Risikostyring i staten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Risikostyring i staten"

Transkript

1 Metdedkuet Risikstyrig i state Hådterig av risik i ål- g resultatstyrige

2 SSØ 01/2008, 2. pplag 3000 eks.

3 Risikstyrig i state Hådterig av risik i ål- g resultatstyrige

4 Frrd Ka du s leder svare på følgede spørsål: Hvilke faktrer er avgjørede fr ålppåelse i i virkshet? Hvrda ka jeg idetifisere ye g edrede risiker? Hvilke av disse risikee er vurdert s vesetlige i frhld til ålppåelse fr i virkshet? Hvrda ka jeg etablere hesiktsessige styrigs- g ktrllekaiser s balaserer risik, ktrll g kst/ytte ved ulike tiltak g ktrllaktiviteter? Hvrda ka jeg vite at disse styrigs- g ktrllekaisee fugerer effektivt g s frutsatt? Dette etdedkuetet har til hesikt å gjøre deg bedre i stad til å svare på disse spørsålee. Det beskriver e etde fr hvrda du på e strukturert åte ka beytte risikstyrig g iter ktrll s et verktøy fr å gi rielig sikkerhet fr at virkshete ppår sie ålsettiger. Regelverket fr økistyrig i state stiller krav risikstyrig g iter ktrll i statlige virksheter. I regelverket gis det ikke ærere avisig hvrda dette skal utfres eller gjeføres i virkshetee. Seter fr statlig økistyrig (SSØ) har derfr utarbeidet et etdedkuet fr risikstyrig g iter ktrll i state. Dkuetet skal bidra til å veilede virkshetee i hvrda dette ka gjeføres iefr de raer s regelverket fr økistyrig i state setter. Utarbeidelse har skjedd i fr av et prsjekt ledet av seirrådgiver Bete Nyrud Gbel (SSØ). Parter Stei-Ragar Nreg (KPMG) har bistått prsjektleder uder hele utarbeidelse. I tillegg har følgede ekstere rådgivere bidratt i prsesse: Maager Lars-Erik Fjørtft (Delitte), seir aager Guar Hff (Delitte), statsautrisert revisr Kut Løke, prfessr g statsautrisert revisr Fleig Ruud, PhD (Hadelshøyskle BI, Uiversitet Zurich g Uiversitet St. Galle) g aager Stei-Ove Sgstad (Delitte). I tillegg har e referasegruppe vært e viktig del av prsjektet. De har bestått av følgede represetater fra statlige virksheter: Seirrådgiver Nils Hjelle (Skattedirektratet), revisjsdirektør Igjerd Juel Igebrgrud (Rikstrygdeverket), seirrådgiver Sverre Lude (UIO, fra 1. august 2005 Helse- g srgsdeparteetet), avdeligsdirektør Iterrevisje Igrid Niclic (Aetat), revisjsdirektør Teis Stkka (Skattedirektratet), revisjssjef Sveiug Svaberg (UIO) g leder av iterrevisjsehete Trie Tegb (Frskigsrådet). Styrigsgruppe fr prsjektet har bestått av Mariae Adreasse (direktør SSØ) g seirrådgiver Ea C. Jese Steseth (Fiasdeparteetet). Riksrevisje har vært bservatør både i styrigsgruppe g referasegruppe ed hehldsvis ekspedisjssjef Has Crad Hase g avdeligsdirektør Ola Hllu. Med dette etdedkuetet øsker vi å fraheve de psitive verdiee i arbeidet ed risikstyrig g iter ktrll g betydige av dette fr bedret ålstyrig g resultatppåelse. SSØ vil videreutvikle etdikke basert på de erfariger s gjøres i virkshetee. På våre ettsider vil du fie ytterligere ifrasj g eksepler i tilkytig til risikstyrig g iter ktrll. Osl, 8. deseber 2005

5 Ihldsfrtegelse Saedrag Iledig Asvar fr risikstyrig g iter ktrll Virkshetes itere styrig Departeetets styrig av virksheter Frålet ed etdedkuetet Hådterig av risik i ål- g resultatstyrige Tre kategrier av ålsettiger Risikstyrig g iter ktrll e prsess Dkuetasj Metde fr hådterig av risik i ål- g resultatstyrige Frålet ed dkuetasj av risikstyrige Strategi fr itegrerig av risikstyrig i ål- g resultatstyrige Prsess fr risikstyrig itegrert i ål- g resultatstyrige Prsess fr risikstyrig på verrdet ivå Idetifiserig av virkshetes verrdede ål Idetifiserig av kritiske suksessfaktrer Idetifiserig av risiker Vurderig g pririterig av risiker Nærere vurderig av sasylighet g ksekves Vurderig g pririterig av risikee på verrdet ivå Prsess fr utarbeidelse av risikkart på lavere rgaisasjsivåer Risikaalyse av perative prsesser Risikaalyse av prsjekter Tiltak g ktrllaktiviteter s følge av vurderigee Oppfølgig av risikee Hesikte ed ppfølgig av risikee Praktiske åter å følge pp risiker på Bruk av ctrllere g iterrevisj Risikstyriges begresiger Stikkrdregister Vedlegg A - Besteelser iter ktrll i økiregelverket

6 Saedrag Ka du s leder svare på følgede spørsål: Hvilke faktrer er avgjørede fr ålppåelse i i virkshet? Hvrda ka jeg idetifisere ye g edrede risiker? Hvilke av disse risikee er vurdert s vesetlige i frhld til ålppåelse fr i virkshet? Hvrda ka jeg etablere hesiktsessige styrigs- g ktrllekaiser s balaserer risik, ktrll g kst/ytte ved ulike tiltak g ktrllaktiviteter? Hvrda ka jeg vite at disse styrigs- g ktrllekaisee fugerer effektivt g s frutsatt? Dette etdedkuetet har til hesikt å gjøre deg bedre i stad til å svare på disse spørsålee. Det beskriver e etde fr hvrda du på e strukturert åte ka beytte risikstyrig g iter ktrll s et verktøy fr å gi rielig sikkerhet fr at virkshete ppår sie ålsettiger. I arbeidet ed etdedkuetet er det tatt utgagspukt i et aerkjet iterasjalt raeverk (COSO ERM, 2004). De fragagsåte s skisseres er tilpasset det statlige økiregelverket g statlige behv. Virkshete ka likevel velge å bruke adre fragagsåter s ivaretar økiregelverkets krav. Hådterig av risik i ål- g resultatstyrige Mål- g resultatstyrig er det verrdede styrigsprisipp i statlig frvaltig. E gd ål- g resultatstyrig frutsetter at virkshetsledelse kjeer g aktivt hådterer de utfrdriger eller usikkerheter s ka påvirke ålppåelse egativt. Økiregelverket iehlder gjegåede krav at all styrig, ppfølgig, ktrll g frvaltig i state skal tilpasses virkshetes egeart sat risik g vesetlighet. I tillegg er kravee til iter ktrll i økiregelverket gså krav til risikstyrig. I dkuetet beyttes priært betegelse «risikstyrig» g ikke «risikstyrig g iter ktrll» dee prsesse. I etatsstyrige skal departeetet sikre at uderliggede virksheter har etablert e frsvarlig risikstyrig g iter ktrll. Virkshetes ledelse skal sørge fr at det er etablert e frsvarlig risikstyrig g iter ktrll i virkshete, g påse at de fugerer på e tilfredsstillede åte. Grutake i dkuetet er at etdikke g begrepsapparatet skal kue beyttes av alle statlige virksheter, både i departeetees styrig av uderliggede virksheter g i de ekelte virkshets itere styrig, gså departeetees itere styrig. Metdedkuetet ksetrerer seg iidlertid hvedsakelig de itere styrige. I hehld til økiregelverket skal alle virksheter sikre tilstrekkelig styrigsifrasj g frsvarlig beslutigsuderlag tilpasset virkshetes egeart g risik g vesetlighet. Regelverket iehlder i tillegg flere eksplisitte dkuetasjskrav ed relevas fr dkuetasj av risikstyrig g iter ktrll s e itegrert del av ål- g resultatstyrige. Gd dkuetasj vil ralt gså være et viktig bidrag i e ktiuerlig frbedrig av risikstyrige g dered av ål- g resultatstyrige s helhet.

7 Hva er risikstyrig i state g hva skal ppås ed de? Økiregelverkets krav til risikstyrig g iter ktrll i statlige virksheter ka ppsueres i beskrivelse uder. Risikstyrig g iter ktrll er e prsess itegrert i ål- g resultatstyrige s: Er utfret fr å kue idetifisere, vurdere, hådtere g følge pp risik slik at risike er iefr akseptert ivå. Gjeføres av virkshetes ledelse g øvrige asatte. Avedes i fastsettelse av strategi g plaer g på tvers av virkshete fr å gi rielig grad av sikkerhet fr virkshetes ppåelse av sie ålsettiger. Av økiregelverket utledes tre kategrier av ålsettiger s virkshete skal ppfylle: Mål g resultatkrav. Pålitelig regskapsrapprterig g økifrvaltig. Overhldelse av lver g regler. Målsettigee skal ppås iefr de raee s tildelte bevilgiger g evetuelle adre dispible ressurser setter. Defiisj av risik: Det at frhld eller hedelser ka itreffe g påvirke ppåelse av ålsettiger egativt. E risik skal vurderes i frhld til sasylighete fr at de itreffer, g de frvetede ksekvese de vil edføre ders de itreffer. Resultatet av disse vurderigee agir hvr høy de ekelte risik er. Det daer grulaget fr å priritere hvilke risiker s ases s vesetlige i frhld til å kue påvirke ppåelse av ålsettiger egativt på ulike ivåer g s det derfr å legges vekt på videre i risikstyrigsprsesse. Defiisj av risiktlerase: Et akseptert ivå på risik fr ikke å å de ekelte ålsettig. Risiktlerase tar utgagspukt i de risik, i et vidt perspektiv, s e virkshet ka akseptere i arbeidet ed å realisere sitt frål/si visj, g s ligger til gru fr virkshetes strategier g relaterte ålsettiger. Strategiee g ålsettigee, s i si tur styrer frdelige av ressurser, avklares i saråd ed verrdet rga. Når ledelse vurderer e risik til å være utefr risiktlerase, vil det være behv fr å iverksette ytterligere tiltak g ktrllaktiviteter fr å redusere risike til et akseptert ivå. På gru av usikkerhet krig fratide, begresede ressurser g begresiger frbudet ed ehver aktivitet vil det ralt ikke være ulig å redusere risike helt til ull. Tiltak g ktrllaktiviteter: Tiltak g ktrllaktiviteter skal brige gjeværede risik i sasvar ed akseptert ivå. Tiltakee iarbeides i hadligsplaer eller ligede, g ktrllaktivitetee skal sikre at tiltakee blir utført på e effektiv åte g til rett tid. Ktrllaktiviteter består valigvis av t hvedeleeter e beskrivelse av ktrllaktivitete g hvrda de skal gjeføres sat de faktiske gjeførige av aktivitete. Valg av tiltak g ktrllaktiviteter: Valg av tiltak g tilhørede ktrllaktiviteter skal skje på bakgru av e vurderig av kstad i frhld til ytte.

8 Fra økiregelverket ka følgede hvedeleeter i risikstyrig g iter ktrll stilles pp, s alle påvirker hveradre: Styrigs- g ktrlliljø. Idetifiserig av ål. Idetifiserig av risiker. Vurderig g pririterig av risiker. Tiltak g ktrllaktiviteter s følge av vurderigee. Ifrasj g kuikasj. Oppfølgig. Metde fr risikstyrig s gjegås i dkuetet er basert på disse hvedeleetee, g beskriver de ærere. Metde fr hådterig av risik i ål- g resultatstyrige STYRINGS- OG KONTROLLMILJØ Etablere strategi g prsess 1. Strategi fr itegrerig av risikstyrig i ål- g resultatstyrige 2. Prsess fr risikstyrig itegrert i ål- g resultatstyrige Aalyse, tiltak g ppfølgig på flere ivåer 3. Idetifisere ål 4. Idetifisere kritiske suksessfaktrer 5. Idetifisere risiker 6. Vurdere g priritere risikee 7. Tiltak g ktrllaktiviteter s følge av vurderigee 8. Oppfølgig av risikee Steg 3-8 gjeføres både på virkshetsivå g lavere rgaisatriske ivåer, iklusiv perative prsesser g prsjekter STYRINGS- OG KONTROLLMILJØ I f r a s j g k u i k a s j Risikstyrig itegrert i ål- g resultatstyrige ka illustreres s vist i figure vefr. Figure illustrerer åtte steg i prsesse. Stegee beskrives ærere i tabelle på este side. Steg 1 g 2 gjeføres ved første gags itegrerig, g gjetas ved seere revideriger av hvrda prsesse gjeføres i de aktuelle virkshete. Steg 3 til 8 gjeføres så fte s ledelse beslutter i si strategi fr itegrerige. Steg 3 til 8 gjeføres både på virkshetsivå g på lavere rgaisatriske ivåer sat fr perative prsesser g prsjekter. Gd risikstyrig frutsetter et sut styrigs- g ktrlliljø g gd ifrasj g kuikasj. Dette daer grupilaree i e gd risikstyrig. Styrigs- g ktrlliljøet fatter kulture i rgaisasje s bør påvirke de asattes hldig til risikstyrig psitivt, slik at rgaisasje ppår e sikker g frsvarlig drift. Uavhegig av rgaisatrisk ivå er det viktig at ledere går fra s et gdt eksepel fr de asatte i rgaisasje. E rekke faktrer frer styrigs- g ktrlliljøet. Viktige faktrer er: Det aksepterte ivå på risik, ledelses hldig til g iteresse fr effektiv risikstyrig, hvrda ledelse vektlegger ålppåelse, itegritet, etiske verdier g tilstrekkelig kpetase på de ulike ledelsesivå g hs rgaisasjes øvrige edarbeidere, rgaisasjsstrukture, åte ledelse tildeler asvar g ydighet på, g hvrda ledelse sikrer at alle asatte frstår virkshetes ålsettiger.

9 Gd ifrasj g kuikasj er ødvedig på alle ivåer i e rgaisasj fr å idetifisere, vurdere, hådtere g følge pp risik, g på ae åte styre virkshete t ålppåelse. Dette fatter ledelses rgaiserte ifrasj s gjør det ulig fr de asatte å gjeføre sitt arbeid i tråd ed det asvaret de er tildelt. Videre fattes gså ufrell kuikasj ppver, edver g på tvers av de frelle rgaisasjsstrukture. Det er viktig at det er gd kvalitet på virkshetes styrigsifrasj. De å være relevat, tidsriktig, krrekt g tilgjegelig fr alle s har bruk fr de. Videre å ifrasj g kuikasj bidra til at risikvurderiger på ulike ivåer i rgaisasje ses i saeheg. ETABLERE STRATEGI OG PROSESS STEG 1. Strategi fr itegrerig av risikstyrig i ål- g resultatstyrige Hva bør ledelse gjøre g hvrfr? Utarbeide e tydelig strategi. Dette vil bidra til e klar frståelse fr hesikte ed risikstyrige, hvilke verdi de vil ha i frhld til de ppgaver virkshete er pålagt g hvrda risikstyrige skal itegreres i ål- g resultatstyrige. Hvrda ka dette gjøres? Strategie bør blat aet ta fr seg hesikte ed risikstyrige, ledelses rlle, plicy fr risikstyrig, ipleeterigsfaser g ilepæler, evetuelt behv fr edrigsledelse g kpetaseutviklig. STEG 2. Prsess fr risikstyrig itegrert i ål- g resultatstyrige Gd risikstyrig er itegrert i virkshetes ål- g resultatstyrig. Det betyr at de er et lijeasvar, g at de utføres satidig ed adre styrigsprsesser. Fr eksepel er det viktig at risikvurderiger gjøres satidig ed adre plaleggigsprsesser. På et verrdet ivå er det aturlig å gjeføre risikvurderiger s e del av strategi- g plaleggigsprsesser, g på lavere rgaisasjsivåer i frbidelse ed utarbeidelse av virkshetsplaer g ligede. På er perative ivåer vil det være aturlig at det gjeføres risikvurderiger g iverksettes ulike tiltak g ktrllaktiviteter i frbidelse ed utfrig av perative prsesser. Slike vurderiger bør utføres peridisk g år det skjer vesetlige edriger i ål, rgaisasj eller adre itere g ekstere frhld. Risikstyrig er gså svært relevat i prsjekter s e virkshet gjefører. Hva bør ledelse gjøre g hvrfr? Etablere e prsess fr risikstyrig itegrert i ål- g resultatstyrige. Dette vil øke verdie av risikstyrige g bidra til effektiv ressursbruk. Når risikstyrige fullt ut er itegrert i virkshetes ålg resultatstyrig, vil ledelse s e del av styrigsifrasje ha ifrasj fra risikvurderiger gså på lavere ivåer i rgaisasje s grulag fr de verrdede risikvurderige. Hvrda ka dette gjøres? Det bør utarbeides e versikt ver virkshetes salede aktiviteter g prsesser. Det bør fretas e vurderig av hvilke aktiviteter g prsesser s er viktigst å priritere i ipleeterigsarbeidet g hvilke s ka tas på et seere tidspukt. På bakgru av dee pririterige bør det utarbeides e ipleeterigspla. De verrdede salede risikaalyse bør gjeføres før det fretas risikaalyser iefr de ekelte virkshetsrådee («tp-dw» tilærig). Det bør skapes e saeheg ell risikvurderiger på et verrdet ivå g lavere ivåer. ANALYSE, TILTAK OG OPPFØLGING PÅ FLERE NIVÅER I det følgede beskrives stegee (3-8 i figure) i e strukturert prsess fr risikstyrig. Fragagsåte er hesiktsessig både på verrdet ivå fr virkshete s helhet g på lavere rgaisatriske ivåer, iklusiv perative prsesser g prsjekter.

10 STEG 3: Idetifisere ål Hva bør ledelse gjøre g hvrfr? Gjegå de ål s virkshete styres t fr å se de er kkrete g tilstrekkelig klart frulerte. Målee å tilpasses fr alle ivåer i rgaisasje. Det er ødvedig ed klare ål fr å kue vurdere risike fr ikke å å disse ålee. Hvrda ka dette gjøres? Ved ipleeterig av risikstyrig å virkshetes ålsettiger iefr de tre kategriee gjegås fr å se de er kkrete k g tilstrekkelig klart frulerte. STEG 4: Idetifisere kritiske suksessfaktrer Hva bør ledelse gjøre g hvrfr? Idetifiseres g systeatisere de frhld s er viktigst å lykkes ed fr å å ålee. Å idetifisere kritiske suksessfaktrer i frbidelse ed ålppåelse gjør det eklere å idetifisere risiker. Bevisste g gdt frulerte kritiske suksessfaktrer tar gså hesy til de uligheter virkshete har til å frbedre sie prestasjer. Hvrda ka dette gjøres? Ved ipleeterig av risikstyrig bør de frhld s er viktigst å lykkes ed fr å å ålee, idetifiseres g systeatiseres slik at de kyttes pp t de ål de bidrar til å ppfylle. Styrigsparaetere ka, frute å være resultatidikatrer, brukes til å vise fradrifte g statuse i de frhld s er kartlagt s kritiske fr å lykkes ed ålppåelse. STEG 5: Idetifisere risiker Hva bør ledelse gjøre g hvrfr? Idetifisere g kartlegge risiker s ka true virkshetes ålppåelse. Ledelse å ha et bevisst frhld til hvilke risiker s ka true ålppåelse før det ka tas stillig til de hådteres tilfredsstillede eller ikke på vurderigstidspuktet. Hvrda ka dette gjøres? Ved å systeatisere ål sat hvilke frhld s er kritiske å lykkes ed fr å å ålee (steg 3 g 4), skaffer ledelse seg et gdt grulag fr å defiere hvilke risiker s truer disse frhldee. Risikfaktrer kyttet til de ekelte kritiske suksessfaktr ka idetifiseres på age ulike ivåer, g daer et «risikhierarki». STEG 6: Vurdere g priritere risikee utarbeide risikkart Hva bør ledelse gjøre g hvrfr? Vurdere risikee ed hesy til sasylighet fr g frvetet ksekves av at de itreffer. Vurderig av e risik er høy eller lav gjøres i frhld til det ålet de truer ppfyllelse av. Disse vurderigee vil gi e versikt (et risikkart) ver hvilke risiker s hådteres gdt k allerede, g hvilke s ikke hådteres gdt k. Saefattet gir dette et bilde av sasylighete fr at det aktuelle ålet ikke ås, g hvr alvrlig dette avviket fra ålet frvetes å bli hvis ikke ytterligere tiltak iverksettes. Hvrda ka dette gjøres? Vurderig g pririterig ka gjøres på ulike åter. Fr eksepel vurderiger hvr alle i de aktuelle ledergruppe deltar, vurderiger fretatt av de eller de ledere s i praksis hådterer risike på de ulike råder i virkshete, eller virkshetslederes vurderig s bygger på ispill fra adre ledere. Vurderige å baseres på ledelses risiktleraser. Fr å kue vurdere risike på et verrdet ivå, er det ødvedig at ledelse har e ppfatig av hvrda risike på lavere ivåer hådteres. 10

11 STEG 7: Tiltak g ktrllaktiviteter s følge av vurderigee Risikvurderiger vil, uavhegig av hvilket ivå de er gjeført på eller de er kyttet til et prsjekt eller e perativ prsess, lede til ulike typer beslutiger hvrda risike bør hådteres. Beslutiger krig hådterig av risik ka geerelt deles i i fire kategrier. Disse kategriee er å ugå, redusere, dele eller akseptere risik. Skillet ell sasylighet g ksekves i risikvurderigee vil være til hjelp år ledelse skal vurdere hvilke hådterig s vil ha størst effekt. Hva bør ledelse gjøre g hvrfr? Vurdere g fatte beslutig hvrda risikee skal hådteres fr å brige risike iefr et akseptabelt ivå. Iverksette de ødvedige tiltak g ktrllaktiviteter fr å sikre at risikhådterige blir utført på e effektiv åte. Det å følges pp at ktrllaktivitetee gjeføres s frutsatt. Hvrda ka dette gjøres? Pririterig av ye tiltak g ktrllaktiviteter å gjøres på bakgru av de effekte alterative tiltak å atas å ha fr å redusere e uøsket risik, g i hvilke grad tiltakee er gjeførbare basert på e kst/ ytte vurderig. Ledelse å gså ha e ppfatig av de vedtatte tiltakee vil være tilstrekkelige til å redusere risike til et akseptabelt ivå iefr e akseptabel tidsrae. STEG 8: Oppfølgig av risikee Hva bør ledelse gjøre g hvrfr? Følge pp risikstyrige, g vurdere de fugerer ver tid. Ledelse bør fastsette g kkretisere hvrda de skal skaffe seg tilstrekkelig versikt ver hvrda risikstyrige praktiseres i virkshete. Dette ppås gje løpede ppfølgigsaktiviteter, evalueriger eller e kbiasj av de t. E gd ppfølgig av risiker vil gi ledelse gd styrigsifrasj g ulighete til å iverksette ødvedige tiltak på et tidlig tidspukt. Ledelses ppfølgig har gså e betydelig prevetiv verdi. Hvrda ka dette gjøres? Det ka være effektivt å ipleetere ppfølgig via styrigsparaetere s sier e hvrda risikee hådteres. Også perasjelle frhld ka åles ved bruk av styrigsparaetere. I tillegg ka ppfølgige skje på adre åter, fr eksepel ved systeatisk gjegag i øter, sataler rudt driftsprbleer, rapprter, stikkprøver g drøftig av feilsituasjer s ppstår g i fr av egeevalueriger fra ledere. Evalueriger ka gså fretas på et er bjektivt grulag av perser s har større avstad til det s skal evalueres, fr eksepel e iterrevisj. Risikstyriges begresiger Uasett hvr gdt risikstyrige plalegges g gjeføres, ka de bare gi ledelse g verrdet rga rielig sikkerhet fr at virkshete vil ppå sie ålsettiger. Det er blat aet begresiger i tilkytig til uklare ålfruleriger, ulik ppfatig av ål g/eller risiktleraser sat svakheter i eeskelig døekraft. I tillegg represeterer det e begresig at beslutiger tiltak g ktrllaktiviteter å bygge på e kst/ytte vurderig. Videre ka det være at tiltakee g ktrllaktivitetee ikke gjeføres s frutsatt på gru av ubevisste eller bevisste feil. 11

12 1 Iledig Departeeter g statlige virksheter skal ivareta age g viktige ppgaver i safuet. Målg resultatstyrig skal sikre at de verrdede plitiske ålee blir brutt ed til kkrete ål s virkshetsledere ka styre etter. Både ekstere g itere raebetigelser påvirker de ulighetee virkshetee har til å ifri de krav g frvetiger de er stilt verfr. Utfrdriger eller usikkerheter s ka påvirke ålppåelse egativt, tales gjere s risiker. E gd ål- g resultatstyrig frutsetter derfr at virkshetsledelse kjeer g aktivt hådterer disse risikee. Risikstyrig g iter ktrll itegrert i ål- g resultatstyrige skal bidra til at virkshete år sie ål. Mål- g resultatstyrig er det verrdede styrigsprisipp i statlig frvaltig. Dette er edfelt i bevilgigsregleetet 1, g i de gruleggede styrigsprisippee i økiregelverket 2 (se rae uder). I økiregelverket fr øvrig følges prisippet pp g utdypes. Økiregelverket hadler etat- g virkshetsstyrige i state i et bredt perspektiv, g dreier seg ikke bare økistyrig. Regleet fr økistyrig i state 1 Frål Regleet fr økistyrig har s frål å sikre at a) statlige idler brukes g itekter ppås i sasvar ed Strtigets vedtak g frutsetiger b) fastsatte ål g resultatkrav ppås c) statlige idler brukes effektivt d) states aterielle verdier frvaltes på e frsvarlig åte 4 Gruleggede styrigsprisipper Alle virksheter skal a) fastsette ål g resultatkrav iefr rae av dispible ressurser g frutsetiger gitt av verrdet ydighet b) sikre at fastsatte ål g resultatkrav ppås, ressursbruke er effektiv g at virkshete drives i sasvar ed gjeldede lver g regler, heruder krav til gd frvaltigsskikk, habilitet g etisk atferd c) sikre tilstrekkelig styrigsifrasj g frsvarlig beslutigsgrulag Departeetet skal i tillegg fastsette verrdede ål g styrigsparaetere fr uderliggede virksheter, jf. 7. Styrig, ppfølgig, ktrll g frvaltig å tilpasses virkshetes egeart sat risik g vesetlighet. 1 «Bevilgigsregleetet» fastsatt av Strtiget 26. ai 2005 (erstatter det tidligere Bevilgigsregleetet fastsatt av Strtiget 19. veber 1959 (ed seere edriger) fra 1. jauar 2006). 2 «Økiregelverket» beyttes i etdedkuetet s salebetegelse fr «Regleet fr økistyrig i state» (i dkuetet frkrtet til Regleetet eller «R»), fastsatt ved krprisregetes reslusj g Besteelser økistyrig i state (i dkuetet frkrtet til Besteelsee eller «B»), fastsatt av Fiasdeparteetet

13 Økiregelverket iehlder krav at styrig, ppfølgig, ktrll g frvaltig skal tilpasses virkshetes egeart sat risik g vesetlighet (jf. siste setig i 4 i bkse på frrige side). Tilpasigskravet gjelder både i styrig g ktrll i det ekelte departeet, i departeetets styrig g ktrll av uderliggede virksheter (etatsstyrige) g i styrig g ktrll i de ekelte virkshet. I tillegg krever regelverket eksplisitt at alle virksheter skal etablere iter ktrll tilpasset risik g vesetlighet (B 2.4 jf. R 14). Disse gjegåede kravee i økiregelverket iebærer at vurderig av risik g vesetlighet skal ligge til gru fr å utfre det salede styrigs- g ktrllpplegget. 3 Frsvarlig hådterig av risik er ødvedig fr alle departeeter g uderliggede virksheter, uasett råde g størrelse. Viktige utfrdriger er å itegrere slike vurderiger i styrigsprsessee, å se klare saeheger ell ål, risik g tiltak, sat å ta stillig til akseptabelt ivå på risik. Kravee til iter ktrll i økiregelverket er gså krav til risikstyrig. Kravee sier eksplisitt at de itere ktrlle skal være iebygd i virkshetes itere styrig, g øke sasylighete fr ppåelse av virkshetes ål ved at a idetifiserer risiker g tiltak fr å redusere risikee. De adre eleetee s kravee til iter ktrll fatter, represeterer alle kpeter i gd risikstyrig. I dette etdedkuetet beyttes «risikstyrig g iter ktrll» s betegelse på de prsesse s fatter å idetifisere, vurdere, hådtere g følge pp risik s e del av ål- g resultatstyrige i state. «Risikstyrig g iter ktrll» blir dered e salebetegelse på det s i økiregelverket dekkes av begrepet «iter ktrll», g de gjegåede kravee å tilpasse all styrig, ppfølgig, ktrll g frvaltig til risik g vesetlighet, gså i departeetees styrig av uderliggede virksheter. I kapittel 2.2 gis e ærere beskrivelse av prsesse g kpetee i risikstyrige ifølge det statlige økiregelverket. Fr ekelhets skyld beytter dkuetet i e saeheger begrepet «risikstyrig» alee g ikke «risikstyrig g iter ktrll» fr å beskrive dee prsesse. Dette gjelder særlig i etdedele i kapittel 3. Asvaret fr risikstyrig g iter ktrll ligger hs virkshetes ledelse. 4 Metdedkuetet søker å gjøre dette asvaret eklere å frvalte ved å beskrive hvrda virkshete på e strukturert åte ka idetifisere, vurdere, hådtere g følge pp risik. Økiregelverket frutsetter at virkshetee iverksetter aktiviteter fr å tilpasse g bygge i e tilfredsstillede hådterig av risik i si ål- g resultatstyrig, både i plaleggig, gjeførig g ppfølgig. 3 Se R 4, 10 g 16, B 1.2, 1.3, 1.5.2, 1.5.3, 2.2, 2.4, 2.5.3, 2.5.5, 2.6, 4.3.6, , 6.5, 7.4, g Besteelsee beytter begrepet virkshetes ledelse blat aet i frbidelse ed tale av ydighet g asvar fr virkshetes itere styrig (kapittel 2). Begrepet ledelse fatter i dee saeheg både virkshetsledere g evetuelt styre fr virkshete. Det freliggede etdedkuetet beytter begrepet «virkshetsledere» i ekelte saeheger, ute at det iebærer e realitetsfrskjell fra Besteelsee. Det hevises fr øvrig til kapittel 1.1 asvarsfrhld. 13

14 I arbeidet ed dette etdedkuetet er det valgt å ta utgagspukt i COSO Eterprise risk aageet raeverket (COSO ERM). 5 Metdedkuetet skisserer e fragagsåte tilpasset det statlige økiregelverket g statlige behv. Kapittel 3 iehlder veiledig g eksepler på et helhetlig pplegg fr risikstyrig. Virkshete ka likevel velge å bruke adre fragagsåter s ivaretar økiregelverkets krav. De eksisterede styrigsprsessee s risikstyrig g iter ktrll skal itegreres i, vil i str grad være uike fr de ekelte virkshet avhegig av virkshetes egeart (safusrlle, størrelse, kpleksitet sv.). Metdedkuetet beskriver derfr ikke fullt ut hvrda risikstyrig g iter ktrll ka itegreres i de ekelte virkshets styrig g i etatsstyrige. SSØ øsker iidlertid å legge ut eksepler fra ulike statlige virksheter på 1.1 Asvar fr risikstyrig g iter ktrll Virkshetes itere styrig Virkshetes ledelse Virkshetes ledelse skal sørge fr at virkshete har etablert e frsvarlig risikstyrig g iter ktrll, g påse at de fugerer på e tilfredsstillede åte. Dette følger bl.a. av Regleet fr økistyrig i state (R) 4 g 14 g Besteelser økistyrig i state (B) kapittel 2. Øverste adiistrative ledelse har sae asvar fr departeetets itere styrig s ledelse i e uderliggede virkshet. E leder i e statlig virkshet har asvar fr å fastsette ål g resultatkrav i sasvar ed eller avledet av de ålee g resultatkravee s er satt av verrdet rga, g sørge fr at disse ås. Virkshetsledere skal ed utgagspukt i virkshetes ålsettiger g aktuelle risiker på ulike ivåer sørge fr å etablere e frsvarlig risikstyrig g iter ktrll i hehld til økiregelverket. Virkshetsledere skal sørge fr at risikstyrig g iter ktrll blir etablert, gjeført, fulgt pp g dkuetert på e tilstrekkelig g effektiv åte s e itegrert del av ål- g resultatstyrige. Det er virkshetslederes asvar å sørge fr at verrdet rga er tilstrekkelig rietert hvedtrekkee i virkshetes risikstyrig g itere ktrll. Virkshetsledere er setral fr å etablere et gdt styrigs- g ktrlliljø på alle ivåer. Det er viktig at ledere legger til rette fr gd kuikasj itert i rgaisasje, g fr et åpet saspill ed verrdet rga disse frhldee. E gd iter styrig frutsetter at ledere frdeler ydighet (fullakter) g asvar i fr av istrukser. Disse dkuetee reflekterer asvaret fr å etablere, gjeføre, følge pp g dkuetere risikstyrig g iter ktrll i hehld til økiregelverkets krav. Departeetee 5 COSO er e frkrtelse fr The Cittee f Spsrig Orgaizatis f the Treadway Cissi, e arbeidsgruppe beståede av fe rgaisasjer s har egasjert seg i å strukturere hvrda rgaisasjer ka etablere egede effektive styrigs- g ktrllstrukturer. De fe rgaisasjee er Aerica Istitute f Certified Public Accutats, Aerica Accutig Assciati, The Istitute f Iteral Auditrs, Istitute f Maageet Accutats g Fiacial Executives Istitute. I 1992 publiserte COSO et raeverk fr iter ktrll s i dag trlig er det est aksepterte utgagspuktet s fies iterasjalt fr utviklig av iter styrig g ktrll. I 2004 utga COSO «Eterprise Risk Maageet Itegrated Fraewrk» s itegrerer det pprielige COSO raeverket, e utvider perspektivet ved å utvikle risikstyrigsperspektivet. Raeverket er versatt til rsk i regi av Nrges Itere Revisrers Freig. Se fr ærere ifrasj «Helhetlig risikstyrig et itegrert raeverk». 14

15 skal fastsette istrukser iefr rae av økiregelverket både fr departeetet g uderliggede virksheter (jf. R 3 g B 1.2 g 2.2). Uderliggede virksheter skal fastsette istrukser fr ege aktiviteter iefr rae av istrukse fra verrdet departeet (jf. R 3 g B 1.2 g 2.2). Øvrige ledere g asatte Øvrige ledere skal ed utgagspukt i virkshetes ålsettiger sørge fr e frsvarlig risikstyrig g iter ktrll iefr sie asvarsråder itegrert i ål- g resultatstyrige. Alle asatte i virkshete har dessute et selvstedig asvar fr å sørge fr at det daglige arbeidet gjeføres ed de ødvedige kvalitet, på e est ulig hesiktsessig åte g i sasvar ed gjeldede regler g rutier Departeetets styrig av virksheter Departeetet skal påse at dets uderliggede virksheter har etablert e frsvarlig risikstyrig g iter ktrll. Dette bidrar til å sikre tilstrekkelig styrigsifrasj g et frsvarlig beslutigsgrulag tilpasset virkshetes egeart sat risik g vesetlighet. Dette følger bl.a. av Regleetet 4 g 15 g Besteelsee kapittel 1. Departeetet står fritt til å fie e praktisk g versiktlig fr fr hvrda dette skal gjøres. Me virkshetes asvar fr hådterig av risik i ål- g resultatstyrige skal freke i asvarsg ydighetsbeskrivelse. Departeetet skal sikre seg at virkshete ed utgagspukt i valgte ål g strategier har etablert e prsess fr hådterig av risik i ål- g resultatstyrige g at dee prsesse gjeføres, følges pp g dkueteres i hehld til økiregelverkets krav. Dette skal legge til rette fr departeetees styrig, ppfølgig g ktrll av virkshetee. 1.2 Frålet ed etdedkuetet Dette etdedkuetet skal veilede virkshetee i hvrda risikstyrig g iter ktrll ka gjeføres iefr de raer s regelverket setter. De priære ålgruppe er ledere på ulike ivåer i virkshetee g de perser s bistår ledere i å tilrettelegge risikstyrig g iter ktrll. Grutake er at etdikke g begrepsapparatet skal kue beyttes av alle statlige virksheter, både i departeetees styrig av uderliggede virksheter g i de ekelte virkshets itere styrig, gså departeetees itere styrig. Metdedkuetet ksetrerer seg iidlertid hvedsakelig de itere styrige. Gjegagseksepelet s er iarbeidet, tar utgagspukt i de ekelte virkshets itere styrig g viser kkret hvrda de etde s beskrives ka avedes i praksis. Eksepelet tar fr seg ålet høy brukertilfredshet i e frvaltigsvirkshet. Ikke alle statlige frvaltigsrga ivaretar ppgaver s gjør dette til et direkte relevat eksepel. Eksepelet er likevel valgt frdi det vil være gjekjeelig fr age virksheter. I etdedkuetet beyttes et begrepsapparat s er faglig aerkjet på rådet risikstyrig g iter ktrll, jf. økiregelverket g COSO ERM. I stikkrdregisteret fies hevisig til hvr i dkuetet de frskjellige begrepee er frklart. 15

16 Hådterig av risik i ål- 2 g resultatstyrige Statlige virksheter utfører allerede ulike frer fr vurderig av risik g av hva s å gjøres fr å redusere risike. Det er viktig at virkshetee yttiggjør seg de vurderiger g prsesser s allerede er etablert. E er strukturert tilærig til å idetifisere, vurdere, hådtere g følge pp risik i hele virkshete ka likevel brige e y g viktig diesj i i de etablerte etat- g virkshetsstyrige. Det er svært viktig å frstå verdie av risikstyrig g iter ktrll s e itegrert del av de salede ål- g resultatstyrige. Hvis risikstyrig g iter ktrll ku blir e prsess på side av, g ikke s e del av prsessee i etat- g virkshetsstyrige, vil verdie være begreset fr virkshete. Dessute ka parallelle prsesser iebære lite effektiv ressursbruk frdi beslektede tea behadles på ulike areaer g i ulike dkueter. Følgede figur illustrerer saehege ell virkshetes vurderig g hådterig av risiker g de øvrige ålg resultatstyrige: Figur 1: Hådterig av risik i ål- g resultatstyrige Mål Strategier Styrig g ppfølgig Kritiske suksessfaktrer Styrigsparaetere Styrig g ppfølgig Risiker Tiltak g ktrllaktiviteter Uasett hvilket ivå i virkshete risikstyrig g iter ktrll utøves på, vil de alltid ta utgagspukt i de ålee s er fastsatt fr det ekelte ivået, g i de strategiee s er fastsatt fr å å de. I e strategi vil ekelte frhld være viktigere e adre fr at virkshete skal lykkes. Her beteges dette s kritiske suksessfaktrer. 6 De ekelte rgaisatriske ivåee å være bevisst hvilke frhld dette er, slik at de kyttes sae ed strategiee. 6 Begrepet «kritiske suksessfaktrer» beyttes i etdedkuetet s betegelse på hvilke faktrer det er viktigst å lykkes ed fr å å ål på ulike ivåer i virkshete. Begrepet avedes i de praktiske tilærige fr risikstyrig s dette etdedkuetet beskriver, frdi det er essesielt å tydeliggjøre hva det er viktigst å lykkes ed s utgagspukt fr å gjøre e gd risikvurderig. Det uderstrekes at det ikke ligger e føriger i retig av bestete styrigsdeller s fr eksepel balasert ålstyrig i dette, selv begrepet «kritisk suksessfaktr» gså beyttes i slike deller. 16

17 Etablerig av styrigsparaetere s viser grade av ppfyllelse av de kritiske suksessfaktree vil, gitt at det er gd saeheg ed de ålee s er etablert, bidra til at de salede styrige blir er effektiv. På bakgru av de saeheg s da etableres ell ål, strategier, kritiske suksessfaktrer g tilhørede styrigsparaetere, vil det være ulig å idetifisere g vurdere risiker kyttet til ålppåelse. Til slutt illustrerer figure at vurderig av etablerte tiltak g ktrllaktiviteter er tilstrekkelige g effektive, kyttes sae ed de risiker de er et å redusere. Ved å etablere sterke saeheger fra ål til tiltak g ktrllaktiviteter, styrkes fkuset på de frhld s er viktigst fr Strtiget, departeetet g virkshete. Slik vil a kue ppå e raskere effekt av de iitiativ s tas ed e er effektiv ressursbruk. 2.1 Tre kategrier av ålsettiger Av de gruleggede styrigsprisippee i Regleetet 4 (jf. tale i kapittel 1) ka vi utlede tre kategrier av ålsettiger s virkshete å ppfylle: Mål g resultatkrav. Pålitelig regskapsrapprterig g økifrvaltig. Overhldelse av lver g regler. Målsettigee skal ppås iefr de raee s tildelte bevilgiger g evetuelle adre dispible ressurser setter. Risikstyrig g iter ktrll har s hesikt å gi rielig sikkerhet fr ppåelse av ålsettiger ie alle de tre kategriee (se kapittel 3.10 risikstyriges begresiger). I regelverket uderstrekes dette av at ålsettigee gså går igje i Regleetet 14 g gjetas i Besteelsee 2.4 iter ktrll s vist i vedlegg A til etdedkuetet. 2.2 Risikstyrig g iter ktrll e prsess S beskrevet i kapittel 1 krever økiregelverket at vurderig av risik g vesetlighet skal ligge til gru fr å avgjøre det salede styrigs- g ktrllpplegget. Dette freker av de gjegåede kravee i økiregelverket å tilpasse all styrig, ppfølgig, ktrll g frvaltig til risik g vesetlighet, sett i saeheg ed kravee til iter ktrll i Regleetet 14 g Besteelsee 2.4 (se vedlegg A). 7 Kravee har et prsessperspektiv på iterktrlle ved at de skal være iebygd i virkshetes itere styrig g øke sasylighete fr ålppåelse ved å idetifisere risiker g tiltak fr å redusere risikee. 8 Kravee ka ppsueres i beskrivelse på este side av e prsess fr risikstyrig g iter ktrll i statlige virksheter. (Videre i dkuetet beyttes s evt priært betegelse «risikstyrig» g ikke «risikstyrig g iter ktrll» dee prsesse.) 7 Se R 4, 10 g 16, B 1.2, 1.3, 1.5.2, 1.5.3, 2.2, 2.4, 2.5.3, 2.5.5, 2.6, 4.3.6, , 6.5, 7.4, g Det vil si at iter ktrll begrepet i økiregelverket fatter lagt er av styrigsaspekter e e er tradisjell g sever frtlkig av begrepet til bare å fatte kkrete itere ktrlltiltak. 17

18 Defiisjer g setrale begreper Risikstyrig g iter ktrll er e prsess itegrert i ål- g resultatstyrige s: Er utfret fr å kue idetifisere, vurdere, hådtere g følge pp risik slik at risike er iefr akseptert ivå. Gjeføres av virkshetes ledelse g øvrige asatte. Avedes i fastsettelse av strategi g plaer g på tvers av virkshete fr å gi rielig grad av sikkerhet fr virkshetes ppåelse av sie ålsettiger. Kategrier av ålsettiger virkshete skal ppfylle: Mål g resultatkrav. Pålitelig regskapsrapprterig g økifrvaltig. Overhldelse av lver g regler. Målsettigee skal ppås iefr de raee s tildelte bevilgiger g evetuelle adre dispible ressurser setter. Defiisj av risik: Det at frhld eller hedelser ka itreffe g påvirke ppåelse av ålsettiger egativt. E risik skal vurderes i frhld til sasylighete fr at de itreffer, g de frvetede ksekvese de vil edføre ders de itreffer. Resultatet av disse vurderigee agir hvr høy de ekelte risik er. Det daer grulaget fr å priritere hvilke risiker s ases s vesetlige i frhld til å kue påvirke ppåelse av ålsettiger egativt på ulike ivåer g s det derfr å legges vekt på videre i risikstyrigsprsesse. Defiisj av risiktlerase: Et akseptert ivå på risik fr ikke å å de ekelte ålsettig. Risiktlerase tar utgagspukt i de risik, i et vidt perspektiv, s e virkshet ka akseptere i arbeidet ed å realisere sitt frål/si visj, g s ligger til gru fr virkshetes strategier g relaterte ålsettiger. Strategiee g ålsettigee, s i si tur styrer frdelige av ressurser, avklares i saråd ed verrdet rga. Når ledelse vurderer e risik til å være utefr risiktlerase, vil det være behv fr å iverksette ytterligere tiltak g ktrllaktiviteter fr å redusere risike til et akseptert ivå. På gru av usikkerhet krig fratide, begresede ressurser g begresiger frbudet ed ehver aktivitet vil det ralt ikke være ulig å redusere risike helt til ull. Tiltak g ktrllaktiviteter: Tiltak g ktrllaktiviteter skal brige gjeværede risik i sasvar ed akseptert ivå. Tiltakee iarbeides i hadligsplaer eller ligede, g ktrllaktivitetee skal sikre at tiltakee blir utført på e effektiv åte g til rett tid. Ktrllaktiviteter består valigvis av t hvedeleeter e beskrivelse av ktrllaktivitete g hvrda de skal gjeføres sat de faktiske gjeførige av aktivitete. Valg av tiltak g ktrllaktiviteter: Valg av tiltak g tilhørede ktrllaktiviteter skal skje på bakgru av e vurderig av kstad i frhld til ytte (jf. R 4 g B 2.4). 18

19 Fra gjegage vefr g Besteelsee 2.4 (se vedlegg A) ka det stilles pp følgede hvedeleeter i gd risikstyrig g iter ktrll: Hvedeleeter i gd risikstyrig g iter ktrll Styrigs- g ktrlliljø. Idetifiserig av ål g kritiske suksessfaktrer. Idetifiserig av risiker. Vurderig g pririterig av risiker. Tiltak g ktrllaktiviteter s følge av vurderigee. Ifrasj g kuikasj. Oppfølgig. Metde fr risikstyrig s gjegås i kapittel 3 er basert på disse hvedeleetee, g beskriver de ærere. 2.3 Dkuetasj Alle statlige virksheter skal sikre tilstrekkelig styrigsifrasj g frsvarlig beslutigsgrulag tilpasset virkshetes egeart sat risik g vesetlighet (R 4). Regelverket iehlder i tillegg flere eksplisitte dkuetasjskrav ed relevas fr dkuetasj av risikstyrig g iter ktrll s e itegrert del av ål- g resultatstyrige, se edefr. Departeetet skal påse at de uderliggede virksheter utfører sie ppgaver frsvarlig g ålrettet (R 15 g B 1.5.2). Departeetet skal fastsette istrukser fr uderliggede virksheter, g virkshetee skal fastsette istrukser fr ege aktiviteter iefr rae av istrukse fra verrdet departeet (R 3). Styrigsdialge ell departeet g virkshet skal være dkueterbar (B 1.3). Tildeligsbrevee skal blat aet iehlde verrdede ål, styrigsparaetere, tildelte beløp g krav til rapprterig (R 7 g B 1.4). Virkshetes plaer skal dkueteres gje itere styrigsdkueter (B 2.3.1). I tillegg stiller Besteelsee 2.4 et særskilt krav at virkshetes ledelse skal påse at de itere ktrlle ka dkueteres. Regelverket regulerer ikke spesifikt hva slags dkueter det er behv fr å utarbeide, eller hvrda disse skal irettes g bygges pp, ed utak av istrukser g tildeligsbrev talt vefr g i tilkytig til visse perative prsesser i økistyrige. 9 9 Økiregelverket iehlder kkrete besteelser dkuetasj i tilkytig til e perative prsesser, blat aet av økisysteet (B 4.3.5), av trasaksjsktrller av utgifter g itekter (B 2.5) g av bkførte pplysiger (B 4.4.4). Disse delee av de perative prsessee er ikke hvedfkus fr det freliggede etdedkuetet, g slike særskilte dkuetasjskrav tales derfr ikke ærere i det videre. Nærere tale g frklarig av regelverkets dkuetasjskrav kyttet til ulike perative fuksjer fies i veiledigsateriellet Ordsøk, s fies på 19

20 O fr, frekves g fag på dkuetasje Regelverket krever ikke at dkuetasje av risikstyrig g iter ktrll skal fragå i fr av ege dkueter. Virkshete ka derfr utfre dkuetasj av hvrda risik hådteres i ål- g resultatstyrige på de åte s passer best i i virkshetes pplegg fr styrig, ppfølgig, ktrll g frvaltig. Dette ka fr eksepel skje i fr av e saehegede, versiktlig g frståelig frastillig av hvrda risik hådteres s e del av virkshetes øvrige dkuetasj av ål- g resultatstyrige. Regelverket stiller heller ige spesifikke krav til frekves eller fag på dkuetasje. Det er derfr pp til virkshete å fastsette hva s er ødvedig fr at ledere på de ulike ivåer skal være tilstrekkelig ifrert fr å kue ivareta sitt asvar fr å sikre g følge pp frsvarlig g ålrettet drift. Nralt vil dette iebære e ksetrasj stadig er vesetlige frhld j høyere pp i styrigshierarkiet ifrasje skal brukes. Virkshete bør iidlertid satidig ta i betraktig at selv så svakheter g feil ka bli vesetlige hvis de ppstår i et strt atall eller iebærer sigal svakheter av geerell art. Virkshete ka gså selv velge syste, presetasjsfr g ppbevarigsediu ut fra virkshetes størrelse g kpleksitet. I kapittel 3.1 gjegås hvrda e gd dkuetasj ka være et yttig bidrag i e ktiuerlig frbedrig av risikstyrig g iter ktrll g dered av ål- g resultatstyrige s helhet. 20

1 TIGRIS Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode

1 TIGRIS Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode 1 TIGRIS Tidlig itervesjo i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarsperiode 1 - TIGRIS 1 Ihold 1 Bakgru for prosjektet........................................... 5 2 Prosjektkommuer....................................................

Detaljer

Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode

Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode Tidlig itervesjo i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarsperiode Forord Hadligsveiledere er utarbeidet som e del av prosjekt TIGRIS. De er ikke met for rusekspertee, me tar sikte på å imøtekomme

Detaljer

Risikostyring i staten

Risikostyring i staten Riityrig i tte Hådterig v rii i ål- g reultttyrige Metdeduet FORORD K du leder vre på følgede pørål: Hvile ftrer er vgørede fr ålppåele i i virhet? Hvrd eg idetifiere ye g edrede riier? Hvile v die riiee

Detaljer

Ø^ h ^ c^ c^ ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM. St. OLAVS HOSPITAL HF. SAMARBEIDSAVTALE på institusjonsnivå mellom

Ø^ h ^ c^ c^ ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM. St. OLAVS HOSPITAL HF. SAMARBEIDSAVTALE på institusjonsnivå mellom ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM SAMARBEIDSAVTALE på istitusjosivå mellom HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG (HiST) og St. OLAVS HOSPITAL HF Trodheim Dato : 6. mai 2010 Ø^ h ^ c^ c^ Høgskole

Detaljer

Reglement for fagskolestudier

Reglement for fagskolestudier Reglemet for fagskolestudier Ved Høyskole Kristiaia R Fra og med studieåret 2015/16 Ihold INNHOLD 3 Kapittel 1 Geerelle bestemmelser 4 Kapittel 2 - Studiereglemet 6 Kapittel 3 - Opptaksreglemet 8 Kapittel

Detaljer

Hunstad Sør Utbyggingsselskap AS(HUS) Utredning fremtidige energiløsninger Hunstad Sør

Hunstad Sør Utbyggingsselskap AS(HUS) Utredning fremtidige energiløsninger Hunstad Sør Hustad Utbyggigsselskap AS(HUS) Utredig fremtidige eergiløsiger Hustad Utredig Utredig fremtidige eergiløsiger Hustad Utredig r.: Oppdg r.: Dat: U01 5600 0.0.01 Kude: Hustad Utbyggigsselskap AS(HUS) Utredig

Detaljer

Kraftforsyningsberedskap. Roger Steen Seniorrådgiver Beredskapsseksjonen NVE, rost@nve.no

Kraftforsyningsberedskap. Roger Steen Seniorrådgiver Beredskapsseksjonen NVE, rost@nve.no Kraftforsyigsberedskap Roger Stee Seiorrådgiver Beredskapsseksjoe NVE, rost@ve.o Beredskapsasvar Olje- og eergidepartemetet har det overordede asvaret for ladets kraftforsyig. Det operative asvaret for

Detaljer

ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog anleggsbransjen. Et tryggere og bedre arbeidsmiljø

ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog anleggsbransjen. Et tryggere og bedre arbeidsmiljø ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog aleggsbrasje Et tryggere og bedre arbeidsmiljø INNHOLD Formålet med hådboke... side 4 Lover og regler som hjelper deg til et tryggere og bedre arbeidsmiljø... side 6 HMS-arbeide

Detaljer

Fordeling av administrative oppgaver for ph.d.-utdanning ved NMBU Veterinærhøgskolen

Fordeling av administrative oppgaver for ph.d.-utdanning ved NMBU Veterinærhøgskolen Frdelig av admiistrative ppgaver fr ph.d.-utdaig ved NMBU Veteriærhøgskle Ph.d.-utdaig: I NMBU s frskrift fra 01.01.2015 er Frskigsutvalget (FU) eller istituttet ppgitt sm asvarlige fr de frskjellige delee

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. De forskningsintensive universitetenes rolle. UiOs innspill til Forskningsmeldingen 2009

UNIVERSITETET I OSLO. De forskningsintensive universitetenes rolle. UiOs innspill til Forskningsmeldingen 2009 UNIVERSITETET I OSLO Kuskapsdepartemetet Postboks 8119 Dep Postboks 1072, Blider 0032 Oslo 0316 OSLO Dato: 02.01.2009 Vår ref.: 2008/20593 Deres ref.: Telefo: 22 85 63 01 Telefaks: 22 85 44 42 E-post:

Detaljer

FORFATTER(E) Jan-W. Lippestad og Trond Harsvik OPPDRAGSGIVER(E) Rikstrygdeverket. Nanna Stender, Mari K. Rollag og Kristian Munthe

FORFATTER(E) Jan-W. Lippestad og Trond Harsvik OPPDRAGSGIVER(E) Rikstrygdeverket. Nanna Stender, Mari K. Rollag og Kristian Munthe SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Uimed Postadresse: Boks 124, Blider 0314 Oslo Besøksadresse: Forskigsveie 1 Telefo: 22 06 73 00 Telefaks: 22 06 79 09 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Evaluerig av hevisigsprosjektet

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. en håndbok for kommunene

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. en håndbok for kommunene Arbeid med eslige midreårige asylsøkere og flyktiger e hådbok for kommuee Arbeid med eslige midreårige asylsøkere og flyktiger e hådbok for kommuee Asylprosesse Gresepasserig Statlig botilbud Registrerig

Detaljer

Metoder for politiske meningsmålinger

Metoder for politiske meningsmålinger Metoder for politiske meigsmåliger AV FORSKER IB THOMSE STATISTISK SETRALBYRÅ Beregigsmetodee som brukes i de forskjellige politiske meigsmåliger har vært gjestad for mye diskusjo i dagspresse det siste

Detaljer

B Bakgrunnsinformasjon om ROS-analysen.

B Bakgrunnsinformasjon om ROS-analysen. RI SI KO- O G SÅRBARH ET SANALYSE (RO S) A Hva som skal utredes Beredskapog ulykkesrisiko(ros) vurderesut fra sjekklistefra Direktoratetfor samfussikkerhetog beredskap.aalyse blir utført ved vurderigav

Detaljer

Relasjonen i kognitiv terapi ved psykosebehandling

Relasjonen i kognitiv terapi ved psykosebehandling Relasjoe i kogitiv terapi ved psykosebehadlig Psykolog Torkil Berge Voksepsykiatrisk avdelig Videre TIPS Nettverkskoferase 22. jauar 2013 Helhetlig og itegrert behadlig PASIENT FAMILIE NÆRMILJØ Symptommestrig

Detaljer

3 Svangerskapsomsorgen

3 Svangerskapsomsorgen 3 Svagerskapsomsorge 3 - TIGRIS 1 Ihold 1 Svagerskapsomsorges asvar for rusmiddel problematikk hos gravide og i småbarsfamilier.................................................... 3 1.1 Målsettiger.............................................................

Detaljer

Påliteligheten til en stikkprøve

Påliteligheten til en stikkprøve Pålitelighete til e stikkprøve Om origiale... 1 Beskrivelse... 2 Oppgaver... 4 Løsigsforslag... 4 Didaktisk bakgru... 5 Om origiale "Zuverlässigkeit eier Stichprobe" på http://www.mathe-olie.at/galerie/wstat2/stichprobe/dee

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktr - e eksamesavis utgitt av ECONect Pesumsammedrag: SØK3005 Ifrmasjs- g markedsteri Frfatter: Drag Berghlt E-pst: berghlt@stud.tu. Skrevet: Våre 2009 Atall sider: 45 Om ECONect: ECONect er e frivillig

Detaljer

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet Pensum fr Kvalitetsrevisr, 01-07-2014 Side 1 Pensum fr Kvalitetsrevisrer g Revisjnsledere Kvalitet Quality Auditr (QA), Quality Lead Auditr (QLA) ette dkumentet gjengir krav til kandidatens kmpetanse i

Detaljer

RM CoolClamp elektronisk avkjølt universell kassettklemme

RM CoolClamp elektronisk avkjølt universell kassettklemme RM ClClap elektrisk avkjølt uiversell kassettklee NHECO artikkeluer: 7900100 LECA artikkeluer: 14 0502 46537 Brukerhådbk Revisjsstatus V1.1 Juli 2011 Dee bruksavisige skal ppbevares sae ed apparatet. Les

Detaljer

3 Svangerskapsomsorgen

3 Svangerskapsomsorgen 3 Svagerskapsomsorge 3 - TIGRIS 1 Ihold 1 Svagerskapsomsorges asvar for rusmiddel problematikk hos gravide og i småbarsfamilier...3 1.1 Målsettiger...3 1.2 Verdigrulag og holdiger...3 1.3 Forakrig i lovverk

Detaljer

Rapport GPS prosjekt - Ryggeheimen sykehjem, Rygge

Rapport GPS prosjekt - Ryggeheimen sykehjem, Rygge Rapport GPS prosjekt - Ryggeheime sykehjem, Rygge Bruk av GPS på sykehjem Elisabeth Refses/ Siv Skaldstad Tidspla:1/3 10 1/10 10. Orgaiserig: Styrigsgruppe: Åse Nilsse, Ove Keeth Kvige, Elisabeth Breistei,

Detaljer

Når du er i tvil om hva som bør gjøres! ETIKK FOR INGENIØRER OG TEKNOLOGER. Etikk som beslutnings- verktøy. Oppgaver til diskusjon

Når du er i tvil om hva som bør gjøres! ETIKK FOR INGENIØRER OG TEKNOLOGER. Etikk som beslutnings- verktøy. Oppgaver til diskusjon ETIKK FOR INGENIØRER OG TEKNOLOGER Når du er i tvil om hva som bør gjøres! Etikk som beslutigs- verktøy Nyttige verktøy for å hådtere arbeidshverdages dilemmaer Oppgaver til diskusjo Vi går fora vi har

Detaljer

Driftsinstruks. Montering vinterdrift. www.novemakulde.no. Vi håper de får stor glede av et Novema kulde produkt!

Driftsinstruks. Montering vinterdrift. www.novemakulde.no. Vi håper de får stor glede av et Novema kulde produkt! Driftsistruks Mterig viterdrift Vi håper de får str glede av et Nvema kulde prdukt! www.vemakulde. w w. Ihld MONTASJE... 1 Dkumetasj... 2 Mtasje av viterdrift på mii splitter... 3 Hvrfr viterdrift....

Detaljer

Registrarseminar 1. april 2003. Ingrid Ofstad Norid

Registrarseminar 1. april 2003. Ingrid Ofstad Norid Registrarsemiar 1. april 2003 Igrid Ofstad Norid Statistikk 570 har fått godkjet søkad om å bli registrar ca. 450 registrarer er aktive i dag 2 5 ye avtaler hver uke på semiaret deltar både registrarer

Detaljer

Rapport Brukertilfredshet blant pårørende til beboere ved sykehjem i Oslo kommune 2009

Rapport Brukertilfredshet blant pårørende til beboere ved sykehjem i Oslo kommune 2009 Rapport Brukertilfredshet blat pårørede til beboere ved sykehjem i Oslo kommue Resultater fra e spørreudersøkelse blat pårørede til sykehjemsbeboere februar 2010 Forord Brukerudersøkelser er ett av tre

Detaljer

Regional plan for folkehelse i Østfold 2012 2015 / 2024

Regional plan for folkehelse i Østfold 2012 2015 / 2024 Regioal pla for folkehelse i Østfold 2012 2015 / 2024 Vedtatt av fylkestiget 29. september 2011 Fylkeskommue skal uderstøtte og rådgi kommuee i folkehelsearbeidet. Utviklig av samarbeidsformer er viktig,

Detaljer

skolen som kulturarrangør -en håndbok for kulturkontakter

skolen som kulturarrangør -en håndbok for kulturkontakter skole som kulturarragør -e hådbok for kulturkotakter Foto: Lill C. Jacobse skole som kulturarragør kulturkotaktes rolle Gjeom De kulturelle skolesekke (DKS) får alle bar i Buskerud, uasett bosted og bakgru,

Detaljer

Ukeoppgaver i BtG207 Statistikk, uke 4 : Binomisk fordeling. 1

Ukeoppgaver i BtG207 Statistikk, uke 4 : Binomisk fordeling. 1 Ukeoppgaver i BtG20 Statistikk, uke 4 : Biomisk fordelig. 1 Høgskole i Gjøvik Avdelig for tekologi, økoomi og ledelse. Statistikk Ukeoppgaver uke 4 Biomisk fordelig. Oppgave 1 La de stokastiske variable

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag

EKSAMEN Løsningsforslag ..4 EKSAMEN Løsigsforslag Emekode: ITF75 Dato: 6. desember Eme: Matematikk for IT Eksamestid: kl 9. til kl. Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt ihold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt. Faglærer:

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

Fagdag 2-3mx 24.09.07

Fagdag 2-3mx 24.09.07 Fagdag 2-3mx 24.09.07 Jeg beklager at jeg ikke har fuet oe ye morsomme spill vi ka studere, til gjegjeld skal dere slippe prøve/test dee gage. Istruks: Vi arbeider som valig med 3 persoer på hver gruppe.

Detaljer

IO 77/45 29. november 1977 ESTIMERING AV ENGELDERIVERTE PA DATA MED MALEFEIL. Odd Skarstad 1) INNHOLD

IO 77/45 29. november 1977 ESTIMERING AV ENGELDERIVERTE PA DATA MED MALEFEIL. Odd Skarstad 1) INNHOLD IO 77/45 29. ovember 977 ESTIMERING V ENGELDERIVERTE P DT MED MLEFEIL av Odd Skarstad ) INNHOLD I. Data fra forbruksudersøkelse II. Estimerig ved målefeil. Iledig 2. Systematiske målefeil 2 3. Tilfeldige

Detaljer

Luktrisikovurdering fra legemiddelproduksjon på Fikkjebakke Screening

Luktrisikovurdering fra legemiddelproduksjon på Fikkjebakke Screening Luktrisikovurderig fra legemiddelproduksjo på Fikkjebakke Screeig Aquateam COWI AS Rapport r: 14-046 Prosjekt r: O-14062 Prosjektleder: Liv B. Heige Medarbeidere: Lie Diaa Blytt Karia Ødegård (Molab AS)

Detaljer

Forsvarets personell - litt statistikk -

Forsvarets personell - litt statistikk - Forsvarets persoell - litt statistikk - Frak Brudtlad Steder Sjefsforsker Oslo Militære Samfud 8.11.21 Forsvarets viktigste ressurs Bilder: Forsvarets mediearkiv Geerell omtale i Forsvaret, media og taler

Detaljer

Første inntrykk etter ekstremværet Dagmar, julen 2011

Første inntrykk etter ekstremværet Dagmar, julen 2011 Første itrykk etter ekstremværet Dagmar, jule 2011 3 2012 R A P P O R T Førsteitrykk etter ekstremværet Dagmar, jule 2011 Norges vassdrags- og eergidirektorat 2012 Rapport r 3-2012 Førsteitrykk etter

Detaljer

ROS-analyse for. aktivitetsområde- festivalplass Prestegardslandet. Detaljreguleringsplan for. Planident 2014004

ROS-analyse for. aktivitetsområde- festivalplass Prestegardslandet. Detaljreguleringsplan for. Planident 2014004 ROS-aalyse for Detaljregulerigspla for aktivitetsområde- festivalplass Prestegardsladet Plaidet 2014004 Utsikt til plaområdet frå Idrottsvege uder flaume 27.11.2014 Voss kommue 10.06.2015 Ihald 1 Bakgru...

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004 Norges tekisk aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Side av 0 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004 Oppgave Midtveiseksame a) X er e stokastisk variabel

Detaljer

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering Eco 130 uke 15 (HG) Poissofordelige og iførig i estimerig 1 Poissofordelige (i) Tilærmig til biomialfordelige. Regel. ( Poissotilærmelse ) Ata Y ~ bi(, p) E( Y ) = p og var( Y ) = p(1 p). Hvis er stor

Detaljer

Hovedplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2009 2012

Hovedplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2009 2012 Hovedpla for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2009 2012 Ihold 1. Iledig 5 1.1 Bakgru og prosess 5 1.2 Defiisjoer 7 2 Føriger for arbeidet 9 2.1 Statlige føriger 9 2.2 Lokale føriger 11 2.3 Idrettes

Detaljer

ethvert foretak, i tillegg til å forbedre og stimulere den generelle internkontrollen. Standarden vil også ha betydning for revisjonsselskapene

ethvert foretak, i tillegg til å forbedre og stimulere den generelle internkontrollen. Standarden vil også ha betydning for revisjonsselskapene Global stadard for ivesterigsresultater (GIPS ) GIPS sikrer at historiske ivesterigsresultater bereges og preseteres etter esartede prisipper. Artikkele gir e iførig i de iterasjoale abefaligee for presetasjo

Detaljer

ERP-implementering: Shakedown-fasen

ERP-implementering: Shakedown-fasen ERP-implemeterig: Shakedow-fase «Hvilke faktorer asees som viktige i shakedow-fase ved implemeterig av ERP i orske virksomheter?» Frak Erik Strømlad Veiledere Maug Kyaw Sei Stig Nordheim Masteroppgave

Detaljer

Mer om utvalgsundersøkelser

Mer om utvalgsundersøkelser Mer om utvalgsudersøkelser I uderkapittel 3.6 i læreboka gir vi e kort iførig i takegage ved utvalgsudersøkelser. Vi gir her e grudigere framstillig av temaet. Populasjo og utvalg Ved e utvalgsudersøkelse

Detaljer

Årsmelding 2006. a b o a. l a. t lok. k a. e t

Årsmelding 2006. a b o a. l a. t lok. k a. e t Årsmeldig 2006 2 ÅRSRAPPORT 2006 SPAREBANKENES RAMMEBETINGELSER OG DRIFT I 2006 Høy realløsvekst, lavt reteivå, god vekst iterasjoalt og høye oljeivesteriger bidro til sterk økoomisk vekst i 2006. Kapasitetsutyttige

Detaljer

Globalisering og ny regionalisme

Globalisering og ny regionalisme Parterforum 1. November 2013 Globaliserig og y regioalisme Kosekveser for Norge og orsk offetlig sektor Kjell A. Eliasse Ceter for Europea ad Asia Studies Norwegia Busiess School - BI Kjell A Eliasse,

Detaljer

Eksamensreglement for høyskolestudier. Ved Høyskolen Kristiania Fra og med studieåret 2015/16

Eksamensreglement for høyskolestudier. Ved Høyskolen Kristiania Fra og med studieåret 2015/16 Eksamesreglemet for høyskolestudier Ved Høyskole Kristiaia Fra og med studieåret 2015/16 Ihold INNHOLD 1.0 Lovverk 3 2.0 Karakterer 4 2.1 Karakterskala med 5 tri 4 2.2 Karakterskala Bestått/Ikke bestått

Detaljer

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr

Detaljer

Fotball krysser grenser (konfirmanter Ålgård og Gjesdal)

Fotball krysser grenser (konfirmanter Ålgård og Gjesdal) 1 Fotball krysser greser (kofirmater Ålgård og Gjesdal) Øsker du e ide til et praktisk rettet prosjekt/aksjo der kofirmater ka bidra til de fattige dele av verde? Her har du et ferdig opplegg for hvorda

Detaljer

Felles avfallsplan for småbåthavner i Oslo kommune

Felles avfallsplan for småbåthavner i Oslo kommune Felles avfallspla for småbåthaver i Oslo kommue Utarbeidet første gag 13.10.2014 Sist revidert Sist godkjet Er det gjort edriger side forrige godkjeig Dee plae er forakret i forskrift om begresig av foruresig

Detaljer

CONSTANT FINESS SUNFLEX SMARTBOX

CONSTANT FINESS SUNFLEX SMARTBOX Luex terrassemarkiser. Moterig- og bruksavisig CONSTNT FINESS SUNFLEX SMRTBOX 4 5 6 7 8 Markises hovedkompoeter og mål Kombikosoll og plasserig rmklokker og justerig Parallelljusterig Motordrift og programmerig

Detaljer

Konsulentprofil. Amir Ghoreshi Mobilutvikler

Konsulentprofil. Amir Ghoreshi Mobilutvikler Kosuletprofil Amir Ghoreshi Mobilutvikler Amir er e dyktig mobilutvikler med spisskompetase ie Adroid og ios utviklig. Forute mobilutviklig har ha jobbet med e rekke tekologier, heruder utvidet si kompetase

Detaljer

Eksamen 20.05.2009. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 20.05.2009. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål Eksame 20052009 REA3024 Matematikk R2 Nyorsk/Bokmål Nyorsk Eksamesiformasjo Eksamestid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Bruk av kjelder: Vedlegg: Framgagsmåte: Rettleiig om vurderiga: 5 timar:

Detaljer

M O N T E R I N G S V E I L E D N I N G

M O N T E R I N G S V E I L E D N I N G AvetaSolar solfager M O N T E R I N G S V E I L E D N I N G for Stebråtlia Versjo: 191113 1 Ihold 1. Kompoeter i leverase, AvetaSolar solfager... 3 2. Tegiger, mål og betegelser på kompoeter... 4 3. Forberedelse...

Detaljer

Hvordan få en god start på risikostyring i statlige virksomheter

Hvordan få en god start på risikostyring i statlige virksomheter Veileder Hvrdan få en gd start på risikstyring i statlige virksmheter SSØ 12/2007 5000 eks. Risikstyring Hva risikstyring er: Et verktøy fr praktiv styring. Et ressurspririteringsverktøy. Et beslutningsverktøy

Detaljer

ASTMA HOS BARN Behandling. Beraki Ghezai, Spes i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip

ASTMA HOS BARN Behandling. Beraki Ghezai, Spes i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip ASTMA HOS BARN Behadlig Beraki Ghezai, Spes i allmemedisi Løvestadtuet legeseter/lip Coflicts of iterest Relatig to this presetatios-oe. Ageda Vedlikeholds behadlig og oppfølgig av astma hos bar. Behadlig

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010. Noen viktige sannsynlighetsmodeller. Binomisk modell. Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010. Noen viktige sannsynlighetsmodeller. Binomisk modell. Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable ÅMA Saslighetsregig med statistikk, våre K. 3 Diskrete tilfeldige variable Noe viktige saslighetsmodeller Noe viktige saslighetsmodeller ( Sas.modell : å betr det klasse/te sas.fordelig.) Biomisk modell

Detaljer

ASTMA HOS BARN Behandling. Beraki Ghezai, Spes i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip 04.11.2015

ASTMA HOS BARN Behandling. Beraki Ghezai, Spes i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip 04.11.2015 ASTMA HOS BARN Behadlig Beraki Ghezai, Spes i allmemedisi Løvestadtuet legeseter/lip 04.11.2015 Iteressekoflikter (siste 3 år) Har mottatt foredragshoorar og advisory board hoorar fra: Novartis, GSK, Mudipharma,,

Detaljer

Rapport mai 2013 MØBEL- OG INTERIØRBRANSJENE 2012

Rapport mai 2013 MØBEL- OG INTERIØRBRANSJENE 2012 apport mai 013 ØBE- G ITEIØBSJEE 01 1 3 IHD 01 Iledig 01 Iledig 0 øbelhadele 03 Boligtekstilbrasje 0 Servise- og kjøkkeutstyrbrasje 05 Belysigsutstyr 06 Butikkhadele med iredigsartikler 07 Spesialbutikker

Detaljer

Bergen Parkering bidrar til et godt bymiljø, fremkommelighet og parkering.

Bergen Parkering bidrar til et godt bymiljø, fremkommelighet og parkering. årsrapport 09 berge parkerig 1 Ihold Direktøre... 4 Trafikkutviklig i Berge... 8 Utviklige i parkerigsbrasje... 10 På patrulje i 28 år... 12 Beboerparkerig i Berge setrum... 14 Parkerigsreglemetet hadler

Detaljer

Forelesning Elkraftteknikk 1, 17.08.2004 Oppdatert 23.08.2004 Skrevet av Ole-Morten Midtgård. HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi

Forelesning Elkraftteknikk 1, 17.08.2004 Oppdatert 23.08.2004 Skrevet av Ole-Morten Midtgård. HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Forelesig Elkrafttekikk, 7.08.004 Oppdatert 3.08.004 Skreet a Ole-Morte Midtgård HØGSKOEN I AGDER Fakultet for tekologi Komplekse tall og isere Komplekse tall er sært yttige i aalyse a elkraftsystemer.

Detaljer

Veien mot målet. Oppsummering 2006-2009 - plan for 2010. Av Ole Thomassen Grejs Koordinator for Trygge lokalsamfunn i Re (september 2009)

Veien mot målet. Oppsummering 2006-2009 - plan for 2010. Av Ole Thomassen Grejs Koordinator for Trygge lokalsamfunn i Re (september 2009) Veie mot målet Oppsummerig 2006-2009 - pla for 2010 Av Ole Thomasse Grejs Koordiator for Trygge lokalsamfu i Re (september 2009) Iledig Trygge lokalsamfu i Re er forakret i kommuestyre vedtak fra 2006

Detaljer

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006 STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst

Detaljer

De viktige hjelperne RAPPORT. Kartlegging av de strategiske rådgivningsbransjene i Hordaland og deres betydning for regional verdiskaping

De viktige hjelperne RAPPORT. Kartlegging av de strategiske rådgivningsbransjene i Hordaland og deres betydning for regional verdiskaping RAPPORT De viktige hjelpere Kartleggig av de strategiske rådgivigsbrasjee i Hordalad og deres betydig for regioal verdiskapig ADVOKAT REVISJON BEDRIFTSRÅDGIVNING Meo-publikasjo r 4 / 14, desember 14 Av

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

OPPGAVE 4 LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 5 LØSNINGSFORSLAG UTVIKLING AV REKURSIV FORMEL FOR FIGURTALL SOM GIR ANDREGRADSFUNKSJONER

OPPGAVE 4 LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 5 LØSNINGSFORSLAG UTVIKLING AV REKURSIV FORMEL FOR FIGURTALL SOM GIR ANDREGRADSFUNKSJONER OPPGAVE 4 LØSNINGSFORSLAG Tallfølge i f) rektageltallee. Her er de eksplisitte formele R = ( +1) eller R = +. Dette er e adregradsfuksjo. I figurtallsammeheg forutsetter vi at de legste side er (øyaktig)

Detaljer

Eksamen REA3028 S2, Våren 2011

Eksamen REA3028 S2, Våren 2011 Eksame REA08 S, Våre 0 Del Tid: timer Hjelpemidler: Valige skrivesaker, passer, lijal med cetimetermål og vikelmåler er tillatt. Oppgave (8 poeg) a) Deriver fuksjoee ) f 5 f 6 5 ) g g ) h l 9 9 6 4 h l

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 1, VÅR 2015

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 1, VÅR 2015 NTNU Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Fakultet for aturviteskap og tekologi Istitutt for aterialtekologi TT4110 KJEI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 1, VÅR 015 OPPGAVE 1 Vi starter ALLTID ed å

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for safusfag Istitutt for økooi og adiistraso Ivesterig og fiasierig Bokål Dato: Tirsdag. deseber 4 Tid: 4 tier / kl. 9-3 Atall sider (ikl. forside): 5 + 9 sider vedlegg Atall oppgaver: 4 Tillatte

Detaljer

Rutiner for ansvar og kontroll ifb. bidrags og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), IME fakultetet, 20. september 2011

Rutiner for ansvar og kontroll ifb. bidrags og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), IME fakultetet, 20. september 2011 Rutiner fr ansvar g kntrll ifb. bidrags g ppdragsfinansiert aktivitet (BOA), IME fakultetet, 20. september 2011 (gjelder ikke prsjekter finansiert av EU prgrammer) Det vises til Instruks fr øknmifrvaltningen

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende: B. Makroøkoom Oppgave: Forklar påstades hold og drøft hvlke alteratv v står overfor: Fast valutakurs, selvstedg retepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forelg på samme td. Makroøkoom Iledg Mudells trlemma

Detaljer

Leica DISTO. Måler nøyaktig Akkurat hva du trenger!

Leica DISTO. Måler nøyaktig Akkurat hva du trenger! Leica DISTO Måler øyaktig Akkurat hva du treger! Målig med Leica DISTO Ekelt, hurtig og øyaktig! Hurtig og effektivt Du ka måle avstader med et tastetrykk, på oe få sekuder selv om du arbeider alee. Spar

Detaljer

Eksempeloppgave 2014. REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Eksempeloppgave 2014. REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler) Eksempeloppgave 2014 REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksame våre 2015 etter y ordig Ny eksamesordig Del 1: 3 timer (ute hjelpemidler) Del 2: 2 timer (med hjelpemidler) Mistekrav til digitale verktøy

Detaljer

De baltiske staters valg av valutakursregimer. Helge Sjursen

De baltiske staters valg av valutakursregimer. Helge Sjursen De baltiske staters valg av valutakursregimer. Helge Sjurse Masteroppgave i samfusøkoomi Istitutt for økoomi Uiversitetet i Berge Høste 2006 Revidert 03.0.07 Forord Jeg vil med dette rette e stor takk

Detaljer

Kommentarer til oppgaver;

Kommentarer til oppgaver; Kapittel - Algebra Versjo: 11.09.1 - Rettet feil i 0, 1 og 70 og lagt i litt om GeoGebra-bruk Kommetarer til oppgaver; 0, 05, 10, 13, 15, 5, 9, 37, 5,, 5, 59, 1, 70, 7, 78, 80,81 0 a) Trykkfeil i D-koloe

Detaljer

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 12. desember 2008

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 12. desember 2008 Høgskole i Telemark Avdelig for estetiske fag, folkekultur og lærerutdaig BOKMÅL. desember 8 EKSAMEN I MATEMATIKK, Utsatt røve Modul 5 studieoeg Tid: 5 timer Ogavesettet er å sider (ikludert formelsamlig).

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 5 ÅMA110 Sasylighetsregig med statistikk, våre 2010 Kp. 6, del 5 Bjør H. Auestad Istitutt for matematikk og aturviteskap Uiversitetet i Stavager 12. april Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetestig del 4 1/ 59

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

Løsningsforslag R2 Eksamen 04.06.2012. Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik

Løsningsforslag R2 Eksamen 04.06.2012. Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik Løsigsforslag R2 Eksame 6 Vår 04.06.202 Nebuchadezzar Matematikk.et Øistei Søvik Sammedrag De fleste forlagee som gir ut lærebøker til de videregåede skole, gir ut løsigsforslag til tidligere gitte eksameer.

Detaljer

Rente og pengepolitikk. 8. forelesning ECON 1310 21. september 2015

Rente og pengepolitikk. 8. forelesning ECON 1310 21. september 2015 Rete og pegepolitikk 8. forelesig ECON 1310 21. september 2015 1 Norge: lav og stabil iflasjo det operative målet for pegepolitikke, ær 2,5 proset i årlig rate. Iflasjosmålet er fleksibelt, dvs. at setralbake

Detaljer

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015 Forelesigsotat 9, februar 2015 Rete og pegepolitikk 1 Ihold Rete og pegepolitikk...1 Hvorda virker Norges Baks styrigsrete?...3 Pegemarkedet...3 Etterspørselskaale...4 Valutakurskaale...4 Forvetigskaale...5

Detaljer

8 (inkludert forsiden og formelsamling) Tegne- og skrivesaker, kalkulator, formelsamling (se vedlagt).

8 (inkludert forsiden og formelsamling) Tegne- og skrivesaker, kalkulator, formelsamling (se vedlagt). Eksamesoppgave våre 011 Ordiær eksame Bokmål Fag: Matematikk Eksamesdato: 10.06.011 Studium/klasse: GLU 5-10 Emekode: MGK00 Eksamesform: Skriftlig Atall sider: 8 (ikludert forside og formelsamlig) Eksamestid:

Detaljer

OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN

OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN ÅRSRAPPORT 2012 «Et godt veiett skal bidra til at vi år målet om likeverdige levekår og tjeestetilbud til alle uasett hvor i ladet ma bor.» OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN VISJONEN SOM MANGLER Norge

Detaljer

SOLAKONFERANSEN 2013

SOLAKONFERANSEN 2013 Hovedtema: KVALITET I LUFTFARTEN MORE FOR LESS? SOLAKONFERANSEN 2013 17. 18. september Rica Airport Hotel Stavager, Sola www.solakoferase.o Vi har i år valgt å fokusere på hvorda kvalitetsbegrepet, i este

Detaljer

TMA4245 Statistikk. Øving nummer b5. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag

TMA4245 Statistikk. Øving nummer b5. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag TMA4245 Statistikk Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Øvig ummer b5 Oppgave 1 Eksame mai 2001, oppgave 1 av 4 Vi ser på kosetrasjoe av et giftstoff i havbue like utefor

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

November 2010 Revidert prosjektplan. Engasjementsbrev. Forvaltningsrevisjon av innkjøpsfunksjonen i Hordaland fylkeskommune

November 2010 Revidert prosjektplan. Engasjementsbrev. Forvaltningsrevisjon av innkjøpsfunksjonen i Hordaland fylkeskommune Nvember 2010 Revidert prsjektplan. Engasjementsbrev. Frvaltningsrevisjn av innkjøpsfunksjnen i Hrdaland fylkeskmmune Innhald 1. Innleiing... 2 2. Føremål g prblemstillingar... 2 3. Revisjnskriterium...

Detaljer

15/13. Komplett innholdsfortegnelse. Asker kommune venter gevinst om 20 år s. 3

15/13. Komplett innholdsfortegnelse. Asker kommune venter gevinst om 20 år s. 3 15/13 30. august 2013, 21. årgag Nytt om samfusmedisi og folkehelsearbeid Komplett iholdsfortegelse s. 2 Asker kommue veter gevist om 20 år s. 3 Hvem har asvaret for miljørettet helsever? Hva er egetlig

Detaljer

Oppfølging KU-saker Grue-2008 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig. Sist redigert 20.02.2009 1

Oppfølging KU-saker Grue-2008 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig. Sist redigert 20.02.2009 1 19.2.08 1/08 Referater, rienteringer g Kntrllutvalget tar referatene g rienteringen til etterretning. diskusjner. 2/08 Samtale med rdføreren. Samtalen utsettes til neste møte. 3/08 Samtale med rådmannen.

Detaljer

SKADEFRI - oppvarmingsprogram med skadeforebyggende hensikt. Trenerforum

SKADEFRI - oppvarmingsprogram med skadeforebyggende hensikt. Trenerforum SKADEFRI - oppvarmigsprogram med skadeforebyggede hesikt Treerforum Sist oppdatert 21.10.2009 Oppsett for et 2 timers opplegg TEORI + iledede diskusjo (ca. 30-45 mi) PRAKSIS (ca. 75-90 mi) SPILLEKLAR et

Detaljer

Tjeneste i. operasjoner

Tjeneste i. operasjoner Tjeeste i e l a o j s a it opasjo offissf es u ef al Fo rb d bu NOr g Gjeld i piode 1. jauar 2012 31. desemb 2013 Løsbetigels de Vilkår i oppsettigspio e Vilkår i deployigspiod Vilkår i avvikligspiode

Detaljer

a b o a l a t lok k a e t

a b o a l a t lok k a e t b k 2 ÅRSRAPPORT 2007 SPAREBANKENES RAMMEBETINGELSER OG DRIFT I 2007. Til tross for iterasjoal fiasuro, var det sterk vekst i orsk økoomi i 2007. Det var lege vetet at vekste ville avta oe, mall for dre

Detaljer

Løsningsforslag til øving 9 OPPGAVE 1 a)

Løsningsforslag til øving 9 OPPGAVE 1 a) Høgskole i Gjøvik vd for ek, øk og ledelse aemaikk 5 Løsigsforslag il øvig 9 OPPGVE ) Bereger egeverdiee: de I) ) ) ) Egeverdier: og ) ) Bereger egevekoree: vi ivi ii) vi ed λ : ) ) v Velger s som gir

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer