SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Christian Hjulstad Arkiv F31 Arkivsaksnr. 17/2643. Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet / Kommunestyret

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksbehandler Christian Hjulstad Arkiv F31 Arkivsaksnr. 17/2643 Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet / Kommunestyret BOSETTING AV FLYKTNINGER 2018 Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommune imøtekommer ikke IMDI sin anmodning om å bosette flyktninger i Rakkestad kommune vil fortsette arbeidet med bosetting og integrering av flyktninger gjennom familiegjenforening og sekundærbosettinger. Vedlegg Ingen. Bakgrunn De siste prognosene viser at det er behov for å bosette flyktninger i Norge i Årsaken til redusert behov for bosetting sammenlignet med tidligere år er at færre søker asyl i Norge. Dette betyr at kun om lag halvparten av de kommunene som har bosatt flyktninger de siste årene er bedt om å bosette flyktninger i Statlig sektor og kommunesektoren har blitt enige om at det skal tas utgangspunkt i noen felles kriterier ved vurdering av fordeling av flyktninger for Disse kriteriene inkluderer innbyggertall, sysselsettingsnivå og resultater i introduksjonsprogram over tid. Integrering- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har anmodet Rakkestad kommune om å bosette 10 flyktninger i Status for bosetting i Rakkestad kommune Rakkestad har de siste 5 årene bosatt til sammen 55 flyktninger. I tillegg har det kommet ytterligere 10 på familiegjenforening. Hoveddelen av de bosatte de siste 3 årene har bakgrunn fra Syria, men vi har også bosatt personer fra Afghanistan, Sudan, Eritrea og Somalia. Flyktninger Familiegjenforening Totalt

2 Risikovurderinger ved bosetting av flyktningernedenfor gis vurderinger av sannsynlige risikofaktorer, kapasitetsutfordringer og økonomiutfordringer som kan utløses ved bosetting. Risikoområder innenfor kvalifisering og sysselsetting Flyktninger i målgruppen skal tilbys et individuelt tilrettelagt fulltids introduksjonsprogram innen tre måneder etter bosetting. Programinnholdet skal være kvalifiserende for den enkelte, og bidra til rask overgang til arbeid og økonomisk selvforsørgelse, alternativt til utdanning. Dersom deltakere med rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet har små barn, må det være tilgang på barnehageplasser for gruppen. Vi vet at sysselsettingsgraden hos flyktninger er lavere enn hos befolkningen ellers, og at andelen flyktninger som lever på økonomisk sosialhjelp er høyere enn blant befolkningen ellers. Andelen barn som lever i fattigdom er også høyere blant flyktninger enn blant befolkningen ellers. På bakgrunn av det høye bosettingstallet de siste årene i Rakkestad kommune er det forventet at vi i årene fremover vil få en stadig større gruppe flyktninger som er avhengig av sosialhjelp og som er i behov for støtte til å komme inn på arbeidsmarkedet. Tilbakemelding fra Indre Østfold Introduksjonssenter for 2017 viser at de ser en utvikling mot at stadig flere er avhengige av NAV etter endt introduksjonsprogram. Tall for 2016 viser at bare 5 prosent av de som ble avsluttet ved Indre Østfold Introduksjonssenter ble avsluttet til arbeid, og ca. 50 prosent går videre med utdanning. Tilsvarende tall gjelder for Dette henger delvis sammen med at en stadig større andel av jobbene krever en fullført fag- eller høyskoleutdanning, samtidig som utdanningsnivået i gruppen er lavt, en stor andel mangler grunnskole og svært få har en fullført fagutdanning eller høyskoleutdanning fra hjemlandet. Sett i lys av de utfordringene som er skissert vurderer rådmannen at det er utfordrende å lykkes med å øke overgangen til arbeid for flyktninggruppen. Dette bør derfor være fokus for Rakkestad kommune i de neste årene. Risikoområder innenfor barnehage og skole Rakkestad kommune har i liten grad fått ansvar for å bosette barnefamilier. Økt bosetting og familiegjenforening kan likevel medføre behov for å sette inn ressurser for å dekke behovet for norskspråklig opplæring både i barnehage og skole. Rakkestadskolen har de siste årene, ved Ungdomsskolen og Bergenhus skole, bygget opp kapasitet og kompetanse for å håndtere inntil 30 elever fra omsorgssentre for enslig mindreårige asylsøkere. Disse omsorgssentrene er i dag bygget ned, og Rakkestadskolen har derfor kompetanse og kapasitet til å håndtere eventuell bosetting av barnefamilier.

3 Eventuelle familiebosettinger har ingen vesentlig betydning på den totale barnehagekapasitet. På lik linje som for andre barn som søkes inn etter samlet opptak pr. august, kan det være vanskelig å få barnehageplass midt i barnehageåret. Det forventes likevel at voksne i familien starter introduksjonsprogrammet så snart som mulig. Det er tidligere vurdert å holde plasser ledig ved opptak i august i påvente av bosetting. Dette er likevel ikke gjort da kommunen erfaringsmessig ikke har fått tilstrekkelig familier til bosetting til at dette lar seg forsvare. Sett i lys av den kapasitet og kompetanse ovenfor gruppen som er opparbeidet i Rakkestadskolen anser rådmannen det ikke som problematisk å bosette flyktninger i Risikoområder innen helse- og omsorgstjenester Bosatte flyktninger har rettigheter til helsetjenester som alle andre som har fast bopel i kommunen. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten møter alle barn og unge som bosettes i kommunen, og der det avdekkes særskilt problematikk settes det inn innsats for å bistå den det gjelder og familien. Mange av flyktningene har vanskelige og traumatiske opplevelser som må bearbeides, og dette vil kreve oppfølgning av den kommunale psykiske helsetjenesten. For familier som bosettes kan det bli aktuelt med foreldreveiledning eller hjelpetiltak som følge av barnevernssak. Familiesenteret har imidlertid i liten grad merket en økt pågang fra denne gruppen, men opplyser at dette aspektet av helsen ofte tar lang tid før denne gruppen erkjenner og søker hjelp for å håndtere. Deres erfaring er at dette i større grad vil avdekkes noen år etter bosetting. Det er på bakgrunn av dette rimelig å anta at Familiesenteret vil merke en økt pågang fra bosatte flyktninger i årene som kommer, og Familiesenteret anbefaler at det ikke bosettes flere flyktninger før det er bedre oversikt over behovene til de som allerede er bosatt. Sett i lys av den store gruppen flyktninger som er bosatt i Rakkestad kommune de siste årene og de erfaringer og den usikkerhet knyttet til deres helsebehov fremover anbefaler rådmannen at det ikke bosettes flere flyktninger i de kommende årene, utover familiegjenforeninger og eventuelle sekundærflyttinger. Risikoområder innenfor infrastruktur/boliger Noe av det som oppleves som en utfordring for Rakkestad kommune ved bosetting av flyktninger er boligsituasjonen. Da det har vært vanskelig for de bosatte å selv finne boliger er det Rakkestad kommune som har sørget for at de som bosettes får en egnet bolig. Kommunen har ikke tilstrekkelig med boliger til å møte behovet knyttet til bosettingen som har vært og har sett seg nødt til i større grad å bosette personer i bofellesskap for på den måten å ta imot flest mulig flyktninger innenfor den boligmassen som er til disposisjon. Dette har imidlertid skapt periodevis store utfordringer ved familiegjenforeninger og i bofellesskap som ikke har fungert, hvor vi har måttet fremskaffe nye boliger/flyttet personer. Rakkestad kommune har i stor grad også måttet leie boliger av private utleiere da kommunen selv ikke har hatt ledig kapasitet. Teknikk, miljø og Landbruk (TML) opplever at dette har vært prisdrivende i utleiemarkedet i Rakkestad kommune, noe som er uheldig. Særlig er det vanskelig å fremskaffe tilstrekkelig boliger samtidig som Rakkestad kommune har vedtatt å selge boligmasse

4 hvert år. TML etterlyser mer opplæring i det å bo for flyktninger, og opplyser at det er økte kostnader knyttet til vedlikehold av boligmassen. Sett i lys av den store gruppen flyktninger som er bosatt i Rakkestad kommune de siste årene og de store utfordringene som er knyttet til boligsituasjonen anbefaler rådmannen at det ikke bosettes flere flyktninger i de kommende årene, utover familiegjenforeninger og eventuelle sekundærflyttinger. Risikoområder innenfor økonomi Integreringstilskuddet og tilskudd til norsk- og samfunnsfagundervisning danner det økonomiske grunnlaget for Rakkestad kommunes bosettings- og integreringsarbeid. Hvert år kartlegger Beregningsutvalget kommunenes gjennomsnittlige samlede utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag. Kartleggingen dekker de fem årene kommunene mottar tilskudd. Siden det er vanskelig å hente ut nøyaktige regnskapstall for alle utgiftene, beregnes en gjennomsnittsutgift per person. Det året flyktningen bosettes i kommunen og i de fire neste årene, skal integreringstilskuddet dekke gjennomsnittlige utgifter til bosetting og integrering. I dette utgiftsbildet inngår sosialhjelp, introduksjonsstønad, samt integreringstiltak og administrasjon av disse til flyktninger. Utvalgets rapport for 2017 foreligger ikke p.t. og rapporten fra 2016 legges til grunn. I den siste rapporten fremkommer det at kommunenes utgifter i 2016 er estimert til kr per flyktning over femårsperioden hvor det utbetales integreringstilskudd. Vektes integreringstilskuddet etter andel enslige voksne og andre i målgruppen får vi et gjennomsnittlig utbetalt tilskudd på kroner per person over fem år i Forskjell mellom tilskudd og utgift over fem år blir da kroner per person i målgruppen. Dette er imidlertid et landsgjennomsnitt, og for Rakkestad kommune sin del vil dette kunne bli annerledes. Særlig er det viktig å merke seg at Rakkestad kommune, på grunn av et svært presset utleiemarked og manglende kapasitet i kommunale boliger, har hatt store ekstrakostnader knyttet til boliger for de som bosettes. Sett i lys av Stortingets og regjeringens varsler om at kommuneøkonomien blir langt svakere i 2018 enn i 2016 og 2017, og at tilskuddene ved bosetting ikke fullt ut dekker bosetting av flyktninger, anbefaler rådmannen at det ikke bosettes flere flyktninger i de kommende årene, utover familiegjenforeninger og eventuelle sekundærflyttinger. Rådmannens helhetsvurdering Anmodningen som er kommet fra IMDi for 2018 er på 10 bosettinger. Det er ikke mulig å tydelig estimere merbehov fordi flyktninggruppens sammensetning og behov vil avhenge av flyktningenes helse og livssituasjon, og vil ikke fremkomme før de faktisk er tildelt en kommune. Imidlertid er det klart at bosettingen de siste årene vil skape økt press på flere tjenester. Rakkestad kommune har over flere år bosatt flyktninger fordi behovet har vært stort. Bosettingen har gitt kommunen et større mangfold. Men når behovet for bosetting nå er mindre, anbefaler rådmannen å fortsette integreringsarbeidet av de flyktningene som allerede er bosatt, og la bosetting skje gjennom familiegjenforening og mulige sekundærflyttinger.

5 Hvis det vedtas å imøtekomme IMDis anmodning om bosetting, forutsetter rådmannen at arbeidet med å fremskaffe boliger må forsterkes, enten ved bygging, kjøp eller leie. Det bør legges en klar strategi for hvordan kommunen skal makte å fremskaffe tilstrekkelig antall boliger. Videre er det behov for styrking av det kommunale tjenesteapparatet, slik at det kan ivareta kommunens ansvar på en mer forsvarlig måte for de som bosettes.