ROS analyse Gnr 58, bnr 63 Fjell gard

Transkript

1 Saksh. ROS aalyse Gr 58, br 63 Fjell gard SWECO

2 RAPPORT ROS Rapport r.: Oppdrag r.: Dato: mars 2010 Kude: Bolig Parter Straume AS Oppgave: ROS aalyse til regulerigspiaforslag for gr 58, br 63 i Fjell kommue. I samsvar med vedtak i KPU er risiko kyttet til veitrafikkulykker særlig vektlagt. Kommue har ikke vurdert akseptkriterier for risiko. ROS aalyse gjelder for forslag til regulerigspla for 6 - masbolig på gr 58, br 63 i Fjell kommue. Plaforslaget legger opp til parkerig i sør, byggeområde og lekeareal er på best eget areal mot ord. Kilder: Fjell kommue si trafikksikrigspla States vegvese foto. Norsk vegdatabase Digitale karttjeester, FMH, HFK. Skreddata på ett. DSB TØI ROS Sjekkliste fra Fylkesmae i Nordlad supplert med tema kulturmie, aturverdier og friluftsliv. Fjell kommue si ROS aalyse til kommueplae. Rev. Dato Revisjoe gj elder Si. Utarbeidet av: Sig.: Eve Akerø Kotrollert av: Sig.: Silje Hermase Oppdragsasvarlig I avd.: Oppdragsleder / avd.: Bjør Hammer/ Bygg-alegg-pla Eve Akerø/ Bygg-alegg-pla SJEKKLISTE RISIKO OG SÅRBARHET Side 2 av 29

3 Iholdsfortegelse FORORD 4 AKSEPTKRITERIER FOR RISIKO 4 BYGGETOMT 5 RISIKOFAKTORER OG FORSLAG TIL TILTAK 7 RISIKOVURDERING VEITRAFIKK ULYKKER RV VEDLEGG: 12 SJEKKLISTE MED VEDLEGG 13 NATUR- OG MILJØFORHOLD 14 VURDERING FOR TEMA NATUR- OG MILJØFORHOLD 15 DRIKKEVANN O.A. BIOLOGISKE RESSURSER 18 VURDERING I FORHOLD TIL DRIKKEVANN O.A. BIOLOGISKE RESSURSER 18 VIRKSOMHETSBASERT SÅRBARHET 19 VURDERING AV TEMA VIRKSOMHETSBASERT SÅRBARHET 19 INFRASTRUKTUR 21 VURDERING AV TEMA INFRASTRUKTUR 21 STRATEGISKE / SÅRBARE OBJEKTER 29 VURDERING AV TEMA STRATEGISKE / SÅRBARE OBJEKTER 29 ROS aalyse 58/63 Fjell kommue, mars 2010 Side 3 av 29

4 Forord Risiko- og sårbarhetsaalyse for gr 58, br 63 i Fjell kommue er utført av Sweco Norge AS på oppdrag fra BoligParter Straume AS. Risiko er et uttrykk for de fare som uøskede hedelser represeterer for meesker, miljø og materielle verdier. Risikoe uttrykkes ved sasylighet for, og kosekvesee av de uøskede hedelsee. Sårbarhet er et uttrykk for et systems eve til å fugere og oppå sie mål år det utsettes for påkjeiger. Dee ROS aalyse er e gjeomgag av ulike tema som ka ha betydig for vurderig av risiko og sårbarhet kyttet til bolig på tomte. E har ikke vurdert risiko kyttet til aleggsperiode. Metode er e tematisk gjeomgag av ulike tema basert på ROS sjekkliste fra Fylkesmae i Nordlad. Sjekkliste har dermed følgede tema: - Natur og miljøforhold - Drikkeva og adre biologiske ressurser - Virksomhetsbasert sårbarhet - Ifrastruktur - Strategiske / sårbare objekter Sjekkliste og dokumetasjo til dee er vedlagt rapporte. For hvert tema er aktuelle problemstilliger krysset av, kommetert og forsøkt dokumetert. Det er og foreslått tiltak der det har vert aturlig. Kommue har bedt om at tema trafikkulykker skal drøftes spesielt. E ser da for seg at kosekvesee av trafikkulykker på RV 555 ka være til fare for tomte som ligger edefor veie. Vi har utarbeidet 5 risikomatriser for ulike typer vegtrafikk ulykker på de aktuelle strekige av RV 555. Sjekkliste avdekket 6 problemstilliger uder arbeidet med ROS aalyse. 4 av disse er foreslått løst gjeom ye krav i plabestemmelsee. E av disse gjelder lokal besistasjo, me dee er ikke vurdert som oe fare for tiltaket. Siste pukt gjelder veitrafikkulykker på RV 555. Her er det gjort e vurderig på bakgru av 5 ulike ulykkesscearioer. Akseptkriterier for risiko Kommue har ikke satt krav til akseptkriterier for akseptabel risiko. Vi har derfor utarbeidet følgede forslag til akseptkriterier: Tiltaket skal ikke påføre omgivelsee vesetlig økt risiko. Bruke av området skal ikke være farligere e bruke av tilgresede områder. Med de tiltakee som er foreslått i rapporte er akseptkriteriee ifridd. ROS aalyse 58/63 Fjell kommue, mars 2010 Side 4 av 29

5 Byggetomt Ny parsell blir lagt til tomte etter avtale med States Vegvese. Tomt Gr 58, br 63 ligger edefor RV 555 i Fjell setrum. I sør er det ærigsbygg og mot ord boligbygg. Mot vest er det kommual veg i til Kvedahauge og parkerigsplass for kirke. Tomte er i dag uregulert, me vist som byggeområde for boliger i kommueplae. Tomte ligger meter fra midte av RV 555. Største høydeforskjell på tomte er ca 7 m. Fra toppe av tomte er det ca 8 m opp til RV 555. Plalagt bebyggelse vil trolig ha gruflate ca 13 m uder RV 555. Bildet viser tomte sett fra ordvest. ROS aalyse 58/63 Fjell kommue, mars 2010 Side 5 av 29

6 Plaforslaget Plaforslaget legger til rette for oppførig av bolig med 6 leiligheter omtret midt på tomte. I ord er det vist lekeareal på de best egede dele av tomte. I sør er det lagt til rette for 9 parkerigsplasser, med mulighet for oppførig av garasje/ carport. M Lek Forhage Terasse L Mulig ca,polt Felles aslall Illustrasjospla og plaforslag. Teikforklarig PBt 12.5 REGUI ERINGSFØREMA3 BY4Ø' oq amepo (PBL 12 5, rc 1) _ lmyleu(t61% Sambrtleele+byq (POL t) L^ I(sP«p12a11) LJ Par-lyaplas (pa pu.r+l (20021 Apsaoer (POL rc.1) Lietyper tvmopya+.e ) lypgqvae 11211) rat.or I veplryu Ilml M.-h,/ M9"191121): G'wa b 11u1-^sw^e Eiam.l9^.hc wi 1.d Å'. Basispar. I 1 rb^ ElalesalW cwt I'wa44.>P1rKp: EvM A C1.laklr^c 1. +2) rt)jar %rio) rei 5)0,10.2. Nrcs1101 F ELL E EG tf I,i -t- F LhhrMrr r3b- Irr. S' ter 3 q4yr.1+ 'M, YF l ^Wrlsatr) I 61 1a11e J.41el 1rr ),aaal. l Ouo rh _ Ns115a^r M Isle 120N 1R am].sf^ tlllfe)s'he' 91) :lae ROS aalyse 58/63 Fjell kommue, mars 2010 Side 6 av 29

7 Risikofaktorer og forslag til tiltak Ved gjeomgag av vedlagt sjekkliste og kjet iformasjo har e fuet mulige risikofaktorer kyttet til følgede tema: 1. Løsmasseskred/ steisprag 2. Rado 3. Besistasjo 4. Kraftlije / ettstasjo 5. Veitrafikkulykker 6. Trafikkstøy Pkt. 1,2,4 og 6 ka løses med ekle tiltak som iebærer reviderte plabestemmelser. Pkt. 3 som gjelder besistasjo er vurdert til å være så lagt ua at de ikke represeterer oe fare for dee plae. Pkt 5 gjelder veitrafikkulykker. Kommue har bedt om at dette utredes spesielt i ROS aalyse. Det er utarbeidet e risikomatrise og gjort e drøftig av dee problemstillige. På bakgru av dette har e foreslått følgede tiltak: TEMA TILTAK Merkad i Krav i pla til geotekisk Vi har vurdert byggegrue, fylligsfot Løsmasseskred/ udersøkelse av byggegru og evt. steisprag som relativt steisprag med prosjekterig av ukomplisert å løse. Detaljee må likevel fudamet og sikrig av løses i sammeheg med prosjekterig tilgresede areal i av bygget. E har derfor foreslått krav i byggesake. plabestemmelsee. 2 Krav i pla om radosikrig. "Føre var " prisipp, etter øske fra Rado tiltakshaver. 4 Krav i pla om mi. 7 m. Avstad er i samsvar med Fjell Kraftlije / byggeavstad til kraftlije for kommue si ROS aalyse til ettstasjo bolig. kommueplae si arealdel. Byggelije i pla er vist ærmere, for å kue åpe for plasserig av boder o.a. 6 Krav i pla om støydempig Støyrapport er utført jfr. vedtak KPU Trafikkstøy av uteoppholdsareal Tiltakee over vil sikre utbyggige mot aktuelle risikomomet. Når det gjelder veitrafikkulykker tyder vår drøftig på at ulykker som vil få følger for dee tomte må skyldes grov uaktsomhet eller flere sammefallede uheldige omstedigheter. Slike ekstreme sceario vil represetere e fare overalt. Mulige tiltak for å redusere risikoe ka være lavere hastighet og ekstra autover. I forhold til foreslåtte akseptkriterier vil ikke tiltaket medføre økt fare for omgivelsee, så lege de geotekiske forholdee blir tatt hesy til uder utbyggige. Boliger ord for tomte og forretigsbygg / kombiert bygg sør for tomte vil ha like stor eller større risiko for å bli rammet av vegtrafikkulykker som dette tiltaket. Koklusjo Om tiltakee ovefor blir iarbeidet i plae, vil risikoe ligge iefor de foreslåtte akseptkriteriee. ROS aalyse 58/63 Fjell kommue, mars 2010 Side 7 av 29

8 Risikovurderig veitrafikk ulykker RV 555 Risikovurderige kytter seg til del av RV 555 som går ovefor eiedomme gr 58, br 63. Verst tekelige uhell for eiedomme er trafikkulykke med tygre kjøretøy med farlig gods, som kjører utfor veie og treffer bolighus om atte, eller på aet tidspukt hvor det oppholder seg mage persoer i bygget. Det er mulig at et slikt uhell ka skje, me sjase for at det vil skje er lite. Metode vår er å ta utgagspukt i kjete data som gjelder registrerte trafikkulykker på strekige, og så vurdere sasylighete for mer ekstreme sceario. Vi har derfor utarbeidet 5 risikomatriser for samme strekig som hadde 4 registrerte trafikkulykker i periode , me med ulike sceario: Trafikkuhell med persoskade Trafikkuhell med drepte Trafikkuhell med utforkjørig Trafikkuhell med utforkjørig og skade på plalagt bolighus, lette kjøretøy. Trafikkuhell med utforkjørig og skade på plalagt bolighus, tygre kjøretøy. Det er de to siste som vil få kosekveser for plaområdet. Farlig gods I Fjell kommue skjer dee type trasport i hovedsak mellom Sotrabroe og Ågotes - Øygarde. Norsk trafikkstatistikk viser at ulykkesfrekvese er lavere for dee type trasport e ae varetrasport. Kartleggig av farlig gods lags veiettet viser og at RV 555 på dee strekige ikke er e viktig trasportåre for farlig gods. På dee bakgru har e ikke vurdert uhell med farlig gods som et aktuelt sceario. Risikomatrise I risikomatrisee har vi brukt defiisjoer for sasylighet og kosekves fra Fjell kommue si ROS aalyse. SANNSYNLEGHEIT VEKT DEFINISJON Særs sasyleg 5 1 i hedi^ per ar eller uttare Mykje sasylige 4 Ei hedig per 1 10 år Sasyleg Ei hedig per år Midre sasyleg 2 Ei hedig per år Lite sasyleg 1 Midre e ei hedig per 1000 år ROS aalyse 58/63 Fjell kommue, mars 2010 Side 8 av 29

9 KO\SEI:N-E\S N'EIiT MENNESKE (LIV OG HELSEI YTRE MILJØ MATERIELLE (LUFT. JORD. va ^:\ VERDIAR KATA- STROFALT 5 Meir eim 5 døde. eller 25 alvorleg skadde. (KBP ivå 3) Varig store skade på ytre Skadar for ieir eul kr miljø KRITISK 4 ALVORLEG 3 Itil 5 døde. eller fare for i til 25 alvorleg skadde persoar. (KBP ivå 2) Itil 10 alvorlege persted sjukefråver. Vesetle- soskader. eller iage utidre persoskader. me ge helseplager og ubehag. (KBP ivå 2 ) Alvorleg skade av midre ' Skadar mellom kr omfag på ytre miljø. : eller iidre alvorleg ; skade av stort omfag pa ytre miljø. Store skadar på ytre miljø. Skadar mellom kr me som vil utbetrast på sikt. EINVISS FARE 2 UFARLEG 1 Midre skader som treg Midre skadar på ytre medisisk hadsasig. evt. miljø. me som ature kortare sjukefiåver. (KBP sjølv utbetrar pa kort tid. ivå 1) Ige eller st il å persoska- Ige eller ubetydeleg der. (KBP ivå 1) skade på ytre miljø. Skadar mellom kr Skadar for itil kr Meeske = M Ytre miljø = y.m. Materielle verdier = m.v. Metode Vurderig av sasylighet, sceario og klassifiserig i matrise er gjort med bakgru i kjete data for de aktuelle strekige av RV 555. For de mer alvorlige scearioee har vi vurdert at de vil være midre sasylig e de registrerte trafikkulykkee på stedet. Det er ikke gjort statistiske beregiger av sasylighet for de ulike scearioee, me e skjøsmessig vurderig. Slike utregiger kue kaskje gitt et aet resultat i risikomatrise, me vil ikke få kosekveser med de akseptkriteriee som er foreslått i rapporte. ROS aalyse 58/63 Fjell kommue, mars 2010 Side 9 av 29

10 1 Sceario: Trafikkulykke med persoskade Trafikkulykke med persoskade - RISIKOMATRISE Sasyli g het S5 y.m. S4 M m.v. S3 S2 Si,x / Kosekves Kl K2 K3 K4 K5 Sasylighet Erf arigstall viser at det her skjer midre e e ulykke i året, me mer e 1 pr. 10 år = S4. E ser da for seg et uhell av type påkjørsel bakfra, påkjørt fotgjeger og ligede. Kosekves Persoskader på meesker, ubetydelige skader på ytre miljø, me skader på materielle verdier (kjøretøy) er atatt å overstige kr ,- = Kl, K2 Dette er ulykkessceario i samsvar med registrerte trafikkulykker på strekige. RV 555 er utbedret i samme tidsrom, så e må forvete e lavere ulykkesfrekves i dag. 2 Sceario : Trafikkulykke med drepte Trafikkulykke med drepte - RISIKOMATRISE Sasylighet S5 S4 S3.m. M.V. M S2 Si I Kosekves Kl K2 K3 K4 K5 Sasylighet E kjeer ikke til trafikkuhell med drepte på strekige. Trafikksikkerhete på strekige er og blitt bedre, me e ka ikke se bort fra at slike ulykker ka forekomme, me da med e frekves på mer e 10 år = S3 Kosekves Persoskader på meesker, drepte, me ubetydelige skader på ytre miljø. Skader på materielle verdier (kjøretøy) ka overstige kr ,- = K2, K3, M. Erfarige fra Fjell kommue er at trafikkuhell med drepte skjer utefor tettbygd strøk. Vi har derfor vurdert dette som midre sasylig e et trafikkuhell bare med persoskade. 3 Sceario: Trafikkulykke med utforkjørig Trafikkulykke med utforkjørig - RISIKOMATRISE Sasylighet S5 S4 S3 S2.m. M.V. M S1 i 11-1 /Kosekves Kl K2 K3 K4 K5 ROS aalyse 58/63 Fjell kommue, mars 2010 Side 10 av 29

11 Sasylighet E ka ikke se bort fra at slike ulykker ka forekomme, me da med e frekves på mer e 100 år = S2 Kosekves Persoskader på meesker, me ubetydelige skader på ytre miljø. Skader på materielle verdier (kjøretøy, bygg og alegg) ka overstige kr ,- = K2, K3 Vi ser her for oss e utforkjørig hvor et kjøretøy går over autoveret ovefor tomte. For at e slik ulykke skal kue skje må e ha e kombiasjo av svært høy hastighet og adre faktorer som gjør at et kjøretøy ka forsere autoveret. Fra sør ka e trolig ikke oppå slik hastighet med et valig kjøretøy. Fra ord vil dette være mulig om e kjører på e tid av med lav trafikk. 26 % av registrerte trafikkulykker i Fjell er utforkjørig. Lokal fartsgrese og autover gjør likevel at vi har vurdert dette scearioet som midre sasylig e sceario 2. 4 Sceario: Trafikkulykke med utforkjørig som skader bebyggelse, lette kjøretøy. Trafikkuhell med utforkjørig som skader bebyggelse eller beboere på eiedomme - lette kjøretøy - RISIKOMATRISE Sasylighet S S4 S3 S2 m.v. M Si /Kosekves Kl K2 K3 K4 K5 Sasylighet E ka ikke se bort fra at slike ulykker ka forekomme, me da med e frekves på mer e 100 år = S2 Kosekves Persoskader på meesker, drepte, me ubetydelige skader på ytre miljø. Skader på materielle verdier (kjøretøy) ka overstige kr ,- =K2, K3, K4 Vi ser her for oss e utforkjørig hvor et kjøretøy går over autoveret ovefor tomte. For at e slik ulykke skal kue skje må e ha e kombiasjo av svært høy hastighet og adre faktorer som gjør at et kjøretøy ka forsere autoveret. Fra sør ka e trolig ikke oppå slik hastighet med et valig kjøretøy. Fra ord vil dette være mulig om e kjører på e tid av med lav trafikk. 26 % av registrerte trafikkulykker i Fjell er utforkjørig. Lokal fartsgrese og autover gjør likevel at vi har vurdert dette scearioet som midre sasylig e sceario 2, me like sasylig som sceario 3. Kosekveser for meesker er mer alvorlig e i sceario 3. 5 Sceario : Trafikkuhell med utforkjørig som skader bebyggelse, tygre kjøretøy. Trafikkuhell med utforkjørig som skader bebyggelse eller beboere på eiedomme - ty g re kjøretø y - RISIKOMATRISE Sas y li g het S5 S4 S3 S2 7,1.m. M, m.v. Si /Kosekves Kl K2 K3 K4 K5 ROS aalyse 58/63 Fjell kommue, mars 2010 Side 11 av 29

12 Sasylighet E ka ikke se bort fra at slike ulykker ka forekomme, me da med e frekves på mer e 100 år = S2 Kosekves Persoskader på meesker, drepte, me ubetydelige skader på ytre miljø. Skader på materielle verdier (kjøretøy, bygg og alegg) ka overstige kr ,- = K3, K4 Vi ser her for oss e utforkjørig hvor et kjøretøy går over autoveret ovefor tomte. For at e slik ulykke skal kue skje må e ha e kombiasjo av svært høy hastighet og adre faktorer som gjør at et kjøretøy ka forsere autoveret. Fra sør ka e trolig ikke oppå slik hastighet med et valig kjøretøy. Fra ord vil dette være mulig om e kjører på e tid av med lav trafikk. 26 % av registrerte trafikkulykker i Fjell er utforkjørig. Lokal fartsgrese og autover gjør likevel at vi har vurdert dette scearioet som midre sasylig e sceario 2, me like sasylig som sceario 3 og 4. Kosekveser for ytre miljø og materielle verdier er mer alvorlig e i sceario 4. Koklusjo Når det gjelder veitrafikkulykker tyder vår drøftig på at ulykker som vil få følger for dee tomte må skyldes grov uaktsomhet og/ eller flere sammefallede uheldige omstedigheter. Slike ekstreme sceario vil imidlertid represetere e fare overalt. Det syes lite sasylig at kjøretøy ka forsere autoveret og forårsake skade på eiedomme ute e betydelig fartsoverskridelse i kombiasjo med adre faktorer. Autoveret syes å være av klasse H2 (se vedlegg) og dermed tilpasset situasjoe. Mulige tiltak for å redusere risikoe ka være lavere hastighet og ekstra autover. - Hastighete er i dag km/t. Utfordrige med fart går på kjøretøy og føreradferd år hastighete blir vesetlig høyere e det som er tillatt. - Fysisk midtdeler og ekstra autover mellom kjørebae og fortau vil redusere risikoe. Om e sammeliger med bebyggelse ord og sør for eiedomme syes det ikke som om det er større fare kyttet til dette tiltaket, e det som gjelder for eksisterede bebyggelse. Tiltaket ligger dermed iefor foreslåtte akseptkriterier. Vedlegg: Sjekkliste fra Fylkesmae i Nordlad med tilhørede dokumetasjo. ROS aalyse 58/63 Fjell kommue, mars 2010 Side 12 av 29

13 Sjekkliste med vedlegg Sjekkliste for kommuale areal -, regulerigs-, og bebyggelsesplaer. FYLKESMANNEN I NORDLAND, Kommual - og beredskapsavdelige si sjekkliste. VIKTIG! Dee sjekklista er ikke komplett - me de ka brukes som et hjelpemiddel i de kommuale plaprosesse vedrørede risiko - og sårbarhetsforhold ved utarbeidelse av arealplaer. Også adre forhold e de som er oppført her vil kue ha betydig for plaarbeidet. Forslagstiller må redegjøre for hvorda hvert ekelt pukt er tatt opp/behadlet i arealplae. Alle pukter skal være vurdert, og avklares i forhold til om de virker i på arealbruke. Nyttig bakgrusmateriale i forbidelse med risiko og sårbarhet og arealplaleggig ka bl.a. være: "Veileder for kommuale risiko- og sårbarhetsaalyser " ( DSB 1994) "Retigslijer for Fylkesmaes bruk av isigelse i plasaker etter pla- og bygigslove. Sikkerhets- og beredskapsmessige hesy i de kommuale plaleggige" ( DSB 1997) Rudskriv GS-1/01 - "Rudskriv om fylkesmeees praktiserig av isigelsesistituttet på beredskapsområdet" (DSB 2001) Rudskriv T-5/97 - "Arealplaleggig og utbyggig i fareområder" (MD 1997) Sjekkliste er gjeomgått i forbidelse med følgede arealpla: Utbyggigspla for 58 / 63 Fjell gard ROS aalyse 58/63 Fjell kommue, mars 2010 Side 13 av 29

14 Natur- og miljøforhold Forhold I uøsket hedelse ja/ei Vurderi g j 1. Tilgresede eiedom mot øst er svert Jord-/leire-/lesmasseskred bratt. Kvikkleire, ustadige gruforhold 2. Tilgresede eiedom mot øst er sveit Steiras, steisprag bratt. Is-/søskred Kjete historiske skred, utbredelse Flomfare Sprigflo Flomsoekart, historiske flomivå Sterkt vidutsatt, storm/orka etc. Mye edbør Store sømegder ukjet 3. Sikrig etter føre var prisippet. Rado Aet... ROS aalyse 58/63 Fjell kommue, mars 2010 Side 14 av 29

15 Vurderig For tema atur- og miljøforhold 1+2 Tomte stiger mot øst, og tilgresede eiedom opp mot riksveie er svært bratt. Det ka derfor være ødvedig med reskig/ sikrig av skrete. Dersom utgravig viser fylligsmasser på tilgresede eiedom ka det være aktuelt med mur eller adre tiltak for å sikre fylligsfote. Tiltak: Krav i pla til geotekisk udersøkelse av byggegru, og evt. sikrig av tilgresede areal i byggesake. prosjekterig av fudamet og 3 Det er påvist høye verdier av rado flere steder i Fjell kommue. Fjell kommue si Radokartleggig tyder likevel på at det ikke er spesielt høye verdier i området. Tiltak: Krav i pla om tiltak mot rado. a" III IN IF Mir o...,^..^,...^.^. ^Ø ui 0 u...^. Kart viser høyder på eiedomme. Største høydeforskjell iefor eiedomme er ca 7m. Fra overkat av tomte er det ca 8 meter opp til RV 555. Bratteste skreter ligger utefor eiedomme og må sikres i forbidelse med utbyggig av tomte. `l ROS aalyse 58/63 Fjell kommue, mars 2010 Side 15 av 29

16 'Kartet viser at det ikke er registrert skredhedelser i området. ^. V..,^..r^ Im% WWrs.rr lkw (.. SM. wbhw.kr.n,yf C? SKr.awMNwi Ø L? Sk.tlrM.Wr - kwø ('; SkiMwW.w -.wram.w ^ SF^.Ri.Uw.w. MNk..d O SNmwwq -.knemlw.k rm O Sl.m-.q wrwm wwmm..km okw... W..wwk.v ;^^KØ...wkOk C`Fxw...mw.a. r^ 1^ rur. R : Kart viser områder som ka være utsatt for steisprag. Eiedomme 58/36 ligger ikke iefor risikosoe. Dva«..a ROS aalyse 58/63 Fjell kommue, mars 2010 Side 16 av 29

17 Bilde fra sør-vest viser at tomte er bratt i bakkat, og at terreget bak tomte er svært bratt opp mot riksveie. Grue i området veksler mellom jord og steimasser og fjell i dag. Vidkartleggig fra HFK viser laveste registrerte vidverdier for området. Området er dermed ikke er spesielt vidutsatt. ROS aalyse 58/63 Fjell kommue, mars 2010 Side 17 av 29

18 Drikkeva o.a. biologiske ressurser Forhold / uøsket hedelse 'a/ei Vurderi g Utbyggigsplaer (boliger, fritidsbebyggelse, ærig/idustri, ifrastruktur etc.) i ærhete av: - drikkevaskilder, edbørsfelt, gruva - ladbruksareal - oppdrettsalegg m.m. - vurdere ødv. tiltak, bådleggig etc. Vurderig i forhold til Drikkeva o.a. biologiske ressurser Tidligere i radsoe av ladbruksareal. Vist som byggeområde for boliger i kommueplae. Vår vurderig er at det ikke leger har verdi som ladbruksareal. W VRUAL 1NU.KFSK ( MMI!NI ^wf Ortofoto viser at tomte er avskåret fra mulig ladbruksareal med veg og parkerigsplass for kirke. ROS aalyse 58/63 Fjell kommue, mars 2010 Side 18 av 29

19 Virksomhetsbasert sårbarhet Forhold / uøsket hedelse 'a/ei Vurderi g Bra/eksplosjo ved idustrialegg Kjemikalieutslipp o.a. foruresig Olje-/gassalegg Lagrigsplass for farlige stoffer f.eks. idustrialegg, haver, besistasjoer, radioaktiv lagrig Høyspetlediger Alegg for depoerig og destruksjo av farlig avfall Stråligsfare fra div. istallasjoer Gamle fyllplasser Forureset gru og sjøsedimeter, edret bruk av amle idustritomter Militære og sivile skytefelt Dumpeområder i sjø Vurderig av tema virksomhetsbasert sårbarhet j X X 1. Besistasjo 250 m mot sør kv kraftlije øst for eiedomme. 3. Det er e frittståede ettstasjo merket NS 5057 Fjell Gard helt ord på eiedom gr. 58 br. 24 i Besistasjo ligger ca. 250m mot sør og er ikke vurdert som e farekilde for dee utbyggige gruet avstad og topografi. 2+3 Faregrese for magetfelt rudt 22 kv kraftlije er satt til 0,4 NT ved avstad på 7 m. Øst for eiedomme er det ettstasjo med avstad på 40 m til byggeområde i plae. De er ikke vurdert som e farekilde for dee utbyggige. ROS aalyse 58/63 Fjell kommue, mars 2010 Side 19 av 29

20 ^'9. ^ irr, i. sw ^^5 r '^`^. ^i ^ ^. Det er e frittståede ettstasjo merket NS 5057 Fjell Gard helt ord på eiedom gr. 58 br.24 De blir forsyt med 22 kv. Ut leverer de 230 V. Byggeavstad til brebart bygg er 5 meter. Kilde BKK. Aa strålig Stråleverrapport 2005:8 frå States strålever, slår fast at forskiga viser ei mogleg auka risiko for utviklig av leukemi hjå bor som bur så ær høgspetlier at magetfeltet vert over 0,4 pt (mikrotesla). Det er ikkje påvist auka risiko for adre kreftformer eller helseverkader verke hos bor eller vakse. I følgje NOU 1995:20 vil eit typisk magetfelt i elt bustadområde på gru av itere kjelder vere ca 0,01-0,1 pt. Ved bruk av ekelte elektriske apparat ka ekspoeriga kome opp mot pt mot deler a v kroppe. Dette viser at det er vaskeleg å setje absolutte greser for etablerig av bustader og likade. States strålever tilrår ei føre var haldig, og at tiltak som kjem i greselad for mogleg strålig må utgreiast i kvart ekelt tilfelle. Speig/Straumstyrke/ Horisotal avstad frå æraste lie ved 0,4 NT. 420kv/800A / 70 m 300kv/400A / 45 m 132kv/200A / 25 m 22kv/80A / 7 m Måligar i Botafjellsvege i 2005, der speig/straumstyrke er 300kv/307A, viser samsvar med tabelle over ved at gresa for 0, 4p T ligg på ca 45 m. Ei mogleg utviklig på Kollses ka auke straumstyrke i ledigae opp mot 750A og måligae stipulerer då at gresa for 0,4 pt kjem til å liggje på ca 70 m. For Fjell kommue si del vil det vere aturleg å leggje avstadae i tabelle over til gru ved vurderig av yetablerigar. Dei tiltak som heilt eller delvis kjem iafor avstadsgresa for 0,4 pt, må ate flyttast leger vekk eller påleggjast ei kokret vurderig før tiltaket ka setjast i verk. Dette gjeld berre tiltak som medfører varig opphald for meesker. Fra Fjell kommue si ROS aalyse til kommueplae si arealdel. ROS aalyse 58/63 Fjell kommue, mars 2010 Side 20 av 29

21 Ifrastruktur Forhold / uøsket hedelse 'a/ei Vurderi g 1 Vegtrafikkulykker. Vil utilsiktede/ukotrollerte hedelser som ka itreffe på ærliggede trasportårer utgjøre e risiko for området? - hedelser på veg - hedelser på jerbae - hedelser på sjø/va - hedelser i lufte X 2 Veger med mye trasport av farlig gods 3 Ulykkesbelastede veger 4 uhell er registrert i periode Støyrapport er utarbeidd. Kommue Støysoer ved ifrastruktur har vurdert utedørs støy til å være så høy at de øsker at støydempig skal taes i i plabestemmelsee. Vurderig av tema Ifrastruktur i - Vegtrafikkulykker Se pkt Veger med mye trasport av farlig gods Kart fra DSB viser at her ikke er registrert mye farlig gods på strekige. 3 - Ulykkesbelastede veger Fjell kommue har omtret 30 trafikkulykker med persoskade i året. Fjell setrum har vert overrepresetert år det gjelder trafikkuhell med persoskader. Her har likevel vert gjort flere utbedrigstiltak, slik at e ka forvete at skadeadele vil gå ed. Det er utarbeidd risikomatrise med drøftig av trafikkuhell. 4 - Støysoer ved ifrastruktur Viser til støyrapport fra Kilde Akustikk AS oktober 2007 ROS aalyse 58/63 Fjell kommue, mars 2010 Side 21 av 29

22 RV 555 fra sør. Eiedomme ligger edefor rekkverket til vestre i bildet. Fartsgrese er 50 km/t ord for skiltet, og 40 km/t sør for vegskiltet. Foto SV. RV 555 fra ord. Eiedomme ligger edefor rekkverket til høyre i bildet. Fartsgrese er 40 km/t ord for skiltet, og 50 km/t sør for vegskiltet. Foto SV. ROS aalyse 58/63 Fjell kommue, mars 2010 Side 22 av 29

23 Kartet viser trafikkmegder i området. På strekige ovefor eiedomme er ÅDT biler. Nasjoal Kartet viser fartsgreser i området. Fartsgrese over eiedomme er 50 km/t i ord, og 40 km/t på e midre del i sør. ROS aalyse 58/63 Fjell kommue, mars 2010 Side 23 av 29

24 F...C Mas vegdatabak,. -': ^ ^:!^ =7" V-I Kartet viser registrerte trafikkulykker i periode Na:j vegdatabak -..^... 9^-- N y w#" '^ ' ^ ^. '^ '^!^ 9**L -A.4 "'Pot -es Utsitt viser 4 uhell med lettere skader på strekige ovefor eiedomme. Uhell i mai og august 2003, ett i mars 2004 og et i august I slutte av dee periode har det vert foretatt trafikksikrigstiltak i Fjell setrum. Fortau over eiedomme med autover og rekkverk ble etablert i periode ROS aalyse 58/63 Fjell kommue, mars 2010 Side 24 av 29

25 Ulukker på vegae Fjell kommue Hor dalad r, Td uk,kker p4 Td ulukker på Tal A-z+, - i ca Tal ukuwcer pi Tel L4uWcer pi Eoropsre3 keveg fylkeavr.j kommueveg privat vea Tabell fra Fjell kommue si trafikksikrigspla Tabelle viser prosetvis fordelig av ulykker etter veitype. riksveiee. 63 % av ulykkee skjer på Rekkverk lags RV 555 ser ut til å ha autover av type Stadard vegrekkverk (3mm W-profil) Dette er de tradisjoelt mest beyttede rekkverket i Norge og verde for øvrig. Styrke klasse for stadard vegrekkverk er H2 og brukes særlig der e skal sikre mot stup eller følgeskadee ka bli betydelige. H2 er dimesjoert for store kjøretøy. ROS aalyse 58/63 Fjell kommue, mars 2010 Side 25 av 29

26 Styrke- Vegforhold klasse Midlertidige situasjoer, f.eks. ved vegarbeidsområder med Ti e midlertidig fartsgrese<_ 50 km/t Midlertidige situasjoer, f.eks. ved vegarbeidsområder med T2 e midlertidig fartsgrese på 60 og 70 km/t Midlertidige situasjoer med e fartsgrese >_ 60 km/t og i T3 tillegg ete stor adel tugtrafikk eller meget alvorlige kosekveser ved gjeomkjørig eller utforkjørig Fartsgrese <_ 60 km/t og ADT N1 Fartsgrese >_ 70 km/t og ADT <_ Fartsgrese <_ 60 km/t og ÅDT > N2 Fartsgrese >_ 70 km/t og ÅDT > På bruer samt støttemurer høyere e 4 m På stup (full brattere e 1:1,5) høyere e 4 m og ÅDT > 1 H2 500 Steder hvor følgeskadee vil bli store, f.eks. ved vareservoar, jerbae, T-bae, drivstofftaker osv. På bruer hvor det er fare for alvorlig skade på bærede brukostruksjo osv. H4a Spesielle steder hvor risikoe for utforkjørigsulykker er eller større e ormalt og kosekvesee av e H4b utforkjørigsulykke vil bli meget store. States vegvese sie krav til rekkverk. Krav til rekkverk Testig iht. NS-EN 1317 medfører påkjørsel med 13 tos buss i e hastighet på 70 km/t. Påkjørigsvikel er 20 grader. Rekkverket blir også testet med bil på 900 kg med e hastighet på 100 km/t. NS-EN 1317 stiller strege krav til rekkverket og kjøretøyets oppførsel i og etter påkjørsel. I tillegg skal føreres belastiger ikke overstige fastsatte verdier. Kilde: Vik Ørsta AS %-vis utviklig i type ulukker PAk)orig bakfra Moteulukker Kryssees kjoreretig Fotgjeger Utforkioa Arv7r^Ir'II Tabell fra Fjell kommue si trafikksikrigspla Tabelle viser prosetvis fordelig av ulykker etter ulykkestype. 26 % av ulykkee er utforkjørig. Det er størst hyppighet av utforkjørigsulykker på strekige mellom Fjell setrum og Sud kommue. Dette ka ses i sammeheg med lokal veistadard. ROS aalyse 58/63 Fjell kommue, mars 2010 Side 26 av 29

27 H"jOegdatabak '; c Ø ^.: -}^im Oversikt over hele kommue viser at de fleste ulykkee skjer på strekige Sotrabroe- Kolltveit, Kappskog- Ågotes og Fjell setrum. Dette er omtalt i Fjell kommue si trafikksikrigspla Kartet viser at de alvorligste ulykkee ikke samsvarer med dette ulykkesmøsteret. I Fjell setrum er det utført viktige trafikksikrigstiltak, slik at e ka forvete at situasjoe her vil bedre seg. ROS aalyse 58/63 Fjell kommue, mars 2010 Side 27 av 29

28 Figur 6.1. Adel av farlig gods i DSBs udersokelse som trasporteres på ulike vegstrekiger. Alle klasser, med utak av klasse 7 og drivstoff og fyrigsoljer i klasse 3. Totalt i DSBs udersøkelse: to (3 måeder) Utsitt Sør-Norge. TØI-rapport 700/2004. Fra rapporte Farlig gods i det orske veg-og jerbaeettet Forfattere: Ae Madslie, Berit Grue, Igar Kjetil Larse Rapportr: 700/2004 ISBN r: Språk: Norsk Oppdragsgiver: Direktoratet for samfussikkerhet og beredskap (DSB) DSB gjeomførte høste 2002 e kartleggig av trasport av farlig gods i Norge. TØ! har bearbeidet dette datamaterialet samt iformasjo fra CargoNet om trasport av farlig gods på jerbae, slik at det ka beyttes til å produsere geografiske plott over hvorda trasport av farlig gods fordeler seg i det orske veg- og jerbaeettet. Rapporte ieholder et utvalg plott for ulike fareklasser og geografiske områder for heholdsvis veg- og jembaetrasport. Selv om DSBs udersøkelse ikke fager opp all trasport av farlig gods i Norge, ka plottee likevel være til hjelp vedplaleggig og vurderig av beredskapsbehov på ulike regioale ivå. ROS aalyse 58/63 Fjell kommue, mars 2010 Side 28 av 29