Dette foredraget om Barn, fysisk aktivitet & helse er utarbeidet av professor Roald Bahr på oppdrag av NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi, FFI.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dette foredraget om Barn, fysisk aktivitet & helse er utarbeidet av professor Roald Bahr på oppdrag av NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi, FFI."

Transkript

1 Dette foredraget om Bar, fysisk aktivitet & helse er utarbeidet av professor Roald Bahr på oppdrag av NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi, FFI. Foredraget er utarbeidet som et ledd i FFIs strategi for å fremme fysisk aktivitet i et helsemessig perspektiv. Hesikte er at det skal kue brukes av FFIs medlemmer for å øke forståelse for betydige av å satse på fysisk aktivitet særlig for bar og uge. Foredraget er beskyttet av opphavsrettslige bestemmelser, og ka ikke kopieres eller distribueres for adre formål. Foredraget er delt i fem ulike deler og ka beyttes i si helhet eller ma ka bruke de delee som er relevate. Det er selvsagt også e fordel dersom det er mulig å legge i lokale eksempler særlig gjelder dette tiltaksdele til slutt. Det er skrevet maus til hvert bilde til hjelp for aktuelle foredragsholdere. Mauskriptet ka leses på skjerme eller ved å skrive ut otatsidee (Skriv ut -> Notatsider). På CDe fies også e PDF-fil (Maus) med komplett maus til foredraget, og e PDF-fil som viser seks lysbilder på hver side. Dee file (Hadout) ka skrives ut og kopieres opp til tilhørere På CDe fies også dokumetasjo for de fleste av emee som dekkes av foredraget. Dee ka være lurt å sette seg i i. Dokumetasjoe dekker også bredere e det foredraget gjør særlig år det gjelder eksempler på effektive tiltak for å fremme fysisk aktivitet. Lykke til! 1

2 Bar, fysisk aktivitet & helse - et foredrag fra NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi - utarbeidet av professor dr. med. Roald Bahr, Norges idrettshøgskole Dette foredraget om Bar, fysisk aktivitet & helse er utarbeidet av professor Roald Bahr på oppdrag av NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi, FFI. Foredraget er utarbeidet som et ledd i FFIs strategi for å fremme fysisk aktivitet i et helsemessig perspektiv. Hesikte er at det skal kue brukes av FFIs medlemmer for å øke forståelse for betydige av å satse på fysisk aktivitet særlig for bar og uge. 2

3 Utfordrige Årsake Hverdage Kuskape Løsige Foredraget består av fem deler, som har fått titlee Utfordrige, Årsake, Hverdage, Kuskape, og Løsige. Utfordrige beskriver utviklige av fedmeepidemie, slik de har rammet Norge for fullt de siste 10 til 20 åree. Årsake tar opp hva som er årsakee til utviklige jeg ka jo allerede å røpe at fysisk iaktivitet vil bli et setralt tema her. Hverdage diskuterer hva som kjeeteger bar og uges aktivitetsivå i hverdage. Kuskape tar opp hva vi i dag vet om sammehege mellom fysisk aktivitet og helse både som ug og seere i vokselivet. Siste del Løsige peker kort på muligheter for å legge til rette for økt fysisk aktivitet blat bar og uge. 3

4 Utfordrige Utfordrige som blir tydeligere og tydeligere for hvert år som går og for hver ye rapport som kommer ut er åpebar. Ola og Kari Nordma blir tygre og tygre! Vokse me er i gjeomsitt blitt 9 kg tygre i løpet av de siste åree. NI KILO! 4

5 Verepliktige 3.2 kg på 15 år Kilde: Verepliktsverket 1998 Og dessverre begreser ikke dee utviklige seg til vokse, også ygre rammes i fullt mo. Data fra sesjosudersøkelser viser e vektøkig blat årige me på 3.2 kg fra 69.5 kg i 1983 til 72.7 kg i 1997 det vil si på bare 15 år. Og det ka ikke forklares gjeom økt kroppshøyde; høyde er uedret i dee periode. 5

6 Bar & ugdom i Oslo (9 & 15 år) Jeter 9 år 15 år Gutter 9 år 15 år *Justert for høydevekst kg kg kg kg62.4 Heggebø et al. EYHS/NIH, Høstkogresse 2001 & Vekt-helserapporte, SEF 2001 Mage ble likevel skremt da det i 2000 kom data fra e studie gjeomført av e forskergruppe fra Norges idrettshøgskole. Dee ble gjeomført som e helseudersøkelse av 9- og 15-åriger fra et tilfeldig utvalg Osloskoler. Resultatee ble sammeliket med e tilsvarede udersøkelse som ble gjeomført i Hvis ma korrigerer for høydevekste i periode, har kroppsvekte økt med 3.1 kg for 9-årige jeter, det vil si e økig i kroppsvekt på 10% på 25 år! Tilsvarede er vekte økt med 1.9 kg hos 15-årige jeter, 3.0 kg hos 9-årige gutter og 2.9 kg hos 15-årige gutter. 6

7 Vektutviklig ugdom i Norge Adele 8.klassiger med overvekt og fedme* % Overvektige jeter Overvektige gutter Jeter med fedme Gutter med fedme *Basert på iterasjoale greseverdier for kroppsmasseideks (forholdstall mellom vekt og høyde) Aderse et al. Scad J Public Health. 33: , 2005 Av like stor iteresse og bekymrig (!) som økige i gjeomsittsvekte, er adele bar og uge som er overvektige eller fete. E ae udersøkelse viste at adele overvektige 8. klassiger fra 1993 til 2000 det vil si i løpet av bare 7 år økte med hele 57 proset blat guttee og 47 proset blat jetee - ut fra iterasjoale stadarder for overvekt. Adele med fedme er doblet på 7 år, både blat gutter og jeter. Studie er basert på selvrapportert høyde og vekt i de ladsomfattede kostholdsudersøkelsee, hvor klassiger deltok i 1993 og 825 deltok i Overvekt og fedme er defiert basert på aldersjusterte greseverdier for forholdstall mellom vekt og høyde, på tilsvarede måte som kroppsmasseidekse bereges for vokse. Resultatee viser med all tydelighet at fedmeepidemie er ladsomfattede, og ikke et Oslo- eller byfeome. 7

8 Vektutviklig og sosial bakgru 30 Adel overvektige blat 8- og 12-åriger i Oslo i 2004 (%) Idre øst Idre vest Eldre drabatby Ny drabatby Ytre vest Vilimas et al. Tidsskr Nor Lægefore 125: , 2005 Me det er likevel ikke slik at risikoe for overvekt og fedme er uavhegig av hvor ma bor; det som ofte beskrives som sosial bakgru. E fersk udersøkelse fra Oslo viser store forskjeller i fedmeforekomst mellom bydeler. Som dee figure viser, er adele overvektige 8- og 12-åriger omtret dobbel så høy i idre Oslo øst som i ytre Oslo vest. Dee såkalte helsegradiete er tidligere godt dokumetert for vokse. Det er e ær sammeheg mellom utdaig, itekt og ulike risikofaktorer for sykdom, ikke mist overvekt. Dette gir betydelige utslag år det gjelder fremtidig helse; data fra Oslo viser at det er så mye som i års forskjell i forvetet levealder mellom beste og dårligste bydel! 8

9 Fedmeutviklig i USA blat vokse 1985 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol Hvis det å er oe som fortsatt er i tvil om hva fremtide vil brige, er vi så heldige at vi har data fra USA som viser hvorda utviklige der har gått gjeom de siste 20 åree. Me disse tallee gir dessverre ige gru til optimisme omkrig hva som ligger fora oss år det gjelder utviklige av fedme også i Norge med midre drastiske tiltak settes i! Dette er USA ao 1985, hvor farge for hver stat viser adele med fedme, her bereget på grulag av de medisiske defiisjoe; e kroppsmasseideks (KMI) over 30 (overvekt defieres som e KMI over 25). Å være defiert som fet tilsvarer at e perso på 180 cm veier 97 kg, eller 16 kg mer e øvre grese på ormalvekt på 81 kg. Det er med adre ord ikke bare sakk om et par kilo for mye Som dere ser av kartet, er fedmeadele pluss/mius 10% i de statee som ma hadde data for i Me følg med i utviklige! 9

10 Fedmeutviklig i USA blat vokse 1986 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol

11 Fedmeutviklig i USA blat vokse 1987 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol

12 Fedmeutviklig i USA blat vokse 1988 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol

13 Fedmeutviklig i USA blat vokse 1989 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol

14 Fedmeutviklig i USA blat vokse 1990 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol

15 Fedmeutviklig i USA blat vokse 1991 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% 15 19% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol Her kommer de første statee med e fedmeadel på over 15% i. 15

16 Fedmeutviklig i USA blat vokse 1992 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% 15 19% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol

17 Fedmeutviklig i USA blat vokse 1993 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) = Norge ao 2003 Ukjet <10% 10 14% 15 19% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol I 1993 ser vi at alle statee ma hadde data for befat seg i to kategorier, ca. e tredjedel i overkat av 15% og reste mellom 10 og 14%. Selv om tallee ikke lar seg sammelike direkte, tilsvarer dette situasjoe i Norge ao Dette viser at Norge har ligget om lag 10 år etter USA år det gjelder fedmeutviklige. Og side det som vi skal se på om litt er svært mye i livsstilsutviklige i Norge som liker på de USA har vært gjeom, er det mye som tyder på at vi ka bruke tallee videre til å forutse hva som vil skje i Norge de este 10 åree. 17

18 Fedmeutviklig i USA blat vokse 1994 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% 15 19% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol Her er

19 Fedmeutviklig i USA blat vokse 1995 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% 15 19% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol

20 Fedmeutviklig i USA blat vokse 1996 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% 15 19% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol

21 Fedmeutviklig i USA blat vokse 1997 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% 15 19% 20 24% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol 1997, hvor de tre første statee kue melde om e fedmeadel over 20%. 21

22 Fedmeutviklig i USA blat vokse 1998 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% 15 19% 20 24% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol

23 Fedmeutviklig i USA blat vokse 1999 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% 15 19% 20 24% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol

24 Fedmeutviklig i USA blat vokse 2000 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% 15 19% 20 24% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol Og å går det skremmede fort videre. 24

25 Fedmeutviklig i USA blat vokse 2001 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% 15 19% 20 24% 25 29% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol

26 Fedmeutviklig i USA blat vokse 2002 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% 15 19% 20 24% 25 29% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol

27 Fedmeutviklig i USA blat vokse 2003 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% 15 19% 20 24% 25 29% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol

28 Fedmeutviklig i USA blat vokse 2004 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% 15 19% 20 24% 25 29% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol

29 Fedmeutviklig i USA blat vokse 2005 (KMI 30, dvs. ~ 16 kg overvekt for perso på 1,80) Ukjet <10% 10 14% 15 19% 20 24% 25 29% 30% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol Og, som det foreløpig siste, 2005! Hvor om lag halvparte av statee har e fedmeadel på 25% eller mer, og hvor omtret 60 millioer vokse amerikaere, este hver tredje perso, er fet i følge de medisiske defiisjoe. Alt tyder dessverre på at dette vil like Norge ao 2015 dersom ikke betydelig isats settes i for å bøte på årsake til dee utviklige. Dette er e varslet epidemi; Norge har sjelde eller aldri tidligere kuet forutse utviklige tilsvarede det vi ka år det gjelder fremtidig fedme. Og vi vet altså allerede at utviklige rammer alle samtidig alle aldersgrupper og begge kjø. 29

30 Årsake Me skal vi ugå det, må vi agripe årsakee til dee utviklige. Og hva er årsakee? 30

31 Er det at vi er blitt et folk av slappfisker; som yter tilværelse trygt plassert i godstole med fjerkotrolle i eve? 31

32 Eller er det at vi lever i et lad som flyter av melk og hoig? Eller i hvert fall av chips, kyllig, hamburgere, og ferdigpizza? Spørsmålet er ikke helt ekelt å svare på, fordi vi magler studier som har målt aktivitetsivået i befolkige fra de 20- til 30-årsperiode jeg akkurat har beskrevet. Så vi må støtte oss på idirekte data. Vårt kosthold er grudig kartlagt side Og selv om resultatee her er vist som SI-ehete megajoule, og ikke som de mer kjete kilokaloriee, så viser kurve utviklige i det gjeomsittlige eergiitaket per perso per dag fra 1975 frem til Og ete ma ser på egrosdata eller forbrukerdata, så er det itet som tyder på at vektøkige skyldes et økt kaloriitak gjeom periode. Om oe, så tyder heller tallee på at vi spiser midre e før! Me det er så vidt mye usikkerhet kyttet til slik registreriger, at e mer forsiktig koklusjo er at vektøkige ikke skyldes økt matitak. 32

33 Slakig - jeter 30 E gag Flere gager Skeie & Klepp. Tidsskr Nor Lægefore 122: , 2002 Om kaloriitaket til og med skulle ha gått ed, ka vel kapt det kalles oe overraskelse. Det er ige tvil om at flere og flere aktivt forsøker å begrese kaloriitaket. Slakig i form av selvpålagt kalorirestriksjo er ærmest blitt e folkesport. Dette diagrammet viser adele jeter i aldere 14 til 21 som har slaket seg e eller flere gager det siste året. I disse gruppee var det bortimot halvparte som hadde slaket seg. Det er også verdt å merke seg at det er 30 år side Twiggy kom. Og side de gag har et ekstremt og urealistisk tyhetsideal vært eerådede. Slakekuree har vært mage me som vi allerede har sett av vektutviklige, de har vært totalt mislykket! Vekte har steget ærmest i takt med atall slakere! Og og det er viktig av det ka vi lære at e asjoal slakekur altså ikke er løsige vi leter etter! 33

34 Vi magler som evt gode data på befolkiges aktivitetsivå tilbake til Me vi har spørreskjemaudersøkelser hvor folk er spurt om deres mosjosvaer. Dette er data fra Norsk Moitor, hvor represetative utvalg er spurt Hvor ofte vil du si at du driver fysisk aktivitet i form av treig eller mosjo? Resultatee viser at adele iaktive, som sjelde eller aldri mosjoerer eller treer på fritide, heller ser ut til å bli midre e større. Og de viser at adele aktive, som treer e gag i uka eller mer, ka se ut som de har økt litt i periode. Igje, selv om usikkerhete er stor ved slike udersøkelser, ser det i hvert fall ikke ut til å ha blitt færre som mosjoerer eller treer. Og igje er det ikke mulig å forklare vektøkige gjeom disse tallee. Hvis vekte går opp, ute at det spises mer, og ute at det mosjoeres midre, må forklarige være at aktivitetsivået ellers er blitt lavere. 34

35 Så det er bred eighet i dag om at vektøkige skyldes lavere krav til fysisk aktivitet i hverdage. Hverdage i hvert fall for vokse er preget av bilkjørig til og fra arbeid, stillesittede arbeidsplasser fora PC, og som vist til høyre i bildet rulletrapp og heis. 35

36 Så, som dee iterettartiste så elegat demostrerer det, somewhere, somethig wet terribly wrog. Meesket er skapt som jeger og samler. Og for første gag i meeskets historie, gikk det aldeles galt for om lag 20 år side, da hverdage ikke leger satte krav til daglig fysisk aktivitet for et flertall av befolkige. 36

37 Hverdage Og også bar og uges hverdag er dramatisk edret gjeom bare e geerasjo. 37

38 I løpet av é geerasjo fra ute til ie fra løkker til baer til haller fra å gå og sykle til å bli kjørt i bil fra egestyrt vilter lek til voksestyrt kotroll fra selvorgaiserig til adres orgaiserig fra foreldreasvar til istitusjoaliserig fra selvaktiviserig til passiviserig - TV, dataspill, video Leke har flyttet seg fra ute til ie fra løkker til baer til haller. Mes bar og uge selv sørget for egetrasport ved å gå og sykle blir de i dag kjørt til og fra skole, veer og aktiviteter i bil og buss. Mes leke i stor grad var egestyrt og vilter, er de å oftere voksestyrt og kotrollert. Selv fritide er i midre grad selvorgaisert, og i større grad orgaisert av adre, oftest vokse. Bar tilbriger midre tid i hjem og abolag, og større deler av dage i barehage, på skole og i SFO. Og selvaktiviserig og fri lek har fått e alvorlig kokurret i passive uderholdigstilbud, som TV med flere og flere kaaler, dataspill, og video. Hverdage er med adre ord fullstedig edret også for bar og uge på é geerasjo. Me la oss se litt på hva dette iebærer i tall. 38

39 Iaktivitet blat orske bar Lekselesig (timer per uke) Gutter Jeter 6. klasse 8. Klasse 10. klasse GK Torsheim et al. Helse og trivsel blat bar og uge. Hemil-rapport 3/2004 Dee udersøkelse fra Hemilseteret i Berge viser at lekselesig som vi vel ka beskrive som et passivt, me høyst øskelig syssel ikke legger beslag på vesetlig av bar og uges fritid. Jetee er litt flittigere e guttee, me ete vi ser på 6. klasse, 8. klasse, 10. klasse eller videregåede skole, er det ikke stort mer e e times tid om dage som tilbriges over leksee. 39

40 Iaktivitet blat orske bar PC-bruk (timer per uke) klasse 8. Klasse 10. klasse GK 0 Gutter Jeter Torsheim et al. Helse og trivsel blat bar og uge. Hemil-rapport 3/2004 Me ser vi derimot på tid tilbrakt fora PCe, er tallee helt aerledes, i hvert fall for gutter. Fra ugdomsskolealder bruker gutter ær tre timer hver dag fora PC e. 40

41 Iaktivitet blat orske bar TV (timer per uke) klasse 8. Klasse 10. klasse GK 0 Gutter Jeter Torsheim et al. Helse og trivsel blat bar og uge. Hemil-rapport 3/2004 Og ser vi på TV-tittig, det desidert mest populære fritidssysselet både blat vokse og uge, gutter og jeter, er gjeomsittet ær 20 timer i alle de aldersgruppee udersøkelse dekker. Dette betyr at dersom e slår samme lekselesig, PC-bruk og TV-tittig, så tilbriger e gjeomsittlig 15-årig gutt 46 timer sittede fullstedig stille. Mye av dette ble tidligere brukt til fri lek og uteaktiviteter. Gutter spiller i dag oftere fotball på PC e på løkka! 41

42 Trasport til skole (1-6. klasse) Adel elever (%) Gikk Syklet Kollektivt Bil Aet 0 Første Tredje Sjette TØI rapport 814/2005 Hvis vi ser på e ae mulighet for daglig fysisk aktivitet, emlig skoleveie, så viser resultatee fra dee udersøkelse fra Trasportøkoomisk istitutt hvorda første-, tredje- og sjetteklassiger trasporteres til skole. Samlet for disse bareskoletriee er det så mage som 25% som blir kjørt i bil. I første klasse er det så mage som 40% som blir kjørt. 42

43 Trasport til skole (1-6. klasse) Adel elever (%) Gikk Syklet Kollektivt Bil Aet 0 <1/2 1/ >5 Reiseavstad (km) TØI rapport 814/2005 Mage av disse er bar som bor iefor skoleskyssavstade, me som likevel blir kjørt til skole. Som dette diagrammet viser, blir hvert fjerde bar som bor mellom 1 og 4 km fra skole, kjørt til skole (avstadsgrese for skoleskyss er i dag 4 km). Selv om det ikke fies tilsvarede tall fra tidligere, er det vel rimelig å ata at det hørte til sjeldehetee at bar ble kjørt. I 1950 var det 5 gager så mage bar som biler i Norge. I dag er det 2,5 gager flere biler e bar. Foreldree oppgir ofte praktiske gruer for å kjøre sie bar til skole, me det er flere og flere som opplever skoleveie som utrygg. E økig i biltrafikke kombiert med maglede gag og sykkelveier har gjort skoleveie farlig mage steder. Paradokset er at det mage steder er foreldrekjørige som bidrar til biltetthete ved skolee. 43

44 Fysisk aktivitet hos skolebar Aktivitetsskåre år gutter 9 år jeter 15 år gutter 15 år jeter 0 ukedag helg P<0.01 mellom kjø og alder; Heggebø et al. EYHS/Norges idrettshøgskole, 2000 Norges idrettshøgskole har på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet ylig avsluttet e udersøkelse hvor aktivitetsivået til et asjoalt represetativt utvalg 9- og 15-åriger er målt ved hjelp av akselerometere, e slags avaserte skrittellere som bara har båret på seg i fire døg. Tilsvarede asjoale data har dessverre aldri blitt samlet i tidligere, me i 2000 ble e tilsvarede udersøkelse gjeomført på et utvalg Osloskoler. Resultatee fra dee udersøkelse er her vist som aktivitetsskåre, et mål på hvor ofte og hvor ites aktivitete har vært. Vi ser at det er store kjøs- og aldersforskjeller. Gutter er klart mer aktive e jeter, og 9-åriger klart mer aktive e 15-åriger. Og kaskje e overraskelse for mage aktivitetsivået er høyere på hverdager e helgedager. Ygre bar er rimelig aktive utfordrige er at aktivitetsivået faller betydelig i teåree! Og jetee er e særlig viktig målgruppe! 44

45 Hva med idrette??? Me, vil mage kaskje si, det er jo i dag så mage bar som er med i idrette, spiller ikke det e viktig rolle? Jo, det er det ige tvil om. 45

46 Født med ski på beia? 90 Deltakelse i orgaisert idrett (%) Jeter Gutter Alder (år) MMI, 1991 Me det er slik at vi helt side begyelse på 90-tallet har visst at utfordrige ikke er å få bar til å begye med idrett; utfordrige er å få dem til å fortsette. Neste alle gutter begyer å spille orgaisert fotball i 9-10 års aldere, me i slutte av teåree er det bare om lag e tredjedel som driver orgaisert idrett av oe slag. 46

47 Årsaker til frafall Øsket mer tid til veer Ikke forøyd med tr. opplegg Ble skadet Øsket tid til adre fritidsit Ikke tid pga skole/studier Kjedelig/mistet iteresse Adel (%) Tilstadsrapporte for orsk idrett, Norges idrettsforbud, 2002 Årsakee til frafallet er mage, me vi ser at de viktigste er at de som slutter syes idrett er kjedelig og mister iteresse. Det er jo lett å teke seg at dersom du ikke er blat dem som i års aldere opplever mestrig og fremgag på f. eks. fotballbae, og ikke fier e ae idrett du trives med, så er veie til PCfotball kort. Resultatet av frafallet er kaskje til og med at helseforskjellee blir større e de var tidligere. Idrettsugdom treer hardere, mer systematisk, mer spesialisert og er til og med i bedre form e aktive bar var tidligere. Me til gjegjeld er der e stor gruppe som sasyligvis er vesetlig midre aktive e tidligere. De friske blir friskere, og de iaktive mer iaktive og sasyligvis med større risiko for dårligere helse. Dette er e av hovedutfordrigee orsk idrett står overfor fremover. 47

48 Kuskape Me hva vet vi egetlig i dag om sammehege mellom fysisk aktivitet og helse? I løpet av de siste åree er det kommet e rekke store studier som klart dokumeterer helsegeviste ved regelmessig fysisk aktivitet. Itil ylig er dee sammehege først og fremst studert for vokse, på de måte at det er sammehege mellom fysisk aktivitet og helse som vokse som er studert. Me som vi skal komme til etter hvert, fies det å også studier på bar og uge. 48

49 Trivsel Glede Me la meg aller først slå fast at geviste ved fysisk aktivitet slett ikke begreser seg til et severt helseperspektiv. Opplevelse av å være fysisk aktiv har e verdi i seg selv, ete det dreier seg om følelse av et hjerte som slår, puste som går, av vid og sø i asiktet. Eller av fellesskapet i lek, eller mestrigsfølelse det gir å bestige et gammelt furutre. Fysisk aktivitet i alle sie former; ete det dreier seg om lek, friluftsliv, idrett eller arbeid er e kilde til trivsel, glede og fellesskap. Me her skal vi altså fokusere på et severt helseperspektiv. 49

50 Fysisk aktivitet & helse Fysisk iaktive har høyere risiko for tidlig død Regelmessig fysisk aktivitet beskytter mot utviklig av hjerte-karsykdom, høyt blodtrykk, diabetes type 2, overvekt, fedme, tykktarmskreft og brystkreft Fysisk aktivitet forbedrer metal helse og er viktig for muskel-, skjelett og leddhelse Fysisk aktivitet og helse - abefaliger, SEF 2000 Nasjoalt råd for fysisk aktivitet utarbeidet i 2000 de første asjoale rapporte som samlet dokumetasjoe om sammehege mellom fysisk aktivitet og helse. De slår etydig fast følgede: For det første: Fysisk iaktive har høyere risiko for tidlig død. Med adre ord: Fysisk aktivitet legger ikke bare liv til åree, me også år til livet! For det adre: Regelmessig fysisk aktivitet beskytter mot utviklig av hjertekarsykdom, høyt blodtrykk, diabetes type 2, overvekt, fedme, tykktarmskreft og brystkreft. Legg merke til hvilke sykdommer det her er sakk om; de vi stort sett dør av! Alle de viktigste dødsårsakee i Norge er evt her. Og stort sett er det slik at regelmessig fysisk aktivitet halverer risikoe. Dessute er det godt dokumetert at regelmessig fysisk aktivitet er positivt for de metale helse og er viktig for å beholde god muskel-, skjelett og leddhelse. Og da sakker vi om alle de viktigste sykdomsgruppee som vi lever med; og som er de viktigste årsakee til sykefravær i Norge. 50

51 Hvor mye aktivitet skal til? Helsegevist 30 mi dagligmoderat itesitet 60 mi daglighøyere itesitet Mer e 60 mi daglig - lite ytterligere helsegevist, e viss risiko Lav Middels Høy Fysisk aktivitet og helse - abefaliger, SEF 2000 Abefaligsrapporte slår videre fast at de største helsegeviste ved regelmessig fysisk aktivitet ser ma hos dem som fra før av sitter mye stille. Som dee figure viser, er det ige rettlijet sammeheg mellom aktivitetsivået og helsegeviste. De største forskjelle er mellom de som stort sett er iaktive og persoer som beveger seg e halv time daglig med moderat itesitet. Som kurve viser, er det mer å hete på å tree mer og med høyere itesitet, me dee geviste er mye midre e de fullstedig iaktive har ved å komme seg opp av godstole. 51

52 Abefaliger For iaktive vokse: Fokus på moderat itesitet Beste eksempel: Rask gage 30 mi/dag Aktivitete ka deles opp i bolker av 5-10 mi varighet For moderat aktive vokse: Økt itesitet eller varighet gir ytterligere helsegevist Fysisk aktivitet og helse - abefaliger, SEF 2000 Derfor er det slik at de asjoale helseabefaligee for vokse, på samme måte som de ordiske og de fleste iterasjoale abefaligee, fokuserer på moderat ites aktivitet. Det beste eksempelet på dette er rask gage; gå omtret som om du var litt set ute for å å busse. Abefalt megde er 30 miutter daglig, og de gode yhete er at aktivitete ka deles opp i bolker av 5-10 mi varighet. Så om ma går 10 miutter til jobbe, 10 miutter hjem fra jobbe, og 10 miutter med bikkja om kvelde, så vil det gi e betydelig helsegevist! For vokse som allerede er moderat aktive er det mer å hete gjeom økt itesitet eller økt varighet. Me: Det viktigste budskapet er at det skal mye midre til e mage tror for å oppå e betydelig helsegevist i form av flere friske leveår! 52

53 Bar & ugdom Regelmessig fysisk aktivitet blat bar og uge er ødvedig for ormal vekst og utviklig av fuksjoelle kvaliteter, og har stor betydig for helse, både i oppvekste og seere i livet I barehager og skoler bør det derfor være mist 60 miutter utelek eller fysisk aktivitet per dag på alle klassetri Fysisk aktivitet og helse - abefaliger, SEF 2000 Når det gjelder bar og ugdom, er det for dee type rapporters del - brukt temmelig kraftig ordbruk: Regelmessig fysisk aktivitet blat bar og uge er ødvedig for ormal vekst og utviklig av fuksjoelle kvaliteter, og har stor betydig for helse, både i oppvekste og seere i livet. Det burde med adre ord sees på som e rettighet for alle bar å få være regelmessig fysisk aktive. Et spesielt pukt som gjelder barehager og skoler, er at disse bør ha mist 60 miutter utelek eller fysisk aktivitet per dag på alle klassetri. Det er det lagt fra alle bar som opplever i dag. 53

54 TV & fremtidig helse 1037 bar fra New Zealad TV-vaer kartlagt ved 5-, 7-, 9-, 11-, 13-, 15- og 21-års alder Helseudersøkelse ved 26-års alder Vekt & høyde Fysisk form Røykevaer Blodtrykk Kolesterol Hacox et al. Lacet 2004; 364: Hvis det er oe som lurer på hva slags udersøkelser som ligger til gru for dee type abefaliger, så ka vi se på et par eksempler. Dee studie fulgte vel 1000 bar fra New Zealad gjeom mer e 20 år. Deres TV-vaer ble regelmessig og øye kartlagt fra 5- til 21-års alder, og de gjeomgikk e helseudersøkelse ved 26-års alder hvor vekt & høyde, fysisk form, røykevaer, blodtrykk og blodfettstoffet kolesterol ble kartlagt. Resultatee ka dere se av søylediagrammee til høyre. De viser sammehege mellom atall timer fora TV e daglig, heholdsvis <1 time, 1-2 timer, 2-3 timer og >3 timer, på de ee side. Og prosetadele persoer med overvekt, høyt kolesterol, høyt blodtrykk, dårlig fysisk form og som er dagligrøykere. Blat aet ser vi at adele overvektige er dobbelt så høy blat dem som så mest på TV i forhold til dem som så mist. Og det er verdt å merke seg at ma her sammeliker grupper som ser midre på TV e det gjeomsittet av orske bar og uge gjør i dag. Og at det altså er sigifikate målbare edriger i risikofaktorer for sykdom allerede ved 26-års alder! 54

55 Fysisk aktivitet og risikofaktorer for hjerte-karsykdom hos bar & 15-åriger fra Damark, Estlad og Portugal Risikofaktorer: Systolisk blodtrykk, triglyserider, totalkolesterol/hdl ratio, isuli resistes, hudfoldtykkelse & fysisk form Fysisk aktivitet målt med akselerometer Referasegruppe: 116 mi moderat/ites fysisk aktivitet daglig hos 9- åriger og 88 mi daglig hos 15-åriger Aderse et al. Lacet 2006; 368: Et aet eksempel er e udersøkelse, som også er publisert i det samme tidsskriftet, Lacet, et av verdes fremste ie medisi. Udersøkelse er basert på data fra de såkalte Europea Youth Heart Study, som ledes av Lars Bo Aderse og Sigmud Adersse fra Norges idrettshøgskole. Her er vel & 15-åriger fra Damark, Estlad og Portugal udersøkt, og ma har målt alle de viktigste risikofaktoree for diabetes og hjerte-karsykdommer: blodtrykk, blodfettstoffee triglyserider, totalkolesterol og HDL-kolesterol, isuliresistes, hudfoldtykkelse som mål på fedme og fysisk form. Disse bara bar på seg et akselerometer gjeom flere dager for å måle fysisk aktivitet. Og i diagrammet til høyre er bara delt i fem like store grupper ragert etter aktivitetsivå. Gruppe 1 - til vestre - er de 20% av bara som var mist aktive, og gruppe 5 - til høyre - er de 20% som var mest aktive. Søylees høyde illustrerer risikoe for at bara i hver gruppe har et økt ivå av risikofaktoree som ble målt som teg på metabolsk sykdom. De mest aktive gruppe er satt som referasegruppe, med risikoivå 1. Og vi ser at bara i de adre gruppee har 2-3 gager høyere risiko for metabolsk sykdom e de mest aktive referasegruppe til høyre. Resultatee viste videre at bara i referasegruppe ble målt til mist 116 miutter moderat eller ites fysisk aktivitet daglig hos 9-åriger og 88 mi daglig hos 15-åriger. Med adre ord, bar som er aktive midre e dette løper e betydelig for e opphopig av risikofaktorer for diabetes og hjertekarsykdom allerede mes de er bar! 55

56 Løsige Disse - og e rekke adre studier dokumeterer behovet for å satse på fysisk aktivitet for å fremme god helse! Og dee satsige må rettes like mye mot bar & uge som mot vokse! 56

57 Helse Helse Helse Helse E av diskusjoee som av og til melder seg, er om det er idividet eller samfuet som har asvaret for de ekeltes helse. Er det ikke foreldree som har asvaret for å holde ugee aktive? Dee figure, som opprielig ble laget av professor Peter F. Hjort, illustrerer at det ute tvil må e egeisats til for å leve et sut liv. Ikke mist gjelder det fysisk aktivitet, det er ikke oe adre ka gjøre for deg. Me samtidig illustrerer figure sammehege mellom de ekeltes og samfuets asvar. Dess brattere bakke er, dess vaskeligere for de ekelte vil det være å gjøre sue valg. Figure ka også brukes til å illustrere samfusutviklige. For e eller to geerasjoer side var ikke fysisk aktivitet oe ma tregte å oppsøke aktivt. Hverdage iebar rikelige muligheter for fysisk aktivitet, gjeom f. eks. trasport eller arbeid. For to til tre geerasjoer side var det til og med slik for de fleste at fysisk aktivitet fikk ma mer e ok av, helt gratis! I dag er situasjoe e helt ae, muligheter for fysisk aktivitet er oe ma må oppsøke aktivt! Og det er til og med slik at samfuet begreser es muligheter til å være aktiv; ved at biltetthete er så stor at det er farlig å sykle eller gå til skole eller arbeidet, ved at arbeidsdage krever at ma sitter stille fora e PC hele dage, ved at ærbutikke forsvier og erstattes med store kjøpesetre, ved at de grøe lekeplassee i abolaget blir til parkerigsplasser, osv, osv. Og alt tyder på at hidrigee blir flere og flere og mulighetee færre og færre. Slik at motbakke blir brattere og brattere for bar og uge som vokser opp for hvert år som går. Derfor er det ikke bare mor & far som har asvaret for baras aktivitetsivå. Vi må også teke øye gjeom hvorda vi utvikler våre lokalmiljø og orgaiserer bar & uges hverdag med take på å legge best mulig til rette for fysisk aktivitet. 57

58 Hadligspla for fysisk aktivitet Samme for fysisk aktivitet Aktiv fritid Aktiv hverdag Aktivt ærmiljø Aktiv etter eve Samme for fysisk aktivitet Styrket kuskapsgrulag Kommuikasjoiformasjo Regjerige la på dee bakgru frem e hadligspla for fysisk aktivitet for periode Plae slår fast at fysisk aktivitet et prioritert satsigsområde i folkehelsearbeidet. Visjoe er bedre folkehelse gjeom økt fysisk aktivitet i befolkige. Utfordrigee er å forhidre at aktivitetsivået blir ytterligere redusert, og å legge til rette for økt fysisk aktivitet blat de mist aktive, mer fysisk aktivitet blat bar og uge og øke hverdagsaktivitete geerelt Plae ieholder over 100 ekelttiltak for å fremme fysisk aktivitet. Mage av disse er såkalte strukturelle tiltak, det vil si tiltak som skal gjøre det eklere for hver ekelt å treffe fysisk aktive valg i hverdage. Tiltakspakke som ivolverer 8 ulike departemet er i plae delt i i kapitler som tar for seg fritid, skole- og arbeidshverdag, ærmiljøets utformig, tiltak rettet mot spesielt utsatte grupper, samarbeid på tvers av sektorer for å bygge brede alliaser og e sterkere ifrastruktur for folkehelse. De peker også på behovet for mer forskig og iformasjo om temaet. Iefor rammee av dette foredraget er det ikke mulig å beskrive alle tiltak i plae eller alle lokale tiltak for å fremme fysisk aktivitet. Det er et helt foredrag i seg selv. Og løsigee vil kue variere betydelig fra sted til sted. Me som avslutig vil jeg peke på oe av de områdee som det er aturlig å fokusere på i primærmålgruppe bar og uge. 58

59 Aktiv hverdag for bar & uge Aktiv skolevei Aktive skoledager Daglig kroppsøvig Aktive frimiutt - midttime Uteaktiviteter i alle fag Areaer for aktivitet i ærmiljøet Idrett & friluftsliv for alle hele ugdomstide! Begres skjermpassivitet! For mage bar kjøres til skole. Prosjektet Aktiv skolevei som er et samarbeidsprogram mellom Sosial- og helsedirektoratet, States Vegvese, Trygg Trafikk og politiet har som hovedmål å få flere bar til å bruke skoleveie aktivt. Prosjektet iebærer både et fokus på trafikksikkerhet trygge gag- og sykkelveier og iformasjo om betydige av å la bile stå og la bara gå. Selv om det ofte blir et esidig fokus på kroppsøvigsfagets omfag og ihold år fysisk aktivitet i skole diskuteres, er det store muligheter for tilretteleggig for fysisk aktivitet i løpet av skolehverdage. Mage vil mee at daglig kroppsøvig er et ødvedig tiltak, spesielt for å å dem som er mist aktive. Me da må kroppsøvigsfaget fylles med et ihold som gir bar og uge positive mestrigsopplevelser kyttet til aktivitet. Adre og kaskje like gode muligheter fies likevel. Frimiuttee ka orgaiseres slik at bara stimuleres til å være ute. Og det fies e rekke gode eksempler fra prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skole hvor skoler har orgaisert seg med aktivitetstilbud som egasjerer bredt, for eksempel gjeom attraktive og varierte aktiviteter i løpet av e utvidet midttime. Adre fag iebærer også store muligheter for uteaktiviteter som stimulerer til fysisk aktivitet. Skoles og ærmiljøets areaer for uteaktiviteter er også viktige. Det er slett ikke alle skolegårder som ibyr til aktivitet. Me igje fies det er rekke gode eksempler på at ma ofte med ekle midler har klart å skape utemiljø som egasjerer og aktiviserer bara. Og dette er arealer som også beyttes på ettermiddager og i helger. Idrette har som evt i stor grad lykkes med å ikludere de aller fleste bar i årsaldere. Me ofte magler lokale idrettslag e helhetlig strategi for hvorda ma skal klare å beholde bara i idrettsaktivitet gjeom ugdomstide. Det er e klar utfordrig til alle ladets idrettslag å utvikle midre forpliktede aktivitetstilbud for de ugdommee som av ulike gruer ikke øsker å drive kokurraseidrett; me som har lyst til å drive idrett likevel. Til slutt det er et vokseasvar å sette greser for bars skjermpassivitet. Det asvaret må vi ta som foreldre. Det ka være lurt å ta spørsmålet opp på foreldremøter for å søke å sette opp felles ormer tilpasset det ekelte alderstri for både TV-tittig og dataspill. 59

60 Takk for oppmerksomhete! 60

Barn, fysisk aktivitet & helse

Barn, fysisk aktivitet & helse Bar, fysisk aktivitet & helse - et foredrag fra NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi - utarbeidet av professor dr. med. Roald Bahr, Norges idrettshøgskole Utfordrige Årsake Hverdage Kuskape Løsige Utfordrige

Detaljer

Mer om utvalgsundersøkelser

Mer om utvalgsundersøkelser Mer om utvalgsudersøkelser I uderkapittel 3.6 i læreboka gir vi e kort iførig i takegage ved utvalgsudersøkelser. Vi gir her e grudigere framstillig av temaet. Populasjo og utvalg Ved e utvalgsudersøkelse

Detaljer

Påliteligheten til en stikkprøve

Påliteligheten til en stikkprøve Pålitelighete til e stikkprøve Om origiale... 1 Beskrivelse... 2 Oppgaver... 4 Løsigsforslag... 4 Didaktisk bakgru... 5 Om origiale "Zuverlässigkeit eier Stichprobe" på http://www.mathe-olie.at/galerie/wstat2/stichprobe/dee

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. De forskningsintensive universitetenes rolle. UiOs innspill til Forskningsmeldingen 2009

UNIVERSITETET I OSLO. De forskningsintensive universitetenes rolle. UiOs innspill til Forskningsmeldingen 2009 UNIVERSITETET I OSLO Kuskapsdepartemetet Postboks 8119 Dep Postboks 1072, Blider 0032 Oslo 0316 OSLO Dato: 02.01.2009 Vår ref.: 2008/20593 Deres ref.: Telefo: 22 85 63 01 Telefaks: 22 85 44 42 E-post:

Detaljer

8 (inkludert forsiden og formelsamling) Tegne- og skrivesaker, kalkulator, formelsamling (se vedlagt).

8 (inkludert forsiden og formelsamling) Tegne- og skrivesaker, kalkulator, formelsamling (se vedlagt). Eksamesoppgave våre 011 Ordiær eksame Bokmål Fag: Matematikk Eksamesdato: 10.06.011 Studium/klasse: GLU 5-10 Emekode: MGK00 Eksamesform: Skriftlig Atall sider: 8 (ikludert forside og formelsamlig) Eksamestid:

Detaljer

Hovedplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2009 2012

Hovedplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2009 2012 Hovedpla for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2009 2012 Ihold 1. Iledig 5 1.1 Bakgru og prosess 5 1.2 Defiisjoer 7 2 Føriger for arbeidet 9 2.1 Statlige føriger 9 2.2 Lokale føriger 11 2.3 Idrettes

Detaljer

Kraftforsyningsberedskap. Roger Steen Seniorrådgiver Beredskapsseksjonen NVE, rost@nve.no

Kraftforsyningsberedskap. Roger Steen Seniorrådgiver Beredskapsseksjonen NVE, rost@nve.no Kraftforsyigsberedskap Roger Stee Seiorrådgiver Beredskapsseksjoe NVE, rost@ve.o Beredskapsasvar Olje- og eergidepartemetet har det overordede asvaret for ladets kraftforsyig. Det operative asvaret for

Detaljer

Globalisering og ny regionalisme

Globalisering og ny regionalisme Parterforum 1. November 2013 Globaliserig og y regioalisme Kosekveser for Norge og orsk offetlig sektor Kjell A. Eliasse Ceter for Europea ad Asia Studies Norwegia Busiess School - BI Kjell A Eliasse,

Detaljer

FORFATTER(E) Jan-W. Lippestad og Trond Harsvik OPPDRAGSGIVER(E) Rikstrygdeverket. Nanna Stender, Mari K. Rollag og Kristian Munthe

FORFATTER(E) Jan-W. Lippestad og Trond Harsvik OPPDRAGSGIVER(E) Rikstrygdeverket. Nanna Stender, Mari K. Rollag og Kristian Munthe SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Uimed Postadresse: Boks 124, Blider 0314 Oslo Besøksadresse: Forskigsveie 1 Telefo: 22 06 73 00 Telefaks: 22 06 79 09 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Evaluerig av hevisigsprosjektet

Detaljer

B Bakgrunnsinformasjon om ROS-analysen.

B Bakgrunnsinformasjon om ROS-analysen. RI SI KO- O G SÅRBARH ET SANALYSE (RO S) A Hva som skal utredes Beredskapog ulykkesrisiko(ros) vurderesut fra sjekklistefra Direktoratetfor samfussikkerhetog beredskap.aalyse blir utført ved vurderigav

Detaljer

Metoder for politiske meningsmålinger

Metoder for politiske meningsmålinger Metoder for politiske meigsmåliger AV FORSKER IB THOMSE STATISTISK SETRALBYRÅ Beregigsmetodee som brukes i de forskjellige politiske meigsmåliger har vært gjestad for mye diskusjo i dagspresse det siste

Detaljer

Regional plan for folkehelse i Østfold 2012 2015 / 2024

Regional plan for folkehelse i Østfold 2012 2015 / 2024 Regioal pla for folkehelse i Østfold 2012 2015 / 2024 Vedtatt av fylkestiget 29. september 2011 Fylkeskommue skal uderstøtte og rådgi kommuee i folkehelsearbeidet. Utviklig av samarbeidsformer er viktig,

Detaljer

Forebygging av kne- og ankelskader hos barn og unge

Forebygging av kne- og ankelskader hos barn og unge Forebyggig av ke- og akelskader hos bar og uge Odd-Egil Olse Fysioterapeut dr. sciet., spesialist i rehabiliterig MNFF Målet med time 1) Forstå bakgru for forebyggede treigsprogrammer 2) Kue demostrere

Detaljer

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 12. desember 2008

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 12. desember 2008 Høgskole i Telemark Avdelig for estetiske fag, folkekultur og lærerutdaig BOKMÅL. desember 8 EKSAMEN I MATEMATIKK, Utsatt røve Modul 5 studieoeg Tid: 5 timer Ogavesettet er å sider (ikludert formelsamlig).

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag

EKSAMEN Løsningsforslag ..4 EKSAMEN Løsigsforslag Emekode: ITF75 Dato: 6. desember Eme: Matematikk for IT Eksamestid: kl 9. til kl. Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt ihold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt. Faglærer:

Detaljer

Fotball krysser grenser (konfirmanter Ålgård og Gjesdal)

Fotball krysser grenser (konfirmanter Ålgård og Gjesdal) 1 Fotball krysser greser (kofirmater Ålgård og Gjesdal) Øsker du e ide til et praktisk rettet prosjekt/aksjo der kofirmater ka bidra til de fattige dele av verde? Her har du et ferdig opplegg for hvorda

Detaljer

Rapport Brukertilfredshet blant pårørende til beboere ved sykehjem i Oslo kommune 2009

Rapport Brukertilfredshet blant pårørende til beboere ved sykehjem i Oslo kommune 2009 Rapport Brukertilfredshet blat pårørede til beboere ved sykehjem i Oslo kommue Resultater fra e spørreudersøkelse blat pårørede til sykehjemsbeboere februar 2010 Forord Brukerudersøkelser er ett av tre

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 5 ÅMA110 Sasylighetsregig med statistikk, våre 2010 Kp. 6, del 5 Bjør H. Auestad Istitutt for matematikk og aturviteskap Uiversitetet i Stavager 12. april Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetestig del 4 1/ 59

Detaljer

1 TIGRIS Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode

1 TIGRIS Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode 1 TIGRIS Tidlig itervesjo i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarsperiode 1 - TIGRIS 1 Ihold 1 Bakgru for prosjektet........................................... 5 2 Prosjektkommuer....................................................

Detaljer

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse 1985 Professor dr. med. Roald Bahr Norges idrettshøgskole Ukjent

Detaljer

Rapport GPS prosjekt - Ryggeheimen sykehjem, Rygge

Rapport GPS prosjekt - Ryggeheimen sykehjem, Rygge Rapport GPS prosjekt - Ryggeheime sykehjem, Rygge Bruk av GPS på sykehjem Elisabeth Refses/ Siv Skaldstad Tidspla:1/3 10 1/10 10. Orgaiserig: Styrigsgruppe: Åse Nilsse, Ove Keeth Kvige, Elisabeth Breistei,

Detaljer

Eksempeloppgave 2014. REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Eksempeloppgave 2014. REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler) Eksempeloppgave 2014 REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksame våre 2015 etter y ordig Ny eksamesordig Del 1: 3 timer (ute hjelpemidler) Del 2: 2 timer (med hjelpemidler) Mistekrav til digitale verktøy

Detaljer

Reglement for fagskolestudier

Reglement for fagskolestudier Reglemet for fagskolestudier Ved Høyskole Kristiaia R Fra og med studieåret 2015/16 Ihold INNHOLD 3 Kapittel 1 Geerelle bestemmelser 4 Kapittel 2 - Studiereglemet 6 Kapittel 3 - Opptaksreglemet 8 Kapittel

Detaljer

Ø^ h ^ c^ c^ ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM. St. OLAVS HOSPITAL HF. SAMARBEIDSAVTALE på institusjonsnivå mellom

Ø^ h ^ c^ c^ ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM. St. OLAVS HOSPITAL HF. SAMARBEIDSAVTALE på institusjonsnivå mellom ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM SAMARBEIDSAVTALE på istitusjosivå mellom HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG (HiST) og St. OLAVS HOSPITAL HF Trodheim Dato : 6. mai 2010 Ø^ h ^ c^ c^ Høgskole

Detaljer

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering Eco 130 uke 15 (HG) Poissofordelige og iførig i estimerig 1 Poissofordelige (i) Tilærmig til biomialfordelige. Regel. ( Poissotilærmelse ) Ata Y ~ bi(, p) E( Y ) = p og var( Y ) = p(1 p). Hvis er stor

Detaljer

Relasjonen i kognitiv terapi ved psykosebehandling

Relasjonen i kognitiv terapi ved psykosebehandling Relasjoe i kogitiv terapi ved psykosebehadlig Psykolog Torkil Berge Voksepsykiatrisk avdelig Videre TIPS Nettverkskoferase 22. jauar 2013 Helhetlig og itegrert behadlig PASIENT FAMILIE NÆRMILJØ Symptommestrig

Detaljer

Eksamen REA3028 S2, Våren 2011

Eksamen REA3028 S2, Våren 2011 Eksame REA08 S, Våre 0 Del Tid: timer Hjelpemidler: Valige skrivesaker, passer, lijal med cetimetermål og vikelmåler er tillatt. Oppgave (8 poeg) a) Deriver fuksjoee ) f 5 f 6 5 ) g g ) h l 9 9 6 4 h l

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010. Noen viktige sannsynlighetsmodeller. Binomisk modell. Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010. Noen viktige sannsynlighetsmodeller. Binomisk modell. Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable ÅMA Saslighetsregig med statistikk, våre K. 3 Diskrete tilfeldige variable Noe viktige saslighetsmodeller Noe viktige saslighetsmodeller ( Sas.modell : å betr det klasse/te sas.fordelig.) Biomisk modell

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. en håndbok for kommunene

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. en håndbok for kommunene Arbeid med eslige midreårige asylsøkere og flyktiger e hådbok for kommuee Arbeid med eslige midreårige asylsøkere og flyktiger e hådbok for kommuee Asylprosesse Gresepasserig Statlig botilbud Registrerig

Detaljer

Forsvarets personell - litt statistikk -

Forsvarets personell - litt statistikk - Forsvarets persoell - litt statistikk - Frak Brudtlad Steder Sjefsforsker Oslo Militære Samfud 8.11.21 Forsvarets viktigste ressurs Bilder: Forsvarets mediearkiv Geerell omtale i Forsvaret, media og taler

Detaljer

2.1 Polynomdivisjon. Oppgave 2.10

2.1 Polynomdivisjon. Oppgave 2.10 . Polyomdivisjo Oppgave. ( 5 + ) : = + + ( + ):( ) 6 + 6 8 8 = + + c) ( + 5 ) : = + 6 6 d) + + + = + + = + + + 8+ ( ):( ) + + + Oppgave. ( + 5+ ):( ) 5 + + = + ( 5 ): 9 + + + = + + + 5 + 6 9 c) ( 8 66

Detaljer

Leseforståelse og matematikk

Leseforståelse og matematikk Leseforståelse og matematikk av guri a. ortvedt To studier av sammehege mellom leseforståelse og løsig av tekstoppgaver viser at ekelte elever ka mislykkes i oppgaveløsige fordi de tolker språket i oppgavee

Detaljer

ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog anleggsbransjen. Et tryggere og bedre arbeidsmiljø

ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog anleggsbransjen. Et tryggere og bedre arbeidsmiljø ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog aleggsbrasje Et tryggere og bedre arbeidsmiljø INNHOLD Formålet med hådboke... side 4 Lover og regler som hjelper deg til et tryggere og bedre arbeidsmiljø... side 6 HMS-arbeide

Detaljer

SKADEFRI - oppvarmingsprogram med skadeforebyggende hensikt. Trenerforum

SKADEFRI - oppvarmingsprogram med skadeforebyggende hensikt. Trenerforum SKADEFRI - oppvarmigsprogram med skadeforebyggede hesikt Treerforum Sist oppdatert 21.10.2009 Oppsett for et 2 timers opplegg TEORI + iledede diskusjo (ca. 30-45 mi) PRAKSIS (ca. 75-90 mi) SPILLEKLAR et

Detaljer

Veien mot målet. Oppsummering 2006-2009 - plan for 2010. Av Ole Thomassen Grejs Koordinator for Trygge lokalsamfunn i Re (september 2009)

Veien mot målet. Oppsummering 2006-2009 - plan for 2010. Av Ole Thomassen Grejs Koordinator for Trygge lokalsamfunn i Re (september 2009) Veie mot målet Oppsummerig 2006-2009 - pla for 2010 Av Ole Thomasse Grejs Koordiator for Trygge lokalsamfu i Re (september 2009) Iledig Trygge lokalsamfu i Re er forakret i kommuestyre vedtak fra 2006

Detaljer

Luktrisikovurdering fra legemiddelproduksjon på Fikkjebakke Screening

Luktrisikovurdering fra legemiddelproduksjon på Fikkjebakke Screening Luktrisikovurderig fra legemiddelproduksjo på Fikkjebakke Screeig Aquateam COWI AS Rapport r: 14-046 Prosjekt r: O-14062 Prosjektleder: Liv B. Heige Medarbeidere: Lie Diaa Blytt Karia Ødegård (Molab AS)

Detaljer

Ukeoppgaver i BtG207 Statistikk, uke 4 : Binomisk fordeling. 1

Ukeoppgaver i BtG207 Statistikk, uke 4 : Binomisk fordeling. 1 Ukeoppgaver i BtG20 Statistikk, uke 4 : Biomisk fordelig. 1 Høgskole i Gjøvik Avdelig for tekologi, økoomi og ledelse. Statistikk Ukeoppgaver uke 4 Biomisk fordelig. Oppgave 1 La de stokastiske variable

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004 Norges tekisk aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Side av 0 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004 Oppgave Midtveiseksame a) X er e stokastisk variabel

Detaljer

CONSTANT FINESS SUNFLEX SMARTBOX

CONSTANT FINESS SUNFLEX SMARTBOX Luex terrassemarkiser. Moterig- og bruksavisig CONSTNT FINESS SUNFLEX SMRTBOX 4 5 6 7 8 Markises hovedkompoeter og mål Kombikosoll og plasserig rmklokker og justerig Parallelljusterig Motordrift og programmerig

Detaljer

Registrarseminar 1. april 2003. Ingrid Ofstad Norid

Registrarseminar 1. april 2003. Ingrid Ofstad Norid Registrarsemiar 1. april 2003 Igrid Ofstad Norid Statistikk 570 har fått godkjet søkad om å bli registrar ca. 450 registrarer er aktive i dag 2 5 ye avtaler hver uke på semiaret deltar både registrarer

Detaljer

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 20. mai 2008

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 20. mai 2008 Høgskole i Telemark Avdelig for estetiske fag, folkekultur og lærerutdaig BOKMÅL. mai 8 EKSAMEN I MATEMATIKK Modul 5 studieoeg Tid: 5 timer Ogavesettet er å sider (ikludert formelsamlig). Hjelemidler:

Detaljer

ethvert foretak, i tillegg til å forbedre og stimulere den generelle internkontrollen. Standarden vil også ha betydning for revisjonsselskapene

ethvert foretak, i tillegg til å forbedre og stimulere den generelle internkontrollen. Standarden vil også ha betydning for revisjonsselskapene Global stadard for ivesterigsresultater (GIPS ) GIPS sikrer at historiske ivesterigsresultater bereges og preseteres etter esartede prisipper. Artikkele gir e iførig i de iterasjoale abefaligee for presetasjo

Detaljer

Sentrale punkter GLOBAL OUTLOOK FOR ICE AND SNOW

Sentrale punkter GLOBAL OUTLOOK FOR ICE AND SNOW Setrale pukter Setrale pukter Is og sø er viktige kompoeter i jordas klimasystem og er spesielt følsomme overfor global oppvarmig. Over de siste tiåree har megdee av is og sø miket betraktelig, særlig

Detaljer

FRILUFTSLIV OG HELSE. Friluftsliv og helse. Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet FORSKNING I FRILUFT - 2002

FRILUFTSLIV OG HELSE. Friluftsliv og helse. Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet FORSKNING I FRILUFT - 2002 FRILUFTSLIV OG HELSE Anita A. Aadland Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet Friluftsliv og helse Utfordringer - samfunnsutvikling Anita A. Aadland Sosial- og helsedirektoratet Livsstil: Dramatisk

Detaljer

Stiftelsen! Tryggere!

Stiftelsen! Tryggere! Trygg orgaisasjo Dysleksi Norge 14. ovember 2015 Bjør Løvlad Seiorrådgiver og terapeut Stiftelse! Tryggere! www.tryggere.o Stiftelse Tryggere på Iledig Ugdommer utsettes 3 5 gager så mye for vold og overgrep

Detaljer

Fagdag 2-3mx 24.09.07

Fagdag 2-3mx 24.09.07 Fagdag 2-3mx 24.09.07 Jeg beklager at jeg ikke har fuet oe ye morsomme spill vi ka studere, til gjegjeld skal dere slippe prøve/test dee gage. Istruks: Vi arbeider som valig med 3 persoer på hver gruppe.

Detaljer

3MX 2007/8 - Kapittel 5: 8. januar 5. februar 2008

3MX 2007/8 - Kapittel 5: 8. januar 5. februar 2008 3MX 00/8 - Kapittel : 8. jauar. februar 008 Pla for skoleåret 00/008: Kapittel 6: 6/ /. Kapittel : / /3. Prøver på eller skoletime etter hvert kapittel. É heildagsprøve i hver termi. Repetisjo, prøver,

Detaljer

Barn-bevegelse-oppvekst.

Barn-bevegelse-oppvekst. Per Egil Mjaavatn og Kari Aasen Gundersen: Barn-bevegelse-oppvekst. Betydningen av fysisk aktivitet for småskolebarns fysiske, motoriske, sosiale og kognitive utvikling Boka gir en kunnskapsstatus på områder

Detaljer

3 Svangerskapsomsorgen

3 Svangerskapsomsorgen 3 Svagerskapsomsorge 3 - TIGRIS 1 Ihold 1 Svagerskapsomsorges asvar for rusmiddel problematikk hos gravide og i småbarsfamilier.................................................... 3 1.1 Målsettiger.............................................................

Detaljer

Rente og pengepolitikk. 8. forelesning ECON 1310 21. september 2015

Rente og pengepolitikk. 8. forelesning ECON 1310 21. september 2015 Rete og pegepolitikk 8. forelesig ECON 1310 21. september 2015 1 Norge: lav og stabil iflasjo det operative målet for pegepolitikke, ær 2,5 proset i årlig rate. Iflasjosmålet er fleksibelt, dvs. at setralbake

Detaljer

ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK

ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK Temahefte r Hvorda du reger med poteser Detaljerte forklariger Av Matthias Loretze mattegriseforlag.com Opplsig: E potes er e forkortet skrivemåte for like faktorer. E potes består

Detaljer

Rapport mai 2013 MØBEL- OG INTERIØRBRANSJENE 2012

Rapport mai 2013 MØBEL- OG INTERIØRBRANSJENE 2012 apport mai 013 ØBE- G ITEIØBSJEE 01 1 3 IHD 01 Iledig 01 Iledig 0 øbelhadele 03 Boligtekstilbrasje 0 Servise- og kjøkkeutstyrbrasje 05 Belysigsutstyr 06 Butikkhadele med iredigsartikler 07 Spesialbutikker

Detaljer

OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN

OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN ÅRSRAPPORT 2012 «Et godt veiett skal bidra til at vi år målet om likeverdige levekår og tjeestetilbud til alle uasett hvor i ladet ma bor.» OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN VISJONEN SOM MANGLER Norge

Detaljer

Positive rekker. Forelest: 3. Sept, 2004

Positive rekker. Forelest: 3. Sept, 2004 Postve rekker Forelest: 3. Sept, 004 V skal tde utover fokusere på å teste om e rekke kovergerer, og skyve formler for summerg bakgrue. Dette er gje ford det første målet vårt er å lære hvorda v ka fe

Detaljer

3 Svangerskapsomsorgen

3 Svangerskapsomsorgen 3 Svagerskapsomsorge 3 - TIGRIS 1 Ihold 1 Svagerskapsomsorges asvar for rusmiddel problematikk hos gravide og i småbarsfamilier...3 1.1 Målsettiger...3 1.2 Verdigrulag og holdiger...3 1.3 Forakrig i lovverk

Detaljer

ASTMA HOS BARN-Behandling. Beraki Ghezai, Spes i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip

ASTMA HOS BARN-Behandling. Beraki Ghezai, Spes i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip ASTMA HOS BARN-Behadlig Beraki Ghezai, Spes i allmemedisi Løvestadtuet legeseter/lip Ageda Vedlikeholds behadlig av astma hos bar Behadlig av akutt astma afall T.Øie Mål med astmabehadlige Forebygge forverrig,

Detaljer

De viktige hjelperne RAPPORT. Kartlegging av de strategiske rådgivningsbransjene i Hordaland og deres betydning for regional verdiskaping

De viktige hjelperne RAPPORT. Kartlegging av de strategiske rådgivningsbransjene i Hordaland og deres betydning for regional verdiskaping RAPPORT De viktige hjelpere Kartleggig av de strategiske rådgivigsbrasjee i Hordalad og deres betydig for regioal verdiskapig ADVOKAT REVISJON BEDRIFTSRÅDGIVNING Meo-publikasjo r 4 / 14, desember 14 Av

Detaljer

Om Grafiske Bruker-Grensesnitt (GUI) Hvordan gjør vi det, to typer av vinduer? GUI (Graphical User Interface)-programmering

Om Grafiske Bruker-Grensesnitt (GUI) Hvordan gjør vi det, to typer av vinduer? GUI (Graphical User Interface)-programmering Uke9. mars 2005 rafisk brukergresesitt med Swig og awt Litt Modell Utsy - Kotroll Del I Stei jessig Ist for Iformatikk Uiv. i Oslo UI (raphical User Iterface)-programmerig I dag Hvorda få laget et vidu

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011 ÅMA110 asylighetsregig med statistikk våre 011 Kp. 5 Estimerig 1 Estimerig. Målemodelle. Ihold: 1. (ukt)estimerig i biomisk modell (kp. 5.). Målemodelle... (kp. 5.3) 3. (ukt)estimerig i målemodelle (kp.

Detaljer

Årsplan i norsk - 2. klasse 2015-2016

Årsplan i norsk - 2. klasse 2015-2016 Årspla i orsk - 2. klasse 2015-2016 Atall timer pr uke: 8 timer Lærere: Elise Gjerpe Solberg og Gro Åkerlud Læreverk: Tuba Luba C og D hefter Arbeidsbok: «Jeg ka» og «ABC2 Elle» av Ae Lise Gjerdrum Nettsted:

Detaljer

ERP-implementering: Shakedown-fasen

ERP-implementering: Shakedown-fasen ERP-implemeterig: Shakedow-fase «Hvilke faktorer asees som viktige i shakedow-fase ved implemeterig av ERP i orske virksomheter?» Frak Erik Strømlad Veiledere Maug Kyaw Sei Stig Nordheim Masteroppgave

Detaljer

Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Kapittel 10. Ett- og toutvalgs hypotesetesting

Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Kapittel 10. Ett- og toutvalgs hypotesetesting 3 Estimerig og hypotesetestig Kapittel 10 Ett- og toutvalgs hypotesetestig TMA445 V007: Eirik Mo Feome Bilkjørig Høyde til studeter Estimator ˆp = X, X atall ˆµ = X gjeomsittlig høyde. som syes de er flikere

Detaljer

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 16. mai 2008

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 16. mai 2008 Høgskole i Telemark Avdelig for estetiske fag, folkekultur og lærerutdaig BOKMÅL 6. mai 008 EKSAMEN I MATEMATIKK Modul 5 studiepoeg Tid: 5 timer Oppgavesettet er på 8 sider (ikludert formelsamlig). Hjelpemidler:

Detaljer

Brøttum barnehage Årsplan 2015 2016

Brøttum barnehage Årsplan 2015 2016 Samvær i udrig og glede. Bar og vokse leker og lærer. Brøttum barehage Årspla 2015 2016 D a I g - M e d v i r k i g - O m s o r g - L e k - L æ r I g Rigsaker kommue vekst og utviklig! Lekeglede, livsutfoldelse

Detaljer

VELKOMMEN. til EF High School Year Abroad og EF Stiftelsen!

VELKOMMEN. til EF High School Year Abroad og EF Stiftelsen! VELKOMMEN til EF High School Year Abroad og EF Stiftelse! GRATULERER! Du har kommet med i vårt iterasjoale utveksligsprogram. Du ka allerede å se frem til et år i utladet som du aldri vil glemme. Du får

Detaljer

STK1100: Kombinatorikk

STK1100: Kombinatorikk 1100: ombiatorikk auar 2009 Ørulf orga Matematisk istitutt Uiversitetet i Oslo 1 Uiform sasylighetsmodell: t stokastisk forsøk har N utfall Det er de mulige utfallee for forsøket i atar at de N utfallee

Detaljer

Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode

Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode Tidlig itervesjo i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarsperiode Forord Hadligsveiledere er utarbeidet som e del av prosjekt TIGRIS. De er ikke met for rusekspertee, me tar sikte på å imøtekomme

Detaljer

Strategier for utvikling av reiselivsnæringen i Trøndelag mot 2020

Strategier for utvikling av reiselivsnæringen i Trøndelag mot 2020 Verdifulle opplevelser i Trødelag:.^ ;..,...^.;. ^^ fiveligetrødelag" Strategier for utviklig av reiselivsærige i Trødelag mot 2020 Hørigsutkast 25.02.2008 Hørigsutkast - strategierfor utviklig av reiselivsærige

Detaljer

15/13. Komplett innholdsfortegnelse. Asker kommune venter gevinst om 20 år s. 3

15/13. Komplett innholdsfortegnelse. Asker kommune venter gevinst om 20 år s. 3 15/13 30. august 2013, 21. årgag Nytt om samfusmedisi og folkehelsearbeid Komplett iholdsfortegelse s. 2 Asker kommue veter gevist om 20 år s. 3 Hvem har asvaret for miljørettet helsever? Hva er egetlig

Detaljer

n 2 +1) hvis n er et partall.

n 2 +1) hvis n er et partall. TMA445 Statistikk Vår 04 Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Øvig ummer, blokk II Oppgave Mediae til et datasett, X, er de midterste verdie. Hvis vi har stokastiske

Detaljer

Beitokurset for 21. gang

Beitokurset for 21. gang Seter for etter- og videreutdaig Beitokurset for 21. gag Ladets største etterutdaigskurs i kroppsøvig Nye ideer - y ispirasjo Nyhet: Edriger i Lærepla for kroppsøvig fra 1. august 2012 Hvilke kosekveser

Detaljer

SOLAKONFERANSEN 2014

SOLAKONFERANSEN 2014 Hovedtema: LUFTFARTEN I EKSPANSJON SOLAKONFERANSEN 2014 16. 17. september Rica Airport Hotel Stavager, Sola www.solakoferase.o Kjære deltaker. Vi har i år valgt å fokusere på ekspasjo i luftfarte både

Detaljer

Hypotesetesting, del 5

Hypotesetesting, del 5 Oversikt, del 5 Kofidesitervall p-verdi Kofidesitervall E (tosidig test ka gjeomføres vha. av et kofidesitervall. For eksempel, dersom vi i målemodell 1 vil teste: H 0 : μ = μ 0 mot H 1 : μ μ 0, ka vi

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

SOLAKONFERANSEN 2014

SOLAKONFERANSEN 2014 Hovedtema: LUFTFARTEN I EKSPANSJON SOLAKONFERANSEN 2014 16. 17. september Rica Airport Hotel Stavager, Sola www.solakoferase.o Kjære deltaker. Vi har i år valgt å fokusere på ekspasjo i luftfarte både

Detaljer

Livskvalitet og pasienttilfredshet etter radikal behandling for prostatakreft

Livskvalitet og pasienttilfredshet etter radikal behandling for prostatakreft Livskvalitet og pasiettilfredshet etter radikal behadlig for prostatakreft Mariae Nicolaise Mastergradsoppgave i helsefag Istitutt for helse- og omsorgsfag Det helseviteskapelige fakultet Uiversitetet

Detaljer

Jakten på spenning i det stadig mer uspennende samfunn Risiko i kontrollsamfunnet til pest eller glede?

Jakten på spenning i det stadig mer uspennende samfunn Risiko i kontrollsamfunnet til pest eller glede? Jakte på speig i det stadig mer uspeede samfu Risiko i kotrollsamfuet til pest eller glede? Guar Breivik Oslo, NORWAY Det uspeede samfu - kotrollsamfuet Moderitetes idé Opplysigstide Meesket herre over

Detaljer

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive.

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive. Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. En ny undersøkelse blant norske 9-åringer viser at 75 prosent av jentene og 91 prosent av guttene oppfyller dette målet. Den samme undersøkelsen er gjort blant

Detaljer

Eksempler fra slutten av forrige uke. Eksempler (styrke, dimensjonering,...) Eksempler fra slutten av forrige uke

Eksempler fra slutten av forrige uke. Eksempler (styrke, dimensjonering,...) Eksempler fra slutten av forrige uke Oversikt, del 5 Hypotesetestig, del 4 (oppsummerig fra Hypotesetestig, del 5 Kofidesitervall dimesjoerig Eksempler fra slutte av forrige uke Kofidesitervall p-verdi Eksempler Eksempler (styrke, dimesjoerig,...

Detaljer

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015 Forelesigsotat 9, februar 2015 Rete og pegepolitikk 1 Ihold Rete og pegepolitikk...1 Hvorda virker Norges Baks styrigsrete?...3 Pegemarkedet...3 Etterspørselskaale...4 Valutakurskaale...4 Forvetigskaale...5

Detaljer

Når du er i tvil om hva som bør gjøres! ETIKK FOR INGENIØRER OG TEKNOLOGER. Etikk som beslutnings- verktøy. Oppgaver til diskusjon

Når du er i tvil om hva som bør gjøres! ETIKK FOR INGENIØRER OG TEKNOLOGER. Etikk som beslutnings- verktøy. Oppgaver til diskusjon ETIKK FOR INGENIØRER OG TEKNOLOGER Når du er i tvil om hva som bør gjøres! Etikk som beslutigs- verktøy Nyttige verktøy for å hådtere arbeidshverdages dilemmaer Oppgaver til diskusjo Vi går fora vi har

Detaljer

Løsning eksamen R1 våren 2010

Løsning eksamen R1 våren 2010 Løsig eksame R våre 00 Oppgave a) ) f ( ) l f ( ) ' l l l l f ( ) (l ) ) g( ) 4e g( ) 4 e ( ) 4 e ( ) g( ) 4( ) e b) ( ) 4 4 6 P ) P() 4 4 6 8 6 8 6 0 Divisjo med ( ) går opp. 4 4 6 : ( ) 8 4 4 8 6 8 6

Detaljer

Løsningsforslag til øving 9 OPPGAVE 1 a)

Løsningsforslag til øving 9 OPPGAVE 1 a) Høgskole i Gjøvik vd for ek, øk og ledelse aemaikk 5 Løsigsforslag il øvig 9 OPPGVE ) Bereger egeverdiee: de I) ) ) ) Egeverdier: og ) ) Bereger egevekoree: vi ivi ii) vi ed λ : ) ) v Velger s som gir

Detaljer

INF1010 - våren 2007 16. januar, uke 3 - Oversikt og forutsetninger Java datastruktur-tegninger

INF1010 - våren 2007 16. januar, uke 3 - Oversikt og forutsetninger Java datastruktur-tegninger INF1010 - våre 2007 16. jauar, uke 3 - Oversikt og forutsetiger Java datastruktur-tegiger Stei Gjessig Ist. for iformatikk Nye temaer i INF1010 Fra problem til program Software Egieerig light, fasee i

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Mobilt røntgenutstyr er en suksess. Side 12. Haraldsplass Diakonale Høgskole. Haraldsplass Diakonale Sykehus. Garnes Ungdomssenter

Mobilt røntgenutstyr er en suksess. Side 12. Haraldsplass Diakonale Høgskole. Haraldsplass Diakonale Sykehus. Garnes Ungdomssenter MAGASIN FOR STIFTELSEN BERGEN DIAKONISSEHJEM NR 1 2013 48. ÅRGANG Mobilt røtgeutstyr er e suksess Side 12 Haraldsplass Diakoale Høgskole Haraldsplass Diakoale Sykehus Gares Ugdomsseter Seter for Livsmestrig

Detaljer

Porsgrunn kommune. Delvis: 377/1, 377/130, 45/10, 45/31, 45/30, 45/28, 200/3166, 377/137, 377/138

Porsgrunn kommune. Delvis: 377/1, 377/130, 45/10, 45/31, 45/30, 45/28, 200/3166, 377/137, 377/138 Byutviklig kommue Fylkesmae i Telemark Postboks 2603 3702 SKIE fmtepost@fylkesmae.o Deres ref. Vår referase Dato 14/04999-50 19.08.2015 Varselom utvidelseav plaområdetfor pågåedearbeid med «Forslagtil

Detaljer

Fysisk aktivitet og måltider i skolen

Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fylkeskonferanse 18-19 april Ålesund Mette Nordhus, Sosial- og helsedirektoratet, Avdelingsdirektør avdeling fysisk aktivitet 01.06.2007 Fysisk aktivitet og m åltider

Detaljer

IO 77/45 29. november 1977 ESTIMERING AV ENGELDERIVERTE PA DATA MED MALEFEIL. Odd Skarstad 1) INNHOLD

IO 77/45 29. november 1977 ESTIMERING AV ENGELDERIVERTE PA DATA MED MALEFEIL. Odd Skarstad 1) INNHOLD IO 77/45 29. ovember 977 ESTIMERING V ENGELDERIVERTE P DT MED MLEFEIL av Odd Skarstad ) INNHOLD I. Data fra forbruksudersøkelse II. Estimerig ved målefeil. Iledig 2. Systematiske målefeil 2 3. Tilfeldige

Detaljer

Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger (KOPP)

Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger (KOPP) 2. KOPP: Kartleggigs- og oppfølgigspla - Bufetat... 149 Vedlegg 2 Vedlegg 2 Kartleggigs- og oppfølgigspla for eslige midreårige asylsøkere/flyktiger (KOPP) Utatt offetlighet jfr. Off.love 13, jfr. Lov

Detaljer

ROS analyse Gnr 58, bnr 63 Fjell gard

ROS analyse Gnr 58, bnr 63 Fjell gard Saksh. ROS aalyse Gr 58, br 63 Fjell gard SWECO RAPPORT ROS Rapport r.: Oppdrag r.: Dato: 1 97045001 3 mars 2010 Kude: Bolig Parter Straume AS Oppgave: ROS aalyse til regulerigspiaforslag for gr 58, br

Detaljer

1. Premonitions - Foresight (ex-rmgdn Pause)

1. Premonitions - Foresight (ex-rmgdn Pause) SVÆRT RUBATO - MYE VISUELLE TEGN: Dee låta har svært lite tydelig tempo Derfor må vi fokusere på å gjøre mye visuelle teg til hveradre I tillegg til visuelle teg (mest av alt felles asatser på lage toer

Detaljer

Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon

Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon Råd til skole og foreldre Minst 60 minutter barn i skolealder bør være i aktivitet minst 60 minutter hver dag. Aktiviteten bør være variert

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Eksamensreglement for høyskolestudier. Ved Høyskolen Kristiania Fra og med studieåret 2015/16

Eksamensreglement for høyskolestudier. Ved Høyskolen Kristiania Fra og med studieåret 2015/16 Eksamesreglemet for høyskolestudier Ved Høyskole Kristiaia Fra og med studieåret 2015/16 Ihold INNHOLD 1.0 Lovverk 3 2.0 Karakterer 4 2.1 Karakterskala med 5 tri 4 2.2 Karakterskala Bestått/Ikke bestått

Detaljer

skolen som kulturarrangør -en håndbok for kulturkontakter

skolen som kulturarrangør -en håndbok for kulturkontakter skole som kulturarragør -e hådbok for kulturkotakter Foto: Lill C. Jacobse skole som kulturarragør kulturkotaktes rolle Gjeom De kulturelle skolesekke (DKS) får alle bar i Buskerud, uasett bosted og bakgru,

Detaljer