap Uiversitetet i Stavager 3. april Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetestig del 5 1/ 56

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2006 Kp. 6, del 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2006 Kp. 6, del 5 ÅMA110 Sasylighetsregig med statistikk, våre 2006 Kp. 6, del 5 Bjør H. Auestad Istitutt for matematikk og aturviteskap Uiversitetet i Stavager 3. april Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetestig del 5 1 / 56

Detaljer

Rapport GPS prosjekt - Ryggeheimen sykehjem, Rygge

Rapport GPS prosjekt - Ryggeheimen sykehjem, Rygge Rapport GPS prosjekt - Ryggeheime sykehjem, Rygge Bruk av GPS på sykehjem Elisabeth Refses/ Siv Skaldstad Tidspla:1/3 10 1/10 10. Orgaiserig: Styrigsgruppe: Åse Nilsse, Ove Keeth Kvige, Elisabeth Breistei,

Detaljer

Oppgave 1. (i) Hva er sannsynligheten for at det øverste kortet i bunken er et JA-kort?

Oppgave 1. (i) Hva er sannsynligheten for at det øverste kortet i bunken er et JA-kort? ECON EKSAMEN 8 VÅR TALLSVAR Oppgave Vi har e kortstokk beståede av 6 kort. På av disse står det skrevet JA på forside mes det står NEI på forside av de adre kortee. Hvis ma får se kortet med bakside vedt

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Kp. 6, del 5. Hypotesetesting, del 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Kp. 6, del 5. Hypotesetesting, del 5 ÅMA11 Sasylighetsregig med statistikk, våre 7 Kp. 6, del 5 Bjør H. Auestad Istitutt for matematikk og aturviteskap Uiversitetet i Stavager 26. mars Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetestig del 5 1/ 59 Bjør

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004 Norges tekisk aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Side av 0 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004 Oppgave Midtveiseksame a) X er e stokastisk variabel

Detaljer

ERP-implementering: Shakedown-fasen

ERP-implementering: Shakedown-fasen ERP-implemeterig: Shakedow-fase «Hvilke faktorer asees som viktige i shakedow-fase ved implemeterig av ERP i orske virksomheter?» Frak Erik Strømlad Veiledere Maug Kyaw Sei Stig Nordheim Masteroppgave

Detaljer

Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode

Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode Tidlig itervesjo i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarsperiode Forord Hadligsveiledere er utarbeidet som e del av prosjekt TIGRIS. De er ikke met for rusekspertee, me tar sikte på å imøtekomme

Detaljer

3 Svangerskapsomsorgen

3 Svangerskapsomsorgen 3 Svagerskapsomsorge 3 - TIGRIS 1 Ihold 1 Svagerskapsomsorges asvar for rusmiddel problematikk hos gravide og i småbarsfamilier.................................................... 3 1.1 Målsettiger.............................................................

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag

EKSAMEN Løsningsforslag ..4 EKSAMEN Løsigsforslag Emekode: ITF75 Dato: 6. desember Eme: Matematikk for IT Eksamestid: kl 9. til kl. Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt ihold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt. Faglærer:

Detaljer

ECON240 Statistikk og økonometri

ECON240 Statistikk og økonometri ECON240 Statistikk og økoometri Arild Aakvik, Istitutt for økoomi 1 Mellomregig MKM Model: Y i = a i + bx i + e i MKM-estimator for b: b = = Xi Y i 1 Xi Yi Xi 1 ( X i ) 2 (Xi X)(Y i Ȳi) (Xi X) 2 hvor vi

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-aturviteskapelige fakultet Eksame i: STK2100 Løsigsforslag Eksamesdag: Torsdag 14. jui 2018. Tid for eksame: 14.30 18.30. Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg: Tillatte

Detaljer

Registrarseminar 1. april 2003. Ingrid Ofstad Norid

Registrarseminar 1. april 2003. Ingrid Ofstad Norid Registrarsemiar 1. april 2003 Igrid Ofstad Norid Statistikk 570 har fått godkjet søkad om å bli registrar ca. 450 registrarer er aktive i dag 2 5 ye avtaler hver uke på semiaret deltar både registrarer

Detaljer

SKADEFRI - oppvarmingsprogram med skadeforebyggende hensikt. Trenerforum

SKADEFRI - oppvarmingsprogram med skadeforebyggende hensikt. Trenerforum SKADEFRI - oppvarmigsprogram med skadeforebyggede hesikt Treerforum Sist oppdatert 21.10.2009 Oppsett for et 2 timers opplegg TEORI + iledede diskusjo (ca. 30-45 mi) PRAKSIS (ca. 75-90 mi) SPILLEKLAR et

Detaljer

Eksamen 20.05.2009. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 20.05.2009. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål Eksame 20052009 REA3024 Matematikk R2 Nyorsk/Bokmål Nyorsk Eksamesiformasjo Eksamestid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Bruk av kjelder: Vedlegg: Framgagsmåte: Rettleiig om vurderiga: 5 timar:

Detaljer

9050 STORSTEINNES Moen, 6. januar 2012. Vår ref. oppgis ved henvendelse: Deres ref.: Anne Larsen, tlf. 993 79 629 1933/43/1/9003-10/11048-005

9050 STORSTEINNES Moen, 6. januar 2012. Vår ref. oppgis ved henvendelse: Deres ref.: Anne Larsen, tlf. 993 79 629 1933/43/1/9003-10/11048-005 Stat4 Balsfjord kommue 9050 STORSTEINNES Moe, 6. jauar 2012 Vår saksbehadler: Vår ref. oppgis ved hevedelse: Deres ref.: Ae Larse, tlf. 993 79 629 1933/43/1/9003-10/11048-005 Storskoge st.skog - gr. 43

Detaljer

Ø^ h ^ c^ c^ ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM. St. OLAVS HOSPITAL HF. SAMARBEIDSAVTALE på institusjonsnivå mellom

Ø^ h ^ c^ c^ ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM. St. OLAVS HOSPITAL HF. SAMARBEIDSAVTALE på institusjonsnivå mellom ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM SAMARBEIDSAVTALE på istitusjosivå mellom HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG (HiST) og St. OLAVS HOSPITAL HF Trodheim Dato : 6. mai 2010 Ø^ h ^ c^ c^ Høgskole

Detaljer

Detaljert løsningsveiledning til ECON1310 seminaroppgave 9, høsten der 0 < t < 1

Detaljert løsningsveiledning til ECON1310 seminaroppgave 9, høsten der 0 < t < 1 Detaljert løsigsveiledig til ECON30 semiaroppgave 9, høste 206 Dee løsigsveiledige er mer detaljert e det et fullgodt svar på oppgave vil være, og mer utfyllede e e valig fasit. De er met som e guide til

Detaljer

STK1100 våren 2017 Estimering

STK1100 våren 2017 Estimering STK1100 våre 017 Estimerig Svarer til sidee 331-339 i læreboka Ørulf Borga Matematisk istitutt Uiversitetet i Oslo 1 Politisk meigsmålig Spør et tilfeldig utvalg på 1000 persoer hva de ville ha stemt hvis

Detaljer

H T. Amundsen INNHOLD

H T. Amundsen INNHOLD Itere otater STATISTISK SENTRALBYRÅ. oktober 1980 KORRELASJONSKOEFFISIENTEN - ENDA ENGANG Av H T. Amudse INNHOLD 1. Iledig *****..... * 0 1. Produktmametkorrelasjoskoeffisiete og sammehege med lieær regresjo.

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010. Noen viktige sannsynlighetsmodeller. Binomisk modell. Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010. Noen viktige sannsynlighetsmodeller. Binomisk modell. Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable ÅMA Saslighetsregig med statistikk, våre K. 3 Diskrete tilfeldige variable Noe viktige saslighetsmodeller Noe viktige saslighetsmodeller ( Sas.modell : å betr det klasse/te sas.fordelig.) Biomisk modell

Detaljer

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering Eco 130 uke 15 (HG) Poissofordelige og iførig i estimerig 1 Poissofordelige (i) Tilærmig til biomialfordelige. Regel. ( Poissotilærmelse ) Ata Y ~ bi(, p) E( Y ) = p og var( Y ) = p(1 p). Hvis er stor

Detaljer

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 5 oppgaver, hvor vekten til hver oppgave er angitt i prosent i oppgaveteksten. Alle oppgavene skal besvares.

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 5 oppgaver, hvor vekten til hver oppgave er angitt i prosent i oppgaveteksten. Alle oppgavene skal besvares. EKSAMEN Emekode: SFB12003 Eme: Metodekurs II: Samfusviteskapelig metode og avedt statistikk Dato: 2.6.2014 Eksamestid: kl. 09.00 til kl. 13.00 Hjelpemidler: Kalkulator Faglærer: Bjørar Karlse Kivedal Eksamesoppgave:

Detaljer

Fagdag 2-3mx 24.09.07

Fagdag 2-3mx 24.09.07 Fagdag 2-3mx 24.09.07 Jeg beklager at jeg ikke har fuet oe ye morsomme spill vi ka studere, til gjegjeld skal dere slippe prøve/test dee gage. Istruks: Vi arbeider som valig med 3 persoer på hver gruppe.

Detaljer

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015 Forelesigsotat 9, februar 2015 Rete og pegepolitikk 1 Ihold Rete og pegepolitikk...1 Hvorda virker Norges Baks styrigsrete?...3 Pegemarkedet...3 Etterspørselskaale...4 Valutakurskaale...4 Forvetigskaale...5

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. en håndbok for kommunene

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. en håndbok for kommunene Arbeid med eslige midreårige asylsøkere og flyktiger e hådbok for kommuee Arbeid med eslige midreårige asylsøkere og flyktiger e hådbok for kommuee Asylprosesse Gresepasserig Statlig botilbud Registrerig

Detaljer

3 Svangerskapsomsorgen

3 Svangerskapsomsorgen 3 Svagerskapsomsorge 3 - TIGRIS 1 Ihold 1 Svagerskapsomsorges asvar for rusmiddel problematikk hos gravide og i småbarsfamilier...3 1.1 Målsettiger...3 1.2 Verdigrulag og holdiger...3 1.3 Forakrig i lovverk

Detaljer

ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog anleggsbransjen. Et tryggere og bedre arbeidsmiljø

ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog anleggsbransjen. Et tryggere og bedre arbeidsmiljø ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog aleggsbrasje Et tryggere og bedre arbeidsmiljø INNHOLD Formålet med hådboke... side 4 Lover og regler som hjelper deg til et tryggere og bedre arbeidsmiljø... side 6 HMS-arbeide

Detaljer

Reglement for fagskolestudier

Reglement for fagskolestudier Reglemet for fagskolestudier Ved Høyskole Kristiaia R Fra og med studieåret 2015/16 Ihold INNHOLD 3 Kapittel 1 Geerelle bestemmelser 4 Kapittel 2 - Studiereglemet 6 Kapittel 3 - Opptaksreglemet 8 Kapittel

Detaljer

Forelesning 4 og 5 Transformasjon, Weibull-, lognormal, beta-, kji-kvadrat -, t-, F- fordeling

Forelesning 4 og 5 Transformasjon, Weibull-, lognormal, beta-, kji-kvadrat -, t-, F- fordeling STAT (V6) Statistikk Metoder Yushu.Li@uib.o Forelesig 4 og 5 Trasformasjo, Weibull-, logormal, beta-, kji-kvadrat -, t-, F- fordelig. Oppsummerig til Forelesig og..) Momet (momet about 0) og setral momet

Detaljer

KLMED8004 Medisinsk statistikk. Del I, høst Estimering. Tidligere sett på. Eksempel hypertensjon

KLMED8004 Medisinsk statistikk. Del I, høst Estimering. Tidligere sett på. Eksempel hypertensjon Tidligere sett på KLMED8004 Medisisk statistikk Del I, høst 008 Estimerig Hvorda kjete sasylighetsfordeliger (biomialfordelig, ormalfordelig) med kjete populasjosparametrer (forvetig, varias osv.) ka gi

Detaljer

Eksamen REA3028 S2, Våren 2011

Eksamen REA3028 S2, Våren 2011 Eksame REA08 S, Våre 0 Del Tid: timer Hjelpemidler: Valige skrivesaker, passer, lijal med cetimetermål og vikelmåler er tillatt. Oppgave (8 poeg) a) Deriver fuksjoee ) f 5 f 6 5 ) g g ) h l 9 9 6 4 h l

Detaljer

H14 - Hjemmeeksamen i statistikk/ped sensurveiledning

H14 - Hjemmeeksamen i statistikk/ped sensurveiledning H14 - Hjemmeeksame i statistikk/ped3008 - sesurveiledig (teller 1/3 av edelig karakter) Dee oppgave bestr av tre deler: i del 1 skal du svare p 5 teorispørsml, i del 2 skal du gjeomføre oe sigifikastester

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 ÅMA Sasylighetsregig med statistikk, våre 27 Kp. 6 (kp. 6) Tre deler av faget/kurset:. Beskrivede statistikk 2. Sasylighetsteori, sasylighetsregig 3. Statistisk iferes estimerig kofidesitervall hypotesetestig

Detaljer

I Poststed E-postadresse Bærekraftig bolig- og byggkvaret. Løslatt fra fengsel.

I Poststed E-postadresse Bærekraftig bolig- og byggkvaret. Løslatt fra fengsel. Søkad om kompetasetilskudd ifskuddssøker Org. r. (9 siffer) I Tilskuddssøker 940208580 I Telefo på daglidi Balsfjord kommue I Poststed IPostr. Postadresse Rådhuset Mobiltelefo 77722200 9050 E-postadresse

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksame i: ECON130 Statistikk 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamesdag: 6.05.017 Sesur kugøres: 16.06.017 Tid for eksame: kl. 14:30 17:30 Oppgavesettet er på 6 sider Tillatte helpemidler: Alle

Detaljer

n 2 +1) hvis n er et partall.

n 2 +1) hvis n er et partall. TMA445 Statistikk Vår 04 Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Øvig ummer, blokk II Oppgave Mediae til et datasett, X, er de midterste verdie. Hvis vi har stokastiske

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Øvelsesoppgave i: ECON30 Statistikk HØST 004 Dato for utleverig: Fredag 5. oktober 004 Frist for ileverig: Osdag 7. oktober 004, seest kl. 5.00 Ileverigssted: Ekspedisjoskotoret,.

Detaljer

Hovedplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2009 2012

Hovedplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2009 2012 Hovedpla for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2009 2012 Ihold 1. Iledig 5 1.1 Bakgru og prosess 5 1.2 Defiisjoer 7 2 Føriger for arbeidet 9 2.1 Statlige føriger 9 2.2 Lokale føriger 11 2.3 Idrettes

Detaljer

Kapittel 10 fra læreboka Grafer

Kapittel 10 fra læreboka Grafer Forelesigsotat i Diskret matematikk torsdag 6. oktober 017 Kapittel 10 fra læreboka Grafer (utdrag) E graf er e samlig pukter (oder) og kater mellom puktee (eg. odes, vertex, edge). E graf kalles rettet

Detaljer

H 1 : µ 1 µ 2 > 0. t = ( x 1 x 2 ) (µ 1 µ 2 ) s p. s 2 p = s2 1 (n 1 1) + s 2 2 (n 2 1) n 1 + n 2 2

H 1 : µ 1 µ 2 > 0. t = ( x 1 x 2 ) (µ 1 µ 2 ) s p. s 2 p = s2 1 (n 1 1) + s 2 2 (n 2 1) n 1 + n 2 2 TMA4245 Statistikk Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Øvig ummer b4 Løsigsskisse Oppgave 1 Vi øsker å fie ut om et ytt serum ka stase leukemi. 5 mus får serumet, 4

Detaljer

Kapittel 7: Noen viktige sannsynlighetsfordelinger

Kapittel 7: Noen viktige sannsynlighetsfordelinger Kapittel 7: Noe viktige sasylighetsfordeliger I mage situasjoer ka feomeet vi ser på beskrives med e bestemt type sasylighetsfordelig e sasylighetsfordelig gitt ved e bestemt formel. Vi skal se på oe av

Detaljer

Introduksjon. Hypotesetesting / inferens (kap 3) Populasjon og utvalg. Populasjon og utvalg. Populasjonsvarians

Introduksjon. Hypotesetesting / inferens (kap 3) Populasjon og utvalg. Populasjon og utvalg. Populasjonsvarians Hypotesetestig / iferes (kap ) Itroduksjo Populasjo og utvalg Statistisk iferes Utvalgsfordelig (samplig distributio) Utvalgsfordelige til gjeomsittet Itroduksjo Vi øsker å få iformasjo om størrelsee i

Detaljer

8 (inkludert forsiden og formelsamling) Tegne- og skrivesaker, kalkulator, formelsamling (se vedlagt).

8 (inkludert forsiden og formelsamling) Tegne- og skrivesaker, kalkulator, formelsamling (se vedlagt). Eksamesoppgave våre 011 Ordiær eksame Bokmål Fag: Matematikk Eksamesdato: 10.06.011 Studium/klasse: GLU 5-10 Emekode: MGK00 Eksamesform: Skriftlig Atall sider: 8 (ikludert forside og formelsamlig) Eksamestid:

Detaljer

skolen som kulturarrangør -en håndbok for kulturkontakter

skolen som kulturarrangør -en håndbok for kulturkontakter skole som kulturarragør -e hådbok for kulturkotakter Foto: Lill C. Jacobse skole som kulturarragør kulturkotaktes rolle Gjeom De kulturelle skolesekke (DKS) får alle bar i Buskerud, uasett bosted og bakgru,

Detaljer

Eksempeloppgave 2014. REA3026 Matematikk S1 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Eksempeloppgave 2014. REA3026 Matematikk S1 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler) Eksempeloppgave 04 REA306 Matematikk S Eksempel på eksame våre 05 etter y ordig Ny eksamesordig Del : 3 timer (ute hjelpemidler) Del : timer (med hjelpemidler) Mistekrav til digitale verktøy på datamaski:

Detaljer

Oppgaver fra boka: Med lik men ukjent varians antatt har vi fra pensum at. t n1 +n 2 2 under H 0 (12 1) (12 1)

Oppgaver fra boka: Med lik men ukjent varians antatt har vi fra pensum at. t n1 +n 2 2 under H 0 (12 1) (12 1) MOT30 Statistiske metoder, høste00 Løsiger til regeøvig r. 5 (s. ) Oppgaver fra boka: Oppgave 0.36 (0.0:8) Dekkslitasje X,..., X u.i.f. N(µ, σ ) og X,..., X u.i.f. N(µ, σ ) og alle variable er uavhegige.

Detaljer

Kap. 9: Inferens om én populasjon. Egenskaper ved t-fordelingen. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere. I Kapittel 8 brukte vi observatoren

Kap. 9: Inferens om én populasjon. Egenskaper ved t-fordelingen. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere. I Kapittel 8 brukte vi observatoren 2 Kap. 9: Iferes om é populasjo I Kapittel 8 brukte vi observatore z = x μ σ/ for å trekke koklusjoer om μ. Dette krever kjet σ (urealistisk). ST0202 Statistikk for samfusvitere Bo Lidqvist Istitutt for

Detaljer

X = 1 5. X i, i=1. som vil være normalfordelt med forventningsverdi E( X) = µ og varians Var( X) = σ 2 /5. En rimelig estimator for variansen er

X = 1 5. X i, i=1. som vil være normalfordelt med forventningsverdi E( X) = µ og varians Var( X) = σ 2 /5. En rimelig estimator for variansen er Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Abefalte oppgaver 11, blokk II Løsigsskisse Oppgave 1 a) E rimelig estimator for forvetigsverdie µ er gjeomsittet X = 1 X i, som

Detaljer

Oppgaver fra boka: X 2 X n 1

Oppgaver fra boka: X 2 X n 1 MOT30 Statistiske metoder, høste 00 Løsiger til regeøvig r 3 (s ) Oppgaver fra boka: 94 (99:7) X,, X uif N(µ, σ ) og X,, X uif N(µ, σ ) og alle variable er uavhegige Atar videre at σ = σ = σ og ukjet Kodesitervall

Detaljer

Noen vanlige. Indikatorfordeling: 1, dersom suksess. I mange situasjoner kan fenomenet vi ser på. 0, dersom ikke suksess

Noen vanlige. Indikatorfordeling: 1, dersom suksess. I mange situasjoner kan fenomenet vi ser på. 0, dersom ikke suksess Kapittel 5: Noe valige sasylighetsfordeliger I mage situasjoer ka feomeet vi ser på beskrives med e bestemt type sasylighets- fordelig (e sasylighetsfordelig gitt ved e bestemt formel. Vi skal se på oe

Detaljer

Eksamen REA3028 S2, Våren 2012

Eksamen REA3028 S2, Våren 2012 Eksame REA08 S, Våre 0 Del Tid: timer Hjelpemidler: Valige skrivesaker, passer, lijal med cetimetermål og vikelmåler er tillatt. Oppgave (4 poeg) a) Deriver fuksjoee ) f f ) g e 4 4 4 g e e 4 g e e g e

Detaljer

Emnenavn: Eksamenstid: 4 timer. Faglærer: Hans Kristian Bekkevard

Emnenavn: Eksamenstid: 4 timer. Faglærer: Hans Kristian Bekkevard EKSAMEN Emekode: SFB107111 Emeav: Metode 1, statistikk deleksame Dato: 7. mai 2018 Hjelpemidler: Godkjet kalkulator og vedlagt formelsamlig m/tabeller Eksamestid: 4 timer Faglærer: Has Kristia Bekkevard

Detaljer

ethvert foretak, i tillegg til å forbedre og stimulere den generelle internkontrollen. Standarden vil også ha betydning for revisjonsselskapene

ethvert foretak, i tillegg til å forbedre og stimulere den generelle internkontrollen. Standarden vil også ha betydning for revisjonsselskapene Global stadard for ivesterigsresultater (GIPS ) GIPS sikrer at historiske ivesterigsresultater bereges og preseteres etter esartede prisipper. Artikkele gir e iførig i de iterasjoale abefaligee for presetasjo

Detaljer

Totalt Antall kandidater oppmeldt 1513 Antall møtt til eksamen 1421 Antall bestått 1128 Antall stryk 247 Antall avbrutt 46 % stryk og avbrutt 21%

Totalt Antall kandidater oppmeldt 1513 Antall møtt til eksamen 1421 Antall bestått 1128 Antall stryk 247 Antall avbrutt 46 % stryk og avbrutt 21% TMA4100 Høste 2007 Norges tekisk aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Kommetarer til eksame Dette dokumetet er e oppsummerig av erfarigee fra sesure av eksame i TMA4100 Matematikk

Detaljer

TMA4245 Statistikk Eksamen 9. desember 2013

TMA4245 Statistikk Eksamen 9. desember 2013 Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag TMA4245 Statistikk Eksame 9. desember 2013 Oppgave 1 I kortspillet Blackjack får ma de høyeste geviste hvis de to første kortee ma

Detaljer

Forprosjektrapport. I denne rapporten er aktivitet og oppgave ensbetydende. Bruker referer til sluttbrukerne av applikasjonen og ikke administrator.

Forprosjektrapport. I denne rapporten er aktivitet og oppgave ensbetydende. Bruker referer til sluttbrukerne av applikasjonen og ikke administrator. Forprosjektrapport Presetasjo... Itroduksjo... Bakgru... Mål og rammebetigelser... Kravspesifikasjo... Mål... Rammebetigelser... 3 Tekologi... 3 Løsiger/alterativer... 3 Aalyse av virkiger... 7 Presetasjo

Detaljer

Dette foredraget om Barn, fysisk aktivitet & helse er utarbeidet av professor Roald Bahr på oppdrag av NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi, FFI.

Dette foredraget om Barn, fysisk aktivitet & helse er utarbeidet av professor Roald Bahr på oppdrag av NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi, FFI. Dette foredraget om Bar, fysisk aktivitet & helse er utarbeidet av professor Roald Bahr på oppdrag av NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi, FFI. Foredraget er utarbeidet som et ledd i FFIs strategi for

Detaljer

) = P(Z > 0.555) = > ) = P(Z > 2.22) = 0.013

) = P(Z > 0.555) = > ) = P(Z > 2.22) = 0.013 TMA4240 Statistikk Vår 2008 Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Øvig ummer b5 Løsigsskisse Oppgave 1 a) X 1,...,X 16 er u.i.f. N(80,18 2 ). Setter Y = X. i) P(X 1 >

Detaljer

Kap. 9: Inferens om én populasjon

Kap. 9: Inferens om én populasjon 2 ST0202 Statistikk for samfusvitere Bo Lidqvist Istitutt for matematiske fag Ka. 9: Iferes om é oulasjo Hvis σ er ukjet bytter vi ut σ med s i Ny observator blir t = x μ s/ z = x μ σ/ der s = Σx 2 (Σx)

Detaljer

Regional plan for folkehelse i Østfold 2012 2015 / 2024

Regional plan for folkehelse i Østfold 2012 2015 / 2024 Regioal pla for folkehelse i Østfold 2012 2015 / 2024 Vedtatt av fylkestiget 29. september 2011 Fylkeskommue skal uderstøtte og rådgi kommuee i folkehelsearbeidet. Utviklig av samarbeidsformer er viktig,

Detaljer

Eksamensreglement for høyskolestudier. Ved Høyskolen Kristiania Fra og med studieåret 2015/16

Eksamensreglement for høyskolestudier. Ved Høyskolen Kristiania Fra og med studieåret 2015/16 Eksamesreglemet for høyskolestudier Ved Høyskole Kristiaia Fra og med studieåret 2015/16 Ihold INNHOLD 1.0 Lovverk 3 2.0 Karakterer 4 2.1 Karakterskala med 5 tri 4 2.2 Karakterskala Bestått/Ikke bestått

Detaljer

Løsningsforslag for andre obligatoriske oppgave i STK1100 Våren 2007 Av Ingunn Fride Tvete og Ørnulf Borgan

Løsningsforslag for andre obligatoriske oppgave i STK1100 Våren 2007 Av Ingunn Fride Tvete og Ørnulf Borgan Løsigsforslag for adre obligatoriske oppgave i STK11 Våre 27 Av Igu Fride Tvete (ift@math..uio.o) og Ørulf Borga (borga@math.uio.o). NB! Feil ka forekomme. NB! Sed gjere e mail hvis du fier e feil! Oppgave

Detaljer

Fotball krysser grenser (konfirmanter Ålgård og Gjesdal)

Fotball krysser grenser (konfirmanter Ålgård og Gjesdal) 1 Fotball krysser greser (kofirmater Ålgård og Gjesdal) Øsker du e ide til et praktisk rettet prosjekt/aksjo der kofirmater ka bidra til de fattige dele av verde? Her har du et ferdig opplegg for hvorda

Detaljer

IO 77/45 29. november 1977 ESTIMERING AV ENGELDERIVERTE PA DATA MED MALEFEIL. Odd Skarstad 1) INNHOLD

IO 77/45 29. november 1977 ESTIMERING AV ENGELDERIVERTE PA DATA MED MALEFEIL. Odd Skarstad 1) INNHOLD IO 77/45 29. ovember 977 ESTIMERING V ENGELDERIVERTE P DT MED MLEFEIL av Odd Skarstad ) INNHOLD I. Data fra forbruksudersøkelse II. Estimerig ved målefeil. Iledig 2. Systematiske målefeil 2 3. Tilfeldige

Detaljer

Første inntrykk etter ekstremværet Dagmar, julen 2011

Første inntrykk etter ekstremværet Dagmar, julen 2011 Første itrykk etter ekstremværet Dagmar, jule 2011 3 2012 R A P P O R T Førsteitrykk etter ekstremværet Dagmar, jule 2011 Norges vassdrags- og eergidirektorat 2012 Rapport r 3-2012 Førsteitrykk etter

Detaljer

TMA4245 Statistikk Vår 2015

TMA4245 Statistikk Vår 2015 TMA4245 Statistikk Vår 2015 Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Øvig ummer 12, blokk II Oppgave 1 Kari har ylig kjøpt seg e y bil. Nå øsker hu å udersøke biles besiforbruk

Detaljer

Del1. b) 1) Gittrekka 2 4 6 8 Finnleddnummer20 ogsummenavde20førsteleddene.

Del1. b) 1) Gittrekka 2 4 6 8 Finnleddnummer20 ogsummenavde20førsteleddene. Del1 Oppgave 1 a) Deriver fuksjoee: 1) fx ( ) x 2 1 x 2 1 2) g x x 2 2 e x b) 1) Gittrekka 2 4 6 8 Fileddummer20 ogsummeavde20førsteleddee. 1 1 2) Gitt de uedelige rekka 2 1 2 4 Avgjør om rekka kovergerer.

Detaljer

Med formelt blikk på Norid Norids registrarseminar 1. April 2003 Hilde Thunem

Med formelt blikk på Norid Norids registrarseminar 1. April 2003 Hilde Thunem Med formelt blikk på Norid Norids registrarsemiar 1. April 2003 Hilde Them Ihold Hvem er Norid? Forhold til mydighetee Foreslått forvaltigsmodell Foreslått forskrift Registrarmodelle Forhold mellom partee

Detaljer

Forventningsverdi. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

Forventningsverdi. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk MAT0100V Sasylighetsregig og kombiatorikk Forvetigsverdi Sasylighetsfordelige til e tilfeldig variabel X gir sasylighete for de ulike verdiee X ka ata Forvetig, varias og stadardavvik Tilærmig av biomiske

Detaljer

TMA4240 Statistikk Eksamen desember 2015

TMA4240 Statistikk Eksamen desember 2015 Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag TMA20 Statistikk Eksame desember 205 Løsigsskisse Oppgave a) De kumulative fordeligsfuksjoe til X, F (x) P (X x): F (x) P (X x) x

Detaljer

Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Kapittel 10. Ett- og toutvalgs hypotesetesting

Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Kapittel 10. Ett- og toutvalgs hypotesetesting 3 Estimerig og hypotesetestig Kapittel 10 Ett- og toutvalgs hypotesetestig TMA445 V007: Eirik Mo Feome Bilkjørig Høyde til studeter Estimator ˆp = X, X atall ˆµ = X gjeomsittlig høyde. som syes de er flikere

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN STE 6219 Digital signalbehandling

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN STE 6219 Digital signalbehandling Side1av4 HØGSKOLEN I NARVIK Istitutt for data-, elektro-, og romtekologi Siviligeiørstudiet EL/RT LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN STE 6219 Digital sigalbehadlig Tid: Fredag 06.03.2008, kl: 09:00-12:00 Tillatte

Detaljer

Ukeoppgaver i BtG207 Statistikk, uke 4 : Binomisk fordeling. 1

Ukeoppgaver i BtG207 Statistikk, uke 4 : Binomisk fordeling. 1 Ukeoppgaver i BtG20 Statistikk, uke 4 : Biomisk fordelig. 1 Høgskole i Gjøvik Avdelig for tekologi, økoomi og ledelse. Statistikk Ukeoppgaver uke 4 Biomisk fordelig. Oppgave 1 La de stokastiske variable

Detaljer

Kap. 9: Inferens om én populasjon

Kap. 9: Inferens om én populasjon 2 ST0202 Statistikk for samfusvitere Bo Lidqvist Istitutt for matematiske fag Ka. 9: Iferes om é oulasjo Hvis σ er ukjet bytter vi ut σ med s i Ny observator blir t = x μ s/ z = x μ σ/ der s = Σx 2 (Σx)

Detaljer

Eksempler fra slutten av forrige uke. Eksempler (styrke, dimensjonering,...) Eksempler fra slutten av forrige uke

Eksempler fra slutten av forrige uke. Eksempler (styrke, dimensjonering,...) Eksempler fra slutten av forrige uke Oversikt, del 5 Hypotesetestig, del 4 (oppsummerig fra Hypotesetestig, del 5 Kofidesitervall dimesjoerig Eksempler fra slutte av forrige uke Kofidesitervall p-verdi Eksempler Eksempler (styrke, dimesjoerig,...

Detaljer