Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Innlegg Tilflyttingskonferansen Bodø, 18.september 2018

Transkript

1 Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Innlegg Tilflyttingskonferansen Bodø, 18.september 2018 Takk for en fin konferanse, hvor vi nok en gang har fått innblikk i mange og viktige tiltak og problemstillinger som angår innbyggeren i Nordland og spesielt innvandringsbefolkningen. Å flytte langt, om det er fra Sør-Norge til Nord-Norge, eller fra Afrika til Norge, er et stort steg for de fleste. Utfordringen blir ekstra stor dersom man ikke kan det norske språket. Erfaringene fra Tilflytterprosjektet har gitt oss et godt grunnlag for hvordan fylkeskommunen skal arbeide videre på dette området. Utdanningsnivå i Nordland er lavere enn landsgjennomsnittet. Ca. 31% av befolkningen i Nordland har grunnskole som høyeste utdanningsnivå, og vi har en lavere andel med høyere utdanning enn andre fylker. Derfor er det viktig at vi har fokus på kvalifisering for både unge og voksne, og på alle nivå. Det er spesielt viktig i Nordland med nedgang i ungdomskull og generelt svak befolkningsvekst at vi lykkes med økt tilflytting og innvandring. Fylkestinget behandlet i juni sak om videregående opplæring for voksne. I denne saken ble det vedtatt handlingsplan og innsatsområder for å styrke innsatsen for voksnes læring i Nordland. Fullført videregående opplæring er den viktigste inngangsbilletten til arbeid og til å klare seg i samfunnet. For i tillegg til erfaringene fra Tilflytterprosjektet har vi i Nordland jobbet over lang tid med flere områder som er viktig i tilbudet til voksne generelt, og også til innvandrere: Nordland var tidlig ute med å etablere et godt system for realkompetansevurdering. Dette har bidratt til at mange voksne, inkludert innvandrere får vurdert og verdsatt kompetanse de har fra før, og dette ligger til grunn for at de får fullført videregående opplæring eller ta studiekompetanse Nordland har lange tradisjoner for å tilby videregående opplæring for voksne. Vi har et omfattende tilbud med nettbasert opplæring i Nettskolen i Nordland. I tillegg brukes det betydelige ressurser bl.a. på praksiskandidatkurs, der mange av deltakerne er innvandrere. Framover blir det viktig å se på om de tilbudene vi har treffer denne målgruppen godt nok, eller om vi også skal vurdere eller prøve ut andre modeller Nordland var det første fylket som etablerte karrieresentre og vi bruker mye ressurser på dette, vi tilbud i hele fylket. I Nordland har karrieresentrene en viktig rolle i fylkeskommunens satsing på videregående opplæring for voksne. Sentrene tilbyr individuell veiledning og sentrene har nært samarbeid med Nav, kommunal voksenopplæring og flyktningetjeneste. 1

2 Karrieresentrene i Bodø og Ytre Helgeland har siste året deltatt i nasjonalt prosjekt med karriereveiledning i asylmottak. Evaluering underveis i disse prosjektene viser at tidlig karriereveiledning er et godt tiltak for denne målgruppen. Karriereveiledningen og kartlegging av kompetanse bidrar til økt motivasjon for å komme i gang med norsk opplæring og andre arbeidsforberedende aktiviteter. Tidlig innsats bidrar til å komme raskere i arbeid og utdanning. Dette er viktig for å nå mål om rask integrering En relativt stor andel av innvandrere som søker videregående opplæring i Nordland har utfordringer knyttet til ferdigheter i norsk, samt grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og digital kompetanse. Denne gruppen søkere er en meget uensartet gruppe. Fra de med lav formell kompetanse til de som har høyere utdanning fra sitt hjemland. Disse har naturlig nok veldig ulike behov for å kunne kvalifisere seg og få den kompetanse som arbeidsmarkedet i Nordland har behov for. NFK har alle forutsetninger for å kunne gi et godt utdanning og opplæringstilbud til innvandrere i framtiden. Vi har metodene, systemene og mange erfaringer, men har fortsatt utfordringer knyttet til kapasitet, samordning og kompetanse. For å lykkes med å møte de utfordringene Nordland står overfor når det gjelder befolkningsutvikling og behovet for arbeidskraft er det mange tiltak som må videreføres og forsterkes. Områder som fylkeskommunen vil jobbe med i årene framover: Norskopplæring er både formell utdanning og praktisk norsk for å kunne fungere i det norske samfunnet. Mange arbeidsgivere oppgir manglende norsk ferdigheter som bakgrunn for at de ikke ansetter innvandrere. Det er derfor svært viktig at vi får flere og mer fleksible tilbud om norsk- opplæring. Flyktninger og familiegjenforente har rettighet til norskopplæring, mens mange arbeidsinnvandrere ikke har rettighet og får dermed ikke tilbud. Arbeidsinnvandrere kan få tilbud gjennom arbeidsgiver dersom det finnes tilgjengelige tilbud i regionene. I regi av tilflytterprosjektet er det utviklet tilbud om «Norsk på nett» for innvandrere. Målet med tilbudet er å gi et fleksibelt, nettbasert undervisningstilbud som kan kombineres med å være i jobb. Dette norsk-kurset skal også forbedre språkferdigheter slik at søkere til videregående opplæring har større sjanse til å fullføre og bestå. Til nå er det finansieringen som har hindret utvidelse av tilbudet, men vi har gode erfaringer med denne læringsmetoden. «Norsk på nett» skal evalueres i 2019, og vi vil da vurdere veien videre. Vi ser behovet for nasjonale nettressurser for opplæring i norsk som er tilgjengelig uavhengig av rettighet til opplæring. Dette må vi adressere til sentrale styresmakter. Språket er som vi vet er et viktig fundament for integrering og til at innvandrere velger å bli i Nordland. Fylkeskommunen vil styrke samarbeidet med Nav og kommuner for å bedre tilbudet om norskopplæring til alle som trenger det. Det kan for eksempel være kombinasjoner for finansiering av opplæring eller stønadsordninger for livsopphold som gir mulighet for å fullføre videregående opplæring. Vi ønsker også å prøve ut nye 2

3 opplæringsmodeller i arbeidslivet for minoritetsspråklige, spesielt i kommuner med et definert rekrutteringsbehov for fagarbeidere. Mange innvandrere trenger å praktisere norsk for å bli god, og det må legges til rette for at frivillige organisasjoner kan supplere de offentlige tiltakene, spesielt innenfor folkehelse og norskopplæring. For å få bedre norskopplæring må det derfor være samarbeid med kommuner, private, bibliotek med flere. For eksempel foreslåes det i sluttrapporten fra tilflytterprosjektet (FT-saken) at alle bibliotek skal ha en språk- kafe. I sverige stenges bibliotekene. Det gjør ikke vi. Det finnes flere gode ordninger som gir støtte til opplæringstiltak i regi av frivillige organisasjoner og bedrifter. For eksempel er det mulig å søke Kompetanse Norge om tilskudd. Det er viktig at bedrifter og organisasjoner i Nordland benytter disse mulighetene. Enkelte kommuner tilbyr også kurs hvor deltakerne betaler en egenandel. Hvis vi skal lykkes må vi ta god nok kapasitet i opplæringen: Karriereveiledningen er viktig, men den må føre videre til relevante opplæringstilbud for de som trenger det. Noen trenger bare enkeltfag, andre trenger mer omfattende opplæring. Mange kan bruke nettbaserte løsninger, mens andre mange må ha mer ordinær undervisning. For å komme videre trengs ulik fleksible tilbud. Og kanskje flere modulbaserte tilbud. Vi ønsker også å utfordre universitet- og høgskolesektoren til å tilrettelegge flere og tilbud til denne gruppen. Ordinær vgo er i dag primært innrettet mot ungdom med rett. Dette skoleåret har vi 7 innføringsklasser for ungdom spredt rundt i Nordland. Deltakerne i innføringsklassene får mer grunnskoleopplæring og intensiv norskopplæring. Dette gjør at de har bedre forutsetning for å lykkes i ordinær videregående opplæring. De får også gjøre seg kjent med videregående skole og tilbud slik at de kan gjøre gode valg. Her vil jeg si at jeg ønsker innføringsklassene skal bli obligatorisk! Vi hørte også om et godt eksempel fra statssekretæren om han på 19 i Skien som var glad han slapp å gå i klasse med onklene sine. Så til noe som uroer meg noe: Voksne søkere: Det var i år ca voksne søkere til vanlig videregående skole i Nordland. Dette var en økning på 40 % i forhold til i fjor. Om lag 50 % i denne søkergruppen er innvandrere/flyktninger, og tallet er stigende. Siden de voksne søkerne ikke har rett til videregående opplæring, kommer de sist i køen. Bare 19 % hadde fått plass etter andreinntaket. Hva er tilbudet til de andre 80% som står uten plass? Disse ca 800 som ønsker videregående opplæring men som er i kategorien uten rett må vi klare å nå. Det er viktig ressurs for Nordland. Vi vurderer nå hvordan denne gruppen med voksne søkere kan ivaretas og få tilbud om vgo, og det jobbes med å finne gode løsninger. De som har rett kan få tilbud via nettskolen i Nordland. Dette forutsatt at ferdighetene i norsk er gode nok til å følge nettbasert opplæring. Det kan også bli aktuelt å tilby praksiskandidatkurs eller andre opplæringsmodeller. I handlingsplan for voksne er utprøving av nye fleksible opplæringsmodeller i arbeidslivet for minoritetsspråklige et viktig punkt. 3

4 Samarbeid med næringsliv og andre offentlige instanser: Dette er viktig for å sikre at flere innbyggere i Nordland gis muligheter til arbeid og utdanning. Nordland fylkeskommune skal videreutvikle og styrke samhandling mellom kommuner, NAV og arbeidslivet. Vi må arbeide videre med å forplikte partene i dette samarbeidet. (Forum for kompetanse og arbeidsliv??). Hva gjør kommunene, og når «overtar» fylkeskommunen og Nav. Fylkesrådet har vedtatt at veilednings- og samarbeidsmodellen som er lagt til grunn med de 8 pilotkommunene i tilflytterprosjektet, vil bli videreført ut 2019 Erfaringene bør også tilflyte andre kommuner. Fylkeskommunen bør koordinere det videre samarbeidet og trekke inn øvrige samarbeidsparter på fylkesnivå etter behov. Frivillighet For å lykkes med en god integreringspolitikk i Norge er vi helt avhengig av at frivillige organisasjoner og lokalsamfunn engasjeres. Nordland fylkeskommune har et tett samarbeid med frivillige organisasjoner og vil berømme disse for gode tiltak i hele fylket. Vi har etablert en egen tilskuddsordning som mange organisasjoner har fått små beløp fra. Dette er små beløp som vi har fått mye igjen for. Vi skal tilstrebe oss for å legge til rette for at de kan fortsette sitt arbeid. Så vil forslag til endringer i regionreformen vil bli behandlet i Stortinget i høst. Vi er spesielt spent på hvilke nye og større oppgaver fylkeskommunen får. Noen av disse er oppgaver som IMDI ivaretar i dag, endringer innenfor karriereveiledningsfeltet, forskning mm. NFK er klar til å ta alle disse oppgavene, vi har kompetanse og erfaringer gjennom mange års arbeid. For, kjære dere! Nordland opplever sterk økonomisk vekst. Eksporten er stadig økende, og det er stort behov for kompetent arbeidskraft. Alle arbeidskraft og kompetansebehovsutredinger peker på det samme. Vi klarer ikke møte dette arbeidskraftbehovet med den befolkninga vi har og med de ungdomskullene som etter hvert skal ut i utdanning og verdiskaping. Samtidig har vi en stor «reserve», en potensiell arbeidskraftressurs som kan bidra i vårt arbeids- og næringsliv og til å løfte Nordlandssamfunnet. Hvis de blir kvalifisert. Jeg vil at Nordland fylkeskommune skal være den viktigste aktøren i dette utdannings- og kvalifiseringsarbeidet. Vi tar og vi ønsker å ta en sterkere rolle som kompetanseaktør i Nordland. Nordland fylkeskommune skal videreutvikle og styrke samhandling mellom kommuner, NAV og arbeidslivet. Vi må arbeide videre med å forplikte partene i dette samarbeidet. Jeg lanserte nettopp ideen om at vi som en del av regionreformarbeidet utvikler en «Arbeidslivets kompetanseavtale», til statsråd Sanner, og vil gjenta den i dag. Vi må få en avtale som forplikter også partene i arbeidslivet 4

5 - Som formaliserer hvordan vi skal lykkes med å styrke den enkeltes mestring og kunnskap - Som bidrar til det kompetanseløftet arbeidslivet trenger, og dette klarer vi ikke uten innvandrere. 5