Luktrisikovurdering fra legemiddelproduksjon på Fikkjebakke Screening

Transkript

1 Luktrisikovurderig fra legemiddelproduksjo på Fikkjebakke Screeig Aquateam COWI AS Rapport r: Prosjekt r: O Prosjektleder: Liv B. Heige Medarbeidere: Lie Diaa Blytt Karia Ødegård (Molab AS) Aquateam COWI AS Hasleveie 10, 0571 OSLO Postboks 6875, Rodeløkka N-0504 OSLO Telefo: Telefaks: E-post:

2 Postboks 6875 Rodeløkka Rapportummer: Oslo Hasleveie 10, 0571 Oslo Tilgjegelighet: Kofidesiell Telefo: Telefaks: Rapportes tittel Luktrisikovurderig fra legemiddelproduksjo på Fikkjebakke - Screeig Forfatter(e) sig. Lie Diaa Blytt Aquateam COWI Karia Ødegård Molab AS Dato Atall sider og bilag 13 Asv. sig. Liv Bruås Heige Prosjektummer O Oppdragsgiver Weifa AS Oppdr.givers ref. Are Kristia Øvlad og Kjellaug Daielse Rapport versjo Dato Sigatur Versjo Dato: Side 2 : 13 Rapport r: Versjo r: 1

3 Iholdsfortegelse 1. Itroduksjo Orgaiserig og tid for gjeomførig av vurderige Oversikt over alegget Metode Målig av lukt - butaol Beregig av luktemisjo Luktrisikovurderig Elemeter i e risikovurderig Spredigsberegiger Luktrisikovurderig screeig og koklusjo Koklusjo...13 Dato: Side 3 : 13 Rapport r: Versjo r: 1

4 1. Itroduksjo Weifas fabrikk på Fikkjebakke i Kragerø produserer metformi HCl og metformi graulat (metformi HCl og hjelpestoffer) for salg. I dee forbidelse har de utslipp til luft som i all hovedsak består av butaol. De har også utslipp av adre stoffer som avgir lukt, me er av midre betydig i forhold til butaol. Utslippet ka gi luktplager for ærmeste abo 950 meter ua og Weifa må utarbeid e risikovurderig for luktutslipp fra fabrikke som e del av si utslippstillatelse. Utslippspuktee til luft er i all hovedsak lokalisert i EX-soer, og det betyr at prøvetakig fra disse utslippspuktee krever spesiell fokus på sikkerhet. Da utslippet er fra aturlig vetilasjo fra taker og prosesser i syteseavdelige (SYA2), er det viktig at prøvetakige ikke påvirker selve produksjosprosesse på alegget. Legemiddelproduksjo er uderlagt svært stregt regime år det gjelder ytre påvirkig av produksjoe, og prøvetakige må plalegges svært øye. Det er derfor ikke gjeomført prøvetakig i dee risikovurderige, og det abefales at det utarbeides e pla for prøvetakig og at prøvetakig gjeomføres i hehold til dee plae. Prøvetakige må gjeomføres på e måte som gjør det mulig å berege megde butaol (og luktmegde) sluppet ut per time. I forbidelse med lukt bør det avdekkes hvorvidt kortere midligstid bør beyttes for bereget utslippsmegde. Utslipp av butaol er direkte korrelert med lukt. I risikovurderige er det tatt utgagspukt i megde butaolutslipp til luft basert på masseballaseberegiger og deretter gjeomført e eklere screeigsmodellerig for kartlegge risikopotesialet kyttet til overskridelse av terskelverdi for ærmeste abo. Luktrisikovurderige er foretatt med utgagspukt i Miljødirektoratets luktveileder (TA 3019/2013), me det er her beyttet e eklere screeig og ikke e mer komplisert modellerig. Grue til dee foreklige er at det beyttes utslippstall som ikke er basert på målte verdier. Der er brukt beregede utslippsmegder basert på massebalase for butaol i produksjoe. Det betyr at dee risikovurderige idetifiserer "worse case" for luktrisiko og høyest bidragsverdi for lukt til ærmeste abo. Når ma beytter e slik tilærmig, ikluderes større sikkerhetsmargier i kalkulerige, oe som sasyligvis vil føre til større risiko e det som er reelt. E risikovurderig basert på screeig er tilstrekkelig dersom de viser tilstrekkelig lav risiko for luktutslipp til ærmeste abo. Dersom screeige tilsier høy risiko, må ma ha reelle tall for butaolutslipp og, i gresetilfeller, e mer omfattede modellerig. I e mer omfattede modellerig beyttes meteorologisk data og lokale topografiske kartdata, og resultatet gir større presisjo. Dersom ma skal gjøre e slik modellerig, er det behov for bedre utslippstall e de talle som har vært tilgjegelig i dee omgage. Det foreslås å gjeomføre risikovurderige i to tri. Dette første triet er å gjeomføre e screeig basert på beregede verdier basert på massebalase for utslipp av butaol til luft. Dersom screeige tilsier e risiko for at bidragsverdi er over terskel for ærmeste abo, bør utslippet av butaol til luft måles. Tri to bør være å gjeomføre måliger av butaolutslippet og deretter gjeomføre e screeig og evt. e mer omfattede modellerig for å agi luktrisiko. E målig av butaol til luft vil også kue verifisere evetuelle masseballaseberegige som gjøres i dag Orgaiserig og tid for gjeomførig av vurderige Luktrisikovurderige er gjeomført av e gruppe beståede av følgede persoer Lie Diaa Blytt (Aquateam COWI) Karia Ødegård (Molab AS) Dato: Side 4 : 13 Rapport r: Versjo r: 1

5 Are Kristia Øvlad (HMS leder, Weifa - Fikkjebakke) Vegar Heggem (Driftsleder, Weifa - Fikkjebakke) Det ble gjeomført e befarig på Fikkjebakke 3. desember Dato: Side 5 : 13 Rapport r: Versjo r: 1

6 2. Oversikt over alegget Weifas fabrikk på Fikkjebakke er plassert i e ærigspark som har flere virksomheter iefor samme område. Fabrikke har utslipp til luft over tak flere utslippspukter hvor det lagres og beyttes butaol, lagertak for butaol utedørs samt utslippspukt etter vask av destillasjosgryte til IBC taker utefor bygget. Dette utslippet ka ieholde e viss adel biprodukter som ieholder itrogeforbidelser. Det er derfor litt aerledes lukt fra dette puktet og vil kue prege det lokale luktbildet. Nærmeste berørte virksomhet på selve fabrikke er uder 50 meter ua Weifas fabrikk, me ærmeste berørte abo ligger sør for fabrikke som er 950 m ua fabrikke i luftlije. I Figur 1 ka ma se plasserige av fabrikke på Fikkjebakke og ærmeste abo (orgeibilder.o). Sytese, graulerig og vaskeprosesser i alegget er beskrevet i mer detalj i adre rapporter utarbeidet av Aquateam COWI, og omtales ikke i detalj her. I dee risikovurderige har det vært fokus på de utslippspuktee som medfører utslipp til luft, og de prosessee som er relevat for luktrisikovurderige vil omtales. Det slippes ut i all hovedsak butaol til luft, og butaol er mest sasylig største kilde til lukt. Det ka syes som det er tap av butaol til luft fra alle delprosessee. Prosesse i alegget foregår hele døget og i helgee og er e batch-vis produksjo. Det er ca. 21 batcher i uke. Det betyr at taker og prosesser er virksomme 21 gag i uke me med forskjellig varighet. Det atas at det størst utslippet av butaol er fra løsetake hvor ma tilsetter råstoffee til sytese av metformi. Butaol varmes til 110 C og det tilsetter dimetylami HCl (DMA) og dicyadiamid (DCDA). Dee prosesse tar miutter og gjeomføres tre gager i døget. Produksjosprosesse har flere utslippspukt til luft, me ifølge de asatte, er det ige av prosessee som gir et så tydelig luktbidrag til uteområdet som selve fyllige av løsetake. Uder befarig var det i perioder merkbar lukt av butaol utefor fabrikke og det var tydelig at turbules fra bygige førte til at butaol kom ed på bakkepla. Bak fabrikke var det et tappepukt av vaskeavfall fra destillasjosgryte til IBC koteiere, Figur 3. Herfra var det e merkbar lukt med e oe ae karakter e lukt av ku butaol. De hadde preg av itrogeforbidelser og var strammere. Dee lukte var ikke sterkere e at få titalls meter ua var de svært svak. Dee bakkeære kilde er asett å ha lite relevat for det totale luktbilde i dee omgag. I ærigsparke på Fikkjebakke er det flere virksomheter e Weifa som bidrar med lukt. Det er et edlagt depoi med biologisk resealegg for sigeva og mellomlager for slam og det er e virksomhet som har større megder trelast som lagres ute. Trelastvirksomhete preger luktbilde på veie mot Weifas fabrikk, me ie på selve fabrikkområdet var det merkbar lukt av butaol. Resealegget fra depoiet var ikke merkbart på befarige, me asatte på Weifa har merket H₂S lukt som mest sasylig kommer fra resealegget. I si kommuikasjo med kommue har de fått bekreftet at det forekommer hedelser på resealegget som medfører utslipp av H₂S. Weifa har mottatt aboklager sommer/høste 2014, me lukte som det har vært klaget på har vært H₂S. Det er et begrep i Kragerø som omtales "Weifalukt". De lukte som vil kue kjees fra Weifa Fikkjebakke vil være butaol, og dee lukte er karakteristisk og ka lett gjekjees. Side Weifa er kjet for e spesiell lukt er det lett å laste luktutslipp på dee aktøre. Dato: Side 6 : 13 Rapport r: Versjo r: 1

7 950 m Figur 1. Plasserig av Weifas fabrikk på Fikkjebakke og avstad til ærmeste abo Figur 2 Oversikt over fabrikke, med avsettig av bygg 1-5. Dato: Side 7 : 13 Rapport r: Versjo r: 1

8 Figur 3 Tappepukt for destillasjos rest bak bygg 1og 5. Avfallet sedes til destruksjo. Bygg 2 jo s tila s e D e s te y S k rta ilte F c rk a v o /tø p g m li o jø C K H C T U N t e v u je g v a g ri g a L 4 g y B i l o ta u b y g o Bygg 5 Bygg 1 Tappepukt for destillasjosrest til IBC taker Figur 4 Illustrasjo over utslippspukter til luft fra Weifa avd. Fikkjebakke fra de ulike prosessee. Pukter er markert med orasje farge. Det er idetifisert luktutslipp fra bygg 1, 2 og 4. Luktutslipp fra bygg 1 er fra prosesser i bygg 5. Dato: Side 8 : 13 Rapport r: Versjo r: 1

9 3. Metode Vurderigee er gjort med utgagspukt i Miljødirektoratets retigslijer for vurderig av lukt, Miljødirektoratets luktveileder (TA 3019/2013). Retigslijee setter opp rammer for e luktrisikovurderig og for hvorda luktemisjo bereges og hvorda e atmosfærisk spredigsmodell skal avedes Målig av lukt - butaol Stadarde NS-EN «Luftudersøkelse - Bestemmelse av luktkosetrasjo ved dyamisk olfaktometri» beskriver geerelle krav til prøvetakig og spesifikke krav til apparatur og målig av luktkosetrasjo ved dyamisk fortyig og bruk av treet luktpael. Hos Molab bruker de et pael på fire persoer, og persoee siffer kotrollert på først e svært fortyet og deretter gradvis midre fortyet luktprøve. Når alle i luktpaelet har kjet at det er e lukt tilstede, bereges fortyigsfaktore som gir e bladig av prøve og luft, som 50 % i e populasjo - ret statistisk - ikke vil kue foremme. E fortyigsfaktor på eksempelvis 500 tilsvarer e luktkosetrasjo på 500 ou E/m³. Det som er spesielt med utslippet på Weifa Fikkjebakke er at utslippet i all hovedsak består av butaol. E europeisk stadard luktehet (ou E), defierer luktterskele 1 ou E/m 3 som 40 ppb butaol i luft, tilsvarede 123 µg -butaol i 1 m 3 øytral gass ved stadard betigelser. Butaol er forbidelse som beyttes ved testig av luktpaelister, og forholdet mellom butaol og lukteheter er derfor per defiisjo kosistet. Det betyr, sagt på e ae måte, at utslippet av butaol fra Fikkjebakke er direkte ekvivalet med lukt. Dersom ma kjeer utslippet av butaol vil ma kue måle luktutslipp direkte og modellere risiko for overskridelse av terskelverdi for ærmeste abo. Det fies ikke utslippsdata for butaol til luft fra Fikkjebakke, me det er utarbeidet et estimat for massebalase for butaol og herfra ka ma idetifisere potesialet for hva som slippes til luft. Per i dag er dette et grovt aslag og kokrete utslippstall er å foretrekke, me som e fremgagsmåte for dee luktrisikovurderig har vi beyttet beregede verdier for utslipp av butaol til luft. Butaol er et løsemiddel som i all hovedsak gjevies på alegget. Det er tap av butaol og dette erstattes med y. Det som tapes går til: Luft Restbutaol i produkter Kommualt avløp fra diverse vaskeprosesser Avfall i IBC cotaiere (fra utchtørke, filterskid, destillasjosgryte, lab.) Totaltapet erstattes av yikjøpt butaol og det kjøpes i ca 8 m³ butaol per 2. uke. Dette tapet tilsvarer ca. 168 to per år (egevekt på butaol 0,8098 g/cm 3 ). Megde butaol til luft (B2) skal ifølge ytt måleprogram til Weifa Fikkjebakke bereges ut ifra følgede formel og Figur 5: B2 = B1 - B3 - B4 - B5 - B6 - B7 (luft) (ikjøpt) (avfall dest.gryte) (resirkulert) (til avløp) (oppsamlet Vaskeva) (produkt) Dato: Side 9 : 13 Rapport r: Versjo r: 1

10 Figur 5 Flytskjema for butaol i SYA2. Det vil være vaskeva til avløp fra destillasjosgryte også. Dette igår i pukt 5. Måleprogrammet har til å vært magelfullt og det magler flere måliger av butaol fra de ulike utslippspuktee slik at utslippet til luft ka bereges med tilstrekkelig sikkerhet. Det har vært gjeomført ulike tiltak det siste halve året i 2014 for å redusere butaolutslipp til kommualt avløp og flere væskestrømmer samles å i ege avfallskoteiere, IBC duker, som leveres avfallsmottak. Mege butaol i disse koteiere er ikke kjet per i dag. I Tabell 1 er Weifas ege aslag av butaolutslipp til luft fra Fikkjebakke og dette er å ase som svært grove aslag. Weifa har ikke hatt oversikt over adel som har gått til va fra alle de ulike triee i prosesse og beregiger for utslipp til va har vært magelfulle. Disse maglee i massebalase har blitt kreditert luftutslipp og adele til luft er høyst sasylig overestimert. Fra Aquateam COWIs rapport "Tredjepartsvurderig av utslipp fra Weifa Fikkjebakke" var det målt i e kort periode utslipp til va på 124 kg butaol per uke. Det er ku 18 kg som er hesytatt i massebalase for utslipp til va. Dersom (124-18=) 106 kg/uke trekkes fra utslippet til luft, blir utslipp til luft redusert med 6 %. Flere slike kvatifiserte bidrag i et måleprogram vil kue redusere kalkulert megde som går til luft. Slik massebalase var utreget fram til sommer 2014, vil tap i sitt til luft være halvparte av det som tilføres av y butaol per år. Tabell 1 Utslipp av butaol til luft basert på Weifas masseballaseberegiger, 52 uker og 21 batcher per uke. År To til luft per år kg per uke kg/batch , , , , Første halvdel av ,7 *) (99 kg per år) Gjeomsitt 88, * 21 uker i 2014 Dato: Side 10 : 13 Rapport r: Versjo r: 1

11 3.2. Beregig av luktemisjo Luktemisjoe må i spredigsmodelle agis som e luktfluks i lukteheter per sekud, ou E/s. Butaolutslippet til luft er omgjort til ou E/m³ hvor 40 ppb butaol er 1 ou E/m 3. Videre gjøres e omregig basert på volumfluks av luft i kubikkmeter per sekud, m³/s. Metformiprosesse er e batch prosess med ulike tri som har potesial for utslipp av butaol til luft. I dee beregige har vi brukt ett utslippspukt plassert på taket av fabrikke, og bereget at adele butaol som går til luft, slippet ut i løpet av e time per batch. I dee screeige beyttes 81 kg butaol per time til luft for å agi luktrisiko og varighete av utslippet er 1 time per batch, dette tilsvarer et utslipp på 22,5 g butaol per sekud Luktrisikovurderig I e luktrisikovurderig gjøres det forsøk på å kvatifisere sasylighet og kosekvese for lukt hos ærmeste berørte abo. På Fikkjebakke er ærmeste berørte virksomhet 950 meter ua. Det fies flere tilærmiger til e luktrisikovurderig, me i dee vurderige er vurderige basert på bereget utslipp av butaol i forhold til utslippshedelser og prosesser. I tillegg har befarig på alegget idetifisert evt. adre kilder eller hedelser som ka påvirke luktrisikovurderige. Alle kilder og prosesser som har høyest risiko for utslipp er idetifisert. Det er gjeom spredigsberegigee at ifluesområdet idetifiseres og agir sasylighet for at lukt med ulik stryke berøre adre virksomheter og aboer Elemeter i e risikovurderig E luktrisikovurderig ka gjeomføres etter møster av NS 5814 Krav til risikoaalyser. Alle aktiviteter, hedelser og prosesser gjeomgås i forhold til sasylighet og kosekves i forhold til luktemisjo. For å kue sammelike luktrisikoe fra hver aktivitet, er det fordelaktig om luktrisikoe kvatifiseres. Weifas produksjo på Fikkjebakke er svært stadardisert, og det er produksjosprosessee som utgjør utslippet til luft. Det er ikke avdekket ekstraordiære eller uøskede hedelser som bidrar til luktutslipp. Viktige kompoeter i luktrisikovurderige er vurderig av: hvilke prosesser, hedelser og uøskede hedelser som ka itreffe sasylighet for at e prosess, hedelse eller uøsket hedelse ka skje årsak til hedelse/prosesse kosekves år det skjer risiko Her er kvatifiserige gjort overordet med bakgru i bereget utslipp av butaol fra prosesse Spredigsberegiger I Norge vil e valig røykfaemodell ikke kue simulere de komplekse vidsystemee som følger av daler og fjorder. E røykfaemodell vil ormalt forutsette at e foruresig beveger seg i e rett lije, og så gjøres det e form for korreksjo for å tilærme ekle terregeffekter. Side dette er e screeig, er det beyttet e røykfaemodell med eklere korreksjo for terreg, effekt av bygiger, og meteorologiske data er ku vidhastighet på utslippspukt. Det er bygget i sikkerhetsfaktorer i e slik modellerig for å sikre at utslippet ikke uderestimeres. Molab og Aquateam COWI beytter valigvis e «puff»-modell, som tar hesy til at lokale vidsystemer ikke er uiforme og at e foruresig beveger seg i tid og rom med skiftede vid, temperatur og terreg. Dette gir mer presis modellerig og usikkerhet i Dato: Side 11 : 13 Rapport r: Versjo r: 1

12 risikovurderige er redusert. Det er ikke valgt å gjeomføre e slik modellerig basert på ku estimerte butaolmegder. Til det er arbeidet altfor omfattede og ma vil ikke kue forklare spredigsberegigee oe bedre. Dersom seere måliger tilsier det, vil det være aturlig å gjeomføre e mer eksakt modellerig av spredig. Valigvis vil e ekel screeig estimere e bidragsverdi for ærmeste abo til å være 2-4 gager så stor i forhold til e modellkjørig som er mer komplisert. Det løer seg derfor å gjeomføre e eklere screeig først for å avdekke om det er behov for å redusere usikkerhete i modellkjørige gjeom å ta hesy til bedre oppløst meteorologi data og topografi data. Side utslippstallee for butaol er såpass uøyaktige vil ikke e bedre modellkjørig redusere usikkerhete eveverdig. Screeigmodelle AERSCREEN View v1.5, som er e screeigversjo av AERMOD er her beyttet. Det er bereget for miimum vidhastighet 0,5 m/s i 10 m høyde, for lufttemperatur i området -25 til +35 C, terregruhet tilsvarede barskog og det er lagt i terreghøyder for ekel terregkorreksjo. Dato: Side 12 : 13 Rapport r: Versjo r: 1

13 4. Luktrisikovurderig screeig og koklusjo Et akseptabelt luktutslipp er i hehold til Miljødirektoratets luktveileder (TA 3019/2013) at det ka itil 7 gager i måede i itil 1 time, lukte over 1 ou E/m 3 hos ærmeste abo. Det betyr at aboe skal kue akseptere e merkbar lukt itil 7 gager i måede, me at lukte ikke skal vare mer e e time (lukttimer). I dee periode er det aksept for at lukte ka være relativt sterk. Erfarigsmessig tilsvarer dette totalt ca lukttimer i løpet av et år. I modelle for å berege luktrisiko, er det beyttet et utslipp av 81 kg butaol per time fra ett utslippspukt ca. 6 m over taket på fabrikke. I screeige (se Figur 6) vil maksimalkosetrasjoe for ærmeste abo være itil 35 ou E/m 3 (4120 µg/m 3 butaol), hvilket idikerer at e fibereget bidragsverdi vil kue ligge i området 8-25 ou E/m 3. Dette tilsier e svært høy luktrisiko og Aquateam COWI ka med sasylighet aslå at dette ikke stemmer. Selv om det modelleres med mer kompleks modell, vil ikke kalkulert risiko reduseres til et ivå som vil være akseptabelt. Det er behov for bedre måliger av butaolutslipp fra Fikkjebakke for å kue fastslå e mer sasylig luktsituasjo og luktrisiko Max 1-Hour Cocetratio vs Dowwid Distace Sceario 1 - Weifa - ku 1 utslipp Cocetratio [µg/m³] ,0 [µg/m³] Dowwid Distace [m] Figur 6. Bereget maksimum Cocetratio timemiddelkosetrasjo Level av of Cocer butaol i avstad fra Max Coc: 19510,0 utslippspuktet. µg/m³ - Distace: 100,0 m - Flow Sector: 170 deg - Elevatio: -2,95 m 4.1. Koklusjo I screeige er maksimalkosetrasjoe for ærmeste abo bereget å være itil 35 ou E/m 3 og Aquateam COWI ka med sasylighet aslå at dette ikke stemmer. Selv om det modelleres med e mer kompleks modell, vil ikke kalkulert risiko reduseres til et ivå som vil være akseptabelt. Det er behov bedre måliger av butaolutslipp til luft fra Fikkjebakke for å kue fastslå e mer sasylig luktsituasjo og luktrisiko. Det abefales å plalegge målig av butaolutslipp så raskt som mulig. E slik målig vil også kue verifisere massebalase for butaol ved fabrikke og styrke måleprogrammet. Dato: Side 13 : 13 Rapport r: Versjo r: 1