N O TAT. 1. Orientering. 2. Grunnforhold REGULERINGSPLAN LØVSETHHAUGEN - GEOTEKNISK VURDERING

Transkript

1 N O TAT Oppdrag Regulerigspla Løvsethhauge Kude Løvsethhauge AS Notat r. G-ot Til Willy Wøllo Fra Navid Zamai Rambøll Norge AS Kopi REGULERINGSPLAN LØVSETHHAUGEN - GEOTEKNISK VURDERING Dato Orieterig Løvsethhauge AS plalegger et ytt boligfelt på Løvset i Melhus kommue. Rambøll er egasjert for å gjeomføre gruudersøkelser og gi e geotekisk vurderig for tiltaket. Side gruforholdee er varierede, skrives det to separate vurderiger for området. E for feltee legst ord og e for sør i feltet. Dette otatet er e vurderig for feltee i ord, eiedom med G/br 100/3. Som grulag for de ødvedige vurderiger ble det utført gruudersøkelser av Rambøll AS på området. Det er utarbeidet e datarapport ref. /1/. 2. Gruforhold Rambøll Mellomila 79 Pb Sluppe NO-7493 TRONDHEIM T F Vår ref /NAZA Kvartærgeologiske kart atyder at grue i tiltaksområdet er varierede, beståede av ty mari avsetig med islag av fjell i de ordlige dele. Mot sør er det overgag til tykk stradavsetig som ka bety fare for sesitiv leire. Se illustrasjo i figur 1. 1/5 Rambøll Norge AS NO MVA

2 Figur 1: Kvartærgeologisk kart over området ( Mari grese i området ligger på ca ifølge NVE sie ettsider. Koteivå i tiltaksområdet ligger på ca , området ligger dermed uder mari grese. På gru av at tiltaksområdet ligger uder mari grese, ble det gjeomført e gruudersøkelse med take på å avdekke evetuelle bløte leirlag i dybde. Området er geerelt preget av mye bart fjell og gruudersøkelsee tyder på lite løsmasser over fjell. For ærmere detaljer rudt gruforholdee vises det til vår datarapport ref. /1/. 3. Topografi og terregforhold Eiedomme ligger på e terregrygg med helig mot ord, øst og vest. De ye boligee skal stå på toppe, ord og øst for rygge. Omkrig bebyggelse ligger terreget mellom kt /5

3 4. Vurderig av mydighetskrav Geotekisk prosjekterig for tiltaket er uderlagt følgede regelverk: Eurokode 0 «Grulag for prosjekterig av kostruksjoer» Eurokode 7 «Geotekisk prosjekterig» Eurokode 8 «Prosjekterig av kostruksjoer for seismisk påvirkig» 4.1 Geotekisk kategori Eurokode 7 stiller krav til prosjekterig ut fra tre geotekiske kategorier. Valg av kategori gjøres ut fra stadardes pukt 2.1 «Krav til prosjekterig». Krav til prosjekterig er vurdert til å være iht. geotekisk kategori 1. Geotekisk kategori 1 vil gjelde for småhus eller rekkehus hvor hele bygget fudameteres på berg eller kvalitetsmasser. 4.2 Kosekvesklasse Bestemmelse av kosekvesklasse er utført iht. Eurokode 0, tabell B1. Prosjektet plasseres i kosekvesklasse CC2, Middels stor kosekves i form av tap av meeskeliv, betydelige økoomiske, sosiale eller miljømessige kosekveser. 4.3 Pålitelighetsklasse (CC/RC) Bestemmelse av pålitelighetsklasse er utført iht. Eurokode 0, tabell NA. A1 (901). Pålitelighetsklasse 1 velges for tiltaket, basert på kosekvesklasse og øsket sikkerhet. 4.4 Tiltaksklasse Tiltaksklasse er bestemt iht. byggesaksforskrifte 9-4. Tiltaket er vurdert til å være i tiltaksklasse 1, lite kompleksitet og vaskelighetsgrad, hvor magler eller feil ka føre til midre kosekveser for helse miljø og sikkerhet. 4.5 Kotrollklasse og utførelseskotroll Bestemmelse av kotrollklasse og utførelseskotroll er utført iht. Eurokode 0, tabell NA. A1 (902) og NA. A1 (903). For pålitelighetsklasse 1, gjelder kotrollklasse B (begreset). For prosjekterig gjelder dermed utførelse av gruleggede kotroll (egekotroll), mes det for utførelse skal gjeomføres basiskotroll. 4.6 Seismisk dimesjoerig Seismisk dimesjoerig må utføres iht. Eurokode 8. For prosjektet er det vurdert at grutype A legges til gru i prosjekterige. 5. Skredfare og områdestabilitet Plaområdet er geerelt preget av mye bart fjell og lite løsmasser. Det er ikke påtruffet kvikkleire eller sprøbruddmateriale på tomta. Det er heller ige kvikkleiresoer ovefor tomteområdet som ka skape fare. Prosjektet er således ikke utsatt for skredfare verke lokalt eller globalt. 6. Setiger Vi atar at fudameterig i hovedsak vil bli på fjell, me at deler av ekelte bygg også ka bli lagt på løsmasser. Hvor deler av bygg fudameteres på fjell, mes reste fudameteres på løsmasser, er det viktig å udersprege fjellet for å myke opp overgage mellom fjell og løsmasse. Fortrisvis bør det plalegges for ca. 1 meter uderspregig av fjell. Alterativt abefaler vi full masseutskiftig ed til fjell. 3/5

4 Setiger i dette prosjektet aser vi som lite problematisk. Det forutsettes at tiltaket utføres iht beskrivelse i dette otatet, samt alle humusholdige og uree masser uder bygg og fudamet fjeres og erstattes med pukk/stei. 7. Bæreeve For bygg som fudameteres på fjell eller hvor det er masseutskiftet med spregstei ed til fjell, ka det beyttes dimesjoerede bæreeve i bruddgresetilstad opptil 300 kpa. For bygg som fudameteres på origiale løsmasser ka dimesjoerede bæreeve i bruddgresetilstad tas ut fra tabell a P k220, e v e200 re æ b e180 d re e 160 jo s e140 im D ,50 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 Fudametbredde, Bo (m) Tabell 1- Dimesjoerede bæreeve Følgede beregigsparametere er lagt til gru: Attraksjo a = 0 Friksjosvikel ta = 0,60 Partialfaktor Ym = 1,25 Midl. Tygdetetthet Ymidl = 9 (gruvastad ved UK fudamet) Overlagrigstrykk Pv = 9,5 kpa (0,5 meter over UK fudamet) Friksjosforhold r = 0 (må vurderes ærmere av RIB ved behov) 4/5

5