Bosetting og ressurser i kommunene flyktningsituasjonen

Transkript

1 Bosetting og ressurser i kommunene flyktningsituasjonen Et notat utarbeidet av Stine Johansen Utler trainee, KS Nord-Trøndelag. Notatet gir tips til håndtering av ulike problemer, støttet på utredninger, forskning og kommunenes erfaring. Flyktningsituasjonen i Europa vil etter hvert være svært merkbar også i kommunene i Nord-Trøndelag. Alle norske kommuner vil før eller siden stå ovenfor et arbeid med å bosette flyktninger eller yte tjenester ovenfor asylsøkere i asylmottak. Bosetting av flyktninger i kommunene er et viktig arbeid, men byr også på utfordringer. Utfordringene ligger ikke bare i det å tilby husrom. Arbeidet med flyktninger og asylsøkere er mangesidig. Flyktningsituasjonen krever at norske kommuner tenker nytt når de skal bosette og integrere de som etter hvert skal bli norske statsborgere. I den forbindelse kan det være nyttig å hente inspirasjon fra vellykket bosettings- og integreringsarbeid i andre kommuner i Norge. Tanken bak notatet er at man kan få kunnskap om hvordan det er mulig å bygge opp kapasitet og kompetanse, samt samarbeid i Nord-trønderske kommuner omkring arbeidet med flyktninger og asylsøkere. Det finnes flere ulike tilnærminger til dette arbeidet. I det følgende vil det bli vist til ulike strategier knyttet til bosetting, integrering, opplæring og sysselsetting av flyktninger. Det blir også sett nærmere på fordelene med kommunalt drevne asylmottak og strategier som kan være nyttige i arbeidet med å få flyktninger ut i arbeidslivet. Notatet tar utgangspunkt i: Hvordan få til et godt samarbeid om bosetting av flyktninger og asylsøkere i kommunene i Nord-Trøndelag Hvordan bygge opp kapasitet og kompetanse i de respektive kommunene Det akutte behovet organisering, hensyn og muligheter Det norske sivilforsvaret sier at vi nå nærmer oss det som omtales som en nasjonal krise. Deres beredskapsnivå i forhold til flyktningsituasjonen er nå hevet til såkalt «rødt nivå». Etterspørselen etter akuttmottak i Nord-Trøndelag er derfor stor, og man ser etter bygg som kan huse fra 1000 til 300 personer. I denne forbindelsen blir det lagt vekt på at kommunene kan hjelpe hverandre med organiseringen av store akuttmottak. I forbindelse med akuttmottak snakker man om 1 års drift av gangen, med 1 ukes omløp av asylsøkere. Sivilforsvaret sier at for dem er det ikke en god løsning om disse akuttplassene blir spredt rundt om på forskjellige steder. En kraftsamling av akuttmottak er bedre for at de skal kunne utføre sin jobb lettere.

2 Røde Kors i Nord-Trøndelag sier de stiller opp og går aktivt inn i akuttmottakene og aktiviserer flyktningene. Kommunene må ta kontakt med Røde-Kors, for de stiller mer enn gjerne opp, men mange kommuner er ikke klar over dette. Politiet ser at det kan være utfordringer knyttet til hvem som blir plasser i samme asylmottak. I den forbindelse sier de at det kan være hensiktsmessig å vurdere sammensetningen av mennesker i asylmottak, slik at grupperinger som eventuelt er i krig med hverandre i hjemlandet, nødvendigvis ikke trenger å bli plassert i samme mottak i Norge. På denne måten kan vi unngå mye unødvendige sammenstøt og ekstraarbeid for de som jobber i mottakene. Det kan også i verste fall være en fare for liv og død om noe av disse kommer i konflikt med hverandre. I forbindelse med en økt flyktningestrøm i Norge, må vi også ta høyde for at vi vil se en sterk oppblomstring av høyreekstremisme og innvandringsfiendtlighet. Mottaksdrivere må derfor ta høyde for at det kan være personer med uærlige hensikter som ønsker å skape frykt/skade beboerne i mottaket. Det er viktig at vi driver integrerings- og holdningsarbeid, og at vi tenker på hvordan vi snakker om flyktninger, asylsøkere og innvandrere i det offentlige rom. PST opplyser blant annet at de har klare indikasjoner på at høyreekstreme ønsker å brenne asylmottak. Man må derfor også ta hensyn til at det kan bli forsøkt gjort annet skadeverk, som f.eks. tagging. I denne sammenhengen er det viktig å understreke at det er mottaksleder ved det enkelte mottak som har ansvar for vakthold. I forbindelse med en økt migrasjonsstrøm til Norge, vil vi måtte forvente en økt polarisering mellom ulike grupper i det norske samfunnet. Dette kan fort resultere i demonstrasjoner, provokasjoner og vold. Bosettingsstrategier, integrering og sysselsetting Flyktningsituasjonen krever at norske kommuner tenker nytt når de skal bosette og integrere de som etter hvert skal bli norske statsborgere. I tillegg må kommunene også yte tjenester ovenfor asylsøkere i mottak. I det følgende vil det bli vist til eksempler på hvordan enkelte kommuner har løst situasjonen med bosetting og integrering i sine respektive kommuner. Dette kan være gode løsninger som også kommunene i Nord-Trøndelag kan ha nytte av i sitt arbeid med bosetting og integrering av flyktninger og asylsøkere. Det finnes flere mulige tiltak og løsninger som har vist seg å være velfungerende og suksessfull når det kommer til hvordan man skal bosette, integrere og sysselsette flyktninger og asylsøkere. Møreforskning og Høgskulen i Volda gjorde i 2009 en studie blant bosettingskommuner i Møre og Romsdal, hvor de kartla bosettingsarbeidet i kommunene i fylket. Med bakgrunn i arbeidsrapporten «Bosetting av flyktninger i kommunene En studie blant bosettingskommuner i Møre og Romsdal» vil det i det følgende bli presentert ulike bosettingsstrategier som har vist seg å være velfungerende for bosetting av flyktninger og asylsøkere i kommuner. Disse strategiene kan være gode eksempler for mange kommuner i dagens flyktningsituasjon. I rapporten henvises det til disse seks strategiene for bosetting, integrering og arbeid; - interkommunalt samarbeid - større andel kommunalt drevne asylmottak - opprette tilskuddsordninger til boveiledning - innovative tilskuddsordninger og eierskapsmodeller for flyktninger

3 - økt bruk av boligsosiale handlingsplaner og bedre koordinering av det boligsosiale arbeidet - mer fokus på å få flyktninger i arbeid, blant annet gjennom tettere samarbeid med NAV og det private næringslivet 1. Interkommunalt samarbeid Basert på forskningen gjort i Møre og Romsdal finner man at mange kommuner mangler kompetanse og erfaring i bosettingsarbeid, og ofte har disse kommunene også et lite utbygd kommunalt tjenesteapparat rettet mot boligsosialt arbeid blant flyktninger. I en del tilfeller finner Møreforskning også at flyktningkonsulenter i små kommuner mangler faglige rammer for arbeidet de skal gjøre, og ofte er disse også alene om arbeidet som er rettet direkte mot flyktninger. Flyktningkonsulentenes oppgaver forutsetter at det jobbes tverrfaglig. I så måte kan det være hensiktsmessig med et interkommunalt samarbeid i større grad. Dette både med tanke på organisering, boligsosial kompetanse, kommuneøkonomi og kvalifisering av flyktninger. Det konkluderes med at interkommunalt samarbeid mellom nærliggende kommuner kan være av stor nytte fordi kommunene på denne måten kan oppnå bredere og mer helhetlig oversikt over tilknyttede kommuners arbeidsmarked og kompetansebehov. Dette åpner også for å gi flere muligheter og valg når det gjelder utdanning og arbeid for flyktningene, på tvers av kommunegrenser. En felles lokalisering for boligsosialt arbeid og introduksjonsprogram, kan dessuten gi nye og flere møteplasser for flyktninger, særlig i kommuner hvor man ikke har så mange bosatte flyktninger. Interkommunalt samarbeid åpner også for at kommunene kan utnytte økonomiske midler og stillingsressurser på en mer effektiv måte, noe som kan gi bedre faglige og utviklende miljø og dermed et bedre tjenestetilbud. 2. Større andel kommunalt drevne asylmottak I den akutte situasjonen vi nå står ovenfor, opplever mange kommuner å bli utkonkurrert i «budrunder» om asylmottak av store konsern og bedrifter. Privat næringsliv kjøper dessuten ofte opp boliger, og bruker boligene som bokollektiv for et stort antall arbeidsinnvandrere. Asylmottak med desentralisert bosettingsmodell konkurrerer med kommunene om boliger. Både private og offentlige asylmottak benytter i økende grad desentralisert bosettingsmodell. KS ser at dersom kommunene selv drifter asylmottak, med kommunalt ansatte medarbeidere, er de også i stand til å utnytte ressursene sine bedre og sikre god kvalitet ved for eksempel å samordne norskopplæring, tolketjeneste, asylmottak, bosetting av flyktninger og andre integreringstiltak. I små kommuner kan kommunalt drevne asylmottak dessuten gjøre det lettere for kommune å tilby fulltidsstillinger. Kommunen vil også bygge opp kompetanse blant egne ansatte, og kan dermed sikre godt samarbeid mellom asylmottak, helse, skole og andre kommunale enheter. UDI sier at de har gode erfaringer med kommuner som driftsoperatører på mottak, og ønsker å øke dette tallet betydelig. Møreforskning fant at økt opprettelse av kommunalt drevne asylmottak kan begrunnes ut i fra et bredt boligsosialt perspektiv, og at ved at driften av asylmottak i større grad blir lagt til kommunene, vil en bruk av desentralisert bosettingsmodell kunne oppnå: - at asylmottak ikke konkurrerer med kommunene om boliger - mulig prisnedgang som resultat av mindre konkurranse

4 - større kommunal boligmasse vil gi økt fleksibilitet, handlingsrom og gjennomstrømning spesielt i små og mellomstore kommuner - mer helhetlig planlegging og oversikt over den kommunale boligmassen - mulighet for sterkere grad av kartlegging og tilrettelegging for de flyktningene som ønsker å bli boende i kommunen eller regionen - større mulighet for riktig kobling mellom flyktning og kommune ved sterkere samordning, felles fagmiljø og boligsosiale vurderinger - et flyktning- og innvandrerkontor med bredere og mer helhetlig boligsosial- og flerkulturell kompetanse - mindre grad av «forhandlingsbosetting» 3. Tilskuddsordning til boveiledning Det som skiller flyktninger fra andre vanskeligstilte grupper, er sterkere grad av manglende boevne. Møreforskning fant imidlertid at boveiledning for flyktninger viser seg å være etabler i ulik grad i kommunene. I mange tilfeller kommer det frem at introduksprogrammet brukes som en viktigere kanal for formidling av verktøyet «å bo» enn formidlingen av det i kommunens boligsosiale arbeid ellers. Det rapporteres om at relativt mange kommuner mangler rutiner og organisering knyttet til boveiledning for flyktninger som en del av bosettingsarbeidet. I kommuner som per i dag bruker lite ressurser på forebyggende boveiledningsarbeid for å styrke flyktningenes boevne, kan dette være hensiktsmessig å satse på. Det konkluderes med at det kan være god kommuneøkonomi å satse mer på boveiledning blant flyktninger. En statlig tilskuddsordning fra Husbanken til (forebyggende) boveiledningsarbeid vil trolig være et hensiktsmessig virkemiddel, både for kommunene og for flyktningene. 4. Innovative tilskuddsordninger og eierskapsmodeller for flyktninger Flyktningenes økonomi og jobbsituasjon, manglende systemkunnskap, liten tilgang på boliger i kommunene, mangelfulle rutiner og satsning på økt gjennomstrømning i kommunale boliger, kan samlet sett føre til at flyktningene har dårligere forutsetninger for en god boligkarriere. Flyktninger har, som en vanskeligstilt gruppe, noen særlig utfordringer i boligmarkedet. Det statlige boligpolitiske målet om at flest mulig skal eie egen bolig blir visjonært og lite reelt, dersom man ikke gjør tilpasninger i virkemidlene når det gjelder flyktningene. Møreforskning ser for seg at følgende tiltak kan være hensiktsmessige tiltak fra Husbankens side: - økt informasjons og kursvirksomhet fra Husbanken til kommunene - økt informasjons- og satsningsarbeid i kommunene knyttet til innovative eierskapsmodeller, for eksempel «shared ownership» - økt informasjons- og satsningsarbeid i kommunene når det gjelder modeller som eksempelvis «fra å leie til å eie» - økt forsknings- og utviklingsarbeid rettet mot behovet og mulighetene for nye tilskuddsordninger og eierskapsmodeller - Større fokus på å kombinere startlån og boligtilskudd.

5 5. Økt bruk av boligsosiale handlingsplaner og bedre koordinering av det boligsosiale arbeidet Dersom boligsosiale handlingsplaner i liten grad blir brukt i kommunene, svekker dette også forståelsen for at planen kan bidra til økt kunnskap om boligbehovet i kommunene. Økt kunnskap om statlige virkemidler, mer samkjørt boligpolitikk mellom sektoren, bedre utnyttelse av kommunens boligmasse, mer målrettet og effektiv bruk av virkemidlene og større effektivitet ved å samordne ressursene. 6. Mer fokus på å få flyktninger i arbeid KS viser til at arbeid er det aller viktigste for integrering. Derfor er det også viktig at NAV og statlige utdanningsmyndigheter for kartlagt flyktningers utdanning og kompetanse så fort som mulig. Personer som har etterspurt kompetanse, bør raskt i arbeid. Møreforskning fant at selv om det er et generelt godt arbeidsmarked i en kommune og/ eller region, vil ikke nødvendigvis dette tilsi at det er lett å finne arbeid til flyktninger. Det er derfor hensiktsmessig å fokuserer mer på å få flyktninger ut i arbeid. Arbeid gir igjen flyktningene inntekt, slik at det blir lettere å etter hvert kjøpe bolig. Arbeid er dessuten en viktig inngangsport til deltakelse og integrering, noe som også er viktig for at flyktningene skal bli boende i kommunen. En viss inntekt er også nyttig i forhold til at det gjør Husbankens virkemidler i større grad aktuelle med tanke på etablering på boligmarkedet. Hvordan sikre en smidig overgang fra introduksjonsprogrammet til norsk arbeidsliv? Vidar Ferstad og Marthe A. Strømmen publiserte i januar 2012 en artikkel kalt «Samhandling om integrering.» I denne artikkelen kom det fram at mange av flyktningene i Nord-Trøndelag får jobb etter at de er blitt bosatt her, men at det fortsatt er mye som kan gjøres for å sikre en raskere og smidigere overgang fra introduksjonsprogrammet til norsk arbeidsliv. En Fafo-rapport konkluderer med at 40 % av norske arbeidsgivere sier de har problemer med å vurdere kompetansen til arbeidssøkere med ikke-vestlig bakgrunn. Ansvaret for arbeidet med flyktningene skyves mellom kommune, stat og fylkeskommune. Dette gjør at det blir vanskelig å skape gode overganger mellom det kommunale introduksjonsprogrammet til opplæring i videregående skole eller arbeidsmarkedsopplæring og andre NAV-tilbud. Ferstad og Strømmen (2012) fant skriver videre at de aller flest flyktningene trenger enten et fullstendig utdanningstilbud som erstatning for manglende utdanning eller et tilbud i tillegg til det de har fra hjemlandet. Overgangsproblemene er størst i større kommuner med mange ansatte og hvor ikke alle kjenner hverandre like godt. Det synes å være vanskelig å få privat og offentlig næringsliv aktivt involvert i arbeidet. Dessuten konkurrerer flyktningene ofte med andre brukergrupper om språk- og arbeidspraksis. Andre erfaringer viser også at når avtalene om praksis var inngått med bedriftene, medførte det ofte mye arbeid å følge opp disse. Det etterspørres derfor at NAV må gi tiltak i riktig rekkefølge slik at deltakerne kommer raskere ut i jobb. Det finnes flere gode eksempler på at det er gjort noe med akkurat denne problematikken. I det følgende presenteres noen eksempler fra kommuner som har lyktes godt med å sysselsette og integrere flyktninger i lokalsamfunnet.

6 Krafttak for Inkludering, Verdal Kommune Prosjektet Krafttak for Inkludering var et samarbeidsprosjekt mellom kommunen, NAV, partene i arbeidslivet og ikke minst lokalt næringsliv. I prosjektet ble de gitt økonomisk kompensasjon til bedrifter som tok imot innvandrere. Det viser seg også nyttig å ha en mentor- og fadderordning i bedrifter. Man har fått gode tilbakemeldinger på at det er viktig at hjelpeapparatet er konstant tilgjengelig for å kunne svare på spørsmål og for å bidra til å løse eventuelle konflikter. Voksenopplæringa i Levanger kommune er et annet eksempel på noen som har lykkes med å få flyktninger ut i arbeidslivet. I Levanger har man hatt positiv erfaring med å ansette en praksiskoordinator som sørger for at kontakten mot næringslivet blir systematisk og profesjonell. Erfaring fra flere steder viser også at det er nyttig å ha kommuneledelsen med på laget, da dette vil kunne forplikte alle kommunale enheter til å ta imot minst en person i språkpraksis. For mer informasjon om prosjektet: Vang kommune For å øke bosatte flyktningers trivsel og reelle muligheter for å få jobb i Vang kommune, igangsatte man et integreringsprosjekt. Prosjektet var et samarbeid mellom Innovangsjon SA, Flyktningetjenesten, Vang frivillighetssentral, Vang kommune og NAV Valdres. Disse aktørene samarbeidet om bedre integrering av bosatte flyktninger. I prosjektet ble det jobbet med bedre integrering av flyktninger gjennom to spesifikke delprosjekter: 1. Tilby en frivillig bolystvenn til hver bosatte flyktning over 16 år 2. Tilby karriereveiledning, fagspesifikk norskopplæring og ansettelse hos en lokal bedrift i samsvar med flyktningens egne interesser og kompetanse. Samarbeidspartnere i prosjektet var; Vang frivilligsentral, Vang kommune, Flyktningetjenesten i Vang, NAV Valdres, lokale bedrifter og frivillige i bygda. Målgrupper for prosjektet var; Både gamle og nye bosatte flyktninger over 16 år i Vang kommune som sto uten fast og lønnet arbeid. De bosatte flyktningene vi har vært i kontakt med har alle stilt seg svært positive til både vennetjenesten og til tiltak som kan bedre arbeidsmulighetene deres i Vang. Deres egen motivasjon er en sentral faktor for at dette prosjektet har gjennomføringskraft. Aktiviteter Tilby frivillige bolystvenner for alle bosatte flyktninger over 16 år. Bolystvennen er en som kan svare på stort og smått om Vang, som kan invitere med på det som skjer i kommunen og dermed være en døråpner for at flyktningen kan bli kjent med flere, og som lar flyktningen få øve seg på å snakke norsk ved å tilbringe tid med ham/henne. Det er ønskelig at partene møtes

7 minst annenhver uke i minimum to timer av gangen, og vi anbefaler at dette settes til en fast ukedag. Ferier og annet som vil hindre jevnlig besøk er selvfølgelig tillatt, men bør varsles av begge parter til den andre. Bolystvennen og flyktningen kan selv bestemme hva de skal bruke tiden sammen på. Tilby karriereveiledning for å kartlegge flyktningenes interesser, kompetanse og forutsetninger for å lykkes i ansettelsesforholdet. Tilby fagspesifikk norskopplæring og arbeid hos en lokal bedrift i sammenheng med en ettårig ansettelse hos bedriften med mulighet for forlengelse. Det vil være naturlig å først forhøre seg med de bedriftene som tar inn bosatte flyktninger på tre måneders arbeidspraksis gjennom NAV. For mer informasjon om prosjektet: Nesna kommune En målrettet satsing på bosetting av flyktninger og asylsøkere snudde den negative folketallsutviklingen og skapte spennende arbeidsplasser i Nesna kommune. Fra mistet Nesna kommune mange innbyggere. Kommunens politiske ledelse fryktet for at en reduksjon i overføringer fra staten ville føre til en begrensning i kommunens tjenestetilbud, dårligere service og fraflytting. I 2006 bestemte derfor kommunen seg for å bosette flyktninger. Nesna signaliserte til IMDi at de ønsket å bosette 20 flyktninger som kunne tenke seg kvalifisering og utdanning. Kommunen jobbet med bolig, og forsøkte å bygge opp ordninger rundt flyktningene. Prosjektet forvitret langsomt, kommunen hadde problemer med å nå målgruppa. Nesna hadde likevel fått verdifull kompetanse og erfaring på feltet. I 2007 bestemte derfor Nesna seg for å søke UDI om å åpne asylmottak. I 2008 åpnet derfor asylmottaket i Nesna med 150 plasser. Etter hvert ble tilbudet omgjort til 130 ordinære plasser og 20 plasser for enslige mindreårige. Dette gav kommunene et antall på 25 nye arbeidsplasser. UDI valgte etter hvert å si opp plassene de hadde i Nesna for enslige mindreårige asylanter. Da bestemte kommunen seg for å bosette enslige mindreårige flyktninger med utgangspunkt i de samme kommunalt ansatte og samme boligmasse som mottaksdriften var i. I løpet av få år viste det seg at folketallsutviklingen i Nesna snudde seg. Gjennom kommunens satsning på flyktninger og asylsøkere, bygde kommunen opp viktig kompetanse og kunne dermed tilby spennende arbeidsplasser. Da UDI valgte å si opp plassene for enslig mindreårige asylanter, valgte kommunen å bosette enslig mindreårige flyktninger med utgangspunkt i de samme kommunalt ansatte og samme boligmasse som mottaksdriften var i. Kommunen bestemte seg deretter for å satse på arbeidsinnvandring fra Polen, der håpet var at mange av dem ville ta med seg familien og bosette seg på Nesna. Dette førte til at familier fra Polen valgte å bosette seg i Nesna kommune. Dette gav hele 26 barn inn i barnehage og skole. Tiltakene Nesna kommune gjorde, viste seg å ha en dobbel effekt. Ved å satse på befolkningsgrupper som mange kommuner reserverte seg mot å bosette, kunne Nesna kommune etter hvert tilby

8 arbeidsplasser som viste seg å være spennende og ettertraktet blant ungdom med utdanning i etableringsfasen. Dette gjorde at Nesna fikk mange attraktive arbeidsplasser som trakk fraflytta Nesna ungdom med kompetanse hjem igjen for bosetting og arbeid. For mer informasjon om prosjektet: Raskere bosetting og bedre integrering av asylsøkere Det blir lagt vekt på at rask bosetting og deltakelse i arbeidslivet er de beste kriteriene for en vellykket asyl- og flyktningpolitikk. Samtidig er også bosetting, arbeid og integrering det vanskeligste og mest kritiske i dagens flyktningsituasjon. Gjennomsnittlig ventetid i asylmottak fra vedtak om opphold til bosetting i en kommune var i følge IMDi ved utgangen av oktober 2015 på 8,6 mnd. I tillegg til dette kommer ventetida på å få søknaden om opphold behandlet. Tid i mottak for den enkelte asylsøker regnes derfor for å være mellom 1,5-2 år før bosetting i en kommune. Med dagens situasjon må vi regne med at denne tiden i mottak er enda lengre. Derfor mener mange at integreringsprosessen av den enkelte asylsøker bør starte så tidlig som mulig. Flere forslag er diskutert, et av dem er å gi asylsøkerne mulighet til å jobbe mens de venter på å få søknaden sin behandlet. På sikt mener man det kan være mer lønnsomt om kommunene kan være i stand til å bosette flyktninger raskere. For å greie dette, vil det være et behov for mer penger til bosettingstiltak i kommunene og mer bruk av såkalt selvbosetting (jf. Levanger kommune) kan være en løsning. Flere aktører tar til orde for nye løsninger som kan gjøre at integreringen går raskere. Pilotprosjektet NHO Service er en av aktørene som presenterer en slik løsning. NHO Service har foreslått å opprette det de kaller for «Integreringsmottak». «Integreringsmottak» I et «Integreringsmottak» starter integreringsprosessen allerede i mottaket. Dette går ut på at den enkelte asylsøker får mer opplæring allerede i mottaket. Opplæringen er tenkt til å omhandle arbeidstrening, språkopplæring og bistand til boligsøk. Målet er å kvalifisere hver enkelt asylsøker til å skaffe seg jobb og bolig. NHO Service har foreslått å opprette slike integreringsmottak i fem ulike landsdeler i Norge. De sier at det er en større sjanse til å klare seg selv dersom man blir tidlig bosatt. Jo lengere tid man er i et mottak, jo vanskeligere blir integreringen. Integreringsmottak vil basere seg på undervisning, opplæring og bistand innen fire områder: - Norsk basis: norskopplæringen må starte så tidlig som mulig - Selvbosetting: bistand og hjelp til å finne egen bolig - Arbeidslivskunnskap: kartlegging av kompetanse, opplæring i spilleregler, plikter og rettigheter i norsk arbeidsliv

9 - Arbeidslivspraksis: utplassering i bedrift, der arbeidsgiver blir fulgt tett opp med spørsmål om mulighet for overganger til ordinært arbeid før og under praksisperioden Regjerningen har ikke tatt stilling til opprettelsen av «integreringsmottak» enda, da saken er under utredning. Integreringsmottak blir ikke vurdert som et hastetiltak i asylsituasjonen. Regjerningen fremholder at rask overgang fra asylmottak til arbeidsliv er avhengig av at arbeidslivet og frivillige organisasjoner er med på å løse utfordringene vi står ovenfor. For mer informasjon knyttet til flyktninger, asylsøkere, bosetting, asylmottak, arbeid og integrering: Aarflot, Unni, Bergem, Randi & Hanche-Dalseth, Marte (2009) Bosetting av flyktninger i kommunene. En studie blant bosettingskommunar i Møre og Romsdal. Mørefoskning Volda, arbeidsrapport nr Hentet fra: hvgow4khq6ocukqfggcmaa&url=http%3a%2f%2fwww.moreforsk.no%2fdownload.aspx%3f object_id%3d30af9e d1a865fb9902becb42&usg=afqjcnf-n3b43dudghdg- NjvTZJrfnfPcA&bvm=bv ,d.bGg Distriktssentret: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet: ks.no: Politiet: Utlendingsdirektoratet: Røde Kors Nord-Trøndelag: Rønne, Knut Petter (2015) «Slik kan man få fortgang med integrering og bosetting», Ukeavisen ledelse, 13.november. s KS avholder den 1.desember 2015 et kurs for kommuner som ønsker å drifte asylmottak. For info og påmelding:

10