Når du er i tvil om hva som bør gjøres! ETIKK FOR INGENIØRER OG TEKNOLOGER. Etikk som beslutnings- verktøy. Oppgaver til diskusjon

Transkript

1 ETIKK FOR INGENIØRER OG TEKNOLOGER Når du er i tvil om hva som bør gjøres! Etikk som beslutigs- verktøy Nyttige verktøy for å hådtere arbeidshverdages dilemmaer Oppgaver til diskusjo

2 Vi går fora vi har kuskape vi bryr oss INNHOLD Hva skal vi med etikk? 4 NITOs etiske retigslijer 6 Etikk et beslutigsverktøy 8 Refleksjo rudt NITOs etiske retigslijer 21 Respekt og likeverd 22 Faglig itegritet 24 Samfusasvar 26 Adre yrkesetiske retigslijer for NITO-medlemmer 28 Plakat kritikkverdige forhold 29 3

3 ETISK RÅD - SAMMENSETNING OG MANDAT NITOs etiske råd velges av Kogresse og består av leder, fire medlemmer og to varamedlemmer. NITOs etiske råd rapporterer til Kogresse. NITOs etiske råd skal: Forvalte NITOs etiske retigslijer, behadle klagesaker over medlemmees overtredelse av disse og fremme forslag om evetuelle saksjoer til hovedstyret i form av påtale/advarsel, evetuelt eksklusjo i hht Lov for NITO Et vedtak i hovedstyret ka akes i for Kogresse. Gi medlemmee råd og veiledig i yrkesetiske spørsmål. Være hovedstyrets rådgivede orga i yrkesetiske spørsmål. Ta opp aktuelle yrkesetiske spørsmål til debatt i orgaisasjoe. Bidra til diskusjo om samfu, tekologi og etikk i massemedia og ekstere fora. Videreutvikle og syliggjøre NITOs arbeid med yrkesetikk. Hva skal vi med etikk? E god samarbeidsparter og leveradør vil gi deg e flaske vi fordi hu setter slik pris på deg. Du opplever at e kollega til stadighet er så sur og vrie at det går ut over arbeidsmiljøet. Du tar i mot beskjed om at e kollega er syk og ikke ka komme på jobb. Samme dag leser du på Facebook at vedkommede har hatt e strålede dag; ha har tret, levert bile på service og laget middag til familie. Har du oe gag lurt på hvorda du skal opptre i e gitt situasjo? Hva er det klokeste valget, og hvorda skal du kue ta de beste beslutige? Her ka etiske refleksjoer hjelpe deg! Etikk er å teke systematisk gjeom problemstilliger og vurdere ulike løsigsalterativer. Mer iformasjo om etikk, etisk råds medlemmer og etiske dilemma fies på Ta gjere kotakt med etisk råd! Sed epost til etikk@ito.o SPENNENDE KURS FOR ETIKKINTERESSERTE Det arrageres speede og aktuelle kurs i etikk som e del av NITOs tillitsvalgtopplærig. Ispirerede forelesere kjet fra samfusdebatte er med på å gjøre kursee aktuelle og relevate for deltakere. Kursee får veldig gode tilbakemeldiger og er åpe for alle medlemmer. Kursee fies på Vi håper at dette heftet vil gi deg ispirasjo og gode metoder til å gå løs på etiske problemstilliger. Lykke til! 4 5

4 NITOS ETISKE RETNINGSLINJER NITOs etiske retigslijer skal ligge til gru for all yrkesutøvelse, uavhegig av hvor ma utøver sitt virke. De prisippee og holdigee som er edfelt i retigslijee forutsettes også lagt til gru for alt tillitsvalgtarbeid i NITO. RESPEKT OG LIKEVERD NITOs medlemmer skal vise respekt for kolleger og samarbeidspartere uavhegig av kjø, livssituasjo, kultur og etisk opprielse. Dette iebærer å: vise respekt for meeskets iboede verdighet respektere tradisjoer og kulturelle verdier ha respekt for adres fag- og asvarsområde og gi aerkjeelse for deres arbeid bidra til et godt arbeidsmiljø gjeom åpehet, ærlighet og utvist tolerase FAGLIG INTEGRITET NITOs medlemmer skal vedkjee seg sitt faglige asvar og utføre sitt arbeid i hehold til aerkjete kvalitetsormer. Dette iebærer å: ajourføre og videreutvikle ege kompetase for å sikre kvalitete i profesjosutøvelse utføre pålagte oppgaver på e faglig forsvarlig måte dele si kuskap med kolleger slik at resultatet blir best mulig gi abefaliger og velge faglige løsiger med fokus på kudes behov være årvåke overfor de etiske sidee ved arbeidet som utføres opptre lojalt overfor arbeidsgiver så lege det samsvarer med våre etiske retigslijer avklare forhold som ka påvirke ege habilitet, med dem det ka ha betydig for ugå forhold som ka påvirke ege objektivitet i relasjo til kuder og leveradører SAMFUNNSANSVAR NITOs medlemmer skal vise respekt for samspillet mellom tekologi og meeskelige verdier og bidra til åpehet om kosekveser av tekologiske løsiger for miljø og ekeltidivid. Dette iebærer å: arbeide for å utvikle tekiske løsiger som vektlegger forholdet til atur, miljø og ekeltidivid bidra til tekologiske løsiger som styrker utviklige og sikrer våre felles ressurser syliggjøre miljømessige kosekveser av valgte tekologiske løsiger bidra med ege kompetase i samfusdebatte i spørsmål kyttet til aturviteskap og tekologi 6 7

5 ETIKK et beslutigsverktøy Tekst: Ae Rose Røsbak Ferage Ikke ok med jus Du er på Facebook og kommer over et egasjert ilegg skrevet av e kollega. Det gjelder e sak som agår arbeidet deres og som er mye omtalt i mediee om dage. Det er bestemt at virksomhete dere arbeider for ikke skal ta stillig i sake. I ilegget gir kollegae klart og tydelig uttrykk for hva has oppfatig er, og mage i ettverket has har kommetert og likt ilegget. Er det greit at kollegae uttaler seg på de måte? Når jeg spør arbeidstakere rudt om i orsk arbeidsliv om dette, er det mage som svarer ja, med hevisig til ytrigsfrihete. Norges lover gir kollegae rett til å uttrykke si ege meig om e sak. Det må derfor være greit. Det er viktig å fie ut om e hadlig er iefor eller utefor love, me er det ok? Fager de juridiske vurderigee opp alt det vi meer er relevat i dee sake? Det er lagt mer å si om e hadlig e at de er lovlig eller ulovlig. Om vi lar diskusjoe av eksempelet vårt fortsette, viser det seg sart at vi er vel så opptatt av adre spørsmål e de ret juridiske. Hvorda ville det slå ut om ilegget skulle bli lest av virksomhetes kuder eller brukere? Ville de hatt tillit til kollegae di etter oe såt? Hva om lesere tolker ilegget som uttrykk for virksomhetes offisielle eller uoffisielle oppfatig om sake? Det er lagt mer å si om e hadlig e at de er lovlig eller ulovlig. E hadlig ka for eksempel være lovlig, me eget til å svekke virksomhetes tillit, eller de ka være lovlig, me kritikkverdig av adre gruer. Heldigvis er det også rikelig av eksempler på hadliger som er lovlige og tillitvekkede, eller lovlige og kloke i vid forstad. For å fie ut hva vi skal gjøre i e gitt situasjo, treger vi altså oe mer e lovverket. Vi treger oe begreper, prisipper og verktøy for å fie ut om hadlige er tillitvekkede, klok eller det motsatte og det er ettopp det etikke gir oss. Kurs i etikk eller moral? Når jeg møter e gjeg til etikkurs, er det alltid oe som kvier seg. Noe lurer på hva galt de har gjort å, side ledere har sedt dem på etikkurs. Adre teker at etikk ikke agår dem, side de er e hederlig gjeg som klarer å holde rett og galt fra hveradre. Alle puster de lettet ut år de fier ut at etikk er oe gaske aet e de trodde. I hverdagsspråket skjer det ofte at ordee etikk og moral brukes om hveradre, selv om de betyr forskjellige tig. Det går stort sett Teoridele er skrevet av ANNE ROSE RØSBAK FERAGEN, filosof i Activa Humaistisk Akademi Ae Rose er også fast etikkspaltist i NITO Refleks bra, me det ka også føre til oe uødvedige misforståelser. Moral er de oppfatigee vi har om rett og galt, og alle har vi såe oppfatiger. Det er for eksempel mage som meer at det er galt å lyve og at det er riktig å hjelpe adre. Samtidig dukker det stadig opp eksempler på at vi ikke alltid er eige om hva som er rett og galt. Bør det være rom for tiggig i byområder? Bør e lege kue reservere seg fra aborthevisiger? Bør det være lov å kjøpe alkoholholdige drikker på kveldstid? Det eeste som er uvalig er å stille seg likegyldig til dee type spørsmål. Vi meesker er moralske veseer i de forstad at vi meer oe om hva som er rett og hva som er galt. Det er ikke det samme som å si at meesker har god moral. Nei, for moral kommer i alle variater. Det fies god moral, dårlig moral, ja, til og med oe vi kaller dobbeltmoral. Når vi sier at alle meesker har moral, betyr det bare at de har moralske oppfatiger. Hvorvidt det ases å være eksempler på god moral, vet vi foreløpig igetig om. Moral kommer i alle variater. De som gruer seg til etikkurset ser ok for seg at de skal bli fortalt hva som er rett og galt, altså et kurs i moral. Slik moraliserig ville vært både uødvedig og ytteløst. Uødvedig fordi morale jevt over er god; ytteløst fordi vi ikke edrer de oppfatigee vi har om rett og galt bare fordi oe forteller oss hva de meer vi skal mee. De som har studert etikk, har også oppfatiger om rett og galt, me sasyligvis verke bedre eller dårligere moral e adre. Det er ikke så at etikk er moral for viderekommede. 8 9

6 Etikk er et fagområde som viser oss e viss tilærmig til moralske spørsmål. Når vi driver med etikk, reflekterer vi over rett og galt på e systematisk måte. Det er ikke valig høyttekig, me resoemeter eller diskusjoer som følger e viss framgagsmåte, ofte med referase til etiske teorier eller prisipper. Morale forteller oss hva som er riktig og hva som er galt. Slik er det ikke med etikke. Vi kue ha lest alle etikkbøker som oesie er skrevet ute å fie oe svar på hva vi bør gjøre i e gitt situasjo. Etikke gir oss verke abefaliger eller pålegg. De gir oss i stedet verktøy vi ka bruke for å resoere oss fram til e beslutig. Jobbe med å ta beslutigee må du altså gjøre selv, me har du først blitt kjet med etikkes verktøy, vil de kue gi deg god veiledig uasett hvilke situasjo du måtte befie deg i. Gode og dårlige begruelser Folk er ikke bare opptatt av hva vi velger å gjøre. De legger også vekt på begruelsee våre. Med etikke som utgagspukt skiller vi mellom gode og dårlige begruelser. Våre 2012 var det flere sykehus i Helse Sør-Øst som slet med omfattede omorgaiseriger. Tillitsvalgte på de sykehusee det gjaldt var bekymret, for de asatte så vel som for pasietee. Admiistrerede direktør, Bete Mikkelse, plala likevel å delta på et tre måeders lederutvikligskurs i Italia. Det ble hu kritisert for. Til Dagsrevye forklarte Mikkelse at styret hadde bedt hee om å utvide lederkompetase si, ute at det stoppet kritikke. É uke seiere hadde direktøre ombestemt seg. Grue hu oppga var at styret hadde sagt at det var greit at hu utsatte kurset til et tidspukt som passet bedre. - God beslutig, eledig begruelse, sa redaktøre i Ukeavise Ledelse, Mage Lerø. Ha beskrev det hele som asvarsfraskrivelse: - Jeg forveter mer av Mikkelse som admiistrerede direktør e at hu bare peker på styret år hu begruer de valgee hu tar. Det er mage slags begruelser i omløp, både i offetlige debatter, i private sammeheger og på arbeidsplasser rudt om, me ikke alle er like gode. Det er lovlig, hører vi ofte, som om det at e hadlig er lovlig er e gru til å utføre de. Så har vi alltid gjort det, sier adre, ute å ha tekt igjeom om det også er god gru til å fortsette på samme vis. Alle adre gjør det er også mye brukt, eda e ikke har vurdert om det adre gjør er klokt. Det føles riktig er kaskje mest brukt av alle, og det til tross for at det er vaskelig å overbevise adre om at det som føles riktig dermed er riktig. Med etikke som utgagspukt skiller vi mellom gode og dårlige begruelser. Noe har og oe har ikke overbevisede kraft. Målet er ikke å påvirke eller overtale adre, me å overbevise gjeom relevate argumeter. Vi kommer derfor ikke i mål med begruelser som at hadlige er lovlig, e del av rutie, oe alle gjør eller det som føles riktig. Grulag for gode begruelser Et prisipp som har vært testet mot tides ta i årtuseer er likhetsprisippet. Det var de greske filosofe Aristoteles ( f.kr.) som var først ut til å beskrive det. Likhetsprisippet Like tilfeller bør behadles likt. Forskjellsbehadlig krever at du ka peke på e relevat forskjell mellom tilfellee. Likhetsprisippet gir oss e tommelfigerregel for år det er riktig å behadle tilfeller likt og hva som skal til for å kue si at forskjellsbehadlig er rettferdig. Navet til tross det er ikke slik at likhetsprisippet abefaler likebehadlig. Likebehadlig ka være både rettferdig og urettferdig. Det kommer a på tilfellee det er sakk om. Er de like på e relevat måte, er likebehadlig det rettferdige. Er de forskjellige og forskjellee er relevate, ka forskjellsbehadlig være det rettferdige. De aller fleste kjeer ubehag om likhetsprisippet blir brutt. Det ka derimot være store og gode diskusjoer om hvorvidt de tilfellee det er sakk om er like og bør behadles likt, eller ulike og dermed ka behadles forskjellig. De virksomhete jeg å skal fortelle om holdt til i Norge, me hadde kyttet til seg igeiører og tekologer fra hele verde. Noe av dem så på frister som oe som selvfølgelig skal overholdes. Adre så på frister som oe som ka, og av og til bør, skyves på, for ikke å fire på kvalitete. Ledere deres var klar over disse kulturforskjellee og mete at det var til å leve med. De som alltid leverte til frist sytes derimot at det var urettferdig at oe fikk større sligrigsmo e adre. Er kulturell bakgru e relevat forskjell i et eksempel som dette? Var ledere rettferdig eller urettferdig i si måte å hådtere situasjoe på? Likhetsprisippet gir oss et godt grulag for å be om og legge fram gode begruelser, me det forutsetter at vi har et eller aet sammeligigsgrulag. I møte med adre typer etiske utfordriger treger vi oe aet å holde oss til. I slike saker ka offetlighetsprisippet være til ytte. Offetlighetsprisippet kommer i mage variater. Her er oe: Offetlighetsprisippet Hvorda ville det vært å lese om det du å har tekt å gjøre i e riksdekkede avis? Ville du vært bekvem med å fortelle kjæreste eller ektefelle di om dette? Hva om kude eller brukere fikk greie på dette? Hvis du kommer fram til at det ville vært pilig om det du vurderer å gjøre ble kjet for adre, er det god gru til å gå e rude til før du hadler. Da er det sasyligvis oe problematisk ved hadlige du vurderer

7 Etikke krever at du skal kue begrue de valgee du tar. Hvis du ikke er villig til å fortelle adre om det du har tekt til å gjøre, ka du atakeligvis heller ikke gi oe god begruelse for hadlige. Legg merke til at offetlighetsprisippet er e etisk vurderig, ikke e omdømmevurderig. De som ku er opptatt av virksomhetes omdømme, vil kue si at e hadlig er akseptabel selv om de ikke ka begrues godt, side det ikke er sasylig at adre får høre om de. Det ville aldri de som bruker offetlighetsprisippet ha sagt. Offetlighetsprisippet hadler om hva du ka stå for og begrue. Det ka derfor gi veiledig også i tilfeller der du vet at hadlige ikke vil bli kjet for adre. E av oppdragsgivere deres skal i gag med et stort prosjekt, og du er bedt om å komme med e faglig vurderig av de to løsigee det står mellom. De ee ser ut til å by på iteressate faglige utfordriger for deg som igeiør eller tekolog, og du vet at du kommer til å ha e rolle i det videre arbeidet. Det er også de dyreste løsige, og det er uklart om kude vil oppleve de bedre e de adre, billigere løsige. Kude har ikke selv de kuskape som tregs for å vurdere sake, me full tillit til deg. Hvilke løsig går du i for? Om du bare var opptatt av omdømmet, kue du utmerket godt ha foreslått de løsige du syes er mest speede, side kude sasyligvis aldri vil fie ut at abefalige var basert på di ege faglige iteresse. De som bruker offetlighetsprisippet fører et aet resoemet: Jeg ville ikke vært bekvem med at det ble kjet at abefalige jeg kom med var basert på mi ege faglige iteresse. Jeg bør derfor heller ikke gjøre det. Er det hadlige eller utfallet som teller? I mai 2011 ble de tidligere ledere av terrororgaisasjoe al-qaida, Osama bi Lade, skutt og drept av amerikaske spesialstyrker. Flere tuse meesker hadde mistet livet i terroraksjoer uder has ledelse, og ha hadde e sterk, ja, kaskje ikoisk, posisjo i sie ege rekker. Så lege ha levde, kue ha verve ye medlemmer og plalegge flere terroraksjoer. Flere vil derfor si at verde ble et litt bedre sted etter at ha ble drept. Med det som utgagspukt vil kosekvesetikere si at det var helt rett å ta livet av bi Lade. Utfallet av å drepe ham er bedre e utfallet av å la ham leve, og det er ok for å overbevise e kosekvesetiker. Represetater for pliktetikke ville sett helt aerledes på det. Det er galt å drepe. Det er mulig at verde ble et tryggere sted etter at bi Lade ble drept. Det gjorde det ikke riktig å ta livet has. For pliktetikere er det emlig oe som er viktigere e utfallet av e hadlig, som for eksempel meeskets iboede verdighet. Det vil derfor aldri være riktig å behadle meesker bare som middel til å oppå visse mål. Kosekvesetikk Utfallet er viktigere e hadlige Hvilke hadlig gir best utfall for de partee som er berørt? Pliktetikk Hadlige er viktigere e utfallet Er hadlige i tråd med moralske ormer? De to etiske teoriee ka vise vei år det er uklart hva som skal gjøres. De vil kue lede deg til ulike eller like løsiger, me begruelse vil alltid være forskjellig. Tek deg at du er tillitsvalgt på arbeidsplasse. Nå står et av NITO-medlemmee midt i e persoalsak, og det ka bli sakk om oppsigelse. Du kjeer medarbeidere godt gjeom arbeidet ditt og ser at dette fugerer dårlig. Ha strever med setrale arbeidsoppgaver og haver stadig i koflikt med folk rudt seg. Dette er til stor belastig for kollegee, og du vet at flere av de NITO-medlemmee som til daglig samarbeider med vedkommede har begyt å se seg om etter adre jobber. De etiske teoriee ka vise vei. Som tillitsvalgt er det di oppgave å bistå medarbeidere, me du har også asvar for å ivareta de øvrige medlemmees iteresser, så hvor lagt skal du strekke deg for at vedkommede skal få fortsette i jobbe? Kosekvesetikke sier at du bør velge de hadlige som gir best utfall for dem som er berørt av sake, og her ser det ut til at det ville være best om medarbeidere sluttet. I så fall ville di jobb kue være å oppmutre ha til å søke y jobb, i tillegg til å ivareta rettighetee has i avslutigsfase. Med pliktetikke som utgagspukt bør du velge de riktige hadlige, ute å la deg diktere av de kosekvesee de ulike hadligsalterativee vil ha. Som tillitsvalgt er det di oppgave å ta vare på medlemmee, de ekelte, så vel som de øvrige medlemmee, så hva bør gjøres år de to hesyee ikke ka forees? Hvis de medarbeidere sake dreier seg om selv teker at det er på tide å søke y jobb, er jo sake grei. I motsatt fall, vil det være koflikt mellom de forpliktelsee du har som tillitsvalgt. Pliktetikke vil da si at du bør velge de hadlige som er i tråd med de mest gruleggede av forpliktelsee die. Er det asvaret for de ekelte eller arbeidsmiljøet som helhet? 12 13

8 De to etiske teoriee pliktetikk og kosekvesetikk har historisk sett vært rivaliserede. Har de ee rett, ka ikke de adre ha det og motsatt. 14 Vi treger ikke velge side. Vi treger ikke velge side. Take er heller ikke at vi skal vede oss til de teorie som gir oss det største spillerommet i e gitt situasjo. Kaskje skal vi heller se på pliktetikk og kosekvesetikk som prøvesteier for å teste de hadlige vi vurderer å utføre? I så fall har vi å fire slike prøvesteier: Er hadlige i samsvar med likhetsprisippet? Lar de seg begrue i lys av offetlighetsprisippet? Ville kosekvesetikere ha støttet valget? Hva med pliktetikere? Å stå for oe På ladsmøtet til Politiets Fellesforbud i ovember 2012 stemte flertallet for lettere tilgag til våpe for polititjeesteme. Det var e kjet sak at ledere, Are Johaesse, selv var i mot. Var ha da rett perso til å lede forbudet i det videre arbeidet? Selv mete ha at det var fullt mulig å fortsette. - Som leder er det mi oppgave å lede forbudet i de sakee som ladsmøtet til ehver tid setter på agedae, uavhegig av hva mi persolige overbevisig er, uttalte Johaesse. I mai året etter gikk ha likevel av, og ha forklarte at det hadde vært tøffere e ha hadde trodd å måtte stå på for e sak som ha ikke selv trodde på. Det Johaesse erfarte var å stå i e koflikt mellom de forvetigee som fulgte de profesjoelle rolle og det ha selv mete var rett. Det er i og for seg ikke oe uvalig å oppleve dee type koflikter. Det uvalige med dette eksempelet er at koflikte viste seg å være så vaskelig å leve med at Johaesse til slutt valgte å si fra seg ledervervet. Det er sjelde ødvedig å gå til et så drastisk skritt, me år det først oppstår e koflikt må de hådteres på e eller ae måte. I saker der det er mye på spill, ka e bli ødt til å velge mellom jobbe og samvittighete. Det vil si at ett alterativ er å søke y jobb, et aet å legge si ege overbevisig til side. Et tredje alterativ er å ta det opp med dem e jobber samme med, for å lufte takee sie eller for å se om det fies praktiske løsiger. Kaskje har du oppdaget oe viktig som de adre ble klar over først da du satte ord på det? I så fall ka det hede at dere samme fier ut at det bør åpes for å gjøre tig på ye måter eller at dere samme bør edre praksis. I saker der det er mye på spill, ka e bli ødt til å velge mellom jobbe og samvittighete. Tek deg at du er mellomleder i e virksomhet og at du har asvar for å lede medarbeidere die gjeom et kompetasehevigsprosjekt. Selv meer du at prosjektet er for ambisiøst. Lista ligger høyt, og det stilles samme krav til alle. Blat medarbeidere die har du oe som har ok med arbeidsoppgavee sie og som ikke vil klare å holde tritt om de skal studere i tillegg. Du har også oe som sart skal gå av med pesjo og som vil få lite igje for å delta. I begge tilfeller meer du at det er galt å forvete så mye som prosjektet vil kreve. Hva gjør du? Det er flere måter å beskrive de forvetigee som følger de profesjoelle rolle di. I dette tilfellet er du mellomleder. Da har du forpliktelser både overfor ledelse og overfor medarbeidere die. Som NITO-medlem har du kaskje også to sett med verdier å forholde deg til; NITO sie verdier og verdiee til de virksomhete du jobber i. Side virksomhetsverdiee vil variere, ka vi øye oss med å vurdere sake ut fra NITO sie verdier her: VI GÅR fora VI bryr OSS VI HAR kuskape I dette tilfellet ser det ut til at begge de to første verdiee taler for å lede alle gjeom kompetaseløpet, slik ledelse legger opp til, me at de siste ka gi støtte til å åpe for utak. Ut fra e moralsk vurderig vil ok mage teke at det er galt å legge så stort press på dem som allerede strever med å holde tritt og dem som sart er pesjoister. Med det som utgagspukt ser det ut til at det er koflikt mellom hva som forvetes av deg i rolle di og hva du meer er riktig å gjøre. Når det er sagt, er det kaskje også adre moralske oppfatiger som gjør seg gjeldede her, som for eksempel at det ka sies å være riktig å hadle i hehold til ledelses pla. 15

9 som i forrige eksempel, og det som er de beste løsige faglig sett ka vise seg å være de dyreste. I disse situasjoee står rett mot rett. Du ka ivareta verdiee eller hadle i tråd med di ege moral, me du ka ikke gjøre begge deler. Du ka gå i for de faglig beste løsige eller velge e billigere variat, me du ka ikke gå for begge. I møte med dilemmaer hjelper det ikke å ha god moral. Morale ka mie oss om hva som er rett og hva som er galt, me år rett står mot rett, kommer de til kort. Det er i slike situasjoer etikke viser si styrke, for de ka hjelpe oss til å teke klart og ta gode beslutiger år det er uklart hva som bør gjøres. De gir oss også et godt grulag for å begrue valgee våre på e skikkelig måte. Navigasjoshjulet Lar det seg begrue? Løer det seg? ETIKK ØKONOMI Er det lovlig? JUS Hva gjør du? OMDØMME Er det i samsvar med verdiee våre? IDENTITET MORAL Er det riktig? Når rett står mot rett Som igeiør eller tekolog i arbeid er det e rekke hesy å ivareta, og det dreier seg ikke bare om etikk. Virksomhete du jobber for har oe kjereoppgaver som skal løses og oe kjereverdier som skal holdes i hevd, og i tillegg kommer NITO sie verdier. Så er det de oppfatigee du måtte ha om rett og galt, morale. Du har dessute asvar for å ivareta arbeidsgiveres omdømme og for å ha løsomhet eller effektivitet i takee. Av og til vil du møte dilemmaer. Av og til vil du møte dilemmaer. Det er situasjoer der oe av disse hesyee står mot hveradre. Virksomhetsverdiee ka være i koflikt med di ege moralske overbevisig, Når beslutige skal tas Så lagt har vi sakket om etiske prisipper og etiske teorier, me etikke tilbyr også ulike refleksjosverktøy. Ett refleksjosverktøy er Navigasjoshjulet (se bilde). Navigasjoshjulet er utviklet av filosofee i Activa Humaistisk Akademi AS, spesielt for meesker i arbeid. Mage av NITOs medlemmer er allerede fortrolige med EINAR AADLANDS refleksjosmodell. De ieholder e rekke relevate vurderiger og et forslag til e framgagsmåte. Du fier e presetasjo av modelle, skrevet av Aadlad selv, i NITO-heftet Etikk for bioigeiører, se Beholder vi vår troverdighet? Fig: Øyvid Kvales og Eiar Øvereget (2012) I Navigasjoshjulet eves seks hesy som alle er relevate for meesker i arbeid; jus, idetitet, moral, omdømme, økoomi og etikk. Etikk har e selvfølgelig plass ie i sirkele, me Navigasjoshjulet ka også sies å være et etisk verktøy, side det ka ligge til gru for systematisk refleksjo eller diskusjo om hva som bør gjøres i e gitt situasjo. Her er et forslag til e framgagsmåte: 1. Hvilke hadligsalterativer er relevate? 2. Vurder hadligsalterativee ut fra hesyee i Navigasjoshjulet. 4. Hvilke hesy står mot hveradre? 5. Hva velger du å gjøre og hvorfor? La oss arbeide videre med det forrige eksempelet vi så på, det som hadlet om mellomledere som ble bedt om å lede medarbeidere sie gjeom et ambisiøst kompetasehevigsprosjekt. Der har vi jo allerede gjort et forarbeid

10 1. Hvilke hadligsalterativer er relevate? Aller først gjelder det å fie fram til relevate hadligsalterativer. I dette tilfellet ka det være: A) Lede alle gjeom kompetaseløpet B) Åpe for at det ka gjøres utak 2. Vurder hadligsalterativee ut fra hesyee i Navigasjoshjulet Så følger e vurderig av begge de to hadligsalterativee, samlet eller hver for seg, i lys av refleksjosspørsmålee som er agitt i figure. Er det mye å holde rede på, ka det være greit å otere eller lage e skjematisk oversikt over svaree. Jus. Begy gjere på toppe, med de juridiske vurderige. Hvis et av hadligsalterativee er ulovlige, ja, så er det stregt tatt ikke oe dilemma du står overfor. Hvis begge hadligsalterativer er lovlige, som i dette tilfellet, ka vi fortsette vurderigsrekke. Idetitet. Uder idetitet er spørsmålet om hadlige er i tråd med verdiee våre, og det har vi allerede svart på. Om vi skjeler til NITO sie verdier, er det å lede alle gjeom kompetaseløpet i tråd med verdiee vi går fora og vi har kuskape, mes verdie vi bryr oss ka åpe for utak. Om de virksomhete du jobber for også har et sett med kjereverdier, fortsetter du bare med å vurdere hadligsalterativee med det som utgagspukt. Profesjoell idetitet ka beskrives på flere måter e gjeom verdier; oe har et klart samfusmadat, adre har e ege profesjosetikk, og atter adre har etiske retigslijer, slik NITOs medlemmer har. Det ka derfor passe bra å vurdere sake også ut fra NITOs etiske retigslijer (respekt og likeverd, faglig itegritet, samfusasvar) uder dette puktet. Moral. På spørsmålet om det er riktig, uder moral, er vi også godt forberedt. Her er det to moralske oppfatiger som gjør seg gjeldede: at det er galt å stille samme, ambisiøse krav til alle medarbeidere, og at det er riktig å hadle i hehold til ledelses pla. Omdømme. Når vi kommer til omdømmevurderige, hadler det om troverdighet. Det er lite sasylig at vi får oe eveverdig bedre omdømme ved å gjøre det vi har sagt at vi skal gjøre, me i det øyeblikket vi ikke klarer å ifri forvetigee, eller begyer å gjøre oe aet e det vi har sagt at vi skulle, ja, da løper vi e omdømmerisiko. Hvis ledelse hadde gått offetlig ut og sagt at alle asatte skal gjeom et kompetaseløp, ville vi ha tatt e omdømmerisiko ved å åpe for utak. Om ige har lovet oe, er det gru til å tro at dere vil beholde troverdighete både ved å lede alle gjeom kompetaseløpet og ved å åpe for utak. Økoomi. Uder økoomi er spørsmålet om det løer seg. Vi vet at kompetasehevig er kostbart. Ledelse har tatt høyde for at alle skal gjeom kompetasehevige, me om det er slik at oe vil streve med å gjeomføre løpet og adre sart skal slutte uasett, vil det sasyligvis løe seg å åpe for at det ka gjøres utak. Etikk. De etiske vurderige ka sammefattes uder spørsmålet om det lar seg begrue. Likhetsprisippet ser ut til å være særlig relevat. Er det rettferdig å sede alle asatte gjeom samme kompetaseprogram, uavhegig av situasjo? Tja, hvis det er relevate forskjeller mellom medarbeidere, ka e argumetere for at det er gru til å behadle dem forskjellig. Er det rettferdig å åpe for utak? Det ka det være, om vi sørger for å behadle like tilfeller likt. Med utgagspukt i de beskrivelse som er gitt, vil du-persoe i dilemmaet sasyligvis mee at det å sede alle gjeom kompetaseløpet ikke passerer offetlighetsprisippet, me at det å åpe for utak gjør det, me her ka svaree variere. Kosekvesetikere vil kaskje holde e kapp på det å åpe for utak, side det vil øke sjase for at de som strever med å løse arbeidsoppgavee sie vil klare det. Pliktetikere vil sasyligvis oppleve e koflikt mellom de forpliktelsee e mellomleder har overfor både ledelse og medarbeidere. De vil derfor måtte fie ut hvilket asvar som er mest gruleggede før de ka trekke oe koklusjo

11 3. Hvilke hesy står mot hveradre? Etter å ha vurdert alterativee ut fra alle de seks hesyee, er det lettere å få øye på hvilke hesy som står mot hveradre. I dette tilfellet, er det følgede som peker i retig av å lede alle gjeom kompetaseløpet: Idetitet (verdiee vi går fora og vi har kuskape ), moral (riktig å hadle slik ledelse legger opp til) og muliges etikk, hvis pliktetikere kommer til at forpliktelse overfor ledelse er viktigere e de overfor medarbeidere. På de adre side har vi argumeter for å åpe for utak: moral (galt å lede visse grupper gjeom kompetaseløpet), økoomi (ka spare peger ved å åpe for utak) og etikk (hvis like tilfeller behadles likt, er det i tråd med likhetsprisippet; hvis du ville vært bekvem med å fortelle adre om det, er det i tråd med offetlighetsprisippet; hvis utfallet av å åpe for utak er best, er det i tråd med kosekvesetikke; hvis forpliktelse overfor medarbeidere er viktigst, er det i tråd med pliktetikke). Ved å velge det første alterativet, lede alle gjeom kompetaseløpet, hadler du i tråd med NITOs verdier, me mot di ege samvittighet. Går du for det adre alterativet, som er å åpe for utak, ka du begrue hadlige ved å vise til etiske prisipper og teorier, me spørsmålet er om du hadler i tråd med NITO sie verdier. Her er det altså flere hesy som står mot hveradre. Det betyr at det vil være ett eller flere hesy du ikke ka ivareta, uasett hvilket hadligsalterativ du går for. Så er det å stå overfor et dilemma! 4. Hva velger du å gjøre og hvorfor? Så er det tid for å treffe e beslutig. I dette tilfellet er det e overvekt av argumeter i favør av å åpe for utak. Det betyr ikke at det er det beste hadligsalterativet, for det kommer helt a på hvilke argumeter som ligger i vektskåla. Idetitetsvurderiger er vektige argumeter og ka av og til trumfe adre hesy, selv om det er flere i de adre vektskåla. Kuste å utøve skjø Etikk er ikke matematikk. Vi ka ha gode verktøy for håde, me vi ka ikke rege oss fram til rett svar det ligger alltid e skjøsmessig vurderig til gru for e god beslutig. Det er ikke sikkert at adre vil støtte det valget du har tatt, me etter å ha testet hadlige du vurderer mot oe av etikkes prøvesteier eller et refleksjosverktøy, vil du være godt forberedt til å diskutere sake og gi e god begruelse for beslutige di. Ae Rose Røsbak Ferage Refleksjo rudt NITOs etiske retigslijer NITOs medlemmer skal følge orsk lov og iterasjoale kovesjoer, som for eksempel fra FN og ILO (Iteratioal Labour Orgaizatio). I tillegg har NITO etiske retigslijer. Disse gjelder medlemmees yrkesutøvelse og alt tillitsvalgtarbeid i NITO, både i Norge og ved arbeid i utladet. Etiske problemstilliger omgir oss uasett hvor vi er. Noe dilemmaer er tydelige for oss, mes adre ka være uklare eller usylige. Erfarigsutvekslig, diskusjoer rudt etiske problemstilliger og ege refleksjo er viktig for å utvikle etisk bevissthet. Ved å øke de etiske bevissthete vil vi lettere kue idetifisere og hådtere vaskelige situasjoer, og kaskje ugå uheldige kosekveser. Slik ka etikke hjelpe oss til å bli bedre yrkesutøvere, tillitsvalgte og kolleger. NITOs etiske retigslijer ka virke ilysede og selvsagte. Me har du tekt over hva de betyr for deg? Hva har de å si for oppfatigee die og måte du opptrer på? Etisk råd oppfordrer hver ekelt til å sette seg i i de etiske retigslijee og til å reflektere over aktuelle etiske dilemma

12 RESPEKT OG LIKEVERD NITOs medlemmer skal vise respekt for kolleger og samarbeidspartere uavhegig av kjø, livssituasjo, kultur og etisk opprielse. ETISKE UTFORDRINGER RELATERT TIL TEMAET: Du opplever at e kollega til stadighet er så sur og vrie at det går ut over arbeidsmiljøet. Hva gjør du?? Dette iebærer å: > vise respekt for meeskets iboede verdighet > respektere tradisjoer og kulturelle verdier > ha respekt for adres fag- og asvarsområde og gi aerkjeelse for deres arbeid > bidra til et godt arbeidsmiljø gjeom åpehet, ærlighet og utvist tolerase Ledere di sakker i egative ordelag om e av kollegee die som er sykemeldt. Hva gjør du? Hvorfor sitter oe alltid og fikler med mobile i møter ute å delta i samtale? Hvorfor må oe alltid smatte på e tyggegummi? Hvorfor vil oe aldri høre på gode råd? Hvorfor lukter det alltid hvitløk av Per? Hvorfor orgaiserer oe fritide si i arbeidstide? Hvorfor ka ikke alle jobbe på mi måte? Mage av oss har ok kjet på dee type irritasjoer. Det ka oppstå koflikter mellom kolleger på gru av forskjellige arbeidsmåter og holdiger. Er du bevisst på di ege måte å lytte på, se på og hvorda du tolker omverdee? Teker du over at di kollega ka lytte, se og tolke på e ae på måte? For å kue respektere hveradre må vi ha kuskap om og forstå adres valg og verdier og ta dette i over oss. Å være likeverdig er å være jevbyrdig, vi er like verdifulle selv om vi kaskje bidrar ulikt. NITO øsker et arbeidsliv basert på respekt og likeverd. Vi jobber for et ikluderede arbeidsliv. Ige skal diskrimieres på bakgru av seksuell orieterig, religio, kulturell bakgru eller adre forhold. Vi må alle ta asvar for å formidle holdiger om respekt og likeverd og vi må bekjempe fordommer. Ved å vise dette i praksis er vi med på å skape et godt og ikluderede arbeidsliv. Det er tid for julebord på avdelige. To av kollegee er avholdsmeesker. De gir uttrykk for at de syes det er ubehagelig og uødvedig at det serveres alkohol i forbidelse med arragemetet, og oppgir at dette gjør at de ikke vil delta. Hva gjør du? Du tar i mot beskjed fra e kollega om at ha er syk og ikke ka komme på jobb. Du ser på Facebook at samme kveld er ha på kosert i e ae by, og får mistake om at ha ikke kom på jobb fordi ha skulle reise til dee koserte. Hva gjør du? 22 23

13 FAGLIG INTEGRITET NITOs medlemmer skal vedkjee seg sitt faglige asvar og utføre sitt arbeid i hehold til aerkjete kvalitetsormer. ETISKE UTFORDRINGER RELATERT TIL TEMAET: Det er bestemt at det skal holdes fagmøter til bestemte tider i avdelige. Noe av kollegee die sier at de ikke har tid, og ekter å delta. Hva gjør du?? Dette iebærer å: > ajourføre og videreutvikle ege kompetase for å sikre kvalitete i profesjosutøvelse > utføre pålagte oppgaver på e faglig forsvarlig måte > dele si kuskap med kolleger slik at resultatet blir best mulig > gi abefaliger og velge faglige løsiger med fokus på kudes behov > være årvåke overfor de etiske sidee ved arbeidet som utføres > opptre lojalt overfor arbeidsgiver så lege det samsvarer med våre etiske retigslijer > avklare forhold som ka påvirke ege habilitet, med dem det ka ha betydig for > ugå forhold som ka påvirke ege objektivitet i relasjo til kuder og leveradører E kollega som tidligere har misbrukt tillite di, har fått et oppdrag. Ha skisserer hvorda ha har tekt å løse oppgave. Du ser at dette aldri kommer til å fugere, me det er tross alt ikke ditt asvar. Hva gjør du? E god samarbeidsparter og leveradør vil gi deg e flaske vi fordi hu setter slik pris på deg. Hva gjør du? For igeiører og tekologer er det ofte høye krav til itjeig og effektivitet i arbeidet. Dette ka stå i motsetig til faglig kvalitet og hesyet til omgivelsee. Kravee må forees med hesyet til kuder, leveradører, arbeidsgiver, kolleger, arbeidsmiljø og samfuet geerelt. Er oe av situasjoee på este side gjekjeelige for deg? Eller er det adre situasjoer som utfordrer di faglige itegritet? Ledere di har lagt si prestisje i at et arbeid skal utføres til e bestemt kostad. Du har erfariger som tilsier at dee kostade trolig er for lav til at resultatet blir så godt som forutsatt. Det er kollegae di som skal utføre arbeidet. Hva gjør du? E god kollega betror seg til deg og det kommer frem at ha har begått e krimiell hadlig i si utøvelse av arbeidet. Hva gjør du? 24 25

14 SAMFUNNSANSVAR NITOs medlemmer skal vise respekt for samspillet mellom tekologi og meeskelige verdier og bidra til åpehet om kosekveser av tekologiske løsiger for miljø og ekeltidivid. ETISKE UTFORDRINGER RELATERT TIL TEMAET: Du leverer e løsig på e oppgave som miimaliserer de miljømessige kosekveser. Sjefe di pålegger deg å edre løsige slik at det blir billigere, me miljøkosekvesee blir vesetlig større. Hva gjør du?? Dette iebærer å: > Arbeide for å utvikle tekiske løsiger som vektlegger forholdet til atur, miljø og ekeltidivid > Bidra til tekologiske løsiger som styrker utviklige og sikrer våre felles ressurser > Syliggjøre miljømessige kosekveser av valgte tekologiske løsiger > Bidra med ege kompetase i samfusdebatte i spørsmål kyttet til aturviteskap og tekologi Hva er viktigst; hesyet til miljøet eller å beholde arbeidsplasser? Er det riktig å plassere vidmøller i aturskjøe turområder? Er det greit at e far via e app overvåker datteres bevegelser? Er det greit med getestig ute samtykke? Skal ybygg på states regig gjøres rimeligst mulig eller skal driftskostadee i hele byggets levetid tas i betraktig? NITOs medlemmer har e viktig rolle i samfusutviklige. Ved å bruke vår faglige kompetase ka vi påvirke utfallet av politiske beslutiger. Samtidig har vi som eksperter et etisk asvar for å belyse alle sider av e sak, ikke bare de som på kort sikt gir de største geviste. Ved å arbeide for bærekraftige løsiger og å teke helhetlig rudt ressursbruk, styrkes samfusøkoomie på lag sikt. Dette ka være krevede å leve opp til i praksis, me det er e del av vårt samfusasvar at vi teker over kosekveser av våre valg og prioriteriger, og at vi arbeider for at våre løsiger bidrar til foruftig ressursbruk. Du jobber i et selskap som har igått e stor kotrakt om å utvikle software for et stort iterasjoalt koser. Dette består av å bygge e stor portal rettet mot uge meesker og ieholder ettsamfu med etthadel og olie gamblig. Olie gamblig er ulovlig i Norge, me software som skal utvikles skal drives fra e uteladsk server og vil derfor ikke omfattes av orske lover. Hva gjør du? Du skal ikalle til et møte med kolleger fra hele ladet. Dere har fått avklarig på at møtet ka avholdes på et hotell like ved e stor skibakke, me, du vet at sakee dere skal diskutere i møtet lett kue vært avklart via et kortere ettmøte. Hva gjør du? Etisk råd har samlet flere etiske dilemma til diskusjo. Du fier oe på NITOs ettsider,

15 NITOs plakat for å forebygge og varsle om kritikkverdige forhold i tillitvalgtsystemet Tillitsvalgte er NITOs fremste ambassadører for orgaisasjoe. > NITOs tillitsvalgte opptrer ikke med krekede adferd overfor adre. Med krekede adferd mees også diskrimierig og trakasserig. > NITOs tillitsvalgte holder et høyt etisk ivå og behadler alle med respekt og likeverd. Adre yrkesetiske retigslijer for NITO-medlemmer NITOs etiske retigslijer skal ligge til gru for NITO-medlemmers yrkesutøvelse, uavhegig av hvor ma utøver sitt virke. De prisippee og holdigee som er edfelt i retigslijee forutsettes også lagt til gru for alt tillitsvalgtarbeid i NITO. NITOs over medlemmer arbeider ie e rekke fagretiger og brasjer, og ie NITO fies det e god del etablerte faglige ettverk. Følgede faggrupper har ege yrkesetiske retigslijer: > Bioigeiørfaglig istitutt (BFI): Yrkesetiske retigslijer for bioigeiører og retigslijer for bioigeiørers samhadlig med leveradører av produkter og tjeester. > NITO Takst: Faggruppees yrkesetiske retigslijer er i samsvar med NITOs retigslijer, me med særlige bestemmelser som gjelder disse yrkesgruppee. > NITOs tillitsvalgte har et bevisst forhold til si rolle også år de beytter sosiale medier. > NITOs tillitsvalgte varsler dersom de kjeer til eller opplever diskrimierig, seksuell trakasserig eller ae krekede adferd i NITO. > NITO har ege varsligsregler som sikrer at alle medlemmer ka varsle om kritikkverdige forhold. > NITO behadler alle varsligssaker forsvarlig og kofidesielt. > Hovedstyret ka frata tillitsverv eller utelukke medlemmer dersom kritikkverdige forhold avdekkes. > NITO amelder straffbare forhold. Les mer på

16 NITOs ETISKE RETNINGSLINJER NITOs etiske retigslijer skal ligge til gru for all yrkesutøvelse, uavhegig av hvor ma utøver sitt virke. De prisippee og holdigee som er edfelt i retigslijee forutsettes også lagt til gru for alt tillitsvalgtarbeid i NITO. Respekt og likeverd NITOs medlemmer skal vise respekt for kolleger og samarbeidspartere uavhegig av kjø, livssituasjo, kultur og etisk opprielse. Dette iebærer å: > vise respekt for meeskets iboede verdighet > respektere tradisjoer og kulturelle verdier > ha respekt for adres fag- og asvarsområde og gi aerkjeelse for deres arbeid > bidra til et godt arbeidsmiljø gjeom åpehet, ærlighet og utvist tolerase Faglig itegritet NITOs medlemmer skal vedkjee seg sitt faglige asvar og utføre sitt arbeid i hehold til aerkjete kvalitetsormer. Dette iebærer å: > ajourføre og videreutvikle ege kompetase for å sikre kvalitete i profesjosutøvelse > utføre pålagte oppgaver på e faglig forsvarlig måte > dele si kuskap med kolleger slik at resultatet blir best mulig > gi abefaliger og velge faglige løsiger med fokus på kudes behov > være årvåke overfor de etiske sidee ved arbeidet som utføres > opptre lojalt overfor arbeidsgiver så lege det samsvarer med våre etiske retigslijer > avklare forhold som ka påvirke ege habilitet, med dem det ka ha betydig for > ugå forhold som ka påvirke ege objektivitet i relasjo til kuder og leveradører Samfusasvar NITOs medlemmer skal vise respekt for samspillet mellom tekologi og meeskelige verdier og bidra til åpehet om kosekveser av tekologiske løsiger for miljø og ekeltidivid. Dette iebærer å: > arbeide for å utvikle tekiske løsiger som vektlegger forholdet til atur, miljø og ekeltidivid > bidra til tekologiske løsiger som styrker utviklige og sikrer våre felles ressurser > syliggjøre miljømessige kosekveser av valgte tekologiske løsiger > bidra med ege kompetase i samfusdebatte i spørsmål kyttet til aturviteskap og tekologi VI GÅR fora VI HAR kuskape VI bryr OSS

17 NITO I Lakkegata 3 I Postboks 9100 Grølad, 0133 Oslo I Telefo I epost@ito.o I 2. utgave, Foto: Tom Haga 2015