Første inntrykk etter ekstremværet Dagmar, julen 2011

Transkript

1 Første itrykk etter ekstremværet Dagmar, jule R A P P O R T

2

3 Førsteitrykk etter ekstremværet Dagmar, jule 2011 Norges vassdrags- og eergidirektorat 2012

4 Rapport r Førsteitrykk etter ekstremværet Dagmar, jule 2011 Utgitt av: Redaktør: Forfatter: Norges vassdrags- og eergidirektorat Arthur Gjegstø Igvild Vagge Malvik, Karstei Brekke, Nils Marti Espegre, Frak Skapale, Sverre Sivertse Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 100 Forsidefoto: ISBN: Sammedrag: Ekstremværet Dagmar rammet Norge hardt 1. juledag og att til 2. juledag I uderkat av kuder var ute strømforsyig i mer e time. Over kuder var ute strøm i mer e 24 timer, og over kuder i mer e 48 timer. Verst rammet var fylkee Sog og Fjordae og Møre og Romsdal. Hovedårsake til strømbruddee og at de ble så lagvarige skyldtes at ettet samlet sett ikke tålte påkjeige fra ekstremværet. Emeord: Ekstremvær, kraftforsyig, beredskap, strømutfall, KBO, Dagmar Norges vassdrags- og eergidirektorat Middelthusgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefo: Telefaks: Iterett: Jauar 2012

5 Ihold Forord Iledig Skader på kraftsystemet Setralettet Regioal- og høyspet distribusjosettet Lavspet Atall berørte strømkuder Tiltak som ble iverksatt forut for Dagmar Plaer for effektiv gjeopprettig av ormal drift av ege alegg, ved driftsforstyrrelser i regioal- og setralettet Reparasjosberedskap/gjeopprettig Kommuikasjo, sambad Iformasjo til kuder, kommual kriseledelse m.v Nødstrømsberedskape i samfuet Selskapees ege vurderig av beredskapsisatse Forbedrigspukter hos selskapee NVEs foreløpige observasjoer og tiltak Tiltak som NVE vil følge opp Avslutig Vedlegg 1: Oversikt over berørte ettselskaper Vedlegg 2: Fordelig på atall berørte kuder ute strøm med ulik varighet for de forskjellige områder av ladet... 26

6 Forord Rapporte er utarbeidet av NVE på grulag av faktaihetig og vurderiger fra samtlige eheter ie kraftforsyige som ble berørt av ekstremværet Dagmar jule Oslo, jauar 2012 Per Saderud vassdrags- og eergidirektør 4

7 1 Iledig Ekstremværet Dagmar rammet Norge hardt 1. juledag og att til 2. juledag. I uderkat av kuder var ute strømforsyig i mer e time. Over kuder var ute strøm i mer e 24 timer, og over kuder i mer e 48 timer. 1 Verst rammet var fylkee Sog og Fjordae og Møre og Romsdal. Me også de fleste selskapee i Hedmark og Opplad, ordlige deler av Hordalad, størsteparte av Trødelag, ordlige deler av Akershus og Buskerud (særlig Rigerike), samt Telemark og Vestfold ble rammet i vesetlig grad. Mage steder blåste det godt over orka styrke, og det førte til et meget høyt atall feil på alle ivåer i ettet. Skadee itraff om kvelde 1. juledag og att til 2. juledag. Umiddelbart ble et meget stort atall kuder berørt av strømbrudd. Mye skyldtes trefall over lijee, me også fordi store lediger i setral- og regioalettet falt ut på gru av kortslutiger og ae påvirkig av uværet. Hovedårsake til strømbruddee og at de ble så lagvarige skyldtes at ettet samlet sett ikke tålte påkjeige fra ekstremværet Dagmar. Gjeopprettige av alle skadee etter uværet ble aturlig ok forsiket i starte på gru av sterk vid, svært mage feil og mørke. Veger var også stegte. Det store flertall av de som mistet strømforsyige, fikk likevel strømme tilbake relativt umiddelbart eller tidlig dage etter. Eergiselskapee mobiliserte over persoer i arbeidet med å gjeopprette strømforsyige så raskt som mulig. Selskapee satte i e stor styrke av ege asatte (ca asatte) me også fra samarbeidspartere. Ifølge selskapee syes gjeopprettige etter de mage skadee i ettet å ha gått tilfredsstillede. Det er ige betydelig forskjell i tide for gjeopprettig mellom de ulike fylkee og distriktee som ble rammet. I oe selskaper har gjeopprettige for et større atall kuder tatt vesetlig legre tid e gjeomsittet, ute at NVE så lagt har iformasjo som tilsier oe gru til kritikk år det gjelder gjeopprettigstide. For ekelte selskaper heger dette også samme med svikt i imatige av strøm fra regioalettet. Det er geerelt behov for at alle selskaper gjeomgår si bemaig og sie plaer for beredskapsoppbyggig i forhold til slike ekstraordiære hedelser. I hehold til forskrift om beredskap i kraftforsyige skal alle selskaper ha oversikt over hvilke ressurser de treger i ekstraordiære situasjoer, og sikre at disse er tilgjegelige. Det er likevel mye lærig som ka og bør tas med i det kotiuerlige arbeidet med å forbedre kraftforsyigsberedskape. Geerelt er et av forbedrigspuktee å ha gode plaer og ok kapasitet til å hådtere kudeiformasjo år slike hedelser rammer. Selskapee er selv bevisste på dette og framhever iformasjo som e viktig del av krisehådterige. For samfuet er det viktig å være oppmerksom på at selv om strømme kommer tilbake, ka stabilitete være usikker på gru av provisoriske løsiger og at mye feilrettig fortsetter. Med dee rapporte øsker NVE å bidra med mer fakta både om skadee og ettselskapees erfariger fra arbeidet med å gjeopprette kraftforsyige etter ekstremværet Dagmar. Både 1 Bygger på irapporterte tall fra de berørte selskapee, pr. 13. og 15. jauar

8 gjeom dee rapporte og det videre arbeidet vil vi dele viktige erfariger med alle selskaper ie kraftforsyige også med de som ikke ble rammet av uværet dee gag. NVE uderstreker at alle selskap må ta med seg ege og adres erfariger videre i arbeidet med risiko- og sårbarhetsaalyser, beredskapsplaer, øvelser, kotakt og samarbeid med adre virksomheter, iformasjosberedskap (iformasjo til kuder, publikum og media) og gjeomgag av bemaig og utstyr. 2 NVE vil videreføre sitt arbeid med regelverksutviklig, kurs, iformasjo, øvelser og tilsy. NVE holder også mulighete åpe for å foreta mer igåede evalueriger av ekelte forhold, avhegig av iformasjoe som evetuelt vil komme i tide framover. 2 Se også forskrift om beredskap i kraftforsyige. 6

9 2 Skader på kraftsystemet 2.1 Setralettet Et betydelig atall setralettsforbidelser falt ut som følge av uværet, hovedsakelig på Vestladet. Utfall av sambad har påvirket Statetts oversikt over hedelser. E rekke forbidelser var ute av drift ute at Statett så lagt kjeer årsake til utfallee. I de tilfellee årsake til utfall er kjet, har Statett idetifisert trefall mot lije og trær utefor ryddebeltet som har blåst på lija, kraftig vid og bra, samt looper som har løset, som viktige årsaker. I tillegg fikk Statett et havari i e isolator på samleskie i e kobligsstasjo..på bakgru av beliggehete var det satt høy beredskap for dette alegget. Statett har rapportert at maskaper raskt var på plass, me at feilrettig måtte utsettes til været tillot det. 2.2 Regioal- og høyspet distribusjosettet Fellesevere ser ut til å være trefall og trær mot lijer for regioal- og høyspet distribusjosettet. I tillegg har sammeslag av lediger, saltdrev og ras forårsaket utfall. Ly er også e årsak som eves. På kyste medførte salt som la seg på isolatorer og trasformatorer midlertidige feil. Det er også rapportert om feil i trasformatoralegg og samleskiealegg som følge av vid. Også på disse speigsivåee rapporteres det om mage feil ute foreløpig avklart årsak. 2.3 Lavspet Uværet førte til omfattede feil i lavspet distribusjosett. Bare i Møre og Romsdal er det meldt om 900 slike feil. I tillegg opplyser Tussa Nett i si rapport at de har hatt flere hudre slike feil, me magler oversikt. De viktigste årsake ser ut til å være trefall over luftledig. Det er også rapportert om tilfeller av kekte stolper, me dette ser også i stor grad ut til å være kyttet til trefall. Eksempelvis melder Nesset Kraft AS om at trefall fra tre utefor ryddegresa utgjorde 95 proset av alle feilee. Det har derfor vært et betydelig atall feilhedelser på alle ettivåer. Kombiasjoe av vid og trær mot lediger ser ut til å være e fellesever for e betydelig adel av utfallee på alle speigsivåer. NVE har hittil ikke oversikt over hvor mage kilometer ledig som totalt er skadet. Me basert på de tallee som er mottatt, er det rimelig å ata at det i stor grad dreier seg om reparasjoer, og at det i lite grad er sakk om å gjeoppbygge helt ye alegg. Selv om mye av reparasjosarbeidet allerede er gjeomført, har flere selskaper gjeomført provisoriske reparasjoer som krever ytterlige tiltak seere. Det iebærer at ettet i ekelte områder vil være sårbart itil permaete reparasjoer er gjeomført. 7

10 Tabell: Atall km kraftledig som totalt ble berørt i Møre og Romsdal fordelt på speigsivå Type ett: Atall km: Regioalett 150,9 Høyspet luftledig 1.065,0 Lavspet luftledig 121,7 Juleorkae rammet videre et stort geografisk område. I alt 76 selskaper har på e eller ae måte erfart skader på ege alegg som følge av Dagmar. Det er imeldt ku midre og kortvarige problemer fra fjervarmeselskapee. 3 Atall berørte strømkuder Om lag strømkuder ble berørt av uværet i romjula. Av disse fikk kuder strømme tilbake i løpet av e time. Avbrudd: Fikk strømme tilbake: Totalt atall strømløse: Uder 1 time: Over 1 time: Over 6 timer: Over 12 timer: Over 24 timer: Over 36 timer: Over 2 døg: Over 3 døg: Over 4 døg: Over 5 døg døg: Totalt: Over seks timer etter avbruddet, var fortsatt om lag kuder ute strøm, og over opplevde mer e 12 timers avbrudd. Over kuder var fortsatt strømløse etter 24 timer, et tall som sak til over etter 36 timer. Over kuder var fortsatt strømløse etter to døg, et tall som ble redusert til om lag etter at det hadde gått tre døg. Nær kuder opplevde avbrudd i over fire døg, over 300 i over fem døg, og ca 150 i 6-10 døg. 8

11 Atall persoer berørt er om lag 2,3 gager flere e atall kuder berørt. Fordelige av strømløse kuder mellom regioee, viser at det har vært mage kuder ute strøm både på Vestladet og på Østladet. Trødelagsfylkee ble også rammet av uværet, me i midre grad e Vest- og Østladet. For tabell over berørte kuder fordelt på distrikt, se vedlegg 2. Det er for tidlig å kokludere etydig med hvilke strømbrudd som ka tilskrives hedelser i setralettet og hva som skyldes feil i regioal- og distribusjosettet. Dette krever mer iformasjo og vurderiger. I tillegg til kuder som ble rammet på de lavere speigsivåee, ble også setralettskuder rammet som følge av uværet. 420 kv-forbidelse Vikladet-Fræa var ute i ær tre dager, og rammet dermed produksjoe ved gassalegget Orme Lage på Nyhama. Adre store setralettskuder som ble rammet, var Statoil Kolses, Elkem Thamshav, Norsk Hydro Produksjo i hhv. Øvre Årdal og Årdalstage, Hydro Sudal, i tillegg til ettselskapee BKK, SFE, Tussa ett (om lag 5 timer), Tafjord kraft (om lag 5 timer) og NEAS. Hustadmarmor er kude på Istad Nett sitt regioalett, me ble også rammet av feilee i setralettet. Rapportee ieholder ikke eksplisitt iformasjo om kosekveser for idustriog ærigsliv som er kuder i regioal- eller distribusjosettet. Vi presiserer at dette er e foreløpig oversikt, og at Statett er i gag med e mer omfattede feilaalyse som vil være mer presis år det gjelder detaljfeil. Som følge av avbruddee vil det seere bli prosesser med beregig av KILE-kostader og utbetalig til kudee som har vært berørt som følge av svært lagvarige avbrudd. 3 Selskapee har frist til 6. februar med å melde i aslag over KILE-kostader og beløp som følge av direkte utbetalig til kudee. 4 Tiltak som ble iverksatt forut for Dagmar Alle kraftselskapee er pålagt å utarbeide risiko- og sårbarhetsaalyser, gjeomføre sårbarhetsreduserede tiltak, ha på plass beredskapsplaer, etc. gjeom forskrift om beredskap i kraftforsyige. Før ekstremværet slo i over ladet hadde mage kraftselskap på Nordvestladet og Trødelag forhådsvarslet sie maskaper om skjerpet beredskap og mulig ikallig. Dette gjaldt både vaktmaskaper, motører, persoer på driftssetraler og på iformasjo. Slikt varsel ble sedt ut både de 24. og 25. desember. Til e viss grad ble også ekstere ressursleveradører varslet i hehold til beredskapsavtaler. Noe forsterket beredskap var også gjeomført ellers, for eksempel forsterket bemaig på driftssetraler, påfyllig av drivstoff, oppladig av VHF-radioer, soderig av tilgjegelige maskaper og kotakt med ekstere beredskapsleveradører. 3 Ordige med utbetalig til kuder som har vært berørt som følge av svært lagvarige avbrudd; over 12 timer. 9

12 Det ble ikke sedt ut ekstremværvarsel for Østladet, me i områder som Dramme 4, Høefoss 5 og Gardermoe ble det på målestasjoer (met.o) likevel målt vidkast på opp til hhv. 20,4, 27,3 og 30,9 m/s set om kvelde og midatt 25. desember. Statett meer beredskape fugerte godt i alle ledd i ege ettdriftsorgaisasjo. De hadde på forhåd satt beredskapsvakt for stasjosdrift og for ledigsområder, beyttet påkallig for adre områder, og setralee kalte i ekstra persoell. Geerelt rapporterer Statett at det var ok tilgjegelig persoell til å dekke behovet. Statett har agitt at de edret kobligsbilder forut for Dagmar for å redusere sårbarhete i de ulike områdee. Som systemasvarlig har Statett hjemmel til dette gjeom forskrift om systemasvaret i kraftsystemet 16 første ledd. Statett forsøkte å drifte ettet etter N-1 også i områder som ormalt driftes som N-0. Produksjoe i lokalområder ble tilpasset slik at evetuelle utfall ikke ville medføre mørkleggig. Alle områder ble bedt om å kjøre et svakt overskudd for å tåle utfall i setralettet. For å effektivisere ba Statett de aktuelle aktøree om å sede i liste over spesialreguleriger i ettertid. Alle i Møreettet ble lagt på N-1 drift, med utak av Tussa, hvor dette ikke var mulig. Alt ett var ikoblet. Videre skriver Statett at det var tosidig matig av Tafjordettet, me begge lijee går delvis i samme trasé. Dette førte til at Tafjordettet ble isolert fra sykrot ett, og måtte kjøres som ege øydrift. NVE stiller spørsmål ved om tosidig matig, hvor begge lijer delvis ligger i samme trasé, ka ases som N-1 drift, og spesielt uder ekstremvær som Dagmar. Tussaettet ka bare kjøres i radialdrift. Spesialregulerig er opp- eller edregulerigsbud fra regulerkraftliste som blir beyttet uteom prisrekkefølge. Normalt vil bud som blir beyttet for å hådtere ubalaser i systemet bli ordiære reguleriger, mes bud som blir brukt for å avlaste flaskehalser i ettet og til å hådtere feilsituasjoer blir spesialreguleriger. Systemasvarlig dekker kostade som oppstår ved spesialregulerig mes ordiære reguleriger igår som e del av balaseoppgjøret aktøree imellom. Dette følger blat aet av forskrift om systemasvaret i kraftsystemasvaret 5 tredje ledd. Større revisjoer og ekelthedelser vil samme med de hydrologiske situasjoe kue ha stor betydig for omfaget av spesialreguleriger. Historisk er det derfor store variasjoer fra år til år år det gjelder samlet og områdevis bruk av spesialregulerig. Basert på foreliggede iformasjo, ka det se ut som systemasvarlig i all hovedsak har gjort foruftige vurderiger. Uder Dagmar oppsto imidlertid flere samtidige feil, som ma ikke ka gardere seg mot ku ved å bruke spesialregulerig. Systemasvarligs vurderiger og rutier for spesialreguleriger forut for og uderveis i slike situasjoer, vil NVE følge opp gjeom vår ordiære oppfølgig med systemasvarlig, og gjeom revisjoer med Statetts utøvelse av systemasvaret. Vi vil samtidig følge opp hvorda systemasvarlig fastsatte hvem som skulle utøve frekvesregulerig i de aktuelle områdee som midlertidig ble ute fysisk tilkytig til tilgresede overførigsett, jf forskrift om systemasvaret i kraftsystemet 12, tredje ledd. 4 Berskog målestasjo. 5 Høyby målestasjo. 10

13 5 Plaer for effektiv gjeopprettig av ormal drift av ege alegg, ved driftsforstyrrelser i regioal- og setralettet Kosesjoæree skal utarbeide plaer for effektiv gjeopprettig av ormal drift av ege alegg, ved driftsforstyrrelser i regioal- eller setralettet og tilkyttede produksjoseheter, jf forskrift om systemasvaret i kraftsystemet 12, første ledd første puktum. Systemasvarlig skal samorde igrep ved driftsforstyrrelser som berører flere kosesjoærer. Statett skriver i si foreløpige rapport at de utførte kobliger av lediger og kompoeter etter valig vurderig. Statett påpeker at de har kompetet persoell som ka vurdere driftssituasjoe riktig basert på de helt spesielle situasjoer som foreligger i e såpass omfattede hedelse. De meer det lagt på vei ikke lar seg gjøre å beytte de vedtatte gjeopprettigsplaee ved så mage utfall som uder Dagmar. Samtidig heviser Statett til at det tidligere er satt i gag et arbeid for å justere samordige mellom beredskapsplaer for IKT (sambadssystemer og prosesstyrig) og ettdrift (elektriske alegg og kotrollalegg). Rapportee fra de ulike KDSee, isedt på vege av de berørte ettselskapee, viser at de fleste ettselskapee beyttet plaer i hehold til forskrift om systemasvaret i kraftsystemet 12 første ledd ved gjeopprettig av ormal drift av ege alegg. Dette gjelder hovedsakelig selskaper hvor imatig fra regioal- eller setralettet falt ut som følge av feil. Det er likevel aturlig at slike plaer ikke ka dekke alle typer situasjoer. Plaee skal gjelde for effektiv gjeopprettig av ormal drift av ege alegg, ved feil i regioal- eller setralettet. Da er ofte distribusjosettet itakt. Uder Dagmar oppsto samtidige feil i setral-, regioal- og distribusjosettet. Det er da ikke gitt at forutsetigee som evetuelt legges til gru i e del av plaee, fortsatt er gyldige. Dette gjorde at plaee ikke var like aktuelle for alle kosesjoærer. Det er viktig at selskapee forut for hedelser som Dagmar har iarbeidet rutier for effektiv gjeopprettig av forsyig til berørte sluttbrukere. Arbeidet med å utarbeide evte plaer ka bidra til å legge grulaget for dette. Plaee skal beyttes der dette er hesiktsmessig. Tilsvarede gjelder for systemasvarligs samordig av igrep. Det foreligger så lagt ikke opplysiger om tilfeller hvor gjeldede plaer burde vært beyttet, me likevel ikke ble det. Vi har heller ikke opplysiger om at systemasvarlig har ulatt å oppfylle si rolle år det gjelder samordig av igrep. NVE ser ikke behov for særskilte oppfølgigspukter relatert dette temaet. Det er likevel aturlig at NVE i si oppfølgig av systemasvarlig og forskrift om systemasvaret i kraftsystemet, ikluderer erfarigee etter Dagmar, også på dette puktet. NVE fier det også aturlig at selskapee i etterkat av Dagmar evaluerer de aktuelle plaee med take på ytterligere optimaliserig og der ma vurderer å ta i flere typer hedelser. 11

14 6 Reparasjosberedskap/ gjeopprettig I forskrift om beredskap i kraftforsyige stilles det uder kapittel 3 krav om bl.a. kompetase, drift og gjeopprettig av fuksjo: Alle eheter i KBO (Kraftforsyiges beredskapsorgaisasjo) skal for ekstraordiære situasjoer plalegge og etablere e orgaisasjo med kompetase, utholdehet og ressurser til å gjeomføre de oppgaver dette krever på e sikker og effektiv måte. Videre skal ehete ha oversikt over og tilgag til kompetet persoell, reservedeler, reparasjosutstyr og øvrige ressurser som tregs for å gjeomføre dette på e siker og effektiv måte. I forskrift om leverigskvalitet stilles det uder 2-1 Utbedrig, krav om å gjeopprette full forsyig til de aktuelle sluttbrukere ute ugruet opphold. Tilkytigspukt av betydig for liv og helse skal prioriteres. Over store deler av ladet var det et omfattede atall skader på ettet og til dels stor pågag etter iformasjo. Mage av skadee hadde skjedd i uledt terreg. I starte (midt i julehelge) ble maskaper raskt, og gradvis etter som situasjoe utviklet seg, ikalt for å skaffe oversikt over skader og starte gjeopprettig. Kriseledelse ble etablert og setralbord og kudeseter bemaet og oppbemaet.. Alle selskaper trekker fram de positive istillige fra medarbeidere til å stille opp. Også tidligere asatte meldte seg til isats. Og selskapee ihetet hjelp fra skogsetrepreører og adre ressurser ekstert. Gjeopprettigsarbeidet består i å få oversikt over feil, feilsøkig, seksjoerig, skogryddig, mastereisig, trafoskifte, etc. Uvær og mørke satte aturlige begresiger på framdrifte i gjeopprettige i de første fase. Sterk vid også 2. juledag ekelte steder medførte at arbeidsoppdrag i perioder måtte avvetes. Det var utfordriger kyttet til dårlig flyvær for helikopter, og også ras, rasfare og stegte veier. Sikkerhet for maskapee er et gruleggede premiss. Dette gjelder også for ileid persoell. I tillegg oppstod det relativt raskt problemer med både fasttelefo og mobilett i store områder, oe som medførte problemer med å ikalle ege maskaper og kommuisere med kuder, kommuer og adre samarbeidsparter (som for eksempel skogsarbeidere ma hadde behov for å leie i). Dette har ok i e viss grad ivirket på farte i gjeopprettige, slik som kotakt med og kommuikasjo med ekstere ressurser (ileie) og imeldig av feil fra kuder. Det er verdt å merke seg at dette ikke bare gjelder Nordvestladet. Halvparte av selskapee i Buskerud har også irapportert problemer med teleettet. Selskaper har også hatt problemer med leide lijer eller fiber fra teleselskap. I hovedsak hådterte selskapee situasjoe med ege ressurser (ettselskap, adre deler av koseret). Selskapee kalte imidlertid raskt i ekstra ressurser også utefor eget selskap. For mages del skjedde dette allerede om kvelde 1. juledag. Dette gjaldt først og fremst bistad med lijebefarig og skogryddig, samt oe adre etrepreørressurser og helikoptre for lijebefarig. 12

15 Tabell: Atall persoer: Ege asatte i koseret, Ileide Område Ege asatte Ileide skogsarbeidere Ileide motører o.a. etrepreørressurser Adre Samlet Møre og Romsdal Hordalad Hedmark og Opplad Nord-Trødelag Sør-Trødelag Buskerud Telemark og Vestfold Oslo og Akershus Sog og Fjordae Samlet I Møre og Romsdal bistod 70 maskaper fra Heimeveret. Dette er av de aktuelle eergiselskapee omtalt som positivt. Det er samtidig pekt på behovet for å gjeomgå utstyr og materiell som tregs for slikt krevede og risikofylt arbeid. Stry Eergi viser til Røde Kors sitt verdifulle bidrag med iformasjosformidlig. Øvrige ressurser i Sog og Fjordae er bl.a. ressurser fra Røde Kors og støtte med sambad og trasport. Bistad med helikopter for befarig av lijeettet ble også ihetet mage steder. De selskaper som hadde igåtte avtaler med lokale og regioale skogryddere, framhever dette som positivt. Selskapee melder selv at de i det store og hele hadde tilstrekkelig med maskaper og utstyr. Flere sier samtidig at det hadde vært e fordel med eda bedre tilgag på skogryddere med utstyr. NVE har ikke mottatt opplysiger om at det har itruffet oe alvorlige persoskader som følge av arbeid med gjeopprettig av kraftsystemet. Tilbakemeldigee viser at selskapee i praksis prioriterte å reparere høyspet ett for å få gjeopprettet ormal drift for et størst mulig område og flest mulig kuder. Selskapee melder i tillegg om at ekelte kuder ble tillagt ekstra prioritet framfor adre, og da spesielt helseistitusjoer (liv og helse), vaforsyig og dyrehelse. Også tele og oppdrettsalegg er trukket fram. Fritidsboliger har hatt lavest prioritet. 13

16 Flere av selskapee brukte også stasjoære og eller mobile aggregater i hådterige. De stasjoære aggregatee ble i hovedsak brukt til ege alegg eller for avgresede områder i ettet. De mobile aggregatee ble brukt både til å gjeopprette drifte av sambadspukter, gi tilførsel til viktige ettstasjoer som maglet høyspettilførsel, trafoer, utlå til driftsbygiger i ladbruket, samt til kuder med legst forvetet reparasjostid. Det uderstrekes i dee sammeheg at ettselskapee ikke har asvar for ødstrøm til kuder. Kuder som er sårbare for strømavbrudd, har selv et asvar for ødvedig egeberedskap. I tillegg hevises til kap. 4 om spesialregulerig. Kraftforsyiges distriktssjefer NVE vil trekke fram rolle og arbeidet som ble utført av Kraftforsyiges distriktssjefer (KDS) i de berørte områdee: Formidlig av iformasjo Formidlig av kotakt med adre ressurser Tett kotakt og samarbeid med de regioale kriseledelse i fylkee (fylkesmeee) Samarbeid med fylkesmeee vedr. amodig av støtte fra Forsvaret Deltakelse i møtee i fylkesberedskapsrådee, samme med bl.a. fylkesmeee, politi, forsvar, Teleor og adre Utadrettet iformasjo KDSee melder tilbake viktighete av tett og godt samarbeid med fylkesmeee og deres beredskapssjefer. 7 Kommuikasjo, sambad Problemer med offetlig telekommuikasjo mage steder berørte også i e viss grad kraftselskapees arbeid med gjeopprettig og iformasjosarbeid. Det er også imeldt at dette har medført oe problem med kommuikasjoe med politi og bravese. Selskapees ege driftsradioett (VHF - lukket sambad) har stort sett virket godt. Dette dekker kommuikasjosbehovet itert i selskapee, me ikke behov for ekster kommuikasjo med adreo heller steder med dårlig dekig. Det er også meldt om ekelte problemer med sambad til driftskotrollfuksjoer, bl.a. fiberbrudd og ateer. NVE vil følge opp disse forholdee separat. De færreste selskaper i de områdee som har vært berørt, har satellitt-telefoer. Selskaper som har slike, beyttet dem i lite grad.. Dette må ses i sammeheg med bruk av ege driftsradioer (se ovefor) for kommuikasjo med ege asatte, samt at det i samfuet for øvrig i lite grad fies slike. De største utfordrige for flere selskap var å få gjeopprettet sambad basert på leid fiber eller mobiltelefoi. I slike tilfeller har selskapee vært avhegige av fiberleveradøree for å gjeopprette sambadet, eller ved at de selv fikk gjeopprettet strømforsyige til basestasjoer for mobiltelefoi. Side gjeopprettig av strømforsyig til kritiske samfusfuksjoer ble prioritert først, tok det lag tid før selskapee kue prioritere 14

17 basestasjoee. Fiberleveradøree brukte også lag tid for å få gjeopprettet ekelte fibersambad da det var vaskelig å komme fram til stedee der fiberkablee var brutt. De store utfordrige ved slike hedelser er ikke talesambadet mellom selskapee og motøree ute i felt. Der har de aller fleste selskapee et velfugerede VHF-sambad. De store utfordrige er sambadsforbidelsee mellom selskapets driftkotrollsystem og aleggee som skal styres. Styrig av disse ka være kritisk i e ekstraordiær hedelse. I de seere tid har NVE sett at flere selskaper beytter seg av leid fiber for é av sambadsveiee. Flere av selskapee som ble rammet av Dagmar, har krav på seg til å ha redudate sambadsveier til aleggee. Det er klart at det er vaskelig å beskytte seg helt og holdet mot ekstremvær. Sambadsveier som ikke er gravd ed i grøfter, vil med stor sasyligvis bli rammet. Likevel viser bruke av fiber fra kommersielle leveradører til sambad mellom ettselskapees driftskotrollsystem og aleggee som skal styres, at gjeopprettigstide ved utfall ka ta legre tid e om selskapee selv hadde kotroll med fibree. I tillegg medførte utfallet av mobiltelefoisystemet at samarbeidet mellom ettselskapee og adre viktige samarbeidsaktører som kommuer, ødetater og fylkesmeees beredskapsorgaisasjo ble svekket. 8 Iformasjo til kuder, kommual kriseledelse m.v. Det var svært stor pågag etter iformasjo de første dagee. Eksempler på iformasjospågage umiddelbart etter Dagmar: 663 telefoer i til Tafjord Kraft Nett 1. juledag, og 1810 telefoer 2. juledag telefoer i til Hafsluds feilmeldigstjeeste første døget På de steder der det var brudd i telekommuikasjo (fasttelefoi, mobilett, bredbådett), medførte dette e stor utfordrig for kudekotakt og iformasjo ut. I tillegg var NRK P 1 ute av drift i store geografiske områder på Vestladet i ett døg etter orkae. Selskapee melder selv i at det er lagt stor vekt på kommuikasjo med kudee. Og mage kaaler er blitt brukt: setralbord og kudemottak, bruk av automatisk ødmeldig/iformasjo med status på berørte områder ved telefoopprigig til selskapet, ege ettsider, SMS, lokalpresse, ettaviser og aktiv kotakt med radio og tv. Også ege motører ute på feilrettig har iformert, samt iformasjo på Facebook. I begyelse var det ok mage kuder som ikke kom igjeom på telefoe til de ulike selskapee. Neves ka også direkte kotakt med ekeltvirksomheter, slik som kommuee, sykehus, politi, AMK-setraler, vaverk og bravese. 15

18 Et aet godt eksempel er samarbeidet som ble etablert i Stry mellom kommueledelse, Stry Eergi og Røde Kors, hvor Røde Kors kjørte rudt til alle ibyggere og leverte skriftlig iformasjo. I oe få tilfeller er det meldt i problemer om vaskelig kommuikasjo med ekelte kommuer, i hovedsak kyttet til brudd i offetlig telekommuikasjo. Dette er e uheldig situasjo, også i forhold til spørsmålet om hvorda ma skal prioritere grupper av brukere. 9 Nødstrømsberedskape i samfuet NVE og kraftselskapee har gjetatte gager uderstreket behovet for at virksomheter og tjeester som er kritisk avhegige av strøm, bør gjøre ege sårbarhetsvurderiger og treffe ødvedige tiltak for egeberedskap for eksempel ivestere i batterikapasitet og aggregater. Kraftselskapee melder i etterkat av Dagmar, at de erfarte: Stor magel på strømaggregater rudt omkrig hos kritiske brukere, slik som i omsorgsboliger og hos bøder. Til dels stort påtrykk og oe kritikk fra ladbruket om at det tok for lag tid til å få igje strømme, og øske om prioritet med aggregater. Mage av aggregatee rudt om i bedrifter og virksomheter evar ikke i god ok tilstad. Det ble meldt i problemer med flere slike aggregater til ettselskapee. 10 Selskapees ege vurderig av beredskapsisatse Selskapee meer at beredskape i det alt vesetlige fugerte godt. I det store og hele rapporterer selskapee om godt samarbeid med kommuee og adre virksomheter uder krisehådterige. NVE har registrert ulike virksomheters iteresse for å bli prioritert med sikrere strømforsyig og ved gjeopprettig. NVE vil delta på ulike erfarigsmøter framover og etter behov følge opp problemstilliger som imeldes av adre. Selskapee syes geerelt å være veldig opptatt av å iarbeide erfarigee i sie beredskapsplaer og rutier. Det er viktig at disse erfarigee også formidles og følges opp av selskaper som dee gag ikke ble rammet. 16

19 11 Forbedrigspukter hos selskapee Selskapee trekker fram ulike forbedrigspukter for eget arbeid med sikrig av ett og beredskap for gjeopprettig. Mage trekker fram viktighete av tilgag til profesjoelle skogryddere. Nedefor listes opp adre ispill som de forskjellige selskapee har kommet med som aktuelle sjekkpukter i det kotiuerlige arbeidet med å videreutvikle arbeidet med forsyigssikkerhet og beredskap. Det uderstrekes at selskapee har meldt i ulike forhold. Robust ett, risikoaalyser, beredskapsplaleggig, materiellberedskap. Kablig, bredde på ryddegater og dimesjoerig av luftlediger mot maksimale påkjeiger. Vurdere kortere lijespe og/eller større faseavstad for å ugå at fasee slår seg samme. Gå igjeom seksjoerigsmuligheter i ettet. Forbedre skogryddig, fokus på robuste trær i kate av traseee og etablerte grafelt. Spesiell fokus/tiltak på rasutsatte steder. Flere fjerstyrte brytere ute i ettet. Gå igjeom kapasitet kommuikasjo for at ege maskaper ka komme igjeom til driftssetrale i hektiske situasjoer Geerell evaluerig av ege sambad, samt ha alterativ i tilfelle svikt Viktig å vedlikeholde selskapees ege driftsradio (VHF)-systemer, og bruke de jevlig slik at både systemer og brukskuskap holdes ved like. Vurdere ikjøp av satellitt-telefoi. Videreutviklig av isatspla i beredskapsplae for hådterig av mage, samtidige feil. Koordierig av maskaper, særlig ved tilfeller av ulik kompetase. Opplærig av flere av ege motører til å ha kompetase på å fjere store trær. Tilgag til maskaper som ka klatre i stolpe. Maskier eller detoerede lut for ryddig av skog. Opplærig av flere til slik spregig. Ikjøp av eget belysigsutstyr for persoell og på kjøretøy. Gjeomgag av beredskapslager og utstyr som må være tilgjegelig, ikludert kjøretøy for terreg. Oppdaterte oversikter over ekstert persoell i eget område som ka bidra i ligede situasjoer. Bedre og tydeligere kotrakter ved utsettig av tjeester ma treger i ekstraordiære situasjoer. Samarbeidsavtaler med adre selskaper om bistad og lå og utvekslig av utstyr. Større oppmerksomhet på beredskapssamarbeid. Mer tilgag på ekstere, profesjoelle skogryddere. I tillegg oppmerksomhet på helikopterbistad. Viktighete av å være bevisst på hva slags type kompetase ma iheter til ulike oppdrag viktig å ivareta sikkerhete til alle maskaper. Vurdere ikjøp av flere ødstrømsaggregater. Forbedre rutiee for feilregistreriger og meldiger som kommer fra kuder. 17

20 Iformasjo ut til kudee. Regioal varslig til befolkige, f. eks. gjeom NRK, ved slike omfattede situasjoer (KDS/Fylkesmae). Forpleiig av maskaper, spesielt ute i felt. Førig av persoallister med lokasjo i kart, med oversikt over arbeids- og hviletid. Flere øvelser som omfatter dee type ekstraordiære hedelser, ikludert med kommuee. Selskapee tar videre opp at sikkerhete i teleettet bør styrkes, og at det geerelt bør stilles krav om ødstrømsberedskap hos alle viktige brukere av strøm. Det er også meldt i øske om bedre oversikt over kritiske uttakspukter for telekommuikasjo. Selskaper melder også i at kommuee bør få på plass plaer for å hådtere lagvarige strømbrudd. Flere tar opp behovet for ordiger som sikrer kraftselskapees kommuikasjo med adre beredskapsetater i omfattede krisesituasjoer. Dette gjelder både prioritert bruk i mobilettet og utbyggig av et robust ødett tilpasset kraftforsyiges behov for sikkerhet. Selskapee peker også på behovet for samøvelser og oppgag av samarbeid med kommuee, teleselskapee og adre. Det trekker også fram behov for bistad fra politi og bravese for å sikre framkommelighet på veger i forbidelse med reparasjosarbeid. Overfor NVE tar selskapee opp følgede som viktige problemstiliger i det videre arbeidet med sikkerhet og beredskap ved dee type uvær: NVE må fortsatt ha fokus på kurs, øvelser, iformasjo og tilsy. Vurdere å gjeomføre samfusmessige kost-/yttevurderiger av ulike sikkerhetstiltak og ettløsiger: Hvor brede bør ryddegatee være, sett i forhold til kostader for kudee og samfusmessig ytte? Kravee til ettkvalitet,eksempelvis behovet for skogryddig og kablig,må avveies mot samfuets betaligsvilje og i forhold til regulerig av og isetivbruk overfor ettselskapee. Heruder ispill om å se disse kravee i forhold til klassifiserig ogviktighet av aleggee. Hvilke strategi skal e ha på omfag av kablig av kraftlijer? Gjeomgag av regulerige for å sikre motivasjo til ivesteriger i kablig og vedlikehold av ettet. Flere selskaper meer de i dag får e økoomisk straff gjeom itektsrammesystemet år det ivesteres i kabelalegg. Effektiv kosesjosbehadlig, særlig i forhold til ekeltprosjekter. Bidra til å etablere et regelverk som gjør det lettere å rydde problematisk skog utefor ryddetraseee. Øske om klare stadarder og retigslijer, også år det gjelder lavspetlijer. Klarere krav til miimum ryddebelte i områder med mye gra og furu. 18

21 Øske om at ettselskapee gis ekspropriasjosrett for ryddebelte. Bistad til registrerig og aalyse av rasfarlige steder i forhold til etablerig av viktige kabler/lijer. Gjeomgag av KILE-ordige og ordige med kompesasjo for lagvarige avbrudd ved ekstraordiære situasjoer. Statstilskudd til ikjøp av ødstrømaggregater til kraftselskapee. Utvidet bruk av eberedskap, vurdere pålegg om medlemskap. Ikjøpsordige for beredskapsmateriell bør utvides til at det gis tilskudd til regioale beredskapsikjøp. Beredskapsmateriell også på distribusjosett bør omfattes av itektsramme. Kostadee til etablerig av regioale driftsradioløsiger bør kue holdes utefor ettramme. Få på plass et asjoale ødett som også omfatter kraftbrasje. Sambad for å å hveradre på tvers av beredskapsetatee, uavhegig av offetlig telefoi. Gå igjeom rutiee for varslig ved ekstremvær. Tydeliggjørig av krav til kommuees ege beredskap og sikrig av ege kritiske alegg. Mer påtrykk for at også adre utsatte kudegrupper ivesterer i ege aggregater. Bedre oppfølgig/tilsy med kommuees beredskapsplaer og oppfølgig av etterlevelse av forskriftskravee til ødstrømsberedskap ved ulike typer dyrehold 12 NVEs foreløpige observasjoer og tiltak De lokale og regioale ettselskapee har mobilisert raskt og med mage maskaper. Selskapee har i tillegg ihetet bistad utefor ege orgaisasjo. Selskaper har også fått støtte i form av maskaper og utstyr fra adre selskaper. Regioalt har kraftforsyiges distriktssjefer ivaretatt behovet for kotakt mellom selskapee, koordierig med fylkesmae og adre regioale mydigheter og iformasjo utad på e meget god måte Erfarige fra Dagmar uderstreker behovet for robuste systemer for kommuikasjo mellom ledelse og maskapee. Uder Dagmar ble kraftselskapees ege driftsradioer brukt. Samtidig er også kraftforsyige avhegig av kommuikasjo med adre. Dette må gås opp i etterkat av dee krisesituasjoe. Iformasjo er e viktig del av all krisehådterig. Brasje som helhet må bl.a. stille seg spørsmål, om hvorda ma ka å ut bredt - og til de med størst behov - år valige måter å komme fram på svikter. 19

22 12.1 Tiltak som NVE vil følge opp Det er mage gruleggede problemstilliger rudt forsyigssikkerhet som NVE kotiuerlig arbeider med. Dette gjelder bl.a. spørsmål rudt de økoomiske regulerige. Erfarigee fra ekstremværet Dagmar tas med i i disse prosessee. Adre tiltak fra NVEs side, er: Forskriftsutviklig m.v. 1. NVE vil vurdere stregere direkte krav til forsyigssikkerhet på alle ettivåer. Heruder: Bruk av N-1-prisippet. Krav til maksimalt atall avbrudd, evt maksimal varighet. Iføre mer spesifikke krav til drift og vedlikehold av bl.a. lijer og traseer, trasformatorer og kobligsalegg. 2. NVE vil i løpet av året gjeomgå alle bestemmelser i forskrift om beredskap i kraftforsyige. Dette er e oppfølgig av vedtatte edriger i eergilove. Setrale tema i gjeomgage vil være krav til risikovurderiger, beredskapsplaer, øvelser, reparasjosberedskap, iformasjosberedskap og sambad. 3. NVE tar sikte på å oppdatere KILE-satsee for alle typer sluttbrukere, basert på resultater fra et pågåede FoU-prosjekt, samt vurdere iførig av rapporterigsplikt og KILE for hedelser i lavspet distribusjosett NVE vil i samarbeid med Post- og teletilsyet og adre aktuelle mydigheter tilvirke dialog mellom de lokale ettselskap og teleoperatører om tiltak for å styrke leverigspålitelighete til (utvalgte) basestasjoer. Tilsy 5. Følge opp vilkår gitt i områdekosesjoe vedrørede kabligspolicy i distribusjosettet. 6. Følge opp forsyigssikkerhet til særskilt sårbare sluttbrukere i distribusjosettet. 7. Følge opp forskrift om krav til kompetase mv. hos aleggs- og områdekosesjoærer. Erfarige fra juleorkae viser viktighete av lokal tilstedeværelse og kompetase ved de ekelte selskap for rask mobiliserig og effektivt arbeid. 6 KILE (Kvalitetsjusterte itektsrammer ved Ikke Levert Eergi) er e del av de økoomiske regulerige av ettselskapee. Ordige iebærer at et ettselskaps tillatte itekter reduseres tilsvarede 60 proset av de samfusøkoomiske kostadee som påføres ettkudee som følge av avbrudd i strømforsyige. 20

23 8. Følge opp selskapees krav til sikkerhet og beredskap i forskrift om beredskap i kraftforsyige. Alle selskap har etter Beredskapsforskrifte et selvstedig asvar for sikkerhet og beredskap. NVE forveter, og har gru til å tro, at selskapee foretar ye gjeomgager av sie beredskapsplaer, og går igjeom og vurderer etablerte og mulige ye beredskapsavtaler og - utstyr. NVE vil uderstreke at alle selskap i dee prosesse også må gjeomgå sie plaer for iter kommuikasjo, kudekotakt og kommuikasjo med kommuees kriseledelse m.fl. i situasjoer med omfattede strømbrudd. Dette må ikludere plaer for samtidig brudd i ordiær telekommuikasjo. NVE vil videreføre et høyt aktivitetsivå på området gjeom veiledig, øvelser og tilsy. NVE vil også ha et særskilt fokus på krav til selskapees risiko- og sårbarhetsaalyser overfor ekstremvær, også i forbidelse med de regioale kraftsystemutredigee. 9. NVE vil vurdere å foreta e ege evaluerig av deler av kraftselskapees ege sambadsberedskap i forbidelse med juleorkae Dagmar. Dette ikluderer bruk av fibersambad tilbudt av kommersielle aktører for sambad til selskapees driftskotrollsystem. Utvidet beredskapssamarbeid i brasje for å møte ekstraordiære situasjoer 10. I tillegg til avgjørede viktig ege bemaig i selskapee, meer NVE det er rom for utvidet og mer formalisert beredskapssamarbeid i kraftbrasje og særlig med take på de mest omfattede ekstraordiære situasjoer som ka itreffe. NVE vil tilrettelegge for et utvidet beredskapssamarbeid i brasje, gjeom: Bedre (og dokumeterte) oversikter over tilgjegelig, relevate ekstere ressurser. Obligatorisk medlemskap i eberedskap (utstyr, persoell). Vil med det første sedes som forslag på hørig. Flere øvelser mellom selskapee, me også i samarbeid med adre som kommue, politi, Røde Kors, adre ettselskap osv. Avtaler med kvalifisert persoell til spesielle oppdrag. Bilaterale og regioale iitiativ til utdypet samarbeid (geerelt og for kritiske leveraser for eksempel skogryddigshjelp og helikoptre). Være pådriver for ordisk beredskapssamarbeid. 11. Tilrettelegge for ødkommuikasjo. NVE vil videre følge opp selskapee med hesy til bruk av satellitt-telefoi. Det må samtidig vurderes ærmere hvorvidt satelittelefosystemet vil kue hådtere de økt bruke desom flere aktører beytter slike telefoer i større grad. NVE vil også følge opp og videreføre dialoge med Direktoratet for ødkommuikasjo rudt kraftforsyiges evetuelt utvidede samarbeid med og bruk av Nødett. 21

24 NVE følger også med på iitiativet om samarbeid mellom etrepreørselskaper om e større pool av ressurser som skal kue stilles til rådighet på kort varsel. Aalyse 12. NVE vil vurdere ulikheter mellom selskaper i områder berørt av Dagmar. NVE vil vurdere hvorvidt det er forskjeller i skadeomfag som skyldes ulik kabligsgrad eller metode for skogryddig. 13. NVE vil i samarbeid med adre mydigheter og kompetasemiljøer ihete erfariger fra bl.a. ekstremværet Dagmar og vurdere framtidig skogryddig rudt kraftgater, vekstfart, edrig av skogtype, hevig av skoggrese, bredde på ryddegater og avveie evetuelle målkoflikter mellom hesy til forsyigssikkerhet og hesy til skogryddig og miljø (jf. NVEs Klimatilpassigsstrategi). NVE vil også vurdere å iitiere e studie av feil, årsaker og kosteffektive tiltak kyttet til tekiske alegg. Beredskapsøvelser 14. NVE vil, som ledd i virksomhetes øvelsesprogram, plalegge og lede gjeomførige av større beredskapsøvelser som ivolverer blat aet kraftselskapee i både 2012 og NVE vil ta iitiativ til e større regioal øvelse for Østladet i 2013 for å videreutvikle samordet kapasitet til å hådtere samtidige og omfattede brudd i kritiske ifrastrukturer. Samarbeid med bl.a. Post- og teletilsyet og Direktoratet for samfussikkerhet og beredskap. Iformasjosarbeid 15. NVE vil fortsette å iformere samfuskritiske virksomheter/sluttbrukere om regelverk for ettilkytig og krav til leverigskvalitet og beredskap i kraftforsyige, samt syliggjøre behov for ødstrømsberedskap hos brukere som er kritisk avhegige av strøm. 16. Ytterligere tiltak vil også kue være aktuelle. 22

25 13 Avslutig Samfuet må rege med at ekstremvær som Dagmar vil forekomme. Det er ikke mulig å garatere e avbruddssikker strømforsyig. Det er like fullt viktig å gjøre ivesteriger og videreutvikle beredskape i kraftforsyige for best mulig å hådtere slike ekstraordiære situasjoer. NVE vil gjeomføre e rekke tiltak framover som del av virksomhetes helhetlige arbeid med forsyigssikkerhet og beredskap. Et av tiltakee vil være å bidra til at ma i samarbeid mellom teleselskapee og kraftselskapee ser på hvordadet er mulig å få til av mer robust forsyig i til basestasjoee, i det miste til de mest kritiske av dem. Prisippet må være at slik ekstra sikkerhet fiasieres av aleggseier. Vi vil også uderstrekes at selskapee har et selvstedig asvar for risikovurderiger og tiltak i forhold til alle former for ekstraordiære påkjeiger. De som ikke ka klare seg ute strøm, bør gjeomgå ege krav til sikkerhet og back-up, slik som for eksempel ødstrøm i form av aggregater. 23

26 Vedlegg 1: Oversikt over berørte ettselskaper Hordalad: BKK Nett, Voss Eergi AS, Hardager Eergi AS, Kvam Kraftverk, Odda Eergi AS, Skåevik Øle Kraftlag, Ete Elektrisitetslag. Sog og Fjordae: SFE Nett, Sufjord Eergi, Sogekraft AS, Stry Eergi AS, Luster Eergiverk AS, Årdal Eergi KF, Lærdal Eergi AS, Aurlad Eergiverk AS. Møre og Romsdal: Tussa Nett AS, Tafjord Kraftett AS, Nordvestett AS, Istad Nett AS, NEAS, Nesset Kraft AS, Rauma Eergi AS, Sadøy Eergi AS, Sudal Eergi KF, Svorka Eergi AS, Sykkylve Eergi AS, Ørskog Eergi AS, Strada Eergiverk AS. Sør-Trødelag: TrøderEergi Nett AS, Fosekraft AS, Gauldal Eergi AS, Heme Eergi AS, Kvike og Reebu Kraftlag A/L, Malvik Everk, Oppdal Everk, Rissa Kraftlag BA, Røros E-verk, Selbu Eergiverk AS, Tydal Komm. Eergiverk. Nord-Trødelag: NTE Nett AS. Buskerud: Flesberg, EB Nett. Eergi 1, Halligdal Kraftett AS, Hemsedal Eergi, Hurum, Krødsherad Elverk, Lier Everk AS, Midt Nett Buskerud, Nore Eergi, Rigeriks Kraft AS, L/L Rollag, A/L Uvdal, Øvre Eiker. Hedmark og Opplad: Eidsiva Nett AS, AS Eidefoss, Elverum Nett AS, Gudbradsdal Eergi AS, Hadelad Eergiett AS, Skjåk Eergi, Stage Eergi Nett AS, Sør-Aurdal Eergi BA, Valdres Eergi AS, Vag Eergiverk KF, VOKKS AS. 24

27 Oslo og Akershus: Hafslud Nett AS, Eergi 1, Oslo Lufthav. Telemark og Vestfold: Dragedal Elverk KF, Midt Telemark Eergi AS, Notodde Eergi AS, Skagerak Nett AS, Ti Eergi AS, Vest-Telemark Kraftlag. Statett, Statkraft 25

28 Vedlegg 2: Fordelig på atall berørte kuder ute strøm med ulik varighet for de forskjellige områder av ladet KDS-distrikt Atall ute strøm i alt Uder 1 time Over 1 time Over 6 timer Over 12 timer Over 24 timer Over 36 timer Over 2 døg Over 3 døg Over 4 døg Oslo, Østfold og Akershus Hedmark og Opplad Buskerud Vestfold og Telemark Aust-Agder og Vest-Agder Rogalad Hordalad Sog og Fjordae Møre og Romsdal Sør-Trødelag Nord- Trødelag Nordlad Troms Fimark Sum: Totalt ute strøm:

29 Vedlegg 2: Fordelig på atall berørte kuder ute strøm med ulik varighet for de forskjellige områder av ladet KDS-distrikt Over 5 døg 6-10 døg Merkader Oslo, Østfold og Akershus 0 0 Tall fra Hafslud+Eergi1 Hedmark og Opplad 0 5 E differase på 10 kuder. Buskerud 0 0 Tallee fra KDS er foreløpige. Vestfold og Telemark 0 1 Aust-Agder og Vest-Agder 0 0 Ble ikke berørt. Ku utfall hos Saudafallee registrert, i tillegg til oe midre utfall i distribusjosettet som ikke asees å være Rogalad 0 0 ekstraordiære. Hordalad 0 10 Sog og Fjordae Møre og Romsdal Sør-Trødelag 0 0 Alle berørte ettselskap lagt i. Noe usikkerhet kyttet til beregigsmetode hos Fosekraft og Gauldal everk. Nord-Trødelag 0 0 Tallee er sum av Dagmar+Cato Nordlad 0 0 Ikke påvirket. Troms 0 0 Ikke påvirket. Fimark 0 0 Ikke påvirket. Sum: Differase på 10 kuder Totalt ute strøm: Atall strømløse til samme i ulike itervaller: 27

30 Dee serie utgis av Norges vassdrags- og eergidirektorat (NVE) Utgitt i Rapportserie i 2012 Nr. 1 Nr. 2 Nr. 3 Nr. 4 Nr. 5 Nr.6 Nr. 7 Nr. 8 Nr. 9 Kvikkleireskred ved Esp, Byeset i Trodheim. Kari Øvrelid (20 s.) Årsrapport for tilsy 2011 (40 s.) Første itrykk etter ekstremværet Dagmar, jule 2011 (28 s.) Eergy cosumptio. Eergy cosumptio i mailad Norway (59 s.) Climate chage impacts ad ucertaities i flood risk maagemet: Examples from the North Sea Regio (62 s.) Kvartalsrapport for kraftmarkade. 4. kvartal Fi Erik Ljåstad Petterse (red.) (86 s.) Statistikk over ettleie i regioal- og distribusjosettet Iger Sætrag (53 s.) Flomrisikopla for Gaula ved Melhus. Et eksempel på e flomrisikopla etter EUs flomdirektiv (78 s.) Itak Viddal FoU-prosjekt på tilbakespylig. Sluttrapport. Ja Slapgård (31 s.) Nr. 10 Oversikt over vedtak og utvalgte saker. Tariffer og vilkår for overførig av kraft 2011 (15 s.) Nr. 11 Flomsoekart: Delprosjekt Åle: Kjarta Orvedal, Julio Pereira Nr. 12 NVEs årsmeldig 2011 Nr. 13 Vaet vårt. Hydrologi i Norge 2011 Nr. 14 Capacity buildig i Hydrological Services Course i Water Level recordig ad Data Processig at Miistry of Water ad Eergy 13th 16th February Documetatio (23 s.) Nr. 15 Ladsomfattede mark- og gruvasett. Drift og formidlig Joata Haga og Per Alve Glad (40 s.)

31

32 Norges vassdrags- og eergidirektorat Middelthusgate 29 Postboks 5091 Majorstue 0301 Oslo Telefo: Iterett: