NOTAT. 1 Innledning SKIPTVET KOMMUNE INNLEDENDE GEOTEKNISKE VURDERINGER OG PROSJEKTERINGSFORUTSETNINGER

Transkript

1 NOTAT Oppdragsnavn Skiptvet kommune Prosjekt nr Kunde Skiptvet kommune v/frank van den Ring Notat nr. G-Not-001 Versjon Rev01 Til Skiptvet kommune v/frank van den Ring Fra Rambøll Norge AS /Magnus Woxholtt-Jensen & Ciling Zhou Kopi Utført av Kontrollert av Godkjent av Ciling Zhou Magnus Woxholtt-Jensen Magnus Woxholtt-Jensen SKIPTVET KOMMUNE INNLEDENDE GEOTEKNISKE VURDERINGER OG PROSJEKTERINGSFORUTSETNINGER Dato Innledning Rambøll har tidligere utredet og vurdert 6 delområder for Skiptvet kommune. Nå har kommunen i forbindelse med utredning av nye reguleringsplaner bestilt geotekniske undersøkelser for 4 delområder rundt/langs Fv.115 gjennom og nord for Meieribyen. Forhåndsværende notat behandler delområde 6 Torget, vest for Fv.115, se oversiktskartet Figur 1. Rambøll er engasjert for å bistå med innledende geotekniske vurderinger og geotekniske grunnundersøkelser. Dette notatet gir de geotekniske prosjekteringsforutsetningene for delområde 6, samt vurdering av geotekniske forhold. Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T F Notatet er revidert etter resultatene fra G-rap-001 rev del 6. 1/10 M:\2019-Oppdrag\ Skiptvet kommune - geoteknikk\7-prod\g-geoteknikk\dok\prosjekteringforutsetning Rambøll Norge AS NO MVA

2 Figur 1: Oversiktskart over alle delområder 2/10

3 Figur 2 viser planskisse over delområdet. Det er planlagt utbygget med mindre leilighetsblokker, med 4-5 etasjer. Nord for torget skal det bygges en blokk med 7 etasjer, bygget litt til venstre for midten av torget på Figur 5. Bygget er også vist i snitt tegningen på Figur 4. Det skal også bygges kjeller under flere av byggene langs snitt F ned til ca. kote +119, se Figur 3. Figur 2: Planskisse Figur 3: snitt F 3/10

4 Figur 4: Snitt B Figur 5: Ideskisse av tiltaket 2 Terreng- og grunnforhold 2.1 Topografi Delområdet avgrenses av Fv. 115, Storveien i øst og boliger i vest, se Figur 6. Mot vest skråner terrenget oppover fra ca. kote +123 til +131, med en helning opp mot 1:2,6 på det bratteste. 4/10

5 Figur 6: Finn.no 2.2 Grunnforhold Kvartærgeologisk kart, Figur 7 indikerer at løsmassene i området består hovedsakelig av tykk havavsetning, fyllmasse, og bart fjell. Figur 7: Kvartærgeologisk kart 5/10

6 2.3 Grunnundersøkelser Geotekniske feltundersøkelser er utført i uke 5 til uke 7/2019 av Rambøll Norge AS. For resultater fra geotekniske grunnundersøkelser henvises det til datarapport G-rap-001 rev del 6 datert Det er utført 4 totalsonderinger, installert ett hydraulisk piezometer med spiss 7 m under terreng og tatt opp prøveserier fra borpunkt S6-3, se utklipp fra situasjonsplan figur 8. Grunnundersøkelsene viser at dybde til berg varierer mellom 1,6 og 8,3 meter i borpunktene. Løsmassene i området består hovedsakelig av sand og leire. De øverste lagene av sand har innhold av silt og de nederste lagene av leire har innhold av sandkorn. Leiren betegnes som overkonsolidert, lite plastisk, bløt til middels fast og lite til middels sensitiv med et vanninnhold på mellom 5 og 10% og tyngdetetthet på ca. 19 kn/m 3. Det er utført 2 meter kontrollboring i berg i 3 borpunkter og 3 meter kontrollboring i berg i S6-4. I borpunktene er berg registret fra kote +114,3 til +118,2. Grunnvannsnivå ble avlest i hydraulisk piezometer ,0 meter under terreng på kote +120,3. Figur 8: Utførte grunnundersøkelser av Rambøll. 3 Prosjekteringsforutsetninger 3.1 Myndighetskrav Forskrifter: TEK 17 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger 6/10

7 TEK Konstruksjonssikkerhet SAK 10 Byggesaksforskriften Prosjekteringsstandarder: NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016 (Eurokode 0 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner) NS-EN :2004+A1:2013+NA:2016 (Eurokode 7 Geoteknisk prosjektering) NS-EN 1998 (Eurokode 8 Seismisk prosjektering) Veiledninger og retningslinjer: NVE Veileder 7/2014. Sikkerhet mot kvikkleireskred, vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddsegenskaper. NVE Retningslinjer nr. 2/2011. Flom og Skredfare i arealplaner. 3.2 SAK til 9-4 Tiltakskategori Tiltaksklasse for geoteknisk prosjektering anbefales inndelt. Bygg med inntil 5 etasjer inkl. kjeller plasseres i tiltaksklasse 2, mens bygg med mer enn 5 etasjer plasseres i tiltaksklasse 3. Alle tiltak vurderes å tilhøre pålitelighetsklasse 2. Rambøll er godkjent for ansvarsrett for tiltaksklasse 1, 2 og 3 for fagområdet geoteknikk. 10 Dokumentasjon for oppfyllelse av systemkrav Rambøll sitt kvalitetssystem er sertifisert i henhold til NS-EN ISO 9001:2015 og NS-EN ISO 14001:2015 og tilfredsstiller alle krav i disse standardene som er relevante for virksomheten Obligatoriske krav om uavhengig kontroll Iht. SAK er endelig detaljprosjektering underlagt uavhengig kontroll for blant annet fagområdet geoteknikk. Uavhengig kontrollør engasjeres av byggherre og utføres av et annet godkjent foretak etter gjeldende forskrift. 3.3 TEK 17 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger 7-2 Sikkerhet mot flom og storm Nærmeste kartlagte kvikkleiresone ligger ca.1,5 km sørøst for området, se Figur 9. Tiltaket ligger ikke innenfor aktsomhetsområde for flom. Rambøll har ikke gjort en hydrologisk vurdering for å vurdere avrenning fra overliggende områder. 7/10

8 Figur 9: kart over flomsoner 7-3 Sikkerhet mot skred Snøskred og fjellskred Basert på topografien på området er det ikke fare for snøskred eller fjellskred. Det er heller ikke registrert faresoner for skred på NVE sine karttjenester for den aktuelle tomten. Områdestabilitet store leirskred Områdestabiliteten ivaretas av NVE veileder 7/2014. Grunnundersøkelser viser at det ikke finnes sprøbruddmateriele på tomten. Leiren er lite sensitiv i tillegg til at det er kort dybde til berg. Ved å følge prosedyre angitt i kapittel 4.5 i NVE veileder 7/2014 kan områdestabilitet svares ut basert på topografien i området. Tiltaksområdet har terrenghelninger med en høydeforskjell på maksimum 4 meter en helning slakere enn 1:2. Områdestabiliteten er vurdert som tilfredsstillende basert på dette. Lokalstabilitet Lokalstabilitet av eventuelle byggegroper må ivaretas ved prosjektering etter NS-EN : 2004+A1:2013+NA: Geoteknisk kategori og pålitelighetsklasse NS-EN : 2004+A1:2013+NA:2016 stiller krav til prosjektering ut fra geoteknisk kategori. Prosjektet vurderes å ligge i geoteknisk kategori 2. Tabell NA. A1 (901) i nasjonalt tillegg til Eurokode 0 (NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016) gir eksempler på byggverk, konstruksjoner og konstruksjonsdeler i Pålitelighetsklasser (CC/RC) fra 1 til 4. Bygget vurderes å tilhøre pålitelighetsklasse Kontroll av prosjektering iht. Eurokoder Eurokode 0 gir føringer for krav til omfang av prosjekteringskontroll og utførelseskontroll, avhengig av pålitelighetsklasse: 8/10

9 Prosjektet er plassert i CC/RC 2 som medfører prosjekteringskontrollklasse 2, PKK2. PKK2 medfører krav til egenkontroll (DSL1), intern systematisk kontroll (DSL2) og utvidet kontroll (DSL3) for prosjektering. Standarden angir at utvidet kontroll i PKK2 kan begrenses til en kontroll som bekrefter at egenkontroll og intern systematisk kontroll er gjennomført og dokumentert av det prosjekterende foretaket (behandlet i SAK10-kontroll, 3.2). Prosjektet er plassert i CC/RC 2 som medfører utførelseskontrollklasse 2, UKK2, noe som medfører krav til egenkontroll (IL1), Intern systematisk kontroll (IL2) og utvidet kontroll (IL3) for utførelse. Standarden angir at utvidet kontroll i UKK2 kan begrenses til en kontroll som bekrefter at egenkontroll og intern systematisk kontroll er gjennomført og dokumentert av det prosjekterende foretaket (behandlet i SAK10-kontroll, 3.2). 4 Dimensjonering for jordskjelv NS-EN :2004/NA:2014 (EC8) har vært gjeldende standard for seismisk dimensjonering i Norge siden EC8 setter i prinsippet krav til at alle konstruksjoner i Norge skal motstå seismisk påvirkning. Rambøll vurderer at byggene tilhører seismisk klasse II, men dette må vurderes av RIB ved detaljprosjektering. Seismisk klasse II tilsvarer seismisk faktor ϒI = 1,0. Skiptvet ligger i et område der berggrunnens akselerasjon ifølge seismisk sonekart er ag40hz = 0,55 m/s 2 for en returperiode på 475 år. Det ble ikke påvist kvikkleire på området og har dybde til berg mellom 0 og 8 m. Dermed vurderes det at grunntype for enkelte bygg vil være A, mens det for andre vil være D eller E. Dette gir Grunntype A: a g S = γ I (0,8 a g40hz ) S = 1,0 0,8 0,55 m s 2 1,0 = 0,44 m s 2 S = 0,44 m s 2 Grunntype D: a g S = γ I (0,8 a g40hz ) S = 1,0 0,8 0,55 m s 2 1,55 = 0,44 m s 2 S = 0,682 m s 2 Grunntype E: a g S = γ I (0,8 a g40hz ) S = 1,0 0,8 0,55 m s 2 1,65 = 0,44 m s 2 S = 0,726 m s 2 Med ag x S > 0,49 m/s2 er det krav om å dimensjonere bygget for seismiske laster for bygg som plasseres på områder med grunntype D og E mens bygg på grunntype A ikke må. 9/10

10 5 Fundamentering Byggene anbefales å direktefundamenteres med hel bunnplate da det er kort dybde til berg over hele området, i tillegg til at det er tenkt med kjeller under flere av planlagt bygg. Sålefundamenter i form av stripe- eller punktfundamenter med gulv på grunn kan vurderes, men da må det i så fall gjøres en grundigere analyse av lastfordelinger og setninger. Bygg med kjeller vil i stor grad bli fundamentert kompensert, og omfanget av setninger vil bli begrenset. Bygg uten kjellere og med flere etasjer bør vurderes nøyere med tanke på setninger, men langt størsteparten av disse bygg vil også fundamenteres på steder med kort dybde til fjell. Bæreevne for bygg med hel bunnplate, grunntrykk på 50kPa og horisontallaster svarende til 10% av de vertikale er vurdert tilfredsstillende under antagelse av fundamentering 0,5 meter under terreng. Dypere fundamentering vil bedre dette. Setningsvurderinger tilsier at bygg med stor last og liten kompensasjon i form av avlastning på steder med større dybde til fjell kan få noe setninger, men endelig vurdering må gjøres i detaljprosjekteringsfasen. Hvis det viser seg at enkelte bygg er utsatte for uakseptable setninger kan disse vurderes fundamentert på for eksempel rammede betongpeler til fjell. Med grunnvannstand ca. 2 meter under terreng kan deler av kjellere og byggegroper komme under grunnvannstand. Dette må håndteres med vanntett kjeller til tilstrekkelig nivå i prosjektering, mens det i anleggsfasen må vurderes tiltak for å få til tilfredsstillende anleggsgjennomføring med minst mulige risiko for setningsskader på direktefundamenterte nabobygg ved en eventuell grunnvannssenkning. 10/10