Utvalg Utvalgssak Møtedato. Rådmannens innstilling: 110 flyktninger bosettes i Malvik kommune i perioden inkludert familiegjenforening

Transkript

1 Arkiv: F30 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Ian Percy Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Bosetting av flyktninger i perioden Rådmannens innstilling: 110 flyktninger bosettes i Malvik kommune i perioden inkludert familiegjenforening Administrasjonen får fullmakt fra kommunestyret til å disponere plassene for det enkelte år innenfor denne rammen i samråd med IMDI Integreringstilskuddet forbeholdes tiltak som skal bidra til at kommunen når det vedtatte bosettingstall og sikrer en raskt overgang til arbeid eller utdanning gjennom introduksjonsprogrammet. Det nedsettes ei administrativ arbeidsgruppe som gis i oppgave å utrede for bosetting av enslige barn og unge. Konklusjonen fremlegges til politisk behandling senest juni Vedlagte saksdokumenter: - Anmodning om bosetting av flyktninger i perioden Nærmere informasjon om anmodningen - Bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningkrise Sammendrag: Malvik kommune er anmodet om å ta imot 110 flyktninger i perioden For å kunne bosette et økende antall flyktninger må kommunen styrke kapasiteten, kompetansen, omprioritere ressurser og videreutvikle organisasjonen slik at den blir i stand til å følge opp de som bosettes på en hensiktsmessig og god måte. Integreringstilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg selv innen to år. Tilskuddet er ment å gi en rimelig dekning av kommunenes gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de fire neste årene jfr. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI). Rådmannen anbefaler å inkludere familiegjenforeninger i vedtaket. Dette for en mer forutsigbarhet med hensyn til bolig og oppfølging. Med et økende antall bosettinger fra 2015 og framover, må Malvik kommune ta høyde for familiegjenforeninger i sin bosettingskapasitet.

2 Før kommunen konkluderer på bosetting av enslige barn og unge gis rådmannen i oppgave å utrede hvilke tiltak som må etableres. Saksopplysninger Viser til brev fra IMDI av (vedlagt) med anmodning om bosetting av flyktninger i perioden Stortinget har vedtatt at Norge skal ta imot syriske overføringsflyktninger i perioden Samlet sett er det behov for å bosette i alt flyktninger i 4-årsperioden Malvik kommune har vedtak om å ta imot 48 flyktninger i 2015 og 40 flyktninger i 2016 (k-sak 32/15). Familiegjenforening er ikke inkludert i vedtaket. I 2015 tok Malvik kommune imot 49 flyktninger, en flere enn vedtatt pga. uforventet familiegjenforening ved slutten av året. De 49 bosatt fordeler seg slik: Land Antall enslig Antall familier Familiegjenforening Syria 16 3 (totalt 5 voksne og 6 barn) Eritrea 13 2 (totalt 3 voksne og 4 barn) 2 Totalt For å kunne bosette et økt antall flykninger, har Malvik kommune inngått leiekontrakter med flere private utleiere, og bosetting fordeler seg slik: Kommunal Leier bolig privat Privat bolig leid av kommunen Bofellesskap Kommunal bolig Bofellesskap Privat bolig leid av kommunen Enslig fra Syria fordelt i 3 bofellesskap Familie fra 1 familie 2 familie Syria 2 Enslig fra Eritrea Familie fra Eritrea 2 8 fordelt i 4 bofellesskap 2 familier 3 i 1 bofellesskap Bosettingsbehov for planperioden tilsier et nasjonalt plantall på også i IMDI ber Malvik kommune fatte vedtak for årene 2017, 2018 og 2019 i tråd med plantallene. Det er ønskelig at dette gjøres i form av et rammevedtak i perioden og at administrasjonen får fullmakt fra kommunestyret til å disponere plassene for det enkelte år innenfor denne rammen i samråd med IMDI. Malvik kommune er anmodet om å ta imot 40 flyktninger i 2017 og 35 flyktninger pr. år for 2018 og Dette vil si 110 flyktninger i perioden Rådmannen anbefaler å inkludere familiegjenforeninger i vedtaket. Dette for en mer forutsigbarhet med hensyn til bolig og oppfølging. Med et økende antall bosettinger fra 2015 og framover, må Malvik kommune ta høyde for familiegjenforeninger i sin bosettingskapasitet.

3 Fra er ansvaret for bosetting av flyktninger lagt til Koordinerende enhet med alt ansvar dette innebærer, bl. annet framskaffe boliger, kontakt med IMDI, samordning og koordinering, bosetting og videre bo- oppfølging så lenge det er behov. Koordinerende enhet har tilsatt bosettingskoordinator i 100% stilling fra Programrådgivere ansatt i NAV Malvik følger opp introduksjonsprogrammet. IMDI har i møte påpekt at bosetting ikke skal betegnes som en «særomsorg», men en ordinær kommunal oppgave på lik linje med andre kommunale oppgaver. Det vil si at de som bosettes i størst mulig grad skal få tjenester gjennom det ordinære tjenesteapparatet. Integreringstilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg selv innen to år. Tilskuddet er ment å dekke 90% av kommunenes gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de fire neste årene. I brev fra IMDI datert er kommunen bedt om å vurdere bosetting av enslige barn og unge (EM). I 2016 er kommunen bedt om å bosette 48 flyktninger hvorav 12 enslige barn og unge. For 2017 minst 55 flyktninger hvorav 20 enslige barn og unge. IMDI skriver «IMDI ber ikke kommunen spesifikt om å bosette EM under 15 år». Rådmannen er gjort kjent med at det planlegges etablering av en barnevernsinstitusjon i bygningene ved «gamle Sandbakken barnehage». I følge Bufetat er det gitt en betinget godkjenning for inntil 9 barn og unge. For å få endelig godkjenning er det flere betingelser som må være innfridd. Endelig godkjenning foreligger ikke per i dag. Vurdering Malvik kommune har, på lik linje med andre kommuner, et viktig samfunnsmessig ansvar i en flyktningkrise. Bosettingsanmodningen fra sentrale myndigheter vil imidlertid nærmest bety en dobling i forhold til det antallet som tidligere år er vedtatt av kommunestyret. Dette vurderes spesielt utfordrende, da dette samtidig vil fordre at kommunen må styrke kapasiteten, kompetansen, omprioritere ressurser og videreutvikle organisasjonen slik at den blir i stand til å følge opp de som bosettes på en hensiktsmessig og god måte. Samordnet og tverrfaglig oppfølging Skal kommunen lykkes med integreringsarbeidet, vil dette kreve innsats og samarbeid fra mange aktører. Det må parallelt ses på hvordan en skal sørge for tett samhandling og økende grad av teamarbeid på tvers av avdelinger og virksomheter. Styrket oppfølging og samhandling vil være viktig, samt at flyktningene gis oppfølging på en slik måte at de i størst mulig grad selv klarer å skaffe seg et sted å bo, at de får brukt sine ressurser og mestrer sin hverdag. Dette vil trolig bidra til økt kvalitet for den enkelte og en mer effektiv drift. For å sikre oversikt over arbeidet med flyktninger og for å bidra til økt samhandling av bosetting og integrering på tvers av kommunale tjenester, har bosettingskoordinator fått i oppgave fra Rådmannen til å opprette en flyktningarbeidsgruppe. Gruppen skal møtes jevnlig for å diskutere bosetting og integrering og å drøfte problemstillinger og strategier for å lykkes i integreringsarbeidet. Dersom vi bosetter 110 flyktninger i perioden , vil dette vil kreve en organisatorisk styrking. Koordinerende enhet må styrkes med en 100% stilling for å kunne ivareta mottak, bosetting- og booppfølging, og NAV må styrkes for å følge opp introduksjonsprogrammet.

4 I tillegg vil det kunne bli behov for en styrking innenfor flere virksomheter innen helse og oppvekst. Det er opprettet en ressurs- og mottaksbase for mottak av minoritetsspråklige barn på Vikhammer skole. Det kan være nødvendig å øke og videreutvikle dette tiltaket på sikt. Selv om hovedvekten av de som har behov for bosetting hittil har vært enslige voksne, er signal fra IMDI at det vil komme familier 2. og 3. kvartal Dette vil gi økt krav om oppfølging også innen oppvekstområdet. Det må også diskuteres hvordan vi sikrer et raskt opptak av flyktningbarna i barnehage. Totalt sett er dette et løft som vil påvirke alle virksomheter i kommunen, og alle må være med og bistå slik at vi får til en tilfredsstillende integrering. Enslige barn og unge IMDI har bedt kommunen om å bosette til sammen 32 enslige barn og unge i 2016 / Kommunen har liten erfaring på hvilke utfordringer dette gir, men rådmannen har som klar intensjon at dette må vi forsøke å få til. En slik bosetting krever en helt annen planlegging enn bosetting av voksne. Dette gjelder spesielt boform, tjenestetilbud og fritidsaktiviteter. Før kommunen gir et positivt tilsvar på forespørselen om å bosette enslige barn og unge tilrår rådmannen at det nedsettes ei administrativ arbeidsgruppe som gis i oppgave å utrede for dette. Rådmannen tilråding fremlegges for politisk behandling senest i kommunestyret i juni. En eventuell bosetting av enslige barn og unge ved «gamle Sandbakken barnehage» vil komme i tillegg og må tas med i utredningen. Dagens flyktningbefolkning i Malvik kommune Malvik har siden 1999 bosatt over 250 flyktninger. Mange har flyttet videre, men fortsatt bor det tsjetsjenere, burmesere, afghaner, irakere, somaliere og eritreere i kommunen. NAV har lite kontakt med dem da de klarer seg selv. Av de som ble bosatt i perioden bor fortsatt 43 personer her. Det er 8 familier; en fra Somalia, to fra Eritrea, en fra Afghanistan, fire fra Syria og andre midtøstenland, samt tre enslige somaliere og tre enslige eritreere. I 2015 har vi bosatt 49 flyktninger: 5 familier (18 personer); 3 syriske og 2 eritreiske til sammen 8 voksne, 10 barn 16 enslige eritreere 13 enslige syrere 2 fra Eritrea på familiegjenforening Introduksjonsordning og måloppnåelse Introduksjonsloven gir enhver nyankommen flyktning rett på deltakelse i et toårig individuelt tilrettelagt introduksjonsprogram med introduksjonsstønad. Programmet skal være helårlig og på fulltid, og har som mål å «styrke nyankomne innvandreres muligheter for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet» (Introduksjonslovens 1). I 2015 har Malvik kommune hatt 37 deltakere i introduksjonsprogrammet (7 av deltakerne startet i desember). IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) måler kommunene på hvor mange som går direkte ut i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram. De siste 5 årene har Malviks resultater svinget fra år til år, men samlet sett har 15 av 31 gått direkte videre i jobb/utdanning. Alt i alt er vårt inntrykk at det går bra med våre flyktninger, men vi ser at mange har usikker arbeidstilknytning i vikariater eller oppdrag gjennom bemanningsbyråer. Fra har altså 31 deltakere fullført introduksjonsprogrammet og gått videre til:

5 7 Grunn- og videregående skole 8 jobb 1 ufør 3 flyttet (1 returnerte til hjemland, 1 flyttet uten å ha jobb, 1 flyttet til jobb) 1 økonomisk selvstendig og hjemme med små barn 12 på NAV-tiltak/sosialhjelp av disse kom 8 raskt i jobb etter arbeidspraksis, 2 var gjennom kvalifiseringsprogrammet i 2 år før de fikk jobb, og 2 gikk langvarig i ulike tiltak. De er flyttet og det er uvisst om de er i jobb. Av de 31 deltakerne som har avsluttet introduksjonsprogrammet de siste 5 årene, har 10 flyttet fra kommunen. Mange flyktningfamilier har fått kjøpe seg bolig og blir i Malvik, mens tendensen er at enslige flytter til Trondheim når de får deg jobb, og blir selvforsørgende. Nytt i 2015 er at vi har bosatt mange unge, 15 flyktninger mellom 18 og 25 år. De er uten støtte fra familie og mange mangler grunnskoleutdanning og arbeidserfaring. Dette gjør at det kan ta lang tid før de kvalifiseres til jobb. Det er viktig å koble dem sammen med stødige voksenpersoner i både det eritreiske og syriske miljøet. Introduksjonsprogrammet består av norsk- og samfunnsopplæring, samt tiltak som forbereder til deltakelse i samfunns- og arbeidsliv og eventuelt videre utdanning. Malvik kommune kjøper undervisning i norsk og samfunnsfag ved EVO (Enhet for voksenopplæring) i Trondheim. De fleste har 3 fulle dager per uke med undervisning. 2 ukedager brukes til språkpraksis på en arbeidsplass og andre kurs og aktiviteter som kommunen tilbyr. De som jobber med flyktningene kjører også program i vinter-, sommer- og høstferiene. Det er svært positivt at frivillige nå stiller opp i større grad. Røde Kors tilbyr flyktningguidekurs og andre frivillige vil tilby leksehjelp. Konsekvenser for NAV Malvik av en så stor økning i bosettingen Antall deltakere i introduksjonsprogrammet vil øke fra 28 i 2015 til ca. 75 i løpet av Ved bosetting av 50 (som anmodet) i 2017, kan vi anslå antall deltakere i introduksjonsprogrammet til opp mot 100 i løpet av Det betyr at vi må ansette flere programrådgivere. Dvs. at både lønnskostnader, introduksjonsstønadskostnader og sosialhjelpskostnadene vil øke. Vi får økt behov for å kjøpe kurs og tjenester fra andre for å lage et forsvarlig 37,5-timers program, da trenden har vært at vi får stadig færre timer undervisning fra EVO i Trondheim. Vi må lage større deler av programmet selv. Vi får økt behov for språkpraksisplasser og arbeidstreningsplasser, i tillegg til økt behov for bistand fra frivillig sektor til leksehjelp, flyktningguide mm. Boliger Malvik kommune må benytte ulike strategier for å kunne imøtekomme det økende antall boliger som en økende bosetting vil bety. Forslag til tiltak på kort sikt: - Økende selvbosetting etter avtale: flere norske kommuner har gode erfaringer med å la flyktninger finne bolig selv. Dette gjelder bl.a. kommunene Trondheim, Bergen og Tromsø. Ordningen innebærer at flyktningene selv kan finne bolig, under forutsetning av at IMDi og kommunen godkjenner boligen, og at flyktningen ikke har bosettingsvedtak i en annen kommune.

6 - Leie boliger på det private markedet: dette innebærer at Malvik kommune står som leietaker overfor private utleiere og fremleier til flyktningene. Malvik kommune står da ansvarlig overfor utleier. Dette krever styrket oppfølging da kommunen både må sørge for en tett dialog med utleier og den som bosettes. Vi er avhengig av godt omdømme hos de private utleierne. Pr i dag ser det ut til at det er mindre press på leiemarkedet, og det har ikke vært problemer med å fremskaffe private boliger i høst. - Gi flyktninger som bor i kommunale boliger mulighet for å etablere seg i egen bolig: Koordinerende enhet har jevnlig gjennomgang av de som leier kommunale boliger med tanke på kjøp av egen bolig med bruk av startlån. Mange av flyktningene som har bodd i boligene i flere år har samtidig fullført introduksjonsprogrammet samt tatt fagutdanning. Tross dette har de fleste kun fått tilbudt deltidsstillinger, noe som gjør det svært vanskelig for dem å kjøpe egen bolig på det ordinære boligmarkedet. Det blir derfor viktig å styrke oppfølgingsarbeidet, og spesielt arbeidslinja. - Kjøp av boliger på det private markedet kan evt. også vurderes. Forslag til tiltak på lengre sikt: - Planlegging og bygging på kommunal tomt på Saksvik: Det vises til tidligere saker i Kommunestyret. Det er foretatt grunnundersøkelser som viser at området kan bebygges, forutsatt at en del tiltak iverksettes før og under en byggeperiode. Planlegging og bygging må søkes innarbeidet i investeringsbudsjett, samt i økonomi- og handlingsplan. Området kan både bebygges med småhus og leiligheter, og det bør planlegges både ut fra flere bosatte kan eie sin egen bolig samtidig som at kommunen har boliger for utleie. Malvik kommune er avhengig av det private utleiemarkedet for å lykkes i å øke bosettingen, og har allerede inngått flere leiekontrakter med private utleiere for å kunne bosette et økt antall flykninger. Dette krever oppfølging og god dialog med utleiere, samt god bo oppfølging av beboer for å skape godt omdømme som igjen vil øke muligheten for flere private utleiere. Dette krever økte ressurser. Rådmannen ser at det er viktig å ha kontroll med bosettingen i denne videreutviklingsfasen av integreringsarbeidet, og anbefaler derfor at familiegjenforening inkluderes. Malvik kommune har tatt imot mange enslige som bor i bofellesskap i 2015, som vil søke om familiegjenforening noe som vil kreve store omkostninger. For Koordinerende enhet vil dette først og fremst innebære framskaffelse av ny bolig og noe oppfølging, for helse må helsestasjon og legetjenesten følge opp, for oppvekst må skole- og barnehageplass tilbys og NAV må følge opp introduksjonsprogram. Økonomisk oversikt For å motivere kommunene til å bosette flere flyktninger i 2015 innvilget IMDI et særskilt tilskudd for kommuner som bosetter flere flyktninger enn hva innbyggertallet tilsier. For Malvik kommune var dette 30 og vi bosatt 19 flere. Med økt bosetting i 2015 kreves økt behov for tjenester og tiltak. Det er viktig å bosette og integrere på en god måte slik at flyktninger kommer raskt i utdanning og arbeid. I 2016 øker kostnadene for Koordinerende enhet, NAV og skolene betraktelig. Med disse økninger sikrer vi et godt tilbud. Dette tjenestenivå kan håndtere anmodningen for Om Malvik kommune vedtar å ta imot enslige mindreårig flyktninger, eller får mange tilleggs anmodninger vil det krever økt resurser, men inntektene økes tilsvarende. Flyktningbudsjett Antall ny bosatt

7 År 1 tilskudd År 2-5 tilskudd Særskilt ekstra tilskudd Integrerings tilskudd inntekt Utgifter Helse og Velferd Utgifter Oppvekst og Kultur Utgifter Stab/Støtte Utgifter Teknisk og Drift Sum utgifter Total Samtidig ser Rådmannen nødvendigheten av at Malvik kommune bidrar i denne svært krevende krisen, og anbefaler derfor at bosettingstallet økes på følgende måte: flyktninger bosettes i Malvik kommune i perioden inkludert familiegjenforening. År 1 Integreringstilskuddet vil da for disse anslagsvis være ca. kr. 22 mill. (med forbehold om endringer i satser) - Administrasjonen får fullmakt fra kommunestyret til å disponere plassene for det enkelte år innenfor denne rammen i samråd med IMDI - Integreringstilskuddet forbeholdes tiltak som skal bidra til at kommunen når det vedtatte bosettingstall og sikrer en raskt overgang til arbeid eller utdanning gjennom introduksjonsprogrammet.