Bosetting av flyktninger og avsetning av overskudd på fond

Transkript

1 Saksframlegg Arkivnr. F31 Saksnr. 2015/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Astrid Bjørnli Bosetting av flyktninger og avsetning av overskudd på fond Dokumenter i saken: 1 I Anmodning om bosetting av flyktninger IMDI - Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet 2 S Bosetting av flyktninger og avsetning av overskudd på fond Saksopplysninger Bakgrunn for saken Bosetting: Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) har i brev datert anmodet Midtre Gauldal kommune om å bosette følgende i kommende fireårsperiode: : 25 flyktninger, hvorav 8 enslige barn og unge, og 4 av disse under 15 år : 25 flyktninger, hvorav minst 10 enslige barn og unge, og minst 4 av disse under 15 år Det er stor usikkerhet knyttet til bosettingsbehovet i 2018 og 2019, og IMDi vil gi kommunen oppdatering vedrørende dette i løpet av IMDi har imidlertid orientert saksbehandler om at kommunen kan legge seg på samme nivå i 2018 og 2019 som i 2017: : 25 flyktninger, inkludert 10 enslig mindreårige : 25 flyktninger, inkludert 10 enslig mindreårige Kommunestyret bes om å ta stilling til antall bosetting av flyktninger i perioden Økonomi: ansvarsområde flyktning (551050) forventer å gå med kr i overskudd i Kommunestyret bes om å ta stilling til om disse midlene kan settes av på flyktningfondet ( ). Faktiske opplysninger På bakgrunn av den store økningen i antall asylsøkere som har kommet til Norge den siste tiden er det behov for at alle kommuner bosetter flere flyktninger enn tidligere. Det er viktig å skille mellom mottak av asylsøkere i asylmottak og bosetting av flyktninger. Når flyktningene kommer til Norge blir de plassert i ulike asylmottak i forskjellige deler av asylprosessen (akuttmottak, transittmottak og ordinære mottak). De sitter på mottak inntil søknaden om asyl er behandlet, og dersom de får innvilget opphold venter de på at en kommune vil bosette dem. Pr i dag sitter over 5000 flyktninger med innvilget oppholdstillatelse i Norge og venter på en bosettingskommune. Om lag 70 % av de som venter på bosetting er enslige voksne. 24 % er kvinner og 76 % er menn. Når Midtre Gauldal 1

2 kommune vedtar å bosette flyktninger etter avtale med IMDi, blir disse å betrakte som innbyggere i kommunen med plikter og rettigheter på lik linje med alle andre. Dette innebærer for eksempel at mens brakkerigger kan være en løsning for husing av asylsøkere, vil det ikke være en god løsning ved bosetting av flyktninger. Det er avgjørende både for kvalifisering og trivsel at flyktningene blir bosatt i gangavstand til tilfredsstillende kollektivtilbud. Dette for at de skal kunne delta i opplæring samt være mobile i forhold til utdanning og arbeidsmarked. De bør også ha mulighet til å oppsøke større miljø på fritiden, som for eksempel å besøke venner og bekjente eller delta på aktiviteter i Trondheim. På grunn av dette er det kun Støren og Soknedal som utredes som mulige bosettingsalternativer, og på disse stedene kun sentrale områder med gangavstand til butikk, skole og kollektivtilbud. Dette er første gang Midtre Gauldal kommune har blitt anmodet om å bosette enslig mindreårige. Enslig mindreårige flyktninger er barn og unge under 18 år som kommer til Norge uten kjente nære omsorgspersoner i Norge på det tidspunktet de innvilges opphold. Bosetting av enslig mindreårige forutsetter et kompetent og tilpasset apparat i kommunene. På bakgrunn av høstens tilstrømming av enslig mindreårige asylsøkere til Norge forventes det at behovet for å bosette disse barna vil være meget stort, og det er svært viktig at kommunene bygger opp kapasitet til å håndtere dette så snart som mulig. Økonomi Bosetting av flyktninger finansieres gjennom det statlige integreringstilskuddet. Integreringstilskuddet skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de neste fire årene. Resultatet avhenger blant annet av i hvilken grad flyktningene kommer i arbeid i kommunen. Integreringstilskuddet som gjelder i 2015 er som følger TILSKUDD År 1 (2015): År 2 (2014): kr År 3 (2013): kr År 4 (2012): kr År 5 (2011): kr BELØP kr for voksen i familie kr for barn i familie kr for enslig voksen kr for enslig mindreårig Barnehagetilskudd: kr (engangstilskudd) Særskilt tilskudd for enslig mindreårige: kr (+ kr pr bosatte flyktning i 2016, jfr. forslag i statsbudsjett) Tilskudd ved bosetting av personer med alvorlig kjente funksjonshemminger og/eller atferdsvansker - Tilskudd 1: - Tilskudd 2: kr (engangstilskudd) kr (inntil 5 år)

3 Flyktningområdet har hatt følgende resultat de siste fire årene: År Mindreforbruk Del av mindreforbruk avsatt på flyktningfondet (ifølge budsjett) Se innstilling Flyktningområdet forventer et overskudd på kr i Pr november 2015 står det kr på flyktningfondet som følge av overskudd i lengre tid. I 2015 har flyktningtjenesten hatt et budsjett på oppunder kr Integreringstilskuddet brukes hovedsakelig til å dekke introduksjonsstønad, lønnsutgifter, sosialhjelp og opplæringstiltak. Bolig Rundskriv til Lov om sosiale tjenester i NAV fremholder at en tilfredsstillende bolig er en sentral forutsetning for at den enkelte skal kunne leve og bo selvstendig, skaffe eller beholde arbeid, og delta i samfunnet. I familier med barn og unge er det spesielt viktig at det er en trygg og god bosituasjon. Bomiljø og beliggenhet har betydning for sosial inkludering, og konsentrasjon av boliger til vanskeligstilte kan bidra til å forsterke sosiale problemer. For å nå kommunens plantall for bosetting i er det hovedsakelig kjøp av boliger som har bidratt til å fremskaffe husrom. I 2015 er det i større grad bosetting i private boliger og rullering i kommunale leiligheter som har bidratt til måloppnåelse. Det har ikke blitt bygd boliger til bosetting i foregående fireårsperiode, men det er flere områder som er aktuelle for utbygging. På Støren kan det bygges boliger på Soknes (ved Soknestunet), Soknes leir og Engan leir. I Soknedal er det ledig tomteareal i Nyhuslia boligfelt hvor det vil være mulig å bygge leiligheter avhengig av type leilighet. Det estimeres at disse kan stå klare våren Bygging av nye boliger er selvfinansierende med tilskudd fra husbanken og husleieinntekter. I vedtatt økonomiplan er det satt av 16,5 millioner til bygging av boliger, mens det er lagt inn forslag om ytterligere 12 millioner i økonomiplan for Bo- og omsorgstilbud til enslig mindreårige fastsettes på bakgrunn av en individuell kartlegging gjort i asylsøkerperioden. Vanlige løsninger er slekt/fosterhjem, institusjon, bofellesskap og bolig med oppfølging. Bofellesskap er fulltidsbemannet med turnusordning, mens enslig mindreårige i bolig med oppfølging får oppfølging etter behov. NAV og introduksjonsprogrammet I Midtre Gauldal kommune er ansvaret for bosetting av flyktninger og videre oppfølging organisert under NAV, hvor det ivaretas av flyktningtjenesten. I arbeidet med kvalifisering av flyktninger står introduksjonsprogrammet sentralt. Introduksjonsprogrammet har en varighet på inntil 2 år med fokus på norsk, samfunn og arbeidsliv. Tiltakene er derav norskopplæring, samfunnsfag, språkpraksis/arbeidspraksis i bedrifter, veiledning og arbeidsrettede kurs. Introduksjonsprogrammet er på heltid, dvs. at flyktningene deltar i et kvalifiseringsløp som består av 37,5 timers arbeidsuke, og de mottar en stønad for deltakelse (introduksjonsstønad). Midtre Gauldal kommune har hatt gode resultater når det gjelder å få flyktninger over i arbeid eller utdanning. I 2014 gikk 100 % av de som avsluttet programmet over i arbeid. I 2015 forventes resultatet å ligge på %, mens status for flyktninggruppen samlet pr november 2015 er at 64 % av de som ikke går i introduksjonsprogram er i arbeid eller utdanning. Utsiktene til å få flere i flyktninggruppen over i arbeid er positive, på tross av at ledigheten i Midtre Gauldal for tiden generelt er høy.

4 Flyktningene mottar også oppfølging og ytelser etter Lov om sosiale tjenester fra NAV. Dette kan være sosialhjelp og økonomisk råd og veiledning. Voksenopplæringen Etter bosetting starter flyktningene på norskopplæringen for å få opplæring i norsk og samfunnsfag. Elevene får som hovedregel 30 timer norskundervisning pr uke, inkludert språkpraksis i arbeidslivet. Norskopplæringen består av to grupper med to ulike språknivåer. Klasserommene har plass til 7 og 13 elever, og er nå helt fulle. I første omgang er det behov for en tredeling av klassene samt å finne aktuelle undervisningsrom med større kapasitet. Voksenopplæringen mottar norsktilskudd fra staten for å kunne drive norskundervisning. Arbeidsmarkedet etterspør i stadig større grad faglært arbeidskraft. For å få plass på videregående skole er det en forutsetning at eleven har gjennomført grunnskole eller kan dokumentere tilsvarende kompetanse. Grunnskole er en rettighet for alle som har behov for dette, også voksne. Pr i dag reiser elever fra Midtre Gauldal til grunnskole på Orkdal, noe som er krevende for den enkelte elev og kostbart for kommunen. Ved økt bosetting av flyktninger er det et alternativ å etablere grunnskole for voksne på Støren. Dette blir særlig aktuelt ved bosetting av mindreårige i aldersgruppen år. Grunnskole for voksne kan gjennomføres på 2 skoleår. Betydelig økning i bosetting av flyktninger vil utløse behov for flere klasserom, både til norskundervisning og eventuelt grunnskole for voksne. Norskopplæringen er pr i dag lokalisert på Gauldal skole og kultursenter (GSK). Det er svært viktig å beholde tilknytningen til GSK da dette har mange klare fordeler både i forhold til kvalifisering og integrering. Dette med tanke på samarbeid med grunnskole, videregående, bibliotek, frivilligsentral og kultursenter. Deltakelse i både grunnskolefag og videregående fag er aktuelle tiltak i introduksjonsprogrammet og kan være avgjørende for at den enkelte lykkes med sine målsettinger. Ved bosetting i henhold til IMDi s anmodning kan det forventes behov for 4-5 nye klasserom i løpet av fireårsperioden, og etter hvert også personalrom, grupperom og fellesrom/spiserom. Barnehage Både Støren barnehage og Soknedal barnehage er fulle ut fra den bemanningen som ligger inne i budsjettet. Ved økt bemanning er det mulig å ta inn barn ut over de som har rett til barnehageplass. Barnehagen i Soknedal har bedre kapasitet enn barnehagen på Støren. Flyktningbarn har rett til barnehageplass på lik linje med andre barn i kommunen. Retten til plass gjelder fortsatt kun ved hovedopptak. Ved supplerende opptak gjennom året stiller flyktningbarn på venteliste på linje med andre søkere, men kommunen har i sine opptakskriterier at minoritetsspråklige barn skal prioriteres. Uavhengig av bosetting av flyktninger er det nødvendig at det bygges ny barnehage på Støren. Ved bosetting av flyktningbarn som har behov for barnehageplass, men ikke rett, må det vurderes om økt bemanning kan dekkes av integreringstilskuddet. Andre løsninger som dagmamma kan også vurderes. Alternativt må én av foreldrene vente med sitt introduksjonsprogram inntil barnet/barna har rett til barnehageplass. Skole Støren barneskole, særlig småtrinnet, har utfordringer med kapasitet i forhold til mangel på rom for gruppeundervisning og garderobeplass. Det er imidlertid fremdeles plass til flere elever i den enkelte klasse. Både Støren ungdomsskole og barneskolen i Soknedal har plass til å ta imot flere elever. Flyktningbarn kan ha ekstra store utfordringer med å følge undervisningen både på grunn av manglende norskkunnskaper og på grunn av manglende skolebakgrunn. Dette varierer imidlertid mye. Det må vurderes i det enkelte tilfelle om det er aktuelt å gå inn med nødvendige støttetiltak. Til en viss grad kan assistenter og andre tiltak dekkes av integreringstilskuddet. I den grad det

5 foreligger store behov for språklig støtte eller andre spesialpedagogiske behov kan det søkes om ekstra integreringstilskudd til dette formålet og få det dekt i 5 år fra bosettingsdato (jfr. tilskudd 1 og 2, se mer under økonomi). Ved bosetting av mange flyktningbarn som har store mangler i norsk språk kan en løsning være å opprette en egen norskklasse som støttetiltak med 1-2 lærerstillinger. I så fall må det brukes en brakkeløsning for dette. Støren barneskole har mange elever med minoritetsspråklig bakgrunn, og har deltatt i den nasjonale satsningen «kompetanse for mangfold» sammen med Støren barnehage. Prosjektet har økt kompetansen for opplæring og inkludering av flerspråklige elever. Helsestasjonen, familier og psykisk helse Helsestasjonen har pr i dag 30 % stilling til ekstraordinær oppfølging av flyktninger innenfor tilskuddsperioden på 5 år. Flyktningene har gjerne et ekstra behov for veiledning angående helse, kosthold, påkledning mm. Særlig barnefamilier og enslige kvinner har stort behov for oppfølging. Ved bosetting er det egne rutiner med blant annet samtaler, vaksinering og kartlegging av psykisk og fysisk helse. Fra og med våren 2016 tilbys egne foreldreveiledningskurs med to-språklige instruktører. Flyktningene mottar i liten grad oppfølging fra psykisk helsetjeneste. Integrerings- og inkluderingsarbeid Integrerings- og inkluderingsarbeid må skje på to nivåer. For det første trengs det miljøarbeidere som fungerer som brobyggere mellom innvandreren og det norske samfunnet på individnivå. For det andre trengs det målrettet innsats på systemnivå, slik at det legges til rette for deltakelse i samfunnet også for innvandrere. Det skal nå etableres internasjonalt råd i kommunen. Videre er det fra høsten 2015 etablert en mulighet for å søke om inkluderingsmidler fra kommunen, som finansieres med integreringstilskuddet. Det arbeides med å inngå formell samarbeidsavtale med Røde kors samt styrke samarbeidet med frivilligsentralen rundt integrering av flyktninger. Det er stort behov for at flere av innbyggerne i kommunen engasjerer seg som frivillige på integrerings- og inkluderingsområdet, da flere av flyktningene sier at de ønsker kontakt. Det må videre jobbes forebyggende i forhold til både rasisme og radikalisering. Integreringstilskuddet finansierer en 15 % miljøarbeider og 15 % stilling kommunalt bolystprosjekt rettet mot innvandrere. Prosjektet avsluttes Det er et sterkt ønske om å styrke innsatsen både på individnivå (miljøarbeider) og systemnivå (inkluderingskoordinator). Bosetting av enslig mindreårige Midtre Gauldal har ikke bosatt enslig mindreårige tidligere. Ved bosetting av enslig mindreårige vil kommunen inngå en dialog med IMDi om hvem som skal bosettes ut fra kommunens kapasitet og kompetanse. Ansvaret for bosetting av enslig mindreårige er delt mellom barnevern og flyktningtjenesten, men det er barnevern som har hovedansvaret for oppfølging og vil bli berørt i størst grad. Voksenopplæringen vil få ansvar for opplæringen for de over 15 år, da disse primært vil gå på norskundervisning og grunnskole for voksne. Ved bosetting av barn i skolepliktig alder vil disse gå inn i det ordinære skolesystemet. Det vil bli behov for støttetiltak som må vurderes i det enkelte tilfelle. Bufetat har ansvar for bosetting av enslige mindreårige flyktninger under 15 år. Bemanningsbehov Økt bosetting av flyktninger medfører økt bemanningsbehov. Behovet for styrking av det kommunale tjenesteapparatet vil oppstå gradvis i løpet av fireårsperioden. I foregående periode har

6 kommunen i snitt bosatt 12,5 flyktninger årlig (inkludert familiegjenforente). I kommende periode er kommunen bedt om å bosette 25 flyktninger årlig. Det kan da forventes 6-7 familiegjenforeninger årlig. I 2015 har integreringstilskuddet lønnet 3,4 årsverk: NAV: 230 % (engasjement 30 % avsluttes ) Helse: 30 % Miljøarbeid: 15 % Bolyst: 15 % (inkluderingsprosjekt rettet mot innvandrere, avsluttes ) Barneskolen: 50 % (i gjennomsnitt, etter individuelle behov) Norskopplæringen (finansieres av norsktilskuddet og subsidieres med integreringstilskudd) Lærerstillinger: 220 % Rektor: 70 % Det er en målsetting at tjenestene skal bemannes på en slik måte at flyktningene kan få god veiledning og oppfølging i tråd med sine behov. Det er videre en målsetting at de tjenestene som får et særlig merarbeid ut over det som inngår i ordinær tjenesteyting skal styrkes. Vurdering Forholdet til overordnede mål og strategier Midtre Gauldal kommune har som visjon å være kreativ og raus. Dagens flyktningkrise utfordrer kommunen på denne visjonen, både med tanke på kreativitet i arbeidet og særlig det å være rause ovenfor mennesker som har vært på flukt og som ønsker å etablere seg i vårt lokalsamfunn. Generelle betraktninger Mens ordet «flyktning» passiviserer og tegner bilde av et menneske som trenger hjelp, skal fokus på ressursene hos den enkelte prege arbeidet med denne gruppen. Det er ikke hjelpearbeid som utrettes, men kvalifiseringsarbeid. Flyktningene som kommer til Midtre Gauldal skal oppleve å bli møtt som enkeltindivider og få mulighet til å realisere sine drømmer i vår kommune. De skal oppleve å gå fra mottaker til deltaker, og fra deltaker til bidragsyter i vårt samfunn. Flyktningene er ikke gjester på gjennomreise, men nye innbyggere i våre lokalsamfunn. I tillegg til å gi befolkningsvekst representerer de ressurser, kompetanse og mangfold som kommunen vil ha god nytte av dersom de får muligheten! Siden 2009 har det vært sammenhengende bosetting i Midtre Gauldal. Ansatte i kommunen opplever en stadig styrking av kompetanse og bedre kvalitet på tjenestene som leveres. Samtidig utfordres kommunen på nye problemstillinger, og ser stadig nye muligheter for å levere bedre tjenester og drive et bedre kvalifiserings- og integreringsarbeid. Vellykket bosetting av flyktninger forutsetter at hele kommunen og hele lokalsamfunnet bidrar i arbeidet. Bosetting av flyktninger berører ikke bare kommunale tjenester, men utfordrer også næringslivet og frivilligheten på inkludering. Næringslivet kan stille med praksisplasser og tilrettelagte opplæringsløp frem mot arbeid. Frivilligheten kan bidra til språkopplæring og deltakelse på alle arenaer i samfunnet. Det er også avgjørende at politisk nivå anerkjenner våre nye innbyggere for at de skal trives og bli boende i kommunen. Utfordringer og muligheter Ut fra alle hensyn bør det fattes vedtak for en fireårsperiode slik at arbeidet med bosetting av flyktninger blir planmessig og forutsigbart. Dette særlig ved utvidelse av tjenestene for å håndtere bosetting av enslig mindreårige.

7 Økonomi De økonomiske rammebetingelsene for bosetting av flyktninger er styrket de siste årene, men ifølge beregningsutvalget dekker det ikke fullt ut de gjennomsnittlige utgiftene kommunene har ved bosetting. Dette har imidlertid ikke vært tilfelle for Midtre Gauldal kommune, som har hatt gode resultater. Videre gir bosetting av flyktninger statlig finansierte arbeidsplasser, og styrker de berørte enhetene i kommunen. Det er en utfordring at økonomien rundt bosetting av flyktninger varierer mye fra år til år. Dersom kommunen øker bosettingen til 25 flyktninger årlig kan det forventes et overskudd både i 2016 og 2017, mens utgiftene blir mer fremtredende i Hovedprioriteringen er å gi flyktningene gode kvalifiseringstiltak samt oppfølging som styrker deres mulighet for selvstendighet i samfunnet. Ut over dette bør overskudd avsettes på fond, for å dekke eventuelle underskudd i kommende år. Bolig Det kan være en utfordring å fremskaffe tilstrekkelig antall boliger for bosetting av flyktninger. Det vil imidlertid være mulig å bosette langt flere flyktninger enn tidligere dersom det bygges boliger for formålet, i tillegg til at det bosettes i Soknedal. Bygging og kjøp av boliger er selvfinansierende med tilskudd fra husbanken. I tillegg vil andre løsninger benyttes, som rullering i kommunale boliger og bruk av det private leiemarkedet. Ved bosetting av enslig mindreårige må boløsningen tilpasses behovet. Det vil være behov for flere alternativer, men bokollektiv med døgnbemanning blir trolig en sentral løsning. Dersom det ikke finnes løsninger med eksisterende bygningsmasse bør det vurderes å bygge til formålet. Bosetting av barn og unge bør skje sentralt i ganganstand til kollektivtransport og skole, og bomiljøet bør legge til rette for sosial inkludering. Rådmannen vurderer at det er mulig å fremskaffe boliger til bosetting av 25 flyktninger årlig i perioden , inkludert enslig mindreårige. Dette forutsetter trolig bygging av boliger på Støren, og bør også vurderes i Soknedal. NAV og introduksjonsprogrammet Forutsatt at økt bosetting medfører økt bemanning vil flyktningtjenesten bli mer robust og få mulighet til å opparbeide seg høyere kompetanse innen fagfeltet. Tiltaksvifta vil bli bredere og bedre tilpasset den enkelte deltaker. Ettersom det skal bosettes mange flere enn tidligere vil det bli en større utfordring å få en høy andel over i arbeid. Det bør derfor satses mer på utdanning slik at flyktningene på sikt kan gjennomføre videregående opplæring og få fagkompetanse som etterspørres i arbeidsmarkedet. Voksenopplæringen Ved økt bosetting av flyktninger vil norskopplæringen få mulighet til å dele opp i flere grupper og gi mer tilpasset undervisning til sine elever. Videre vil det bli svært aktuelt å etablere grunnskole for voksne ved bosetting av enslig mindreårige. Dette vil gi et bedre kvalifiseringstilbud til flyktningene. Utfordringen ligger i romkapasitet. I 2016 vil det være mulig å finne midlertidige romløsninger innenfor eksisterende kapasitet, og samtidig beholde tilknytningen til GSK. På sikt bør det etableres en mer permanent løsning. Det vil legges frem ny sak for kommunestyret så snart dette er ferdig utredet, både i forhold til lokaler og lærerkrefter. Barnehage Barnehagene bemannes ut fra antall barn som har rett ved hovedopptak. Det må utarbeides andre løsninger til flyktninger som har rett og plikt til deltakelse i program, men som ikke har barnehageplass til sine barn. Uavhengig av bosetting av flyktninger bør det iverksettes bygging av ny

8 barnehage på Støren så snart som mulig. I den grad det iverksettes pedagogiske støttetiltak kan dette dekkes av integreringstilskuddet. Skole Skolene har kapasitetsproblemer, men det er plass til flere elever i den enkelte klasse. I den grad det iverksettes pedagogiske støttetiltak kan dette dekkes av integreringstilskuddet. Helsestasjon og psykisk helse Helsestasjonen har en del merarbeid for å kunne gi god oppfølging til flyktninger, og har behov for økt bemanning. Innenfor psykisk helse er det også nødvendig med en ressurs som jobber forebyggende med informasjon og tilstedeværelse, og dermed redusere barrierer for kontakt. Integrerings- og inkluderingsarbeid Det er flere barrierer for god integrering, både på individnivå og på systemnivå. Flyktninger kan få bedre muligheter for deltakelse i samfunnet ved at kommunen satser mer på inkluderings- og integreringsarbeid. Det er et særlig behov for økt innsats rettet mot inkludering av barn og unge i fritidsaktiviteter. Videre kan kommunen oppleve økte utfordringer med rasisme og radikalisering. Ved å jobbe forebyggende kan det forhindres at slike ekstreme holdninger får utvikle seg. Bosetting av enslig mindreårige Midtre Gauldal kommune har mulighet til å bosette enslig mindreårige, noe som er en ny oppgave for kommunen. I oppstartsfasen kan det blant annet bli en utfordring å rekruttere kompetanse. Dersom det skal bygges opp et apparat rundt dette arbeidet bør det være med sikte på at det skal være en permanent oppgave for kommunen, så lenge behovet for bosetting av enslig mindreårige vedvarer. De tjenestene som i hovedsak blir berørt ved bosetting av enslig mindreårige er barnevern, voksenopplæringen, ungdomsskolen og flyktningtjenesten. Etablering av bokollektiv for enslig mindreårige med døgnbemanning estimeres i første omgang å generere arbeidsplasser tilsvarende årsverk. Både boløsninger og bemanningsbehov må kartlegges nærmere, men det vil være gunstig å komme i gang med bosetting av denne gruppen før starten av skoleåret 2016/2017. Rådmannen vil legge frem en ny sak for kommunestyret vedrørende bosetting av enslig mindreårige så snart de nødvendige utredningene er foretatt. Bemanning Bemanningen bør stå i forhold til antall bosettinger og lønnsutgiftene bør fullt ut dekkes av integreringstilskuddet og norsktilskuddet når det gjelder voksenopplæringen. Basert på anmodningen fra IMDi og prognoser for familiegjenforeninger kan det forventes tilnærmet en tredobling i antall bosettinger. Følgelig vil det også være behov for tilsvarende økning av bemanning over en periode på 4 år. Samtidig må det kunne forventes noe effektivisering ettersom arbeidet med flyktninger allerede er godt etablert i kommunen. Pr i dag dekker integreringstilskuddet 2,9 årsverk som utfører oppgaver tilknyttet bosetting av flyktninger. Samtidig subsidieres voksenopplæringen samt at barneskolen får dekket pedagogiske støttetiltak etter behov. I tillegg til det allerede etablerte apparatet er det andre tjenester som bør styrkes. Det gjelder boligadministrasjon, psykisk helsearbeid, integrerings- og inkluderingsarbeid og boligsosialt arbeid. På voksenopplæringen bør det etableres en tredje lærerstilling for å kunne differensiere opplæringen i tre grupper samt øke midlene til administrasjon. Dette finansieres i hovedsak av norsktilskuddet. På noen områder er det vanskelig å forutsi behovet for bemanning, da økningen til en viss grad medfører at kommunen beveger seg inn i nytt og «ukjent» terreng. Dette gjelder særlig

9 voksenopplæringen og barnevernet. Det vil derfor fremmes egne saker til kommunestyret for hvordan de nye oppgavene skal løses og hvordan tjenestene kan bemannes innenfor rammene av norsktilskuddet og integreringstilskuddet. Rådmannen vurderer at det er behov for 4,7 nye faste årsverk for styrking av arbeidet med bosetting av flyktninger i perioden Kartlegging av behovene for økt bemanning er utarbeidet i samråd med de berørte tjenesteområdene i kommunen. Sammenfatning Rådmannens innstilling er i samsvar med anmodningen fra IMDi. Dersom alle flyktninger med opphold skal få en bosettingskommune må alle kommuner ta sin del av ansvaret og bosette i tråd med behovet. Midtre Gauldal kommune har utfordringer, blant annet i forhold til romkapasitet og rekruttering av kompetanse. Samtidig er det muligheter på alle tjenesteområder til å ta imot flere flyktninger og gi et godt tilbud. Det er også positivt at dette medfører nye arbeidsplasser i kommunen, i en tid med økende ledighet. Økonomiske konsekvenser I utgangspunktet skal bosetting av flyktninger være et «nullprosjekt», i og med at integreringstilskuddet og norsktilskuddet som kommunen mottar skal dekke de gjennomsnittlige utgiftene kommunen har ved bosetting og integrering av flyktninger. De siste årene har «ansvarsområde flyktning» gått med overskudd, og det har kommet kommunens økonomi for øvrig til gode. Det er også mulig at kommunen kan gå med underskudd ved bosetting av flyktninger. Kommunen har et flyktningfond på kr for å sikre at år med eventuelle underskudd ikke skal belaste kommunens økonomi. Finansiering av bygging av boliger ligger i handlingsprogrammet under økonomiplan, selvfinansierende investeringsprosjekt. Kr overføres i 2015 fra ansvarsområde flyktning til flyktningfondet Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommune vedtar i tråd med anmodningen fra IMDi å bosette følgende antall flyktninger i perioden : : 25 flyktninger inkludert 8 enslig mindreårige : 25 flyktninger inkludert 10 enslig mindreårige : 25 flyktninger inkludert 10 enslig mindreårige : 25 flyktninger inkludert 10 enslig mindreårige Familiegjenforente kommer i tillegg. Bosettinger skal fortrinnsvis gjennomføres innenfor det året de er vedtatt, men det er mulig å starte på kommende års bosetting i den grad kommunen har kapasitet til dette. 2. Det opprettes 4,7 nye faste årsverk for å styrke arbeidet med bosetting av flyktninger i perioden , herunder 0,2 stilling til helsesøster og 1,2 stillinger på voksenopplæringen som dekkes av norsktilskuddet. Opprettelse av stillinger i fireårsperioden skjer under forutsetning av at kommunen har gjennomført bosettinger som planlagt. 3. Overskudd i flyktningtjenesten på kr for 2015 avsettes til flyktningfondet. Budsjettendring: År / Konto / Art Ram.omr. / Ansvar Tjeneste / Funksj. Prosjekt Beløp (Kr)