Hva påvirker gjeldsveksten i husholdningene?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva påvirker gjeldsveksten i husholdningene?"

Transkript

1 Hva påvrker gjeldsveksen husholdnngene? Dag Hennng Jacobsen, konsulen Avdelng for fnansnsusjoner, og Bjørn E. Naug, senorrådgver Forsknngsavdelngen 1 Husholdnngenes gjeld har øk med prosen per år sden V analyserer fakorer bak den serke gjeldsveksen med ugangspunk en emprsk modell. V fnner a gjeldsøknngen de sse årene har sammenheng med uvklngen bolgmarkede og med renenedgangen sden desember Serk bolgprsveks fra 1998 l 2001 bdro l a gjeldsveksen hold seg oppe også da bolgprsene fal sse del av 2002 og nn De avspeler a de bare er en len del av bolgmassen som omsees hver år. Selv om bolgprsene flaer u eer å ha øk, vl de lang d være bolger som selges l en høyere prs enn ss de ble omsa. En øknng bolgprsene vl derfor bdra l gjeldsveks en lang perode. Husholdnngene kan øke gjelden yerlgere ved å a opp lån l forbruk og nvesernger med skkerhe de øke bolgverdene. Denne ypen opplånng har rolg også øk de sse årene. 1 Innlednng Norges Bank skal fremme prssable og fnansell sable. Pengepolkken er ree nn mo lav og sabl nflasjon, defner som en årsveks konsumprsene som er nær 2½ prosen over d. Samdg kan pengepolkken påvrke den fnanselle sableen, sden renen har beydnng for gjelden prva sekor og for prsene på bolger og verdpaprer. Serk veks gjeld og formuesprser kan g fnanselle ubalanser (Boro og Lowe 2002). Slke ubalanser kan svekke sableen fnansell sekor og g usabl nflasjon og sysselseng (Langbraaen 2001). Husholdnngenes gjeld har øk med prosen årlg de sse fem årene. Den serke gjeldsveksen blr ofe se sammenheng med sgende bolgprser og sor omsenng bolgmarkede. Gjeldsveksen hold seg mdlerd over eller nær 10 prosen også da bolgprsene fal sse del av 2002 og nn 2003, se fgur 1. De ndkerer a gjelden påvrkes med e beydelg dseerslep når bolgprsene endres. Renenedgangen sden desember 2002 kan forklare hvorfor gjeldsveksen øke andre halvdel av 2003 og førse kvaral av Formåle med denne arkkelen er å belyse forhold som påvrker gjeldsveksen husholdnngene. Spesel søker v å belyse hvordan gjeldsveksen avhenger av uvklngen bolgmarkede. V esmerer en modell for husholdnngenes bruogjeld på kvaralsdaa fra førse kvaral 1994 l førse kvaral Modellen nneholder effeker av bolgprser, bolgmassen, anall bolgomsennger, bankenes ulånsrene, arbedsledghesraen, de samlede lønnsnnekene økonomen og anall sudener alderen år som andel av oalbefolknngen. En dlgere versjon av modellen ble presener Inflasjonsrappor 2/ Hva påvrker husholdnngenes gjeld? Husholdnngenes gjeld besemmes av låneeerspørselen og bankenes ulånspolkk. I dee avsne dskuerer v (a) sammenhenger mellom husholdnngenes gjeld og deres lpasnng bolgmarkede, (b) eerspørselen eer lån l konsum og andre nvesernger og (c) bankenes aferd. Sammenhenger mellom husholdnngenes gjeld og deres lpasnng bolgmarkede Husholdnngenes gjeld er sor grad knye l kjøp av bolg. En husholdnng som kjøper bolg for førse gang, vl normal lånefnansere de mese av kjøpe. Eablere husholdnnger vl også normal øke opplånngen dersom de kjøper en dyrere bolg enn den de eer fra før. Uvklngen bolgmarkede er derfor vkg for gjeldsveksen. Sden ulke former for bolgomsenng har forskjellge vrknnger på bruogjelden, er de nyg å klassfsere denne omsenngen. V skller mellom kjøp av nye bolger, førsegangskjøp og ssegangssalg av brukbolger sam omsenng av brukbolger mellom husholdnnger der husholdnngene verken går nn eller u av bolgmarkede Takk l Arne Bråen, Kjers-Gro Lndqus, Kjel Olsen, Tore Anders Husebø, Ben Vale, Hanne A. Gravnngsmyhr og Jens Olav Sporasøyl for nyge nnspll og kommenarer. Analysen er ufør ved bruk av PcGve 10,1 (Hendry og Doornk 2001) og Samp 6,2 (Koopman, Harvey, Doornk og Shepard 2000).

2 92 Kjøp av ny bolg Dersom en husholdnng ar opp lån for å kjøpe en ny bolg, er de rmelg å ana a den samlede bruogjelden husholdnngene vl øke lsvarende. De skyldes a selgeren normal kke er en annen husholdnng som kan bruke salgssummen l å nedbeale gjeld. Veks bolgmassen vl derfor, for g nvå på bolgprsene, g øk bruogjeld husholdnngene. Øk prs på nye bolger vl øke gjelden yerlgere. Førsegangskjøp og ssegangssalg av brukbolg Når en husholdnng går nn markede for brukbolger, vl en annen husholdnng nødvendgvs måe gå u. Denne husholdnngen vl få frgjor mdler. Dersom de frgjore mdlene benyes l andre formål enn å nedbeale gjeld, vl husholdnngenes samlede bruogjeld øke dersom kjøperen lånefnanserer en del av kjøpe. Hvs en del av de frgjore mdlene benyes l å nedbeale gjeld, vl den oale bruogjelden øke dersom kjøperens gjeldsøknng er sørre enn selgerens gjeldsreduksjon. En husholdnng som går u av bolgmarkede, vl normal ha gå nn markede for flere år sden. De gjensående bolglåne vl derfor normal være mndre enn låne l førsegangskjøperen. Dermed øker den samlede bruogjelden når bolgen omsees. Hva skjer med gjelden dersom prsen på brukbolger øker? V beraker en førsegangskjøper som lånefnanserer hele kjøpe av en brukbolg. Dersom prsen på bolger øker, vl de kreve e sørre låneoppak for å kjøpe bolgen enn forrge gang den ble omsa. Prsøknngen bdrar derfor l å øke kjøperens gjeld. Husholdnngen som går u av brukbolgmarkede, får frgjor sørre mdler når bolgprsen øker. Gjelden er mdlerd upåvrke. Prsøknngen vl derfor g øk bruogjeld for husholdnngene under e. Omsenng mellom husholdnnger der husholdnngene verken går nn eller u av markede for brukbolger V beraker en suasjon der de kun er bruke bolger som omsees, og der ngen går nn eller u av markede for brukbolger. Noen husholdnnger ønsker å kjøpe en bolg som er sørre (og dyrere) enn den de eer. For a de skal kunne realsere dee ønske, må andre husholdnnger ønske å kjøpe en mndre (og bllgere) bolg. V ser førs på en suasjon der bolgprsene kke er endre. Husholdnngene som kjøper en dyrere bolg, selger sn gamle bolg og fnanserer mellomlegge ved låneoppak. De som kjøper en bllgere bolg, får frgjor mdler. Den oale bruogjelden vl være uendre dersom de frgjore mdlene sn helhe brukes l å nedbeale gjeld. Gjelden vl mdlerd øke dersom en del av de frgjore mdlene benyes l forbruk. Hva skjer med gjelden dersom bolgprsene øker dee lfelle? Ana a bolgprsene øker med 10 prosen per kvadrameer. Dersom en skal kjøpe e g anall kvadrameer eksra, vl mellomlegge også øke med 10 prosen. Dermed øker gjelden for de som lånefnanserer en del av mellomlegge. De som kjøper en mndre og bllgere bolg, får frgjor sørre mdler enn før prsøknngen. De får mdlerd kke mer gjeld å nedbeale. Prsøknngen vl derfor g øk bruogjeld for husholdnngene under e. Øknngen er sørre deso mndre av de frgjore mdlene som benyes l å nedbeale gjeld. Nærmere om beydnngen av omsenng Eksemplene over vser a den samlede gjelden kan eller vl øke når bolger omsees. Denne gjeldsøknngen vl bl reverser eer hver som gjelden nedbeales. Ana mdlerd a omsenngshasgheen øker permanen. Da vl de hele den være flere personer enn dlgere som har a opp lån nylg. Dermed vl gjeldsnvåe øke, også på lang sk. Tlpasnngen l de nye gjeldsnvåe vl være relav reg. Ana a de opprnnelg omsees 10 brukbolger per år og a de l hver omsenng er én husholdnng som ar opp lån. Ana vdere a omsenngen øker l 20 brukbolger per år. Anall husholdnnger som har a opp bolglån de sse 5 årene, vl da øke fra 50 l 60 de førse åre. Åre eer vl analle øke fra 60 l 70. Eer 5 år vl de være 100 personer som har a opp bolglån de sse 5 årene. Dee er de nye «lkeveksnvåe». Kanalene fra bolgprsøknng l gjeldsøknng beskreve over, avhenger av a bolger omsees. Dersom omsenngen øker, vl vrknngen av øk bolgprs bl forserke. De er grunn l å ro a øke bolgprser sammenfaller med øk omsenng: Øk eerspørsel eer bolger vl g øk prs og øk omsenng dersom lbude av bruke bolger avhenger posv av prsen, noe som er rmelg. I peroder med lav eerspørsel og lave prser vl mange vene med å selge l prsene ar seg opp. Øk omsenng kan også g øk opplånng l å dekke meglerhonorarer, ugfer l dokumenavgf og ugfer l oppussng og kjøp av møbler og hvevarer. Øke bolgprser vl bdra l gjeldsveks en lang perode Ana nå a bolgprsene øker (serk) for dereer å sablsere seg på e ny nvå. En del bolger omsees under prsøknngen, og husholdnngenes bruogjeld øker gjennom kanalene beskreve ovenfor. Eer hver sablserer prsene seg, men lang d vl de være bolger som omsees l en høyere prs enn ss de ble omsa. I prnsppe vl prsøknngen bdra l gjeldsveks nnl hele bolgmassen er omsa l de nye prsnvåe. Om lag fre prosen av bolgmassen ble omsa Dersom fre prosen av bolgmassen omsees hver år, vl en prsøknng dag eoresk se kunne bdra l gjeldsveks 25 år. Eerspørselen eer lån l konsum og andre nvesernger En del husholdnnger ar opp lån l oppussng, fnansnvesernger, kjøp av bler og andre varge forbruksgoder 2 Anslage er baser på omsenngsallene benye nedenfor og daa for anall bebodde bolger fra Folke- og bolgellngen 2001.

3 sam l kjøp av hus, hyer og lelgheer som kke benyes l daglg. Denne låneeerspørselen avhenger sor grad av renekosnadene, bolgformuen, husholdnngenes nneker og deres vurderng av framdg bealngsevne. Øke nneker og/eller lavere renekosnader gjør a husholdnngene kan bære en sørre gjeld. I llegg vl de bl relav mer arakv å låne framfor å spare dersom renen går ned. Dermed øker eerspørselen eer lån. Vurderngen av framdg bealngsevne er rolg følsom overfor endrnger arbedsmarkede. Øk arbedsledghe kan g forvennnger om lavere lønnsveks og øk uskkerhe om framdge nneker. De vl dempe låneeerspørselen. En øknng bolgprsene kan g øk låneeerspørsel l konsum og andre nvesernger va en formueseffek og va en prseffek. 3 Øke bolgprser gr øk bolgformue. Den forvenede sluformuen (arvebeløpe) vl også øke dersom prsøknngen forvenes å være varg. En del husholdnnger kan ønske å a u noe av denne gevnsen øk konsum. De vl da enen redusere fnansformuen eller øke eerspørselen eer lån. Prsøknngen kan også bdra l å redusere den lånerenen som husholdnngene sår overfor (prseffeken). De avspeler a () bolglån er skre med pan bolg og () andre yper lån har svakere eller ngen skkerhe og derfor høyere rene. Paneverden på bolger øker dersom bankene eller andre kredyere forvener a prsøknngen vl vare ved. Dermed øker mulgheen l å a opp lån med skkerhe bolgen, l lavere rene enn på andre lån. Den øke paneverden kan også g lavere rene på bolglån. Sden bolgprsene har fal peroder de sse 20 årene, vl kke en prsøknng uen vdere blr oppfae som varg. Banker og husholdnnger vl rolg «vene og se» før de evenuel endrer lpasnng. De rekker renng av a gjelden blr påvrke med e dseerslep når bolgprsene endres. Emprske suder fnner søe for a bolgprsene har beydnng for de prvae konsume Norge. 4 God voksne personer med lav gjensående bolglån kan være særlg lbøyelge l å a opp lån l forbruk og andre nvesernger med skkerhe (øke) bolgverder. Gjelden god voksne aldersgrupper har øk beydelg de sse årene. Fgur 2 ndkerer a gjeldsøknngen har sammenheng med den forugående oppgangen bolgprsene. Gjeldsøknngen kan også avspele e skf husholdnngenes preferanser: De kan ha bl mer akseper å eerlae seg belåne bolger l nese generasjon. Veksen bolgprsene kan ha bdra l dee ved å g øk (forvene) sluformue for voksne husholdnnger. Den øke bolgformuen har reduser behove for å spare fnansformue l nese generasjon. De flese sudener ar opp sudelån. I llegg vl personer med høyere udannng normal a opp høyere bolglån enn de som kke har suder (alle andre forhold lke). De er derfor grunn l å ro a bruogjelden vl øke med andelen sudener befolknngen. En øknng sudenandelen vl bdra l gjeldsveks en lang perode. For de førse øker de flese sudelån over hele sudeperoden. For de andre vl de, for g oalbefolknng, være flere nye sudener hver år enn dlgere. Dermed vl andelen personer med udannng (og sudelån) øke over flere år. Bdrage l gjeldsveksen vl dø u når denne andelen sablserer seg (jf. lsvarende resonnemen avsne om endre omsenng over). Bankenes aferd Husholdnngene ar opp en sor del av sn gjeld prvae banker. Bankenes ulånspolkk kan derfor være vkg for gjeldsveksen. Denne polkken avhenger av lønnsomheen bankene og av kundenes (forvenede) bealngsevne og paneverder. 5 Bankene kan bl mer lbakeholdne med å g lån dersom lønnsomheen svekkes eller dersom kundene får dårlgere bealngsevne eller paneverder. Da kan en del kunder bl rasjonere eller få så dårlge lånebengelser a de kke (lenger) ønsker å a opp lån. Lånelbude vl derfor avhenge posv av husholdnngenes bolgformue og nneker, herunder renenneker og -ugfer. Øk arbedsledghe vl, som omal over, g forvennnger om lavere lønnsveks og øk uskkerhe om husholdnngenes framdge bealngsevne. De vl rolg dempe lbude av kred l husholdnnger. 6 Øke mslghold, både blan bedrfer og husholdnnger, kan også gjøre a bankene blr mer lbakeholdne med å g lån l husholdnngene. Denne dskusjonen ndkerer a lgangen på kred vl ha en selvsendg beydnng for eerspørselen eer bolger. I så fall bør en ugangspunke modellere bolgpr Se Skjæveland (1989) for en eoresk dskusjon av sammenhenger mellom bolgprser og husholdnngenes (låneoppak l) konsum. Beydnngen av slke sammenhenger har vær dskuer en rekke avs- og dsskrfsarkler de sse årene; se for eksempel Debelle (2004), Langbraaen (2001), Langbraaen og Lohrmann (2001) og arkler The Economs. 4 Se Brodn og Nymoen (1992), Eka og Nymoen (1992), Harldsad og Nymoen (1993), Brubakk (1994), Frøland (1999), Erhem, Jansen og Nymoen (2002), Boug, Dyv, Johansen og Naug (2002, kapel 5.3) og Erlandsen (2003). 5 Se Sglz (1992, avsnene ) for en eoresk dskusjon. 6 Frøyland og Larsen (2002) esmerer en modell for bankenes ap på ulån l husholdnngene. De fnner a apene øker med gjelden, renenvåe og arbedsledghesraen; øke nneker og bolgformue gr lavere ap.

4 sene og husholdnngenes gjeld smulan. V fnner mdlerd kke sgnfkane effeker av husholdnngenes gjeld bolgprsmodellen som er presener Fnansell sable 1/2004; 7 bankenes aferd fanges opp av andre varable modellen (bolgprs, rene, ledghe, bolgmasse og lønnsnneker). Gjeldslknngen nedenfor er derfor esmer med mnse kvadraers meode. V eser mdlerd for effeker av mslghold En modell for husholdnngenes gjeld V modellerer husholdnngenes nnenlandske bruogjeld slk den måles kredndkaoren K2. Denne gjelden besår av ulån fra nnenlandske banker, kredforeak, fnanserngsselskaper, salge lånensuer, lvsog skadeforskrngsselskaper, prvae og kommunale pensjonskasser og pensjonsfond, Saens Pensjonskasse og Norges Bank. I llegg nngår husholdnngenes oblgasjons- og serfkagjeld a opp de nnenlandske markede. K2-allene for husholdnngenes gjeld går lbake l desember V har forlenge dsseren bakover med veksraene for husholdnngens bruogjeld slk den måles daabasen l RIMINI (en makromodell uvkle Norges Bank). Denne gjelden besår av skaegjeld, uenlandsgjeld, gjeld l kke-fnanselle foreak og gjelden som nngår K2 frarukke oblgasjons- og serfkagjeld. V sare med en fleksbel dynamsk modell som nnehold effeker av bolgprser, bolgmassen, anall bolgomsennger, bankenes ulånsrene eer ska 8, arbedsledghesraen, de samlede lønnsnnekene 9 økonomen, anall mslgholde lån (både for husholdnnger og for publkum oal) og anall sudener alderen år som andel av oalbefolknngen. I llegg nkludere v en sokassk rend 10 for å fange opp effeker av endrede preferanser blan god voksne aldersgrupper esmerngsperoden. Dereer forenkle v den generelle modellen ved å legge resrksjoner på koeffsenene som kke ble forkase av daa og som lee olknngen av dynamkken. Anall mslgholde lån får sgnfkan, negav effek dersom v sarer esmerngen 2. kvaral 1993 eller dlgere (v har mslgholdsall for peroden 3. kvaral 1990 l 4. kvaral 2003). Mslgholdsvarablene får nsgnfkan og posv effek dersom v sede sarer esmerngen 1. kvaral 1994 eller senere. Dsse resulaene ndkerer a () sor mslghold, både blan bedrfer og husholdnnger, bdro l a bankene begrense kredveksen peroden re eer bankkrsen på begynnelsen av 1990-alle og () uvklngen mslgholde kke har ha vesenlg beydnng for gjeldsveksen eer 1993, l ross for a anall mslgholde lån har øk de sse årene. V velger derfor å sare esmerngen 1. kvaral V forenkle renden l en konsan uen a føynngen ble sgnfkan svekke. V fan med andre ord kke sgnfkane effeker av endrede preferanser ( esmerngsperoden) u over de som fanges opp av varable modellen. 12 Veks bolgprsene kan ha endre preferansene l god voksne husholdnnger de sse årene, se avsn 2. Den forerukne modellen er spesfser en egen ramme. Modellen er en feljuserngsmodell for logarmen l husholdnngenes bruogjeld. Den nneholder effeker av bolgprser, bolgmassen, omsenng, nomnell rene 13, ledghe, lønnsnneker og sudenandelen omal over. Fgur 3 vser a modellen føyer god. Hvordan påvrkes gjelden av skf forklarngsfakorene? Modellen mplserer a husholdnngenes bruogjeld vl øke med 1¾ prosen gjennom de førse åre og med 10 prosen på lang sk dersom bolgprsene øker permanen med 10 prosen og de øvrge fakorene lgger fas. Resulaene bekrefer a øke bolgprser vl bdra l gjeldsveks en lang perode, se fgur 4. Om lag halvparen av effeken er uspl eer 3½ år, mens n pro- 7 Modellen er esmer med daa fra 2. kvaral 1990 l 1. kvaral Husholdnngenes gjeld nngår sgnfkan modeller for norske bolgprser som er esmer med daa fra og 90-alle; se Erhem (1993) og Boug m.fl. (2002). 8 V prøvde også å nkludere ulke mål for realrenen eer ska. Lknnger med konsane nflasjonsforvennnger føyde bes. V uelaer derfor nflasjonsforvennngene fra modellen (vrknnger av konsane nflasjonsforvennnger blr fange opp av konsanledde). 9 Skaemovere svngnnger aksjeubye har ha sor beydnng for den måle uvklngen husholdnngenes nneker de sse årene. V velger derfor å benye lønnsnneker sede for dsponbel nnek som forklarngsvarabel. 10 En sokassk rend er mer fleksbel enn en lneær (deermnssk) rend, og kan fange opp effeker av uelae varable som svnger. Formulerngen er beskreve Koopman m.fl. (2000). 11 V kunne sede esmer en modell der paramerene varerer mellom ulke «regmer». Aron og Muellbauer (2000) esmerer en slk modell for gjeldsveksen sørafrkanske husholdnnger. 12 Konklusjonen blr den samme dersom v eser for slke effeker ved bruk av dummyvarable. 13 V uelaer skaefradrage for gjeldsrener, da de er konsan over hele esmerngsperoden.

5 95 sen av vrknngen er uøm eer 10½ år. Eer 25 år har gjelden øk med 9¾ prosen. En øknng bolgmassen med 10 prosen vl også øke gjelden med 10 prosen på lang sk, for g bolgprs. I råd med dskusjonen over har v pålag a langdseffeken av endre bolgmasse nås allerede de førse kvarale. Denne resrksjonen blr kke forkase av daa. Uvklngen bolgmassen vl også påvrke gjelden ved å påvrke bolgprsene. Bolgprsmodellen Fnansell sable 1/2004 mplserer a bolgprsene vl falle med 17 prosen på lang sk dersom bolgmassen øker med 10 prosen. Øk bolgmasse gr dermed lavere gjeld på lang sk når v ar hensyn l a bolgprsene også påvrkes. Ifølge modellen vl gjelden øke med 17 prosen på lang sk dersom omsenngen øker med 10 prosen (omsenngen øke med 12½ prosen fra 2000 l 2003). Tlpasnngen er reg: Gjelden har kun øk med 7 prosen eer 2 år og med 10 prosen eer 4 år. Den rege lpasnngen er råd med dskusjonen avsn 2. Modellen mplserer a gjelden vl falle med ½ prosen gjennom de førse åre og med 1¾ prosen på lang sk dersom bankenes ulånsrene øker med e prosenpoeng og de øvrge varablene lgger fas. En reneøknng vl også påvrke gjeldsveksen gjennom flere av de andre varablene modellen. Bolgprslknngen Fnansell sable 1/2004 mplserer a bolgprsene vl falle med 3¼ prosen dersom renen øker med e prosenpoeng og andre forklarngsfakorer for bolgprsene er uendrede. Analysen ndkerer a gjelden kun vl falle med ½ prosen de o førse årene dersom ledghesraen øker fra 4 l 5 prosen og de øvrge varablene lgger fas; langdseffeken er lk null. En øknng lønnsnnekene har også beskjeden effek på gjelden for g bolgprs. Gjeldsveksen er lkevel følsom overfor endrnger ledghe og lønnsnneker, sden dsse varablene har serk nnflyelse på bolgprsene (følge bolgprslknngen Fnansell sable 1/2004). Husholdnngenes gjeld øker med 6 prosen dersom sudenandelen øker med 10 prosen. Om lag halvparen av effeken er uspl eer fre år, jf. dskusjonen avsn 2. Dekomponerng av gjeldsveksen Begynnelsen av 1990-alle var prege av bankkrse, høy rene og høy arbedsledghe. Problemene bankene bdro rolg l å begrense gjeldsveksen (se over). Sden har renenvåe og arbedsledgheen fal beydelg. De har g en krafg øknng bolgprsene, se fgur 1 og bolgprslknngen Fnansell sable 1/2004. V fnner a en øknng bolgprsene vl bdra l gjeldsveks en lang perode. Gjeldsveksen de sse årene kan derfor delvs olkes som en lpasnng fra en suasjon med bankkrse, høy rene og høy ledghe l en ny suasjon med relav lav rene, relav lav ledghe og e velfungerende kredmarked. Fgur 5 dekomponerer gjeldsveksen de sse o årene råd med den esmere modellen (se vedlegg for omale av beregnngsmeoden). Beregnngene vser a veks bolgprsene rakk opp frekvaralersveksen med rund 8 prosenpoeng peroden 1. kvaral 2002 l 1. kvaral Dee llusrerer a gjelden påvrkes med e beydelg dseerslep når bolgprsene endres: Selv om bolgprsene fal sse del av 2002 og nn 2003, ble gjeldsveksen hold oppe av den krafge prsøknngen fra 1998 l Bdrage fra bolgprsene har ava de sse åre som følge av den svake prsuvklngen sse del av 2002 og førse del av Øk bolgomsenng bdro posv l gjeldsveksen peroden 1. kvaral 2002 l 1. kvaral 2004.

6 En modell for husholdnngenes gjeld gjeld = 1,00 bolgmasse 0,29 (gjeld bolgmasse) -1 0,29 RENTE (2,64) (5,24) + 0,02 omsenng ,01 ( 4 nnek + bolgprs ) 0,03 ledghe (3,01) (1,52) (3,89) 0,07 [gjeld bolgprs bolgmasse + 1,70 RENTE 0,17 omsenng 0,64 sudenandel] -1 (7,41) (3,16) (1,36) (4,95) 96 Esmerngsperode: 1. kvaral kvaral = 0,0019, DW = 2,20. Esmerngsmeode: Mnse kvadraers meode Absolue -verder er oppg parenes under esmaene er en dfferensoperaor: X = (X X -1 ), 4 X = (X X -4 ) Varablene og esobservaorene er defner ved (små boksaver angr a varable er mål på logarmsk skala): gjeld = Husholdnngenes nnenlandske bruogjeld (Klde: Norges Bank, NB) bolgmasse = Bolgmassen mål fase prser (Klde: Sassk senralbyrå, SSB) RENTE = Bankenes gjennomsnlge ulånsrene. Mål som rae (Klde: NB) omsenng = Anall bolgomsennger (Klde: SSB og Norske Bolgbyggelags Landsforbund, NBBL) nnek = Samle lønnsnnek økonomen. Avhenger av lønnsnvå og sysselseng (Klde: SSB) bolgprs = Prsndeks for bruke bolger (prs per m 2 ) (Klde: NEF, EFF, FINN.no, ECON og NB) ledghe = Arbedsledghesrae (Klde: AETAT) sudenandel = Anall sudener og elever alderen år som andel av befolknngen. Gjennomsn over fem kvaraler (Klde: SSB) = Sandardavvke l regresjonsresdualene DW = Durbn Wason observaoren Urykke klammeparenesen måler avvk mellom gjelden forrge kvaral og en esmer langdssammenheng mellom gjelden, bolgprsene, bolgmassen, bankenes ulånsrene, bolgomsenngen og sudenandelen. Modellen nneholder også e konsanledd og effeker av sesongvarasjon. Den har sable koeffsener og passerer sandard eser for auokorrelasjon, normale og heeroskedasse. Gjelden, renen og bolgmassen er mål ved ugangen av hver kvaral. De øvrge varablene er mål som kvaralsgjennomsn. Verdene av RENTE og nnek for 1. kvaral 2004 er baser på anslag fra Inflasjonsrappor 1/2004.

7 Uvklngen rene, ledghe, lønnsnneker og bolgmasse påvrker gjeldsveksen dreke og ved å påvrke bolgprsene. Fgur 5 vser a nybyggng soler har rukke opp frekvaralersveksen med 2 prosenpoeng de o sse årene. Nybyggng kan mdlerd ha dempe bolgprsveksen med 3 4 prosenpoeng samme perode, se udypnngen om bolgprser Fnansell sable 1/2004. Renenedgangen sden desember 2002 har rukke opp gjeldsveksen med ½ 1½ prosenpoeng de sse åre for ge bolgprser. I llegg har renenedgangen bdra l å øke veksen bolgprsene. De vl soler se g øk gjeldsveks de nese årene. Øk ledghe 2002 og 2003 rakk ned gjeldsveksen med ¼ ½ prosenpoeng peroden 1. kvaral 2002 l 4. kvaral Uvklngen ledgheen ga soler se e posv bdrag l gjeldsveksen 1. kvaral Den øke ledgheen 2002 og 2003 har mdlerd dempe bolgprsveksen. Uvklngen lønnsnnekene har førs og frems påvrke gjeldsveksen ved å påvrke bolgprsene. 4 Avslunng Gjeldsveksen norske husholdnnger har vær høyere enn nneksveksen de sse årene. V fnner a den høye gjeldsveksen har sammenheng med uvklngen bolgmarkede og renenedgangen sden desember Serk bolgprsveks fra 1998 l 2001 bdro l a gjeldsveksen hold seg oppe da bolgprsene fal sse del av 2002 og nn De avspeler a de bare er en len del av bolgmassen som omsees hver år. Selv om prsene sablserer seg eer en prsoppgang, vl de lang d være bolger som selges l en høyere prs enn ss de ble omsa. En øknng bolgprsene vl derfor bdra l gjeldsveks en lang perode. Gjelden kan øke yerlgere ved a husholdnngene får øk sluformue og bedre lånebengelser når bolgprsene øker: De vl da få øk mov l å a opp lån l forbruk og nvesernger med skkerhe bolgen. Denne ypen opplånng har rolg øk de sse årene. Referanser Aron, Janne og John Muellbauer (2000): «Fnancal lberalsaon, consumpon and deb n Souh Afrca». The Cenre for he Sudy of Afrcan Economes Workng Paper Seres 132 Boro, Claudo og Phlp Lowe (2002): «Asse prces, fnancal and moneary sably: explorng he nexus». BIS Workng Paper nr. 114 Boug, Pål, Yngvar Dyv, Per R. Johansen og Bjørn E. Naug (2002): MODAG en makroøkonomsk modell for norsk økonom. Sosale og økonomske suder 108, Sassk senralbyrå Brodn. P. Anders og Ragnar Nymoen (1992): «Wealh effecs and exogeney: he Norwegan consumpon funcon». Oxford Bullen of Economcs and Sascs 54, s Brubakk, Lef (1994): Esmerng av en konsumfunksjon for kke-varge goder Rapporer 94/9, Sassk senralbyrå Debelle, Guy (2004): «Household deb and he macroeconomy». BIS Quarerly Revew, mars 2004, s Eka, Kar H. og Ragnar Nymoen (1992): «Fnansell konsolderng som konjunkurfakor». Penger og Kred nr. 1/1992, s Erhem, Øyvnd, (1993): «En dynamsk modell for bolgprsene RIMINI». Penger og Kred nr. 4/1993, s Erhem, Øyvnd, Elev S. Jansen og Ragnar Nymoen (2002): «Progress from forecas falure he Norwegan consumpon funcon». Economercs Journal 5, s Erlandsen, Solveg (2003): «Age srucure effecs and consumpon n Norway, 1968(3) 1998(4)». Workng Paper 2003/1, Norges Bank Frøland, Gsle (1999): «Økonomersk modellerng av husholdnngenes konsum Norge. Demograf og formueseffeker». Noaer 1999/86, Sassk senralbyrå Frøyland, Espen og Ka Larsen (2002): «Hvor sårbare er fnansnsusjoner for makroøkonomske endrnger? En analyse baser på sresseser». Penger og Kred nr. 2/2002, s Harldsad, Anders og Ragnar Nymoen (1993): «Bolgsalg og blbesand: En emprsk modell for personblmarkede». Norsk Økonomsk Tdsskrf 107, s Hendry, Davd F. og Jurgen A. Doornk (2001): Emprcal economerc modellng usng PcGve 10. London: Tmberlake Consulans Koopman, Sem Jan, Andrew C. Harvey, Jurgen A. Doornk og Nel Shepard (2000): STAMP. Srucural Tmes Seres Analyser, Modeller and Predcor. London: Tmberlake Consulans Langbraaen, Nna og (2001): «Formuesprser konsekvenser for pengepolkken?». Penger og Kred nr. 4/2001, s Langbraaen, Nna og Hed Lohrmann (2001): «Formuesprser og konjunkurer nernasjonale erfarnger». Penger og Kred nr. 1/2001, s Skjæveland. Aren (1989): «Gr øke bolgprser øk konsum?». Sosaløkonomen 43, nr. 1, s Sglz, Joseph, E. (1992): «Capal markes and economc flucuaons n capals economes». European Economc Revew 36, s

8 Vedlegg: En meode for å dekomponere gjeldsveksen V beraker følgende forenklng av modellen arkkelen: (1) y = α x + γ z + β y + ε, β <1. 1 Her er y logarmen l gjeldsnvåe; x og z er forklarngsvarable; α, γ og β er parameere og er e resledd. Foskrfene angr perode. Ved å lbakedaere varablene og resledde (1) med én perode får v: (2) y α x + γ z + β y ε. 1 = Lknng (2) nnsa lknng (1) gr: 98 2 = (3) y α x + αβ x + γ z + γβ z + β y + βε + ε. V får følgende urykk ved å forsee nnsengen bakover: (4) y = α β x + γ β z + β ε, hvor: = 0 x = 0 = 0 = 0 α β = samle bdrag fra x l y (bdrag fra x, x -1,, x - ) z γ β = samle bdrag fra z l y (bdrag fra z, z -1,, z - ) = 0 β ε = 0 = samle bdrag fra andre (uelae) forklarngsfakorer l y Sden β <1, vl bdragene fra x -, z - og ε - l y ava gradvs når. V benyer esmaer for (α, γ, β) og verdene av (x, x -1,, x -80 ) og (z, z -1,, z -80 ) l å beregne bdragene fra x og z l y. Dernes dekomponerer v gjeldsveksen over fre kvaraler ved å ransformere de esmere bdragene.

Working Paper ANO 2002/3. Estimering av indikatorer for volatilitet. Kjetil Johan Rakkestad. Avdeling for verdipapirer og internasjonal finans

Working Paper ANO 2002/3. Estimering av indikatorer for volatilitet. Kjetil Johan Rakkestad. Avdeling for verdipapirer og internasjonal finans ANO 00/3 Oslo februar 00 Workng Paper Avdelng for verdpaprer og nernasjonal fnans Esmerng av ndkaorer for volale av Kjel Johan Rakkesad Workng papers fra Norges Bank kan beslles over e-pos: posen@norges-bankno

Detaljer

Oppgaver. Hypotesetesting testing av enkelthypoteser. Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

Oppgaver. Hypotesetesting testing av enkelthypoteser. Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011 Forelesnng 4 og 5 MET359 Økonomer ved Davd Kreberg Vår 11 Oppgaver lle MC-oppgaver er merke u fra vanskelghesgrad på følgende måe: * Enkel ** Mddels vanskelg *** Vanskelg ypoeseesng esng av enkelhypoeser

Detaljer

Tillegg nr 1 til Grunnprospekt datert 27. mai 2015 i henhold til EU's Kommisjonsforordning nr 809/2004

Tillegg nr 1 til Grunnprospekt datert 27. mai 2015 i henhold til EU's Kommisjonsforordning nr 809/2004 Tllegg nr 1 l Grunnprospek daer 27. ma 2015 henhold l EU's Kommsjonsforordnng nr 809/2004 Tlreelegger Oslo, 25. jun 2015 Uarbede samarbed med DNB Markes 1 av 7 Ord med sor forboksav som benyes llegg l

Detaljer

Pengepolitikk i teori og praksis

Pengepolitikk i teori og praksis Pengepolkk Pengepolkk eor og prakss 6. mars 8 Krsne Høegh-Omdal og Kar Due-Andresen Pengepolsk avdelng Agenda. Pengepolkken Norge. Teor for pengepolsk analyse. Modeller for pengepolkk Norges Bank. Pengepolkken

Detaljer

Notater. Mona Irene Andersen og Annette Kalvøy. Prisindeks for telekommunikasjonstjenester 2009/26. Notater

Notater. Mona Irene Andersen og Annette Kalvøy. Prisindeks for telekommunikasjonstjenester 2009/26. Notater 2009/26 Noaer Mona Irene Andersen og Annee Kalvøy Noaer rsndeks for elekommunkasjonsjeneser Avdelng for nærngssaskk/seksjon for ranspor-, reselvs- og IKT-saskk Innhold. Innlednng... 2 2. Inernasjonale

Detaljer

Kostnadsindeks for buss

Kostnadsindeks for buss Noaer Documens 28/213 Fw Wolday Kosnadsndeks for buss Slurappor for dokumenasjon av uvklngsoppdrage Noaer 28/213 Fw Wolday Kosnadsndeks for buss Slurappor for dokumenasjon av uvklngsoppdrage Sassk senralbyrå

Detaljer

Øvingsoppgaver. Innledende oppgaver. Alle oppgaver er merket ut fra vanskelighetsgrad på følgende måte: * Enkel ** Middels vanskelig *** Vanskelig

Øvingsoppgaver. Innledende oppgaver. Alle oppgaver er merket ut fra vanskelighetsgrad på følgende måte: * Enkel ** Middels vanskelig *** Vanskelig Øvngsoppgaver Alle oppgaver er merke u fra vanskelghesgrad på følgende måe: * Enkel ** Mddels vanskelg *** Vanskelg Innledende oppgaver Oppgave 1.1* Den esmere varansen l varabelen y er lk 39,. Toal varasjon

Detaljer

Oppgave 1 ECON 2130 EKSAMEN 2011 VÅR

Oppgave 1 ECON 2130 EKSAMEN 2011 VÅR ECON 30 EKSAMEN 0 VÅR Oppgave E bedrf øsker å fordele koraker e vesergsprosjek hel lfeldg på 3 frmaer, A, B og C. Uvelgelse skjer ved loddrekg. Loddrekge er slk a hver av frmaee A, B og C, har e mulghe

Detaljer

I analysen rapporteres følgende resultater basert på data for 90 regioner:

I analysen rapporteres følgende resultater basert på data for 90 regioner: Eksamen SØK3001 Vår 2011 Bokmål Oppgave 1 I en emprsk undersøkelse benyes førs verrsnsdaa for å esmere sammenhengen mellom regonale bolgprser og regonal nnek En av relasjonene som esmeres er g ved (1)

Detaljer

Eksamensoppgave i TMA4240 Statistikk

Eksamensoppgave i TMA4240 Statistikk Insu for maemaske fag Eksamensoppgave TMA44 Saskk Faglg konak under eksamen: John Tyssedal, aakon akka. Tlf.: John Tyssedal: 4645376. Tlf: aakon akka: 97955667. Eksamensdao: 7..4 Eksamensd (fra-l): 9.-3.

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1 . Berak følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < T = 0 + Y, 0 < < Hvor Y er BNP, C er priva konsum, I er privae realinveseringer, G er offenlig kjøp av varer og jeneser, T er

Detaljer

Teoretisk og numerisk prising av korrelasjonsavhengige kredittderivater

Teoretisk og numerisk prising av korrelasjonsavhengige kredittderivater ORGES HADELSHØYSKOLE Bergen, 7.jun.2007 Teoresk og numersk prsng av korrelasjonsavhengge kreddervaer av Tor Åge Myklebus og Alex Shun We L Veleder: Knu Krsan Aase Maserurednng Fnansell Økonom ORGES HADELSHØYSKOLE

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

Forelesning 2 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

Forelesning 2 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011 Forelesg MET359 Økoomer ved Davd Kreberg Vår 0 Dverse oppgaver Oppgave. Aa følgede o varabler: gpa: (Grade Po Average) Gjeomsskaraker for amerkaske sudeer. gpa fes ervalle [0;4], hvor 0 er lavese gjeomsskaraker

Detaljer

Kollektivt eller individuelt salg av TVrettighetene

Kollektivt eller individuelt salg av TVrettighetene Kollekv eller ndvduel salg av TVregheene for norsk Telga Rkard Bjørsvk Maserogave Maserogaven er lever for å fullføre graden Maser samfunnsøkonom Unversee Bergen, Insu for økonom Jun 2010 Forord Forord

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

Fritt sykehusvalg. En teoretisk analyse av konkurranse i det norske sykehusmarkedet* Elin Aasmundrud Mathiesen

Fritt sykehusvalg. En teoretisk analyse av konkurranse i det norske sykehusmarkedet* Elin Aasmundrud Mathiesen Fr sykehusvalg En eoresk analyse av konkurranse de norske sykehusmarkede* av Eln Aasmundrud Mahesen Sen Rokkan sener for flerfaglge samfunnssuder Unversesforsknng Bergen Jun * Hovedogave samfunnsøkonom

Detaljer

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk

Detaljer

Oppgaveverksted 3, ECON 1310, h14

Oppgaveverksted 3, ECON 1310, h14 Oppgaveverksed 3, ECON 30, h4 Oppgave I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men de er ikke men a du skal bruke id på å forklare modellen uover de som blir spur

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden ato: 07.01.2008 aksbehandler: DH Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden Dette notatet presenterer en enkel framstllng av problemet med seleksjon mot uttakstdpunkt av alderspensjon av folketrygden.

Detaljer

RAPPORT. Utvalgte emner i Statnetts håndbok i samfunnsøkonomisk analyse 2014/07. Haakon Vennemo og Kristine von Simson

RAPPORT. Utvalgte emner i Statnetts håndbok i samfunnsøkonomisk analyse 2014/07. Haakon Vennemo og Kristine von Simson RAPPORT 2014/07 Uvalge emner Sanes håndbok samfunnsøkonomsk analyse Haakon Vennemo og Krsne von Smson Rapporel Dokumendealer Vsa Analyse AS Rappor nummer 2014/07 Rapporel Uvalge emner Sanes håndbok samfunnsøkonomsk

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Obligaorisk øvelsesoppgave våren 22 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å få godkjen besvarelsen må den i hver fall: gi mins

Detaljer

INF3400 Del 5 Statisk digital CMOS

INF3400 Del 5 Statisk digital CMOS INF400 Del 5 Sask dgal MOS Elmore forsnkelsesmodell modell: modell NANDN: NAND 1 9 Forsnkelsesmodell: N 1 j 1 j 1 NAND Ulegg 7 10 1 Parassk dsforsnkelse: V kaller dffusjonskapasanser for parasske kapasanser

Detaljer

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%?

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%? Forelesning 4 og 5 MET59 Økonomeri ved David Kreiberg Vår 011 Diverse oppgaver Oppgave 1. Ana modellen: Y β + β X + β X + β X + u i 1 i i 4 4 i i Du esimerer modellen og oppnår følgende resulaer ( n 6

Detaljer

ØVINGER 2017 Løsninger til oppgaver

ØVINGER 2017 Løsninger til oppgaver ØVINGER 017 Løsnnger tl oppgaver Øvng 1 7.1. Med utgangspunkt de n 5 observasjonsparene (x 1, y 1 ), (x, y ),..., (x 5, y 5 ) beregner v først mddelverdene x 1 5 Estmert kovarans blr x 3. ȳ 1 5 s XY 1

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG Noaer Documens 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG Noaer 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG

Detaljer

Obligatorisk oppgave ECON 1310 høsten 2014

Obligatorisk oppgave ECON 1310 høsten 2014 Obligaorisk oppgave EON 30 høsen 204 Ved sensuren vil oppgave elle 20 prosen, oppgave 2 elle 50 prosen, og oppgave 3 elle 30 prosen. For å få godkjen må besvarelsen i hver fall: gi mins re nesen rikige

Detaljer

Generell støymodell for forsterkere (Mot Kap.2)

Generell støymodell for forsterkere (Mot Kap.2) Geerell øymdell fr frerkere (M Kap.) år e frear øyaalyer av re yemer vl de være uprakk å aalyere med dealjere øymdeller fr alle mulge øyklder. velger ede å bruke freklede mdeller m repreeerer flere mulge

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

Eksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri

Eksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri Insiu for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i FIN3006 Anvend idsserieøkonomeri Faglig konak under eksamen: Kåre Johansen Tlf.: 73 59 19 36 Eksamensdao: 23. mai 2014 Eksamensid (fra-il): 6 imer (09.00 15.00)

Detaljer

FYS3140 KORT INTRODUKSJON TIL KONTINUERLIGE GRUPPER

FYS3140 KORT INTRODUKSJON TIL KONTINUERLIGE GRUPPER FYS340 KORT INTRODUKSJON TIL KONTINUERLIGE GRUPPER I en konnuerlg gruppe avhenger hver eleen av e se av paraere a, a 2, a r, slk a e vlkårlg eleen ar foren G(a, a 2, a r ) Anall paraere r er gruppens densjon

Detaljer

Løsning til seminar 3

Løsning til seminar 3 Løsnng tl semnar 3 Oppgave ) Investerngsfunksjonen Investerngene påvrkes hovesaklg av renta og av aktvtetsnvået økonomen. Når renta går opp øker kostnaen ve å fnansere nvesternger. V kan s at et lr relatvt

Detaljer

Prisindekser for bygg og anlegg, bolig og eiendom 2006 Resultater og metoder

Prisindekser for bygg og anlegg, bolig og eiendom 2006 Resultater og metoder Norges offselle saskk D 363 Prsdekser for bygg og alegg, bolg og eedom 26 Resulaer og meoder Sassk seralbyrå Sascs Norway Oslo Kogsvger Norges offselle saskk I dee sere publseres hovedsakelg prmærsaskk,

Detaljer

Flerpartikkelsystemer Rotasjonsbevegelser

Flerpartikkelsystemer Rotasjonsbevegelser lerparkkelsysemer Roasjonsbevegelser.4.6 Resulaer fra mveseksamen på semesersen: hp://www.uo.no/suer/emner/mana/fys/ys-mek/v6/beskjeer/fysmekmev6resula.pf YS-MEK.4.6 lerparkkelsysemer j y k neokraf på

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

Høst 95 Test-eksamen. 1. Et legeme A med masse m = kg påvirkes av en kraft F gitt ved: F x = - t F y = k t 2 = 5.00N = 4.00 N/s k = 1.

Høst 95 Test-eksamen. 1. Et legeme A med masse m = kg påvirkes av en kraft F gitt ved: F x = - t F y = k t 2 = 5.00N = 4.00 N/s k = 1. Hø 95 Te-ekaen. E legee ed ae =.4 kg pårke a en kraf F g ed: F = - F = k = 5.N = 4. N/ k =.N/ llegg rker ngdekrafen nega -renng. a Bee reulankrafekoren. b Ved den = er legee ro orgo. Fnn pojon og haghe

Detaljer

Kjøpermakt og vannsengeffekt

Kjøpermakt og vannsengeffekt Køpera og vannsengeffe av Frdof Anderson Masergradsoppgave safunnsøono (0 sp) Insu for øono Norges fserhøgsole Unversee Trosø Ma 007 Veleder: Jan Yngve Sand I Forord Denne oppgaven arerer sluen på en

Detaljer

Potensiell energi Bevegelsesmengde

Potensiell energi Bevegelsesmengde Poensell energ eegelsesengde 2.3.23 YS-MEK 2.3.23 konsera kraf kraf so bare ahenger a possjon arbed ahenger bare a sar- og slupossjon, kke a een ello arbed er null hs sar- og slupossjon er densk kan fnne

Detaljer

bedre læring Handlingsplan for bærumsskolen mot 2020 Relasjons- og ledelseskompetanse/vurdering for læring/digital didaktikk

bedre læring Handlingsplan for bærumsskolen mot 2020 Relasjons- og ledelseskompetanse/vurdering for læring/digital didaktikk bee læng Hanlngsplan fo bæumsskolen mo 2020 Relasjons- og leelseskompeanse/vueng fo læng/gal akkk fe uvklngsomåe skolemelngen pesenee fe uvklngsomåe Længsoppage Den ykge læe bee læng Skolemelng fo bæumsskolen

Detaljer

Bevegelse i én dimensjon

Bevegelse i én dimensjon Beegelse én dmensjon 19.1.217 FYS-MEK 111 19.1.217 1 Gruppeundersnng begynner onsdag, 25.januar. hp://www.uo.no/suder/emner/mana/fys/fys-mek111/17/plan217.hm Oppgaer og forelesnngene legges u på semesersden.

Detaljer

Forelesning 25. Trær. Dag Normann april Beskjeder. Oppsummering. Oppsummering

Forelesning 25. Trær. Dag Normann april Beskjeder. Oppsummering. Oppsummering Forelesning 25 Trær Dag Normann - 23. april 2008 Beskjeder Roger har bed meg gi følgende beskjeder: 1 De mese av plenumsregningen i morgen, 24/4, blir avleregning, slik a sudenene ikke kan belage seg på

Detaljer

NEMO en ny makromodell for prognoser og pengepolitisk analyse

NEMO en ny makromodell for prognoser og pengepolitisk analyse NEMO en ny akroode for prognos og pengeposk anayse Lef Brubakk og Toy Sveen, Økonosk avdeng, Norges Bank* Makroøkonoske ode e av fe vkøy so brukes anays av norsk økono og pengepokken. I denne arkkeen beskrv

Detaljer

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså:

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså: A-besvarelse ECON2130- Statstkk 1 vår 2009 Oppgave 1 A) () Antall kke-ordnede utvalg: () P(Arne nummer 1) = () Når 5 er bltt trukket ut, er det tre gjen som kan blr trukket ut tl den sste plassen, altså:

Detaljer

Generell likevekt med skjermet og konkurranseutsatt sektor 1

Generell likevekt med skjermet og konkurranseutsatt sektor 1 1 Jon Vsle; februar 2018 ECON 3735 vår 2018 Forelesnngsnotat #1 Generell lkevekt med skjermet og konkurranseutsatt sektor 1 V betrakter en økonom med to sektorer; en skjermet sektor («-sektor») som produserer

Detaljer

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011 Forelesnng 3 MET359 Økonometr ved Davd Kreberg Vår 0 Oppgaver Alle oppgaver er merket ut fra vanskelghetsgrad på følgende måte: * Enkel ** Mddels vanskelg *** Vanskelg Multple regresjon Oppgave.* Ta utgangspunkt

Detaljer

Bevegelse i én dimensjon

Bevegelse i én dimensjon Beegelse én dmensjon 16.1.218 FYS-MEK 111 16.1.218 1 Gruppeundersnng begynner rsdag, 23.januar. hp://www.uo.no/suder/emner/mana/fys/fys-mek111/18/plan218.hm Oppgaer og forelesnngene legges u på semesersden.

Detaljer

Eksamensoppgåve i TMA4240 Statistikk

Eksamensoppgåve i TMA4240 Statistikk Insu for maemaske fag Eksamensoppgåve TMA44 Saskk Fagleg konak under eksamen: John Tyssedal, aakon akka. Tlf. John Tyssedal: 4645376. Tlf. aakon akka: 97955667. Eksamensdao: 7.. 4 Eksamensd (frå-l): 9:-3:

Detaljer

Samfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 18. mars 2002

Samfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 18. mars 2002 Samfunnsøkonom andre avdelng, mkroøkonom, Dderk Lund, 8. mars 00 Markeder under uskkerhet Uskkerhet vktg mange (de fleste? markeder Uskkerhet omkrng framtdge prser og leverngsskkerhet (f.eks. om leverandør

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK3001 Økonometri I

Eksamensoppgave i SØK3001 Økonometri I Insiu for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK300 Økonomeri I Faglig konak under eksamen: Kåre Johansen Tlf.: 7359936 Eksamensdao: 08.2.204 Eksamensid (fra-il): 5 imer (09.00 4.00) Sensurdao: 08.0.205

Detaljer

Rotasjonsbevegelser 13.04.2015

Rotasjonsbevegelser 13.04.2015 Roasjonsbevegelser 3.04.05 Mveseksamen: resulaer leges u nese uke løsnngsforslag på semesersden koneeksamen bare for sudener med begrunne fravær kke nødvendg å så på mveseksamen for å gå opp l slueksamen

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

Bevegelse i én dimensjon

Bevegelse i én dimensjon Beegelse én dmensjon 21.1.215 FYS-MEK 111 21.1.216 1 Gruppeundersnng og daalab begynner mandag, 25.januar. hp://www.uo.no/suder/emner/mana/fys/fys-mek111/16/plan216web.hm Oppgaer og forelesnngene legges

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK3001 Økonometri I

Eksamensoppgave i SØK3001 Økonometri I Insiu for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK3001 Økonomeri I Faglig konak under eksamen: Kåre Johansen Tlf.: 73 59 19 33 Eksamensdao: 1. desember 2017 Eksamensid (fra-il): 5 imer (09.00-14.00) Sensurdao:

Detaljer

OMDØMMEUNDERSØKELSE FOR HELSE SØR-ØST RHF OMRÅDERAPPORT SØRLANDET 2017

OMDØMMEUNDERSØKELSE FOR HELSE SØR-ØST RHF OMRÅDERAPPORT SØRLANDET 2017 OMDØMMEUNDERSØKELSE FOR HELSE SØR-ØST RHF OMRÅDERAPPORT SØRLANDET 2017 OM UNDERSØKELSEN PROSJEKTINFORMASJON Oppragsgver Frmål Uvalg g aannsamlng Sammenlgnng av åres resula m resula fra lgere målnger Vek

Detaljer

Beskjeder. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering

Beskjeder. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering Beskjeder MAT1030 Diskre maemaikk Forelesning 25: Trær Dag Normann Maemaisk Insiu, Universiee i Oslo 23. april 2008 Roger har bed meg gi følgende beskjeder: 1 De mese av plenumsregningen i morgen, 24/4,

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

menighetsblad #1/2012, årgang 71 Liten kirke og lite skip. Men plass til alle!

menighetsblad #1/2012, årgang 71 Liten kirke og lite skip. Men plass til alle! Srømsgodse menghesblad #1/2012, årgang 71 God PÅSKE Len krke og le skp. Men plass l alle! s. 3 Fnanskrse, eller? s. 6-7 SM årsrappor 2011 s. 9 Gudsjenesen fornyes Andak av Susanne Carlenus Jesus døde for

Detaljer

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011 Løsnnger lle oppgaver er merket ut fra vanskelghetsgrad på følgende måte: * Enkel ** Mddels vanskelg *** Vanskelg Hypotesetestng testng av enkelthypoteser Oppgave 1.* Når v tester enkelthypoteser ved hjelp

Detaljer

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 06 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

Eksamen ECON 2200, Sensorveiledning Våren Deriver følgende funksjoner. Deriver med hensyn på begge argumenter i e) og f).

Eksamen ECON 2200, Sensorveiledning Våren Deriver følgende funksjoner. Deriver med hensyn på begge argumenter i e) og f). Eksamen ECON 00, Sensorvelednng Våren 0 Oppgave (8 poeng ) Derver følgende funksjoner. Derver med hensyn på begge argumenter e) og f). (Ett poeng per dervasjon, dvs, poeng e og f) a) f( x) = 3x x + ln

Detaljer

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering Lekson 3 Smpleksmetoden generell metode for å løse LP utgangspunkt: LP på standardform Intell basstabell Fase I for å skaffe ntell, brukbar løsnng løse helpeproblem hvs optmale løsnng gr brukbar løsnng

Detaljer

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008 S TYRES AK Syremøe 07 23.sepember Syresak 53/2008 MÅLTALL framidig uvikling av sudenall og sudieprogrammer KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47) 22 99 55 00 FAKS: (+47)

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen : ECON35/45 Elemenær økonomer Exam: ECON35/45 Inroducory economercs Eksamensdag: Fredag 28. november 28 Sensur kunngjøres: 5. desember 28 Dae of exam: Frday,

Detaljer

SNF-rapport nr. 23/05

SNF-rapport nr. 23/05 Sykefravær offentlg og prvat sektor av Margt Auestad SNF-prosjekt nr. 4370 Endrng arbedsforhold Norge Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER

Detaljer

Faktorer bak bankenes problemlån

Faktorer bak bankenes problemlån Fakorer bak bankenes problemlån Tor Oddvar Berge, seniorrådgiver, og Karine Godding Boye, konsulen, begge i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 I denne analysen ser vi på hvilke makroøkonomiske fakorer

Detaljer

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka YF kapiel 3 Formler Løsninger il oppgavene i læreoka Oppgave 301 a E 0,15 l 0,15 50 375 Den årlige energiproduksjonen er 375 kwh. E 0,15 l 0,15 70 735 Den årlige energiproduksjonen er 735 kwh. Oppgave

Detaljer

TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016

TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016 Norges teknsk-naturvtenskapelge unverstet Insttutt for matematske fag TMA44/445 Statstkk Eksamen august 6 Løsnngssksse Oppgave a) Ved kast av to ternnger er det 36 mulge utfall: (, ),..., (6, 6). La Y

Detaljer

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Eksamensoppgave høsten 2011

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Eksamensoppgave høsten 2011 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Eksamensoppgave høsen 2 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å beså eksamen, må besvarelsen i hver fall: gi mins re rikige svar

Detaljer

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater 009/30 Notater Mare Lllehammer Notater Uskkerhetsanalyse or utslpp av arlge stoer vdelng or IT og metode/seksjon or statstske metoder og standarder Innhold 1. Bakgrunn og ormål.... Metode....1 Fastsettelse

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

Bevegelse i én dimensjon (2)

Bevegelse i én dimensjon (2) Beegelse én dmensjon 6..5 Gruppeundersnng begynner denne uken. Oppgaer fnner du på semesersden: hp://www.uo.no/suder/emner/mana/fys/fys-mek/5/maerale/maerale5.hml FYS-MEK 6..5 Beegelseslgnnger V sarer

Detaljer

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken 2005/8 Rapporter Reports Bente Halvorsen, Bodl M. Larsen og Runa Nesbakken Prs- og nntektsfølsomet ulke usoldnngers etterspørsel etter elektrstet, fyrngsoler og ved Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway

Detaljer

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis Jobbskfteundersøkelsen 15 Utarbedet for Expers Bakgrunn Oppdragsgver Expers, ManpowerGroup Kontaktperson Sven Fossum Henskt Befolknngsundersøkelse om holdnnger og syn på jobbskfte Metode Webundersøkelse

Detaljer

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Lørenskog kommune nngkk avtale om nkluderende arbedslv 15.03.2002. Avtalen ble fornyet 09.12.2010 og jun 2014. Avtalen gjelder fram tl og med 31. desember

Detaljer

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010 Noa Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme NVE - Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2011 Vår ref.: NVE Arkiv: 200904925 Kopi: Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning

Detaljer

Innkalling til andelseiermøte

Innkalling til andelseiermøte Tl andelseerne Holberg Global og Holberg Rurk Bergen, 24. november 2017 Innkallng tl andelseermøte Vedtektsendrnger verdpaprfondene Holberg Global og Holberg Rurk Forvaltnngsselskapet Holberg Fondsforvaltnng

Detaljer

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE AVDELING FO INGENIØUTDANNING EKSAENSOPPGAVE Emne: INSTUENTELL ANALYSE Emnekode: SO 458 K Faglig veileder: Per Ola ønning Gruppe(r): 3KA, 3KB Dao: 16.0.04 Eksamensid: 09.00-14.00 Eksamensoppgaven Anall

Detaljer

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler En analyse av husholdnngenes valg av nnetemeratur Henrette Brkelund Masterogave samfunnsøkonom ved Økonomsk Insttutt UNIVERSITETET I OSLO 13.05.2013 II ) Ovarmng

Detaljer

Omsettelige grønne sertifikater under autarki og handel: Noen analytiske resultater*

Omsettelige grønne sertifikater under autarki og handel: Noen analytiske resultater* Norsk Økonomsk Tdsskrft 119 (2005) s. 1-15 Omsettelge grønne sertfkater under autark og handel: Noen analytske resultater* Erk S. Amundsen A og Gjermund Nese B Sammendrag: En rekke land har planer om å

Detaljer

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24 Oppgave. Vis hvordan vi finner likeveksløsningen for Y. Hin: Se forelesningsnoa 4 Økonomisk akivie på kor sik, side 23-24 2. Gi en begrunnelse for hvorfor de er rimelig å ana a eksporen er eksogen i denne

Detaljer

Påvirker flytting boligprisene?

Påvirker flytting boligprisene? Påvirker flying boligprisene? Trond-Arne Borgersen Jørund Greibrokk Dag Einar Sommervoll Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2008:3 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Oppgave 3, SØK400 våren 2002, v/d. Lund

Oppgave 3, SØK400 våren 2002, v/d. Lund Oppgave 3, SØK400 våren 00, v/d. Lnd En bonde bonde dyrker poteter. Hvs det blr mldvær, blr avlngen 0. Hvs det blr frost, blr avlngen. Naboen bonde, som vl være tsatt for samme vær, dyrker også poteter,

Detaljer

Generell støymodell for forsterkere (Mot Kap.2)

Generell støymodell for forsterkere (Mot Kap.2) Geerell øymodell for forerkere (Mo Kap.) år e forear øyaalyer av ore yemer vl de være uprakk å aalyere med dealjere øymodeller for alle mulge øyklder. velger ede å bruke foreklede modeller om repreeerer

Detaljer

Eksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4

Eksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4 Regneeksempel - ilskudd il privae barnehager 2013 Eksempel på beregning av ilskuddssaser. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.04.2014 Eksempel på beregning av saser for ilskudd il drifskosnader eer 4 Kommunens budsjeere

Detaljer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>. ECON13: EKSAMEN 14V TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt >. Oppgave 1 Innlednng. Rulett splles på en rekke kasnoer

Detaljer

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater 2008/49 Notater Asf Hayat og Terje Tveekrem Sæter Notater Prsndeks for rengjørngsvrksomhet Avdelng for nærngsstatstkk/seksjon for bygg- og tjenestestatstkk Innhold 1. Innlednng... 2 2. Internasjonale

Detaljer

Styrets beretning pr. 30.06.2014

Styrets beretning pr. 30.06.2014 (2 DANICA PENSJON ER ET SELSKAP I DANSKE Styrets beretnng pr. 30.06.2014 BANKKONSERNET, ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. Danca PensjonsforskrngAS oppnådde pr. 30.06.2014: VART MORSELSKAP DANICA PENSION

Detaljer

Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo De medsnske fakule nversee Oslo Noa Tl: MD STD Sudeseksjonen Dao: 29.03.2019 Saksnr..: 2019/4375 KNTTST Revsjon av sudeprogrammene Inernaonal Communy Healh og Inerdsplnær helseforsknng Insu for helse og

Detaljer

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver Rapport 28-3 Benchmarkngmodeller og ncentver CO-rapport nr. 28-3, Prosjekt nr. 552 ISS: 83-53, ISB 82-7645-xxx-x LM/ÅJ, 29. februar 28 Offentlg Benchmarkngmodeller og ncentver Utarbedet for orges vassdrags-

Detaljer

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte:

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte: Appendks 1: Organserng av Rksdagsdata SPSS Sannerstedt- og Sjölns data er klargjort for logtanalyse SPSS flen på følgende måte: Enhet År SKJEBNE BASIS ANTALL FARGE 1 1972 1 0 47 1 0 2 1972 1 0 47 1 0 67

Detaljer

Alle deloppgaver teller likt i vurderingen av besvarelsen.

Alle deloppgaver teller likt i vurderingen av besvarelsen. STK H-26 Løsnngsforslag Alle deloppgaver teller lkt vurderngen av besvarelsen. Oppgave a) De normalfordelte: x og sd for hver gruppe. De skjevfordelte og de ekstremt skjevfordelte: Medan og kvartler for

Detaljer