Flerpartikkelsystemer Rotasjonsbevegelser
|
|
- Torben Gabrielsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 lerparkkelsysemer Roasjonsbevegelser.4.6 Resulaer fra mveseksamen på semesersen: hp:// YS-MEK.4.6
2 lerparkkelsysemer j y k neokraf på parkkel : hele syseme: ne ne j p j p j j p (NL) P x (NL for flerparkkelsysem) massesener: R M m r hasghe: V R mv p M M M P P MV P MV M V : hasghe l massesenere : akselerasjon l massesenere YS-MEK.4.6
3 hp://pngo.upb.e/ access number: 8989 Hvor lgger massesenere l en homogen halv-rng?. punk. punk 3. punk C 4. ngen av sse C YS-MEK.4.6 3
4 Massesener l e usrak legeme y r V v eler legeme små volumelemener me masse m ( r ) V V z x R M r m for nfnesmale volumelemener: R rm r( r) V M M M V for hver komponen: MX MY MZ V V V x( x, y, z) xyz y( x, y, z) xyz z( x, y, z) xyz YS-MEK.4.6 4
5 Eksempel: homogen halvsylner me raus R og ykkelse y R r x sylnerkoornaer: x r cos y r sn z volumelemen: V rrz M R V rrz V R rr z R X på grunn av symmer MY V R yv r sn rrz r R r sn z 3 R 3 Y 3 MY 3 R 4R. R M R 3 4 Z på grunn av symmer YS-MEK.4.6 5
6 Hvor lgger massesenere l en homogen halv-rng? y b a rng: a len halv-sylner: b sor halv-sylner: ab C x Y ab M aya M by M ab b Y a M ab Yab M by M a b M aby M ab ab MbY M b b YS-MEK.4.6 6
7 hp://pngo.upb.e/ access number: 8989 Du ser på sranen og ser på en person en bå. Personen beveger seg fra en vensre enen av båen l en høyre. Du analyserer bevegelsen fra sranen og u fnner a massesenere l syseme som besår av bå og person. beveger seg l høyre. forblr på samme se C. beveger seg l vensre (V anar a e er ngen frksjon mellom bå og vann.) ngen yre neokraf påvrker syseme P MV M massesenere forblr på samme se båen beveger seg l vensre mens personen går l høyre YS-MEK.4.6 7
8 Eksempel: E legeme skyes en parabelbane me ugangshasghe v x-renngen. I en maksmale høyen h uløses en lanng, som eler legeme o eler. bevegelsesmenge x-renng før eksplosjonen: p mv eer eksplosjonen: p m v m v ngen yre krefer horsonal renng horsonal bevegelsesmenge er bevar mv m v m v Massesener: Massesenere: samme parabelbane som legeme vl a uen eksplosjon YS-MEK.4.6 8
9 hp://pngo.upb.e/ access number: 8989 Legeme me masse m og legeme me masse 3m sår på en horsonal frksjonsfr overflae. En masseløs fjær yer legemene fra hveranre. orhole mellom energene er: M m 3m 3M ngen yre krefer påvrker syseme bevegelsesmenge er bevar: mv 3mv v 3v mv m9v 3 3mv K 3K nre krefer: a 3m a ngen yre krefer: m 3a (N3L) massesenere forblr på samme se M YS-MEK.4.6 9
10 y Massesenersysem y x y x x v kan separere bevegelsen bevegelsen av massesenere bevegelsen relav l massesenere r ( ) R( ) r, ( ) cm massesenersysem S : koornasysem som beveger seg me massesenere P cm mvcm, m r cm, m r cm, MR cm R cm P cm en oale bevegelsesmengen massesenersyseme er null uavhengg av yre krefer YS-MEK.4.6
11 Knesk energ flerparkkelsysem r R r cm, R rcm, R rcm, V vcm v, y x hasghe l massesenere: V hasghe l massepunk relav l massesenere: y v cm, x K N m v N m ( V v cm, ) N m ( V V v cm, vcm, ) V N m V N m v cm, N m v cm, MV V P cm N m v cm, N MV m vcm, K cm K cm bevegelse relav l massesenere bevegelse l massesenere YS-MEK.4.6
12 ngen bevegelse relav l massesenere: v cm, K MV v cm, K MV N m v cm, knesk energ bevegelsen l massesenere (parabelbane) bevegelsen relav l massesenere (roasjon) hvs legeme er kke sv: anre frhesgraer for relavbevegelse f.eks. vbrasjoner YS-MEK.4.6
13 Poensell energ flerparkkelsysem hver konservav kraf har e lhørene poensal konservav yre kraf: U ( r ) eksempel: gravasjon på joren hvs e er også nre krefer: U o U( r ) U ( r ) m g y U o ne m g y j MgY hvs krefer er konservave: U ( r ) U r, r ) j k j j jk j ( j k j k kj k j j U U ( r ) U ( r, r ) o j j j U U n E o K cm K cm U U n YS-MEK.4.6 3
14 Energbevarng flerparkkelsysemer konservave krefer E o er bevar E o K cm K cm U U n K cm og U er ofe relav le lgjenglg, men e kan være vanskelg å fnne K cm og U n energbevarng kan g nformasjon om nre knesk og poensell energ: hvor høy spreer ballongen opp gjen? spesalfall: sv legeme parkler beveger seg kke relav l hveranre parkler kan bevege seg relav l massesenere bevegelsen beskrves ve ranslasjoner og roasjoner ngen vbrasjoner eller eformasjoner YS-MEK.4.6 4
15 Eksempel (kke sv) yre kraf: gravasjon nre kraf: fjærkraf G G mg ˆj k( x x b) ˆj k( x x b) ˆj parkkel kollerer elassk me gulve v har e moell og v kan løse probleme numersk (Ex. 3.5 boken) mx massesener: mx X ( x x) m YS-MEK.4.6 5
16 X x x Kcm MV N Kcm mv cm, U mg( x x ) U n k( x x b) obs: mer realssk moell bør a hensyn l roasjoner! YS-MEK.4.6 6
17 v separere bevegelsen: bevegelsen l massesenere bevegelsen relav l massesenere r ( ) R( ) r, ( ) cm bevegelsen l massesenere bevegelsen relav l massesenere bevegelsen besemmes av yre krefer som vrker på saven jevn roasjon om massesenere l saven YS-MEK.4.6 7
18 Roasjonsbevegelse bevegelsesagram v karakerserer roasjonsbevegelser: roasjonsakse roasjonsvnkel z akse som roasjonsakse (u av avlen) roasjon posv renng negav z akse som roasjonsakse (nn avlen) roasjon negav renng v ser også: roasjon går raskere: vnkelen foranrer seg mer samme YS-MEK.4.6 8
19 Vnkelhasghe gjennomsnlg vnkelhasghe: ( ) ( ) momenan vnkelhasghe: lm konsan vnkelhasghe:.5 ra/s renger kke være konsan: (momenan) vnkelakselerasjon: konsan vnkelhasghe: 4 ra/s YS-MEK.4.6 9
20 ranslasjon roasjon possjon x () () hasghe v( ) x ( ) akselerasjon a( ) v x ( ) v kan negrere bevegelseslgnnger: () ( ) ( ) ( ) for konsan vnkelhasghe: ( ) YS-MEK.4.6
21 () ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) for konsan vnkelakselerasjon: ( ) for en g vnkelakselerasjon () og nalbengelser og kan v beregner vnkel og vnkelhasghe. analysk ve negrasjon eller numersk: ( ( ) ( ) ( ) ) ( ) ( ) (Euler-Cromer) YS-MEK.4.6
Flerpartikkelsystemer Rotasjonsbevegelser
lerpartkkelsystemer otasjonsbevegelser 8.03.05 YS-EK 0 8.03.05 Program vere reag 0.3.: ngen ata-verkste este uke: ngen unervsnng ngen forelesnng ngen gruppetme ngen ata-verkste Torsag 6.3: veseksamen este
DetaljerRotasjonsbevegelser 13.04.2015
Roasjonsbevegelser 3.04.05 Mveseksamen: resulaer leges u nese uke løsnngsforslag på semesersden koneeksamen bare for sudener med begrunne fravær kke nødvendg å så på mveseksamen for å gå opp l slueksamen
DetaljerRotasjonsbevegelser
Roasjonsbevegelser 3.3.4 FYS-EK 3.3.4 assesener y r V R rd r( r) dv V d R V d V d R z x Newons. lov: F ex d P d V yre kraf: akselerasjon l assesenere ndre krefer: ngen påvrknng på assesenere FYS-EK 3.3.4
DetaljerBevegelsesmengde og kollisjoner Flerpartikkelsystemer
eegelsesengde og kollsjoner lerparkkelsyseer 6.3.5 YS-MEK 6.3.5 Meseksaen: 6.3. kl. 3 6 oppgaer a sae ype so ukesoppgaer (kke sor prosjekoppgae so oblgene en oppgae kreer e le sykk Malab eller Pyhon kode
DetaljerBevegelsesmengde og kollisjoner Flerpartikkelsystemer
eegelsesengde og kollsjoner lerparkkelsyseer 7.3.4 YS-EK 7.3.4 YS-EK 7.3.4 Kollsjoner bearng a beegelsesengde:,,,, p p p p elassk kollsjon bearng a energ,,,,,,,,,, fullsendg uelassk kollsjon:,,,,,, resusjonskoeffsen:
DetaljerBevegelsesmengde og kollisjoner Flerpartikkelsystemer
eegelsesengde og kollsjoner lerparkkelsyseer 07.04.06 esealuerng: hps://neskjea.uo.no/answer/7744.hl YS-EK 0 07.04.06 YS-EK 0 07.04.06 Kollsjoner,, 0, p p p p elassk kollsjon bearng a energ,,,, ) ( ) (
DetaljerPotensiell energi Bevegelsesmengde
Poensell energ eegelsesengde 2.3.23 YS-MEK 2.3.23 konsera kraf kraf so bare ahenger a possjon arbed ahenger bare a sar- og slupossjon, kke a een ello arbed er null hs sar- og slupossjon er densk kan fnne
DetaljerBevegelse i én dimensjon
Beegelse én dmensjon 16.1.218 FYS-MEK 111 16.1.218 1 Gruppeundersnng begynner rsdag, 23.januar. hp://www.uo.no/suder/emner/mana/fys/fys-mek111/18/plan218.hm Oppgaer og forelesnngene legges u på semesersden.
DetaljerBevegelse i én dimensjon
Beegelse én dmensjon 21.1.215 FYS-MEK 111 21.1.216 1 Gruppeundersnng og daalab begynner mandag, 25.januar. hp://www.uo.no/suder/emner/mana/fys/fys-mek111/16/plan216web.hm Oppgaer og forelesnngene legges
DetaljerBevegelse i én dimensjon
Beegelse én dmensjon 19.1.217 FYS-MEK 111 19.1.217 1 Gruppeundersnng begynner onsdag, 25.januar. hp://www.uo.no/suder/emner/mana/fys/fys-mek111/17/plan217.hm Oppgaer og forelesnngene legges u på semesersden.
DetaljerStivt legemers dynamikk
Stvt legemers dynamkk 8.04.06 FYS-MEK 0 8.04.06 otasjon av et stvt legeme: defnsjon: z m treghetsmoment for legemet om aksen z (som går gjennom punktet O) kontnuerlg legeme med massetetthet (r) m ) dv
DetaljerBevegelse i én dimensjon (2)
Beegelse én dmensjon 6..5 Gruppeundersnng begynner denne uken. Oppgaer fnner du på semesersden: hp://www.uo.no/suder/emner/mana/fys/fys-mek/5/maerale/maerale5.hml FYS-MEK 6..5 Beegelseslgnnger V sarer
DetaljerFlerpartikkelsystemer Massesenter
lepakkelsysee assesene.4.3 YS-EK.4.3 YS-EK.4.3 Kollsjone beang a beegelsesenge:,,,, p p p p elassk kollsjon beang a eneg,,,,,,,,,, ( ( fullseng uelassk kollsjon:,,,,,, esusjonskoeffsen: uelassk kollsjon:,,,,
DetaljerRepetisjon Eksamensverksted i dag, kl , Entropia
Repeisjon 30.05.016 Eksamensverksed i dag, kl. 1 16, Enropia Emneevaluering: dialogmøe nese uke (eer eksamen) a konak med meg hvis du vil være med vikig for oss å få ilbakemelding FYS-MEK 1110 30.05.016
DetaljerArbeid og potensiell energi
Arbed og potensell energ 5.3.4 YS-MEK 5.3.4 Konservatve krefter: v kan fnne en potensalfunksjon slk at: d d energbevarng vertkal kast: mg d d mg fjær: k d k d atom krstall: b cos b b d d sn b YS-MEK 5.3.4
DetaljerArbeid og potensiell energi
Arbed og potensell energ.3.7 YS- MEK.3.7 Konservatve krefter: v kan fnne en potensalfunksjon slk at: d energbevarng vertkal kast: mg d mg fjær: k k d atom krstall: b π cos π b b d π sn b YS- MEK.3.7 kraft
DetaljerArbeid og potensiell energi
Arbed og potensell energ 4.3.5 Mdtveseksamen: 6.3. Pensum: Kap. boken flere lærer på data-lab YS-MEK 4.3.5 Konservatve krefter: v kan fnne en potensalfunksjon slk at: d d energbevarng vertkal kast: mg
DetaljerArbeid og potensiell energi
Areid og poensiell energi 3.3.4 olig 5: midveis hjemmeeksamen forusening for å a slueksamen kreves individuell innlevering lir lag u mandag 3. mars innleveringsfris mandag. mars YS-ME 3.3.4 Areid-energi
DetaljerKrefter og betinget bevegelser 14.02.2013
Krefer og benge beegeler 4..3 FYS-MEK 4..3 Benge beegele beegele: r bane: r beegele lang banen: haghe: r r u r u angenalekor: far lang een: akeleraon: a u u u u angenalakeleraon: enrpealakeleraon: a a
DetaljerArbeid og kinetisk energi
Arbeid og kiisk energi..8 FYS-MEK..8 hp://pingo.upb.de/ access number: 63473 To isbåer, en med masse m og en med masse m, kjører på en friksjonsfri, horisonal, frossen innsjø. Begge båene sarer fra ro,
DetaljerArbeid og potensiell energi
Areid og poensiell energi 7..7 YS-MEK 7..7 Areid-energi eorem areid:, v ne d kineisk energi K, K K, ne v d ne dr d d C ne dr kurveinegral langs en kurve C sar i r, slu i r uˆ N uˆ N v vuˆ v uˆ N uˆ N vuˆ
DetaljerRepetisjon
Repeisjon 19.05.014 FYS-MEK 1110 19.05.014 1 Eksamen: Tirsdag, 3. Jni, 9:00 13:00 Tillae hjelpemidler: Øgrim og Lian: Sørrelser og enheer i fysikk og eknikk eller* Angell, Lian, Øgrim: Fysiske sørrelser
DetaljerNewtons lover i to og tre dimensjoner
Newons loer i o og re dimensjoner 8..16 Innleeringsfris oblig 1: Tirsdag, 9.Feb. kl.18 Innleering kun ia: hps://deilry.ifi.uio.no/ Fellesinnleeringer (N 3): Alle må bidra il besarelsen i sin helhe. Definer
DetaljerArbeid og kinetisk energi
Arbeid og kineisk energi 3..7 YS-MEK 3..7 kineisk energi: K m arbeid:, ne (,, ) d arbeid-energi eorem:, K K arbeid er ilfør mekanisk energi. arbeid his krafen er bare posisjonsahengig:, ne ( ) d ne ( )
DetaljerStivt legemers dynamikk
Stvt legemes namkk 07.04.014 spnntu 6.-7. apl YS-MEK 1110 07.04.014 1 tanslasjon otasjon tanslasjon otasjon possjon (t) (t) vnkel hastghet v( t) t ( t) t vnkelhastghet akseleasjon a( t) v t t t t ( t)
DetaljerArbeid og kinetisk energi
Arbeid og kineisk energi 5..5 YS-MEK 5..5 kineisk energi: K m arbeid:, ne (,, ) d arbeid-energi eorem:, K K arbeid er ilfør mekanisk energi. arbeid his krafen er bare posisjonsahengig:, ne ( ) d ne ( )
DetaljerRepetisjon 20.05.2015
Repeisjon 0.05.015 FYS-MEK 1110 0.05.015 1 Eksamen: Onsdag, 3. Juni, 14:30 18:30 Tillae hjelpemidler: Øgrim og Lian: Sørrelser og enheer i fysikk og eknikk eller* Angell, Lian, Øgrim: Fysiske sørrelser
DetaljerNewtons lover i to og tre dimensjoner 09.02.2015
Newons loer i o og re dimensjoner 9..5 FYS-MEK 3..4 Innleering Oblig : på grunn a forsinkelse med deilry er frisen usa il onsdag,.., kl. Innleering Oblig : fris: mandag, 6.., kl. Mideiseksamen: 6. mars
DetaljerStivt legemers dynamikk
Stvt legemes dnamkk 03.04.017 snubleguppen må avlses mogen, 4.apl. v plane flee snubleguppe / eksamensvekstede ette Påske YS-MEK 1110 03.04.017 1 tanslasjon otasjon tanslasjon otasjon possjon (t) (t) vnkel
DetaljerBevegelse i én dimensjon (2)
Beegelse én dmensjon..4 Gruppeundersnng begynner denne uken. Oppger fnner du på semesersden: hp://www.uo.no/suder/emner/mn/fys/fys-mek/4/merle/merle4.hml FYS-MEK..4 Sudenrepresenner for FYS-MEK kurse lbkemeldng
DetaljerArbeid og kinetisk energi
Arbeid og kineisk energi 6..4 oblig 5: mideis hjemmeeksamen forusening for å a slueksamen krees indiiduell innleering blir lag u mandag 3. mars innleeringsfris mandag. mars Samale mellom sudener og lærer
DetaljerStivt legemers dynamikk. Spinn
Stvt legemes dnamkk Spnn.4.5 FYS-MEK.4.5 Poblemløsnng dentfse sstem og omgvelse defne et koodnatsstem fnn massesente, otasjonsakse og teghetsmoment f N cm G fnn ntalbetngelse: possjon, hastghet, vnkel,
DetaljerBevegelse i én dimensjon
Bevegelse i én dimensjon 15.1.214 FYS-MEK 111 15.1.214 1 Malab: mulig å bruke på egen PC med UiO lisens hjelp med insallasjon på daa-verksed eller i forkurs Forsa ledige plasser i forkurs: Fredag kl.1-13
DetaljerNewtons lover i to og tre dimensjoner
Newons loer i o og re dimensjoner 3..4 Innleering: på papir på ekspedisjonskonore: bruk forsiden elekronisk på froner én pdf fil nan på førse side egenerklæring med signaur innleeringsboks på ekspedisjon
DetaljerArbeid og potensiell energi
Areid og poensiell energi.3.5 YS-ME.3.5 Areid-energi eorem areid:, ne d kineisk energi,, ne d ne dr d d C ne dr kureinegral langs en kure C sar i r, slu i r uˆ N uˆ N uˆ uˆ N uˆ N uˆ d d ds d d C ds mange
DetaljerStivt legemers dynamikk
Stvt legemes dnamkk 1.04.016 YS-MEK 1110 1.04.016 1 tanslasjon otasjon tanslasjon otasjon possjon (t) (t) vnkel hastghet v( t) d ( t) d vnkelhastghet akseleasjon a( t) dv d ( t) d d vnkelakseleasjon 1
DetaljerBetinget bevegelse
Beinge beegelse 13.0.017 FYS-MEK 1110 13.0.017 1 epeisjon: ball som spreer lfmosand: F D = D () normalkraf: = +k y j 0 y y > graiasjon: G = mgj nmerisk beregning: hensiksmessig alg a idsseg = 0.001 s =
DetaljerKinematikk i to og tre dimensjoner 29.01.2014
Knemkk o og re dmensoner 29.1.214 FYS-MEK 111 29.1.214 1 hp://pngo.up.de/ ccess numer:7182 En len l der en sørre lsel som hr død er. Mssen l lselen er sørre enn mssen l len. Hlke følgende usgn er korrek?
DetaljerStivt legemers dynamikk. Spinn
Stvt legemes dnamkk Spnn 5.4.6 FYS-MEK 5.4.6 kaftmoment: F F sn F T F F R F T F sn NL fo otasjone:, I fo et stvt legeme med teghetsmoment I tanslasjon og otasjon: F et MA cm Icm ullebetngelse: ksk eneg:
DetaljerBetinget bevegelse
Beinge beegelse 15.0.016 FYS-MEK 1110 15.0.016 1 epeisjon: ball som spreer lfmosand: F D = D () normalkraf: = +k y j 0 y y > graiasjon: G = mgj nmerisk beregning: hensiksmessig alg a idsseg = 0.001 s =
DetaljerBevegelse i én dimensjon
Beegelse i én dimensjon 21.1.215 FYS-MEK 111 21.1.215 1 Lærebok kan henes på ekspedisjonskonore. Lenke il bealingsside: hp://www.uio.no/sudier/emner/mana/fys/fys-mek111/15/bok.hml FYS-MEK 111 21.1.215
DetaljerBevegelse i én dimensjon
Beegelse i én dimensjon 17.1.213 Forelesningsplan: hp://www.uio.no/sudier/emner/mana/fys/fys-mek111/13/plan213.hm FYS-MEK 111 17.1.213 1 Mekanikk Kinemaikk Dynamikk læren om beegelser uen å a hensyn il
DetaljerKrefter og betinget bevegelser Arbeid og kinetisk energi 19.02.2013
Krefer og beinge beegelser Arbeid og kineisk energi 9..3 YS-MEK 9..3 obligaoriske innleeringer programmering er en esenlig del a oppgaen i kan ikke godkjenne en innleering uen programmering analyiske beregninger
DetaljerBetinget bevegelse neste uke: ingen forelesning (17. og 19.2) ingen data verksted (19. og 21.2) gruppetimer som vanlig
Beinge beegelse 0.0.04 nese ke: ingen forelesning (7. og 9.) ingen daa erksed (9. og.) grppeimer som anlig Mandag, 7.. innleering oblig 3 Mandag, 4.. ingen innleering sjanse for repeisjon FYS-MEK 0 0.0.04
DetaljerKinematikk i to og tre dimensjoner
Knem o og re dmensoner 4.2.215 Hr du hene boen men e bel? YS-MEK 111 4.2.215 1 Esempel: En msse m = 1 g er fese l en fær med færonsn = 1 N/m og n beege seg på e bord uen frson og lufmosnd. Mssen beeger
DetaljerPotensiell energi Bevegelsesmengde og kollisjoner
Poensiell energi eegelsesengde og kollisjoner 9.3.5 FYS-MEK 9.3.5 Energidiagraer energibearing: E K x U x K x U x Ux du dx F du dx likeekspunk iniu i poensiell energi sabil likeekspunk aksiu i poensiell
DetaljerTFY4104 Fysikk Eksamen 18. desember 2013 Side 1 av 18
TFY4104 Fysikk Eksamen 18. desember 2013 Side 1 av 18 1) Panamagikkoffisiel over frausgallons il lier den30. apriliår. Bensinprisenvardaca4USdollar prus gallon. Hva ilsvarer dee i kroner prlier, når 1
DetaljerLøsningsforslag eksamen TFY des 2013
Løsningsforslag eksamen TFY416 18 des 1 Ins for fysikk, NTNU Oppgae 1 a) Toal mekanisk energi er bear når sylinderne ruller ned skråplane fordi de kun er konseraie krefer som irker. Den oale mekaniske
DetaljerPotensiell energi Bevegelsesmengde og kollisjoner
Poensiell energi eegelsesengde og kollisjoner.3.4 YS-MEK.3.4 Energidiagraer energibearing: E K K d d d d likeekspunk iniu i poensiell energi sabil likeekspunk aksiu i poensiell energi usabil likeekspunk
DetaljerStivt legemers dynamikk. Spinn
Stvt legees nakk Spnn 9.4.14 ngen ata-vekste enne uke FYS-MEK 111 9.4.14 1 Eksepel R Et legee av asse M, aus R, og teghetsoent ulle ne et skåplan. koonatsste e aksen langs planet ogo assesenteet otasjon
DetaljerFYS3140 KORT INTRODUKSJON TIL KONTINUERLIGE GRUPPER
FYS340 KORT INTRODUKSJON TIL KONTINUERLIGE GRUPPER I en konnuerlg gruppe avhenger hver eleen av e se av paraere a, a 2, a r, slk a e vlkårlg eleen ar foren G(a, a 2, a r ) Anall paraere r er gruppens densjon
DetaljerGravitasjon og planetenes bevegelser. Statikk og likevekt
Gavtasjon og planetenes bevegelse Statkk og lkevekt 06.05.05 FYS-MEK 0 06.05.05 Ekvvalenspnsppet gavtasjonskaft: gavtasjonell masse m m F G G m G F g G FG R Gm J J Newtons ande lov: netalmasse m a F ma
DetaljerPotensiell energi Bevegelsesmengde og kollisjoner
Poensiell energi eegelsesengde og kollisjoner 6.3.27 YS- MEK 6.3.27 Energidiagraer energibearing: E K U K U U du/d..5 du d du d likeekspunk U/U -.5 -. -.5 -.2 iniu i poensiell energi sabil likeekspunk
DetaljerArbeid og kinetisk energi
Arbei og kineik energi 9..8 YS-MEK 9..8 rikjon empirik lov for aik frikjon: f < f, ma µ N µ : aik frikjonkoeffiien empirik lov for ynamik frikjon: f µ N µ : ynamik frikjonkoeffiien µ < µ kraf virker moa
DetaljerArbeid og kinetisk energi
Arbeid og kiik energi..3 YS-MEK..3 arbeid-energi eorem:, K K arbeid er ilfør mekanik energi. kiik energi K m arbeid generel:, (,, ) arbeid hi krafen er bare poijonahengig: d, ( ) d ( ) d alernai formulering
DetaljerNewtons lover i én dimensjon (2)
Newtons lover i én dimensjon () 1..16 YS-MEK 111 1..16 1 Identifikasjon av kreftene: 1. Del problemet inn i system og omgivelser.. Tegn figur av objektet og alt som berører det. 3. Tegn en lukket kurve
DetaljerGravitasjon og planetenes bevegelser. Statikk og likevekt
Gavtasjon og planetenes bevegelse Statkk og lkevekt.5.3 YS-MEK.5.3 otensell eneg tl tyngdekaften en masse m bevege seg tyngdefeltet tl massen M fa punkt tl B Newtons gavtasjonslov abed: W B G d mm G ˆ
DetaljerE K S A M E N S O P P G A V E : FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG
HØGSKOLEN I GDER Grisad E K S M E N S O P P G V E : FG: FYS05 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogsad Klasser: Dao:.09.08 Eksaensid, fra-il: 09.00 4.00 Eksaensoppgaen besår a følgende nall sider: 5 inkl forside
DetaljerGravitasjon og planetenes bevegelser. Statikk og likevekt
Gavtasjon og planetenes bevegelse Statkk og lkevekt 1.05.016 FYS-MEK 1110 1.05.016 1 Ekvvalenspnsppet gavtasjonskaft: gavtasjonell masse m m F G G m G 1 F g G FG R Gm J J Newtons ande lov: netalmasse m
DetaljerStivt legemers dynamikk
Stivt legemers dynamikk.4.4 FYS-MEK.4.4 Forelesning Tempoet i forelesningene er: Presentasjonene er klare og bra strukturert. Jeg ønsker mer bruk av tavlen og mindre bruk av powerpoint. 6 35 5 5 3 4 3
DetaljerOppsummering Mekanikk. Newtons 2. lov: masse akselerasjon = kraft (total ytre kraft) Posisjon x [m] dx dt. v x. a x () t dt. Hastighet v x [m/s]
Oppsummerng Mekankk Sde av 6 Newtons. lov: masse akselerasjon kraft (total ytre kraft) Possjon x [m] Hastghet v x [m/s] Akselerasjon a x [m/s ] v x dx ----- dx v x x() t x( 0) a x t 0 v x () t dv -------
DetaljerBevegelse i én dimensjon (2)
Beegelse i én dimensjon () 5..6 Daa-lab i dag: Hjelp med Pyhon / Malab insallasjon Førse skri Oblig er lag u: hp://www.uio.no/sudier/emner/mana/fys/fys-mek/6/maeriale/maeriale6.hml Innleeringsfris: Tirsdag,
Detaljert [0, t ]. Den er i bevegelse langs en bane. Med origo menes her nullpunktet
FAO 9 Forberedelse il skoleprøve Del Prakisk bruk av inegral Oppgave parikkelfar Hasigheen il en parikkel ved iden er gi ved v () = i m/min. Tiden er ( + ) + regne i min, for angivelse av posisjon. [,
DetaljerGo to and use the code Hva var viktig i siste forelesning? FYS-MEK
Go o www.meni.com and use he code 65 37 7 Ha ar ikig i sise forelesning? FYS-MEK 111.1.18 1 FYS-MEK 111.1.18 Beegelse i én dimensjon ().1.18 Ukesoppgaer og oblig 1 er lag u: hp://www.uio.no/sudier/emner/mana/fys/fys-mek111/18/maeriale/maeriale18.hml
DetaljerStivt legemers dynamikk
Stvt legeers dynakk 9.4. FYS-EK 9.4. Repetsjon Newtons andre lov for flerpartkkelsysteer: F ext hvor: r R d R (assesenter) dt separasjon: bevegelse tl assesenter bevegelse relatv tl assesenter K V N v
DetaljerGravitasjon og planetenes bevegelser. Statikk og likevekt
Gavtasjon og planetenes bevegelse Statkk og lkevekt 05.05.04 FYS-MEK 0 05.05.04 Ekvvalenspnsppet gavtasjonelle masse = netelle masse F G m m F ma på joden: F hvo: mg m g G R J J Galleo: Alle legeme falle
DetaljerFiktive krefter. Gravitasjon og ekvivalensprinsippet
iktive krefter Gravitasjon og ekvivalensprinsippet 09.05.016 YS-MEK 1110 09.05.016 1 Sentrifugalkraft inertialsystem S f G N friksjon mellom passasjer og sete sentripetalkraft passasjer beveger seg i en
DetaljerRepetisjon
Repetisjon 18.05.017 Eksamensverksted: Mandag, 9.5., kl. 1 16, Origo Onsdag, 31.5., kl. 1 16, Origo FYS-MEK 1110 18.05.017 1 Lorentz transformasjon ( ut) y z y z u t c t 1 u 1 c transformasjon tilbake:
DetaljerStivt legemers dynamikk
Stivt legemers dynamikk 5.04.05 FYS-MEK 0 5.04.05 Forelesning Tempoet i forelesningene er: Presentasjonene er klare og bra strukturert. Det er bra å vise utregninger på smart-board / tavle Diskusjonsspørsmålene
DetaljerStivt legemers dynamikk
Stvt legeers dnakk 7.04.05 Resultater fra veseksaen på seestersden. Eneste krav for å ta slutteksaen: 7 av 0 oblger. Gruppete dag: Gruppe 5 (Ø394) slås saen ed gruppe 7 på Ø443 FYS-MEK 0 7.04.05 kraftoent:
DetaljerNewtons lover i én dimensjon
Newtons lover i én dimensjon.01.014 Interessert å være studentrepresentant for YS-MEK kurset? ta kontakt med meg. YS-MEK 1110.01.014 1 Bok på bordet Gravitasjon virker på boken om den ligger på bordet
DetaljerBevegelsesmengde og kollisjoner
eegelsesengde og kollisjoner.3.4 FYS-MEK.3.4 Konseraie krefer poensiell energi: U( r U( x, y, z konserai kraf F U y arbeid uahengig a eien x F y D C x ikke-konserai kraf FYS-MEK.3.4 Energibearing energi
DetaljerArbeid og potensiell energi
Areid og poensiell energi 6..3 YS-ME 6..3 areid:, d ne, ne dr areid-energi eorem, ineis energi: areid er ilfør meanis energi ureinegral langs en ure C sar i r slu i r os: generell ahenger areid a eien!
DetaljerFiktive krefter. Gravitasjon og planetenes bevegelser
iktive krefter Gravitasjon og planetenes bevegelser 30.04.014 YS-MEK 1110 30.04.014 1 Sentrifugalkraft inertialsystem S f G N friksjon mellom passasjer og sete sentripetalkraft passasjer beveger seg i
DetaljerOppgaver. Hypotesetesting testing av enkelthypoteser. Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011
Forelesnng 4 og 5 MET359 Økonomer ved Davd Kreberg Vår 11 Oppgaver lle MC-oppgaver er merke u fra vanskelghesgrad på følgende måe: * Enkel ** Mddels vanskelg *** Vanskelg ypoeseesng esng av enkelhypoeser
Detaljer4 Energibalanse. TKT4124 Mekanikk 3, høst Energibalanse
4 Energbalanse Innhold: Potensell energ Konservatve krefter Konserverng av energ Vrtuelt arbed for deformerbare legemer Vrtuelle forskvnngers prnspp Vrtuelle krefters prnspp Ltteratur: Irgens, Fasthetslære,
DetaljerHøst 95 Test-eksamen. 1. Et legeme A med masse m = kg påvirkes av en kraft F gitt ved: F x = - t F y = k t 2 = 5.00N = 4.00 N/s k = 1.
Hø 95 Te-ekaen. E legee ed ae =.4 kg pårke a en kraf F g ed: F = - F = k = 5.N = 4. N/ k =.N/ llegg rker ngdekrafen nega -renng. a Bee reulankrafekoren. b Ved den = er legee ro orgo. Fnn pojon og haghe
DetaljerNewtons lover i én dimensjon (2)
Newtons lover i én dimensjon () 0.0.015 oblig #1: innlevering: mandag, 9.feb. kl.1 papir: boks på ekspedisjonskontoret elektronisk: Devilry (ikke ennå åpen) YS-MEK 1110 0.0.015 1 Identifikasjon av kreftene:
DetaljerLøsning: V = Ed og C = Q/V. Spenningen ved maksimalt elektrisk felt er
Gruppeøving 6 Elekrisie og magneisme Flervalgsoppgaver 1. Dersom en kondensaor har en kapasians på på 7.28 µf, hvor mye må plaene lades opp for a poensialdifferansen mellom plaene skal bli 25.0 V?. 15
DetaljerEksamensoppgave i TMA4240 Statistikk
Insu for maemaske fag Eksamensoppgave TMA44 Saskk Faglg konak under eksamen: John Tyssedal, aakon akka. Tlf.: John Tyssedal: 4645376. Tlf: aakon akka: 97955667. Eksamensdao: 7..4 Eksamensd (fra-l): 9.-3.
DetaljerKeplers lover. Statikk og likevekt
Keples love Statkk og lkevekt 4.5.7 Spnntu-deltakee få en eksta oblg godkjent Devly: deltok passed / deltok kke faled Eksta snubleguppe dag kl.6-8 Ogo: gjennomgang av spnn Fyssk Fagutvalg gjennomføe en
DetaljerNewtons lover i én dimensjon (2)
Newtons lover i én dimensjon () 3.1.17 Innlevering av oblig 1: neste mandag, kl.14 Devilry åpner snart. Diskusjoner på Piazza: https://piazza.com/uio.no/spring17/fysmek111/home Gruble-gruppe i dag etter
DetaljerLøsningsforslag Eksamen i Fys-mek1110 våren 2009
Løsningsforslag Eksamen i Fys-mek våren 9 Side av 8 Oppgave a) Du skyver en kloss med konstant hastighet bortover et horisontalt bord. Identifiser kreftene på klossen og tegn et frilegemediagram for klossen.
DetaljerArbeid og kinetisk energi
Arbei og kineik energi 4..4 Samale mellom uener og lærer i y-mek : orag, 7.eb., kl. 4:, rom Ø443 YS-MEK 4..4 rikjon empirik lo or aik rikjon:, ma N : aik rikjonkoeiien empirik lo or ynamik rikjon: N :
DetaljerFYSIKK-OLYMPIADEN 2012 2013
Norsk Fysikkærerforening Norsk Fysisk Seskaps faggruppe for underisning FYSIKK-OLYMPIADEN 0 0 Andre runde: 7/ 0 Skri øers: Nan, fødsesdao, e-posadresse og skoens nan Varighe: kokkeimer Hjepemider: Tabe
DetaljerKeplers lover. Statikk og likevekt
Keplers lover Statikk og likevekt 30.04.018 FYS-MEK 1110 30.04.018 1 Ekvivalensprinsippet gravitasjonskraft: gravitasjonell masse m m F G G r m G 1 F g G FG R Gm J J Newtons andre lov: inertialmasse m
DetaljerKinematikk i to og tre dimensjoner
Kinematikk i to og tre dimensjoner 2.2.217 Innleveringsfrist oblig 1: Mandag, 6.eb. kl.14 Innlevering kun via: https://devilry.ifi.uio.no/ Mulig å levere som gruppe (i Devilry, N 3) Bruk gjerne Piazza
DetaljerLøsning til seminar 3
Løsnng tl semnar 3 Oppgave ) Investerngsfunksjonen Investerngene påvrkes hovesaklg av renta og av aktvtetsnvået økonomen. Når renta går opp øker kostnaen ve å fnansere nvesternger. V kan s at et lr relatvt
DetaljerNewtons lover i én dimensjon
Newtons lover i én dimensjon 3.01.018 snuble-gruppe i dag, kl.16:15-18:00, Origo FYS-MEK 1110 3.01.018 1 Hva er kraft? Vi har en intuitivt idé om hva kraft er. Vi kan kvantifisere en kraft med elongasjon
DetaljerNewtons lover i én dimensjon (2)
Newtons lover i én dimensjon () 7.1.14 oblig #1: prosjekt 5. i boken innlevering: mandag, 3.feb. kl.14 papir: boks på ekspedisjonskontoret elektronisk: Fronter data verksted: onsdag 1 14 fredag 1 16 FYS-MEK
DetaljerSpesiell relativitetsteori
Spesiell relaivieseori 6.05.06 FYS-MEK 0 6.05.06 Einseins posulaene. Fysikkens lover er de samme i alle inerialsysemer.. Lyshasigheen er den samme i alle inerialsysemer, og er uavhengig av observaørens
DetaljerNewtons lover i én dimensjon
Newtons lover i én dimensjon 6.01.017 YS-MEK 1110 6.01.017 1 Hva er kraft? Vi har en intuitivt idé om hva kraft er. Vi kan kvantifisere en kraft med elongasjon av en fjær. YS-MEK 1110 6.01.017 Bok på bordet
DetaljerOMDØMMEUNDERSØKELSE FOR HELSE SØR-ØST RHF OMRÅDERAPPORT SØRLANDET 2017
OMDØMMEUNDERSØKELSE FOR HELSE SØR-ØST RHF OMRÅDERAPPORT SØRLANDET 2017 OM UNDERSØKELSEN PROSJEKTINFORMASJON Oppragsgver Frmål Uvalg g aannsamlng Sammenlgnng av åres resula m resula fra lgere målnger Vek
Detaljer, og dropper benevninger for enkelhets skyld: ( ) ( ) L = 432L L = L = 1750 m. = 0m/s, og a = 4.00 m/s.
eegelse øsninger på blandede oppgaer Side - Oppgae Vi kaller lengden a en runde for Faren il joggerne er da: A = m/s = m/s 6 6 + 48 48 = m/s = m/s 7 6 + 4 Når de møes, ar de løp like lenge Da er + 5 m
DetaljerLøsningsforslag til ukeoppgave 4
Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 4 Oppgave 4.03 W = F s cos(α) gir W = 1, 2 kj b) Det er ingen bevegelse i retning nedover, derfor gjør ikke tyngdekraften noe arbeid. Oppgave
DetaljerTillatte hjelpemidler: Lærebok og kalkulator i samsvar med fakultetet sine regler
UNIVERSITETET I BERGEN De maemaisk-naurvienskapelige fakule Eksamen i emne MT11 Brukerkurs i maemaikk Mandag 15. desember 8, kl. 9-14 BOKMÅL Tillae hjelpemidler: Lærebok og kalkulaor i samsvar med fakulee
DetaljerRefleksjon og transmisjon av transverselle bølger på en streng
Reflesjon og ansmsjon av ansveselle bølge på en seng Fgu vse o lange senge med masse pe lengde og 2 som e sjøe sammen ogo, x 0. x-asen lgge paallel med sengen. V sal se hva som sje med en bølge som passee
DetaljerHøgskolen i Agder Avdeling for EKSAMEN
Høgskolen i Agder Avdeling for EKSAMEN Emnekode: FYS101 Emnenavn: Mekanikk Dato: 08.1.011 Varighet: 0900-1300 Antall sider inkl. forside 6 sider illatte hjelpemidler: Lommekalkulator uten kommunikasjon,
DetaljerAnvendelser. Kapittel 12. Minste kvadraters metode
Kapttel Anvendelser I dette kaptlet skal v se på forskjellge anvendelser av teknkke v har utvklet løpet av de sste ukene Avsnttene og eksemplene v skal se på er derfor forholdsvs uavhengge Mnste kvadraters
DetaljerNewtons lover i to og tre dimensjoner
Newtons loer i to og tre dimensjoner 6..17 FYS-MEK 111 6..17 1 Beegelse i tre dimensjoner Beegelsen er karakterisert ed posisjon, hastighet og akselerasjon. Vi må bruker ektorer: posisjon: r( = x t i +
Detaljer