Brøttum barnehage Årsplan

Transkript

1 Samvær i udrig og glede. Bar og vokse leker og lærer. Brøttum barehage Årspla D a I g - M e d v i r k i g - O m s o r g - L e k - L æ r I g Rigsaker kommue vekst og utviklig! Lekeglede, livsutfoldelse og meigsfylte opplevelser og aktiviteter.

2 D a I g - M e d v i r k i g - O m s o r g - L e k - L æ r I g Iholdsfortegelse Rammepla og Årspla. Barehage og ærmiljøet Presetasjo av persoalet.. Presetasjo av bara våre. Verdier og visjoer... Trivsel og glede lek og lærig.. Foreldresamarbeid i barehage. Dokumetasjo og vurderig Tradisjoer og aktiviteter gjeom året.. Egelsk og atall, rom og form Daig, medvirkig, omsorg, lek, lærig Satsigsområder og prosjekter.. -Det viktigste er å få leke!! -Egelsk -Pippi -Bar og vokse med aturbriller på Aktivitetskaleder side 3 side 4 side 5-6 side 7-8 side 9-10 side side 13 side 14 side side 18 side side side 27 2

3 D a I g - M e d v i r k i g - O m s o r g - L e k - L æ r I g Rammepla: Samme med barehagelove skal rammeplae for barehages ihold og oppgaver dae grulaget for vårt arbeid i barehage. «Målet med rammeplae er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige persoalet e forpliktede ramme for plaleggig, gjeomførig og vurderig av barehages virksomhet. Rammepla gir også iformasjo til foreldre, eier og tilsysmydighet.» ( Rammepla, s. 4 ). Barehagepersoalet skal legge til rette for at bara gis best mulige vilkår for at bara får rike, felles opplevelser og del i kuskaper på mage områder. Fagområdee er: Natur, miljø og tekikk - Etikk, religio og filosofi - Nærmiljø og samfu - Kommuikasjo, språk og tekst - Atall, rom og form - Kropp, bevegelse og helse - Kust, kultur og kreativitet Rammepla uderstreker barehages særegehet som pedagogisk virksomhet og e kokretiserig av de ekelte barehages arbeid skal edfelles i årsplae vår. Årsplae fastsettes av barehages samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalget består av : Persoal i barehage, foreldrerepresetater og eier. Øsker dere å lese rammeplae hevises det til : Rammepla og Årspla Årspla: Årsplae vår har flere fuksjoer. - De er et arbeidsredskap for barehagepersoalet. - Årspla er et forpliktede dokumet. De skal vise hva som ka forvetes av barehagepersoalet. Det som står skal være kjebart for bar og foreldre. - Utgagspukt for foreldrees mulighet til å kue påvirke iholdet i barehage. - Grulag for kommues tilsy med barehage. - De gir iformasjo om barehages pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommue, barehages samarbeidspartere og adre iteresserte. 3

4 Brøttum barehage, ærmiljøet og persoalet Barehage og ærmiljøet Brøttum barehage består av 2 avdeliger: Lerkebo, vår småbars-avdelig med 15 bar i aldere 0 3 år. Turmulighetee er mage. Rett utefor gjerdet har vi gapahuke vår, skoge og akebakke. Vi har vår ege lavvo som vi besøker ofte og lysløype, kultursti og gårder som vi beytter oss av. I gagavstad fra barehage har vi også skole med gymsal og bibliotek. Barehages beliggehet gjør det mulig for oss å beytte de tilbud som måtte fies i Moelv og Lillehammer. Vi har også Mjøsa i ærhete. Telefo og mail-adresser Brøttum barehage: Tlf: Mail: postmottak.re200@rigsaker.kommue.o Seljestua, vår storbars-avdelig med 25 bar i aldere 3 6 år. Ledelse Ae Tove Brukstue, ehetsleder Brøttum, Lismarka og Åse 100% Tlf.: Mail: atb@rigsaker.kommue.o Kotor: Lismarka barehage: tlf tlf. Brøttum barehage: tlf. Åse barehage: Mail: postmottak.re200@rigsaker.kommue.o Trie Elisabeth Nymoe, arbeidsleder 100% Brøttum barehage Tlf.: Mail: tm@rigsaker.kommue.o Begge avdeligee har hele og delte plasser. Barehage er åpe fra kl kl Turer og mage av de plalagte aktivitetee starter vi med kl Vil dere at bara deres skal komme seere på dage er dette helt greit, me fit om dere gir oss beskjed på forhåd. Barehages plaleggigsdager - 7. og 8. september Og 15. april - 6. mai Disse dagee er barehage stegt. Foreldrerepresetat : Ae-Lise Opdahl. Tlf Vara: Sigru Bruget. Tlf

5 Ledelse Persoal Ae Tove Brukstue, ehetsleder 100 % Bar og foreldre vil møte ett egasjert persoale som er glad i jobbe si. Trie Nymoe, arbeidsleder 100 % Lerkebo Ae-Mette Melad, pedagogisk leder 100 % Maria Byrløkke, pedagogisk leder 100 % Rigmor Larse, fagarbeider 100 % Bete Nystrad, bareveileder 100 % Lise Berit Petterse, bareveileder 20 % Marte Roge, bareveileder 40 % Moika Overvik, fagarbeider 40 % 5

6 Seljestua Persoal Dia Skovereg, pedagogisk leder 100 % V i øsker å skape gode relasjoer gjeom de forskjellige aktivitetee i hverdage vår. Beate Bergseg, pedagogisk leder 70 % Ida Øyvåg Sveum, støttepedagog 50 % Sissel Olie H Olse, fagarbeider 80 % Kristi Nordhage, fagarbeider 100 % Laila Marie Jeistad, bareveileder 60 % Lise Berit Petterse, bareveileder 60 % Rehold: Kari Bakkeget Vaktmesterteam: Pål Iver Brukstue, Bjør Arild Ruud, Vidar Bråtsvee 6

7 Jeg har verdi og er viktig for mie omgivelser Jeg er e perso de adre bryr seg om og er glad i Verdier og visjoer Vi er opptatt av hvorda vi som vokse møter og er samme med bara. Vi har stor tro på at hvorda bara blir sett og bekreftet er avgjørede for deres trivsel og utviklig. Verdiformidlige til bara skjer gjeom oss vokse som forbilder for hadliger og holdiger. Vi vil sette ord på og ha fokus på det gode som skjer, løfte det gode fram. På dee måte skapes positive forvetiger fra de vokse. Vi vil fokusere på de mellom meeskelige forhold i barehage. Bar og vokse i udrig! Vi vil legge vekt på samvær med det ekelte bar og øsker å skape gode relasjoer gjeom de forskjellige aktivitetee i hverdage vår. Det skal være plass til omsorg, glede og humor. Gjeom dette skapes et godt grulag for et trygt og godt miljø i barehage. Hovedmålet er å skape trygghet, tillit, lyst til deltagelse i de aktivitetee vi holder på med og framfor alt glede. Omsorg er e viktig brikke i dette. Omsorg foregår i alle situasjoer i barehage. Bara skal møtes på e aerkjeede måte og lære og vise omsorg for adre. Iteresse fra de vokse skal stimulere baret til å spørre mer og våge å utforske det ukjete. Å skape gode relasjoer er viktig for oss. Alle skal få utvikle seg i sitt eget tempo og etter sie behov. Vi øsker at hver og e skal føle seg verdsatt. Når meesker blir lyttet til og forstått, utvikles e følelse av å ha verdi, oe som gir god selvfølelse. Hvorda de vokse møter og er samme med bara, hvorda bara blir sett og bekreftet, er avgjørede for deres utviklig. Det blir viktig å ikke være autoritær, overtale, true eller maipulere, me møte bara med aerkjeelse (Bae, 2004). Trygghet skaper tillit og er e forutsetig for lek og lærig. For at bara skal kue oppleve trygghet i barehage, er det viktig med tydelige vokse som gir bara gode greser og som tar bara på alvor. Hvorda greser settes blir viktig, og at vi hjelper bara til å forstå dem. Vi skal veilede bara. Blat aet skal vi hjelpe dem til å løse koflikter på e god måte slik at begge parter blir sett og hørt. Vi vil sette fokus på hva er moro å gjøre, hvorda ka vi glede adre, være gode mot hveradre osv. 9

8 Små bar opplever gjeom kroppe, og da lærer baret oe om seg selv og adre. Måltidet Måltidet skal ikke bare dekke sulte og tørste, me er e situasjo der vi ka oppå e god fellesskapsfølelse, glede og kosetrasjo. Bara skal kue føle glede ved å mestre selv, ta ege valg og ikke mist er dette god språktreig. Her har vi mage muligheter til gode situasjoer med bara. Noe bar hjelper de vokse med å dekke bord. Dette er e populær aktivitet. Bara gleder seg stort over å mestre. Jeg er e viktig perso, jeg ka hjelpe til. bursdagsfeirig Stellet Stellet av de små skal være preget av at vi har ro og tid. I disse situasjoee legger vi vekt på å skape ærhet. Stude utyttes til oe mer e bare å skifte bleier. I forhold til baret går vi i i e tett kommuikasjo. Fysisk kotakt, det å bli bevisst på si ege kropp, er med på å styrke jeg - utviklige. Samtidig stimuleres språket. Vi sakker med baret, setter ord på bl.a. kroppsdeler og klær, og vi tuller og tøyser samme. Humor er viktig Det fies e del rim og regler som hadler om kroppe som passer fit i disse situasjoee. Sovig Søv og hvile treger de fleste bar i e barehagehverdag som er full av itrykk. Bara sover ute i vogee sie, me vi vil tilpasse hviletilbudet etter hver ekelt sitt behov. Slik får vi trygge bar som gleder seg til å få slappe av og kose med puta si. Omsorg skal prege alle situasjoer i hverdagslivet og komme til uttrykk år bar leker og lærer, i stell, måltider og påkledig. ( Rammepla, 2011 ) 8

9 Vi vokse i barehage forplikter oss til å ha et stort fokus på baras lekemuligheter og på hvorda vi best mulig ka stimulere baras lek og leke-eve. Trivsel og glede - lek og lærig Vi i Brøttum barehage har stort fokus på lek og meer vår viktigste oppgave er å legge til rette for og utvikle baras lek. Leke er baras domierede virksomhet, og de er baras viktigste lærigsarea. I leke lærer bara å samarbeide, ta hesy til hveradre, de lærer å forholde seg til hveradre og hvilke regler som gjelder i et sosialt fellesskap. Leke er kreativ og fatasifull og har mage uttrykksformer. Leke utfordrer fysiske ferdigheter og de utvikler baras språk og kommuikasjoseve. I leke opplever bara stor grad av mestrigsglede. Leke gir bara ferdigheter kyttet til sosial samhadlig med adre meesker. Bara lærer seg å ta hesy, se adres perspektiv, taker og følelser. Rammepla for barehage sier mye om barehages rolle i forhold til bars lek. De sier bla: «Leke skal ha e fremtredede plass i baras liv i barehage. I et lekefellesskap legges grulag for baras veskap med hveradre. I samhadlig med hveradre legges grulaget for lærig og sosial kompetase» (Rammepla, s. 32). Dette forplikter oss vokse i barehage til å ha et stort fokus på baras lekemuligheter og på hvorda vi best mulig ka stimulere baras lek og leke-eve. For at vi vokse skal kue bistå bara i leke, må vi først og fremst være tilstede der bara leker. Leke er først og fremst baras area, og det er bara som skal bestemme utvikligsforløpet i leke. Vi vokse ka påvirke leke i positiv retig, gi muligheter til utfoldelse og legge forholdee til rette for gode lekemuligheter. Vi ka, i de tilfeller hvor det tregs, hjelpe bara med å videreutvikle leke ved å gi dem ye impulser og ideer. Lek, matlagig og evetyr i gapahuke vår. Aller viktigst er det at leke ikke utelukkede blir et virkemiddel i baras utviklig, me et mål i seg selv! Bar leker fordi det er morsomt å leke! 9

10 Ved å fokusere på lek og aerkjeede kommuikasjo øsker vi å legge til rette for og støtte veskapsrelasjoee for bara i barehage vår. Nyere forskig framhever samspillets betydig for bars utviklig og lærig. Samspillet mellom bar - vokse og bar - bar. For å klare og leke må bara mestre å iorde seg adre og det kreves veskap. Baret treger det sosiale samspillet for å komme i i leke, leke og uttrykke seg. Bara skal kue: Å få delta i lek samme med veer er grulaget for bars trivsel og meigsskapig i barehage. Samligsstud Målet for samligsstude er først og fremst å få til e stud fylt av e god atmosfære, gode stemiger, udrig, ysgjerrighet, glede og lærig. Gjesidig sosial lek viser seg allerede i ettårs aldere og liksom-lek allerede år baret er to år. Veskap iebærer gode relasjoer. Eks: Baret fier fram til et aet bar, de liker seg i hveradres selskap og har det morsomt samme. Allerede i to års alder ka bar fie seg e god ve, e de legter etter og hopper høyt av glede over å se igje om morgee. Hos treåriger ka kameratbådee være veldig sterke. Turtakig og bytte av roller står setralt i leke til de miste bara. - leve seg i i adres situasjo, hjelpe hveradre, vete på tur, dele og føle glede ved å dele og samarbeide. - delta i meigsfylte aktiviteter i et fellesskap med jevaldrede. - vise at de bryr seg om hveradre og vise omsorg for hveradre. - medvirke til positive former for samhadlig. - oppleve egeverd og mestrig. - delta i lek med jevaldrede og føle tilhørighet i et positivt felleskap. - utvikle selvstedighet og trygghet på seg selv. - forhadle, ta adres perspektiv og løse koflikter på e positiv måte. I små grupper ka vi få til de gode samtalee og dialogee. I motsetig til hva som ofte er valig på avdelig med større bar, ka ma gjere ha samlig flere gager om dage på småbarsavdelige. Korte samliger på fem til ti miutter om gage ka være lurt år det gjelder de miste bara. Flaellograf og ekle korte evetyr eger seg godt for de miste. Rim, regler og elliger tilhører også de skattee vi må legge vekt på å lære bara. Vi har et stort fokus på samtaler, lesig og fortellig. Sag, musikk, drama og evetyr vil også være e stor del av samlige. Dramatiserig er e aktivitet som feger både ute i skoge og ie på avdelige. Hver veskapsrelasjo er uik og uerstattelig, det er ikke tilfeldig hvem bara velger å leke samme med (Ae Greve, 2012). 10

11 Foreldresamarbeid er for oss e helhet som består av samarbeid, iflytelse og deltagelse i oe felles, emlig bara. Foreldresamarbeid i barehage Vi i barehage legger stor vekt på at dere som foreldre skal ha e stor grad av medvirkig på baras hverdag. For å lykkes med dette er vi avhegige av et godt foreldresamarbeid. Det er viktig at vi hele tide utveksler iformasjo som ka ha betydig for barets trivsel og utviklig. Det er viktig for bara at de føler at de ka dele opplevelser de har i barehage med dere. For at vi i barehage skal gjøre e best mulig jobb til ehver tid, må vi stadig utvikle oss videre. Vi øsker derfor tilbakemeldiger fra dere på jobbe vi gjør. Vi legger opp til samarbeid ved: - Daglig kotakt i hete- og brigesituasjoer - Foreldremøter - Utvikligssamtaler - Måedsplaer - Iformasjosskriv - Fellesarragemet - Brukerudersøkelser - Samarbeidsutvalg / foreldreråd Dere foreldre er selvfølgelig alltid hjertelig velkomme til å være samme med oss i barehage og å bli med oss på turer. Skulle dere ha behov for å sakke med e av oss i persoalet uteom foreldremøter og foreldresamtaler er det bare å gi oss beskjed, så setter vi av tid til et møte! Vi øsker å ha e åpe og ærlig kotakt med dere foreldre. Vi øsker å imøtekomme hvert bar på deres premisser. For å få til dette, er vi avhegig av et godt samarbeid med de som kjeer bara best, emlig dere foreldre. Dette ka i mage sammeheger bidra til å gi både foreldre og persoale et mye tydeligere og mer allsidig bilde av baret. Dialoge med dere foreldre er e forutsetig for å skape kotiuitet mellom hjem og barehage. Samme ka vi gi baret de beste forutsetiger for e trygg og harmoisk oppvekst og utviklig! 11

12 Dokumetasjo og vurderig Dokumetasjo Det tas bilder av bara i ulike aktiviteter, turer og lek, som heges opp på vegge i garderobee. Bildee settes også i i e digital fotoramme som heger på vegge i baras garderobe. Måedspla og iformasjosskriv sedes ut i begyelse av hver måed. Dage i dag og div. iformasjo skrives på tavle i gage. Vi har foreldremøter to gager i året. På høstmøtet har vi gjeomgag av aktivitetspla, og gjeom bilder og eksempler vil vi formidle våre pedagogiske mål og arbeidsmetoder. Det blir arragert ulike fester som høstsuppefest, førjulsfest og sommerfest. På høste er det møte i samarbeidsutvalget (SU) hvor foreldrerepresetate deltar. I dette møtet fastsettes årsplae. Iformasjo Alle får tilbud om utvikligs-samtale to gager i året. Alle foresatte må komme til mist ett møte, det adre er frivillig. Vi sakker om hvorda baret har det i barehage og barets utviklig. Iformasjoshefte deles ut hvert år til ye bar. Årspla deles ut hvert år. Vurderig Persoalmøte: Vi har persoalmøte e gag i måede. Her vurderer og reflekterer vi over arbeidet vårt på ulike måter, blat aet ved praksisfortelliger og diskusjoer, faglig utviklig og kurs. Avdeligsmøte: Hver avdelig har avdeligsmøte aehver uke. Her gjeomgår vi plaee, diskuterer hvorda det går med bara i gruppe og ekeltbar. Slik sikrer vi at alle bar blir sett. Ledermøte: Vi har ledermøte hver uke. Der diskuterer vi samarbeidet mellom avdeligee, plalegger ihold og mål. Vi vurderer og reflekterer over aktiviteter og barehages ihold. Foreldre: Vi øsker et tett samarbeid med dere foreldre. Vi tar imot vurderig og tilbakemeldig, både ris og ros, i brige- og hete- situasjo, foreldremøter, utvikligssamtaler, samarbeidsmøter, SU, brukerudersøkelser med mer. Bara: De vokse er lydhøre ovefor baras øsker og syspukter. Gjeom å observere hvorda de har det, sakke med bara og høre hvorda de har det, foradrer vi på plaer og aktiviteter etter baras utsag og vurderiger. Vi sakker med bara i uformelle og formelle situasjoer, i for eksempel hverdagsaktivitetee og samligsstude. Eier: Kvalitetssikrer virksomhete vår. 14

13 Nye og gamle bar skal bli trygge og godt kjet med hveradre og oss vokse. Tradisjoer og aktiviteter gjeom året I starte på det ye året står tilveig i fokus. I dee periode legger vi derfor opp til aktiviteter som fremmer trygghet og gode relasjoer. Gjeom året, i perioder av dage, deles bara i aldersgrupper; bjøregruppa - 5 år, revegruppa - 4 år, haregruppa - 3 år, ekorgruppa - 2 år og musegruppa - 1 år. Utover året har vi stort fokus på samtaler rudt: - felles opplevelser, mutlige fortelliger, evetyr, drama, sag og musikk. - turer og gapahuke vår. - formigsaktiviteter ute og ie. - udrig over årstidees foradriger og deres kjeeteg. Gapahuke og lavoplasse vår blir mye brukt som turmål. Her varierer aktivitetee etter årstidee. Vi plukker blomster, leker i skog og mark, spikker, hugger ved til bål, lager mat på bålpae vår, baser i søe og aker. Bara oppdager de miste tig; Marihøa på toppe av et kroblad, udrig over farger og lukter, hva skjer i skoge? Ka vi fie oe levede uder steier, og har maure våket til liv eå? Bekker, va og sølepytter er speede. Mulighetee er mage, og det er bare fatasie og kreativitete som ka stoppe oss. Gjeom hele året følger vi med på og tar vare på fuglee våre. Vi forer dem og studerer dem. Fuglee har vi helt ipå viduet vårt. Kom gjere i å se. IKT i barehage Tekologi påvirker hvorda bar lever, leker og lærer. I alle deler av samfuet har iformasjos- og kommuikasjostekologi (IKT) e setral plass. Mage bar kommer til barehage med kuskap om og erfarig med IKT. Bar er ysgjerrige og øsker gjere å forstå hvorda tig fugerer. IKT ka supplere barehages arbeidsmåter, være e støtte i bars utviklig og lærig og tilby ye uttrykksformer. I vår Ipad ligger det spill som utfordrer hukommelse, språk, logisk tekig, humor og glede. Bara har også tilgag til e bærbar PC. Vi bruker også PC ee på persoalrommet og kotoree samme med bara år vi skal fie bilder eller adre tig på ettet. Trafikkopplærig Vi er mye ute på tur og har i de sammeheg fokus på trafikkopplærig. Vi arbeider med å bevisstgjøre bara om hva som er viktig å teke på i trafikke i de ulike situasjoee. På dee måte lærer de både gjeom fortellig og hadlig. Størst i barehage Vi øsker at det siste året i barehage skal være oe som ugee ser fram til og som er spesielt for de som skal begye på skole. Vi øsker at bara som har sitt siste år i barehage skal ha oe ege opplevelser. Hva betyr det egetlig å være størst? Bara skal få lov til å føle at de er størst, og de vil oppleve litt adre aktiviteter e reste av baregruppa. Eks: Samarbeid med Mælumslykja barehage slik at bara har sett hveradre og blir kjet før skole begyer. Vi besøker skole, skolegårde, biblioteket osv. Turer med ulikt ihold, friluftsliv, ege samliger, overattig med mer. Det er et mål for oss at overgage til skole blir så trygg og god som mulig for alle. 13

14 Vi vil gjeom lek og aktiv deltagelse fra oss vokse og bevisst oppdelig i smågrupper legge til rette for etablerig av veskap. Samarbeid mellom avdeligee Seljestua og Lerkebo. Vi vektlegger et tett samarbeid mellom avdeligee. Dette fremmer trygghet for bar og persoale. Vi blir godt kjet med hveradre på tvers av avdeligee. Bara besøker hveradre og vi er samme i utetide. E gag i måede har vi felles samligsstud. Bar og vokse koser seg samme med sagstud, evetyr eller dramatiserig. Iholdet i samligee varierer etter hvilke tema vi holder på med. Felles turer Vi har fellesturer opp til lavvoplasse vår. Små grupper på 4-6 bar og e vokse fra hver avdelig går i fellesskap opp til lavvoe eller adre plasser ærmiljøet har å by på. Steder som vi ofte beytter oss av er bl.a. kulturstie, biblioteket, aldersseteret, gårder, trekkspilltoppe og skoge. Skoge rett ved barehage, (her bor det forreste hekser og troll), beytter vi oss av så ofte vi ka. Vi har felles aktiviteter og skidag på jordet ved barehage vår. Høstsuppefest, påskefrokost og kareval/temafest samarbeider vi også ofte om. I ferier som jul, påske, om sommere og på dager det er lite bar slår vi avdeligee samme. De vokse tar ut ferie og avspaserig, og dere vil derfor treffe vokse fra begge avdeliger. Etter hvert som bara blir godt kjet med alle vokse, ka dere også oppleve at vi slår oss samme på morgee og/ eller ettermiddage. Dette er som regel år vi av forskjellige gruer treger å styrke persoalet deler av dage eller ved sykdom. Vi har vår ege lavvo som vi besøker så ofte vi ka. Lavvoe er plassert midt i e blomstereg ved e lite skog. Her får bara boltre seg i skoge, bruke kiv, sag, hammer og øks. Det er bara som kløver ved til bålet vårt. 14

15 Gode lukter, gode smaker, julesager, julefortelliger, glede, moro og ikke mist speig skal prege hverdage vår før jul. Desember Advet, juleforberedelser og juletradisjoer Advetsstud med teig av lys, kaleder, julefortelliger og julesager. Hva veter vi på, mo tro?. Det er viktig for oss å skape gode tradisjoer i barehage vår. Barehage skal fylles med gode lukter, lys, sag og musikk. Vi lager litt julegaver, me take er først og fremst å skape ro og god atmosfære. Det blir issefest med små og store isser som går og vekker issefar. Vi lager issegrøt og kaskje har vi lykkes i å vekke issefar slik at ha avlegger oss et lite besøk? Bara skal oppleve ro, speig, forvetig og glede. De skal oppleve glede ved å skape oe selv og gi bort til adre. Julemat og kirkebesøk Vi tar med bara, til de foreldree som øsker det, i kirke før jul. Vi syger julesager, teer lys og får høre om hvorfor vi feirer jul. Bara som evetuelt ikke skal være med til kirke fier på oe koselig samme med e vokse i barehage. Samme dag serverer vi julemat i barehage. Dette er e dag vi roer ed og har et ekstra fokus på å ta vare på hveradre. Grøtfest Bar og vokse iviterer dere foreldre til grøtfest. Vi spiser julegrøt og syger julesager. Dette håper vi vil bli et koselig avbrekk i e travel advetstid. Norske isser yser ikke. Når det blåser kaldt fra ord, låser de med sie økler, 15 sie isseesebor.

16 Det har blitt vedtatt at alle de kommuale barehagee skal være ivolvert i satsigsområdee egelsk og atall, rom og form. Itesjo er tidlig isats og økt lærigsutbytte. Gjeom lek og hverdagsaktiviteter skal barehage gi bara e begyede forståelse for matematikk og egelsk. Våre 2011 ble det utarbeidet kommuale målsetiger for disse to satsigsområdee, og det er vedtatt at disse skal i i barehages årsplaer og bli e fast del av det pedagogiske iholdet i barehage. Egelsk og atall, rom og form Atall, rom og form Egelsk Gjeom samspill vokse - bar øsker vi å skape udrig og vekke ysgjerrighet for atall rom og form. I lek og hverdagssituasjoer øsker vi at bara skal oppleve glede og mestrig i møte med matematikk i barehage. Gjeom ulike aktiviteter, lek og eksperimeterig får bara erfarig med bl.a.: Geometriske former Tall og megder Posisjo, plasserig og lokaliserig Størrelser og sorterig, likheter, ulikheter og atall. Mål og vekt Dette skjer gjeom: Spill, puslespill, sager rim og regler. Evetyr og dramatiserig. Lek med former og møster Sorterig og tellig Fokus på matematikk i samligsstud, eks. Kims lek Deltagelse i de praktiske hverdage, Matlagig (veie - måle telle..),dekke bord (telle, sortere.) rydde, vaske osv. Bruke digitale verktøy. Butikklek, sekrig, turer mm. Barehage har lett tilgjegelig materiell som stimulerer til udrig og utviklig, f.eks. mattepakke, spill, puslespill, vekt, bøker mm. Vi øsker å stimulere baras språkbevissthet i hverdagssituasjoer hvor de vokse er aktive, iteresserte og udrede i samspill med bara. Gjeom samtaler og bøker, kokreter og bilder. Turer i ærmiljøet, skog og mark. Bruke digitale verktøy. Sager, rim og regler. Oppmutre bara til å leke med språket, lage tulleord på egelsk med egelsk uttale. Egelske begreper bara skal få kjeskap til er bl.a.: Hilse/høflighetsfraser: hello, goodbye, good morig, please, thak you Klær: shoes, socks, jacket, pats Familie: mother - father, brother sister, baby, girl - boy Tall fra 1 til 10 Fargee Kropp: hair, head, shoulder, leg, feet, had, arm, toe, eye, ear, mouth Følelser: happy, agry, afraid Dyr: horse, cat, pig, dog, mouse, chicke, sheep, fox, bear, rabbit. Årstider: summer, autum, witer, sprig, rai, sow, warm, cold, flower. Måltid/mat: kife, fork, plate, spoo, cup, glas, milk, bread, butter, water, cheese, fruit, apple, orage, baaa, pear, grapes. Læreverket Teddy Learig Eglish with Teddy Teddy er e bamse som bare ka sakke og forstå egelsk. Teddy er i utgagspuktet for fie samtaler med bara. For de miste bara er også bøkee som følger med Teddypakke fie å bruke som utgagspukt for samtale. Det følger også med et spill som brukes i samtale med bara og til begrepslærig. Teddy er med i forskjellige samligsstuder, for eksempel ved bursdagsfeiriger, eller ved adre temaer som vi fokuserer på. 16

17 «Meeskelig oppblomstrig» Barehage skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta baras behov for omsorg og lek, og fremme lærig og daig som grulag for allsidig utviklig ( Barehagelove, 1 - Formål, 1. ledd ). Daig kyttes til lærig, omsorg og lek. Daig og medvirkig ka også sees som gjesidige prosesser. I rammeplae uderstrekes det at; barehages ihold skal bygge på et helhetlig lærigssy, hvor omsorg og lek, lærig og daig er setralt. Det står at; «Daig er mer e utviklig, mer e lærig, mer e omsorg, mer e oppdragelse og mer e sosialiserig. Samtidig rommer daig alt dette.» ( Rammepla, s. 15 ). Slik vi forstår Rammeplae erstatter ikke daigsbegrepet oppdragelse. Oppdragelse ka, slik vi forstår dette, sees som e del av daigsbegrepet. «Treig i å forstå seg selv» Daig Medvirkig-Omsorg-Lek-Lærig Hvorda kommer aerkjeede kommuikasjo og medvirkig til utrykk i daigsprosessee i vår barehagehverdag? Daig er e prosess som blat aet skjer i møte mellom meesker. Asiktet ditt gjespeile mitt, eg blir te meg, i møte med deg, blir te meg, i møte med deg. ( Bjør Eidsvåg, 2002 ) «Gjeom gode daigsprosesser settes bar i stad til å hådtere livet ved at de utvikler eve til å være prøvede og ysgjerrig til omverdee og til å se seg selv som verdifullt medlem av et større fellesskap ( Rammepla, s. 15 ). Daig i barehage ka kyttes til medvirkig og sees på som gjesidige prosesser. Baret sees som e selvstedig aktør mes de vokse veileder og stimulerer baret til å reflektere og teke selv. Meesket formes eller daes til et meeske gjeom kulture det lever i. Daelse iebærer e idre formig, oppdragelse av meesket og utviklig av dets ådelige krefter. «Daig er det du sitter igje med etter at du har glemt det du har lært» ( Elle Kay ) «Å bli det beste av seg selv» Gjeom møte med kulture utvikles barets karakter og persolighet. Ma legger vekt på å forstå meesket ut fra hvilke sammeheg det står i kulturelt og samfusmessig. Baret sees som et aktivt tekede, villede, hadlede og moralsk asvarlig vese med mage iboede muligheter. Baret er imidlertid formbart og avhegig av påvirkig fra kulture og samfuet for å utvikle sie beste muligheter. I barehage er forholdet bar vokse et persolig og dialogisk forhold mellom to likeverdige parter. Det blir viktig at de vokse gjeom si væremåte forsøker å overbevise bara om at oe er viktig og verdifullt. Det blir viktig å ikke være autoritær, overtale, true eller maipulere, me møte bara med aerkjeelse. E aerkjeede væremåte iebærer blat aet et forsøk på å forstå hva de adre part opplever og er opptatt av. Vi gir de ekelte rette til å eie sie ege erfariger og opplevelser. E aerkjeede relasjo iebærer at de adre ka være seg selv ute å være redd for å miste tilkytig til for eksempel baregruppa i barehage. Ma føler det er lov å være seg selv samtidig som ma er e del av et fellesskap. 17

18 Lære om meg selv og mitt forhold til adre meesker» Hverdage i barehage skal gi rom for baras eget iitiativ slik at vi gir bara opplevelse av å ha egeverdi. E relasjo ka ikke bli aerkjeede hvis de ee parte ser på seg selv som midre eller mer verdt e de adre. Dette betyr at bara har rett til ege meiger og følelser på det vi bestemmer. De har rett til å bli lei seg, site og sure. De vokses ilevelse og hvorda vi setter gresee blir viktig. Vi må blat aet skille mellom opplevelse og hadlig. Eks: Kari er sia og slår Per. Jeg aksepterer hees følelser (sie), me ikke hadlige (slag). Det blir viktig å hjelpe bara til å sette ord på tig og løse koflikter på e god måte. Slik vi ser det er det viktig å skape ett hadligsrom i barehage ute for mage regler på hva som er lov og ikke lov. Å gi bara hadligsrom er, slik vi ser det, å skape tillitt, lyst til deltagelse av de aktiviteter vi holder på med. Framfor alt må det være e romslig atmosfære som føles trygg og god, hvor det er plass til mye glede og humor. Bara skal ikke legge båd på seg og ikke tørre, me føle seg løsslupe, kue slappe av og tørre å være seg selv ute å bli korrigert av vokse. Bar i barehage har rett til å gi uttrykk for sitt sy på barehages daglige virksomhet. Bar skal jevlig få mulighet til aktiv deltakelse i plaleggig og vurderig av barehages virksomhet. Baras syspukter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modehet". ( Barehagelove, 3 - Bars rett til medvirkig ). De vokse må være åpe for det uvetede, utfordrede og uberegelige. Det som blir viktig i plaleggige er at ma velger et ihold til bara som har kulturelle og verdimessige kvaliteter som bara vil kue vokse på og ha glede av, både der og da og seere i livet. Vi må i barehage ha plaer som gir rom for baras spotaitet og kreativitet. Vi må tørre å gi slipp på kotrolle og ikke måtte vite hva som skal skje til ehver tid. Dette er viktig for oss i forhold til at bara skal kue fie hadligsrom til å utvikle kompetase til å medvirke i ege hverdag, slik at de ka utvikle seg og daes til et helt meeske. Daig oppstår ved at fokus rettes på baras ege meigsskapig. Daig er prosesser som har sitt utgagspukt i dagliglivets praksis. Disse prosessee er persolige og foregår hele livet. Daig rommer alt og er oe mer e omsorg, lærig og oppdragelse. Ma vil blat aet kue få e ballast av ferdigheter, kuskap, isikt, selvstedighet, eve til etisk vurderig og hadlig, kritisk refleksjo og utvikle eve til å reflektere over ege hadliger og væremåter. Det blir viktig at de vokse er utvikligsstøttede og ever å tolke og forstå hvert ekelt bar i dets taker og følelser, og at baret hjelpes til å sette ord på ege taker og følelser. På de måte hjelpes bar til å reflektere over seg selv og fie si idetitet. «Gjeom gode daigsprossesser settes baret i stad til å hådtere livet ved at det utvikler eve til å forholde seg prøvede og ysgjerrig til omverdee og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap.» ( Rammepla, s. 15 ) 18

19 Daig rommer alt og er oe mer e omsorg, lærig og oppdragelse. Ma vil blat aet få e ballast av ferdigheter, kuskap, isikt, kritisk refleksjo, selvstedighet og eve til etisk vurderig og hadlig ( Frode Søbstad, ) Eks: Ola står på beke i garderobe og er i ferd med å ta ed sekke si. Petter kommer krabbede mot ham, har øyee festet rett på Ola. Ola begyer umiddelbart å slå sekke si i hodet på Petter. Petter er e gutt som gjere vil leke med Ola, me ha forstår ikke hvorda ha skal ta kotakt, og det ka gå litt hardt for seg. Dette resulterer i at Ola blir utrygg. Ha vil være i forkat og forsvarer seg og stopper Petter med å slå sekke fora seg. Misforstår de vokse dette, og tolker Ola og Petter sie hesikter feil, ka det utløse egative følelsesmessige reaksjoer hos bara. Vi meer at hvorda koflikter hådteres er avgjørede for daigsprosesse til bara. Her hjalp de vokse bara til å sette ord på takee deres, følelser, øsker og behov. God omsorg og trygg tilkytig fremmer daigsprosesser. Vi meesker er prisgitt hvem vi møter på vår vei. De som har erfart trygg tilkytig i oppvekste har større sjaser for å utvikle gode daigsprosesser. Er du trygg tåler du av og til å være usikker, og du blir ikke redd for å vise di ysgjerrighet overfor adre. Når trygghete åper for udrig og flere perspektiver, forstår ma bedre og ma blir på de måte eda tryggere. Trygghet daer grulaget for verdifulle egeskaper, og ma må ha et godt forhold til seg selv for å få et godt forhold til adre meesker. Jo tryggere bar er på seg selv og omgivelsee, jo lettere er det for baret å utvikle seg. Det blir viktig at vi vokse astreger oss for å bygge opp hvert bars egeart. Alle bara må få mulighet til å bygge opp selvtillit gjeom å føle seg kompetete. Hverdage i barehage bør være plalagt slik at det gir rom for baras ege iitiativ. Det ekelte bar må få gjøre tig for seg selv og på si ege måte selv om det ikke alltid blir slik vi vokse har tekt oss. Bara opplever at de blir tatt på alvor og ka påvirke sie omgivelser på e positiv måte, oe som gir et godt selvbilde. Jeg har verdi og er av betydig for mie omgivelser! ( B. Bae, 2004 ) Slik vi ser det er det avgjørede at de vokse ever å være tilstede for bara og er i stad til å dele baras opplevelse. Når bar og vokse udres, fuderer og reflekterer samme, skapes e trygghet for bara, og de kommer da tydelig fram med sie meiger og syspukter. Dee måte å jobbe på krever at de vokse i barehage er bevisste på si ege rolle. Vi må tørre å slippe litt tak i de detaljerte plaee og rutiee og ta bara og deres iteresser på alvor. Vi må lære oss å ta utgagspukt i baras ulike uttrykk og legge opp aktiviteter ut fra hva vi opplever at bara har glede av. Plaee våre vil å måtte bli mer åpe og geerelle med plass til spotaitet og edriger. Ref: Per Nygre, (2008) Guestad, (1993) Berit Bae, (2004). Rammepla for barehages ihold og oppgaver, (2011)

20 Hva betyr det for baret å kue medvirke i ege hverdag?

21 Fordypig Satsigsområder og prosjekter Lek og lærig - Egelsk - Pippi - Bar og vokse med aturbriller på. «Fra Villa Villekulla til Katthult» I 2015 er Pippilotta Viktualia Rullgardia Chrysmymta Efraimsdatter Lagstrømpe 70år, og hu og Astrid Lidgres forfatterskap feires med Prøyse - prosjektet «Fra Villa Villekulla til Katthult». Dette er ett opplegg for bara født i 2010, (Bjøregruppa). I løpet av september/oktober vil vi møte e profesjoell sager og det blir to møter med asatte fra bibliotek. Disse møtee vil foregå på biblioteket på Brøttum. Hver barehage får utdelt e sag som skal framføres, og tre fellessager som blir framført av alle bara. Disse tre sagee er: Her kommer Pippi Lågstrømp/ Pippi Mi kjæra lille sikkerbo/ Emil Værldes besta Karlsso/Karlso på taket Dette er ett tre md. prosjekt og det hele avsluttes med e kosert på Prøysehuset de 13.oktober eller 14. oktober. Dette blir moro!! Egelsk -videreførig av tidligere prosjekt Målet er å syliggjøre egelsk i barehage. Bara skal ha fått kjeskap til det egelske språket. Vi øsker å vekke baras ysgjerrighet slik at de blir motivert for egelskudervisige år de begyer på skole. Bara lærer egelsk ved at vi bruker egelske ord i lek og i de daglige aktivitetee. Vi syger sager, rim og regler på egelsk. Når vi spiser mat og år bara kler på seg bruker vi egelske ord, og ugee hermer etter de ye ordee. Viser tils18, hvor vi sier litt om hvorda vi jobber med egelsk i barehage. 21

22 DET VIKTIGSTE ER Å FÅ LEKE!! Når vi vokse deltar i bars lek skapes ærhet, relasjoee blir mer jevbyrdige og fortrolig. Lek og lærig Vi vil i år ha et stort fokus på lek, lekes betydig for bara og de voksees rolle i lek. Dette prosjektet er i samarbeider med Lismarka og Åse barehager. Prosjektet kobles opp mot fjorårets satsigsområde «bar og vokse med aturbriller på». Vi vil ha fokus på rolleleke, og des betydig for baras lærigsprosesser. I lek fier bar opp og eksperimeterer, de tar e risiko år de gjør oe de aldri har gjort før, eller teker taker de aldri har tekt før. Leke utvikler derfor både kreativitet og takekraft. Leke: det viktigste i bars liv. Bara uttrykker seg gjeom lek og e av vår viktigste oppgave er å ispirere dem til å leke. Vi øsker å få ta del i baras lekeverde, hva de øsker og drømmer, hvorda de teker og forstår, hva de føler og uttrykker. Å leke vekker følelse av glede speig og lyst. For at vi vokse skal klare dette må som vokse forstå leke, ta de på alvor og vere om de. Når jeg leker Ka jeg være meg - ett bar. Er e del av et fellesskap Jeg tar iitiativ og lytter til adre. Gjør erfariger. Opplever latter og glede. Bruker sasee mie. Samarbeider. Bearbeider erfariger og opplevelser. Viser omsorg og empati for adre. Blir utfordret av adre bar. Øver på kofliktløsiger og forhadliger. Kosetrerer meg. Jeg opplever livsglede og humor. Bruker fatasie mi. Kjeer på mestrigsfølelse mi og bygger selvtillit. Øver på turtakig. Opplever samspill mellom bar -bar og bar vokse. Tar asvar. Er kreativ. Øver motorikke. Opplever motgag og jeg opplever samhold. Er ysgjerrig og jeg øver på å kommuisere. Jeg gir av meg selv. Utvikler meg emosjoelt og itellektuelt. Lærer om ege idetitet og ege greser. Å leke er gøy, og gir meg e følelse av ege kompetase, kotroll og makt. 22

23 Bar og vokse med aturbriller på Vi øsker at bara skal få gode opplevelser til alle årstider, i all slags vær og bli kjet med og glad i ature. Natur, miljø og tekikk Nature gir rom for et magfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Nature er e kilde til skjøhets-opplevelser og gir ispirasjo til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at bar blir kjet med og får forståelse for plater og dyr, ladskap, årstider og vær. Det er et mål at bar skal få e begyede forståelse av betydige av e bærekraftig utviklig. I dette igår kjærlighet til ature, forståelse for samspillet i ature og mellom meesket og ature. Gjeom arbeid med atur, miljø og tekikk skal barehage bidra til at bara: - opplever ature og udrig over atures magfoldighet. - opplever glede ved å ferdes i ature og får gruleggede isikt i atur, miljøver og samspillet i ature. - får erfariger med og kuskaper om dyr og vekster og deres gjesidige avhegighet og betydig for matproduksjo. - lærer å iaktta, udre seg, eksperimetere, systematisere, beskrive og samtale om feomeer i de fysiske verdee. - erfarer hvorda tekikk ka brukes i leke og hverdagslivet. For å arbeide i retig av disse målee må persoalet ta utgagspukt i baras ysgjerrighet, iteresser og forutsetiger. De må: - stimulere dem til å oppleve med alle saser, iaktta og udre seg over feomeer i ature og tekologie. - i tale og hadlig fremme e forståelse for bærekraftig utviklig og velge litteratur og aktiviteter som fremmer e slik forståelse. - ikludere friluftsaktiviteter og utelek i barehages hverdagsliv. - ytte ærmiljøets muligheter for at bara ka iaktta og lære om dyr, fisker, fugler, isekter og plater. - la bara få isikt i produksjo av matvarer. - gi bara begyede kuskap om fødsel, vekst, aldrig og død. - bygge på og videreutvikle baras erfariger med tekiske leker og tekikk i hverdage. Bara skal få utfolde skaperglede, udrig og utforskertrag. De skal lære å ta vare på seg selv, hveradre og ature. Bara skal utvikle gruleggede kuskaper og ferdigheter. (Barehagelove, 1 - Formål, 2. ledd) 23

24 Nature byr på speede utfordriger for alle og det er et magfold av muligheter til utforskig og aktiviteter. Lek, livsutfoldelse og meigsfylte opplevelser og aktiviteter. Turgrupper Alle gruppee våre har fast turdag. Vi har mage fie tursteder i ærmiljøet. Da pakkes sekke med forstørrelsesglass, kiver, tau og aet utstyr vi treger for gode og speede opplevelser. Vi smører iste eller lager mat over bål. Alle gruppee har si bok, hvor vi dokumeterer med bilder og tekst. Bøkee står i garderobe og ka låes med hjem. Lad-Art De ulike gruppee vil i år fordype seg i et aturelemet eller oe de er opptatt av. Dette vil bli brukt i utforskig, lek og forskjellig aktivitet. Til våre lager vi e utstillig. Gruppee har valgt seg pier, stei og va. Med ature som utgagspukt for udrig og gode opplevelser øsker vi at dette daer grobu for baras forståelse for samspillet i ature og for samspillet mellom meesker og ature. Lad Art er e kustform som ma skaper ute i ature og lar det bli der. Vi bruker aturmaterialer som jord, blader, greier, kogler osv. Det er speede å komme tilbake å se om det er blitt oe foradriger på det vi har laget. Kaskje har vide foradret på det eller kaskje har det vært oe dyr der og spist det. Til dokumetasjo og bearbeidig tar vi bilder av det vi lager. Her er oe eksempler: Når bara får kuskap og erfariger i ulike måter å uttrykke seg på, utvikler 24 de fatasi og kreativitet.

25 Aktivitetskaleder August: Jauar: Barehageoppstart Tilveig September: Plaleggigsdag, barehage stegt Plaleggigsdag, barehage stegt Oktober: Bara iviterer foreldree til høstsuppe i barehage Februar: Temadag/kareval Ski ake dag Mars: Påske og 20.03: Plaleggigsdager, barehage stegt April: Foreldremøte. November: Utvikligssamtalee starter Desember: Grøtfest Nissevekkig Kirkebesøk og julebord for bara Foreldremøte 14. og Plaleggigsdager, barehage stegt Utvikligssamtaler Mai: Plaleggigsdag, barehage stegt 17. mai : Feirig i barehage: tog, pølsebod og is i forkat av selve dage Fotograferig Foreldremøte- ye bar Jui: Overattig i barehage for Bjøregruppa Sommeravslutig for persoalet, bar og foreldre Juli: Barehage stegt i uke 28 og 29 25

26 26