Fjernvarmeberedskap. Veiledning. Helge Ulsberg seksjon for beredskap

Transkript

1 Fjervarmeberedskap Veiledig Helge Ulsberg seksjo for beredskap V E I L E D E R

2 Fjervarmeberedskap Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags og eergidirektorat Helge Ulsberg seksjo for beredskap Trykk: Opplag: Forsidefoto: ISBN Fotograf: NVE Sammedrag: Sikker fjervarmeforsyig er av stadig større betydig for et velfugerede samfu. Dette gjelder iefor alle områder helseistitusjoer, offetlige virksomheter, ærigsliv og husholdiger. Brudd i leverige av varme gir store utfordriger år området er stort og varighete lag. God beredskap er viktig slik at alegg ka repareres raskt ved feil. Veiledige omhadler sikrigs og beredskapstiltak for fjervarme med utgagspukt i krav i eergilove, beredskapsforskrifte og eergilovforskrifte. Emeord: Fjervarme, beredskap, sikrig, forebyggede sikkerhet, beredskapspla, øvelse, risiko og sårbarhetsaalyse, ROS, reparasjosberedskap, KBO, SRO Norges vassdrags- og eergidirektorat Middelthusgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefo: Telefaks: Iterett: Jui

3 Norges vassdrags- og eergidirektorat, jui 2015 Forord Sikker fjervarmeforsyig er av stadig større betydig for et velfugerede samfu. Fjervarme bygges ut i byer og tettsteder, og mage blir avhegig av fjervarme som e sikker varmekilde. Dette gjelder iefor alle områder helseistitusjoer, offetlige virksomheter, ærigsliv og husholdiger. Brudd i leverige av varme gir store utfordriger hvis området er stort eller varighete lag. Det er derfor god beredskap er viktig slik at alegg ka repareres raskt ved feil, og at aleggee er bygget og beskyttet slik at mulighetee for feil blir så små som praktisk mulig. Fjervarmeforsyige har etterlyst e ege veiledig om fjervarmeberedskap. NVE håper at behovet oppfylles med dee veiledige. De er et supplemet til de geerelle beredskapsveiledige, og er skrevet med utgagspukt i de beredskapsmessige utfordriger fjervarmevirksomhetee møter i det daglige. Oslo, jui 2015 Igu Åsgard Bedikse Avdeligsdirektør, Tilsys- og beredskapsavdelige

4 Norges vassdrags- og eergidirektorat, jui 2015 Dee veiledige er utarbeidet spesielt for virksomheter med fjervarmekosesjo, me ieholder relevat iformasjo også for de som ikke har kosesjo. De bygger på veiledige til forskrift om forebyggede sikkerhet og beredskap i eergiforsyige, og er tilpasset fjervarmevirksomheter geerelt. Lov- og forskriftsgrulaget er lov om produksjo, omformig, overførig, omsetig, fordelig og bruk av eergi m.m. (eergilove), forskrift om produksjo, omformig, overførig, omsetig, fordelig og bruk av eergi m.m. (eergilovforskrifte) og forskrift om forebyggede sikkerhet og beredskap i eergiforsyige (beredskapsforskrifte). Leverig av fjervarme har økt vesetlig i omfag de seere år, og fjervarmes samfusmessige betydig er tilsvarede større. Der kudee ikke har adre oppvarmigsmuligheter, ka leverase av fjervarme være av kritisk betydig i de kalde årstide. For helseistitusjoer er dette av spesielt stor betydig gjeom hele året. Det er gitt kosesjo for fjervarme i alle ladets fylker; cirka 100 kosesjoer til om lag 60 virksomheter. Til samme utgjør dette e kosesjosgitt effekt på MW og årlig produksjospotesiale GWh. Blat fjervarmevirksomhetee er det 20 KBO-eheter med klassifiserte alegg.

5 Norges vassdrags- og eergidirektorat, jui 2015 Ihold 1. Hvorfor stille beredskapskrav til fjervarmevirksomheter?... 4 Hva ka skje som avbryter leverige av varme?... 4 Hva ka i verste fall bli kosekvese av feil på fjervarmealegg?... 4 Beredskap... 4 Veiledige Sjekkliste for daglig leder i fjervarmevirksomhete... 5 De viktigste beredskapsforhold Hvem veiledige er met for... 5 Dee veiledige er met for alle virksomheter som produserer og leverer fjervarme Betydige av god beredskap Om eergilove kapittel 9 om beredskap De setrale paragrafe for fjervarme, er 9-2 om beredskapstiltak Øvrige bestemmelser i kapittel 9 om beredskap Om eergilovforskrifte De setrale beredskapsplikte for fjervarme er i Beredskapshesy ved plaleggig Beredskapshesy ved utførelse Beredskapshesy ved drift Veiledig til beredskapsforskrifte (bfe) Kapittel 1 i bfe Iledede bestemmelser Kapittel 2 i bfe Geerelle krav Kapittel 3 i bfe Kraftforsyiges beredskapsorgaisasjo (KBO) Kapittel 4 i bfe Ressurser og reparasjosberedskap Kapittel 5 i bfe Klassifiserig og sikrigstiltak Kapittel 6 i bfe Iformasjossikkerhet Kapittel 7 i bfe Beskyttelse av driftskotrollsystem Kapittel 8 i bfe Avsluttede bestemmelser Om vedleggee til hovedveiledige Regelverk fra DSB... 29

6 4 Norges vassdrags- og eergidirektorat, jui Hvorfor stille beredskapskrav til fjervarmevirksomheter? Hva ka skje som avbryter leverige av varme? Bra/eksplosjo i varmesetral, adre større feil i varmeproduksjoe, lekkasjer i rørsystemet på gru av gravig/borig/ytre påvirkig, avbrudd i varmeleverase på gru av svakheter i alegget eller for dårlig vedlikehold. Hva ka i verste fall bli kosekvese av feil på fjervarmealegg? Sårbare kuder, store kuder eller mage kuder blir ute varmtva og varmeleverase, kaskje i flere dager. Det ka bli avbrudd i kalde perioder. Ha alltid hovedfokus på kudee ved beredskap. Svikt i varmeleverase til sårbare kuder ute ae oppvarmigsmulighet er alvorlig. Også tap av fjerkjølig ka gi store problemer. Beredskap Alle som har sårbare kuder, bør orietere disse om hva fjervarmevirksomhete gjør for å ugå avbrudd og hva de ka gjøre hvis det likevel blir et avbrudd. Alle som driver et fjervarmealegg, bør teke systematisk gjeom hva de ka gjøre for å ugå brudd i varmeleverasee. Ved å gjeomgå regelverket til de som har de stregeste krav (KBO-ehetee), ka e få tips om hva som bør vurderes hos alle. Veiledige Veiledige vil kort gjeomgå de formelle krav som gjelder for ulike typer av fjervarmevirksomheter: KBO-eheter 1, kosesjoærer, øvrige virksomheter. De fleste fjervarmealegg er etablert og i e driftsfase. God driftsberedskap og godt vedlikehold er viktig. Mage av reglee for sikrig er mest relevat ved plaleggig og byggig, og ved rørbyggig til ye kuder. Veiledige er bygget opp med sjekkliste for daglig leder, regler som gjelder for alle (eergilove), regler for kosesjoærer (eergilovforskrifte) og regler for KBO-eheter (beredskapsforskrifte). Alegg som ka bli av vesetlig betydig, ka NVE vurdere å vedta stregere krav til, selv om de i dag ikke har kosesjo. Fjervarmevirksomhet Les ute kosesjo side 1 7 med kosesjo side 1 8 med klassifisert alegg som er KBO-ehet side KBO- Kraftforsyiges beredskapsorgaisasjo. Alle virksomheter som har kosesjo etter eergilove og eier et klassifisert alegg er med i KBO og omtales som KBO-ehet.

7 5 Norges vassdrags- og eergidirektorat, jui Sjekkliste for daglig leder i fjervarmevirksomhete De viktigste beredskapsforhold Har virksomhete e oppdatert beredskapspla? Har virksomhete sikker tilgag til kompetase og ressurser for sikker drift, vedlikehold og feilrettig? Hvem er de viktigste eller mest sårbare kudee? Er alegget av vesetlig betydig for kudee (liv og helse)? Hva gjør virksomhete hvis disse blir ute varme i mer e 12 timer? Har virksomhete alegg med kosesjo? Har virksomhete klassifiserte alegg? Er fjervarmealeggee sikret i tråd med forskriftskravee? Hvem er virksomhetes beredskapsleder, beredskapskoordiator og IKT-sikkerhetskoordiator? Er du selv eller de over kjet med bestemmelser som gjelder beredskap i eergilove kapittel 9, eergilovforskrifte kapittel 5 og beredskapsforskrifte? 3. Hvem veiledige er met for Dee veiledige er met for alle virksomheter som produserer og leverer fjervarme Fjervarme er omfattet av eergilove 2. Mage fjervarmealegg har ikke kosesjo. Kosesjosplikte utløses dersom alegget forsyer ekstere forbrukere og har ytelse på over 10 MW. Ekelte alegg med ytelse uder 10 MW har også kosesjo. Alle som driver fjervarme, har et beredskapsmessig asvar overfor sie kuder. Når det gjelder alegg som er eller ka bli av vesetlig betydig, er dette spesifikt uttrykt i eergilove 9-2 om beredskapstiltak. De som har fjervarmekosesjo, skal også følge bestemmelsee i eergilovforskrifte om plikter ved kosesjo for fjervarmealegg, c) beredskap. Kosesjoære plikter ved plaleggig, utførelse og drift av alegget å sørge for at det tas beredskapsmessige hesy. De største fjervarmealeggee er klassifisert etter beredskapsforskrifte klasser. Fjervarmesetraler på mist 50 MW er klassifisert. Mage varmesetraler er klassifisert tidligere ved brev med ekeltvedtak fra NVE. Dee klassifiserige gjelder itil de oppheves av NVE. Alle som eier klassifiserte alegg, er ehet i kraftforsyiges 5 beredskapsorgaisasjo (KBO) slik det er bestemt i eergilove 9-1. Hvis fjervarmevirksomhete eier flere varmesetraler som i sum har mist 100 MW istallert ytelse, me ige av setralee er klassifisert, vil NVE vurdere om virksomhete skal være e ehet i KBO Med kraftforsyig i eergilove mees både elektrisk eergi og fjervarme. I beredskapsforskrifte brukes eergiforsyig.

8 6 Norges vassdrags- og eergidirektorat, jui 2015 Alle fjervarmevirksomheter, også de som ikke har fjervarmekosesjo, er uderlagt de geerelle bestemmelsee i eergilove. I love er det agitt hvilke bestemmelser som spesielt gjelder kosesjoærer. Kapitlet om beredskap i eergilove, kapittel 9, er ikke begreset til kosesjoærer, me gjelder også alegg som ka bli av vesetlig betydig. I tillegg skal de følge bestemmelsee i 5-1 i beredskapsforskrifte om sikrigsplikt hvis alegget er eller ka bli av vesetlig betydig for eergiforsyige. Det som står i kapittel 6 og 7 i dee veiledige, ka leses som abefaliger så lagt det passer. Fjervarmevirksomheter med kosesjo skal i tillegg følge bestemmelsee i eergilovforskrifte. Det som står i kapittel 7 i dee veiledige, ka leses som abefaliger så lagt det passer. Alle fjervarmevirksomheter som har klassifiserte alegg eller er KBO- ehet, skal i tillegg følge alle bestemmelsee i beredskapsforskrifte. 4. Betydige av god beredskap Både for eiere av aleggee, for kudee og for samfuet er god forsyigssikkerhet av stor betydig. Selv om fjervarmes adel av det totale eergiforbruket i Norge er lite, er betydige høy i de områdee som har fjervarme. Fjervarmeforsyige har i de seere åree vært økede, og utgjør e stadig større del av det totale stasjoære eergiforbruket. Kudee gjør seg avhegige av sikre eergileveraser og stoler på fjervarmevirksomhetee. Blir det brudd av lag varighet i varmeleverasee, er det ikke alle som har alterative eergikilder. Der det er bygd ut fjervarme, er det lite trolig at det elektriske ettet er dimesjoert for elektrisk oppvarmig. Mye av beredskape ka være regulert gjeom kudekotrakter. Kravee i eergilovforskrifte og beredskapsforskrifte kommer i tillegg for å gi sikrere varmeleveraser i spesielle situasjoer og der kudekotraktee ikke spesifiserer beredskapskrav. Der fjervarme utgjør e stor del av eergiforbruket, blir betydige av god beredskap desto større. 5. Om eergilove kapittel 9 om beredskap Alle paragrafee i kapittel 9 i eergilove har mer utfyllede bestemmelser i beredskapsforskrifte. 5.1 De setrale paragrafe for fjervarme, er 9-2 om beredskapstiltak De som helt eller delvis eier eller driver alegg eller system som er eller ka bli av vesetlig betydig for produksjo, omformig, overførig, omsetig eller fordelig av elektrisk eergi eller fjervarme, plikter å sørge for effektiv sikrig og beredskap og iverksette tiltak for å forebygge, hådtere og begrese virkigee av ekstraordiære situasjoer som evt i 9-1 fjerde eller femte ledd og for å gjeopprette ormal situasjo. Fordi fjervarme er iefor eergiloves virkeområde, har dee paragrafe betydig for alle som eier eller driver fjervarmealegg og systemer som er eller ka bli av vesetlig betydig. Det er ikke e forutsetig at virksomhete har fjervarmekosesjo eller er ehet i KBO. Bestemmelse omfatter alegg som ka bli av vesetlig betydig. Et alegg ute kosesjo, me som leverer til e helseistitusjo, er eksempel på et alegg som ka bli av vesetlig betydig. Det er slik at hvis virksomhete har kosesjo, så stilles stregere krav; og er virksomhete ehet i KBO, skjerpes beredskapskravee ytterligere.

9 7 Norges vassdrags- og eergidirektorat, jui 2015 Det er i fjervarmevirksomhetes ege iteresse og til beste for kudee med god beredskap. NVE abefaler at alle fjervarmevirksomheter har e ekel beredskapspla som ieholder: Liste over hvem i virksomhete som ka påkalles ved e hedelse, Liste med aktuelle firmaer som brukes ved feilrettig, Liste over helseistitusjoer som er kuder, Kotaktiformasjo for adre sårbare kuder, Kotaktiformasjo for breselsleveradører, Kotaktiformasjo til ettselskapet for bruk ved strømstas, Oversikt over reservedeler, Muligheter for ae oppvarmig, Ekel hadligspla ved driftsstas, Viktige telefoumre (bra politi ambulase lokal kommual kriseledelse), Pla for iformasjo til kuder. E slik beredskapspla skal ikke være omfattede, me de må ieholde det aller mest ødvedige for å hådtere driftsstas og adre akutte hedelser. For de virksomhetee som har kosesjo eller er eheter i KBO, er kravee mer omfattede. NVE abefaler at alle fjervarmevirksomheter har e beredskapspla. 5.2 Øvrige bestemmelser i kapittel 9 om beredskap De adre paragrafee i eergiloves kapittel 9 gjelder spesielt for de fjervarmeselskapee som har kosesjo eller er ehet i KBO. Fordi alle bestemmelsee presiseres i beredskapsforskrifte, er det ikke utarbeidet særskilt veiledig til de ekelte paragrafer i eergilove. 6. Om eergilovforskrifte Eergilovforskrifte kapittel 5 gjelder fjervarmealegg. 6.1 De setrale beredskapsplikte for fjervarme er i Plikter ved kosesjo for fjervarmealegg c) Beredskap Kosesjoære plikter ved plaleggig, utførelse og drift av alegget å sørge for at det tas beredskapsmessige hesy. Det er e plikt for de som har fjervarmekosesjo å ta beredskapsmessige hesy. Dette skal skje ved plaleggig av aleggee, ved utførelse av dem og ved drift. Alle disse forholdee er beskrevet ærmere i kapitlet med veiledig til beredskapsforskrifte. Virksomheter med fjervarmekosesjo, me ute klassifiserte alegg, abefales å ha e beredskapspla som agitt i kapittel 5 i dee veiledige. Plae bør bygge på e risiko- og sårbarhetsaalyse. Ekelte kosesjoer ka ha spesielle krav.

10 8 Norges vassdrags- og eergidirektorat, jui Beredskapshesy ved plaleggig Når et fjervarmealegg plalegges, legges grulaget for god sikkerhet og beredskap. Dette gjelder selve varmesetrale eller bygget de står i, hvor setrale plasseres, om de vil bli klassifisert etter beredskapsforskrifte, om rørettet treger spesiell beskyttelse, hvorda systemet for styrig, regulerig og overvåkig (SRO) utformes og beskyttes, og behovet for beskyttelse av iformasjo om alegget. I plaleggigsfase skal det gjøres e gjeomgag av behovee for sikrigstiltak. Nivået er avhegig av aleggets betydig for varmeforsyige og om det er klassifisert. Sikrigstiltak ikluderer blat aet styrke på bygige, brasikkerhet, styrke til porter og dører, kvalitet på låser, behov for et adgagskotrollsystem og evetuell igjerdig, avgresig av tilgag til kotrollrom og datarom, og behov for ødstrøm. I dee fase bør det gjøres e vurderig av behovet for stegevetiler, hvor disse bør plasseres og om de skal fjerstyres, slik at seksjoerig av rørettet ka foretas på e hesiktsmessig måte. Ved isedig av e kosesjossøkad, skal det gjøres e vurderig av om varmesetrale skal klassifiseres. Det som legges til gru, er samlet istallert ytelse som det er søkt kosesjo for. Alegg uder 50 MW klassifiseres ormalt ikke. NVE ka allikevel klassifisere spesielle alegg med hjemmel i beredskapsforskrifte Beredskapshesy ved utførelse Uder byggig av aleggee er det viktig å påse at de sikrigstiltakee som ble plalagt, faktisk utføres slik de ble plalagt. Ofte er det slik at oe gjøres aerledes uder byggige e hva som ble plalagt. Da må det gjøres e vurderig av om edrige går ut over de plalagte sikrigstiltakee, og om kompeserede tiltak må iverksettes. Samtidig må tegigsuderlag og plaer oppdateres. Rørettet bør koordiatfestes uder byggige slik at det ikke seere blir tvil om eksakt posisjo. Det bør gjeomføres et program for kotroll av sveiser, og prøver og dokumetasjo sikres e kvalifisert gjeomgag. 6.4 Beredskapshesy ved drift Ved drift av aleggee varmesetraler, rørett og SRO skal det tas beredskapsmessige hesy. Det vil si at sikrigstiltak må holdes i orde, de må vedlikeholdes og det må kotrolleres at de fugerer som tiltekt. Adgagskotrolle må fugere og være i drift. Det vil blat aet si at det må være kotroll med hvem som kommer i slik at uvedkommede holdes ute, og at dører og porter lukkes og låses. For drifte av alegget bør det være e beredskapspla som ka bygges opp slik det er beskrevet i puktliste i 5.1. Tilgag på ekstere ressurser må sikres ved avtaler. Det må gjøres tiltak for å forhidre at rørettet skades ved gravig. Påvisig av hvor røree ligger, er viktig. Iformasjo om alegget som ka brukes til skadeverk eller for å hidre drifte, skal beskyttes.

11 9 Norges vassdrags- og eergidirektorat, jui Veiledig til beredskapsforskrifte (bfe) I dette kapitlet er det veiledig til de paragrafee i beredskapsforskrifte der fjervarmevirksomhet adskiller seg mest fra elektrisk virksomhet. Veiledige går gjeom de bestemmelser som gjelder for fjervarmealegg som er eller ka bli av vesetlig betydig, de som gjelder for klassifiserte alegg, og de som gjelder for eheter i KBO. Der veiledigstekste ikke er spesiell for fjervarme, hevises det til Veiledig til forskrift om forebyggede sikkerhet og beredskap i eergiforsyige, NVEs veileder r. 1, 1. juli 2013 (hovedveiledige) 6. Alle fjervarmevirksomheter med klassifiserte alegg er eheter i KBO. 7.1 Kapittel 1 i bfe Iledede bestemmelser Formål Iefor formålee i eergilove 1-2, skal forskrifte sikre at eergiforsyige opprettholdes og at ormal forsyig gjeopprettes på e effektiv og sikker måte i og etter ekstraordiære situasjoer for å redusere de samfusmessige kosekvesee. Formålet tar hesy til samfusmessige kosekveser. Bestemmelse gjelder for ekstraordiære situasjoer. Med ekstraordiære situasjoer forstås e uøsket hedelse som går ut over de feilsituasjoer som virksomhete hådterer til daglig. I eergilove 5-4 om leverigsplikt er det gjort oe utak for fjervarme. Plikte til å skaffe fjervarme faller bort i tilfelle krig, streik, lockout, eller adre plutselige og uforutsette hediger som medfører at leverig vil bli umulig eller urimelig byrdefullt. Leverige av fjervarme ka avbrytes år det er fare for persoskade eller skade på eiedom eller år det er ødvedig for reparasjo og vedlikehold. Kosesjoære plikter å treffe midlertidig tiltak for i størst mulig utstrekig å avbøte skader og ulemper ved stas i leverigee år dette er mulig. Det skal tas spesielt hesy til liv og helse, og samfusviktige fuksjoer Hvem forskrifte er rettet mot Forskrifte gjelder for de virksomheter som etter 3-3 er eheter i Kraftforsyiges beredskapsorgaisasjo (KBO). Forskrifte gjelder også for de virksomheter som etter vedtak blir KBO-eheter. Forskriftes kapittel 5 gjelder for de virksomheter som eier eller driver alegg, system eller aet som er eller ka bli av vesetlig betydig for produksjo, omformig, overførig eller fordelig av elektrisk eergi eller fjervarme. Forskriftes 6-2 om taushetsplikt for sesitiv iformasjo gjelder for ehver. I dee paragrafe tydeliggjøres hvem de ulike kravee i forskrifte rettes mot. Alle virksomheter som er ehet i KBO, plikter å følge alle bestemmelser i forskrifte. Beredskapsforskrifte kapittel 5 om klassifiserig og sikrigstiltak er rettet mot de som eier eller driver alegg som er eller ka bli av betydig for fjervarme. Om et alegg ka bli av vesetlig betydig, er avhegig av åværede og fremtidige kuder, og av om alegget seere blir utvidet. Dette er ærmere omtalt i dee veiledige til kapittel 5 i bfe om klassifiserig og sikrigstiltak. Paragraf 6-2 om taushetsplikt er e bestemmelse som gjelder alle som befier seg i Norge. Paragrafe bygger direkte på eergilove 9-3 om iformasjossikkerhet. 6

12 10 Norges vassdrags- og eergidirektorat, jui 2015 I de ekelte paragrafee fremkommer det hvem som skal rette seg etter bestemmelse. Eksempelvis brukes uttrykkee virksomhet som er omfattet av dee forskrift, alle KBO-eheter, (de som) eier eller driver og alle virksomheter. 7.2 Kapittel 2 i bfe Geerelle krav Asvar Leder for virksomhet som er omfattet av dee forskrift har asvar for at: a. Virksomhete har e orgaisasjo med de fuksjoer som kreves i dee forskrift, og at det er etablert klare asvars- og mydighetsforhold. b. Virksomhete er irettet på e slik måte og med slike ressurser som er ødvedig for å ivareta asvar og oppgaver i eergilove kapittel 9, eergilovforskrifte 3-5 bokstav c, 5-3 bokstav c og bestemmelser gitt i eller i medhold av dee forskrift. c. Kravee i eergilove kapittel 9, eergilovforskrifte 3-5 bokstav c, 5-3 bokstav c og bestemmelser gitt i eller i medhold av dee forskrift oppfylles. d. Iterkotroll etableres og praktiseres. Asvaret for forebyggede sikkerhet og beredskap ligger hos fjervarmvirksomhetes leder. Det må sørges for e orgaisasjo som plasserer asvaret for drift og gjeopprettig av varmeleverasee på e etydig måte. Virksomhete skal ha de ødvedige ressurser for å ivareta kravee. Det pekes spesielt på 5-3 bokstav c i eergilovforskrifte som er omtalt i kapittel 6 i dee veiledige Orgaisasjo og fuksjo Virksomhet som omfattes av dee forskrift skal ha følgede fuksjoer: a. Beredskapsleder. Dee utpekes av leder for virksomhete og skal sørge for ødvedig plaleggig og utøvelse av beredskapsarbeidet. b. Beredskapskoordiator. Dee skal være admiistrativt kotaktpukt til beredskapsmydighete. c. IKT-sikkerhetskoordiator. Dee skal være faglig kotaktpukt til beredskapsmydighete vedrørede IKT-sikkerhet. Dee bestemmelse ieholder ikke oe som er spesielt for fjervarmevirksomhetee. Det er ikke krav om å ha mage asatte for å ivareta disse fuksjoee. I de miste virksomhetee er ofte daglig leder beredskapsleder, og HMS-leder er beredskapskoordiator. Disse ka være stedfortreder for hveradre. Når det gjelder IKT-sikkerhetskoordiator, er dette e viktig fuksjo for SRO og beskyttelse av datasystemer for øvrig. Hva som ligger i de ulike fuksjoee, er beskrevet i hovedveiledige Beredskapsplikt Virksomhet som er omfattet av dee forskrift, skal sørge for effektiv sikrig og beredskap, og skal iverksette tiltak for å forebygge, hådtere og begrese virkigee av ekstraordiære situasjoer i samsvar med eergilove 9-2 første ledd. Alle som eier klassifiserte alegg og er eheter i KBO har e plikt til beredskap. De gruleggede beredskap skal ivaretas av alle fjervarmevirksomheter. De med fjervarmekosesjo er stregere regulert, og KBO-eheter er uderlagt de mest omfattede beredskapspliktee. Hva dee beredskapsplikte ieholder, blir behadlet ærmere i de følgede paragrafer Risiko og sårbarhetsaalyse Alle KBO-eheter skal gjeomføre risiko- og sårbarhetsaalyser kyttet til ekstraordiære forhold. Aalysee skal ha et slikt omfag at ehete ka idetifisere risiko og sårbarhet ved alle

13 11 Norges vassdrags- og eergidirektorat, jui 2015 fuksjoer, alegg og tiltak av betydig for å oppfylle kravee i forskrifte. Aalysee skal miimum gjeomgås årlig og oppdateres ved behov. For ærmere veiledig til dette, hevises til hovedveiledige. NVE har utarbeidet e metodeveiledig for ROS-aalyse som fies på NVEs Iterettside både på bokmål 7 og yorsk 8. NVE har også utarbeidet e eksempelsamlig 9. Plikte til å gjøre slike aalyser gjelder KBO-eheter. Me alle fjervarmevirksomheter vil ha ytte av å vurdere mulige sårbarheter som ka hidre drifte eller skade aleggee. De vil da ha et godt grulag for å bestemme forebyggede tiltak. Ikke alt ka forebygges, me det ka etableres beredskap for hva virksomhete skal gjøre, år e slik hedelse oppstår. Det er ikke ødvedig å begrese seg bare til ekstraordiære forhold. E ROS-aalyse ka blat aet ta for seg følgede forhold: Ibrudd i varmesetrale Bra eller eksplosjo i varmesetrale Stort rørbrudd Bra i bresellager Uvedkommede som kobler ut kjeler i setrale Strømbrudd Svikt i leverig av bresel Tap av bresel ved lekkasje eller ødeleggelse Ødeleggelse av mateskruer Omfattede sykdom hos viktig persoell Kokurs hos viktige leveradører Svikt i SRO eller hackig Uvedkommede som opererer vetiler Sabotasje i kum Svært kaldt vær i lag tid Oversvømmelse av varmesetral Beredskapsplaleggig Husk oppdaterig av aalysee! Alle KBO-eheter skal ha et oppdatert beredskapsplaverk tilpasset virksomhetes art og omfag. Plaverket skal bygge på risiko- og sårbarhetsaalyser og skal omfatte alle beredskapstiltak etter dee forskrifte. Beredskapsplaleggige skal blat aet omfatte forberedelser og tiltak det ka bli ødvedig å iverksette ved store ulykker, vesetlige skader, trusselsituasjoer, rasjoerig og adre ekstraordiære situasjoer som ka påvirke eergiforsyiges drift og sikkerhet. Beredskapsplaverket skal, iefor rammee av kapittel 6 om iformasjossikkerhet, samordes med berørte mydigheter og adre relevate virksomheter, deriblat adre KBOeheter. For ærmere veiledig til dette, hevises til hovedveiledige. Plikte til å ha et oppdatert beredskapsplaverk gjelder KBO-eheter

14 12 Norges vassdrags- og eergidirektorat, jui 2015 Fjervarmevirksomheter med kosesjo pålegges i eergilovforskrifte å ta beredskapsmessige hesy. E beredskapspla er et gruleggede beredskapsmessig hesy. Plae skal bygge på e ROS-aalyse, og det vil gjøre beredskapsplae mer relevat. Alle fjervarmevirksomheter med kosesjo bør ha e beredskapspla som agitt i kapittel 5 i dee veiledige. Plae skal samordes med berørte mydigheter samt adre relevate virksomheter og KBO-eheter. For e fjervarmevirksomhet er lokal kommue e berørt mydighet, selv om kommue ikke er kude. Bortfall av fjervarme ka påvirke kommues eget behov for beredskap for ibyggere. Det er derfor viktig at kommue mottar iformasjo om hvilke beredskap fjervarmevirksomhete legger opp til. Det vil også være viktig for virksomhete å være kjet med kommues forvetiger til beredskape, og avklare evetuelle uoveresstemmelser og misforståelser. Adre relevate virksomheter er viktige og sårbare kuder som helseistitusjoer og samfusviktige istitusjoer. Adre KBO-eheter vil typisk være det lokale ettselskapet Varslig og rapporterig Alle KBO-eheter skal ute ugruet opphold varsle beredskapsmydighete om ekstraordiære situasjoer. Varslet skal kortfattet beskrive hedelse, forvetet gjeopprettig og kotaktperso. Alle KBO-eheter skal ute ugruet opphold og seest ie tre uker skriftlig irapportere følgede uøskede hedelser til beredskapsmydighete: a. Forsøk på itregig og/eller maipulasjo av hele eller deler av driftskotrollsystemet og avaserte måle- og styrigssystem (AMS). b. Ibrudd, hærverk, sabotasje eller adre krimielle hadliger, eller forsøk på dette. c. Mistekelig adferd ved viktige alegg av betydig for eergiforsyige. d. Situasjoer hvor sesitiv iformasjo om kraftforsyige er blitt kjet for adre e rettmessige brukere, eller mistake om dette. e. f. Avbrudd i fjervarmeforsyige i mer e 12 timer som berører viktige samfusfuksjoer eller et stort atall sluttbrukere. g. h. Omfattede feil og sikkerhetstruede hedelser i driftskotrollsystemer. Beredskapsmydighete ka kreve rapporterig av adre tilfeller av uøskede hedelser e de som er evt i første og aet ledd. Beredskapsmydighete ka også pålegge virksomheter som eier eller driver alegg eller system, som er eller ka bli av vesetlig betydig for produksjo, omformig, omsetig eller fordelig av elektrisk eergi og fjervarme, å rapportere uøskede hedelser i samsvar med adre ledd. Puktee e og g over gjelder ikke fjervarme. Plikte til varslig og rapporterig gjelder KBOeheter. NVE som beredskapsmydighet ka allikevel be om varslig og rapporterig fra virksomheter som ikke er KBO-eheter. KBO-ehetee skal både varsle og rapportere. Varslige skal skje ute ugruet opphold. I forbidelse med beredskapssituasjoer ka det være hesiktsmessig å utpeke persoell som skal ta seg av dette, slik at kriseledelse ikke belastes uødvedig. NVE skal varsles så tidlig at det er mulig for beredskapsmydighete å gjeomføre tiltak før hedelse er gjort kjet i media. NVEs døgbetjete beredskapstelefo se

15 13 Norges vassdrags- og eergidirektorat, jui 2015 Rapporterig skal skje i ettertid år de ærmere omstedigheter ved hedelse er utredet. Når det i forskrifte står driftskotrollsystem, betyr det også SRO-systemer. Hva som er e ekstraordiær situasjo som skal varsles og rapporteres, er opp til fjervarmevirksomhete å vurdere. I forskrifte er det listet opp oe situasjoer som skal varsles. Det ka være adre forhold som er ekstraordiære for de ekelte virksomhet, og som det er aturlig å varsle. For øvrig hevises det til hovedveiledige Øvelser Alle KBO-eheter skal gjeomføre øvelser med slikt ihold og omfag at ehete vedlikeholder og utvikler si kompetase til å hådtere alle aktuelle ekstraordiære situasjoer. Virksomhete skal ha e flerårig øvelsespla og gjeomføre miimum é årlig øvelse. Plikte ligger på KBO-ehetee. Det er viktig å øve på det som er agitt i beredskapsplae. Et samarbeid med bra- og redigsetate om braøvelse i e varmesetral, vil alltid gi god lærig og styrke beredskape. Svikt i SRO og mauell styrig ka både opprettholde og utvikle kompetase. Det bør veksles mellom eklere skrivebordsøvelser og fullskalaøvelser. Det bør øves på de mest alvorlige deler av beredskapsplae. Total svikt i varmeleverase, kosekveser av omfattede rørbrudd, eksplosjoer og ligede må simuleres, me ka være veleget som skrivebordsøvelse. Det er alltid god lærig i øvelser, og øvelser fører som regel til at virksomhete oppdager svakheter i beredskapsplae og forbedrigsmuligheter i aleggee. Øvelsee gjør at beredskapsplae blir bedre kjet, og det er et av de beredskapsmessige hesy virksomheter som har fjervarmekosesjo, skal ta. NVE abefaler de virksomhetee som ikke er KBO-eheter å øve. I hovedveiledige fier du mer om øvelser og praktisk gjeomførig Iformasjosberedskap Alle KBO-eheter skal ha e iformasjospla og e effektiv iformasjosberedskap i ekstraordiære situasjoer. Dette skal blat aet omfatte iformasjo itert i ehete, til berørte mydigheter, samfuskritiske virksomheter, adre relevate KBO-eheter, publikum og media, samt råd til kuder. Iformasjosplae skal igå som del av beredskapsplaverket, øves jevlig og evalueres. E fjervarmevirksomhet som er KBO-ehet, er pålagt å ha e skriftlig pla for iformasjosberedskap. I forskriftstekste er det beskrevet hvem som skal iformeres i e ekstraordiær situasjo, og at det jevlig skal øves på plae. Resultatet av øvelsee skal evalueres og brukes til å forbedre iformasjosplae. Berørte mydigheter, samfuskritiske virksomheter og adre relevate KBO-eheter som skal iformeres, vil som regel være de samme som beredskapsplae skal samordes med. De som har kosesjo, er i eergilovforskrifte pålagt å ta beredskapsmessige hesy og bør ha e iformasjospla som beskriver hvem som skal varsles og hvorda dette ka skje ved svikt i varmeleverasee. NVE abefaler at virksomheter som ikke har kosesjo for fjervarme, lager e pla for iformasjo ved svikt i varmeleverasee.

16 14 Norges vassdrags- og eergidirektorat, jui Evaluerig Alle KBO-eheter skal etter ekstraordiære situasjoer og øvelser gjeomføre e evaluerig. Evaluerige skal brukes som grulag for at virksomhetes beredskapskompetase utvikles, at risiko- og sårbarhetsaalyser og beredskapsplaer oppdateres, og at det gjeomføres kokrete beredskapstiltak for alegg, drift, gjeopprettig og øvrige tiltak som oppfyller kravee i dee forskrifte. Dette kravet gjelder KBO-ehetee og er beskrevet i hovedveiledige Iterkotrollsystem Alle KBO-eheter skal ha et iterkotrollsystem som dokumeterer at det er etablert e systematikk for å sikre etterlevelse av kravee i eergilove kapittel 9, eergilovforskrifte 3-5 bokstav c, 5-3 bokstav c og bestemmelser gitt i eller i medhold av dee forskrift. Iterkotrollsystemet skal gjespeile faktisk tilstad, og skal ieholde dokumetasjo for at alle tiltak etter kravee i første ledd er på plass og fugerer etter si hesikt. Iterkotrollsystemet skal være tilrettelagt for gjeomførig av tilsy i samsvar med de krav som er stilt. For å ha god oversikt over de beredskapsmessige krav som stilles og kue dokumetere at kravee oppfylle, skal KBO-ehetee ha et iterkotrollsystem. Det er viktig at det er lett å fie frem i systemet, at det brukes, og at det bekrefter at beredskapsmessige krav ivaretas. Hvis virksomhete allerede har et iterkotrollsystem som er i daglig bruk, ka det være hesiktsmessig å ikludere dokumetasjo om beredskap i dette. De fjervarmevirksomhetee som ikke er KBO-eheter, me som har kosesjo, bør kue dokumetere beredskapsplaer og evetuelle sikrigstiltak. NVE abefaler at resultat av evetuelle ROS-aalyser og øvelser dokumeteres. Forhold der virksomhete tar beredskapsmessige hesy ved plaleggig, utførelse og drift av alegg ka det også være hesiktsmessig å dokumetere. NVE abefaler at de virksomhetee som ikke har kosesjo, har et iterkotrollsystem for sikrig og beredskap. Tiltak for forebyggede sikkerhet og beredskap bør beskrives og ikluderes i virksomhetes øvrige dokumetasjossystemer. 7.3 Kapittel 3 i bfe Kraftforsyiges beredskapsorgaisasjo (KBO) Dette kapitlet gir e ærmere beskrivelse av orgaiserige av KBO, av beredskapsmydighete og KBO-ehetee, asvar og oppgaver i ormale situasjoer og uder beredskap og krig, asvaret til kraftforsyiges distriktssjefer KDS, og fritaksordiger. Alle fjervarmevirksomheter med klassifiserte alegg er eheter i KBO. Ladet er delt i i 14 distrikter med hver si distriktssjef. Disse distriktee er Oslo, Akershus og Østfold Buskerud Hedmark og Opplad Telemark og Vestfold Aust- og Vest-Agder Rogalad Hordalad Sog og Fjordae Møre og Romsdal

17 15 Norges vassdrags- og eergidirektorat, jui 2015 Sør-Trødelag Nord-Trødelag Nordlad Troms Fimark Hver fjervarmevirksomhet som er KBO-ehet, hører til i et distrikt og skal vite hvem som er KDS. I ekstraordiære situasjoer og ved rasjoerig, er KDS setral. For mer iformasjo, se hovedveiledige. 7.4 Kapittel 4 i bfe Ressurser og reparasjosberedskap Kapitlet beskriver hvilke krav som må oppfylles for at reparasjosberedskape skal være tilfredsstillede år behovet oppstår. Kapitlet stiller både krav til orgaiserig, kompetase og ressurser. Kravee skal sikre at ødvedige ressurser er raskt tilgjegelig i ekstraordiære situasjoer. Bestemmelsee krever tilgag til tilstrekkelig persoell til å drifte fjervarmealeggee og til å gjeopprette forsyige ved behov. Persoellet må ha de rette kompetase til å utføre oppgavee sikkert og effektivt. Det skal alltid være sikre arbeidsforhold for maskap i hehold til arbeidsmiljøloves bestemmelser, og etter DSBs regelverk; se kapittel 8. Virksomhete må videre ha tilgag til ødvedige kompoeter og utstyr til gjeopprettig. Dette ikluderer aleggsdeler, verktøy, trasportutstyr, sambadsutstyr og aet relevat utstyr. Alle paragrafee i dette kapitlet er avgreset til å gjelde KBO-eheter. Alle fjervarmevirksomheter har oe ressurser for reparasjosberedskap. Det bør være ekel tilgag til ressursee og virksomhete bør ha god oversikt over disse. Virksomheter med kosesjo plikter å ta beredskapsmessige hesy. Et viktig hesy er å kue reparere aleggee og ha sikker tilgag til kompetase og persoell, og til materiell og utstyr Reparasjosberedskap Alle KBO-eheter skal plalegge for og etablere e orgaisasjo med ødvedig persoell, kompetase, utholdehet og ressurser til å holde drifte gåede, gjeopprette fuksjo og gjeomføre oppgaver som kreves uder alle ekstraordiære situasjoer på e sikker og effektiv måte. Reparasjosberedskape skal dimesjoeres etter stedlige forhold og aleggees tilstad og klasse. Så lagt som det er samfusmessig rasjoelt, skal hesyet til liv og helse og ae samfuskritisk virksomhet prioriteres ved gjeopprettig av fuksjo. Hesikte er å sikre drift og rask gjeopprettig i ekstraordiære situasjoer. Reparasjosberedskape skal stå i forhold til alle former for ytre påkjeiger og risiko for ekstraordiære hedelser. I tillegg må reparasjosberedskape dimesjoeres etter hvilke type alegg virksomhetee har, aleggets klasse og samfuskritiske betydig. Se også 2-5 om beredskapsplaleggig og kravet til samordig med berørte mydigheter og adre relevate virksomheter. Videre stilles det krav til utholdehet. For å være utholdede, må virksomhete ha e beredskap for lagvarige og omfattede hedelser, og med flere samtidige hedelser. Et eksempel ka være et stort rørbrudd med påfølgede skader adre steder i rørettet.

18 16 Norges vassdrags- og eergidirektorat, jui 2015 Virksomhete skal ha oversikt over forsyig med betydig for liv og helse, og ae samfuskritisk virksomhet i området, og ha e god dialog med disse i det løpede beredskapsarbeidet. Det forvetes at varmeforsyige gjeopprettes også etter omfattede ødeleggelser. Virksomhete må derfor aalysere hvilke hedelser som skal være dimesjoerede for reparasjosberedskape. Prioriterigskriteriee for gjeopprettig følger av forskrift om plaleggig og gjeomførig av rekvisisjo av kraft og tvagsmessige leverigsiskrekiger ved kraftrasjoerig (rasjoerigsforskrifte) 9, a) liv og helse; b) vitale samfusiteresser iefor admiistrasjo og forvaltig, iformasjo, sikkerhet, ifrastruktur, forsyiger mv.; c) ærigsliv og berørte økoomiske iteresser Kompetase og persoell Alle KBO-er skal ha persoell med ødvedig kompetase som kreves for å kue hådtere ekstraordiære situasjoer på e sikker og effektiv måte. Alle KBO-eheter skal dekke dette persoellbehovet og ha tilgag på persoell for å forsterke kapasitete og holde drifte gåede i ekstraordiære situasjoer. For å dekke kravet til kompetase og persoell skal det foreligge e pla som agir kompetasebehovet, og som omfatter eget og ileid persoell. Hådterig av ekstraordiære situasjoer på e sikker og effektiv måte, betyr sikkerhet for at persoell ikke skades, at persoellet har de kompetase som er ødvedig for oppgave, og at metoder og utstyr er de rette og fugerer effektivt Nærmere om kompetase Virksomhete må ha kompetase for å sikre at de ka hådtere alle ekstraordiære situasjoer som hidrer varmeforsyige. Virksomhete bør ta hesy til at viktige medarbeidere ka være forhidret fra å stille opp. KBO-ehete skal selv ha kompetase for å hådtere ekstraordiære situasjoer. Virksomhete ka velge om ytterligere tilgag på kompetase sikres gjeom eget persoell, ileid persoell eller gjeom samarbeidsavtaler. Legg merke til at kompetasekravet blat aet omfatter så ulike forhold som: Kriseledelse. Sikrig og drift av aleggee i ekstraordiære situasjoer, heruder varmeproduksjo, rørett, og SRO. Gjeopprettig og reparasjo. Krisekommuikasjo. I e beredskapssituasjo skal virksomhete ha sikker tilgag på fagfolk som har erfarig i å betjee aleggee ved lokal styrig. Leder for virksomhete (daglig leder eller tilsvarede), beredskapsleder, beredskapskoordiator og IKT-sikkerhetskoordiator utgjør ofte kjerekompetase for styrig gjeom ekstraordiære situasjoer. Forvetigee NVE har til disse fuksjoee er ærmere beskrevet i veiledige til

19 17 Norges vassdrags- og eergidirektorat, jui om orgaisasjo og fuksjo. Krav til kompetase hos driftssetralpersoell framgår av 7-9 om bemaig av driftssetral og er ærmere beskrevet i hovedveiledige til dee bestemmelse Nærmere om persoell Det abefales å lage e prioritert oversikt over hvilke fuksjoer som alltid må ivaretas for å holde drifte gåede, og spesielt de som er viktige i ekstraordiære situasjoer. Persoellplae skal ikludere de persoee som har dee kompetase. Behovet for persoell ka omfatte blat aet kriseledelse, reparasjo, gjeopprettig av drifte og å holde styrigs- og regulerigsfuksjoer i gag. Det skal foreligge plaer for å dekke persoellbehovet til de ulike fuksjoee i ekstraordiære situasjoer. Plaee bør bygge på oversikte over hvilke fuksjoer som alltid skal ivaretas, og ieholde: Oversikt over tilgjegelig persoell. Om virksomhete til ehver tid har ok persoell til å dekke ødvedige fuksjoer i e ekstraordiær situasjo. Persoellets fuksjo og evetuell spesialkompetase. Nødvedig kotaktiformasjo. Persoellplaee bør oppdateres mist é gag i året. Det må skaffes sikker tilgag til persoell som ikke er e del av ege grubemaig ved avtaler Drift i ekstraordiære situasjoer og gjeopprettig av fuksjo Alle KBO-eheter skal i ekstraordiære situasjoer drive de alegg og de del av eergiforsyige ehete har asvaret for, heruder driftskotrollfuksjoer, og gjeopprette ødvedige fuksjoer i og etter ekstraordiære situasjoer. Virksomhete forutsettes å ha dokumetasjo om alle sie varmetekiske alegg, prioriterte kuder, driftsbildet i rørettet og seksjoerigsmuligheter. Virksomhete ka bruke dee dokumetasjoe i e ekstraordiær situasjo for å gi sikrere gjeopprettig og for å starte gjeopprettige i e prioritert rekkefølge. Ved feil i rørettet ka det oppstå problemer på ye steder. Virksomhete skal: Ha beredskapsplaer for drift og gjeopprettig med alle ødvedige ressurser uder ekstraordiære situasjoer. Sørge for sikre arbeidsforhold for maskap i hehold til arbeidsmiljøloves bestemmelser og DSB regler; se kapittel 8. I beredskapsplaee ta hesy til påregelige vasker ved gjeopprettig, slik som for eksempel tap av store vamegder. Virksomhete må ha tilstrekkelig med kompetet driftspersoell, se 4-2 om kompetase og persoell. De må: Sikre at de har så mage persoer tilgjegelig at det blir mulig å greie seg gjeom lagvarige situasjoer, eksempelvis følgefeil der ye feil oppstår før varmeforsyige er gjeopprettet etter første feil. Kue hådtere ekstraordiært press over lag tid, for eksempel dersom det oppstår flere driftsfeil samtidig. Ta høyde for at det ka oppstå flere samtidige hedelser.

20 18 Norges vassdrags- og eergidirektorat, jui 2015 Eksempel på samtidige hedelser: Strømbrudd som slår ut e hel varmesetral. Svikt i SRO og feil på mobilettet. Tekisk svikt på flere deler av rørettet. Stort rørbrudd og sterk kulde Gjeopprettig av fuksjo i og etter ekstraordiære situasjoer Fjervarmevirksomhetee med klassifiserte alegg skal sørge for at eergiforsyige har korte gjeopprettigstider også i ekstraordiære situasjoer. Det som skal gjeopprettes, er fuksjo i alegg og kompoeter i alle typer alegg varmesetraler, rørett, kudesetraler hvis asvaret ligger i fjervarmevirksomhete, vetiler og SRO-systemet. Det betyr at både aleggets fuksjoalitet skal gjeopprettes og at ødelagte kompoeter skal repareres eller erstattes. Aleggets fuksjoalitet som oppvarmigskilde for kudee skal gjeopprettes ute ugruet opphold eller så raskt som fysisk mulig, avhegig av aleggets klasse, i hehold til om sikrigstiltak for klassee 1 og Reparasjosberedskap i SRO-systemer For SRO-systemets mest vitale og mest utsatte ekeltkompoeter skal det etableres særskilt reparasjosberedskap, ete i ege virksomhet eller kotraktfestet hos ekster leveradør Reparasjosberedskap for fjervarme Krav til rask gjeopprettig av fuksjo gjelder spesielt år forbrukere får avbrudd i forsyige. Ofte fies det ikke omkobligsmuligheter. Det er derfor av stor betydig å: Oppdage feil raskt (10-30 mi) Gjøre iledede vurderiger (10-15 mi) Kalle i maskap (15 mi - 2 timer) Lokalisere feilsted (timer) Sede ut maskap for å starte med reparasjoer ute ugruet opphold Iverksette midlertidige løsiger hvis avbrudd ka forvetes å vare i mer e oe timer eller ved sterk kulde Materiell og utstyr Alle KBO-eheter skal ha rask og sikker tilgag til reservemateriell og utstyr som tregs for å opprettholde eergiforsyige i ekstraordiære situasjoer, og for å gjeopprette fuksjo. Med reservemateriell mees materiell som ka erstatte kompoeter som er ødvedige for drift av alegg. Med utstyr mees verktøy, maskier, reparasjosmateriell, kompoeter til driftskotrollsystemet og aet som er ødvedig for å foreta reparasjoer, gjeopprettig eller om ødvedig iverksette midlertidige tiltak. Ressursbehovet ka dekkes ved at KBO-ehete ete har dette selv, eller sikrer tilgag fra adre. Utstyr og ressurser skal holdes i forsvarlig stad og være tilgjegelig for KBO-ehete i ekstraordiære situasjoer.

21 19 Norges vassdrags- og eergidirektorat, jui 2015 Fjervarmevirksomhetee skal ha rask og sikker tilgag på reservekompoeter der svikt ka medføre at forsyige til kudee ka opphøre. Slik tilgag ka for eksempel sikres gjeom å ha reserver på lager. Kompoeter som det er vaskelig å skaffe eller som har lag leverigstid, må være tilgjegelig i et beredskapslager. De fleste virksomheter vil uasett ha på lager almielig materiell som også brukes til vedlikehold, eller de har avtale med e ærliggede grossist med lager. Drifte ka av og til opprettholdes ved midlertidige provisoriske tiltak. Eksempler på det siste ka være drift med redusert temperatur og trykk. I sjeldere tilfeller fies det muligheter i fjervarmeettet til matig fra e ae setral eller via e ae rørledig. Et viktig forhold er at det skal være sikker tilgag til materiell og utstyr i e ekstraordiær situasjo uavhegig av hvem som eier ressursee Reservemateriell Virksomhete må ha tilgag til materiell og utstyr for gjeopprettig av ødvedige fuksjoer etter skader og havari. Dette er av særlig stor betydig for kritisk viktig utstyr med lag leverigstid. Nødvedige ressurser ka være: Rør Vetiler Pumper Mobil kjelsetral Kudesetral Datakompoeter og programvare for kritiske fuksjoer i SRO-systemet Det er ikke et krav å ha alt dette selv, me virksomhete må vurdere behovet og sikre seg tilgag. Hvis fjervarmevirksomhete ikke har disse ressursee selv, må det igås skriftlige avtaler med leveradører eller adre om hjelp. Virksomhete må sørge for at leveradører av kritisk viktige kompoeter forplikter seg til å: Ha reservedeler i tilstrekkelig atall i e avtalt tid. Ha maksimale reparasjostider for ekelte kompoeter. Virksomhete bør avtale prioritet hos sie leveradører for å sikre rask respos uder e ekstraordiær situasjo. Gi løpede iformasjo om feil, magler og adre svakheter på kritiske kompoeter i aleggee, etter hvert som disse blir oppdaget Utstyr Virksomhete må sikre seg tilgag til ødvedig utstyr, heruder: Trasportutstyr og maskier Gravemaski Kra og aet utstyr som er ødvedig for tuge løft Verktøy og ødvedig reparasjosutstyr Oppbevare beredskaps- og reservemateriell slik at ikke samme hedelse ødelegger både dette materiellet og de kompoeter materiellet er reserve for Forsvarlig stad Utstyr og ressurser som er ødvedig for sikrigs- og beredskapstiltak, skal holdes i forsvarlig stad slik at det vil fugere etter forutsetige i ekstraordiære situasjoer. Virksomhete bør derfor gjeomføre systematisk vedlikehold, moderiserig eller erstatte gammelt utstyr med ytt, slik at

22 20 Norges vassdrags- og eergidirektorat, jui 2015 dette utstyret og aleggee fugerer etter hesikte år behovet oppstår. Virksomhete bør legge spesiell vekt på dette for utstyr som sjelde er i bruk. Se også 5-1 om sikrigsplikt Tilgjegelighet Virksomhete skal oppbevare materiell og utstyr slik at det er tilgjegelig for rask bruk uasett årstid, og med eget trasportberedskap. Det er et krav at disse ressursee er tilgjegelige i ekstraordiære situasjoer, også dersom de leveres av e uderleveradør Oversikt og dokumetasjo For at materiell og utstyr skal være tilgjegelig, er det behov for at virksomhete har oversikt over materiell og utstyr. Oversikte skal holdes oppdatert. Kravet gjelder ikke bare for reservemateriell og utstyr bereget på eergisystemer og alegg, me også for SRO-systemet samt adre ødvedige systemer. Ressursee ka deles i i følgede grupper: Reserver for viktige kompoeter/utstyr (som er i drift). Reparasjosmateriell (for viktige deler av alegg i drift). Mobile setraler og kudesetraler. Tegiger, skjemaer og beskrivelser av viktige alegg. Trasportmateriell. Førstehjelps-/redigsmateriell. Virksomhete må gjeomføre systematisk kotroll og vedlikehold av oveevte utstyr og øve på å bruke det Trasport Alle KBO-eheter skal ha e tilstrekkelig trasportberedskap for å hådtere ekstraordiære situasjoer, og eve til rask gjeopprettig av fuksjo. Dette omfatter tilgag til trasportmidler med ødvedig utstyr og persoer som ka hådtere disse. For utstyr med trasportvekt over 70 to, eller med store ytre dimesjoer, skal det utarbeides detaljerte trasportplaer. KBO-ehetees trasportmidler og private trasportmidler tilhørede eergiforsyiges persoell som det er tjestlig behov for, skal om mulig søkes fritatt for forberedt rekvirerig til Forsvaret med videre. Hesikte med dee bestemmelse er å sikre tilgag til og sikker bruk av alle de trasportmidler det måtte være behov for i ekstraordiære situasjoer. Bestemmelse gjelder alle typer kjøretøy fra lette persobiler via større krabiler til tugt utstyr for spesialtrasport, og ikluderer tilgag til gravemaskier og aet som ka bli ødvedig Plaleggig av trasportberedskape Trasportberedskape skal beskrives i KBO-ehetees beredskapsplaverk eller som ege trasportplaer for hvert alegg. For å oppfylle kravet til trasportberedskap, må KBO-ehetee ete eie trasportmidlee selv, eller ha igått skriftlige avtaler med adre som sikrer tilgag. Forsvaret, Sivilforsvaret og ekelte adre etater ie totalforsvaret ka ved krigsberedskap rekvirere sivile kjøretøyer. Kjøretøyer som tilhører KBO-eheter, og private kjøretøyer til økkelpersoell som av tjestlige gruer har behov for ege trasport, er fritatt for forberedt rekvirerig. Se mer om dette i hovedveiledige.

23 21 Norges vassdrags- og eergidirektorat, jui Nasjoal tugtrasportberedskap Dette er e bestemmelse som gir Statett SF asvaret for tugtrasportberedskape i orsk eergiforsyig. Tugtrasportberedskape er også tilgjegelig for fjervarmevirksomhetee. Se hovedveiledige og hjemmeside til Statett Trasport AS Sambad Alle KBO-eheter skal ha iter og ekster sambadsberedskap for daglig drift, hådterig av ekstraordiære situasjoer og eve til rask gjeopprettig av ødvedige fuksjoer for ledelse, drift og sikkerhet. Med sambad forstås overførig av tale og data som er ødvedig for drift og reparasjo av aleggee. Kjere i dee paragrafe er at sambad er svært viktig i e ekstraordiær situasjo, særlig talesambad, og at det må etableres god beredskap for dette. Sambad skal til ehver tid være klart til bruk. Erfarig fra situasjoer med bortfall av telekommuikasjoer viser at det må være god beredskap på dette området for å oppå kotakt med lokale og regioale beredskapsmydigheter, sårbare kuder og viktige samarbeidspartere. Nødettet ka beyttes for å oppfylle kravet i dee paragrafe i de områdee av ladet hvor det er utbygd. Om ikke ødettet eller et mobilt radioett er tilgjegelig, må sambadsberedskape ivaretas på ae måte, som for eksempel ved bruk av mobiltelefo eller aet. Virksomhete skal alltid ha mulighet til å kommuisere med persoell som er viktig for å opprettholde varmeforsyige, også uder ekstraordiære situasjoer. Nødvedig persoell som må tilkalles. Reparasjospersoell ute på aleggee. Persoell i varmesetraler. Adre KBO-eheter som lokalt ettselskap, ma har behov for å kommuisere med. Viktige ekstere leveradører, for eksempel etrepreører og leveradører av SRO-system. Mydigheter. Det er viktig at virksomhete ikluderer sambadsberedskap i beredskapsplaverket for å være i stad til rask og effektiv hådterig av ekstraordiære situasjoer. I plae bør det igå: Oversikt over de sambadsmidler virksomhete dispoerer, og hvor utstyret befier seg. Oversikt over reserveløsiger og alterative sambadsmuligheter. 7.5 Kapittel 5 i bfe Klassifiserig og sikrigstiltak Klassifiserig Eergiforsyigsalegg blir som hovedregel klassifisert på bakgru av de ytelseskriteriee som er agitt i 5-2 i forskrifte. Dermed vil sikrigsklasse være kjet år det søkes om kosesjo for ye alegg. Kosesjossøker skal plalegge og iarbeide relevate sikrigstiltak på et tidlig tidspukt i plaleggigsprosesse. Det ka fattes ekeltvedtak etter 5-7 dersom det skulle vise seg at et alegg har eller får e vesetlig større eller midre betydig e det som kriteriee i 5-2 skulle tilsi. Dersom kosesjossøker meer at et aleggs faktiske betydig ikke samsvarer med de klasse som følger av forskrifte, ka det sedes e begruet søkad til NVE om edrig av klasse. På de måte ka et evetuelt