ÅRSMELDING Åfjord kommune

Transkript

1 ÅRSMELDING 2014 Åfjord kommue

2 ÅFJORD KOMMUNE SYSSELSETTING NØKKELTALL KOMMUNALE ANLEGG 12, Liesøy kirkegård 2. Stokkøy kirkegård 3. Stokksud kirke Stokksud trygdepesjoat 4. Stokksud oppvekstseter 5. Tåres kirkegård 6. Bakeriet kulturverksted 3,4 3,9 20, ,7 1,3 5,5 8,5 31, Folketall pr Areal i km Asatte i kommue Atall årsverk Fylkesveger i km Kommuale veier i km 56 - Kommues kystlije i km Åfjord Helseseter Maribo Barehage Åfjord kirke 8. Åset skole/idrettsalegg 9. Rådhus 10. By barehage Setraladmiistrasjo Servicetorg Fose Lø Kultur Sektorsjef helse/sosial Pleie & omsorg Istitusjostjeeste Pleie & omsorg Hjemmetjeeste Avdelig for Helsetjeeste Åfjord Familieseter ORGANISASJONSKART Rådma Sektorsjef oppvekst Åset skole By barehage skole & barehage Stoksud Stokksud Oppvekstomr skole & barehage de Maribo barehage Åfjord kulturskole Sektorsjef ladbruk, og tekiske tjeester Ladbruk Pla / byggesak Drift Braver Jord/skogbruk Fiske/Fiskeidustri Idustri Bygg/alegg Bygg/Alegg Varehadel Hotell Trasport Priv tjeesteytig Priv Off tjeesteytig O d

3 RÅDMANNEN Åfjord kommue skal være e tilflyttigskommue hvor det er godt å bo og leve. Kommue skal legge til rette for vekst og ye arbeidsplasser. Etter mage år med edgag i folketallet, ser det å ut til at folketallsutviklige går i positiv retig. Vi merker dette blat aet ved stor etterspørsel etter kommuale utleieboliger, etablerigslå og behov for ye barehageplasser. Vi er ie i e utviklig i e brytigstid. For første gag på mage år er vi i ferd med å få veteliste i barehagee. Store barekull er svært positivt med take på fremtide. Kommue vil legge til rette for at alle skal få et tilpasset barehagetilbud. Kommuestyret har vedtatt et samarbeid med Heggli barehage. Det etableres friluftsbarehage høste 2015, som gir bedre kapasitet og et ytt og godt tilbud. Det er gledelig å se at flere byggeprosjekter plalegges og settes i gag, både iefor ærig og bolig. Kommue øsker å legge til rette for utbyggig med rask saksbehadlig og å få ødvedig ifrastruktur på plass. For at det skal være attraktivt å bo og leve i Åfjord, må e del gruleggede fuksjoer være på plass. Dette hadler om gode bomuligheter, tilgag på arbeidsplasser og gode fritidstilbud, me også godt drikkeva, trygge veier og e velutbygd mobil- og bredbådsdekig. Ikke alt er på plass, me kommue jobber aktivt med dette. Det jobbes også tett samme med utbyggere, fylkeskommue og adre, slik at oppgaver som ligger utefor kommues asvarsområde også kommer på plass. Nye, gode boligtomter er viktig, både for de som øsker å ha god plass rudt seg, eller bo i et fortettet boområde med gagavstad til viktige tilbud. I Åfjord øsker vi utviklig både i setrum og i gredee. Vi har et tydelig setrum, samtidig som vi har velfugerede greder med gode bokvaliteter. Alle er tjet med at de ulike delee av kommue ka utvikle seg og dra veksler på hveradre- et Åfjordsamfu i positiv utviklig samlet sett. Kommuereforme har blitt et setralt tema. Hvor store blir fremtides kommuer, hvilke oppgaver skal kommuee ha, skjer det oe med tjeestee og hvor skal kommueseteret ligge? Kommuee på Fose gjeomførte høste 2014, i regi av Fose regioråd, e ibyggerudersøkelse. Flere alterativ om y kommuestruktur på Fose ble vurdert: Alt fra å samle Fose i e kommue, til e to- eller tredelig av Fose. Regjerige Solbergs Stortigsmeldig r 14 ( ) «Kommuereforme ye oppgaver til større kommuer» beskriver ye oppgaver til kommuee, blat aet iefor tahelse og videregåede opplærig. Dersom Stortiget slutter seg til meldige, vil dette legge press på kommuee og fremtviger e diskusjo om kommuestruktur. Åfjord kommue vil utover 2015 komme ibyggere i tale om kommuereforme med iformasjo om hvilke alterativ som er aktuelle på Fose, fordeler og ulemper ved alterativee og fremtidig tjeestetilbud. Vi vil også høre hva folk teker om hvorvidt Åfjord skal gå i i e større kommue har vært preget av forberedelser til de mulige vidkraftutbyggige som er plalagt. Dersom det fattes edelig beslutig om utbyggig i 2015, vil dette bety e voldsom aktivitet i åree fremover. Det vil by på både utfordriger og muligheter for åfjordsamfuet. Vi får mage tilreisede, mye aleggsvirksomhet og store aturigrep. Samtidig vil det sikre aktivitet for både etrepreører, overattig, serverig og hadel. Utbyggige vil skape ye og lagsiktige arbeidsplasser ie vedlikehold og drift av vidkraftverkee. Nye etableriger vil forhåpetligvis kommme i kjølvaet av dee virksomhete. Vidkraftutbyggige vil gi Åfjord kommue muligheter til å utvikle sie tjeester. De vil samtidig gi oss økoomi til å etablere svømmealegget, som har stått på dagsorde i mage år. Selv om de fysiske plasserige i setrum diskuteres, så må vi ikke la plasserigsdebatte kaste skygge over alt det positive som ligger i at alegget edelig ka realiseres. Regskapet for 2014 viser at Åfjord kommue har stram økoomi, og at kommue for tide bruker mer peger e hva som blir tilført. Et stort ivesterigsprogram over flere år, høy låegjeld, reduserte utbytter på kraftaksjer og økede pesjoskostader stiller krav om krevede prioriteriger blat gode formål. Åfjord kommue har satt i gag tiltak for å redusere utgiftee, og dette arbeidet må fortsatt videreføres. Sett i lys av alt som skjer, og ikke mist hva vi står overfor i de este åree, står vi i e brytigstid. Dette er krevede. Me forvalter vi disse mulighetee godt, ka vi legge premissee for vekst og utviklig for lag tid fremover. Jeg vil beytte aledige til å takke politikere, ærigsliv, lag og orgaisasjoer og alle som gjør e jobb for åfjordsamfuet. Takk for godt samarbeid. Ikke mist vil jeg takke alle asatte i Åfjord kommue, som hver dag gjør e isats for at Åfjord skal være et godt sted å bo og leve i. Per O. Johase rådma Forsidebilde: Fra prosjektet «Historie bak smake» ved Stokksud Oppvekstseter. Årsmeldige er redigert av Kim Roger Asphaug og Helge Bueg. Redaksjoe har stått for idé, utformig og bearbeidig av stoffet. Grafi sk desig: Bueg AS. Trykk: Fagtrykk AS Foto: Kim Roger Asphaug, Åfjord Utviklig, Helge Bueg, og bilder fra de ulike avdeligee 21. årgag. Årsmeldige er lagt fram i Åfjord kommuestyremøte 18. jui 2015.

4 POLITISK ARBEID FORMANNSKAPET Behadlet 44 saker i 12 møter: Deltakelse i hovedprosjekt pla, miljø og ladbruk for Åfjord, Leksvik og Rissa Stiftelse Halte NDM - økoomisk støtte til gjeomførig og ifasig av utvikligspla Opparbeidelse av idustritomt for Norgeskjell på Mostad idustriområde Kommuereforme etablerig av prosjektorgaisasjo Forlegelse av jordkabel kv kraftoverførig fra Hubakke til Storheia Ma skulle tro at det politiske året 2014 her i Åfjord i større grad skulle vært preget av de strege førigee i budsjettet for året. Det er med lettelse vi ka kostatere at følgee av rådmaes økoomiske «ryddeprosjekt» ikke ble så store som fryktet. E stor isats i hele orgaisasjoe Åfjord kommue har gjort at vi ærmer oss det driftsivået som rådmae meer vi skal være på. «Turbis, or ot turbis» begyte å bli et begrep i Hvorfor isparigsprosjekt og hvorfor ikke starte byggige av basseget, å år vi er så ærme e ivesterigsbeslutig på vidkraft? Heldigvis har vi vært kloke ok til ikke å «selge skiet før bjøre er skutt». Vi har ikke brukt peger som vi foreløpig ikke har. Om få måeder vet vi svaret på om det blir vidkraftutbyggig eller ikke. Tilbakeblikk på året og saker som ble tatt opp til politisk behadlig viser med tydelighet at kommue satser både på bedre tjeester til ibyggere og på å legge til rette for ærigsliv. Her ka eves plaverk som områderegulerigsplaer for Kirkholme/Breholme og Hutjøa, regulerigspla for Ny Mæla bru, pla for etablerig av søscooterløype, ytt ordesreglemet for gruskolee og kommuedelpla for Åfjord setrum Det ble bevilget midler til flere formål, deriblat prosjekt omsorgsboliger ved Åfjord Helseseter, boligprosjekt Bygda 2.0, ferdigstillelse av uteområdet ved Stokksud Oppvekstseter, prosjekt «Digital døgåpe forvaltig på Fose», skifertak på det gamle kommuelokalet på prestegårdstuet, forlegelse av jordkabel på 132 kv kraftoverførigslija fra Hubakke til Mæla, braforebyggede tiltak ved Stoksud Trygdepesjoat, videreførig av Kjør for livet 2015 og til juli 2016, vaktberedskap Fose bareverstjeeste, rehabiliterig av Fyrhuset på Mostad, styrkig av lese- og matematikkferdighetee ved åfjordsskolee, bygge kaldhall for vaktmestertjeeste, Mostad idustriområde, ye boliger Prestlia, diverse ye tiltak ie vaforsyig i Stokksud, reoverig Stoksud kirke, byggig badealegg, oppgraderig bygiger og gatelys, asfalterig av veier og plasser, elektrisk alegg og varmerør Åfjord kirke og diverse ifrastrukturtiltak ie mobil og bredbåd. Vi behadlet sak om etablerig av y dypvaskai på Kirkholme, i forbidelse med utbyggige av Harbakfjellet Vidpark. De gullkatede avtale sikrer Åfjord kommue e y kai på Kirkholme, til e verdi av cirka 25 millioer, fullfiasiert av utbygger me med kommual bruksrett. Første rude i kommuestrukturdebatte ble også lagt på bordet da avtale med Fose Regioråd om utredig av e felles kommue på Fose ble vedtatt. Revisjo av samarbeidsavtale med Fose Legevaktseter og reservasjosordige for fastleger skapte e del politisk debatt. Lokal legevakt på ettermiddag/kveld ble avviklet og overført til Fose legevaktseter på gru av lite bruk. I september fikk vi amodig om å ta imot flere flyktiger i Åfjord. Det ble vedtatt å ta imot sju flyktiger i 2014, og 10 flyktiger hver i 2015 og Vederlag for ye oppdrettskosesjoer for 2014 ble godkjet med de følge at kommuekasse ble tilført over 10 millioer kroer. Midlee er satt av til tiltak ie ærigsutviklig, lakseforvaltig og ifrastruktur. Samme med lokalt ærigsliv holder vi liv i visjoe Levede samfu med glød, glede og utviklig. Samme skaper vi for så å ha oe å dele. Folketallet har stabilisert seg. Det er e fryd å slippe å gjeomføre plalagt edleggig av e barehage på gru av sterk økig av ye Åfjordsmårolliger! Så om dee vidkraftutbyggiga mot formodig skulle utebli, kommer vi til å leve godt i Åfjordsamfuet slik vi alltid har gjort. Me du all verde så mye vi ka få til om det skulle bli e realitet Det e kvar å ei tå oss som utgjær Åfjordssamfuet, me i lag så skape vi og utvekle! Tuse takk for samarbeidet politikere, admiistrasjo, asatte, ærigsliv, lag og orgaisasjoer! ordfører KOMMUNESTYRET Behadlet 72 saker i 9 møter: Kommuestruktur på Fose strategidebatt - Fose Regioråd starter utredig om é Fosekommue Deltakelse i prosjektet «Digital Døgåpe Forvaltig på Fose» Åfjord kommue vedtar å reforhadle legevaktavtale mellom Åfjord kommue og Fose Helse IKS. Fose legevaktseter ivaretar all legevakt for Åfjord og Roa legetjeeste uteom ordiær kotortid. Åfjord kommue vil bosette til samme sju flyktiger i Vedtak om å bosette 10 flyktiger i 2015 og 10 flyktiger i 2016 opprettholdes. Dispoerig av midlee fra kosesjosvederlag for oppdrettskosesjoer i 2014 Videreførig av prosjektet «Ny base for Åfjord kulturskole» i 2015, ie vedtatte økoomiske rammer. KOMMUNESTYRET Arbeiderpartiet Vibeke Stjer, ordfører Gro Alida Kristiase Bjør Are Hose Thea Aue Walter Solberg Bjørg Hele Berdahl Lise Grøttig Sørheim Hartly Petter Thu Ste Aakes Fremskrittspartiet Guar Sigsaas Igrid Mørreauet Høyre Håka Berdahl Weche Sudet Øystei Braseth Kristelig Folkeparti Liv Marie Hugdal Brit Hele Hoås Seterpartiet Jo Husdal, varaordfører Toe Bårdli Sigbjør Gilde Tove Mette Guttelvik Rigmor Rømma FORMANNSKAPET Vibeke Stjer, ordfører, Ap, Jo Husdal, varaordf. Sp Liv Hugdal, Kr. f. Gro Kristiase, Ap Bjør Hose, Ap Toe Bårdli, Sp Håka Berdahl, H KOMiTE FOR OPPvEKST Weche Sudet, leder, H Hartly Thu, estleder, Ap Igrid Mørreauet, FrP Ae Teige Skjærvik, Ap Nordis Hårstad, Kr.F KOMiTE FOR HElSE Bjørg Berdahl, leder, Ap Øystei Braseth, estleder, H Liv Hugdal, KrF Kåre Gotvassli, Sp Toru Mørreauet, FrP KOMiTE FOR KOMMUNEUTviKliNg Walter Solberg, leder, Ap Tove Mette Guttelvik, estleder, Sp Thea Aue, Ap Are Petter Seles, Ap Ivar Refses, H landbruks/ UTMARKSNEMNd Rigmor Rømma, leder, Sp Guar Sigsaas, estleder, FrP Ste Aakes, Ap Lise Sørheim, Ap Sigbjør Gilde, Sp 4

5 Kommuedelpla setrum Alle kommuer har e kommuepla som grulag for si virksomhet. De utarbeides for e periode på tolv år, og revideres hvert fjerde år. Plaa ieholder mål og retigsvalg for kommues utviklig. Kommueplaa består av e samfusdel og e arealdel. I tillegg har ma kommuedelplaee, som utdyper og supplerer arealdele i plaa. Kommuedelplaee legger samtidig rammer for fremtidige regulerigsplaer. Kommuestyret vedtok 13. mai 2014 y kommuedelpla for Åfjord setrum. Kommue øsker gjeom kommueplae å legge til rette for ye attraktive boligtomter for folk som øsker å etablere seg i Åfjord. Vidkraftsatsige på Nord-Fose og etablerige av Norges eeste kampfl ybase på Ørladet er prosjekt som gir gru til å rege med e betydelig vekst i regioe. E vekst i atall arbeidsplasser vil samtidig gi økt bosettig på Fose i åree som kommer. Arbeidet med kommuedelpla er omfattede. Det har blat aet vært holdt møter med aktuelle grueiere, folkemøter, møte med folkehelsekoordiator, samt flere møter i formaskapet. C Veiforbidelse gjeom Austdale, åpet i 1950, og Fosehalvøya Billags busstasjo på Åres, ferdig i 1954, utløste de første byggeboome på Åres. Adresseavises utsedte medarbeider, Lars J. Vigge, skrev: «Et ytt setrum holder på å vokse fram på Åres i Åfjord. I og med Nord-Foseveie og bilrutee er stedet blitt Åfjords trafikkutepukt. Først kom Fosehalvøyas Billags store bygg med rutebilstasjo, lager, garasje og besistasjo, og å skyter bygg i bygg i været der det før bare var furumo og ødemark. Mest ruvede er Åres Hadels store ye forretigsgård Utgagspuktet for plaarbeidet har vært de asjoale forvetigee til kommual plaleggig, samt retigslijee som er vedtatt i de gjeldede kommueplaa. Disse kriteriee har vist seg å samsvare godt. Ma satt igje med følgede kriterier for videre utformig av setrumsområdet: miljøvelig kosetrert tettstedsutviklig korte trasportavstader folkehelseperspektiv Etter omfattede hørigsruder vedtok kommuestyret følgede ye boligområder i Åfjord setrum (gule områder): A. Åsmudvatet boligområde B. Steikarbukta boligområde C. Prestegårdshauge IV, boliger Med utbyggig i disse områdee vil ma oppå e kosetrert utbyggig av kommueseteret. Det blir lett å gå og sykle i mot setrum, omliggede arbeidsplasser og adre setrumsfuksjoer. A Regulerigspla for Åfjord setrum 2014 og Åfjords ye heradshus. E blir imidlertid slått av at bebyggelse er temmelig rotet. Det som magler er regulerigspla, uttalte lesma Melad, som selv hadde bygd ytt hus på Åres. «Det er fire år side jeg skrev til heradstyret om at det burde utarbeides regulerigspla for Åres», sier ha. På de tide var det kapt frittståede boliger i dages setrum, og eå var det e «kamp» mellom Åres og Mostad om å bli det ye setrum i kommue. Det gamle setret hadde butikk fra 1892, dampskipsekspedisjo fra 1902 og ytt meieri i PLAN & ANLEGG KUNSTgRESSbANEN Åfjord fikk Foses første kustgressbae på Åset stadio i jauar Det var et etterlegtet alterativ til det tidligere aturgresset. Alegget på Åset har i årees løp vært flittig brukt som treigsareal, fotballarea, møteplass, og er e viktig del av uteområdet på Åset skole. Kustgress- og løpebae beyttes samtidig jevlig av Åfjord videregåede skole. E kustgressbae har e forvetet levetid på mellom åtte og tolv år. Tilstadsrapporte fra høste 2012 resulterte i vedtak om å legge ytt kustgress. Uisport Scadiavia AS ble valgt som leveradør av gress og pad. Dette er et kvalitetsdekke, som brukes på flere elitefotballalegg, blat aet Strømsgodsets Marielyst stadio i Dramme. Gammelt gress ble levert til gjeviig. Etter veldig hektiske døg var de ye 6784 m 2 store kustgressmatta klar til bruk morgee 12. juli Da ble det arragert fotballskole med Raheim fotballs 1.divisjoslag som istruktører. Seere var det seiorkamp mellom Raheim og Åfjord IL. Tilbakemeldigee på det ye gresset var svært gode. Vi takker sposorer og leveradører for et godt samarbeid. Og håper at det ye gresset blir til glede i mage år framover. Åfjordigee tok ordet i 1954: Åfjord heradstyre forsømte å regulere Åres. Og å bygges det vilt. B Lesmaes etterlysig ble møtt med målrettet plaleggig og politiske valg om arealbruk. Før kommuesammeslåige i 1964 ble det derfor ige lokaliserigsdebatt om det framtidige kommueseteret. Side har Åres og Mostad vokst samme og utgjør i dag et betydelig regioalt seter. De fleste fargede områdee på kartet, ikludert boligområdee, er utbygd etter vedtatte regulerigsplaer de siste 60 åra. Setrum vokser og det er behov for ye areal både til ærig og boligformål. 5

6 HELSE / VELFERD istitusjostjeeste Vi hadde i 2014 et geerasjosskifte, som medførte midre tilgag på vikarer. Det har vært magel på sykepleiere på gru av permisjoer. Det er stor belastig på spesielt gruppe 3, på gru av tygre beboere med flere sammesatte behov. Det gjør at det til tider må leies i ekstrabemaig på kvelder og i helgee. Utealegget er å ivaretatt av vaktmesterteamet. Fokus på ufrivillig deltid og stilliger er økt, og gjort om etter aturlig avgag. Det er gjeomført mage arragemeter, både i gruppee og felles. I tillegg kommer tilsteliger der befolkige er velkome til å delta. Samarbeid med pårørede og frivillige er bra. Vi har hatt lærliger, sykepleierstudet, ergoterapistudet og elever fra ugdomsskole og videregåede skole gjeom hele året. Det blir større press på sykehjemsplasser, på gru av byggeprosjekt omsorgsboliger. Selv om istitusjoe har god kompetase, er det e utfordrig å rekruttere vikarer med riktig og ødvedig kompetase. Flyktigetjeeste I 2014 fikk vi sju syriske flyktiger, som er bosatt og får orsk- og samfusfagopplærig via vokseopplærige. E må forvete at 30 proset av dem som kommer får ivilget familiegjeforeig. Det har vært oe utfordriger rudt de kulturelle forståelse av å bo i Norge, me i sum har prosesse gått veldig bra. Tjeeste har også hatt fordele at to asatte sakker flytede arabisk. Flyktigee etterlyser sosial aktivitet på kveldstid. Det er å e stilligsressurs på 1,2 årsverk. Det er e god dialog med ærigslivet om praksisplasser. Det er også holdt iformasjosmøter om situasjoe til de ye ibyggere våre. Ambulasetjeeste Tjeeste admiistreres av Helse Midt-Norge. Åfjord har døgkotiuerlig vakt med e ekelt ambulase. Ambulase hadde 553 oppdrag i 2014, de fleste på dag og kveldstid. 59,9 % av oppdragee er ordiære ambulaseoppdrag. legetjeeste Tjeeste har å tre leger og e turuslege, tre sykepleiere og fire helsesekretærer. Vi har hatt bra tilgag på legevikarer. Lokal legevakt på hverdager kl ble avviklet 1. oktober. demes Vårt mål er at demessyke skal få gode dager og gode opplevelser. Selv for meesker der sykdomme har kommet så lagt at opplevelse glemmes raskt, viser det seg at de gode følelsee og stemige aktivitete skapte, varer. Vi meer Åfjord har et godt tilbud til demete. Psykisk helsearbeid Psykisk helse har i samarbeid med tjeester på familieseteret og oppvekstsektore fått i gag samarbeidsteamee «Elevtjeeste ved skolee», «Barehageteam for barehagee» og «Småbarsteam». Det er lagt stor vekt på rutier, i forbidelse med tverrfaglig samarbeid i system. Det har vært fokus på videreutviklig av Rask Psykisk Helsehjelp. Det er etablert i ye lokaler på Brekstad. I tillegg dispoerer vi ye kotorer i både Bjug og Åfjord. Det er asatt ege kommuepsykolog, felles for Roa, Åfjord og Bjug. Verdesdage for psykisk helse ble som valig markert med blat aet stad i Åfjord setrum og på Stokkøya. Filme Flik pike ble vist for elever ved Åfjord videregåede skole. Det ble også holdt ærigsfrokost for ærigslivet, der psykiater Ui Kristiase deltok. Hu holdt foredrag om psykisk helse i arbeidslivet. Godt arbeidsmiljø - også utefor arbeidsplasse, der et av målee for asatte ved gruppe 2 på helseseteret. Her er e gruppe asatte på tur til Gildesetere. Samhadligsreforme Året har vært preget av utskrivigsklare pasieter fra sykehus, som skal ha kommuale helse- og omsorgstjeester. Vi har etablert flere korttidstilbud ved både omsorgsboliger og sykehjem. Erfariger viser at det fortsatt er mer å hete gjeom samarbeid, avtaler, rutier og gode plalagte behadligsløp. Fastlegee er e viktig samarbeidsistas. Hjemmetjeeste har erfart e mer effektiv og kvalitetssikker samhadlig med legee, gjeom elektroisk samhadlig. HJEM FOR EN 50-lAPP Kommual kostad Atall bussturer Atall taxiturer Atall trasporterte brukere Atall bomturer Kostad pr bruker i kroer: PSYKiSK HElSE Nye hevedelser: 25 Herav uder 18 år: 27 Herav over 18 år: 18 Atall brukere kyttet til Tjeeste pr Uder 18 år: 24 Over 18 år: 43 Rask psykisk helsehjelp derav fra Åfjord 16 5 Ambulat akutt fuksjo legetjenesten Kosultasjostype På kotoret Resepter, blodprøver 7384* Telefoer Tlf med pleie/omsorg Øyeblikkelig hjelp /41 Sykebesøk Ae pasietkotakt Totalt legevakt/ øyeblikkelig HJElP Legevaktskostasjoer Kosultasjostype Åfjord Roa 3** 5 6 Fose legevaktsetral Hev.AMK - St. Olav Ambulaseoppdrag Helikopteroppdrag fra Roa til AMKNamsos *= To legejoralsystem har ulike registrerigssystem ** = Legevaktkosultasjoer utført ku 1. halvår. SPESiAlHElSETJENESTEN Totaloversikt for 2014 vedrørede oppgaveoverførig fra spesialisthelsetjeeste : Medfiasierig kr Kr Ileggelser i observasjossega 21 0 Ileggelser øyebl. Hjelp Fose DMS 5 16 Etterbehadlig Fose DMS Spesialistrehabiliterig 0 9 Atall liggedøg ferdigbehadlede pasieter institusjonstjenesten Tjeeste Atall opphold Kortidsopphold ved sykehjemmet Tildelt fast plass ved sykehjemmet Avlastig Dag/ attopphold

7 HELSE OG VELFERD Hjemmetjeeste Brukersamtale er et redskap for beboere og pårørede til å ta del i utformige av tjeestetilbudet. Økt kompetase blat asatte i bruk av elektroisk pasietjoural kvalitetssikrer pasietes joural. Det er gjeomført sikker medisierig i hjemmetjeeste, ved bruk av prosedyrer og sjekklister. Hjemmetjeeste samarbeider godt med ekeltbrukere og pårørede. All tildelig og edrig av tjeestetiltak skjer etter direkte og åpe dialog med brukere. Tidlig utskrivig av pasieter til hjemmet for videre medisisk oppfølgig øker behovet for mer høyskoleutdaet persoell. Vekst i atall demete vil være e stor utfordrig. Hjemmebaserte tjeester har status som utvikligsseter for hjemmetjeester i Sør-Trødelag. Det er i så måte viktig med egasjerte og iteresserte medarbeidere, med fokus på fagutviklig. Utvikligssetret jobber samme med asatte fra lege, rehabiliterigstjeeste, sykehjemstjeeste og hjemmetjeeste. Vi har e persoalgruppe som er egasjert, asvars- og kvalitetsbevisst. Tross ulike kompetasehevigsprosjekter, har virksomhete rekrutterigsproblemer. Særlig kyttet til vikarbehov og til faste midre stilliger i helger og om etter. Sykepleierdekige er for lav. Hjemmetjeeste har hatt et merforbruk, som skyldes blat aet heldøgstjeester til ekeltpersoer i ege bolig. I tillegg kommer økt bruk av brukerstyrt persolig assistase, samt omsorgs-lø og avlastig. Virksomhete har hatt fokus på isparig, med redusert ileie ved sykdom, permisjoer og aet fravær. Dasegalla, sommerfest og adre arragemet er positive islag i hverdage. De store utfordrige i tide fremover vil være økt omsorgsbehov. Det blir viktig å videreutvikle samarbeidet med helseforetak, lokale og regioale virksomheter som yter tjeester til samme bruker. Sist, me ikke mist, må vi videreutvikle samarbeidet med frivillige, lag og orgaisasjoer. April kom med påske og påskeaktiviteter. Da kom elever fra Åfjord videregåede skole på besøk. De laget påskepyt samme med beboere. Det ble delt opp i grupper, der de ee gruppe laget pyt og de adre bakte rudstykker. økoomi I flere avdeliger er det overforbruk i forhold til budsjett: Legetjeestes overforbruk på 370 tuse kroer skyldes ytt datasystem og gjestepasieter for Roa kommue. Økoomisk sosialhjelp: av et overforbruk på kr er utbetalig til flyktiger. Barevertjeestes overforbruk ligger ifor tiltak i familie. Sykehjemsdriftes overforbruk på to millioer kroer skyldes redusert itekt for opphold. Det største overforbruket omhadler avtalefestede tillegg og pesjoskostader. Kjøkkeets merforbruk på 300 tuse kroer skyldes løskostader og ordiære driftskostader. Husleie omsorgsboliger har e itektsvikt fordi flere av boligee er brukt til korttidsplass. Hjemmebaserte tjeesters overforbruk på 1,1 millioer kroer omfatter i all hovedsak løskostader. Råd for fuksjoshemmede Det politiske målet er full deltakig og likestillig for fuksjoshemmede. Det er e stor utfordrig for hele samfuet. For å få til dette er det ødvedig med e god og helhetlig plaleggig. Råd for fuksjoshemmede i Åfjord er aktive pådrivere i saker som agår meesker med fuksjoshemmig. Vi må samme fie de gode løsigee. Da passivhusee på Vasseset skulle plalegges, gikk diskusjoee asjoalt om de egative sidee ved store bofelleskap. Tedese, også i Åfjord, er at meesker med litt ae bagasje lever livet på side av fellesskapet. Noe gager syes helse å dreie seg mest om eldreomsorg. Helse dreier seg imidlertid om meesker i alle aldre, særlig viktig hos bar som er avhegige av hjelp til å legge et godt grulag for fysisk helse. SOSiAlTJENESTEN i NAv NORd-FOSEN Kotoret har hatt stort fokus på oppfølgig av barefamilier. Ugdom blir styrt mot arbeidsrettet tiltak evt jobb for støad. Kotoret deltar i stadig større grad på asvarsgruppemøtet i forhold til brukere med sammesatte behov. Det fortsatt økig i atall vedtak. Ikke alle vedtak gir utbetalig. Fortsatt ige lagtidsmottakere av økoomisk sosialhjelp Første år med mottak av flyktiger har ikke gitt oss spesielle utfordriger så lagt. Samarbeidet med flyktigetjeeste går veldig bra. Kotoret har ikke hatt sykefravær. Det ikke vært tilfeller av vold og trusler ved kotoret. Kotoret er tilstrekkelig bemaet. økonomisk SOSiAlHJElP Brutto regskap Netto regskap Atall vedtak Atall avslag Atall klagesaker Atall rusfrie tiltak PRivAT FYSiOTERAPi Totalt har vi 250% driftstilskudd,der 200 % er kyttet til Åfjord fysioterapi. 50 % er kyttet til privat drift ved lokalee til Åfjord helseseter. I 2014 har atall pasieter som har hatt fysikalsk behadlig gått ed. Atall behadliger har samtidig gått betraktelig opp. Pasietee kommer tidligere til behadlig etter sykehusopphold, og har behadlig over legre tid. Det igje fører til legre vetelister, oe som er e realitet. Aktivitete: Åfjord Fysioterapi 100 % driftstilsk. at behadliger Atall pasieter % driftstilsk. at. behadliger Atall pasieter Privat praksis Helseseter 50 % driftstilsk.at. behadliger Atall pasieter Sum behadliger PlEiE Og OMSORg Totalt atall brukere Atall Trygghetsalarm Omsorgslø Hjemmesykepleie/Psykisk helsearbeid Praktisk bistad/bpa / Boveiledig Avlastig i bolig / i hjemmet Miljøarbeid Sum timer direkte tjeesteytig Matombrigig/Felles bespisig Støttekotakt / Arbeid Elektroisk meldigsutvekslig app Elektroiske meldiger Trasporttjeester Elektroiske meldiger

8 HELSE / VELFERD Mill kr bruttoutgifter HElSE Og velferd Hele søyle viser totale utgifter. Fargee viser hvorda utgiftee er fiasiert. Kommues utgift med tjeeste Brukerbetalig, salgsitekter, refusjo, statstilskudd, overføriger Sparetiltak i hjemmesykepleie - samkjørig MÅLOPPNÅELSE / KONKLUSJONER Persoalarbeid: Fokus på ufrivillig deltid. Dette har gitt asatte fast stillig og utvidet stilligsadel. HMS-arbeidet har hatt fokus på det fysiske arbeidsmiljøet. Vi har startet å itegrere avvikssystemet Risk Maager. Trygge og forutsigbare helse- og omsorgstjeester: Arbeider fortsatt med iterkotrollsystemer. Iført kvalitetssystemet Risk Maager, og gjeomført grulaget for iformasjossikkerhet. Sykefraværet i sektore er fortsatt lavt. Utvikligsseteret arbeider med prosjekt som Trygge heder og dokumetasjo. Sikre ødvedig kompetase og rekrutterig. Felles kompetasepla for Fose er utarbeidet. Fokus på iter opplærig og E- lærig. Fortsatt viktig med omdømmesatsig, og brukerareaer og kaaler for omdømmebyggige. Kommuepsykolog ble tilsatt. Stillige er felles for Åfjord, Bjug og Roa. Tverrfaglig samarbeid i ege orgaisasjo: Vi har fokus på e helhetlig pla for brukere med lagvarige og koordierte behov for tjeester. Iverksatte tverrfaglig samarbeidsteam med bar og uge. Samhadligsreformes oppgaveforsyvig har medført stort press på de kommuale tjeestee. Vi har god kompetase, me økede etterspørsel. Videreutviklig av iterkommualt samarbeid. Åfjord kommue er e aktiv deleier av Fose helse IKS. Lokal legevakt ble avviklet , og er å i si helhet ivaretatt av Fose legevaktseter. Flyktigetjeeste ble etablert med flyktigekosulet og vokseopplærig. Godt samarbeid med ærigslivet, for å sikre god opplærig og språkpraksis. Åfjord har å bosatt åtte flyktiger, alle fra Syria. Folkehelse: Det var første året med Strategisk Folkehelsepla med ege tiltakspla. Folkehelseprofile for kommue viser at vi har høy adel av befolkige med skjelett og muskelplager, uge uføre er mer utbredt e i ladet som helhet drift / utfordriger 2014 Sektore har geerelt for lave rammer til lø. Samhadligsreforme fører til økt press på tjeestee. Sykdomsbildet er mer sammesatt og krever mer behadlig, oppfølgig og tjeestetilbud. Atall uge brukere som må ha bistad til ordiære hverdagsfuksjoer øker. Eksempler er arbeid, aktiviteter, økoomi, erærig, bolig og sosial omgag. Økt press på omsorgsboliger og sykehjemsplasser krever ekstra stor vekt på tiltak med egemestrig. Ugdomsklubbe fikk redusert drift som følge av prosjektet «Su alle steier» Kompetase/ rekrutterig Alle fagstilliger har vært besatt, me det er oe vaskeligere å få kompetase ved vikariater. Etter to utlysiger lyktes vi med å rekruttere fastlege. Midler fra Helsedirektoratet ga oss mulighet til å satse utradisjoelt. Blat aet med video som ble lagt ut i tidsskrifter i Norge, Sverige og Damark. Kompetasehevig iefor psykisk helsearbeid. Videreutdaig i psykososialt arbeid rettet mot bar og uge, samt iefor kogitiv terapi. Alle tre fastleger er godt i gag med spesialiserig i allmemedisi. Økoomi Flere avdeliger har overforbruk. Samlet resultat for sektor helse og velverd er et overforbruk på 2,1 mill. Positive hedelser Tilskudd fra BUF- direktoratet ga oss midler til å etablere mobil Utstyrssetral. Frivilligsetrale har å fritidsutstyr, som folk ka låe. Vi fortsetter med Sommerfeste og Dasegalla. Vedtak om å rive Åfjord Trygdepesjoat. 14 ye omsorgeseheter i to bofelleskap bygges. Elever ved videregåede skole tok utfordrige, og bidro med å drifte ugdomsklubbe. Etablerte e area for samhadlig mellom oppvekst- og helsesektoree. Fått tilskudd til etablerig av «Demesladsby», demesvelig samfu. Utfordriger i 2015 Å sikre økoomiske rammer til tjeestee våre, samtidig som Åfjord kommue skal redusere driftsivået. Redusert tilgag på omsorgsboliger, som følge av prosjekt Omsorgsboliger. Statlige sigal gjeom Primærhelsemeldig varsler at ye oppgaver skal overføres til kommuee. Helsesektores plass i y kommuestruktur. Fortsatt sikre riktig kompetase i tjeestee våre. KOMiTE FOR HElSE Og velferd Komite for helse : Har hatt 7 møter og behadlet blat aet følgede saker : Utredig vedr Utfordriger i helse og omsorg Avviklig lokal legevakt for Åfjord og Roa legetjeeste Uttalelse vedr. reservasjosrett for fastleger Budsjett, økoomipla og årspla for sektore Fritidsklubbe, redusert tilbud Helse Midt Norges: Prosjektrapport Rehabiliterig Ny samarbeidsavtale med Orkdal Sjukehus om legevaktsetral Omsorgstrapp for Åfjord kommue HElSESTASJONEN Fødselstallet i Åfjord fortsetter å stige: Atall fødsler EldRERådET Eldrerådet hadde seks plalagte styremøter, samt ett ekstraordiært styremøte. Følgede saker eves: Årsberetig, regskap og budsjett for 2014 Aktivitetspla 2014 Dispesasjosfod Eldres Kulturmøstrig Hyggekveld jui 2014 Arragert Eldres Kulturmøstrig Nord-Fose 2014 Hørig avviklig av legevakt på kveldstid Arragert Eldres dag Fose Fjord Hotel Helse/omsorg - omsorgstrapp for Åfjord kommue HElSEbUSSEN Stadig flere beytter seg av Helsebusse til helsetjeester i Trodheim: Atall reiser Atall reisede pr. dag legevaktsenter På brekstad ( FlvS) Ordige med e iterkommual legevakt fugerer godt. Det har medført betydelig færre ileggelser fra Ørlad, Bjug og Åfjord på sykehusee, samt e styrket faglighet på legevakt. Ordige omfatter Åfjord og Roa kommuer. Bruke av videokoferaseutstyret som er plassert på helseseteret kue ha blitt brukt mer i forbidelse med legevakt. Stabil god fastlegeordig med god tilgag på legetimer, reduserer bruke av legevakt og bidrar til riktig bruk av tjeeste. Som et resultat av dette ble legevaktordige i Åfjord på hverdager mellom 16:00 og 20:00 edlagt 1. oktober Hevedelse Totalt Kosultasjoer Telefokotakt

9 KULTUR KUlTURåRET 2014 Kulturuka siste uka i jauar hadde koserter med Aders Jektvik og Charlotte Audestad. Åfjord Bladakor og elever fra Åset skole preseterte forestillige «Bare-TV-sager før og å». Åfjord videregåede skole arragerte Foses største utdaigsmesse, med over 700 besøkede. Ugdommes kulturmøstrig ble avholdt 31. jauar. Flotte islag ble sedt videre for å represetere Åfjord i fylkesmøstriga. I mars holdt vi åpe møter for å kartlegge kjete og ukjete turmål i kommue vår. Møtee var godt besøkt, og vi edte opp med rudt 150 turer merket av på Åfjordskartet. 17. mai ble i år viet markerige av grulovsjubileet. Elevee ved Åset skole hadde laget flotte baere, som tok oss med på e historisk reise fra 1814 og fram til i dag. Sommerfeste ved Åfjord Helseseter gikk av stabele 19. jui. Værmessig bød dage på både sol, vid og reg, ute at dette la oe demper på feste. Her var salgsboder, loppemarked, god mat og masse god stemig. Årets hovedartist var Jør Hoel, som hevdet ha tidligere hadde tatt hurtigruta til Åfjord. I dagee fram mot 12. juli ble det jobbet dag og att på Åset stadio. Og det ye kustgresset ble klart til avtalt tid. Åpigsarragemetet var fotballskole med Raheim Fotball. Dage ble avsluttet med e treigskamp mellom Åfjord og Raheim. Damekoret Catus har flere år på rad blitt kåret til verdes beste damekor. I august gjestet koret Harbakhula. Det ble e fatastisk kosert og e flott aturopplevelse. Odd Petter Hose ble hedret på Idrettes hederskveld i Trodheim for sitt frivillige arbeid ie åfjordsfotballe. Nytt av året var matkulturkurs. 14 deltakere fikk lære å lage filippisk mat på Åset. E fatastisk opplevelse og e flott area for å bli kjet med ulike kulturer og mattradisjoer. På Bakeriet ble det 26. oktober arragert Iterasjoal dag. Arragemetet var e suksess med svært godt besøk. Her kue ma bokstavelig talt smake seg fra det ee ladet til det adre. 5. desember besøkte Luftforsvarets musikkorps Åfjord kirke. Korpset spilte sitt juleprogram, med sopra Eir Iderhaug som solist. UNgdOMMENS KUlTURMøNSTRiNg 2014 Uder årets Ugdommes Kulturmøstrig ble følgede valgt ut til å represetere Åfjord på fylkessamliga: Adrea Eebakk, Elisabeth Årboge, Elise By Haugses, Liv Marit Hårstad, Ae Marit Hårstad, Mia Sørdahl, Ae Sofie Dolmseth, Ida Margrethe Fiseth, Martie Raustei Wiik, Suiva Hårstad, Eirik Melad Murvold, Ia Hammer, Oda Gjersvold, Eva Mari Salbuvik, Ida Aue Moe, Isabell Thorvaldse, Tomas Forfot, Asle Stave, Arstei Stave, Are Christia Stee, Jey Ose, Ida Marie Tåres, Sadra Brattgjerd. FOlKEbibliOTEKET Mediabestad Åfjord Stoksud Skjølitteratur vokse Faglitteratur vokse Skjølitteratur bar Faglitteratur bar Totalt E-bok 34 0 Tidskrift i aboemet 36 1 Utlå Hovedbiblioteket Avdelig Stokksud Tilvekst Hovedbiblioteket Avdelig Stokksud Utlå pr ibygger Sitt pr år Sitt pr time Hovedbiblioteket 33,5 utlå 7,6 utlå Avd Stoksud 5,6 utlå 1,3 utlå Bokbusse stoppet i 2014 ved Liesøya skole og COOP Stokkøy. Samlet utlå er 352. KUlTURPRiSEN 2014 Kulturprise 2014 gikk til Sørdale gredaforeig. Laget mottok prise for sitt mageårige arbeid i lokalmiljøet. Det ikluderer byggig, drift og vedlikehold av Bårdlikvera, samt årlige lokale aktiviteter og arragemet. Foreiga har også lagt ed et stort arbeid med drift og utviklig av gredasale og skolebygget de overtok i Bildet: Leder Svei Amudal mottok kulturprise 2014 på vege av Sørdale gredaforeig. Sistevte har i e årrekke bidratt til et levede lokalmiljø i Sørdale. KUlTURMidlER Idrettsaktiviteter Skyteaktiviteter Kustformidlig/ bar & uge

10 OPPVEKST Mill kr 60 brutto driftsutgifter SKOlER Og barnehager 51, ,4 3,1 15,6 4,4 2,8 Vokseopplærig Gruskole/SFO Kulturskole Barehage komm Barehage privat PPT Hele søyle viser totale utgifter. Fargee viser hvorda utgiftee er fiasiert. Kommues utgift med tjeeste Brukerbetalig, salgsitekter, refusjo, statstilskudd, overføriger barnetall i SKOlE Og barnehage Skole pr barehage pr Bare hage Gru skole Sum +/- Stoksud skole By barehage Åset skole Maribo barehage Heggli barehage Vokseoppl Norsk samf for ivadrere Åfjord Kulturskole SUM Prosjektet «Historie bak smake» ved Stokksud oppvekstseter iebar også dykkig etter kamskjell. STOKKSUNd OPPvEKSTSENTER For første gag har Stokksud barehage ege ettårsavdelig. Ved semesterstart var sju av 24 barehagebar ett år. Vi har ellers hatt ekstra fokus på systematisk språkstimulerig. Samlokaliserige med skole er veldig positiv for barehage. Ikke mist skoles varmlusjtilbud alle skoledager, samt bruk av gymsale som lekearea i dårlig vær. E uketlig time aldersbladig barehage og skole videreføres. Grulovsjubileet ble markert i jui, med forestilliger og tur til krigsmiee på Øyholme. Pilotprosjektet «Historie bak smake» for ugdomstriet ikluderte alt fra ihetig av råvarer med fridykkig, besøk av oppdrettsalegg, til å følge e lokal fisker ut på havet for gartrekkig. Råvaree fra havet ble forvadlet til e ydelig lusj. Utveksligsprosjektet med Ohmtalschule i Tysklad ble gjeomført for ellevte gag, i år samme med Åset skole. Seks elever fra Åfjord bodde e måed hos familier i Tysklad. Skole deltar også i de asjoale 3-årssatsige Ugdomstri i utviklig, med fokus på klasseledelse og regig i alle fag. Atimobbe-prosjektet Olweus videreføres. Året har vært preget av utskiftiger i lærerstabe. I 2014 hadde oppvekstseteret 26 faste asatte. åset SKOlE Ugdomsskoles julemarked ble arragert første gag 4. desember, etter lag tids forarbeid. Det ble solgt hjemmelaget julepyt og julekaker, i tillegg til hesteskyss, juletresalg, lotteri og kaffesalg. Det kom i kroer. Sjekke ble høytidelig overrakt Kreftforeige. Pegee øremerkes forskig. 200-årsjubileet for grulove ble på Åset markert med et felles skoleprosjekt. Hvert tri fikk tildelt si historiske begivehet fra 1814 fram til Det ble laget baere. Disse ble presetert i Åfjordhalle 17. mai og seere på Parke, Åres. Ugdomstri i utviklig - kompetaseutviklig er e asjoal satsig på ugdomstriee, der Åset er deltaker. Fokusområdee vi har valgt er klasseledelse og regig i alle fag. Høgskole i Sør- Trødelag er samarbeidsparter og bidragsyter, med faglig påfyll. Dette prosjektet har varighet på halvaet skoleår, og avsluttes til jul Adre aktiviteter i løpet av året. Kosertsamarbeid med Åfjord Bladakor Mellomtriets vårmarked Sommerdisko SFO Felles skogdag for tri Småtriets FN-dag Aldersbladig med fagfokus ugdomstriet. by barnehage Barehage har fokus på miljøet, og har «Grøt Flagg». Bara deltar i komposterig av matavfall. Komposte blir brukt rudt busker og i grøsaksåker. Gulrot, potet, rips, epler og plommer ble dyrket og høstet fra ege åker og hage. Vi prioriterer besøk i saue- og kufjøs, og bara har vært med på kalvig. Barehage fikk låe e rugemaski. Kylliger ble ruget ut og fikk sie første levedager i barehage, før de ble flyttet til prestegårde. De er blitt vokse høs, som barehagebara har besøkt. MARibO barnehage Vi legger vekt på at bardomme har ulike utfordriger og egeverdi etter som vi vokser. Vi har peede dager! Cirka 50 bar og 20 vokse er iom hos oss gjeom uka. Vi har mage ett- og toåriger. Vi startet året med oe ledige plasser, me å er det fullt. Maribo har fått islag fra mage lad. Det er speede og utfordrer oss. Vi er ellers på tur i all slags vær. Vi har ei varm «Grillbu» hvor vi ka spise mate vår, 3-4 dager per uke.vi fortsetter å legge vekt på bars medvirkig. Det påvirker oss i det daglige arbeidet. Selvstedighet, Respekt og Veskap står i fokus. HEggli barnehage Vi har gjeom 2014 hatt et okså ormalt driftsår. I høst har vi hatt 29 bar i barehage. Vi har videreført «ALLE MED». Målet er at alle skal være med i leik og aktiviteter i hverdage. Det var viktig at bara skulle få veer og oppdage hveradre som gode leikekamerater. Det er også e god måte å ugå mobbig på. De statlige rammeplae ble ivaretatt gjeom ulike tema og aktiviteter. Vi arbeidet aller mest med baras språk og språkforståelse, samt ulike uttrykksmåter. Det er helt avgjørede for samspill og kommuikasjo mellom bara. Dette viste seg ekstra aktuelt, da vi har bar med flerspråklig bakgru. Noe få behersker ku ekelte ord fra det orske språket. Plaleggig av ege friluftsavdelig er også i gag. Ellers er formidlig av bibelske og etiske gruverdier e aturlig del av det pedagogiske opplegget i Heggli. Barehage øsker å ha e tydelig kriste verdiforakrig. PPT NORd-FOSEN PPT yter tjeester til sju skoler og ti barehager i Ose, Roa og Åfjord. I 2014 fikk PPT Nord-Fose 49 ye idividhevedelser, og hadde ved utgage av året cirka 140 idividsaker. I tillegg har vi flere aktive systemhevedelser i området vårt. Noe gager heveder skoler og barehager seg og ber om slik veiledig. Dette arbeidet er defiert som såkalt systemrettarbeid. Slike saker omfatter ikke ekeltidivider. PPT hadde i 2014 bistad på systemarbeid iefor områdee språk, lesig, skrivig og psykososialt miljø. PPT har også i 2014 samarbeidet med de felles fagutvikligsstilligee for Fose, og hatt bistad i systemarbeidet. PPT har i 2014 arbeidet etter årspla som er vedtatt i PPT for Nord-Fose sitt styre. Det er avholdt tre styremøter. Der ble saker som årspla, årsmeldig, budsjett og regskap behadlet. 10

11 OPPVEKST KUlTURSKOlEN Skole hadde ved årets slutt 167 elevplasser. Fem søkere stod på veteliste. Vi var seks asatte, fordelt på este fem årsverk. Kommues sparetiltak reduserte stilligsressurse vår med 27 proset, eller 1,5 årsverk. Etter e omfattede omorgaiserig av drifte slapp vi imidlertid å måtte si opp elever, eller redusere kvalitete på udervisige. Vi gikk over fra e til e-udervisig til samspill og gruppeudervisig. Elevees lærigsresultater er gode. Vi kjøper dasetjeester fra Das i Nord Trødelag. I Kulturuka 2014 arragerte vi «Aimasjos Mash Up», i samarbeid med E6 medieverksted fra Fredrikstad. På e ekelt kveld laget over 150 uge e aimasjosfilm, laget direkte på vegge i Bakerisale. Samtidig arragerte vi UKM i Kulturstua. Skoles elever deltar ofte på arragemet i kirke, skoler, barehager og helseseter. Kulturskole er lokalt asvarlig for De Kulturelle Skolesekke (DKS). I prosjektee «Fag meg i farta!» og «Stjere» fikk alle gruskoleelever oppleve voksenopplæring Vokseopplæriga har økede aktivitet. Ved utgage av 2014 har vi totalt 2,35 årsverk. I vårhalvåret fikk 13 elever orskopplærig, i høsthalvåret 20 elever. Elevee er vokse og kommer fra Filippiee, Thailad, Mexico, Litaue, Pole, Ugar, Syria, Russlad, Ugada og Latvia. Økt elevtall skyldes bosettig av sju syriske flyktiger. Udervisiga har stort sett foregått på hovedbiblioteket og på Bakeriet. Det udervises i orsk og samfuskuskap. Åfjord kommue skal motta ye flyktiger årlig fram til Vokseopplærigas utfordrig er å gi dem et best mulig udervisigstilbud, kombiert med språkpraksis i lokale bedrifter og virksomheter. Samtidig må vi fortsatt bestrebe oss på å gi de fremmedspråklige elevee som allerede er i Åfjord god orskopplærig. Vi arragerte samme med ressursseteret et kveldskurs i orsk og samfuskuskap for 22 ivadrere, som ikke har rett til gratis opplærig. E stor del av deltakeree var arbeidsivadrere, som fikk kurset betalt av si arbeidsgiver. profesjoell das, samt delta i das. I sommer arragerte vi også e regioal filmcamp på Stokkøya. Det foregikk samme med Midtorsk Filmseter, med udervisig av profesjoelle filmarbeidere ie alle filmfag. Resultatet ble flere fie kortfilmer fra Åfjord. Høste 2014 lagde vi «E plass å hæg!», samme med ugdomstriet på Stokksud Oppvekstseter. I e uke fikk ugdommee være med i prosjekterig og byggig av et uteområde på skole. Høste 2014 jobbet vi med mulighetsstudiet for flyttig av Kulturskole til Bakeriet. Drømme er ETT hjem for de uge kulture i Åfjord. Plae preseteres i Kulturskole har et fast regioalt samarbeid med kulturskolee på Fose. Et slikt samarbeid var TaletLab. Tilbudet var for spesielt motiverte og taletfulle elever, fiasiert med statlige prosjektmidler. Tilbudet ble edlagt høste Vi håper å ha tilbudet på plass igje i Skolekorpset kjøper sie diriget- og opplærigstjeester gjeom kulturskole. Vi leier også ut musikklærer til Stokksud oppvekstseter. MÅLOPPNÅELSE / KONKLUSJONER Barehagee Vi har fremdeles full barehagedekig. Atall bar øker. De fleste som søkte om plass i høsthalvåret var mellom ti måeder og to år. Ikke alle fikk plass i Maribo og Heggli, me ble tilbudt plass på By. Det førte til økt atall bar på By og behov for styrket bemaig ved By barehage. Av felles fokusområder for Fose eves ferdigstillig og evaluerig av iterkommualt lokalt tilsy i barehagee. tidlig isats lederkompetase etablerig av arbeidsgruppe, for utformig av kompetasepla for barehagee på Fose lesig og skrivig som gruleggede ferdighet matematikkvasker fremmedspråklige bar og språklig og kulturelt magfold overgage fra barehage til skole veiledig av yutdaede barehagelærere Gruskole, kulturskole og vokseopplærig Begge skolee startet høste 2014 opp med «Skolebasert kompetaseutviklig», først med fokus på klasseledelse. Prosjektet ledes i samarbeid med lærere fra HIST og lokale lærere. Atimobbeprogrammet Olweus er forsterket med e stilligsressurs på 10 %. Målet er å utvikle udervisigsverktøy som ka brukes ved atimobbearbeidet på småtriee. I tillegg revitaliserte vi Olweusarbeidet ved Åset skole. Grue var både ekster skolevurderig i 2013 og tilsysrapporte fra Fylkesmae. Omorgaiserigsprosjektet ie spesialudervisig ble videreført. Målet var å redusere atall ekeltvedtak, og styrke tilpasset udervisig på alle tri. Fra 13,5 % spesialudervisig i 2012 er å tallet 8,5 %. Ladsgjeomsittet er 8 %. Newtorommet på Parke ble åpet og tatt i bruk. To lærere med 20 proset stillig hver står for utviklig av rommet og udervisig. Vokseopplærige utvidet udervisigstilbudet i løpet av høste 2014, i hovedsak på gru av at sju syriske flyktiger ble bosatt i kommue. Kulturskole reduserte atall asatte fra høste 2014 med 1,5 årsverk. Ige elever ble avvist, me udervisiga ble omorgaisert. Utfordriger Sektore har fortsatt store økoomiske utfordriger. E prosess med kostadsreduksjo startet i Resultatet ble edbemaig i kulturskole, færre skoleassisteter,, mer gruppeudervisig ie spesialpedagogikk, midre ressurser til SFO SFO hadde høste elever ved Stokksud og 50 elever ved Åset SFO. Vi erfarer at det er økede behov og iteresse for SFO. SFOs kvalitet og ihold er i stadig utviklig. Me det essesielle er omsorg og tilsy, samt at det legges til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter. Tilbudet skal ifri både baras og foreldrees behov, selv om disses behov er ulike. Vår utfordrig er til ehver tid å skape et godt faglig ihold. Vi opplever at bara trives og foreldree opplever god kvalitet på tjeeste. For å å målet om et best mulig SFO behøves asatte som ser det ekelte baret, lytter, er egasjert og viser omsorg. Vi har asatte i våre SFO-er som både har lag erfarig og god kompetase. I SFO skal baras iteresser ivaretas og deres stemme skal høres. Slik opplever de reell medbestemmelse, med take på hvilke aktiviteter de skal få ufolde seg med i tida de er der. De skal oppleve medvirkig, mestrig og glede i hverdage. Både hver for seg og samme med gode veer. forbyggede ikke lovpålagte tiltak, reduksjo på merkatil ressurs ved Stokksud og ledelsesressurse ved Åset. Det er ødvedig med ytterligere ispariger. Vi fortsetter etter- og videreutdaig av pedagogisk persoale i både skole, barehage, PPT, vokseopplærig og kulturskole. Vi har stadig flere mioritetsspråklige bar. Det krever flerkulturell kompetase og kuskap om språkutviklig og språkstimulerig. Vi prioriterer fortsatt svømmeudervisig, ved å leie plass i basseget på Mæla skole i Rissa. Dette er e kostbar løsig. Me de gir elevee våre gruleggede svømmeferdigheter. Vi skal sikre alle elever et godt lærigsmiljø. Vi har derfor fortsatt fokus på Olweusprogrammet og trivselstiltak i skole. Vi har fokus på forebyggede tiltak mot mobbig, også i barehagee. Vi fortsetter arbeidet med skolebasert kompetaseutviklig på alle tri fra 1. til 10. klassetri. Ferdigstille utrediger om framtidige plassbehov for Åset skole og kulturskole. Fortsette arbeidet med rutier og iterkotrollsystem kyttet til beredskap, miljørettet helsever, samt kvalitet og ihold i barehager og skoler. KOMiTE FOR OPPvEKST Komitee hadde åtte møter i 2014, og behadlet totalt 20 saker. I tillegg kommer drøftigssaker og orieterigssaker. Av aktuelle saker ka eves: Hørigsuttalelse agåede rammepla for kulturskole Isparigsprosjektet «Su alle steier» Tilstadsrapport for skolee De gode barehage- og skoleeier Areal til vokseopplærige i forbidelse med bosettig av flyktiger Barehagee i Åfjord - deriblat framtida for By barehage Vedtektsedriger for barehagee i Åfjord Ny base for Åfjord kulturskole Budsjett

12 LANDBRUK HUSdYRHOld i åfjord KOMMUNE Husdyrhold Melkekyr Ammekyr Øvrige storfe Viterfora sauer Utegåede sau Avlspurker Slaktegriser Verpehøer Slaktekylliger Kalkuer slaktet MElKEKvOTER i åfjord - KJøP Og SAlg Solgt Kjøpt atall liter atall liter Differase Samlet I 2014 solgte fire bøder melkekvote. 12 drivere kjøpte melkekvoter privat og fra state, på til samme liter. Åfjord har e samlet kvote på liter, fordelt på 51 aktive foretak, derav sju samdrifter. Det produseres liter melk i Åfjord hver dag, dvs 100 liter pr åfjordig De siste tiåree har det vært store edriger i driftsforme i ladbruket. I 1964 leverte 438 aktører 47 % av dages melkemegde. AREAlANvENdElSE i åfjord KOMMUNE Arealavedelse daa Fulldyrket jord, eg Overflatedyrket Imarksbeite Øvrige grøfôrvekster Poteter Grøsaker/jordbær Kor HJORTEvilTFORvAlTNiNg atall dyr Elg Kvote Felt Hjort Kvote Felt Rådyr Tildelt Felt I mage jaktfelt er det iført kvotefri jakt på rådyr. UTbETAlTE TilSKUdd Ordig beløp At.saker Produksjostilskudd Økologiske tilskudd Beitetilskudd Driftstilskudd melk Avløserref. Ferie og fritid Avløserref. Sykdom Bygdeutvikligsmidler Spes.miljøtiltak (SMIL) Grøftetilskudd Regioale Miljøtilsk. RMP Overvitrigsskade Avligsskade Orgaisert beitebruk Skogkultur Vegbyggig Kurs i skogbruket Vaskelig skogsterreg Miljøtilskudd i skog Tyig Samlet landbruksprosjektet Prosjektet er et samarbeid mellom kommuee Åfjord, Roa, Rissa, fylkeskommue og Åfjord Utviklig. Målet er å være e møteplass, samt oppå yskapig, vekst og økt aktivitet i æriga. Igrid Gauslaa Hårstad sluttet som prosjektleder i august. Hu etterfølges av Ae- Lise Haugdahl Humstad ut prosjektperiode. Ladbruksprosjektet har i løpet av året, i tett dialog med faglagee, vært ivolvert i flere «Ny Fosebode»-samliger. De er rettet mot dem som plalegger å starte som bøder. E samlig hadde også besøk av Frak Erichse fra TV-programmet «Boderøve». Prosjektet, produsetlag, bodelag og «Sau og geit» samarbeider om fagsamliger for «Kompetaseløft Trødersk Ladbruk». I ovember ble det i samarbeid med Nortura holdt ifomøter om storfekjøttprosjektet. Workshop med de daske gastroome og kokke Claus Meyer var med og markerte starte på e solid lokalmatsatsig i Åfjord. Det jobbes også med å få etablert slakteri og kjøttforedlig samme med e slakter som øsker å flytte til Åfjord. Åge Frøes, Sissel Sveig og Silje Stjer på matkurs på Stokkøya. MÅLOPPNÅELSE / KONKLUSJONER Det er viktig å utvikle e lokal ladbrukspolitikk iefor asjoale rammer. Lokale aktører produserer trygg og god mat, har miljøvelige bygigsmaterialer, forybar eergi og bidrar til å skape et vakkert kulturladskap. De bidrar til attraktive bosteder og iteressate turistmål. I 2014 fikk vi e etto edgag på 146 to i melkeproduksjoe. Tross færre aktører (å 51 melkeproduseter) opprettholdes volumproduksjoe. Det ble i samråd med faglagee besluttet å bruke SMIL-midler til et «plaleggigsog tilretteleggigsprosjekt», for å styrke miljøarbeidet i ladbruket. I 2014 har ladbruksavdelige prioritert grøftig, med mål om å øke produksjoe. 136 dekar ble grøftet. 15 av 29 ivilgede SMIL-saker var hydrotekiske saker. Behovet for foryig av større grøftesystemer i Åfjord er derimot stort. Skogbruket ådde målee sie - både ie avvirkig av tømmer og yplatig av skog. Nye geerasjoer står klar og er aktivt med i fjøsstellet. Her koser Lia Sørdahl med kalvee på Lauvøya. 12

13 LANDBRUK / TEKNISKE TJENESTER Kartleggig og verdisettig av friluftsområder Etter amodig fra Miljøverdepartemetet er det gjeomført kartleggig og verdisettig av friluftsområder i kommue. Det er utarbeidet et digitalt temakart for friluftsliv, som ligger på de asjoale base Temakartet skal være et grulag for kommues plaarbeid, samt et vurderigsgrulag ved framtidig utbyggig i kommue. Tilgag på friluftslivsområder av høy kvalitet er viktig for livskvalitet, folkehelse og utviklig av byer og tettsteder. lensa prosjektet på Fose Da er år to år med 100 % skogpådriverressurs på Fose avsluttet. Dette har vært e prosjektstillig som gjelder alle kommuee i regioe. Målet har vært å skape økt aktivitet og verdiskapig i skogbruket på Fose. De faktiske resultatee er oppsiktsvekkede. Fose er best på ugskogpleie i Sør-Trødelag, og Leksvik kommue er best på ugskogpleie i Nord- Trødelag! Ugskogpleie betyr å ta ut trær av dårlig kvalitet, slik at kvalitetstrær får best mulig diameter og vekst. Dette gir bedre verdiproduksjo, og er løsomt på sikt. Målet for ugskogpleie på Fose var på dekar. Resultatet havet på dekar, oe som er lagt over målet. Det er samtidig rekord i yere tid på Fose. Åfjord kommue startet i 2014 et siktprosjekt, med ryddig av skog ved veikater. Strek-ig e Bueget - Gryta på Fv 723 er ryddet. Målet er bedre sikt, ikke mist med take på de mage vilttrekkee. Det gode resultatet på ugskogpleie ka forklares med stort fokus på oppfølgig av ugskog, gustig tilskudd og tilgjegelig arbeidskraft. Avvirkigsmålet ble økt fra m3 i 2013 til m3 i Dette målet strekte vi oss godt etter, og edte opp på m3 imålt før årsskiftet. Vi har ok e gag satt rekordavvirkig på Fose i yere tid. Vi meer at gode driftstilskudd, samt økt fokus på skogbruk har slått positivt ut på avvirkigstallee. Når det gjelder målet for platig, så ble dette ådd med god margi. Målet var plater, mes resultatet ble plater. Grue til at målet ble ådd ka forklares med høy avvirkig året forut. LENSA prosjektet på Fose har som mål å videreutvikle samarbeid og felles tekig på tvers av kommuegreser og fylkesgreser. Dette skal gi et bedre skogbruk i distriktet. Resultatee viser at vi har lyktes godt. SKOgbRUKET i åfjord Det ble i 2014 hogd m³ salgbart virke. Dette har e førstehådsverdi på cirka 2,5 millioer kroer. Ut fra at det bereges m³ tømmer til e eebolig, gir dee tømmerhogste ok bygigsmateriell til cirka 160 eeboliger. Skogbruket ivolverer flere i verdikjede. Samfusverdie for dette virket er bereget til cirka 29 millioer kroer. Hogstmaskidrifter står for det meste av avvirkige. Det ble platet i uderkat av skogplater og lauvryddet/avstadsregulert 863 dekar ugskog. På våre ble det gjeomført ugskogpleie- og forygelseskurs (skogplatig) i regi av Skogkurs. Kursee hadde totalt åtte deltakere. Tidlig på vitere ble det arragert skogdag i Fregglia i Stordale. Der var temaet sluttavvirkig. KOMiTE FOR KOMMUNEUTviKliNg Komité for kommueutviklig har i 2014 avholdt seks møter og behadlet i saker. Av komitees saker i 2014 eves: Bygigsvedlikehold 2014 prioriterig Mulig edklassifiserig av kommuale veier Husleieregulerig i kommuale utleieboliger Kommuale avgifter/gebyrer. Justerig per Budsjett 2015 og økoomipla komité for kommueutviklig. laks Og SJøøRRET-FiSKE atall kg Norddalselva: Stordalselva TOTALT Atall laks Atall sjøørret Tor Skjevdal var tekisk sjef og plasjef i Åfjord fra Ha gikk av med pesjo i

14 LANDBRUK /TEKNISKE TJENESTER Mill kr brutto driftsutgifter TEKNiSKE FORMål Torgområdet på Åres ble oppgradert i Betogdekket på Åfjordstorget fikk blomster, samt at båte fikk et etterlegtet segl. I slutte av september fikk vi lekkasje på rør fra høydebasseget i Børmarka. Dette skyldtes lyedslag. Både rør og sigalkabel mellom høydebasseg og gruvasalegg ble ødelagt. Sigalkabele hadde som fuksjo å overføre sigal for styrig av gruvaspumper. Åfjord kommue har selv bygd ytt kommuikasjossystem som erstatig for kabele. Ny sigaloverførig skjer trådløst ved radiosigal. Første juledag gjorde lyedslag stor skade på overspeigsver i resealegget ved Stoksud vaverk. To vamålere ved gruvasalegget på Mæla ble også ødelagt. Det er ikke utført større arbeid på vaverkee. E kum ved Ludfjord, som flere sjølediger går ut fra, blat aet til Herfjord, ble byttet. Sugeledig på gruvasalegg ved Børmark vaverk er skiftet ut. Det er tilrettelagt for pluggkjørig fra høydebasseg. Ved pluggkjørig blir varør regjort ved at det sedes reseplugg gjeom rør. Plugge tas ut i utspyligspukt. Dee metode er vesetlig mer effektiv e spylig av rør. Det kjøres å plugg-resig av rør der vi har mulighet til det. Det arbeides med tilretteleggig, slik at stadig flere rørstrekiger ka regjøres ved bruk av plugg. I 2014 er det satt i drift alegg for hevig av phverdie ved Loi-Butli vaverk, samt ved Børmark vaverk. Det doseres vaglass, slik at ph-verdie på vaet tilfredsstiller krav i drikkevasforskrifte. vannverket Det har vært ormal drift og vedlikehold av vaverkee. Det er ført tilsy og tatt prøver på gruvasaleggee i Norddale, Børmark og Loi, gruvasalegget på Mela, samt resealeggee i Stoksud og i Stordale. Det er også ført tilsy ved UV-alegget på reservevakilde i Kroke. I 2014 har det vært 15 ikke-plalagte hedelser ved vaverkee. 14 av hedelse ble utbedret av kommues driftsavdelig. E avgravd ledig ble reparert av etrepreør. I jauar frøs ledige fra vakilde til resealegget i Stoksud. Dette medførte at det måtte tas va fra ødvakilde ved vaverket. Dette vaet ble behadlet ved resealegget. Vakvalitete til forbrukere ble ikke forriget på oe måte. Hedelse medførte at kommues driftsavdelig over e periode måtte pumpe va i på ledige til resealegget. Samtidig ble det arbeidet med tiig av rør ved vakilde. Det var til ehver tid maskap som førte tilsy ved pumpe. Det ble ileid maskap fra Åfjord Bygdeservice for å delta i vaktturus. Det har vært flere brudd på valediger. Blat aet ved Åfjord Helseseter. Vi har også hatt problemer i forbidelse med årlig hovedvask av membraer ved Stoksud resealegg. I slike tilfeller må va som leveres ut på ledigsettet klores. Det er vedtatt utvidelse av Stoksud vaverk. MÅLOPPNÅELSE / KONKLUSJONER Året 2014 ble for sektore Ladbruk og tekiske tjeester et «kosoliderigsår». Sektore har i løpet av 2013/2014 fått både y avdeligsleder og y sektorsjef. Hovedfokuset for 2014 har derfor vært drift. I tillegg har de ye ledelse brukt tid på å få oversikt over og gjøre seg kjet med plaer, strategier og medarbeidere. Åfjord kommue og tekisk sektor har mage prosjekter på gag. Det gjelder spesielt iefor Va og avløp i Stoksud- og Stokkøyområdet. Vi har dessverre ikke kapasitet til å realisere alle prosjektee med ege ressurser. Vi jobber derfor med å asette e ressursperso ie Va og avløp. Vedkommede vil få asvar for å sette i gag og styre prosjektee som står for tur. Forhåpetligvis er dee persoe asatt i løpet av våre Byggig av passivhusee på Vasseset har gått si gag i De to første husee ærmer seg også etter hvert ferdigstillelse. Vi reger med at de blir iflyttigsklare i løpet av våre BRANNVESEN - UTRYKNINGER Bra i bygig Bra i kjøretøy Bra i gress Pipebra Ae bra Trafikkulykke Redig sjø Medisisk bistad Ass til adre ødetater Akutt foruresig Aet Uødig alarm SUM veier Det har vært ormal drift av de kommuale veiee. Det ikluderer sommervedlikehold med påkjørig av grus. Samt høvlig og påkjørig av Dustex, for støvbidig og forsterkig av veier. Drifte har også ikludert oppsettig og edsettig av brøytestikker, samt brøytig og strøig. Likeda er sluk, stikkreer og veigrøfter resket og tømt. Driftsavdelige har overordet asvar for admiistrasjo av kommuale kaier. Avdelige har også drift og vedlikehold av kaiee. AVLØP Det har vært ormal drift av kommualt avløpsalegg. Tilsy og drift av kloakkpumpestasjo skjer på strekige mellom Åres og Mostad. Slamavskillere på kommuale alegg er tømt i løpet av året. PLAN- OG BYGGESAK Saker i Det faste plautvalget derav havbruksaker derav regulerigsplaer Behadlete delegerte saker derav ye eeboliger (boliger fra 2013) derav ye fritidshus derav deligsaker derav utslippsaker derav havbruksaker Kotrollerte utstikk I det faste plautvalget er det behadlet ti klager på delegerte vedtak. Det er behadlet e ulovlighet. 14

15 PERSONAL PENSJONSFORPliKTElSER Å forklare premieavvik er ikke helt ekelt, me det fugerer mer eller midre slik: Åfjord kommue betaler jevlig i pesjospremie til forsikrigsselskapet KLP. Tidligere ble dee pesjospremie regskapsført som kommues utgift. For få år side ble det derimot iført e tekisk beregig som, svært ekelt forklart, forteller hva pesjospremie burde vært, dersom det gjeldede året var et ormalår. Dette regestykket er det state som setter opp. Problemet er at forsikrigsselskapet og state ikke ødvedigvis kommer til samme sum. Forskjelle på pesjospremie og states regestykke kalles premieavvik. I praksis betyr det at regige fra pesjoskasse ka bli høyere (eller lavere) e det som ble aslått PERSONAl Atall asatte/rekrutterig/ kompetase Pr har Åfjord kommue 253 årsverk fordelt på 329 asatte. Atall asatte og årsverk er redusert som resultat av «Su alle steier» beskrives som et geerasjosskifteår ie helsesektore. Det vil være behov for mage ye heder spesielt ie helsesektore i åree som kommer. MATRiKKEl Og EiENdOMSOPPMåliNg Matrikkele er det offisielle registeret over fast eiedom, med bygiger, bosteder og adresser. Før oe ka føres i i matrikkele, må det som hovedregel foretas e oppmåligsforretig. De kartlegger og beskriver greser og rettigheter til fast eiedom. I 2014 er det utført 59 oppmåligsforretiger og ført cirka 150 brukstilfeller i matrikkele; kvalitetshevig av matrikkelopplysiger og eiedomsgreser. KART Og KARTFORvAlTNiNg Det mest detaljerte kartgrulaget i Norge, såkalte FKBdata, fier ma i mage ulike karttjeester på ett (Åfjord kommues kartløsig, 1881.o). Åfjord kommue har asvar for å holde flere av disse kartbasee ajour. Vi har valgt å ha hovedfokus på bygiger, veier og markslag. Dette betyr at alle bygiger blir lagt i i kartet etter hvert som det blir gitt byggetillatelser. Alle ye veier blir målt i med GPS. Edriger i markslag måles i av ladbrukskotoret. To gager i året sedes disse dataee til Kartverket, for videre distribusjo til forhadlere av kartdata og ulike karttjeester. på forhåd. I så fall må kommue itektsføre differase (premiavviket) og føre dee som e gjeld til seg selv. Dee gjelde må tilbakebetales i åree som kommer. Summe på premieavviket i Åfjord kommue i 2014 er med på å forbedre resultatet tilsvarede i kommues regskap. Dette beløpet må derimot utgiftsføres i kommede års regskap. Det skulle derfor ha vært gjort regskapsmessige avsetiger for disse utgiftee. Dette har det imidlertid ikke vært rom for. Dermed viser regskapet maglede avsatte midler til disposisjosfod på samme beløp. For 2014 er Åfjord kommues pesjosgjeld 396 mill kr. Til sammeligig er kommues øvrige gjeld 332 millioer kroer. veiadresseprosjektet I løpet av 2014 fikk de aller fleste boligee og fritidsboligee som maglet veiadresse tildelt e adresse. Det ble vedtatt i ye veiav. Per 1. jauar 2015 har 98,5% av boligee og 81% av fritidsboligee veiadresse. Vi reger med at reste av boligee og fritidsboligee som ligger ær vei vil få adresse i løpet av interkomm. PROSJEKT PlAN, MilJø Og landbruk Rissa, Leksvik og Åfjord kommuer deltar i et pilotprosjekt om iterkommualt samarbeid ie pla, miljø og ladbruk. Målet er bedre og mer effektive tjeester for ibyggere gjeom «felles kompetase og kapasitet». Iefor fagområdet kart og oppmålig arbeides det for felles rutier. Gjør vi tig likt, blir det lettere å samarbeide på tvers av kommuegresee, og utføre oppgaver i abokommue. FOSEN GIS: Kommuee på Fose samarbeider om felles kartsystem, programvare og kursig. Åfjord kommue har i løpet av 2014 overtatt fagasvaret for dette samarbeidet. Sykefravær Kommue hadde i 2014 et totalt sykefravær på 5,04 %. Dette er e edgag fra 2013, da tallet var 6,28 %. I I 2012 var fraværet på 5, 82%. Tett oppfølgig av sykmeldte resulterer ofte i tilretteleggiger på arbeidsplasse. Dette gir e større grad av ærvær, med mulighet til å være i jobb på tross av helseplager eller sykdom. Åfjord kommue ble også i 2014 fremholdt som e av kommuee på ladsbasis som hadde lavest sykefravær. Mage etterspør hvorda forskjellee ka være så store mellom kommuer. Her er stikkord god helse, høy arbeidsmoral, samt god oppfølgig og tilretteleggig fra arbeidsgiver. Ma behøver e orgaisasjo som på tross av edrig, i det store og hele, skaper trygghet for arbeidsplasser og tjeesteytig. Aet Isparigsprosjektet «Su alle steier» var e gjeomgag av alle eheter, der målet var å redusere overtallighet i forhold til budsjettee. Prosjektet medførte størst edrig i oppvekstsektore, der oe arbeidstakere ble flyttet mellom ehetee, mes adre valgte å gå av med pesjo. De mest markate isparige skjedde i Kulturskole, der 1,5 årsverk ble redusert. Prosjektet ga også ispariger på merkatile fuksjoer, samt Åfjord kommue sie seiortiltak. Kommue startet også et Helse, Miljø og Sikkerhets-prosjekt. Det omhadlet digitaliserig av dokumetasjo og bruk av kvalitetssystemet Risk Maager. Prosjektet avsluttes i jui 2015, og videreføres deretter i ordiær drift. Dette er et systematisk arbeid som omhadler asattes arbeidsplasser og arbeidsmiljø. Prosjektet vil gi resultater i form av bedre oversikt og forutsigbarhet. Gjeom prosjektarbeidet er det blitt e geerell god kompetasehevig av vereombud, samt betydelig kuskap om vereområdet. Rutiebeskrivelser og gjeomgag av praksis gjøres fortløpede. Vereombudee må berømmes for sitt egasjemet og isats i dette arbeidet. Lærliger Vi har hatt fem lærliger. Det var for øvrig færre opptak i 2014 e tidligere, på gru av isparig. Det er fortsatt relativt ekelt å rekruttere medarbeidere i fagstilliger. bygningsvedlikehold Komité for kommueutviklig prioriterer vedlikeholdsprosjektee. Godkjet ramme for 2014 er 1,6 millioer kroer. Stokksud Trygdepesjoat: Det elektriske alegget ble oppgradert, bravarsligsalegg skiftet ut og lysarmatur ferdigstilt. Det er også bygd y terrasse. Heggli barehage har fått kledd e forstøtigsmur med plater. Garderobeområdet i adre etasje er rehabilitert. E av omsorgsleilighetee på Vasseset har fått y kjøkkeiredig m.m. Totalreoverige av Nessabrekka 39 b er ferdigstilt. Åfjord Helseseter hadde de største budsjettposte; kroer. Her er 150 lysarmatur byttet ut med LED-lys. Ny gasstak med rørleggig til seteret gravd ed. Kommues vaktmesterteam har mage små og store oppdrag tilkyttet daglig drift. Vi har uketlig oppfølgig av eergiforbruk i de største kommuale byggee, filterskifte og HMS-ruder. I tillegg kommer våroarbeid og utbedrig av pleer, setigsskader og fjerig av røtter. 15

16 ØKONOMI % LØNNSUTGIFTENES ANDEL AV BRUTTO DRIFTSUTGIFTER driftsregskap Beløp i 1000 kr Regulert Opprielig Regskap budsjett budsjett Regskap Tjeesteområde Skatt på itekt og formue Itekt Ordiært rammetilskudd Itekt Skatt på eiedom Itekt Adre geerelle statstilskudd Itekt Sum frie dispoible itekter Politisk styrig Fellestjeester Skole og barehager Helse og velferd Lø Øvrige driftsutgifter 32 Ladbruk/tekisk Reteitekter og utbytte Itekt Reteutgifter, provisjoer og adre fiasutgifter Utgift Avdrag på lå Utgift Netto fiasitekter/ - utgifter Til dekig av tidligere års regskapsmessig merforbruk Til ubude avsetiger Utgift Til bude avsetiger Utgift Avsetiger likviditetsreserve Bruk av tidligere års regskapsmessige midreforbruk Itekt Bruk av ubude avsetiger Bruk av bude avsetiger Netto avsetiger INNTEKTSTYPER UTGIFTSTYPER 16 INNTEKTSTYPER Skatt 22 % Reteitekter og utbytte 4 % Avdrag lå 4 % Reteutgifter 4 % Avskriviger 5 % Varer og tj som igår i egeproduksjo 16 % Overføriger 9 % Brukerbetalig 3% Salgs- og leieitekter 11% Overførig med krav om motytelser 12 % Rammetilskudd 4% Lø 49 % Sosiale utgifter 9 % Varer og tjeester som erstatter egeproduksjo 16 % Overført til ivesterigsregskapet Til fordelig drift Fordelt til drift (fra skjema 1b) Utgifter til tjeesteområdee Beløp i 1000 kr Regulert Opprielig Tjeeste- Regskap budsjett budsjett Regskap område Politisk styrig Itekter Utgifter Netto Fellestjeester Itekter Utgifter Netto Skole og barehagetjeester Itekter Utgifter Netto Helse og omsorgstjeester Itekter Utgifter Netto Ladbruk og tekiske tjeester Itekter Utgifter Netto Fias / låeformidlig Itekter Utgifter Netto Netto

17 ØKONOMI ivesterigsregskap Beløp i 1000 kr Regulert Opprielig Regskap budsjett budsjett Regskap ivesterig i aleggsmidler Utlå og forskutterig Kjøp av aksjer og adeler Avdrag på lå diverse overføriger dekig av tidligere års udekket Avsetiger bude/ubude ivest.fod årets fiasierigsbehov Fiasiert slik bruk av lå itekter fra salg av aleggsmidler Tilskudd til ivesteriger Kompesasjo for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlå og refusjoer Adre itekter* Sum ekster fiasierig Overført fra driftsregskapet bruk at tidligere års udispoert bruk av avsetiger Sum fiasierig Udekket/udispoert balaseregskap beløp i 1000 kr Regskap Regskap EIENDELER Aleggsmidler Faste eiedommer og alegg Utstyr, maskier og trasportmidler Utlå Pesjosmidler Aksjer og adeler Omløpsmidler Premieavvik Kortsiktige fordriger Aksjer og adeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoer 0 0 Kasse/bak/post SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egekapital Disposisjosfod Bude driftsfod Ubude ivest.fod Bude ivest.fod Edrig regskapsprisipp Regskapsmessig midreforbruk 0 0 Regskapsmessig merforbruk 0 0 Udispoert i ivesterigsregskapet 0 0 Udekket i ivesterigsregskapet 0 0 Kapitalkoto Lagsiktig gjeld Pesjosforpliktelse Ihedehaverobligasjoslå 0 0 Sertifikatlå 0 0 Adre lå Kortsiktig gjeld Kassekreditt 0 0 Ae kortsiktig gjeld Premieavvik 0 0 SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORiAKONTi Memoriakoto 0 0 Ubrukte låemidler Adre memoriakoti Motkoto for memoriakotiee KOMMUNENS GJELDSUTVIKLING KOMMUNENS GJELD KOMMUNENS GJELD Kommues lagsiktige gjeld ikludert pesjosforpliktelser er på 729 millioer kroer ved utgage av Dette utgjør 263 % av driftsitektee for Netto låegjeld pr ibygger (lagsiktig gjeld ex. pesjosgjeld fratrukket utlå og ubrukte låemidler) er pr kr Dette er e reduksjo på kr pr ibygger fra TJENESTENES ANDEL AV NETTO DRIFTSUTGIFTER Helse/sosiale tjeester 41 % Ladbruk og tekiske tjeester 6 % Politisk styrig 2 % Fellestjeester 14 % Skole og barehager 37 % 17 % KOMMUNENS GJELD DRIFTSUTGIFTER

18 ØKONOMI Folk oppfordres til å delta på dugader, blat aet ved helsealeggee. Her er Joha Humstad i full gag i sasehage ved helseseteret. driftsregnskapet Geerelt Driftsregskapet for 2014 viser at kommues bruk til «daglige utgifter» var 277 millioer kroer. Det tilsier at aktivitete i kommue har vært høy. For å gjøre Åfjord til et vitalt og livskraftig samfu, er det viktig å tilby gode tjeester til ibyggere. Det må skje gjeom e kompetet og motivert driftsorgaisasjo, samt ok ressurser. Samtidig må kommue legge til rette for tilflyttig, ye arbeidsplasser og et godt fritids- og kulturtilbud. E veldrevet kommue er e kommue med et velfugerede og godt utbygd tjeestetilbud. Sistevte er svært viktig for å sikre bosettig og tilflyttig, oe som bekreftes av udersøkelser. Regskapet for 2014 viser e videreførig av kommues satsig på flere viktige områder: Skoleutbyggig, ærigsutviklig, samt sikre gode og stabile tjeester iefor kultur, skole, helse og tekiske tjeester. Alle disse tiltakee krever at vi stadig går gjeom og vurderer kommues aktiviteter. Det gjøres for å sikre riktig ivå på tjeestee. Samt at de utføres mest mulig målrettet og effektivt. Det er i 2014 foretatt e gjeomgag av alle tjeestee i kommue. Formålet har vært å se på isparigsmuligheter. I etterkat er det gjeomført edbemaig ved flere avdeliger. Full virkig av tiltakee får vi først i regskapet for Det vil for øvrig spares i ytterligere i Åfjord kommue har over flere år også hatt et omfattede ivesterigsprogram. Det krever at midler overføres fra ordiær drift, til dekig av reter og avdrag på låefiasierte ivesteriger. Politisk ivå E gjeomgag av regskapet viser et lite økoomisk overskudd, i forhold til budsjettet. Overskuddet ligger i første rekke på ordføreres og formaskapets budsjettområder. Fellestjeestee Fellestjeestee omfatter både setraladmiistrasjo, servicetorg, kultur, ærigsutviklig og lærligbruk. Pegebruke i 2014 er omtret som budsjettert, me med et lite overskudd. Oppvekst Her er et betydelig uderskudd i 2014, størst ved Åset skole. Også Stokksud oppvekstseter, By barehage og Maribo barehage har et merforbruk i forhold til budsjettet. Det er gjeomført edbemaig ved Åset skole og Stokksud Oppvekstseter. Merforbruket på barehagee skyldes i hovedsak flere bar med barehageplass. Helse og omsorg Helse og omsorg har tradisjoelt gått i balase. I 2013 og 2014 brukte sektore imidlertid mer peger e tildelt i budsjettet. Det syliggjør at det er vaskelig å møte et stadig økede behov for tjeester med kappe ressurser. Uderskuddet iefor istitusjos- og hjemmetjeestee skyldes økt press på tjeestee. Både på gru av økede behov i befolkige, og at kommuee har fått større asvar for utskrivigsklare pasieter fra sykehus. Dette betyr at istitusjosplassee blir forbeholdt persoer med større omsorgs- og oppfølgigsbehov. Samtidig må flere få hjelp hjemme, via hjemmetjeestee. Sektor ladbruk og tekiske tjeester Her er det merforbruk på flere områder. Blat aet ie veilys, samt vitervedlikehold av veier. Uderskuddet til veilys er særlig kyttet til oppgraderig og skifte av armatur. Sektore har også merutgifter iefor pla- og byggesak, der kommues utgifter er betydelig større e gebyritektee. Reter og avdrag Kommue har som kjet de siste åree gjeomført store ivesteriger. Rete- og avdragsutgiftee er derfor økede, på gru av låee som er tatt opp. Et lavt reteivå gjør at kommue klarer å holde utgiftee iefor budsjettet. Avsetiger til fod / premieavvik Åfjord kommue har i 2014 betalt cirka 6,5 millioer kroer mer på tjeestepesjoer, e hva som faktisk er utgiftsført i regskapet. Dee differase beteges som premieavvik. Se mer iformasjo side 15. Regskapsmessig resultat 2014 Totalt sett går regskapet for Åfjord kommue for 2014 i balase. Me dette må ses i lys av at det er regskapsført premieavvik på rudt 6,5 millioer kroer, som evt ovefor. Slike ekstra utbetaliger som ikke kostadsføres gir et likviditetsmessig tap for kommue. Samtidig skyves utgifter frem i tid. Dette forklarer også oe av behovet for kostadsreduksjoer i kommues drift. Ivesterigsregskapet Kommue har ikke hatt oe større ivesterigsprosjekt gåede i Ivesterigsregskapet preges blat aet av sluttførig av y itaksledig til Stordale vaverk. Det samme gjelder de pågåede passivhusprosjektee på Åmyra (byggetri I og II). Ivesterig i ye dataliseser og leggig av kustgress på Åset stadio er også gjeomført i Det totale ivesterigsivået er midre e budsjettert. Det skyldes at ikke alle prosjekter er igagsatt eller ferdigstilt i budsjettåret. Det gjelder i hovedsak y valedig på Mostad, samt kloakk- og avløpsprosjekter på Revses og i setrum. Det er totalt bokført 16,496 millioer kroer i ivesterigsutgifter i Totalt sett går ivesterigsregskapet i balase. FORdEliNg SKATT Total igag åfjord kommues Beløp i 1000 kr %-vis edr %-vis edr Arbeidsgiveravgift ,23 % Forskuddstrekk (Arbeidstakere) ,46 % ,31 % Etterskuddsskatt (Firmaskatt) ,64 % ,02 % Reter/gebyr ,86 % ,93 % SUM ,99 % ,25 % FONd Beløp i 1000 kr Ubude driftsfod Ubude ivesterigsfod SUM NøKKElTAll Netto driftsresultat -0,8 1,9 1,3 2,7 1,1 8,4 Netto reter/avdrag i % av driftsitektee 7,4 6,0 6,1 5,3 5,1 3,5 Ivesteriger fi asiert ved bruk av lå 44,3 38,9 75,3 85,2 70,9 47,7 Lagsiktig gjeld i % av driftsitektee 263,3 248,6 246,6 248,0 240,8 212,4 SKATT Tabelle viser hvor mye som er ibetalt i skatt for 2014 og 2013, fordelt på skattetype med forklarig på hvem som betaler de forskjellige skattetypee. Igje er det et år med god vekst i skatteitektee. FONd Fod er kommues sparepeger. Tabelle viser de frie midlee i fodee, som er avsatt til ulike formål. 18

19 GRUNNLOVSJUBILEET Åset skolekorps leder a det tradisjoelle skolekorpset. Deltakere på festforestillige ved Stokksud Oppvekstseter Grulovsjubileet. 200-års-jubileet for grulove ble markert ved skolee våre. Åset markerte jubileet 17. mai, mes Stokksud Oppvekstseter hadde ege arragemet med forestilliger og kommuestyremøte og hadde e historiedag på Trødelag folkemuseum. Hver 17. mai legges det ed blomster på de to bautaee på Åfjord kirkegård over fale fra 2. verdeskrig. False holdt 17.mai-tale. Bautaee bekraset. Kor og korps i Åfjordhalle - asjoalsage syges. Åset skole ga hvert klassetri et årstall og et tema som skulle preseteres. Plasjee som ble laget ble presetert uder 17.mai-arragemetet i Åfjordhalle