ERP-implementering: Shakedown-fasen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ERP-implementering: Shakedown-fasen"

Transkript

1 ERP-implemeterig: Shakedow-fase «Hvilke faktorer asees som viktige i shakedow-fase ved implemeterig av ERP i orske virksomheter?» Frak Erik Strømlad Veiledere Maug Kyaw Sei Stig Nordheim Masteroppgave er gjeomført som ledd i utdaige ved Uiversitetet i Agder og er godkjet som del av dee utdaige. Dee godkjeige iebærer ikke at uiversitetet iestår for de metoder som er avedt og de koklusjoer som er trukket. Uiversitetet i Agder, 2012 Fakultet for Økoomi og Samfusviteskap Istitutt for Iformasjossystemer

2 II

3 Forord Dee masteroppgave er skrevet som e avsluttede del av masterstudiet i Iformasjossystemer ved Uiversitetet i Agder Kristiasad, våre 2012 og utgjør 30 studiepoeg. Oppgave tar for seg faktorer som er viktige for å gjeomføre e ERP-implemetasjo i e orsk virksomhet. Jeg øsker å takke veiledere professor Maug K. Sei og Førsteamauesis Stig Nordheim for deres hjelp dette semesteret. E takk rettes også til Mathias Siljedal Johse for hjelp ved oppbygig av oppgave. Kristiasad Frak Erik Strømlad III

4 IV

5 Sammedrag Iførig av ES-systemer er et hett tema og å fokusere på hva som er viktig ved e slik implemetasjo blir ødvedig. Mi utredig fokuserer på Markus & Tais (2000) si shakedow-fase og viktighete av de forskjellige faktoree i Norge. Det fies forskjell på viktighete mellom suksessfaktoree i shakedow-fase i Norge. Mer spesifikt ble suksessfaktoree «Opplærig», «Edrigsledelse», «Tilstrekkelig med ressurser», «Datapålitelighet» og «Støtte i toppledelse» viktigere e de adre. Dette passer godt med at litteraturgjeomgage mi fremviser disse som de fem som eves mest hyppig. Fuee mie tyder også på at bedriftsspesifikke og respodetsspesifikke karakteristika ka påvirke resultatet av spørreudersøkelser av dee type. Til sist viser datae mi at suksessfaktorer relatert til ledelse er viktigere e de som er relatert til tekologi og kompetase. Nøkkelord: ES, ERP, Shakedow-fase, Suksessfaktorer. V

6 Iholdsfortegelse 1. Itroduksjo Bakgru Problemstillig og oppbygig Teori Eterprise systems og Eterprise Resource Plaig Rammeverket til Markus & Tais Fase I: Plaleggigsfase Fase II: Prosjektfase Fase III: Shakedow-fase Fase IV: Oward ad upward Tidligere forskig på ERP-implemeterig Metode Forskigsobjekt Forskigsdesig Forskigstilærmig Forskigshesikt Hypoteser Dataisamlig Sekudærdata Primærdata Evaluerig av datamaterialet Reliabilitet Validitet Geeraliserbarhet Potesielle etiske utfordriger Aalysemetoder Resultater Beskrivelse av data Testig av hypoteser Diskusjo Suksessfaktorer i shakedow-fase og i hele implemeterigsprosesse Diskusjo av hypotesee Hypotese VI

7 5.2.2 Hypotese Hypotese Hypotese Forkaster forstudiet Svakheter i utredige Forslag til videre forskig Koklusjo Referaser Vedlegg Vedlegg 1 Spørreskjema Vedlegg 2 Mail til respodetee Vedlegg 3 Faktoraalyse Vedlegg 4 Ledelse, kompetase og tekologi Vedlegg 5 Hypotese Vedlegg 6 Hypotese Vedlegg 7 Hypotese Figurliste Figur 1 - ERP livssyklus...3 Figur 2 - Forskigsmodell...9 Figur 3 - Eksempel fra spørreudersøkelse Tabelliste Tabell 1 - Oppsummerig av de fire fasee til Markus & Tais...5 Tabell 2 - Matrise for shakedow-fasees suksessfaktorer...6 Tabell 3 - Suksessfaktorer fra forstudiet Tabell 4 - Prosetfordelig av viktighete til faktoree Tabell 5 - Tabellragerig av faktorer etter viktighet Tabell 6 - Viktighete av suksessfaktoree Tabell 7 - Grupperig av suksessfaktorer etter faktoraalyse Tabell 8 - Resultater fra hypotese Tabell 9 - Suksessfaktorer i shakedow-fase sammeliget med alle fire fasee Tabell 10 - Topp 5 faktorer fra udersøkelse Tabell 11 - Topp 5 faktorer fra litterature Tabell 12 - Ragert sammeligig av litterature og spørreudersøkelse VII

8 1. Itroduksjo Det er et stadig økede marked for programvareløsiger som hevder å gi e totalløsig for bedrifter (Markus & Tais, 2000). Eterprise Resource Plaig (ERP) system er e slik totalløsig som støtter flere moduler, blat aet salg og markedsførig, logistikk og økoomi. Implemeterig av ERP i orgaisasjoer er blitt mer valig. ERP implemeteres som regel over fire faser hvor de ee fase daer grulag for de este (Markus & Tais, 2000). Mi forskig vil fokusere på de tredje fase (shakedow). Shakedow er de fase hvor systemet overleveres til kude og det skal tas i bruk. Noe problemer som ka oppstå i dee fase er omorgaiseriger, ye rutier, asatte som ikke øsker edriger og mye ekstraarbeid.. Shakedow-fase er kompleks og viktig for å oppå suksess (Markus & Tais, 2000). Markus & Tais (2000, s 195) defierer shakedow-fase slik: The shakedow phase is the orgaizatio s comig to grips with the eterprise system. The phase ca be said to ed whe ormal operatios have bee achieved (or the orgaizatio gives up, disistallig the system). 1.1 Bakgru Implemeterig av store IT-baserte prosjekter blir ofte sett på som ret tekiske prosjekter. E ERP-implemeterig må imidlertid sees på som mer e bare et ret tekisk prosjekt (Markus, 2004). Liseskostadee er faktisk stipulert til mellom 15 og 20 % i e ERP implemeterig (Motiwalla & Thompso, 2009). I shakedow-fase er det mer fokus på det orgaisatoriske fremfor det tekiske, og dette fokuset ka være forskjelle på suksess og fiasko (Markus, 2004). Litterature rudt ERP implemeterig fokuserer stort sett på alle fire fasee. Det er ikke mage artikler som spesifikt studerer shakedow-fase. Det er imidlertid mage som studerer alle fire fasee, og som ever shakedow-fase. I orsk litteratur fier jeg ige studier som går direkte på shakedow-fase. Derfor meer jeg at dee utredige bidrar med oe uikt. I tillegg til at de fokuserer spesifikt på shakedow-fase, gjeomfører jeg e kvatitativ aalyse. Noe som det ikke fies mye av i litterature, da det hovedsakelig beyttes itervjuer. Side forskigsobjektet er orske bedrifter som har implemetert ERP, går det i tillegg a å vurdere hvorvidt det fies særorske suksessfaktorer for implemeterig av ERP. Dette ka gjøres ved å sammelige grade av viktighet av de forskjellige suksessfaktoree som fies i litterature med det jeg fier. Dersom jeg ikke fier oe særorske faktorer, ka det være e idikator på at de eksisterede suksessfaktoree i litterature også gjelder for Norge. Dette vil i såfall støtte e påstad om at suksessfaktoree er de samme i alle lad. Det fies flere iterasjoale utrediger på området, der blat aet (Nah, Lau, & Kuag, 2001) har gjeomført et litteraturrgjeomgag hvor forfattere ser på forskjellige suksessfaktorer for implemeterig av ERP opp mot rammeverket til Markus & Tais. Jeg har også fuet flere faktorer i shakedow-fase hos adre kilder (se tabell 2). Faktoree beskrevet i shakedow-fase daer grulaget for mi masteroppgave. Jeg vil bruke 1

9 suksessfaktoree jeg fier i litterature for å fie ut om disse også ases som viktige i shakedow-fase i orske bedrifter. Dee utredige er foreslått av Evry (tidligere Pragma), som er et IT-kosuletselskap i Kristiasad. Selskapet øsker å bruke resutatet for å øke suksessgrade for implemeterig av ERP-prosjekter i fremtide. Prosjektet vil bli gjeomført med e kvatitativ tilærmig, hvor jeg vil sede ut et webbaset spørreskjema til 516 bedrifter i Norge. I tillegg vil jeg ta i bruk kvalitativ sekudærdata fra e forstudie som udersøkte om det fies særege suksessfaktorer for orske bedrifter. Hver bedrift vil motta e udersøkelse som øskes besvart av IT-sjefe eller de persoe som ka mest om prosjektet. Dette vil jeg kytte opp mot tidligere forskig på området, for å fie likheter og sammeheger mellom orsk og iterasjoal kotekst. Jeg håper å idetifisere faktorer som adre bedrifter i Evrys situasjo ka dra ytte av i fremtide, og gi e pekepi på hva som ka være viktig å fokusere på i shakedow-fase i orsk sammeheg. Dette ka hjelpe bedrifter til å miimere risikoe kyttet til iførige av ERP-systemer. Jeg øsker også at mie fu ka bidra til videre forskig på dette området. Reste av oppgave har ige tilkyttig til Evry på oe som helst måte. Behovet for å utføre e udersøkelse i Norge er dermed dee utrediges utgagspukt. Jeg har tatt utgagspukt i iterasjoale studier som beskriver suksessfakorer i shakedowfase, og udersøke hvilke av disse som er viktige ved implemeterig av ERP-system i orske virksomheter. Dersom det fies særorske suksessfaktorer er dette iteressat for videre forskig. På de adre side ka det hede at suksessfaktoree som allerede er brukt er uiverselle. Da skulle e ikke forvete å fie oe forskjell mellom suksessfaktoree i Norge og i utladet. Persolig har jeg iteresse for ERP, og de orgaisatoiske edrigee i e ERP implemeterig. Samtidig meer jeg at dette ka gi meg relevat kuskap som ka brukes seere i arbeidslivet. 1.2 Problemstillig og oppbygig På bakgru av kapittel 1.1 vil jeg udersøke følgede problemstillig: «Hvilke faktorer asees som viktige i shakedow-fase ved implemeterig av ERP i orske virksomheter?» Etter itroduksjoe vil jeg presetere relevat teori for oppgave, for deretter å redegjøre for valgt metode for utredige. Videre har jeg utført statistiske tester for å besvare hypotesee mie. Tilslutt har jeg e diskusjo der jeg ser fuee mie i lys av litterature og e koklusjo på problemstillige mi. 2

10 2. Teori Teoridele av utredige starter med e iførig i begrepee ES og ERP og hvorda disse heger samme med oppgave. Deretter fortsetter jeg med å forklare rammeverket til Markus & Tais (2000) med de tilhørede fire faser samt ae forskig. Kapittelet avsluttes med e tabell som oppsummerer suksessfaktorer hetet fra litteratur i form av tidligere forskig. 2.1 Eterprise systems og Eterprise Resource Plaig Et Eterprise system (ES) er et paraplybegrep for systemer som itegreres på tvers av orgaisasjoe. Når ma ever ES er det ofte i sammehege mer Eterprise Resource Plaig (ERP), som på mage måter er det samme som et ES. Et ERP har som mål å itegrere data på tvers av og omfatte alle store fuksjoer i orgaisasjoe. Målet er å få iformasjoe til å flyte dyamisk og øyeblikkelig, og i de forbidelse øke brukbarhete og verdie av iformasjoe (Motiwalla & Thompso, 2009). 2.2 Rammeverket til Markus & Tais Dee utredige vil avede rammeverket til Markus & Tais (2000). Rammeverket er aerkjet og avedt i flere studer av implemeterig av ERP. Markus & Tais (2000) preseterer e livssyklusmodell iefor implemeterig av ERP. Figur 1 oppsummerer fasee i livssyklusmodelle. Figur 1 - ERP livssyklus E orgaisasjos erfarig med ERP-systemer ka beskrives med at de blat aet går gjeom flere faser karakterisert av økkelpersoer, aktiviteter og e rekke mulige resultater som figur 1 skisserer (Markus & Tais, 2000). I de este delkapitlee vil de fire fasee utdypes ærmere Fase I: Plaleggigsfase Blat økkelpersoee i de første fase er forhadlere, kosuleter, toppledelse og ITspesialister. Fase ikluderer også utvelgelse av prosjektledere, utarbeidelse av et «busiess case» for ERP-systemet og valg av programvarepakke. Det fies mage forskjellige pakker på markedet som varierer både i pris og kvalitet. Budsjett og tidsramme bør også komme på 3

11 plass for å vite hvilke midler som er dispoible og for å sikre e videre fremdrift av prosjektet (Markus & Tais, 2000). Adre hesy som bør ivaretas er at prosjektet skal ha e forakrig i toppledelse i bedrifte, asvars- og rollefordelig samt valg av leveradør. Dette må gjøres tidlig i e slik livssyklus for å i det hele tatt ha e programvare Fase II: Prosjektfase Prosjektfase bygger videre på arbeidet og plaleggige fra plaleggigsfase. Det er derfor viktig å være klar over at dårlig plaleggig eller utelukkelse av mulige fallgruver vil kue medføre adskillig større problemer i dee fase. For å trekke frem et eksempel: Forretigsbetigelsee karakterisert i forrige fase ka være edret. Orgaisasjoe ka ha kommet i e fiasiell situasjo som tviger de til å avslutte prosjektet, de ka ha slått seg samme med adre selskaper eller edret forretigsmodell. Videre vil prosjektfase kue dreie seg om kofigurerig av programvare, og evetuell itegrerig mot adre systemer. Adre aktiviteter som bør prioriteres i dee fase er testig av systemet, datakoverterig og treig- og opplærig av de asatte (Markus & Tais, 2000) Fase III: Shakedow-fase Dette er e fase som blat aet ieholder aktiviteter som rettig av feil, fijusterig av systemytelse, videre opplærig og asettelse for å hådtere e midlertidig ieffektivitet. I e stor grad er det i dee fase orgaisasjoe vil kue merke tidligere feil, ete i form av redusert produktivitet eller totalt forretigssammebrudd. Nye problemer ka også oppstå; For eksempel ka operasjoelt persoell bruke såkalte «workarouds» for å hådtere tidligere problemer med systemet, og fortsetter å bruke «workarouds» etter at feilee har blitt utbedret (Markus & Tais, 2000). E «workaroud» ka sees på som e måte for de asatte å jobbe rudt systemet. Hvis systemet ikke er hudre proset operativt og ikke virker slik som forvetet, ka de asatte ty til ege metoder for å løse oppgave raskest mulig. Dette kalles for «workaroud». Orgaisasjoe ka også ha skapt for stor avhegighet til ekelte kuskapsrike medarbeidere fremfor å drive kompetasebyggig på tvers av orgaisasjoe Fase IV: Oward ad upward I dee fase vil ma edelig kue høste gevistee av ERP-ivesterigee. Oppgraderiger og feilrettiger relatert til ERP-systemet er e viktig del i dee fase, for å sikre et mest mulig feilfritt system. Videre kuskapsbyggig av brukere/asatte og e pågåede ITsupport er også viktig for å sikre videre fremdrift. Et kjet problem i dee fase er tap av kompetete medarbeidere som har god kuskap fra tidligere kofigureriger i systemet og hvorda forretigsprosesser ka forbedres gjeom bruke av ERP-systemet. Orgaisasjoe ka også avgjøre og ikke gjeomføre forbedriger og oppgraderiger av systemet. Tabell 1 oppsummerer Markus & Tais (2000) sitt rammeverk, og hvilke mometer som pekes på som viktige i de fire fasee: 4

12 Tabell 1 - Oppsummerig av de fire fasee til Markus & Tais Viktig mometer ved fase 1 Forakrig i toppledelse Utarbeidelse av busiess case Valg av leveradør og programvarepakke Utvelgelse av prosjektledere og defiere rolle til de asatte Viktig mometer ved fase 2 Feil i første fase vil kue føre til større problemer i dee fase Kofigurerig av programvare og evetuell itegrasjo mot adre systemer Testig og datakoverterig Treig og opplærig av de asatte Viktig mometer ved fase 3 Feilrettig, fijusteriger, og videre opplærig av asatte er viktige aktiviteter Det er i dee fase orgaisasjoe vil kue merke tidligere feil Avhegighet til oe få kompetete medarbeidere fremfor kompetasebyggig Viktig mometer ved fase 4 Oppgraderiger og feilrettiger er økkelaktiviteter Kuskapsbyggig og e pågåede ITsupport er viktig for å sikre videre fremdrift Tap av kompetete medarbeidere er et kjet problem I dee dele av teorie har rammeverket til Markus & Tais (2000) blitt presetert. De forskjellige stegee har blitt evt for å bedre se sammehege og oppbygige av modelle til Markus & Tais (2000). Som evt tidligere er det de tredje fase som jeg skal fokusere på og det er først her ma ka begye å merke virkigee av å gjøre det rette ved implemeterig. 2.3 Tidligere forskig på ERP-implemeterig Det fies e hel rekke artikler som studerer implemeterig av ERP og hvilke mometer som er viktige for e suksessfull implemeterig. (Fiey & Corbett, 2007) har gjort e litteraturgjeomgag der de idetifiserer hvilke suksessfaktorer for ERP-implemeterig som er evt flest gager. De fleste studiee legger til gru Markus & Tais (2000) sitt rammeverk. Det fies imidlertid artikler som påstår at det fies e pre-fase før de første fase til Markus & Tais (2000) som også har suksessfaktorer (Hustad & Olse, 2011). Hovedvekte av forskige som er gjort fokuserer imidlertid på hele prosesse, ikke på e fase. I tillegg er det hovedsakelig gjort kvalitative studier. Et eksempel på e kvalitativ studie som er gjort i Norge er (Buverud, Fuglseth, & Grøhaug, 2011). Utredige fier at suksessfaktoree «top maagemet commitmet» og «project maagemet» er de viktigste faktoree. Som evt fokuserer dee utredige på shakedow-fase i Markus & Tais (2000) sitt rammeverk. Dee fase er forbausede lik stabiliserigsfase til (Ross, 1998). Stabiliserigsfase har mage av de samme elemetee som shakedow-fase, og disse to ka derfor sammeliges. I tabell 2 har jeg oppsummert artikler som beskriver 5

13 Forstudie (2011) Al-Mashari & Al- Mudimigh, (2003) Furumo & Melcher, (2006) Wu & Wag, (2006) Hawkig et al. (2004) Bigi et al., (1999) Wog et.al (2005) Shaks et.al (2000) Kumar et.al (2003) Häkkie & Hilmola (2007) Nah et.al (2001) Ross (1998) Markus & Tais (2000) suksessfaktorer i Markus & Tais (2000) si shakedow-fase eller Ross (1998) si stabiliserigsfase. Tabell 2 - Matrise for shakedow-fasees suksessfaktorer Suksessfaktorer 1 Støtte i toppledelse X X X X X X 2 Opplærig X X X X X 3 Edrigsledelse X X X X X 4 Tilstrekkelig med resurser X X X 5 Datapålitelighet X X X 6 Rapporterigsverktøy til toppledelse X X X 7 Kompetaseoverførig X X X 8 BPR X X X 9 Brukere/orgaisasjoe tester selv X X 10 Hådtere workarouds X X 11 Godt kofigurert ES X X 12 Balasert prosjektteam X X 13 Overvåkig og evaluerig X 14 Kommuikasjo mellom "gulvet" og ledelse X 15 Grad av tilpasig X 16 Feil i programvare X 17 Begreset omfag av implemeterig X 18 Maskivareproblemer X 19 Legacy-systemer X 20 Effektiv problemløsig X 21 De beste må jobbe fulltid X 22 Strategi og mål X 23 Visjo og plaleggig X 24 Valg av system X 25 Systemet er pålagt fra setralt hold 26 E lokal tilretteleggig av systemer som skal brukes X X De tolv valgte artiklee peker på 26 ulike suksessfaktorer som ases som viktig i shakedowfase i e ERP-implemeterig. Da det er suksessfaktoree jeg er iteressert i har jeg oppsummert disse i tabell 2. Ekelte suksessfaktorer var tilstrekkelig like til at disse ble slått samme. Eksempelvis slo jeg samme «moral til asatte» med «edrigsledelse», da det ka 6

14 argumeteres for at årsake til at edrigsledelse er viktig er morale til de asatte for edrig. Det bør også eves at samme begrep har ulike av i litterature. Dermed er utvelgelse av faktorer er blitt gjort etter beste vurderigseve. Faktoree i tabell 2 er ragert etter atall artikler som ever samme faktor. Det er for eksempel seks artikler som ever «støtte i toppledelse», me bare fem som ever «edrigsledelse». «Støtte i toppledelse» kommer da høyere opp på liste e «edrigsledelse». De 26 faktoree brukes videre i oppgave blat aet til å fie ut om de er like viktige i Norge. 7

15 3. Metode I dette kapitlet vil metodegrulaget til utredige preseteres. Jeg preseterer valgt forskigsobjekt, forskigsdesig, hypoteser samt gjeomgår isamlig og evaluerig av datamaterialet. Potesielle etiske utfordriger og valgte aalysetekikker vil også være e del av dette kapittelet. Dee utredige sikter på å besvare problemstillige: Hvilke faktorer asees som viktige i shakedow-fase ved implemeterig av ERP i orske virksomheter? Dette gjøres ved å utvikle og teste hypoteser om suksessfaktoree som eves i litterature rudt shakedow-fase. Det er ikke blitt gjort vesetlige studier på suksessfaktorer for shakedow-fase av ERP-implemeterig i Norge før. Det fies imidlertid orske studier av ERP implemeterig som tar for seg alle fire fasee (Buverud et al., 2011). Utredige ka derfor bidra til å vurdere om det fies særorske suksessfaktorer. Videre er det heller ikke gjort mye kvatitativ forskig på området overhodet. Dermed ka jeg forsøke å tilføre validitet til de forskige som allerede er gjort. Mer presist øsker jeg å fie ut om suksessfaktoree for implemeterig av ERP som preseteres i litterature også er relevate for orske bedrifter. Videre vil jeg se på om datagrulaget mitt ka si oe mer om hva som påvirker viktighete til de forskjellige suksessfaktoree. 3.1 Forskigsobjekt De kvatitative empirie sikter på å udersøke forskigsobjektee som har mest kuskap om prosjektet. I utgagspuktet skulle e tro det var IT-sjefe i bedrifte, me det ka vise seg at IT-sjefe meer at adre i orgaisasjoe ka mer om prosjektet. Jeg vil derfor oppmutre IT-sjefe til å videresede spørreskjemaet til riktig perso. E ettside levert av Eiro Norge AS ble brukt for å få tilgag til forskigsobjektee. Her brukte jeg deres liste over «Norges 500 største bedrifter» fra 2011 og «Norges 100 største ITbedrifter» fra Forskigsdesig Forskigsdesig går ut på å fortelle hvorda udersøkelser skal utformes fra start til slutt for å besvare et forskigsspørsmål (Johaesse, Tufte, & Kristofferse, 2010). Altså er forskigsdesiget e overordet pla for hvorda ma bør gjeomføre forskige. For å beskrive forskigsdesiget mitt vil jeg redegjøre for forskigstilærmige og forskigshesikte mi. 8

16 Figur 2 - Forskigsmodell Figur 2 preseterer forskigsstrategie mi. Forstudiet samme med litteraturgjeomgage daer grulaget for isamlige av kvatitativ data i for av e spørreudersøkelse. I este omgag aalyseres dataee med de hesikte å svare på problemstillige mi Forskigstilærmig Når ma starter forskig er det valig å bruke e deduktiv eller e iduktiv forskigstilærmig. E deduktiv tilærmig betyr at ma utvikler hypoteser basert på teori, og bruker empiri for og deretter å teste dem. E iduktiv tilærmig er det motsatte av e deduktiv tilærmig. Her går ma fra empiri til teori, ved at ma med utgagspukt i empirie forsøker å geerere teoretisk forståelse (Sauders, Lewis, & Thorhill, 2009). Det eksisterer tilstrekkelig teori iefor forskigstemaet til at jeg ka dae hypoteser, og jeg vil derfor beytte e deduktiv metode så lagt det lar seg gjøre. På hypotese 2 og 3 fier jeg ikke oe særlig grulag i teorie til å tro at størrelse og alder påvirker viktighete av suksessfaktorer i e retig. Dermed aveder jeg her iduktiv tilærmig. De samlede forskigstilærmige mi er dermed bladet Forskigshesikt Det fies tre hovedtyper av forskigsdesig, disse er eksplorativt, deskriptivt og kausalt (Gripsrud, Olsso, & Silkoset, 2010). For å besvare forskigsspørsmålet mitt er et deskriptivt forskigsdesig best eget. E deskriptiv udersøkelse øsker å beskrive e ekelt variabel, eller sammehege mellom flere variabler (Gripsrud et al., 2010). Et kausalt desig kue også vært iteressat, da jeg kue ha studert hvilke karakteristika ved bedrifter som påvirker viktighete av forskjellige suksessfaktorer for implemeterig av ERP. Datamaterialet er begreset til e tidsperiode, og ieholder derfor begreset atall iformasjo ved bedrifte og respodete. Forskigsdesiget blir derfor i hovedsak deskriptivt. Jeg vil imidlertid også gjeomføre variasaalyser for å se om jeg fier e pekepi på sammeheger mellom karakteristika ved respodet og bedrift og viktighete av suksessfaktorer. På gru av begresigee til tverrsittsdata, vil det i dee utredige ikke være grulag for å påstå at det foreligger kausale sammeheger, ku at det fies samvariasjo mellom variabler (Gripsrud et al., 2010). 3.2 Hypoteser I dette delkapitlet lager jeg hypoteser om viktighete til de forskjellige suksessfaktoree for implemeterig av ERP. 9

17 Side alle suksessfaktoree for implemeterig av ERP-systemer dras fram som viktige i litterature skulle ma tro at mie data også støttet deres viktighet. H1: Alle suksessfaktoree for implemeterig er okså viktige for implemeterige, det vil si at respodete svarte 4 (okså viktig). Adre faktorer som størrelse og alder på respodete ka muliges ha e påvirkig på hvorda respodetee svarer. Større bedrifter ka ha mer behov for ekelte faktorer e adre, alder er ofte korrelert med asieitet som ka ha oe å si for kuskape til respodetee og kvalitete for svaree deres. Side litterature ikke ever disse to faktoree velger jeg å lage hypoteser om at de to faktoree ikke gjør oe forskjell på holdig til de forskjellige faktoree. H2: Det fies ige sigifikat sammeheg mellom atall asatte og respodetes oppfatig av hvor viktig suksessfaktorer er? H3: Det fies ige sigifikat sammeheg mellom alder til respodet og des oppfatig av hvor viktige suksessfaktorer er? Suksessfaktoree i spørreudersøkelse har e aturlig idelig i ledelse, kompetase og tekologispørsmål. Det er iteressat å fie ut hvilke grupperig av suksessfaktorer som er viktigst i shakedow-fase. Jeg øsker å udersøke om dataee mie ka bevise hvorvidt e eller flere av grupperigee skiller seg ut fra de to adre. I utgagspuktet vil jeg teste e hypotese om at de tre grupperigee er like viktige for ERP implemeterig i shakedowfase. H4: Det fies ige sigifikat forskjell mellom viktighete til suksessfaktoree som ka grupperes i uder heholdsvis Ledelse, Kompetase og Tekologi 3.3 Dataisamlig Uder dataisamlig vil jeg se for meg datakildee som beyttes i utredige. Disse deles i i primærdata og sekudærdata. Sekudærdata er som regel samlet i av adre med adre formål, mes primærdata er samlet i for å svare på udersøkelses problemstillig (Gripsrud et al., 2010). Ma skal likevel behadle dataee likt. E bør vurdere om dataee er eget for å svare på problemstillige, dataes reliabilitet og validitet. Dataee fra spørreudersøkelse er ute tvil primærdata, mes dataee fra forstudie like godt kue blitt defiert som primærdata, da de er samlet i av samme perso og til et likede formål som utredige. Jeg velger likevel å kalle dataee for sekudærdata. I det følgede kapittelet vil jeg gå gjeom dataisamligsmetodee som jeg bruker i utredige, samt mulige svakheter og begresiger i datamaterialet Sekudærdata Jeg velger å beytte meg av e forstudie jeg gjeomførte våre 2011 i faget IS-404 «Forskigsmetoder ie iformasjossystemer» samme med adre studeter. Forstudies hesikt var og seere bli oppfulgt av e masteroppgave. 10

18 Forstudie gjeomfører e kvalitativ udersøkelse av fem bedrifter hvor vi gjeom et telefomøte stilte dem spørsmål om hvilke faktorer de mete var viktige å fokusere på uder e implemeterig av ERP. Totalt ti forskjellige faktorer kom frem uder itervjuee og av disse var to uike i e orsk sammeheg. Tabell 3 - Suksessfaktorer fra forstudiet Suksessfaktorer Bedrift 1 Bedrift 2 Bedrift 3 Bedrift 4 Bedrift 5 Samspill mellom avdeligee X X X Brukeropplærig X X Støtte fra toppledelse X X Pålagt fra setralt hold X X Lokal tilretteleggig X X Utytter tidligere erfarig X X God kotroll på prosjektgjeomførig X Tester selv X Edre prosesser X Datakoverterig X Tabell 3 viser hvilke faktorer som kom frem uder dee udersøkelse. De to faktoree som vi mete ikke kue relateres til de eksisterede faktoree er som følger: Pålagt fra setralt hold Lokal tilretteleggig Med «pålagt fra setralt hold» mees at implemeterige av ERP ble besluttet som e «topdow» beslutig fra setralt hold. Bedriftsehete som ble beordret til å ta i bruk ye datasystemer valgte ikke dette selv, me ble tvuget til edrige. At et slikt forhold eksisterer tyder på at dersom bedrifte ikke har oe valg, me blir tvuget til å implemetere ERP, er det større sjase for at datasystemee blir tatt i bruk som tekt. «Lokal tilretteleggig» betyr at systemet tilpasses lokalt. Små lokale forskjeller tas hesy til for å gjøre systemet mest mulig effektivt for bedrifte. Disse to faktoree blir tatt med videre i spørreudersøkelse Primærdata Primærdatae har jeg samlet i gjeom å sede ut e spørreudersøkelse til bedrifter i Norge som har gjeomført e ERP-implemeterig eller e ligede stor Eterprise Systems-implemeterig. E spørreudersøkelse gir e kvatitativ eller umerisk beskrivelse av treder, holdiger eller meiger hos e befolkig ved å studere et utvalg av befolkige (Creswell, 2009). Ut fra dette vil forskere forsøke å geeralisere eller hevde oe om populasjoe. Derfor ser jeg på dette som mi strategi for dee masteroppgave (Creswell, 2009). 11

19 For å ihete svaree har jeg brukt e olie-survey tjeeste kalt kwiksurveys.com. Dee har gjort det mye lettere for meg å å ut til mage bedrifter, samt at svaree allerede er digitalisert. Noe som sparte meg for mye etterarbeid Kostruksjo av spørreskjema I første omgag lette jeg etter et allerede utviklet spørreskjema på ett. Dette spørreskjemaet måtte passe til oppgave for å være gjeldee. Jeg fat ikke et spørreskjema som passet og utviklet derfor mitt eget. Dette ble utformet og testet via pilottestig. Pilottestig ble gjort av åtte persoer som alle hadde gjeomført e implemetasjo av et ES og var e aktiv del av dee prosesse. Samtidig ble veiledere også brukt for å hjelpe med formulerig og oppbygig. Videre har jeg omgjort mitt databehov til kokrete spørsmål som ka måles. Dee operasjoaliserige vil trasformere begreper til ord og uttrykk som respodete ka svare på ute fare for feiltolkig. Disse spørsmålee vil bli utformet slik at respodetee vil kue velge i hvor stor grad faktoree har påvirket implemeterige deres. Ut fra hvilket verdessy og strategi som forskigsspørsmålet mitt passer til ser jeg at dette typisk vil være e re kvatitativ metode, i tillegg til de kvalitative dele av forstudiet. Jeg startet med å ihete litteratur om suksessfaktorer for å bruke disse som basis for spørreudersøkelse. Forstudiet ble e slags støttestudie hvor jeg ihetet oe flere faktorer som ikke ble fuet i litterature. Utviklige av spørreskjemaet ble gjort på bakgru av tidligere arbeid ved litterature og forstudiet samtidig som de ble tilpasset til mitt forskigsspørsmål. Siste pukt er å aalysere resultatee ihetet fra spørreudersøkelse for å kue svare på forskigsspørsmålet. For å kue bruke resultatee fra spørreudersøkelse har jeg kodet svaree. Svaret på spørsmålet om viktighete av faktoree er ragert på e likertskala. Dee går fra «Ikke i det hele tatt eller lite viktig» til «svært viktig» som vist i eksemplet edefor. Figur 3 - Eksempel fra spørreudersøkelse Det er i spørreudersøkelse fem svaralterativer for hver faktor. Disse har jeg derfor kodet om til tall fra 1 5 for å kue lage et gjeomsittlig svar for hver faktor. Dette vil gi meg et overblikk over hvor viktig mie respodeter meer at de ekelte faktore er for e implemeterigsprosess. 12

20 Distribusjo av spørreskjema For å å flest mulig respodeter har jeg bevisst distribuert via iterett. Jeg prøvde først å fie frem til bedrifter via kotakter i forskjellige ettverk, me dette viste seg vaskelig da de av ulike gruer ikke øsker å dele ut kotaktiformasjoe. E ettside levert av Eiro Norge AS ble avedt for å fie frem til mie respodeter. Her brukte jeg deres liste over «Norges 500 største bedrifter» fra 2011 og «Norges 100 største ITbedrifter» fra Alle respodeter fra Eiro si ettside fikk tilsedt e lik til spørreudersøkelse via mail, hvor jeg preseterte meg selv og forklarte hva udersøkelse gikk ut på. Ku 516 av de totalt 600 potesielle respodetee fikk , da oe bedrifter var listet dobbelt (både i IT-liste og topp 500) og oe ikke hadde e adresse lagret i liste. Maile jeg sedte ut til respodetee ka sees i si helhet i vedlegg 2. Som et tilskudd til de 516 ee jeg sedte ut, la jeg også ut e post på LikedI.com. Dee ble lagt til i gruppe «Forretigssystemer Norge» hvor jeg på samme måte som ved e- mail preseterte med og la ut e lik til spørreudersøkelse. 3.4 Evaluerig av datamaterialet Ved å se ærmere på dataes reliabilitet, validitet og geeraliserbarhet vil jeg ta stillig til troverdighete til utrediges empiriske grulag Reliabilitet Reliabilitet hadler om ma ka stole på resultater ma får av e målig, og om resultatet vil være det samme dersom ma gjetar målige på ytt (Gripsrud et al., 2010). Med adre ord er reliabilitet «hvor godt vi måler det vi måler». Spørreudersøkelse ka ieholde tilfeldige feil. Respose ka påvirkes av ukjete faktorer, og jeg har ige måte å sjekke at respodete virkelig er de ha gir seg ut for å være. Spørsmålee ka også ha blitt stilt på e måte som gjør reproduksjo vaskelig. Spørreskjemaet er imidlertid utformet for å ugå dee type feil, og jeg velger derfor å stole på at dataee represeterer det jeg øsker å måle. Sekudærdatae mi er samlet i via telefoitervjuer. Noe som lager reliabilitetsproblemer fordi det begreser mulighete for og replikere resultatee. Det er imidlertid ikke slik at fu fra ikke-stadardisert forskigsmetode er met å være replikerbar. Dette da de belyser virkelighete på de tide dataee ble samlet i i e situasjo som ka edre seg. Styrke til kvalitativ forskig er fleksibilitet, og det er ikke realistisk at de skal være replikerbar ute at det reduserer dee styrke (Sauders et al., 2009). Noe bias-problemer som påvirker reliabilitete til itervju er itervju-bias og svar-bias. Itervju-bias er år itervjueres verbale og ikke-verbale kommuikasjo påvirker itervjuobjektet. Svar-bias blir til ved at itervjueres forutitatte holdiger påvirker itervjuobjektets respos. Reliabilitetsproblemee fra sekudærdatae mi vil ikke påvirke resultatee i oppgave da spørreudersøkelse vil gjøre rede for evetuelle problemer her. 13

21 3.4.2 Validitet Validitet omhadler om feomeet ma øsker å udersøke blir godt represetert av dataee som samles i eller ikke (Johaesse et al., 2010). Begrepsvaliditete sier oe om jeg faktisk måler det feeomeet som jeg vil udersøke. Med bakgru i dette er det viktig å foreta e operasjoaliserig på de riktige valgee til feomeet. Et eksempel på dette fra spørreudersøkelse er at jeg valgte å slå samme faktoree «motivasjo til asatte» og «edrigsledelse» til bare «edrigsledelse». Her forutsatt jeg at «edrigsledelse» også omfatter «motivasjo til asatte». Et mulig validitetsproblem er dersom respodetee ikke oppfatter at disse to går ut på det samme. Adre validitetsproblemer ved spørreudersøkelse ka være at respodetee ikke har kuskap til å svare, eller magler motivasjo til å svare på spørsmålee. Utformige av spørreskjemaet er imidlertid met for å redusere feil kyttet til validitet. Eksempel på tiltak er pilot-testig og foreklig av spørsmålee. I hehold til de overevte defiisjoe på validitet er imidlertid ikke kvalitativ data valid. Hvis jeg heller tar utgagspukt i at mie observasjoer skal avspeile de feomeee som iteresserer meg, ka kvalitative studier være valide. Samlet sett vurderer jeg dataee for tilstrekkelig valid Geeraliserbarhet Geeraliserbarhet omhadler om datae er relevat. Mer presist deles de opp i statistisk og ytre validitet (Johaesse et al., 2010). Statistisk validitet går ut på om utvalget er represetativt for populasjoe det er utvalgt fra. Ved statistisk validitet ka ma spekulere i om fuee ka geeraliseres til større områder. Ytre validitet ka føre til at ma ka overføre resultatee i tid og rom; eksempelvis til e ae bedrift i et aet lad (Johaesse et al., 2010). Spørreudersøkelse legger grulag for mulighet til e viss geeraliserbarhet. Det ka argumeteres for at ma ka geeralisere til alle bedriftee som fikk spørreudersøkelse tilsedt per epost. Hvis jeg ka argumetere for det, ka jeg videre påstå at fuee mie gjelder for alle orske bedrifter som har implemetert ERP. Mulighete for geeraliserig er imidlertid begreset på gru av de lave svarprosete på 6 %. Sammeliget med (Wu & Wag, 2006) sie 22 %, som også studerer shakedow-fase, er dette lavt. (Bech & Kristese, 2009) argumeterer imidlertid for at web-baserte spørreudersøkelser geerelt har lavere resposrate. Web-udersøkelser har sie styrker og svakheter i forhold til målrettede udersøkelser. (Bech & Kristese, 2009) fier at målrettede udersøkelser får høyere resposrate, bedre spredig av dataee med take på alder og er billigere per respodet å gjeomføre. Web-udersøkelse fier imidlertid bedre spredig med take på kjø og forbedret datakvalitete (Bech & Kristese, 2009). (Wu & Wag, 2006) gjeomfører e målrettet studie, og e høyere resposrate er derfor ikke e overraskelse. Ifølge (Bech & Kristese, 2009) er gjeomsittlig resposrate 42,5 % og 16,9 % i heholdsvis målrettede og web-baserte spørreudersøkelser. Videre fier Witmer et al 1999 (referert i (Adrews, Noecke, & Preece, 2007)) at det ikke er uvalig med lavere resposrate e 20 % i baserte spørreudersøkelser. (Deutskes, De Ruyter, Wetzels, & Oosterveld, 2004) fier at det er forskjell på resposrate i web-baserte spørreudersøkelser i forhold til iholdet. 14

22 Itervallet for resposratee i artikkele var 9,3 % til 31,4 %. Selv om mi resposrate er lav i forhold til dette, vil resultatee kue gi iterssate pekepier som ka bidra til videre forskig. Mulighete for geeraliserbarhet i telefo-itervjuee er lav. Utvalget er lite og ikkerepresetativt. Hovedgrue til at kvalitativ metode ble gjort er for å brukes videre i spørreudersøkelse. Ikke å geeralisere ut fra itervjuee. Således er problemet med geeraliserbarhete ikke viktig for sekudærdatae mi. 3.5 Potesielle etiske utfordriger I flere deler av oppgave er det hesiktsmessig å vurdere etiske utfordriger. For eksempel i ihetig av data, og ved e evetuell publiserig av rapporte (Creswell, 2009). Videre skriver Creswell (2009) om de to puktee: Uder ihetige av data må jeg respektere respodete, og ikke sette dem i e vaskelig situasjo. Jeg må avklare på forhåd hva som skal ihetes og ikke gå utefor dette. Respodete skal forstå meige med det jeg gjør og ikke føle seg lurt eller misforstått år de er ferdig. Spørreskjemaet skal være utformet på e slik måte at jeg ikke «lurer» eller «styrer» respodete til å svare oe aet e det persoe meer. Derfor vil det før hvert spørsmål være e lite tekst som tydelig forteller hva jeg meer med spørsmålet. Svaree vil også være kosistete, da positive svar alltid vil være på samme side av skalae. Spørreskjemaee vil være aoyme om respodete øsker dette og det gjøres respodetee klar over. Ku tittel vil kue kyttes til svaree, me ikke bedrifte eller persoe. Data skal ku lagres i e begreset periode og fjeres år det ikke er behov for de mer. Dette ka være med å forhidre evetuell misbruk av dataee (Creswell, 2009). 3.6 Aalysemetoder Jeg bruker Statistical Package for the Social Scieces versjo 19 (SPSS) for å gjøre aalyser på dataee. Parametrisk statistikk beyttes for å teste hypotesee. Datamaterialet er ordialdata, og tillater ikke dee behadlige. I praksis gjøres dette likevel hyppig (Gripsrud et al., 2010). Som e robusthetstest vil jeg gjøre ikke-parametriske tester parallelt. For å teste om to populasjoer er like eller ulike hveradre, bruker jeg t-tester. Videre bruker jeg korrelasjosaalyse for å studere sammehege mellom to og to variabler. I korrelasjosaalysee bruker jeg Pearsos- og Spearmas korrelasjostester. Jeg velger 5 % som sigifikasivå for dee utredige. I korrelasjosaalysee har jeg også tatt med fu hvis de viser seg å være iefor 10 % sigifikasivå på både Pearso- og Spearmas korrelasjostest. Det fies ikke oe fasitsvar på hva som er høy samvariasjo, side det avheger av hva ma udersøker. For å validere resultatee fra forstudie, har jeg tatt med meg to suksessfaktorer i de kvatitative udersøkelse. Dermed ka jeg validere disse resultatee på samme måte som reste av faktoree. 15

23 4. Resultater I dette kapittelet preseterer jeg resultatee fra oppgave mi. Først beskriver jeg dataee jeg har samlet i, deretter bruker jeg disse til å besvare hypotesee. Jeg forsøker å validere resultatee opp mot det jeg forvetet. Resultatee fra t-tester og korrelasjosaalysee ligger i vedleggee Beskrivelse av data Udersøkelse ble sedt ut til 516 forskjellige berifter, av disse fikk jeg 76 svar tilbake. Dette er este 15 % resposrate. Av de 76 var det ku 32 fullstedige svar, oe som ku resulterer i e svarproset på litt over 6 %. Dette er lavt i forhold til likede studier (se diskusjo rudt resposrate uder delkapittel 3.4.3). Spørreudersøkelse ka sees i si helhet i vedlegg 1. Nedefor (tabell 4) viser jeg prosetfordelige av respodetees svar på viktighete av de forskjellige faktoree ved implemeterig av et ES. Tabell 5 ragerer de samme faktoree med sitt som ragerigsfaktor. Tabell 4 - Prosetfordelig av viktighete til faktoree Svar Gjeom sitt Støtte i toppledelse Opplærig Edrigsledelse Tilstrekkelig med resurser Datapålitelighet 0 % (0) 0 % (0) 9,38 % (3) 0 % (0) 0 % (0) 0 % (0) 0 % (0) 0 % (0) 0 % (0) 0 % (0) 0 % (0) Rapporterigsverktøy til 0 % (0) toppledelse Kompetaseoverførig 0 % (0) BPR 3,13 % (1) Brukere/ orgaisasjoe tester selv Hådtere workarouds Godt kofigurert ES Balasert prosjektteam Overvåkig og evaluerig 6,25 % (2) 0 % (0) 0 % (0) 3,13 % (1) 0 % (0) 3,13 % (1) 6,25 % (2) 6,25 % (2) 9,38 % (3) 0 % (0) 9,38 % (3) 3,13 % (1) 6,25 % (2) 6,25 % (2) 15,63 % (5) 3,13 % (1) 9,38 % (3) 43,75 % (14) 21,88 % (7) 15,63 % (5) 12,50 % (4) 43,75 % (14) 18,75 % (6) 21,88 % (7) 34,38 % (11) 37,50 % (12) 37,50 % (12) 34,38 % (11) 34,38 % (11) 43,75 % (14) 43,75 % (14) 53,13 % (17) 34,38 % (11) 53,13 % (17) 37,50 % (12) 46,88 % (15) 43,75 % (14) 56,25 % (18) 53,13 % (17) 62,50 % (20) 50,00 % (16) 62,50 % (20) 43,75 % (14) 6,25 % (2) 18,75 % (6) 37,50 % (12) 28,13 % (9) 9,38 % (3) 31,25 % (10) 25,00 % (8) 3,13 % (1) 32 4, , , , , , , , , , , , ,56 16

24 Kommuikasjo mellom "gulvet" og 0 % (0) ledelse Grad av tilpasig 12,50 % (4) Feil i programvare 6,25 % (2) Begreset omfag 3,13 % av implemeterig (1) Maskivareproblemer 15,63 % (5) Legacy-systemer 6,25 % (2) Effektiv 3,13 % problemløsig (1) De beste må jobbe 12,50 % fulltid (4) Strategi og mål Systemet er pålagt 18,75 % fra setralt hold (6) E lokal tilretteleggig av 12,50 % systemer som skal (4) brukes Visjo og 3,13 % plaleggig (1) Valg av system 3,13 % (1) 12,50 % (4) 6,25 % (2) 9,38 % (3) 9,38 % (3) 15,63 % (5) 6,25 % (2) 0 % (0) 12,50 % (4) 0 % (0) 0 % (0) 21,88 % (7) 15,63 % (5) 0 % (0) 6,25 % (2) 21,88 % (7) 28,13 % (9) 31,25 % (10) 43,75 % (14) 21,88 % (7) 18,75 % (6) 28,13 % (9) 34,38 % (11) 25,00 % (8) 37,50 % (12) 31,25 % (10) 21,88 % (7) 28,13 % (9) 43,75 % (14) 34,38 % (11) 37,50 % (12) 21,88 % (7) 40,63 % (13) 37,50 % (12) 46,88 % (15) 31,25 % (10) 43,75 % (14) 12,50 % (4) 25,00 % (8) 62,50 % (20) 31,25 % (10) 21,88 % (7) 18,75 % (6) 15,63 % (5) 21,88 % (7) 6,25 % (2) 31,25 % (10) 21,88 % (7) 9,38 % (3) 31,25 % (10) 9,38 % (3) 15,63 % (5) 12,50 % (4) 31,25 % (10) 32 3, , , , , , , , , , , , ,81 Tabell 5 - Tabellragerig av faktorer etter viktighet Score 1 Opplærig 4,63 2 Tilstrekkelig med resurser 4,59 3 Datapålitelighet 4,47 4 Støtte i toppledelse 4,44 5 Edrigsledelse 4,34 6 Godt kofigurert ES 4,06 7 Strategi og mål 4,06 8 Brukere/orgaisasjoe tester selv 3,97 9 BPR 3,94 10 Kompetaseoverførig 3,84 11 Effektiv problemløsig 3,84 12 Balasert prosjektteam 3,81 13 Legacy-systemer 3,81 14 Visjo og plaleggig 3,81 15 Valg av system 3,81 16 Kommuikasjo mellom "gulvet" og ledelse 3,75 17

25 17 Overvåkig og evaluerig 3,56 18 Rapporterigsverktøy til toppledelse 3,50 19 Begreset omfag av implemeterig 3,50 20 Hådtere workarouds 3,47 21 Feil i programvare 3,47 22 Grad av tilpasig 3,41 23 E lokal tilretteleggig av systemer som skal brukes 3,16 24 De beste må jobbe fulltid 3,13 25 Maskivareproblemer 3,06 26 Systemet er pålagt fra setralt hold 2,72 Som ma ser varierer viktighete av de forskjellige faktore fra 4,63 til 2,72. Noe som vil si at respodete meer at faktoree er mellom okså lite viktig og svært viktig. Dette ka sies å være e relativt stor variasjo. For å besvare hypotese 1 vil jeg ase 4 (okså viktig) som viktig. 4.2 Testig av hypoteser H1: Alle suksessfaktoree for implemeterig er okså viktige for implemeterige, det vil si at respodete svarte 4 (okså viktig). Tabell 6 tar utgagspukt i H1, som sier at alle faktoree er okså viktige. Faktoree er deretter plassert ettersom de er sigifikat midre eller større e «okså viktig» (4). Alle faktoree som blir forkastet i forhold til H1 er sigifikate på 5 % ivå. Se vedlegg 5 for utskrift fra SPSS. Tabell 6 - Viktighete av suksessfaktoree Sigifikat midre e 4 Hypotese beholdt Sigifikat større e 4 Rapporterigsverktøy Kompetaseoverførig Opplærig Workarouds Godt kofigurert ES Edrigsledelse Overvåkig og evaluerig BPR Ressurser Tilpasig Kommuikasjo Datapålitelighet Programvarefeil Legacy-systemer Støtte i toppledelse Begreset omfag Effektiv problemløsig Maskivareproblemer De beste jobber fulltid Lokal tilretteleggig Valg av system Pålagt fra setralt hold Balasert prosjektteam Strategi og mål Tester selv Visjo og plaleggig Hypotese påstår at alle faktoree er viktige. Side 16 av de 26 suksessfaktoree ble sigifikat forskjellige fra «okså viktig», forkaster jeg hypotese om at alle er okså viktige faktorer i Norge. H2: Det fies ige sigifikat sammeheg mellom atall asatte og respodetes oppfatig av hvor viktig suksessfaktorer er? 18

26 Ved å teste samvariase mellom atall asatte i bedriftee og viktighete av suksessfaktoree, fier jeg ekelte suksessfaktorer som syes å samvariere sigifikat med førstevte variabel. Det ka derfor være flere karakteristika ved bedrifter som er med på å påvirke viktighete av suksessfaktorer. Jeg gjeomførte både Pearso korrelasjostest og Spearma korrelasjostest for å validere resultatet. Når jeg ever p-verdiee på testee eves alltid de parametriske teste først. Spesielt sigifikat er forholdet mellom atall asatte og «edrigsledelse» (p = 0,026 og 0,001) og «balasert prosjektteam» (p = 0,015 og 0,011). Korrelasjoskoeffisietee til faktoree er relativt høye, mellom 0,35 og 0,55. Det vil si at størrelse ka ha e påvirkig på hvor viktig disse to faktoree er ved e ERP-implemeterig. Adre faktorer som også virker å ha e sammeheg med atall asatte er «datapålitelighet» (p = 0,089 og 0,012) og «begreset omfag» (p = 0,082 og 0,026). Koeffisietee viser e litt svakere samvariasjo, mellom 0,3 og 0,4. Dataee mie tyder dermed på at jeg ka forkaste hypotese om at det ikke fies e sigifikat sammeheg mellom atall asatte og viktighete av de forskjellige suksessfaktoree. Se vedlegg 6 for utskrift fra SPSS. H3: Det fies ige sigifikat sammeheg mellom alder til respodet og des oppfatig av hvor viktige suksessfaktorer er? Ved å teste samvariase mellom alder og viktighete av suksessfaktoree, fier jeg ekelte suksessfaktorer som syes å samvariere sigifikat med førstevte variabel. Det ka derfor være flere karakteristika ved bedrifter som er med på å påvirke viktighete av suksessfaktorer. Korrelasjosaalyse tyder likevel på e sigifikat samvariasjo mellom alder på respodet og «workarouds» (p = 0,028 og 0,047) og «tester selv» (p = 0,054 og 0,097). Hvor «workarouds» har e korrelasjoskoeffisiet på mellom -0,35 og -0,40, mes «tester selv» har e korrelasjoskoeffisiet på mellom 0,3 og 0, 4. Dette betyr at jeg ka forkaste hypotese 3 om det ikke er oe sigifikat forskjell mellom alder på respodete og des oppfatig av hvor viktige suksessfaktorer er. Se vedlegg 7 for utskrift fra SPSS. H4: Det fies ige sigifikat forskjell mellom viktighete til suksessfaktoree som ka grupperes i uder heholdsvis Ledelse, Kompetase og Tekologi For å kue atyde om det fies forskjeller mellom grupperigee, må jeg først gjeomføre e faktoraalyse for å bevise at det fies e grupperig av suksessfaktorer som er avedbar. I vedlegg 3 har jeg lagt resultatet fra aalyse som viser at ma ka bruke faktoraalyse. Aalyse påstår i utgagspuktet at jeg skal bruke åtte grupperiger for å forklare variase på best mulig måte, me selv om jeg reduserer atall grupperiger til 3, forklares eå over 50% av variase. Videre er KMO-verdie 0,521 og eigevalues er over 1. Dessute beholdes 19

27 Bartlets test med god margi. Tabell 7 viser idelige som blir foreslått av faktoraalyse. Dee idelige betyr at det er slik statistisk sett suksessfaktoree skal fordeles. Flere faktorer (se vedlegg 3) har tilhørighet til flere av gruppee, me sterkest i de gruppe de ble satt i. Et større utvalg respodeter ville muliges edret utfallet av oe av plasserigee. Tabell 7 - Grupperig av suksessfaktorer etter faktoraalyse Ledelse Kompetase Tekologi Datapålitelighet Systemet er pålagt fra setralt hold Legacy-systemer Opplærig Støtte i toppledelse Brukere/orgaisasjoe tester selv Edrigsledelse Rapporterigsverktøy til toppledelse Maskivareproblemer Tilstrekkelig med ressurser De beste jobber fulltid E lokal tilretteleggig av systemer som skal brukes Begreset omfag av implemeterig Hådtere workarouds God kofigurert ES Strategi og mål Effektiv problemløsig Grad av tilpasig Kompetaseoverførig BPR Visjo og plaleggig Balasert prosjektteam Valg av system Overvåkig og evaluerig Programvarefeil Kommuikasjo mellom "gulvet" og ledelse Ved å lage tre ye variabler av disse tre grupperigee, er det mulig å teste om det er forskjell i viktighete mellom gruppee. Jeg bruker dataee i vedlegg 4 til å gjøre ekle t-tester i excel. T-verdiee viser at ledelse er viktigere e kompetase og tekologi i shakedow fase. Jeg ka ikke atyde oe forskjell i viktighete til suksessfaktoree mellom gruppee kompetase og tekologi (se tabell 8). Dette betyr at jeg forkaster dee hypotese som sier at det ikke er oe sigifikate forskjeller mellom de tre grupperigee. Vedlegg 4 ieholder formele for t-test og yttige data for variablee. 20

28 Tabell 8 - Resultater fra hypotese 4 t-verdi Koklusjo Ledelse Kompetase 5,07 Sigifikat 5% ivå Ledelse Tekologi 5,45 Sigifikat 5% ivå Kompetase Tekologi -0,29 Ikke sigifikat 21

29 5. Diskusjo Formålet med utredelse er å udersøke hvilke suksessfaktorer ved implemeterig av ERP som asees som viktige i e orsk sammeheg. I dette kapittelet sammeliger jeg fuee mie fra de statistiske testee med de eksisterede litterature. Videre vil jeg reflektere over mulige feilkilder, for så å komme med forslag til videre forskig. Utredige tar utgagspukt i Markus & Tais (2000) sitt rammeverk som beskriver de fire fasee ved implemeterig av ERP. Etterspørsele etter totalløsiger for datahådterig har økt betraktelig; samme med etterspørsele for ERP. Kuskape om hvilke faktorer som er viktige uder e slik implemeterig har også blitt viktigere. Jeg fier ige orske bidrag i litterature som studerer shakedow-fase spesifikt. Jeg meer at e studie av viktighete til suksessfaktorer i orske bedrifter som har implemetert ERP er et viktig bidrag. Dersom suksessfaktoree fra litterature for implemeterig av ERP i shakedow-fase også er gjeldede for Norge er det veldig iteressat. Mist like iteressat er det hvis det er faktorer som er særlig viktige i Norge. Evetuelt om det fies karakteristika ved bedrifter som gjør dem bedre eget for å adoptere et ES eller om karakteristika ved respodeter påvirker deres holdiger. Utredige velger e bladet forskigstilærmig for å svare på problemstillige, samt et deskriptivt forskigsdesig. Jeg tar i bruk resultatee fra e kvalitativ forstudie i tillegg til resultatee fra spørreudersøkelse mi som datamateriale. 5.1 Suksessfaktorer i shakedow-fase og i hele implemeterigsprosesse Som evt fokuserer utredige på shakedow-fase og faktorer som er viktige å fokusere på i dee fase. Det er gjort mye forskig på suksessfaktorer i hele implemeterigsprosesse. Det er også slik at mage av suksessfaktoree i shakedow-fase også er viktige i adre faser, og muliges i alle fasee. I tabell 9 sammeliger jeg ragerige av suksessfaktoree fra mi litteraturgjeomgag med (Fiey & Corbett, 2007) si. De har gjort e litteraturgjeomgag der de viser faktorer fra hele implemeterigsprosesse ved ERP. Tabell 9 viser på vestre side mie faktorer ragert etter litteraturgjeomgage mi, og på høyre side Fiey & Corbett (2007) si ragerig av suksessfaktorer. Jeg har valgt å skrive faktoree på egelsk for å få med hele meige av dem. Tabell 9 - Suksessfaktorer i shakedow-fase sammeliget med alle fire fasee Mi litteraturgjeomgag Fiey & Corbett (2007) 1 Støtte i toppledelse Top maagemet commitmet ad support 2 Opplærig Chage maagemet 3 Edrigsledelse BPR ad software cofiguratio 4 Tilstrekkelig med resurser Traiig ad job redesig 5 Datapålitelighet Project team: the best ad brightest 6 Rapporterigsverktøy til toppledelse Implemetatio strategy ad timeframe 7 Kompetaseoverførig Cosultat selectio ad relatioship 8 BPR Visioig ad plaig 9 Brukere/orgaisasjoe tester selv Balaced team 22

Påliteligheten til en stikkprøve

Påliteligheten til en stikkprøve Pålitelighete til e stikkprøve Om origiale... 1 Beskrivelse... 2 Oppgaver... 4 Løsigsforslag... 4 Didaktisk bakgru... 5 Om origiale "Zuverlässigkeit eier Stichprobe" på http://www.mathe-olie.at/galerie/wstat2/stichprobe/dee

Detaljer

FORFATTER(E) Jan-W. Lippestad og Trond Harsvik OPPDRAGSGIVER(E) Rikstrygdeverket. Nanna Stender, Mari K. Rollag og Kristian Munthe

FORFATTER(E) Jan-W. Lippestad og Trond Harsvik OPPDRAGSGIVER(E) Rikstrygdeverket. Nanna Stender, Mari K. Rollag og Kristian Munthe SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Uimed Postadresse: Boks 124, Blider 0314 Oslo Besøksadresse: Forskigsveie 1 Telefo: 22 06 73 00 Telefaks: 22 06 79 09 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Evaluerig av hevisigsprosjektet

Detaljer

Mer om utvalgsundersøkelser

Mer om utvalgsundersøkelser Mer om utvalgsudersøkelser I uderkapittel 3.6 i læreboka gir vi e kort iførig i takegage ved utvalgsudersøkelser. Vi gir her e grudigere framstillig av temaet. Populasjo og utvalg Ved e utvalgsudersøkelse

Detaljer

Metoder for politiske meningsmålinger

Metoder for politiske meningsmålinger Metoder for politiske meigsmåliger AV FORSKER IB THOMSE STATISTISK SETRALBYRÅ Beregigsmetodee som brukes i de forskjellige politiske meigsmåliger har vært gjestad for mye diskusjo i dagspresse det siste

Detaljer

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 12. desember 2008

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 12. desember 2008 Høgskole i Telemark Avdelig for estetiske fag, folkekultur og lærerutdaig BOKMÅL. desember 8 EKSAMEN I MATEMATIKK, Utsatt røve Modul 5 studieoeg Tid: 5 timer Ogavesettet er å sider (ikludert formelsamlig).

Detaljer

Ø^ h ^ c^ c^ ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM. St. OLAVS HOSPITAL HF. SAMARBEIDSAVTALE på institusjonsnivå mellom

Ø^ h ^ c^ c^ ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM. St. OLAVS HOSPITAL HF. SAMARBEIDSAVTALE på institusjonsnivå mellom ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM SAMARBEIDSAVTALE på istitusjosivå mellom HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG (HiST) og St. OLAVS HOSPITAL HF Trodheim Dato : 6. mai 2010 Ø^ h ^ c^ c^ Høgskole

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. De forskningsintensive universitetenes rolle. UiOs innspill til Forskningsmeldingen 2009

UNIVERSITETET I OSLO. De forskningsintensive universitetenes rolle. UiOs innspill til Forskningsmeldingen 2009 UNIVERSITETET I OSLO Kuskapsdepartemetet Postboks 8119 Dep Postboks 1072, Blider 0032 Oslo 0316 OSLO Dato: 02.01.2009 Vår ref.: 2008/20593 Deres ref.: Telefo: 22 85 63 01 Telefaks: 22 85 44 42 E-post:

Detaljer

Rapport Brukertilfredshet blant pårørende til beboere ved sykehjem i Oslo kommune 2009

Rapport Brukertilfredshet blant pårørende til beboere ved sykehjem i Oslo kommune 2009 Rapport Brukertilfredshet blat pårørede til beboere ved sykehjem i Oslo kommue Resultater fra e spørreudersøkelse blat pårørede til sykehjemsbeboere februar 2010 Forord Brukerudersøkelser er ett av tre

Detaljer

1 TIGRIS Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode

1 TIGRIS Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode 1 TIGRIS Tidlig itervesjo i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarsperiode 1 - TIGRIS 1 Ihold 1 Bakgru for prosjektet........................................... 5 2 Prosjektkommuer....................................................

Detaljer

Reglement for fagskolestudier

Reglement for fagskolestudier Reglemet for fagskolestudier Ved Høyskole Kristiaia R Fra og med studieåret 2015/16 Ihold INNHOLD 3 Kapittel 1 Geerelle bestemmelser 4 Kapittel 2 - Studiereglemet 6 Kapittel 3 - Opptaksreglemet 8 Kapittel

Detaljer

Eksempeloppgave 2014. REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Eksempeloppgave 2014. REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler) Eksempeloppgave 2014 REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksame våre 2015 etter y ordig Ny eksamesordig Del 1: 3 timer (ute hjelpemidler) Del 2: 2 timer (med hjelpemidler) Mistekrav til digitale verktøy

Detaljer

ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog anleggsbransjen. Et tryggere og bedre arbeidsmiljø

ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog anleggsbransjen. Et tryggere og bedre arbeidsmiljø ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog aleggsbrasje Et tryggere og bedre arbeidsmiljø INNHOLD Formålet med hådboke... side 4 Lover og regler som hjelper deg til et tryggere og bedre arbeidsmiljø... side 6 HMS-arbeide

Detaljer

B Bakgrunnsinformasjon om ROS-analysen.

B Bakgrunnsinformasjon om ROS-analysen. RI SI KO- O G SÅRBARH ET SANALYSE (RO S) A Hva som skal utredes Beredskapog ulykkesrisiko(ros) vurderesut fra sjekklistefra Direktoratetfor samfussikkerhetog beredskap.aalyse blir utført ved vurderigav

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag

EKSAMEN Løsningsforslag ..4 EKSAMEN Løsigsforslag Emekode: ITF75 Dato: 6. desember Eme: Matematikk for IT Eksamestid: kl 9. til kl. Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt ihold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt. Faglærer:

Detaljer

De viktige hjelperne RAPPORT. Kartlegging av de strategiske rådgivningsbransjene i Hordaland og deres betydning for regional verdiskaping

De viktige hjelperne RAPPORT. Kartlegging av de strategiske rådgivningsbransjene i Hordaland og deres betydning for regional verdiskaping RAPPORT De viktige hjelpere Kartleggig av de strategiske rådgivigsbrasjee i Hordalad og deres betydig for regioal verdiskapig ADVOKAT REVISJON BEDRIFTSRÅDGIVNING Meo-publikasjo r 4 / 14, desember 14 Av

Detaljer

Fagdag 2-3mx 24.09.07

Fagdag 2-3mx 24.09.07 Fagdag 2-3mx 24.09.07 Jeg beklager at jeg ikke har fuet oe ye morsomme spill vi ka studere, til gjegjeld skal dere slippe prøve/test dee gage. Istruks: Vi arbeider som valig med 3 persoer på hver gruppe.

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 5 ÅMA110 Sasylighetsregig med statistikk, våre 2010 Kp. 6, del 5 Bjør H. Auestad Istitutt for matematikk og aturviteskap Uiversitetet i Stavager 12. april Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetestig del 4 1/ 59

Detaljer

Registrarseminar 1. april 2003. Ingrid Ofstad Norid

Registrarseminar 1. april 2003. Ingrid Ofstad Norid Registrarsemiar 1. april 2003 Igrid Ofstad Norid Statistikk 570 har fått godkjet søkad om å bli registrar ca. 450 registrarer er aktive i dag 2 5 ye avtaler hver uke på semiaret deltar både registrarer

Detaljer

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering Eco 130 uke 15 (HG) Poissofordelige og iførig i estimerig 1 Poissofordelige (i) Tilærmig til biomialfordelige. Regel. ( Poissotilærmelse ) Ata Y ~ bi(, p) E( Y ) = p og var( Y ) = p(1 p). Hvis er stor

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004 Norges tekisk aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Side av 0 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004 Oppgave Midtveiseksame a) X er e stokastisk variabel

Detaljer

Globalisering og ny regionalisme

Globalisering og ny regionalisme Parterforum 1. November 2013 Globaliserig og y regioalisme Kosekveser for Norge og orsk offetlig sektor Kjell A. Eliasse Ceter for Europea ad Asia Studies Norwegia Busiess School - BI Kjell A Eliasse,

Detaljer

Leseforståelse og matematikk

Leseforståelse og matematikk Leseforståelse og matematikk av guri a. ortvedt To studier av sammehege mellom leseforståelse og løsig av tekstoppgaver viser at ekelte elever ka mislykkes i oppgaveløsige fordi de tolker språket i oppgavee

Detaljer

Når du er i tvil om hva som bør gjøres! ETIKK FOR INGENIØRER OG TEKNOLOGER. Etikk som beslutnings- verktøy. Oppgaver til diskusjon

Når du er i tvil om hva som bør gjøres! ETIKK FOR INGENIØRER OG TEKNOLOGER. Etikk som beslutnings- verktøy. Oppgaver til diskusjon ETIKK FOR INGENIØRER OG TEKNOLOGER Når du er i tvil om hva som bør gjøres! Etikk som beslutigs- verktøy Nyttige verktøy for å hådtere arbeidshverdages dilemmaer Oppgaver til diskusjo Vi går fora vi har

Detaljer

Relasjonen i kognitiv terapi ved psykosebehandling

Relasjonen i kognitiv terapi ved psykosebehandling Relasjoe i kogitiv terapi ved psykosebehadlig Psykolog Torkil Berge Voksepsykiatrisk avdelig Videre TIPS Nettverkskoferase 22. jauar 2013 Helhetlig og itegrert behadlig PASIENT FAMILIE NÆRMILJØ Symptommestrig

Detaljer

IO 77/45 29. november 1977 ESTIMERING AV ENGELDERIVERTE PA DATA MED MALEFEIL. Odd Skarstad 1) INNHOLD

IO 77/45 29. november 1977 ESTIMERING AV ENGELDERIVERTE PA DATA MED MALEFEIL. Odd Skarstad 1) INNHOLD IO 77/45 29. ovember 977 ESTIMERING V ENGELDERIVERTE P DT MED MLEFEIL av Odd Skarstad ) INNHOLD I. Data fra forbruksudersøkelse II. Estimerig ved målefeil. Iledig 2. Systematiske målefeil 2 3. Tilfeldige

Detaljer

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 20. mai 2008

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 20. mai 2008 Høgskole i Telemark Avdelig for estetiske fag, folkekultur og lærerutdaig BOKMÅL. mai 8 EKSAMEN I MATEMATIKK Modul 5 studieoeg Tid: 5 timer Ogavesettet er å sider (ikludert formelsamlig). Hjelemidler:

Detaljer

3 Svangerskapsomsorgen

3 Svangerskapsomsorgen 3 Svagerskapsomsorge 3 - TIGRIS 1 Ihold 1 Svagerskapsomsorges asvar for rusmiddel problematikk hos gravide og i småbarsfamilier.................................................... 3 1.1 Målsettiger.............................................................

Detaljer

Kraftforsyningsberedskap. Roger Steen Seniorrådgiver Beredskapsseksjonen NVE, rost@nve.no

Kraftforsyningsberedskap. Roger Steen Seniorrådgiver Beredskapsseksjonen NVE, rost@nve.no Kraftforsyigsberedskap Roger Stee Seiorrådgiver Beredskapsseksjoe NVE, rost@ve.o Beredskapsasvar Olje- og eergidepartemetet har det overordede asvaret for ladets kraftforsyig. Det operative asvaret for

Detaljer

H T. Amundsen INNHOLD

H T. Amundsen INNHOLD Itere otater STATISTISK SENTRALBYRÅ. oktober 1980 KORRELASJONSKOEFFISIENTEN - ENDA ENGANG Av H T. Amudse INNHOLD 1. Iledig *****..... * 0 1. Produktmametkorrelasjoskoeffisiete og sammehege med lieær regresjo.

Detaljer

Forsvarets personell - litt statistikk -

Forsvarets personell - litt statistikk - Forsvarets persoell - litt statistikk - Frak Brudtlad Steder Sjefsforsker Oslo Militære Samfud 8.11.21 Forsvarets viktigste ressurs Bilder: Forsvarets mediearkiv Geerell omtale i Forsvaret, media og taler

Detaljer

Eksamen 20.05.2009. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 20.05.2009. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål Eksame 20052009 REA3024 Matematikk R2 Nyorsk/Bokmål Nyorsk Eksamesiformasjo Eksamestid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Bruk av kjelder: Vedlegg: Framgagsmåte: Rettleiig om vurderiga: 5 timar:

Detaljer

3 Svangerskapsomsorgen

3 Svangerskapsomsorgen 3 Svagerskapsomsorge 3 - TIGRIS 1 Ihold 1 Svagerskapsomsorges asvar for rusmiddel problematikk hos gravide og i småbarsfamilier...3 1.1 Målsettiger...3 1.2 Verdigrulag og holdiger...3 1.3 Forakrig i lovverk

Detaljer

Rapport GPS prosjekt - Ryggeheimen sykehjem, Rygge

Rapport GPS prosjekt - Ryggeheimen sykehjem, Rygge Rapport GPS prosjekt - Ryggeheime sykehjem, Rygge Bruk av GPS på sykehjem Elisabeth Refses/ Siv Skaldstad Tidspla:1/3 10 1/10 10. Orgaiserig: Styrigsgruppe: Åse Nilsse, Ove Keeth Kvige, Elisabeth Breistei,

Detaljer

Eksamensreglement for høyskolestudier. Ved Høyskolen Kristiania Fra og med studieåret 2015/16

Eksamensreglement for høyskolestudier. Ved Høyskolen Kristiania Fra og med studieåret 2015/16 Eksamesreglemet for høyskolestudier Ved Høyskole Kristiaia Fra og med studieåret 2015/16 Ihold INNHOLD 1.0 Lovverk 3 2.0 Karakterer 4 2.1 Karakterskala med 5 tri 4 2.2 Karakterskala Bestått/Ikke bestått

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. en håndbok for kommunene

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. en håndbok for kommunene Arbeid med eslige midreårige asylsøkere og flyktiger e hådbok for kommuee Arbeid med eslige midreårige asylsøkere og flyktiger e hådbok for kommuee Asylprosesse Gresepasserig Statlig botilbud Registrerig

Detaljer

Luktrisikovurdering fra legemiddelproduksjon på Fikkjebakke Screening

Luktrisikovurdering fra legemiddelproduksjon på Fikkjebakke Screening Luktrisikovurderig fra legemiddelproduksjo på Fikkjebakke Screeig Aquateam COWI AS Rapport r: 14-046 Prosjekt r: O-14062 Prosjektleder: Liv B. Heige Medarbeidere: Lie Diaa Blytt Karia Ødegård (Molab AS)

Detaljer

ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK

ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK Temahefte r Hvorda du reger med poteser Detaljerte forklariger Av Matthias Loretze mattegriseforlag.com Opplsig: E potes er e forkortet skrivemåte for like faktorer. E potes består

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010. Noen viktige sannsynlighetsmodeller. Binomisk modell. Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010. Noen viktige sannsynlighetsmodeller. Binomisk modell. Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable ÅMA Saslighetsregig med statistikk, våre K. 3 Diskrete tilfeldige variable Noe viktige saslighetsmodeller Noe viktige saslighetsmodeller ( Sas.modell : å betr det klasse/te sas.fordelig.) Biomisk modell

Detaljer

Rente og pengepolitikk. 8. forelesning ECON 1310 21. september 2015

Rente og pengepolitikk. 8. forelesning ECON 1310 21. september 2015 Rete og pegepolitikk 8. forelesig ECON 1310 21. september 2015 1 Norge: lav og stabil iflasjo det operative målet for pegepolitikke, ær 2,5 proset i årlig rate. Iflasjosmålet er fleksibelt, dvs. at setralbake

Detaljer

Ukeoppgaver i BtG207 Statistikk, uke 4 : Binomisk fordeling. 1

Ukeoppgaver i BtG207 Statistikk, uke 4 : Binomisk fordeling. 1 Ukeoppgaver i BtG20 Statistikk, uke 4 : Biomisk fordelig. 1 Høgskole i Gjøvik Avdelig for tekologi, økoomi og ledelse. Statistikk Ukeoppgaver uke 4 Biomisk fordelig. Oppgave 1 La de stokastiske variable

Detaljer

Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode

Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode Tidlig itervesjo i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarsperiode Forord Hadligsveiledere er utarbeidet som e del av prosjekt TIGRIS. De er ikke met for rusekspertee, me tar sikte på å imøtekomme

Detaljer

Kommentarer til oppgaver;

Kommentarer til oppgaver; Kapittel - Algebra Versjo: 11.09.1 - Rettet feil i 0, 1 og 70 og lagt i litt om GeoGebra-bruk Kommetarer til oppgaver; 0, 05, 10, 13, 15, 5, 9, 37, 5,, 5, 59, 1, 70, 7, 78, 80,81 0 a) Trykkfeil i D-koloe

Detaljer

Eksamen REA3028 S2, Våren 2011

Eksamen REA3028 S2, Våren 2011 Eksame REA08 S, Våre 0 Del Tid: timer Hjelpemidler: Valige skrivesaker, passer, lijal med cetimetermål og vikelmåler er tillatt. Oppgave (8 poeg) a) Deriver fuksjoee ) f 5 f 6 5 ) g g ) h l 9 9 6 4 h l

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Kp. 6, del 4. Hypotesetesting, del 4

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Kp. 6, del 4. Hypotesetesting, del 4 ÅMA11 Sasylighetsregig med statistikk, våre 27 Kp. 6, del 4 Bjør H. Auestad Istitutt for matematikk og aturviteskap Uiversitetet i Stavager 19. mars Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetestig del 4 1/ 27 Bjør

Detaljer

VELKOMMEN. til EF High School Year Abroad og EF Stiftelsen!

VELKOMMEN. til EF High School Year Abroad og EF Stiftelsen! VELKOMMEN til EF High School Year Abroad og EF Stiftelse! GRATULERER! Du har kommet med i vårt iterasjoale utveksligsprogram. Du ka allerede å se frem til et år i utladet som du aldri vil glemme. Du får

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011 ÅMA110 asylighetsregig med statistikk våre 011 Kp. 5 Estimerig 1 Estimerig. Målemodelle. Ihold: 1. (ukt)estimerig i biomisk modell (kp. 5.). Målemodelle... (kp. 5.3) 3. (ukt)estimerig i målemodelle (kp.

Detaljer

Fotball krysser grenser (konfirmanter Ålgård og Gjesdal)

Fotball krysser grenser (konfirmanter Ålgård og Gjesdal) 1 Fotball krysser greser (kofirmater Ålgård og Gjesdal) Øsker du e ide til et praktisk rettet prosjekt/aksjo der kofirmater ka bidra til de fattige dele av verde? Her har du et ferdig opplegg for hvorda

Detaljer

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015 Forelesigsotat 9, februar 2015 Rete og pegepolitikk 1 Ihold Rete og pegepolitikk...1 Hvorda virker Norges Baks styrigsrete?...3 Pegemarkedet...3 Etterspørselskaale...4 Valutakurskaale...4 Forvetigskaale...5

Detaljer

skolen som kulturarrangør -en håndbok for kulturkontakter

skolen som kulturarrangør -en håndbok for kulturkontakter skole som kulturarragør -e hådbok for kulturkotakter Foto: Lill C. Jacobse skole som kulturarragør kulturkotaktes rolle Gjeom De kulturelle skolesekke (DKS) får alle bar i Buskerud, uasett bosted og bakgru,

Detaljer

Regional plan for folkehelse i Østfold 2012 2015 / 2024

Regional plan for folkehelse i Østfold 2012 2015 / 2024 Regioal pla for folkehelse i Østfold 2012 2015 / 2024 Vedtatt av fylkestiget 29. september 2011 Fylkeskommue skal uderstøtte og rådgi kommuee i folkehelsearbeidet. Utviklig av samarbeidsformer er viktig,

Detaljer

Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Kapittel 10. Ett- og toutvalgs hypotesetesting

Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Kapittel 10. Ett- og toutvalgs hypotesetesting 3 Estimerig og hypotesetestig Kapittel 10 Ett- og toutvalgs hypotesetestig TMA445 V007: Eirik Mo Feome Bilkjørig Høyde til studeter Estimator ˆp = X, X atall ˆµ = X gjeomsittlig høyde. som syes de er flikere

Detaljer

8 (inkludert forsiden og formelsamling) Tegne- og skrivesaker, kalkulator, formelsamling (se vedlagt).

8 (inkludert forsiden og formelsamling) Tegne- og skrivesaker, kalkulator, formelsamling (se vedlagt). Eksamesoppgave våre 011 Ordiær eksame Bokmål Fag: Matematikk Eksamesdato: 10.06.011 Studium/klasse: GLU 5-10 Emekode: MGK00 Eksamesform: Skriftlig Atall sider: 8 (ikludert forside og formelsamlig) Eksamestid:

Detaljer

ethvert foretak, i tillegg til å forbedre og stimulere den generelle internkontrollen. Standarden vil også ha betydning for revisjonsselskapene

ethvert foretak, i tillegg til å forbedre og stimulere den generelle internkontrollen. Standarden vil også ha betydning for revisjonsselskapene Global stadard for ivesterigsresultater (GIPS ) GIPS sikrer at historiske ivesterigsresultater bereges og preseteres etter esartede prisipper. Artikkele gir e iførig i de iterasjoale abefaligee for presetasjo

Detaljer

Konsulentprofil. Amir Ghoreshi Mobilutvikler

Konsulentprofil. Amir Ghoreshi Mobilutvikler Kosuletprofil Amir Ghoreshi Mobilutvikler Amir er e dyktig mobilutvikler med spisskompetase ie Adroid og ios utviklig. Forute mobilutviklig har ha jobbet med e rekke tekologier, heruder utvidet si kompetase

Detaljer

Veien mot målet. Oppsummering 2006-2009 - plan for 2010. Av Ole Thomassen Grejs Koordinator for Trygge lokalsamfunn i Re (september 2009)

Veien mot målet. Oppsummering 2006-2009 - plan for 2010. Av Ole Thomassen Grejs Koordinator for Trygge lokalsamfunn i Re (september 2009) Veie mot målet Oppsummerig 2006-2009 - pla for 2010 Av Ole Thomasse Grejs Koordiator for Trygge lokalsamfu i Re (september 2009) Iledig Trygge lokalsamfu i Re er forakret i kommuestyre vedtak fra 2006

Detaljer

ROS-analyse for. aktivitetsområde- festivalplass Prestegardslandet. Detaljreguleringsplan for. Planident 2014004

ROS-analyse for. aktivitetsområde- festivalplass Prestegardslandet. Detaljreguleringsplan for. Planident 2014004 ROS-aalyse for Detaljregulerigspla for aktivitetsområde- festivalplass Prestegardsladet Plaidet 2014004 Utsikt til plaområdet frå Idrottsvege uder flaume 27.11.2014 Voss kommue 10.06.2015 Ihald 1 Bakgru...

Detaljer

SKADEFRI - oppvarmingsprogram med skadeforebyggende hensikt. Trenerforum

SKADEFRI - oppvarmingsprogram med skadeforebyggende hensikt. Trenerforum SKADEFRI - oppvarmigsprogram med skadeforebyggede hesikt Treerforum Sist oppdatert 21.10.2009 Oppsett for et 2 timers opplegg TEORI + iledede diskusjo (ca. 30-45 mi) PRAKSIS (ca. 75-90 mi) SPILLEKLAR et

Detaljer

Første inntrykk etter ekstremværet Dagmar, julen 2011

Første inntrykk etter ekstremværet Dagmar, julen 2011 Første itrykk etter ekstremværet Dagmar, jule 2011 3 2012 R A P P O R T Førsteitrykk etter ekstremværet Dagmar, jule 2011 Norges vassdrags- og eergidirektorat 2012 Rapport r 3-2012 Førsteitrykk etter

Detaljer

Brøttum barnehage Årsplan 2015 2016

Brøttum barnehage Årsplan 2015 2016 Samvær i udrig og glede. Bar og vokse leker og lærer. Brøttum barehage Årspla 2015 2016 D a I g - M e d v i r k i g - O m s o r g - L e k - L æ r I g Rigsaker kommue vekst og utviklig! Lekeglede, livsutfoldelse

Detaljer

Eksempeloppgave 2014. REA3026 Matematikk S1 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Eksempeloppgave 2014. REA3026 Matematikk S1 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler) Eksempeloppgave 04 REA306 Matematikk S Eksempel på eksame våre 05 etter y ordig Ny eksamesordig Del : 3 timer (ute hjelpemidler) Del : timer (med hjelpemidler) Mistekrav til digitale verktøy på datamaski:

Detaljer

Hovedplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2009 2012

Hovedplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2009 2012 Hovedpla for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2009 2012 Ihold 1. Iledig 5 1.1 Bakgru og prosess 5 1.2 Defiisjoer 7 2 Føriger for arbeidet 9 2.1 Statlige føriger 9 2.2 Lokale føriger 11 2.3 Idrettes

Detaljer

Dette foredraget om Barn, fysisk aktivitet & helse er utarbeidet av professor Roald Bahr på oppdrag av NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi, FFI.

Dette foredraget om Barn, fysisk aktivitet & helse er utarbeidet av professor Roald Bahr på oppdrag av NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi, FFI. Dette foredraget om Bar, fysisk aktivitet & helse er utarbeidet av professor Roald Bahr på oppdrag av NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi, FFI. Foredraget er utarbeidet som et ledd i FFIs strategi for

Detaljer

SOLAKONFERANSEN 2014

SOLAKONFERANSEN 2014 Hovedtema: LUFTFARTEN I EKSPANSJON SOLAKONFERANSEN 2014 16. 17. september Rica Airport Hotel Stavager, Sola www.solakoferase.o Kjære deltaker. Vi har i år valgt å fokusere på ekspasjo i luftfarte både

Detaljer

Utdanningsdirektoratet

Utdanningsdirektoratet Utdaigsdirektoratet Nav på rettssubjekt* Norges Toppidrettsgymas Berge Kommue* Berge Orgaisasjosummer * 991569030 Kommueummer * 1201 Fylkeskommue * Hordalad For orske skoler i utladet Lad/delstat/provis

Detaljer

Løsningsforslag R2 Eksamen 04.06.2012. Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik

Løsningsforslag R2 Eksamen 04.06.2012. Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik Løsigsforslag R2 Eksame 6 Vår 04.06.202 Nebuchadezzar Matematikk.et Øistei Søvik Sammedrag De fleste forlagee som gir ut lærebøker til de videregåede skole, gir ut løsigsforslag til tidligere gitte eksameer.

Detaljer

SOLAKONFERANSEN 2014

SOLAKONFERANSEN 2014 Hovedtema: LUFTFARTEN I EKSPANSJON SOLAKONFERANSEN 2014 16. 17. september Rica Airport Hotel Stavager, Sola www.solakoferase.o Kjære deltaker. Vi har i år valgt å fokusere på ekspasjo i luftfarte både

Detaljer

Forelesning Elkraftteknikk 1, 17.08.2004 Oppdatert 23.08.2004 Skrevet av Ole-Morten Midtgård. HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi

Forelesning Elkraftteknikk 1, 17.08.2004 Oppdatert 23.08.2004 Skrevet av Ole-Morten Midtgård. HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Forelesig Elkrafttekikk, 7.08.004 Oppdatert 3.08.004 Skreet a Ole-Morte Midtgård HØGSKOEN I AGDER Fakultet for tekologi Komplekse tall og isere Komplekse tall er sært yttige i aalyse a elkraftsystemer.

Detaljer

Livskvalitet og pasienttilfredshet etter radikal behandling for prostatakreft

Livskvalitet og pasienttilfredshet etter radikal behandling for prostatakreft Livskvalitet og pasiettilfredshet etter radikal behadlig for prostatakreft Mariae Nicolaise Mastergradsoppgave i helsefag Istitutt for helse- og omsorgsfag Det helseviteskapelige fakultet Uiversitetet

Detaljer

Mobilt røntgenutstyr er en suksess. Side 12. Haraldsplass Diakonale Høgskole. Haraldsplass Diakonale Sykehus. Garnes Ungdomssenter

Mobilt røntgenutstyr er en suksess. Side 12. Haraldsplass Diakonale Høgskole. Haraldsplass Diakonale Sykehus. Garnes Ungdomssenter MAGASIN FOR STIFTELSEN BERGEN DIAKONISSEHJEM NR 1 2013 48. ÅRGANG Mobilt røtgeutstyr er e suksess Side 12 Haraldsplass Diakoale Høgskole Haraldsplass Diakoale Sykehus Gares Ugdomsseter Seter for Livsmestrig

Detaljer

M O N T E R I N G S V E I L E D N I N G

M O N T E R I N G S V E I L E D N I N G AvetaSolar solfager M O N T E R I N G S V E I L E D N I N G for Stebråtlia Versjo: 191113 1 Ihold 1. Kompoeter i leverase, AvetaSolar solfager... 3 2. Tegiger, mål og betegelser på kompoeter... 4 3. Forberedelse...

Detaljer

Risikostyring i staten

Risikostyring i staten Metdedkuet Risikstyrig i state Hådterig av risik i ål- g resultatstyrige SSØ 01/2008, 2. pplag 3000 eks. Risikstyrig i state Hådterig av risik i ål- g resultatstyrige Frrd Ka du s leder svare på følgede

Detaljer

Kunnskapsbyen Konferansesenter. Kunnskapsbyen Konferansesenter. Konferansesenter. Konferansesenter i Kunnskapsbyens hus

Kunnskapsbyen Konferansesenter. Kunnskapsbyen Konferansesenter. Konferansesenter. Konferansesenter i Kunnskapsbyens hus Koferaseseter i Kuskapsbyes hus Foto: Mariae Otterdahl-Jese Koferaseseter Kuskapsbye Koferaseseter Kuskapsbye Koferaseseter Velkomme Edelig ka vi øske velkomme! I over 15 år har det vært et øske fra kuskapsmiljøet

Detaljer

TMA4245 Statistikk. Øving nummer b5. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag

TMA4245 Statistikk. Øving nummer b5. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag TMA4245 Statistikk Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Øvig ummer b5 Oppgave 1 Eksame mai 2001, oppgave 1 av 4 Vi ser på kosetrasjoe av et giftstoff i havbue like utefor

Detaljer

11,7 12,4 12,8 12,9 13,3.

11,7 12,4 12,8 12,9 13,3. TMA4240 Statistikk Vår 2008 Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Øvig ummer b6 Oppgave 1 Eksame mai 2001, oppgave 1 av 4 Vi ser på kosetrasjoe av et giftstoff i havbue

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for geofag. Flomrisikoanalyse for Hamar og Lillestrøm. Helge Bakkehøi. Candidatus Scientiarum

Universitetet i Oslo Institutt for geofag. Flomrisikoanalyse for Hamar og Lillestrøm. Helge Bakkehøi. Candidatus Scientiarum Uiversitetet i Oslo Istitutt for geofag Flomrisikoaalse for Hamar og Lillestrøm Helge Bakkehøi Cadidatus Scietiarum 1. september 2003 ABSTRACT 2 Abstract This work focuses o the two tows most exposed

Detaljer

Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger (KOPP)

Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger (KOPP) 2. KOPP: Kartleggigs- og oppfølgigspla - Bufetat... 149 Vedlegg 2 Vedlegg 2 Kartleggigs- og oppfølgigspla for eslige midreårige asylsøkere/flyktiger (KOPP) Utatt offetlighet jfr. Off.love 13, jfr. Lov

Detaljer

De baltiske staters valg av valutakursregimer. Helge Sjursen

De baltiske staters valg av valutakursregimer. Helge Sjursen De baltiske staters valg av valutakursregimer. Helge Sjurse Masteroppgave i samfusøkoomi Istitutt for økoomi Uiversitetet i Berge Høste 2006 Revidert 03.0.07 Forord Jeg vil med dette rette e stor takk

Detaljer

Hva skjer fremover? Norids registrarseminar 1. April 2003 Hilde Thunem

Hva skjer fremover? Norids registrarseminar 1. April 2003 Hilde Thunem Hva skjer fremover? Norids registrarsemiar 1. April 2003 Hilde Them Ihold Nasjoale teg i domeeav Tekisk støtte i DNS Iterasjoaliserig koster Forslag om å begrese tillatte alfabeter Overgagsmekaisme «Hvorfor

Detaljer

Hypotesetesting, del 5

Hypotesetesting, del 5 Oversikt, del 5 Kofidesitervall p-verdi Kofidesitervall E (tosidig test ka gjeomføres vha. av et kofidesitervall. For eksempel, dersom vi i målemodell 1 vil teste: H 0 : μ = μ 0 mot H 1 : μ μ 0, ka vi

Detaljer

Om Grafiske Bruker-Grensesnitt (GUI) Hvordan gjør vi det, to typer av vinduer? GUI (Graphical User Interface)-programmering

Om Grafiske Bruker-Grensesnitt (GUI) Hvordan gjør vi det, to typer av vinduer? GUI (Graphical User Interface)-programmering Uke9. mars 2005 rafisk brukergresesitt med Swig og awt Litt Modell Utsy - Kotroll Del I Stei jessig Ist for Iformatikk Uiv. i Oslo UI (raphical User Iterface)-programmerig I dag Hvorda få laget et vidu

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente Hellum og Jan Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maskin, 3-almen Dato: 17 desember 2001

EKSAMENSOPPGAVE. Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente Hellum og Jan Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maskin, 3-almen Dato: 17 desember 2001 Avdelig for igeiørutdaig EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Fagr FO 05 K Faglig veileder: Kirste Aarset, Bete Hellum og Ja Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maski, -alme Dato: 17 desember 001 Eksamestid,

Detaljer

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 16. mai 2008

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 16. mai 2008 Høgskole i Telemark Avdelig for estetiske fag, folkekultur og lærerutdaig BOKMÅL 6. mai 008 EKSAMEN I MATEMATIKK Modul 5 studiepoeg Tid: 5 timer Oppgavesettet er på 8 sider (ikludert formelsamlig). Hjelpemidler:

Detaljer

Felles avfallsplan for småbåthavner i Oslo kommune

Felles avfallsplan for småbåthavner i Oslo kommune Felles avfallspla for småbåthaver i Oslo kommue Utarbeidet første gag 13.10.2014 Sist revidert Sist godkjet Er det gjort edriger side forrige godkjeig Dee plae er forakret i forskrift om begresig av foruresig

Detaljer

FX-82ES. NY CASIO teknisk / vitenskapelig lommeregner med naturlig tallvindu.

FX-82ES. NY CASIO teknisk / vitenskapelig lommeregner med naturlig tallvindu. ytt NR. 005. årgag FX-8ES NY CASIO tekisk / viteskapelig lommereger med aturlig tallvidu. Det er å mer e 5 år side kalkulatore for alvor ble tatt i bruk i orsk matematikk-udervisig, og de viteskapelige

Detaljer

CONSTANT FINESS SUNFLEX SMARTBOX

CONSTANT FINESS SUNFLEX SMARTBOX Luex terrassemarkiser. Moterig- og bruksavisig CONSTNT FINESS SUNFLEX SMRTBOX 4 5 6 7 8 Markises hovedkompoeter og mål Kombikosoll og plasserig rmklokker og justerig Parallelljusterig Motordrift og programmerig

Detaljer

OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN

OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN ÅRSRAPPORT 2012 «Et godt veiett skal bidra til at vi år målet om likeverdige levekår og tjeestetilbud til alle uasett hvor i ladet ma bor.» OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN VISJONEN SOM MANGLER Norge

Detaljer

n 2 +1) hvis n er et partall.

n 2 +1) hvis n er et partall. TMA445 Statistikk Vår 04 Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Øvig ummer, blokk II Oppgave Mediae til et datasett, X, er de midterste verdie. Hvis vi har stokastiske

Detaljer

FORANDRINGER KAN KOMME SÅ FØLG MED PÅ VÅR HJEMMESIDE www.melby-son n.no DER KOMMER ALL AUKSJONSINFORMASJON

FORANDRINGER KAN KOMME SÅ FØLG MED PÅ VÅR HJEMMESIDE www.melby-son n.no DER KOMMER ALL AUKSJONSINFORMASJON Skreet a Rue Torgerse AUKSJONSINFORMASJON 2007 GODT NYTT ÅR ØNSKER VI ALLE VÅRE KUNDER OG FORRETNINGSFORBINDELSER AUKSJONSINFORMASJON 2007 EN FORELØPIG AUKSJONSKALENDER FOR FØRSTE HALVÅR I 2007 SER DERE

Detaljer

LØSNING: Eksamen 17. des. 2015

LØSNING: Eksamen 17. des. 2015 LØSNING: Eksame 17. des. 2015 MAT100 Matematikk, 2015 Oppgave 1: økoomi a I optimum av T Rx er dt Rx 0 1 som gir d Ix Kx 0 2 dix dix dkx dkx 0 3 4 dvs. greseitekt gresekostad, q.e.d. 5 b Gresekostad ekstrakostade

Detaljer

Løsningsforslag til øving 9 OPPGAVE 1 a)

Løsningsforslag til øving 9 OPPGAVE 1 a) Høgskole i Gjøvik vd for ek, øk og ledelse aemaikk 5 Løsigsforslag il øvig 9 OPPGVE ) Bereger egeverdiee: de I) ) ) ) Egeverdier: og ) ) Bereger egevekoree: vi ivi ii) vi ed λ : ) ) v Velger s som gir

Detaljer

Rapport mai 2013 MØBEL- OG INTERIØRBRANSJENE 2012

Rapport mai 2013 MØBEL- OG INTERIØRBRANSJENE 2012 apport mai 013 ØBE- G ITEIØBSJEE 01 1 3 IHD 01 Iledig 01 Iledig 0 øbelhadele 03 Boligtekstilbrasje 0 Servise- og kjøkkeutstyrbrasje 05 Belysigsutstyr 06 Butikkhadele med iredigsartikler 07 Spesialbutikker

Detaljer

Eksempler fra slutten av forrige uke. Eksempler (styrke, dimensjonering,...) Eksempler fra slutten av forrige uke

Eksempler fra slutten av forrige uke. Eksempler (styrke, dimensjonering,...) Eksempler fra slutten av forrige uke Oversikt, del 5 Hypotesetestig, del 4 (oppsummerig fra Hypotesetestig, del 5 Kofidesitervall dimesjoerig Eksempler fra slutte av forrige uke Kofidesitervall p-verdi Eksempler Eksempler (styrke, dimesjoerig,...

Detaljer

INF1010 - våren 2007 16. januar, uke 3 - Oversikt og forutsetninger Java datastruktur-tegninger

INF1010 - våren 2007 16. januar, uke 3 - Oversikt og forutsetninger Java datastruktur-tegninger INF1010 - våre 2007 16. jauar, uke 3 - Oversikt og forutsetiger Java datastruktur-tegiger Stei Gjessig Ist. for iformatikk Nye temaer i INF1010 Fra problem til program Software Egieerig light, fasee i

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Uiversitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret SAK 7 f) Dato: 27.11.2012 Saksr..: 2012/13948 TRONSK PROSJEKT STUDIEKVALITET: ORIENTERING TIL FAKULTETSSTRET 10.12.2012 Bakgru NOKUTs

Detaljer

Løsning eksamen R1 våren 2010

Løsning eksamen R1 våren 2010 Løsig eksame R våre 00 Oppgave a) ) f ( ) l f ( ) ' l l l l f ( ) (l ) ) g( ) 4e g( ) 4 e ( ) 4 e ( ) g( ) 4( ) e b) ( ) 4 4 6 P ) P() 4 4 6 8 6 8 6 0 Divisjo med ( ) går opp. 4 4 6 : ( ) 8 4 4 8 6 8 6

Detaljer

3MX 2007/8 - Kapittel 5: 8. januar 5. februar 2008

3MX 2007/8 - Kapittel 5: 8. januar 5. februar 2008 3MX 00/8 - Kapittel : 8. jauar. februar 008 Pla for skoleåret 00/008: Kapittel 6: 6/ /. Kapittel : / /3. Prøver på eller skoletime etter hvert kapittel. É heildagsprøve i hver termi. Repetisjo, prøver,

Detaljer