3 l ys P Å V E G E N SE H ERRENS FRELSE!1

Transkript

1 ys P Å V E G E N SE H ERRENS FRELSE! 1

2 Innh o d Øyne ne som se r 2 Se H e rre ns fre se 3 En sang påje rnb ane stasjone n 8 Kom 10 ys P Å V E G E N Innvie se og ove rgive se 12 nr. 3/2006 Fuste ndig fre se 18 Utgitt avstifte se n D e t gam e og de t nye k orse t 22 H adassa frøk e n Pe rsia 26 Gide on Israe s tapre h e t 28 LYS 30. årgang PÅ VEGEN B ade t k om m e r ut 4 6 gange r pr. år. Abonne m e nt k r 200/år (ut and k r 260) Utgive re Troe n e r gratis 30 Ottar Bre k k å Pe r Langåk e r Konk urranse 31 Sve in Tore M anne s Tove O se n Øyste in Pe rsson Jan R osbe rg D avid A. Sjøe n (re dak tør) M argitta Sjøe n Adre sse Postbok s Åk re h am n Te e fon: E-post: post@ ys.cx Bank :

3 Ti e se rne Øyne ne som se r D e t e r d e m d e t k om m e r an på. «Je g h åpe r d e t m e d Gud s h je p sk avise se g tror d e t ik k e før je g se r d e t,» sie r vi. å væ re e t god t va g. «Saige er d e som ik k e ser, m en ik eve tr or,»sa H e rre n titom as. D e t e r d e t sam m e forh o d e t tigud s ord som gjør at vi ønsk e r å ove rta d e tte D u oppford re s i d ag tiå «se H er r en s arb e id e t, og vi vifortse tte d e n k urse n fr ese». D e tte e r vårt største ønsk e m e d som i sin tid b e stak e t ut. b ad e t: At e se rne får se noe av Je sus K ristus. «D e b e gad e d a d e så H er - Sam tid ig tror vi at vi ve d Gud s nåd e r en,»står d e t om d isip e ne. Vi h ar a d ri h ar noe å ti føre, m e d d e gave ne og d e n se tt h am m e d d e natur ige øyne ne våre, e rfaringe n h an h ar gitt ak k urat oss. D e t m e n h je rte ts øyne se r h am. D e tte syne t vid e rfor m e rk e s at vi h ar ove rtatt, noe fik k M ose s tiå ve ge b ort d e nne ve r- b ad e t d u nå h o d e r i h e nd e ne e r e t d e ns k ortvarige g e d e r, og h o d e ut uttryk k for. Vi h ar h att god e stund e r «som om h an så d en u syn ige.» når vi h ar væ rt sam e t, m e d m ange id e e r. Noe n av d e m vivi først k unne få Syne t av h am k an forand re oss for a t- re a ise rt i se ne re utgave r avb ad e t. id : «M en vi som m ed u tid ek k et an sik t ser H er r en s h er igh et som i et spei, vi Nå e r vi avh e ngige av d e re som e se r b ir ae for van d et tid et sam m e b id e, b ad e t for at d e t sk ab i ve yk k e t. Vi fr a h er igh et tih er igh et, som av H er - tre nge r stoff tib ad e t, og vi r en s Ån d.»(2kor 3:18) fo k som k an h je pe oss å sk affe nye tre nge r ab onne nte r. «M en H er r en er Ån d en, og d er H er r en s Ån d er, d er er fr ih et.» (2Kor 3:17). M e n e nd a vik tige re e r d e tte : «O gså D e rfor vivi at LYS PÅ VEGEN sk avæ re d er e m å k om m e oss tih jep m ed b øn n,» e tb ad for a t Gud s fo k, fritt og uavh e n- for d e t e r Gud vi e r avh e ngige av. Te nk gig av m e nne sk e r, m e n avh e ngig og om d e t «fr a m an ges m u n n k an yd e b und e t avh e rre n Je sus og O rd e t h ans. r ik eig tak k for oss, for d en n åd e som er oss gitt.» (2Kor 1:11) LYS PÅ VEGEN h ar snart væ rt d re ve t i tre d ve år. H e rre n ve t h va d e tte h ar b e ty- ford i noe n fik k e t b ik k av H am, og b e fy t av g ede. d d for h ans rik e, og sk a ønne d e t på sin d ag. Når vi nå ove rtar, vivi tak k e U tgiver n e d e t gam e styre t for ti ite n vi fik k, og 3

4 Øyste in Pe rsson Se H e rre ns 4 fre se!

5 Te m a D ISSE ord e ne e r h e nte t fra 2. M ose b ok H vord an k unne d e t væ re m u ig, e nd ati 14:13. Israe sfo k e t h ar ne ttopp b itt b e - i e n s ik situasjon?jo, nå sk u e d e få stå frid d ut av fange nsk ape t i Egypt ve d og se på når H e rre n b e rge t sitt fo k. am m e ts b od og Gud s m e k tige h ånd. H an tok ik k e b are ansvar for å for øse D e h ar s ått e ir ve d Pi-H ak irot, og d e m fra tre e ive t, h an tok også ans- Faraos m e k tige h æ r næ rm e r se g. vare t m e d å b e vare sin k jøpte e ie nd om fram ti øfte s and e t. Nå står d e inne ste ngt m e om R ød e h ave t, Faraos h æ r og fje ve gge n. Så «H er r en sk a str id e for d er e, og d er e står d e t at fo k e t rope r tih e rre n og ank - sk avæ r e stie.» age r M ose s: «Fante s d e t ik k e grave r i Egypt sid e n d u h ar ført oss h it for at vi Te nk å få stå sti e og se at H e rre n k je m - sk ad ø i ørk e ne n?» pe r, for å ve rne om m e g at H an se r tih vord an je g h ar d e t, og vigjøre noe D e t d e ik k e ve t e r at H e rre n sk a æ re m e d m in h åp øsh e t. Te nk å få h a d isse d e m h va ord e t n åd e ord e ne ove r sitt iv: m ak te Gud «H e rre n sk astrid e for «H e rre n sk a strid e b e tyr. Når d e ik k e se r d e re, og d e re sk avæ re for d e re.» Så sie r noe n m u igh e t ti å sti e.» å b e rge se g ve d e gne anstre nge se r, så e r d e t e n som k jæ r ige form aning: «våk e r ove r d em, og som e r m e k tig tiå sti e!» ti oss d e nne d e re sk avæ re fre se d e m. Var d e t ik k e for H ans e sk e nd e h je rte, var d e t ik k e noe h åp for Je g vi e så gje rne få si d e t tid e g som d e m. Fo k e t h ad d e ik k e e ngang tank e e se r d isse inje ne : Se H er r en s fr ese! for at Gud k unne b e rge d e m. D e tte e r jo Bib e e ns h ove d an igge nd e : At fortapte m e nne sk e r m å få se d e n D e ønsk e t se g h e e r ti b ak e ti fan- fre se som Gud gir uforsk y d t. ge nsk ape t i Egypt, e nn å d ø h e r i ørk e ne n. D e t e r i d e nne situasjone n M ose s D u ve rd e n h vor m ye stre v Gud h ar sie r: Fryk t ik k e! Stå fast! Se H e rre ns m e d å få oss m e nne sk e r tiå væ re sti e. fre se, som h an vise nd e d e re i d ag! Vi h ar k un d e n e ne tank e n for oss: H va sk ajeg gjør e for å b i fre st?h va k re ve s Kan d u te nk e d e g s ik e ord? «Fryk t av m e g?bare si h va je g sk agjøre, så ik k e!» sk ad e t nok b i ord e n på sak e ne. D e t når d u m e nne sk e ig se tt se r d ød e n som e ne ste m u igh e t. «Stå fast!» var d e n første tank e n Ad am te nk te e tte r når b e ina d ine sk je ve r i fryk t og h je pe øsh e t. fa e t i Ed e ns h age. D a h an så at h an var nak e n, m åtte h an gjøre noe m e d 5

6 Te m a situasjone n. D e tte er re igiøsite te ns k are ste k je nne te gn: H va vi sk agjøre! usk y d ige s re ttfe rd igh e t. Ette rpå får Ad am, Eva og s ange n h øre om K risti se ie r på k orse t. Tis ange n sie r Gud : Å, h vor m ange sje e r d e t e r som sitte r «H an (k vinne ns æ tt) sk a k nuse d itt fastb und ne av a t d e t d e m å gjøre for å h od e.» b i fre st. D e pynte r se g opp så god t d e m ak te r m e d sine e gne gje rninge r og re i- D e t k om e n d ag d a h an, som b e fød t giøse iv, og h åpe r på at Gud også k an fra e vigh e t av e n Far ute n e n m or, og i væ re fornøyd m e d d e t. M e n h va e rfarte tid e ns fy de b e fød t av e n m or ute n e n Ad am d a Gud k om h am innpå ive t? far, h ang spik re t tie t k ors. Se v var h an ute n synd. Pau us vitne r om H am og si- Jo, h an b e re d d. Te nk re d d! H va h ad d e e r: «h an som ik k e visste av synd.» Jo- h an å fryk te?var h an ik k e fin?h an h anne s sie r: «synd e r ik k e i h am.» h ad d e jo re pare rt sk ad e n så god t h an k unne, og se g ti m e d b ad e r. ve dek k et fik e n- D e t m åtte Gud væ re fornøyd m e d? M e n End ati Ved at e n usk y d ig d ør i d e n sk y d ige s ste d, k an d e n sk y d ige ik es den usk y d ige s re ttfe rd igh e t fortape se ns sønn, Jud as Isk ariot, sie r d e tte om Je sus: «je g h ar forråd t u sk y d ig b od.» D e t var ik k e b are i sitt d a h an h ørte H e rre ns fottrinn, b e h an iv, m e d sine gje rninge r h an b e funne t re d d. D a var d e t ik k e m ye trøst i h ans å væ re usk y d ig, m e n h an var re n i sin e gne gje rninge r. Når Gud k a e r h am natur. H an var sann Gud. Nå h e nge r inn for sitt ansik t, sie r Ad am : «H an spik re t tie t k ors, på forb anne - da b e je g re d d, ford i je g var nak e n, og je g se ns tre. Pau us sk rive r noe n av d e ste r- gje m te m e g.» k e ste ord e ne je g ve t om i Bib e e n når h an sk rive r: «H an b e en for b an n ese Nå, når Ad am se r sin e ge n sk røpe igh e t for oss.»(ga3:13) i H e rre ns ys, og får stå avk e d d for a t h va h an k unne h a rost se g av, d a vise r Te nk at h an b e e n forb anne se! D e nne Gud h am h va H ans nåd e e r grunne t re ne pe rson som a d ri h ad d e gjort an- på: Et usk y d ig offe r. H vor und e r ig ne t e nn god t d e t m åtte væ re for d e m å stå og se på at ne se. H vord an k unne H e rre n ofre r e t av d yre ne i h age n og a- grufu innfor Gud?Jo, ford i H an b e ge r nye k æ r av sk inn som H an k er s ik som vi e r i oss se v. Joh anne s h ad d e d e m i. Ve d at e n usk y d ig d ør i d e n sk y- pe k t på H am noe n år tid ige re og sagt: d ige s ste d, k an d e n sk y d ige ik es den «Se d e r Gud s am, som b æ re r ve rd e ns 6 H an b e e n forb anh an b i så

7 Te m a synd.»h an sto nå i d ine og m ine sk o in- d e ns synd. D ine synd e r e r b orte for a t- nfor d e n tre gange r h e ige Gud. Når id. D e t e r fu b rak t! H an d e r sone r vår synd, og re pre se nte rer h e e m e nne sk e s e k te ns synd, e r H an H va vid u som e se r d isse ord svare så m otb yd e ig for Gud at Fad e re n Gud e n d ag, om d u fork aste r e n s ik ve nd e r ansik te t «Sa ige e r d e øyne ne som se r d e t d e re se r!» e r d a vi h øre r d isse fre se? b ort fra H am. D e t Gud s ord m inne r oss i d ag om d e tte : Se H er - h je rte sk jæ re nd e ord e ne : «M in Gud, m in Gud, h vorfor r en s fr ese! Lyk k e ig e r d u som h ar fått h ar d u for att m e g?» se Je sus som d in e ne ste fre se sve i. D u får d e t yk k e igste ive t når d u b ygge r H vorfor?ford i H an viat a e m e n- på d e n grunn, og d u k an d ø sa ig på ne sk e r sk ab i fre st. Ford i H an fra e v- d e nne grunn. Tid isip e ne sa Je sus så igh e t h ad d e e ngte t e tte r å gi oss K risti fint: «Sa ige e r d e øyne som se r d e t re ttfe rd igh e t. D a m åtte først d e n usk y- d e re se r!» d ige d ø i d e sk y d ige s ste d. H yrd e n går i d ød e n for fåre ne. H an tar b ort a ve r- 7

8 Opp e vd En s ang på je rnbane s tas jone n avw ihe m Bus ch D e t var tid ig form id d ag, k ok k a gik k s igare tts e ge r s om bød fram vare ne s ine, m ot ni. Je g gik k gje nnom d e n store je rn- e er e n s piem ann s om s pite de nye s te b ane h a e n. I h øyre h ånd h o d t je g gut- s age rne da vie naturigvis inge n bry- tunge n fast, og tid e n ve nstre k am re t dd s e g. M e n e n k ris te ig s ang! I e n s tor m in i e d atte r se g. je rnbane h a! Sk je ve nde s unge t av to barne s te m m e r de t vak te i h ve rtfa D e n s tore je rnbane h aen gjorde e t s te rk t oppm e rk s om h e t. Enk e te re age rte m e d at- inntryk k på de s m å barna. Sum m inge n av te r, andre s tirre t forege nt, m e ns andre ig- de s tore foke m e ngde ne gav k raftig gje nk - je n bare ris te tpåh ode t. ang i h aen. Be gge m e nte at de m åtte Stør r e en n d in h jeper prøve ut om s te m m e ne de re s ogs å brøt ig- n ød en ad r i b ir je nnom i de ts tore rom m e t. Snart s k re k guttunge n ut, og ras k t e tte rpå Ak k urat da k om e n gruve arbe ide r forbi. fugte m in ie datte r opp. D e fryde t s e g H an vie bare ta e n s narve i gje nnom je rn- ove r at de øns k e de føge ne s o ti. M e n e t bane h aen. H ans nøende gange, de t e nk e t s k rik var e n k ortvarig gede. D e s e nk e de fant ut at de t var e n god ide å prøve m e d s k udre ne, at vitne t om at h an bar på e n s ang. D e n ie je nta s te m te da i, og gut- m ange us ynige s orge r. M e n nå nådde te n fugte opp m e d s in h øye, ys e s te m m e : s ange n øre t h ans. H an s toppe t opp, og s å h ode t, og de h e nge nde enge på barna. D e t var s om om h an Ven t, m in sje,på H er r en, ven t på h am! Si h am at som tyn ger, gjer n e h jeper drak k s ange n tis e g, s om e n tørr bom s t tre k k e r vanne ttis e g: h an b er g d a d u m in sje, D e t var naturigvis e n uvant m e odi i e n je rnbane h a k ok k a ni om m orge ne n. H adde de t væ rt e t ok om otiv s om ute, e n 8 d u tr ofaste Gu d! D a h an e tte r e n stund gik k vid e re, så

9 Opp e vd h an h e t anne r e d e s ut e nn d a h an k om. ta te tim e g m id t på d e n store je rn- D e t var som h an h ad d e d ruk k e t av e n b ane stasjone n! D e t var im id e rtid noe n k i d e! Je g visste d a at m ine b arn i a sin b arn som sang e t e e r anne t ste d, m e n b e k ym rings øsh e t ute n e n ane se h ad d e je g k unne ik k e nå fram utre tte t noe stort. tre ngse e n. M e n je g fik k uanse tt k aste ti d e m i a e m in b e k ym ringe r på H e rre n, og Se ne re på e tte rm iddage n fik k je g uve nte t k unne g ad gå vid e re.» be s øk. Ette r å h a h ørt de tte gik k je g s trak s ti «D u,» s a h an, «je g m å forte e de g e n barna m ine og ga de m e tk raftig k ys s! s pe s ie h is torie. I dag m orge s var je g på je rnbane s tas jone n. Je g var s k ik k e ig ne d- W i h e m Busch ( ) for. D e t var itt av h ve rt s om tynge t m e g. var tysk u n gd om spr est og evan ge ist. H an M e ns je g gik k gje nnom h aen, ne dtryk t sk r ev b.a. bøk en e «Tr o på Gu d, jeg?» og og de prim e rt, k ang de t puts e ig i øre ne «Gu d, ja!, m en Jesu s?» m ine : O ver satt fr a tysk av Joh n Sjøen I ae stor m er, i h ver en n ød b ir d u av h am sk jer m et, d en tr ofaste Gu d! Foto: ph otocase D e t var som e n ste m m e fra h im m e en 9

10 V i e r noe n ve nne r sam e t. D e t e r som a tid : En h e t van ig d ag. H ve rd ag. Tank e ne d re ie r se g om arb e id, b arn, væ re t, h us og h age. M e n også om b e k ym ringe r for b åd e d age n i d ag og m orge nd age n. Stre ss, og så m ye som e r ugjort, m e n også fe e ssk ap. P utse ig fa e r e n spe sie ste m ning ove r rom m e t. Som om a tb ir stad ig yse re. D e t b ir sti e. Usik k e rh e t. Fryk t? A t forand re r se g. Så fy e s h je rte t m itt av e n d yp fre d. I øpe t av b røk d e e n av e t ko se k und forstår je g h va som sk je r: H e rre n k om m e r ti b ak e! Lynrask t se r je g d e n sam m e e rk je nne se n i ansik te ne tive nne ne m ine. En uim otståe ig g e d e spre r se g. Spe nt forve ntning. Lyk k e ig h åp. Som b ruse nd e tone r k inge r d e t ove r h e e jord k od e n: H e rre n k om m e r, H e rre n k om m e r! D e t b ir yse re og yse re. A t jord isk fa e r b ort. Inge nting h o d e r ti b ak e. Fu ste nd ig frih e t. Je g e r så g ad. D yp vissh e t: O m b are e t øye b ik k, gansk e snart se r je g h am m e d m ine e gne øyne : H e rre n m in, fre se re n m in, re d ningsm anne n m in god t og a t b ir å, d a b ir a t god t! I d e n sti a aftonsk ym ninge n m e d rose nfärgad sk y m e d an so e n sjunk it, d age n h ar d ött ut, h ar jag k änt m in Je su närh e t, och jag und rat m ång e n gång: Kom m e r h an e j snart, som h an h ar sagt förut? O, jag än gtar, o jag vän tar, var je d ag och var je stu n d, och jag u n d r ar, var för d r öjer h an än n u? M en i tid ig m or gon gr yn in g, och i sti a sk ym n in gsstu n d än h an visk ar: Ja, jag k om m er, k om m er sn ar t. 10

11 Je g våk ne r. Forstår inge nting. Je g fø e r m ad rasse n und e r m e g, se nga. Å H e rre, je g trod d e je g var h os d e g! K je m pe sk uffe se. Ennå k an je g ik k e h e t fatte d e t. D e t var så virk e ig. D e nne fre d e n, d e nne vissh e te n: Bare e t m i ise k und, så b ir a t god t. om! D e nne fø e se n av å e gge jord e n m e d a t d e ns k aos b ak se g. Sik k e rh e te n: Je g sk a se H AM, som h an e r! Inge n k am p, inge n tåre r m e r: A t er god t! M e n je g igge r i se nga m i. M anne n m in i sin b åstripe te pyjam as ve d sid e n avm e g virk e r te m m e ig jord isk H va vid u si m e g, H e rre?m å d u tiog m e d ta e tim e g i d røm m e r, ford i je g e se r så ite i Bib e e n?å, tak k H e rre, for d e nne d røm m e n. Tak k for k jæ r igh e te n d in og for at d u tar d e g avm e g. Tak k for d e tte i e innb ik k e t i h va je g k an g e d e m e g ti(og så e r d e t h e t sik k e rt tuse n gange r b e d re e nn d e nne d røm m e n, som gik k sk ik k e ig und e r h ud e n på m e g!) Å, H e rre, a m e g ik k e g e m m e d e t. O g H e rre, k om snart! Je g h ar så yst å væ re h os d e g! Tr avem or Ut i so jus m orgontim m a, e e r und e r re gntung d ag h ar e n ob e sk riv ig ängtan fy t m itt b röst: Sk u a sk yarna snart b rista, sk ah an k om m a snart m in vän, för att h äm ta d e m som h an från jord e n k öpt? Inge n suck an, inge n k agan, inge n nöd och inge n d öd, ty för d e m som ve ntat h onom a tb ir nytt O ch i natte ns sti h e t h öre s än h ans ste m m a m anand e : O, var re d o, snart d e n sista d age n f ytt! Eth ev. Kin g 11

12 Innvie se og ove rgive se av Pe te r Nunn M ange av oss h ar h att g e d e n av å vok se opp i e t k riste nt h je m. Vi går på d e re tte k ristne m øte ne, vi e se r i Bib e e n og synge r sange ne. Vi fø e r vi e r på re tt p ass og gjør d e re tte tinge ne m en ik e ve e r d e t noe som m ang e r. Foto: istock ph oto.com /pare ntx Live t 12

13 Live t Av og ti, i stund e r m e d se vransak e se, b e k a t «k ristne» (Apg 11:26). D e tte b ir vi uro ige ove r d e n avstum pe d e ord e t e r k un b ruk t tre gange r i d e t nye fø e se n som k je nne te gne r vår k ristne te stam e nte. Vi m å tid e t and re årh un- ivssti. D e n e r så u ik b e ge istringe n og d re for finne at «k riste n» b e ak se pte rt ti fre d sh e te n som fy e r oss når vi gjør av av d e troe nd e som h e d e rstitte. Når fram sk ritti stud ie ne e er k atre r på k arri- Pau us sk rive r, b ruk e r h an a d ri ord e ne e re stige n. D e n sk i e r se g så tyd e ig fra d isippe e e r k riste n. g e d e n og forve ntninge n vi får når vi b e sti e r d e n ne ste e k sotisk e fe rie n, e er Le ge n Luk as forte e r h istorie n h vor Je - k om m e r h je m m e d e n ny e e k tronisk sus fork are r h va h an forve nte r av sine d ings. d isip e r (Luk ). D e n d age n h ad d e m ange m e nne sk e r satt ti sid e Er vår k ristne s øvh e t norm a?er vår arb e id og p ik te r for å s utte opp om ve rsjon av k riste nd om m e n e k te?snak - og æ re av H e rre n Je su und e rvisning. k e r vi sant når vi om ta e r oss se v som Var d e virk e ig d isip e r?i h vi k e n grad «Je su K risti d isip e r»? var d e h e ngitt tije sus?je sus ve nd e r se g tim e ngd e n av ti h øre re og sjok k e r- H va e r e n Je su disippe? e r d e m. H an e gge r fre m for d e m tre Å væ re e n d isippe e r å væ re e n e e v, e n grunn e gge nd e b e tinge se r. som fø ge r e n æ re r og und e rord ne r se g h ans æ re. 1. Je sus de n je g e sk e r h øye st «O m n oen k om m er ti m eg, og ik k e I d e t nye te stam e nte e r ord e t «d isippe» h ater sin far og m or og h u str u og sin e b ruk t rund t 270 gange r. O rd e t d isippe b ar n og b r ød r e og søstr e, ja, også sitt m å ik k e ik e sti e s m e d «fre st», «h e ig» eget iv, d a k an h an ik k e væ r e m in d isipe e r «fød t på ny». I b re d forstand e r pe.»(luk 14:26) d e t b ruk t om m e nne sk e r som fu gte e tte r Je sus e e r var positivt innsti t ti Sk rifte n fre m h e ve r ve rd ie n av e n fam h am (Joh 6:66 og 19 :38). Noe n gang- i ie. Vi e r se vsagt ik k e k a t tiå h ate er b ir d e t b ruk t ute uk k e nd e om d e våre to v apost e ne (Luk 22:11). D e t e r og- «h ate» e r b ruk t i e n re ativ b e tyd ning så b ruk t om d e m e d større h e ngive se (M att 10:37). B ant d e forsk je ige m e n- tije sus. Vi finne r b åd e m ann ige og ne sk e ne vi k je nne r e r d e t natur ig at vi k vinne ige d isip e r (Apg 9 :10+ 36). e r m e r g ad i noe n e nn i and re. D e t Je - fam i ie m e d e m m e r. Utryk k e t sus sie r e r at om vi ik k e e sk e r H am D e t var sannsyn igvis i forak t at d isi- h øye re og ste rk e re e nn a e and re, k an p e ne rund t år 44 e. K r. for første gang vi ik k e væ re H ans d isip e r. H e rre n Je sus 13

14 Live t vih a d e n suve re ne p asse n i våre h je rt- H vi k e n d røm e e r k raft e r d e t som e r og våre fø e se r. d rive r d e g? H vi k e n p ass h ar h an i d itt h je rte? 3. Je sus dom 2. Je sus «Sik k an in gen av d er e væ r e m in d isip- m in øve rste priorite t m in m e st ve rdifue e ie n- «D en som ik k e b æ r er sittk or s og føger et- pe u ten at h an oppgir at h an eier.» ter m eg, k an ik k e væ r e m in d isippe.» (Luk 14:38). (Luk 14:27) Ford øm m e r d e tte utsagne t privat e ie nd e n gang, und e r d e n rom e rsk e ok k upas- d om?ne i. D e t d re ie r se g om h o d nin- jone n, h ad d e d e som b ar sitt k ors b are ge n vår tid e t vi e ie r. Vi e r m id e rtid ige noe n få tim e r igje n å e ve. H vi ke forva te re av Gud s ve signe se r, a d ri tank e r gik k gje nnom h od e t tie n m ann e ie re. Vi e r fød t nak ne, og vi får inge nt- m e ns h an b ar k orse t sitt? ing m e d oss når vi d rar h e rfra. H an e rfarte e n d yp forand ring i sine pri- Lik e ve e r d e t rart h vor ste rk t vi k nytte r orite ringe r. Fam i ie k onf ik te n om for- oss tim ate rie e ting d e få tiåre ne vi de inge n av e n arv virk e r ub e tyd e ig nå. e ve r. For noe n e r d e t e n b i, e t h us Utd anne se n h ans, b ank k ontoe ne h ans e e r e n ak sje porte fø je. For and re k an og d e n sosia e statuse n h ans b e så ve r- d e t væ re e n b æ rb ar PC, noe n k æ r, e er d i øse. Innh østninge n, forre tningspros- e n m usik k sam ing. je k te ne h ans og p ane ne for pe nsjonistti væ re se n e r irre e vante nå. H vi k e e ie nd e e r gir d e g stor ti fre d ssti e se?je sus sie r at om vi ik k e ve rd se tte r Å b æ re sitt k ors e r å e ve i nåtid e n og h am ove r a e våre e ie nd e e r, k an vi ik k e væ re k ar ove r d ød e n og e vigh e te n. Å væ re H ans d isip e r. b æ re sitt k ors frivi ig e r å gi avk a på d e re ttigh e te r m an m e ne r å h a. Sath odigh e t Vi ve t at fre se n vår e r e n gave fra Gud. Korse t forand re r våre ve rd ie r og priori- Vi k an ik k e gjøre oss fortje nt tid e n. Vi te ringe r. D e t e r ik k e ga t å p an e gge, tar im ot d e n i yd m yk h e t og tak k ne m - d røm m e og stre k k e se g e tte r noe. D e t igh e t. Je sus sie r e r at ute n at h an e r vår første priorite t i ive t, ove r våre d røm m e r og H e rre n Je sus se tte r ik k e opp b e tin- forh åpninge r, k an vi ik k e væ re H ans ge se ne for å b i fre st h e r. H an påpe k e r d isip e r. d e rim ot k art og tyd e ig h o d ninge n 14

15 Live t som k re ve s for å e ve e t norm a t k riste n- H vorfor se tte r d a H e rre n e n så h øy iv. D e t at h an gje ntar utsagne t «h an stand ard for innvie se? k an ik k e væ re m in d isippe»tre gange r gir stor tyngd e tistand ard e n h an se tte r. Å b ygge e t tårn og åutk je m pe e n k rig I d e t Je sus fre m se tte r sine tre b e tin- M od e rne k riste nd om ti ate r m ye m e r ge se r for e k te e tte rfø ge se av h am, f e k sib i ite t. D e t virk e r som om m ange m a e r h an to b i d e r i sinne t ti sine e r fornøyd ford i d e fø ge r k irk e ige ti h øre re. Først om b yggm e ste re n som trad isjone r, e r d øpt e e r går på m øte r sk u e b ygge e t tårn (v ), sid e n m e d d e t d e anse r for å væ re te o ogisk om k onge n som vurd e re r å gå tik rig k orre k t fork ynne se. m ot e n anne n k onge (v ). Sk i e r vår ivsstise g ne vne ve rd ig fra Byggm e ste re n og k onge n m åtte te nk e ivssti e n tim ate ria iste ne, h um aniste ne ove r h va d e vi e oppnå, og d e re tte r h va og ivsnyte rne som om gir oss?d e t e r d e tre ngte for nå m å e t. Vi k unne se på se vsagt ik k e noe ga t i å sk affe se g rik - d isse b i d e ne som e n oppford ring tiå d om, h je pe and re m e nne sk e r e er h a vurd e re h va d e t vik oste å væ re e n Je su det itt gøy. M e n stand ard e n Je sus se t- d isippe. Fre se n e r e n gratis gave fra te r føre r tie t h e t anne r e d e s syn på iv- Gud, m e n d e n føre r m e d se g at vår e t. sto th e t og sta e ge nvi je m å b ryte s. Er vi vi ig tiå b e ta e e n s ik pris?se r vi e t- O ppford ringe n e r ik k e tiå se ut som te r e n e nk e re ve rsjon avk riste n ive t? sa t, m e n tiå væ re sa t, m e d and re ord å h a sm ak, påvirk e, b ringe forvand ing, Kansk je k an vi også se på b i d e ne Je sus å væ re sa th o d ig (v.34). D e nne forp ik - gir oss fra e t anne t pe rspe k tiv. Vi ve t at te se n i forh o d ti H e rre n Je sus m å H e rre n h ar e t m å, ne m ig å b ygge sin uttryk k e se g i d e ta je ne i m åte n vi e ve r m e nigh e t. D u og je g e r e ve nd e ste ine r. på. I d e t h an sti e r d isse b e tinge se ne, pe k e r H e rre n på h vi k e n k va ite t h an O g h va h vis vi fe i e r?d e t gjør vi d e ss- ønsk e r at ste inb ok k e ne sk ah a. ve rre! Vi m å a d ri g e m m e Gud s n åd e. Som gje nfød te k ristne e r vi nå Gud s Som troe nd e ve t vi at vi d e tar i e n b arn. Vi e r god tatt og h øyt e sk e t av ånd e ig k rig. D isse tre b e tinge se r gje n- H e rre n, b e tinge se s øst. Våre se ire e er spe i e r grad e n av forp ik te se Je sus k re - våre ne d e r ag forand re r ik k e h ans k jæ r- ve r avsine so d ate r. igh e t tioss. K jæ r igh e te n h ans tioss e r uforand e r ig og fre se n vår e r sik k e r. D e rsom Je sus ik k e e r d e n vi e sk e r h øy- 15

16 Live t e st, vi vi ve d e t e e r anne t k ritisk Je sus se tte r? M ange var ti truk k e t av punk t forne k te h am tiford e for e n Je su varm e og pe rson igh e t. M ange fu - anne n. gte H am for å få m ate rie e ford e er e e r i b e h ov av e t m irak e. M e n d a Je - D e rsom Je sus ik k e e r vår første prior- sus b a om ite t, vi vi ve d e t e e r anne t k ritisk «trak k punk t avs å h ans ede se og fø ge vår ti b ak e og gik k ik k e e nge r om k ring e ge n d røm. m e d h am.»(v. 66) D e rsom Je sus ik k e e r vår m e st ve rd i- H va te nk e r e n e d e r når h ans e tte r- fu e e ie nd om, vivi ve d e t e e r anne t fø ge re b e gynne r å tre k k e se g b ort?h ar k ritisk punk t fork aste h ans sak for å b e - Je sus også e n e nk e re og m ind re k re - sk ytte våre e gne inve ste ringe r. ve nd e ve rsjon av k riste n ive t å ti b y?er m ange e t d ype re e ngasje m e nt, av h ans d isip e r se g Je sus nå vi ig tiå forh and e fre m e n Tak e it or eave it! spe sia avta e m e d sine næ rm e ste ve nne r Vår H e rre Je sus e r ik k e h va vi i d ag så d e ik k e for ate r H am? k a e r «po itisk k orre k t». H an e r fak tisk ti tid e r gansk e rad ik a, provose re nd e I d e t Je sus se r rygge ne tid e m som fors- og k onfronte re nd e. vinne r i d e t fje rne, snur h an se g m ot d e to v og spør: «Viogså d e re gå b ort?» H an b ytte t ik k e ut d e m e nne sk e ne h an (v. 67). spiste sam m e n m e d e e r ve nte t m e d å utføre e t m irak e for å unngå å D e var også frie tiå gå. Se v om d e var fornæ rm e d e re igiøse. H an snak k e t h ans næ rm e ste ve nne r vi e ik k e Je sus åpe nt om fie nd e r, h or, sk i sm isse og re i- se nk e stand ard e n for å b e h o de dem. giøst h yk e ri. H an vi e ik k e vanne ut La d e t ik k e væ re noe n tvi : D e n h øye ord e ne sine for å ti fre d sti e sitt pub - stand ard e n for h e ngive nh e t tije sus e r ik um, e e r for å øk e anta ti h e nge re fortsatt nød ve nd ig i d ag. I Joh anne se vange ie t k ap 6 vivi finne H va e r ate rnative t? at Je sus oppm untre r tiå b e ve ge se g fra H ve r og e n avoss h ar e n innve nd ig m o- ove rf ad isk h e t tie t d ype re forh o d og tor. D e t e r noe som d rive r oss, noe større h e ngive nh e t. D a d e h ørte d e tte, som får oss tiå stå opp om m orge ne n, sa m ange : «D e tte e r h ård e ord! H ve m noe som får oss tiå stud e re og job b e k an h øre d e m?»(v. 6) h ard t. D e tte noe inspire re r oss ti k re ativite t og gjøre oss vi ige tiå ofre. H va syne s d u om d e n h øye stand ard e n 16

17 Live t M otore n k an væ re søk e n e tte r k om fort, sunt og b a anse rt iv. sik k e rh e t, ane rk je nne se e e r suk se ss. D e t k an væ re e n f uk t fra fryk t, Konk usjon b e tyd nings øsh e t e e r tom h e t. H va e r Je sus K ristus gav ive t sitt for å k jøpe d rivk rafte n i d itt iv?h va får d e g tiå oss fri s ik at vi k unne væ re e t fo k som stå på? ti h øre r h am. Fre se n b ir nå ti b ud t fritt tie nh ve r som viom ve nd e se g, Aposte e n Pe te r fund e rte ove r va ge t tro og gi ive t sitt tije sus. Fre se n e r som å foran h am. For angte Je sus for e n gave, d e t k ristne ive t e n utford ring. m ye?sk u e h an også for ate Je sus og fø ge m e ngd e n b ort?h an så på Je su og H vis vi sk a væ re nyttige for vår svarte : «H er r e, h vem sk avi gå ti?d u M e ste r, h vis vi sk avæ re sanne d isip er h ar d et evige ivs or d, og vi tr or og vet av H e rre n Je sus, m å vi b ryte noe inni at d u er Gu d s H eige!»(v ). oss. Noe m å k nuse s. D a Ab rah am viste at h an var m e r h e ngive n ove rfor Gud H va e e r h ve m e e rs e r ve rd ig tiå h a e nn ove rfor sin e ge n sønn, fik k h an d e n se ntra e p asse n i våre h je rte r og iv sønne n i d ag? d e nne prose sse n k nuste H e rre n noe i sin ti b ak e. M e n gje nnom Ab rah am. H e rre n Je sus k a e r ik k e k ristne ti å sk i e se g fra norm a t sosia t sam k ve m H ar d u k om m e t k nust fre m for Gud? og gje m m e se g i e t k oste r. M e n h an k re - H o d e r d u fre m d e e s noe ti b ak e? Vi ve r e n rad ik aind re forand ring. D u sk a m å m e d fu h e nsik t ove rgi våre e gne ik k e e nge r se på d e g se v som e n m or, p ane r og d røm m e r vi m å ta opp inge niør e e r syk e p e ie r som ti fe d igvis k orse t vårt, og a Je sus væ re se ntrum i e r e n k riste n. D u sk ase på d e g se v h je rte ne våre. som e n k riste n som ti fe d igvis e r e n m or, inge niør e e r syk e p e ie r. H vord an gre id e aposte e n Pau us å h o d e d e t gåe nd e, og d e t m e d g ede, En s ik innvie se tije sus gjør ik k e at und e r s ik e vansk e ige om ste nd igh e te r fo k b ir sæ re og m iste r k ontak te n m e d som h an opp e vd e?h an var innvie t og om ve rd e ne n. Når Je sus e r d e n som b e - ove rgitt tie n pe rson: «For m eg er ivet tyr m e st for oss, vi ive t vårt k om m e i K r istu s.»(fi1:21) re tt pe rspe k tiv. Vi e r b e d re stud e nte r, b e d re arb e id e re, b e d re nab oe r, b e d re H e rre n Je sus e r ve fre m d e e s ve rd b arn, b e d re fore d re og b e d re k ristne. d e tte? Bare når Je sus e r i se ntrum får vi e t 17

18 Te m a Fustendig fr ese Ve td u h va m e om rom m e te r?fotb a in- m en som fy es m ed te re sse rte ve t d e t. H va m e d sutak sp ate r e tte rh ve rt som vi æ re r m e r. b e tyd ning e e r se ptim ak k ord e r?sne k k e re n arb e id e r ofte m e d førstne vnte, og m usik e re n O fte g e m m e r vi h e t å fork are d isse ve t god t h va sistne vnte e r. O ve ra t tre f- ord e ne, ford i vi tar d e t for gitt at a e fe r e n på s ik e faguttryk k som b are d e ve t h va d e b e tyr. D e rm e d e r fare n stor «innvid d e»forstår b e tyd ninge n av. for at d isse ord e ne b ir ve b ruk te, m e n innh o d stom m e frase r. «H vor d an sk a S ik e r d e t også på d e t k ristne om råd e t. jeg k u n n e for stå,» sa h offm anne n tifi- Vi h ar e n h e d e ord og uttryk k som vi ip, «n år in gen for k ar er d et for m eg?» k un b ruk e r når vi snak k e r om d e t vi (Apg 8:31) tror på. E e r h vor ofte b ruk e r d u ord e ne for son in g, r ettfer d iggjør e se, syn d Fr ese e r e t s ik t ord. D e t finne s rund t e e r k jød i d ag ig ive t? fe m h und re gange r i Bib e e n, og d e t e r ik k e ak k urat d e t vi b ruk e r sje d ne st. Noe n av d isse ord e ne k unne vi sik k e rt M e n h va b e tyr d e t e ge nt ig? m e d ford e b ytte t ut m e d noe m e r e ttfatte ig, m e n tisyve nd e og sist vi e vi i- D e t norsk e ord e t fre se stam m e r fra k e ve stått igje n m e d e n d e ord som ord e ne fr i og h a s. I vik inge tid e n h ad d e virk e r h e t fre m m e d e i b e gynne se n, s ave ne e n ring rund t h a se n som e t 18 Foto: istock ph oto.com /LPETTET D avid A. Sjøe n

19 Te m a te gn på at d e var ufrie. Å fre se noe n b e - Usk y d ige tok vår p ass. Fortid e n e r tyd d e d a å gi h am e n fri h a s, å b e fri ord ne t og fram tid e n e r ys: Vi ve nte r h am e e r h e nne fra s ave rie t. S ave n på e n arv, e t iv som a e re d e e r b e gynt, tre ngte e n fre se r. Vi e r også fød t i s ave - m e n som e n d ag sk ae rfare s og nyte s ri, m e n Gud tok se g av oss: «H an er fu t og h e t. «O g d ette er d et evige iv, d en som fr id d e oss u t av m ør k ets m ak t at d e k jen n er d eg, d en en este san n e og satte oss over i sin esk ed e Søn n s Gu d, og h am d u u tsen d te, Jesu s K r is- r ik e.»(ko1:13) tu s.»(joh 17:3) M e n Bib e e n e r se vsagt ik k e sk re ve t på Vi e r b e rge t fra e n e vig fortape se (Joh norsk, m e n på gam e språk som gre sk 3:16), b e frid d fra synd e n (R om 6), fri- og h e b raisk, språk som få av oss forstår k je nt avgud fra a e ank age r (R om 3). noe som h e st av. O rd e ne som e r b itt ove rsatt m e d fre se h ar b e tyd ninge r Som ofte st e r d e t d e tte vi te nk e r på når som b e fri, gjøre h e, gi iv, føre i sik - vi snak k e r om fre se. M e n vi er ik k e k e rh e t og h e b re d e. Kansk je sk u e vi h e - b are fre st: e r b ruk e ord e ne b e rge e e r re d d e. Vi b ir fre st ak k urat nå Vi e r aere de fre st «Jeg k u n n gjør d er e, b r ød r e, d et evan ge- «M en d a Gu d s, vår fr eser s god h et og iu m som jeg for k yn te for d er e, d et som k jæ r igh et tim en n esk en e b e åpen b ar et, d er e også tok im ot, som d er e også står fr este h an oss, ik k e på gr u n n av r ett- fast i. Ved d et b ir d er e også fr est d er - fer d ige gjer n in ger som vi h ad d e gjor t, som d er e h od er fast ved d et or d jeg m en etter sin m isk u n n, ved b ad et ti for k yn te d er e om d er e d a ik k e for gjegjen fød ese og for n yese ved D en H eige ves er k om m et titr oen.»(1kor 15:1 2) Ån d, som h an r ik eig h ar u tøst over oss ved Jesu s K r istu s, vår fr eser, for at vi, Evange ie t (d e god e nyh e te ne, se ie rs- r ettfer d iggjor t ved h an s n åd e, sk u e b i b ud sk ape t) sk apte troe n i oss og gjør at ar vin ger tid et evige iv, som vi h åper vi m e d sik k e rh e t k an vite at vi e r fre st. på.»(tit 3:4 7) M e n h e r står d e t at d e t sam m e e vange ie t ak k urat nå gjør at vi b ir fre st. H va D e tte e r sant om a e som tror (e er b ir vi b e rge t fra? sto e r) på H e rre n Je sus og h ar h am som H e rre. Vi e r fre st d e t e r a e re - Som fre ste m e nne sk e r e r vi i stor fare. d e sk je d d. Vi h ar væ rt h os d om m e re n, Vi h ar b ytte t sid e i e n k rig m e om og b e frik je nt på a e punk te r, ik k e m ørk e ts m ak t og Gud s rik e. Vi k je nne r ford i vi var usk y d ige, m e n ford i d e n fre m d e e s synd e ns forføre risk e, m e n 19

20 Te m a ød e e gge nd e k re fte r i oss. Lik e ve h øre r ne t m e nne sk e. D e nne sam m e nåd e n vi ti«d em som b ir fr est», ik k e «d em h ar Gud gitt oss. Fre se n e r gratis for som går for tapt» (1Kor 1:18). Ak k urat oss, m e n for Gud k oste t d e n a t. Vi m å nå fre se r h an oss. H ad d e d e t ik k e væ rt ik k e k aste d e n b ort! Tank e ne våre, s ik, h ad d e d e t for e ngst væ rt ute m e d k re fte ne våre, tid e n vår, pe nge ne våre, oss. (Sa124). k jæ r igh e te n vår, a t d e tte går e nte n tapt for a tid, e e r om form e s ti e n e vig Vi går oss vi. Vi e r u yd ige. Vi sk att d e rsom h and e r d um t. Vi «går i fare h vor vi spi e rom. går» Gud s nåd e får fritt m e n h an fre se r oss! «Gi ak t på d eg sev og på ær en! Bi ved M e n h e r snak k e r Pau us om noe anne t m ed d ette. For n år d u d et gjør, sk ad u vi b ir b e rge t fra, ne m ig d e t å forgje ve s fr ese b åd e d eg sev og d em som h ør er h a k om m e t titroe n. Går d e t an? d eg.»(1tim 4:16) Pau us sie r itt e nge r ne d e i sam m e Ik k e nok m e d d e t, m e n: k apit e t: «M en av Gu d s n åd e er jeg d et jeg er, og h an s n åd e m ot m eg h ar ik k e Vi sk ab ifre st væ r t for gjeves, m en jeg h ar ar b eid et m er «O g ik esom d et er m en n esk en es od d én en n d e ae gan g å d ø, og d er etter d om, så sk aog d et visi: ik k e jeg, m en Gu d s n åd e som er m ed m eg.»(v. 10). K r istu s, etter å væ r e ofr et én gan g for å b or tta m an ges syn d er, an n en gan g b i Gud h ar store p ane r m e d oss. H an vi åpen b ar et, ik k e for syn d en s sk yd, m en at ive t vårt sk a igne på d e t ive t tifr ese for d em som ven ter på h am.» H e rre n Je sus e vd e, og at tank e ne våre (H e b 9 :27 28) og fø e se ne våre sk a igne h ans tank e r og fø e se r. H an vib e rge oss fra å e ve D e n ve rd e n vi e ve r i e r fu av e t tom t og m e nings øst iv. D e rfor k jøp- sk jønnh e t. Vi k an nyte ve nnsk ap, k jæ r- te h an oss fri fra å e ve s ik, ik k e m e d m a- igh e t, natur, m at, m usik k, og m ange te rie e ve rd ie r, m e n: «D er e vet at d et and re god e ting Gud h ar gitt oss. M e n ik k e var m ed for gjen geige tin g som søv vi sk aik k e se så ve d ig nøye e tte r før vi eer gu d er e b e k jøpt fr i fr a d et se r d e m ørk e sk ygge ne. Synd e ns ød e e g- tom m e ivet d er e over tok fr a fed r en e, d et ge nd e virk ninge r e r syn ige ove ra t. Syk - var m ed K r isti d yr eb ar e b od, b od et av d om og d ød innh e nte r a e ti s utt. et am u ten feiog yte.»(1pe t 1:18 19 ) K rige r utk je m pe s, b åd e på d e t pe rson ige p an og på ve rd e nsare nae n, og ti - Gud s nåd e h ad d e gjort Pau us tie t an- 20 b ak e på s agm ark e n igge r ofre ne.