Anmodning om bosetting av flyktninger 2019

Transkript

1 Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Flemming Johnsen Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for velferd og folkehelse Bystyret Anmodning om bosetting av flyktninger 2019 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rohan Christopher Rådmannens innstilling: 1. Sarpsborg kommune bosetter inntil 44 flyktninger i Sarpsborg kommune planlegger for en bosetting av om lag 45 flyktninger årlig i perioden Vedlegg: Brev fra IMDi datert med anmodning om bosetting av flyktninger i Sammendrag: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) anmoder Sarpsborg kommune om å bosette 44 flyktninger i 2019, herav ingen enslige mindreårige. Svarfrist er satt til 15. februar. IMDi er orientert om at svar fra Sarpsborg kommune kommer etter behandling i bystyret 28. februar. Antallet er det samme som for 2018, og i tråd med prognosene i Sarpsborg kommunes Handlingsplan og årsbudsjett På landsbasis skal det bosettes (prognose) flyktninger i Bosetting av 44 flyktninger innebærer at Sarpsborg anmodes om å bosette 0,8 % av flyktningene i Flyktningene som skal bosettes vil i 2019 bestå av overføringsflyktninger, noe som innebærer at flere enn halvparten av flyktningene kommer direkte fra flyktningeleirer. Rådmannen anbefaler at kommunen fortsatt skal ta sin del av ansvaret med å bosette flyktninger, men innstiller på inntil 44 flyktninger, da det tas forbehold om at det kan skaffes tilpassede boliger og ytes tjenester i tråd med lover og regler. Rådmannen anbefaler også bystyret å vedta en intensjon om å bosette et tilsvarende antall de påfølgende årene, med forbehold om utviklingen i ankomst av flyktninger og anmodninger fra IMDi. Utredning: Generelt IMDi anmoder Sarpsborg kommune om å bosette 44 flyktninger i 2019, hvorav ingen enslig mindreårige. Svarfrist er satt til 15. februar. IMDi er orientert om at svar fra Sarpsborg kommune kommer etter behandling i bystyret 28. februar. 1

2 Antallet er det samme som for 2018, og i tråd med Handlingsplan og årsbudsjett 2019, der det er lagt til grunn et anslag på bosetting av 45 flyktninger årlig. Dette for å sikre en balanse mellom kontinuitet i bemanning og kompetanse i arbeidet med å bosette flyktninger, og på et nivå som gir mulighet for inkludering og kvalifisering av flyktningene. På landsbasis skal det bosettes (prognose) flyktninger i Bosetting av 44 flyktninger innebærer at Sarpsborg anmodes om å bosette 0,8 % av flyktningene i Dette er under kommunens andel av det nasjonale innbyggertallet på 1,05 %. Det er også kun halvparten av kommunene de største som blir anmodet om å bosette. I 2018 ble Sarpsborg kommune anmodet om å bosette 45 flyktninger, og deretter kom en tilleggsanmodning på ytterligere 10 flyktninger. Tilleggsanmodningen ble avslått, og til slutt ble det nasjonale bosettingsbehovet i 2018 dekket etter at Sarpsborg bosatte 42 flyktninger. Dette viser at det er vanskelig for staten ved Utlendingsdirektoratet (UDI) å fastsette eksakte behov for bosetting. Det har også oppstått en «konkurranse» blant flere kommuner om å bosette flyktninger. Ved fordeling til kommunene for 2019 vektlegger staten særlig en desentralisert bosetting i tillegg til at det fokuseres på et godt arbeidsmarked og gode resultater på introduksjonsprogrammet. Det innebærer at Sarpsborg blir anmodet om å bosette færre flyktninger enn innbyggertallet skulle tilsi. Kommunen har gode resultater fra introduksjonsprogrammet, men det oppveier ikke for sentral beliggenhet og at det i Østfold/Sarpsborg er et dårligere arbeidsmarked enn landet for øvrig. Statistikk befolkning og flyktninger: Veksten i befolkningen i Sarpsborg kommune de senere årene har kommet som følge av netto innvandring, mens veksten i innvandrerbefolkningen i liten grad skyldes vedtaket om bosetting av flyktninger. Et eksempel som bekrefter dette fremkommer i et arbeid med å bedre inkluderingen av somaliske familier med barn på Sandesundsveien skole. Av de 35 familiene som har barn på skolen er kun 4 førstegangsbosatt av Sarpsborg kommune, mens de øvrige 31 familiene har flyttet til Sarpsborg fra andre deler av landet. De fleste etter mer enn 5 års botid i en annen kommune først. Sarpsborgs beliggenhet på Østlandet med kort vei til Oslo og til Sverige innebærer at mange flyktninger ønsker seg hit pga økonomi, nettverk og klima, og flyktningene velger å bosette seg her uavhengig av hvilken kommune de først blir bosatt i. En politikk fra staten om mer desentral bosetting, som har vært målet i mange år, vil ikke forhindre en slik tilflytting om det ikke samtidig innføres strengere regler knyttet til flytting. Tabell 1: Innvandrerbefolkningen* etter hovedgrupperinger pr 1. januar 2018 (tall for 1. januar 2019 blir først publisert 5. mars): Antall innvandrere Vestlige land** Ikke vestlige land Andel totalt*** Andel vestlige Andel ikke vestlige Norge ,3 7,2 10,1 Østfold ,2 6,5 10,7 Sarpsborg ,9 6,0 12,9 Fredrikstad ,7 6,7 12,0 *Innebærer innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre. **Alle EU/EØS-land regnes som vestlige. I tillegg USA, Canada, Australia og New Zealand. ***Andelene er i %. Sammenlignet med 1. januar 2017 er situasjonen for Sarpsborg slik: Innvandrerbefolkningen har økt med 436 personer mot 454, 610 og 306 i de tre foregående årene. Andelen innvandrerbefolkning var på 18,2 % i fjor og er nå på 18,9 %. 2

3 Uten veksten i innvandrerbefolkningen ville kommunen hatt en nedgang i antall innbyggere de senere årene. Tabell 2: Bosatte i Sarpsborg fordelt på primærbosatte, familiegjenforente og sekundærbosatte: Kategori Primærbosatte Familiegjenforente Sekundærbosatte Nyankomne totalt Vedtak (primær): Primærbosatte og familiegjenforente er de flyktningene som bosettes direkte i Sarpsborg, mens sekundærbosatte er de som kommer til Sarpsborg fra annen kommune innen 5 år etter bosetting. Veksten i innvandrerbefolkningen blant nyankomne i 2018 var samlet på 48 personer, som er ca. 0,9 promille av befolkningen. De fleste (43) ble førstegangsbosatt i Sarpsborg, noe som innebærer at kommunen mottar integreringstilskudd for hele perioden. Rådmannen ønsker å primærbosette de som vil til kommunen ut fra at det 1) sikrer at starten på integreringen skjer i den kommunen flyktningene ønsker å bosette seg, 2) sikrer at kommunen får hele integreringstilskuddet til personer som bosetter seg i Sarpsborg og 3) motvirker at familier som har vært på flukt fortsetter med flyttingen. Tabell 1 og 2 viser at de innvandrerne kommunen bosetter selv utgjør en liten del av veksten i innvandrerbefolkningen. For 2018 var antallet 43 (primær + familiegjenforente), som i forhold til veksten av innvandrere på 306 personer utgjør en andel på 14,1 %. Bosetting av 44 nye flyktninger vil øke den samlede befolkningen av innvandrere med mindre enn 0,5 %. Dette er den delen av innvandringsveksten som det er størst mulighet til å arbeide aktivt med å integrere og inkludere, og som utløser statlig støtte (se tabell 4). Kvalifisering og helse Tabell 3: Tabellen viser andelen flyktninger i utdanning eller arbeid ett år etter endt introduksjonsprogram i Sarpsborg: % 61 % 53 % 55 % 51 % 67 % 55 % Dette er gjennomgående gode resultat i forhold til sammenlignbare kommuner. Med samlokaliseringen av introduksjonsteamet og St. Marie Læringssenter, som har det samlede ansvaret for bosetting, introduksjonsprogrammet og norskundervisning og grunnskole, er det grunn til å forvente gode resultater også fremover. Flyktningene som skal bosettes vil i 2019 omfatte overføringsflyktninger, noe som innebærer at flere enn halvparten av flyktningene som bosettes kommer direkte fra flyktningeleirer. Det kan medføre at Sarpsborg kommune blir anmodet om å bosette flyktninger med flere utfordringer enn de som kommer hit som asylsøkere. Fra IMDi er det gitt signaler om at det vil bli hentet ut personer som har ulike helseutfordringer. Overføringsflyktningene vil i hovedsak bli tatt ut fra flyktningeleirer i Kongo. 3

4 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Tabell 4: Satser for integreringstilskudd i 2019: Voksne og barn Enslige voksne År År År År År Sum Dette er en økning med kr for enslige voksne og kr for øvrige flyktninger innenfor 5-årsperioden. Som det fremkommer av tabellen: Integreringstilskuddet som kommunene mottar for å bosette flyktninger er på kr fordelt over fem år. For enslige voksne er tilskuddet på kr Felles for tilskuddene er at det kun er kr ( ) som utbetales de siste 2 årene. Redusert bosetting av flyktninger som allikevel flytter til Sarpsborg fra andre kommuner gir hovedinntekten til disse, reduserer inntektssiden til Sarpsborg kommune, og gir en betydelig dårligere start på integreringsarbeidet. Tabell 5: Integreringstilskudd for 2018 og 2019 Bosettingsår Antall primær familie og sekundær * = = = = = = Sum * Antall familie og sekundær i denne tabellen vil avvike fra tabell 2 som viser statusen i det enkelte år. Oversikten er tatt med for å vise hva integreringstilskuddet kommunen mottar utgjør. Tallene i tabellen er anslag, da det skjer inn- og utflyttinger hele tiden. De fleste som flytter til Sarpsborg fra andre kommuner kommer etter 5 års botid. Da mottar Sarpsborg ingen støtte fra staten. Endrede regler for familiegjenforening med strengere krav om underhold innebærer at antallet er kraftig redusert. I tillegg til integreringstilskuddet får kommunen særskilt tilskudd for enslige mindreårige, barnehagetilskudd, eget tilskudd for opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og kan søke tilskudd til tiltak som settes inn for de med funksjonsnedsettelser. Rådmannens vurdering Rådmannen anbefaler at kommunen fortsatt skal ta sin del av ansvaret med å bosette flyktninger, men innstiller på inntil 44 flyktninger, da det tas forbehold om at det kan skaffes tilpassede boliger og ytes tjenester i tråd med lover og regler. Rådmannen innstiller også på at bystyret også fatter vedtak om en intensjon om bosetting på samme nivå de kommende årene Det gir kontinuitet for berørte enheter i kommunen, i dialogen med IMDi og det er et vedtak som sikrer løpende bosetting inntil bystyret har fattet 4

5 nytt vedtak. Rådmannen understreker at antallet må vurderes årlig ut fra utviklingen i ankomst av flyktninger og anmodninger fra IMDi. Miljø: Folkehelse: Forholdet til religion og kulturtilhørighet fører til at mange innvandrere, både barn/unge og voksne/eldre, i ulik grad og av sammensatte årsaker har deltakelse i aktiviteter og kosthold som gir folkehelseutfordringer. De fleste flyktninger vil i første fase etter bosetting også ha dårlige levekår som kan gi folkehelseutfordringer. Det er derfor viktig at det både arbeides aktivt med kvalifisering og formidling til arbeid, og med inkludering for å bygge deltakelse og nettverk umiddelbart etter bosetting. 5