Notater. Mona Irene Andersen og Annette Kalvøy. Prisindeks for telekommunikasjonstjenester 2009/26. Notater

Transkript

1 2009/26 Noaer Mona Irene Andersen og Annee Kalvøy Noaer rsndeks for elekommunkasjonsjeneser Avdelng for nærngssaskk/seksjon for ranspor-, reselvs- og IKT-saskk

2

3 Innhold. Innlednng Inernasjonale erfarnger Beskrvelse av elekommunkasjonsnærngen Klassfserng av nærngen opulasjon og uvalg rsmaerale rsdaa rsbesemmende fakorer Valg av prsmeoder Kvalesendrnger Daannsamlng Kvaralsvs spørreskjema Årlg vekenformasjon Konroll og revsjon Indeksberegnng Elemenærnvå Veker Aggregerng over elemenærnvå Kjedng Renormerng ublserng Resulaer Uskkerhesberegnnger Sammenheng med annen saskk Eurosas publsernger av jeneseprsndeksene... 5 Klder... 6

4 . Innlednng I jun 2008 publsere Sassk senralbyrå for førse gang en prsndeks for elekommunkasjonsjeneser som besår av jeneser som lbys bedrfsmarkede og prvamarkede. Tdsseren sarer fra og med 4. kvaral Dee noae dokumenerer arbede med uvklng av produsenprsndeksen, hovedsakelg for bedrfsmarkede. Indeks for elekommunkasjonsjeneser for prvae husholdnnger var allerede ferdg uvkle og publser som en del av konsumprsndeksen når uvklngen av produsenprsndeksen sare. Konsumprsndeksen er omregne l kvaralsall og nkluder prsndeksen. Bakgrunnen for arbede med å uvkle en produsenprsndeks for elekommunkasjonsjeneser er dels nasjonalregnskapes behov for prsndekser som brukes l deflaerng. I llegg har den europeske økonomen ha en gradvs overgang fra ndusr l jeneseyng, mens saskkproduksjonen Europa kke har gjenspele denne overgangen. Gjennom EØS-avalen har Norge forplke seg l å produsere prsndekser for en rekke jeneseyende nærnger som skal rapporeres l Eurosa. Handels- og Servcenærngens Hovedorgansasjon (HSH), sam Nærngs- og handelsdeparemene (NHD) har begge pek på a de er nødvendg med mer prssaskk for jeneseyende nærnger. Uvklng av prsndeks for jeneseyende nærnger byr på ufordrnger ved eablerng av e god prsmål for jenesene. Tjenesene er ofe kke sandardsere produker slk som radsjonelle varer og ndusrproduker, og kan være vanskelg å denfsere. Innen nærng for elekommunkasjon oppsår de speselle ufordrnger på grunn av høy eknologsk uvklng som medfører raske endrnger jenesene som lbys. Eurosa har uvkle en håndbok som ar for seg hvlke meoder man kan bruke for å lage prsndeks for forskjellge nærnger og en vurderng av kvaleen på dsse meodene (Eurosa, 200). Dee dokumene gr felles renngslnjer for uvklng av prssaskk EU/EØS-område. Håndboken opererer med en redel klassfserng av meoder. Dsse er A) Bese meoder, B) Aksepable meoder, og C) Ikke godkjene meoder. For hver nærng beskrves hvlke meoder som er godkjene (A eller B) og hvlke kvaleskrav som slles l dsse, sam hvlke meoder som kke er godkjen (C-meoder). OECD og Eurosa har uvkle manualen Mehodologcal Gude for Developng roducer rce Indces forservces (OECD/Eurosa, 2005). I llegg l å ha en gjennomgående behandlng av arbede med å uvkle prssaskker for jeneser, beskrver den hvordan dee er bl gjor ulke land for ulke nærnger. Voorburg Group er en vkg klde for opplysnnger om saskker for jeneseyende nærnger ( Gruppen besår av noen hovedmedlemmer som er ansvarlge for a de arrangeres møer hver år ulke versland hvor saskere fra en rekke land er nver l å dela. En rekke dokumener, blan anne e samlehefe med beskrvelse av de ulke prsmeodene og prsdaa for uvklng av produsenprsndekser for jeneser (Voorburg Group, 2007), er lgjengelge på gruppens nernesder. Dokumenasjonene er baser på erfarnger fra landene som delar på møene. Nese kapel ar for seg nernasjonale erfarnger ved uvklng av prsndeks for elekommunkasjonsjeneser. I kapel 3 beskrves elekommunkasjonsnærngen Norge, sam populasjon og uvalge prsndeksen. Hva som er bakgrunn for valg av prsmeoder gjennomgås kapel 4, mens kapel 5 beskrver hvordan daannsamlngen for ndeksen gjennomføres. Indeksberegnngen blr beskreve kapel 6, og resulaene preseneres kapel 7. 2

5 2. Inernasjonale erfarnger OECD har en oversk over produsenprsndekser for jeneser som produseres eller er under uvklng OECD-land med flere ( Oversken er fra begynnelsen av 2008, og er baser på opplysnnger fra Voorburg Group. Oversken vser hvlke land som produserer produsenprsndeks for elekommunkasjonsjeneser, og de varerer mellom landene om ndeksene dekker både bedrfsmarkede og prvamarkede. I følge manualen l OECD og Eurosa (OECD/Eurosa, 2005) er de anbefale prsmeodene for å uvkle prsndekser for elekommunkasjonsjeneser enhesverdmeoden og komponenprsmeoden, hvor førsnevne forerekkes. De har vs seg a landene har noe forskjellg oppfanng på defnsjon av prsmeoder, og forskjell på meoder og prsdaa. Derfor kan de oppgs forskjellg meoder, mens landene vrkelgheen bruker samme. De flese europeske land som produserer ndeksen, sam USA og Canada oppgr a de bruker enhesverdmeoden. De nnebærer a de samler nn opplysnnger om omsenng per jenese og anall mnuer bruk på jenesen. Sves gjorde e forsøk på å bruke enhesverdmeoden, men fan u a grunnlagsdaa var for dårlg. De valge derfor å uarbede ndeksen ved hjelp av komponenprsng. Noen land kombnerer en meode med andre prsmeoder. I lkhe med Norge kombnerer Sverge og Fnland komponenprsng med dreke bruk av prs på repeerende jeneser, hvor prsdaa er ransaksjonsprser og lseprser. Norge bruker også konrakprser som prsdaa, og nnrapporere prser ar derfor hensyn l rabaordnnger (se kap. 4.). 3. Beskrvelse av elekommunkasjonsnærngen I Norge har nærngen vær prege av serk veks sden 80-alle. Høy eknologsk uvklng resulerer hurg endrng av jeneser markede, men også lavere kosnader for å produsere jenesene. Sammen med øk konkurranse har dee resuler en vedvarende prsnedgang på jenesene de sse 20 årene. Konsumprsndeksen for elejeneser vser høy prsnedgang begynnelsen av 90-alle. Fra år 2000 har prsene hold en lavere og sabl nedgang ( Nye akører nærngen er vanskelgere å klassfsere ford jenesene som lbys er vanskelg å defnere og å sklle fra hverandre. Selv om nærngen har få lang flere akører eer a monopole ble oppheve 993, er de forsa noen få sore vrksomheer som domnerer markede Norge. 3. Klassfserng av nærngen Nasjonale og nernasjonale nærngssandarder beskrver hvlke akveer som skal plasseres ulke nærnger. I llegg eksserer de nernasjonale sandarder for produkfordelng. Den norske nærngssandarden (SN2002) er uvkle fra EUs nærngssandard (NACE rev..), men med en mer dealjer nndelng for nærngen elekommunkasjoner (se Tabell 3.). rsndeksene prvae husholdnnger er bygd opp rund hver produk, og kke eer delnærngene, men oal dekker prsndeksen for elekommunkasjonsjeneser nærngsgruppene 64.2, og for både prvae husholdnnger og bedrfsmarkede. 3

6 Tabell 3. Telekommunkasjonsjeneser, SN2002 og NACE rev.. NACE rev.. Tjeneser SN2002 Tjeneser 64.2 Telekommunkasjoner 64.2 Telekommunkasjoner Telekommunkasjoner 64.2 Operaørvrksomhe på faselefon Operaørvrksomhe på moblelefon Operaørvrksomhe på nerne Telekommunkasjonsvrksomhe ellers De nasjonale og nernasjonale sandardene har gjennomgå endrnger de senere årene. Blan anne skyldes de sore endrnger akveene IKT-nærngene. Den nye nærngssandarden for Norge (SN2007) er uvkle fra EUs nye sandard (NACE rev. 2), hvor elekommunkasjonsnærngen er del nn nærngshovedgrupper (re-sffernvå). De eksserer ngen forskjeller mellom den nye norske sandarden og den nye europeske sandarden nnen elekommunkasjonsnærngen. Tabell 3.2 vser nærngen på o- og re-sffernvå følge SN2007. Tabell 3.2 Telekommunkasjonsjeneser, SN2007 SN2007 Tjeneser 6 Telekommunkasjon 6. Kabelbaser elekommunkasjon 6.2 Trådløs elekommunkasjon 6.3 Saelbaser elekommunkasjon 6.9 Telekommunkasjon ellers Kordssaskker fra og med januar 2009, skal Norge publseres eer den nye nærngssandarden, SN2007. For prsndeksen for elekommunkasjonsjeneser for bedrfsmarked nnebærer de førse omgang a jenesene nærngene 64.2 og (SN2002) slås sammen som 6. Kabelbaser elekommunkasjon (SN2007) (SN2002) skal dekke 6.2 Trådløs elekommunkasjon (SN2007). De er foreløpg kke planlag prsndeks for 6.3 Saellbaser elekommunkasjon (SN2007) verken for bedrfsmarked eller prvae husholdnnger. Dee vl bl vurder senere forhold l hvor sor andel dsse jenesene vser seg å ugjøre av hele nærngen. I følge kordsforordnngen krever Eurosa prsndeks også for denne nærngshovedgruppen, men de er mange europeske land som kke har de på grunn av sørrelsen på nærngen. Eer ny nærngssandard kan de bl leere å denfsere akveene 6.9 Telekommunkasjon ellers, og de blr da vurder om de er hensksmessg å lage en prsndeks for den nærngshovedgruppen. 4

7 3.2 opulasjon og uvalg Enheen undersøkelsen er foreak, og ugangspunke er populasjonen alle akve foreak Bedrfsog foreaksregsere (BoF) nærngshovedgruppe 64.2 (SN2002). Tabell 3.3 vser anall foreak fordel på nærngsgruppene. Tabell 3.3 Anall akve foreak per 4. nov (fra BoF-regsere) Nærngsgrupper Anall akve foreak En sor andel av populasjonen l elekommunkasjonsnærngen besår av små foreak med færre enn 0 ansae. Nærngen domneres dermo av noen få, svær sore foreak mål omsenng og sysselseng. Enheene BoF har nærngskode eer deres hovedakve, alså den med sørs bearbedngsverd, og flere foreak uenom de som er regsrer 64.2 lbyr elekommunkasjonsjeneser. Derfor er de vanskelg å bruke BoF som rekkegrunnlag for uvalge l prsndeksen for elekommunkasjonsjeneser. Uvalge er baser på cu-off hvor de mndre foreakene er uela, llegg l skjønnsmessg vurderng eer klder som skrer e god grunnlag for å måle prsuvklngen. Hovedklden l uvalge er os- og elelsynes årlge ekomsaskk som publseres på deres nesder (se kap. 5.2). SSB moar rådaa fra denne undersøkelsen, og nformasjonen brukes også som vekegrunnlag prsndeksen. Uvalge for prsndeksene l bedrfsmarked og l prvae husholdnnger besår av noen få foreak som dekker en sor del av nærngen mål omsenng. De lave analle uvalge fører l laves mulg oppgavebyrde for oppgavegvere. Mer om uvalge l prsndeks for bedrfsmarkede (per januar 2009): For denne prsndeksen anas de a de mnse foreakene uvalge represenerer prsuvklngen for de mndre foreakene som er uela undersøkelsen. For nærngsgruppen 64.2 (faselefon) besår uvalge av re foreak som dekker 92 prosen av nærngsgruppen mål omsenng for bedrfsmarked ( følge rådaa for 2007 fra os- og elelsyne). I llegg samles de nn prser på bredbåndselefon fra o foreak, men forsa er prsmaerale for mangelfull l a de kan regnes nn prsndeksen. Uvalge l nærngsgruppen (moblelefon) besår av fem foreak som ugjør om lag 95 prosen av nærngsgruppen oal. Enheene klarer kke å fordele omsenng fra moblelefon på bedrfsmarkede og prvamarkede, og denne nformasjonen er baser på omsenng for hele markede. Tre foreak ugjør uvalge for nærngsgruppen (nernejeneser), og den oale omsenngsandelen fra bedrfsmarkede er på ca 40 prosen. Dee er en lav andel, og de vurderes å øke uvalge. Årsaken l man har valg å kke øke uvalge foreløpg er ford denne nærngsgruppen ugjør en mndre andel av den oale prsndeksen for bedrfsmarkede. I llegg ønsker man å mnmere oppgavebyrden for oppgavegvere, og prsene for denne nærngsgruppen er baser på 5

8 lseprser fra foreakenes nernesder. Hvs uvalge skal økes må anagelg de nye foreakene uvalge rapporere prsene på spørreskjema. I følge Tabell 3.3 ugjør nærngsgruppen Telekommunkasjoner ellers en sor del av populasjonen elekommunkasjonsnærngen. Denne nærngsgruppen omfaer elekommunkasjonsvrksomhe som kke er nevn anne sed sandarden, blan anne saellbaser elekommunkasjon, sam overførng av rado- og TV-program som ren daaranspor. Ssnevne er jeneser som er relevane for prvae husholdnnger og noe av de blr dekke av konsumprsndeksen for elejeneser. Tjenesene som kan være relevane for bedrfsmarkede er le homogene og derfor vanskelg å måle prsuvklng på. Inernasjonal er de få land som måler prsuvklng for jenesene nnen denne nærngsgruppen, og også Norge har valg å uelae den fra prsndeksen. Tl sammen ugjør uvalge l prsndeks for bedrfsmarkede 86 prosen av nærngen mål omsenng fra faselefon, moblelefon og nernejeneser ( følge rådaa for 2007 for os- og elelsyne). 4. rsmaerale 4. rsdaa Under uvklngen av skjema for nnsamlng av prser ble de gjennomfør bedrfsbesøk og elefonmøer med noen av de sørre foreakene nærngen. Gjennom møene ble man enge om hva som er prsbesemmende fakorer og hvlke prser som skal samles nn for jenesene. rsene som måles prsndekser skal være reelle ransaksjonsprser, de vl s verden av vederlage på de dspunke jenesen er gjennomfør. For produsenprsndekser skal prsene være eksklusv merverdavgf, ford de skal vse de fakske ubye som produsenen har moa for jenesen. rsdaa som brukes prsndeks for elekommunkasjonsjeneser varerer noe mellom bedrfsmarkede og prvae husholdnnger. For bedrfsmarkede som lbys jeneser nnen faselefon og moblelefon brukes konraksprser på grunn av sor bruk av rabaordnnger. Lseprser brukes for alle jeneser som lbys prvae husholdnnger, og for nernejeneser som lbys bedrfsmarkede. De forekommer sjelden sore rabaavaler for nernejeneser, og lseprsene er derfor lnærme lk ransaksjonsprsene. rsene som rapporeres er kke påvrke av sammensae produker ( bundlng ), som for eksempel moblelefon nkluder ved salg av abonnemen. Foreakene undersøkelsen konakes årlg for å undersøke om de er nye jeneser markede som kan påvrke prsuvklngen og bør nkluderes undersøkelsen. 4.2 rsbesemmende fakorer For bedrfsmarkede eksserer de fre prsbesemmende fakorer: Hvlke område jenesene lhører (faselefon, moblelefon og nernejeneser) Foreak Kundeype Type jenese De samles nn flere yper jeneser fra ulke kundeyper for hver foreak nnen hver område. 6

9 For faselefon og moblelefon besår jenesene av abonnemensprs, sarprs og mnuprs for elefonsamaler l faselefon og moblelefon, bedrfsnerne samaler, ekserne samaler fordel på forskjellge ne nnenlands, og samaler l uland. rsene er for dagd på hverdager. Moblelefon nkluderer også SMS, MMS og mobl bredbånd (daaoverførng). For nernejeneser besår jenesene av ulke bredbåndsabonnemen for bedrfsmarkede og prvae husholdnnger, llegg l blan anne eablerngsgebyr for prvae husholdnnger. Bredbåndsabonnemener er valg u eer opplysnnger fra oppgavegvere. Eablerngsgebyr er uela for bedrfsmarkede ford denne avgfen er ofe gras forbndelse med kampanje. For prvamarkede er også v-lsens og abonnemen for kabel-v nkluder ndeksen, men dsse jenesene er kke relevane for bedrfsmarkede. Dverse lleggsjeneser for faselefon og moblelefon ugjør en len del av omsenngen for foreakene og er derfor kke vurder som hensksmessg å nkludere prsndeksen. Ulke kundeyper kan påvrke prsuvklngen forskjellg. Dee er a hensyn l undersøkelsen hvor foreakene kan rapporere prser for nnl re ulke kundeyper, hvor sørrelsen på kunden er avgjørende. Som regel rapporerer sørre foreak kundene som små, mellomsore og sore kundeyper. Mndre foreak deler kundene nn små og sore kundeyper. De aller mnse foreakene skller kke mellom kundeyper. 4.3 Valg av prsmeoder I samarbed med foreakene ble de beslue å samle nn prser for hver av de represenave jenesene nnen faselefon og moblelefon for bedrfsmarkede. rsmeoden for denne ndeksen er derfor lnærme komponenprsng, men den skller seg fra den vanlge komponenprsmeoden ved a prsene kke aggregeres l en samle prs for jeneser. Dermo beregnes prsuvklngen for hver prskomponen, noe som er mulg ford oppgavegverne også oppgr vekenformasjon for hver komponen (se kap. 5.2). For prvae husholdnnger benyes også komponenprsng, men her aggregeres prsene l en samle prs for jenesene. Meoden som benyes for nernejeneser som lbys bedrfsmarkede kalles dreke bruk av prs for repeerende jeneser. 4.4 Kvalesendrnger Rask eknologsk uvklng elekommunkasjonsnærngen gr ufordrnger ved a produker ofe endrer kvale, evenuel ersaes med nye produker. Ved uvklng av prsndekser må man fange opp prsendrnger som skyldes endre kvale. Ulke kvalesjusernger må vurderes slk a den beregnede ndeksen måler faksk prsendrng og kke kvalesendrng. De kan være vanskelg å måle verden på kvalesendrnger for jeneser, men en generell regel ser a hvs kunden er vllg l å beale mer for e produk skyldes de kvalesendrng. Ved beregnng av prsndeks for elekommunkasjonsjeneser er hånderng av raskere bredbånd en ufordrng. Raskere bredbånd gr kundene hurgere nedlasng fra Inerne, men uvklngen på Inerne krever også raskere bredbånd for a nedlasngen skal være av samme kvale. Kundene får ofe endre hasghe på bredbånd uen å be operaøren om de, og uen a kunden må beale mer. I produsenprsndeksen for elekommunkasjonsjeneser og konsumprsndeksen behandles endrnger bredbåndshasghe som en nødvendghe, og dermed som en dreke ersanng for den lavere hasgheen. Ufordrng med rask skfende bredbåndshasghe møer alle land som beregner prsndeksen, og de eksserer foreløpg ngen lfredssllende meode for å jusere for kvalesendrngen. 7

10 5. Daannsamlng 5. Kvaralsvs spørreskjema Hver kvaral sendes de u brev l oppgavegverne om rapporerng av prser for faselefon, moblelefon og/eller I-elefon for bedrfsmarkede. Svarfrsen er ca 3 uker. Tellngsdspunke skal være den 5. kvarales mderse måned, og skjemae sendes u ca en uke før. I ugangspunke skal foreakene rapporere prser for nnl re represenave kunder, men noen foreak har g lbakemeldng om a de er for dkrevende og vanskelg å rapporere prser for represenave kunder. Dsse har få llaelse l å levere prser for gjennomsnskunder nnl re kundegrupper. Undersøkelsen er oppgaveplkg. Hvs spørreskjema kke fylles u nnen frsen, sendes de u en purrng med varsel om vangsmulk og ny frs på ca 7 dager. Hvs skjema forsa kke er ufyl nnen frsen, moar oppgavegverne e vedak om vangsmulk. Vedake nneholder en sse frs for rapporerng, og oppgavegverne unngår vangsmulk hvs de rapporerer nnen frsen. I begynnelsen kunne oppgavegverne velge å rapporere prser enen på paprskjema eller gjennom Idun, som er en av SSB sne nerneporaler for elekronsk nnrapporerng av skjema for nærngslve. Nesen alle oppgavegverne valge å rapporere på Idun, og paprskjema ble eer hver avskaffe for denne undersøkelsen. Lseprser for uvalge bredbåndshasgheer for bedrfsmarkede henes den 5. hver måned på uvalges hjemmesder på Inerne. rsene som samles nn va Idun og lseprser fra Inerne blr overfør l ISEE (Inegrer sysem for ederng og esmerng), som er en applkasjon SSB for samordnng av daarevsjon og beregnng. 5.2 Årlg vekenformasjon Sammen med spørreskjema for. kvaral hver år sendes de u e årlg spørreskjema for faselefon, moblelefon og I-elefon. Her skal oppgavegverne rapporere fjoråres opplysnnger om fordelng av omsenng på de ulke prskomponenene fra kvaralsskjema. Dsse opplysnngene blr bruk for å beregne hvor sor vek hver komponen l hver kundeype hver foreak skal ha ved beregnng av ndeksen. os- og elelsynes ekomsaskk er en vkg klde for vekenformasjon på ype område og på foreak markede. Samle nneksfordelng på områdene faselefon, moblelefon og Inerne benyes, llegg l opplysnnger om foreakenes nnek fordel på områdene. Informasjon om rafkk l uvalge foreaks moblne og for samaler l uvalge land er nkluder rådaa fra os- og elelsyne, og benyes også som vekegrunnlag. De mese av nformasjonen som benyes fra osog elelsyne er sple mellom bedrfsmarkede og prvamarkede. Foreakene uvalge fyller u nneksfordelngsskjema på de ulke jenesene nnen faselefon og moblelefon på hver kundeype. Mndre foreak kan ha problemer med å oppg dealjer nneksfordelng for noen jeneser, og veker beregnes da fra opplysnnger fra andre foreak. Vekenformasjon for nernejeneser henes fra uvalges foreak og fra Inerne-målngen SSB. I konsumprsndeksen for elejeneser (prvae husholdnnger) brukes nformasjon fra os- og elelsyne og fra SSBs forbruksundersøkelse som klde for vekng. De ble vurder å bruke SSBs srukurundersøkelse som klde, men daa er lgjengelg på e mye senere dspunk, og de eksserer kke opplysnngene om bedrfsmarkede og prvamarkede. SSBs 8

11 omsenngsndeks på nærngen ble også vurder på grunn av hyppge publsernger, men her eksserer ngen dealjer nformasjon. 5.3 Konroll og revsjon For å kvalesskre resulaene må daaene som moas fra oppgavegverne konrolleres og evenuel revderes. Denne prosessen krever bruk av skjønn og kjennskap l saskken og nærngen over d. Skjema fra oppgavegvere vurderes manuel og søes av elekronske revsjonsapplkasjoner. De er o hovedlnærmnger l revsjonsoppgaven; mkro- og makrobasere meoder. å mkronvå konrolleres hver enkel prsdaa som moas fra oppgavegverne, og verden blr sammenlgne med forrge perode. Konrollene gjennomføres revsjonsapplkasjonen Dynarev som er en del av ISEE. Daafel som lfredssller vsse krerer blr marker som fel under konrollene. Konrollene gr uslag hvs prsendrngen fra forrge perode har vær sørre enn en vss grense, eller hvs prsdaa mangler. Ingen endrnger blr gjor auomask og konrollene skal kun fungere som veledende for den revsjonsansvarlge. I llegg gjennomføres de manuelle konroller som skal avdekke om de er rapporer prser som kke har endre seg over en lengre perode. Hvs de er msanke om fel daa konakes oppgavegverne for å nnhene evenuelle nye opplysnnger. Makrorevsjon gjennomføres applkasjonen RIS som også er en del av ISEE. Applkasjonen hener prsdaa fra Dynarev og gjennomfører konroller og ndeksberegnnger. Rsuden og DFFITS er sasske konroller som rangerer verder med mes avvk og uslag de beregnede ndeksene. De må gjøres en skjønnsmessg vurderng om verdene faksk represenerer noe problemask. 6. Indeksberegnng Beregnng av oalndeks og delndekser for elekommunkasjonsjeneser for bedrfsmarkede gjennomføres applkasjonen RIS. Den månedlge konsumprsndeksen for elejeneser omregnes l en kvaralsndeks, og nkluderes prsndeksen som ndeks for prvae husholdnnger. Omregnngen og beregnng av oalndeks for nærngen gjøres manuel regneark. Dee kapele gjennomgår beregnngen av prsndeks for bedrfsmarkede. 6. Elemenærnvå Alle nnsamlede prskomponener ugjør elemenærnvåe. De er mulg ford de eksserer veker for alle komponenene, og l sammen er de om lag 400 prskomponener med lhørende veker. Som dlgere nevn er de fre prsbesemmende fakorer nærngen; hvlke område jenesene lhører, foreak, kundeype og ype jenese. Forskjellge kombnasjoner av fakorene ugjør den elemenære aggregerngen (elemenærgruppe), og de eksserer kun én prs per gruppe. Eksempel: I område k leverer foreak l jenese m l kundeype n. Denne elemenærgruppen besår da av klmn. Førse seg beregnng av fasveksndeks er å beregne elemenærndeks som beregnes uen bruk av veker. Fasveksndekser er ndekser hvor v holder vekene fas den peroden v beregner ndeksen for. 9

12 Følgende noasjoner gjelder for hele kapel 6: = elemenærgruppe, =, 2,.., M j = jenese e elemenærgruppe, j =, 2,..., n s = rs bassperoden for elemenærgruppe = rs saskkperoden for elemenærgruppe s, I = rsrelav; prsendrng for elemenærgruppe s, = e elemenærndeks b = vekbassperode s = prsbassperode w = veker d = kjededspunk For hver jenese ndeksen beregnes prsrelaver: I = s, j j s l De eksserer re forskjellge yper elemenærndekser, Carl ndeks, Duo ndeks og Jevons ndeks (Zhang, 2006). V skal her gjennomgå kor hver ype for å vse a valg av elemenærndeks er uvesenlg for denne prsndeksen. Carl ndeks beregner e armesk gjennomsn av prsrelaver: n s, j = = s n j= j n n j= I s, j Duo ndeks beregner forholde mellom prsgjennomsn saskkperoden og prsgjennomsn bassperoden (armesk gjennomsn): s, = n n n j= n j= j s j = n j= n j= j s j Jevons ndeks beregner e geomersk gjennomsn av prsrelavene: s, n n n n j = = exp log pj log p s j= j n j= n j= s j For hver enkel prsndeks må de vurderes hvlken elemenærndeks som er mes hensksmessg å bruke. Som regel velger man en elemenærndeks som er ransv, de vl s a resulae skal bl de samme enen man beregner en ndeks dreke mo en fas bassperode eller uleder ndeksen va perode-perode -ndekser. Jevons ndeks og Duo ndeks er ransve, mens Carl ndeks er kke de. 0

13 I prsndeks for elekommunkasjonsjeneser for bedrfsmarkede eksserer de bare én prs per elemenærgruppe (n =), og dermed er e elemenærndeks lk e prsrelav uanse hvlken elemenærndeks man velger: s, = I s, j Ford prsrelave alld er ransv, vl også alle re elemenærndeksene dee lfelle være ransv når ndeksen beregnes applkasjonen RIS. Dermed er valg av elemenærndeks uvesenlg for denne prsndeksen. 6.2 Veker De as bruk veker for å aggregere ndeksen opp l oalndeks med underlggende delndekser. For bedrfsmarkede er vekene prsndeksen del nn de fre prsfakorene (ype område, foreak, kundeype og ype jenese). I llegg vekes ndeksen for bedrfsmarkede sammen med ndeksen for prvamarkede l en oalndeks. Klder for å beregne veker l prsndeksen er os- og elelsyne, SSBs Inernemålng og foreakene uvalge (se kap. 5.2). å grunn av raske endrnger markede, oppdaeres vekene én gang åre. For å beregne en oalndeks for hele markede benyes os- og elelsynes nformasjon l å veke sammen bedrfsmarkede og prvae husholdnnger. å område faselefon klarer os- og elelsyne og sklle nnek fra de o markedene, og på område nernejeneser brukes nformasjon om anall abonnemen fordel på markedene. De er kke mulg å sklle u nnek fra bedrfsmarkede nnen moblelefon, og vekefordelng er derfor baser på opplysnnger fra faselefon og nernejeneser. Fra dee anas de a bedrfsmarkede ugjør /3 av oalmarkede, mens prvae husholdnnger ugjør resen. 6.3 Aggregerng over elemenærnvå Elemenærndeksene l bedrfsmarkede blr aggreger l delndekser og oalndeks ved å beregne L- ndekser. De er få prsndekser som oppfyller alle kravene l Laspeyres-, Young- eller Lowe-ndeks, og derfor har SSB defner L-ndekser. Ved aggregerng på nvå G har v følgende formel for L-ndeks (jf. Zhang, 2006): s, G ( b) = G w b ( G) s, b b hvor w ( ) 0 og w ( ) =. G G G De forskjellge aggregerngsnvåene er ndeks per foreaks kundeyper, som aggregeres l ndeks per foreak, som gjen aggregeres l ndekser for hver område, og l slu en oalndeks for bedrfsmarkede. 6.4 Kjedng I prsndeks for elekommunkasjonsjeneser endres vekbassperode ved publserng av 2. kvaral hver år for bedrfsmarkede. De skyldes a ny årlg vekenformasjon moas fra foreakene på dee

14 dspunke. rsbassperode endres også samdg., og når en eller flere referanseperoder endres må ndeksen kjedes. De kan være nødvendg å kjede flere ganger åre hvs de skjer endrnger sammensenngen av jeneser. Formell defnsjon på kjedng er mulplkav juserng av fasveksndekser. Hver nvå ndeksberegnngen kjedes separa. Vekbassperode endres fra b l b, og prsbassperode endres fra s l s på endrngsdspunke beegne som d (kjededspunke). Ford vekenformasjon er baser på nneksfordelng åre før gr dee: b < b, s < s og b < s, b < s og d = s Anagelsene gjelder også for prsndeksen for prvae husholdnnger (konsumprsndeksen) ford vekene er baser på forbruksundersøkelser fra dlgere årganger. Når elemenærndeksen er ransv som dee lfelle, får v kke brudd på kjede elemenærndeks. Indeksen på dee nvåe er uavhengg av veker, og har følgende formel: ~ = s, s' s', Formelen vser a kjede ndeks for saskkperoden er lk dreke ndeks fra dlgere prsbassperode l ny prsbassperode, mulplser med dreke ndeks fra ny prsbassperode l saskkperoden. Ved aggregerng av elemenærndekser l delndekser, benyes dreke meode for kjedng av prsndeksen. Følgende formel vser a prsndeksen forrge perode også var kjede, og den blr mulplser med prsndeks for peroden eer ny kjededspunk: ~ ~ s, d d, ( b) G = G G ( b') hvor kjededspunke er lk ny prsbassperode (d = s ), og > d. Eer a kjede oalndeks for bedrfsmarkede er beregne, skal den vekes sammen med kjede oalndeks for elejeneser for prvae husholdnnger: ~ b' ~ b' T = wb B + w ~ Hvor T = oalmarkede, B = bedrfsmarkede og = prvae husholdnnger. 2

15 6.5 Renormerng Før ny kvaral for prsndeks for elekommunkasjonsjeneser kan preseneres, må den renormeres. De vl s a ndeksreferanseperode skal endres forhold l beregne. Eer krav fra Eurosa skal år 2006 være ndeksreferanseperode for produsenprsndekser, de vl s a gjennomsne for år 2006 skal sees lk 00. V har valg å see samme referanseperode ved publserng av ndeksen på SSBs nesder. Foreløpg må ndekser renormeres manuel uenom RIS-applkasjonen. Dee gjøres enkel ved a kjede oalndeks for akuell perode dvderes med gjennomsne av Toalndeks for bedrfsmarkede og oalndeks for prvae husholdnnger renormeres hver for seg før de vekes sammen l en oalndeks for hele markede. 7 ublserng 7. Resulaer Tabell 7. og Fgur 7. vser prsuvklngen for elekommunkasjonsjeneser for bedrfsmarkede, prvae husholdnnger og oalmarkede fra 4. kvaral 2005 l 4. kvaral rsuvklngen de o markedene har kke vs seg å være sesongavhengg. rsene for bedrfsmarkede har hold seg relav sabl med små endrnger peroden eer. kvaral rsnedgangen for prvae husholdnnger var beydelg peroden fram l. kvaral Dereer forsae prsene med sabl, lav nedgang kvaralene fram l 3. kvaral I 4. kvaral 2008 opplevde prvae husholdnnger den sørse prsnedgangen for dsse jenesene sammenlgne med de andre kvaralene peroden. Tabell 7. rsndeks for elekommunkasjonsjeneser. 2006=00 erode Toal Bedrfsmarked rvae husholdnnger 4. kvaral , 05,7 03,3. kvaral ,2 00,0 03,4 2. kvaral ,3 00,0 03,4 3. kvaral ,6 99,7 98,0 4. kvaral ,9 00,3 95,2. kvaral ,8 00,0 95, 2. kvaral ,7 00,0 95,0 3. kvaral ,4 99,5 94,8 4. kvaral ,8 0, 93,. kvaral ,2 0,2 92, 2. kvaral ,8 00,4 9,9 3. kvaral , 98,8 9,7 4. kvaral , 99,8 85,0 3

16 Fgur 7. rsndeks for elekommunkasjonsjeneser. 2006=00 rsndeks for elekommunkasjonsjeneser (2006=00) 5 0 Indeks Toalmarked Bedrfsmarked rvae husholdnnger kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv erode 7.2 Uskkerhesberegnnger Ved beregnng av prsndeksen har v en sokassk lnærmng som medfører uskkerhe. Denne uskkerheen kan esmeres med modellvarans som er ved sum av varasjoner elemenærndeksene. Dee foruseer a man har mns o prsobservasjoner elemenærgruppene. I prsndeks for elekommunkasjonsjeneser eksserer de bare én prs hver elemenærgruppe, og de er derfor kke mulg å beregne varans RIS-applkasjonen. 7.3 Sammenheng med annen saskk Kvaralsvs omsenngsndeks: Sassk senralbyrå publserer kvaralsvs omsenngsndeks for samferdsel og reselv (hp:// og abeller for elekommunkasjonsnærngen er lgjengelg Saskkbanken. I økonomsk eor er de vanlg å se på forbndelsen mellom verd (omsenng), volum og prser. Hvs omsenngsndeks og prsndeks er lgjengelg for en nærng er de derfor mulg å beregne uvklngen av volum for nærngen. I dee lfelle er de kke mulg å sammenlgne omsenngsndeksen dreke med prsndeksen ford førsnevne omfaer både varer og jeneser, mens den andre omfaer kun jeneser. Konsumprsndeksen omfaer også eleusyr, men de eksserer bare all fra og med augus I følge veker fra konsumprsndeksen ugjør eleusyr en veldg len del av ndeksen forhold l elejeneser. Dee ndkerer a de lkevel kan være nyg å sammenlgne omsenngsndeksen med prsndeks for elekommunkasjonsjeneser. Fgur 7.2 vser uvklngen omsenng og prser elekommunkasjonsnærngen, hvor jenesene represenerer prsuvklngen for hele nærngen. Grafen vser a omsenng har øk peroden. Ford prsndeksen vser nedgang samme perode ndkerer dee a øk omsenng skyldes volumveks nærngen. 4

17 Fgur 7.2 Uvklng omsenng og prs for elekommunkasjonsnærngen, 4. kvaral kvaral =00 20,0 0,0 Uvklng omsenng og prs Indeks 00,0 90,0 80,0 Omsenngsndeks rsndeks 70,0 4. kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv Kvaral Nasjonalregnskape: Nasjonalregnskape publserer kvaralsvse og årlge saskker blan anne for produksjon eer nærng, hvor all fra kordssaskker som omsenngsndekser og prsndekser benyes beregnngene. Nærng for pos og elekommunkasjon er sammenslå publserngene. 7.4 Eurosas publsernger av jeneseprsndeksene Eer hver publserng av jeneseprsndeksene overføres oalall for hver nærng l Eurosa. For prsndeksen for elekommunkasjonsjeneser overføres all for busness-o-all, som ndkerer a ndeksen omfaer både bedrfsmarkede og prvae husholdnnger. I november 2008 publsere Eurosa for førse gang jeneseprsndekser (SI ) fra europeske land. Dokumenasjonen for publserngen fnnes på: hp://epp.eurosa.ec.europa.eu/poral/page?_paged=073, &_dad=poral&_schema=ortal&p_produc_code= KS-SF Lnken l saskkene er: hp://epp.eurosa.ec.europa.eu/poral/page?_paged=996, &_dad=poral&_schema=ortal&screen=welcomere f&open=/eb/eb_s/eb_os/eb_os_pp&language=en&produc=ref_eb&roo=ref_eb&scrollo=65 Servce roducer rce Indces 5

18 Klder Manualer/dokumener: Eurosa, Handbook on prce and volume measures n naonal accoun, 200 Eurosa, OECD, Mehodologcal gude for developng producer prce ndces for servces, 2005 Voorburg Group, Thesaurus of roducer rce Indces for Servces (SI s), 2007 hp:// Zhang, L-Chun, rsndeksberegnnger (Noanr. 2006/74 SSBs nerne noasere), 2006 Inerne: OECD: hp:// Voorburg Group: os- og elelsyne: SSBs omsenngsndeks: hp:// Eurosas dokumenasjon av SI-publserng: hp://epp.eurosa.ec.europa.eu/poral/page?_paged=073, &_dad=poral&_schema=ort AL&p_produc_code=KS-SF Eurosas SI saskker: hp://epp.eurosa.ec.europa.eu/poral/page?_paged=996, &_dad=poral&_schema=ort AL&screen=welcomeref&open=/eb/eb_s/eb_os/eb_os_pp&language=en&produc=REF_eb&roo =REF_eb&scrollo=65 6