Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Transkript

1 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere innbyggere med bakgrunn fra andre land og samhandlingen med utlandet øker både næringsmessig og kulturelt. I mange kommuner er det etablert asylmottak og stadig flere kommuner tar imot flyktninger for fast bosetting. Fylkestinget har fattet et ambisiøst vedtak om at Nordland trenger nye innvandrere. Vi trenger dem for å øke folketallet, vi trenger dem fordi store deler av privat og offentlig næringsliv har behov for ny kompetanse, og vi trenger dem for å skaffe større inntekter til næringslivet i fylket. Vi trenger barn til skolene og voksne som kan bidra til aktive lokalsamfunn. Skal Nordland tiltrekke seg internasjonal arbeidskraft i konkurranse med resten av landet og resten av Skandinavia, må det imidlertid legges til rette for det praktisk og økonomisk. Nordland er i dag ett av fylkene som har lavest andel innvandrere. Innvandrere er en uensartet gruppe. De som omtales mest flyktningene utgjør bare en liten andel av det totale antall. Arbeidsinnvandrere er allerede i dag den største innvandrergruppa, men også gjennom ekteskap eller studier kommer mange til landet. Innvandrerne i Nordland kommer i hovedsak fra vestlige land, men stadig flere kommer fra Øst-Europa, Asia og Afrika. Hvis en skal nå målet om nye innvandrere trengs det et krafttak for å legge til rette for dette. Spesielt vil det være behov for informasjon rettet mot grupper i andre land, og mot de som allerede er her. Å forholde seg til for eksempel trygdebestemmelser og skatt er vanskelig nok for norskspråklige nordmenn, men nesten uoverkommelig for de som ikke behersker norsk. Nesten all informasjon i Norge er kun på norsk, bare det å oversette viktig informasjon til noen få verdensspråk vil være en stor oppgave. Mange kommuner har ikke boliger til utleie. Det vil også være behov for sterkere satsing gjennom NAV for å formidle arbeidskraft og det vil være behov for målrettet satsing mot enkelte bransjer og offentlige områder. En har for eksempel i lang tid manglet ingeniører og annet teknisk personell og det vil bli stort behov for helsearbeidere i årene framover. Er det spesielle grupper vi ønsker å styre en slik satsing mot? Fra spesielle land? Med spesiell kompetanse? Hvordan få de som allerede er kommet til Norge raskest mulig ut i jobb? Hvordan kan ektefeller bli en aktiv del av arbeids- og lokalsamfunn? Hvordan kan skolene tilrettelegge slik at også utenlandske foreldre kan delta i foreldrearbeidet? Er det mulig å kople næringsliv og flyktninginstanser tettere sammen slik at for eksempel utdanning kan godkjennes raskere og få folk fortere i jobb? Norskkurs er i dag i hovedsak forbeholdt flyktningene. Hvordan legge til rette for god språkopplæring for alle? Det er mange problemstillinger en må vurdere hvis en virkelig ønsker å øke folketallet i Nordland med nye innvandrere. Mitt spørsmål er derfor: Hvor langt har fylkesrådet kommet i arbeidet med å tilrettelegge for økt rekruttering av innvandrere til Nordland?

2 Er det etablert samarbeid men næringsliv eller kommuner som kan gi erfaringer om hva som skal til? Kjenner fylkesrådet til hva som gjøres i regi av NAV for å rekruttere nye arbeidstakere til Nordland og er det vurdert om dette arbeidet kan styrkes? Har det vært gjort undersøkelser som viser hva innvandrerne selv mener må til for å rekruttere flere? Hva kan gjøres for å sikre tilstrekkelig norskopplæring? Per Mikal Hilmo SV Fylkesråd for næring Arve Knutsen svarte som følger: Temaet som representanten Hilmo tar opp er av stor betydning for Nordland. Vi trenger personer til en rekke arbeidsoppgaver. Dette omfatter alt fra spesialister innen ulike områder til områder hvor ufaglærte kan ta jobber. Store deler av næringslivet i Nordland er alt i dag helt avhengig av arbeidskraft fra utlandet. Statistikk fra SSB viser at Nordland kommer meget dårlig ut når det gjelder å rekruttere og bosette tilflyttere fra utlandet. Hadde vi hatt gjennomsnittet for Norge vil antallet innvandrere vært over og ikke ca som nå. Mens Nordland har mistet innbyggere, har en rekke andre fylker økt sitt folketall betydelig. Fylkeskommunen har sammen med NHO og KS satt i gang et arbeid for å styrke tilretteleggingen for økt innvandring. Tallet nye innvandrere til Nordland er ikke forankret i et fylkestingssvedtak, men refererer seg til en tale jeg holdt der jeg sa at dersom dagens innvandrertall på over 2000 pr år fortsetter, og at disse bosetter seg varig, kan dette godt kan være realistisk i løpet av en 5-års periode. Vår hovedutfordring er at en stor del av de som kommer som innvandrere til Nordland, ikke bosetter seg her varig. Den vesentligste drivkraften for flere tilflyttere vil være at det finnes relevante arbeidsplasser. På kort sikt, ved rekruttering, er det kun dette som teller. I NAV sin bedriftsundersøkelse fra våren 2010 sier bedriftene i Nordland at de har behov for 3275 nye medarbeidere og at de kunne ha ansatt ca 1000 flere om det hadde vært tilgang på mennesker med rett bakgrunn og kompetanse. Undersøkelser viser at 25 % av bedriftene i Nordland brukt arbeidskraft fra Europa det siste året, mens 29 % mener det er sannsynlig at de vil benytte EU-arbeidskraft det kommende året. I følge samme undersøkelse har 20 % av bedriftene i Nordland benyttet arbeidskraft som ikke kommer fra et EU/EØS-land det siste året. (Dette er det nest høyeste i landet, etter Rogaland hvor 25 % oppgir dette)

3 NAV sier at utfordringen for norske arbeidsgivere er å beholde arbeidskraft som er rekruttert fra utlandet. Dette krever en omfattende innsats fra bedriftene. I Nordland er det mange arbeidsgivere som baserer seg på vikarer og sesongarbeidere fra utlandet, og dels øvrige deler av landet.. Sesongarbeidere reduserer mulighetene for deltidsarbeid for medlemmer i familier. I mange sammenhenger vil en verftsarbeider fra Polen ikke flytte med familien, uten at ektefelle også er sikret en jobb. En offensiv politikk for tilflytting fra utlandet krever i tillegg til arbeidsplasser også andre tiltak. For det første - Tilrettelagte attraktive utleieboliger for familier Dette er primært kommunens ansvar. Det er en særlig utfordring i kommunene i distriktet. Uten boligtilbud vil alt arbeid med å få tilflytting være bortkastet. Husbanken har meget gunstige ordninger som kan benyttes. Noen kommuner viser kreativitet og evne til å møte denne utfordringen, mens andre henger etter. Et samarbeid mellom kommune og bedrifter vil kunne gi gode løsninger. Nordland fylkeskommune vil bidra med råd og virkemidler knyttet opp mot tilrettelegging av boligområder, gode bomiljø og attraktive sentra. Vi vil også bidra med å formidle de gode løsningene for boliger for tilflyttere. For det andre - Språkopplæring Det er viktig å ta hensyn til at innvandrere som gruppe er svært sammensatt og at det vil være et stort behov for individuell tilpasning i opplæringsprogrammene. Derfor må vi ha stor fleksibilitet i norskopplæringen og være åpne for lokale løsninger. Språkopplæring til alle medlemmer av en familie er en utfordring fordi behovet er forskjellig. Dette er også en spesiell utfordring som hele vårt utdanningssystem kan bidra til å møte. Det gjøres allerede en god del i regi av videregående skoler og grunnskoler rundt omkring i fylket. For arbeidstakere er det et behov for å få en opplæring som er tilpasset yrket. Mye tyder på at dette tilbudet ikke er godt nok i store deler av fylket. Det samme synes å gjelde for medflyttere som for eksempel ektefeller. Fylkesrådet har derfor foreslått at det igangsettes pilotprosjekter med sikte på å finne fram de beste og mest fleksible opplæringsmetoder for å lære norsk. Gjennom oppfølging av fylkestingsvedtak 32/ 2010 er det satt i gang en rekke tiltak for minoritetsspråklige elever i Nordland. For det tredje - Integreringslinje Det gjøres mye godt arbeid for å integrere innvandrere, særlig gjelder dette i distriktskommuner. Her er imidlertid potensialer for å bli bedre. Fylkeskommunen har derfor sammen med Nordland Idrettskrets satt i gang et eget prosjekt, hvor idretten er tiltenkt å spille en sentral rolle i integreringsprosesser. Dette prosjektet skal bidra til integrering av flyktninger og innvandrere gjennom idrettslige- og ulike andre fysiske aktiviteter. Målgruppen er barn og unge og deres foreldre med flyktninge-/ innvandrerbakgrunn

4 Gjennom prosjektet vil en utvikle en modell der en gjennom tilpassning av eksisterende tiltak kan gjøre det enklere for en kommune å bygge opp et helhetlig og attraktivt tilbud innen fysisk aktivitet og idrett til nye innbyggere. For det fjerde - profilering og tiltrekking De viktigste land for tilflytting til Nordland er Sverige. Polen er det desidert viktigste landet for Norge. Det kan være en rekke fordeler å få tilflytting fra et begrenset antall land. Dette handler bl.a om språkopplæring, integrering og tilflytteres behov for å ha god kontakt med personer fra eget land. Det gir også en helt annen mulighet for arbeidsgivere og tilretteleggere å bygge opp en kompetanse som kan komme til nytte over lang tid. Det finnes flere eksempler i Nordland på at bedrifter rekrutterer bevisst fra et bestemt område i et annet land. I de nettverk og samarbeid vi har etablert med partnere i Russland, Kina, Litauen, Polen o.a er også tilflytting tema. Det har også stor betydning hvor tilflyttere kommer fra. Det er relativt kurant med tilflytting fra EU-land, men det kan være meget vanskelig fra tredjeland, dvs utenfor EU. Jeg tror det er viktig at enkelte kommuner klargjør om de har særskilte grupper av tilflyttere som de ønsker å rekruttere flere av. I slike tilfeller vil tilflyttere selv kunne være de beste markedsførerne. Jeg vil også nevne at vi vurderer et opplegg for mer målbevisst å rekruttere entreprenører fra utlandet, dvs personer som enten vil starte en ny virksomhet i Nordland eller eventuelt flytte sin virksomhet fra et land til Nordland. Jeg har med dette prøvd å gi svar på hva fylkesrådets intensjoner og vurderinger er på dette viktige tema. Til dine konkrete spørsmål har jeg følgende svar: Vi er kommet et steg på vei med å tilrettelegge for økt rekruttering av innvandrere til Nordland. Vi har satt i gang et prosjekt med en ramme på 2,9 mill som innrettes mot dette tema. Tilflytting og rekruttering ble også tatt opp som tema på Nordlandskonferansen i januar, og er også en del av LUK-prosjektet. Som betyr Lokal Samfunnsutvikling i kommunene hvor flere av kommunene har prioritert å jobbe med tilflyttingsprosjekter. Vårt prosjektet er delt i fire med områdene sysselsetting, bolig, integrering og språk. Det er under etablering arbeidsgrupper under hvert av disse områdene, hvor relevante aktører blir invitert inn. I tillegg er etablert en referansegruppe hvor også KS, Innvandrings- og mangfoldighetsdirektoratet og Distriktssentret inngår. I tillegg er det 18 kommuner som har signalisert at de er interesserte i å delta i prosjektet. Jeg har tatt et initiativ til et møte 28. februar med arbeidsgivere i Nordland som rekrutterer vikarer og sesongarbeidere. Dette for bl.a. å drøfte hva vi kan gjøre for å få flere av disse arbeidsplassene til å bli basis for permanent tilflytting. Vi har kontakt med NAVs EURES-kontor i Sandnessjøen som er spesialisert på å rekruttere utenlandsk arbeidskraft til Nordland. Første halvår i 2010 ble 109 personer rekruttert fra utlandet via EURES Nordland. Flertall er sesongrelaterte. Inntrykk EURES kontoret har er at arbeidsgivere velger å rekruttere primært fra Sverige.

5 Det er ikke gjort undersøkelser som viser hva innvandrerne selv mener må til for å rekruttere flere til Nordland. Det er imidlertid grunn til å tro at de vil vektlegge de samme faktorene som jeg nevnte tidligere, arbeid, bolig, språk og integrering. En annen sak er at kommuner i enda større grad kan benytte innvandrere som rådgivere og agenter for rekruttering. Dette er det grunn til å ta fatt i. Språk er helt utslagsgivende for arbeidsgivers rekruttering av utenlandsk arbeidskraft. Jeg vil her vise til Fylkestingsak 32/2010 Tiltaksplan for minoritetsspråklige elever i videregående opplæring i Nordland. Språk er også den fjerde pillaren i tilflytterprosjektet, og det er under etablering en egen arbeidsgruppe som skal jobbe i forhold til ulike tiltak for en brei språkopplæring.