Første inntrykk etter ekstremværet Dagmar, julen 2011

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Første inntrykk etter ekstremværet Dagmar, julen 2011"

Transkript

1 Første itrykk etter ekstremværet Dagmar, jule R A P P O R T

2

3 Førsteitrykk etter ekstremværet Dagmar, jule 2011 Norges vassdrags- og eergidirektorat 2012

4 Rapport r Førsteitrykk etter ekstremværet Dagmar, jule 2011 Utgitt av: Redaktør: Forfatter: Norges vassdrags- og eergidirektorat Arthur Gjegstø Igvild Vagge Malvik, Karstei Brekke, Nils Marti Espegre, Frak Skapale, Sverre Sivertse Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 100 Forsidefoto: ISBN: Sammedrag: Ekstremværet Dagmar rammet Norge hardt 1. juledag og att til 2. juledag I uderkat av kuder var ute strømforsyig i mer e time. Over kuder var ute strøm i mer e 24 timer, og over kuder i mer e 48 timer. Verst rammet var fylkee Sog og Fjordae og Møre og Romsdal. Hovedårsake til strømbruddee og at de ble så lagvarige skyldtes at ettet samlet sett ikke tålte påkjeige fra ekstremværet. Emeord: Ekstremvær, kraftforsyig, beredskap, strømutfall, KBO, Dagmar Norges vassdrags- og eergidirektorat Middelthusgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefo: Telefaks: Iterett: Jauar 2012

5 Ihold Forord Iledig Skader på kraftsystemet Setralettet Regioal- og høyspet distribusjosettet Lavspet Atall berørte strømkuder Tiltak som ble iverksatt forut for Dagmar Plaer for effektiv gjeopprettig av ormal drift av ege alegg, ved driftsforstyrrelser i regioal- og setralettet Reparasjosberedskap/gjeopprettig Kommuikasjo, sambad Iformasjo til kuder, kommual kriseledelse m.v Nødstrømsberedskape i samfuet Selskapees ege vurderig av beredskapsisatse Forbedrigspukter hos selskapee NVEs foreløpige observasjoer og tiltak Tiltak som NVE vil følge opp Avslutig Vedlegg 1: Oversikt over berørte ettselskaper Vedlegg 2: Fordelig på atall berørte kuder ute strøm med ulik varighet for de forskjellige områder av ladet... 26

6 Forord Rapporte er utarbeidet av NVE på grulag av faktaihetig og vurderiger fra samtlige eheter ie kraftforsyige som ble berørt av ekstremværet Dagmar jule Oslo, jauar 2012 Per Saderud vassdrags- og eergidirektør 4

7 1 Iledig Ekstremværet Dagmar rammet Norge hardt 1. juledag og att til 2. juledag. I uderkat av kuder var ute strømforsyig i mer e time. Over kuder var ute strøm i mer e 24 timer, og over kuder i mer e 48 timer. 1 Verst rammet var fylkee Sog og Fjordae og Møre og Romsdal. Me også de fleste selskapee i Hedmark og Opplad, ordlige deler av Hordalad, størsteparte av Trødelag, ordlige deler av Akershus og Buskerud (særlig Rigerike), samt Telemark og Vestfold ble rammet i vesetlig grad. Mage steder blåste det godt over orka styrke, og det førte til et meget høyt atall feil på alle ivåer i ettet. Skadee itraff om kvelde 1. juledag og att til 2. juledag. Umiddelbart ble et meget stort atall kuder berørt av strømbrudd. Mye skyldtes trefall over lijee, me også fordi store lediger i setral- og regioalettet falt ut på gru av kortslutiger og ae påvirkig av uværet. Hovedårsake til strømbruddee og at de ble så lagvarige skyldtes at ettet samlet sett ikke tålte påkjeige fra ekstremværet Dagmar. Gjeopprettige av alle skadee etter uværet ble aturlig ok forsiket i starte på gru av sterk vid, svært mage feil og mørke. Veger var også stegte. Det store flertall av de som mistet strømforsyige, fikk likevel strømme tilbake relativt umiddelbart eller tidlig dage etter. Eergiselskapee mobiliserte over persoer i arbeidet med å gjeopprette strømforsyige så raskt som mulig. Selskapee satte i e stor styrke av ege asatte (ca asatte) me også fra samarbeidspartere. Ifølge selskapee syes gjeopprettige etter de mage skadee i ettet å ha gått tilfredsstillede. Det er ige betydelig forskjell i tide for gjeopprettig mellom de ulike fylkee og distriktee som ble rammet. I oe selskaper har gjeopprettige for et større atall kuder tatt vesetlig legre tid e gjeomsittet, ute at NVE så lagt har iformasjo som tilsier oe gru til kritikk år det gjelder gjeopprettigstide. For ekelte selskaper heger dette også samme med svikt i imatige av strøm fra regioalettet. Det er geerelt behov for at alle selskaper gjeomgår si bemaig og sie plaer for beredskapsoppbyggig i forhold til slike ekstraordiære hedelser. I hehold til forskrift om beredskap i kraftforsyige skal alle selskaper ha oversikt over hvilke ressurser de treger i ekstraordiære situasjoer, og sikre at disse er tilgjegelige. Det er likevel mye lærig som ka og bør tas med i det kotiuerlige arbeidet med å forbedre kraftforsyigsberedskape. Geerelt er et av forbedrigspuktee å ha gode plaer og ok kapasitet til å hådtere kudeiformasjo år slike hedelser rammer. Selskapee er selv bevisste på dette og framhever iformasjo som e viktig del av krisehådterige. For samfuet er det viktig å være oppmerksom på at selv om strømme kommer tilbake, ka stabilitete være usikker på gru av provisoriske løsiger og at mye feilrettig fortsetter. Med dee rapporte øsker NVE å bidra med mer fakta både om skadee og ettselskapees erfariger fra arbeidet med å gjeopprette kraftforsyige etter ekstremværet Dagmar. Både 1 Bygger på irapporterte tall fra de berørte selskapee, pr. 13. og 15. jauar

8 gjeom dee rapporte og det videre arbeidet vil vi dele viktige erfariger med alle selskaper ie kraftforsyige også med de som ikke ble rammet av uværet dee gag. NVE uderstreker at alle selskap må ta med seg ege og adres erfariger videre i arbeidet med risiko- og sårbarhetsaalyser, beredskapsplaer, øvelser, kotakt og samarbeid med adre virksomheter, iformasjosberedskap (iformasjo til kuder, publikum og media) og gjeomgag av bemaig og utstyr. 2 NVE vil videreføre sitt arbeid med regelverksutviklig, kurs, iformasjo, øvelser og tilsy. NVE holder også mulighete åpe for å foreta mer igåede evalueriger av ekelte forhold, avhegig av iformasjoe som evetuelt vil komme i tide framover. 2 Se også forskrift om beredskap i kraftforsyige. 6

9 2 Skader på kraftsystemet 2.1 Setralettet Et betydelig atall setralettsforbidelser falt ut som følge av uværet, hovedsakelig på Vestladet. Utfall av sambad har påvirket Statetts oversikt over hedelser. E rekke forbidelser var ute av drift ute at Statett så lagt kjeer årsake til utfallee. I de tilfellee årsake til utfall er kjet, har Statett idetifisert trefall mot lije og trær utefor ryddebeltet som har blåst på lija, kraftig vid og bra, samt looper som har løset, som viktige årsaker. I tillegg fikk Statett et havari i e isolator på samleskie i e kobligsstasjo..på bakgru av beliggehete var det satt høy beredskap for dette alegget. Statett har rapportert at maskaper raskt var på plass, me at feilrettig måtte utsettes til været tillot det. 2.2 Regioal- og høyspet distribusjosettet Fellesevere ser ut til å være trefall og trær mot lijer for regioal- og høyspet distribusjosettet. I tillegg har sammeslag av lediger, saltdrev og ras forårsaket utfall. Ly er også e årsak som eves. På kyste medførte salt som la seg på isolatorer og trasformatorer midlertidige feil. Det er også rapportert om feil i trasformatoralegg og samleskiealegg som følge av vid. Også på disse speigsivåee rapporteres det om mage feil ute foreløpig avklart årsak. 2.3 Lavspet Uværet førte til omfattede feil i lavspet distribusjosett. Bare i Møre og Romsdal er det meldt om 900 slike feil. I tillegg opplyser Tussa Nett i si rapport at de har hatt flere hudre slike feil, me magler oversikt. De viktigste årsake ser ut til å være trefall over luftledig. Det er også rapportert om tilfeller av kekte stolper, me dette ser også i stor grad ut til å være kyttet til trefall. Eksempelvis melder Nesset Kraft AS om at trefall fra tre utefor ryddegresa utgjorde 95 proset av alle feilee. Det har derfor vært et betydelig atall feilhedelser på alle ettivåer. Kombiasjoe av vid og trær mot lediger ser ut til å være e fellesever for e betydelig adel av utfallee på alle speigsivåer. NVE har hittil ikke oversikt over hvor mage kilometer ledig som totalt er skadet. Me basert på de tallee som er mottatt, er det rimelig å ata at det i stor grad dreier seg om reparasjoer, og at det i lite grad er sakk om å gjeoppbygge helt ye alegg. Selv om mye av reparasjosarbeidet allerede er gjeomført, har flere selskaper gjeomført provisoriske reparasjoer som krever ytterlige tiltak seere. Det iebærer at ettet i ekelte områder vil være sårbart itil permaete reparasjoer er gjeomført. 7

10 Tabell: Atall km kraftledig som totalt ble berørt i Møre og Romsdal fordelt på speigsivå Type ett: Atall km: Regioalett 150,9 Høyspet luftledig 1.065,0 Lavspet luftledig 121,7 Juleorkae rammet videre et stort geografisk område. I alt 76 selskaper har på e eller ae måte erfart skader på ege alegg som følge av Dagmar. Det er imeldt ku midre og kortvarige problemer fra fjervarmeselskapee. 3 Atall berørte strømkuder Om lag strømkuder ble berørt av uværet i romjula. Av disse fikk kuder strømme tilbake i løpet av e time. Avbrudd: Fikk strømme tilbake: Totalt atall strømløse: Uder 1 time: Over 1 time: Over 6 timer: Over 12 timer: Over 24 timer: Over 36 timer: Over 2 døg: Over 3 døg: Over 4 døg: Over 5 døg døg: Totalt: Over seks timer etter avbruddet, var fortsatt om lag kuder ute strøm, og over opplevde mer e 12 timers avbrudd. Over kuder var fortsatt strømløse etter 24 timer, et tall som sak til over etter 36 timer. Over kuder var fortsatt strømløse etter to døg, et tall som ble redusert til om lag etter at det hadde gått tre døg. Nær kuder opplevde avbrudd i over fire døg, over 300 i over fem døg, og ca 150 i 6-10 døg. 8

11 Atall persoer berørt er om lag 2,3 gager flere e atall kuder berørt. Fordelige av strømløse kuder mellom regioee, viser at det har vært mage kuder ute strøm både på Vestladet og på Østladet. Trødelagsfylkee ble også rammet av uværet, me i midre grad e Vest- og Østladet. For tabell over berørte kuder fordelt på distrikt, se vedlegg 2. Det er for tidlig å kokludere etydig med hvilke strømbrudd som ka tilskrives hedelser i setralettet og hva som skyldes feil i regioal- og distribusjosettet. Dette krever mer iformasjo og vurderiger. I tillegg til kuder som ble rammet på de lavere speigsivåee, ble også setralettskuder rammet som følge av uværet. 420 kv-forbidelse Vikladet-Fræa var ute i ær tre dager, og rammet dermed produksjoe ved gassalegget Orme Lage på Nyhama. Adre store setralettskuder som ble rammet, var Statoil Kolses, Elkem Thamshav, Norsk Hydro Produksjo i hhv. Øvre Årdal og Årdalstage, Hydro Sudal, i tillegg til ettselskapee BKK, SFE, Tussa ett (om lag 5 timer), Tafjord kraft (om lag 5 timer) og NEAS. Hustadmarmor er kude på Istad Nett sitt regioalett, me ble også rammet av feilee i setralettet. Rapportee ieholder ikke eksplisitt iformasjo om kosekveser for idustriog ærigsliv som er kuder i regioal- eller distribusjosettet. Vi presiserer at dette er e foreløpig oversikt, og at Statett er i gag med e mer omfattede feilaalyse som vil være mer presis år det gjelder detaljfeil. Som følge av avbruddee vil det seere bli prosesser med beregig av KILE-kostader og utbetalig til kudee som har vært berørt som følge av svært lagvarige avbrudd. 3 Selskapee har frist til 6. februar med å melde i aslag over KILE-kostader og beløp som følge av direkte utbetalig til kudee. 4 Tiltak som ble iverksatt forut for Dagmar Alle kraftselskapee er pålagt å utarbeide risiko- og sårbarhetsaalyser, gjeomføre sårbarhetsreduserede tiltak, ha på plass beredskapsplaer, etc. gjeom forskrift om beredskap i kraftforsyige. Før ekstremværet slo i over ladet hadde mage kraftselskap på Nordvestladet og Trødelag forhådsvarslet sie maskaper om skjerpet beredskap og mulig ikallig. Dette gjaldt både vaktmaskaper, motører, persoer på driftssetraler og på iformasjo. Slikt varsel ble sedt ut både de 24. og 25. desember. Til e viss grad ble også ekstere ressursleveradører varslet i hehold til beredskapsavtaler. Noe forsterket beredskap var også gjeomført ellers, for eksempel forsterket bemaig på driftssetraler, påfyllig av drivstoff, oppladig av VHF-radioer, soderig av tilgjegelige maskaper og kotakt med ekstere beredskapsleveradører. 3 Ordige med utbetalig til kuder som har vært berørt som følge av svært lagvarige avbrudd; over 12 timer. 9

12 Det ble ikke sedt ut ekstremværvarsel for Østladet, me i områder som Dramme 4, Høefoss 5 og Gardermoe ble det på målestasjoer (met.o) likevel målt vidkast på opp til hhv. 20,4, 27,3 og 30,9 m/s set om kvelde og midatt 25. desember. Statett meer beredskape fugerte godt i alle ledd i ege ettdriftsorgaisasjo. De hadde på forhåd satt beredskapsvakt for stasjosdrift og for ledigsområder, beyttet påkallig for adre områder, og setralee kalte i ekstra persoell. Geerelt rapporterer Statett at det var ok tilgjegelig persoell til å dekke behovet. Statett har agitt at de edret kobligsbilder forut for Dagmar for å redusere sårbarhete i de ulike områdee. Som systemasvarlig har Statett hjemmel til dette gjeom forskrift om systemasvaret i kraftsystemet 16 første ledd. Statett forsøkte å drifte ettet etter N-1 også i områder som ormalt driftes som N-0. Produksjoe i lokalområder ble tilpasset slik at evetuelle utfall ikke ville medføre mørkleggig. Alle områder ble bedt om å kjøre et svakt overskudd for å tåle utfall i setralettet. For å effektivisere ba Statett de aktuelle aktøree om å sede i liste over spesialreguleriger i ettertid. Alle i Møreettet ble lagt på N-1 drift, med utak av Tussa, hvor dette ikke var mulig. Alt ett var ikoblet. Videre skriver Statett at det var tosidig matig av Tafjordettet, me begge lijee går delvis i samme trasé. Dette førte til at Tafjordettet ble isolert fra sykrot ett, og måtte kjøres som ege øydrift. NVE stiller spørsmål ved om tosidig matig, hvor begge lijer delvis ligger i samme trasé, ka ases som N-1 drift, og spesielt uder ekstremvær som Dagmar. Tussaettet ka bare kjøres i radialdrift. Spesialregulerig er opp- eller edregulerigsbud fra regulerkraftliste som blir beyttet uteom prisrekkefølge. Normalt vil bud som blir beyttet for å hådtere ubalaser i systemet bli ordiære reguleriger, mes bud som blir brukt for å avlaste flaskehalser i ettet og til å hådtere feilsituasjoer blir spesialreguleriger. Systemasvarlig dekker kostade som oppstår ved spesialregulerig mes ordiære reguleriger igår som e del av balaseoppgjøret aktøree imellom. Dette følger blat aet av forskrift om systemasvaret i kraftsystemasvaret 5 tredje ledd. Større revisjoer og ekelthedelser vil samme med de hydrologiske situasjoe kue ha stor betydig for omfaget av spesialreguleriger. Historisk er det derfor store variasjoer fra år til år år det gjelder samlet og områdevis bruk av spesialregulerig. Basert på foreliggede iformasjo, ka det se ut som systemasvarlig i all hovedsak har gjort foruftige vurderiger. Uder Dagmar oppsto imidlertid flere samtidige feil, som ma ikke ka gardere seg mot ku ved å bruke spesialregulerig. Systemasvarligs vurderiger og rutier for spesialreguleriger forut for og uderveis i slike situasjoer, vil NVE følge opp gjeom vår ordiære oppfølgig med systemasvarlig, og gjeom revisjoer med Statetts utøvelse av systemasvaret. Vi vil samtidig følge opp hvorda systemasvarlig fastsatte hvem som skulle utøve frekvesregulerig i de aktuelle områdee som midlertidig ble ute fysisk tilkytig til tilgresede overførigsett, jf forskrift om systemasvaret i kraftsystemet 12, tredje ledd. 4 Berskog målestasjo. 5 Høyby målestasjo. 10

13 5 Plaer for effektiv gjeopprettig av ormal drift av ege alegg, ved driftsforstyrrelser i regioal- og setralettet Kosesjoæree skal utarbeide plaer for effektiv gjeopprettig av ormal drift av ege alegg, ved driftsforstyrrelser i regioal- eller setralettet og tilkyttede produksjoseheter, jf forskrift om systemasvaret i kraftsystemet 12, første ledd første puktum. Systemasvarlig skal samorde igrep ved driftsforstyrrelser som berører flere kosesjoærer. Statett skriver i si foreløpige rapport at de utførte kobliger av lediger og kompoeter etter valig vurderig. Statett påpeker at de har kompetet persoell som ka vurdere driftssituasjoe riktig basert på de helt spesielle situasjoer som foreligger i e såpass omfattede hedelse. De meer det lagt på vei ikke lar seg gjøre å beytte de vedtatte gjeopprettigsplaee ved så mage utfall som uder Dagmar. Samtidig heviser Statett til at det tidligere er satt i gag et arbeid for å justere samordige mellom beredskapsplaer for IKT (sambadssystemer og prosesstyrig) og ettdrift (elektriske alegg og kotrollalegg). Rapportee fra de ulike KDSee, isedt på vege av de berørte ettselskapee, viser at de fleste ettselskapee beyttet plaer i hehold til forskrift om systemasvaret i kraftsystemet 12 første ledd ved gjeopprettig av ormal drift av ege alegg. Dette gjelder hovedsakelig selskaper hvor imatig fra regioal- eller setralettet falt ut som følge av feil. Det er likevel aturlig at slike plaer ikke ka dekke alle typer situasjoer. Plaee skal gjelde for effektiv gjeopprettig av ormal drift av ege alegg, ved feil i regioal- eller setralettet. Da er ofte distribusjosettet itakt. Uder Dagmar oppsto samtidige feil i setral-, regioal- og distribusjosettet. Det er da ikke gitt at forutsetigee som evetuelt legges til gru i e del av plaee, fortsatt er gyldige. Dette gjorde at plaee ikke var like aktuelle for alle kosesjoærer. Det er viktig at selskapee forut for hedelser som Dagmar har iarbeidet rutier for effektiv gjeopprettig av forsyig til berørte sluttbrukere. Arbeidet med å utarbeide evte plaer ka bidra til å legge grulaget for dette. Plaee skal beyttes der dette er hesiktsmessig. Tilsvarede gjelder for systemasvarligs samordig av igrep. Det foreligger så lagt ikke opplysiger om tilfeller hvor gjeldede plaer burde vært beyttet, me likevel ikke ble det. Vi har heller ikke opplysiger om at systemasvarlig har ulatt å oppfylle si rolle år det gjelder samordig av igrep. NVE ser ikke behov for særskilte oppfølgigspukter relatert dette temaet. Det er likevel aturlig at NVE i si oppfølgig av systemasvarlig og forskrift om systemasvaret i kraftsystemet, ikluderer erfarigee etter Dagmar, også på dette puktet. NVE fier det også aturlig at selskapee i etterkat av Dagmar evaluerer de aktuelle plaee med take på ytterligere optimaliserig og der ma vurderer å ta i flere typer hedelser. 11

14 6 Reparasjosberedskap/ gjeopprettig I forskrift om beredskap i kraftforsyige stilles det uder kapittel 3 krav om bl.a. kompetase, drift og gjeopprettig av fuksjo: Alle eheter i KBO (Kraftforsyiges beredskapsorgaisasjo) skal for ekstraordiære situasjoer plalegge og etablere e orgaisasjo med kompetase, utholdehet og ressurser til å gjeomføre de oppgaver dette krever på e sikker og effektiv måte. Videre skal ehete ha oversikt over og tilgag til kompetet persoell, reservedeler, reparasjosutstyr og øvrige ressurser som tregs for å gjeomføre dette på e siker og effektiv måte. I forskrift om leverigskvalitet stilles det uder 2-1 Utbedrig, krav om å gjeopprette full forsyig til de aktuelle sluttbrukere ute ugruet opphold. Tilkytigspukt av betydig for liv og helse skal prioriteres. Over store deler av ladet var det et omfattede atall skader på ettet og til dels stor pågag etter iformasjo. Mage av skadee hadde skjedd i uledt terreg. I starte (midt i julehelge) ble maskaper raskt, og gradvis etter som situasjoe utviklet seg, ikalt for å skaffe oversikt over skader og starte gjeopprettig. Kriseledelse ble etablert og setralbord og kudeseter bemaet og oppbemaet.. Alle selskaper trekker fram de positive istillige fra medarbeidere til å stille opp. Også tidligere asatte meldte seg til isats. Og selskapee ihetet hjelp fra skogsetrepreører og adre ressurser ekstert. Gjeopprettigsarbeidet består i å få oversikt over feil, feilsøkig, seksjoerig, skogryddig, mastereisig, trafoskifte, etc. Uvær og mørke satte aturlige begresiger på framdrifte i gjeopprettige i de første fase. Sterk vid også 2. juledag ekelte steder medførte at arbeidsoppdrag i perioder måtte avvetes. Det var utfordriger kyttet til dårlig flyvær for helikopter, og også ras, rasfare og stegte veier. Sikkerhet for maskapee er et gruleggede premiss. Dette gjelder også for ileid persoell. I tillegg oppstod det relativt raskt problemer med både fasttelefo og mobilett i store områder, oe som medførte problemer med å ikalle ege maskaper og kommuisere med kuder, kommuer og adre samarbeidsparter (som for eksempel skogsarbeidere ma hadde behov for å leie i). Dette har ok i e viss grad ivirket på farte i gjeopprettige, slik som kotakt med og kommuikasjo med ekstere ressurser (ileie) og imeldig av feil fra kuder. Det er verdt å merke seg at dette ikke bare gjelder Nordvestladet. Halvparte av selskapee i Buskerud har også irapportert problemer med teleettet. Selskaper har også hatt problemer med leide lijer eller fiber fra teleselskap. I hovedsak hådterte selskapee situasjoe med ege ressurser (ettselskap, adre deler av koseret). Selskapee kalte imidlertid raskt i ekstra ressurser også utefor eget selskap. For mages del skjedde dette allerede om kvelde 1. juledag. Dette gjaldt først og fremst bistad med lijebefarig og skogryddig, samt oe adre etrepreørressurser og helikoptre for lijebefarig. 12

15 Tabell: Atall persoer: Ege asatte i koseret, Ileide Område Ege asatte Ileide skogsarbeidere Ileide motører o.a. etrepreørressurser Adre Samlet Møre og Romsdal Hordalad Hedmark og Opplad Nord-Trødelag Sør-Trødelag Buskerud Telemark og Vestfold Oslo og Akershus Sog og Fjordae Samlet I Møre og Romsdal bistod 70 maskaper fra Heimeveret. Dette er av de aktuelle eergiselskapee omtalt som positivt. Det er samtidig pekt på behovet for å gjeomgå utstyr og materiell som tregs for slikt krevede og risikofylt arbeid. Stry Eergi viser til Røde Kors sitt verdifulle bidrag med iformasjosformidlig. Øvrige ressurser i Sog og Fjordae er bl.a. ressurser fra Røde Kors og støtte med sambad og trasport. Bistad med helikopter for befarig av lijeettet ble også ihetet mage steder. De selskaper som hadde igåtte avtaler med lokale og regioale skogryddere, framhever dette som positivt. Selskapee melder selv at de i det store og hele hadde tilstrekkelig med maskaper og utstyr. Flere sier samtidig at det hadde vært e fordel med eda bedre tilgag på skogryddere med utstyr. NVE har ikke mottatt opplysiger om at det har itruffet oe alvorlige persoskader som følge av arbeid med gjeopprettig av kraftsystemet. Tilbakemeldigee viser at selskapee i praksis prioriterte å reparere høyspet ett for å få gjeopprettet ormal drift for et størst mulig område og flest mulig kuder. Selskapee melder i tillegg om at ekelte kuder ble tillagt ekstra prioritet framfor adre, og da spesielt helseistitusjoer (liv og helse), vaforsyig og dyrehelse. Også tele og oppdrettsalegg er trukket fram. Fritidsboliger har hatt lavest prioritet. 13

16 Flere av selskapee brukte også stasjoære og eller mobile aggregater i hådterige. De stasjoære aggregatee ble i hovedsak brukt til ege alegg eller for avgresede områder i ettet. De mobile aggregatee ble brukt både til å gjeopprette drifte av sambadspukter, gi tilførsel til viktige ettstasjoer som maglet høyspettilførsel, trafoer, utlå til driftsbygiger i ladbruket, samt til kuder med legst forvetet reparasjostid. Det uderstrekes i dee sammeheg at ettselskapee ikke har asvar for ødstrøm til kuder. Kuder som er sårbare for strømavbrudd, har selv et asvar for ødvedig egeberedskap. I tillegg hevises til kap. 4 om spesialregulerig. Kraftforsyiges distriktssjefer NVE vil trekke fram rolle og arbeidet som ble utført av Kraftforsyiges distriktssjefer (KDS) i de berørte områdee: Formidlig av iformasjo Formidlig av kotakt med adre ressurser Tett kotakt og samarbeid med de regioale kriseledelse i fylkee (fylkesmeee) Samarbeid med fylkesmeee vedr. amodig av støtte fra Forsvaret Deltakelse i møtee i fylkesberedskapsrådee, samme med bl.a. fylkesmeee, politi, forsvar, Teleor og adre Utadrettet iformasjo KDSee melder tilbake viktighete av tett og godt samarbeid med fylkesmeee og deres beredskapssjefer. 7 Kommuikasjo, sambad Problemer med offetlig telekommuikasjo mage steder berørte også i e viss grad kraftselskapees arbeid med gjeopprettig og iformasjosarbeid. Det er også imeldt at dette har medført oe problem med kommuikasjoe med politi og bravese. Selskapees ege driftsradioett (VHF - lukket sambad) har stort sett virket godt. Dette dekker kommuikasjosbehovet itert i selskapee, me ikke behov for ekster kommuikasjo med adreo heller steder med dårlig dekig. Det er også meldt om ekelte problemer med sambad til driftskotrollfuksjoer, bl.a. fiberbrudd og ateer. NVE vil følge opp disse forholdee separat. De færreste selskaper i de områdee som har vært berørt, har satellitt-telefoer. Selskaper som har slike, beyttet dem i lite grad.. Dette må ses i sammeheg med bruk av ege driftsradioer (se ovefor) for kommuikasjo med ege asatte, samt at det i samfuet for øvrig i lite grad fies slike. De største utfordrige for flere selskap var å få gjeopprettet sambad basert på leid fiber eller mobiltelefoi. I slike tilfeller har selskapee vært avhegige av fiberleveradøree for å gjeopprette sambadet, eller ved at de selv fikk gjeopprettet strømforsyige til basestasjoer for mobiltelefoi. Side gjeopprettig av strømforsyig til kritiske samfusfuksjoer ble prioritert først, tok det lag tid før selskapee kue prioritere 14

17 basestasjoee. Fiberleveradøree brukte også lag tid for å få gjeopprettet ekelte fibersambad da det var vaskelig å komme fram til stedee der fiberkablee var brutt. De store utfordrige ved slike hedelser er ikke talesambadet mellom selskapee og motøree ute i felt. Der har de aller fleste selskapee et velfugerede VHF-sambad. De store utfordrige er sambadsforbidelsee mellom selskapets driftkotrollsystem og aleggee som skal styres. Styrig av disse ka være kritisk i e ekstraordiær hedelse. I de seere tid har NVE sett at flere selskaper beytter seg av leid fiber for é av sambadsveiee. Flere av selskapee som ble rammet av Dagmar, har krav på seg til å ha redudate sambadsveier til aleggee. Det er klart at det er vaskelig å beskytte seg helt og holdet mot ekstremvær. Sambadsveier som ikke er gravd ed i grøfter, vil med stor sasyligvis bli rammet. Likevel viser bruke av fiber fra kommersielle leveradører til sambad mellom ettselskapees driftskotrollsystem og aleggee som skal styres, at gjeopprettigstide ved utfall ka ta legre tid e om selskapee selv hadde kotroll med fibree. I tillegg medførte utfallet av mobiltelefoisystemet at samarbeidet mellom ettselskapee og adre viktige samarbeidsaktører som kommuer, ødetater og fylkesmeees beredskapsorgaisasjo ble svekket. 8 Iformasjo til kuder, kommual kriseledelse m.v. Det var svært stor pågag etter iformasjo de første dagee. Eksempler på iformasjospågage umiddelbart etter Dagmar: 663 telefoer i til Tafjord Kraft Nett 1. juledag, og 1810 telefoer 2. juledag telefoer i til Hafsluds feilmeldigstjeeste første døget På de steder der det var brudd i telekommuikasjo (fasttelefoi, mobilett, bredbådett), medførte dette e stor utfordrig for kudekotakt og iformasjo ut. I tillegg var NRK P 1 ute av drift i store geografiske områder på Vestladet i ett døg etter orkae. Selskapee melder selv i at det er lagt stor vekt på kommuikasjo med kudee. Og mage kaaler er blitt brukt: setralbord og kudemottak, bruk av automatisk ødmeldig/iformasjo med status på berørte områder ved telefoopprigig til selskapet, ege ettsider, SMS, lokalpresse, ettaviser og aktiv kotakt med radio og tv. Også ege motører ute på feilrettig har iformert, samt iformasjo på Facebook. I begyelse var det ok mage kuder som ikke kom igjeom på telefoe til de ulike selskapee. Neves ka også direkte kotakt med ekeltvirksomheter, slik som kommuee, sykehus, politi, AMK-setraler, vaverk og bravese. 15

18 Et aet godt eksempel er samarbeidet som ble etablert i Stry mellom kommueledelse, Stry Eergi og Røde Kors, hvor Røde Kors kjørte rudt til alle ibyggere og leverte skriftlig iformasjo. I oe få tilfeller er det meldt i problemer om vaskelig kommuikasjo med ekelte kommuer, i hovedsak kyttet til brudd i offetlig telekommuikasjo. Dette er e uheldig situasjo, også i forhold til spørsmålet om hvorda ma skal prioritere grupper av brukere. 9 Nødstrømsberedskape i samfuet NVE og kraftselskapee har gjetatte gager uderstreket behovet for at virksomheter og tjeester som er kritisk avhegige av strøm, bør gjøre ege sårbarhetsvurderiger og treffe ødvedige tiltak for egeberedskap for eksempel ivestere i batterikapasitet og aggregater. Kraftselskapee melder i etterkat av Dagmar, at de erfarte: Stor magel på strømaggregater rudt omkrig hos kritiske brukere, slik som i omsorgsboliger og hos bøder. Til dels stort påtrykk og oe kritikk fra ladbruket om at det tok for lag tid til å få igje strømme, og øske om prioritet med aggregater. Mage av aggregatee rudt om i bedrifter og virksomheter evar ikke i god ok tilstad. Det ble meldt i problemer med flere slike aggregater til ettselskapee. 10 Selskapees ege vurderig av beredskapsisatse Selskapee meer at beredskape i det alt vesetlige fugerte godt. I det store og hele rapporterer selskapee om godt samarbeid med kommuee og adre virksomheter uder krisehådterige. NVE har registrert ulike virksomheters iteresse for å bli prioritert med sikrere strømforsyig og ved gjeopprettig. NVE vil delta på ulike erfarigsmøter framover og etter behov følge opp problemstilliger som imeldes av adre. Selskapee syes geerelt å være veldig opptatt av å iarbeide erfarigee i sie beredskapsplaer og rutier. Det er viktig at disse erfarigee også formidles og følges opp av selskaper som dee gag ikke ble rammet. 16

19 11 Forbedrigspukter hos selskapee Selskapee trekker fram ulike forbedrigspukter for eget arbeid med sikrig av ett og beredskap for gjeopprettig. Mage trekker fram viktighete av tilgag til profesjoelle skogryddere. Nedefor listes opp adre ispill som de forskjellige selskapee har kommet med som aktuelle sjekkpukter i det kotiuerlige arbeidet med å videreutvikle arbeidet med forsyigssikkerhet og beredskap. Det uderstrekes at selskapee har meldt i ulike forhold. Robust ett, risikoaalyser, beredskapsplaleggig, materiellberedskap. Kablig, bredde på ryddegater og dimesjoerig av luftlediger mot maksimale påkjeiger. Vurdere kortere lijespe og/eller større faseavstad for å ugå at fasee slår seg samme. Gå igjeom seksjoerigsmuligheter i ettet. Forbedre skogryddig, fokus på robuste trær i kate av traseee og etablerte grafelt. Spesiell fokus/tiltak på rasutsatte steder. Flere fjerstyrte brytere ute i ettet. Gå igjeom kapasitet kommuikasjo for at ege maskaper ka komme igjeom til driftssetrale i hektiske situasjoer Geerell evaluerig av ege sambad, samt ha alterativ i tilfelle svikt Viktig å vedlikeholde selskapees ege driftsradio (VHF)-systemer, og bruke de jevlig slik at både systemer og brukskuskap holdes ved like. Vurdere ikjøp av satellitt-telefoi. Videreutviklig av isatspla i beredskapsplae for hådterig av mage, samtidige feil. Koordierig av maskaper, særlig ved tilfeller av ulik kompetase. Opplærig av flere av ege motører til å ha kompetase på å fjere store trær. Tilgag til maskaper som ka klatre i stolpe. Maskier eller detoerede lut for ryddig av skog. Opplærig av flere til slik spregig. Ikjøp av eget belysigsutstyr for persoell og på kjøretøy. Gjeomgag av beredskapslager og utstyr som må være tilgjegelig, ikludert kjøretøy for terreg. Oppdaterte oversikter over ekstert persoell i eget område som ka bidra i ligede situasjoer. Bedre og tydeligere kotrakter ved utsettig av tjeester ma treger i ekstraordiære situasjoer. Samarbeidsavtaler med adre selskaper om bistad og lå og utvekslig av utstyr. Større oppmerksomhet på beredskapssamarbeid. Mer tilgag på ekstere, profesjoelle skogryddere. I tillegg oppmerksomhet på helikopterbistad. Viktighete av å være bevisst på hva slags type kompetase ma iheter til ulike oppdrag viktig å ivareta sikkerhete til alle maskaper. Vurdere ikjøp av flere ødstrømsaggregater. Forbedre rutiee for feilregistreriger og meldiger som kommer fra kuder. 17

20 Iformasjo ut til kudee. Regioal varslig til befolkige, f. eks. gjeom NRK, ved slike omfattede situasjoer (KDS/Fylkesmae). Forpleiig av maskaper, spesielt ute i felt. Førig av persoallister med lokasjo i kart, med oversikt over arbeids- og hviletid. Flere øvelser som omfatter dee type ekstraordiære hedelser, ikludert med kommuee. Selskapee tar videre opp at sikkerhete i teleettet bør styrkes, og at det geerelt bør stilles krav om ødstrømsberedskap hos alle viktige brukere av strøm. Det er også meldt i øske om bedre oversikt over kritiske uttakspukter for telekommuikasjo. Selskaper melder også i at kommuee bør få på plass plaer for å hådtere lagvarige strømbrudd. Flere tar opp behovet for ordiger som sikrer kraftselskapees kommuikasjo med adre beredskapsetater i omfattede krisesituasjoer. Dette gjelder både prioritert bruk i mobilettet og utbyggig av et robust ødett tilpasset kraftforsyiges behov for sikkerhet. Selskapee peker også på behovet for samøvelser og oppgag av samarbeid med kommuee, teleselskapee og adre. Det trekker også fram behov for bistad fra politi og bravese for å sikre framkommelighet på veger i forbidelse med reparasjosarbeid. Overfor NVE tar selskapee opp følgede som viktige problemstiliger i det videre arbeidet med sikkerhet og beredskap ved dee type uvær: NVE må fortsatt ha fokus på kurs, øvelser, iformasjo og tilsy. Vurdere å gjeomføre samfusmessige kost-/yttevurderiger av ulike sikkerhetstiltak og ettløsiger: Hvor brede bør ryddegatee være, sett i forhold til kostader for kudee og samfusmessig ytte? Kravee til ettkvalitet,eksempelvis behovet for skogryddig og kablig,må avveies mot samfuets betaligsvilje og i forhold til regulerig av og isetivbruk overfor ettselskapee. Heruder ispill om å se disse kravee i forhold til klassifiserig ogviktighet av aleggee. Hvilke strategi skal e ha på omfag av kablig av kraftlijer? Gjeomgag av regulerige for å sikre motivasjo til ivesteriger i kablig og vedlikehold av ettet. Flere selskaper meer de i dag får e økoomisk straff gjeom itektsrammesystemet år det ivesteres i kabelalegg. Effektiv kosesjosbehadlig, særlig i forhold til ekeltprosjekter. Bidra til å etablere et regelverk som gjør det lettere å rydde problematisk skog utefor ryddetraseee. Øske om klare stadarder og retigslijer, også år det gjelder lavspetlijer. Klarere krav til miimum ryddebelte i områder med mye gra og furu. 18

21 Øske om at ettselskapee gis ekspropriasjosrett for ryddebelte. Bistad til registrerig og aalyse av rasfarlige steder i forhold til etablerig av viktige kabler/lijer. Gjeomgag av KILE-ordige og ordige med kompesasjo for lagvarige avbrudd ved ekstraordiære situasjoer. Statstilskudd til ikjøp av ødstrømaggregater til kraftselskapee. Utvidet bruk av eberedskap, vurdere pålegg om medlemskap. Ikjøpsordige for beredskapsmateriell bør utvides til at det gis tilskudd til regioale beredskapsikjøp. Beredskapsmateriell også på distribusjosett bør omfattes av itektsramme. Kostadee til etablerig av regioale driftsradioløsiger bør kue holdes utefor ettramme. Få på plass et asjoale ødett som også omfatter kraftbrasje. Sambad for å å hveradre på tvers av beredskapsetatee, uavhegig av offetlig telefoi. Gå igjeom rutiee for varslig ved ekstremvær. Tydeliggjørig av krav til kommuees ege beredskap og sikrig av ege kritiske alegg. Mer påtrykk for at også adre utsatte kudegrupper ivesterer i ege aggregater. Bedre oppfølgig/tilsy med kommuees beredskapsplaer og oppfølgig av etterlevelse av forskriftskravee til ødstrømsberedskap ved ulike typer dyrehold 12 NVEs foreløpige observasjoer og tiltak De lokale og regioale ettselskapee har mobilisert raskt og med mage maskaper. Selskapee har i tillegg ihetet bistad utefor ege orgaisasjo. Selskaper har også fått støtte i form av maskaper og utstyr fra adre selskaper. Regioalt har kraftforsyiges distriktssjefer ivaretatt behovet for kotakt mellom selskapee, koordierig med fylkesmae og adre regioale mydigheter og iformasjo utad på e meget god måte Erfarige fra Dagmar uderstreker behovet for robuste systemer for kommuikasjo mellom ledelse og maskapee. Uder Dagmar ble kraftselskapees ege driftsradioer brukt. Samtidig er også kraftforsyige avhegig av kommuikasjo med adre. Dette må gås opp i etterkat av dee krisesituasjoe. Iformasjo er e viktig del av all krisehådterig. Brasje som helhet må bl.a. stille seg spørsmål, om hvorda ma ka å ut bredt - og til de med størst behov - år valige måter å komme fram på svikter. 19

22 12.1 Tiltak som NVE vil følge opp Det er mage gruleggede problemstilliger rudt forsyigssikkerhet som NVE kotiuerlig arbeider med. Dette gjelder bl.a. spørsmål rudt de økoomiske regulerige. Erfarigee fra ekstremværet Dagmar tas med i i disse prosessee. Adre tiltak fra NVEs side, er: Forskriftsutviklig m.v. 1. NVE vil vurdere stregere direkte krav til forsyigssikkerhet på alle ettivåer. Heruder: Bruk av N-1-prisippet. Krav til maksimalt atall avbrudd, evt maksimal varighet. Iføre mer spesifikke krav til drift og vedlikehold av bl.a. lijer og traseer, trasformatorer og kobligsalegg. 2. NVE vil i løpet av året gjeomgå alle bestemmelser i forskrift om beredskap i kraftforsyige. Dette er e oppfølgig av vedtatte edriger i eergilove. Setrale tema i gjeomgage vil være krav til risikovurderiger, beredskapsplaer, øvelser, reparasjosberedskap, iformasjosberedskap og sambad. 3. NVE tar sikte på å oppdatere KILE-satsee for alle typer sluttbrukere, basert på resultater fra et pågåede FoU-prosjekt, samt vurdere iførig av rapporterigsplikt og KILE for hedelser i lavspet distribusjosett NVE vil i samarbeid med Post- og teletilsyet og adre aktuelle mydigheter tilvirke dialog mellom de lokale ettselskap og teleoperatører om tiltak for å styrke leverigspålitelighete til (utvalgte) basestasjoer. Tilsy 5. Følge opp vilkår gitt i områdekosesjoe vedrørede kabligspolicy i distribusjosettet. 6. Følge opp forsyigssikkerhet til særskilt sårbare sluttbrukere i distribusjosettet. 7. Følge opp forskrift om krav til kompetase mv. hos aleggs- og områdekosesjoærer. Erfarige fra juleorkae viser viktighete av lokal tilstedeværelse og kompetase ved de ekelte selskap for rask mobiliserig og effektivt arbeid. 6 KILE (Kvalitetsjusterte itektsrammer ved Ikke Levert Eergi) er e del av de økoomiske regulerige av ettselskapee. Ordige iebærer at et ettselskaps tillatte itekter reduseres tilsvarede 60 proset av de samfusøkoomiske kostadee som påføres ettkudee som følge av avbrudd i strømforsyige. 20

23 8. Følge opp selskapees krav til sikkerhet og beredskap i forskrift om beredskap i kraftforsyige. Alle selskap har etter Beredskapsforskrifte et selvstedig asvar for sikkerhet og beredskap. NVE forveter, og har gru til å tro, at selskapee foretar ye gjeomgager av sie beredskapsplaer, og går igjeom og vurderer etablerte og mulige ye beredskapsavtaler og - utstyr. NVE vil uderstreke at alle selskap i dee prosesse også må gjeomgå sie plaer for iter kommuikasjo, kudekotakt og kommuikasjo med kommuees kriseledelse m.fl. i situasjoer med omfattede strømbrudd. Dette må ikludere plaer for samtidig brudd i ordiær telekommuikasjo. NVE vil videreføre et høyt aktivitetsivå på området gjeom veiledig, øvelser og tilsy. NVE vil også ha et særskilt fokus på krav til selskapees risiko- og sårbarhetsaalyser overfor ekstremvær, også i forbidelse med de regioale kraftsystemutredigee. 9. NVE vil vurdere å foreta e ege evaluerig av deler av kraftselskapees ege sambadsberedskap i forbidelse med juleorkae Dagmar. Dette ikluderer bruk av fibersambad tilbudt av kommersielle aktører for sambad til selskapees driftskotrollsystem. Utvidet beredskapssamarbeid i brasje for å møte ekstraordiære situasjoer 10. I tillegg til avgjørede viktig ege bemaig i selskapee, meer NVE det er rom for utvidet og mer formalisert beredskapssamarbeid i kraftbrasje og særlig med take på de mest omfattede ekstraordiære situasjoer som ka itreffe. NVE vil tilrettelegge for et utvidet beredskapssamarbeid i brasje, gjeom: Bedre (og dokumeterte) oversikter over tilgjegelig, relevate ekstere ressurser. Obligatorisk medlemskap i eberedskap (utstyr, persoell). Vil med det første sedes som forslag på hørig. Flere øvelser mellom selskapee, me også i samarbeid med adre som kommue, politi, Røde Kors, adre ettselskap osv. Avtaler med kvalifisert persoell til spesielle oppdrag. Bilaterale og regioale iitiativ til utdypet samarbeid (geerelt og for kritiske leveraser for eksempel skogryddigshjelp og helikoptre). Være pådriver for ordisk beredskapssamarbeid. 11. Tilrettelegge for ødkommuikasjo. NVE vil videre følge opp selskapee med hesy til bruk av satellitt-telefoi. Det må samtidig vurderes ærmere hvorvidt satelittelefosystemet vil kue hådtere de økt bruke desom flere aktører beytter slike telefoer i større grad. NVE vil også følge opp og videreføre dialoge med Direktoratet for ødkommuikasjo rudt kraftforsyiges evetuelt utvidede samarbeid med og bruk av Nødett. 21

24 NVE følger også med på iitiativet om samarbeid mellom etrepreørselskaper om e større pool av ressurser som skal kue stilles til rådighet på kort varsel. Aalyse 12. NVE vil vurdere ulikheter mellom selskaper i områder berørt av Dagmar. NVE vil vurdere hvorvidt det er forskjeller i skadeomfag som skyldes ulik kabligsgrad eller metode for skogryddig. 13. NVE vil i samarbeid med adre mydigheter og kompetasemiljøer ihete erfariger fra bl.a. ekstremværet Dagmar og vurdere framtidig skogryddig rudt kraftgater, vekstfart, edrig av skogtype, hevig av skoggrese, bredde på ryddegater og avveie evetuelle målkoflikter mellom hesy til forsyigssikkerhet og hesy til skogryddig og miljø (jf. NVEs Klimatilpassigsstrategi). NVE vil også vurdere å iitiere e studie av feil, årsaker og kosteffektive tiltak kyttet til tekiske alegg. Beredskapsøvelser 14. NVE vil, som ledd i virksomhetes øvelsesprogram, plalegge og lede gjeomførige av større beredskapsøvelser som ivolverer blat aet kraftselskapee i både 2012 og NVE vil ta iitiativ til e større regioal øvelse for Østladet i 2013 for å videreutvikle samordet kapasitet til å hådtere samtidige og omfattede brudd i kritiske ifrastrukturer. Samarbeid med bl.a. Post- og teletilsyet og Direktoratet for samfussikkerhet og beredskap. Iformasjosarbeid 15. NVE vil fortsette å iformere samfuskritiske virksomheter/sluttbrukere om regelverk for ettilkytig og krav til leverigskvalitet og beredskap i kraftforsyige, samt syliggjøre behov for ødstrømsberedskap hos brukere som er kritisk avhegige av strøm. 16. Ytterligere tiltak vil også kue være aktuelle. 22

25 13 Avslutig Samfuet må rege med at ekstremvær som Dagmar vil forekomme. Det er ikke mulig å garatere e avbruddssikker strømforsyig. Det er like fullt viktig å gjøre ivesteriger og videreutvikle beredskape i kraftforsyige for best mulig å hådtere slike ekstraordiære situasjoer. NVE vil gjeomføre e rekke tiltak framover som del av virksomhetes helhetlige arbeid med forsyigssikkerhet og beredskap. Et av tiltakee vil være å bidra til at ma i samarbeid mellom teleselskapee og kraftselskapee ser på hvordadet er mulig å få til av mer robust forsyig i til basestasjoee, i det miste til de mest kritiske av dem. Prisippet må være at slik ekstra sikkerhet fiasieres av aleggseier. Vi vil også uderstrekes at selskapee har et selvstedig asvar for risikovurderiger og tiltak i forhold til alle former for ekstraordiære påkjeiger. De som ikke ka klare seg ute strøm, bør gjeomgå ege krav til sikkerhet og back-up, slik som for eksempel ødstrøm i form av aggregater. 23

26 Vedlegg 1: Oversikt over berørte ettselskaper Hordalad: BKK Nett, Voss Eergi AS, Hardager Eergi AS, Kvam Kraftverk, Odda Eergi AS, Skåevik Øle Kraftlag, Ete Elektrisitetslag. Sog og Fjordae: SFE Nett, Sufjord Eergi, Sogekraft AS, Stry Eergi AS, Luster Eergiverk AS, Årdal Eergi KF, Lærdal Eergi AS, Aurlad Eergiverk AS. Møre og Romsdal: Tussa Nett AS, Tafjord Kraftett AS, Nordvestett AS, Istad Nett AS, NEAS, Nesset Kraft AS, Rauma Eergi AS, Sadøy Eergi AS, Sudal Eergi KF, Svorka Eergi AS, Sykkylve Eergi AS, Ørskog Eergi AS, Strada Eergiverk AS. Sør-Trødelag: TrøderEergi Nett AS, Fosekraft AS, Gauldal Eergi AS, Heme Eergi AS, Kvike og Reebu Kraftlag A/L, Malvik Everk, Oppdal Everk, Rissa Kraftlag BA, Røros E-verk, Selbu Eergiverk AS, Tydal Komm. Eergiverk. Nord-Trødelag: NTE Nett AS. Buskerud: Flesberg, EB Nett. Eergi 1, Halligdal Kraftett AS, Hemsedal Eergi, Hurum, Krødsherad Elverk, Lier Everk AS, Midt Nett Buskerud, Nore Eergi, Rigeriks Kraft AS, L/L Rollag, A/L Uvdal, Øvre Eiker. Hedmark og Opplad: Eidsiva Nett AS, AS Eidefoss, Elverum Nett AS, Gudbradsdal Eergi AS, Hadelad Eergiett AS, Skjåk Eergi, Stage Eergi Nett AS, Sør-Aurdal Eergi BA, Valdres Eergi AS, Vag Eergiverk KF, VOKKS AS. 24

27 Oslo og Akershus: Hafslud Nett AS, Eergi 1, Oslo Lufthav. Telemark og Vestfold: Dragedal Elverk KF, Midt Telemark Eergi AS, Notodde Eergi AS, Skagerak Nett AS, Ti Eergi AS, Vest-Telemark Kraftlag. Statett, Statkraft 25

28 Vedlegg 2: Fordelig på atall berørte kuder ute strøm med ulik varighet for de forskjellige områder av ladet KDS-distrikt Atall ute strøm i alt Uder 1 time Over 1 time Over 6 timer Over 12 timer Over 24 timer Over 36 timer Over 2 døg Over 3 døg Over 4 døg Oslo, Østfold og Akershus Hedmark og Opplad Buskerud Vestfold og Telemark Aust-Agder og Vest-Agder Rogalad Hordalad Sog og Fjordae Møre og Romsdal Sør-Trødelag Nord- Trødelag Nordlad Troms Fimark Sum: Totalt ute strøm:

29 Vedlegg 2: Fordelig på atall berørte kuder ute strøm med ulik varighet for de forskjellige områder av ladet KDS-distrikt Over 5 døg 6-10 døg Merkader Oslo, Østfold og Akershus 0 0 Tall fra Hafslud+Eergi1 Hedmark og Opplad 0 5 E differase på 10 kuder. Buskerud 0 0 Tallee fra KDS er foreløpige. Vestfold og Telemark 0 1 Aust-Agder og Vest-Agder 0 0 Ble ikke berørt. Ku utfall hos Saudafallee registrert, i tillegg til oe midre utfall i distribusjosettet som ikke asees å være Rogalad 0 0 ekstraordiære. Hordalad 0 10 Sog og Fjordae Møre og Romsdal Sør-Trødelag 0 0 Alle berørte ettselskap lagt i. Noe usikkerhet kyttet til beregigsmetode hos Fosekraft og Gauldal everk. Nord-Trødelag 0 0 Tallee er sum av Dagmar+Cato Nordlad 0 0 Ikke påvirket. Troms 0 0 Ikke påvirket. Fimark 0 0 Ikke påvirket. Sum: Differase på 10 kuder Totalt ute strøm: Atall strømløse til samme i ulike itervaller: 27

30 Dee serie utgis av Norges vassdrags- og eergidirektorat (NVE) Utgitt i Rapportserie i 2012 Nr. 1 Nr. 2 Nr. 3 Nr. 4 Nr. 5 Nr.6 Nr. 7 Nr. 8 Nr. 9 Kvikkleireskred ved Esp, Byeset i Trodheim. Kari Øvrelid (20 s.) Årsrapport for tilsy 2011 (40 s.) Første itrykk etter ekstremværet Dagmar, jule 2011 (28 s.) Eergy cosumptio. Eergy cosumptio i mailad Norway (59 s.) Climate chage impacts ad ucertaities i flood risk maagemet: Examples from the North Sea Regio (62 s.) Kvartalsrapport for kraftmarkade. 4. kvartal Fi Erik Ljåstad Petterse (red.) (86 s.) Statistikk over ettleie i regioal- og distribusjosettet Iger Sætrag (53 s.) Flomrisikopla for Gaula ved Melhus. Et eksempel på e flomrisikopla etter EUs flomdirektiv (78 s.) Itak Viddal FoU-prosjekt på tilbakespylig. Sluttrapport. Ja Slapgård (31 s.) Nr. 10 Oversikt over vedtak og utvalgte saker. Tariffer og vilkår for overførig av kraft 2011 (15 s.) Nr. 11 Flomsoekart: Delprosjekt Åle: Kjarta Orvedal, Julio Pereira Nr. 12 NVEs årsmeldig 2011 Nr. 13 Vaet vårt. Hydrologi i Norge 2011 Nr. 14 Capacity buildig i Hydrological Services Course i Water Level recordig ad Data Processig at Miistry of Water ad Eergy 13th 16th February Documetatio (23 s.) Nr. 15 Ladsomfattede mark- og gruvasett. Drift og formidlig Joata Haga og Per Alve Glad (40 s.)

31

32 Norges vassdrags- og eergidirektorat Middelthusgate 29 Postboks 5091 Majorstue 0301 Oslo Telefo: Iterett:

Kraftforsyningsberedskap. Roger Steen Seniorrådgiver Beredskapsseksjonen NVE, rost@nve.no

Kraftforsyningsberedskap. Roger Steen Seniorrådgiver Beredskapsseksjonen NVE, rost@nve.no Kraftforsyigsberedskap Roger Stee Seiorrådgiver Beredskapsseksjoe NVE, rost@ve.o Beredskapsasvar Olje- og eergidepartemetet har det overordede asvaret for ladets kraftforsyig. Det operative asvaret for

Detaljer

ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog anleggsbransjen. Et tryggere og bedre arbeidsmiljø

ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog anleggsbransjen. Et tryggere og bedre arbeidsmiljø ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog aleggsbrasje Et tryggere og bedre arbeidsmiljø INNHOLD Formålet med hådboke... side 4 Lover og regler som hjelper deg til et tryggere og bedre arbeidsmiljø... side 6 HMS-arbeide

Detaljer

1 TIGRIS Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode

1 TIGRIS Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode 1 TIGRIS Tidlig itervesjo i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarsperiode 1 - TIGRIS 1 Ihold 1 Bakgru for prosjektet........................................... 5 2 Prosjektkommuer....................................................

Detaljer

B Bakgrunnsinformasjon om ROS-analysen.

B Bakgrunnsinformasjon om ROS-analysen. RI SI KO- O G SÅRBARH ET SANALYSE (RO S) A Hva som skal utredes Beredskapog ulykkesrisiko(ros) vurderesut fra sjekklistefra Direktoratetfor samfussikkerhetog beredskap.aalyse blir utført ved vurderigav

Detaljer

Ø^ h ^ c^ c^ ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM. St. OLAVS HOSPITAL HF. SAMARBEIDSAVTALE på institusjonsnivå mellom

Ø^ h ^ c^ c^ ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM. St. OLAVS HOSPITAL HF. SAMARBEIDSAVTALE på institusjonsnivå mellom ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM SAMARBEIDSAVTALE på istitusjosivå mellom HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG (HiST) og St. OLAVS HOSPITAL HF Trodheim Dato : 6. mai 2010 Ø^ h ^ c^ c^ Høgskole

Detaljer

Registrarseminar 1. april 2003. Ingrid Ofstad Norid

Registrarseminar 1. april 2003. Ingrid Ofstad Norid Registrarsemiar 1. april 2003 Igrid Ofstad Norid Statistikk 570 har fått godkjet søkad om å bli registrar ca. 450 registrarer er aktive i dag 2 5 ye avtaler hver uke på semiaret deltar både registrarer

Detaljer

Reglement for fagskolestudier

Reglement for fagskolestudier Reglemet for fagskolestudier Ved Høyskole Kristiaia R Fra og med studieåret 2015/16 Ihold INNHOLD 3 Kapittel 1 Geerelle bestemmelser 4 Kapittel 2 - Studiereglemet 6 Kapittel 3 - Opptaksreglemet 8 Kapittel

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. De forskningsintensive universitetenes rolle. UiOs innspill til Forskningsmeldingen 2009

UNIVERSITETET I OSLO. De forskningsintensive universitetenes rolle. UiOs innspill til Forskningsmeldingen 2009 UNIVERSITETET I OSLO Kuskapsdepartemetet Postboks 8119 Dep Postboks 1072, Blider 0032 Oslo 0316 OSLO Dato: 02.01.2009 Vår ref.: 2008/20593 Deres ref.: Telefo: 22 85 63 01 Telefaks: 22 85 44 42 E-post:

Detaljer

skolen som kulturarrangør -en håndbok for kulturkontakter

skolen som kulturarrangør -en håndbok for kulturkontakter skole som kulturarragør -e hådbok for kulturkotakter Foto: Lill C. Jacobse skole som kulturarragør kulturkotaktes rolle Gjeom De kulturelle skolesekke (DKS) får alle bar i Buskerud, uasett bosted og bakgru,

Detaljer

Oversikt over vedtak og utvalgte saker. Tariffer og vilkår for overføring av kraft 2011

Oversikt over vedtak og utvalgte saker. Tariffer og vilkår for overføring av kraft 2011 Oversikt over vedtak og utvalgte saker Tariffer og vilkår for overføring av kraft 2011 10 2012 R A P P O R T Oversikt over vedtak og utvalgte saker Tariffer og vilkår for overføring av kraft 2011 Norges

Detaljer

Globalisering og ny regionalisme

Globalisering og ny regionalisme Parterforum 1. November 2013 Globaliserig og y regioalisme Kosekveser for Norge og orsk offetlig sektor Kjell A. Eliasse Ceter for Europea ad Asia Studies Norwegia Busiess School - BI Kjell A Eliasse,

Detaljer

FORFATTER(E) Jan-W. Lippestad og Trond Harsvik OPPDRAGSGIVER(E) Rikstrygdeverket. Nanna Stender, Mari K. Rollag og Kristian Munthe

FORFATTER(E) Jan-W. Lippestad og Trond Harsvik OPPDRAGSGIVER(E) Rikstrygdeverket. Nanna Stender, Mari K. Rollag og Kristian Munthe SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Uimed Postadresse: Boks 124, Blider 0314 Oslo Besøksadresse: Forskigsveie 1 Telefo: 22 06 73 00 Telefaks: 22 06 79 09 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Evaluerig av hevisigsprosjektet

Detaljer

Eksempeloppgave 2014. REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Eksempeloppgave 2014. REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler) Eksempeloppgave 2014 REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksame våre 2015 etter y ordig Ny eksamesordig Del 1: 3 timer (ute hjelpemidler) Del 2: 2 timer (med hjelpemidler) Mistekrav til digitale verktøy

Detaljer

Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode

Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode Tidlig itervesjo i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarsperiode Forord Hadligsveiledere er utarbeidet som e del av prosjekt TIGRIS. De er ikke met for rusekspertee, me tar sikte på å imøtekomme

Detaljer

3 Svangerskapsomsorgen

3 Svangerskapsomsorgen 3 Svagerskapsomsorge 3 - TIGRIS 1 Ihold 1 Svagerskapsomsorges asvar for rusmiddel problematikk hos gravide og i småbarsfamilier.................................................... 3 1.1 Målsettiger.............................................................

Detaljer

De viktige hjelperne RAPPORT. Kartlegging av de strategiske rådgivningsbransjene i Hordaland og deres betydning for regional verdiskaping

De viktige hjelperne RAPPORT. Kartlegging av de strategiske rådgivningsbransjene i Hordaland og deres betydning for regional verdiskaping RAPPORT De viktige hjelpere Kartleggig av de strategiske rådgivigsbrasjee i Hordalad og deres betydig for regioal verdiskapig ADVOKAT REVISJON BEDRIFTSRÅDGIVNING Meo-publikasjo r 4 / 14, desember 14 Av

Detaljer

Forsvarets personell - litt statistikk -

Forsvarets personell - litt statistikk - Forsvarets persoell - litt statistikk - Frak Brudtlad Steder Sjefsforsker Oslo Militære Samfud 8.11.21 Forsvarets viktigste ressurs Bilder: Forsvarets mediearkiv Geerell omtale i Forsvaret, media og taler

Detaljer

Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger (KOPP)

Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger (KOPP) 2. KOPP: Kartleggigs- og oppfølgigspla - Bufetat... 149 Vedlegg 2 Vedlegg 2 Kartleggigs- og oppfølgigspla for eslige midreårige asylsøkere/flyktiger (KOPP) Utatt offetlighet jfr. Off.love 13, jfr. Lov

Detaljer

3 Svangerskapsomsorgen

3 Svangerskapsomsorgen 3 Svagerskapsomsorge 3 - TIGRIS 1 Ihold 1 Svagerskapsomsorges asvar for rusmiddel problematikk hos gravide og i småbarsfamilier...3 1.1 Målsettiger...3 1.2 Verdigrulag og holdiger...3 1.3 Forakrig i lovverk

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. en håndbok for kommunene

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. en håndbok for kommunene Arbeid med eslige midreårige asylsøkere og flyktiger e hådbok for kommuee Arbeid med eslige midreårige asylsøkere og flyktiger e hådbok for kommuee Asylprosesse Gresepasserig Statlig botilbud Registrerig

Detaljer

Mer om utvalgsundersøkelser

Mer om utvalgsundersøkelser Mer om utvalgsudersøkelser I uderkapittel 3.6 i læreboka gir vi e kort iførig i takegage ved utvalgsudersøkelser. Vi gir her e grudigere framstillig av temaet. Populasjo og utvalg Ved e utvalgsudersøkelse

Detaljer

Rapport GPS prosjekt - Ryggeheimen sykehjem, Rygge

Rapport GPS prosjekt - Ryggeheimen sykehjem, Rygge Rapport GPS prosjekt - Ryggeheime sykehjem, Rygge Bruk av GPS på sykehjem Elisabeth Refses/ Siv Skaldstad Tidspla:1/3 10 1/10 10. Orgaiserig: Styrigsgruppe: Åse Nilsse, Ove Keeth Kvige, Elisabeth Breistei,

Detaljer

Eksamensreglement for høyskolestudier. Ved Høyskolen Kristiania Fra og med studieåret 2015/16

Eksamensreglement for høyskolestudier. Ved Høyskolen Kristiania Fra og med studieåret 2015/16 Eksamesreglemet for høyskolestudier Ved Høyskole Kristiaia Fra og med studieåret 2015/16 Ihold INNHOLD 1.0 Lovverk 3 2.0 Karakterer 4 2.1 Karakterskala med 5 tri 4 2.2 Karakterskala Bestått/Ikke bestått

Detaljer

Påliteligheten til en stikkprøve

Påliteligheten til en stikkprøve Pålitelighete til e stikkprøve Om origiale... 1 Beskrivelse... 2 Oppgaver... 4 Løsigsforslag... 4 Didaktisk bakgru... 5 Om origiale "Zuverlässigkeit eier Stichprobe" på http://www.mathe-olie.at/galerie/wstat2/stichprobe/dee

Detaljer

Luktrisikovurdering fra legemiddelproduksjon på Fikkjebakke Screening

Luktrisikovurdering fra legemiddelproduksjon på Fikkjebakke Screening Luktrisikovurderig fra legemiddelproduksjo på Fikkjebakke Screeig Aquateam COWI AS Rapport r: 14-046 Prosjekt r: O-14062 Prosjektleder: Liv B. Heige Medarbeidere: Lie Diaa Blytt Karia Ødegård (Molab AS)

Detaljer

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 12. desember 2008

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 12. desember 2008 Høgskole i Telemark Avdelig for estetiske fag, folkekultur og lærerutdaig BOKMÅL. desember 8 EKSAMEN I MATEMATIKK, Utsatt røve Modul 5 studieoeg Tid: 5 timer Ogavesettet er å sider (ikludert formelsamlig).

Detaljer

Forprosjektrapport. I denne rapporten er aktivitet og oppgave ensbetydende. Bruker referer til sluttbrukerne av applikasjonen og ikke administrator.

Forprosjektrapport. I denne rapporten er aktivitet og oppgave ensbetydende. Bruker referer til sluttbrukerne av applikasjonen og ikke administrator. Forprosjektrapport Presetasjo... Itroduksjo... Bakgru... Mål og rammebetigelser... Kravspesifikasjo... Mål... Rammebetigelser... 3 Tekologi... 3 Løsiger/alterativer... 3 Aalyse av virkiger... 7 Presetasjo

Detaljer

I Poststed E-postadresse Bærekraftig bolig- og byggkvaret. Løslatt fra fengsel.

I Poststed E-postadresse Bærekraftig bolig- og byggkvaret. Løslatt fra fengsel. Søkad om kompetasetilskudd ifskuddssøker Org. r. (9 siffer) I Tilskuddssøker 940208580 I Telefo på daglidi Balsfjord kommue I Poststed IPostr. Postadresse Rådhuset Mobiltelefo 77722200 9050 E-postadresse

Detaljer

NTE Nett er det 7 største nettselskapet i landet. NTE har et km langt høy- og lavspenningsnett. Tilsvarer jordas diameter

NTE Nett er det 7 største nettselskapet i landet. NTE har et km langt høy- og lavspenningsnett. Tilsvarer jordas diameter NTE Nett er det 7 største nettselskapet i landet NTE har et 13 000km langt høy- og lavspenningsnett. Tilsvarer jordas diameter 99,99 % oppetid i nettet Resultat etter skatt 88 mill kr. Investering i 2010

Detaljer

ethvert foretak, i tillegg til å forbedre og stimulere den generelle internkontrollen. Standarden vil også ha betydning for revisjonsselskapene

ethvert foretak, i tillegg til å forbedre og stimulere den generelle internkontrollen. Standarden vil også ha betydning for revisjonsselskapene Global stadard for ivesterigsresultater (GIPS ) GIPS sikrer at historiske ivesterigsresultater bereges og preseteres etter esartede prisipper. Artikkele gir e iførig i de iterasjoale abefaligee for presetasjo

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag

EKSAMEN Løsningsforslag ..4 EKSAMEN Løsigsforslag Emekode: ITF75 Dato: 6. desember Eme: Matematikk for IT Eksamestid: kl 9. til kl. Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt ihold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt. Faglærer:

Detaljer

9050 STORSTEINNES Moen, 6. januar 2012. Vår ref. oppgis ved henvendelse: Deres ref.: Anne Larsen, tlf. 993 79 629 1933/43/1/9003-10/11048-005

9050 STORSTEINNES Moen, 6. januar 2012. Vår ref. oppgis ved henvendelse: Deres ref.: Anne Larsen, tlf. 993 79 629 1933/43/1/9003-10/11048-005 Stat4 Balsfjord kommue 9050 STORSTEINNES Moe, 6. jauar 2012 Vår saksbehadler: Vår ref. oppgis ved hevedelse: Deres ref.: Ae Larse, tlf. 993 79 629 1933/43/1/9003-10/11048-005 Storskoge st.skog - gr. 43

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 5 ÅMA110 Sasylighetsregig med statistikk, våre 2010 Kp. 6, del 5 Bjør H. Auestad Istitutt for matematikk og aturviteskap Uiversitetet i Stavager 12. april Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetestig del 4 1/ 59

Detaljer

Veien mot målet. Oppsummering 2006-2009 - plan for 2010. Av Ole Thomassen Grejs Koordinator for Trygge lokalsamfunn i Re (september 2009)

Veien mot målet. Oppsummering 2006-2009 - plan for 2010. Av Ole Thomassen Grejs Koordinator for Trygge lokalsamfunn i Re (september 2009) Veie mot målet Oppsummerig 2006-2009 - pla for 2010 Av Ole Thomasse Grejs Koordiator for Trygge lokalsamfu i Re (september 2009) Iledig Trygge lokalsamfu i Re er forakret i kommuestyre vedtak fra 2006

Detaljer

Fjernvarmeberedskap. Veiledning. Helge Ulsberg seksjon for beredskap

Fjernvarmeberedskap. Veiledning. Helge Ulsberg seksjon for beredskap Fjervarmeberedskap Veiledig Helge Ulsberg seksjo for beredskap 5 2015 V E I L E D E R Fjervarmeberedskap Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags og eergidirektorat Helge Ulsberg seksjo for beredskap

Detaljer

BKK Nett AS firmapost@bkk.no www.bkk.no

BKK Nett AS firmapost@bkk.no www.bkk.no Firma E-post Hjemmeside Agder Energi Nett AS nett@ae.no www.aenett.no Alta Kraftlag AL firmapost@altakraftlag.fm.no www.altakraftlag.no/ Andøy Energi AS firmapost@andoy-energi.no Arna Kraftselskap AS favgruppen@fav.no

Detaljer

Bergen Parkering bidrar til et godt bymiljø, fremkommelighet og parkering.

Bergen Parkering bidrar til et godt bymiljø, fremkommelighet og parkering. årsrapport 09 berge parkerig 1 Ihold Direktøre... 4 Trafikkutviklig i Berge... 8 Utviklige i parkerigsbrasje... 10 På patrulje i 28 år... 12 Beboerparkerig i Berge setrum... 14 Parkerigsreglemetet hadler

Detaljer

Regional plan for folkehelse i Østfold 2012 2015 / 2024

Regional plan for folkehelse i Østfold 2012 2015 / 2024 Regioal pla for folkehelse i Østfold 2012 2015 / 2024 Vedtatt av fylkestiget 29. september 2011 Fylkeskommue skal uderstøtte og rådgi kommuee i folkehelsearbeidet. Utviklig av samarbeidsformer er viktig,

Detaljer

CONSTANT FINESS SUNFLEX SMARTBOX

CONSTANT FINESS SUNFLEX SMARTBOX Luex terrassemarkiser. Moterig- og bruksavisig CONSTNT FINESS SUNFLEX SMRTBOX 4 5 6 7 8 Markises hovedkompoeter og mål Kombikosoll og plasserig rmklokker og justerig Parallelljusterig Motordrift og programmerig

Detaljer

Metoder for politiske meningsmålinger

Metoder for politiske meningsmålinger Metoder for politiske meigsmåliger AV FORSKER IB THOMSE STATISTISK SETRALBYRÅ Beregigsmetodee som brukes i de forskjellige politiske meigsmåliger har vært gjestad for mye diskusjo i dagspresse det siste

Detaljer

ROS-analyse for. aktivitetsområde- festivalplass Prestegardslandet. Detaljreguleringsplan for. Planident 2014004

ROS-analyse for. aktivitetsområde- festivalplass Prestegardslandet. Detaljreguleringsplan for. Planident 2014004 ROS-aalyse for Detaljregulerigspla for aktivitetsområde- festivalplass Prestegardsladet Plaidet 2014004 Utsikt til plaområdet frå Idrottsvege uder flaume 27.11.2014 Voss kommue 10.06.2015 Ihald 1 Bakgru...

Detaljer

Utdanningsdirektoratet

Utdanningsdirektoratet Utdaigsdirektoratet Nav på rettssubjekt* Norges Toppidrettsgymas Berge Kommue* Berge Orgaisasjosummer * 991569030 Kommueummer * 1201 Fylkeskommue * Hordalad For orske skoler i utladet Lad/delstat/provis

Detaljer

Rapport Brukertilfredshet blant pårørende til beboere ved sykehjem i Oslo kommune 2009

Rapport Brukertilfredshet blant pårørende til beboere ved sykehjem i Oslo kommune 2009 Rapport Brukertilfredshet blat pårørede til beboere ved sykehjem i Oslo kommue Resultater fra e spørreudersøkelse blat pårørede til sykehjemsbeboere februar 2010 Forord Brukerudersøkelser er ett av tre

Detaljer

Rente og pengepolitikk. 8. forelesning ECON 1310 21. september 2015

Rente og pengepolitikk. 8. forelesning ECON 1310 21. september 2015 Rete og pegepolitikk 8. forelesig ECON 1310 21. september 2015 1 Norge: lav og stabil iflasjo det operative målet for pegepolitikke, ær 2,5 proset i årlig rate. Iflasjosmålet er fleksibelt, dvs. at setralbake

Detaljer

Eksamen REA3028 S2, Våren 2011

Eksamen REA3028 S2, Våren 2011 Eksame REA08 S, Våre 0 Del Tid: timer Hjelpemidler: Valige skrivesaker, passer, lijal med cetimetermål og vikelmåler er tillatt. Oppgave (8 poeg) a) Deriver fuksjoee ) f 5 f 6 5 ) g g ) h l 9 9 6 4 h l

Detaljer

Introduksjon. Hypotesetesting / inferens (kap 3) Populasjon og utvalg. Populasjon og utvalg. Populasjonsvarians

Introduksjon. Hypotesetesting / inferens (kap 3) Populasjon og utvalg. Populasjon og utvalg. Populasjonsvarians Hypotesetestig / iferes (kap ) Itroduksjo Populasjo og utvalg Statistisk iferes Utvalgsfordelig (samplig distributio) Utvalgsfordelige til gjeomsittet Itroduksjo Vi øsker å få iformasjo om størrelsee i

Detaljer

Med formelt blikk på Norid Norids registrarseminar 1. April 2003 Hilde Thunem

Med formelt blikk på Norid Norids registrarseminar 1. April 2003 Hilde Thunem Med formelt blikk på Norid Norids registrarsemiar 1. April 2003 Hilde Them Ihold Hvem er Norid? Forhold til mydighetee Foreslått forvaltigsmodell Foreslått forskrift Registrarmodelle Forhold mellom partee

Detaljer

PÅLITELIGHETSANALYSE AV FORDELINGSNETT

PÅLITELIGHETSANALYSE AV FORDELINGSNETT PÅLITELIGHETSANALYSE AV FORDELINGSNETT Forelesigsotat for fag 41221 PÅLITELIGHET I ELKRAFTSYSTEMER, GRUNNKURS OKTOBER 1999 ARNE T. HOLEN GERD HOVIN KJØLLE JØRN HEGGSET FORORD. De forrige utgave (1995)

Detaljer

Når du er i tvil om hva som bør gjøres! ETIKK FOR INGENIØRER OG TEKNOLOGER. Etikk som beslutnings- verktøy. Oppgaver til diskusjon

Når du er i tvil om hva som bør gjøres! ETIKK FOR INGENIØRER OG TEKNOLOGER. Etikk som beslutnings- verktøy. Oppgaver til diskusjon ETIKK FOR INGENIØRER OG TEKNOLOGER Når du er i tvil om hva som bør gjøres! Etikk som beslutigs- verktøy Nyttige verktøy for å hådtere arbeidshverdages dilemmaer Oppgaver til diskusjo Vi går fora vi har

Detaljer

Felles avfallsplan for småbåthavner i Oslo kommune

Felles avfallsplan for småbåthavner i Oslo kommune Felles avfallspla for småbåthaver i Oslo kommue Utarbeidet første gag 13.10.2014 Sist revidert Sist godkjet Er det gjort edriger side forrige godkjeig Dee plae er forakret i forskrift om begresig av foruresig

Detaljer

FØLGER, REKKER OG GJENNOMSNITT

FØLGER, REKKER OG GJENNOMSNITT FØLGER, REKKER OG GJENNOMSNITT Espe B. Lagelad realfagshjoret.wordpress.com espebl@hotmail.com 9.mars 06 Iledig E tallfølge er e serie med tall som kommer etter hveradre i e bestemt rekkefølge. Kvadrattallee

Detaljer

Løsningsforslag: Deloppgave om heuristiske søkemetoder

Løsningsforslag: Deloppgave om heuristiske søkemetoder Løsigsforslag: Deloppgave om heuristiske søkemetoder 6. mai 00 Iledig Vi skal betrakte det såkalte grafdeligsproblemet (graph partitioig problem). Problemet ka ekelt formuleres som følger: Gitt e graf

Detaljer

M O N T E R I N G S V E I L E D N I N G

M O N T E R I N G S V E I L E D N I N G AvetaSolar solfager M O N T E R I N G S V E I L E D N I N G for Stebråtlia Versjo: 191113 1 Ihold 1. Kompoeter i leverase, AvetaSolar solfager... 3 2. Tegiger, mål og betegelser på kompoeter... 4 3. Forberedelse...

Detaljer

Kapittel 8: Estimering

Kapittel 8: Estimering Kaittel 8: Estimerig Estimerig hadler kort sagt om hvorda å aslå verdie å arametre som,, og dersom disse er ukjete. like arametre sier oss oe om oulasjoe vi studerer (dvs om alle måliger av feomeet som

Detaljer

Antall personer undersøkt/behandlet. Gruppe F. Alle prioriterte grupper. Fylke Gruppe A. Barn og ungdom 1-18 år. Gruppe B. Psykisk utviklingshemmede

Antall personer undersøkt/behandlet. Gruppe F. Alle prioriterte grupper. Fylke Gruppe A. Barn og ungdom 1-18 år. Gruppe B. Psykisk utviklingshemmede Omfag av De offetlige tahelsetjeeste for de gruppee de øvrige vokse Fylkesvis 2002 Atall persoer uder tilsy Bar ugdom 1- utvikligshemmede istitusjo Gruppe C2. lagtids- syke uføre hjemmesyke pleie Ugdom

Detaljer

Forelesning 4 og 5 Transformasjon, Weibull-, lognormal, beta-, kji-kvadrat -, t-, F- fordeling

Forelesning 4 og 5 Transformasjon, Weibull-, lognormal, beta-, kji-kvadrat -, t-, F- fordeling STAT (V6) Statistikk Metoder Yushu.Li@uib.o Forelesig 4 og 5 Trasformasjo, Weibull-, logormal, beta-, kji-kvadrat -, t-, F- fordelig. Oppsummerig til Forelesig og..) Momet (momet about 0) og setral momet

Detaljer

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering Eco 130 uke 15 (HG) Poissofordelige og iførig i estimerig 1 Poissofordelige (i) Tilærmig til biomialfordelige. Regel. ( Poissotilærmelse ) Ata Y ~ bi(, p) E( Y ) = p og var( Y ) = p(1 p). Hvis er stor

Detaljer

SOLAKONFERANSEN 2014

SOLAKONFERANSEN 2014 Hovedtema: LUFTFARTEN I EKSPANSJON SOLAKONFERANSEN 2014 16. 17. september Rica Airport Hotel Stavager, Sola www.solakoferase.o Kjære deltaker. Vi har i år valgt å fokusere på ekspasjo i luftfarte både

Detaljer

Avbruddsstatistikk 2012

Avbruddsstatistikk 2012 Avbruddsstatistikk 2012 Camilla Aabakken Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda NVEs rolle i avbruddsrapportering Gjennomgang av statistikken t.o.m. 2012 Ikke levert energi (ILE)

Detaljer

Fotball krysser grenser (konfirmanter Ålgård og Gjesdal)

Fotball krysser grenser (konfirmanter Ålgård og Gjesdal) 1 Fotball krysser greser (kofirmater Ålgård og Gjesdal) Øsker du e ide til et praktisk rettet prosjekt/aksjo der kofirmater ka bidra til de fattige dele av verde? Her har du et ferdig opplegg for hvorda

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010. Noen viktige sannsynlighetsmodeller. Binomisk modell. Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010. Noen viktige sannsynlighetsmodeller. Binomisk modell. Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable ÅMA Saslighetsregig med statistikk, våre K. 3 Diskrete tilfeldige variable Noe viktige saslighetsmodeller Noe viktige saslighetsmodeller ( Sas.modell : å betr det klasse/te sas.fordelig.) Biomisk modell

Detaljer

Wallax. avløpsrenseanlegg. Avløp i spredt bebyggelse

Wallax. avløpsrenseanlegg. Avløp i spredt bebyggelse Wallax avløpsresealegg Avløp i spredt bebyggelse Wallax avløpsresealegg - sikrer mot foruresig i spredt bebyggelse Avløp i spredt bebyggelse utgjør i dag e betydelig foruresigskilde som belaster våre sårbare

Detaljer

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 20. mai 2008

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 20. mai 2008 Høgskole i Telemark Avdelig for estetiske fag, folkekultur og lærerutdaig BOKMÅL. mai 8 EKSAMEN I MATEMATIKK Modul 5 studieoeg Tid: 5 timer Ogavesettet er å sider (ikludert formelsamlig). Hjelemidler:

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kp. 5 Estimering. Målemodellen.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kp. 5 Estimering. Målemodellen. ÅMA0 Sasylighetsregig med statistikk, våre 0 Kp. 5 Estimerig. Målemodelle. Estimerig. Målemodelle. Ihold:. (Pukt)Estimerig i biomisk modell (kp. 5.). Målemodelle... (kp. 5.). (Pukt)Estimerig i målemodelle

Detaljer

Strategier for utvikling av reiselivsnæringen i Trøndelag mot 2020

Strategier for utvikling av reiselivsnæringen i Trøndelag mot 2020 Verdifulle opplevelser i Trødelag:.^ ;..,...^.;. ^^ fiveligetrødelag" Strategier for utviklig av reiselivsærige i Trødelag mot 2020 Hørigsutkast 25.02.2008 Hørigsutkast - strategierfor utviklig av reiselivsærige

Detaljer

Oppgave 1. (i) Hva er sannsynligheten for at det øverste kortet i bunken er et JA-kort?

Oppgave 1. (i) Hva er sannsynligheten for at det øverste kortet i bunken er et JA-kort? ECON EKSAMEN 8 VÅR TALLSVAR Oppgave Vi har e kortstokk beståede av 6 kort. På av disse står det skrevet JA på forside mes det står NEI på forside av de adre kortee. Hvis ma får se kortet med bakside vedt

Detaljer

Kapittel 10 fra læreboka Grafer

Kapittel 10 fra læreboka Grafer Forelesigsotat i Diskret matematikk torsdag 6. oktober 017 Kapittel 10 fra læreboka Grafer (utdrag) E graf er e samlig pukter (oder) og kater mellom puktee (eg. odes, vertex, edge). E graf kalles rettet

Detaljer

SOLAKONFERANSEN 2014

SOLAKONFERANSEN 2014 Hovedtema: LUFTFARTEN I EKSPANSJON SOLAKONFERANSEN 2014 16. 17. september Rica Airport Hotel Stavager, Sola www.solakoferase.o Kjære deltaker. Vi har i år valgt å fokusere på ekspasjo i luftfarte både

Detaljer

NTEs nett. I 90 år har NTE bygd ut kritisk infrastruktur for modernisering av samfunnet

NTEs nett. I 90 år har NTE bygd ut kritisk infrastruktur for modernisering av samfunnet Nettleie 2012 NTEs nett I 90 år har NTE bygd ut kritisk infrastruktur for modernisering av samfunnet 13 500 km linjenett Oppetid: 99.98 prosent Halvparten av kundene husker ikke sist strømmen var borte

Detaljer

Eksamen 20.05.2009. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 20.05.2009. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål Eksame 20052009 REA3024 Matematikk R2 Nyorsk/Bokmål Nyorsk Eksamesiformasjo Eksamestid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Bruk av kjelder: Vedlegg: Framgagsmåte: Rettleiig om vurderiga: 5 timar:

Detaljer

Stiftelsen! Tryggere!

Stiftelsen! Tryggere! Trygg orgaisasjo Dysleksi Norge 14. ovember 2015 Bjør Løvlad Seiorrådgiver og terapeut Stiftelse! Tryggere! www.tryggere.o Stiftelse Tryggere på Iledig Ugdommer utsettes 3 5 gager så mye for vold og overgrep

Detaljer

Rapport mai 2013 MØBEL- OG INTERIØRBRANSJENE 2012

Rapport mai 2013 MØBEL- OG INTERIØRBRANSJENE 2012 apport mai 013 ØBE- G ITEIØBSJEE 01 1 3 IHD 01 Iledig 01 Iledig 0 øbelhadele 03 Boligtekstilbrasje 0 Servise- og kjøkkeutstyrbrasje 05 Belysigsutstyr 06 Butikkhadele med iredigsartikler 07 Spesialbutikker

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 15/2863

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 15/2863 SAKSFRAMLEGG Saksbehadler: Gro Øverby Arkiv: 22 Arkivsaksr.: 5/2863 MODUM BOLIGEIENDOM KF - ETABLERING AV ÅPNINGSBALANSE OG INVESTERINGSBUDSJETT FOR 25 Rådmaes istillig:. Åpigsbalase for Modum Boligeiedom

Detaljer

Risikostyring i staten

Risikostyring i staten Metdedkuet Risikstyrig i state Hådterig av risik i ål- g resultatstyrige SSØ 01/2008, 2. pplag 3000 eks. Risikstyrig i state Hådterig av risik i ål- g resultatstyrige Frrd Ka du s leder svare på følgede

Detaljer

DRIVHJUL. - benyttes ved lave turtall n. - gir lav periferikraft F i forhold til effekten P. - gir stor periferikraft F

DRIVHJUL. - benyttes ved lave turtall n. - gir lav periferikraft F i forhold til effekten P. - gir stor periferikraft F Trasmisjoer (lectures otes) Trasmisjoer DRIVHJUL Reimdrift Rullekjeder Tahjul - beyttes ved store turtall - gir lav periferikraft F i forhold til effekte P - beyttes ved lave turtall - gir stor periferikraft

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Kp. 6, del 5. Hypotesetesting, del 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Kp. 6, del 5. Hypotesetesting, del 5 ÅMA11 Sasylighetsregig med statistikk, våre 7 Kp. 6, del 5 Bjør H. Auestad Istitutt for matematikk og aturviteskap Uiversitetet i Stavager 26. mars Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetestig del 5 1/ 59 Bjør

Detaljer

SKADEFRI - oppvarmingsprogram med skadeforebyggende hensikt. Trenerforum

SKADEFRI - oppvarmingsprogram med skadeforebyggende hensikt. Trenerforum SKADEFRI - oppvarmigsprogram med skadeforebyggede hesikt Treerforum Sist oppdatert 21.10.2009 Oppsett for et 2 timers opplegg TEORI + iledede diskusjo (ca. 30-45 mi) PRAKSIS (ca. 75-90 mi) SPILLEKLAR et

Detaljer

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015 Forelesigsotat 9, februar 2015 Rete og pegepolitikk 1 Ihold Rete og pegepolitikk...1 Hvorda virker Norges Baks styrigsrete?...3 Pegemarkedet...3 Etterspørselskaale...4 Valutakurskaale...4 Forvetigskaale...5

Detaljer

Ukeoppgaver i BtG207 Statistikk, uke 4 : Binomisk fordeling. 1

Ukeoppgaver i BtG207 Statistikk, uke 4 : Binomisk fordeling. 1 Ukeoppgaver i BtG20 Statistikk, uke 4 : Biomisk fordelig. 1 Høgskole i Gjøvik Avdelig for tekologi, økoomi og ledelse. Statistikk Ukeoppgaver uke 4 Biomisk fordelig. Oppgave 1 La de stokastiske variable

Detaljer

Konfidensintervall. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan, Ingrid K. Glad og Anders Rygh Swensen Matematisk institutt, Universitetet i Oslo.

Konfidensintervall. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan, Ingrid K. Glad og Anders Rygh Swensen Matematisk institutt, Universitetet i Oslo. Kofidesitervall Notat til STK1110 Ørulf Borga, Igrid K. Glad og Aders Rygh Swese Matematisk istitutt, Uiversitetet i Oslo August 2007 Formål E valig metode for å agi usikkerhete til et estimat er å berege

Detaljer

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ. Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ. Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen Ihold Iledig Hva er obbig Forebyggig Saarbeid ello barehage og hje Avdekkig Lovverk og setrale føriger Barehages

Detaljer

Hovedplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2009 2012

Hovedplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2009 2012 Hovedpla for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2009 2012 Ihold 1. Iledig 5 1.1 Bakgru og prosess 5 1.2 Defiisjoer 7 2 Føriger for arbeidet 9 2.1 Statlige føriger 9 2.2 Lokale føriger 11 2.3 Idrettes

Detaljer

ERP-implementering: Shakedown-fasen

ERP-implementering: Shakedown-fasen ERP-implemeterig: Shakedow-fase «Hvilke faktorer asees som viktige i shakedow-fase ved implemeterig av ERP i orske virksomheter?» Frak Erik Strømlad Veiledere Maug Kyaw Sei Stig Nordheim Masteroppgave

Detaljer

Konsulentprofil. Amir Ghoreshi Mobilutvikler

Konsulentprofil. Amir Ghoreshi Mobilutvikler Kosuletprofil Amir Ghoreshi Mobilutvikler Amir er e dyktig mobilutvikler med spisskompetase ie Adroid og ios utviklig. Forute mobilutviklig har ha jobbet med e rekke tekologier, heruder utvidet si kompetase

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004 Norges tekisk aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Side av 0 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004 Oppgave Midtveiseksame a) X er e stokastisk variabel

Detaljer

Løsningsforslag R2 Eksamen 04.06.2012. Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik

Løsningsforslag R2 Eksamen 04.06.2012. Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik Løsigsforslag R2 Eksame 6 Vår 04.06.202 Nebuchadezzar Matematikk.et Øistei Søvik Sammedrag De fleste forlagee som gir ut lærebøker til de videregåede skole, gir ut løsigsforslag til tidligere gitte eksameer.

Detaljer

STK1100 våren 2017 Estimering

STK1100 våren 2017 Estimering STK1100 våre 017 Estimerig Svarer til sidee 331-339 i læreboka Ørulf Borga Matematisk istitutt Uiversitetet i Oslo 1 Politisk meigsmålig Spør et tilfeldig utvalg på 1000 persoer hva de ville ha stemt hvis

Detaljer

Sentrale punkter GLOBAL OUTLOOK FOR ICE AND SNOW

Sentrale punkter GLOBAL OUTLOOK FOR ICE AND SNOW Setrale pukter Setrale pukter Is og sø er viktige kompoeter i jordas klimasystem og er spesielt følsomme overfor global oppvarmig. Over de siste tiåree har megdee av is og sø miket betraktelig, særlig

Detaljer

Utvalt avbrotsdata 2010

Utvalt avbrotsdata 2010 Utvalt avbrotsdata 2010 Innhald: Standardiserte indikatorar for leveringspålitelegheit (kortvarige og langvarige avbrot) Nøkkeltall på landsnivå (kortvarige og langvarige avbrot) Nøkkeltall fylkesvis (kortvarige

Detaljer

Agenda Strategi

Agenda Strategi Strategi Ageda 2013-2016 Impleia Norge Ihold 1. Visjo 2. Verdier 3. Strategiske mål 4. Kokurrasefortri 5. Strategiske valg Visjo Impleia Norge Bli de ledede etrepreøre ie komplekse ifrastrukturprosjekter

Detaljer

TR AN S P O R TP L AN Ø R L AN D O G B J U G N

TR AN S P O R TP L AN Ø R L AN D O G B J U G N Oppdragsgiver Ørlad kommue Rapporttype Ekster 2.6. 4 TR AN S P O R TP L AN Ø R L AN D O G B J U G N "[ Sett i bilde (størrelse 6,8 cm x, cm) eller slett dette feltet]" Oppdragsr.: 62 Oppdragsav: Trasportpla

Detaljer

Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Kapittel 10. Ett- og toutvalgs hypotesetesting

Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Kapittel 10. Ett- og toutvalgs hypotesetesting 3 Estimerig og hypotesetestig Kapittel 10 Ett- og toutvalgs hypotesetestig TMA445 V007: Eirik Mo Feome Bilkjørig Høyde til studeter Estimator ˆp = X, X atall ˆµ = X gjeomsittlig høyde. som syes de er flikere

Detaljer

Vedtak - Installasjon av AMS hos sluttbruker og fritak fra krav til registrering og rapportering av avbrudd

Vedtak - Installasjon av AMS hos sluttbruker og fritak fra krav til registrering og rapportering av avbrudd Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 07.01.2015 Vår ref.: 201403051-3 Arkiv: 634

Detaljer

Eksamen REA3028 S2, Våren 2010

Eksamen REA3028 S2, Våren 2010 Eksame REA308 S, Våre 010 Del 1 Tid: timer Hjelpemidler: Valige skrivesaker, passer, lijal med cetimetermål og vikelmåler er tillatt. Oppgave 1 (6 poeg) a) Deriver fuksjoee: 1) f x x lx f x x lx x x f

Detaljer

Innhold og forelesningsplan Eksempler på LP Begreper Løsning av enkelt eksempel Praktisk relevans Leksjon 2: Simpleksmetoden for løsning av LP

Innhold og forelesningsplan Eksempler på LP Begreper Løsning av enkelt eksempel Praktisk relevans Leksjon 2: Simpleksmetoden for løsning av LP Lekso 2 Mål for kurset teoretisk forståelse, gruleggede optimerig løsigsmetoder LP og utvidelser algoritmisk forståelse avedelser LP og utvidelser modellerig og løsig v.h.a. verktøy Ihold og forelesigspla

Detaljer

OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN

OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN ÅRSRAPPORT 2012 «Et godt veiett skal bidra til at vi år målet om likeverdige levekår og tjeestetilbud til alle uasett hvor i ladet ma bor.» OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN VISJONEN SOM MANGLER Norge

Detaljer

Forslag til revidert tiltaksplan for Arendal kommune. Fylkesvise tiltaksplaner for forurensede sedimenter.

Forslag til revidert tiltaksplan for Arendal kommune. Fylkesvise tiltaksplaner for forurensede sedimenter. ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehadler Raghild Hammer, tlf 91710388 Saksgag: Pol. saksr. Politisk utvalg Møtedato Komite for kultur miljø og ærig Bystyret Referase: 2010/15318 / 3 Ordigsverdi: P10

Detaljer

Econ 2130 Forelesning uke 11 (HG)

Econ 2130 Forelesning uke 11 (HG) Eco 130 Forelesig uke 11 (HG) Mer om ormalfordelige og setralgreseteoremet Uke 1 1 Fra forrige gag ~ betyr er fordelt som. ~ N( µσ, ) E( ) = µ, og var( ) = σ Normalfordelige er symmetrisk om μ og kotiuerlig

Detaljer

Porsgrunn kommune. Delvis: 377/1, 377/130, 45/10, 45/31, 45/30, 45/28, 200/3166, 377/137, 377/138

Porsgrunn kommune. Delvis: 377/1, 377/130, 45/10, 45/31, 45/30, 45/28, 200/3166, 377/137, 377/138 Byutviklig kommue Fylkesmae i Telemark Postboks 2603 3702 SKIE fmtepost@fylkesmae.o Deres ref. Vår referase Dato 14/04999-50 19.08.2015 Varselom utvidelseav plaområdetfor pågåedearbeid med «Forslagtil

Detaljer

Kapittel 7: Noen viktige sannsynlighetsfordelinger

Kapittel 7: Noen viktige sannsynlighetsfordelinger Kapittel 7: Noe viktige sasylighetsfordeliger I mage situasjoer ka feomeet vi ser på beskrives med e bestemt type sasylighetsfordelig e sasylighetsfordelig gitt ved e bestemt formel. Vi skal se på oe av

Detaljer