Fakta om kommunesammenslåing og økonomisk stilling i Nedre Eiker pr. august 2018

Transkript

1 NEDRE EIKER KOMMUNE Økoomiseksjoe Saksbehadler: Liv Bermigrud Østberg Direkte tlf.: Dato: L.r / Arkiv: 2018/ Notat Fakta om kommuesammeslåig og økoomisk stillig i Nedre Eiker pr. august 2018 Fakta og kuskapsgrulag i sak om kommuesammeslåig og økoomisk stillig Nedre Eiker kommue Mjødale 27. august 2018 Postboks 399, 3051 Mjødale Besøksadresse: Rådhusgata 2 Tlf.: E-post: post@edre-eiker.kommue.o

2 Dato Vår ref. -/ 2 av 9 Prosess 30,4 % valgdeltagelse 7. jui Folkeavstemmig Ja eller ei til sammeslåig med Dramme og Svelvik 15. jui Behadlig i formaskapets sak 55/16 og kommuestyret sak 59/16 Fra saksfremlegget: Kommue bygge opp et disposisjosfod for å kue takle evetuelle svigiger i drifte utefor kommues ege kotroll. Abefalt størrelse på e kommues disposisjosfod er 5 % av driftsitektee eller ca 45 millioer. Dette iebærer et driftsoverskudd på ærmere 100 millioer ( ) før kommue ka begye å plalegge og sette av peger til ødvedige ivesteriger. Kommue har de seere år ige egefiasierig av ivesterigee, oe som ikke er bærekraftig i det lage løp. I tillegg har avdragee på gjeld vært på et miimumsivå. Begge disse faktorer har ført til e kraftig gjeldsvekst. Før kommue ka realisere ye ivesterigsprosjekter, må egekapital spares opp. For et ytt sykehjem vil det bety millioer i egefiasierig. 55,1 % ei 44,2 % ja Laila Hvål (A) forslag ble vedtatt med 7 stemmer for og 4 stemmer imot i formaskapet og 27 for og 14 stemmer mot i kommuestyret. Nedre Eiker forsetter som ege kommue. Rådmae bes om å utrede kommues itektspotesial for å møte de fremtidige behov og utfordriger, slik de fremkommer av dee sake, i forbidelse med budsjett og økoomipla Forslag fra Tor Tveter (H) Tor Tveter (H) fremmet følgede forslag: Nedre Eiker går i og fullfører framforhadlet avtale om sammeslåig. 5. oktober Statsbudsjett Frie itekter : Aslag omiell vekst kjet: 1,9 %, mes sitt Buskerud 2,8 % og ladssitt 2,7 %. 4. ovember Budsjett blir lagt ut for politisk behadlig Rådmaes salderte budsjett forslag ibar: Eiedomsskatt: 35 mill. kr i 2018 og 2019, og 52,5 mill. kr i Dekig av tidligere års Sak lagt frem for behadlig i formaskap og kommuestyre. 15. jui i sak 59/16 vedtok kommuestyret at Nedre Eiker fortsetter som ege kommue. Aslag fra statsbudsjettet lagt i og budsjett saldert for saksfremlegg. Tydeliggjør i iledige at alterativet til eiedomsskatt selv ute ytt sykehjem for å komme ut av ROBEK er edskalerig av drifte

3 Dato Vår ref. -/ 3 av ovember 16. ovember 17. ovember 23. ovember 4. desember 14. desember 14. desember 14. desember 14. desember merforbuk på 52 mill. kr. med 8,7 mill. kr i. Budsjettbehadlig i hovedutvalgee Formaskapet ber rådmae om å få sak om kommuereform tilbake som e kort sak Itektsutjevig for oktober kugjøres Budsjettbehadlig i formaskapet Skatt for ovember kommer i på kommues bakkoto. Itektsutjevig for ovember kugjøres Sak om kommuesammeslåig kommer fra formaskapet til kommuestyret Måedsrapport for ovember legges fram Budsjettbehadlig i kommuestyret 4. jauar Skatt for desember kommer i på kommues bakkoto 18. jauar Siste Itektsutjevig for kugjøres Ikke ytt sykehjem Ige y kuskap Politisk plattform y kommue og statsbudsjett. Ikke flertall for å iføre eiedomsskatt KS melder om fortsatt god skattevekst. Itektsutjevige bli Formaskapets istillig til kommuestyret Periodisert budsjett for skatt viser e meritekt på 15, 3 millioer. Allerede å er meritekte 9,4 millioer over årsbudsjett selv ute skatte for desember. Netto itektsutjevig blir 11 millioer. Frie itekter : Ikke kjet Frie itekter : Aslag omiell vekst kjet: 1,9 %, mes sitt Buskerud 2,8 % og ladssitt 2,7 % Økt skattevekst Noe små edriger i budsjettet. Frie itekter edres ikke ut fra aslag i statsbudsjettet. Årsbudsjettet viser e meritekt på 13,7 millioer. Sum frie itekter viser e meritekt på 25,3 millioer. og oppbyggig av egekapital fra driftsoverskudd. Vedtak sedes videre til formaskapet for behadlig. Vedtatt mot 1 stemme (Frp). Tekst og tall legges i måedsrapport for september som fremlegges til ifo til politisk ivå. FS istillig legges ut på offetlig ettersy. Tall og tekst legges i i måedsrapport for ovember. Det presiseres her at itekstutjevigee i jauar og februar ka gi trekk og derved midre totale frie itekter. Veter på siste itektsutjevig hvor vi av erfarig vet at mye ka skje. 14. desember i sak 102/16 vedtok kommuestyret at Nedre Eiker skal jobbe for storkommue fra 1. jauar Tas til orieterig Sedes over til Fylkesmae for godkjeig seere i desember. Koklusjo på skatteitekte er klar og vi veter på de est siste itektsutjevige midt i jauar Det jobbes mot avslutig av regskap med frist 15. februar.

4 Dato Vår ref. -/ 4 av 9 Fylkesmae påpeker at pla for edbetalig av akkumulert uderskudd må følges, ha balase i drifte før de ka påta seg ye forpliktelser, samt opparbeide seg buffere. 31. jauar Fylkesmae godkjeer budsjett ikl. låeopptak 198,3 mill februar Regskap leveres revisjoe Regskapsmessig midreforbruk (overskudd) på 43,9 millioer Da er 15 millioer av akkumulert uderskudd dekket i og det gjestår 37 millioer i akkumulert uderskudd. Det er altså 6 millioer midre e resultatet. 3. mai Møte i kotrollutvalget Magus Weggesrud hadde et ispill til kotrollutvalget om å se på prosesse rudt kommuereforme. Mete at det var øskelig å få frem fakta. Ispillet settes opp som ege sak til este møte i kotrollutvalget. 14. jui Regskap og årsrapport behadles i kommuestyret 14. jui Kotrollutvalget fatter følgede vedtak uder sak 36/17: Kotrollutvalget ber revisjoe udersøke om rådmae til kommuestyrets møte burde ha hatt kuskap om at kommue for året kom til å få et driftsresultat slik det ble. 6. september 29. september Kotrollutvalget fatter følgede vedtak uder sak 42/17: Kotrollutvalget ber revisjoe udersøke om rådmae til kommuestyrets møte hadde kuskap om at kommue for året kom til å få et resultat slik det ble. Rapport fra Buskerud kommuerevisjo Hele overskuddet avsettes til disposisjosfod. Rapporte er på 10 sider. Utdrag fra oppsummerig: Tett oppfølgig med måedsrapporter til politisk ivå. Økoomisjef går igjeom resultatet for formaskapet og redegjør for detaljer og svarer på spørsmål i kommuestyresale. Regskapsfører avsetig til disp. fod ihht. vedtaket i kommuestyret. I rådmaes kvarter, sak 35/17, redegjorde rådmae for status kommuereform og svarte på spørsmål fra kotrollutvalget. Admiistrasjoe tar til etterretig de pukter

5 Dato Vår ref. -/ 5 av oktober 12. oktober 15. ovember 13. desember 13. desember 15. februar 2018 foreligger. Sak 48/17 i kotrollutvalget Så lagt vi ka se, hadde ikke rådmaede 14. september opplysiger om driftsresultatet for utover det som ble rapportert i måedsrapporte for ovember. Bortsett fra isparige på pesjosmidler til KLP på ca. 11 mill., har vi gjeom dee aalyse ikke fuet at rådmae de 14. desember var kjet med overvurderiger av driftsutgifter eller udervurderig av driftsitekter i årsbudsjettet utover det kommuestyret fikk opplyst, Kotrollutvalget behadler rapporte i sak 48/17 Statsbudsjett 2018 legges frem Protokoll fra kotrollutvalget møte 11. oktober legges frem for kommuestyret Sak 108/17 i kommuestyret: Rapport fra Buskerud kommue revisjo IKS om midreforbruk i driftsregskapet Budsjett vedtas av kommuestyret Resultat regskap er kjet Kotrollutvalget tar rapporte til orieterig da det ikke syes å være grulag for å gå videre med sake. Vedtaket var estemmig. Frie itekter 2018: Aslag omiell vekst kjet: 2,7 %, mes sitt Buskerud 2,5 % og ladssitt 2,6 % Kommuestyret fattet følgede estemmig vedtak: Rapporte fra Buskerud kommuerevisjo IKS i sak 48/17 tas opp til behadlig i este kommuestyremøte. Vedtak i kommuestyret: Rapporte fra Buskerud kommuerevisjo om midreforbruk i regskap tas til orieterig. Vedtaket ble gjort med 32 for og 9 stemmer mot. Det vedtas å dekke i 22 millioer (hetes fra disp. fod) av akkumulert uderskudd i 2018 og reste 9,645 millioer i Nytt stort og uvetet overskudd med samme som ka forbedres i Dette gjelder særlig budsjettedriger for KLP utbytte. Protokolle oversedes kommuestyret til este møte slik det er valig. Aslag fra statsbudsjettet lagt i og budsjett saldert for saksfremlegg. Rapporte settes opp på sakskartet med behadlig i kommuestyret 13. desember. Dette blir vedtatt i kommuestyret 15. ovember sak Tas til etterretig av admiistrasjoe. Sedes over til Fylkesmae for godkjeig seere i desember. Sak om dispoerig av overskudd skives med

6 Dato Vår ref. -/ 6 av 9 årsaker som i. Kommue har dekket hele det akkumulerte uderskuddet og har i tillegg ca. 65 millioer på disposisjosfod. behadlig i jui Midler mottatt i forbidelse med vedtak om kommuesammeslåig : 6,585 mill. (Regiosetertilskudd og overgagsordig) 2018: mill. (regiossetertilskudd og overgagsordig)

7 Dato Vår ref. -/ 7 av 9 Økoomi prisipper for bærekraftig kommueøkoomi Prisipp Abefalt Oppådd Nettodriftsresu 1,75 % 4,1 % ltat i proset Ca. 28 mill. kr 70,3 mill. kr av brutto driftsutgifter Bud ØP 2019 ØP 2020 ØP ,28 % 4,45 mill. kr 0,06 % 0,95 mill. kr 0,71 % 11,5 mill. kr. 0,04 % 0,7 mill. kr Disposisjosfo d i proset av driftsitekte e i g av ivesteriger Avdrag på lå 5 % Ca. 80 mil. Kroer. 30 % sitt pr år mill. kr. i g: 120 mill. kr Lik avskriviger 3,75 % 60 mill. kr. Igetig 198 mill. kr. vært: 60 mill. Avdrag: Avskr. 70,1 mkr. Avdrag: 48,5 mr. Diff: 21,6 mill. kr. Evt. beløpee over Igetig 172 mill. kr. vært: 52 mill. Evt. beløpee over Igetig 178 mill. kr. vært: 53 mill. Evt. beløpee over Igetig 409 mill. kr. vært: 123 mill. Evt. beløpee over Igetig 810 mill. kr. vært: 243 mill. Brutto driftsutgifter er satt til 1,6 milliarder for alle beregiger alle åree. Det rimelig å ata at disse vil øke med åree pga. reduksjo i kroeverdie (iflasjo), me ikke så mye at det påvirker utregigee i betydelig grad slik tallee foreligger. ig av ivesteriger baserer seg på økoomipla vedtatt i desember. For åree magler det altså este e halv milliard til egefiasierig av ivesteriger. Avdrag på lå har vært holdt på et miimumsivå i mage år Nedre Eiker. Ny kommuelov vedtatt De 11. jui 2018 vedtok Stortiget y kommuelov. Et viktig mål med de ye kommuelove har vært å styrke det kommuale selvstyret. Det skjer blat aet gjeom formålsbestemmelse, e uttrykkelig lovfestig av det kommuale selvstyret og gjeom lovfestede prisipper for forholdet mellom asjoale mydigheter og det kommuales selvstyret. Samtidig som det lokale selvstyret styrkes stilles det også ye krav til kommuee med hesy til økoomiforvaltig, iterkotroll og eierskapsmeldiger med videre. Love er ikke trådt i kraft eå og tidspuktet for ikrafttredelse er ikke edelig fastsatt. Departemetet har imidlertid lagt opp til at ekelte deler av love skal tre i kraft allerede fra 1. juli Forskrifter til de ye love er uder utarbeidelse i departemetet. Slik de ye kommuelove er utformet settes det adre regler og stregere krav for størrelse på avdrag på gjeld. Bakgrue er at kommues gjeld har økt de seere åree fordi avdragee har vært lave. Beregiger vi har gjort for avdragee for Nedre Eiker kommue viser at kommue må rege med å betale ca. 20 millioer mer i avdrag e tidligere. De 20 millioer kroee må tas fra driftsbudsjettet og følgelig blir det tilsvarede midre peger til tjeestee. Avdragsutgiftee vil imidlertid bli øke ytterligere med de ivesterigee som er satt opp i økoomiplae ute egefiasierig. Nedre Eiker har ikke spesielt høy låegjeld pr. ibygger, me har svært dårlig eve til å betjee

8 Dato Vår ref. -/ 8 av 9 gjelde med sie lave frie itekter og ige avkastig på lagsiktige fiasiell aktiva som f.eks. kraft og byggutleie. ROBEK Det er Kommualdepartemetet/Fylkesmae som melder e kommue i eller ut av registeret på grulag av regskapee fra kommue. Grulaget for utmeldig er budsjettvedtaket og pla for dekig av akkumulert uderskudd. Nedre Eiker kommuestyre har opprettholdt opprielig pla for idekig der siste avsettig opprielig skulle skje i Dette iebærer utmeldig våre I sak i jui 2018 om regskap, besluttet kommuestyret å dekke i rest av akkumulert uderskudd. I budsjett for 2019 vil dette syliggjøres slik at utmeldig ka skje våre Krav til budsjettvedtak Hjemmel Kommuelove Årsbudsjettet er e bidede pla for kommues eller fylkeskommues midler og avedelse av disse i budsjettåret. I bevilgiger til formål ka det likevel gjøres fradrag for tilhørede itekter. Kravet om budsjetthjemmel på utbetaligstidspuktet gjelder ikke for utbetaliger som kommue eller fylkeskommue er rettslig forpliktet til å foreta. 2. Årsbudsjettet skal omfatte hele kommues eller fylkeskommues virksomhet. 3. Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grulag av de itekter og utgifter som kommue eller fylkeskommue ka forvete i budsjettåret. 4. Årsbudsjettet skal være stilt opp på e oversiktlig måte. Kommuestyrets eller fylkestigets prioriteriger, samt de målsettiger og premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig fram. 5. Årsbudsjettet skal være idelt i e driftsdel og e ivesterigsdel. 6. Det skal budsjetteres med et driftsresultat som mist er tilstrekkelig til å dekke reter, avdrag og ødvedige avsetiger 7. I årsbudsjettet ka det avsettes midler til bruk i seere budsjettår 8. Departemetet ka gi ærmere regler om årsbudsjettet og istillig til årsbudsjettet. I disse reglee ka det stilles krav om oversikter over itekter og utgifter for kommues eller fylkeskommues samlede virksomhet Kommuelove 60.Statlig kotroll og godkjeig av økoomiske forpliktelser. 1. Vedtak om opptak av lå eller vedtak om lagsiktig avtale om leie av bygiger, alegg og varige driftsmidler som ka påføre kommue eller fylkeskommue utgifter ut over de fire este budsjettår, er ikke gyldig før det er godkjet av departemetet, dersom: a. kommuestyret eller fylkestiget har vedtatt å fastsette et årsbudsjett ute at alle utgifter er dekket i på budsjettet, b. kommuestyret eller fylkestiget har vedtatt å fastsette e økoomipla ute at alle utgifter er dekket i på økoomiplae, c. kommuestyret eller fylkestiget etter 48 r. 4 har vedtatt at et regskapsmessig uderskudd skal fordeles ut over det påfølgede budsjettår etter at regskapet er framlagt d. kommue eller fylkeskommue ikke følger vedtatt pla for dekig av uderskudd, eller e. departemetet har fattet vedtak etter ideligslova 16 a. 2. Dersom et av vilkåree i første ledd bokstav a-d er oppfylt, skal departemetet føre kotroll med lovlighete av kommuestyrets eller fylkestigets budsjettvedtak. 3. Departemetet skal opprette et register over alle kommuer og fylkeskommuer som er uderlagt godkjeig. Ehver har rett til å gjøre seg kjet med det som er registrert i registeret, og få utskrift av dette

9 Dato Vår ref. -/ 9 av 9 Ivesterigsbehov Formål Beskrivelse Aslag ivesterig Skole Mjødale mill. kr. Skole Veiavage mill. kr. Skole Krokstad (paviljog og arbeidsrom for lærere) 10 mill. kr. Barehage Lageløkka 60 mill. kr. Barehage Åse 40 mill. kr. Skole og barehage Arealutvidelse og uiversell utformig 5 mill. kr. Helsekutepukt / ytt sykehjem Omsorgsboliger Omsorgsboliger Krokstad (ekskl. tilskudd Husbake) Haglud og Lagrad (rehab) Mikkelsveie (ikl. tilskudd fra Husbake) mill. kr. 7 mill. kr. 40 mill. kr. Alle formålsbygg Vedlikeholds-etterslep formålsbygg mill. kr. Vei 20 mill. kr. Flomsikrig Egeadel og ege arbeider 40 mill. kr. VA Va og avløp 4 ye og rehab. 550 mill. kr. Aet Strategiske eiedomskjøp 5 50 mill. kr. Dee liste er ikke uttømmede og kostadee er overslag baserte på ulike kuskapsgrulag. Det vil bli utarbeidet et mer detaljert ivesterigsbudsjett til budsjett 2019 med økoomipla Formaskapet har vedtatt at det ikke øskes skoler på over 500 elever. Det er derfor ikke valgt løsig for ødvedig kapasitetsutvidelse i setrum. Tallee i tabelle represeterer e grovkalkyle over kostad ved å øke skolekapasitete til det maksimale av hva tomta tillater. 2. Dette er et tidlig overslag og er ikl. flerbrukshall. 3. For alle typer formålsbygg vil kapasitete måtte økes i takt med økige i atall ibyggere. Dersom ma ikke har et verdibevarede etterslep, vil det stadig være behov for rehabiliterigsprosjekter. Dette gjelder for både bygiger og utearealer. Dette iebærer både erstatte dages og tilfredsstille dages krav. Det må erverves gru til utbyggiger av bygg og ae ifrastruktur. I tillegg kommer det e rekke midre ivesteriger i arealutvidelse og miljørettethelsever. 4. Ivesterigskostade vil variere veldig avhegig av om ma tar med behov for ytt resealegg eller ikke. 65 millioer er det samme som vedtatt økoomipla. 5. Poste muliggjør til e viss grad askaffelse av strategiske viktige eiedommer, for eksempel areal itil skoler, barehager eller adre steder der kommue i ær fremtid ka få behov for mer areal, samt iløsig av festetomter og gruerverv som er ødvedig for å bygge ifrastruktur, f.eks. y hovedatkomst til Åse.