TIUR-modellen i Ringsaker

Transkript

1 RAPPORT 2017 TIUR-modelle i Rigsaker e forskigsbasert evaluerig Børge Baklie og Marit Bye

2 Utgitt av: Sykehuset Iladet HF, Divisjo Psykisk Helsever, Kompetaseseter rus regio øst Postboks 104, 2381 Brumuddal E-post: Iterett: Desig/førtrykk: Sykehuset Iladet Foto: Ugdomskotakte i Rigsaker og Dreamstime.com Trykk: Byråservice AS Opplag: utgave, 2017 ISBN: (trykt) (digital) 2 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

3 Forord I dee rapporte evalueres TIUR-modelle (Tidlig Itervesjo Uge og Rus) som er utviklet i et samarbeid mellom kommue og politiet i Rigsaker. Evaluerige beskriver TIUR-modelle og i hvilke grad målee for tiltaket er ådd. Viktigste datakilde er kvalitative itervjuer med asatte og ugdom. Evaluerigsprosjektet har vært et samarbeid mellom Rigsaker kommue, KoRus-Øst og Høgskole i Iladet som samme har fiasiert prosjektet. Vi vil gjere rette e stor takk til deltakere i dette evaluerigsprosjektet som har delt sie opplevelser, taker og meiger med oss på e geerøs måte. Spesielt takk til ugdomme som har stilt opp og delt sie opplevelser, ute dere ville det vært vaskelig å gjeomføre evaluerige. Vi vil også takke referasegruppa som har bestått av represetater fra Rigsaker kommue, Politiet og KoRus-Øst: Ae Brodale, Ida va der Eyde, Terje Krogstad, Kristie Lagmyr, Johaes Nermo, og Ae Kari Thorsrud for et godt, ispirerede og fruktbart samarbeid om evaluerige. E takk også til Mariae Ihle for god hjelp til å komme i kotakt med ugdommee. Til slutt vil vi takke professor Begt Eriksso og professor Arild Graerud for ispill til gjeomførige av evaluerige. Elverum, 2017 Børge Baklie og Marit Bye TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 3

4 Sammedrag Det rusforebyggede tiltaket TIUR (Tidlig Itervesjo Uge og Rus) i Rigsaker er et samarbeid mellom kommue og politi. Målet er å forebygge at ugdom opp mot 24 år som har prøvd illegale rusmidler fortsetter bruke, utvikler avhegighet eller varige problemer kyttet til rusmidler og krimialitet. Virkemidler består i å avdekke bruk av illegale rusmidler samt oppfølgig av ekeltugdom med samtaler og uriprøvekotroll. Tiltaket ikluderer barevertjeeste, ugdomskotakte, NAV, helsestasjo for ugdom og politi som samme har utviklet kompetase og metoder for tverrprofesjoelt samarbeid. TIUR var et prosjekt fra I de periode utviklet og iverksatte kommue og politiet TIUR-modelle. Det er e modell for et tverrfaglig samarbeid forakret i SLTsamarbeidet (samordig av lokale krimialitetsforebyggede tiltak) i kommue. SLT-samarbeidets bekymrig over utviklige av ugdommes bruk av arkotika førte til at kommue søkte prosjektmidler til TIUR gjeom Fylkesmae og KoRus-Øst. Statistikk og politiets erfariger idikerte e foruroligede utviklig av atall arkotikasaker blat ugdom rudt , me det var lite samarbeid med kommue om videre oppfølgig. Etablerige av TIUR forutsatte at de skulle fie bedre samarbeidsrutier mellom politi og kommue i det rusforebyggede arbeidet. TIUR-prosjektet ikluderte 81 ugdommer som var lagt flere e 3 5 i året som først var atatt. I tillegg var erfarige at det tverrfaglige samarbeidet ble styrket, at de fikk økt kuskap om å avdekke illegal rusmiddelbruk og at de jobber mer metodisk. Etter de treårige prosjektperiode ble TIUR i 2014 videreført som e del av de ordiære drifte i kommue og politiet. I de sammeheg var det et øske om e ekster evaluerig av modelle. I samarbeid med KoRus-Øst og Rigsaker kommue fikk Høgskole i Iladet oppdraget med å gjeomføre evaluerige. Hesikte er å vurdere hvorvidt målee med TIURmodelle er oppådd eller ikke, og evetuelt på hvilke måter og i hvilke grad målee er oppådd. Følgede spørsmål ble formulert for å styre arbeidet med evaluerige: Hvilke foradriger har skjedd i brukeres livssituasjo? I hvilke grad er målsettigee med TIUR oppådd, i termer av foradriger i brukeres livssituasjo? Hvilke koklusjoer er rimelige, år det gjelder sammeheg mellom foradriger i brukeres livssituasjo og deres deltakelse i TIUR? Hvilke koklusjoer er rimelige, år det gjelder ekelte deler i TIUR (tiltak og samhadlig), liksom helhete av arbeidsmodelle, og deres bidrag til å skape positive foradriger for brukere? Metode Dee evaluerige er av beskrivede karakter med bruk av kvalitativ metode. Høste 2016 ble det gjeomført itervjuer med ugdom som har deltatt i TIUR og itervjuer med asatte som har vært tilkyttet TIUR. Det ble sedt forespørsel til 53 ugdommer og 22 øsket å delta. Vi edte opp med å itervjue 19 ugdommer mellom 16 og 26 år, av de 15 gutter og 4 jeter. Itervjuee med ugdomme var rettet mot åværede livssituasjo og om hvilke faktorer ved TIUR som fra ugdommes perspektiv var betydigsfulle i både positiv og egativ meig. Ugdommee opplevdes som åpe og ville gjere fortelle om sie erfariger og sitt bruk av rusmidler både før og etter deltakelse i TIUR. De asatte ble rekruttert gjeom referasegruppa og var persoer fra Ugdomskotakte, NAV, barever, helsestasjo for ugdom, videregåede skole, ugdomsskole og politi. Det ble sedt hevedelse til 12 persoer og av disse ble 10 itervjuet. Itervjuee med de asatte rettet seg mot de forskjellige delee i TIUR kjede og betydige av det tverrfaglige samarbeidet. Itervjuee ble traskribert og aalysert med e kvalitativ iholdsaalyse der de traskriberte tekste ble delt i i temaer og udertemaer (Kvale, 2006). Resultater Hvilke foradriger har skjedd i brukeres livssituasjo? For de ugdommee som opplevde å ha e brukbar livssituasjo før TIUR, og som fugerte bra i familie og på skole, er ikke edrig i livssituasjo setralt. Rusforebyggig i møte med disse ugdommee er først og fremst å edre holdiger til bruk av illegale rusmidler for å forebygge videre rusmisbruk. Noe av ugdommee hadde fortsatt e liberal holdig til caabis, me valgte allikevel å ikke bruke det. For de ugdommee som hadde e vaskelig livssituasjo før de kom i i TIUR ka vi si at mer har edret seg. Noe av ugdommee klarte ikke å stå i jobb eller fugere på skole, oe hadde utfordriger med agst og depresjoer, oe var på vei i i et mer ukotrollert bruk av illegale stoffer. De har i dag e mer stabil livssituasjo med 4 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

5 skole, familie, jobb og midre bruk av rusmidler e før de ble med i TIUR. Bidrar TIUR til edrig i brukeres livssituasjo? Det er mage faktorer i et komplekst samspill som påvirker livssituasjoe til ugdomme og det er vaskelig å fastslå ekle årsakssammeheger. Likevel ka vi ut fra hva ugdommee forteller trekke slutige at TIUR har bidratt til edriger i deres livssituasjo. Flere av ugdommee takket TIUR eksplisitt for at de har fått det bedre, mes adre vektla i større grad edriger i det sosiale hverdagslivet. For mage var utvilsomt samtalee med ugdomskotakte viktig for å teke aerledes og bidro positivt i e modigsprosess og edrig i livssituasjoe. Ugdommee ser ut til å ha et reflektert og yasert forhold til rusmiddelbruk, slik at vi ka ata at kotakte med TIUR bidrar til å forebygge videre rusbruk. De fleste av ugdommee oppgir at de i etterkat av TIUR ikke bruker caabis. Hvilke sammeheg er det mellom brukeres livssituasjo og deltakelse i TIUR? De tre tiltakee ugdommee forbider med TIUR var avdekkig av bruk av illegale stoffer, uriprøver og samtaler med ugdomskotakt. Det å bli tatt av politiet var for mage et vedepukt selv om mage opplevde det som skremmede og oe opplevde det som vaskelig å bli behadlet som e krimiell. For ekelte med større utfordriger i livssituasjoe opplevdes det å bli tatt av politiet som e vei i til mer oppfølgig i hjelpeapparatet. Hvorda fugerer de ekelte delee i TIUR? TIUR-modelle er e samarbeidsform med e tiltaksvifte som muliggjør et helhetlig tilbud til de ekelte ugdom. Samarbeidsforme fremmer e itegrerede orgaiserig med tydelige ormer og regler for koordierig, kommuikasjo og samarbeidsformer med avklarte roller, oppgaver og fuksjoer. De asatte erfarer at de uketlige kotaktmøtee er de itegrerede kjere i samarbeidet. Gjeom møtee samordes det tverrfaglige samarbeidet mellom barever, NAV, helsestasjo for ugdom, politi og ugdomskotakt mot et felles mål og e felles forståelse av ugdommes behov. Samarbeidet gir isikt i hveradres faglige kompetase og de erfarer at samarbeidet mellom politi og kommue styrkes. De obligatoriske tiltakee, som bevisstgjørigssamtaler og uriprøvekotroll, fugerer godt både slik de asatte erfarer det og ut ifra hva ugdommee forteller. TIUR-samarbeidet har ført til kompetaseøkig, så de ivolverte har blitt tryggere, modigere og ka ta de ødvedige samtalee om bruk av rusmidler med ugdomme og foreldre. Ugdommee bekrefter at de erfarer at de asatte har kuskap og at de trygt ka prate om rusmidler med dem. Vi har lite datagrulag for å si hvorvidt de idividtilpassede tiltakee fugerer. Dette fordi de fleste ugdommee forteller om samtaler og uriprøver som virkigsfulle faktorer, og de vi sakket med hadde i lite grad deltatt på idividuelle tiltak utover de obligatoriske. Likevel virker de idividuelt tilpassede tiltakee logiske og virksomme, basert på det de asatte og de aktuelle ugdommee forteller. For de fleste var det å få e dialog med vokse om utfordriger i livssituasjoe og bruk av rusmidler et viktig bidrag i i e modigsprosess og det ser ut til å ha bidratt til e mer reflektert holdig til illegale rusmidler og e mer stabil livssituasjo. Uriprøver var for mage av ugdommee e hjelp til å holde seg ua illegale rusmidler og bidro til at de fikk e pause til å reflektere rudt bruk av rusmidler. De som ser ut til å profitere mest på TIUR var de som har større utfordriger med skole, jobb, rusmiddelbruk og psykiske problemer. Ut ifra hva ugdomme forteller er det e sammeheg mellom deltakelse i TIUR og livssituasjo ved at ugdomme får mulighet til å reflektere samme med vokse som møter de med respekt og aerkjeelse. Koklusjo: TIUR motiverer ugdom til å ta bedre valg Evaluerige viser at TIUR i stor grad har ådd de effektog resultatmålee som ble satt for tiltaket. De fleste av ugdommee har e stabil livssituasjo og de bruker midre illegale rusmidler. Samtidig styrkes det tverrfaglige samarbeidet fordi TIUR har e itegrerede kjere der de ivaretar det faglige magfoldet ved å aktivt bruke de asattes forskjellige kompetase. TIUR er også i tråd med abefaliger i Opptrappigsplae for rusfeltet ( ). Selv om TIUR i utgagspuktet ka oppfattes som e straff, erfarer de fleste ugdommee at det et tiltak som gir de e mulighet til å reflektere rudt sitt rusmiddelbruk. Det hadler om å tilrettelegge for at ugdommee på sikt gjør gode valg, ute å frata de asvar for sie hadliger. TIUR lykkes i stor grad med dette. TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 5

6 Ihold 1 Bakgru Iledig Hesikt og mål med evaluerige Evaluerigsspørsmål Rapportes oppbyggig TIUR-samarbeidet TIUR-prosjektet TIUR som e del av de ordiære virksomhete fra Orgaiserig av TIUR De forskjellige aktøree i TIUR-samarbeidet TIUR-kjede To alterative igager i i TIUR Kotaktmøter Obligatorisk tiltak Idividtilpasset tiltak Rusforebyggig Omfag av caabis og adre illegale rusmidler Caabis, stigma og skole drop-out Rusforebyggig Metode Gjeomførig av evaluerige Noe teoretiske avklariger om evaluerig Programteori Utvalg, rekrutterig og itervjuer med ugdomme Utvalg, rekrutterig og itervjuer med asatte Kvalitativ aalyse av itervjuer Forskigsetiske refleksjoer... 27

7 6 Resultat av empirisk materiale Ugdommes stemme: Hva er deres opplevelser og erfariger med TIUR? De asattes erfariger med TIUR-samarbeidet Oppsummerede vurderiger Evaluerigsspørsmålee Opptrappigsplae for rusfeltet ( ) Avslutig og abefaliger Avsluttede bemerkiger Referaser Vedlegg Kotrakt for oppfølgig i TIUR Kartleggigsskjema for ugdom Kartleggigsskjema for vokse Bevisstgjørigssamtaler Avtale om frivillig urikotroll Avslutigssamtale Kotaktmøte Metodeperm Kotraktskrivig påtaleulatelse Asvar i TIUR Forespørsel om deltakelse i forskigsprosjektet Forespørsel om deltakelse i forskigsprosjektet Itervjuguide ugdommer Itervjuguide asatt REK NSD... 77

8 1 Bakgru 1.1 Iledig I dee rapporte preseteres e evaluerig av TIURmodelle (Tidlig Itervesjo Uge og Rus) som har vært viktig i det rusforebyggede arbeidet i Rigsaker kommue side TIUR er e arbeidsmodell for et tverrfaglig og tverretatlig samarbeid om rusforebyggede tiltak rettet mot ugdom uder 24 år som har debutert med illegale rusmidler. Målet er å avdekke bruk av illegale rusmidler, gi ekeltugdom oppfølgig samt utvikle kompetase og metoder for tverrfaglig samarbeid. Hesikte er å forebygge at ugdom opprettholder sitt bruk og hidre at de utvikler avhegighet eller adre varige problemer kyttet til rusmidler og krimialitet. Høste 2015 fikk Høgskole i Hedmark som e ekster aktør e hevedelse om å evaluere TIUR-modelle. Det ble utviklet e prosjektbeskrivelse i et samarbeid mellom fagmiljøet for psykisk helsearbeid ved Høgskole i Hedmark, KoRus-Øst og Rigsaker kommue. To persoer fra Høgskole i Hedmark, Avdelig for folkehelse, med koblig til fagmiljøet psykisk helsearbeid har gjeomført evaluerige. E referasegruppe ble etablert med deltakere fra KoRus-Øst, politiet og Rigsaker kommue som har fulgt arbeidet og gitt ispill uderveis i prosesse. For å vurdere TIUR-modelle ble fire følgede evaluerigsspørsmål utarbeidet: 1. Hvilke foradriger har skjedd i brukeres livssituasjo? 2. I hvilke grad er målsettigee med TIUR oppådd, i termer av foradriger i brukeres livssituasjo? 3. Hvilke koklusjoer er rimelige, år det gjelder sammeheg mellom foradriger i brukeres livssituasjo og deres deltakelse i TIUR? 4. Hvilke koklusjoer er rimelige, år det gjelder ekelte deler i TIUR (tiltak og samhadlig), liksom helhete av arbeidsmodelle, og deres bidrag til å skape positive foradriger for brukere? For å få et så bredt mulig bilde av hvorda TIURmodelle fugerer og om modelle lykkes i å å sie målsettiger, har vi gjeomført dybdeitervjuer av asatte og brukere. 1.2 Hesikt og mål med evaluerige Hesikte med evaluerige er å vurdere måloppåelse med TIUR-modelle. Det er e realistisk evaluerig der vi er opptatt av hvorda TIUR-modelle produserer edrig. Istedefor å stille spørsmålet om hva som virker i et bestemt program, så er realistiske evalueriger opptatt av hva som fugerer for hvem, uder hvilke forhold, på hvilke måter og hvorda (Sverdrup, 2014). 1.3 Evaluerigsspørsmål Et setralt spørsmål er hvorvidt målee med TIURmodelle er oppådd eller ikke, og mer yasert på hvilke måter og i hvilke grad er målee oppådd. Måloppåelsesaalyse retter seg mot brukeres beskrivelse og opplevelse av evetuelle edriger i deres livssituasjo og i hvilke grad de asatte aser at de oppår sie itesjoer ved å legge TIUR-modelle til gru. Med utgagspukt i de asattes og ugdommees erfariger og atakelser vil evaluerige tydeliggjøre hvorvidt modelles tiltak, isatser og hadliger som iverksettes er i forhold til øskede virkiger (jf. Sverdrup, 2014). 1.4 Rapportes oppbyggig Rapporte er idelt i åtte kapittel. De som ku er iteressert i evaluerige av TIUR-modelle ka gå direkte til kapittel 5. I rapporte som helhet vil det gis e bakgru og utdypig av TIUR-modelle. I kapittel 2 beskrives TIUR som prosjekt, TIUR som e del av ordiær virksomhet og hvorda TIUR er orgaisert i Rigsaker. I kapittel 3 beskrives TIUR-modelles forskjellige deler slik de er beskrevet i TIUR-hådboke og hvorda de er tekt å ha e positiv effekt. I kapittel 4 beskrives hva slags rusforebyggede tiltak som ifølge litterature ka sies å ha eller ikke ha e effekt. I kapittel 5 beskrives de metoder som er blitt brukt i evaluerige. I kapittel 6 beskrives og utdypes de fu som kommer frem av de empiriske udersøkelse. I kapittel 7 diskuteres fuee og oe abefaliger. I kapittel 8 kokluderer vi med at TIUR har e overførigsverdi til adre kommuer. 8 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

9 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 9

10 2 TIUR-samarbeidet 2.1 TIUR-prosjektet TIUR-modelle er utviklet i Rigsaker kommue som er e stor iladskommue med saut ibyggere. Kommue igikk i 2006 et samarbeid med politiet gjeom SLT-modelle som er e modell for å samorde og koordiere et rus- og krimialitetsforebyggede samarbeid mellom kommue og politi. På iitiativ av SLT-koordiator søkte de i 2010 tilskuddsordiger fra Helsedirektoratet via fylkesmae i Hedmark og KoRus-Øst til TIUR-prosjektet. De fikk ivilget prosjektmidler for tre år. I 2014 ble TIUR e del av kommues ordiære virksomhet. Bakgrue for TIUR-prosjektet var e bekymrig i SLT-samarbeidet om utviklige av ugdommes bruk av arkotika i Rigsaker. Det var ulike oppfatiger om omfaget av bruke og de maglet e oversikt over rusutfordriger i kommue. På de ee side idikerte statistikk og politiets erfariger i e foruroligede utviklig i atall arkotikasaker og de rapporterte e bekymrig spesielt vedrørede ugdom. I tillegg hadde ugdomsteamet i NAV e økig i hevedelser fra ygre brukere med rusproblemer og meldte fra om utvikligstrekk som uderbygget politiets bekymrig. På de adre side hadde bareveret få bekymrigsmeldiger om arkotika, og ugdomskotakte som møtte mage uge med foreldre med rusproblemer så lite til de illegal rusmiddelbruk blat ugdom. Ugdomskotakte jobbet på de tide lite med de ugdommee som selv brukte illegale rusmidler og de hadde lite kompetase på dette feltet. Det var først år rusmiddelbruke utviklet seg til et alvorlig problem at brukere kom i kotakt med hjelpetjeeste i kommue. Kommue maglet med adre ord e oversikt over illegalt rusmiddelbruk i ugdomsmiljøet for å kue gripe i tidligere. Det var ikke avklart hva kommue kue bistå med eller hvorda de kue utvikle kokrete oppfølgigstiltak for de uge som ble avdekket. Det medførte at ugdomme ble gåede i et vakuum der de fikk eksperimetere med illegale rusmidler i fred. For å få e oversikt over ugdommes bruk av illegale rusmidler var det et behov for systematisk samarbeid og e forvetigsavklarig om hva de forskjellige istasee kue bidra med. Istasee erkjete at de ikke hadde et godt ok samarbeid for å lykkes i det rusforebyggede arbeidet. Det var et behov for å etablere et formelt samarbeid mellom lokalt forakrede fagmiljøer og ressursgrupper. Det var SLT-koordiator som tok iitiativ til TIURprosjektet. Forutsetige var at i det rusforebyggede arbeidet skulle det skapes e helhetlig samhadlig mellom sosialfaglige og politifaglige virkemidler. Prosjektet var forakret hos rådmae og i SLT styrigsgruppe. TIUR-prosjektet ble orgaisert med e e ege styrigsgruppe som ble ledet av kommualsjef for skole og barehage, og var satt samme av represetater fra bareveret, NAV, politiet, KoRus-Øst, SLT-koordiator og prosjektleder for TIUR. Uder styrigsgruppe ble det edsatt e prosjektgruppe. Til å lede prosjektgruppa ble det utlyst e prosjektlederstillig i politiet som ble besatt oe måeder før TIUR-prosjektet ble igagsatt i KoRus-Øst har deltatt i prosjektet og bistått med veiledig til prosjektgruppe uderveis. Det var utfordriger kyttet til at politiet skulle lede et sosialfaglig prosjekt. Speiger mellom å vektlegge kotrollside eller å jobbe med motivasjo var tydelig og aktøree har brukt tid på å lære å forstå hveradre. Prosjektleder øsket e lite hadligsorietert prosjektgruppe med de mest setrale aktøree. Det ble «hådplukket» folk med iteresse og kuskap om dette feltet til prosjektet. I oppstarte bestod de av represetater fra barever, ugdomskotakt, NAV og politi. Helsesøstre kom i på et seere tidspukt da asvar for uriprøvetakig ble flyttet fra politi til helsestasjo for ugdom. I startfase møttes prosjektgruppa é gag i måede. Take var at de sakket samme uderveis år det ble avdekket ugdom som brukte illegale rusmidler. De erfarte at det å møtes é gag i måede ikke var ok til å samorde de forskjellige arbeidsmåtee eller til å forstå og kjee til hveradres ressurser. Etter e periode la de om modelle til at prosjektgruppa møttes uketlig og de kalte det kotaktmøter. De hadde høstet erfariger fra blat aet Sola kommue om hvorda de arbeidet med e likede modell der é av suksessfaktoree var uketlige møter. Det var diskusjoer i prosjektgruppa om hvorvidt uketlige møter medførte uødvedig tidsbruk, me i ettertid er det eighet at det var e viktig beslutig og e årsak til at de erfarer å ha lykkes i det tverrfaglige samarbeidet. For å ugå at kotaktmøtee ikke skal bli e tidstyv vektlegges struktur og overholdelse av tidskjema. De har e kort ageda og prøver å være kokrete for å ugå lage detaljdiskusjoer (vedlegg 10.7). Erfarigee er at hvis de reduserer møtee til hver 14. dag blir det mer sårbart for avlysig og det ka bli lag tid mellom 10 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

11 møtee. Det har i perioder vært e mellomløsig der politiet for eksempel ku deltok hver 14. dag på gru av ressurssituasjoe i politiet. De adre fortsatte å møtes hver uke for å ha kotiuitet i oppfølgige. I prosjektgruppa ble det vektlagt kompetaseøkig og faglige diskusjoer. Gjeom semiarer og kurs ble de forskjellige prosjektdeltakere bedre kjet med hveradre og hveradres virksomhet. De utarbeidet e arbeidsmodell og metodikk som de har systematisert i e metodeperm (vedlegg 10.8). Ifølge de asatte hadde de mage ruder med «høylytte» diskusjoer, spesielt mellom barever og politi. Politiet kue ha adre forvetiger til bareveret e det som bareveret så på som si oppgave. For eksempel så ikke bareveret det som si oppgave å følge opp ugdom som har forsøkt caabis, me som ellers fugerer bra i hverdage og som har foreldre som stiller opp. Selv om det var mage diskusjoer hadde de e opplevelse av at de respekterte hveradres faglige ståsted og at det var trygt å utfordre hveradre, selv om diskusjoee til tider kue være itese. Prosjektgruppe gjeomførte to semiarer i året der de diskuterte saker relatert til TIUR. På slike samliger kue de ta med kollegaer for å få ispill fra adre, samtidig som det var e måte å iformere om hvorda de jobbet i TIUR og kue bidra til å forakre TIUR i de forskjellige etatee. Ett av målee med TIUR var å heve kompetase i kommue på temaet ugdom og rusmiddelbruk. Det ble holdt foredrag for kollegaer i kommue og de arragerte e koferase på Olrud i Rigsaker. De har iarbeidet TIUR i de forskjellige etatee de er asatt i slik at ledere og kollegaer vet hva TIUR er og hvorda de ka bruke det. Modelle er grudig beskrevet i TIUR-hådboke (Rigsaker kommue 2015). I tillegg blir TIUR omtalt i årsrapporter både i kommue og i NAV. E av rigvirkigee er at det tverrfaglige og tverretatlige samarbeidet ble styrket på flere ivåer i orgaisasjoe, som vi vil utdype i TIUR som del av de ordiære virksomhete fra 2014 TIUR-prosjektet ble asett som e god arbeidsmodell og ble implemetert som e del av de ordiære virksomhete i Rigsaker kommue i Videreførige må ses i sammeheg med at prosjektet ådde et større atall ugdom e forvetet. I prosjektperiode ikluderte TIUR i alt 81 ugdommer opp til 24 år i oppfølgig, oe som er betydelig flere e de forvetede målsetig på 3 5 ugdommer årlig. Av disse var 45 uder 18 år og 22 i ugdomsskolealder. I 2014 ble 46 ugdommer fulgt opp i TIUR. Av disse var 34 gutter og 12 jeter, 26 var uder 18 år og 11 i ugdomsskolealder. I 2015 var det 51 ugdommer som ble fulgt opp i TIUR. I periode fra 2013 til 2016 var det 8 ugdommer som avbrøt TIUR derav 7 som var på påtaleulatelse og 1 som var på frivillig kotrakt. At prosjektet ådde så mage og at så få avbryter må ses som e suksess og TIUR-arbeidet har fått stor oppmerksomhet både regioalt og asjoalt (Rigsaker kommue, 2014). For å sikre kvalitete og de metodiske tilærmige i videreførige av TIUR i ordiær drift utarbeidet Rigsaker kommue samme med KoRus-Øst TIURhådboke (Rigsaker kommue, 2015). Hådboke beskriver målsettiger, målgruppe for hådboke, gruleggede forutsetiger, metodiske tilærmiger, prosedyrer og samarbeidsareaer samt virkemidler. Hådboke er systematisk og pedagogisk, og gir e oversikt over TIUR-modelle og de atatte suksessfaktorer. TIUR-hådboke er først og fremst tekt som et redskap for de asatte i kommue som møter ugdom de er bekymret over rusbruket til, me det er også tekt at hådboke ka ha overførigsverdi og være et yttig redskap for adre kommuer i det rusforebyggede arbeidet. TIUR-hådboke beskriver tiltakets målsettiger på systemivå og idividivå. På systemivå er målet å utvikle kompetase og metoder for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i det rusforebyggede arbeidet rettet mot ugdom. Målsettige på idividivå er å: Forebygge at ugdom i alder opp mot 24 år, som har debutert med arkotika, opprettholder sitt bruk med fare for å utvikle avhegighet og varige problemer kyttet til rus og krimialitet. Virkemidler skal blat aet bestå av tidlig itervesjo, tverrprofesjoelt samarbeid og idividtilpassede, skreddersydde tiltak. Rigsaker kommue 2015 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 11

12 Viktige faktorer for at de skal å målsettigee sie er, ifølge TIUR-hådboke: God forakrig av mål, gjeomførig og tiltak i kommue og politi. Et godt tverrfaglig samarbeid for å realisere prosjektets mål. Kompetasehevig blat kommualt asatte om arkotika geerelt og caabis spesielt. Et sterkt tverretatlig fokus på å avdekke uge brukere og misbrukere av arkotika, samt god perso- og miljøkuskap. Uketlige kotaktmøter Rask reaksjo og tidlig isats etter avdekkig Ivolverig av foresatte også år ugdommee er over 18 år. Kartleggig av omfag av arkotikabruk og adre risikofaktorer. Tett og koordiert oppfølgig hvor flere tjeester samarbeider. Utviklig av ye tiltak og metoder for oppfølgig og tverretatlig samarbeid (Rigsaker kommue, 2015) 2.3 Orgaiserig av TIUR Som tidligere evt igikk Rigsaker i 2006 et forpliktede samarbeid basert på SLT-modelle. SLT-modelle e overordet modell for å fremme et godt samarbeid på tvers av etater og faggrupper i kommuer i arbeidet med bar og uge. Hesikte med SLT er at bar og ugdom skal få riktig hjelp til riktig tid gjeom å få mer effekt ut av tiltak i det rus- og krimialitetsforebyggede arbeidet (Bugge, 2011). Modelle skal legge til rette for å koordiere ressurser og kuskaper mellom relevate kommuale eheter og politi, me frivillige orgaisasjoer og ærigsliv er også med i dette ettverket (Ose & Kasperse, 2016). SLT-samarbeidet er således et verktøy for å formalisere samarbeidet mellom kommue og politi, og betiger e felles erkjeelse av at de har gjesidig ytte av samarbeidet. I 2016 viser tall at 170 kommuer har iført SLTmodelle (Ose & Kasperse, 2016). I de store kommuee har ærmest alle iført SLT-modelle, mes det ku er hver femte av de miste kommuee som har iført modelle. I Rigsaker er SLT-samarbeidet orgaisert på tre ivåer. STYRINGSNIVÅ 4 5 møter pr. år Ordfører Rådma Lesma Kommualsjef SLT-koordiator SLT-modelle i Rigsaker Kilde: Rigsaker kommue KOORDINERINGSNIVÅ 7 8 møter pr. år UTFØRENDE NIVÅ Aktivitet gjeom ulike tiltak og prosjekter Skoleledere 5 ugdomsskoler og 2 bareskoler Rektor videregåede skole Leder bare- og ugdomsver Leder helsestasjoer Leder PP-tjeeste Leder psyksiske helse- og rustjeester Leder oppfølgig spesialavdelig NAV Leder kultur og fritid Leder politiets forebyggede seksjo SLT-koordiator Oppvekstteam bare- og ugdomsskoler Oppvekstteam Rigsaker videregåede skole Forebyggede prosjekter og tiltak Aldersgrupper kotiuerlige ad hoc 12 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

13 SLT-koordiator har vært og er e pådriver for å få til et tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i det forebyggede arbeidet. I 2006 ble det asatt e SLT-koordiator i 100% egasjemetstillig som ble orgaisatorisk kyttet til rådmaes stab der e av oppgavee var å koordiere det forebyggede arbeidet. At SLT-koordiator har e 100 % stillig og er orgaisert rett uder rådma på styrigsivå muliggjør korte lijer mellom de tre orgaisatoriske ivåee. Ett uttrykk for at de har valgt e god måte å orgaisere SLT-samarbeidet er at kommue ble beløet med Regjeriges krimialforebyggede pris i 2013 for sitt gode arbeid med krimialitetsforebyggede tiltak. Begruelse var at «SLT-modelle i Rigsaker har ført til at kommue og politi er gode til å idetifisere utfordriger på et tidlig tidspukt og gjør oe med det» (Hålad, 2013). TIUR er forakret i dette samarbeidet og er et forsøk på å videreutvikle det på utførerivå og de har e målsettig om å bidra til at ulike etater i kommue og politiet får økt bevissthet og kuskap rudt ugdom og arkotikaproblematikk, samt at det skal bidra til større fokus på avdekkig av uge som bruker arkotika Rigsaker kommue, 2013 Det er SLT-koordiator som er asvarlig for å ivareta iformasjosflyte på alle tre ivåer og TIUR iviteres i på koordierede ivå ved behov. Da prosjektet ble e del av ordiær virksomhet ble det opprettet e fast stillig som rusforebyggede miljøterapeut. Stillige ble lagt til ugdomskotakte som ikke er kyttet til kravet om hjemmel for vedtak i bareverlove. Ved å legge stillige til ugdomskotakte ka persoe i stillige kosetrere seg fullt ut om TIUR og være de persoe som gir kotiuitet. I tillegg søkes det hvert år om midler til e 100 % stillig som to helsesøstre har 50 % av hver. Helsesøstree har asvaret for uriprøvetakig og tilfører det tverrfaglige samarbeidet et helseperspektiv. I prosjektperiode var prosjektleder fra politiet e viktig pådriver og utvikler av TIUR-modelle. Etter at prosjektperiode var over har ikke politiet de koordierede rolle leger. Politiet er ikke tilført ekstra midler i videreførige av TIUR til ordiær drift, me forebyggig og avdekkig er e av politiets virksomheter. De adre som er ivolverte i TIUR har dette som e del av sie valige arbeidsoppgaver og det er derfor ikke tilført ekstra ressurser. De setter av tid til møter og semiarer, og til gjegjeld tilfører de sitt arbeidsted kompetase om rusbruk og rusmidler, samt kuskaper om hva de forskjellige etatee har som arbeidsoppgaver. 2.4 Orgaiserig av TIUR Ugdomskotakte Ugdomskotakte er kotaktadresse for bekymrig rudt ugdoms rusmiddelbruk i kommue og er et lavterskeltilbud for uge i aldere 13 til 23 år. Hovedfokuset er forebyggede psykososialt arbeid rettet mot lettere agst, depresjo, utfordriger hjemme, skolefravær, forholdet til veer eller rus. De tilbyr idividuell oppfølgig, gruppetilbud, familieveiledig og aktiviteter ute vedtak. Ugdomskotakte ligger setralt i Brumuddal setrum. Ie er det bordteisbord, musikkistrumeter, kjøkke og kotorer. Det er mage som er kyttet til ugdomskotakte. I 2015 mottok 178 ugdommer idividuell oppfølgig og/eller gruppetilbud, av disse var 81 registrert som ye i Aktivitet ugdomskotakte 2015 Type tiltak Atall ugdom med idividuell oppfølgig Atall ugdom med familiesamarbeid Atall ugdom i lukkede gruppetiltak Atall registrerte besøk i trefftid Idividuelle oppfølgiger gjeom TIUR Oppfølgigs- og los-prosjekt, oppfølgig skolefravær 4 18 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 13

14 51 av de 141 ugdommee som ugdomskotakte fulgte opp idividuelt i 2015 var i TIUR. Ugdomskotakte har koordierigsasvaret for TIUR og de har som tidligere evt fått e 100 % stillig til dette. Dee stillige har asvaret for å ha oversikt over hvem som er i oppfølgige og for koordierig av kotrakte til de ekelte ugdommee som er i TIUR. Det at ugdomskotakte er et lavterskeltilbud muliggjør at de ka møte ugdommer og deres behov der og da ute at det må ligge et vedtak til gru. Helsestasjoe for ugdom Helsetjeester for ugdom ligger ved side av ugdomskotakte setralt i Mølla storseter. Målsettige med tiltaket er god tilgjegelighet av helsepersoell, mulighet for tverrfaglig arbeid overfor ekeltelever og/eller miljøer hvor det oppstår vaskeligheter av ulik karakter (Rigsaker kommue, 2015). Som tidligere evt er to helsesøstre tilkyttet TIUR og gjeomfører uriprøvetestig. Helsestasjoe har side 2013 årlig søkt og fått tilskudd fra Fylkesmae i Hedmark til ett årsverk som de deler i to halve stilliger for å jobbe med uriprøvetakig i TIUR. I 2015 var 36 ugdommer ie i tiltaket og de avla til samme 250 uriprøver. Helsesøstree gjeomfører uriprøvekotroll for de som er på frivillig kotrakt og på vege av politiet for de som er på påtaleulatelse. Uriprøvee gjeomføres stort sett på helsestasjoe for ugdom på et toalett i igagspartiet. Prøvee tas ikke til faste dager for å ugå at ugdommee skal spekulere i at påvisigstide går ut. Påvisigstid for amfetami og ecstasy er ca. e uke, opiater og kokai ca. et døg og caabis ca. e uke (Hofstad, 2016). Helsesøstree seder beskjed til ugdomme om år de må ta uriprøver. De seder SMS til ugdommee 24 timer i forkat om tidspukt for uriprøvetakig og ugdommee plikter til å møte til kotroll ie 24 timer etter at de har fått beskjed. Prøveresultatee formidles til de foreldree som øsker det. Det tilrettelegges for at uritestige skal foregå mest mulig aoymt. Ved uderskrivelse av kotrakt med ugdommee går helsesøstree igjeom alle prosedyrer som har med uriprøver å gjøre, som er i tråd med veiledere «Prosedyrer ved rusmiddeltestig» (Helsedirektoratet, 2014). De dekker alt fra det praktiske til utførelse, at de er med i på toalettet, at ugdomme må bruke hasker, svar på prøver, kosekveser ved å ikke møte til avtalt tid, og hva som skjer hvis de har e positiv prøve eller på e eller ae måte har maipulert prøve. Politiet Politiet har som samfusoppdrag å motvirke straffbare hadliger samt orgaisere og drive forebyggede virksomhet for å bidra med trygghet i lokalsamfuet. Politiet har mydighet til å bruke tvagsmidler i form av rasakig og pågripelser, og kroppslige udersøkelser i form av uriprøver i saker hvor kriteriee for dette er oppfylt. Politiet ka også gjeomføre bekymrigssamtaler med ugdom og foresatte år det foreligger e bekymrig kyttet til bruk av illegale rusmidler jf. Politilove 13. Politiet ka iverksette påtaleulatelse som e alterativ straffereaksjo for ugdom som er pågrepet for bruk av illegale rusmidler. Avtale om påtaleulatelse med oppfølgig er et frivillig tilbud, me ugdomme må da følge vilkåree som blir satt. I TIUR er det først og fremst uriprøvekotroll og gjeomførig av bevisstgjørigssamtaler, me de ka også tilføre tilleggsvilkår som oppmøte på skole og arbeid. Politiet er de som avgjør hva som skjer med påtaleulatelse hvis ugdomme har e positiv uriprøve. E positiv uriprøve medfører ikke ødvedigvis at sake omgjøres til forelegg. Politiet ka i stedet tilføre flere tiltak. Det skjer etter e helhetsvurderig. Politiets rolle i TIUR er først og fremst å avdekke ugdoms bruk av illegale rusmidler, idetifisere ugdom som er i risikosoe for å bli ivolvert i krimialitet og å gjøre de adre deltakere i TIUR-samarbeidet oppmerksomme på dette. Ifølge politiregisterlove 27, fjerde ledd er ikke taushetsplikte «til hider for at politiet utleverer opplysiger til adre offetlige orgaer og istitusjoer som igår i et krimialitetsforebyggede samarbeid år det er ødvedig for å forebygge krimialitet» (Lovdata.o). Med adre ord har politiet i det rusforebyggede arbeidet aledig til å iformere adre offetlig etater som skole, NAV eller ugdomskotakte om ellers taushetsbelagt iformasjo. Bareveret Bareveret har blat aet asvaret for å avdekke omsorgssvikt, overgrep og atferdsproblemer så tidlig som mulig samt iverksette tiltak for å hidre at det oppstår varige problemer. 14 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

15 Bareveret i Rigsaker omfatter blat aet barevertjeeste, bosetigstiltak for eslige midreårige asylsøkere som er ivilget asyl i Norge, lavterskeltiltak i Families hus som tilbyr blat aet foreldreveiledig og foreldrekurs, og ugdomskotakte. Ved bekymrig for bar eller ugdom ka barevertjeeste kotaktes for råd og e aoymisert drøftig. Barevertjeeste har udersøkelsesplikt år oe melder fra om at bar eller ugdom ka ha behov for tiltak etter bareverlove. Helsepersoell og offetlige mydigheter har meldeplikt om alvorlig omsorgssvikt og politiet har lovpålegg om at det skal sedes bekymrigsmeldig til bareveret. Bareveret vil gjøre e vurderig og det er ofte et dilemma om år bareveret skal ivolvere seg. For eksempel skal bareveret i hvis det foreligger mage risikofaktorer, me hvis ugdomme har forsøkt illegale rusmidler oe få gager, har det greit ok hjemme, går på skole og har fritidsaktiviteter ases de å ha få risikofaktorer og bareveret ka vurdere at de ikke skal i. NAV NAV har et samfusasvar for å forebygge sosiale problemer og å iverksette tiltak, særlig overfor uge som vokser opp i sosialt og økoomisk vaskeligstilte familier. De har asvaret for helhetlig og samordet tjeestetilbud med oppfølgig av økoomi samt tilbud på dagtid som jobb, tiltak eller skole. NAV er i dialog med arbeidsgiver for å skaffe utsatte ugdom arbeid. I møte med arbeidsgivere i kommue har NAV ofte med seg ugdomme ut på arbeidsplasser for å fortelle arbeidsgiver, samme med ugdomme, hvorda situasjoe er. I Rigsaker er det e stor velvilje i arbeidslivet til å stille opp og ta ugdomme i i praksis, og NAV opplever et stort samfusegasjemet hos mage arbeidsgivere. Det lages e avtale med arbeidsgiver om at hvis arbeidsforholdet blir vaskelig, med uteblivelser og mye set oppmøte, skal det være ekelt for arbeidsgiver å avslutte arbeidsforholdet. I de tilfellee ugdomme jobber med maskier eller truck må de ha ree uriprøver. For de som ikke er klare for å stå i jobb forsøker NAV samme med ugdomme å fie adre tiltak. TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 15

16 3 TIUR-kjede 3. TIUR-kjede Vi vil i her gå igjeom TIUR-kjedes forskjellige deler og tiltak slik de er beskrevet i TIUR-hådboke. Figure edefor er hetet fra TIUR-hådboke som gir e god beskrivelse av TIUR-tiltakskjede. Rigsaker kommue, TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

17 3.1 To alterative igager i i TIUR Ugdomme kommer i i TIUR på to måter. De ee veie i er ved at politiet avdekker arkotikabruk og vurderer e påtaleulatelse. Ugdomme igår så e kotrakt hvor de forplikter seg til oppfølgig i TIUR med urikotroll og bevisstgjørigssamtaler. De adre veie i er at det på bakgru av e bekymrigsmeldig fra foreldre, veer, hjelpeapparatet eller ved at de selv heveder seg til ugdomskotakte. Det ka også gis idividuelle tilleggsvilkår som oppmøte på skole eller arbeid. 3.2 Kotaktmøter Kotaktmøtet ka ses som selve kjere i TIUR-modelle der ugdomskotakte, bareveret, ugdomshelsetjeeste, NAV og politiet deltar. Kotaktmøtet har e fast struktur og gjeomføres é fast time i uka. De går igjeom referatet fra forrige gag, diskuterer ye ugdommer, fordeler oppgaver, iformerer om det er oe ytt om ugdomme som er på kotrakt, evetuelle bekymrigsmeldiger til bareveret og iformerer om kompetasetiltak eller kurs som ka spres i orgaisasjoe. Kotaktmøtee er tverrfaglige. Ma er her avhegig av at ugdomme samtykker til delig av iformasjo. Det er utarbeidet e kotrakt for oppfølgig i TIUR som ieholder både samtykkeerklærig og pla for tiltak kyttet til oppfølgig (vedlegg 10.1). At det er samtykkebasert iebærer at de ka diskutere de kokrete ugdommes situasjo og ikke ku overordede problemstilliger kyttet til problematikke. Det er ugdomskotakte som koordierer og leder møtee, og som skal ha oversikte over hvilke ugdommer som har kotrakt. 3.3 Obligatorisk tiltak TIUR tilbyr kokrete obligatoriske oppfølgigstiltak til ugdomme som jevlige uriprøvekotroller, kartleggigssamtaler, bevisstgjørigssamtaler og avslutigssamtale. For ugdom som er på påtaleulatelse ka det også gis tilleggsvilkår, for eksempel oppmøte på skole eller arbeid. Kartleggigssamtale Ugdomskotakte har asvaret for å gjeomføre kartleggigssamtalee med både ugdomme og foreldree. De har utviklet strukturerte kartleggigsskjemaer for dette (vedlegg 10.2 og 10.3). Kartleggigssamtale har til hesikt å kartlegge omfag av rusmiddelbruk, hvor motivert de ekelte er for edrig og for å få e oversikt over risiko- og beskyttelsesfaktorer. E viktig avklarig er om motivasjoe for edrig er iboede eller om det er basert på ytre press. Kartleggige daer grulag for hvilke tiltak som igagsettes og hvem som skal ivolveres. Det tilbys mist e samtale til foreldre. Hvis ugdomme er uder 18 år er dee samtale obligatorisk. Målet er å få frem ressurser i familie. I tillegg iformeres foreldre om typiske kjeeteg ved bruk av illegale rusmidler. Det er også et tema om hva foreldree treger av bistad. Avtale om uriprøvekotroll Det er helsestasjo for ugdom som koordierer og tar uriprøver av ugdomme. De tar prøver av både de som har igått kotrakt med politiet ved påtaleulatelse og de som har frivillig oppfølgig. De som er på frivillig basis i TIUR igår e avtale med helsesøster om å avlegge jevlig uriprøve på helsestasjoe i e periode på mist 6 måeder. Hvis de er uder 18 år gjøres avtale med foresatte (vedlegg 10.5). Bevisstgjørigssamtale Bevisstgjørigssamtaler skal gi ugdom økt bevissthet rudt eget bruk av rusmidler, og større kuskap om rusmidler og skadevirkiger (vedlegg 10.4). Hesikte er å forebygge videre bruk ved å utfordre holdiger samt gi faktakuskap om fysiske, psykiske, sosiale og kogitive skadevirkiger. Samtalee er forakret i kogitive tilærmiger og bruker prisipper fra motiverede itervju. I samtalee tar de utgagspukt i kartleggigssamtale og ugdommes uttalelser om egative og positive sider med caabis, i tillegg reflekteres det over edriger side sist og hva ugdomme øsker å og fremover. Bevisstgjørigssamtalee bygger på e metode som er utviklet av hasjavveig Kristiasad, ble tillært i prosjektfase og seere tilpasset TIUR. I Kristiasad er fokuset på re hasjavveig, mes i TIUR er fokuset på avdekkig og forebyggig. I seere tid er TIUR også ispirert av Uteseksjoe i Oslo og deres «Maual for idividuell hasjavveig» (Moe, Haugstvedt & Røredal, 2014) som bygger på det samme teoretiske rammeverket som TIUR. TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 17

18 Avslutigssamtale Til avslutigssamtale er det utarbeidet e mal og det er setralt å se om det har skjedd edriger side oppstarte i TIUR (vedlegg 10.6). I avslutigssamtale sammeliger ma situasjoe ved oppstart og åsituasjo med vekt på jobb, skole, familierelasjoer, veer, kotakt med hjelpeapparatet, rusmidler, krimialitet og behov for videre oppfølgig. I disse samtalee er det øskelig at politi, helsesøster og de adre som har vært ivolvert er tilstede for å få e felles avslutig. Familiearbeid I ekelte tilfeller samler de familie år familiesituasjoe er vaskelig og kofliktfylt for å sette ord på det som har skjedd, samt gi råd og veiledig. Et virkemiddel er å lage avtaler om oppgaver, greser og regler som både foreldre og ugdom ka godta og forholde seg til. Asvarsgruppe Asvarsgrupper er tekt for de som har mer sammesatte problemer eller har store problemer med rusmidler. Ved behov trekkes spesialisthelsetjeeste i i dette samarbeidet. 3.4 Idividtilpasset tiltak Det er utarbeidet e vifte med idividtilpasset tiltak for de som har behov for støtte utover de obligatoriske tiltakee. Noe tiltak som hasjavveigsprogram er rettet mot rusmiddelbruk, mes adre er rettet mot livssituasjo for å gi ekelte ugdom meigsfulle aktiviteter, bedre relasjoer og e bedre livskvalitet. Eksempler er bo-veiledig, familie-samtaler, jobb og aktivitet på dagtid. Hasjavveig Idividuelt hasjavveigsprogram består av 15 idividuelle samtaler som retter seg i mot både biologiske, psykologiske og psykososiale forhold. Programmet tilbys av ugdomskotakte til ugdommee som oppfyller oe kriterier på avhegighet og som er motiverte for å slutte. Kriterier på avhegighet ka være at ma har sterk lyst, eller følelse av tvag, til å ita caabis, problemer med å kotrollere itaket, opplever e fysiologisk abstiestilstad dersom bruke av caabis opphører eller reduseres. Videre at ma bruker caabis for å lidre eller ugå abstiessymptomer, toleraseutviklig, blir likegyldig til adre gleder og iteresser, og at bruke fortsetter selv om det er åpebare teg på skadelige kosekveser. Jobb eller dagaktivitet NAV bidrar med kurs og praksisplasser for de som er ute skoleplass eller jobb. Fritidsaktiviteter Fie meigsfulle aktiviteter der ugdomme ka oppleve glede, mestrig og sosial tilhørighet. Bo- og hybelveiledig Hjelp til å fie bolig og bo-treig for de som treger det. Sommerjobb Det legges til rette for at fem til åtte ugdommer, uder kydig veiledig, ka jobbe tre uker i skoleferie. Kortprogram Kortprogram hadler om å gi faktakuskap og bevisstgjøre ugdomme og deres foreldre om rusmidler, holdiger og valg. Dette programmet er i hovedsak for de uder 18 år og deres foreldre. Foreldree får tilbud om mist é samtale ute ugdomme hvis de øsker mer kuskap om caabis, veiledig om gresesettig eller adre tig. 18 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

19 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 19

20 4 Rusforebyggig Kommue har asvaret for rusforebyggig og i dette arbeidet er det viktig med tidlig isats for å ugå at ugdomme utvikler rusmiddelproblemer. Spørsmålet er hva slags rusforebyggede tiltak TIUR er og om det fies belegg i litterature for at tiltak som TIUR har effekt. Før vi ser ærmere på dette vil vi si litt om omfaget av caabis og illegale rusmidler samt oe problemstilliger kyttet til caabisbruk. 4.1 Omfag av caabis og adre illegale rusmidler Caabis er det mest brukte illegale rusmidlet i verde, me det store flertallet av orsk ugdom prøver ikke caabis. Selv om caabis er valig i mage ugdomsmiljøer, og det ofte atas at de fleste røyker hasj, blir ikke dette gjespeilt i statistikke. Det ka være et uttrykk for «majoritetsmisforståelse» der ugdom tror at flertallet bruker mer rusmidler e de selv gjør (Fekjær, 2009, s. 329). E udersøkelse fra 2011 viser at adele av åriger i Norge som har prøvd illegale rusmidler er 5 proset mot 18 proset i EU (Hibell & Guttormse, 2011). På videregåede skole er det betydelig flere som har erfariger med caabis. 22 proset av guttee og 14 proset av jetee har prøvd hasj det siste året og 7 proset har prøvd to eller flere gager (Bakke, 2016). Det er flest ugdommer og uge vokse som bruker caabis, og bruke flater ofte ut år de kommer i i 30-åree. Som regel brukes caabis i kortere perioder og sjeldet jevlig over mage år. De fleste som bruker caabis får eller kjøper av kjete (Sadøy, 2015). Ifølge Ugdata er det lagt flere som har blitt tilbud stoffet e som selv har prøvd og det er lagt flere gutter som får tilbud om caabis e jeter (Bakke, 2016). Samtidig ser det ikke ut til at bruke øker. Det var e økig i bruke av caabis frem mot rudt år 2000, me deretter e edgag i bruke blat ugdom. Stoffer som kokai, ecstasy og heroi har bare margial utbredelse selv om det ka være e del uderrapporterig (jf. Nordfjær, Bretteville-Jese, Edlad- Gryt & Gripeberg, 2016). Edrigee i omfaget av bruke av illegale rusmidler er så små at det er mest rimelig å kokludere med e stabil utviklig. Det er lite som tyder på at Rigsaker kommue skiller seg eveverdig fra adre kommuer i Norge i bruke av caabis, alkohol og sus (Ugdata, 2014). Tilgage til illegale rusmidler har økt, ikludert sytetiske rusmidler (Hole, 2014). Ifølge Opptrappigsplae ( ) er det behov for studier om de økede bruke av ye sytetiske stoffer for å få oversikt over omfaget og hvem brukere er. Det atas at de gjeomsittlige brukere av sytetiske rusmidler er gutter i aldere 16 til 30 år som kjøper rusmidlee over iterett og at de får vare hjem i si ege postkasse. Selv om vi vet lite om omfaget av sytetiske rusmidler i Rigsaker forteller ugdomme vi har itervjuet at de er godt kjet med at det fies i kommue. Det er bekymrigsfullt fordi sytetiske rusmidler har oe ukjete virkiger som vi så vidt begyer å se omfaget av, me det er registrert hjerteifarkt hos uge meesker og dødsfall som er kyttet til bruk av ye sytetiske rusmidler (Stolteberg, 2014). Sytetiske caabioider er e stor gruppe rusmidler som ikke ieholder THC, me ruse liger på caabisrus. Effekte er imidlertid sterkere (Skrettig, Vedøy, Lud & Bye, 2016). Det ka være vaskelig å fie spor etter de sytetiske stoffee i uriprøver, oe som iebærer at ugdom ka ruse seg med sterkere stoffer e caabis og samtidig avlegge egative uriprøver. For å møte utfordrige utvikles det ye metoder, blat aet spyttprøver, oe som også ka være midre ressurskrevede (Pederse, 2014). Samtidig er det viktig å presisere at e positiv uritest på caabis ikke ødvedigvis betyr at persoe er ruspåvirket. For å udersøke om e perso er ruspåvirket må det gjøres med blodprøve. Noe hevder at caabis forsvier ut av blodet etter cirka seks timer (Brames, 2016), mes adre fier store variasjoer etter hvor mye persoe bruker av stoffet. Hos storbrukere ka det påvises megder i blodet i opptil to uker som påvirker kogitive presetasjoer (Mørlad, 2017; Ludqvist & Ericsso, 2007). 4.2 Caabis, stigma og skole «drop out» Debatte rudt legaliserig, avkrimialiserig og skadevirkiger av caabis er polarisert og ofte lite yasert (Brames, 2015). Liberale holdiger er fremtredede i media, politikk, musikkbrasje og filmer. Setrale forskere argumeterer med at caabis som rusmiddel er midre skadelig og avhegighetsskapede e alkohol. Det viser seg også at studeter tederer til å se på alkohol som mer skadelig e caabis (Pederse & Soest, 2015). På de adre side har vi kliikere som møter folk som sliter med caabisavhegighet og som gjere er skeptiske til liberaliserig (Brames, 2015). Dee evaluerige forholder seg til de offisielle holdige til caabis som et illegalt rusmiddel. 20 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

21 Selv om mage vil ormalisere bruke av caabis er det i befolkige geerelt sett på som et avvik (Sadberg & Pederse, 2010). Forbudet gjør at det er e forskjell på å eksperimetere med caabis i forhold til alkohol. Uge som eksperimeterer med illegale rusmidler har krysset e ekstra grese (Bakke, 2016). Det er et avvik som ka medføre stigmatiserig og at ugdomme utvikler e idetitet kyttet til bruk av illegale rusmidler. E slik avviksidetitet eller «uteforskap» ka gjøre det vaskelig å få tilhørighet til det ormale «maistream» eller borgerlige samfu. De som idetifiserer seg med rusmiljøet er ofte ikke motiverte for å bli e del av det borgerlige samfuet (Semb, Borg & Ness, 2014). Stigmatiserig ka få aktøre til å trekke seg vekk fra det borgerlige samfuets verdier og mål, og bevisst bruke si avviksstatus som uskyldig for avvikede hadliger som rusmiddelmisbruk (Skog, 2006). E utfordrig er at stigma ka medføre at ugdommee blir oppfattet som aerledes. I et iteraksjoistisk perspektiv, der selvet utvikles i møte med adre, ka dette føre til et egativt selvbilde. Ugdomme ka også oppleve e form for selvstigma år de søker tilbake til det borgerlige livet ved at de skammer seg over livet de har levd (Semb, Borg & Ness, 2014). Det å få ye veer, tilhørighet, skoleplass eller jobb er ikke alltid ekelt og det å bygge sosialt ettverk er e tidkrevede prosess der e ka presses ut i avvikerrolle fra adre aktører (Skog, 2006). Ugdomme er i e fase av livet der de utvikler si idetitet (Giddes, 1991). Idetitet utvikles i et komplekst samspill med adre meesker og et stempel ka ha egativ ivirkig på hvorda ugdomme ser på seg selv. Her må det legges til at selv om bruk av illegale rusmidler defieres som avvik, er det lagt fra bare de som har problemer med å forholde seg til det borgerlige livet som bruker illegale rusmidler. Det atas at de som kommer fra ressurssterke hjem og som klarer seg på skole ikke er like utsatt for problemer kyttet til illegale rusmidler (Pederse, 2006). Det er også klare sammeheger mellom caabisbruk og avbrutt skolegag. Det er cirka 30 proset som ikke fullfører videregåede skole, oe som har betydig for helse gjeom hele livsløpet (Stolteberg, 2014). Av de som avbryter skolegage har 40 % brukt caabis, mes 10% av de som fullfører oppgir å ha brukt caabis (Hole, 2014, s. 94). Det ka være flere gruer til det, for eksempel at ugdom utvises fra skole, er margialisert eller at avbrutt skolegag ka ivirke på arkotikabruk (Vedøy & Skrettig, 2009, s. 51). Det ka også ha betydig hvorvidt de uge bor samme med é eller begge foreldre. I åree var det syv proset av de som bodde samme med begge foreldree som oppga at de hadde brukt caabis oe gager, mes det samme gjaldt 15 proset av de som bodde samme med bare é av foreldree (Vedøy & Skrettig, 2009). Mye tyder på at det er sosiale, økoomiske og kulturelle forhold fremfor lovregulerig og grad av straffeforfølgig som preger utviklige av omfaget av caabisbruk (Sadberg & Pederse, 2010). Det er derfor viktig å prøve å sette seg i i hvorfor ugdom bruker caabis og å ta brukeres perspektiv på alvor, me også utfordre sitt eget perspektiv (Sadberg & Pederse, 2010). Fagpersoer må kue reflekter etisk rudt uheldige rigvirkiger i det rusforebyggede arbeidet i forbidelse med stigmatiserig. Det å få et stempel i kommuer der det er gjeomsiktige forhold ka holde vedkommede fast i e avviker-rolle som det er vaskelig å komme ut av. 4.3 Rusforebyggig Rusforebyggig hadler først og fremst om hvorda vi ka ugå at meesker utvikler rusmiddelproblemer (Hoel, 2014). Dette ved å forhidre eller redusere forekomste av rusmiddelbruk (Mørlad og Waal, 2016). Hovedmålet i TIUR er som tidligere evt å forebygge at ugdom i aldere opp mot 24 år som har debutert med arkotika opprettholder sitt bruk med fare for å utvikle avhegighet og varige problemer kyttet til rus og krimialitet. Det er e form for tidlig itervesjo som betyr «tiltak som settes i tidlig i e defiert problemutvikligsprosess» (Nesvåg, m.fl., 2007, s. 7). Gjeom tidlig itervesjo har ma e mulighet til å «idetifisere og hådtere et problem på et så tidlig tidspukt at problemet forsvier eller blir redusert med begreset isats» (Bäcklud, m.fl., 2010, s. 9). Fremfor å vete til ugdom og uge vokse (13 23 år) har utviklet e idetitet kyttet til rusmiljø eller at de utvikler rusmiddelrelaterte problemer, ka tidlig itervesjo forhidre at problemee får utvikle seg. Ugdom som bruker illegale rusmidler ka få e begyede avhegighet ved at de prioriterer caabisbruk, som ka gjøre det vaskeligere å stå i jobb eller å være på skole. Avhegighet betyr i de forstad at bruke av rusmiddelet fører til e vedvarede tedes til å foreta dårlige valg (Kraft, 2016). Samtidig ka fokus på tidlig itervesjo vri tilbudet over mot lettere pasietgrupper på bekostig av de med mer alvorlige og lagvarige lidelser (Ose & Kasperse, 2016). TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 21

22 For å sette i tiltak tidlig er det e forutsetig å ha avdekkigskompetase eller tidlig idetifikasjo. E barriere er at det ikke er lett å fage opp tidlige sigaler på rusmiddelbruk og det ka være usikkerhet rudt om år ma bør gripe i (Sosial- og helsedepartemetet, 2007). Kjeskap til risikofaktorer er setralt, me det ka likevel være e tedes til asvarsfraskrivelse der mage kvier seg for å gripe i og teker at det er adre som har asvaret for dette. Bruk av rusmidler ka ofte komme samme med adre type problemer derfor er det viktig at helsesøstre, leger, NAV-asatte, lærere og så videre har kjeskap til risikofaktorer ved rusmiddelbruk, me også til hvem i hjelpeapparatet som ka bistå ugdomme. Hjelpeapparatet må utvikle kompetase på år det er grulag for å bekymre seg før det er oppstått skade. Valg, hadliger og holdiger Rusmiddelforebyggig retter seg mot å påvirke valg og hadliger. E strategi ka være å iverksette hidriger og tilgjegelighetsbegresiger slik at idividet hadler i tråd med ormer i samfuet. E ae strategi ka være å vektlegge fremtidige kosekveser av å bruke rusmidler. Førstevte hadler om hidriger som må overvies her og å, mes det sistevte og kosekvestekig hadler om det som ligger frem i tid (Skog, 2006). TIUR er et eksempel på begge deler. Uriprøver skaper barrierer for videre bruk og samtaler hadler om fremtidige kosekveser av fortsatt bruk. Me fugerer slike tiltak? Ofte er det rusforebyggede arbeidet velmeede, me det er vaskelig å dokumetere effekt av slike tiltak (Mørlad & Waal, 2016). Et utfordrede spørsmål er da, hva kjeeteger tiltak som virker? Iformasjoskampajer har vært e valig strategi, me faktaiformasjo viser seg ofte å ha lite effekt eller at effektee er dårlig dokumetert (Berg & Uderlad, 2012). Slike kampajer bygger på e Sokratisk take om at de som vet det rette gjør det rette (Schacke, 2003). Faktaiformasjo oppleves av mage uge som lite relevat, fordi det tas opp temaer som ugdommee ikke kjeer seg igje i. For eksempel så skremmes ikke ugdom fra å ruse seg ved å høre om økt sasylighet for å bli heroiavhegig. Ugdom leser om rusmidler på iterett og de ka fort miste tillite til vokse som hevder at hasjbruk lett fører til heroibruk (Fekjær, 2009, s. 327). Holdigskampajer ka således virke kotraproduktive (Mørlad & Waal, 2016). Det argumeteres blat aet at programmer der politiet kommer på skole for å udervise har lite og kaskje e egativ effekt (Fekjær, 2009). Blat de som bruker caabis er det e gjegager at de ikke stoler på iformasjo fra skole eller politi og aser holdigskampajer mot caabis som propagada (Sadberg & Pederse, 2010). Slike kampajer er ofte moologiske og skaper ikke refleksjo hos ugdomme. Dialog ka ha e større effekt e det moologiske med iformasjoskampajer. Det som ka ha e forebyggede effekt, er itervesjoer som skaper refleksjo hos ugdom (Lilja, Wilhelmse, Larsso & Hamilto, 2003). For eksempel ka bruk av gruppeledere, metorer, tredsettere samt rollespill om rusmidler og rusproblemer ha e forebyggede effekt ved at det skaper dialog der ugdom får satt ord på taker og følelser rudt tematikke. For ugdomme er ikke alltid mottakelig for å bli fortalt hva som er riktig. De treger å bli aerkjet i e dialog der deres ege erfariger blir respektert. For å få til dette behøver de vokse som ka sette seg i i deres situasjo og som ka gi ugdomme mulighet til å sette ord på sie taker og følelser (Baklie, 2017). Det å begrese tilgjegelighete ka ha e effekt ved at det blir vaskeligere å gjeomføre hadlige. Pris og begresig på salg og skjekig av alkohol er et av de få rusforebyggede tiltakee som viser å ha e viss effekt, me ka også føre til uøsket atferd. Et paradoks er at det ka være eklere og billigere for ugdom å få tak i sytetiske rusmidler e alkohol og caabis. E fare ved å skape hidriger er at folk ka begye å erstatte de opprielige hadlige med e mer uøsket atferd (Skog, 2006). For eksempel ka uriprøver der ugdom testes for caabis føre til at ugdommer bruker adre arkotiske stoffer for å ugå å teste positivt. Selv om itervesjoer med påvisig av caabisbruk ved urikotroller samme med bekymrigssamtaler med politi, kotrakter med familie og beløiger ved egative uriprøver er utprøvd, så er det lite forskigsbasert bevis for at dette gir positiv effekt (Mørlad & Waal, 2016). Mes barrierer hidrer uøsket rusmiddelbruk her og å så øsker ma i kosekvestekige å påvirke ugdomme til å gjøre riktige valg og stå imot sosialt press. Det å motivere de ekelte ugdomme til å edre rusvaer og atferd samtidig som ma forsøker å få de til å forstå kosekveser ka ha god effekt på risikofylt caabisbruk (Adersso & Ljøkjell, 2014). Det er også forskig som tyder på at det å fremme ugdommes ege refleksjoer og tiltak med treig av sosiale ferdigheter ka bidra med å takle sosialt press (Nesvåg, m.fl., 2007). 22 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

23 I psykososiale tiltak vektlegges det å styrke persoe og persoes ettverk for å kue hådtere utfordriger på e bedre måte. Eksempler på slike tiltak som ka ha e effekt på caabisbruk er motiverede itervju, familierådgivig og sosial støtte (Dalsbø & Føhus, 2016). Det er tiltak som går vekk fra det istrumetelle fokuset på skadevirkiger og retter blikket mot det meigsbærede og dialogiske (Valkvæ & Juberg, 2005). De virksomme rusforebyggede programmee bygget ofte på prisipper om sosial lærigsteori, sosial påvirkig og problematferdsteori (Kraft, 2016, s. 190). Det ka se ut til at det å styrke de uges itellektuelle utviklig, sosiale kompetase, selvregulerigs-ferdigheter og utviklig av beslutigsferdigheter til å stå imot sosialt press ka ha e rusforebyggede effekt (Kuskapsseteret, 2012). Resultatee er ikke etydige og effekte ka syes å bli borte etter oe år år det gjelder å stå imot sosialt press, fie mestrigsstrategier og stå for ege verdier. (Fekjær, 2009, s. 329). Likevel fies det dokumetasjo på at itervesjoer som baserer seg på de ekelte prisippee iefor motiverede itervju og tett idividuell oppfølgig over tid i form av metorstøtte ka forebygge bruk av caabis (Adersso & Ljøkjell, 2014). Iterasjoale studier viser at holdigspåvirkiger og sosial treig med øvelse i å si ei har positiv virkig (Mørlad & Waal, 2016). De fleste tiltak for å forebygge rusmiddelbruk iverksettes i skolesammeheg (Adersso & Ljøkjell, 2014). Skole og asatte i skole har e setral rolle i det rusforebyggede arbeidet (Bäcklud, m.fl., 2010). Både fordi ugdomme tilbriger mye tid på skole, me også fordi skole får flere oppgaver med å lokalisere utfordriger og iverksette tiltak utover det som er det ret pedagogiske. E barriere er at mage lærere har lite kompetase på risikofaktorer og symptomer på rusmiddelbruk, og hvorda ma evetuelt skal gå frem hvis de misteker at oe elever bruker illegale stoffer. I veiledere Fra bekymrig til hadlig vektlegges det kuskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer, samt hvorda avdekke og hadle på bakgru av bekymrig og kjeskap til tjeesteapparatet (Bäcklud m.fl., 2010). Skole som area for tidlig idetifikasjo av rusbruk har et asvar for å legge til rette for at asatte i skole får ødvedig kompetase til dette (Brigedal, 2013). Det fies litt dokumetasjo på at skolebaserte tiltak som vektlegger ferdigheter ka ha e viss effekt på å forebygge bruk illegale rusmidler hos bar og uge (Berg & Uderlad, 2012). Tiltak som legger opp til at ugdomme treer på samspillsferdigheter ases som mest effektive ved at de får sosial kompetase, problemløsigseve, utvikle eve til selvkotroll og å kue ta de adres perspektiv (Nesvåg m.fl, 2007). Det fies også tiltak som vektlegger ugdommes livssituasjo fremfor å fokusere på ruse, ved å su fokuset mot hvorda ugdom teker om seg selv og iteraksjo med adre. Et lovede eksempel er fra Islad der de har vektlagt mestrig, positive aktiviteter, tett foreldresamarbeid, trygt lokalsamfu og livskuskaper fremfor rusmiddeludervisig som advarer mot hvor farlig bruke er (Youg, 2017). De ka vise til e dramatisk edgag i bruk av caabis (Sigfusdottir m.fl, 2010; Kristjasso, m.fl. 2015). TIUR et idikativt tiltak Rusforebyggede tiltak blir ofte differesiert gjeom begrepee uiversell, selektiv og idikativ (EMCDDA, 2009). Uiverselle tiltak er rettet mot hele befolkige eller grupper som ikke ases å være i risikosoe. Selektive tiltak er rettet mot å å spesifikke risikogrupper for å forebygge bruk av illegale rusmidler. Sistevte tiltak er mer målrettet og har lite effekt på de geerelle befolkige, me ka ha effekt på ekelte grupper. Idikative tiltak er rettet mot ekeltidivider der risikofaktorer eller rusproblemer allerede er observert, me som ikke har utviklet kriterier på avhegighet. Eksempler på idikativ forebyggig er år politiet pågriper ugdom som bruker caabis og bruker virkemidler som bekymrigssamtaler eller avtale om urikotroll mot at politiet ulater å fremme sak slik at ugdomme ugår å få lovbrudd på rullebladet (Mørlad & Waal, 2016). Tidlig itervesjo er et idikativt tiltak som er rettet mot ekeltidivider så tidlig som mulig slik at problemet forsvier eller blir begreset. TIUR er et slikt tiltak som rettet seg mot persoer hvor rusproblemer allerede er observert hvilket idikerer at persoe er i risiko for å utvikle avhegighet eller rusrelaterte lidelser. TIUR er således et idikativt tiltak rettet mot ugdomme i e kritisk fase. TIUR har som Uteseksjoe i Oslo og Kristiasad kommue etablert et avveigsprogram basert på psykologe T. Ludqvists program UT av tåke med tilbud om gruppesamlig eller idividuelle samtaler for de som øsker å slutte med caabis. I Ludqvists program er fokuset rettet mot abstiesvasker og skadevirkiger som brukes samme med motiverede itervju og kogitiv terapi. Tilbakemeldigee er positive, me det er ikke gjeomført systematiske evalueriger av programmet (Mørlad & Waal, 2016). TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 23

24 Tidlig avdekkig er e forutsetig for tidlig itervesjo. Det iebærer at persoer og fagpersoer som er i kotakt med oe som er i ferd med å utvikle et rusrelatert problem har kuskap om risikofaktorer, symptomer og beskyttelsesfaktorer (Bäcklud, m.fl., 2010). I tillegg må fagpersoe ha mot til å hadle på bakgru av bekymrig. De må vite hva de skal gjøre, hvem de skal hevede seg til og forsikre seg om at de riktige istase følger opp de ekelte og evetuelt pårørede som har problemet. Alle som erfarer rusproblemer eller er bekymret for skjevutviklig og/eller begyede rusrelaterte problemer hos adre, har et asvar for å gjøre oe med bekymrige. Hidriger for å gripe i ka være maglede kuskaper, svakt tverrfaglig samarbeid med uklar asvarsfordelig der ma dytter asvaret fra seg eller utfordriger i forbidelse med taushetsplikt (Bäcklud, m.fl., 2010). Rusmiddelbruk ka være et symptom på uderliggede problemer. Ma atar at rudt proset av bar og uge har psykiske plager som agst, depresjo og atferdsproblemer. Derfor bør det legges til rette for at oppvekstsituasjoe blir best mulig ved at itervesjoee rettes mot de utfordrigee de ekelte ugdom har. Det å bygge relasjoer med ugdommer som er i e vaskelig livssituasjo ka være mer essesielt e å fortelle de om skadevirkiger av rusmidler. Det er også e risiko for at fokuset på forebyggig og tidlig itervesjo vrir tilbudet over mot lettere pasietgrupper på bekostig av de med mer alvorlige og lagvarige lidelser (Ose & Kasperse, 2016). TIUR, slik det fugerer i Rigsaker per i dag, er ikke met for de med mer alvorlig rusmiddelmisbruk eller alvorlig psykiske lidelser, me de etablerer i dag et samarbeid med psykisk helse i kommue for å fage opp de aller dårligst fugerede. 24 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

25 5 Metode 5.1 Gjeomførig av evaluerige Dee evaluerige har vært gjeomført av Istitutt for helsefag, fakultet for folkehelse ved Høgskole i Iladet. Arbeidet med evaluerige startet april Evaluerigsprosjektet ble da sedt i til Norsk seter for forskigsdata (NSD) som tilrår gjeomførige de og at prosjektet gjeomføres med forvetet prosjektslutt (vedlegg 11.16). Dataisamlig og traskripsjo foregikk høste 2016, aalysearbeid og skrivig av rapport våre Det er e ekster evaluerig og et samarbeidsprosjekt mellom Rigsaker kommue, KoRus-Øst og Høgskole i Iladet. Det ble edsatt e referasegruppe med deltakere fra Rigsaker kommue, KoRus-Øst og Lesma i Rigsaker. Det har i periode vært gjeomført fire referasegruppemøter. På referasegruppemøtee ble det avklart forvetiger til evaluerige, forsøkt å fie e felles forståelse for oppdraget, diskutert praktiske utfordriger, itervjuguide, samtykkeerklærig, hvilke asatte som er aktuelle å itervjue, presetert prelimiære fu og det ble iformert om fremdrift i gjeomførig av evaluerige. Fremfor å stille spørsmål om hva som virker i et bestemt program, er realistiske evalueriger opptatt av hva som fugerer for hvem, uder hvilke forhold, på hvilke måter og hvorda (Sverdrup, 2014). Gjeom stemme til deltakere vurderer vi i hvilke grad ma gjeom TIUR-modelle år sie mål. Vi har i dee evaluerige som mål å kartlegge hvorda TIUR i praksis, uder hverdagslige forhold, fører til edriger i ugdommes livssituasjo. For å kue vurdere effekte av TIUR-modelles ulike deler og i hvilke grad de bidrar til edrig for ugdomme treger vi dybdekuskaper om hvorda arbeidet faktisk skjer. Hvorda skjer de kokrete tiltak, samarbeidet mellom aktøree og måte arbeidet orgaiseres på. For å udersøke dette har vi gjeomført kvalitative itervjuer med ugdom som har vært i TIUR og av asatte for å få frem deres taker og refleksjoer om TIUR-arbeidet. Evaluerige er rettet både mot brukeres og asattes erfariger av objektet, som er TIUR-modelle. De vektlegger å fage opp relasjoer mellom persoer og etater, de prosesser som blir satt i gag og strukturelle forhold i kommue. 5.2 Noe teoretiske avklariger om evaluerig E evaluerig iebærer et «objekt» for eksempel et program eller e modell for samhadlig som vurderes på bakgru av systematisk og relevat kuskap om dette objektet. Tradisjoelt har evalueriger fokusert på årsakssammeheger, me dette vil iebærer store metodeproblemer ved evaluerig av modeller som TIUR. Dette fordi det er vaskelig å isolere tiltak ute hesy til de sammehege de står i. Det skjer mye i ugdommes liv i løpet av periode de er i et tiltak som TIUR. Tiltaket ka virke i på ugdommes livssituasjo, me livssituasjoe ka også virke i på hvorda tiltaket har ivirkig på ugdomme. I yere tilærmiger til evaluerigsfeltet flyttes fokus fra ekle lieære prosesser med årsak virkig til spørsmål om «i hvilke grad et tiltak har ført til fordeler, verdier, betydig og effektivitet, samtidig som både kotekst og mekaismer som ka bidra blir uderstreket» (Sverdrup, 2014, s. 13). Fremfor lieære årsak virkig sammeheger er dee evaluerige mer opptatt av hvilke ytte TIURmodelle har, sett gjeom ugdommes og de asattes øye. Dette er i tråd med yere evaluerigsdesig som i større grad vektlegger hvilke fordeler, verdier, betydig og effektivitet tiltaket ka føre til og ivaretar kotekstuelle mekaismer som ka bidra til edriger (Sverdrup, 2014). 5.3 Programteori I realistiske evalueriger, der ma er opptatt av hvorda et program eller itervesjo produserer edrig, utarbeider ma e programteori. E programteori er mer eller midre eksplisitte taker og formuleriger om hva som virker for hvem og i hvilke situasjoer. E programteori er prosjekteiers «oppfatig av hvorda og hvorfor de tiltakee ha har valgt, skal gi øskede resultater» (Karlse & Jetoft, 2013). Det vil si at e programteori ieholder atagelse og de beskriver eksplisitt hvilke mekaismer i modelle som ka tekes å lede frem til et øsket resultat. I vår sammeheg er det e teoretisk beskrivelse av mer eller midre forvetede sammeheger om hvorda TIUR-modelle virker. TIUR-kjede, som tidligere vist i figur 2, utgjør her e programteori som beskriver hvorda de er iverksatt og mulige sammeheger om virkige av de forskjellige delee. 5.4 Utvalg, rekrutterig og itervjuer med ugdomme Ugdommee ble rekruttert gjeom ugdomskotakte i Rigsaker kommue. Alle ugdommee hadde avsluttet TIUR, me oe hadde fortsatt kotakt med ugdomskotakte. Aktuelle ugdommer ble kotaktet på SMS av ugdomskotakte slik at vi ikke tregte tilgag på averegistre over ugdomme. Ugdomskotakte sedte forespørsel om å delta til 53 ugdommer. De ugdommee TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 25

26 som var iteressert i å delta fikk tilsedt iformasjosskriv (vedlegg 10.13) om studie per post. Forskere fikk av ugdomskotakte mobiltelefoummer til 22 ugdommer som øsket å delta og det ble avtalte itervju med de gjeom SMS. Til samme ble det gjeomført 19 itervjuer. Det var 15 gutter og 4 jeter som møtte til itervjuer og de var mellom 16 og 26 år. De var mellom 14 og 20 år da de kom i i TIUR. 17 av de 19 itervjuee ble gjeomført i ugdomskotaktes lokaler i Brumuddal. Et itervju i hjembye til ugdomme og et itervju ble gjeomført på telefo. Itervjuee av ugdommee har e varighet fra e halv til é time og ble tatt opp på digital opptaker. Kjøsforskjelle i utvalget ka skyldes at det er flest gutter som blir tatt med illegale rusmidler og statistikk viser at det er e mye større adel gutter som bruker hasj/marihuaa e jeter (Øia, 2013). Itervjuee med ugdommee var rettet mot åværede livssituasjo, og om situasjoe hadde edret seg på bakgru av deltakelse i TIUR. Itervjuee dreide seg om hvilke faktorer i TIUR som fra ugdommes perspektiv ases som betydigsfulle i både positiv og egativ meig. I itervjuee ble det brukt e itervjuguide som huskeliste (vedlegg, 10.13). Itervjuet var e form for aktivt itervju der itervjuobjektet og itervjuer samme søker frem til hva som er viktig (Holstei & Gubrium, 1995). Itervjuguide ieholdt spørsmål om demografiske forhold, deres livssituasjo i dag, livssituasjoe før ugdommee ble med i TIUR-prosjektet og betydige av TIUR-prosjektet. Ugdommee ga uttrykk for at det var iteressat for dem å kue bidra til evaluerige av TIUR. Ugdommee opplevdes som ærlige og at de gjere ville fortelle om sie erfariger, både positive og midre positive. De ga itrykk av å være reflekterte med selvstedige meiger om TIUR og bruk av rusmidler. Ugdomme virket også åpe om å fortelle om si livssituasjo og bruk av rusmidler både før og etter TIUR. De ble iformert om at det som ble fortalt om deres forhold til rusmidler ikke ville få oe kosekveser for dem. 5.5 Utvalg, rekrutterig og itervjuer med asatte De asatte ble rekruttert til itervjuet gjeom referasegruppe og var persoer fra NAV, barever, helsestasjo, videregåede skole, ugdomsskole og politi. Referasegruppa hadde e liste med 14 av på aktuelle persoer å itervjue og som kjeer TIUR-modelle. Det ble sedt hevedelse på epost til 12 persoer for å avtale itervjuer. Av disse var det 10 som ble itervjuet. Alle itervjuee bortsett fra ett ble gjeomført på iformatees arbeidssted. Itervjuee med de asatte rettet seg mot de forskjellige delee i TIUR-modelle og betydige for det tverrfaglige samarbeidet. Itervjuee varte fra 40 miutter til 1 time og ble tatt opp på e digital opptaker. Det ble utarbeidet e itervjuguide for de asatte med oe overgripede spørsmål (vedlegg 10.14). Spørsmålee ble utarbeidet med utgagspukt i TIUR-modelle som utgjør evalueriges programteori. Itervjuguide ble brukt som e huskeliste for å sikre at itervjuet kom iom de viktigste elemetee i TIUR-modelle. Itervjuee tok form som samtale der itervjuer aktivt deltar (Holstei & Gubrium, 1995). Det iebærer at det ikke er e objektiv «sahet» som kommer frem i itervjuee, me hvorda de asatte erfarer TIUR og effektee av tiltaket (jf. Baklie & Wejde, 2009). 5.6 Kvalitativ aalyse av itervjuer Alle de 29 itervjuee ble traskribert. Itervjuee med ugdommee og de asatte ble aalysert hver for seg ved hjelp av e tilærmet kvalitativ iholdsaalyse (Kvale, 2006). Aalyse av ugdommee fulgte følgede fremgagsmåte: 1) Gjeomlesig av alle itervjuee flere gager. 2) Gjeomlesig for å fie tema som kommer frem i itervjuee. 3) Tekste ble delt i i temaer og udertemaer basert på evaluerigsspørsmålee og itervjuguide. 4) De ekelte tema eksemplifiseres med sitater for å vise meigsvariasjoe. 5) Temaee blir tolket og kommetert. Tilslutt aalyseres dette opp mot TIUR modelle og forskigsspørsmålee. I aalyse av itervjuee med de asatte blir de samme triee brukt, og sitater blir brukt for å eksemplifisere de erfarigee de asatte har hatt. Disse itervjuee blir aalysert opp mot e modell for tverrfaglig samarbeid. Aalyse er fortolkede og vektlegger aktørees erfariger, refleksjoer og tolkiger av TIUR-modelle. Det er deres subjektive stemmer som kommer frem i resultatdele, mes våre vurderiger kommer frem i refleksjoer, oppsummeriger og koklusjoer. Vår forforståelse kommer til sye gjeom det som ligger bak utvelgelse av tematikke og i det som vektlegges i itervjuee. Reliabilitete er ivaretatt ved at begge forskere aalyserte datamaterialet hver for seg. Validitete ble ivaretatt gjeom å sjekke at spørsmålee i itervjuguide ble berørt uderveis i itervjuee og at iformatee hadde forstått spørsmålee riktig. 26 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

27 5.7 Forskigsetiske refleksjoer Det ble søkt om tillatelse for å gjeomføre evaluerige i Regioal komité for medisisk og helsefaglig forskigsetikk (REK). REK aså at prosjektet er å rege som et kvalitetssikrigsprosjekt som er e del av helsetjeeste og faller utefor helseforskigsloves virkeområde (vedlegg 10.15). Søkade ble da sedt persoverombudet for forskig, Norsk Samfusviteskapelige Datatjeeste, som godkjete prosjektet (vedlegg 10.16). Det ble utarbeidet et iformasjosskriv som iformerte om studies bakgru og hesikt samt e samtykkeerklærig som deltakere måtte uderskrive på. Ved itervju ble det iformert om taushetsplikt, hva det iebar å være med i studie og at deltakelse var frivillig. Vi har fulgt de forskigsetiske retigslijee til De asjoale forskigsetiske komiteee om respekt, gode kosekveser, rettferdighet og itegritet. I evaluerigsrapporte skal ikke oe av ugdommee, direkte eller idirekte, være mulig å idetifisere. De asatte er alle profesjoelle fagutøvere og å bidra til evaluerige ka derfor ses på som e del av deres arbeidsoppgaver, me de fikk likevel iformasjo om evaluerige og mulighet til å si ei til å delta. De uderteget også e samtykkeerklærig (vedlegg 10.13). Ved itervjustart ble de asatte iformert om at utsagee de gjør i ut ifra si arbeidsrolle og arbeidssted ka bli gjekjet, me at evetuelle persolige utsag ikke vil bli omtalt eller komme frem i rapporte. Målgruppe til TIUR er ugdommer som har debutert med illegale rusmidler og de ka være e sårbar gruppe. Det ka forvetes at oe av dem har e ustabil livssituasjo, begyt å utvikle e avhegighet til rusmidler, eller har psykiske og/eller sosiale problemer. At TIURmodelle omfatter sårbar ugdom betyr ikke at de ikke skal evalueres, for det ville være uetisk å ikke evaluere hvorvidt de fugerer etter målsettigee. Det ka være at oe følte seg forpliktet til å delta fordi det var ugdomskotakte som kotaktet dem i første omgag, me alle var ute av TIUR-samarbeidet på itervju-tidspuktet. Det skulle således ikke være oe gru til at de skulle føle seg presset til å stille opp. Ugdommee fikk gavekort på 300 kroer som takk for deltakelse, me vårt itrykk var at de fleste ville ha stilt opp på itervjuet uasett. De ble alle iformert om at deltakelse var frivillig, at de kue trekke seg år som helst og de skrev alle uder på samtykkeerklærig. Det ble også uderstreket at itervjuee ville bli aoymisert. TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 27

28 6 Resultat av empirisk materiale I dette kapitlet preseteres resultatee av aalyse. Først preseteres ugdommes opplevelser og erfariger med TIUR, deretter preseteres de asattes erfariger. «Ja, veer som jeg skjøv bort. For jeg ville liksom ikke si hva jeg dreiv med også fikk jeg dårlig samvittighet år jeg var samme med dem, for de er ati. Så da ble det til at jeg ikke kue se de i øyee liksom. Så da ble det til at jeg skyvde de vekk og brukte bare tide på de adre da.» 6.1 Ugdommes stemme: Hva er deres opplevelser og erfariger med TIUR? Presetasjoe ikluderer e opptellig av atall ugdom og deres alder, kjø, bosituasjo, bruk av rusmidler og holdiger. Det er viktig å presisere at vi ikke ka geeralisere fra disse tallee, me de gir oss et bilde av hvem ugdomme er og et iblikk i deres situasjo. «Altså hu [mor] bryr seg ikke om at jeg røyker liksom, det gjør jeg som jeg vil med så lege jeg ikke oppbevarer oe hjemme.» «Begge foreldree mie er greie, så det er ikke oe problem så.» E uesartet gruppe ugdommer Aldere til ugdommee som ble itervjuet var mellom 14 og 20 år da de startet i TIUR-programmet. Av disse var 15 gutter og 4 jeter. Det fordelte seg slik: Skole er et gjeomgåede og viktig tema for ugdomme og det var stor variasjo i hvorvidt de hådterte skole. Noe fortalte om skoletrøtthet og problemer med det faglige. Adre hadde store krav til ege prestasjoer og Alder da de startet i TIUR 14 år 15 år 16 år 17 år 18 år 19 år 20 år Atall Aldersmessig var de fleste av ugdommee i gruppe mellom 16 og 18 år, altså i videregåede skolealder. Det var et stort spe i livssituasjoe til ugdomme på tidspuktet de startet i TIUR-programmet. Det divergerte fra de som ikke hadde eveverdige problemer til de som hadde forskjellige utfordriger med bruk av illegale rusmidler, skole, veer, familie og psykiske problemer. I sitatee edefor kommer oe av forskjellee i hvorda de erfarte si livssituasjo frem. «Ja, var 13 år tror jeg. Var hjemme og spilte. Hele sommerferie røyka vi hver eeste dag. Så satt på med biler og satt bare hjemme og spilte. Gadd ikke å gå på skole.» «Vet ikke, syes alltid det har vært vaskelig på skole. Mye fravær, mye fravær da og. Lettere å gå igjeom skole mes jeg hadde røyket og så. For da var jeg litt mer avslappet og så, me ma lærer jo midre.» slet med å leve opp til dette. De fleste hadde likevel ikke større problemer med skolegag. Veer er også et viktig tema. De fleste ugdommee opplevde i stor grad å ha et greit forhold til veer, me ekelte fortalte at veer hadde trukket seg ua dem på gru av bruk av illegale rusmidler. Det var også oe som sa at de hadde isolert seg mer etter at de begyte med caabis, me oe mete imidlertid at det gjorde det lettere å være sosial og ha det gøy med veer. Det var også ekelte som opplevde trøblete kjæresteforhold og hadde kjærester som selv ruset seg. Et par stykker vaket også i et mer belastet rusmiljø. Forholdet til foreldree og relasjoee i familie hadde stor betydig for hvorda ugdomme opplevde si livssituasjo. De fleste ugdommee hadde e bra relasjo til é eller begge foreldre, me oe forteller også om mer kofliktfylte relasjoer. Ekelte av ugdommee beskriver at de har foreldre som sliter med ege problemer. Det var også 14 av de 19 ugdommee som hadde skilte foreldre. De fleste av disse bodde samme med é forelder, de fleste tilfellee med mor. I oe tilfeller også 28 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

29 med mors samboer. Mage av disse ugdommee hadde opplevd dee situasjoe som vaskelig. Det kue ete være koflikter mellom foreldre, eller lite/dårlig kotakt med de foreldere de ikke bodde samme med, som regel var dette far. Det kue også være koflikter med de av foreldree de bodde samme med, som da oftest var mor. Illegale rusmidler var brukt i varierede grad av ugdomme. Samtlige hadde brukt caabis før de kom i i TIUR, me det var stor variasjo i megde og hyppighet. Det varierte fra e som hadde forsøkt é ekelt gag til cirka seks ugdommer som røykte caabis daglig. De fleste opplevde ikke at det hadde oe kosekveser for dem i det dagliglivet, me ekelte var bekymret over eget forbruk og øsket hjelp til å slutte. Det var også tre av ugdommee som oppga å bruke adre rusmidler, som MDMA, LSD, amfetami og beroligede medikameter. Det ikke-dømmede og bekreftede møte i TIUR Ugdommee forteller at det mest positive med TIUR er å få sakke med e vokse om bruk av rusmidler og om hvorda de har det i hverdage. Alle ugdommee erfarte møtee med ugdomskotakte som positive, og flere ever også helsesøste. Me det var yaser i behovet for samtaler blat ugdomme. Noe få sa de ikke tregte samtaler fordi de hadde det greit, me de fleste opplevde at samtalee var givede. For oe få hadde samtalee vært avgjørede for at de har fått et bedre liv og oe forteller at de ikke ville sittet her i dag hvis det ikke var for TIUR. Det må være samtalee med ugdomskotakte. Det er det som har gjort at jeg sitter her i dag, føler jeg da. Bruk av rusmidler før TIUR: Ugdom: Ja, jeg har det mye bedre å. Mye bedre e jeg hadde det før jeg begyte med TIUR-prosjektet og. Caabis iblat (fest) Caabis hyppig Caabis, MDMA, LSD, amfetami, bezodiazepier, sytetisk hasj Itervjuer: Ja, det er bra. Hvor mage samtaler har du hatt da, du vet kaskje ikke atallet, me det var over ett år liksom U: Det var over ett år, ja. I: Så kaskje gaske jevlig også? Kommetarer Det var stor variasjo i livssituasjoe før TIUR. Det er slåede hvor heteroge ugdomsgruppe er, samtidig som de uttrykker å være opptatt av de samme tigee. Selv om de erfarte si situasjo forskjellig, var de alle i varierede grad opptatt av familiesituasjo, skole, veer og psykososiale problemstilliger. At det er stor variasjo i hvor mye rusmidler ugdomme bruker er ikke overraskede, me at 9 av 19 hadde et betydelig bruk av caabis forteller at det er e stor adel som allerede er eller ka være på vei i i et problematisk bruk. Det iebærer i dee sammehege at bruke går på bekostig av relasjoer til veer og familie samt problemer med skole og jobb. Det var ige av ugdommee som oppga at de hadde ae krimiell virksomhet før de kom i i TIUR, me oe hadde hatt e del kotakt med politiet i forbidelse med uro og fordi de vaket i krimielle miljøer. U: Ja, det var aehver uke eller oe såt. De så meg, selv om jeg var e drittuge. Ugdomskotakte og såt de får på e måte tatt tak i tig, gjort oe, sakke. Ugdomme opplevde at de ble møtt på e ikke-dømmede og bekreftede måte, at det var hyggelig å komme til ugdomskotakte, og de følte at de blir møtt med respekt. Mage opplevde at samtalee var støttede og de fikk relevat iformasjo om rus, me flere oppgav at problemer kyttet til rusmidler ikke gjaldt dem. TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 29

30 I: Hvorda var det å ha samtaler her, da? U: Det var greit, ugdomskotakte er kjempeflik. I: Har de samtalee hatt oe betydig for deg, da? U: Eller, det har hatt betydig på adre måter. Jeg har fått litt mer isikt i mitt eget liv. For jeg har fått sakke så mye om hva som er skjedd og det gjorde at jeg tok tak i tig i livet mitt som ikke hadde med hasj og gjøre. Som for eksempel forholdet til far og brore mi og såe tig. I: Det er jo kjempeviktig. U: Ja, me det traff jo ikke det det skulle treffe. For uasett om hvor mye hu lærte meg om hvor skadelig det er og psykoser og at du får dårligere kogitive tig og ditt og datt, det traff ikke. I: Du tror ikke oe på det? U: Jo, jeg tror på det. At hvis du røyker hasj hver dag i ett år for eksempel kommer du til å bli rar og skada, me jeg tror ikke oe på at tar du e spliff så er livet ditt over, liksom. Nå har jeg faktisk ege erfariger med hvorda det er. Jeg føler ikke at jeg har blitt oe skadet av det. Føler at jeg er akkurat de samme som jeg var før jeg prøvde. Ugdomme opplevde at de ble møtt på e ikke-dømmede og bekreftede måte, at det var hyggelig å komme til ugdomskotakte, og at de følte at de blir møtt med respekt. I: Hvorda er det med bra tig, hva syes du er best med dette opplegget? U: Kaskje etter at jeg kom gjeom de avhørperiode da, der det var mye fy-fy og du kommer til å bli arkoma, da var det mye bra folk på adre side. Som ugdomskotakt og helsesøster som tok uriprøver. Var veldig flike folk. I: Ka du si oe om hva forskjelle er? U: De virket som om de skjøte det litt. Mes politiet bare var: det her er ikke lov, skjøer ikke, er det mulig å drive med slik, mes de bak der var veldig flike til å lette litt på, ja så som skyldfølelse ovefor familie og såe tig for du føler at du har skuffa familie og såe tig. Me at de hjalp til å gjøre det litt lettere å leve med. Veldig greie å sakke med, kjempeflike folk. Ugdommee klarte ikke helt å skille hva slags samtaler de hadde som tilhørte TÌUR-kotrakte og samtaler de hadde hatt med ugdomskotakte utover dette. Alle hadde gjeomført de fire obligatoriske samtalee, me det var også e del som hadde uketlige samtaler over e lag periode etter at de var ferdig med TIUR. Derfor varierte atall samtaler de hadde hatt med ugdomskotakte. Noe fortalte at de fortsatt tok kotakt ved behov og at de kue stikke iom ugdomskotakte for sosialt samvær. I: Heder det at du har kotakt [med ugdomskotakte] eda litt så eller er det helt slutt? U: Det er ikke helt slutt, ei. De har jo sagt at jeg er velkomme til å komme å sakke. Jeg har jo sagt at jeg har lyst til å komme å sakke e eller ae gag, for det med more mi er jo ikke, det er jo fortsatt så som det alltid har vært. I: Du følte deg godt tatt imot her da, skjøer jeg. G: Ja, veldig. I: Hvor lege holdt du kotakte her, da? G: Jeg går jo til ugdomskotakte fortsatt iimellom, hvis det blir mye oppi huet. Det som har vært bra for mi del da år jeg var ferdig med kotrakte med politiet så er du ferdig med uriprøver og ferdig med å bevise at du har slutta. Da hjalp det meg å gå til ugdomskotakte. Hu er klok da, hu så det på meg at jeg hadde sprukket, me hu teker at jeg sier det selv. Det tok vel i hvert fall tre samtaler før jeg sa at det gikk skeis. Kommetarer Det å aerkjee ugdomme er det som muliggjør edrig og trekkes frem som det viktigste for ugdomme. Det å bli møtt av asatte med kompetase, egasjemet og eve til å lytte bidrar til trygge relasjoer med vokse, og til å prate om tig som er viktig for ugdomme. I TIUR møter de vokse med e ikke-fordømmede og aksepterede holdig, som tar de på alvor og utfordrer de til diskusjo og refleksjo, både rudt bruk av rus- 30 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

31 midler og livssituasjoe geerelt. Noe av ugdommee fremhevet også at lokalee de kom til for samtalee var setralt plassert i kommue, trivelige og at det ikke var sylig at de kom dit fordi de hadde blitt tatt for rusbruk. Ifølge ugdomme iebærer e ikke-fordømmede og aksepterede holdig: Å bli møtt med respekt Samtaler om relasjoelle problemer Støttede samtaler Ikke-dømmede holdig Relevat iformasjo om rusmidler Trygt sted å komme til U: På lag sikt og såt, greia er at de fleste som har gått på det her kommer ikke til å slutte for alltid. Det ka jeg si om meg selv også, for eksempel. Kommer ok sikkert til å ta å røyke seere i livet. Me altså, det som er greia, det hjelper deg med å skjøe at du må teke, og prioritere og ta vare på deg selv, og ikke bli vill med det. Ikke ta det helt ut da og være smart da. Det er jo så ofte, at år jeg ser tilbake på de tide hvor jeg røykte hele tide så teker jeg for e idiot jeg var. Følte meg så skikkelig barslig, som drev bare å fløy rudt og bare brydde seg om oe som egetlig er bortkastet tid og peger. Ja. Samme med fester og såt da, det er jo på e måte mer sosialt, så derfor er det mer viktig, me år du egetlig teker på det, du drar til et sted og drikker deg full og blir dårlig. Det er alt du gjør, det skal være skikkelig artig. Det er ikke produktivt eller fit å gjøre i det hele tatt. Me fortsatt. I: Ma gjør det allikevel? U: Det er jo artig da. Det er ofte med livet så at det må balaseres da. Å være produktiv og ha det artig.» Hyggelige asatte Gode rollemodeller Holdigsedrig til caabis Som tidligere evt er holdigsedrig setralt i det rusforebyggede arbeidet. Me edrer ugdomme holdiger til rus i samtaler om rusmidler? Det vi fat var at ugdomme bruker midre caabis etter at de har vært i TIUR. Me selv om de ikke bruker det så mye som tidligere, argumeterer flere av ugdommee for liberaliserig av caabis. Flere av disse mete at de ikke hadde hatt egativ effekt av bruke. De som var mest egative til caabis hadde merket mer til de egative effektee som kroppslige plager og større psykososiale kosekveser. De øvrige hadde et mer liberalt sy på bruk av caabis og ville ikke bruke det av forskjellige årsaker, selv om det ikke alltid var fordi de mete det var skadelig. 7 av de 19 hadde fortsatt e liberal holdig til bruk av hasj etter de hadde vært i TIUR. De relaterte ikke det å røyke caabis til oe problematisk. De var godt orieterte om debatte om legaliserig og så ikke oe egativt i bruke da de sytes caabis stort sett hadde e positiv virkig. De opplever å ha kotroll på bruke, beskriver det som gøy og at de slapper av samme. Selv om ugdommer var liberale til hasj, brukte allikevel ikke alle det å. Marihuaa er midre skadelig e de adre. Persolig ser jeg ikke på det som arkotika egetlig. Marihuaa er veldig liberalt blat ugdomme, liksom. Det er mage som har problemer, me akkurat hasj er da ikke så veldig avhegighetsskapede. Jo mer du vet om hasj, jo mer liberal blir du på e måte. Likte det jeg, var ikke oe problem det. Vi er flere kompiser som gjør det, så gjør vi oe samme. Så er det gøy. Jeg tror kaskje det har vært litt for mye big deal at e ugdom har røyka marihuaa. TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 31

32 De som var meste egative til caabis var de som hadde erfart egative effekter som å bli sløv, miste veer, vaskeligheter med å komme seg på jobb og skole. De merket at de ble iesluttet og det var flere som fortalte at de slet med agst, depresjoer og psykiske problemer. Ugdomskultur alle gjør det Legaliserig godt orieterte om debatt Lite opptatt av skadevirkiger Slutter ikke for alltid Positive holdiger til caabis Jeg begyte å merke det veldig mye på jobb. For der klarte jeg ikke å følge med til slutt og jeg klarte ikke å gå igjeom e hel arbeidsdag ute å røyke. Så det edte med at jeg røyka før jeg gikk på jobb eller så gjorde jeg det i matpause. Så begyte å merke at dette ikke var helt bra. Ikke alle ugdommee edrer holdiger til caabis gjeom samtalee med ugdomskotakte, me samtalee satt i gag refleksjosprosesse hos ugdommer over eget bruk. Ja, også pluss at jeg har edret syet mitt litt da. Begyte å teke aerledes. Jeg har fått mer isikt i mitt eget liv. For jeg har fått sakke om hva som har skjedd og det gjorde at jeg tok tak i tig i livet mitt som ikke hadde med hasj å gjøre. Noe jeg har tekt på, me sa det aldri direkte, at jeg fat det mer gøy å sitte å spille sjakk med ugdomskotakte e det var å ruse seg på fest. Gøy Blir mer åpe med hveradre Caabis ufarliggjøres gjeom beskrivelser om at det er gøy og at de slapper av mer samme. Det er også så utbredt i ugdomskulture at det virket ufarlig. De som er mest liberale aser at de har kotroll over bruke selv. «Å gå på pissig» e pause til å teke seg om Ugdomme erfarer at det å ta uriprøver hos helsesøstre er trygt. De sier at helsesøstree ivaretar dem, me oe få av ugdomme var litt bekymret for å bli gjekjet. De sytes det blir veldig sylig år de kommer med uriprøve i håda for alle skjøer hvorfor de er der. Ellers opplevde de det å levere uriprøver hos helsesøstre som uproblematisk og at de blir tatt imot på e god måte. Ja, og helsesøstree er veldig koselige og... jeg tror hvis blir tatt og er på uriprøver på politikotoret og det var det, da hadde det ikke vært oe positivt. Noe av ugdommee så på det å gå uketlig til uriprøve som e hjelp til å holde seg rusfri. Kommetarer Det mest etydige fuet i itervjuee med ugdommee er at TIUR ga de e pause der de fikk tekt igjeom sitt forhold til rusmidler, selv om det ikke ødvedigvis iebærer edriger i holdiger til bruk. Vi tolker det som at TIUR iebærer e modigsprosess for mage av ugdommee der de ser rusmiddelbruke i e litt større sammeheg. Omtret 7 av 19 hadde e liberal holdig til bruk av hasj og mage var godt orieterte om og viste til debatte om legaliserig. De så ikke oe egativt i bruke, da de sytes det stort sett var e positiv virkig. U: Nei, jeg slutta jo helt da. Eller jeg hadde jo slutta helt, me det som er positivt er at jeg turte ikke å røyke side jeg gikk på pissig. For da visste jeg at hvis jeg røyker og må pisse dage etter, for jeg visste ikke år jeg måtte pisse. Jeg tekte at jeg kue ikke gjøre det, for da ble jeg tatt igje og det ville være dumt. Jeg bare aldri mer gjorde det. I: Det var e hjelp til å slutte? U: Når pissekotrakte var ferdig og såt hadde jeg liksom ikke iteresse av å røyke da heller. Jeg tekte liksom ikke at å skal jeg røyke, å er jeg ferdig. 32 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

33 Det erfares også som trygt at de rudt vet at de ikke bruker illegale rusmidler. Så ei, bare at jeg fikk opplevd at jeg fikk midre frihet og rettigheter etter at det skjedde da, me det ordet seg etterhvert år jeg begyte på prøver og ordet så at de sedte meldig til foreldree mie om resultater og såt så de skjøte at jeg driver ikke med oe tull. ubehagelig å gjeomføre prøvee. I de grad ugdommee sa oe egativt om dette var at de kue være redd for å bli gjekjet av adre. Ugdommee ga uttrykk for at det var bra at uriprøvee var lagt til helsestasjoe for ugdom og at de ble tatt imot på e bra måte. Uriprøvee var e trygghet for oe av dem for da visste de at de ikke kue bruke caabis. Det var også e måte de kue vise at de ikke brukte caabis til familie og adre viktige persoer. Ugdomme fikk e pause fra bruke av illegale rusmidler og flere kjete at det var godt. De fikk også reflektert rudt eget bruk. Det å avlegge uriprøver ga ugdomme e mulighet til å teke over bruke av rusmidler. Kjeer å i ettertid at det var gaske bra at vi ble tatt i på pissig. For du skjøer ikke da mes du driver med det at det er jævlig dumt og ikke lære oe og bli så sløv. Ekelte av ugdommee forteller at det går a å maipulere prøvee eller ta adre rusmidler som ikke vises på prøvee, og at dette blir gjort av oe, me ikke dem selv. Det var ku é som sa at ha/hu brukte slike stoffer for ikke å bli avslørt. Det var oe av ugdommee som ikke hadde erfart stikkprøver og mete at det burde det være flere av, slik at ma, for eksempel, ikke kue spekulere i å ruse seg rett etter prøve. Ja, jeg var fortsatt positiv i sju uker, mes adre typer arkotika som ecstasy eller ja LSD eller adre tig. Det går ut etter et bare par dager. Du ka gjøre det é gag i uka. Da rekker du å berege det så. Da er det på e måte. Det gjelder ikke bare meg, me adre òg, at flere tar adre arkotika e hasj. Fordi du blir lettere kvitt det og egativ år du tar prøver. Kommetarer Det å avlegge uriprøver i oppfølgige var for de fleste ugdommee uproblematisk. De forsto hvorfor de avla uriprøver og reflekterte ikke rudt om det var riktig eller galt. Det var ige som ga uttrykk for at det var Hva opplevde ugdommee som mest egativt med TIUR? I de grad oe av ugdommee var egative til TIUR var i forbidelse med avdekkig av bruk av illegale rusmidler og ikke til oppfølgige. De var spesielt kritiske til hvorda politiet og skole gjeomførte avdekkige. Mage av ugdommee forteller at forhør med politiet var e skremmede opplevelse. De som ble forhørt av politiet på videregåede skole var kritiske til at de ble hetet ut av klasserommet og avhørt på skole på et kotor av to politime. Ekelte følte at de asattes taushetsplikt ikke ble overholdt. De opplevde det å bli tatt på skole som stemplede og oe opplevde at mage i lokalsamfuet, for eksempel adre ugdommer og deres foreldre, visste det. Noe følte også at de ble sett ed på av adre rudt seg. For adre var det e trygghet i at de ble tatt flere på é gag og gjorde at det ikke føltes så ille. Me altså måte skole gjeom TIUR prosjektet, at vi måtte skrive uder kotrakt med skole også, hvis vi bryter, eller bare avslutter programmet så blir vi utvist fra skole også bedt om å slutte på skole. Asså, på e måte, jeg syes ikke de burde blade seg i i det vi gjorde på fritide. Det er ige av oss som er dumme ok til å gå rusa på skole. Også syes jeg det er tull hvorda vi, liksom skal bli utvist fra skole hvis vi avbryter det. Alle skjøer, asså, at å de går aldri i i klasserommet, bortsett fra år det er det liksom alle skjøte det òg liksom. Ordet går så fort rudt der. Plutselig så veit foreldre og kamerater at ja....skjøer fortsatt ikke hva skole har med såe tig å gjøre. TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 33

34 ...også var det taushetsplikt òg. Det var jo rektor og kotaktlærere som kue vite det, me de ble ikke holdt for alle lærere, stygt og såt. Så tror ikke de taushetsplikte ble holdt i det hele tatt egetlig. Kommetarer De ugdommee som ble avdekket på skole var svært kritisk til dette. De følte seg stigmatisert og følte at persoveret deres ikke ble ivaretatt. Flere forteller at ryktee sprer seg og at foreldre til kamerater vet om at de er tatt. Ugdommee aser seg ikke som krimielle og det er vaskelig for oe av dem å bli tillagt e slik idetitet. Ugdommee er ikke egative til oppfølgig i samarbeid med skole, me flere var opprørt over at de følte seg dårlig behadlet. Avdekkig av illegal rusmiddelbruk Ugdommee er tatt for oe som er ulovlig og det å bli avhørt av politiet er, i seg selv, e skremmede opplevelse for mage. Flere forteller at de opplevde politiavhøret som overdrevet og skremmede i forhold til at de ku hadde brukt caabis. Ekelte sier de ble behadlet som krimielle av politiet. De følte seg presset og skremt til å tilstå. Ekelte som ikke hadde brukt caabis på e stud og som visste at de ikke ville teste positivt på uriprøver irømmet bruk flere måeder tidligere fordi de følte seg presset av politiet til å si at de hadde brukt caabis. Et par av ugdommee sa at det var viktig for dem å være med på itervjuee til dee evaluerige fordi de øsket å få frem at de følte seg dårlig behadlet av politiet. Og at... prøver å kekke folk, ja spiller på følelser og, for såe tig. Hadde forstått det hvis det var for drap og så. Jeg har ikke oe egative opplevelser aet e at politiet bare braste i døra ute oe rasakigsordre, liksom....millimetere ua at jeg saksøkte politiet for trakasserig....det som var verst var... ja, vart jo pressa av politiet, da... til å si ja, liksom. Og hadde jo røyka for to måeder side og visste jeg var clea....da skulle de gå gjeom huset og liksom sjekke om arkotika og alt mulig... det var skummelt Lagt etter at jeg var ferdig med pissig, så ble jeg jo stoppet av politiet gaske ofte.» For jeg visste at hvis de tok uriprøve av meg så ville de ikke gi utslag me asså, det var to politime og de var litt barske og skumle. Og jeg sitter og krymper litt og litt til jeg skjøte at, ei, ja, greit ei, jeg var rett og slett dritredd. Kjete bare hjertet gikk. Det var også ekelte av ugdommee som var positive til kotakte med politiet. To av ugdommee som hadde gode erfariger med politiet sier at det var bra at de ble tatt og at det var med på å få dem ut av e vaskelig livssituasjo. Jeg pleier å si det at politiet på mage måter reddet livet mitt. For det er mage veer av meg som sier at hvis du ikke ble tatt år du gjorde det, så har de stilt seg spørsmålet om hvor jeg hadde vært, liksom. E del av ugdommee var bekymret for at foreldree skulle takle dårlig at de var blitt tatt for bruk av illegale rusmidler, ete ved å bli site eller at de skulle få midre frihet og rettigheter. For de uder 18 år så er det obligatorisk at foreldre deltar på é eller flere samtaler hos ugdomskotakte. De fleste opplevde dette som positivt, me ekelte sytes det var vaskelig å ha med foreldre i samtaler, spesielt hvis oe av problematikke omhadlet forholdet til dem. De over 18 år treger ikke å ivolvere foreldree og de fleste valgt å ikke gjøre det. Kommetarer Avdekkig av politiet er skremmede for mage av ugdommee. De var redde og følte seg presset til å tilstå da de satt i avhør med to politime som presset dem til å irømme bruk av illegale rusmidler. Ugdommee var spesielt kritisk til at videregåede skole samarbeidet med politiet og at ekelte på skole tok på seg e rolle som etterforskere. De egative erfarigee med TIUR som ugdommee trekker frem er hovedsakelig i forbidelse med avdekkig: 34 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

35 Kotakte med politiet og samarbeid med skole Stemplig Alle vet om det Skam Redd/skremt Bli sett ed på Føle seg krimiell Føle seg tvuget til å irømme rusig Urettferdighet Moralsk pekefiger Nedverdigede Bruk av caabis etter TIUR Syv av ugdommee fortalte at de hadde brukt caabis etter de var avsluttet i TIUR. Blat dem var det forskjell på hyppighet og megde. To hadde også brukt adre stoffer. Bruk av caabis etter avsluttet TIUR: Caabis jevlig Caabis iblat E sprekk Ikke bruk Ved tidspukt for itervju var det tre av ugdommee som fortsatt brukte caabis. Opplevelse av og erfarig med idividtilpassede tiltak i TIUR Ugdomme forbider TIUR først og fremst med uriprøver og samtaler med ugdomskotakt. Flere forteller at de har fått hjelp til å fie jobb og til skole, me de forbider ikke dette med TIUR. Det forteller først og fremst om de obligatoriske tiltakee. Sommerjobbtiltak fortalte to stykker om at de hadde deltatt på. De ee var ikke forøyd mes de adre var meget forøyd med det tiltaket. Dette hag samme med måte det ble fulgt opp på og om jobbe passet for dem eller ikke. Samtalegrupper hos ugdomskotakte hadde to av ugdommer deltatt på. De opplevde samtalegruppee som åpe og at det hjalp dem. Spesielt trekker de frem at rus ikke var hovedtematikke for disse gruppee og ma behøvde ikke å fortelle at ma hadde ruset seg. De erfarte det å slippe å prate om rus som at alle var likestilte. Hasjavveigsprogrammet virker setralt i TIUR, me få av ugdommee hadde deltatt. É av ugdommee husket å ha vært med på hasjavveigsprogram, mes de adre sa de ikke hadde vært med på det eller var usikre på om de hadde vært med på det. Bruk av illegale rusmidler ved itervjutidspukt: Caabis jevlig Caabis iblat Caabis og MDMA Ikke bruk Det har skjedd e edrig i ugdommes bruk av caabis og adre illegale rusmidler. 16 av de 19 vi itervjuet oppga at de per i dag ikke brukte illegale rusmidler. Flertallet har sluttet å bruke illegale rusmidler i periode de var i TIUR og på det tidspuktet vi itervjuet de. Ugdommee erfarer at deltakelse i TIUR var viktig for at de å valgte å ikke bruke illegale rusmidler. I: Hva var det som hjalp deg med å komme hit til ugdomskotakte? U: Sakke egetlig. Det var jo det vi drev med. Hadde mye problemer hjemme fra før av òg, med mor. Mye, fortida til mor er ikke helt ret det heller, så jeg på e måte. Kommetarer For ugdomme iebærer TIUR avdekkig, samtaler og urikotroll. De er stort sett forøyd med de obligatoriske tiltakede, me de var usikre på om de hadde vært med på oe mer e det. Så år jeg var ferdig med det, så takka jeg, det var, ute ugdomskotakte da, så tror jeg ikke jeg hadde vært så jeg er i dag jeg tror jeg fortsatt hadde sittet for meg selv på et rom. TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 35

36 Det var veldig godt å sitte der og prate og ja, fortelle akkurat hvorda det er ute å føle at ma ble satt i e bås. U: Ja, jeg har fått kjæreste også. Hu har sagt at hvis det blir oe så dritt liksom så blir det slutt. I: Så hu er helt imot det? Samtalee med ugdomskotakte syes jeg er veldig bra. Hu er veldig flik på det hu gjør. Det syes jeg er veldig bra. Og det har sikkert hjulpet mage hu, som ikke tør å gå til for eksempel psykolog, ja, og såe tig som ka sakke litt med hu og det syes jeg er veldig bra. U: Ja, hu er veldig imot det. Hu følger med på skole hele tide og er ikke så, skulker ikke egag liksom. Så hu er gaske ordetlig da. Det er vel egetlig det som har hjulpet meg mest med å slutte, tror jeg. Nei, i dag føler jeg meg egetlig, jeg klarer meg egetlig veldig bra. Jeg er fortsatt på psykolog side jeg kom tilbake hit, me. Så oppfølgig etter TIUR og, ja. Me jeg har avslutta det å da fordi jeg klarer meg så godt på ege håd. Jeg følte jeg ikke tregte det leger. Jeg skal i til e oppfølgigstime å i ovember, me det er bare for å høre hvorda dee periode har gått da ute psykolog. Så jeg klarer meg fit U: Jeg mistet jo et par veer, da jeg drev på. Me å har jeg dem igje å, for de vet at jeg har sluttet med det. I: Me teker du at du ikke skal drive med det oe mer? U: Nei. Ka ikke, tar lappe vet du, ka ikke drive med såt da. I: Hvorda teker du at TIUR har bidratt til de situasjoe du er i dag? U: Bidratt til veldig mye. Jeg fikk beholde jobbe mi for det første. Bolige mi som er betalt av sjefe mi for å få bo der. Jeg hadde mistet både boplasse mi og arbeidsplasse mi, til slutt hadde jeg ikke gjort oe med det. Så bidro med veldig mye med livet mitt fremover. Ja, det måtte så mye til for at jeg skulle få samme ruse og såt da. Måtte røyke så mye og så. Dyrt. Ja, jeg ville ikke gjøre det leger, fordi det gikk utover mamma òg da. Mage av ugdommee oppgir også edriger i livssituasjoe som årsak til at de har sluttet helt. Det var mage uteforliggede årsaker som lå bak dette valget og det var ikke alltid de idre motivasjoe som avgjorde dette. De valgte det bort på gru av hesy til adre som var egative til rusbruk, som foreldre, veer eller kjæreste. Spesielt trekkes det frem faktorer som det å få e kjæreste som ikke aksepterer bruk av illegale stoffer og at e ikke øsker å skuffe foreldre. Noe sier de ikke hadde råd til det. Adre tok hesy til skolegag, jobb og førerkort, eller hadde fått prikk på rullebladet og tok ikke sjase på å bli tatt igje. I tillegg så ble jeg samme med e og hu er veldig mye imot det. Hu sa liksom til meg at hadde jeg fortsatt å drive med det så hadde hu slått opp med meg, så. Føler at jeg får mer ut av å ikke gjøre det. Kommetarer Ugdommee oppgir flere gruer til å slutte, som kosekveser for skole, arbeid, førerkort, eller rulleblad. Adre årsaker var av hesy til adre persoer i livet, som familie, veer eller kjæreste. Det var også oe få som bestemte seg for å slutte med caabis etter å ha blitt tatt av politiet. Det er ikke ku de idre motivasjoe som bidro til at ugdomme edret holdiger. Det er mage utefor- 36 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

37 liggede årsaker som bidrar til at de valgte å ikke bruke illegale rusmidler leger. Oppsummert trekker ugdommee frem: Hesy til familie, kjæreste Utsettelse på førerkort Skolegag: problemer med mye fravær, dårligere skoleresultater Prikk i rulleblad, kosekveser for videre studier i utladet Forhold til veer som ikke ruser seg Skadevirkiger på kroppe (tretthet, dårligere hukommelse, sløvhet) Dyrt Klarte ikke følge opp jobb, mer likegyldig Holdiger hjemmefra Samtaler med ugdomskotakt Livssituasjo etter TIUR Ved itervjutidspuktet sier de fleste at de har et bra forhold til familie og veer, oppgir at de har et godt sosialt ettverk og opplever ige spesielle problemer med dette. De fleste ugdommee var ete i skole eller i jobb-relatert virksomhet. Noe jobbet også ved side av skolegage. Ku é hadde ikke oe å gå til for tide, me hadde plaer om det. Selv om de fleste av ugdommee i dag opplever å ha e tilfredsstillede livskvalitet, var det fortsatt ekelte som strevde. Det kue være utfordriger med skole eller familie. Alle hadde plaer for fremtide, oe mer målrettet e adre. På itervjutidspuktet var det oe flere som hadde flyttet for seg selv eller med samboer, me stort sett var de i de samme bo-situasjoe som tidligere. Alder ved itervju 16 år 17 år 18 år 19 år 20 år 21 år 22 år Atall Avsluttet TIUR 2013 Avsluttet TIUR 2014 Avsluttet TIUR 2015 Avsluttet TIUR Bosituasjo ved itervjutidspukt med begge foreldre hos mor hos far hos mor og stefar med samboer bor alee Atall TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 37

38 Ugdommes forslag til forbedriger Uderveis i itervjuee kom mage av ugdommee også med taker om hva som kue gjøre tilbudet eda bedre. de overordede temaee (i kursiv) som kom frem i aalyse av itervjuee i forhold til disse fire puktee. Her er e oversikt over oe av det de øsket å formidle: Tidligere i i skole med holdigsskapede arbeid, ikke skremsel. Rusforebyggede arbeid må starte allerede i ugdomsskolealder. Rusforebyggede arbeid må være oe de ka idetifisere seg med. For eksempel idetifiserer de seg ikke med tugt rusmisbruk eller skremselspropagada. Bedre differesierig av hvem som treger å få tilbud om TIUR. Mer kosekveser for de som har positiv prøve i forhold til de som tester egativt. Bedre aoymiserig og ugå brudd på taushetsplikte, spesielt fra politi og videregåede skole. Oftere uriprøver for å ugå juksig. Bedre iformasjo om kosekveser av å bli tatt for hasjrøykig. Oppfølgig i ettertid, mulighet for samtale ved behov. Edre måte de ble tatt og avhørt på skole. Politiet som midre moraliserede og skremmede. 1) Et sterkt lederskap «God ledelsesforakrig», «ikluderede orgaiserig», «pådrivere». 2) Formaliserte prosedyrer og prosesser for å tydeliggjøre de forskjellige rollee i samarbeidet «Etablere forståelse for greser i samarbeidet», «tydelige asvarsfordelig», «lite hadligsorietert gruppe». 3) Tilgag til meeskelige ressurser for å utføre det tverrfaglige samarbeidet over tid «Uketlige kotaktmøter», «tydelig rollefordelig» og «kuskapsavhegig». 4) Orieterig mot lærig, respodere på feedback og kotiuerlig evaluerer arbeidet for å overkomme barrierer «Fleksibilitet og lærigsvillighet» og «usikkerhet om effekt». 6.2 De asattes erfariger med TIUR-samarbeidet Et samarbeid ka beskrives som e samhadligsprosess som pågår over tid og iebærer at selvstedige aktører (f.eks. politi, barever, helsestasjo for ugdom, NAV og ugdomskotakt) justerer si aktivitet i forhold til hveradre (Kudse, 2004). TIUR-samarbeidet er asett som e suksess og de asatte har stor ytte av samhadlige. Me hva er de atatt virksomme faktoree hvorda gjør de det og hvorfor? I det følgede vurderer vi de asattes erfariger opp mot et rammeverk for kjerekompetase og prosesser som, ifølge e forskigsoppsummerig, er viktige faktorer for å styrke det tverrfaglige samarbeidet (Foster-Fishma, Berkowitz, Lousbury, Jacobso & Alle, 2001). De fire puktee edefor utgjør rammeverket og vi har sortert Hesikte med å relatere det til et rammeverk er å få frem styrker og svakheter ved TIUR-samarbeidet. Ved å bruke dette rammeverket ka vi kokludere med at TIURsamarbeidet fremmer e itegrerede orgaiserig. Det iebærer at det tverrfaglige samarbeidet har tydelige ormer og regler for koordierig, kommuikasjo og samarbeidsformer med avklarte roller, oppgaver og fuksjoer. 1) Sterkt lederskap E forutsetig for et godt tverrfaglig samarbeid er et sterkt lederskap som ka kommuisere tydelig, løse koflikter, utvikle ressurser, skape gode relasjoer og har e visjo som samler idividees iteresse i e kollektiv kraft for å å oppsatte mål (Foster-Fishma, m.fl., 2001). I aalyse av itervjuee kom det frem tre temaer som uder- 38 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

39 streker at et sterkt lederskap er e suksessfaktor for det tverrfaglige samarbeidet i TIUR. De asatte trekker frem at TIUR har e god ledelsesforakrig, at det er e ikluderede orgaiserig gjeom SLT-samarbeidet og at det er pådrivere i TIUR som skaper gode relasjoer og holder egasjemetet oppe for å å oppsatte mål. God ledelsesforakrig TIUR er godt forakret i kommues årsbudsjett, hadligsprogram og er iarbeidet i kommues øvrige plaverk, som bareverpla og rus-politisk hadligspla. TIUR igår som e viktig del av kommues visjo om vekst og utviklig og kommueplaes føriger om å skape et trygt lokalsamfu med trygge og gode oppvekstsvilkår for bar og uge i Rigsaker (Rigsaker kommue, 2015). Både kommualsjef og lesma i Rigsaker aser TIUR som e vellykket del av deres tiltakspakker, som bidrar til godt samarbeidet mellom politi og kommue (Rigsaker kommue, 2014). De har god isikt i TIURmodelle og resultatee som er oppådd, og de har ved flere alediger uttalt seg positivt om TIUR i media. De asatte opplever ledelse som egasjert i det rusforebyggede arbeidet, oe som skaper positivitet i orgaisasjoe og gir rom for bedre rammebetigelser. Forakrig og dedikerte folk tror jeg er det viktigste. For de forakrige vil forhåpetligvis føre til at ma åper oe dører, at ma får prioritet i de etatee som skal bidra, så det ikke blir valgt bort. At ma får e beskjed om at dette er prioritet å, dere skal bidra i så og avgi ressurser så. Hvis ma ikke har forakrig så får me ikke de drahjelpe. De positive holdige og gode forakrige gir TIUR e legitimitet til å fortsette arbeidet og tilgag til meeskelige og økoomiske ressurser. Som e asatt uttrykte det: «Tror på e måte at SLT-samarbeid må ligge der som et utgagspukt slik at tig er forakret opp i toppe. For hvis tig ikke er forakret så tror jeg det er vaskelig. Hvis ikke det er e forakrig opp i e styrigsgruppe på toppe i både politi og kommue, så tror jeg det er vaskelig å få gode rammebetigelser her ede. Jeg tror det er et suksesskriterium det å forakre tig så høyt som mulig. SLT-samarbeidet i Rigsaker har vært viktig for å få til e god forakrig. SLT-koordiatore har arbeidet aktivt opp mot ledelse for å få ressurser både til TIURprosjektet i 2010 og til videreførige i Som e asatt sier: I alle prosjekt har ma tedes til å avslutte år prosjektmidlee forsvier, og det hadde dette prosjektet gjort også, hvis vi ikke hadde fått kommue på bae. Vi har vært helt avhegig av e SLT-koordiator som mete at dette her skal kommue satse på. Vi var helt avhegig av å være koblet opp mot kommualsjef og rådma som har sytes at dette var foruftig. Ifølge de asatte har SLT-koordiatore e viktig rolle for å skape god kommuikasjo og bidrar til at TIUR blir e itegrert del i hele orgaisasjoe og ikke e isolert ehet på utførede ivå. E ikluderede orgaiserig E viktig målsetig med TIUR er at flere skal bli ikludert i det rusforebyggede arbeidet med ugdom. TIUR skal være e kotaktadresse som adre ka hevede seg til ved bekymriger om ugdoms rusmiddelbruk. For å få til dette arbeider de i TIUR målbevisst for å iformere om hvorda de arbeider. E viktig strategi er at alle asatte på alle ivåer iformeres og ikke ku ledere. I kommue hjelper det ikke at det er bare ledere som sitter med kuskap om tiltakee, ma må på e måte få det ut så alle vet oe tig. Det å få ut iformasjo tror jeg er veldig viktig i dee sammeheg. Det heter seg at vi skal være et kotaktadresse for rusbekymrig i kommue. Hvis du er bekymret ka du komme å drøfte om du er lærer, forelder eller ugdom. De asatte iformerer også om TIUR på sie respektive arbeidsteder for å forakre og for å skape egasjemet. Gjeom at kollegaer og ledere ser ytteverdie, ugår TIUR å bli et eksklusiv tiltak som holder på med sie ege tig. Det å syliggjøre at NAV, bareveret, politi og helsestasjo for ugdom er tjet med å delta i TIURsamarbeidet gjør at de lettere får gehør på sie respektive arbeidsplasser for å bruke tid på TIUR. Det å ikludere kollegaer bidrar til at TIUR blir oe mer e ku de asat- TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 39

40 te som jobber med dette, for det ka fort bli til at kollegaer mister iteresse eller teker at de bite med ugdom og rus er det adre som holder på med. Jeg opplevde mye at TIUR var meg, det var ikke så mage adre her som var opptatt av det, eller hadde kuskap om det, eller øsket å bidra så mye egetlig i forhold til de jobbige. være faglig dyktig, egasjert, og eve til å møte ugdom på e god måte. I tillegg var samtlige av ugdommee vi har itervjuet positive til møtee med de asatte ved ugdomskotakte. For oe av ugdommee har disse møtee vært avgjørede for å få et bedre liv. Et spørsmål som melder seg er om tiltaket er for persoavhegig. De asatte reflekterte i itervjuee om hvorvidt TIUR var blitt avhegig av kompetase til de persoe som besitter stillige i dag. Det å iformere og få frem viktighete av det de gjør er setralt for at det i orgaisasjoe blir e forståelse om ressurser som tilføres tiltaket ikke går på bekostig av adre oppgavee de asatte har. Det å forakre TIUR i de forskjellige etatee har vært fokus helt side TIUR startet som prosjekt. Pådrivere Selv om alle asatte som vi har itervjuet er egasjerte og pådrivere for tiltaket så er ugdomskotakte de viktigste aktøre for å skape egasjemet og kotiuitet. At ugdomskotakte har fått e 100 % stillig til å drifte TIUR er essesielt for å holde trykket oppe på det rusforebyggede arbeidet i e arbeidshverdag som er fullt opp av adre oppgaver. Ved å legge dee rolle til ugdomskotakte som er et lavterskeltilbud, ka de møte ugdommee der og da, ute at det må gjøres formelle vedtak. Vi fikk asatt e prosjektmedarbeider som også var viktig for å få kompetaseivå. For hu har vært viktig, for hu jobber med det. Så hu har vært, blitt kuskapsbake vår. De asatte var uisot eige om at dee stillige er økkele til kotiuitet, struktur og egasjemet. Det iebærer at persoe i dee stillige har e slags lederfuksjo og har asvar for å koordiere tiltaket. At stillig er fast og har asvaret for å drifte samarbeidet. Avholde møtee å være et bideledd i samarbeidsmodelle. Det er litt så alfa omega. Hadde de fuksjoe falt bort så hadde mye aet også falt bort. I flere av itervjuee ble det trukket frem at de som har dee fuksjoe må ha gode relasjoelle ferdigheter, Det er persoavhegig det vet ma jo, me jeg teker at hvis de persoe skulle sluttet og det skulle startet e y perso, så hadde det sikkert også gått bra. Me det er jo så at hvor legre ma har jobbet jo flere kotakter og mer kuskap har ma. De asatte trekker frem at alle slike tiltak er til e viss grad persoavhegig, me at adre ka ita dee rolle i TIUR. De som asettes i dee stillige må ha stort egasjemet og relasjoell kompetase samt e form for faglig klokskap. Både for å være e pådriver for tiltaket og ha eve til å fage opp hva ugdomme har på hjertet i samtalee. Kommetarer Selv om vi ikke har itervjuet de øverste ledelse, så sitter vi igje med et itrykk av at det er e form for sterkt lederskap og e vilje til å satse på rusforebyggede tiltak rettet mot ugdom som har gitt TIUR tid til å utvikle e god modell for tverrfaglig samarbeid. At tiltaket er godt forakret, e ikluderede orgaiserig og egasjerte asatte som pådrivere er tre økkelelemeter for at de har lykkes godt med å skape e robust modell. Det at lesma og kommualsjef er positive, SLTsamarbeidet fugerer godt og at de asatte er egasjerte pådrivere skaper e ikluderede orgaisasjo som gir rom for å utvikle samarbeid over tid. Et viktig premiss er at det er tilført ressurser til e fast 100 % stillig for å koordiere tiltaket. Persoe i dee stillige må ha egasjemet, faglighet og gode relasjoelle egeskaper for å koordiere og være e pådriver i TIUR. At dee stillige har blitt lagt til ugdomskotakte har vært e suksessfaktor. Gjeom et sterkt lederskap er TIUR blitt e del av kommues visjo om et trygt lokalsamfu og fremstår som e kokretiserig av kommues satsig på rusforebyggede arbeid. 40 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

41 2) Formaliserte prosedyrer og prosesser Et godt tverrfaglig samarbeid treger formaliserte prosedyrer og prosesser som tydeliggjør roller, asvarsområder, arbeidsformer og beslutiger. Et maglede formalisert samarbeid ka medføre utydelighet rudt de faglige og strukturelle barrieree som må overkommes for å få til et positivt tverrfaglig samarbeid. I aalyse av itervjuee var det å etablere forståelse for greser i samarbeidet, tydelige asvarsfordelig og e lite hadligsorietert gruppe tre temaer som i TIUR bidrar til å overkomme strukturelle og faglige barrierer. Etablere forståelse for greser i samarbeidet Et eksempel på strukturelle barrierer er de ulike tjeesteområdees lovverk vedrørede iformasjosdelig. For å løse dee utfordrige har de i TIUR har hatt felles semiar for å avklare og diskutere evetuelle koflikter rudt lovverk og taushetsplikt. I begyelse av prosjektperiode var dette vaskelige temaer og temperature mellom aktøree kue til tider bli høy, me de har brukt tid for å bli trygge på hveradre, fått tillit til hveradres kuskaper, fuet gode samarbeidsformer og de tørr og ta diskusjoee. E asatt beskriver prosesse slik: Ja, det var høy temperatur, det skal jeg love deg. Me jeg tror at det at vi jobbet så mye og så tett i de periode der vi diskuterte fryktelig ærlig og åpet har gjort at det ble som det ble, at det ble så bra egetlig. Det har ført til at e tør å ta de rudee. De opplever i dag at alle diskusjoee har medført et positivt klima der de ser ueigheter som e måte å utvikle samarbeidet på. De ugår ikke å si si meig, mye fordi de erfarer å løse evetuelle koflikter hvis det oppstår store diskusjoer. At det ikke sklir ut. Som på e måte tar tak i tig hvis det er gruff i orgaisasjoe. For det er jo litt iimellom. At vi ikke er eig i hvorda tolke taushetsplikt eller, ja, kaskje politiet ofte forveter mer e det vi har lyst til å gi. At vi alle må passe på vår ege taushetsplikt og ikke la det bli for surt. For vi har forskjellig madat. I et godt tverrfaglig samarbeid må de forskjellige aktøree justere seg til hveradre. Gjeom diskusjoer har de i TIUR fått e større forståelse og respekt for hveradres kompetaseområder og et felles begrepsbruk om vaskelige temaer, som taushetsplikt. Taushetsplikte løser vi jo bare opp med samtykke. Så det er ikke vriet, syes vi. Mes politiet har syes det var vaskelig, for de har jo et helt aet utgagspukt. De skal jo på e måte forhidre krimialitet Vi har fått større forståelse for hva politiet sitt islag er. Jeg tror politiet har større forståelse for hva vi holder på med. Politiet har blitt flikere, de har blitt mye mer sortert de også på taushetsplikt vi har fått et felles begrepsbruk om taushetsplikt. I itervjuee kom det frem at de asatte opplevde TIURsamarbeidet som demokratisk og at alle har iflytelse. Det er imidlertid viktig med tydelige greser for iformasjosdelig. E barriere som har vært utfordrede å overkomme er at politiet har adre arbeidsmetoder e ku det sosialfaglige og de ka dele iformasjo med adre offetlige etater, så lege hesikte er å forebygge krimialitet. Det ka bli speiger i samarbeidet år politiet øsker iformasjo som adre ikke ka gi. Det har derfor vært viktig å avklare hva slags madat de forskjellige aktøree har og om hva slags iformasjo som skal og ka deles. For eksempel ka bareveret sitte med iformasjo om familie til e ugdom som diskuteres i kotaktmøtet ute at de ka iformere om det. Helsesøster ka sitte med iformasjo om helsemessige forhold som ikke har oe med bruk av rusmidler å gjøre. I TIUR tør de å utfordre hveradre og ta diskusjoee om hvor grese går for iformasjosdelig. Å bruke tid på slike diskusjoer er ifølge de asatte e suksessfaktor. I itervjuer var det tydelig at de asatte var opptatt av taushetsplikte og av hva ugdomme faktisk samtykker til. Når politiet krever iformasjo som vi ikke ka gi har det vært litt så surt. Så det krever e stor forståelse for hveradre og respekt for hveradres fagområde. At vi ka ta de diskusjoe år de dukker opp og si at her er det faget som gjør at vi ikke ka iformere. Det får altfor store kosekveser. Vi ka miste jobbe vår hvis vi bryter taushetsplikte. Forklare såe tig da. De var bevisste på at de må passe si ege taushetsplikt slik at det ikke sklir ut. Likevel ka det oppstå gråsoer år aktøree jobber så tett samme over lag tid og med korte uformelle lijer seg imellom. TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 41

42 For oe av det samarbeidet baserer seg på tillit. Det er klart det skjer oe foradriger år du jobber veldig tett med oe over lag tid. Så ka ma, vi går ikke over grese, me du ka være i et så grålad på et vis... Vi forsøker å ta det opp med politifolkee. Hvis det er veldig slik at vi teker vi må si ifra. Det syes jeg er litt vaskelig oe gager da at de hører kaskje ikke så veldig på det, for de er opptatt av at de har lov til å bruke de makte de gjør. Så jeg syes ikke vi år helt i der. Selv om det til tider ka være diskusjoer og speiger mellom politiet som ivaretar kotrollside, og de som jobber mer sosialfaglig med vekt på det relasjoelle og kotekstuelle, (som trøbbel med skole, koflikt med familie, jobb og muligheter) er TIUR demokratisk ved at alle opplever å ha iflytelse. De asatte forteller det har vært utfordrede å få til et samarbeid med politiet, me at alle parter har tatt og gitt litt. Gjeom større forståelse av hveradres roller og fagkuskaper har de etablert e samarbeidsplattform som fugerer godt og hvor partee er gjesidig avhegige av hveradre. Tydelig asvarsfordelig TIUR-modelle er basert på å få frem ressurser gjeom tydelig asvarsfordelig. Dette har de lykkes godt med. E utfordrig de har jobbet mye med er syet på maktbruk. I samarbeidet oppstår det til tider speiger rudt politiets maktbruk ovefor ugdomme. Politiets samfusoppdrag er å avdekke krimialitet, og bruk av makt ka i oe tilfeller være ødvedig for å utføre oppdraget. Me så år det er i lija så teker jeg at politiets rolle er avdekkig. Me politiet har mage metoder i forhold til avdekkig. Politiet ka rasake og pågripe ifølge straffelove år vi har opplysiger til det. Politiet ka også kalle i ugdom og foreldre til bekymrigssamtale. Blir vi kjet med at oe er i et miljø der det brukes arkotika eller at oe har hørt rykter om at oe har testet arkotika så ka vi med love i håd pålegge dem å komme til politiet til e bekymrigssamtale. Politiet har med adre ord e viktig rolle med å avdekke me ekelte av de asatte har e opplevelse av at maktbruk kue vært tematisert bedre. Politiet er veldig viktige i forhold til avdekkig, me så er det så mist mulig makt. Jeg vet ikke, me det er kaskje oe som ikke har vært tematisert ok. Politiets sy på maktbruk. De asatte er ikke ueige i at politiet bruker makt, me de diskuterer hvor grese går for maktbruk. Som det kom frem i itervjuee med ugdommee var mage av de kritisk til politiets metoder. Dette er derfor e viktig diskusjo som bør pågå kotiuerlig. Det må i de sammeheg eves at politiet har edret rutier etter at vi itervjuet ugdommee, oe som viser at politiet i Rigsaker er fleksible og er villige til å vurderer si praksis basert på tilbakemeldiger. Det trekkes frem at maktbruk ka gjøre oe med tillite ugdommee har til TIUR. Samtidig løser de asatte dette ved å være tydelig ovefor ugdomme at politiets rolle er å avdekke mes kommues rolle er oppfølgig. De løser utfordrigee ved å ta ugdommes opplevelser på alvor oe som ka være e start på e god relasjo og dialog. De ka lytte til det ugdommee sier om politiet ute at de treger å forsvare politiet eller bruke mye tid på å diskutere med ugdomme om politiets fremgagsmåte. Gjeom å tydeliggjøre asvaret seg imellom ka de også formidle tydelig til ugdomme de forskjellige rollee de asatte har i TIUR. Tydelig asvarsfordelig gir et godt samarbeidsklima som er preget av respekt. De asatte opplever å ha iflytelse og at de er samme om tiltaket. Mitt itrykk er at vi har vært e gjeg som har fått til samme. Om ikke alltid er eig, følte vi litt og at vi er gode samme. Både på ekeltidividivå og på systemivå. Det å utfordre vår ege ledelse, hveradre. Dra på tig samme, sosiale tig, kurs. Lære av adre kommuer og ikke mist det å dele våre erfariger med adre. De asatte har jobbet mye med å formalisere prosedyrer og prosesser for å tydeliggjøre de forskjellige rollee i TIUR-prosjektet, og opplever at de i dag har avklarte roller og forvetiger til hveradre. 42 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

43 E lite og hadligsorietert gruppe E av forklarigee på at de lykkes med det tverrfaglige samarbeidet er at TIUR består av e lite og hadligsorietert kjeregruppe. Det har vært take helt fra starte og prosjektleder i oppstartfase forteller:...øsket ikke at prosjektgruppa skulle være stor. Det skulle være e hadligsorietert gruppe. Så det jeg husker fra oppstarte der var at det var barever, ugdomskotakt, av og politi de som skulle gjøre jobbe... Det skulle være e hadligsorietert gruppe. I dee hadligsorieterte gruppe har det utviklet seg uformelle samarbeidsmåter. Aktøree har blitt godt kjet med hveradre og gjeom positive relasjoer i hverdage har de iarbeidet korte og uformelle lijer seg imellom. Jeg opplever det som veldig ekelt, veldig korte lijer med både helsesøster, ugdomskotakt og politi, det er på mobil, privat mobil ummer. Vi riger og seder meldiger så lijee er korte og effektive. Det syes jeg er e kjempefordel. De ka hurtig å hveradre ved å rige eller sede tekstmeldig. Det gir e fleksibilitet og mulighet til å hadle raskt. For hvis jeg var ute på fredage og avdekket e ugdom, så vetet ikke jeg til tirsdage med å sakke med samarbeidspartere. Da var jeg gjere på telefo, mes jeg stod med ham i håde. De møtepuktee (kotaktmøtee) er viktig for å bygge e struktur, mes mye av samarbeidet i praksis foregikk mellom møtee. Så at strukture blir viktig for å dae grulag for effektivt samarbeid. De korte lijee ases som e styrke og gjør at de ka jobbe mer effektivt mellom kotaktmøtee. Aktøree riger hveradre år de har spørsmål og de kjeer til hveradres fagfelt og hva de ka bidra med i samarbeidet. Balase mellom formelle prosedyrer og uformell kotakt er viktig for det dyamiske i TIUR. Det strukturelle med kotaktmøter, uriprøver, bevisstgjørigssamtaler og avklarte rollefordelig blir tilført e dyamikk gjeom mer uformelle samarbeidsformer. De grudige prosedyree gjør at tiltaket har et godt fudamet oe som muliggjør fleksibilitet til å hadle hurtig i møte med ugdomme. Teker det er kjempefit i forhold til adre tjeester som rus og psykisk helse som er mer vedtak bestemt. Da er det mer tugvit. Så det å kue være e lavterskeltjeeste som ka møte ugdomme akkurat år de treger det da ka ma få tak i dem mye fortere. Kommetarer I et godt tverrfaglig samarbeid må asatte lære å jobbe målrettet samme. Med forskjellig faglig bakgru og ulike arbeidsmåter er det barrierer som skal overkommes. I itervjuee kom det frem at TIUR-gruppe har brukt lag tid på å diskutere strukturelle og faglige barrierer og at alle har måttet justere seg etter hveradre ute at det har gått på bekostig av faglig itegritet. Det kommer frem at de har brukt god tid på å bli kjet og for å fie gode samarbeidsformer. Hesikte med samarbeid er ikke å viske ut faglige forskjeller, me å bruke ressursee på e måte slik at de har riktige folk på riktig sted. I TIUR har de fått til dette gjeom e idre kjere med relativt få aktører som har lært hveradre å kjee, som tåler ueigheter og som har e felles forståelse av arbeidet de gjør. De er e hadlekraftige gruppe med tydelige roller og asvarsområder og de har kotiuitet i samarbeidet gjeom uketlige kotaktmøter. Nøkkelfaktoree som står setralt for at de har lykkes med å etablere og formalisere i samarbeidet er: å tørre og ta diskusjoee, ha respekt for hveradre, oppleve lik iflytelse, tydelig asvarsfordelig og at de er e lite hadlekraftig gruppe. Samtidig ka det oppstå utfordriger med e lite hadlekraftig gruppe der alle kjeer hveradre. Det ka fort bli for mye kosesus i måte de reflekterer over begreper, resoemeter og påstader. Da ka det bli vaskelig å kritisk aalysere det de gjør og de ka miste dyamikke i faglige diskusjoer der forskjeller ka gi ye isikter i utviklige av tiltaket. I itervjuee svarte de asatte med de samme resoemetee om arbeidsmåtee og forståelse av TIUR. Det er fortsatt oe speiger mellom de ulike faglige ståstedee i TIUR-gruppe, me det er likevel slåede hvor like argumetee fra de ulike aktøree er. De var gjeomgåede positive til måte de selv og adre arbeider på, me de klarer å holde diskusjoee i gag. De asatte er tydelige på at de kotiuerlig diskuterer etiske spørsmål, oe som er viktig for på lag sikt ka utvikles praksiser som ikke er godt ok diskutert hvis alle faglige speiger forsvier. TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 43

44 3) Meeskelige ressurser I det tverrfaglige samarbeidet er det et potesiale for å yttiggjøre seg de asattes forskjellige ressurser, ferdigheter og kuskaper. For å få til dette er det viktig å fremme de ekeltes eve til å bidra med si kompetase, idetifisere si kuskap og brige kuskape i i samarbeidet, samtidig som de må kue løse koflikter og forstå ytte av magfoldet. I aalyse av itervjuee er uketlige kotaktmøter, tydelig rollefordelig, og kuskap viktige temaer. Uketlige kotaktmøter Som tidligere evt har aktøree i TIUR-samarbeidet brukt tid til å bli kjet med hveradre og hveradres fagområder, og har på de måte fått frem de faglige og meeskelige ressursee. I samarbeid har de god oversikt over hva de forskjellige ka bidra med og de respekterer hveradre, både som meesker og fagpersoer. De tette kotakte og kuskap om hveradres faglige kompetaseområder gjør at de ka samarbeide effektivt. Gjeom uketlige kotaktmøter erfarer de at de får diskutert aktuelle problemstilliger, at de har lært å samorde seg og forstå hvor ressursee ka brukes på e hesiktsmessig måte. De har lært å kjee hveradres redskaper og arbeidsmåter, oe som opplevdes vaskelig i starte, me de har også lært å stå for sie ege fagfelt. De opplever det faglige magfoldet positivt ved at de ka fordele oppgaver og diskutere hvem som gjør hva. I kotaktmøtet blir vi eige om hvem som tar asvaret for oppfølgige av dee ugdomme her. Er det bareverssak eller er det kaskje e NAV sak? Hvis ha er 16 år da er det sasylig bareveret som får asvaret for de bekymrig kyttet til rus, er ha 19 år ute arbeid så er det kaskje NAV som skal gjøre de oppfølgige. Politiet produserer e påtaleulatelse, vi blir eige om hvilke tiltak vi skal legge i som vilkår, og så koordieres det av ugdomskotakte og så kyttes det til NAV eller barever eller begge deler. Tydelig rollefordelig Ved rollefordelig og oppgavefordelig i kotaktmøtee ugår de at asvaret for ugdommer skyves mellom dem. De opplever å utfylle hveradre ute at de mister sitt faglige særpreg og som e asatt sier; «politi er fortsatt politi, barever er fortsatt barever, NAV er fortsatt NAV». Det betyr at det ka være krevede å komme i i TIURsamarbeidet. For eksempel tok det tid før helsesøstree, som kom i i TIUR-samarbeidet litt seere, å bli itegrert på lik lije med de adre. De kue bli glemt år det var kurs og lite evt år TIUR ble profilert utad. Det viser at TIUR-samarbeidet krever aktive aktører som er frempå for å bli sylige og for få et hadligsrom. Kuskap Asatte med kuskap og kapasitet til å egasjere seg i de ødvedige arbeidsoppgavee, og som er iteresserte og egasjerte, trekkes frem som e viktig faktor. Gode relasjoelle ferdigheter og eve til å tilpasse seg de forskjellige behovee ugdommee har er oe ugdomme trekker frem som positivt med TIUR. For oe av ugdommee er det ok med de fire obligatoriske samtalee om rusmiddelbruk, mes adre har et større behov for samtaler om hvorda de har det. For å få til e dialog om rusmidlers skadevirkiger forsøker de asatte å se ugdomme i de kotekste de lever i. Det er jo ruse som er igagsporte og oe vil ikke prate om oe aet, selv om jeg ka teke at her er det adre tig vi burde jobbet med. Så det er ikke alltid jeg får iput på komme i på oe aet e rus, mes adre gager er det like mye fokus på agst, søv, depresjoer og kraglig Ett spørsmål som dukket opp i itervjuee er hvorvidt TIUR er avhegig av persolige egeskaper og egasjemet hos de asatte som er ivolvert. Det var litt delte meiger om hvorvidt samarbeidet i dag er persoavhegig, me de fleste atok at TIUR-modelle er blitt så godt iarbeidet med avklarte fuksjoer og roller at alle de asatte ka erstattes. Det vil si at TIUR-samarbeidet i dag er godt iarbeidet slik at rolle ikke ødvedigvis er persoavhegig, me heller sies å være kuskapsavhegig. Vi har laget e modell der det vil være ekelt å gå i og se hvilke oppgave de ekelte har. Utfordrige er å fie oe som er egasjert ok og som øsker å drive med det.... Selv om modelle er på plass og tiltaket er mer kuskapsavhegig e persoavhegig må det uderstrekes at persolige egeskaper er viktig for å jobbe med ugdommee. I alle samtalee med de asatte kommer det frem at ugdomskotakte er økkelpersoer i TIURsamarbeidet. De tillegges rolle å være pådriver for å holde 44 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

45 egasjemetet oppe, ha koordierigsasvaret og ha oversikt over ugdommee i tiltaket. Kommetarer Uketlige kotaktmøter, tydelig rollefordelig og kuskap er tre økkelfaktorer for at suksesse med TIURsamarbeidet, da dette får frem meeskelige ressurser slik at de blir et hadlekraftig tiltak. De utytter de forskjellige fagkuskapee som er med i samarbeidet, de ivaretar det faglige magfoldet og de bruker aktivt de asattes forskjellige ressurser, ferdigheter og kuskaper. Kotaktmøtee er essesielle for å bevare kotiuitet og egasjemet i diskusjoee, hvor de forskjellige faglige ressursee ka bidra. I kotaktmøtee fordeler de oppgaver og komplemeterer hveradre ut fra de ekelte ugdoms behov for oppfølgig. De bruker forskjellige faglige ressurser aktivt i det kokrete arbeidet med ugdommee. Det er lite tvil om at samarbeidet mellom aktøree er bra og at modelle bidrar til at de arbeider godt tverrfaglig, og at de får frem ressursee til de forskjellige kompetaseområdee i det kokrete arbeidet med ugdom. Dette bekreftes gjeom ugdommes fortelliger. 4) Orieterig mot lærig, respodere på feedback og kotiuerlig evaluerig E viktig bakgru for oppstarte av TIUR var e opplevelse av at kommue hadde for lite kuskap om ugdom og bruk av illegale rusmidler. I aalyse av itervjuee kom det frem at de asatte i TIUR er lærigsvillige og fleksible i forhold til å respodere på feedback, me at de magler kotiuerlig evaluerig og det er derfor e usikkerhet om effekt av tiltakee. Lærigsvillighet og fleksibilitet De asatte er orietert mot lærig og forsøker å tilpasse seg ugdomsmiljøet. De har søkt kuskap og iformasjo utefor tiltaket. De har også prøvd å løfte blikket gjeom å arragere fagsamliger og de formaliserer kuskape i e metodeperm som er uder kotiuerlig utviklig (vedlegg 10.8). Vi har pleid å ha fagsamliger. Det har jeg vært veldig forkjemper for at vi skal ha. Heve blikket litt da, ikke bare sakke ekeltav. At vi ikke går i samme tralte. Ser vi adre trekk å? Må vi heve blikket? Treger vi mer kompetasehevig på oe? Er det oe vi skal reise på?... Ett av målee i TIUR er at asatte utefor politiet skal få mer kompetase på å avdekke rusmiddelbruk hos de uge. Dette har de i større grad fått til gjeom det de kaller «å tørre å spørre», der de avdekker gjeom samtaler med ugdom om rusmidler. Tørre å spørre om oe bruker rusmidler og vite hvorda ma skal spørre eller legge det frem. Så at de føler det trygt å svare ja eller ei, da. For det er jo mage som første gag e spør, ei, det er jo ikke oe problem, det driver jeg ikke med, me så kommer det kaskje frem etter hvert at jeg har jo prøvd og jeg røyker kaskje litt mye også.. Tørre å spørre hadler om kuskap som gir kompetase på å komme i dialog med ugdom om rusmiddelbruk. Kuskape gir asatte trygghet og det sikrer at de ka ta imot det ugdomme forteller om sitt rusmiddelbruk på e kompetet og ivaretakede måte. Usikkerhet om effekt I TIUR søker de kuskap uteifra. De heter ispirasjo fra adre kommuer og deltar på kurs og semiarer, me de har i midre grad søkt etter og respodert på feedback fra ugdomme. TIUR har et faglig samarbeid med KoRus-Øst som gir e trygghet i det faglige arbeidet. Til tross for at de tror det ytter så er de usikre på om tiltakee har e effekt. Nytter det, har det oe hesikt? Tror det oe gager, adre gager mister vi este håpet. Det vi er mest usikker på er bevisstgjørigssamtalee. Er det ok med dem eller burde det være mer? Hvis det var mer, ville flere takket ei, at det blir for omfattede? Itervjuee med ugdommee viser at bevisstgjørigssamtalee og uriprøvekotroll har e positiv effekt på bruk av illegale rusmidler, me for ugdommee er det ikke budskapet i seg selv som er det mest setrale. Ugdomme trekker frem det å få reflektere samme med trygge vokse om rusmiddelbruk og hverdagslivets mage utfordriger som viktig. De asatte var i itervjuee mer fokusert mot at budskapet om caabisrøykig skal å frem til ugdomme. TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 45

46 Vi har pratet mye om hva skal til for at de bevissthetssamtalee skal ytte. Skal vi vise film eller hvorda vi skal å i. Jeg tror ikke helt at vi år i. Jeg får liksom e følelse at vi ikke helt år i med budskapet. Litt fordi ugdomme har opplevd veldig få egative kosekveser av caabisrøykig. Veldig lite, så det gjelder ikke dem og at det er lagt ua der de er. Dette iebærer at de i TIUR aser resultatmålee som det primære, me som tidligere evt har iformasjo om skadevirkiger i seg selv lite effekt på ugdomme. Det som ka ha e effekt er å få til refleksjo gjeom dialog, med utgagspukt i situasjoer og erfariger ugdommee ka relatere seg til. Det vil si at effekte de oppår er i større grad et resultat av dialoge rudt budskapet, og ikke budskapet i seg selv. Dette får de til i TIUR, me slike resultater ka være vaskelig å måle. Kommetarer Kuskap om ugdomme situasjo, relasjoelle ferdigheter og eve til å komme i dialog med ugdomme er ferdigheter de asatte besitter. I tillegg søker de aktivt kuskap utefor kommue. TIUR er orietert mot lærig og e suksessfaktor er egasjerte, faglig iteresserte og lærigsvillige asatte. De magler imidlertid implemeterig og systematiserig av feedback og evaluerig. For å fortsette å utvikle TIUR-samarbeidet i tråd med forskig om hva som virker, vil det å implemetere e systematisk evaluerig av arbeidsmåter og effekter være positivt. For eksempel har de et godt faglig samarbeid med KoRus-Øst, som vil kue bidra med å fie gode måter å implemetere systematisk evaluerig i modelle. 46 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

47 7 Oppsummerede vurderiger Evalueriges hesikt har vært å vurdere måloppåelse med TIUR-modelle. På bakgru av itervjuer med ugdommer og asatte ka vi si at TIUR bidrar til å forebygge at ugdom opp mot 24 år som har debutert med arkotika opprettholder sitt bruk. Rigsaker kommue har gjeom TIUR-prosjektet utviklet kompetase og gode metoder for tverrfaglig samarbeid. Fire evaluerigsspørsmål ble stilt for å udersøke hvorda TIUR-modelle produserer edrig. I det følgede sammefattes det oe vurderiger kyttet til disse spørsmålee. I tillegg vurderes TIUR opp mot setrale føriger i Opptrappigsplae for rusfeltet ( ). Til slutt kommer med oe abefaliger basert på TIUR-modelle. Bidrar TIUR til edrig i brukeres livssituasjo? Det er mage faktorer i et komplekst samspill som påvirker livssituasjoe til ugdommee og som ikke ka reduseres til ekle årsakssammeheger. Edriger i livssituasjoe ka ikke med sikkerhet fastslås å skyldes TIUR-tiltak. Likevel ka vi ut fra hva ugdommee forteller trekke slutige at TIUR bidrar til edriger i deres livssituasjo. Flere av ugdommee takket TIUR eksplisitt for at de har fått det bedre, mes adre i større grad vektla edriger i det sosiale hverdagslivet. For mage var utvilsomt samtalee med ugdomskotakte viktig for å teke aerledes, og bidro positivt i e modigsprosess og ed TIUR har betydig for edrig av livssituasjoe for de ugdommee som har utfordriger med skole, jobb, veer, familie, psykiske problemer. TIUR har betydig for de med e begyede avhegighet. (Avhegighet forstått som år bruke av illegale rusmidler fører til e vedvarede tedes til å foreta dårlige valg). TIUR har betydig i at ugdommee edret sitt rusmiddelbruk på kort sikt, me vi ka ikke si oe om lagtidseffektee (mage av ugdommee var usikre på om de vil bruke caabis i fremtide). 7.1 Evaluerigsspørsmålee Hvilke foradriger har skjedd i brukeres livssituasjo? Ugdommee er e heteroge gruppe og de lever i e kompleks hverdag. Noe av ugdommee opplevde å ha e brukbar livssituasjo før TIUR mes adre beskrev e vaskelig livssituasjo før TIUR. For de ugdommee som opplevde å ha e brukbar livssituasjo før TIUR, og som fugerte bra i familie og på skole, er ikke edrig i livssituasjo setralt. Rusforebyggig i møte med disse ugdommee er først og fremst å edre holdiger til bruk av illegale rusmidler. For de ugdommee som hadde e vaskelig livssituasjo før de kom i i TIUR ka vi si at mye har edret seg. Noe av ugdommee klarte ikke å stå i jobb eller fugere på skole, oe hadde utfordriger med agst og depresjoer, oe var på vei i i et mer ukotrollert bruk av illegale stoffer. Ugdommee vi itervjuet hadde stort sett e grei og stabil livssituasjo i dag med skole, familie, jobb og bruk av rusmidler. TIUR bidrar i lite grad til holdigsedrig til caabis hos de ugdommee som ikke har erfart egative kosekveser med caabisbruk og som i utgagspuktet er for liberaliserig. Negative kosekveser som utsettelse av å avlegge førerprøve og prikk på rullebladet var også e faktor som bidro til større forsiktighet med illegal rusbruk. I tillegg må det tilføres at faktorer utefor TIUR, som hesy til kjæreste, familie, jobb, veer og skole, bidrar til å påvirke at de ikke bruker illegale rusmidler. Hvilke sammeheg er det mellom brukeres livssituasjo og deltakelse i TIUR? For de fleste ugdommee var det å få dialog med vokse om utfordriger i livssituasjoe og bruk av rusmidler et viktig bidrag i i e modigsprosess og det ser ut til å ha bidratt til e mer reflektert holdig til illegale rusmidler og e mer stabil livssituasjo. Basert på det ugdommee forteller er det tre tiltak de forbider med TIUR: Avdekkig av bruk av illegale stoffer, uriprøver og samtaler med ugdomskotakt. De fleste ugdommee forbider avdekkig med politiet. Å bli tatt av politiet var et vedepukt for mage, og flere opplevde det som skremmede og vaskelig å bli behadlet som e krimiell. For ekelte med større utfordriger i hverdage var det å bli tatt av politiet e vei i til mer oppfølgig i hjelpeapparatet. Uriprøver var for mage av ugdommee viktig for å holde seg ua illegale rusmidler. TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 47

48 Dialog med vokse med kuskap om rusmidler og ugdommers livssituasjo opplevdes for samtlige ugdommer som positivt. For oe av ugdommee har relasjoe til ugdomskotakte bidratt til å komme ut av e vaskelig livssituasjo. Oppsummert ka vi si at ut i fra hva ugdomme forteller er det e sammeheg mellom deltakelse i TIUR og e bedre livssituasjo. For ugdomme er det viktig å få mulighet til å reflektere i dialog med vokse som møter de med respekt og som aerkjeer det de forteller. Mye tyder på at det resulterer i e større eve til refleksjo rudt de egative kosekvesee med bruk av illegale rusmidler. Selv om e del av de vi itervjuet fortsatt hadde e liberal holdig til caabis, så har de valgt å ikke fortsette bruke. Hvorda fugerer de ekelte delee i TIUR? TIUR-modelle er e samarbeidsform med e tiltaksvifte som muliggjør et helhetlig tilbud til de ekelte ugdom. Samarbeidsforme fremmer e itegrerede orgaiserig med tydelige ormer og regler for koordierig, kommuikasjo og samarbeidsformer med avklarte roller, oppgaver og fuksjoer. De asatte erfarer at de uketlige kotaktmøtee er de itegrerede kjere i samarbeidet. Gjeom møtee samordes det tverrfaglige samarbeidet mellom barever, NAV, helsestasjo for ugdom, politi og ugdomskotakt mot et felles mål og e felles forståelse av ugdommes behov. Samarbeidet gir isikt i hveradres faglige kompetase og de erfarer at samarbeidet mellom politi og kommue styrkes. De obligatoriske tiltakee, som bevisstgjørigssamtaler og uriprøvekotroll, fugerer godt både slik de asatte erfarer det og ut ifra hva ugdommee forteller. TIUR-samarbeidet har ført til kompetaseøkig, så de har blitt tryggere, modigere og ka ta de ødvedige samtalee om bruk av rusmidler med ugdomme og foreldre. Ugdommee bekrefter at de erfarer at de asatte har kuskap og at de trygt ka prate om rusmidler med dem. Vi har lite datagrulag for å si hvorvidt de idividtilpassede tiltakee fugerer. Dette fordi ugdomme trekker frem samtaler og uriprøver som virkigsfulle faktorer, og få av de vi itervjuet har deltatt på idividuelle tiltak utover de obligatoriske. Likevel virket det som om de idividuelt tilpassede tiltakee vi hørte om stort sett var logiske og virksomme. Oppsummert ka vi si at: Samarbeidet mellom politi og kommue har blitt styrket på et overordet ivå i forhold til det rusforebyggede arbeidet med ugdom. Det at bruk av illegale rusmidler ble avdekket av politiet var for mage av ugdommee et vedepukt og e vei i for å få mer oppfølgig i hjelpeapparatet. Kotaktmøtet er e itegrert kjeregruppe som samorder det tverrfaglige samarbeidet mellom barever, NAV, helsestasjo for ugdom, politi og ugdomskotakt mot et felles mål. Bevisstgjørigssamtaler er til hjelp for å reflektere rudt eget rusmiddelbruk samme med trygge vokse. Det vil si vokse som har kuskaper, som møter ugdomme med respekt og aerkjeer det de forteller. Bevisstgjørigssamtalee bærer preg av e dialogisk form fremfor e moologisk («vi vet best»-holdig) og er i tråd med forskig ie rusforebyggig. Bevisstgjørigssamtalee bidrar til refleksjo rudt bruk av rusmidler og gjør ugdommee mer bevisste på sie valg, og de ka reflektere mer yasert rudt rusmiddelbruk, til tross for at de fortsatt ka ha liberale holdiger til caabis. Uriprøver bidro til at mage av ugdommee holdt seg ua illegale rusmidler. 7.2 Opptrappigsplae for rusfeltet ( ) For å vurdere hvorvidt TIUR-modelle er et tiltak som bør satses på ser vi de her i forhold til Opptrappigsplae for rusfeltet ( ). Ifølge dee plae er det behov for å styrke tidlig isats mot milde og moderate rusproblemer fordi det er mye å vie på å forhidre at problemer forverres. Dette gjelder også tidlig idetifiserig av uge med risikofylt bruk av illegale rusmidler. Det etterspørres vurderiger av modeller som bidrar til å utvikle gode og effektive tiltak tidlig i forløpet, og om eksisterede tiltak er gode ok til å fage opp rus og avhegighetsproblematikk tidlig. Det abefales å reagere raskt overfor uge som pågripes i forbidelse med arkotikalovbrudd eller år uge er i situasjoer og miljøer som gir gru til bekymrig. Videre skriver de «at kommuee ikke klarer å fage opp uge med rusproblemer tyder på at tjeestee i lite grad har gjort seg tilgjegelige for uge» (s. 17) og det påpekes at god iformasjosflyt mellom kommue og politi er viktig. I det følgede vil vi argumetere for at TIUR er et godt eksempel på et velfugerede rusforebyggede tiltak. Dette blir uderstøttet gjeom tre mometer som trekkes frem i Opptrappigsplae for rusfeltet ( ). 48 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

49 1) Regjerige vil bidra til å etablere et tettere samarbeid mellom barever, helsestasjo skole, politi og NAV for å ugå at uge blir kasteball mellom etater. I TIUR-modelle har de fått til dette gjeom: NAV avdekker og har kompetase på å sakke om rus og følge opp dee gruppe med idividtilpassede tilbud for de som magler meigsfulle aktiviteter på dagtid. God forakrig i ledelse med e felles visjo i SLTsamarbeidet. SLT-samarbeidet i kommue har e itegrerede orgaisasjoskultur. 3) Regjerige etterspør bedre kompetase på hvorda ma sakker med uge og foreldre om rusmidler. I TIUR har de fått til dette ved: Uketlige kotaktmøter som itegrerer det tverrfaglige samarbeidet. E ugdomskotakt i 100 % stillig til å koordiere tiltaket. At det er et lavterskeltilbud som bidrar til fleksibilitet, kotiuitet, kompetase og hadlekraft. God samordig med felles forståelse for hveradres lovverk, taushetsplikte, samtykke, iformasjosdelig og arbeidsfordelig. Aktivt orietere seg mot kuskap og kompetase. Å utvikle metoder for å samtale med ugdom og foreldre. Å oppfordre foreldre til å ta kotakt med TIUR ved bekymrig for baras rusmiddelbruk. Å aktivt formidle kuskap om rusmiddelbruk. Tett samarbeid med KoRus-Øst. Korte lijer der terskele for å kotakte hveradre er lav. Egasjerte medarbeidere med kuskap og iteresse for ugdom og rusforebyggig. 2) Regjerige aerkjeer at det ka være vaskelig å gripe fatt, avklare og følge opp rusmiddelbruk som er avdekket. I TIUR-modelle har de fått til dette gjeom: E lite hadlekraftig tverrfaglig og tverretatlig gruppe. Etablerte metoder for oppfølgig som er formalisert i metodeperm. Å koordiere overgage fra avdekkig til oppfølgig i uketlige kotaktmøter der de har formalisert hveradres oppgaver. Å flytte uriprøve-takig fra politi til helsestasjo for ugdom. Bareveret ka tilby ugdommer rus-spesifikk oppfølgig gjeom TIUR. 7.3 Avslutig og abefaliger I dee rapporte har vi beskrevet ugdommers og asattes erfariger med det rusforebyggede tiltaket TIUR. Ugdommee var i hovedsak positive til TIUR. De oppgir at de blir møtt og tatt på alvor av trygge vokse med relasjoelle ferdigheter som fremmer dialoge. Flere av ugdommee var imidlertid kritiske til hvorda politiet og skole samarbeidet for å avdekke illegal rusmiddelbruk. Det må legges til at avdekkig av illegale rusmidler på skole ikke er e del av TIUR-modelle og at politiet og skole har edret rutier etter tilbakemeldigee. Selv om politi og skole har edret praksis er det likevel viktig å få frem at ugdommees opplevelser ikke alltid samsvarer med itesjoee som ligger bak det rusforebyggede arbeidet. Det ka være et gap mellom ugdommes erfareriger med å være deltaker i rusforebyggede tiltak og itesjoee som ligger bak tiltaket. Ugdommees erfariger må tas på alvor, me det iebærer ikke at egative kosekveser ved illegal rusmiddelbruk skal udervurderes. Rusforebyggede tiltak som TIUR iebærer kosekveser for ugdomme, og ugdommee er ikke egative til uriprøver eller samtaler. De opplever det som positivt å bli møtt av asatte med egasjemet, tydelige greser og de gir uttrykk for å sette pris på e åpe dialog rudt kosekveser av illegal rusmiddelbruk. TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 49

50 Gjeom TIUR får ugdommee også e pause til å teke igjeom hvilke kosekveser rusmiddelbruke har for deres forhold til familie, veer, skole og jobb. Gjeom dialog med kompetete vokse ka ugdommee selv sette ord på sitt eget rusmiddelbruk og få mulighet til å sakke om si livssituasjo. TIUR ka sies å ha lykkes år dialoge med ugdommee skaper refleksjo og mulighet til å utforske ye muligheter for fremtide. Fremfor straff og tvag vektlegger de asatte i TIUR dialog for å motivere ugdomme til å ta mer begruede valg. Med adre ord gis ugdomme mulighete til å velge selv og blir ikke fratatt asvar for sie hadliger. E ivedig er at iformasjo om skadevirkiger ikke virker rusforebyggede hvis det preseteres i e moologisk form. I TIUR samtaler ma med ugdomme om rusmidler og kosekveser på uderes ege premisser og det skapes dialog iefor trygge rammer. Når dialoge etableres er edriger i gag (Seikkula & Arkil, 2006). Evaluerige viser at TIUR i stor grad har ådd effekt- og resultatmålee som er satt for tiltaket. De fleste ugdomme har fått e bedre livssituasjo etter TIUR og de bruker midre illegale rusmidler. Samtidig tyder itervjuee med de asatte på at det tverrfaglige samarbeidet er styrket. TIUR fugerer som e itegrerede kjere der det faglige magfoldet blir ivaretatt gjeom aktiv bruk av deltakeres kompetase. TIUR er også i tråd med Opptrappigsplae for rusfeltet ( ). Med bakgru i resultatee fra dee evaluerige preseterer vi uder oe forslag til tiltak som bør vektlegges uder utviklig av rusmiddelforebyggede tiltak som TIUR-modelle. Vårt materiale idikerer at det tverrfaglige samarbeidet i TIUR fugerer godt. For å få til et bra samarbeid bør ma vektlegge følgede: - forakrig på lederivå - egasjerte medarbeidere i økkelroller - tydelig rollefordelig - grudig utviklig av faglige perspektiver og arbeidsmåter - sette av tid til å fie gode samarbeidsformer. - utarbeide e metodeperm Dette gjelder spesielt i startfase. I tillegg bør uketlige møter til fast tid prioriteres for å sikre kotiuitet i det tverrfaglige rusforebyggede arbeidet. De som deltar i møtee bør ha egasjemet for det rusforebyggede arbeidet slik at møtee ikke oppleves som oe som kommer i tillegg til adre arbeidsoppgaver. Det bør etableres rutier for å få på plass brukermedvirkig i videreutviklige av tilbud som TIUR. For eksempel ka ugdom være med i diskusjoer på fagdager eller det ka etableres møteplasser for dialog og erfarigsutvekslig. Det abefales at ugdom ka delta i slike diskusjoer både på systemivå og på idividivå. For selv om det er positivt med tiltak der de asatte har felles mål, korte lijer og e ikluderede kultur, bør de kotiuerlig utfordres på om virkemidlee som iverksettes fugerer etter itesjoee. Mye rusforebyggede arbeid er i dag bygd på gode itesjoer, me det ka være e utfordrig å sikre seg at målet ikke helliger midlet. Mage av ugdommee vi itervjuet hadde sterke meiger om hva som var viktig for dem og hvorda de erfarte tiltaket. Å ta med ugdommes perspektiver i evaluerige av tiltakee vil styrke etikke ved at arbeidsmåteri større grad ka tilpasses ugdommees utfordriger og behov. Det iebærer ikke at ugdommee skal utforme tiltaket. Ugdom opplever ulike tiltak forskjellig og de har forskjellige behov me dialog med ugdomme vil bidra til å sikre at de rusforebyggede tiltakee fugerer i tråd med itesjoee. I rusforebyggede tiltak bør det være kotiuerlige diskusjoer og tydelige formaliserte rutier for å ivareta persoveret og itegritete til ugdommee. I TIUR har de asatte brukt mye tid på diskusjoer, oe som er setralt for å ugå stigmatiserig og uødvedig bruk av maktmidler. I dee rapporte kommer det frem at det er spesielt viktig å diskutere hvor grese går for hva skoles rolle skal være i dette arbeidet. Det bør også avklares i hvilke grad ugdommees persover ka ivaretas ved avhør og ved saksjoer mot elever som ikke vil la seg teste seg for rusbruk (Datatilsyet, 2015). Dette er e diskusjo som strekker seg utover Rigsaker og som diskuteres ved flere videregåede skoler i Norge (f.eks. Jakobse, 2014). Det må legges til at avhør og rustestig på skoler ikke er e del av TIUR-modelle. Det er likevel viktig å diskutere etikke i metodee som brukes for å avdekke bruk av illegale rusmidler hos ugdommee. Noe av ugdommee opplevde at «alle visste» at de var blitt tatt, de følte seg stemplet og at de ble sett ed på, følte seg tvuget til å irømme rusig og de følte seg behadlet som krimielle. Disse erfarigee er ikke direkte kyttet til tiltak i TIUR-modelle, me ka oppstå som rigvirkiger i samarbeid med ekstere aktører. At ugdom erfarer egative kosekveser av å bruke illegale rusmidler ka ha e forebyggede effekt, me det bør ligge etiske refleksjoer til gru for alle tiltak for å ugå utilsiktede rigvirkiger. Det bør også, som de har gjort i TIUR, utvikles gode rutier for å iformere ugdomme om taushetsplikt og hva de samtykker til. Det har vært mage diskusjoer 50 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

51 og refleksjoer i TIUR-samarbeidet om slike temaer og tematikke har blitt løftet frem på semiarer og fagdager. E abefalig i tråd med dette er å sette av tid til fagdager for å få dialog om slike temaer med samarbeidspartere i det rusforebyggede arbeidet. Trygge vokse som ever å komme i dialog med ugdom er e suksessfaktor i TIUR. I TIUR-modelle er det fokus på å ugå bruk av stemplede kategorier. Ma fokuserer heller på relasjosbyggig og holdigsskapede samtaler rudt temaer som ugdomme ka idetifisere seg med. Å være i dialog med vokse bør vektlegges fremfor skremselspropagada om rus. Ugdomme i vår studie idetifiserer seg ikke med tugt rusmiddelmisbruk og de opplever det som edverdigede å bli sett på som krimielle. De trekker selv frem ugdomskotakte som et eksempel på vokse med gode holdiger og kuskap om rusmiddelbruk. Det bør i rusforebyggede tiltak være e systematisk prosessevaluerig. I rusforebyggede arbeid er det ofte usikkerhet om hvorda ugdommee erfarer tiltakee og hvilke ytte de har av dem. Rigsaker kommue øsket å evaluere, oe som har resultert i dee evaluerige. Dee evaluerige viser at TIUR har hatt e positiv effekt for flere ugdommer, me de viser også at tiltak som TIUR bør implemetere kotiuerlige tilbakemeldiger fra ugdomme for å få kuskap om hvilke ytte de har hatt av tilbudet. E styrke i TIUR er at de har samarbeidet med KoRus-Øst. Dette gir e faglig trygghet. Det vil være av stor ytte for rusforebyggede tiltak i kommuer å utvikle evaluerigsmetoder i samarbeid med kompetasesetre som KoRus-Øst. E suksessfaktor, ifølge ugdomme, er at tiltakee er persoorieterte og at ugdommes livssituasjo vektlegges fremfor å ku fokusere på rusmiddelbruke. Mage av ugdommee har utfordriger i hverdagslivet. På bakgru av ugdommes utsag bør fokuset i rusforebyggig utvides til i større grad å rettes mot tettere oppfølgig og livsmestrig. I rusforebyggede tiltak rettet ugdom ka det være uklart hva som legges i begrepet rusmiddelavhegighet. Det ka iebære å fortsette med betydelig bruk av illegale rusmidler til tross for åpebare egative kosekveser som tap av veer og problemer med å være i jobb eller på skole. Avhegighet ka da beskrives som at bruke av rusmidler fører til e vedvarede tedes til å foreta dårlige valg. Tiltak som vektlegger å styrke ugdommes eve til å ta gode valg abefales og er i tråd med forskig (se kap. 4). Gjeom å etablere trygge relasjoer, tillitt og troverdighet lykkes TIUR med å motivere ugdomme mot mer reflekterte valg. På bakgru av dee evaluerige abefales det å satse videre på uriprøver på helsestasjo for ugdom. Det at helsestasjo får tilført midler til å følge opp uriprøver gir trygghet og er e god møteplass for ugdom. Det bør være e systematisk tekig rudt i hvilke grad det er risiko for at ugdom begyer med sytetiske rusmidler for å ugå positive uriprøver. Rusforebyggede tiltak som TIUR bør være lavterskeltilbud. For å sikre fleksibilitet og hadlekraft har det i TIUR vært e suksess å legge asvaret til Ugdomskotakte som er et lavterskeltilbud. For ugdommee betyr det kort vei for å komme i dialog med vokse og det er eklere for de asatte å å ugdomme der og da. I tillegg er det e suksessfaktor at Ugdomskotakte har fått midler til e 100 % stillig, som til ehver tid skal ha oversikt over tiltaket. I e slik stillige bør ma ha gode relasjoelle egeskaper i møte med ugdom og eve til å skape samarbeid og egasjemet blat de asatte. I rusforebyggede tiltak som TIUR, som er e lite hadlekraftig kjeregruppe av asatte, vil det være hesiktsmessig å hete i e ekster veileder. E ekster veileder ka bidra med hjelp til systematisk refleksjo over begreper, resoemeter, påstader og teorier for å ugå at det blir for stor kosesus i det tverrfaglige samarbeidet. TIUR har hatt et faglig samarbeid med KoRus- Øst som har bidratt med veiledig. Det abefales at rusforebyggede tiltak har e forakrig i fagmiljøer som for eksempel KoRus. I e modell over orgaiserig av rusforebyggede tiltak er det vaskelig å få frem de persolige tilærmige som ugdommee trekker frem som det mest positive i TIUR. E av suksessfaktoree i TIUR er at de asatte er persoorietert og at de retter seg i mot hverdagslivet til ugdommee. Det ka derfor stilles spørsmål om rusforebyggede arbeid ofte er for mye rettet mot rusmiddelbruke og kosekveser av dette, og ikke mot ugdommes behov. I TIUR er de asatte fleksible og møter ugdommee på e ikke-dømmede måte at - de skaper gode relasjoer som åper opp for å prate om ugdommes livssituasjo på e ikluderede måte. TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 51

52 8 Avsluttede bemerkiger I dee evaluerige har vi vektlagt å få frem det orgaisatoriske bakteppet for TIUR-modelle. E setral uderliggede ambisjo har vært å svare på om TIURmodelle ka og bør iverksettes i adre kommuer. Slik vi ser det er det avhegig av hvorda modelle implemeteres og av kotekste de iverksettes i. Det iebærer at selv om TIUR-modelle stort sett vurderes positivt i Rigsaker, så ka ma ikke ta det for gitt at de fugerer like godt i adre kommuer som er orgaisert på adre måter. Vi atar likevel at TIUR-modelle er robust og bærekraftig, og ka ha likede effekt i adre kommuer hvis de setter av ressurser og iverksetter tiltaket på e god måte. Det er derfor gode gruer for å abefale adre kommuer å bygge på de erfarigee de har gjort i Rigsaker med de abefaligee som vi beskriver i rapporte. I TIUR er det e tydelig speig mellom hjelp og kotroll. I rusforebyggig vil dee speige alltid vil være tilstede. Målet er ikke å elimiere de, me å hådtere makt og kotroll med moralsk dømmekraft som ivaretar ugdommee. For mye kotroll fratar ugdommee mulighete til å gjøre ege valg og ka virke mot si hesikt. For lite kotroll ka derimot skape utydelige og utrygge rammer for ugdommee. TIUR prøver seg frem i dette farvaet, og det er speiger mellom faggruppee som ka komme til sye selv om de har samme målsettig om å hjelpe ugdomme til å foreta bedre valg. E slik speig er bra og ødvedig for å ivareta e kritisk refleksjo om hva som er bra for ugdomme. Det fies ige fasit, for ugdommee forteller både om for mye kotroll og for lite kotroll, me e løpede dialog om dette temaet er ødvedig for å ivareta etikke og persoveret til ugdommee. 52 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

53 9 Referaser Adersso, H. W. & Ljøkjell, T. (2014). Tidlig itervesjostiltak med dokumeterte effekt på risikofylt alkohol- og caabisbruk hos ugdom og uge vokse. Rusfag1 s Bakke, A. (2016). Ugdata 2016 Nasjoale resultater. NOVA Rapport 8/16. Oslo: NOVA. Baklie, B. (2017). Et sporskifte - Adrepersoposisjo i psykisk helsearbeid. Tidsskrift for psykisk helsearbeid 14(2). Baklie, B. & Wejde, T. (2009). Evaluerig av prosjektet «Bar i rusfamilier - tidlig itervesjo». SIRUS-Rapport r. 1/2009 Oslo: States istitutt for rusmiddelforskig. Bäcklud, S., Estad, F., Frøylad, K., Gimse, A.Ø., Hoel, I & Igerslev H. (2010). Fra bekymrig til hadlig. E veileder om tidlig itervesjo på rusområdet. Oslo: Helsedirektoratet. Berg, R. & Uderlad, V. (2012). Effekte av primærforebyggede tiltak mot bruk av tobakk, alkohol og adre rusmidler hos bar og uge (Rapport fra Kuskapsseteret Vol. r ). Oslo: Nasjoalt kuskapsseter for helsetjeeste. Brames, J. (2016). Helseskader av Caabis. Brigedal, N. (2013). Fra bekymrig til hadlig. Masteroppgave Uiversitetet i Stavager. Bugge, S., & Det Krimialitetsforebyggede råd. (2011). E Praktisk hådbok om SLT: Forebyggig av rus og krimialitet. Oslo: KRÅD, Det krimialitetsforebyggede råd. Dalsbø, T.K. & Føhus, M.S. (2016). Psykososiale tiltak får muliges flere til å slutte med caabis. Oslo: Folkehelseistituttet psykososiale-tiltak-for-caabisavhegighet---kort-oppsummert.pdf Datatilsyet (2012). «Kotroll av elevar». De asjoale forskigsetiske komiteee (2016). Geerelle forskigsetiske retigslijer documets/publikasjoer-som-pdf/fek_geerelle_retigslijer.pdf. EMCDDA (2009) Aual report o the state of the drugs problem i Europe. Luxembourg: Publicatios Office. Fekjær, H. (2009), Rus Bruk, motiver, skader, behadlig, forebyggig, historikk. Oslo: Gyldedal akademisk. Foster-Fishma, P., Berkowitz, S., Lousbury, D., Jacobso, S., & Alle, N. (2001). Buildig Collaborative Capacity i Commuity Coalitios: A Review ad Itegrative Framework. America Joural of Commuity Psychology, 29(2), Giddes, A. (1991). Moderity ad self-idetity: Self ad society i the late moder age. Cambridge: Polity Press. Helse- og omsorgsdepartemetet (2016). Opptrappigsplae for rusfeltet ( ) Hibell, B. & Guttormse, U. (2011). A supplemet to the 2011 ESPAD report. Hofstad, E. (2016). Vi skal forebygge, ikke etterforske. Sykepleie.o Hole, R. (2014). Forebyggig og behadlig av rusproblemer. E iførig. Oslo: Uiversitetsforlaget. Holstei, J. A. & Gubrium, J. F. (1995). The active iterview. Thousad Oaks: Sage Hålad, J. (2013). Krimialitetsforebyggede pris til Rigsaker. Rigsaker Blad 21. mars krimialitetsforebyggede-pris-til-rigsaker/s/ Jackobse, L.B. (2014). Presset til uriprøver på skole. Karlse & Jetoft, N. (2013). Programteori versus samfusviteskapelig teori. Halvorse, A., E.L. Madse og N. Jetoft (red.): Evaluerig. Tradisjoer, praksis, magfold. Berge: Fagbokforlaget. Kudse, H. (2004). «Samarbeid på tvers av orgaisasjosgreser». I Repstad, P. (red.): Dugadsåd og forsvarsverker. Oslo: Uiversitetsforlaget Kristjasso, A. L., Sigfusdottir, I. D., Thorlidsso, T., Ma, M. J., Sigfusso, J., & Allegrate, J. P. (2015). Populatio treds i smokig, alcohol use ad primary prevetio variables amog adolescets i Icelad, Addictio 111, Kvale, S. (2006). Det kvalitative forskigsitervjuet. Oslo: Gyldedal Akademisk Ludqvist, T. & Ericsso, D. (2007). De teoretiska bakgrud till Haschavväjigsprogram met (HAP) e metod för behadlig av caabismissbruk.socialmedicisk tidskrift 1 Moe, L. F., Haugstvedt, H. og Røredal, M. (2014). Maual for idividuell hasjavveig. Uteseksjoe Velferdsetate, Oslo kommue. Mørlad, J., & Waal, H. (2016). Rus og avhegighet. Oslo: Uiversitetsforlaget. Mørlad, J. (2017). Hvor lege virker THC etter itak av caabis? ROP-TV Nesvåg, S., Backer-Grødahl, A., Duckert, F., Eger, Ø., Huseby, G & Kraft, P. (2009). Tidlig itervesjo på rusfeltet e kuskapsoppsummerig. Oslo: Sosial og helsedirektoratet. Nordfjær, T., Bretteville-Jese, A., Edlad-Gryt, M., & Gripeberg, J. (2016). Risky substace use amog youg adults i the ightlife area: A uderused settig for risk-reducig itervetios? Scadiavia Joural of Public Health, 44(7), TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 53

54 Ose, S., & Kasperse, S. (2016). Kommualt psykisk helse- og rusarbeid 2016: årsverk, kompetase og ihold i tjeestee Vol. SINTEF A27975, SINTEF rapport. Trodheim: SINTEF, Tekologi og samfu. Pederse, A-L. (2014). Nye sytetiske rusmidler Hva gjør vi med dem?. Rusfag 1, s Pederse, W. (2006). Bittersøtt: Ugdom, sosialiserig, rusmidler (2. utg. ed.). Oslo: Uiversitetsforl. Pederse, W., & Vo Soest, T. (2015). Which substace is most dagerous? Perceived harm ratigs amog studets i urba ad rural Norway. Scadiavia Joural of Public Health, 43(4), Rigsaker kommue (2013). Prosjekt Tidlig itervesjo uge og rus Prosjekt+TIUR.pdf Rigsaker kommue (2014). Vellykket prosjekt for rusforebyggig html Sosial- og helsedirektoratet (2007). Tidlig itervesjo på rusområdet. Setrale perspektiver aktuelle målgrupper og areaer Stolteberg, C. (2014). Folkehelserapporte 2014 Helsetilstade i Norge. Oslo: Folkehelseistituttet. Sverdrup, S. (2014). Evaluerig tilærmiger, modeller og eksempler. Oslo: Gyldedal Akademisk. Ugdata (2016). Ugdata-udersøkelse i Rigsaker Valkvæ, R. & Juberg, A. (2005). Rusforebyggig hadler om å skape meig Rus & avhegighet 3, s Vedøy, T. F. V., & Skrettig, A. S. (2009). Ugdom og rusmidler: resultater fra spørreskjemaudersøkelser Sirus rapport 5/2009. Øia, T. (2013). Ugdom, rus og margialiserig. Oslo: Cappele Damm akademisk. Rigsaker kommue (2014). Rigsaker kommue Årsberetig, Rigsaker kommue (2015). Rigsaker kommue Årsberetig, Rigsaker kommue (2015). Tidlig itervesjo uge og rus i Rigsaker. TIUR++hadbok+-+WEB.pdf Sadberg, S. & Pederse, W. (2010). Caabiskultur. Oslo: Uiversitetsforlaget. Sadøy, T. A. (2015). Bruk av illegale rusmidler: Resultater fra befolkigsudersøkelse SIRUS rapport 4/2015. Oslo: States istitutt for rusmiddelforskig. Schache, V. (2003). Forebyggig og helsefremmede arbeid Fra forskig til praksis. Narvik: Kompetaseseter ved Nordladskliikke. Seikkula, J., & Arkil, T. E. (2006). Dialogical meetigs i social etworks. Lodo: Karac. Semb, R., Borg, M. & Ness, O. (2014). Tilpasig eller tilbaketrekig? Tilhørighetsstrategier blat uge vokse med rus og helseproblemer. Tidsskrift for velferdsforskig 19(3), Sigfusdottir, I. D., Kristjasso, A. L., Gudmusdottir, M. L., & Allegrate, J. P. (2010). A collaborative commuity approach to adolescet substace misuse i Icelad. Iteratioal Psychiatry, 7, Skog, O-J. (2006). Skam og skade Noe avvikssosiologiske temaer. Oslo: Gyldedal Norske Forlag A.S. Skrettig, A., Vedøy, T.F., Lud, K.E. og Bye, E.K. (2016). Rusmidler i Norge 2016 Alkohol, tobakk, vaedaede legemidler, arkotika, siffig, dopig og tjeestetilbudet. Oslo: Folkehelseistituttet. 54 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

55 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 55

56 10 Vedlegg Kotrakt for oppfølgig i TIUR.... side 57 Kartleggigsskjema ugdom.... side 58 Kartleggigsskjema vokse.... side 60 Bevisstgjørigssamtaler... side 62 Avtale om frivillig urikotroll.... side 64 Avslutigssamtale.... side 65 Kotaktmøte... side 66 Metodeperm.... side 67 Kotraktskrivig påtaleulatelse.... side 70 Asvar i TIUR.... side 71 Forespørsel om deltakelse i forskigsprosjektet... side 72 Forespørsel om deltakelse i forskigsprosjektet... side 73 Itervjuguide ugdommer.... side 74 Itervjuguide asatte... side 75 REK.... side 76 NSD.... side 77 Persoverombud.... side TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

57 10.1 Kotrakt for oppfølgig i TIUR Kotrakt for oppfølgig i TIUR (Tidlig itervesjo uge og rus) Nav: Adresse: Verge: Fr: Tlf: Tlf: Bakgru for oppfølgig er e avgjørelse fattet av påtalemydighet eller av domstole, og/eller med samtykke fra agjeldede ugdom og evt. foresatte. TIUR er e samarbeidsmodell i Rigsaker kommue med formål å forebygge utviklig av rusavhegighet og krimialitet. Modelle bygger på tverrfaglig samarbeid og det gjeomføres Kotaktmøte hver uke hvor represetater fra politi, ugdomskotakt, barevertjeeste, NAV og helsestasjoe deltar. Jeg samtykker i at følgede istaser er kjet med at jeg får oppfølgig gjeom TIUR og at sake blir drøftet i Kotaktmøtet: Politiet, Ugdomskotakte, Barevertjeeste, NAV, Helsesøster, Skole, evt. adre... Hovedmål: Oppfølgig består av: Tiltak 1: Tiltak 2: Tiltak 3: osv.: Asvar: Asvar: Asvar: Kotrakte gjelder fram til (dato): Sted: Dato: Uderskrift:.. Ugdom Foresatt Asvarlig for oppfølgige Hvis foreldre ikke bor samme, er det tilstrekkelig med uderskrift av de av foreldree som har daglige omsorg. TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 57

58 10.2 Kartleggigsskjema ugdom Tidlig itervesjo uge og rus KARTLEGGINGSSKJEMA - ugdom Itervjudato: Itervjuer: Persoalia Nav: Adresse: Mobilr.: Fødselsdato: Jobb/fritid Jobb/skole: Arbeidstid: Kotaktperso: Skolehistorie: Fravær: Framtidig øske om skole / utdaig: Fritidssysler: Hvilke iteresser har du: Nettverk Bor samme med: Forhold til ære familiemedlemmer: Familie / utvidet ettverk: Veer: Rusfrie veer: Noe du stoler på/støttespiller: Kotakt med aet hjelpeapparat: Fastlege: Rushistorie: Når brukte du caabis første gag? Hvor mye caabis bruker du å? Har du arkogjeld? Kjeer du til adre stoffer og har du brukt oe av disse? Kjeer du til leagal high/sytetisk caabis? Nåsituasjoe? 58 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

59 Alkoholbruk? (Debutalder, megde og (på)virkig) Har du opplevd at oe i ær familie har misbrukt alkohol eller adre rusmidler? I tilfelle hvem og hvorda? Motivasjo til å slutte Hvilke positive sider har caabis for deg? Når røyker du? Må du røyke år du gjør spesielle tig? (eks se film, høre musikk ) Røyker du alee eller samme med adre? Hvilke egative sider har caabis for deg Hvorfor vil du slutte å? Har du prøvd å slutte før? Hvilke erfariger har du gjort fra det? Hva gjorde at du valgte å begye og ruse deg igje? Hva skal til for at du skal klare det dee gage? Hvem eller hva motiverer deg til å slutte? Hva skal til for at du skal klare å følge opp tiltaket? TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 59

60 10.3 Kartleggigsskjema vokse Itervjudato: Persoalia Nav: Adresse: Mobilr.: Fødselsdato: Tidlig itervesjo uge og rus KARTLEGGINGSSKJEMA - foreldre Itervjuer: Jobb/fritid Jobb: Arbeidstid: Fritidssysler / hobbyer: Om ugdomme: Beskriv persolighet: Iteresser og hobbyer: Skolefugerig: Veer: Kjeer dere veers foreldre? Forholdet mellom ugdomme og dere foreldre: Viktige relasjoer til familie / ettverk: Kotakt med aet hjelpeapparat: Rushistorie: Når oppdaget du/dere at ugdomme hadde prøvd hasj? Hva gjorde at dere oppdaget dette? Hvorda reagerte dere? Kjeer dere til bruk eller misbruk av alkohol og/eller røyk? Hvorda reagerte dere på dette? Hvorda har ugdomme reagert overfor dere? Hva slags oppdragerstil gjeomfører dere? Er dere eige? Hvem har dere tatt opp bekymrigee med? Hva å? Treger dere hjelp eller bistad videre? 60 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

61 Foreldre iformeres i tillegg om: TYPISKE KJENNETEGN: Atferdsedrig sie, irritert, sløvhet, rastløs Økt pegebruk Nye, ukjete veer Holder ikke avtaler, glemmer tide, bryter greser Sykede skoleprestasjoer, skoleskulk Lyvig Positive holdiger til hasj caabismerker Svarte sakser, istykkerrevet riszla-papir, vapipe, tobakk, røkelse på rommet Røde øye, tørst, matkick SJEKK-LISTA Kjeer du igje flere av disse sigalee hos baret ditt, ka det være gru til å reagere: Skulker skole og får dårligere karakterer. Aggressiv og ustabil oppførsel. Sløv, iadvedt og deprimert. Nye og ukjete veer. Klarer ikke å utføre kompliserte oppgaver ute å bli frustrert og aggressiv. Ikke så opptatt av persolig hygiee leger. Har uormal appetitt på søtsaker og er ofte tørst. Peger og verdigjestader forsvier hjemmefra. Pupillee blir større (amfetami og ecstasy) eller midre (heroi) e ormalt og de reagerer tregt på edriger i lysforholdee. Pulse er over eller uder det ormale. Uormal kjeveaktivitet, skjærer teer og slikker seg stadig om mue. Ukotrollerte kroppsbevegelser og dårlig motorikk. Mister mye vekt. Svetter mer e valig. Hyperaktiv oppførsel, er ute eller oppe hele atta. kilde: Ladsforeige mot stoffmisbruk TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 61

62 10.4 Kartleggigsskjema vokse BEVISSTGJØRINGSSAMTALER. Målsettig Hidre videre caabisbruk/rusmisbruk Gi økt kuskap om caabis og des skadevirkiger. Gjøre ugdom bevisst på ege valg i forhold til caabisbruk. Ikludere og ivolvere foreldre. Tilbys til: Ugdom og uge vokse som av ulike årsaker treger kuskapshevig og bevisstgjørig Som e del av e påtaleulatelse i tillegg til uriprøvekotrakt Som et tiltak i barevertjeeste Foreldresamtale Det gjøres idividuelle vurderiger om år det er hesiktsmessig å gjeomføre foreldresamtale. Det skal alltid gjeomføres samtale med foreldre år ugdom er uder 18 år. Det skal vurderes og motiveres for å gjeomføre hos ugdom over 18 år. Kartleggig av hjemmesituasjoe (Her ka ege mal brukes). Ifo om: Akutt og kroisk rus De kogitive fuksjoee (bilkjørig/øvelseskjørig) Positive og egative sider ved caabis Teg og symptomer Gresesettig Samarbeid videre? 1. Samtale Gjeomføres ie 1 uke etter hevedelse Fortelle om oss selv, hva vi jobber med og hvorfor vi har dee samtale Kartleggig bruk ege mal Ha fokus på positive og egative sider ved caabis Kotraktskrivig Oppsummerig og videre avtale 2. samtale Gjeomføres 1-3 uker etter 1. samtale. Hvorda opplevde du å være her sist? Hvorda har du hatt det side sist? Har det skjedd oe spesielt side sist? 62 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

63 Har du brukt caabis eller adre rusmidler side sist? Har du startet med uriprøver? Hvorda har det i tilfelle vært? Ta utgagspukt i ugdommes uttalelser om positive og egative sider ved caabisrøykig fra kartleggigssamtale og ha fokus på: Faktakuskap om caabis Akutt og kroisk rus Kogitiv påvirkig Helseskader Kosekveser for Skole/jobbmuligheter, bilkjørig, reiser til visse lad Oppsummerig. 3. samtale Gjeomføres 2-3 uker etter 2. samtale. Hvorda opplevde du å være her sist? Hvorda har du hatt det side sist? Har det skjedd oe spesielt side sist? Har du brukt caabis eller adre rusmidler side sist? Hvorda går det å følge opp uriprøvee? Hva husker du av det vi sakket om sist? Hva øsker du for deg selv å? - Hvorda øsker du å bli oppfattet? - Har du fått tilbakemeldig fra oe om hvorda de oppfatter deg? Drømmer for framtide? - Hvorda skal du å disse drømmee? - Hvorda vil evt. videre caabisrøykig kue påvirke dette? Har du behov for mer hjelp? Vi ka skissere aktuelle tilbud og evt. formidle kotakt. 4. Avslutigssamtale ved edt kotrakt Det gjøres e idividuell vurderig om foreldre og evt. adre samarbeidsparter skal delta på dee samtale. Hvorda har du hatt det side sist? Har det skjedd oe spesielt side sist? Hvorda er åsituasjoe i forhold til ved oppstart år det gjelder jobb/skole, fritid, familie, veer, helse, rus, alkohol og ae krimialitet? Bruk mal på avslutigssamtale. Hvorda har det vært å følge opp kotrakte med uriprøver og samtaler? - Hva har vært yttig? - Er det oe som kue eller burde vært aerledes? Veie videre, med eller ute videre oppfølgig? TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 63

64 10.5 Avtale om frivillig urikotroll Tidlig itervesjo Uge og rus Avtale om frivillig uriprøvetestig hos helsesøster Avtale er frivillig og igås mellom ugdomme, foresatte og helsesøster. Prøvee gjeomføres hos helsesøster. Prøvee skal være e motivasjo for ugdomme til å avstå fra rusbruk og e kotroll på at ugdomme ikke bruker arkotika. Avtale ka også brukes av ugdomme som et argumet for å avstå fra bruk av arkotika i e pressituasjo. Nav: bor: Foresatte: født: tlf: tlf: Kotrakte igås for periode (mi. 6 md): 1. Det skal avlegges jevlige prøver etter ikallig fra helsesøster. 2. Stikkprøver skal i tillegg forekomme. Ugdomme plikter å møte til kotroll ie 24 timer. 3. Helsesøster skal være tilstede og se på at uriprøve avlegges. 4. Foresatte gir iformasjo til helsesøster hvis ugdomme får medisier av lege. 5. Prøveresultatee formidles til foresatte av helsesøster. 6. Ved e evt positiv prøve vil helsesøster vurdere å varsle bareveret. Tidlig Itervesjo Uge og Rus er e samarbeidsmodell i Rigsaker kommue med formål å forebygge utviklig av rusavhegighet og krimialitet. Modelle bygger på tverrfaglig samarbeid og det gjeomføres Kotaktmøte hver uke hvor represetater fra politi, ugdomskotakt, barevertjeeste, NAV og helsestasjoe deltar. Jeg samtykker i at følgede istaser er kjet med at jeg får oppfølgig gjeom TIUR og at sake blir drøftet i Kotaktmøtet; Politi, Ugdomskotakte, Barevertjeeste, NAV, Helsesøster, Skole og evt. adre Samtykket ka helt eller delvis trekkes tilbake år som helst. Sted:.. Dato: Uderskrift:. Foresatte, verge Ugdom Helsesøster 64 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

65 10.6 Avslutigssamtale Avslutigssamtale TIUR Nav: Dato: Sted: Hvem er tilstede: Ved oppstart: Nåsituasjo: Jobb/skole: Fravær: Trivsel: Øsker: Fritid: Familierelasjoer: Veer: Kotakt med hjelpeapparatet: Rus: Hvor mage tester: Hvorda har det vært å bli testet? Alkohol: Ae krimialitet: Videre behov for tiltak? Koklusjo: TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 65

66 10.7 Kotaktmøte 10.7 Kotaktmøte KONTAKTMØTE Hesikt: Sikre tett tverrfaglig og tverretatlig samarbeid rudt forebyggig av rus og krimialitet blat kommues ugdommer. Tidlig itervesjo vi skal være raske til å få oversikt og gi tilbud om oppfølgig. Deltakere: Represetat fra ugdomskotakte, barever, av, helsesøster, psykisk helse og rustjeester og politi. Møtet ledes av TIUR-miljøterapeut hos Ugdomskotakte. Struktur: Referat fra forrige møte Itak av ye ugdommer og asvarsfordelig. Rude på om det er oe viktig å formidle eller drøfte vedr ugdom som er i oppfølgig. Er det ugdommer vi må jobbe tettere rudt og evt opprette ei asvarsgruppe for? Hver første tirsdag i måede: Statusgjeomgag på ugdommer som er uder oppfølgig. Er det ye situasjoer, ugdomsgrupper eller miljøer vi bør rette e isats mot? Status felles prosjekter, eks sommerjobb, kurs/grupper, fellers fagdager eller kompetasehevig Tidsbruk: Uketlig, hver tirsdag kl mi. Utvidet kotaktmøte 2 gager pr halvår; kl (Metodeutviklig og samarbeidsrutier) 94 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 66 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

67 10.8 Metodeperm 10.8 Metodeperm a) METODEPERM b) Tidlig itervesjo Uge og rus 1. Prosjekt TIUR Tidig Itervesjo, Uge og Rus (Kort beskrivelse og prosjektrapport) 2. Iformasjo om Caabis 3. Kotaktmøte Asvar i TIUR 4. Avtaler om TIUR-deltakelse Rutie kotraktskrivig påtaleulatelse a) Kotrakt og samtykke til oppfølgig i TIUR b) SOMA-samtykke c) Avtale om frivillig uriprøvetestig hos helsesøster u-18 d) Avtale om frivillig uriprøvetestig hos helsesøster + 18 e) Avtale om uriprøvetestig hos helsesøster jfr påtaleulatelse u-18 f) Avtale om uriprøvetestig hos helsesøster jfr påtaleulatelse + 18 g) Avtale om frivillig rusmiddelkotroll hos politiet h) Avtale om rusmiddelkotroll for ugdom 5. Kartleggig a) Kartleggigssamtale b) Kartleggigssamtale foreldre 6. Bevistgjørigssamtaler 7. Caabisprogram for ugdomsfamilier CPU 8. Hasjavveigsprogram a) Idividuelt b) Gruppe c) Måleistrumeter 9. Avslutigssamtale TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 95 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 67

68 10. Kotaktiformasjo og oversikt over tiltak fra: a) Ugdomshelsetjeeste b) Psykisk helse og rustjeester c) Kultur og fritid d) Fastleger i Rigsaker e) Skoler i Rigsaker f) BUP Hedmark g) DPS kriseteam, DPS og DPS ruspolikliikk h) Samfusmedisisk ehet for Hamar-regioe 11. Tiltaksoversikt Barever: a) Råd og veiledig b) Asvarsgrupper c) Kofliktløsig d) Støtte, oppfølgig og praktisk bistad e) Besøkshjem / «I på tuet» f) Støttekotakt g) Fritidstiltak h) Økoomisk bistad i) Familieråd j) MST Multisystemisk terapi k) PMTO paretal Maagmet Traiig Orego l) Tilsy m) Hjelp til å bo utefor hjemmet ) Hybeloppfølgig (etterver) o) TIUR Tidlig itervesjo, Uge og rus p) Bareveristitusjo - atferd q) Bareveristitusjo omsorg r) Fosterhjem 12. Tiltaksoversikt UK: a) Tett Idividuell oppfølgig b) familieveiledig c) Åpe trefftid d) Gruppetilbud e) FU fritidsgruppe for ugdom f) Ferieaktiviteter g) TIUR h) LOS 13. Tiltaksoversikt NAV: c) Arbeidspraksis i ordiær virksomhet d) Opplærig / arbeidsmarkedskurs e) Tidsbegreset løstilskudd f) Tiltak i arbeidsmarkedsbedrift g) Oppfølgig h) Støader ved tiltak i) Satser j) 96 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 68 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

69 14. Tiltaksoversikt Politi: a) Bekymrigssamtale b) Straffesak: - Påtaleulatelse med vilkår - (Frivillige) uriprøver - Stormøte c) Kofliktråd 15. TIUR-semiar (Lokalt caabisettverk) 16. Kortprogram 17. Foreldrekveld «Møteplass» for foreldre 18. Guttegruppe 19. Eksamesoppgaver Caabis; forebyggig og behadlig 20. Sommerjobbprosjekt a) Evaluerigsrapport 2013 b) Evaluerigsrapport «Torsdagsgruppe» a) Aktivitetspla b) Maler for aktivitet/drøftig TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 97 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 69

70 10.9 Kotraktskrivig påtaleulatelse 10.9 Kotraktskrivig påtaleulatelse Kotraktskrivig pa taleulatelse 1) Politiet briger sake i i kotaktmøte Politiet har besluttet påtaleulatelse Drøfte/iformerer om hvilke tiltak de har foreslått i påtaleulatelse Avklarig hvem som er asvarlig for koordierig Avklarig av hvem som skal gjeomføre hvilke tiltak 2) Påtaleulatelse sedes i kopi til de som skal utføre tiltaket. (Helsesøster ved uriprøvetakig hos dem) 3) De som har asvaret for koordierig av tiltaket iviterer aktuelle istaser til TIUR- kotraktskrivig. 4) Helsesøster er asvarlig for å skrive ege kotrakt med ugdom og foresatte, med samme tidsperiode som TIUR-kotrakte. (vi bestreber å få dette gjort samtidig med TIUR-kotraktskrivige) 5) Helsesøster seder skriftlig dokumetasjo på gjeomført tiltak til politi ved edt gjeomførig. 6) Ved brudd på kotrakte, gis det direkte beskjed til politiet på telefo samme dag. Ved positiv prøve sedes i tillegg skriftlig beskjed ie 1 uke. 7) De som er asvarlig for koordierige av tiltaket ikaller til avslutigssamtale ved edt kotraktsperiode. 98 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 70 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

71 10.10 Asvar i TIUR Asvar i TIUR Asvar i TIUR Ugdomskotakte: Være kotaktadresse ved rusbekymrig for ugdom i Rigsaker Ha oversikt og koordiere TIUR-oppfølgig for hver ekelt kotrakt Plalegge og lede kotaktmøter, utvidede kotaktmøter og fagdager Ha oversikt over og dele y forskig, litteratur og kurs/opplærigstilbud Bidra med opplærig av ye Kue gjeomføre kartleggig, bevisstgjørigssamtaler, hasjavveigsprogram Politiet Avdekkig av rusbruk hos ugdommer Beytte alterative straffereaksjoer og hevise til oppfølgig i kommue år ugdommee og deres foreldre øsker dette. Iformere om hva dette tilbudet er Delta på kotaktmøter, ha med oversikt over utviklige til de som har TIURkotrakt NAV Delta på kotaktmøter, ha med oversikt over utviklige til de som har både TIURkotrakt og NAV-oppfølgig Observere og fage opp rusbekymrig blat brukere på NAV Bidra med oppfølgig i forhold til dagaktivitet (kurs, utdaig eller praksisplass) økoomi, bolig og helse Kue gjeomføre kartleggig og bevisstgjørigssamtaler Barevertjeeste Delta på kotaktmøter, ha med oversikt over utviklige til de som har både TIURkotrakt og udersøkelse eller tiltak i barevertjeeste Observere og fage opp rusbekymrig hos klieter eller i deres ettverk Kue gjeomføre kartleggig og bevisstgjørig, caabisprogram for ugdommer (fra høste 2016 ) Foreldreveiledig til ugdom med TIUR-kotrakt Helsestasjoe for ugdom Gjeomføre uriprøvekotroll, både frivillige og på vege av politiet på bakgrue av påtaleulatelse Delta på kotaktmøter, ha med oversikt over utviklige til de som har TIURkotrakt Observere og fage opp rusbekymrig hos ugdommee eller i deres ettverk TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 99 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 71

72 10.11 Forespørsel om deltakelse i forskigsprosjektet Evaluerig av TIUR-prosjektet i Rigsaker kommue Forespørsel om deltakelse i forskigsprosjektet «Evaluerig av TIUR-prosjektet i Rigsaker kommue» Dette er et spørsmål til deg om å delta i e evaluerig av TIUR-modelle (Tidlig Itervesjo Uge og Rus) i Rigsaker kommue. Rigsaker kommue og politiet i Rigsaker har side 2010 arbeidet etter TIUR-modelle i sitt forebyggede rusmiddelarbeid rettet mot ugdom i kommue. For å styrke og videreutvikle modelle øsker de e systematisk evaluerig av arbeidet. Høgskole i Hedmark har fått asvaret for å gjeomføre dee evaluerige. Det er ku forskergruppa ved Høgskole i Hedmark som har tilgag til datamaterialet med persoopplysiger. Du har blitt plukket ut som e av ugdommee som har deltatt i TIUR-prosjektet uder periode og som har avsluttet si deltagelse i programmet. Hvis du øsker å delta iebærer det å si ja til å bli itervjuet av e forsker fra Høgskole i Hedmark. Vi vil da kotakte deg pr. telefo / SMS for å avtale møtested. Dette vil fortrisvis være i Brumuddal setrum, eller at aet sted som passer for deg. Itervjuet vil vare i ca 1 time og spørsmålee vil rettes mot di åværede livssituasjo, die erfariger med TIUR prosjektet og evetuelt hva TIUR prosjektet har betydd for di livssituasjo. Du vil også få et hoorar på kr. 300,- for å delta i studie. Vi har utviklet e itervjuguide med 5 10 overgripede spørsmål som strukturerer itervjuet, me det meste av itervjuet vil foregå som e uformell samtale. Itervjuet vil bli tatt opp på e lydopptaker for så å bli skrevet ed som tekst og aalysert med kvalitativ metode. Alle persoopplysiger vil bli behadlet kofidesielt. Datamaterialet vil bli oppbevart på e kofidesiell og trygg måte. Det er ku de ivolverte forskere som har tilgag til persoopplysiger og lydopptak av itervjuee. Lydopptakee vil bli lagret på e ekster harddisk/miepe og vil bli oppbevares på e slik måte at det ikke ka ås av adre. Itervjuee vil bli aoymisert slik at ige vet hva du har svart. Alle persoopplysiger, edskrevet tekst av itervjuer og lydopptak vil slettes umiddelbart etter at evaluerige er ferdig. Evaluerige skal gjeomføres i løpet av 2016 og presetasjo av evaluerigsrapport skal skje seest 31. mars Det er frivillig å delta i studie, og du ka år som helst trekke ditt samtykke ute å oppgi oe gru. Dersom du trekker deg, vil alle opplysiger om deg bli slettet. Det vil ikke få ivirkig på di kotakt med oe av de ivolverte partee i prosjektet. Dersom du øsker å trekke deg eller har spørsmål til studie, ta kotakt med Børge Baklie (tlf epost borge.baklie@hihm.o), Marit Bye ( tlf epost marit.bye@hihm.o ). Studie er meldt til NSD Norsk seter for forskigsdata AS. Samtykke til deltakelse i studie Jeg har mottatt iformasjo om studie, og er villig til å delta (Sigert av prosjektdeltaker, dato) 100 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 72 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

73 10.12 Forespørsel om deltakelse i forskigsprosjektet Evaluerig av TIUR-prosjektet i Rigsaker kommue Forespørsel om deltakelse i forskigsprosjektet «Evaluerig av TIUR-prosjektet i Rigsaker kommue» Dette er et spørsmål til deg om å delta i e evaluerig av TIUR-modelle (Tidlig Itervesjo Uge og Rus) i Rigsaker kommue. Rigsaker kommue og politiet i Rigsaker har side 2010 arbeidet etter TIUR-modelle i sitt forebyggede rusmiddelarbeid rettet mot ugdom i kommue. For å styrke og videreutvikle modelle øsker de e systematisk evaluerig av arbeidet. Høgskole i Hedmark har fått hovedasvaret for å gjeomføre dee evaluerige. Du har blitt plukket ut som e av fagpersoer som har vært ivolvert i TIUR-prosjektet. Selv om du deltar i egeskap av å være e profesjoelle fagutøver, så vil det respekteres hvis du ikke øsker å delta. I tillegg til dee iformasjoe vil du få mutlig iformasjo om evaluerige før itervjuee. Skriftlig samtykke ihetes fra alle som itervjues. Hvis du øsker å delta iebærer det å si ja til å bli itervjuet av e forsker fra Høgskole i Hedmark. Itervju vil vare ca 1 time og spørsmålee vil rettes mot die erfariger med TIUR prosjektet. Vi har utviklet e itervjuguide med 5 10 overgripede spørsmål som strukturerer itervjuet, me det meste av itervjuet vil foregå som e uformell samtale. Itervjuet vil bli tatt opp på e lydopptaker, traskribert og aalysert med kvalitativ metode. Alle persoopplysiger vil bli behadlet kofidesielt. Itervjuere har taushetsplikt gjeldede alle persolige forhold som framkommer i itervjuet. Datamaterialet vil bli oppbevart på e kofidesiell måte. Det er ku de ivolverte forskere som har tilgag til persoopplysiger og lydopptak av itervjuee. Lydopptakee vil bli lagret på e ekster harddisk/miepe og vil bli oppbevares på e slik måte at det ikke ka ås av adre. Itervjuee vil bli aoymisert uder traskripsjoe. Alle persoopplysiger, traskriberte itervjuer og lydopptak vil slettes umiddelbart etter at evaluerige er ferdig. Evaluerige skal gjeomføres i løpet av 2016 og presetasjo av evaluerigsrapport skal skje seest 31 mars Det er frivillig å delta i studie, og du ka år som helst trekke ditt samtykke ute å oppgi oe gru. Dersom du trekker deg, vil alle opplysiger om deg bli slettet. Det vil ikke få ivirkig på di kotakt med oe av de ivolverte partee i prosjektet. Dersom du øsker å trekke deg eller har spørsmål til studie, ta kotakt med Begt Eriksso (tlf epost begt.eriksso@hihm.o) eller Arild Graerud (tlf epost arild.graerud@hihm.o). Studie er meldt til REK - Regioale komiteer for medisisk og helsefaglig forskigsetikk. Samtykke til deltakelse i studie Jeg har mottatt iformasjo om studie, og er villig til å delta (Sigert av prosjektdeltaker, dato) TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 101 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 73

74 10.13 Itervjuguide ugdommer Evaluerig av TIUR-prosjektet i Rigsaker kommue Itervjuguide ugdommer Evaluerig av TIUR-prosjektet i Rigsaker kommue Iledig: Si litt om temaet for samtale (bakgru, formål) Forklar hva itervjuet skal brukes til og forklar taushetsplikt og aoymitet Spør om oe er uklart og om respodete har oe spørsmål Iformer om ev. opptak, sørg for samtykke til ev. opptak Hovedområder som vil bli vektlagt i itervjuet: Demografiske forhold Livssituasjo i dag Livssituasjoe før du ble med i TIUR-prosjektet Betydige av TIUR-prosjektet o Avdekkig av bruk av illegale rusmidler o Kartleggigssamtaler o Bevisstgjørigssamtaler o Uriprøver o Hasjavveig o Avslutigssamtale Itervjuguide 1. Demografiske forhold o Hvor gammel er du? o Utdaig? o Jobber med/itekt fra? 2. Livssituasjo i dag o Ka du si litt om hvorda di livssituasjo er i dag? Hjelpespørsmål Sosialt ettverk, veer, familie, kollegaer, bekjete, rus? (evt. krimialitet). Dersom du har vært ivolvert i krimialitet, ka du fortelle hva dette iebærer? Hvilke kosekveser har dette hatt for deg? Adre tig du syes er viktig å fortelle om i forhold til di livssituasjo i dag? 3. Livssituasjoe før du ble med i TIUR-prosjektet o Fortell om tide før du kom i i TIUR-prosjektet o Hva er aerledes i dag? 4. Betydige av TIUR-prosjektet o Hvorda har du opplevd de forskjellige tiltakee i TIUR? (positivt/egativt). o Ka du fortelle litt om de forskjellige tiltakee du har hatt (Tiur tiltak)? Hjelpespørsmål Hvorda opplevde du samtalee i TIUR (Kartleggig, bevisstgjørigssamtaler) Hvorda var die relasjoer til de som jobber med TIUR? På hvilke måte var det viktig for deg at TIUR var et samarbeid mellom flere istaser? Hvorda opplevde du de at det ble avdekket at du brukte illegale rusmidler? Ble familie di ivolvert og i så fall hvorda opplevde du det? Hvorda teker du at deltakelse i TIUR har påvirket di livssituasjo i dag? Har du forslag til videre arbeid med TIUR? Hva er du mest forøyd med kotakte med teamet i TIUR? Hva er du mist forøyd med å ha vært i TIUR-prosjektet Noe aet du gjere vil ha sagt? 102 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 74 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

75 10.14 Itervjuguide asatt Evaluerig av TIUR-prosjektet i Rigsaker kommue Itervjuguide asatt Evaluerig av TIUR-modelle i Rigsaker kommue Spørsmål til asatte Tiur: Hvilke tiltak har du vært ivolvert i som asatt? Ka du fortelle litt om hvilke rolle du har hatt i de forbidelse? Ka du fortelle litt om de forskjellige tiltakee og hvorda du opplevd de? Hvorda teker du at deltakelse i TIUR har påvirket livssituasjoe til ugdommee som har vært ivolvert? (Grad av rusbruk, krimialitet, sosialt, livskvalitet) Hvorda erfarer du samarbeidet med kommue, skole, foreldre adre? Hvorda syes du TIUR-modelle heger samme. Hvorda styrkes, hva erfarer du virker, hvorda beskrive suksessfaktoree? Hva abefaler du at det fortsettes med, er det oe du teker ikke har så stor betydig, evetuelt hva bør ikke videreføres? Noe aet du gjere vil ha sagt? 104 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 75

76 10.15 REK 76 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

77 10.16 NSD TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 77

78 00.00 Persoverombudet for forskig 78 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER

79 TIUR-MODELLEN I RINGSAKER 79

80 TIDLIG INTERVENSJON UNGE OG RUS