Anmodning om økt bosetting av flyktninger

Transkript

1 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Astrid Bjørnli Anmodning om økt bosetting av flyktninger Dokumenter i saken: 1 S Anmodning om økt bosetting av flyktninger Vedlegg 1 Anmodning fra IMDI Saksopplysninger Viser til anmodning fra Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) datert , med forespørsel om å bosette 15 flyktninger årlig i perioden Den nasjonale bosettingssituasjonen tilsier at kommunene i Norge må øke antall bosettinger i tillegg til at nye kommuner må starte slikt arbeid. Alternativet er flere asylmottak og/eller at den frivillige bosettingsmodellen Norge har i dag må opphøre. Midtre Gauldal kommune har vedtak om å bosette 40 flyktninger i perioden , og har utarbeidet «strategiplan for bosetting og integrering av innvandrere» for samme periode. Kommunen har pr i dag vedtak om bosetting av gjennomsnittlig ti flyktninger årlig. I 2012 ble det bosatt 16 flyktninger. Dette reduserer snittet for de gjenværende tre årene til åtte flyktninger. I 2013 har kommunen bosatt disse åtte. Kommunen er derfor «i rute» med bosettingsarbeidet, og vil sannsynligvis få mulighet til å ta imot noen flere i løpet av høsten.

2 Boligsituasjonen For å nå kommunens plantall for bosetting i er det hovedsakelig kjøp av boliger som har bidratt til å fremskaffe husrom. Kjøp av boliger har vært nødvendig da flyktninggruppen har blitt betydelig utvidet. Det bor nå 47 personer i Midtre Gauldal som er bosatt som flyktninger siden Det er kun 14 av disse som har fått fornyet sin opprinnelige husleiekontrakt på tre år med kommunen. De resterende 34 har kommet hit i løpet av de siste tre årene, slik at deres første husleiekontrakt fortsatt er gyldig. Det er utfordringer med å skape rullering i de kommunale boligene for flyktninger som har bodd i tre år eller mer. Støren har et presset boligmarked, og flyktninger med ønske om å flytte fra sin kommunale bolig stiller relativt svakt. Erfaringene tilsier at de fleste utleiere foretrekker å leie ut til andre grupper. Fremleie har nylig blitt tatt i bruk som en metode for å hjelpe flyktninger ut av sin kommunale bolig. Da skrives det en tidsbestemt kontrakt mellom kommunen og utleier. Når den avtalte perioden er utløpt blir det opp til utleier og flyktning å fornye avtalen uten kommunen som mellomledd. Det er mulig å bygge boliger for bosetting av flyktninger flere steder i kommunen. EKT har blant annet jobbet mot løsninger i Soknes leir og Engan leir, men arbeidet er midlertidig stanset på grunn av manglende planavklaring. Videre er det mulig å bygge på sentrumsnære tomter i Soknedal. Kommunen vil nå åpne for «selvbosetting etter avtale». Dette innebærer at en flyktning som har fått vedtak om opphold i Norge, men venter på en bosettingskommune, selv kan forsøke å finne seg en bolig i Midtre Gauldal. Dersom vedkommende lykkes med dette skal kommunen kontaktes og kvalitetssikre boligen. Kommunen tar så kontakt med IMDi som fatter vedtak om bosetting på ordinært vis. Slike bosettinger regnes med i kommunens plantall. Midtre Gauldal er videre invitert til et prosjekt i regi av Husbanken med fokus på god og effektiv bosetting av flyktninger. Aktuelle tema er bruk av de finansielle virkemidlene fra Husbanken, strategisk planlegging og økt gjennomstrømming i kommunal boligmasse. Kommunen har takket ja til deltakelse for å se på forbedringspotensial i det eksisterende arbeidet. Flere flyktninger har det siste året kommet i fast arbeid. Disse oppfordres til å spare på BSU-konto og til å søke om startlån fra Husbanken slik at de skal ha mulighet til å kjøpe egen bolig. Kvalifisering NAV ved flyktningtjenesten arbeider med kvalifisering av flyktningene har vært et positivt år med tanke på å ha flyktninger i kvalifisering og få dem videre over i arbeid eller utdanning. Av 30 voksne flyktninger bosatt i perioden er pr 1. august i introduksjonsprogram, 7 i arbeid og 4 i utdanning/kvalifisering. I arbeidet med kvalifisering står introduksjonsprogrammet sentralt. Introduksjonsprogrammet har en varighet inntil 2 år og har fokus på norsk, samfunn og arbeidsliv. Tiltakene er derav norskopplæring, samfunnsfag, språkpraksis/arbeidspraksis i bedrifter og arbeidsrettede kurs. På nasjonalt nivå gikk omtrent 50 % over til arbeid eller ordinær utdanning (videregående eller høyere) etter fullført introduksjonsprogram i Av de resterende 50 % er det flere som er i et løp på grunnskolenivå eller som fortsetter i arbeidsrettede tiltak i regi av NAV. Resultatene i Midtre Gauldal kommune tilsvarer de nasjonale. Kvaliteten på introduksjonsprogrammet er av avgjørende betydning for å få flyktninger over i arbeid/utdanning. Det arbeides kontinuerlig for å forbedre innholdet i introduksjonsprogrammet. Det er et særlig fokus på å fremskaffe praksisplasser som gir en kvalitativ god opplæring med muligheter for ordinært arbeid. Her ønsker kommunen å utvikle målrettede løp i samarbeid med næringsliv hvor innholdet i introduksjonsprogrammet kan tilpasses behovet for arbeidskraft.

3 En av nøkkelfaktorene for å lykkes med introduksjonsprogrammet er tett oppfølging. Dette forutsetter at flyktningtjenesten har tilstrekkelige ressurser til å følge opp den enkelte, samt å arbeide utadrettet og koordinere samarbeidet med andre enheter som er involvert. Flyktningtjenesten har et oppfølgingsansvar for flyktninger inntil fem år etter bosetting. Siden 2011 har gruppen flyktninger økt med 50 prosent. Voksenopplæringen Flyktningene starter på norskopplæring etter bosetting, og går der 6 timer pr dag. Det betyr at det er voksenopplæringen som jobber tettest på gruppen etter bosetting. De har over flere år utviklet en solid kompetanse på undervisning av voksne minoritetsspråklige. I tillegg jobber enheten med å få flyktninger ut i språkpraksis i bedrifter, og gir språklig og arbeidsrettet oppfølging på arbeidsplassen. Norskopplæringen er delt inn i to grupper for to nivåer, begge i grunnleggende norsk. Dersom elever går forbi disse nivåene er det aktuelt å kjøpe skoleplass på Melhus. Det jobber fire lærere i 2,29 årsverk. Klasserommene har plass til 7 og 13 elever. I skoleåret 2012/2013 har klasserommene vært tilnærmet fulle og norskopplæringen vil snart vokse seg ut av nåværende lokaler. Dette gjelder også ut fra gjeldende vedtak. Det betyr at norskopplæringen har behov for mer plass, og det bør iverksettes tiltak for å imøtekomme denne utfordringen. Norskopplæringen ønsker seg imidlertid ikke bort fra GSK ettersom nærheten til videregående/bibliotek/kulturhus er heldig både for kvalifisering og integrering. Midler til å ansette lærere er ikke et problem ettersom norsktilskudd øker med antall elever. Ved mottak av flere flyktninger vil vi få mulighet til å differensiere undervisningen og gi opplæring i tre grupper. Gruppene blir dermed mer homogene og undervisningen bedre tilpasset for den enkelte. Skole/barnehage Støren barneskole har mange minoritetsspråklige elever hvorav de aller fleste er barn av arbeidsinnvandrere. Også barneskolen har nå utviklet god kompetanse innen dette området og arbeidet er i stadig utvikling. Støren barneskole har en innføringsklasse for fremmedspråklige som fokuserer på å lære norsk så raskt som mulig, i tillegg til at elevene skal delta i sine ordinære klasser. På Soknedal skole er det noen få barn med minoritetsspråklig bakgrunn, men skolen har ingen innføringsklasse. Ved Støren ungdomsskole arbeides det for å etablere en innføringsklasse, og det er tilsatt lærer med spesiell kompetanse for å undervise minoritetsspråklige. Barnehagene på Støren er presset og har normalt ikke kapasitet til å ta inn barn utover de som har rettigheter etter barnehageloven. Flyktninger kan bosettes når som helst på året, og har umiddelbart behov for barnehageplass. At barna får starte i barnehagen så snart som mulig er særlig viktig med tanke på språkutvikling og forberedelse til skolegang. Videre skal foreldrene vanligvis inn i introduksjonsprogram før barna har rett til barnehageplass. Dette skaper en utfordring på Støren. Barnehagene i Soknedal har imidlertid plass til å ta inn flere barn. Helsestasjonen Helsestasjonen bruker relativt mye tid på oppfølging av flyktninger. Flyktningene har gjerne behov for ekstra veiledning om for eksempel helse, kosthold, påkledning, osv. Særlig barnefamilier har stort behov for oppfølging.

4 Helsestasjonen har i fått overført midler tilsvarende en 20 prosent stilling for å følge opp flyktninger. I perioden er dette økt til 30 prosent på grunn av bosetting av flere gravide/barn. Til sammenligning Rennebu kommune har tidligere ikke bosatt flyktninger, men skal fra 2013 bosette 10 flyktninger årlig. Melhus kommune har siden 2004 bosatt 15 flyktninger årlig, og er nå anmodet om å øke antallet til 30. Anmodningene er gjort på bakgrunn av befolkningsantall. Se tabell i vedlegg 1 for å sammenligne med flere kommuner i Midt-Norge. Vurdering Flyktninger som sitter i asylmottak har fått vedtak om opphold i Norge må få en kommune å bo og leve i. Med den frivillige bosettingsmodellen er det opp til hver enkelt kommune å vurdere sine forutsetninger. Dagens situasjon tilsier at de fleste kommuner må ta flere flyktninger enn de gjør pr i dag dersom dagens ordning med frivillighet skal opprettholdes. Midtre Gauldal kommune har vedtak om å bosette 40 flyktninger i perioden , og har utarbeidet en «strategiplan for bosetting og integrering av innvandrere» for samme periode. Rådmannen vil derfor ikke ta stilling til bosetting fra 2016, men drøfte utfordringer og muligheter knyttet til økt bosetting i årene Tabell: Tabellen refererer til hypotetiske bosettingstall for perioden både ut fra gjeldende vedtak og ut fra en eventuell økning til 15 bosettinger årlig. Midtre Gauldal kommune har hatt en meget lav andel familiegjenforente, men kan forvente flere i årene som kommer. IMDi estimeres 0,25 familiegjenforente pr bosatte flyktning. Gjeldende vedtak Økning til 15 bosettinger årlig Antall bosettinger Forventet antall Antall bosettinger Forventet antall År familiegjenforente familiegjenforente ,5 10 2, ,5 15 3, ,5 15 3, ,5 15 3,75 SUM ,75 Basert på gjeldende vedtak i perioden kan vi totalt forvente at det blir bosatt 50 flyktninger inkludert familiegjenforente (24 av disse er allerede bosatt). Dersom kommunen skal øke til 15 bosettinger årlig kan vi totalt forvente at det blir bosatt 69 flyktninger innenfor samme periode.

5 Flaskehalsen i bosettingsarbeidet er fremskaffelse av boliger, og det er vanskelig å forutsi fremtidige muligheter. Boligmangelen er så langt løst ved kjøp av boliger men det forventes å få til en større rullering i kommunale boliger. Fremleie og selvbosetting etter avtale kan bidra til at det private leiemarkedet i større grad leier ut til flyktninger. Aktiv bruk av husbankens ordninger kan hjelpe flyktninger som har kommet i fast arbeid med å kjøpe egen bolig. Boligbygging på Støren kan muliggjøres når det er gjort nødvendige planavklaringer, og videre bør muligheter for bygging og bosetting i Soknedal utredes nærmere. Skoler og barnehager på Støren har mange minoritetsspråklige elever. De har derfor et større apparat og god kompetanse, samtidig som omfanget er en utfordring. Å bosette flyktninger i Soknedal kan bidra til å minke presset på Støren. Samtidig blir en større del av kommunen tatt i bruk, noe som vurderes som positivt. Det er ønske om å videreutvikle introduksjonsprogrammet slik at det i større grad kan utformes for å dekke ulike behov for arbeidskraft i kommunen. Det bør iverksettes tiltak for å løse plassmangelen på norskopplæringen. For øvrig vil det være pedagogisk positivt å ta imot flere flyktninger ettersom det blir mulig å opprette en tredje gruppe. Økt antall bosettinger vil kreve flere ressurser til bosettings- og oppfølgingsarbeid. Også med dagens vedtak er oppfølgingsapparatet presset, da antallet flyktninger har økt betydelig. Lønnsmidler dekkes av integreringstilskuddet som kommunen får ved bosetting av flyktninger. Pr i dag er det 1,5 årsverk i flyktningtjenesten på NAV. I tillegg finansieres en prosent stilling på helsestasjonen, og en 15 prosent miljøarbeider. Voksenopplæringen lønner lærere fra norsktilskuddet kommunen får for elever med rettigheter til opplæring i norsk og samfunnsfag. Bosetting av flyktninger representerer også arbeidskraft til kommunen. I en tid med lav arbeidsledighet er dette positivt ettersom mulighetene for overgang til arbeid blir større. Prognosene viser dessuten at samfunnet vil ha behov for flere arbeidstakere innen en rekke yrker i årene fremmover. Bosetting av flyktninger bidrar til å gjøre Midtre Gauldal til en flerkulturell og mangfoldig kommune. Det gir kommunens innbyggere mulighet til å få kunnskap om andre kulturer og et utvidet perspektiv på dagens samfunn. Rådmannen er positiv til økning i antall bosettinger til 15 flyktninger årlig, under forutsetning av at oppfølgingsapparatet får tilstrekkelige ressurser til å gjøre et godt kvalifiserings- og integreringsarbeid. Økonomiske konsekvenser Kostnader og økte stillingsressurser i forbindelse med bosetting og oppfølging av flyktninger finansieres av integreringstilskudd og tilskudd til norskopplæring, og skal ikke belaste kommunens økonomi for øvrig.

6 Rådmannens innstilling Det legges frem to forslag for votering Forslag A Punkt 1: Midtre Gauldal kommune opprettholder sitt vedtak om å bosette 40 flyktninger i perioden Det vil da bosettes 16 flyktninger i gjenstående periode. Punkt 2: Antall faste stillinger på flyktningtjenesten økes med 0,5 årsverk fra Helsestasjonen får en fast overføring på en 20 prosent stilling. Økning i stilling dekkes av integreringstilskuddet, ansvarsområde flyktning Forslag B Punkt 1: Midtre Gauldal kommune bosetter ytterligere 15 flyktninger i årene , i tillegg til de 16 som gjenstår innenfor eksisterende vedtak. Punkt 2: Antall faste stillinger i flyktningtjenesten økes med ett årsverk med umiddelbar virkning. Helsestasjonen får en fast overføring på en 30 prosent stilling. Økning i stillinger dekkes av integreringstilskuddet, ansvarsområde flyktning