a b o a l a t lok k a e t

Transkript

1 b k

2 2

3 ÅRSRAPPORT 2007 SPAREBANKENES RAMMEBETINGELSER OG DRIFT I Til tross for iterasjoal fiasuro, var det sterk vekst i orsk økoomi i Det var lege vetet at vekste ville avta oe, mall for dre første kvartalee, tyder imidlertid på at vekste vil bli eda sterkere e i BNP for Fastlads-Norge hadde e volumsøkig på over 5 proset i dre første kvartalee sammeliget med samme periode året før, mes årsvekste i 2006 var på 4,3 proset. Det har aldri vært registrert e så lag periode med høy vekst som i de fire siste åree. De iterasjoale fiasuroe, som har hatt iltagede vekst frem mot årsskiftet, har sitt utsprig i det amerikaske boligmarkedet. Låtakere som ikke har ok kredittverdighet til å få valige boliglå, igår i et segmet som kalles subprime og adele subprime lå har vært sterkt voksede side Misligholdet på disse låee er mye høyere e valige lå avhegig av verdiutviklige på patet. Side 2. halvår 2006 har misligholdet på amerikaske boligllå tiltatt. Dette har igje forplatet seg til verdipapirmarkedet fordi mye av boliglåee har vært fiasiert ved utstedelse av verdipapirer med sikkerhet i boliglåsporteføljer. Økt mislighold på deype boliglå førtil storap for europeiske og amerikaske baker og rapporter om størrelse på dissapeyder på at dette ka utgjøre hele 1600 mrd. kroer. Høykojukture fortsatte i orsk økoomi Flere år med høy vekst i verdesøkoomie har skapt stor etterspørsel og dermed høyere priser på orsk eksport. Nærigslivet har hatt høy fortjeeste og husholdigees itekter har økt kraftig. Høy itektsvekst og høye itektsforvetiger samme med lave reter førtil sterk etterspørsel fråde fra husholdigee og offetlig sektor. Samtidig har aksjekurser og boliglåspriser over lag tid steget markert selv om e fikk e lite korrigerig helt i slutte av året med hesy til boliglåsprisee. Dee økige i formue samme med mer fleksible låeordiger har igje ført til økt forbruk. Lav ledighet gav tiltagede løsvekst Det har ikkidligere blitt registrert så høy sysselsettig som i Arbeidsledighete målt i proset av arbeidsstyrke var på 2,5 proset i 3. kvartal Det er de laveste ledighete på over 20 år. Atall ledige stilliger er ærmere De sterke kokurrase om arbeidskrafte har ført til høy løsglidig ikke mist som følge av store bousutbetaliger i e rekke private æriger. 3 b k

4 Høyere reter Norges Bak økte retee med 1,75 prosetpoeg i 2007 og styrigsrete er å på 5,25 proset. Med bakgru i dages fiasuro tror markedet at retebae er ær toppe og at vi kaskje slipper flere reteøkiger fremover. Høyere rete vitakelig føril lavere vekst i ivesterigee og i husholdigees etterspørsel. Samtidig ka høyere reter gjøre det mer attraktivt å spare og e forveter derfor e viss økig av sparerate fremover. SPAREBANKENES DRIFT OG UTVIKLING I 2007 Sparebakees resultat i 2007 ser ut til å bli godt. Sammeliget med 2006, som også var et godt år for sparebakee, viser resultatee e økig med 1,4 mrd. til 11,8 mrd. i 3. kvartal. Resultatet gir e avkastig på egekapitale på 14,9 proset, det samme som for dre første kvartaler i E viktig årsak til de gode resultatee, er at sparebakee ku har margialap. I gruppe av spare-baker som Skudees & Aakra kommer i uder (122 sparebaker), ser det ut tit resultatet vil føril e egekapitalavkastig på 12,0 proset. Sterk vekst i iskudd og utlå Utlåsvekste var høy i bakærige. Ved utgage av tredje kvartal 2007 var vekste på årsbasis 13,5 proset for sparebakee. Husholdigees kredittetterspørsel har vist e forsiktig avdempig til 11,6 proset i tolvmåedersvekst, mes vekste i bedriftees låeopptak fortsatt er over 20 proset. Iskuddsvekste er svært høy. Ved utgage av tredje kvartal utgjorde de 14,6 proset og er vesetlig høyere e det sparebakee er vat til, og de er også høyere e utlåsvekste. Mye av iskuddsvekste skyldes vekst i bedriftees iskudd. Kokurrasesituasjoe Kokurrase i bakmarkedet er blitt skjerpet de seere åree. Dette skyldes ikke mist stor aggressivitet fra de uteladske bakee. Dessute har det skjedd yetableriger av orske baker, og mage spare- og forretigsbaker har etablert ye kotorer. Terra-sake Terra-sake har skapt et medierabalder sparebakærige eppe har opplevd tidligere. I så fall må ma tilbakil siste bakkrise for å fie oe ligede. Det som har skjedd i Terra Securities berører ikke bare selskapet selv, me hele de orske sparebakærige. Med e så lagvarig egativ omtale omkrig et sparebakeiet selskap, har det ikke vært til å ugå at fokus rettes mot hele sparebakærige. Skudees & Aakra Sparebak er ikke medlem av Terra-gruppe. Terra-gruppe eies av 78 midre sparebaker spredd rudt omkrig i hele ladet. Det er vaskelig for folk flest å følge med i hvem av bakee som tilhører de ulike alliaser og vi i Skudees & Aakrle oppfordret av Sparebakforeige i Norgil å iformere på bakes ettside om at kudees iskudd var sikret og ikke kue gå tapt i de periode mediestorme raste på sitt verste. VÅR BANKS STILLING I Samarbeidsavtale med DB NOR: Vår åværede samarbeidsavtale med DB Nor har e varighet frem til utgage av De gjeværede 10 sparebakee i samarbeidet har i løpet av året startet e prossess for å få klarlagt hvorda dee samarbeidsavtale skal videreføres etter utgage av Status ved årsskiftet tyder på at samarbeidsavtale vil bli videreført på de fleste forretigsmessige områder me utav IT-samarbeidet. Samarbeidsavtale med DB Nor har vært ivaretatt gjeom vårt DSS- samarbeid. DSS står for De Samarbeidede Sparebaker og består av alle sparebakee i DB Nor-alliase med utav Helgelad Sparebak. Aktivitete i DSS samarbeidet har vært oe redusert de seeride, me det er stor sasylighet for at samarbeidet vil bli trappet opp blat aet som e følge av at IT-samarbeidet med DB Nor vil bli avviklet.

5 Samarbeid på Haugaladet. Det har i e årrekke vært et godt samarbeid mellom de selvstedige sparebakee på Haugaladet. Disse bakee består av Haugesud, Ete og Sauda Sparebak samme med Skudees & Aakra Sparebak. Med bakgru i e viss edtrappig av DSS-samarbeidet, samtidig som vi blir pålagt ye mydighetskrav, besluttet vi ved igagil 2007 å samarbeide oettere på det forretigs-messige pla oss bakee imellom. I dee sammeheg ble det oppevt grupper med e represetat fra hver av bakee. Disse gruppee skal gjeom samarbeidet være med på å øke kompetase i deltakerbakee, og således sette de ekelte bak i stad til å kue ivareta de mydighetskrav som blir pålagt oss bakee. Gruppee som er oppevt arbeider med spørsmål i forbidelse med regskap, likviditet, IT, iter kotroll, persoal, kreditt og marked. EIENDOMSMEGLING Sparebakmeglere AS Drifte av eiedomsselskapet Sparebakmeglere, hvor vi har eieriteresser, har i 2007 hatt e positiv tred og ser ut til å ville gi et midre overskudd. Selv om kokurrase på eiedomsmarkedet er stor, og de økoomiske resultatee i de seere år har vært oe varierede, har vi tro på at vi på oe sikt skal få et forretigsmessig utbytte av vår ivesterig. Det er i det helatt positivt og praktist vi ka tilby våre kuder tjeester på eiedomsside. INN I FRENDE FORSIKRING Frede Forsikrig er et yetablert forsikrigsselskap som eies av 14 sparebaker og som skal ha sitt hovedkotor i Berge. Bak Frede Forsikrig står Sparebake Vest, Faa Sparebak, Sparebake Øst, Helgelad Sparebak, Sparebake Sør, Spareskilligsbake i Kristiasad, Voss Sparebak og 7 av sparebakee i vår DSS-gruppe beståede av: Haugesud Sparebak, Skudees & Aakra Sparebak, Flekkefjord Sparebak, Søge & Greipstad Sparebak, Lillesad Sparebak, Luster Sparebak, Sauda Sparebak. Frede Forsikrig vil bestå av Frede Skadeforsikrig og Frede Livsforsikrig og reger med å starte med si virksomhet i løpet av 1. halvår Skudees & Aakra Sparebak vil ha e eieradel i selskapet på 1,25 proset og bakes styre fier det både speede og økoomisk iteressat å være med på oe helt ytt og uikt som det å etablero ye forsikrigselskaper helt fra starte av. Vår bak har stor tro på at Frede Forsikrig ka bli et godt alterativ på forsikrigsside og har stor tro på at bakes kuder vil hilse Frede Forsikrig velkomme. Vi har til å samarbeidet med Gjesidige på forsikrigsside. Gjesidige har etablert seg med ege bak og er etter hvert blitt aktive i spare- og plasserigsmarkedet. Dette fører tit vi blir kokurreter i markedet og det er derfor ikke leger aturlig å fortsette samarbeidet i åværede form. Ret praktisk vil dette føril at våre samlokaliserte lokaler ved Kopervik-kotoret vil bli ombygget og fysisdskilte i løpet av 1. halvår ENDRING AV BANKENS VEDTEKTER Som e følge av vesetlige edriger av Sparebaklove og utarbeidelse av ye ormalvedtekter fra Kredittilsyet har bakes forstaderskap vedtatt å tilpasse bakes ye vedtekter til de foreslåtte edriger. Edrigee får virkig fra og med regskapsåret De kaskje viktigste edrige som fremgår av de ye vedtektee, fier vi i sammesetige av bakes forstaderskap. Her vil bakes iskytere å få ivalgt 24 medlemmer mot dages 16 medlemmer. Valgee vil bli gjeomførte i ege valgmøter ie 1. kvartal 2008 og samtlige valgte medlemmer må bo eller ha sitt virke i Karmøy Kommue. Samtlige av bakes tillitsvalgte medlemmer består av kvier og me frakes ærområde. Det er dette som er hovedårsakit bake utad fremstår som e Ei Ekta Lokalbak/Karmøybake. 5 b k

6 GODT DRIFTSRESULTAT ØKT VEKST Skudees & Aakra Sparebak har gjeom 2007 hatt e oe høyere iskudds- og utlåsvekst e året før. Bakes etto driftsresultat etter tap er kroemessig det største i bakes historie, me i forhold til bakes størrelse oe lavere e do foregåede år. Driftsresultatet påvirkes av at vi har opprettholdt vår reteetto, hvor hovedgruil dette skyldes bedre avkastig på bakes egekapital, som igje skyldes høyere reteivå gjeom året. Vi har også i 2007 redusert våre kostader betydelig mes avkastige på bakes verdipapirer er lavere e året før. Resultatee gir seg utslag i følgede hovedtall: INNSKUDDSVEKST 12,05% 11,29% INNSKUDDSVEKST FRA EGNE KUNDER 13,78% 12,48% UTLÅNSVEKST 15,35% 11,50% UTLÅNSVEKST INKL.VAL. LÅN 15,37% 11,01% FORV.VEKST 9,90% 15,05% TAP PÅ UTLÅN OG GAR. AV SNITT FORV.KAP. + 0,04% + 0,05% RENTENETTO AV SNITT FORV.KAP. 2,17% 2,14 % SUM DRIFTSKOSTN. 1,31% 1,43% DRIFTSRESULTAT ETTER TAP 1,15% 1,21% DRIFTSRES. ETTER SKATT 0,80% 0,89% EGENKAPITALDEKN. 15,62% 16,37% ØKONOMISK OVERSIKT i mill kr Iskudd Utlå Forvaltigskap Spareb. Fod Tap i % 0,01 0,21 0,29 0,08 0,09 0,07 0,15 0,01 +0,05 +0,04 Driftsres. ap% 1,37 1,43 1,44 1,04 1,12 1,20 1,19 1,20 1,21 1,15 KARMØYFISKAREN - vår hoørpris ble i 2007 tildelt Paul Stol. Paul Stol fikk prise for å hygget opp selskapet Vassbakk & Stol AS til Karmøys største etrepreørbedrift med 250 asatte og 300 mill. kroer i omsetig. Paul Stol er også kjet for å ha rekruttert skoletrette ugdommer og gjøre dil verdifulle arbeidstakere gjeom mage år i ærige. 6 «Karmøyfiskare», ble utdelt for 16. gag og tidligere prisviere har i rekkefølge vært Leif Ove Adses, Lasse Pederse, Marit Syøve Vea, Aleksader Hauge, Skudefestivale, Johaes Solstad, Tiey Rasmusse, Oddvar Adreasse, Skudeeshav Skole og Fritidspark, Sommergospel i Skudeeshav, Åkreham Trålbøteri AS, Ole Jakob Vorraa, Karmøy Gospelfestival og Skudeeshav Hadelstadsforeig, Kaare Ness. Foto: Thomas Likes

7 UTVIKLING VED BANKENS KONTORER I 2007 Frakes strategidokumet heter det bl.a.: Skudees & Aakra Sparebak skal fremstå som e selvstedig lokalbak med eget styre. Bake skal søke å være det beste bakalterativet for kudee både på kort og lag sikt, og søke å befeste si posisjo gjeom relasjobyggig til kudee. Dette betyr kokurrase-dyktighet på service, kvalitet, pris og tekologi, og kostadseffektiv bruv bakes produkter og tjeester. Bakes skal være preget av ekelhet og likhet i forhold til kuder og marked, og ha e høy etisk stadard i all si virksomhet. Bakes hovedmarkedsområde skal være Karmøy Kommue, me det er også aktuelt å kyttil seg kuder fra adre deler av ladet dersom disse kuder har e form for tilkytig til vårt hovedmarkedsområde. Foto: Thommas Likes Ige kjeer markedet bedre e e lokal bak og styret er opptatt av å hest mulig kuskaper om lokalmarkedet og de kuder som opererer iefor området. Bake skal yte kudee e aktiv, kvalitativ og effektiv betjeig, og bake er av de formeig at det som er viktig for kudee er å ha e leveradør av fiasielljeester hvor beslutigslijee er korte og tilgjegelighete er god. Bakes hovedkotor ligger i Åkreham. Bake har avdeligskotorer i Vedavåge, Kopervik og i Skudeeshav og fikk høste 2007 sitt yeste avdeligskotor på Avaldses. Bake er følgelig etablert på de fleste setrale steder i hele kommue. Samtlige av våre etablerte kotorer har i 2007 hatt god tilslutig fra våre kuder og er i fortsatt vekst. Samlet aktivitetskapital på våre avdeligskotorer utgjør å 54,5 proset av bakes samlede aktivitetskapital. (Aktivitetskapital = sum iskudd/utlå) mot 51 proset ved utgage av året før. Hovedårsakil dee økige skyldes utviklige ved avdeligskotoret på Avaldses., Avaldseskotoret ble åpet de 14. september 2007 og har fått over 500 ye kuder i løpet av året. Dette atallet tilsvarer alee ca. halvparte av etto kudetilgag i hele bake i Tall for avdeligskotoret i Vedavåge: % vis vekst INNSKUDD 309,5 299,2 3,4 UTLÅN * 412,4 376,4 9,6 ANTALL KUNDER Tall for avdeligskotoret i Skudeeshav: % vis vekst INNSKUDD 355,8 313,0 13,7 UTLÅN * 512,1 471,6 8,6 ANTALL KUNDER Tall fra avdeligskotoret i Kopervik/Kvalavåg: %vis vekst INNSKUDD 387,0 367,6 5,3 UTLÅN * 525,4 414,3 26,8 ANTALL KUNDER Tall fra avdeligskotoret Avaldses/Norheim: %vis vekst INNSKUDD 200,0 121,8 64,2 UTLÅN* 281,8 177,4 58,9 ANTALL KUNDER b k

8 Tall for hovedkotoret i Åkreham: % vis vekst INNSKUDD 1069,1 938,7 13,9 UTLÅN * 1421,4 1299,1 9,4 ANTALL KUNDER *Utlåstallee ikluderer valutalå. FORVALTNINGSKAPITALEN Forvaltigskapitale har i 2007 økt med mill. kroer til 3.418,8 mill. kroer. Prosetvis gir dette e vekst på 9,90% mot 15,05 % året før. Det sier oe om bakes utviklig og forvalt-igsvekst gjeom tidee, at det skulla 121 år før bake passerte 1 milliard i forvaltig. Det skulla 6 ye år før bake passerte 2 milliarder, me ku 3 ye år for å passere 3 milliarder i forvaltigskapital. INNSKUDDSUTVIKLINGEN Iskuddsdekige fra ege kuder har holdt seg gjeom 2007 og ligger fortsatt på rudt 76 proset av samlet utlå. Vår bak har e bedre iskuddsdekig e sparebakee geerelt idet iskuddsdekige på ladsbasis ser ut til å bli liggede like over 60 proset. Iskuddsvekste fra ege kuder er svært tilfredsstillede i det dee er økt med 13,78 proset i 2007 mot 12,5 proset året før. INNSKUDDSFORDELING Iskuddsmasses sammesetig: (eksklusive midler via meglermarkedet.) edr. i tuse kr edr.i% BEDRIFTS/LANDBRUKSKTO PERSONKONTO SERVICEKONTO SENIORKONTO SPAREKONTO PLASSERINGSKONTO BSU FORENINGSKONTO SKATTETREKK-KONTO INNSKUDD MED FASTRENTE IPA PERSONKONTO UNGD LANGTIDSSPARING I BANK INNSKUDDSPENSJON (OTP) SUM ,78 Av iskuddsformee ser vi at de fleste av disse har hatt e økig. De såkalte kortsiktige iskuddee har økt med i overkat av 7 proset, mes de lagsiktige/høyest forretede iskuddee har økt med over 17 % i løpet av året. Iskudd med fastrete er ype iskuddskoti som har vært i bruk i få år. På dee iskuddsforme fastsettes rete for 3 måeder om gage. Iskuddsforme har vist seg å bli mer og mer populær og har i 2007 hatt e økig på hele 37.7 proset. For bake represeterer dette stabile iskudd, med e praktisk bidigsperiode både for oss og kude. Selv om beløpee fortsatt er beskjede, er det også gledelig å registrere e prosetvis fi økig i de legste spareformee; lagtidssparig i bak og iskuddspesjo. 8 Iskuddsforme BSU (Boligsparig for ugdom) er fortsatt e mye beyttet iskuddsordig, og vi opprettet 414 ye avtaler i år 2007 mot 326 ye avtaler i 2006.

9 Årlige sparebeløp på BSU, som gir fradrag i skatte, er kr ,- og maksimal iskuddsramme er kr ,- pr. perso. I tillegg gir slik sparig gode retebetigelser både på iskudd og ved opptav boliglå. I slutte av 2007, valgte bakes admiistrasjo å edre av på iskuddsforme PENSJONSSPARING I BANK til LANGTIDSSPARING I BANK. Produktet PENSJONSSPARING I BANK hadde da vært i drift i litt over tre år. LANGTIDSSPARING I BANK går ut på at alle persoer over 18 år ka spare lagsiktig på rygg og sikker måte direkte i bake. Ibetalt beløp bides i 5 år fra første iskudd og ieståede på koto vil til ehver tid bli forretet til bakes beste iskuddsrete. Ved årsskiftet var det ieståede i overkat av 35 mill. kroer på dee ye iskuddsforme. INNSKUDDSPENSJON OTP 2007 er første hele driftsår for bakes iskuddspesjosordig for våre ærigslivskuder og deres asatte. Atall bedrifter i ordige har holdt seg rudt de 100 som etablerte ordige i løpet av oppstartsåret Som følge av de gode aktivitete i lokalt ærigsliv ser vi imidlertid e økig av atalsatte i ordigil i overkat av 500 stk. Oppspart kroebeløp, ståede i bake, er pr yttår kr ,-, oe som okså øyaktig utgjør redoblig i forhold til fjoråret. I tillegg kommer i overkat av kr ,- som er plassert i ulike fod. Bake har fortsatt et godt samarbeid med e grupperig av samarbeidede sparebaker år det gjelder dette produktet. Dette samme med e god dataløsig fra EDB Busiess Parter, gjør at vi har et fullt ut kokurrasedyktig produkt å tilby ærigslivet på Karmøy. AKSJER/FONDS OG FORSIKRINGSSALG 2007 Ved årsskiftet hadde våre kuder ca. 172 mill. kroer ieståede i ulike aksje- og obligasjosfod mot 176 mill. kroer ved forrige årsskifte. Etter flere år med jev oppgag i aksjemarkedet ble 2007 et mer urolig år, dette særlig i siste halvdev året. Dee uroe har fortsatt med stor tygde i i Dette viser og igje i bakes kudeportefølje som etter flere år med jev auke viste e svak edgag i Nedgage skyldes i hovedsak iløsig, oe som ka tyde på at ivestoree er opptatt av å sikre gevist. Samtidig ser vi at opprettelse av måedlige spareavtaler i fod fortsatt er e populær spareform. Utviklige og svigigee i dette markedet de sistide viser likevet aksje- og fodsparig er forbudet med e oe høyere risiko radisjoell baksparig. Måedlig sparig er et godt virkemiddel for å jeve ut dee risikoe. Vi selger våre aksjefod gjeom Skagefodee og DB Nor Kapitalforvaltig. Når det gjelder bakes FORSIKRINGSSALG, oppådde vi også dette året de salgsmål vi hadde satt oss. Vi tror imidlertid det er lagt mer å hete år det gjelder dette med salg av forsikrigsprodukter. Det blir derfor speede å se hva tidligere omtalte samarbeid/oppkjøp i Frede Forsikrig vil føril i åree fremover. Bakes asatte har gjeom mage år vist seg å være dyktige i salg og hevisig av forsikrigsprodukter. Dettror vi vil være e styrke i dee satsige. Ved slutte av året 2002 overtok vi, i likhet med de øvrige bakee på Haugaladet, Gjesidige Nor s spareog kapitalforsikrigsprodukter i vårt markedsområde. Gjeom etablerige av DB Nor vedlikeholdes dee portefølje å gjeom selskapet VITAL. Det er lite bevegelse i dee portefølje, me de gir fortsatt et greit tilskudd til bakes provisjositekter. BETALINGSFORMIDLING Frakes strategidokumet heter det: Det skal settes fokus på salg/bruv automatisertjeester til beste for bake og bakes kuder, for der igjeom å få frigjort itere ressurser til kudepleie og salg. 9 Et overordet mål er også å ivaretakes egeart. Kudees løsigag er fudametet i kuderelasjoer, b k

10 således blir dette et primært område å overvåke og å ivareta i forhold til kudee. Styret ser ige gru til å edre strategie om at Skudees & Aakra Sparebak skal være e gebyrfri bak for bakes kuder iefor betaligsformidlig. Bakes strategidokumet fastslår at vi skal ivareta vår egeart og vi har i så måte bare positive erfariger med å bli sett på som e aerledes bak iefor betaligsformidlige. Bake skal likevel legge vekt på å utvikle moderilbud som ettbak og ligede iefor betaligsformidlige da slikjeester også oppfattes som e utvidelse av service ovefor oe kudegrupper. Det vil likevel være viktig for oss å være opptatt av ærhet og direkte kudebehadlig og ikke bare hevise kudil bakautomater og ettbaktjeester. BETALING VIA INTERNETT Iterett er blitt e viktig distribusjoskaal for bakee og ye ettbaktjeester utvikles helide. Dersom kude har Iterett, og det begyer etter hvert å bli mage av disse, ka e å få utført sie baktjeester på e svært ekel måte uavhegig av bakes åpigstider. Via Iterett ka kude betale regiger, overføre peger fra koto til koto, legge i regiger på forfallsdato, sjekke saldo på sie respektive koti osv. NettBake er sikker og ekel å bruke. Det er igvil om at stadig flere av våre kuder foretrekker å betale sie regiger m.v. via NettBake. Gjeom samarbeidet med DB NOR på ettbaktjeester gjør vi regig med at vi skal ligge helt i tet år det gjelder de utviklig iefor ettbaktjeester som vi ser vil komme. Bakes Iterett-adresse: Av samlet giromegde på i 2007, betales pr. dato ca. 85 proset ved at kude selv order dette via automatiskjeester; e økig fra ca. 82 proset fra året før. I dette bildet bør e og merke seg at atall mauelt behadlede giro, til tross for relativt stor vekst i totalmegde giroer, også dette året har e tallmessig edgag. Dee utviklig har å vært stabil over mage år. Atall mauelt behadlede giro utgjør ved årsskiftet ca 24 proset av atall ettbaktrasaksjoer, e reduksjo på hele 6% i forhold til fjoråret. Vi har å ca kuder som beytter vår ettbaktjeeste. Det har vært e målsetig å øke de automatiskjeestee ute å gå veie om gebyrleggig av oe av våre betaligstjeester ovefor våre kuder. Med de gode utviklige vi registrerer i økige av automattjeester, ser det ut tit vi vil lykkes med å å våre mål iefor betaligsformidlige. MINIBANKBRUK/KORTBRUK I Til tross for at betaligstermialer i butikk de siste år har ført til edgag av uttak i våre miibaker, har vi dette året opplevd e fi økig i bruke av miibakee. Det blatt ut 223 mill. kroer i våre miibaker i 2007 mot 196 mill. kroer i Økige har ok e del med at vi dette året har plassert ut tre ye miibakautomater på Karmøy; e i Megaseteret i Kopervik, e ved vårt ye avdeligskotor på Avaldses og e i ye Kamøy Storseter på Vea. Uttatt beløp i dissre automatee utgjorde alee ca. kr mill. til tross for ku 4 måeders drift. Vår baks kortbase består å av PERSON- OG MINIBANKKORT; e økig på ca. 9 proset fra året før. Betaligskort med VISA-tilgag, foretrekkes av kude og atall miibakkort reduseres. Kudee øsker økt tilgjegelighet selv om årsavgifte er oe høyere på deype kort. UTLÅNSVIRKSOMHETEN, utlå passerte 3 mrd i 2007 Ved utgage av 2007 utgjorde samlede utlå 3.062,3 mill. kroer, e økig på 407,6 mill. kroer eller 15,35 % mot e økig på 11,50 % året før. Pr. yttår hadde i tillegg våre kuder tatt opp valutalå med til samme 90,8 mill. kroer mot 78,3 mill. kroer året før. Valutalå blir garatert av bake og må følgelig 10

11 medtas uder bakes egekapitalberegiger som om dette var lå direkte opptatt hos oss. Samlet utlåsvekst iklusive valutalå, utgjør e vekst på årsbasis for vårt vedkommede på 15,37 % mot 11,01% året før. FORDELING AV BANKENS UTLÅN I REGNSKAPSÅRET UTLÅN Beløp i hele 1000 i % ikl. Val.lå JORDBRUK,SKOGBRUK OG FISKE ,96 % 3,85 % INDUSTRI/BYGG OG ANLEGG ,92 % 2,83 % VAREHANDEL,HOTELL OG RESTAURANT ,88 % 1,83 % LØNNSTAKERE ,82 % 81,10 % TRANSPORT O.L INKL. FRAKTEBÅT ,05 % 6,99 % FINANS,EIENDOMSDRIFT OG FORRETNINGSMESSIG TJ.YTING ,67 % 1,74 % ANDRE ,70 % 1,66 % SUM ,00 % 100,00 % Kredittrisiko: Det har vært lite edrig i sammesetige av bakes utlå mellom løstakergruppe og foretakee gjeom Adel lå til foretak var 18,90% i 2007 mot 19,06% i Bake har satt som mål å ha e adel lå til foretak som ligger mellom 20 og 30%, og vil derfor over tid forsøke å øke dages adel oe. Dette skal i så fall skje ute at risikoe i portefølje øker vesetlig. Vekste i utlå til foretakee er økt med ca. 12 proset, mes løstakergruppe er økt med ca. 16 proset gjeom året. Samlet utlåsvekst for bake utgjør 15,3 proset. Bakes utlåsvekst samsvarer dermed godt med vekste i totalmarkedet. Vi avviker imidlertid litt år det gjelder fordelige mellom privat og ærig, da e på ladsbasis ser at foretakee har hatt e oe høyere vekst e løstakergruppee. I regskapet for 2007 er det bokført igag på tap på utlå og garatier med kr. 1.2 mill, mot kr. 1.5 mill på fjorårets regskap. I proset av gjeomsittlig forvaltig utgjør igage i %, mes de i 2006 utgjorde 0,05 %. Vår utlåsmasse har svært god risikospredig. Det er ige ærigssektorer som utgjør oe forholdsmessig stor gruppe på utlåsside. Risikospredige belyses videre med at Skudees & Aakra Sparebak ku har tre egasjemeter som hver for seg utgjør over 10 proset av bakes asvarlige kapital. Gjeomsittlig utlåsbeløp på de 5 største egasjemetee i bakes utlåsportefølje, utgjør 32,3 mill. kroer på kosolidert basis. Selv om det ikke vil væril å ugå at ekelte låtakere/ærigsdrivede ka få økoomiske problemer i tide som kommer har vi geerelt sett ikke økt vår kredittrisiko gjeom Bake har et risikoklassifiserigssystem for oppfølgig av både persokuder og ærigslivskuder. Dette viser kudees økoomiske situasjo og bakes sikkerhet. De største kudees økoomiske utviklig blir gjeomgått hvert kvartal og styret og kotrollkomité får disse rapporter til gjeomsy og kotroll. b k Løpede gjeomgag av bakes restaselister, viser at kudee med få utak, betjeer sie lå som forutsatt. Styret har foretatt de avskriviger på utlå, garatier og plasseriger som etter god forretigsskikk kreves. Med det kredittvolum bake råder over, og de brasjer låee er kyttet til, fier styret det riktig å foreta avsetiger slik det går frem av regskapet. Styret er av de meig at vår utlåsmasse har god risikospredig, og påpeker at e stor adev våre utlå er plassert i 1.prioritetslå i fast eiedom. Risikoe for tap på utlå ases å være moderat, forutsatt at det ikke skjer vesetlige reteøkiger utover det som er sigalisert for tide fremover. Risikoe for tap på bakes garatiasvar vurderes også som moderat, idet de aller fleste garatiee 11 er sikret med god patesikkerhet; e patesikkerhet som også ivaretar e evetuell kursøkig på våre kuders opptav valutalå.

12 VERDIPAPIRER Aksjer: Bake si beholdig av aksjer/grufodsbevis i 2007 er bokført med e beholdig på 19,2 mill. kroer mot 18,5 mill. kroer året før. Vi har i 2007 bokført e etto verdiedrig / kurstap på kroer på vår aksjebeholdig, mot e gevist på 5,1 mill. kroer året før. Det må da presiseres at bake i 2006, i forbidelse med salget av Karmsud Fiskemel AS til Austevollselskapet Welco ASA, fikk e aksjegevist på i overkat av 2,2 mill. kroer. Det er mage sparebaker som har vært veldig aktive i aksjemarkedet gjeom mage år, og flere av disse har vært sterk påvirket av svigigee i aksjemarkedet gjeom åree. Vi har alltid valgt e forsiktig ivesterigspolitikk i aksjemarkedet og har ige plaer om å edre dee vesetlig i tide som kommer. Obligasjoer: Bakes beholdig av obligasjoer utgjorde ved årsskiftet 107,2 mill. kroer mot 117,5 mill. kroer året før. Av obligasjosbeholdige hadde vi pr. yttår 50,3 mill. kroer av samlet beholdig plassert i statsobligasjoer, og styret ka ikke se at det i obligasjosbeholdige fies oe risiko for tap. Markedsverdie på obligasjosbeholdige ligger 1,7 mill. kroer høyere e bokført verdi ved årsskiftet. Risikoe for størrap på aksje- og obligasjosbeholdige vurderes som svært moderat. FINANSIELL RISIKO OG RISIKOSTYRING Bake er ekspoert for fiasiell risiko i form av kredittrisiko, reterisiko, valutarisiko, markedsrisiko og likviditetsrisiko. Bake styrer og følger opp disse risiki gjeom regelmessig rapporterig til styret, årlig budsjetterig og gjeom bakes iterkotrollopplegg. Ovefor har vi beskrevet bakes kredittrisiko som de viktigste risikoekspoerig i bake. Av adre risiki av betydig tar vi med likviditetsrisiko, reterisiko og markedsrisiko. Likviditetsrisiko: Bakes utlåsportefølje har lag løpetid, mes iskuddee ikke har oppsigelsestid. Dette iebærer likviditetsrisiko. Da iskuddee er fordelt på svært mage uavhegige iskytere, er risikoe lite for at e stor dev iskuddee skal bli tatt ut samtidig. Bake reger derfor iskuddee som e dev de lagsiktige fudige. Bake har alltid hatt e god iskuddsdekig sett i forhold til sparebakveseet for øvrig. Iskuddsdekige er på 75.8 proset ved årsskiftet oe som er e reduksjo på 1% fra fjorårets 76.8 proset. Med de sterke utlåsvekste som har vært i markedet siste år meer styret dette er et akseptabelt resultat. Styret har også i sitt strategiarbeid satt sterk fokus på bakes fiasierigsstruktur med formål å holde bakes likviditetsrisiko på et fortsatt lavt ivå. Styremøtee setter fortløpede fokus på likviditetsutviklige med oppfølgig av vedtatte måltall fastsatt i eget dokumet strategi for likviditetsstyrig Vi iheter likviditet fra markedet i størrelsesorde mill. kroer. Vi følger daglig opp bakes likviditetsbehov og bakes lå i pegemarkedet blir spredd på forskjellige løpetider. Et hovedtrekk i bakes ye strategi for likviditetsstyrig, er at bake fiasierer seg lagt mer lagsiktig idligere. Som e ekstra likviditetsbuffer, økte vi i 2007 ramme for kommitertrekkrettigheter fra 50 til 145 mill kroer. Det har gjeom hele året vært god tilgjegelighet på likviditet i markedet. Prisfastsettelse på slike likviditetslå har imidlertid i perioder vært oe høyere e det vi har sett de siste åree. Bake har også e gustig likviditetssituasjo idet vi har få store iskudds- og utlåskuder som ka påvirke bakes likviditet dersom de skullrekke ut sie midler. Bake har også e god egekapital som sikrer mot e slik risiko. Reterisiko: Reterisiko i forbidelse med utlå og iskudd forbides i første rekke med fastretelå og fastreteiskudd. Bake har for tide bare et ubetydelig beløp i fastretelå. På iskuddsside har 12 vi ige iskudd som har e retebidig på mer e fra 3 til 6 måeder. Reteedriger i markedet vil derfor bare i lite grad påvirke bakes driftsresultat, idet vi for de altoverveiede dev både iskudds-

13 og utlåsmasse står fritt til å tilpasse oss reteivået i markedet. Reterisikoe på bakes iskudd og utlå asees derfor å være lite. Bake har også e reterisiko på bakes obligasjosbeholdig. Vi igikk i 2005 e reteswap på e statsobligasjo pålydede 20 mill. kroer med forfall i Retesikrige av dee obligasjoe har medført at durasjoe er redusert fra 2,8 mill.kroer til 1,0 mill. kroer ved utgage av ieværede år. Markedsrisiko: Oppstillig over bakes obligasjosbeholdig de siste 10 år viser at markedsverdi i hele periode har vært høyere e bokført verdi. Dette ka være et momet i vurderige av reterisiko. Dessute må det tas med i vurderige at våre obligasjoer er klassifisert som holdil forfallobligasjoer. Det vil si at vi ikke kjøper obligasjoer for å ta kortsiktige kursgevister, me for å sikre bakes likviditetsreserver. Når det gjelder hadel med verdipapirer legger styret vekt på at bake skal ha e lav risikoprofil. Det er fastsatt retigslijer hvor dette er hesytatt. Styret har ikke fastsatt retigslijer kyttet til retefølsomhete dersom rete skulle stige med 1 prosetpoeg. Styret følger imidlertid utviklige kvartalsvis og foretar kurssikriger år dette abefales fra vår samarbeidsparter DB Nor. Det vises i dee sammeheg til hva som er aført uder avsittet om reterisiko. ADMINISTRASJONSUTGIFTER M.V. Samlede lø og sosiale kostader viser e økig på øyaktig 2 mill. kroer i forhold til fjorårets regskap. Samlede kostader beløper seg til 23,0 mill. kroer og utgjorde 0,70% av sitt forvaltigskapital, mot 0,72% året før. Det meste av dette skyldes asettelser i forbidelse med yetablerige på Avaldses. Geerelt høy løsvekst i markedet har også hatt ivirkig på bakes løsutgifter. Ombyggigs- og reoverigskostader: Også dette året har det vært gjeomført ombyggigs og reoverigsprosjekter. Dette i forbidelse med yetablerige på Avaldses. Lokalee vi der leier måttotalreoveres ivedig for å oppgraderes og tilpasses de stadard vi har lagt som mal for våre kotorer. Avdelige fremstår i dag som et topp modere bakkotor, e fullservice bak med bakbokser, attsafe, miibak osv. Prosjektet represeterer e kostad på rett i uderkat av 5 mill. kroer. Det meste av disse kostadee er aktivert i bakes regskap. Bakes driftskostader utgjør å totalt 42,9 mill. kroer; e økig på i overkat av 1.1 mill. kroer fra Til tross for dee økige, har vi klart å redusere sum driftskostader med 0.12% i fra 1,43% i 2006 til 1.31% i Driftskostadee i proset av driftsitekter utgjør ved årsskiftet 54,3% mot 55,4% i Side 2002 er driftskostadee redusert med 8,2%. Det har vært e målsettig for bake at løs- og adre driftskostader ikke skal overstigilsvarede kostader i baker på vår størrelse. I åree 2004, 2005 og 2006 har vi hatt e lavere kostadsproset ilsvarede baker. Med utgagspukt i vår reduksjo også i 2007 reger vi med å opprettholde e margi mot de øvrige bakee på kostadsside. PERSONALET OG ARBEIDSMILJØET Ved utgage av året hadde bake i alt 54 asatte, iklusive reholdspersoale og vikarer. Dette er e økig på 5 persoer i forhold til Omgjort i årsverk tilsvarer dette 44,4 årsverk mot 39 årsverk året før. Bake har kollektiv pesjos, gruppeliv, uførekapital- og ulykkesforsikrig. De asatte har mulighet til å beytte seg av AFP-ordige fra fylte 62 år. Økige på 5 persoer, som det vises til ovefor, har si bakgru i bakes etablerig på Avaldses. Erlig Gloppe, tidligere avdeligsleder ved avd. Kopervik, ble asatt til å lede de ye avdelige. Has erfarig fra oppbyggige av avdelige i Kopervik, ble i dee sammeheg sett på som svært viktig. Som y avdeligsleder i Kopervik tiltrådte Hilde Marit Hauge. Hu kom frakes utlåsavdelig. 13 b k

14 Didligere omtalte forsikrigssatsige gjeom ye Frede Forsikrig, resulterte i at bake i desember foretok utlysig av de viktige stillige som leder av bakes ye forsikrigsområde. Asettelse i stillige ble foretatt like før årskiftet og y medarbeider er klar for oppstart 1. april Navet er Torbjør Jakobse Århus. Ha er 31 år og har 7 års erfarig som kuderådgiver og salgsleder fra Gjesidige Forsikrig. Ha har utdaig i økoomi og admiistrasjo fra Høyskole i Stavager. Samarbeidsklimaet mellom bakes ledelse og dillitsvalgte er svært godt. Det samme gjelder kvalitete på det arbeid som utføres av bakes asatte. Legeudersøkelse er også i år rutiemessig utført av vår bedriftslege Bjør Rismyhr, og vi tar også med at sykefraværet fortsatt ligger uder gjeomsittet for bak. Når det gjelder likestillig, er de faktiskilstad i bake at ie bakområdet er det asatt 40 kvier og 11 me. Dettilsvarer e prosetvis fordelig mellom kjøee på 78 % kvier og 22 % me. Alle de 3 deltidsasatte reholdere er kvier. Bakes ledergruppe består av 5 me og 5 kvier. Ved bakes avdeligkotorer er 3 av 4 avdeligsledere kvier. Halvparte av de ekstert valgte styremedlemmee er kvier. Bakes forstaderskap består av 19 me og 24 kvier. Det er fortsatt ikke iverksatt eller plalagt spesielliltak i forbidelse med fremmig av likestillig verke frakes ledelse eller bakes tillitsvalgte. Utviklige iefor fiasærige medfører stadig ye krav til kuskaper og kompetase. De itere opplærigsaktivitete i bake, og i samarbeid med «Haugalads bakee», er derfor svært viktig i tillegg til de opplærig som er tilgjegelig iefor bakfag på BI. Dette året har hele 10 persoer gjeomført utdaig ved BI, 3 stk. har tatt kurset Fias med budsjetterig og 7 persoer har gjeomført 5 vektalls utdaig gjeom kurset Privatøkoomi med Jus for kuderådgivere i bak og forsikrig. Det oppstartede arbeidet i 2006 med å leggilrette for elektroisærig gjeom utviklede programmer fra Spama og DB NOR er blitt fullført i Avtaler om liseser er igått og edelig oppstart er lagt til februar Dette vil gi e ytterligere opptrappig av bakes opplærigsmiljø (i 2008). Det har også vært gjeomført medarbeidersamtaler hvor samtlige av bakes asatte har deltatt i prosesse. Skudees & Aakra Sparebaks foruresig av det ytre miljø vil stort sett være av idirekte karakter ved kjøp og bruv reiser, eergi, papir og adre forbruksgjestader samt avfall og avfallshådterig. Styret aser at dette bidrar miimalt til foruresig av det ytre miljø. Bake har ige pålegg fra offetlig mydigheter som ikke er fulgt opp. RESULTATREGNSKAPET Bakes reteitekter utgjorde samlet 173,4 mill. kroer ved årsskiftet mot 118,1 mill. kroer i Samlede retekostader utgjorde 102,6 mill. kroer mot 55,9 mill. kroer i Bakes reteetto viser e lite økig fra 2,14% i 2006 til 2,17% i Hovedårsakil bakes økte reteetto skyldes, som tidligere omtalt, e bedre avkastig på bakes egekapital gruet høyere reteivå. Dette er viktig med take på opprettholdelse av bakes egekapitaldekig. Årets driftsresultat viser et overskudd etter tap på 37,4 mill. kroer mot 35.0 mill. kroer året før. I proset av gjeomsittlig forvaltigskapital utgjør årets resultat av ordiær drift 1,15% mot 1,21% året før. Driftsresultatet etter skatt utgjør 26,1 mill. kroer mot 26,0 mill. kroer året før. Med utgagspukt i bakes størrelse, er årets resultat dermed litt lavere e de resultatee bake har hatt de siste åree. Oversikt over skatteigage i Karmøy Kommue fra ærigslivets side, viser at bake gjeom mage år har vært e av de største skattytere i kommue. I forbidelse med regskapet for 2007, er årets skatt bereget til å utgjøre 11,3 mill. kroer; det høyeste beløp oesie. Året 2007 beteges av styret som et tilfredsstillede driftsår for bake og styret bekrefter at forutsetige 14 for fortsatt drift er til stede. (Regskapsloves 3-3). Styret foreslår følgede dispoerig av årets overskudd:

15 Resultat av ordiær drift (driftsresultat) kr ,- Skattekostad « ,- Årsoverskudd kr ,- Dispoerig av overskudd: Overført til Sparebakes fod kr ,- Overført til gavefod kr ,- Gavetildeliger 2007 I forbidelse med utdelig av gaver for 2007 er det blitt utbetalt kr ,- til ulike lag og foreiger. Videre er det fra tidligere bevilget kr ,- hver til følgede formål; tak på smeltehytta på Vigses, kirkeklokker til de ye kirke som skal oppføres i Vedavåge samt utgravigsprosjektet på Kogsgarde, Avaldses. Før tildelig av ye gaver i forbidelse med regskapet for 2007 vil bake ha et gavefod på i overkat av kr. 4.7 mill. for tildelig av ye gaver. SOLIDITET- EGENKAPITALDEKNING Soliditet egekapital: Bakes bokførte egekapital utgjør ved årsskiftet mill. kroer, dvs. 8,12% av total forvaltigskapital mot 8,11% året før. Bakes kapitaldekig, utreget etter Kredittilsyets regler, er redusert fra 16,37 % til 15,62 % i løpet av Hovedårsakil reduksjoe er vekste i bakes forvaltigkapital samt iførig av y beregigsmåte i forbidelse med flexilå. Bakok opp e fodsobligasjo pålydede 40 mill. kroer i 2004 med det formål å kue vokse oe sterkere e dages itjeig gir rom for i forhold til utviklige av bakes egekapitaloppbyggig. Med utgagspukt i årets vekst, ville bakes kapitaldekig blitt redusert fra 14.09% til 13.62% dersom e ser bort frakes fodsobligasjo. Loves krav tilsier e kapitaldekig på 8 %, mot våre 15,62%, og bake står således godt rustet til å møte fremtidige utfordriger. UTSIKTENE FREMOVER Norsk økoomi opplevde god vekst også i Likevel ser e ved utløpet av året at de mage reteøkigee fra Norges Bak begyer å ha virkig i form av utflatig og til dels edgag i boligprisee, treghet i salg av oyper boliger samt fritidsboliger osv. Uro i børsmarkedet mot slutte av året, oe som har fortsatt med stor styrke i i starte av 2008, vil og trolig prege orsk økoomi gjeom hele De store aktivitete i ærigslivet med påfølgede historisav arbeidsledighet, vil trolig likevel førit orsk økoomi også i 2008 vil ha e stabil og god utviklig. Det er imidlertid gru til å trt vekste i ivesterigee og dermed bakees utlå vil flate oe ut og gjere avta gjeom året. Ivesterigstakte i fastladsbedriftee må atas å reduseres fra et svært høyt ivå, og oljeivesterigee er vetet å flate ut. Selv om setralbaksjefe å atyder at reteivået ærmer seg toppe i dee omgag ka e også i 2008 forvete e moderat hevig av reteivået. Siste års økig i rete vil bidra til å dempe vekste i det private kosumet geerelt og som evt ovefor på boliger spesielt. De samlede situasjoe for husholdigee er god. Selv om utlåsvekstil husholdigee har vært svært høy de seere åree, atas risikoe ved utlå til husholdigssektore fortsatt å være lav. Løsomhete i foretakee er fortsatt god. Likevel må tapee atas å øke oe i tide som kommer. Samlet sett ser likevel kredittrisikoe ved utlå til foretakssektore fortsatt ut til å være lav. Struktur, fortsatt på agedae. Etter sart to tiår med små strukturelle edriger i sparebakærige aktualiseres strukturspørsmålet igje. Mage sparebaker er opptatt av hvorda ma ka få til strukturelle edriger mellom sparebaker med ulike modeller. Det skjer mye i bakmarkedet for tide, og ye rammevilkår som for eksempel Basel II, skaper ye utfordriger. Mot slutte av 2006 la det sparebakoppevte rammevilkårutvalget frem e istillig. 15 Utvalgets forslag til edriger ble i este omgag behadlet i Fiasdepartemetet. Departemetet har overlatt sakil Baklovkommisjoe for videre utredig. Kommisjoe arbeider å med sake, me vil slik det å ser ut eppe komme med si tilrådig før første kvartal i b k

16 For Skudees & Aakra Sparebak har det vært, og vil fortsatt være, et mål å opprettholde si selvstedighet forutsatt at det er dette målet som tjeer bakes kuder både på kort og legre sikt. For 2008 vil etablerige av ege orgaisasjo rudt salg av skadeforsikrig, og hvorda vi som tradisjoell sparebak lykkes med dette, være vår største utfordrig. Ellers blir det og speede å følge de videre utviklig ved vår ye avdelig på Avaldses. Med god vekst gjeom mage år, dyktige og egasjerte medarbeidere og ikke mist lojale kuder, er vi som lokalbak optimistiske og har tro på fremtide. STYRET Styrets sammesetig: Styret i 2007 har følgede sammesetig: Aders Vea (leder) Reidu Kvieslad (.leder), Samso Wiig, Åse Marie Skeie, Olav Mukejord, Iger Elise N. Kolstø (y) og Torstei Østhus (as.repr.). TAKK Styret vil takke alle asatte for deres isats og medvirkig til e positiv utviklig for bake også i Styret vil også takke bakes tillitsme/kvier for de isats som er vist, og sist, me ikke mist, e hjertelig takk til bakes kuder for de gode oppslutig bake har i lokalmiljøet. Åkreham, de Samso Wiig Reidu Kvieslad Iger Elise N. Kolstø Åse Marie Skeie Torstei Østhus Olav Mukejord Aders Vea 16

17 REGNSKAP 2007 RESULTATREGNSKAP Reteitekter og lig. itekter Reter og lig. itekter av utlå til og fordriger på kredittistitusjoer Reter og lig. itekter av utlå til og fordriger på kuder Reter og ligede itekter av sertfikater, obligasjoer og adre retebærede verdipapirer Sum reteitekter og ligede itekter (Note 1B) Retekostader og lig. kostader Reter og ligede kostader på gjeld til kredittistitusjoer Reter og ligede kostader på iskudd fra og gjeld til kuder Reter på utstedte verdipapirer Reter og lig kost på asvarlig låek Adre retekostader o.l. kostader Sum retekostader og ligede kostader (Note 1B) I Netto rete- & kredittprovisjositekter Utbytte og adre itekter av verdipapirer med variabevkastig Itekter av aksjer og adre verdipapirer med variabevkastig Sum utbytte og adre itekter av verdipap m/variabevkast Provisjositekter og itekter fra adre baktjeester Garatiprovisjo Adre gebyrer og prov.itekter Sum provisjositekter og itekter fraktjeester (Note 10C) Provisjoskostader og kostader ved baktjeester Adre gebyrer og provisjoskostader Sum provisjoskostader og kostader ved baktjeester Nto verdiedrig og gevist/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Netto gevist/tap på sertifikater og obligasjoer og adre retebæredeverdipapirer 24 Netto verdiedrig og gevist/tap på aksjer og adre verdipapirer med variabevkastig Netto verdiedrig og gevist/tap på valuta og fiasielle derivater Sum to verdiedrig og gevist/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Adre driftsitekter Driftsitekter fast eiedom Adre driftsitekter Sum adre driftsitekter II Nettdre driftsitekter III Sum driftsitekter Lø og geerelle adm.kostader Lø (Note 9A) Pesjoer (Note 9A) Sosiale kostader (Note 9A) Admiistrasjoskostader b k Sum lø og ge. adm. kostader Avskriviger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiedeler Ordiære avskriviger (Note 5B) Sum avskriv m.v av varige driftsmidler og immaterielle eiedeler Adre driftskostader Driftskostader faste eiedommer Adre driftskostader Sum adre driftskostader

18 IV Sum driftskostader V Driftsresultat før tap Tap på utlå, garatier m.v. Tap på utlå (Note 2B,C) Sum tap på utlå, garatier mv Nedskrivig/reverserig av edskrivig og gevist/tap på verdipap. som er aleggsmidler Nedskrivig lagsiktige aksjer 4 27 Sum edskrivig/reverserig av edskrivig og gevist/tap på verdi papirer som er aleggsmidler 4 27 Resultat av ord drift før skatt Skatt på ordiært resultat (Note 10A) Resultat av ord drift etter skatt Resultat for regskapsåret Overføriger og dispoeriger Overført fra gavefodet Sum overføriger Til disposisjo: Dispoeriger: Overført til Sparebakes fod Overført til gavefod/gaver EIENDELER Kotater og fordriger på setralbaker Utlå til og fordriger på kredittistitusjoer Utlå til og fordriger på kredittistitusjoer ute avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist (Note 8AB) Utlå til og fordriger på kredittistusjoer med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist (Note 8AB) Sum etto utlå og fordriger på kredittistitusjoer Utlå til og fordriger på kuder Kasse/Drifts/brukskreditter Byggelå Nedbetaligslå Sum utlå før edskriviger på idividuelle utlå og grupper av utlå Nedskriviger på idividuelle utlå Nedskriviger på grupper av utlå Sum etto utlå og fordriger på kuder Sertifikater, obligasjoer og adre retebærede verdipapirer med fast avkastig Obligasjoer utstedt av det offetlige Obligasjoer utstedt av adre Sum sertifikater, obligasjoer og adre retebærede verdipapirer med fast avkastig (Note 3) Aksjer og adre verdipapirer med variabevkastig Aksjer, adeler, grufodsbevis Sum aksjer og adre verdipapirer med variabevkast. (Note 4) Varige driftsmidler Maskier, ivetar, trasportmidler Bygiger og adre faste eiedommer Sum varige driftsmidler (Note 5AB) Adre eiedeler Adre periodeavgresiger Sum adre eiedeler

19 Forskuddsbetalte, ikke påløpte kostader og opptjete ikke mottatte eiedeler Opptjete, ikke mottatte itekter Overfiasierig av pesjosforpliktelser (Note 9C) Forskuddsbetalte ikke pål kostader Sum forskuddsbetalte ikke påløpte kostader Sum eiedeler GJELD OG EGENKAPITAL Gjeld til kredittistitusjoer Lå og iskudd fra kredittistitusjoer med avtalt løpetid (Note 8AB) Sum gjeld til kredittistitusjoer Iskudd fra og gjeld til kuder Iskudd fra og gjeld til kuder ute avtalt løpetid Iskudd fra og gjeld til kuder med avtalt løpetid Sum iskudd fra og gjeld til kuder (Note 6) Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Sertifikatlå/obligasjosgjeld Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer (Note 6) Ae gjeld Ae gjeld (Note 6B, 8AB) Sum ae gjeld Påløpte kostader og mottatte ikke opptjete itekter Påløpte kostader og mottatte ikke opptjete itekter Avsetig til forpliktelser og kostader Pesjosforpliktelser (Note 9C) Usikrede forpliktelser (Note 9C) Utsatt skatt Sum avsetiger for påløpte kostader og forpliktelser Asvarlig låekapital Fodsobligasjoslå (Note 7A) Sum asvarlig låekapital Sum gjeld Sparebakes fod (Note 7AB) Gavefod (Note 7AB) Sum opptjet egekapital Sum gjeld og egekapital Betigede forpliktelser Garatiasvar Bokført verdi av eiedeler som er stillet som sikkerhet for pategjeld o.l Åkreham de Åkreham de b k Samso Wiig Reidu Kvieslad Iger Elise N. Kolstø Åse Marie Skeie Torstei Østhus Olav Mukejord Aders Vea 19

20 KONTANTSTRØMANALYSE Tilført fra årets drift Edrig i diverse gjeld + økig/-edgag Edrig i diverse fordriger - økig/+ edgag Likviditetsedrig fra resultatregskap Edrig brutto utlå - økig/+edgag Edrig iskudd fra kuder + økig/-edgag Edrig iskudd fra kredittistitusjoer + økig/-edgag A. Netto likviditetsedr fra virksomhete Ivesterig i varige driftsmidler (etto) Edrig verdipapirer - økig/+edgag B. Likviditetsedrig fra ivesteriger Edrig i kortsiktig gjeld + økig/-edgag C. Likviditetsedrig fra fiasierig A+B+C SUM ENDRING I LIKVIDER Likvidbeholdig 1/ = Likvidbeholdig 31/ Som består av: Kasse, Norges Bak Likvidiskudd i adre kredittistitusjoer REFERAT FRA STYREMØTE, 4. FEBRUAR 2008 Tilstede: Aders Vea, Reidu Kvieslad, Samso Wiig, Olav Mukejord, Iger Elise REFERAT Referat Netlad Kolstø, FRA STYREMØTE, fra Torstei styremøte Østhus, Helge 4. FEBRUAR 4. Vikra, februar Rita Øvrebø, Alf Ige Flokketvedt og Vilhelm Torkellse. Forfall: Åse Marie Skeie Tilstede: Aders Vea, Reidu Kvieslad, Samso Wiig, Olav Mukejord, Iger Elise Følgede Netlad Kolstø, saker ble Torstei behadlet: Østhus, Helge Vikra, Rita Øvrebø, Alf Ige Flokketvedt og Vilhelm Torkellse. Forfall: Sak 19.08: Åse Bakes Marie regskap Skeie m/oter og årsberetig for 2007 Det fremlagte regskap ble vedtatt slik det foreligger, og overskudd for 2007 Følgede fremkommer saker og ble dispoeres behadlet: som følger: Sak 19.08: Bakes Resultat av regskap ordiær drift m/oter (driftsresultat) og årsberetig kr. for , Det skatt fremlagte på ordiært regskap resultat: ble vedtatt slik det foreligger, kr. og ,00 overskudd for 2007 fremkommer og dispoeres som følger: Resultat for regskapsåret kr ,00 + Resultat overført av fra ordiær gavefodet drift (driftsresultat) kr ,00 kr ,00 Til - skatt disposisjo på ordiært resultat: kr. kr , ,00 Dispoerig Resultat for regskapsåret av overskudd: kr ,00 Overført + overført til fra sparebakes gavefodet fod: kr. kr , ,00 Overført Til disposisjo til gavefod: kr. kr , ,00 Sum dispoerig: kr ,00 Dispoerig av overskudd: Baksjefes Overført til sparebakes forslag til årsberetig fod: for 2007 ble godkjet kr ,00 av styret. Årsberetig Overført til gavefod: og regskap med oter legges frem for kr. forstaderskapet ,00 i eget møte Sum dispoerig: de 26. februar kr ,00 Baksjefes forslag til årsberetig for 2007 ble godkjet av styret. Årsberetig og regskap med oter legges frem for forstaderskapet i eget møte de 26. februar Aders Vea Reidu Kvieslad Olav Mukejord 20 Aders Vea Reidu Kvieslad Olav Mukejord Samso Wiig Helge Vikra Iger Elise N. Kolstø Torstei Østhus Samso Wiig Helge Vikra Iger Elise N. Kolstø Torstei Østhus