Frosta kommune Arkiv: F30 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Torgunn Østbø. Saksframlegg

Transkript

1 Frosta kommune Arkiv: F30 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Torgunn Østbø Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Bosetting av flyktninger i Frosta kommune - framtidig organisering og omfang Rådmannens forslag til vedtak: Arbeidet med bosetting av flyktninger gjøres som ei permanent ordning i den tidsperioden IMDI foreslår, og arbeidet organiseres etter alternativ 1 i saksutredninga. Alternativ 1 : Frosta kommune er positive til å bosette 10 flyktninger hvert år i årene slik IMDI har forespurt om. for arbeidet i Frosta kommune. Arbeidet evalueres årlig, og det gis halvårlig tilbakemelding til politisk nivå. Vedlegg 1 Etablering i ny bolig rutiner 2 Forslag til ukeplan-intro 3 Organisering av introduksjonsprogrammet 4 Anmodning om bosetting av flyktninger i 2015 (kopi) Bakgrunn for saken: Kommunestyret gjorde vedtak om bosetting av 10 flyktninger i løpet av høsten 2014 i sitt mote , (sak 67/13). I det samme vedtaket står det også at det skal tas stilling til videre bosetting i løpet av oktober 2014 for årene 2015 og 2016 slik IMDI oppfordrer til i sin første kontakt med Frosta kommune.

2 IMDI gjentar sin forespørsel om bosetting av 10 flyktninger i 2015 i brev av , ephortesak 2014/2128. Denne henvendelsen er ikke besvart, og forespørselen ses i sammenheng med spørsmålet om framtidig organisering av arbeidet med flyktninger på kort og lang sikt, I Kommunestyremøte sak 22/14 ble spørsmålet om organisering av arbeidet drøfta, og det ble gjort følgende vedtak : «Frosta kommune arbeider fram mot å bosette 10 flyktninger fra 15. september Arbeidet med å bosette flyktninger i Frosta kommune er sektorovergripende, og arbeidet organiseres som et tverrfaglig prosjekt som administrativt legges til sentraladministrasjonen. Boligspørsmålet for flyktningene må avklares snarest og innen midten av mai. Dette vil danne grunnlag for detaljert planlegging og utarbeiding av retningslinjer. Retningslinjene legges fram til politisk behandling i juni. Frosta kommune deltar aktivt i det igangsatte arbeidet med å utarbeide forstudie og nettverk om flyktninger i Værnesregionen.» Etter Kommunestyrets vedtak i april er arbeidet med å bosette flyktninger kommet lengre, og det er også kommet oversikt over hvem som skal bosettes i Frosta kommune. Det kommunale bosettingsarbeidet er organisert som et tverrfaglig prosjekt og er administrativt lagt til sentraladministrasjon/rådmann. I prosjektgruppa deltar representanter fra helse, oppvekst, NAV og prosjektleder/koordinator fra rådmannens stab. I tillegg er teknisk område tilknytta arbeidet i forhold til boligspørsmålet. Denne gruppa suppleres av andre ved behov. Det er satt opp egen plan for informasjon både internt i kommuneorganisasjonen og eksternt mot lokalsamfunnet. Det er gjennomført et åpent informasjonsmøte i juni, og kommunen var representert på Frostadagen for å informere, svare på spørsmål og prøve å rekruttere frivillge «flyktningvenner» som kan fungere som faddere og gjøre en konkret jobb for å integrere flyktningene i lokalsamfunnet når de kommer. Arbeidsgruppe som varetar det praktiske rundt bosetting ledes av Torgunn Østbø og består av : Sentraladministrasjonen Torgunn Østbø Thomas Søberg Geir Olav Jensen Helse Liv Leth-Olsen Arne Bye Oppvekst Trygve Beyer Svanhild Opheim Strømskag En representant fra Borglia barnehage inkluderes i gruppa høsten 2014 etter at det ble kjent at det er 2 barn i førskolealder blant flyktningene. Det har vært tett kontakt og flere møter i rådmannens ledergruppe i prosessen fram til der vi er nå. Etter hvert som flyktningene bosettes, er det behov for å rekruttere personer som kan arbeide direkte med dem og gjennomføre introduksjonsprogrammet. Fra arbeidsgruppa er det lagt spesiell vekt på norskopplæring, språkpraksis og boveiledning. Forslag til ukeplan for introduksjonsprogrammet er vedlagt, men dette vil bli endelig utarbeidd av flyktningeteamet når det kommer på plass.

3 Det er lyst ut engasjementsstillinger for lærer i norsk og samfunnsfag, helsesøster og boveileder fra midten av september for å få på plass disse funksjonene. I tillegg blir en del oppgaver fordelt og løst internt på enhetene. Engasjementsstillingene har en varighet på 2 år, det vil si den tida som introduksjonsprogrammet varer for den første flyktningegruppa. Integreringstilskuddet for flyktningene går over 5 år, mens ramma for gjennomføring av introduksjonsordninga er 2 år med mulighet for å utvide dette med et år. Det er derfor naturlig å se de to første årene i sammenheng for denne første gruppa. Det er opp til Kommunestyret å bestemme om arbeidet med å bosette flyktninger skal være en engangsoppgave, høsten 2014 eller om dette er noe som Frosta kommune skal gjennomføre over en lengre tidsperiode. IMDI er klar på at de ønsker en lengre avtaleperiode med kommunene, ikke minst med tanke på at antall flyktninger som kommer og som søker opphold i Norge er stadig økende. Slik dagens verdensbilde er, er det neppe sannsynlig med store endringer på dette de første årene. Pr. i dag bygges det opp kompetanse og et kommunalt tjenesteapparat som kan takle arbeidet med mottak av flyktninger. Rådmannen er av den oppfatning at dette bør bli en fast oppgave i årene framover, og ikke noe som kun gjøres en gang når apparatet først er på plass. For Frosta kommune vil arbeidet med å bosette flyktninger være nybrottsarbeid, og det er et mål at flyktningeteamet er operativt fra 15. september med bosettingsdato 1. oktober. Introduksjonsloven sier at flyktningene skal ha tilbud om introduksjonsprogram i løpet av tre måneder etter bosetting, og det tas sikte på at dette skal være på plass allerede måneden etter bosetting, jfr. vedlagte og utarbeidde retningslinjer. De flyktningene som bosettes på Frosta, kommer fra Eritrea og Somalia, og fram til bosetting har de vært i asylmottak på Steinkjer, Ålesund, Molde og Ulsteinvik (Søre Sunnmøre). Både Eritrea og Somalia ligger på Afrikas Horn, og begge landene er fattige og utarma etter mange år med naturkatastrofer, hungersnød, indre konflikter og stridigheter med naboland. Flyktningene har tigrinji og somali som morsmål, og språk vil naturligvis være ei stor utfordring når de bosettes på Frosta. Noen behersker en del engelsk, men det varierer mye i hvor stor grad de har deltatt på norskopplæring i den tida de har vært på mottak. Det er stort behov for tolk når de kommer, og det er en fordel for Frosta at det er bosatt forholdsvis mange fra begge språkgruppene både på Levanger og i Værnesregionen. De 10 flyktningene fordeler seg slik : Fra Eritrea : 2 kvinner i alderen år, 3 menn i alderen år, Fra Somalia : 3 kvinner i alderen år, 2 jenter i alderen 0 2 år, og begge bosettes sammen med mødrene sine, Når det gjelder eventuell familiegjenforening kan det bli aktuelt for en av de somaliske kvinnene som har mann og 4 barn i heimlandet. Det er ikke søkt om dette pr. i dag, men i følge IMDI vil det sannsynligvis bli innvilga, i hvert fall for barna, og at det kan skje i løpet av vinteren.. Prosjektgruppa arbeider for at det tas høyde for det i barnehage og skole.

4 Disse personene har fått asyl i Norge og vedtak om bosetting i Frosta kommune, og det har allerede vært kontakt med flere av mottakene med tanke på å besøke flyktningene og møte dem der de er for å informere om kommunen og det lokalsamfunnet som møter dem på Frosta. Saksopplysninger: Frosta kommunestyre har gjort vedtak om å bosette 10 flyktninger i I løpet av høsten skal dette evalueres, og på bakgrunn av det blir det gjort vedtak om bosetting i 2015 og 2016 slik IMDI har oppfordret kommunen til. Frosta kommune har pr. i dag lite erfaring med bosetting av flyktninger. Sist kommunen gjennomførte dette var på slutten av 1980-tallet da det ble bosatt flyktninger hovedsakelig fra Iran. Pr. i dag er ingen av disse gjenboende i kommunen. Etter den tid er det bare unntaksvis bosatt flyktninger i kommunen, og da på individuell basis. Frosta har stort innslag av utenlandske arbeidstakere i kommunen, særlig fra Litauen og Polen. Denne gruppa er i særlig grad knytta til landbruket og grøntnæringa, og de blir i stadig større grad fast bosatt med sine familier. Øst-Europeerne er naturlig nok nærmere knytta til norsk kultur og leveform, men samtidig har denne innflyttergruppa mye de samme utfordringene som flyktninger fra andre verdensdeler i form av språk, helse og felles kulturforståelse. Det vil derfor være naturlig å legge opp arbeidet for å møte denne gruppa av arbeidsinnvandrere med noen av de samme metodene som flyktningene som IMDI formidler. Den største forskjellen vil være at arbeidsinnvandrerne kommer til Frosta frivillig på grunn av arbeid mens flyktningene kommer på grunn av andre årsaker. Dette vil ha konsekvenser for motivasjonen deres ved bosetting i kommunen. I følge tall fra SSB var det pr totalt 186 «utenlandskfødte» innbyggere på Frosta, og dette utgjør 7 % av totalbefolkninga på 2653 innbyggere. Hele 153 av disse kommer fra EU/EØS-området, USA, Canada, Australia og New Zealand. For Værnesregion som helhet utgjør innvandrerbefolkninga 6,7 % av totalt innbyggertall. Boligmarkedet på Frosta er vanskelig, og arbeidet med å skaffe varierte steder å bo, er et viktig integreringstiltak. Her samarbeider kommunen tett med Husbanken og private utbyggere. Det er vedtatt å kjøpe 4 boenheter til flyktninger samtidig som det er sikra ei sentrumsnær tomt som blant anna kan brukes til dette formålet. Det tas også sikte på å leie boliger til målgruppa. Boveiledning blir viktig i bosettingsarbeidet, og det arbeides med å rekruttere slik kompetanse til flyktningeteamet. Før arbeidet starta ble det gjennomført SWOT-analyse i organisasjonen for å vurdere utfordrings-,og mulighetsbildet. SWOT-analysen fokuserer både på flyktninger og utenlandske arbeidstakere ettersom noen spørsmål vil være sammenfallende. I analysearbeidet kom det klart fram at å utvikle et felles språk gjennom grundig og god og norskopplæring er et suksesskriterium for god integrering. Samtidig vil helseutfordringene være individuelle og viktige både å kartlegge og ta tak i. Det blir en viktig oppgave å integrere flyktningene i lokalsamfunnet på ulike arenaer. Her er informasjon viktig både i formelle situasjoner, skriftlig materiell og i mer uformelle sammenhenger. Arbeidet med å rekruttere frivillige flyktningevenner som kan fungere som faddere og «kjentfolk» i lokalsamfunnet vil være sentralt, for eksempel sammen med Frivillighetssentralen, FAU, lag og foreninger.

5 Vurdering: I kommunestyrets vedtak i oktober 2013 om bosetting av flyktninger fra høsten 2014 at dette arbeidet skal evalueres i oktober Dette er urealistisk ettersom bosetting av de første flyktningene først skjer på dette tidspunktet. Det legges opp til at flyktningearbeidet vurderes helhetlig og evalueres i løpet av høsten 2915 når 2 -årsperioden for introduksjonsprogrammet for den første gruppa er halvveis. Det er oppretta og et flyktningenettverk i Værnesregionen, og det blir viktig å delta i dette nettverkssamarbeidet framover både for å utveksle erfaringer, bygge kompetanse og for å se på naturlige samarbeidsområder framover. AU i Værnesregionen har satt ned eiprosjektgruppe for å gjennomføre et forstudie for interkommunalt samarbeid om flyktningetjenesten i Værnesregion. Dette arbeidet sluttføres nå i høst, og prosjektgruppa vil etter all sannsynlighet foreslå at arbeidet videreføres med et forprosjekt på dette området, blant anna for å vurdere hvilke områder primærkommunene bør dekke sjøl, og hvilke områder det er naturlig å samarbeide om I framtidig organisering er det naturlig å arbeid ut fra to ulike alternativ : Alternativ 1 : Frosta kommune er positive til å bosette 10 flyktninger hvert år i årene slik IMDI har forespurt om. for arbeidet i frosta kommune. Arbeidet evalueres årlig. Alternativ 2 : Frosta kommune bosetter 10 flyktninger høsten 2014 som en engangsbosetting. for arbeidet i Frosta kommune. Arbeidet evalueres høsten Økonomiske konsekvenser: Bosetting av flyktninger er en stor og sammensatt oppgave som også vil ha økonomiske konsekvenser sjøl om det er vanskelig å lage et sikkert opplegg for dette allerede nå. Det ser ut for å være større økonomisk risiko jo kortere bosettingsperioden er. Det er ressurskrevende å bygge opp tjenesteapparatet, og det er derfor en fordel at dette arbeidet får et mer langsiktig perspektiv. Arbeidet må ses over et lengre tidsperspektiv både i forhold til økonomisk og faglig suksess. Frosta kommune mottar øremerket statstilskudd for norskopplæring og integreringstilskudd for flyktningene de fem første årene de er bosatt i Frosta, og det er et suksesskriterium at introduksjonsprogrammet blir vellykket slik at flyktningene så fort som mulig kommer over i arbeid eller videre utdanning. I tillegg til ar integreringstilskuddet fungerer som «godtgjøring» for flyktningene, skal dette brukes til tolketjenester, utgifter i forbindelse med å innrede og skaffe til veie bolig, plass i barnehage/sfo, arbeid med innhold i introduksjonsprogrammet og lønnskostnader til flyktningeteamet som består av flyktningekoordinator/er, boveileder/e og styrking av

6 helsestasjon. I tillegg er det utgifter og oppgaver som allerede ligger inne i de enkelte enhetene sine budsjett. Konsekvenser for folkehelse: Arbeidet vil ha konsekvenser for folkehelse, men dette er umulig å si noe om før bosetting er blitt en realitet. Konklusjon: Ut fra en helhetsvurdering virker det formålstjenlig å gjøre dette arbeidet til en fast tjeneste når det kommunale tjenestetilbudet først blir operativt, og det bygges opp kompetanse for å løse oppgavene. Dette imøtekommer også IMDIs ønske av juni 2014 i forhold til bosetting av 10 flyktninger i På bakgrunn av det anbefales alternativ 1 i saksutredninga. Frosta kommune er positive til å bosette 10 flyktninger hvert år i årene slik IMDI har forespurt om. for arbeidet i frosta kommune. Arbeidet evalueres årlig, og det gis halvårlig tilbakemelding til politisk nivå. Arne Ketil Auran Rådmann