Bosetting og ressurser i kommunene flyktningsituasjonen
|
|
- Hjalmar Dahlen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bosetting og ressurser i kommunene flyktningsituasjonen Et notat utarbeidet av Stine Johansen Utler trainee, KS Nord-Trøndelag. Notatet gir tips til håndtering av ulike problemer, støttet på utredninger, forskning og kommunenes erfaring. Flyktningsituasjonen i Europa vil etter hvert være svært merkbar også i kommunene i Nord-Trøndelag. Alle norske kommuner vil før eller siden stå ovenfor et arbeid med å bosette flyktninger eller yte tjenester ovenfor asylsøkere i asylmottak. Bosetting av flyktninger i kommunene er et viktig arbeid, men byr også på utfordringer. Utfordringene ligger ikke bare i det å tilby husrom. Arbeidet med flyktninger og asylsøkere er mangesidig. Flyktningsituasjonen krever at norske kommuner tenker nytt når de skal bosette og integrere de som etter hvert skal bli norske statsborgere. I den forbindelse kan det være nyttig å hente inspirasjon fra vellykket bosettings- og integreringsarbeid i andre kommuner i Norge. Tanken bak notatet er at man kan få kunnskap om hvordan det er mulig å bygge opp kapasitet og kompetanse, samt samarbeid i Nord-trønderske kommuner omkring arbeidet med flyktninger og asylsøkere. Det finnes flere ulike tilnærminger til dette arbeidet. I det følgende vil det bli vist til ulike strategier knyttet til bosetting, integrering, opplæring og sysselsetting av flyktninger. Det blir også sett nærmere på fordelene med kommunalt drevne asylmottak og strategier som kan være nyttige i arbeidet med å få flyktninger ut i arbeidslivet. Notatet tar utgangspunkt i: Hvordan få til et godt samarbeid om bosetting av flyktninger og asylsøkere i kommunene i Nord-Trøndelag Hvordan bygge opp kapasitet og kompetanse i de respektive kommunene Det akutte behovet organisering, hensyn og muligheter Det norske sivilforsvaret sier at vi nå nærmer oss det som omtales som en nasjonal krise. Deres beredskapsnivå i forhold til flyktningsituasjonen er nå hevet til såkalt «rødt nivå». Etterspørselen etter akuttmottak i Nord-Trøndelag er derfor stor, og man ser etter bygg som kan huse fra 1000 til 300 personer. I denne forbindelsen blir det lagt vekt på at kommunene kan hjelpe hverandre med organiseringen av store akuttmottak. I forbindelse med akuttmottak snakker man om 1 års drift av gangen, med 1 ukes omløp av asylsøkere. Sivilforsvaret sier at for dem er det ikke en god løsning om disse akuttplassene blir spredt rundt om på forskjellige steder. En kraftsamling av akuttmottak er bedre for at de skal kunne utføre sin jobb lettere.
2 Røde Kors i Nord-Trøndelag sier de stiller opp og går aktivt inn i akuttmottakene og aktiviserer flyktningene. Kommunene må ta kontakt med Røde-Kors, for de stiller mer enn gjerne opp, men mange kommuner er ikke klar over dette. Politiet ser at det kan være utfordringer knyttet til hvem som blir plasser i samme asylmottak. I den forbindelse sier de at det kan være hensiktsmessig å vurdere sammensetningen av mennesker i asylmottak, slik at grupperinger som eventuelt er i krig med hverandre i hjemlandet, nødvendigvis ikke trenger å bli plassert i samme mottak i Norge. På denne måten kan vi unngå mye unødvendige sammenstøt og ekstraarbeid for de som jobber i mottakene. Det kan også i verste fall være en fare for liv og død om noe av disse kommer i konflikt med hverandre. I forbindelse med en økt flyktningestrøm i Norge, må vi også ta høyde for at vi vil se en sterk oppblomstring av høyreekstremisme og innvandringsfiendtlighet. Mottaksdrivere må derfor ta høyde for at det kan være personer med uærlige hensikter som ønsker å skape frykt/skade beboerne i mottaket. Det er viktig at vi driver integrerings- og holdningsarbeid, og at vi tenker på hvordan vi snakker om flyktninger, asylsøkere og innvandrere i det offentlige rom. PST opplyser blant annet at de har klare indikasjoner på at høyreekstreme ønsker å brenne asylmottak. Man må derfor også ta hensyn til at det kan bli forsøkt gjort annet skadeverk, som f.eks. tagging. I denne sammenhengen er det viktig å understreke at det er mottaksleder ved det enkelte mottak som har ansvar for vakthold. I forbindelse med en økt migrasjonsstrøm til Norge, vil vi måtte forvente en økt polarisering mellom ulike grupper i det norske samfunnet. Dette kan fort resultere i demonstrasjoner, provokasjoner og vold. Bosettingsstrategier, integrering og sysselsetting Flyktningsituasjonen krever at norske kommuner tenker nytt når de skal bosette og integrere de som etter hvert skal bli norske statsborgere. I tillegg må kommunene også yte tjenester ovenfor asylsøkere i mottak. I det følgende vil det bli vist til eksempler på hvordan enkelte kommuner har løst situasjonen med bosetting og integrering i sine respektive kommuner. Dette kan være gode løsninger som også kommunene i Nord-Trøndelag kan ha nytte av i sitt arbeid med bosetting og integrering av flyktninger og asylsøkere. Det finnes flere mulige tiltak og løsninger som har vist seg å være velfungerende og suksessfull når det kommer til hvordan man skal bosette, integrere og sysselsette flyktninger og asylsøkere. Møreforskning og Høgskulen i Volda gjorde i 2009 en studie blant bosettingskommuner i Møre og Romsdal, hvor de kartla bosettingsarbeidet i kommunene i fylket. Med bakgrunn i arbeidsrapporten «Bosetting av flyktninger i kommunene En studie blant bosettingskommuner i Møre og Romsdal» vil det i det følgende bli presentert ulike bosettingsstrategier som har vist seg å være velfungerende for bosetting av flyktninger og asylsøkere i kommuner. Disse strategiene kan være gode eksempler for mange kommuner i dagens flyktningsituasjon. I rapporten henvises det til disse seks strategiene for bosetting, integrering og arbeid; - interkommunalt samarbeid - større andel kommunalt drevne asylmottak - opprette tilskuddsordninger til boveiledning - innovative tilskuddsordninger og eierskapsmodeller for flyktninger
3 - økt bruk av boligsosiale handlingsplaner og bedre koordinering av det boligsosiale arbeidet - mer fokus på å få flyktninger i arbeid, blant annet gjennom tettere samarbeid med NAV og det private næringslivet 1. Interkommunalt samarbeid Basert på forskningen gjort i Møre og Romsdal finner man at mange kommuner mangler kompetanse og erfaring i bosettingsarbeid, og ofte har disse kommunene også et lite utbygd kommunalt tjenesteapparat rettet mot boligsosialt arbeid blant flyktninger. I en del tilfeller finner Møreforskning også at flyktningkonsulenter i små kommuner mangler faglige rammer for arbeidet de skal gjøre, og ofte er disse også alene om arbeidet som er rettet direkte mot flyktninger. Flyktningkonsulentenes oppgaver forutsetter at det jobbes tverrfaglig. I så måte kan det være hensiktsmessig med et interkommunalt samarbeid i større grad. Dette både med tanke på organisering, boligsosial kompetanse, kommuneøkonomi og kvalifisering av flyktninger. Det konkluderes med at interkommunalt samarbeid mellom nærliggende kommuner kan være av stor nytte fordi kommunene på denne måten kan oppnå bredere og mer helhetlig oversikt over tilknyttede kommuners arbeidsmarked og kompetansebehov. Dette åpner også for å gi flere muligheter og valg når det gjelder utdanning og arbeid for flyktningene, på tvers av kommunegrenser. En felles lokalisering for boligsosialt arbeid og introduksjonsprogram, kan dessuten gi nye og flere møteplasser for flyktninger, særlig i kommuner hvor man ikke har så mange bosatte flyktninger. Interkommunalt samarbeid åpner også for at kommunene kan utnytte økonomiske midler og stillingsressurser på en mer effektiv måte, noe som kan gi bedre faglige og utviklende miljø og dermed et bedre tjenestetilbud. 2. Større andel kommunalt drevne asylmottak I den akutte situasjonen vi nå står ovenfor, opplever mange kommuner å bli utkonkurrert i «budrunder» om asylmottak av store konsern og bedrifter. Privat næringsliv kjøper dessuten ofte opp boliger, og bruker boligene som bokollektiv for et stort antall arbeidsinnvandrere. Asylmottak med desentralisert bosettingsmodell konkurrerer med kommunene om boliger. Både private og offentlige asylmottak benytter i økende grad desentralisert bosettingsmodell. KS ser at dersom kommunene selv drifter asylmottak, med kommunalt ansatte medarbeidere, er de også i stand til å utnytte ressursene sine bedre og sikre god kvalitet ved for eksempel å samordne norskopplæring, tolketjeneste, asylmottak, bosetting av flyktninger og andre integreringstiltak. I små kommuner kan kommunalt drevne asylmottak dessuten gjøre det lettere for kommune å tilby fulltidsstillinger. Kommunen vil også bygge opp kompetanse blant egne ansatte, og kan dermed sikre godt samarbeid mellom asylmottak, helse, skole og andre kommunale enheter. UDI sier at de har gode erfaringer med kommuner som driftsoperatører på mottak, og ønsker å øke dette tallet betydelig. Møreforskning fant at økt opprettelse av kommunalt drevne asylmottak kan begrunnes ut i fra et bredt boligsosialt perspektiv, og at ved at driften av asylmottak i større grad blir lagt til kommunene, vil en bruk av desentralisert bosettingsmodell kunne oppnå: - at asylmottak ikke konkurrerer med kommunene om boliger - mulig prisnedgang som resultat av mindre konkurranse
4 - større kommunal boligmasse vil gi økt fleksibilitet, handlingsrom og gjennomstrømning spesielt i små og mellomstore kommuner - mer helhetlig planlegging og oversikt over den kommunale boligmassen - mulighet for sterkere grad av kartlegging og tilrettelegging for de flyktningene som ønsker å bli boende i kommunen eller regionen - større mulighet for riktig kobling mellom flyktning og kommune ved sterkere samordning, felles fagmiljø og boligsosiale vurderinger - et flyktning- og innvandrerkontor med bredere og mer helhetlig boligsosial- og flerkulturell kompetanse - mindre grad av «forhandlingsbosetting» 3. Tilskuddsordning til boveiledning Det som skiller flyktninger fra andre vanskeligstilte grupper, er sterkere grad av manglende boevne. Møreforskning fant imidlertid at boveiledning for flyktninger viser seg å være etabler i ulik grad i kommunene. I mange tilfeller kommer det frem at introduksprogrammet brukes som en viktigere kanal for formidling av verktøyet «å bo» enn formidlingen av det i kommunens boligsosiale arbeid ellers. Det rapporteres om at relativt mange kommuner mangler rutiner og organisering knyttet til boveiledning for flyktninger som en del av bosettingsarbeidet. I kommuner som per i dag bruker lite ressurser på forebyggende boveiledningsarbeid for å styrke flyktningenes boevne, kan dette være hensiktsmessig å satse på. Det konkluderes med at det kan være god kommuneøkonomi å satse mer på boveiledning blant flyktninger. En statlig tilskuddsordning fra Husbanken til (forebyggende) boveiledningsarbeid vil trolig være et hensiktsmessig virkemiddel, både for kommunene og for flyktningene. 4. Innovative tilskuddsordninger og eierskapsmodeller for flyktninger Flyktningenes økonomi og jobbsituasjon, manglende systemkunnskap, liten tilgang på boliger i kommunene, mangelfulle rutiner og satsning på økt gjennomstrømning i kommunale boliger, kan samlet sett føre til at flyktningene har dårligere forutsetninger for en god boligkarriere. Flyktninger har, som en vanskeligstilt gruppe, noen særlig utfordringer i boligmarkedet. Det statlige boligpolitiske målet om at flest mulig skal eie egen bolig blir visjonært og lite reelt, dersom man ikke gjør tilpasninger i virkemidlene når det gjelder flyktningene. Møreforskning ser for seg at følgende tiltak kan være hensiktsmessige tiltak fra Husbankens side: - økt informasjons og kursvirksomhet fra Husbanken til kommunene - økt informasjons- og satsningsarbeid i kommunene knyttet til innovative eierskapsmodeller, for eksempel «shared ownership» - økt informasjons- og satsningsarbeid i kommunene når det gjelder modeller som eksempelvis «fra å leie til å eie» - økt forsknings- og utviklingsarbeid rettet mot behovet og mulighetene for nye tilskuddsordninger og eierskapsmodeller - Større fokus på å kombinere startlån og boligtilskudd.
5 5. Økt bruk av boligsosiale handlingsplaner og bedre koordinering av det boligsosiale arbeidet Dersom boligsosiale handlingsplaner i liten grad blir brukt i kommunene, svekker dette også forståelsen for at planen kan bidra til økt kunnskap om boligbehovet i kommunene. Økt kunnskap om statlige virkemidler, mer samkjørt boligpolitikk mellom sektoren, bedre utnyttelse av kommunens boligmasse, mer målrettet og effektiv bruk av virkemidlene og større effektivitet ved å samordne ressursene. 6. Mer fokus på å få flyktninger i arbeid KS viser til at arbeid er det aller viktigste for integrering. Derfor er det også viktig at NAV og statlige utdanningsmyndigheter for kartlagt flyktningers utdanning og kompetanse så fort som mulig. Personer som har etterspurt kompetanse, bør raskt i arbeid. Møreforskning fant at selv om det er et generelt godt arbeidsmarked i en kommune og/ eller region, vil ikke nødvendigvis dette tilsi at det er lett å finne arbeid til flyktninger. Det er derfor hensiktsmessig å fokuserer mer på å få flyktninger ut i arbeid. Arbeid gir igjen flyktningene inntekt, slik at det blir lettere å etter hvert kjøpe bolig. Arbeid er dessuten en viktig inngangsport til deltakelse og integrering, noe som også er viktig for at flyktningene skal bli boende i kommunen. En viss inntekt er også nyttig i forhold til at det gjør Husbankens virkemidler i større grad aktuelle med tanke på etablering på boligmarkedet. Hvordan sikre en smidig overgang fra introduksjonsprogrammet til norsk arbeidsliv? Vidar Ferstad og Marthe A. Strømmen publiserte i januar 2012 en artikkel kalt «Samhandling om integrering.» I denne artikkelen kom det fram at mange av flyktningene i Nord-Trøndelag får jobb etter at de er blitt bosatt her, men at det fortsatt er mye som kan gjøres for å sikre en raskere og smidigere overgang fra introduksjonsprogrammet til norsk arbeidsliv. En Fafo-rapport konkluderer med at 40 % av norske arbeidsgivere sier de har problemer med å vurdere kompetansen til arbeidssøkere med ikke-vestlig bakgrunn. Ansvaret for arbeidet med flyktningene skyves mellom kommune, stat og fylkeskommune. Dette gjør at det blir vanskelig å skape gode overganger mellom det kommunale introduksjonsprogrammet til opplæring i videregående skole eller arbeidsmarkedsopplæring og andre NAV-tilbud. Ferstad og Strømmen (2012) fant skriver videre at de aller flest flyktningene trenger enten et fullstendig utdanningstilbud som erstatning for manglende utdanning eller et tilbud i tillegg til det de har fra hjemlandet. Overgangsproblemene er størst i større kommuner med mange ansatte og hvor ikke alle kjenner hverandre like godt. Det synes å være vanskelig å få privat og offentlig næringsliv aktivt involvert i arbeidet. Dessuten konkurrerer flyktningene ofte med andre brukergrupper om språk- og arbeidspraksis. Andre erfaringer viser også at når avtalene om praksis var inngått med bedriftene, medførte det ofte mye arbeid å følge opp disse. Det etterspørres derfor at NAV må gi tiltak i riktig rekkefølge slik at deltakerne kommer raskere ut i jobb. Det finnes flere gode eksempler på at det er gjort noe med akkurat denne problematikken. I det følgende presenteres noen eksempler fra kommuner som har lyktes godt med å sysselsette og integrere flyktninger i lokalsamfunnet.
6 Krafttak for Inkludering, Verdal Kommune Prosjektet Krafttak for Inkludering var et samarbeidsprosjekt mellom kommunen, NAV, partene i arbeidslivet og ikke minst lokalt næringsliv. I prosjektet ble de gitt økonomisk kompensasjon til bedrifter som tok imot innvandrere. Det viser seg også nyttig å ha en mentor- og fadderordning i bedrifter. Man har fått gode tilbakemeldinger på at det er viktig at hjelpeapparatet er konstant tilgjengelig for å kunne svare på spørsmål og for å bidra til å løse eventuelle konflikter. Voksenopplæringa i Levanger kommune er et annet eksempel på noen som har lykkes med å få flyktninger ut i arbeidslivet. I Levanger har man hatt positiv erfaring med å ansette en praksiskoordinator som sørger for at kontakten mot næringslivet blir systematisk og profesjonell. Erfaring fra flere steder viser også at det er nyttig å ha kommuneledelsen med på laget, da dette vil kunne forplikte alle kommunale enheter til å ta imot minst en person i språkpraksis. For mer informasjon om prosjektet: Vang kommune For å øke bosatte flyktningers trivsel og reelle muligheter for å få jobb i Vang kommune, igangsatte man et integreringsprosjekt. Prosjektet var et samarbeid mellom Innovangsjon SA, Flyktningetjenesten, Vang frivillighetssentral, Vang kommune og NAV Valdres. Disse aktørene samarbeidet om bedre integrering av bosatte flyktninger. I prosjektet ble det jobbet med bedre integrering av flyktninger gjennom to spesifikke delprosjekter: 1. Tilby en frivillig bolystvenn til hver bosatte flyktning over 16 år 2. Tilby karriereveiledning, fagspesifikk norskopplæring og ansettelse hos en lokal bedrift i samsvar med flyktningens egne interesser og kompetanse. Samarbeidspartnere i prosjektet var; Vang frivilligsentral, Vang kommune, Flyktningetjenesten i Vang, NAV Valdres, lokale bedrifter og frivillige i bygda. Målgrupper for prosjektet var; Både gamle og nye bosatte flyktninger over 16 år i Vang kommune som sto uten fast og lønnet arbeid. De bosatte flyktningene vi har vært i kontakt med har alle stilt seg svært positive til både vennetjenesten og til tiltak som kan bedre arbeidsmulighetene deres i Vang. Deres egen motivasjon er en sentral faktor for at dette prosjektet har gjennomføringskraft. Aktiviteter Tilby frivillige bolystvenner for alle bosatte flyktninger over 16 år. Bolystvennen er en som kan svare på stort og smått om Vang, som kan invitere med på det som skjer i kommunen og dermed være en døråpner for at flyktningen kan bli kjent med flere, og som lar flyktningen få øve seg på å snakke norsk ved å tilbringe tid med ham/henne. Det er ønskelig at partene møtes
7 minst annenhver uke i minimum to timer av gangen, og vi anbefaler at dette settes til en fast ukedag. Ferier og annet som vil hindre jevnlig besøk er selvfølgelig tillatt, men bør varsles av begge parter til den andre. Bolystvennen og flyktningen kan selv bestemme hva de skal bruke tiden sammen på. Tilby karriereveiledning for å kartlegge flyktningenes interesser, kompetanse og forutsetninger for å lykkes i ansettelsesforholdet. Tilby fagspesifikk norskopplæring og arbeid hos en lokal bedrift i sammenheng med en ettårig ansettelse hos bedriften med mulighet for forlengelse. Det vil være naturlig å først forhøre seg med de bedriftene som tar inn bosatte flyktninger på tre måneders arbeidspraksis gjennom NAV. For mer informasjon om prosjektet: Nesna kommune En målrettet satsing på bosetting av flyktninger og asylsøkere snudde den negative folketallsutviklingen og skapte spennende arbeidsplasser i Nesna kommune. Fra mistet Nesna kommune mange innbyggere. Kommunens politiske ledelse fryktet for at en reduksjon i overføringer fra staten ville føre til en begrensning i kommunens tjenestetilbud, dårligere service og fraflytting. I 2006 bestemte derfor kommunen seg for å bosette flyktninger. Nesna signaliserte til IMDi at de ønsket å bosette 20 flyktninger som kunne tenke seg kvalifisering og utdanning. Kommunen jobbet med bolig, og forsøkte å bygge opp ordninger rundt flyktningene. Prosjektet forvitret langsomt, kommunen hadde problemer med å nå målgruppa. Nesna hadde likevel fått verdifull kompetanse og erfaring på feltet. I 2007 bestemte derfor Nesna seg for å søke UDI om å åpne asylmottak. I 2008 åpnet derfor asylmottaket i Nesna med 150 plasser. Etter hvert ble tilbudet omgjort til 130 ordinære plasser og 20 plasser for enslige mindreårige. Dette gav kommunene et antall på 25 nye arbeidsplasser. UDI valgte etter hvert å si opp plassene de hadde i Nesna for enslige mindreårige asylanter. Da bestemte kommunen seg for å bosette enslige mindreårige flyktninger med utgangspunkt i de samme kommunalt ansatte og samme boligmasse som mottaksdriften var i. I løpet av få år viste det seg at folketallsutviklingen i Nesna snudde seg. Gjennom kommunens satsning på flyktninger og asylsøkere, bygde kommunen opp viktig kompetanse og kunne dermed tilby spennende arbeidsplasser. Da UDI valgte å si opp plassene for enslig mindreårige asylanter, valgte kommunen å bosette enslig mindreårige flyktninger med utgangspunkt i de samme kommunalt ansatte og samme boligmasse som mottaksdriften var i. Kommunen bestemte seg deretter for å satse på arbeidsinnvandring fra Polen, der håpet var at mange av dem ville ta med seg familien og bosette seg på Nesna. Dette førte til at familier fra Polen valgte å bosette seg i Nesna kommune. Dette gav hele 26 barn inn i barnehage og skole. Tiltakene Nesna kommune gjorde, viste seg å ha en dobbel effekt. Ved å satse på befolkningsgrupper som mange kommuner reserverte seg mot å bosette, kunne Nesna kommune etter hvert tilby
8 arbeidsplasser som viste seg å være spennende og ettertraktet blant ungdom med utdanning i etableringsfasen. Dette gjorde at Nesna fikk mange attraktive arbeidsplasser som trakk fraflytta Nesna ungdom med kompetanse hjem igjen for bosetting og arbeid. For mer informasjon om prosjektet: Raskere bosetting og bedre integrering av asylsøkere Det blir lagt vekt på at rask bosetting og deltakelse i arbeidslivet er de beste kriteriene for en vellykket asyl- og flyktningpolitikk. Samtidig er også bosetting, arbeid og integrering det vanskeligste og mest kritiske i dagens flyktningsituasjon. Gjennomsnittlig ventetid i asylmottak fra vedtak om opphold til bosetting i en kommune var i følge IMDi ved utgangen av oktober 2015 på 8,6 mnd. I tillegg til dette kommer ventetida på å få søknaden om opphold behandlet. Tid i mottak for den enkelte asylsøker regnes derfor for å være mellom 1,5-2 år før bosetting i en kommune. Med dagens situasjon må vi regne med at denne tiden i mottak er enda lengre. Derfor mener mange at integreringsprosessen av den enkelte asylsøker bør starte så tidlig som mulig. Flere forslag er diskutert, et av dem er å gi asylsøkerne mulighet til å jobbe mens de venter på å få søknaden sin behandlet. På sikt mener man det kan være mer lønnsomt om kommunene kan være i stand til å bosette flyktninger raskere. For å greie dette, vil det være et behov for mer penger til bosettingstiltak i kommunene og mer bruk av såkalt selvbosetting (jf. Levanger kommune) kan være en løsning. Flere aktører tar til orde for nye løsninger som kan gjøre at integreringen går raskere. Pilotprosjektet NHO Service er en av aktørene som presenterer en slik løsning. NHO Service har foreslått å opprette det de kaller for «Integreringsmottak». «Integreringsmottak» I et «Integreringsmottak» starter integreringsprosessen allerede i mottaket. Dette går ut på at den enkelte asylsøker får mer opplæring allerede i mottaket. Opplæringen er tenkt til å omhandle arbeidstrening, språkopplæring og bistand til boligsøk. Målet er å kvalifisere hver enkelt asylsøker til å skaffe seg jobb og bolig. NHO Service har foreslått å opprette slike integreringsmottak i fem ulike landsdeler i Norge. De sier at det er en større sjanse til å klare seg selv dersom man blir tidlig bosatt. Jo lengere tid man er i et mottak, jo vanskeligere blir integreringen. Integreringsmottak vil basere seg på undervisning, opplæring og bistand innen fire områder: - Norsk basis: norskopplæringen må starte så tidlig som mulig - Selvbosetting: bistand og hjelp til å finne egen bolig - Arbeidslivskunnskap: kartlegging av kompetanse, opplæring i spilleregler, plikter og rettigheter i norsk arbeidsliv
9 - Arbeidslivspraksis: utplassering i bedrift, der arbeidsgiver blir fulgt tett opp med spørsmål om mulighet for overganger til ordinært arbeid før og under praksisperioden Regjerningen har ikke tatt stilling til opprettelsen av «integreringsmottak» enda, da saken er under utredning. Integreringsmottak blir ikke vurdert som et hastetiltak i asylsituasjonen. Regjerningen fremholder at rask overgang fra asylmottak til arbeidsliv er avhengig av at arbeidslivet og frivillige organisasjoner er med på å løse utfordringene vi står ovenfor. For mer informasjon knyttet til flyktninger, asylsøkere, bosetting, asylmottak, arbeid og integrering: Aarflot, Unni, Bergem, Randi & Hanche-Dalseth, Marte (2009) Bosetting av flyktninger i kommunene. En studie blant bosettingskommunar i Møre og Romsdal. Mørefoskning Volda, arbeidsrapport nr Hentet fra: hvgow4khq6ocukqfggcmaa&url=http%3a%2f%2fwww.moreforsk.no%2fdownload.aspx%3f object_id%3d30af9e d1a865fb9902becb42&usg=afqjcnf-n3b43dudghdg- NjvTZJrfnfPcA&bvm=bv ,d.bGg Distriktssentret: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet: ks.no: Politiet: Utlendingsdirektoratet: Røde Kors Nord-Trøndelag: Rønne, Knut Petter (2015) «Slik kan man få fortgang med integrering og bosetting», Ukeavisen ledelse, 13.november. s KS avholder den 1.desember 2015 et kurs for kommuner som ønsker å drifte asylmottak. For info og påmelding:
10
Anmodning om økt bosetting av flyktninger
Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/2197-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Astrid Bjørnli Anmodning om økt bosetting av flyktninger Dokumenter
DetaljerHERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harry Nilssen Arkiv: 144 &73 Arkivsaksnr.: 08/1584
HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Harry Nilssen Arkiv: 144 &73 Arkivsaksnr.: 08/1584 BOSETTING AV FLYKTNINGER Rådmannens innstilling: Herøy kommune inngår avtale med IMDi om bosetting av flyktninger.
DetaljerBOSETTING AV FLYKTNINGER. Nina Gran, Fagleder KS
BOSETTING AV FLYKTNINGER Nina Gran, Fagleder KS Hvordan løser vi dette? 35000 Antall asylsøkere 30000 25000 20000 25000 Antall bosatte (Photo: FERENC ISZA/AFP/Getty Images) 15000 10000 5000 20000 15000?
DetaljerStatusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016
Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune Mai 2016 Flyktningtjenesten: Imigrasjons- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har anmodet Balsfjord kommune til å bosette voksne og enslige mindreårige
DetaljerBOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016
BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Therese Hope Arkivsaknr.: 2013/1447-21 RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy
DetaljerNotat INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Barn og familie 20.03.2014. Sak nr. 2013/2143-7. Utvalg for oppvekst og levekår.
Barn og familie 20.03.2014 Sak nr. 2013/2143-7 Notat Til: Fra: Utvalg for oppvekst og levekår Therese Hope INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Flyktningtjenesten er bedt om redegjøre for hvordan
DetaljerBosetting av flyktninger. Marit Elin Eide og Jean Hitimana 14.10.14
Bosetting av flyktninger Marit Elin Eide og Jean Hitimana 14.10.14 Flyktninger: hvorfor kommer de og hvorfor tar Norge imot dem? De er utsatt for forfølgelse i sine hjemland Har rett til beskyttelse i
DetaljerInterpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011
Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere
DetaljerSkal det bo folk i utbygda?
Skal det bo folk i utbygda? - og hva skal de bo i? Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken region Bodø 29. jun. 2011 1 Husbanken en støttespiller i bosettingsarbeidet? Boligpolitikkens plass i lokal samfunnsutvikling
DetaljerBehov for bosetting av flyktninger i kommunene 2013-2016 seksjonsleder Morten Tjessem, IMDi Øst
Behov for bosetting av flyktninger i kommunene 2013-2016 seksjonsleder Morten Tjessem, IMDi Øst 1 24.10.2013 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Ca. 230 ansatte Ca. 190 mill. kr. i driftsbudsjett Forvalter
DetaljerBOSETTING AV FLYKTNINGER I ØSTFOLD
PROSJEKTBESKRIVELSE BOSETTING AV FLYKTNINGER I ØSTFOLD - Fylkesmannens bidrag i kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har
DetaljerTemaplan Innvandrere - et bidrag til Kommunedelplan Samfunn. Orientering i Formannskapet i Verdal 27.01.2011
Temaplan Innvandrere - et bidrag til Kommunedelplan Samfunn Orientering i Formannskapet i Verdal 27.01.2011 Følk ska bli hjølpin Arbeid for flest mulig Meningsfull aktivitet for mennesker med ulike behov
DetaljerDØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 001 &73 Arkivsaksnr.: 13/244
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 001 &73 Arkivsaksnr.: 13/244 EVENTUELL BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2014. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at Dønna kommune ikke skal inngå avtale
DetaljerSaksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/
DetaljerDen vanskelige integreringen hva skal til for at kommunene skal lykkes? Gunn Marit Helgesen, Styreleder KS
Den vanskelige integreringen hva skal til for at kommunene skal lykkes? Gunn Marit Helgesen, Styreleder KS 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 2 Stor nedgang fra november 2015 til mars 2016 Ankomster
DetaljerPå vei til ett arbeidsrettet NAV
Nasjonal konferanse, Bergen 20.april 2015 På vei til ett arbeidsrettet NAV -Bolig i et arbeidsperspektiv Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør Yrkesdeltakelsen i Norge 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000
DetaljerFORSLAG HØRINGSUTTALELSE - FORSLAG TIL BOSETTINGSORDNING FOR FLYKTNINGER MED MÅL OM RASKERE BOSETTING Viser til høringsbrev fra Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet sendt 31.01.2011. Brevet
Detaljer03.11.2008 04.11.2008 11.11.2008 BOSETTING AV FLYKTNINGER 2009 ANMODNING OM Å BOSETTE FLERE ENN TIDLIGERE AVTALT
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806079 : E: F30 &73 : Elsa Bakka Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst Utvalg for helse- og sosialtjenester
DetaljerHøyres løsninger for mottak og integrering av flyktninger. VEDTATT 1 AV HØYRES SENTRALSTYRE 22.11.2015 [Type text] [Type text] [Type text]
Høyres løsninger for mottak og integrering av flyktninger VEDTATT 1 AV HØYRES SENTRALSTYRE 22.11.2015 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Innledning... 3 Innstrammingstiltak... 3 Ankomstfasen...
DetaljerHorten kommunes ansvar for asylsøkere, flyktninger og integrering. Åpent møte for innbyggerne i Horten kommune 5.november. 2015
Horten kommunes ansvar for asylsøkere, flyktninger og integrering. Åpent møte for innbyggerne i Horten kommune 5.november. 2015 INNHOLD Fakta om flyktningesituasjonen og myndighetenes håndtering Fakta
DetaljerNærmere informasjon om anmodningen
Nærmere informasjon om anmodningen Permanent kommunal oppgave Bosetting av flyktninger er en permanent kommunal oppgave på lik linje med andre kommunale oppgaver. Bosettingsarbeidet må i likhet med andre
DetaljerVeien fra utenfor til innenfor med fokus på flyktninger. Halwan Ibrahim Seksjonsleder Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, region Vest
Veien fra utenfor til innenfor med fokus på flyktninger Halwan Ibrahim Seksjonsleder Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, region Vest Hvor kommer innvandrerne fra 26.10.2016 2 26.10.2016 3 Mål for integreringspolitikken
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Unni With Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 15/680 BOSETTING AV FLYKTNINGER
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Unni With Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 15/680 BOSETTING AV FLYKTNINGER Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Karlsøy kommune vil bosette to familier
DetaljerDialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune
Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing Drammen kommune 16.03.2016 Drammen kommunes forventninger til storbysatsingen Utvikling og kompetanse Gjennom satsingen og nettverksarbeid ønsker vi å få
DetaljerBosettingsutfordringer, forventninger og muligheter i kommunene
Bosettingsutfordringer, forventninger og muligheter i kommunene Østfold, 07.02.2013 Randi Kleven Regiondirektør IMDi Øst 14. september 2012 1 Disposisjon Utfordringer Forventninger Muligheter 2 - Livet
DetaljerProsjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.
Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...
DetaljerBOSETTING AV FLYKTNINGER hvordan dekke fremtidig behov innenfor dagens modell? Nina Gran, Spesialrådgiver KS
BOSETTING AV FLYKTNINGER hvordan dekke fremtidig behov innenfor dagens modell? Nina Gran, Spesialrådgiver KS UTFORDRINGEN IDAG 3 829 flyktninger venter på bosted Kommunene har gjort en stor innsats i bosettingsarbeidet
DetaljerMØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaknr.: Side: Tittel 89/09 09/1036 REFERATER 2 90/09 09/916 ANMODNING OM MOTTAK AV FLYKTNINGER I 2010 3
SKIPTVET KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Herredshuset : 15.12.2009 Tid: 15.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 69 80 60 00 Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Kl 15.30
DetaljerBosetting og kvalifisering av innvandrere - KS interessepolitiske perspektiv
Bosetting og kvalifisering av innvandrere - KS interessepolitiske perspektiv Utviklingsprogram for inkludering av innvandrere, Kongsberg 10.10.16 Audun Kvale, Spesialrådgiver KS 35000 30000 25000 Uforutsigbare
DetaljerTilskudd til boligsosialt arbeid
Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen
DetaljerKristiansund kommune
Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen
DetaljerBosetting av flyktninger. Nina Gran, Spesialrådgiver KS
Bosetting av flyktninger Nina Gran, Spesialrådgiver KS Verdens flyktningsituasjon 45,2 millioner mennesker på flukt Verste situasjon siden 1990- tallet SYRIAKRISEN Hvor flykter syrerne? Libanon 1 084 814
DetaljerFrosta kommune Arkiv: F30 Arkivsaksnr: 2014/2448-18 Saksbehandler: Torgunn Østbø. Saksframlegg
Frosta kommune Arkiv: F30 Arkivsaksnr: 2014/2448-18 Saksbehandler: Torgunn Østbø Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 27.08.2014 65/14 Kommunestyret 09.09.2014 44/14 Bosetting av flyktninger
DetaljerUngdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker
Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte ble avholdt 3. og 8. mars 2016 i Rådhuset, Oslo Følgende saker ble valgt prioritert og vil bli oversendt bystyret for behandling:
DetaljerBarn som kommer alene til Norge
Barn som kommer alene til Norge Barnas rettigheter og behov, og kommunenes ansvar Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Kort presentasjon Øystein Stokvold avdelingsdirektør Bufetat Region øst med ansvar
DetaljerBosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark
Fra: Nina Gran Dato: 30.01.2014 Til: BLD, v/barbro Bakken Dokument nr.: 10/02460-22 Kopi til: KMD, JD Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark BOSETTING - TIL HVA; en sammenligning
DetaljerKomrqunenummer:1827 A Internett. 8820 DØNNA _ Jonen WWW"m " :,+E,. "*7" ' " i'
E [E] Dokid: 15004664 (131244-65) _. ' ANMODNING OM BOSEITING AV FLYKNINGER FOR 2016 OG ' PLANPERIODEN 2017-2019 ` l I l Integrerings- og mangfoldsdirektoratet DØNNA KOMMUNE Komrqunenummer:1827 A Internett
DetaljerSøknadsnr. 2013-0115 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013
Søknad Søknadsnr. 2013-0115 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Integrerende arbeidsliv Kort beskrivelse For å øke bosatte flyktningers trivsel og reelle mulighet for å få jobb
DetaljerBosetting og Integrering. I Nesna Kommune 2004-2014
Bosetting og Integrering I Nesna Kommune 2004-2014 Bakteppe Nesna kommune negativ folketallsutvikling 2003-4 mistet kommunen mange innbyggere Kommuneøkonomien lider og kommunen må forsterke den negative
DetaljerHva kjennetegner kommuner som ansetter flyktninger?
58 DYPDYKK 2016: HVA KJENNETEGNER KOMMUNER SOM ANSETTER FLYKTNINGER? DYPDYKK 2016 Hva kjennetegner kommuner som ansetter flyktninger? Deltakelse i arbeidslivet er viktig for å integrere flyktninger i det
DetaljerDagskonferanse 1 mars 2016
Dagskonferanse 1 mars 2016 «NAV; situasjonsbilde og virkemidler» Grunde Grimsrud/ NAV-leder i Porsgrunn Det er opp til kommunene hvilke integreringstjenester de ønsker at NAV skal ha ansvar for i kommunen
DetaljerHøringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre
Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften
DetaljerProsjekt Bosetting av flyktninger i Østfold
Rapport Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering3. tertial 2016 1. oktober 2015-24. januar 2016 Besøk: Vogtsgate 17, Moss
DetaljerHvordan lykkes med bosetting i norske kommuner?
Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner? Oslo, 17. februar 2015 Ranveig Nygård, fagleder innvandrertjenesten Hammerfest 1.januar 2015:10400 innbyggere 15% av befolkningen har innvandrerbakgrunn
DetaljerMigrasjonssituasjonen i verden/norge
Migrasjonssituasjonen i verden/norge 59,5 millioner på flukt 38 millioner internt fordrevne 21,5 millioner på flukt over landegrenser Over 900 000 har kommet til Europa i 2015 31 400 til Norge i 2015,
DetaljerBosetting av flyktninger. Tilleggsanmodning for 2014 og 2015
Saksframlegg Arkivnr. F31 Saksnr. 2011/2858-22 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Astrid Bjørnli Bosetting av flyktninger. Tilleggsanmodning
DetaljerBoligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten
Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted
DetaljerHøringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II)
Justis og beredskapsdepatementet Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 09022016 Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) NHO Service organiserer
Detaljer1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering
Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Tilleggsanmodning om bosetting av flyktninger 2015 og 2016 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rune Gjelvold rune.gjelvold@verdal.kommune.no Arkivref: 2015/44 - /F30 Saksordfører: (Ingen)
DetaljerHERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 12/1340
HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 12/1340 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER 2013 Rådmannens innstilling: Herøy kommune kan ikke imøtekomme Integrerings-
DetaljerBosettingsprosessen. Kompetansesamling veiledning i mottak. Seniorrådgiver Tone Storli IMDi Øst. 19. januar
Bosettingsprosessen Kompetansesamling veiledning i mottak Seniorrådgiver Tone Storli IMDi Øst 19. januar 2017 www.imdi.no Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Etablert 2006 Ca. 220 ansatte 6 regioner
DetaljerTilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir)
Tilskuddskonferanse 19. januar 2016, Stavanger Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) Bekjempelse av barnefattigdom Tall fra Statistisk
DetaljerOrganisering av flyktningtjenesten
SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Formannskap 18.09.2019 095/19 Kommunestyret Saksbeh.: Rune Lund Arkivsaknr.: 17/2515 Organisering av flyktningtjenesten Rådmannens INNSTILLING Kommunestyret tar
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret
SAKSFRAMLEGG Arkiv: F31 Dato: 23.02.2016 Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Kristin Skilleås Utredning asylmottak Rådmannen varslet en utredning av en eventuell etablering av et kommunalt
DetaljerNye innbyggere nye utfordringer
Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster
DetaljerFra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk
Justis- og beredskapsdepartementet Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk Statssekretær Hanne Caroline S. Iversen Voksenåsen, 8. juni 2016 Integrering for fremtiden Den norske velferdsmodellen
DetaljerBosetting av enslige, mindreårige flyktninger
Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet DIREKTORATETS ULIKE ROLLER Fagrollen Faglig rådgiver for departementet (premissleverandør) Kompetanseorgan
DetaljerHvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016
Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 En historie om migrasjon i vår tid La oss tenke oss seks brødre og søstre fra et land i krig, konflikt og fattigdom
DetaljerFlyktningsituasjonen og NAV Kommunekonferanser i regi av IMDi og fylkesmannen
/////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// Lisbeth Fransplass // Arbeids- og velferdsdirektoratet
DetaljerØkt bosetting i årene frem over 18 000 flyktninger må bosettes i 2016 21 000 flyktninger må bosettes i 2017
Økt bosetting i årene frem over 18 000 flyktninger må bosettes i 2016 21 000 flyktninger må bosettes i 2017 1 Anmodningstallene for 2016 Plantall for 2017 0121 Rømskog Kommune Anmodning 2016 Plantall 2017
DetaljerBosetting av flyktninger. Nina Gran, Spesialrådgiver KS
Bosetting av flyktninger Nina Gran, Spesialrådgiver KS Hvor flykter syrerne? Libanon 1 133 834 Tyrkia 1 065 902 Jordan 619 376 Irak 222 468 Egypt 140 130 Sverige 2013+ tom okt 2014: 39 045 + 600 kvoteflyktninger
DetaljerSaksgang Saksnr Møtedato Utvalg for helse og omsorg Kommunestyret
FARSUND KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/1050 Arkivkode: F31 Saksbehandler: Arne Tregde Saksgang Saksnr Møtedato Utvalg for helse og omsorg Kommunestyret Økt bosetting av flyktninger 2014 og 2015 Administrasjonens
DetaljerBård Misund Morten Myking
Bård Misund Morten Myking Stjørdal 19.10.2016 Boligsosial arbeid og planlegging Molde kommune fra 2009 1. Plan- og utviklingsstyret oppnevnt som styringsgruppe i møte 03.11.09. 3b. Kommunale boliger Antall:
DetaljerMigrasjonssituasjonen i verden/europa/norge
Migrasjonssituasjonen i verden/europa/norge 59,5 millioner på flukt 38 millioner internt fordrevne 21,5 millioner på flukt over landegrenser Over 900 000 kom til Europa i 2015 31 400 til Norge i 2015,
DetaljerBOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen
BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen Hordaland: Bosettingskonferansen 28. mai 2013 Nina Kvalen, Spesialrådgiver KS Meld. til Stortinget 6 (2012-2013):
DetaljerMøteinnkalling Fredrikstad ungdomsråd
Møteinnkalling Fredrikstad ungdomsråd Møtested: Rådhuset, 4. etg., møterom Gutzeit Tidspunkt: tirsdag 24.05.2011 kl. 17:00 MERK: Det er møte med politikerne i Rådhuset, Formannskapssalen kl 15.00. Eventuelle
DetaljerTilskuddskonferanse, Fylkesmannen i Rogaland 14. januar 2015 Line G. Brusveen // Arbeids- og velferdsdirektoratet
Tilskuddskonferanse, Fylkesmannen i Rogaland 14. januar 2015 Line G. Brusveen // Arbeids- og velferdsdirektoratet Nytt fra Arbeids- og velferdsdirektoratet Orientering om tilskuddsordningene Ny nasjonal
DetaljerVeier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet?
Ungdom i svevet hva fant de? 19.11.2015 Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet? Arbeids- og velferdsdirektoratet seniorrådgiver Åse
DetaljerHøring - forslag til bosettingsordning for flyktninger med mål om raskere bosetting
/ / Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo (0 o 76If 60 Deres ref: 201100193-/SVI Vår ref: 11/1253 Vår dato: Høring - forslag til bosettingsordning for flyktninger
DetaljerBehandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016
Saksnr.: 2016/6027 Løpenr.: 31868/2016 Klassering: Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016
DetaljerPÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen
PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene
DetaljerIntegrerings- og mangfoldsdirektoratet KOMMUNEUNDERSØKELSEN Hele landet
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet KOMMUNEUNDERSØKELSEN 14-1 Hele landet Innhold 1 Planlegging, organisering og tiltak for en mangfoldig befolkning 2 Bosetting boligtilbud til flyktninger 09 3 Introduksjonsordningen
DetaljerVelkommen til konferanse!
Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere
DetaljerBoligsosial konferanse
Boligsosial konferanse 12.03.2013 1 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi iverksetter integrerings- og mangfoldspolitikken på Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sitt ansvarsområde.
DetaljerBekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet
Fagdag Barnefattigdom, 4. desember 2015 Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Det jeg skal snakke om i dag er: Fattigdom og dens
DetaljerAvtalt selvbosetting blant flyktninger. Erik Henningsen
Avtalt selvbosetting blant flyktninger Erik Henningsen FoU-prosjekt om flyktninger som finner bolig på egen hånd Oppdragsgiver: IMDi og Husbanken Del 1: Nasjonal kartlegging av utbredelsen av avtalt selvbosetting
DetaljerProblemene med treg bosetting og lang ventetid er størst i presskommunene på Sørøstlandet.
Sammendrag Kapittel 2: Veien mot en ny bosettingsmodell Til tross for bruk av en rekke målrettede bosettingsstrategier i løpet av 90-tallet var det ved inngangen til år 2000 store utfordringer knyttet
DetaljerSammenfatning status flyktningesituasjonen i kommunene i Nord- Trøndelag
Sammenfatning status flyktningesituasjonen i kommunene i Nord- Trøndelag Flyktningekrisen som nå rammer Europa, vil snart også bli svært merkbar i Nord-Trøndelag. Alle kommunene i Norge må bidra om vi
DetaljerKunsten å se hele bildet
Kunsten å se hele bildet Om boligpolitikk i Malvik kommune Malvik kommune har gjennom mange år utmerket seg med en aktiv boligpolitikk, og har vist at mange vanskeligstilte på boligmarkedet kan hjelpes
DetaljerStatus og forventinger -bosetting og integrering av flyktninger Karin Erland ass.regiondirektør IMDi Midt - Norge
Status og forventinger -bosetting og integrering av flyktninger 2017 Karin Erland ass.regiondirektør IMDi Midt - Norge IMDi rolle og ansvar - bosetting Prognosearbeid Anmodningsprosess Kompetansehevingstilbud
DetaljerTilskudd til kommunene i forbindelse med mottak, bosetting og integrering av flyktninger i 2016
Tilskudd til kommunene i forbindelse med mottak, bosetting og integrering av flyktninger i 2016 Tilskudd (budsjettpost og departement) Kommentar Flyktninger i asylmottak Vertskommunetilskudd (kap 490,
DetaljerMerk møtetidspunkt. Møtet begynner med lunch på kantina.
Verdal kommune Møteinnkalling Komité Mennesker og livskvalitet. Det innkalles til følgende møte: Utvalg: Komité mennesker og livskvalitet Møtested: Kommunestyresalen, Verdal rådhus Dato: 16.10.2013 Tid:
DetaljerNOU 2011:15 Rom for alle
NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet
Detaljer«Trenger vi Husbanken?»
«Trenger vi Husbanken?» Hva er bakgrunnen for spørsmålet? Rentefordelen er ubetydelig Kvalitetskravene er fordyrende Saksbehandlingstida er for lang Husbanken er en «sosialetat» 2 Dagsorden 130 000 vanskeligstilte
DetaljerBosetting av flyktninger og integreringsstrategien. Nina Gran og Audun Kvale, KS
Bosetting av flyktninger og integreringsstrategien Nina Gran og Audun Kvale, KS Mottakssystemet per 06.11.2018 Mottak i 28 kommuner, 16 driftsoperatører 22 ordinære mottak 4 integreringsmottak 3 transittmottak
DetaljerHVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund
HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund Tema Samarbeid med næringsliv og arbeidsgivere. Hvordan kan vi gjennom individuell oppfølging av deltaker
DetaljerSaksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 11/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 11/2138-4 Dato: 22.3.2011 HØRING FORSLAG TIL BOSETTINGSORDNING FOR FLYKTNINGER MED MÅL OM RASKEREBOSETTING â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ
DetaljerGrunnlaget for inngåelse av samarbeid er presentert i dette dokumentet.
Notat lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Kommunens beslutningsgrunnlag Gran og Lunner kommuner og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har en felles ambisjon om at innen 31. mars 2016 skal
DetaljerHøring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst
Oppland Fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Deres ref: Vår ref:: 16-00231-5 Dato: 13.04.2016 Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Integrerings- og
DetaljerSaksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret
Balsfjord kommune Vår saksbehandler Karin Friborg Berger, tlf 77722050 Saksframlegg Dato Referanse 23.09.2013 2013/373-10013/2013 Arkivkode: Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret Møtedato Bosetting
Detaljerregionaldepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre
Samarbeidsavtale mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering
DetaljerSak nr. Behandles av: Møtedato Rådmannsutvalget 11.02.2015 Hovedstyret 19.02.2015
Saksframlegg Dokumentnr.: 14/01661-4 Saksbehandler: Nina Gran Dato: 30.01.2015 Sak nr. Behandles av: Møtedato Rådmannsutvalget 11.02.2015 Hovedstyret 19.02.2015 BOSETTING AV FLYKTNINGER Forslag til vedtak
DetaljerMØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGGSSAKLISTE
TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Musikkrommet Tynset barneskole Møtedato: 26.08.2014 Tid: Kl. 18.00 TILLEGGSSAKLISTE Saksnr. Tittel 43/14 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER 2014-2016
DetaljerPÅ VEI TIL JOBB? Evaluering av arbeidsmarkedssatsingen for sosialhjelpsmottakere
PÅ VEI TIL JOBB? Evaluering av arbeidsmarkedssatsingen for sosialhjelpsmottakere Seminarinnlegg på Attføringsbedriftenes APS-konferanse 28. mars 2007 i Drammen Angelika Schafft Arbeidsforskningsinstituttet
DetaljerIntegreringsmottak Steinkjer kommune
Integreringsmottak Steinkjer kommune Integreringsmottak IMDi inviterte våren 2016, 10 kommuner til å melde sin interesse for å etablere 5 IM Steinkjer kommunen og fylkeskommunen skrev under en partnerskapsavtale
Detaljer- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret
1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres
DetaljerBosette enslig mindreårige så lenge det er behov for plasser for enslig mindreårige.
Innstilling Formannskapet - 29.11.2012: 1. Steinkjer kommune vil inngå avtale med IMDi om bosetting av inntil 35 flyktninger, inkl. 4 enslig mindreårige og familiegjenforente. 2. Det arbeides ut fra følgende
DetaljerSpringbrett for integrering
Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i
DetaljerRådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd
TRONDHEINI KOMMUNE Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd Det kongelige barne-, likestillings. og inkluderingsdepartement Postboks 8036 Dep N-0030 OSLO Vår saksbehandler Vår ref. Deres ref. Dato
Detaljer