Utvalg for helse og omsorg

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for helse og omsorg Utvalg: Møtested: Møterom 435, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter innkalles. Det legges frem en sak om bosetting av flyktinger. Det blir også gitt en orientering om pågående prosess: Omstilling i pleie og omsorg. Framlagte saker er godkjent av rådmann/enhetsleder. Sign. Jorid Bjørnevold Støren, den Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 15/13 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker RS 15/13 Gave til Støren Alderspensjonat 2013/2284 PS 16/13 Tilskudd til kompetanseheving i barneverntjenesten 2013/1656 RS 16/13 Vedtak om pålegg - Midtre Gauldal sykehjem 2013/1150 RS 17/13 Regional plan for habilitering - høringsbrev 2013/1940 RS 18/13 RS 19/13 RS 20/13 RS 21/13 RS 22/13 RS 23/13 RS 24/13 RS 25/13 Ekstern høring - forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre - tjenester som møter dagens og morgendagens behov Ekstern høring -Organisering og praksis i ambulante akutteam som del av akuttjenester ved distriktpsykiatriske sentre Høring - Krav om lokalpolitisk behandling av kvalitetskrav i helse- og omsorgstjenesten Høring - Forslag til ny pasientjournallov og ny helseregisterlov Høring av forslag til forskrift om IKT-standarder i helseog omsorgssektoren Høring om forslag til endringer i folketrygdloven og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykologer Høring - Regulering av markedsføring rettet mot barn og unge Høring - forslag om lovendringer for å gi barn bedre beskyttelse mot vold og overgrep 2013/ / / / / / / /2468 PS 17/13 Anmodning om økt bosetting av flyktninger 2013/2197 PS 18/13 Saksfremlegg - Bærekraftig reisemålsutvikling /2144 Side3

4 PS15/13Referatsaker Side4

5 Støren 21/4-13 Årsmøte i Nasjonalforeningen Støren Helselag Besluttet å bevilge gave på til Støren alderspensjonat. For bruk på sosiale tiltak. Håper dette vil komme godt med. Hilsen Støren Helselag lngeveig Skårvold Kari Sig Skinderhaug 12,kckyit",:icdc-t % Sy-c. d;;y),amt (Får vi ett kontonr. Blir pengene overført.) Side5

6 Saksframlegg Arkivnr. 233 Saksnr. 2013/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg 16/ Saksbehandler: Oddveig Børset Tilskudd til kompetanseheving i barneverntjenesten Dokumenter i saken: 1 I Satsing på kommunalt barnevern utbetaling til kompetanse- og samhandlingstiltak 2 S Tilskudd til kompetanseheving i barneverntjenesten Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Vedlegg 1 Satsing på kommunalt barnevern utbetaling til kompetanse- og samhandlingstiltak Saksopplysninger Gjennom statlig satsing på kommunalt barnevern fikk Fylkesmannen i Sør-Trøndelag vel kr.2 mill til fordeling. Midtre Gauldal kommune søkte om midler til kompetanseheving til tre ulike tiltak Utdanning av instruktører til foreldreveiledningsprogrammet Webster Stratton, opplæring av instruktører til DU (depresjonsmestring for ungdom) og til kursledere for samtalegrupper for barn. Samlet søknadssum var kr ,-. Samlet søknadssum fra kommunene inn til Fylkesmannen var høyere enn beløpet som var til fordeling, og søknaden ble bare delvis innvilget. Vår søknad ble imøtekommet med kr ,-. Tjenesten har drøftet hvordan tilskuddet best kan anvendes, og vi vil foreslå at beløpet i sin helhet benyttes til utdanning av intruktører i Webster Stratton. Dette er et internasjonalt anerkjent og forskningsbasert program som benyttes både i barnehage, skole og i foreldregrupper. Metoden er grundig etterprøvd og viser til svært gode resultater. Også her har vi fått veldig gode tilbakemelding fra foreldrene som har deltatt. For å bli sertifisert instruktør må man først ta grunnopplæring og gjennomføre 3 5 kursrekker før man sender inn dokumentasjon på gjennomføringen til sentral godkjenning. Vi har nå to instruktører som har gjennomført 3 kursrekker og er i ferd med å sende inn materiell for sertifisering, mens ytterligere to har gjennomført sin første kursrekke. Denne består av ukentlige samlinger og går over 13 uker. Forberedelse og etterarbeid er omfattende, og sammen med Side6

7 gjennomføring av selve samlingene er det beregnet til å utgjøre 40% stilling på årsbasis ved gjennomføring av kurs vår og høst. Tilskuddet på ,- tilsvarer totale lønnskostnader for 20% stilling i etter år, og vi planlegger å benytte tilskuddet til vikar for å frigjøre kurslederne på selve samlingene. For- og etterarbeid vil gå inn i ordinær arbeidstid. Vurdering Så lenge tilskuddsbeløpet ble avkortet, synes det mest hensiktsmessig å benytte det til bare ett av de omsøkte tiltakene. Vi anser Webster Stratton for å være et veldig godt og effektivt redskap for barneverntjenesten, og ikke minst er foreldreveiledningsprogrammet god forebygging. For kvaliteten og ikke minst kontinuiteten i tiltaket, er det avgjørende at de ansatte får avsatt tid til gjennomføringen. Kurslederne har erfart at det blir for slitsomt å gjennomføre kurs i tillegg til sine ordinære arbeidsoppgaver. For at de skal kunne greie å gjennomføre et tilstrekkelig antall for å bli sertifisert, er det nødvendig at de blir delvis frikjøpt. Økonomiske konsekvenser Ledetekst: Tiltaket finansieres av tilskuddsmidler, og belaster ikke eget budsjett. Rådmannens innstilling Kr ,- i tilskudd fra Fylkesmannen til kompetanseheving i barneverntjenesten, benyttes i sin helhet til utdanning og sertifisering av instruktører i Webster Stratton. Side7

8 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g Midtre Gauldal kommune 7290 STØREN Satsing på kommunalt barnevern utbetaling til kompetansesamhandlingstiltak og Gjennom den statlige satsingen på kommunalt barnevern i 2013 er Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gitt i oppdrag å fordele kr til kompetanse- og samhandlingstiltak i kommunene i fylket. Det er mottatt søknader for i alt kr Det vises til søknad fra Midtre Gauldal kommune om kompetanse- og samhandlingstiltak i barneverntjenesten. Det er søkt om tilskudd til følgende tiltak: Utdanning til instruktører - Webster Stratton - De utrolige årene Kurs i DU - Depresjonsmestring for ungdom Samtalegrupper for barn med foreldre som lever i konflikt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gir med dette tilskudd til kompetanse- og samhandlingstiltak for styrking av det kommunale barnevernet i Midtre Gauldal kommune i 2013, jf. Rundskriv Q-31/2012 Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013 og brev, datert , fra Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Søknaden er delvis innvilget, dvs at tilskuddsbeløpet er lavere enn det kommunen søker om. Fylkesmannen har prioritert å delvis innvilge flere søknader fremfor å innvilge få søknader fullt ut. Kommunen innvilges kr ,- Beløpet belastes kap. 0854/60 og merkes U1103. Vilkår I følge retningslinjene i rundskriv Q-13/2012 må søknaden være behandlet i kommunestyret eller av det organ kommunestyret har delegert myndighet til innen tilskuddet utbetales. Det bes om at vedtak oversendes Fylkesmannen. Embetsledelse og Kommunal- og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: postmottak@fmst.no Internett: Organisasjonsnummer: Side8

9 2 Rapportering Kommunen skal rapportere til Fylkesmannen om de tiltak som igangsettes og vurderingen av disse så snart gjennomføringen er avsluttet og senest innen 10. januar Kommunen skal avgi en enkel regnskapsrapport innen Det gjøres oppmerksom på at disse midlene ikke videreføres i Kontroll av tilskuddsmottakere og dokumentasjon Fylkesmannen har adgang til å kontrollere at midlene brukes etter forutsetningene, jf 10, 2. ledd i Bevilgningsreglementet. Fylkesmannen gjør også oppmerksom på at Riksrevisjonen har adgang til å kontrollere om tilskudd eller bidrag av statsmidler til offentlige eller private virksomheter benyttes etter forutsetningene. Dette er hjemlet i Lov om Riksrevisjonen 12, 2. ledd. Med hilsen Lasse Arntsen (e.f.) Berit Hågensen utdanningsdirektør seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Økonomienheten, her Side9

10 MIDTRE GAULDAL KOMMUNE MIDTRE GAULDAL SYKEHJEM Spjeldbakkan STØREN Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: 2013/ VEDTAK OM PÅLEGG Mattilsynet gjennomførte revisjon hos MIDTRE GAULDAL SYKEHJEM. Mattilsynet har i henhold til matloven 23 / hjemmel til å føre tilsyn og fatte nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelser gitt i medhold av loven. Saken gjelder Midtre Gauldal Sykehjem Hovedkjøkken Virksomheten er vurdert etter følgende regelverk FOR nr 1187: Forskrift 15. des nr om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (internkontrollforskriften for næringsmidler) FOR nr 1623: Forskrift 22. des nr om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften) Brev med vedtak ble oversendt Dere har gitt tilbakemelding der dere ber om utsatt frist for gjennomføring av tiltak. Dere beskriver i tilbakemeldingen fra Midtre-Gauldal kommune v/målfrid Bogen hvilke tiltak som er planlagt gjennomført, samt at dette vil ta noe tid. På bakgrunn av tilbakemeldingen, samt telefonsamtale med Bogen dd gis det utsatte frister for gjennomføring av vedtak om pålegg. Mattilsynet Distriktskontoret Gauldal Saksbehandler: Merete Valseth Tlf: / Besøksadresse: Gaula senter, Støren E-post: ostmottak mattils net.no (Husk mottakers navn) Side10 Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

11 Deres ref. Vår ref. 2013/ Dato: Vedtak om pålegg Virksomheten pålegges å etablere rutiner som sikrer styring med grunnforutsetninger som sikrer at rene og urene arbeidsoperasjoner skjer adskilt og ikke medfører fare for kryssforurensning. Klær som skal benyttes på kjøkkenet skal lagres i rent område. Virksomheten må vurdere om kjøkkenet er egnet til den drift som er i dag. Vi har observert: Kjøkkenet er delvis delt i det de ansatte definerer som grovkjøkken og kjøkken. En kommer først inn i grovkjøkkenet før en kommer inn i hovedkjøkkenet. Gulrotskrelleren står i åpningen mellom grovkjøkken og kjøkken. Varemottaket skjer i den delen som kalles grovkjøkken. Virksomheten er ikke inndelt i rene og urene soner. Det utføres både rene og urene arbeidsoppgaver i samme rom og til tider også i samme tidsrom. Bla. benyttes grovkjøkkenet både til skrelling av gulrøtter og kålrot, oppdeling av kjøtt og pakking av ulike typer mat. Kjølerommene har inngang fra grovkjøkkenet. Begge kjølerom var overfylt. På grønnsakskjøla ble det i tillegg til grønnsaker ol. lagret uemballerte kjøttprodukter. Grønnsakskjøla benyttes også til tining av ulike matvarer. Fryserommet var overfylt og det var lagret kartonger på gulvet. En må gå gjennom begge kjøkken for å komme inn på lageret der transportkasser og bager som benyttes til utkjøring av mat lagres. Det lagres i tillegg store mengder såpe mv. der. Det var lagret svært mye inne på lageret. Det ble opplyst at det er Asvo som kjører ut mat til hjemmeboende. Det er uklart om hvilken bil som benyttes til matutkjøring og om de har egen bil til dette eller ikke. Ansatte på kjøkkenet deler garderobe med øvrige ansatte på sykehjemmet. Hver ansatt har ett skap der det oppbevares både privat tøy og arbeidstøy uten noen form for skille. Rene klær til ansatte på kjøkkenet oppbevares i en åpen hylle på lageret for bleier (tilfluktsrom). Hylla er plassert like ved en dør og rommet benyttes også som gang. Skittent arbeidstøy er i sekker som er plassert ved hylla. Se 852/2004 vedlegg II, kapittel I Allmenne krav til lokaler som brukes til næringsmidler (unntatt dem som er angitt i kapittel Ill). Mattils net vurderer dette slik: Planløsning og utforming av lokalene skal være slik at det er mulig å vedlikeholde og rengjøre lokalene på en egnet måte. De skal beskytte mot ansamling av skitt, dannelse av kondens eller uønsket mugg på overflatene. Det skal være plass nok til at alt arbeidet kan foregå på en hygienisk måte, det betyr bla at lokalene skal inndeles i rene og urene soner slik at det er mulighet for god hygienepraksis for næringsmidler, herunder beskyttelse mot forurensning mellom og under arbeidsoperasjoner. Det skal i lokalene finnes egnet og tilstrekkelig naturlig eller mekanisk ventilasjon. Virksomheten er ikke inndelt i rene og urene soner. Varemottaket er plassert slik at råvarer tas inn via ren sone. Skrelling av grønnsaker, håndtering av lettbedervelige råvarer og pakking av ferdig varmebehandlede produkter skjer i samme rom (grovkjøkken). En må gå gjennom grovkjøkken for å komme inn på kjølerom, samt at urent lager er plassert inne på kjøkkenet. Det er i tillegg lite kjølekapasitet ved virksomheten, noe som medfører overfylte kjøle- og fryserom, samt at både rå grønnsaker og varmebehandlede matvarer, både emballert og uemballert, lagres på samme kjølerom. I tillegg oppbevares arbeidstøy som skal brukes på ren sone på kjøkkenet på urent lagerrom. Arbeidstøy som benyttes på kjøkkenet skal ikke lagres i samme skap som privat arbeidstøy. Alle disse nevnte forhold medfører fare for forurensing av matvarer. Dvs, det er ikke en infrastruktur i virksomheten som hindrer forurensning til foredlingsområder på kjøkkenet. Side 2 av 12 Side11

12 Deres ref. Vår ref. 2013/ Dato: Virksomheten har ikke vurdert faren for forurensning pga mangelfull infrastruktur mht. soner, lagring, arbeidstøy mv. i grunnforutsetningene. Det er heller ikke vurdert om kjøkkenet er egnet / har kapasitet til den omsetningen som er pr. dags dato. Mattilsynet vurderer regelbruddet som alvorlig. Vi har derfor fattet vedtak om å pålegge tiltak som skal være gjennomført innen en bestemt frist, for å sikre at regelverket blir fulgt. Vedtaket er fattet med hjemmel i næringsmiddelhygieneforskriften 1 jf vedlegg Il, kapittel I Allmenne krav til lokaler som brukes til næringsmidler (unntatt dem som er angitt i kapittel III) Frist for gjennomføring: Vedtak om pålegg Virksomheten pålegges å etablere rutiner for å vurdere utviklingen i prøveresultater, samt etablere rutiner for å iverksette korrigerende tiltak når resultatene har en negativ utvikling. Vi har observert: Virksomheten har ikke rutiner for å fange opp trender i analyseresultater. Se 2073/2005 Art 9 Analyse av utviklingstrekk. Mattils net vurderer dette slik: Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal analysere utviklingstrekk i prøveresultatene. Dersom det konstateres en utvikling mot utilfredsstillende resultater, skal de øyeblikkelig treffe nødvendige tiltak for å rette opp forholdene i den hensikt å forebygge forekomsten av mikrobiologiske risikoer, jfr. Forordning 2073/2005 art. 9. Virksomheten har ikke rutine for å vurdere utviklingen i prøveresultater og iverksetter ikke korrigerende tiltak når de ser at resultatene har en negativ utvikling. Mattilsynet vurderer regelbruddet som alvorlig. Vi har derfor fattet vedtak om å pålegge tiltak som skal være gjennomført innen en bestemt frist, for å sikre at regelverket blir fulgt. Vedtaket er fattet med hjemmel i næringsmiddelhygieneforskriften 2 jf forordning (EF) nr. 2073/2005 artikkel 9 Analyse av utviklingstrekk Frist for gjennomføring: Vedtak om pålegg Virksomheten pålegges å etablere rutiner for å kontrollere og dokumentere om kriteriene for Listeria monocytogenes oppfylles gjennom hele holdbarhetstiden. Vi har observert: Virksomheten har ikke gjennomført belastningsstudier mht om produktene har tilfredsstillende bakteriologisk kvalitet gjennom hele holdbarhetstiden. Se 2073/2005 Art 3 Allmenne krav. Mattils net vurderer dette slik: Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som har ansvaret for å framstille produktene, skal om nødvendig gjennomføre undersøkelser i samsvar med vedlegg Il for å kontrollere om kriteriene oppfylles gjennom hele holdbarhetstiden. Dette gjelder spesielt for spiseferdige næringsmidler der Listeria monocytogenes kan vokse, og som kan innebære risiko for folkehelsen gjennom Listeria monocytogenes, jfr. Forordning 2073/2005 art. 3 pkt. 2. Side 3 av 12 Side12

13 Deres ref. Vår ref. 2013/ Dato: Virksomheten har ikke rutiner for å kontrollere og dokumentere om kriteriene for Listeria oppfylles gjennom hele holdbarhetstiden. Mattilsynet vurderer regelbruddet som alvorlig. Vi har derfor fattet vedtak om å pålegge tiltak som skal være gjennomført innen en bestemt frist, for å sikre at regelverket blir fulgt. Vedtaket er fattet med hjemmel i næringsmiddelhygieneforskriften 2 jf forordning (EF) nr. 2073/2005 artikkel 3 Allmenne krav Frist for gjennomføring: Vedtak om pålegg Virksomheten pålegges å vurdere om Listera kan vokse i produktene eller ikke og pålegges å vurdere hvilket kriterium i kapittel I (1.2 eller 1.3) som gjelder for produktet. Virksomheter må ta ut miljøprøver mht Listeria. Virksomheten må ta ut produktprøver mht Listeria. Antall prøveenheter må være iht. mikrobiologiske kriterier. Vi har observert: Virksomheten har ingen prøvetakingsplan. Virksomheten har ikke vurdert om Listeria kan vokse i produktene. Se 2073/2005 Art 4 Prøving mot kriteriene. Mattils net vurderer dette slik: Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal gjennomføre hensiktsmessig prøving mot de mikrobiologiske kriteriene som er fastsatt i 2073/2005 vedlegg I, når de validerer eller kontrollerer om deres fremgangsmåter basert på HACCP-prinsippene og god hygienepraksis fungerer korrekt. Virksomheten skal beslutte egen prøvetakingsfrekvens, unntatt når det i vedlegg I er fastsatt spesifikke prøvetakingsfrekvenser der det er fastsatt en minimumsfrekvens. Prøvetakingsfrekvensen kan tilpasses virksomhetens størrelse og karakter, forutsatt at næringsmiddeltryggheten ivaretas. Spiseklar mat er næringsmidler som produsenten eller fabrikanten har framstilt med henblikk på direkte konsum uten at koking eller annen tilberedning er nødvendig for å fjerne, eller redusere til et akseptabelt nivå, uønskede mikroorganismer. Virksomheten må selv ta stilling til om et produkt er spiseklart eller ikke før det slippes ut på markedet. Produkter som ikke er spiseklare skal merkes for å sikre forsvarlig bruk. Disse produktene må varmebehandles før konsum for å sikre at mikroorganismer ikke forekommer i uakseptable mengder. Dersom de aktuelle produktene ikke er tilstrekkelig merket, skal produktene inkluderes i virksomhetens prøvetakingsprogram for Listeria monocytogenes. Produkter som har vært ute på markedet en stund og som forbrukerne oppfatter og faktisk benytter som spiseklare krever en tydeligere merking, fordi det her er nødvendig å endre forbrukemes vaner. Virksomheten har ikke vurdert om Listera kan vokse i produktene eller ikke og har heller ikke vurdert hvilket kriterium i kapittel I (1.2 eller 1.3) som gjelder for produktet. Virksomheter tar ikke ut miljøprøver mht Listeria. Virksomheten har ikke prøvetakingsplan og tar heller ikke ut prøver. Virksomheten har ikke etablert HACCP, og har heller ikke en prøvetakingsplan som er egnet til å validere at HACCP-baserte fremgangsmåter og god hygienepraksis sikrer at kriteriene oppfylles. Side 4 av 12 Side13

14 Deres ref. Vår ref. 2013/ Dato: Mattilsynet vurderer regelbruddet som alvorlig. Vi har derfor fattet vedtak om å pålegge tiltak som skal være gjennomført innen en bestemt frist, for å sikre at regelverket blir fulgt. Vedtaket er fattet med hjemmel i næringsmiddelhygieneforskriften 2 jf forordning (EF) nr. 2073/2005 artikkel 4 Prøving mot kriteriene Frist for gjennomføring: Vedtak om pålegg Virksomheten pålegges å etablere rutiner for å følge opp utilfredsstillende analyseresultater, samt etablere beredskapsplan for tilbaketrekking/tilbakekalling av produkter. Vi har observert: Virksomheten tar ikke ut prøver til analyse og har dermed ikke rutiner for å håndtere analyseresultater som ikke er tilfredsstillende. Virksomheten har ikke beredskapsplan og rutiner for sporing, tilbakekalling og tilbaketrekking av produktene. De har imidlertid rutiner for å spore fra hvem råvarer er mottatt fra. Se 2073/2005 Art 7 Utilfredsstillende resultater. Mattils net vurderer dette slik: Dersom prøving mot kriteriene oppført i vedlegg I gir utilfredsstillende resultater, skal driftsansvarlige for virksomheten treffe de tiltakene som er fastsatt i nr. 2 4 i Forordning 2073/2005 art 7, samt andre korrigerende tiltak definert i deres HACCP-baserte fremgangsmåter, og øvrige tiltak som er nødvendig for å verne forbrukernes helse. Det skal dessuten treffes tiltak for å finne årsaken til de utilfredsstillende resultatene, slik at gjentakelse av uakseptabel mikrobiologisk forurensning kan forebygges. Dersom grenseverdier overskrides på produktprøver og produktet ikke lenger er under virksomhetens kontroll, skal produktene trekkes fra markedet etter reglene i matlovsforordningen art. 19 / matloven 6. Virksomheten skal i sin HACCP vise at de har definert korrigerende tiltak ved funn av Listeria monocytogenes. I tillegg skal de vise til tiltak for å finne årsaken til at Listeria monocytogenes har funnet veien til produkt og miljø. Virksomheten skal ha sporbarhet på varene og en beredskapsplan hvor det fremkommer tiltak ved tilbaketrekking/tilbakekalling. Virksomheten har ikke rutiner for å følge opp utilfredsstillende analyseresultater og heller ikke beredskapsplan for tilbaketrekking/tilbakekalling. Mattilsynet vurderer regelbruddet som alvorlig. Vi har derfor fattet vedtak om å pålegge tiltak som skal være gjennomført innen en bestemt frist, for å sikre at regelverket blir fulgt. Vedtaket er fattet med hjemmel i næringsmiddelhygieneforskriften 2 jf forordning (EF) nr. 2073/2005 artikkel 7 Utilfredsstillende resultater Frist for gjennomføring: Side 5 av 12 Side14

15 Deres ref. Vår ref. 2013/ Dato: Vedtak om pålegg Virksomheten pålegges å innføre, gjennomføre og opprettholde &I eller flere permanente fremgangsmåter som er basert på HACCP-prinsippene. Det må gjennomføres fareanalyser og på bakgrunn av disse avdekke om det finnes kritiske styringspunkter, samt fastsette kritiske grenser, rutine for overvåking og korrigerende tiltak for alle styringspunkter. Det må etableres verifiseringsrutiner og rutiner for tilstrekkelig dokumentasjon av systemet. Virksomheten må i sine fareanalyser vurdere Listeria monocytogenes, samt på bakgrunn av dette iverksette effektive styringstiltak for å kontrollere tilførsel og vekst av Listeria monocytogenes i produktene. Vi har observert: Virksomheten har utarbeidet en del flytskjema for ulike produksjonsprosesser. Ikke alle prosesstrinn er tatt med. Det finnes skjema for vurdering av risiko, men de mangler delen om bruk av beslutningstre for å vurdere eventuelle kritiske styringspunkter. Ingen av skjemaene var benyttet. Dvs, det var ikke gjennomført noen fareanalyser. Det betyr at det heller ikke er gjennomført fareanalyser der Listeria monocytogenes er vurdert. Det er ikke foretatt risikovurdering mht fare for kryssforurensning mellom rå og varmebehandlede produkter. Virksomheten har mange muntlige rutiner, men mangler skriftlig dokumentasjon. Det foretas mottakskontroll der det bla registreres temperatur ved mottak, samt at det foretas registreringer mht. sporbarhet. Se 852/2004 Art 5 Fareanalyse og kritiske styringspunkter. Mattils net vurderer dette slik: Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal innføre, gjennomføre og opprettholde en eller flere permanente fremgangsmåter som er basert på HACCP-prinsippene. Dette har ikke virksomheten utført. Virksomheten har heller ikke etablert rutiner for å ha styring med faren Listeria monocytogenes i produktene. Listeria kan følge med inn i foredlingsområdene med råvarer. Det er derfor viktig med rutiner mht mottakskontroll og leverandørkontroll. Det at Listeria og andre mikrobiologiske farer kan følge med inn i produksjonslokaler via råvarer gjør også at det er viktig å ha gode rutiner for soneinndeling både mht vare- og personflyt for å redusere eller eliminere faren for kryssforurensning. Listeria kan også følge med utstyr som benyttes og det er viktig at virksomheten foretar risikovurderinger og eventuelt oppretter styringstiltak mht. lagring av utstyr, renhold mv. Det er i en fareanalyse ved vurdering av mikrobiologiske farer viktig at også prosesstrinnene etter en eventuell varmebehandling blir risikovurdert mht mikrobiologiske farer. Dette fordi Listeria i disse områdene kan gjenfinnes som en miljøbakterie hvor den kan overleve og utgjøre en fare for tilførsel til produktet. Dette vil være spesielt viktig i mindre virksomheter der de ulike prosessene før og etter varmebehandling skjer i samme lokale. Virksomheten skal sikre at næringsmidlene oppfyller de relevante kriteriene som er fastsatt i forordning 2073/2005 art. 3 vedlegg I. Virksomheten gjennomfører ikke analyser iht. kravene i kriteriene. Virksomheten kan ikke godtgjøre at farene som Listeria monocytogenes utgjør er under kontroll da det ikke er gjennomført fareanalyser og det er ikke etablert effektive styringstiltak. Det ble i tillegg observert at rene og urene arbeidsoperasjoner skjer i samme rom og også til samme tidspunkt, noe som vil utgjøre en stor fare for forurensning. Side 6 av 12 Side15

16 Deres ref. Vår ref. 2013/ Dato: Mattilsynet vurderer regelbruddet som alvorlig. Vi har derfor fattet vedtak om å pålegge tiltak som skal være gjennomført innen en bestemt frist, for å sikre at regelverket blir fulgt. Vedtaket er fattet med hjemmel i næringsmiddelhygieneforskriften 1 jf forordning (EF) nr. 852/2004 artikkel 5 Fareanalyse og kritiske styringspunkter Frist for gjennomføring: Vedtak om pålegg Virksomheten pålegges å etablere en prøvetakingsplan som er basert på en risikovurdering og som omfatter prøver fra foredlingsområder og utstyr som benyttes. Virksomheten skal også ha en plan for oppfølging av resultater med påvisning av Listeria monocytogenes. Vi har observert: Det tas ikke ut verken ut produktprøver eller miljøprøver til analyse for å avdekke eventuell forekomst av Listeria. Se 2073/2005 Art 5 Særlige regler for prøving og prøvetaking. Mattils net vurderer dette slik: Det skal tas prøver fra foredlingsområder og utstyr som benyttes i produksjonen av næringsmidler når det er nødvendig med slik prøvetaking for å sikre at kriteriene blir oppfylt. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som fremstiller spiseferdige næringsmidler og som kan innebære risiko for folkehelsen gjennom Listeria monocytogenes, skal som ledd i sin prøvetakingsplan ta prøver fra foredlingsområdene og utstyret for å avdekke forekomst av Listeria monocytogenes. Virksomheten skal ta prøver fra foredlingsområder og utstyr. HACCP og styring med grunnforutsetninger skal danne grunnlag for vurdering av hvor og når prøvene tas og hva slags miljøprøver virksomheten tar. Virksomheten har ikke en prøvetakingsplan som er basert på en risikovurdering og som omfatter prøver fra foredlingsområder og utstyr som benyttes. Virksomheten skal også ha en plan for oppfølging av resultater med påvisning av Listeria. Dette er ikke etablert. Mattilsynet vurderer regelbruddet som alvorlig. Vi har derfor fattet vedtak om å pålegge tiltak som skal være gjennomført innen en bestemt frist, for å sikre at regelverket blir fulgt. Vedtaket er fattet med hjemmel i næringsmiddelhygieneforskriften 2 jf forordning (EF) nr. 2073/2005 artikkel 5 Særlige regler for prøving og prøvetaking Frist for gjennomføring: Tilbakemelding til Mattilsynet Dere må gi skriftlig tilbakemelding om utførte tiltak når fristen for å gjennomføre vedtak er løpt ut. Vi ber om at dere gir tilbakemeldingen på det vedlagte tilbakemeldingsskjemaet. Side 7 av 12 Side16

17 Deres ref. Vår ref. 2013/ Dato: Dersom Mattilsynet må gjennomføre et nytt fysisk tilsynsbesøk for å kontrollere at vedtak er etterkommet, vil det bli ilagt et gebyr på kr 1500,-. Krav om gebyr er hjemlet i forskrift 22. desember 2008 nr om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) 1, jf. kontrollforordningen artikkel 28, jf. forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om avgifter og gebyr i matforvaltningen 15a. Med hi en an arejørka \seksjonssjef Merete Valseth seniorinspektør Vedlegg: Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak Tilbakemeldingsskjema i forbindelse med vedtak Side 8 av 12 Side17

18 Deres ref. Vår ref. 2013/ Dato Avsender Mattilsynet Distdktskontoret Gauldal Felles postmottak Postboks Brumunddal Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak (Forvaltningsloven 27) Mottaker (navn og adresse) MIDTRE GAULDAL KOMMUNE MIDTRE GAULDAL SYKEHJEM Spjeldbakkan STØREN Dato Klageinstans Mattilsynet, Regionkontoret Trøndelag og Møre og Romsdal Denne meldingen gir viktige opplysninger hvis De ønsker å klage over vedtak De har fått underretning om. Klagerett Hvem kan De klage til Fristen til å klage Rett til å kreve begrunnelse Klagens innhold Utsetting av vedtaket Rett til å se sakens dokumenter og til å kreve veiledning Kostnader ved klagesaken De har rett til å klage over vedtaket. Klagen skal først sendes til avsenderen av denne meldingen. Dersom dette organet ikke endrer vedtaket som følge av klagen, vil den bli sendt videre til klageinstansen for av.ørelse. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet ble mottatt. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristen løper ut. Dersom De klager så sent at det kan være uklart for oss om De har klaget i rett tid, bes De oppgi dato når denne meldingen ble mottatt. Dersom klagen blir sendt for sent, er det adgang til å se bort fra den. Om De har særlig grunn til det, kan De likevel søke om å få forlenget klagefristen. De bør da i tilfelle nevne grunnen til forsinkelsen. Dersom De ikke allerede har fått begrunnelse for vedtaket, kan De sette fram krav om å få det. Slikt krav må settes fram i løpet av klagefristen. Klagefristen blir i så fall avbrutt, og ny frist be nner å lø e fra det tids unkt De mottar be runnelsen. Klagen skal nevne det vedtak det klages over, og den eller de endringer som ønskes. De bør også nevne Deres begrunnelse for å klage og eventuelle andre opplysninger som kan ha bet dnin for vurderin en av kla en. Kla en må underte nes. Selv om De har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. De har imidlertid adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket inntil klagefristen er ute eller kla en er av.ort. Med visse begrensninger har De rett til å se dokumentene i saken, jf fvl 18 og 19. De må i tilfelle vende Dem til det forvaltningsorgan som har sendt denne meldingen. Der kan De også få nærmere veiledning om adgangen til å klage, om fremgangsmåten ved klage og om reglene for saksbehandlingen ellers. De kan søke om å få dekket utgifter til nødvendig advokatbistand etter reglene om fritt rettsråd. Her gjelder imidlertid normalt visse inntekts- og formuesgrenser. Fylkesmannens kontor eller vedkommende advokat kan gi nærmere veiledning. Det er også særskilt adgang til å kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, for eksempel til advokatbistand. Dersom vedtaket er blitt endret til gunst for klageren, er det etter NI 36 også adgang til å søke dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med saken. Klageinstansen vil om nødvendi orientere Dem om retten til å kreve slik deknin for sakskostnader. Klage til Sivil- Det er også mulig å klage til Stortingets ombudsmann for forvaltningen ombudsmannen (Sivilombudsmannen). Side 9 av 12 Side18

19 Deres ref. Vår ref. 2013/ Dato: Mattilsynet Distriktskontoret Gauldal v/ Merete Valseth Felles postmottak, Postboks Brumunddal Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: TILBAKEMELDING OM OPPFYLT VEDTAK (UTFØRTE TILTAK) Det vises til vedtak fra Mattilsynet, Distriktskontoret Gauldal gitt i rapport datert med saksnummer 2013/ Tilbakemelding gjelder: MIDTRE GAULDAL SYKEHJEM Her gis en beskrivelse av tiltak som er utført. LI Eventuelt ytterligere opplysninger, som for eksempel kopi av utfylt avviksskjema, gis i vedlegg. Vedtak Virksomheten pålegges å etablere rutiner for å vurdere utviklingen i prøveresultater, samt etablere rutiner for å iverksette korrigerende tiltak når resultatene har en negativ utviklin. Virksomheten pålegges å etablere rutiner som sikrer styring med grunnforutsetninger som sikrer at rene og urene arbeidsoperasjoner skjer adskilt og ikke medfører fare for kryssforurensning. Klær som skal benyttes på kjøkkenet skal lagres i rent område. Virksomheten må vurdere om kjøkkenet er egnet til den drift som er i da. Virksomheten pålegges å etablere en prøvetakingsplan som er basert på en risikovurdering og som omfatter prøver fra foredlin sområder o utst r Fristfor "ennomførin Beskrivelse av utført tiltak Side 10 av 12 Side19

20 Deres ref. Vår ref. 2013/ Dato: som benyttes. Virksomheten skal også ha en plan for oppfølging av resultater med påvisning av Listeria monocytogenes. Virksomheten pålegges å vurdere om Listera kan vokse i produktene eller ikke og pålegges å vurdere hvilket kriterium i kapittel I (1.2 eller 1.3) som gjelder for produktet. Virksomheter må ta ut miljøprøver mht Listeria. Virksomheten må ta ut produktprøver mht Listeria. Antall prøveenheter må være iht. mikrobiolo iske kriterier. Virksomheten pålegges å etablere rutiner for å følge opp utilfredsstillende analyseresultater, samt etablere beredskapsplan for tilbaketrekking/tilbakekalling av rodukter. Virksomheten pålegges å etablere rutiner for å kontrollere og dokumentere om kriteriene for Listeria monocytogenes oppfylles gjennom hele holdbarhetstiden. Virksomheten pålegges å innføre, gjennomføre og opprettholde èn eller flere permanente fremgangsmåter som er basert på HACCPprinsippene. Det må gjennomføres fareanalyser og på bakgrunn av disse avdekke om det finnes kritiske styringspunkter, samt fastsette kritiske grenser, rutine for overvåking og korrigerende tiltak for alle styringspunkter. Det må etableres verifiseringsrutiner og rutiner for tilstrekkelig dokumentasjon av systemet. Virksomheten må i sine fareanalyser vurdere Listeria monocytogenes, samt på bakgrunn av dette iverksette effektive st rin stiltak for å Side 11 av 12 Side20

21 Deres ref. Vår ref. 2013/ Dato: kontrollere tilførsel og vekst av Listeria monocytogenes i produktene. Sted: Dato: Underskrift av ansvarlig for virksomheten Side 12 av 12 Side21

22 Side22

23 Side23

24 Ekstern høring «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov». Helsedirektoratet har i samarbeid med en arbeidsgruppe utarbeidet en veileder for forebygging, utredning og behandling av eldre med psykiske lidelser. Denne veilederen sendes nå ut på ekstern høring. Befolkningen i Norge blir stadig eldre. Med høy alder øker risiko for sykdom og tap av funksjoner, samt tap av nære personer. Andelen eldre med annen kulturell, religiøs og språklig bakgrunn vil også øke fremover, og dette vil prege aldersgruppen som har behov for helse- og omsorgstjenester. Samhandlingsreformen gir føringer for oppgavefordeling og samhandling mellom kommunens helseog omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Kommunene skal ha en sentral og styrket rolle. God kvalitet i tjenesten er nødvendig, både for dem som bor i eget hjem og på sykehjem. Spesialisthelsetjenesten på sin side må videreutvikles og bli en kvalitativ sterk og fleksibel tjeneste som understøtter kommunene i deres arbeid. Kartlegging gjennomført av Synovate Norge har vist at behandlingstilbudet til eldre i det psykiske helsevernet ikke er likeverdig på landsbasis. De distriktpsykiatriske sentrene (DPS) har ansvar for å gi tilbud til den voksne befolkningen uavhengig av alder. Kartlegging viser at DPS i ulik grad behandler pasienter over 65 år, og det er nødvendig at kompetansen ved DPS økes på dette feltet. Det er viktig med samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjenesten, men også internt i spesialisthelsetjenesten mellom DPS og alderspsykiatriske avdelinger. Tjenestene må være i stand til å styrke pasientenes evne til mestring av sykdom og funksjonssvikt. De må utformes sammen med pasientene og deres pårørende og tilpasses den enkeltes behov. De fleste anbefalingene i veilederen handler om hva som er god utredning og behandling for å møte dagens behov. Noen anbefalinger tar høyde for hva som bør være til stede for å møte morgendagens behov. Det dreier seg om kapasitet, kompetanse, forebygging, utredning og behandling, de ulike tjenestetilbudene og samarbeid. Rapporten, høringsbrev og adresselisten finnes elektronisk på: Helsedirektoratet ber om tilbakemelding på veilederen og ber spesielt om utfyllende synspunkter knyttet til mer polikliniske og ambulante alderspsykiatriske tjenester (anbefaling 3), kompetanse om eldre med annen kulturell, religiøs og språklig bakgrunn (anbefaling 6), beskrivelse av sykehjemmene (anbefaling 35) og arbeidsfordeling mellom DPS og alderspsykiatrisk avdeling (anbefaling 26-32). Høringsfrist 1. oktober Høringssvar kan sendes til postmottak@helsedir.no Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 Side29

30 Side30

31 Side31

32 Side32

33 Side33

34 Side34

35 Side35

36 Side36

37 Side37

38 Side38

39 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg 17/ Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Astrid Bjørnli Anmodning om økt bosetting av flyktninger Dokumenter i saken: 1 S Anmodning om økt bosetting av flyktninger Vedlegg 1 Anmodning fra IMDI Saksopplysninger Viser til anmodning fra Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) datert , med forespørsel om å bosette 15 flyktninger årlig i perioden Den nasjonale bosettingssituasjonen tilsier at kommunene i Norge må øke antall bosettinger i tillegg til at nye kommuner må starte slikt arbeid. Alternativet er flere asylmottak og/eller at den frivillige bosettingsmodellen Norge har i dag må opphøre. Midtre Gauldal kommune har vedtak om å bosette 40 flyktninger i perioden , og har utarbeidet «strategiplan for bosetting og integrering av innvandrere» for samme periode. Kommunen har pr i dag vedtak om bosetting av gjennomsnittlig ti flyktninger årlig. I 2012 ble det bosatt 16 flyktninger. Dette reduserer snittet for de gjenværende tre årene til åtte flyktninger. I 2013 har kommunen bosatt disse åtte. Kommunen er derfor «i rute» med bosettingsarbeidet, og vil sannsynligvis få mulighet til å ta imot noen flere i løpet av høsten. Side39

40 Boligsituasjonen For å nå kommunens plantall for bosetting i er det hovedsakelig kjøp av boliger som har bidratt til å fremskaffe husrom. Kjøp av boliger har vært nødvendig da flyktninggruppen har blitt betydelig utvidet. Det bor nå 47 personer i Midtre Gauldal som er bosatt som flyktninger siden Det er kun 14 av disse som har fått fornyet sin opprinnelige husleiekontrakt på tre år med kommunen. De resterende 34 har kommet hit i løpet av de siste tre årene, slik at deres første husleiekontrakt fortsatt er gyldig. Det er utfordringer med å skape rullering i de kommunale boligene for flyktninger som har bodd i tre år eller mer. Støren har et presset boligmarked, og flyktninger med ønske om å flytte fra sin kommunale bolig stiller relativt svakt. Erfaringene tilsier at de fleste utleiere foretrekker å leie ut til andre grupper. Fremleie har nylig blitt tatt i bruk som en metode for å hjelpe flyktninger ut av sin kommunale bolig. Da skrives det en tidsbestemt kontrakt mellom kommunen og utleier. Når den avtalte perioden er utløpt blir det opp til utleier og flyktning å fornye avtalen uten kommunen som mellomledd. Det er mulig å bygge boliger for bosetting av flyktninger flere steder i kommunen. EKT har blant annet jobbet mot løsninger i Soknes leir og Engan leir, men arbeidet er midlertidig stanset på grunn av manglende planavklaring. Videre er det mulig å bygge på sentrumsnære tomter i Soknedal. Kommunen vil nå åpne for «selvbosetting etter avtale». Dette innebærer at en flyktning som har fått vedtak om opphold i Norge, men venter på en bosettingskommune, selv kan forsøke å finne seg en bolig i Midtre Gauldal. Dersom vedkommende lykkes med dette skal kommunen kontaktes og kvalitetssikre boligen. Kommunen tar så kontakt med IMDi som fatter vedtak om bosetting på ordinært vis. Slike bosettinger regnes med i kommunens plantall. Midtre Gauldal er videre invitert til et prosjekt i regi av Husbanken med fokus på god og effektiv bosetting av flyktninger. Aktuelle tema er bruk av de finansielle virkemidlene fra Husbanken, strategisk planlegging og økt gjennomstrømming i kommunal boligmasse. Kommunen har takket ja til deltakelse for å se på forbedringspotensial i det eksisterende arbeidet. Flere flyktninger har det siste året kommet i fast arbeid. Disse oppfordres til å spare på BSU-konto og til å søke om startlån fra Husbanken slik at de skal ha mulighet til å kjøpe egen bolig. Kvalifisering NAV ved flyktningtjenesten arbeider med kvalifisering av flyktningene har vært et positivt år med tanke på å ha flyktninger i kvalifisering og få dem videre over i arbeid eller utdanning. Av 30 voksne flyktninger bosatt i perioden er pr 1. august i introduksjonsprogram, 7 i arbeid og 4 i utdanning/kvalifisering. I arbeidet med kvalifisering står introduksjonsprogrammet sentralt. Introduksjonsprogrammet har en varighet inntil 2 år og har fokus på norsk, samfunn og arbeidsliv. Tiltakene er derav norskopplæring, samfunnsfag, språkpraksis/arbeidspraksis i bedrifter og arbeidsrettede kurs. På nasjonalt nivå gikk omtrent 50 % over til arbeid eller ordinær utdanning (videregående eller høyere) etter fullført introduksjonsprogram i Av de resterende 50 % er det flere som er i et løp på grunnskolenivå eller som fortsetter i arbeidsrettede tiltak i regi av NAV. Resultatene i Midtre Gauldal kommune tilsvarer de nasjonale. Kvaliteten på introduksjonsprogrammet er av avgjørende betydning for å få flyktninger over i arbeid/utdanning. Det arbeides kontinuerlig for å forbedre innholdet i introduksjonsprogrammet. Det er et særlig fokus på å fremskaffe praksisplasser som gir en kvalitativ god opplæring med muligheter for ordinært arbeid. Her ønsker kommunen å utvikle målrettede løp i samarbeid med næringsliv hvor innholdet i introduksjonsprogrammet kan tilpasses behovet for arbeidskraft. Side40

41 En av nøkkelfaktorene for å lykkes med introduksjonsprogrammet er tett oppfølging. Dette forutsetter at flyktningtjenesten har tilstrekkelige ressurser til å følge opp den enkelte, samt å arbeide utadrettet og koordinere samarbeidet med andre enheter som er involvert. Flyktningtjenesten har et oppfølgingsansvar for flyktninger inntil fem år etter bosetting. Siden 2011 har gruppen flyktninger økt med 50 prosent. Voksenopplæringen Flyktningene starter på norskopplæring etter bosetting, og går der 6 timer pr dag. Det betyr at det er voksenopplæringen som jobber tettest på gruppen etter bosetting. De har over flere år utviklet en solid kompetanse på undervisning av voksne minoritetsspråklige. I tillegg jobber enheten med å få flyktninger ut i språkpraksis i bedrifter, og gir språklig og arbeidsrettet oppfølging på arbeidsplassen. Norskopplæringen er delt inn i to grupper for to nivåer, begge i grunnleggende norsk. Dersom elever går forbi disse nivåene er det aktuelt å kjøpe skoleplass på Melhus. Det jobber fire lærere i 2,29 årsverk. Klasserommene har plass til 7 og 13 elever. I skoleåret 2012/2013 har klasserommene vært tilnærmet fulle og norskopplæringen vil snart vokse seg ut av nåværende lokaler. Dette gjelder også ut fra gjeldende vedtak. Det betyr at norskopplæringen har behov for mer plass, og det bør iverksettes tiltak for å imøtekomme denne utfordringen. Norskopplæringen ønsker seg imidlertid ikke bort fra GSK ettersom nærheten til videregående/bibliotek/kulturhus er heldig både for kvalifisering og integrering. Midler til å ansette lærere er ikke et problem ettersom norsktilskudd øker med antall elever. Ved mottak av flere flyktninger vil vi få mulighet til å differensiere undervisningen og gi opplæring i tre grupper. Gruppene blir dermed mer homogene og undervisningen bedre tilpasset for den enkelte. Skole/barnehage Støren barneskole har mange minoritetsspråklige elever hvorav de aller fleste er barn av arbeidsinnvandrere. Også barneskolen har nå utviklet god kompetanse innen dette området og arbeidet er i stadig utvikling. Støren barneskole har en innføringsklasse for fremmedspråklige som fokuserer på å lære norsk så raskt som mulig, i tillegg til at elevene skal delta i sine ordinære klasser. På Soknedal skole er det noen få barn med minoritetsspråklig bakgrunn, men skolen har ingen innføringsklasse. Ved Støren ungdomsskole arbeides det for å etablere en innføringsklasse, og det er tilsatt lærer med spesiell kompetanse for å undervise minoritetsspråklige. Barnehagene på Støren er presset og har normalt ikke kapasitet til å ta inn barn utover de som har rettigheter etter barnehageloven. Flyktninger kan bosettes når som helst på året, og har umiddelbart behov for barnehageplass. At barna får starte i barnehagen så snart som mulig er særlig viktig med tanke på språkutvikling og forberedelse til skolegang. Videre skal foreldrene vanligvis inn i introduksjonsprogram før barna har rett til barnehageplass. Dette skaper en utfordring på Støren. Barnehagene i Soknedal har imidlertid plass til å ta inn flere barn. Helsestasjonen Helsestasjonen bruker relativt mye tid på oppfølging av flyktninger. Flyktningene har gjerne behov for ekstra veiledning om for eksempel helse, kosthold, påkledning, osv. Særlig barnefamilier har stort behov for oppfølging. Side41

42 Helsestasjonen har i fått overført midler tilsvarende en 20 prosent stilling for å følge opp flyktninger. I perioden er dette økt til 30 prosent på grunn av bosetting av flere gravide/barn. Til sammenligning Rennebu kommune har tidligere ikke bosatt flyktninger, men skal fra 2013 bosette 10 flyktninger årlig. Melhus kommune har siden 2004 bosatt 15 flyktninger årlig, og er nå anmodet om å øke antallet til 30. Anmodningene er gjort på bakgrunn av befolkningsantall. Se tabell i vedlegg 1 for å sammenligne med flere kommuner i Midt-Norge. Vurdering Flyktninger som sitter i asylmottak har fått vedtak om opphold i Norge må få en kommune å bo og leve i. Med den frivillige bosettingsmodellen er det opp til hver enkelt kommune å vurdere sine forutsetninger. Dagens situasjon tilsier at de fleste kommuner må ta flere flyktninger enn de gjør pr i dag dersom dagens ordning med frivillighet skal opprettholdes. Midtre Gauldal kommune har vedtak om å bosette 40 flyktninger i perioden , og har utarbeidet en «strategiplan for bosetting og integrering av innvandrere» for samme periode. Rådmannen vil derfor ikke ta stilling til bosetting fra 2016, men drøfte utfordringer og muligheter knyttet til økt bosetting i årene Tabell: Tabellen refererer til hypotetiske bosettingstall for perioden både ut fra gjeldende vedtak og ut fra en eventuell økning til 15 bosettinger årlig. Midtre Gauldal kommune har hatt en meget lav andel familiegjenforente, men kan forvente flere i årene som kommer. IMDi estimeres 0,25 familiegjenforente pr bosatte flyktning. Gjeldende vedtak Økning til 15 bosettinger årlig Antall bosettinger Forventet antall Antall bosettinger Forventet antall År familiegjenforente familiegjenforente ,5 10 2, ,5 15 3, ,5 15 3, ,5 15 3,75 SUM ,75 Basert på gjeldende vedtak i perioden kan vi totalt forvente at det blir bosatt 50 flyktninger inkludert familiegjenforente (24 av disse er allerede bosatt). Dersom kommunen skal øke til 15 bosettinger årlig kan vi totalt forvente at det blir bosatt 69 flyktninger innenfor samme periode. Side42

43 Flaskehalsen i bosettingsarbeidet er fremskaffelse av boliger, og det er vanskelig å forutsi fremtidige muligheter. Boligmangelen er så langt løst ved kjøp av boliger men det forventes å få til en større rullering i kommunale boliger. Fremleie og selvbosetting etter avtale kan bidra til at det private leiemarkedet i større grad leier ut til flyktninger. Aktiv bruk av husbankens ordninger kan hjelpe flyktninger som har kommet i fast arbeid med å kjøpe egen bolig. Boligbygging på Støren kan muliggjøres når det er gjort nødvendige planavklaringer, og videre bør muligheter for bygging og bosetting i Soknedal utredes nærmere. Skoler og barnehager på Støren har mange minoritetsspråklige elever. De har derfor et større apparat og god kompetanse, samtidig som omfanget er en utfordring. Å bosette flyktninger i Soknedal kan bidra til å minke presset på Støren. Samtidig blir en større del av kommunen tatt i bruk, noe som vurderes som positivt. Det er ønske om å videreutvikle introduksjonsprogrammet slik at det i større grad kan utformes for å dekke ulike behov for arbeidskraft i kommunen. Det bør iverksettes tiltak for å løse plassmangelen på norskopplæringen. For øvrig vil det være pedagogisk positivt å ta imot flere flyktninger ettersom det blir mulig å opprette en tredje gruppe. Økt antall bosettinger vil kreve flere ressurser til bosettings- og oppfølgingsarbeid. Også med dagens vedtak er oppfølgingsapparatet presset, da antallet flyktninger har økt betydelig. Lønnsmidler dekkes av integreringstilskuddet som kommunen får ved bosetting av flyktninger. Pr i dag er det 1,5 årsverk i flyktningtjenesten på NAV. I tillegg finansieres en prosent stilling på helsestasjonen, og en 15 prosent miljøarbeider. Voksenopplæringen lønner lærere fra norsktilskuddet kommunen får for elever med rettigheter til opplæring i norsk og samfunnsfag. Bosetting av flyktninger representerer også arbeidskraft til kommunen. I en tid med lav arbeidsledighet er dette positivt ettersom mulighetene for overgang til arbeid blir større. Prognosene viser dessuten at samfunnet vil ha behov for flere arbeidstakere innen en rekke yrker i årene fremmover. Bosetting av flyktninger bidrar til å gjøre Midtre Gauldal til en flerkulturell og mangfoldig kommune. Det gir kommunens innbyggere mulighet til å få kunnskap om andre kulturer og et utvidet perspektiv på dagens samfunn. Rådmannen er positiv til økning i antall bosettinger til 15 flyktninger årlig, under forutsetning av at oppfølgingsapparatet får tilstrekkelige ressurser til å gjøre et godt kvalifiserings- og integreringsarbeid. Økonomiske konsekvenser Kostnader og økte stillingsressurser i forbindelse med bosetting og oppfølging av flyktninger finansieres av integreringstilskudd og tilskudd til norskopplæring, og skal ikke belaste kommunens økonomi for øvrig. Side43

44 Rådmannens innstilling Det legges frem to forslag for votering Forslag A Punkt 1: Midtre Gauldal kommune opprettholder sitt vedtak om å bosette 40 flyktninger i perioden Det vil da bosettes 16 flyktninger i gjenstående periode. Punkt 2: Antall faste stillinger på flyktningtjenesten økes med 0,5 årsverk fra Helsestasjonen får en fast overføring på en 20 prosent stilling. Økning i stilling dekkes av integreringstilskuddet, ansvarsområde flyktning Forslag B Punkt 1: Midtre Gauldal kommune bosetter ytterligere 15 flyktninger i årene , i tillegg til de 16 som gjenstår innenfor eksisterende vedtak. Punkt 2: Antall faste stillinger i flyktningtjenesten økes med ett årsverk med umiddelbar virkning. Helsestasjonen får en fast overføring på en 30 prosent stilling. Økning i stillinger dekkes av integreringstilskuddet, ansvarsområde flyktning Side44

45 1 PostadrPsse Postbok'z 2438 Siuoper 700.'; Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Besoksadres.se Pete:- Eqce 2 (1nngang fr3 Kjøpmannsgata) MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Rådhuset Komm.nr.: Støren www. Vær vennlig og distribuer Ordfører Rådmann brevet til: "ie-dost; ;Dost(d)!mdi,no Sentralbord: ",,rpraks 3",-3` 7.4 DERES REF VÅR REF DATO Orn, Anmodning om bosetting av flyktninger tilleggsanmodning for 2013 OG i 2015 og 2016 samt IMDier kjent med at Midtre Gauldal har et langtidsvedtak for bosetting ut I tråd med ankomstprognosene for utlendingsforvaltningen, behøves både på landsbasis og i vår region betydelig flere vedtaksplasser enn vi pr dag disponerer. Vi ber derfor Midtre Gauldal kommune om å utvide vedtaket slik at det kan mottas 15 flyktninger både i 2013 og Samtidig ber vi kommunen om å bosette 15 flyktninger også hvert av årene 2015 og Pr var det mennesker i asylmottak med lovlig oppholdstillatelse som ventet på å få flytte til en kommune. Ca. 700 av dem er barn i familier overføringsflyktninger skal i 2013 gjenbosettes direkte fra landet de oppholder seg IMDi anmoder landets kommuner om å bosette til sammen flyktninger i 2014, og for hvert av årene 2015 og Det er grunn til å anta at antallet flyktninger som skal bosettes i Norge, vil holde seg stabilt i årene som kommer. Anmodningstallene for hver kommune har IMDi kommet frem til i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS). IMDi anmoder totalt over 360 kommuner om å delta i bosettingsarbeidet i årene fremover. Dagens bosettingsmodell bygger på en avtale mellom KS og Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet (BLD). Modellen forutsetter at de fleste av landets kommuner skal medvirke. Dersom kommune som blir anmodet om å bosette flyktninger, svarer nei eller fatter vedtak som er lavere enn IMDis anmodning, må antallet flyktninger fordeles tyngre på de øvrige bosettingskommunene. Vi vil understreke betydningen av presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes, slik at vi unngår vedtaksformuleringer som skaper uklarhet om hvor mange flyktninger kommunen faktisk kommer til å ta imot. IMDi ber om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å Side45

46 gjennomføre bosettingsarbeidet. bindende. Vedtak må fattes uten forbehold. Vedtak er Tilskuddene til kommunenes bosettings- og integreringsarbeid utgjør 7 milliarder kroner i Nærmere informasjon om ulike økonomiske virkemidler ved bosetting av flyktninger, finnes på IMDis hjemmesider no Tilskudd Å fremskaffe egnede boliger til flyktninger kan være en utfordring. Det er viktig at kommunens vedtak om bosetting følges opp gjennom boligplan og aktiv bruk av Husbankens ordninger. I boligmeldingen varsler regjeringen at det nå kan gis inntil 40 prosent utmåling av tilskudd til utleieboliger for flyktninger og andre prioriterte grupper. Husbanken region Midt-Norge kan kontaktes på tlf eller ved til firma ost.trondheim husbanken.no Se også For å legge til rette for jevn og forutsigbar bosetting i årene , ber vi om kommunens svar på anmodning og tilleggsanmodning så raskt som mulig og senest innen 31. oktober Vedtaket bes sendt pr. post til IMDi Midt-Norge, PB 2438 Sluppen, 7005 Trondheim og på e-post til IMDIMidtNor e imdi.no med kopi til KS v/nina Gran; nina. ran ks.no. Utfyllende opplysninger om tilskuddsordninger, rundskriv med mer i forbindelse med bosetting av flyktninger, finnes på IMDi sine hjemmesider: Ta kontakt med saksbehandler 3ean Hitimana, jhi@imdi.no, tlf ved IMDi Midt- Norge hvis det ønskes mer informasjon om anmodningen eller om bosetting av flyktninger generelt. Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid med Midtre Gauldal kommune! Med vennlig hilsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet \x, Marit Elin Eide regiondirektør Jean Hitimana seniorrå'dgiver Vedlegg: - Bakgrunn for anmodningen - Oversikt over kommuner i region Midt-Norge med vedtak 2013 og anmodninger for hhv og 2015/2016 Side46

47 Saksframlegg Arkivnr. U64 Saksnr. 2013/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Utvalg for oppvekst og kultur Kommunestyret Saksbehandler: Kari Sunnset Saksfremlegg - Bærekraftig reisemålsutvikling Dokumenter i saken: 1 S Saksfremlegg - Bærekraftig reisemålsutvikling Vedlegg 1 Strategidokument - Prosjekt Bærekraftig reisemålsutvikling 2 Tilsagn om BU midler 2012 fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Saksopplysninger Bakgrunn Midtre Gauldal kommune har siden 2005 hatt et prosjektorientert fokus på lokal verdiskaping. Siden oppstart har det vært ulike mål med prosjektets fokus: Fokus på felles markedsføring og salg. I 2009 ble samarbeidsnettverket På ville veier i Midtre Gauldal etablert som en egen medlemsorganisasjon Det ble her satt fokus på definering av bærende produktkonsepter og peke på muligheter og utviklingspotensial for Gauldalen som et attraktivt reisemål. Det ble i denne perioden utarbeidet en markedsstrategi for effektiv reiselivsutvikling i Midtre Gauldal kommune samt satt fokus på utvikling av Storbekkøya Museumsseter og Skårvold Gård som to potensielle reiselivsprodukt. Side47

48 Prosjektet fikk nytt navn; Bygdeutviklingsprosjektet i Gauldalen. Målet frem mot 2015 var å ha fokus på bærekraftig reisemålsutvikling i form av vertskap, tilgjengeliggjøring av kulturminner samt synliggjøring ved bruk av nasjonal skiltstandard Prosjekt Bærekraftig reisemålsutvikling. Her vil det sette fokus på å samordne, organisere og effektivisere kommunens satsing på det som har blitt omtalt som bygdeutvikling, reiseliv, natur- og kulturbaserte næringsutvikling over lengre tid. Faktiske opplysninger Utarbeidet Markedsstrategi for effektiv reiselivsutvikling i Midtre Gauldal kommune 2012 definerer i grove trekk det lokale reisemarkedet som følger: Større andel av det inneværende lokale markedet trøndere, der man stort sett enten er på gjennomreise eller på dagstur. Hovedformål med reisen til Støren er laksefiske og handel. Her ser man en stor andel av betalingsdyktige godt voksne (50+) med god og økonomi innen kulturarrangement, jakt og fiske. Det skandinaviske og europeiske markedet viser en markedsandel på 25 %. 30 % av det norske markedet kommer fra Sør Norge og er som oftest tilknyttet laksefiske i Gaula. Det lokale markedet assosierer området med Gaula, Forollhogna, Wienerbrød fra Størens Bakeri og Marit Bjørgen. I senere tid ser vi at det har vært en økende vekst med natur- og kulturopplevelser i kommunen. Gode eksempler er Bør Børson Jr. på Støren, Villaksens dag, Singsås Familiefestival, Øveregga Villmarksfestival, 12 lod sølv ved Storbekkøya Museumsseter, fuglesafari ved Storlykkja Gård, hesteridning ved Øveregga Fjellgård og laksefiske ved Storstuu Winsnes. Kommunen kan også vise til et unikt samarbeid med Melhus og Holtålen kommuner gjennom felles turistinformasjonen ved Gaula Natursenter. Et viktig samarbeid som er en stor styrke for reiselivet i regionen og kommunen for øvrig. Det er også stor og økende vilje til å satse på reiseliv blant næringsaktørene i kommunen, både som tilleggsnæring og hovednæring. Spesielt ser man dette blant den yngre generasjon som har tatt eller skal ta over familiens gård. Vurdering Utarbeidet Markedsstrategi for effektiv reisemålsutvikling 2011 viser at næringsaktørene i Midtre Gauldal kommune leverer allerede opp til merkevaren Norge - et reisemål med naturbaserte ferieopplevelser med sine stedsegne opplevelser. Aktørene opp i mot laksefiske er i dag med på å styrke Trøndelag som en laksefiskeregion. Gaula er omtalt som en av Europas beste sportsfiskeelver og kan tilby et variert og godt tilrettelagt tilbud innen overnatting, guiding og salg av fiskekort langs hele elva. Som en av 33 andre kommuner i Norge, har Midtre Gauldal kommune status som Nasjonalparkkommune. En status som gir kommunen bedre mulighet til lokal næringsutvikling og er spesielt viktig for reiselivet dersom det tilrettelegges for dette på et strategisk overordnet nivå. Utfordringen for reiselivet i kommunen er at næringsaktører blir for små og sårbare til selv å kunne ta en tydelig markedsprofil. Dette var også utgangspunktet for etableringen av samarbeidsnettverket På ville veier i Midtre Gauldal, men fremdeles ser vi at selve reiselivstilbudet blir for lite synlig ovenfor nødvendig markedet. Det er med dette stort behov for å definerer en tydelig markedsprofil av Midtre Gauldal kommune som et helhetlig reiselivsprodukt samt tilrettelegge for et styrket samarbeid opp i mot våre regionale sentra innen natur og kultur. Side48

49 Fokus på bærekraftig reisemålsutvikling vil her være strategisk viktig for Midtre Gauldal kommune i det å tilrettelegge en utvikling som vil sikre, bevare, utvikle og formidle kommunens natur- og kulturarv i et markedsorientert og langsiktig perspektiv. Økonomiske konsekvenser Det vil ikke påløpe noen økonomiske konsekvenser for kommune for resten av året 2013 da dette allerede er finansiert med tidligere tildelte midler opp i mot Bygdeutviklingsprosjektet i Gauldalen 2012, se vedlegg. Kostnadene i forbindelse med gjennomføring av prosjektet i år 2014 og 2015 vil påvirke den kommunale økonomien samt stille krav til eksterne midler. Følgende budsjett og finansieringsplan er utarbeidet i henhold til prosjektets hovedaktiviteter frem mot Budsjett Det er her tatt en grov beregning i henhold til prosjektets hovedaktiviteter. Man vil ha et spesielt behov for å ta inn ekstern arbeidskraft i forhold til kartlegging og registrering av natur- og kulturminner i 2015 da det er et krevende tidsarbeid. Beskrivelse Lønn og adm. kostnader prosjektleder (100 %) Utarbeidelse av merkevarestrategi Kartlegging og registrering av naturog kulturminner Tilrettelegging av turløyper Regionalt reiselivsråd Sum kostnader Finansieringsplan Det er dialog med alle de potensielle finansieringspartnere som nevnt nedenfor i tabell, men det er fortsatt ikke gitt noen tilsagn for 2014 og Blilyst programmet vil bli lagt ned etter år 2014, de er derfor ikke lagt inn som finansieringspartner i Sør-Trøndelag fylkeskommune er potensielle finansieringspartnere opp i mot den nye tilskuddsordningen for skilting og gradering av lokale turløyper i Trøndelag. Innovasjon Norge blir sett på som den økonomisk største finansieringspartner opp i mot deres merkeordning for bærekraftig reisemål. Aktør Kommunale midler Næringsfond RDA - midler Blilyst Sør Trøndelag fylkeskommune Innovasjon Norge Sum inntekter Side49

50 Konklusjon Rådmann anbefaler å legge til rette for et mer langsiktig og markedsorientert samspill mellom det private næringslivet, kommunal planlegging og offentlig forvaltning. Det er med dette som utgangspunkt utarbeidet et strategidokument for bærekraftig reisemålsutvikling. Et prosjektfokus som frem mot 2016 vil ha som formål å tilrettelegge en mer helhetlig og langsiktig reisemålsutvikling som vil definere og utarbeide en mer tydelig rolle- og ansvarsfordelinger mellom reiselivsaktørene i et markeds- og produktorientert perspektiv. Rådmannens innstilling Midtre Gauldal kommune viderefører prosjektet Bærekraftig reisemålsutvikling basert på det vedlagte strategidokumentet, datert Forutsetningen er at den eksterne finansieringen tildeles. Side50

51 STRATEGIDOKUMENT PROSJEKT BÆREKRAFTIG REISEMÅLSUTVIKLING DATERT Side51

52 Forord Med prosjektet ønsker Midtre Gauldal kommune å ta et initiativ til en bred satsning på markedsføring og omdømmebygging av kommunens ressurser i samarbeid med næringslivet og regionen for øvrig. Dette gjennom å tilrettelegge for en mer langsiktig samhandling om utvikling av lokale ressurser i et helhetlig perspektiv - bærekraftig reisemålsvikling. Det er Midtre Gauldal kommune ved prosjektleder Kari Sunnset som har utarbeidet strategidokumentet. Strategidokumentet skal være med på å legge føringer for en helhetlig reisemålsutvikling av det stedlige reiselivsproduktet Midtre Gauldal kommune. Det omhandler organisering, planlegging, samhandling og merkevarebygging. Strategidokumentet er bygd opp slik at bakgrunn, formål, organisering og status legges til grunn for det som til slutt legges frem som strategi for bærekraftig reisemålsutvikling frem mot Strategidokumentet legger kommuneplanens samfunnsdel, Markedsstrategi for effektiv reiselivsutvikling i Midtre Gauldal kommune, tidligere arbeid med Bygdeutviklingsprosjektet i Gauldalen, Hvitebok for reisemålsutvikling, Reiselivsstrategi for Trøndelag og Merkeordningen for Bærekraftig Reisemål til grunn når det gjelder definisjoner, begrepsapparat og oppbygging. Side52 Prosjekt Bærekraftig reisemålsutvikling 2

53 Innledning Bakgrunn Kommunens fokus på reiseliv har over lengre tid omhandlet bygdeutvikling. Bygdeutviklingsprosjektet i Midtre Gauldal startet i 2005 med fokus på landbruks- og kulturbasert næringsutvikling samt entreprenørskap. Etter hvert ble det fra næringsaktørene tydelig gjort et behov for økt markedsføring og salg av sine produkter/opplevelser. Som et resultat av dette arbeidet, ble det i 2009 etablert et nettverk, en medlemsorganisasjon, med navnet På ville veier i Midtre Gauldal. Disse medlemmene samarbeider i dag om felles markedsføring og selger sine egne produkter/opplevelser i form av organiserte bussturer: bygdesafari. I 2010 ble Bygdeutviklingsprosjektet i Midtre Gauldal videreført i en større og mer helhetlig regional tilnærming til bygdeutvikling. Sammen med resten av Gauldalen, ønsket Midtre Gauldal kommune å framstå som en region. Et reisemål som kunne tilby helt unike opplevelser innen småskala opplevelsesturisme og naturbasert reiseliv. I 2011 ble det ansatt en reiselivstrainee i kommunen som skulle se nærmere på produktutvikling av Storbekkøya Museumsseter og Skårvold Museum samt utarbeidet en markedsstrategi for å beskrive dagens situasjon definere bærende produktkonspeter og peke på muligheter og utviklingspotensial for Gauldalen som et attraktivt reisemål. Det ble med dette iverksatt en omfattende tilbuds- og markedsundersøkelse opp i mot reiselivet i Midtre Gauldal Kommune som utgangspunkt for videre samarbeid rundt reisemålsutvikling i Gauldalen. Resultater fra undersøkelsene opp i mot tilbuds- og etterspørselsiden av reiselivet i Midtre Gauldal kommune, ble lagt frem den i form av et strategidokument; Markedsstrategi for effektiv reiselivsutvikling i Midtre Gauldal kommune. Kort oppsumert gir dette strategidokumentet et reelt bilde av spesielle lokale forhold den definerer aktørenes vilje, evne og behov for å kunne jobbe/satse på reiseliv. I et markedsorientert perspektiv har man definert, systematisert forutsetningene og skaffet seg et bilde av hva som gir Midtre Gauldal attraksjonskraft og grunnlag for å skape næringsvirksomhet (behovsforståelse, salgbare produktkonsepter, lønnsom reisemålsutvikling). Bygdeutvikling blir fremdeles sett på som et viktig fokus i kommunen, og i 2012 ble Bygdeutviklingsprosjekt i Gauldalen igangsatt med hovedmål om å utvikle Gauldalen til å være et bærekraftig reisemål innen Det har siden oppstart blitt jobbet med vertskap, tilgjengeliggjøring av kulturminner samt synliggjøring ved bruk av nasjonal skiltstandard. Prosjektets videre fokus på bærekraftig reisemålsutvikling vil omhandle en mer intern forankret prosess for å samordne, organisere og effektivisere kommunens satsing på det som har blitt omtalt som bygdeutvikling, reiseliv, natur- og kulturbaserte næringsutvikling over lengre tid. Side53 Prosjekt Bærekraftig reisemålsutvikling 3

54 Formål og organisering Formål Prosjekt Bærekraftig Reisemålsutvikling skal tilrettelegge en mer helhetlig og langsiktig reisemålsutvikling som vil definere og utarbeide en mer tydelig rolle- og ansvarsfordeling mellom reiselivsaktørene i et markeds- og produktorientert perspektiv. Overordna styring og rammebetingelser Kommuneplanens samfunnsdel I kommuneplanens samfunnsdel fokuseres det på alle sider av kommunens virksomhet. Her tas det stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for lokalsamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Planen beskriver strategier for utviklingen i kommunen som grunnlag for de mer kortsiktige planer og konkrete tiltak. Kommuneplanens samfunnsdel ble endelig vedtatt i 2008, men det er nå igangsatt et arbeid med å fornye denne planen som forhåpentligvis vil bli ferdig i løpet av høsten Denne planen vil legge sentrale føringer for arbeidet med bærekraftig reiseliv det er derfor viktig å ha en god dialog underveis i dette arbeidet. Visjon: Midtre Gauldal med verdier for framtida Overordna mål: Gjennom en bærekraftig utvikling basert på kommunens verdier i form av natur, miljø og mennesker, skal vi sammen skape en attraktiv kommune for framtida Bærekraftig reisemålsutvikling Merket Bærekraftig Reisemål er et kvalitetsmerke for reisemål i Norge og ble ferdig utarbeidet av Innovasjon Norge, mars Merkeordningen bærekraftig reisemålsutvikling er utarbeidet for å tilrettelegge for god samhandling mellom reiselivet og kommunene om helhetlig utvikling av det stedlige reiselivsproduktet. Samtidig gir merkeordningen reisemålene anledning til synlighet og markedsføring på et felt som er viktig for Norges markeder, og som står helt sentralt i merkevaren Norway Powered by nature. Dette gjør merket for reisemålet: gir større tiltrekningskraft bygger troverdighet i markedet øker kvaliteten på produktet synliggjør de gode tiltakene som allerede finnes skaper engasjement i lokalmiljøet får anerkjennelse for å ta ansvar Side54 Prosjekt Bærekraftig reisemålsutvikling 4

55 De definerte 10 prinsipper for bærekraftig reiseliv i Norge: Nasjonalparkkommune Som en av 33 andre kommuner i Norge, fikk Midtre Gauldal kommune tildelt status som Nasjonalparkkommune i Dette er en status som er utgitt av Direktoratet fra Naturforvaltning med bakgrunn i følgende kriterier: - Minimum 30 prosent av kommunens areal eller minst 300 km2 vernet som nasjonalpark, eller hele nasjonalparker innen kommunen. - Kommunen har nasjonalparkareal og deltar i et interkommunalt samarbeid angående nasjonalparkinformasjon/tilrettelegging/reiseliv med andre kommuner med nasjonalparkareal, eller at kommunen har et autorisert nasjonalparksenter. Etter hvert ble det etablert et eget nettverk for Nasjonalparkkommunene på et nasjonalt nivå; Rådet for Nasjonalparkkommuner. Målet er å gjøre Nasjonalparksatsingen til en nasjonal satsing som samler alle aktører med interesse i nasjonalparker. Satsingen skal stimulere til økt lokal verdiskaping og representere en bedre mulighet for lokal næringsutvikling gjennom å utvikle et godt vertskap for opplevelser av natur og kultur. Side55 Prosjekt Bærekraftig reisemålsutvikling 5

56 Næringsplan for Midtre Gauldal Kommune Arbeidet med næringsplan for Midtre Gauldal Kommune viser at handel, skogbruk, jordbruk og transport har en høy omsetning, mens servering, overnatting, kultur- og naturbaserte næringer gir lav omsetning i forhold til andre kommuner i Trondheimsregion. Økonomisk levedyktighet er en avgjørende faktor for å kunne drive en bærekraftig næring. Reiselivsnæringen defineres som en felles næring på grunnlag av en sterk komplementaritet i markedet et marked som etterspør helhetlige produkter, hvor ofte overnatting, servering, transport og opplevelser inngår. Tiltak opp i mot økt verdiskapning og konkurransedyktighet i reiselivsnæringen kan ikke ha fokus på den enkelte bedrift alene men det må også ha fokus på det stedlige reiselivsproduktet i sin helhet og lokalsamfunnet for øvrig. Her vil det handle om å sikre at inntekten forblir der den skapes, øke den lokale kompetansen om pakking og prising på tvers av produkt, aktør, næring og kommune samt tilrettelegge for kommersiell utvikling av områdets frie goder - natur og kultur. Næringshagen Trondheim Sør Selskapet er et samarbeid mellom Melhus, Klæbu og Midtre Gauldal kommuner. Med å utarbeide et eget hovedmål om reiseliv viser dette et stort behov for et eget og definert fokus på reiseliv også i våre nabokommuner. Hovedmål 8: Selskapet skal bidra til å få utviklet reiselivet i Trondheim sør. Tiltak 1: Lage en oversikt over status for reiseliv i regionen (reiselivsaktører og utviklere) Tiltak 2: Hjelpe utviklingsaktører til bærekraftig utvikling av sitt tilbud Prosjekt Bærekraftig Reisemålsutvikling vil ha tett dialog med Næringshagen Trondheim Sør rundt regionalt samarbeid om bærekraftig reisemålsutvikling. Sentrumsprosjektet Støren Sentrumsprosjektets hovedmål: Utvikle et tydelig og attraktivt kommune- og regionsenter for innbyggere, næringsliv og besøkende. Støren som et kommune- og regionsenter tiltrekker seg både et lokalt og internasjonalt marked. Med dette er Støren med på å representere kommunen og region i sin helhet som et reiselivsprodukt. På sommeren øker trafikken i sentrum betraktelig det er derfor viktig å tilrettelegge sentrum på en slik måte at man unngår negative konflikter mellom de tre målgruppene. Et negativt sentrum for lokalbefolkningen vil også være et negativt sentrum for besøkende. For Prosjekt Bærekraftig Reisemålsutvikling vil det være viktig å tilse at utviklingen av sentrum er bærekraftig. I dette menes et sentrum som både er attraktiv for innbyggerne, næringsliv og besøkende på en og samme tid. Dette forutsetter et godt samspill mellom det private næringslivet, kommunal planlegging og forvaltning i et markedsorientert perspektiv. Side56 Prosjekt Bærekraftig reisemålsutvikling 6

57 Prosjekt Bærekraftig reisemålsutvikling vil vektlegge følgende punkter i dialog med sentrumsutviklingen; Bevaring og videreutvikling av lokale byggeskikker og terrengtilpassinger i sentrums slik at fysiske og visuelle integritet ikke degraderes Tilrettelegging av sommer- og vinteraktiviteter der folk ferdes Tilgjengeliggjøring og synliggjøring av reiselivstilbudet i sentrum Omfang Arbeidet med reisemålsutvikling er et kontinuerlig arbeid og i utgangspunktet de lokale aktørenes eget ansvar. Med lokale aktører menes både private og offentlige aktører innen et begrenset område. Det handler om løpende; markedsorientering, markedsprofilering, næringsutvikling, samspill mellom det private næringslivet, kommunal planlegging og offentlig forvaltning, tydelig rolle- og oppgavefordeling, målrettet produktog markedsutvikling. Prosessen bygger på tre definerte faser; 1) Kartlegge spesielle lokale forhold som har særlig betydning for utvikling av det lokale reiselivet 2) Utarbeide mål, strategier og prioriterte tiltak 3) Forankring og gjennomføring av valgt utviklingsretning Fase 1 - Utarbeidet «Markedsstrategi for effektiv reiselivsutvikling i Midtre Gauldal kommune» 2012 legges til grunn for videre arbeid med fase 2. Fase 2 det neste steget er nå å ha en åpen dialog og prosess for utarbeide et mer tydelig rammeverk med definerte mål, strategier og prioriterte tiltak. Fase 3 danne/etablere et samspill mellom det private næringslivet, kommunal planlegging og offentlig forvaltning. Spesielt viktig å definere en tydelig rolle- og oppgavefordeling i denne fasen for å kunne gjennomføre valgt utviklingsretning. Organisering og rolleavklaring Prosjektet vil være en midlertidig organisasjon og skal skille seg fra arbeidet i basisorganisasjonen på en god og utfyllende måte. Prosjektet vil ha et tredelt fokus på mennesker, system og organisasjon. Det innebærer at det på tre ulike nivå vil være et fokus på det konkrete produktet, et annet på relasjoner, holdninger og prosess og til slutt sette alt dette fokus i et bærekraftig system et overordnet rammeverk for bærekraftig reisemålsutvikling som vil bære seg selv også etter prosjektperioden. I likhet med reiseliv, krever prosjektet et tverrfaglig fokus og behov for implementering hvor det i et bærekraftperspektiv ser på de større sammenhengene i samfunnet. Organisatorisk og operativt vil prosjektet utfordre reiselivsaktører, både offentlige og private, til å samordne samt koordinere seg på tvers av fag, næring, forvaltning og utvikling mot et omforent definert mål. Det å definere forholdet mellom basisorganisasjonen og prosjektets fokus er sentralt da forvaltning og utvikling går hånd i hånd, men dog krever ulike tilnærmingsmetoder på et operativt nivå. Side57 Prosjekt Bærekraftig reisemålsutvikling 7

58 Prosjekteier (PE) er øverste organ og iverksettelser prosjektet i henhold til godkjent strategidokument og finansieringsplan. Prosjektansvarlig (PA) er øverste ansvarlig for gjennomføring av prosjektet og skal utøve en tydelig ledelse. Styringsgruppen (SG) er det besluttende fora. Alle veivalg vil foretas av SG. Denne gruppen skal ha den nødvendige forankringen i alle vesentlige aktørmiljøer, og medlemmene må se verdien av det arbeidet som skal gjennomføres. Styringsgruppen (SG) skal fatte gode faglig funderte avgjørelser hvor arbeidet organiseres i forhold til prosjektets hovedaktiviteter. Sammen skal prosjektansvarlige (PA) og styringsgruppen (SG) jobbe aktivt med å; fange opp signaler fra lokalsamfunnet og rådgivende organ (RO) bringe aktuelle diskusjoner inn i styringsgruppen formidle styringsgruppens vedtak og begrunnelse for disse ut til interesserte aktører i kommunen Prosjektleder (PL) er ansvarlig for faglige beslutningsunderlag og gjennomføring av prosessen. PL sin rolle er å presentere faglige beslutningsunderlag slik at styringsgruppen føler seg trygg nok til å velge fremtidig utviklingsretning og foreta prioriteringer. Målet er å etablere et bærekraftig partnerskap rundt bærekraftig reisemålsutvikling. Rådgivende organer (RO) oppnevnes av PL i samarbeid med SG ut i fra prosjektets hovedaktiviteter. De utnevnte rådgivende organene (RO) vil komme med råd til prosjektleder og utvikle seg som team i henhold til prosjektets definerte hovedoppgaver. Side58 Prosjekt Bærekraftig reisemålsutvikling 8

59 Situasjonsanalyse og avklarende forutsetninger for bærekraftig reisemålsutvikling Reiselivsproduktet Midtre Gauldal i et strategisk nasjonalt og regionalt perspektiv Med laksefiske i Gaula, seteraktiviteter og kultursti i Synnerdalen, jakt, fiske og vandringsmuligheter i Forollhogna Nasjonalpark, leverer Midtre Gauldal kommune et variert tilbud inn under Merkevaren Norge - et reisemål med naturbaserte ferieopplevelser. Gaula omtales som en av Europas beste sportsfiskeelver og kan tilby et variert og godt tilrettelagt tilbud innen overnatting, guiding og salg av fiskekort langs hele elva. Aktørene opp i mot laksefiske er i dag med på å styrke Trøndelag som en laksefiskeregion. Arrangement som Bør Børson, 12 lod sølv, Villaksens dag, Singsås Familiefestival, Øveregga Villmarksfestival, familiedag ved Storbekkøya Museumsseter sammen med opplevelser som fuglesafari ved Storlykkja Gård, hesteridning ved Øveregga Fjellgård og laksefiske ved Storstuu Winsnes, er med på å styrke Trøndelag som et reisemål for kortferie og tematiserte opplevelser. Ikke minst har Midtre Gauldal status som Nasjonalparkkommune, en status som er av stor verdi for det lokale reiselivet dersom det tilrettelegges for det. Denne status har så langt ikke blitt implementert i kommunens fokus på utvikling. En målrettet utvikling med lokal tilnærming til denne status vil kunne gi kommunens opplevelser innen natur og kultur en mulighet til å kommunisere med et større internasjonalt og nasjonalt marked. I forbindelse med et vertskapskurs arrangert for næringsaktører i Gauldalen i 2012 ble verdier for Gauldalen nærmere formulert; Ekte troverdig og ærlig Trivelig inkluderende og behjelpelig Raus ydmyk, samhold og engasjement Disse verdiene er sterkt med på å reflektere Norge sine verdier som et friskt, ekte, vennlig og nyskapende reisemål. Midtre Gauldal kommune som et bærekraftig reisemål Midtre Gauldal kan ikke karakteriseres som et bærekraftig reisemål den dag i dag da et reisemål er avhengig av et stort og variert lokalmarked, høy konsentrasjon av reiselivsbedrifter og en betraktelig tydelig markedsprofil til å ha synlighet og attraksjonskraft i et nødvendig marked. Det å være et bærekraftig reisemål handler om å etablere et samspill om hvordan man på en og samme tid bevarer, styrker, utvikler og synliggjør områdets stedegne kvaliteter i et langsiktig og helhetlig perspektiv. Det som har hindret en slik utvikling til nå er mangel på organisering, planlegging, samhandling og merkevarebygging på et overordnet nivå internt i egen kommune. Side59 Prosjekt Bærekraftig reisemålsutvikling 9

60 Inneværende tilbud Aktivitet og opplevelser i tilknytning til jakt, fiske og friluft - er det mest utbredte tilbudet i kommunen. Spesielt opp i mot laksefiske i Gaula. Overnattingstilbudet i kommunen omfatter stort sett camping, campinghytter og gårdsrom for mindre grupper, par eller individuelle reisende. Flertallet i tilknytning til laksefiske i Gaula. Handelsnæringen har flere gode tilbud på Støren, blant annet med to kjøpesenter samt enkeltstående utsalg. Statoil, Vinmonopolet, apoteket, Coop Prix og Kiwi (dagligvarehandel) samt Støren og Sokndal Bakeri (wienerbrød) er blant de største trekkmiddelene for de som stopper på Støren. Serveringstilbudet i kommunen består av både små- og mellomstore bedrifter. På Støren har vi to restauranter som tilbyr internasjonale matretter som pizza, pasta, biff etc., og to kafeer/restauranter som tilbyr mer tradisjonell norsk mat. De to restaurantene med internasjonale matretter har stor pågang i fiskesesongen, men lite ellers i året. De syv største tilbyderne i kommunen innen formidling og opplevelser i tilfeldig rekkefølge: 1. Gaula Natursenter største(eneste) tilbyder innen formidling: informasjon/salg/turistinformasjon for tre kommuner/børs Basar/markedsføring/guiding 2. Storstuu Winsnes største tilbyderen innen sportsfiske: overnatting, servering(pub/restaurant), guiding, fiskekort både i elv og vatn, fiskebutikk. 3. Øveregga Fjellgård største tilbyder innen friluftsopplevelser: overnatting/servering/hesteridning/årlig villmarks festival/aktivitetspark/guide/organiserte turer innen vandring og fiske. 4. Storlykkja Gård største tilbyder innen gårdopplevelser: overnatting/arrangement/fuglesafari/gårdsbutikk/hesteridning 5. Storbekkøya Museumsseter største tilbyder innen formidling av seterliv og kulturlandskap: arrangement/seterkost/servering av lokal mat/kultursti/guiding/aktiviteter 6. Gaula Adventure største(eneste) tilbyder av organiserte opplevelser/arrangement: leverer alt fra mat til sikkerhetsløsninger innen alle typer arrangement og aktiviteter. De tar også på seg guiding i Forollhogna, laksesafari, hysterisk vandring, paintball. Blant annet arrangør for den lokale Adrenalinvukku. 7. På ville veier i Midtre Gauldal - største (eneste) tilbyder av organiserte bussturer: bygdesafari Side60 Prosjekt Bærekraftig reisemålsutvikling 10

61 Ekspansjonsmatrisen er et verktøy som gir oss et helhetlig bilde av inneværende tilbud og marked samt definerer potensialet for økt produkt og markedsutvikling av reiselivet i Midtre Gauldal kommune. Et enkelt produkt kan tilrettelegges og formidles opp i mot flere ulike valgte markeder/segmenter(markedsutvikling), samtidlig som at det kan utvikles nye produkter(flere tilbudet) opp i mot ett valg marked(produktutvikling). Lilla = Lite tilbud Grønn = Bra tilbud Blå = Noe bedre tilbud Side61 Prosjekt Bærekraftig reisemålsutvikling 11

62 Ekspansjonsmatrisen gir oss et helhetlig inntrykk av reiselivsproduktet Midtre Gauldal kommune. Totalt sett kan vi se at vi har et fragmentert tilbud av selvstendige næringsaktører spredt opp i mot ulike marked. Dette gjør at vi har et variert tilbud som igjen kan gi den enkelte aktør en større utfordring i det å være synlig. Matrisen viser også en tydelig mangel på produktutvikling innen formidling. Dette er aktører som har formidling som hovedprodukt enten i form av arrangement, organiserte eller godt tilrettelagte aktiviteter med utgangspunkt i kommunens natur- og kulturarv som produkt. Midtre Gauldal Kommune kan vise til et bra tilbud innen salg og utleie av eiendom i forbindelse med hyttemarkedet, men hvor det er lite verdiskapning etter at hytteeieren har kjøpt og bosatt seg i kommunen. Det er mangel på tilrettelagte hytteområder opp i mot valgt marked samt tilbud/tjenester opp i mot de hyttebeboerne som har etablert seg i kommunen. Laksefiske er det mest utbredte tilbudet i kommunen. Det finnes flere tilbud innen salg av fiskekort, overnatting, servering og noe guiding. Selv om laksefiskemarkedet har vært og er fortsatt det mest dominerte og betalingsdyktige reisemarkedet i kommunen, har vi fremdeles flere muligheter innen det å utvikle komplementære produkt i tilknytning til formidling av den lokal fiskekulturen generelt sett. Spesielt ser vi dette innen innlandsfiske. Det er i dag et bra tilbud av jaktkort opp i mot småvilt, men noe mindre tilbud opp i mot storvilt. Grunnen til dette er at lokalbefolkningen selv har mer eierskap til å benytte seg av sine rettigheter til å jakte på elg og rein. Guding, kurs, overnatting, transport og annen aktivitet i tilknytning til jakt, er lite utbredt som et komplementært produkt til selve jaktkortet. Gård- og seterproduktet har noen få men noe større tilbydere da de utvikler gården som et mer helhetlig produkt med overnatting, servering, aktiviteter og salg av gårdsprodukter/aktiviteter. Dette er et attraktivt produkt for trønderske familier. Enkelte av de største tilbyderne kan tilby et mer helhetlig og helårlig produkt. Totalt sett har kommunen over 30 aktive seteranlegg, hvorav ingen pr. i dag er tilrettelagt eller driver målrettet markedsføring til å ta i mot større grupper besøkende. Det er lite til noe tilbud av opplevelser, overnatting og transport i tilknytning til kommunens seterkultur. Dette er et veldig sesongbasert, fragmenterte og følsomt tilbud da setersesongen er kort. Inneværende marked «Markedsstrategi for effektiv reiselivsutvikling i Midtre Gauldal kommune 2012» kan vise til en kort turistsesong, gjennomsnittlig 12 uker - f.o.m. 1.juni t.o.m. 1. september. Det er et mannsdominerende marked i sesongen med hele 67 % menn og 37 % kvinner. Flest fra det trønderske og lokale markedet der man stort sett er på gjennomreise. Det skandinaviske og europeiske markedet viser en markedsandel på 25 %. Nesten 30 % av det norske markedet kommer fra Sør Norge. Nord - Norge viser lavest markedsandel på 7 %. Formål med reisen til Støren; 25 % laksefiske 23 % handle mat/sosialt samvær 16 % besøker slekt og venner 4,40 % handle og fiske 4 % besøke Gaula Natursenter 3 % ta en kaffestopp/handle wienerbrød på Størens Bakeri 0,8 % Forollhogna Nasjonalpark Side62 Prosjekt Bærekraftig reisemålsutvikling 12

63 Marked Fra Varighet Alder Reisetype/form Naturbaserte opplevelser: Laksefisk, jakt- og fiske i utmark, vandring Europeiske markedet Norske markedet Nederland, Tyskland og England Dager/uker år Reiser stort sett med flere, der alt er inkludert Sør- Norge Uker/måneder år Reiser mer i par eller alene Skandinaviske markedet Sverige og Danmark Dager/uker år Reiser stort sett alene Kulturbaserte opplevelser: Arrangement, kulturlandskap/seterliv Trønderske markedet Nord - og Sør- Trøndelag Dagstur/gjennomreise Reiser stort sett i par eller familie Tabell 2: Definerte markedet opp i mot natur- og kulturbaserte opplevelser (Kilde: Markedsundersøkelse gjennomført på Støren (juni-august 2011). Markedstrender og utviklingstrekk Trender opp i mot inneværende marked: Det man ser er at innlandsfiske blir et økende komplementært produkt for laksefiske da det er begrensninger for hvor mye laks du kan ta opp i løpet av en dag. Samtidig viser det seg at de nå får mer tid til overs dersom de tar en fisk sen natt/tidlig morgen. Her er det mulighet for å få lagt inn mer familierettede opplevelser. Spesielt innen kulturarrangement ser man en økende andel av betalingsdyktige godt voksne (50+) med god tid til overs. Dette kan tabellen ovenfor bekrefte innen jakt og fiske også. Det er her viktig å fremheve de stedegne kvalitetene/produktene. Generelle trender: Det er økt etterspørsel etter kortreiser der man før var tre uker på sommerferie spres denne i dag over hele året. En annen trend i internasjonalt reiseliv er nettopp den økte interessen for opplevelser fremfor destinasjon med andre ord hva man skal gjøre, ikke bare hvor man skal gjøre noe altså tematiserte opplevelser. Side63 Prosjekt Bærekraftig reisemålsutvikling 13

64 Strategi for bærekraftig reisemålsutvikling frem mot 2016 Overordna mål Tilrettelegge en bærekraftig reisemålsutvikling for det helhetlige reiselivsproduktet Midtre Gauldal kommune Resultatmål Utarbeide en forankret, operativ og overordnet merkevarestrategi for reiselivsproduktet Midtre Gauldal kommune Effektmål Tilrettelegge for økt formidling av kommunens natur- og kulturarv Styrke Gaula Natursenter sin rolle som stedsadministrator for det lokale og regionale reiselivet Styrke Støren Kulturhus sin rolle som et regionalt kulturhus Tilrettelegge for regional og bærekraftig reisemålsutvikling Prosjektets hovedaktiviteter Utarbeide en merkevarestrategi for Midtre Gauldal kommune som et helhetlig reiselivsprodukt Kartlegging og registrering av kommunens biologiske mangfold og kulturminner Tilrettelegging av turløyper og andre aktiviteter i naturen Etablere et regionalt reiselivsråd for bærekraftig reisemålsutvikling Prosjekt Bærekraftig reisemålsutvikling 14 Side64

65 Organisering Prosjekteier (PE): Midtre Gauldal Kommunestyre Prosjektansvarlig (PA): Rådmann v/enhetsledere for NPF og KFV Styringsgruppen (SG) som det besluttende fora: 2 representanter fra Utvalg for Næring, plan og miljø 1 representant fra Utvalg for Kultur og Opplæring 1 representant fra Utvalg for Helse og Omsorg Prosjektleder (PL): Kari Sunnset Prosjekt Bærekraftig reisemålsutvikling 15 Side65

66 Rådgivende organer (RO) jmf. prosjektets hovedaktiviteter: RO 1: Utarbeidelsen av merkevarestrategi for reiselivsproduktet Midtre Gauldal kommune 4 næringsaktører fra Midtre Gauldal Kommune (listen er ikke uttømmende): o Gaula Natursenter v/dl o Storstuu Winsnes v/dl o Storbekkøya Museumsseter/DL o Støren kulturhus v/dl RO 2: Kartlegging og registrering av biologisk mangfold og kulturminner Alle museum- og historielag i kommunen (listen er ikke uttømmende): o Budal historielag o Soknedal Historie- og Museumslag o Singsås Museum- og historielag o Støren Museum- og historielag o Rognes IL RO 3: Tilrettelegging av turløyper og andre aktiviteter i naturen Et idrettslag fra hver bygd samt kommunens frisklivssentral (listen er ikke uttømmende): o Budal idrettslag v/sl o Sokna idrettslag v/sl o Singsås Idrettslag v/sl o Støren Idrettslag v/sl o Frisklivssentralen i Midtre Gauldal kommune v/dl RO 4: Regionalt reiselivsråd for bærekraftig reisemålsutvikling o 1 næringsaktør fra Midtre Gauldal o 1 næringsaktører fra Melhus o 1 næringsaktører fra Rennebu o 1 næringsaktører fra Holtålen o 1 næringsaktører fra Klæbu o 1 næringsaktør fra Skaun o 1 næringsaktører fra Meldal o 1 næringsaktør fra Orkanger Side66 Prosjekt Bærekraftig reisemålsutvikling 16

67 Handlingsplan Tidslinje Prosjekt Bærekraftig reisemålsutvikling 17 Side67

68 Budsjett og finansieringsplan I og med at dette prosjektet er en videreføring av Bygdeutviklingsprosjektet i Gauldalen, er år 2013 allerede finansiert med tidligere tildelte midler fra år Budsjett Aktivitet Lønn og adm. kostnader prosjektleder Utarbeidelse av merkevarestrategi Kartlegging og registrering av natur- og kulturminner Tilrettelegging av turløyper Regionalt reiselivsråd Sum kostnader Finansieringsplan Aktør Kommunale midler Næringsfond RDA - midler Blilyst Sør Trøndelag fylkeskommune Innovasjon Norge Sum inntekter Side68 Prosjekt Bærekraftig reisemålsutvikling 18