Thor Herman Christensen, Einar Eide og Arild Thomassen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Thor Herman Christensen, Einar Eide og Arild Thomassen"

Transkript

1 2006/2 Rapporter Reports Thor Herman Chrstensen, Enar Ede og Arld Thomassen Prsndeks for nye flerbolghus Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger

2 Rapporter Reports I denne seren publseres statstske analyser, metode- og modellbeskrvelser fra de enkelte forsknngs- og statstkkområder. Også resultater av ulke enkeltundersøkelser publseres her, oftest med utfyllende kommentarer og analyser. Ths seres contans statstcal analyses and method and model descrptons from the varous research and statstcs areas. Results of varous sngle surveys are also publshed here, usually wth supplementary comments and analyses. Statstsk sentralbyrå, januar 2006 Ved bruk av materale fra denne publkasjonen, vennlgst oppg Statstsk sentralbyrå som klde. ISBN Trykt versjon ISBN Elektronsk versjon ISSN Emnegruppe Desgn: Enzo Fnger Desgn Trykk: Statstsk sentralbyrå/203 Standardtegn tabeller Symbols n tables Symbol Tall kan kke forekomme Category not applcable. Oppgave mangler Data not avalable.. Oppgave mangler foreløpg Data not yet avalable... Tall kan kke offentlggjøres Not for publcaton : Null Nl - Mndre enn 0,5 av den brukte enheten Mndre enn 0,05 av den brukte enheten Less than 0.5 of unt employed 0 Less than 0.05 of unt employed 0,0 Foreløpg tall Provsonal or prelmnary fgure * Brudd den loddrette seren Break n the homogenety of a vertcal seres Brudd den vannrette seren Break n the homogenety of a horzontal seres Desmalsklletegn Decmal punctuaton mark,(.)

3 Sammendrag Thor Herman Chrstensen, Enar Ede og Arld Thomassen Prsndeks for nye flerbolghus Rapporter 2006/2 Statstsk sentralbyrå 2006 Statstsk sentralbyrå (SSB) samlet peroden nn data for å lage en output prsndeks for produksjon av nye flerbolghus. Skjema ble sendt ut tl alle byggherrer som følge Grunneendoms-, Adresse- og Bygnngsregsteret (GAB-regsteret) hadde fullført flerbolghus det sste kvartalet før utsendng. Prosjektet vste seg å være vanskelg å gjennomføre på grunn av store svakheter det nnsamlede datamateralet. SSB nngkk 2004 derfor en avtale med Husbanken om å benytte nformasjon fra deres regster over mottatte søknader om lån tl oppførng av flerbolghus for å utarbede ndeksen. Våren 2005 ble det besluttet å legge ned skjemandersøkelsen, og benytte datagrunnlaget fra Husbanken tl å beregne ndeksen. Det er benyttet en såkalt hedonsk metode, der det tas hensyn tl ulkheter mellom bolgene. Det korrgeres for bolgenes størrelse, belggenhet og andre kvaltetsforskjeller. Det beregnes halvårlge prsndekser for bygnngstypene småhus (tomannsbolger, rekkehus, kjedehus, atrumhus og andre småhus) og blokker. Dsse to delndeksene vektes sammen tl en totalndeks for alle flerbolghus. Resultatene vser at prsen på blokker har steget mer enn prsen på småhus peroden 1. halvår 2000 tl 1. halvår I denne peroden steg prsene på blokker med 52,3 prosent, mot 30,9 prosent for småhus. Totalndeksen for alle flerbolghus steg med 43,2 prosent peroden. Det er gjort flere kontroller for å undersøke om Husbankens datamaterale er representatvt for å måle prsutvklngen for nye flerbolghus. V har blant annet sammenlgnet data fra Husbanken med data fra skjemaundersøkelsen, og dsse vser omtrent tlsvarende prsstgnng den peroden v har data fra begge klder. I tllegg har v gjort en sammenlgnng av delndeksen for småhus med SSBs prsndeks for nye enebolger, og også dsse har hatt omtrent tlsvarende prsstgnng peroden fra 1. halvår 2000 tl 1. halvår En undersøkelse av kostnadsutvklngen der tomtekostnadene også er nkludert vser kun små avvk fra den publserte ndeksen. 3

4

5 Rapporter 2006/2 Prsndeks for nye flerbolghus Innhold 1. Innlednng Prsndekser for bygge- og anleggsvrksomheten Input prsndekser Output prsndekser Salgsprsndekser Hedonsk metode Regresjonsanalysen Valg av ndeksformel Indeks basert på data fra skjemaundersøkelsen Oppgavegver Statstkkenhet Svarnngang - frafall Begreper og defnsjoner Indeksberegnnger Indeks basert på Husbankdata Datamaterale Utvalgsskjevhet Begreper og defnsjoner Indeksberegnnger Indeksresultater Tomtekostnader Sammenlgnng med prsndeks for nye enebolger Konklusjon Referanser Vedlegg A. Varabellste Husbankens database over godkjente lånesøknader...24 B. Tlretteleggng av godkjennngsfl fra Husbanken og utlednng av varabler...27 C. Resdual- og normalplott for regresjonsanalysene (studentsert)...30 D. Prs per bolg sntt per dent etter sone og halvår. Småhus...32 E. Husbankens søknadsskjema...38 Tdlgere utgtt på emneområdet De sst utgtte publkasjonene seren Rapporter

6 Prsndeks for nye flerbolghus Rapporter 2006/2 Fgurregster 2. Prsndekser for bygge- og anleggsvrksomheten 2.1. Sammenhengen mellom prsbegrepene bygge- og anleggsvrksomheten Indeks basert på data fra skjemaundersøkelsen 4.1 Prsndeks for nye flerbolghus. Totalndekser, ujustert og hedonsk. Data fra skjemaundersøkelse , 2000= Prsndeks for nye flerbolghus. Hedonske ndekser etter hustype. Data fra skjemaundersøkelse , 2000= Prsndeks for nye flerbolghus. Hedonske ndekser etter hustype. Data fra skjemaundersøkelse , 2000= Indeks basert på Husbankdata 5.1 Prsndeks for nye flerbolghus. Basert på gjennomsnttlge bolgprser fra Husbanken. 1. halvår halvår = Prsndeks for nye flerbolghus. Hedonske ndekser. Data fra Husbanken. 1. halvår halvår = Prsndeks for nye flerbolghus. Hedonske ndekser beregnet på grunnlag av prs med og uten tomtekostnader. Data fra Husbanken. 1. halvår halvår = Prsndeks for nye flerbolghus og Prsndeks for nye enebolger. 1. halvår halvår Konklusjon 6.1 Prsndeks for nye flerbolghus. Data fra SSB og Husbanken = Vedlegg 1 Resdualplott for log-lneær regresjonsmodell, studentsert. Småhus Resdualplott for log-lneær regresjonsmodell, studentsert. Blokker Normalplott for log-lneær regresjonsmodell, studentsert. Småhus Normalplott for log-lneær regresjonsmodell, studentsert. Blokker...31 Tabellregster 4. Indeks basert på data fra skjemaundersøkelsen 4.1 Skjemaundersøkelsen. Svarnngang og endelg utvalg. Alle flerbolger Skjemaundersøkelsen. Svarnngang og endelg utvalg. Bolgblokker Prsndeks for nye flerbolghus basert på gjennomsnttlge kvadratmeterprser fra skjemaundersøkelsen , 2000= Prsndeks for nye flerbolghus. Hedonsk ndeks basert på data fra skjemaundersøkelsen , 2000= Indeks basert på Husbankdata 5.1 Antall bolger Husbankens lånesøknader. Antall bolger regstrert godkjent og gangsatt GAB. Etter fylke Antall bolger blokk Husbankens lånesøknader. Antall bolger blokk regstrert godkjent og gangsatt GAB. Etter fylke Varabeloverskt Regresjonsresultater, småhus Modell med ln(prs) som avhengg varabel Regresjonsresultater, blokker Modell med ln(prs) som avhengg varabel Prsndeks for nye flerbolghus. Beregnet på grunnlag av gjennomsnttlge bolgprser fra Husbanken. 1. halvår halvår = Prsndeks for nye flerbolghus. Beregnet ved hjelp av hedonsk metode. Data fra Husbanken. 1. halvår halvår = Konklusjon 6.1 Prsndeks for nye flerbolghus. Data fra SSB og Husbanken =

7 Rapporter 2006/2 Prsndeks for nye flerbolghus 1. Innlednng Statstsk sentralbyrå (SSB) samlet peroden nn data for å lage en output prsndeks for produksjon av nye flerbolghus. Metoden bygget på erfarngene med prsndeksen for nye enebolger. Prsdata og andre data om prosjektene ble hentet fra utbygger/entreprenør for flerbolghus fullført sste kvartal, følge Grunneendoms-, adresse- og bygnngsregsteret (GAB-regsteret). Prosjektet vste seg å være vanskelg å gjennomføre pga store svakheter det nnsamlede datamateralet. Statstkken ble kke publsert tl tross for at det ble brukt mye ressurser på revsjon av skjemaene. I 2004 nngkk SSB et samarbed med Husbanken om å bruke deres datamaterale tl å utarbede prsndeksen. Husbanken får detaljerte kostnadsopplysnnger om bolgprosjekter fra bolgutbyggere forbndelse med søknad om lån og ved utbetalng av lånene. Thomassen har vært SSB sn hovedkontakt mot Husbanken prosjektet. Han har sammen med Ede utvklet beregnngsmodellen basert på data fra Husbanken, og har skrevet kapttel 2 og store deler av kapttel 4, 5 og 6, herunder delkaptlene om begreper og defnsjoner. Thomassen var prosjektleder en perode mens Chrstensen hadde permsjon. Ede har sammen med Thomassen utvklet beregnngsmodellen basert på data fra Husbanken. Han har tlrettelagt datamateralet fra Husbanken tl statstsk bruk, og programmert og beregnet ndekstallene basert på Husbankmateralet. En nærmere beskrvelse av Husbankdataene er gjort vedleggene. Indeksen vl første rekke være nyttg for Nasjonalregnskapet, men vl også kunne benyttes av andre aktører med nteresse for bolgmarkedet og byggenærngen. Henskten med denne rapporten er å dokumentere datagrunnlaget og beregnngsmetoden som lgger tl grunn for prsndeksen for nye flerbolghus. I rapporten beskrves først den teoretske bakgrunnen for ndeksberegnngene. Deretter beskrves ndeksberegnngene ved bruk av data fra skjemaundersøkelsen og data fra Husbanken. Tl slutt er det gjort rede for hvorfor v foretrakk å benytte data fra Husbanken fremfor å fortsette med skjemaundersøkelsen. Prosjektet har pågått over flere år, og de ulke prosjektdeltakernes ansvarsområder har vært som følger: Chrstensen har vært prosjektleder. Han har utvklet beregnngsmodell, programmert og beregnet ndekser basert på data fra skjemaundersøkelsen, samt ulke tlleggsberegnnger basert på Husbankmateralet. Han har skrevet kapttel 3 og deler av kapttel 4, 5 og 6. 7

8 Prsndeks for nye flerbolghus Rapporter 2006/2 2. Prsndekser for bygge- og anleggsvrksomheten OECD og EU deler prsndeksene nn tre hovedtyper: nput prsndekser, output prsndekser og såkalte "salgsprsndekser". Tl hjelp for å beskrve prsbegrepene har de også defnert noen sentrale aktører som er knyttet tl et byggeprosjekt: Entreprenør: En bedrft som påtar seg byggearbedet kraft av en kontrakt med byggherre. Byggherre: Person eller organsasjon som setter opp krav for et prosjekt, setter prosjektet arbed og betaler for det. Endelg eer, konsument: Person eller organsasjon som betaler den endelge salgsprsen på nybygget, nklusv tomt. Dsse rollene er ofte blandet sammen. Entreprenøren kan også være byggherre. På samme måte kan byggherre og endelg eer være samme person/organsasjon. Dette er med på å vanskelggjøre datafangsten tl outputprser. Sammenhengen mellom aktørene og de tre prsbegrepene er llustrert fgur Input prsndekser Input prsndekser måler prsutvklngen på nnsatsfaktorene bygge- og anleggsproduksjonen, slk som arbedskraft, materaler, transport og maskner. Kostnadsendrngene for nnsatsfaktorene beregnes separat og vektes sammen tl en ndeks. Vektgrunnlaget baserer seg på representatve byggeprosjekter og revderes med jevne mellomrom for å fange opp endrnger byggeskkk og byggemetoder. Denne typen ndekser mangler vktge elementer som påvrker output prsen, nemlg produktvtetsendrnger og endrnger entreprenørens fortjenestemargner. SSBs byggekostnadsndekser er eksempler på nput prsndekser. Fgur 2.1. Sammenhengen mellom prsbegrepene bygge- og anleggsvrksomheten Entreprenør Byggherre Endelg eer Materaler Arbedskraft Maskner Input prs = Tra nsport Energ Andre kostn. SSBs Byggekostnad Produktvtet Kvaltets - endrnger Offentlge krav/ rammevlkå r Output prs= produsent prs MVA Tomt Arktekt og ngenør Andre kostn. Salgsfortjeneste Salgskostnader Fortjenestemargner Byggherrekostnader Salgsprs = Kostnader for endelg eer 8

9 Rapporter 2006/2 Prsndeks for nye flerbolghus 2.2. Output prsndekser Output prsndekser måler prsutvklngen på det som produseres av bygge- og anleggsnærngen og er per defnsjon den prsen nasjonalregnskapet vl ha tl sne beregnnger. Output prser nkluderer endrnger produktvtet og fortjenestemargner og kalles også produsentprser. Output prsndekser skal kke nkludere byggherrekostnader, som merverdavgft, tomtekostnader og arktektkostnader. Output prser er vanskelge å måle for bygge- og anleggsvrksomheten på grunn av nærngens egenart. SSBs prsndeks for nye enebolger er en tlnærmet output prsndeks, men avvker fra defnsjonen over ved at merverdavgft er nkludert prsen. I tllegg nkluderes stor grad også byggherrens salgsfortjeneste ford både entreprenører/byggherre og endelge eere er oppgavegvere Salgsprsndekser Salgsprsndekser måler prsutvklngen på byggeprodukter betalt av konsument eller endelg eer av bygnngen. Selgers prs omfatter alle kostnader for kjøp av bygnng og nkluderer tomtekostnader, kostnader tl arktekt og rådgvende ngenør, salgskostnader, selgers fortjenestemargner og merverdavgft. Denne typen ndeks er best egnet når man ønsker å sammenlgne prser på nye og brukte bolger. 9

10 Prsndeks for nye flerbolghus Rapporter 2006/2 3. Hedonsk metode Det teoretske grunnlaget for ndeksberegnngene tl prsndeksen for nye flerbolghus bygger på hedonsk metode og er nærmere beskrevet bl.a. Wass (1992), Lllegård (1994), Thomassen og Jensen (1998) og Gllund (2004). (1) I t exp ln P = exp ln P t 0 k b ln x = 1 k b lnx = 1 t 0 l c y = 1 l c y = 1 t 0 * Regresjonsanalysen Flerbolghus varerer betydelg både størrelse og utformng. Som flerbolghus defneres alt fra enebolglgnende tomannsbolger tl høyblokker. Dette komplserer arbedet med å lage en prsndeks for nye flerbolghus. For å få frem en korrekt prsforskjell mellom to halvår, er det nødvendg å benytte speselle analysemetoder som justerer for kvaltetsforskjeller. Eksempler på slke kvaltetsforskjeller er størrelse og geografsk belggenhet. Regresjonsanalysen kartlegger og prser de ulke kvaltetsegenskapene, og målet er å beregne hvordan den avhengge varabelen (prsen) endres når en eller flere uavhengge varabler endres. I analysen av skjemadata fra SSB (kap. 4) og Husbankdata (kap.5) er prsen avhengg varabel. Prsbegrepene defneres nærmere de aktuelle kaptlene. Når man skal beregne regresjonskoeffsentene for de ulke varablene må man vee ønsket om et godt grunnlag for regresjonsanalysen opp mot faren for at regresjonskoeffsentene endres løpet av peroden det beregnes koeffsenter for. I dsse analysene antas det at regresjonskoeffsentene er tlnærmet konstante over kortere tdsrom og v bruker data fra fem år som grunnlag for regresjonsanalysene både når det gjelder skjemadata og Husbankdata. Når ndeksen kommer produksjon vl grunnlaget endres en gang per år, slk at man benytter de tl enhver td fem sste årene. t I t Indeks for perode t (t=0 betyr bass) Snttverd for ln(totalprs) perode t ln P b, c Regresjonskoeffsenter for aktuell egenskap (b=numersk varabel, c=klassfserngsvarabel) t t Snttverd for egenskap (x er x, y numerske verder, mens y er klassfserngsvarable) Tolknng av estmatorer for regresjonskoeffsentene tl klassfserngsvarabler en log-lneær funksjon er enkel. Estmatoren multplsert med 100 angr prosentvs nvåskft responsvarabelen ved at en gtt egenskap ekssterer forhold tl en referansevarabel. Estmatorene for de numerske varablene skal tolkes slk at om en numersk varabel x øker med en prosent, vl prsen øke med ca. b prosent. Fra regresjonsanalysen fnner v koeffsentene. V benytter en ndeks med flytende bass, noe som betyr at v benytter kjedng for å fnne ndekser med samme bass. Grunnlaget for regresjonsanalysene endres samtdg som bass endres. Kjedngen foregår som følger (om bass skftes mellom 1. og 2. halvår 2005): 3.2. Valg av ndeksformel Det er valgt en log-lneær regresjonslgnng, der den naturlge logartmen tl prsen er avhengg varabel. V har også prøvd en lneær regresjonsmodell, men den log-lneære ga dette tlfellet den beste tlpasnngen. Med en log-lneær modell beregnes prsndeksen ved å ta utgangspunkt følgende lgnng (se Lllegård (1994) for utlednng): I kje det 2, 05 = I nybass 2, 05 I gmlbass 1, 05 I nybass 1, 05 10

11 Rapporter 2006/2 Prsndeks for nye flerbolghus 4. Indeks basert på data fra skjemaundersøkelsen 4.1. Oppgavegver Skjema ble sendt tl de som var oppført som byggherrer for fullførte flerbolghus GAB-regsteret. Byggherre denne sammenheng er hovedsakelg entreprenør/utbygger, men opplysnnger om byggherrens organsasjonsnummer og adresse GAB er mangelfulle. Det skyldes at kommunene kke er pålagt å regstrere dette GAB. Arbedet med å få på plass dsse opplysnngene var derfor tdkrevende og krevde manuelle oppslag Bedrfts- og foretaksregsteret Statstkkenhet Statstkkenheten skjemaundersøkelsen var bygnng. I B-delen av GAB er også enheten bygnng. SSB sendte oppgavegver ett skjema for hver flerbolgbygnng som var fullført sste kvartal følge GAB. Det var to hovedproblemer knyttet tl statstkkenheten. I GAB: Kommunene følger kke alltd GAB-nstruksen. I GAB skal hver bolgenhet vertkaldelte tomannsbolger og rekkehus regstreres med separate bygnngsnummer. Noen kommuner følger nstruksen, andre kommuner regstrerer hele rekken som en bygnng. I tllegg har v noen tlfeller regstrert at flere blokker er gtt samme bygnngsnummer. Hos oppgavegver: Regnskapene tl entreprenøren er som regel spesfsert på prosjekt. Dersom et utbyggngsprosjekt består av flere bygnnger er det vanskelg for entreprenør å g kostnader per bygnng. Oppgavegver får flere skjema for samme prosjekt uten at de klarer å sortere dem på bygnng. Som følge av dette var det behov for omfattende revsjon av skjemaene og hyppg kontakt med oppgavegver Svarnngang - frafall Statstkkenhet er bygnngsnummeret GAB. Det ble sendt ut et skjema per bygnng. Svarnngangen lå på rundt 70 prosent sntt for peroden (tabell 4.1 og 4.2). Av de nnkomne skjemaene kom kun halvparten med ndeksberegnngene. Det vl s at v bare fanget opp vel 34 prosent av populasjonen. Den reelle svarnngangen (prosentandelen for nnkomne skjema) var noe høyere enn tabellen vser, ford noen utbyggere slo sammen flere bygnnger på et skjema. Det høye frafallet blant nnkomne skjema, skyldtes at de var mangelfullt utfylt, at byggesaken gjaldt tlbygg, restaurerng, gjenoppførng pga. skade som dekkes av forskrng, at bygnngen kke hadde bolger m.m. Oppgavegvere som oppga at bygget var fullført +/- 3 måneder utover oppgaveperoden (det aktuelle halvåret) ble kke nkludert ndeksberegnngene. De vktgste felutfyllngene gjaldt spørsmålet om kostnader og spørsmålet om bruksarealet. V hadde kke ressurser tl å følge opp og revdere alle felutfylte skjema. Konklusjonen var at svarnngangen var brukbar, men at kvalteten på skjemautfyllngen var svært dårlg. Tabell 4.1 Skjemaundersøkelsen. Svarnngang og endelg utvalg 1. Alle flerbolger Utsendte skjema= Innkomne Bygnnger brukt Andel av nnkomne Andel av populasjonen bygnngspopulasjonen skjema 1 ndeksberegnngen brukt ndeksberegnngen brukt ndeksberegnngen År Antall Antall Prosent Antall Prosent Prosent I alt Den reelle svarnngangen (prosentandelen for nnkomne skjema) var noe høyere enn tabellen vser, ford noen utbyggere slo sammen flere bygnnger på et skjema. 11

12 Prsndeks for nye flerbolghus Rapporter 2006/2 Tabell 4.2 Skjemaundersøkelsen. Svarnngang og endelg utvalg 1. Bolgblokker Utsendte skjema= bygnngspopulasjonen Innkomne skjema 1 Bygnnger brukt ndeksberegnngen 1 Andel av nnkomne brukt ndeksberegnngen 1 Andel av populasjonen brukt ndeksberegnngen 1 År Antall Antall Prosent Antall Prosent Prosent I alt Den reelle svarnngangen (prosentandelen for nnkomne skjema) var noe høyere enn tabellen vser, ford noen utbyggere slo sammen flere bygnnger på et skjema Begreper og defnsjoner Prs Målsettngen med undersøkelsen var å måle produsentprsen eller outputprsen for byggenærngen. På skjemaet var det defnert som huskostnaden etter Norsk Standard NS Utomhusarbeder ble holdt utenfor ford de varerer betydelg fra prosjekt tl prosjekt. Kostnaden skulle være nklusv entreprenørens deknngsbdrag og eksklusv mva. Tomtekostnader, arktekt- og rådgvende ngenørkostnader skulle heller kke være med. Se for øvrg fgur 2.1 som beskrver sammenhengen mellom prsbegrepene byggevrksomheten. Et problem var at når kontraktstypen var totalentreprse ble kostnadene for frttstående garasje, carport eller garasjehus ofte med kostnaden tl oppgavegver. Når utbyggngsprosjektet var utført egen reg var det vanskelg for oppgavegver å sklle produsentprsen fra salgsprsen. Varasjonene kom tydelg fram da v sammenlgnet huskostnaden for samme bygnngstype fra samme frma. Kvadratmeterprsen for vertkaldelte tomannsbolger fra samme utbygger varerte fra kr tl kr samme kvartal. For å kontrollere at merverdavgft kke var nkludert, ba v oppgavegver oppg merverdavgften egen post. Dersom entreprenøren fører opp bygnngen egen reg og selv eer tomtearealet er de kke momsplktge og fører heller kke momsregnskap. Dette krevde ytterlgere kontrollspørsmål på skjemaet. Problemene medførte mye revsjon og oppgavegvere måtte ofte kontaktes Areal Bruksarealet tl bygnngen er benyttet som arealbegrep GAB og skjemaundersøkelsen. Bruksarealet omfatter alt areal nnenfor bygnngens yttervegger, også garasjeanlegg. Oppgavegver oppga ofte fel bruksareal på bygnngen. Dette gjaldt særlg bolgblokker med fellesgarasje under bygnngen eller garasjetlbygg på bakkenvå. En stkkprøve vste at halvparten av de som hadde fellesgarasje under bygnngen, hadde utelatt arealet Måletdspunkt Prsen refererte tl det kvartalet bygnngen var regstrert fullført GAB Indeksberegnnger V har beregnet to ndeksserer for peroden med data fra skjemaundersøkelsen. Den ene seren er basert på kvadratmeterprser, uten noen form for kvaltetsjusterng. Den andre seren er basert på den hedonske metoden etter samme prnspp som prsndeks for nye enebolger. Det er benyttet en log-lneær funksjon med logartmen tl kvadratmeterprsen som avhengg varabel. Flerbolghusene er gruppert fre kategorer: Tomannsbolger, rekkehus, andre småhus og blokker. Det er beregnet delndekser for hver av dsse bygnngstypene. Bygnngstypene er så vektet sammen tl en totalndeks. Vektene er antall kvadratmeter gangsatt byggeareal nnenfor hver bygnngskategor peroden Vektene er som følger: Tomannsbolger: 19,1% Rekkehus: 13,7% Andre småhus: 11,9% Blokker: 55,4% På grunn av at vertkaldelte tomannsbolger og bolger rekkehus som regel har separate bygnngsnummer, er BOLIG benyttet som analyseenhet for tomannsbolger og rekkehus. For andre småhus og blokker er BYGNING analyseenhet. Tabell 4.3 vser prsndeks for nye flerbolghus, basert på gjennomsnttlge kvadratmeterprser. Det er brudd tdsserene mellom 1. og 2. halvår Fra og med 2. halvår 2002 er oppgavegverne bedt om å spesfsere tomtekostnader og merverdavgft på skjemaet. Dette er gjort ford revsjonsarbedet vste at flere oppgavegvere nkluderte dsse kostnadene huskostnaden, selv om de ble bedt uttrykkelg om kke å gjøre det på skjemaet. Resultatet av denne skjemaendrngen vses tydelg tabellene. Kvadratmeterprsene faller kraftg 2. halvår 2002 når dsse kostnadene konsekvent er utelatt. 12

13 Rapporter 2006/2 Prsndeks for nye flerbolghus Tabell 4.3 Prsndeks for nye flerbolghus basert på gjennomsnttlge kvadratmeterprser fra skjemaundersøkelsen , 2000=100 Alle bolger Tomanns- bolger Småhus Rekkehus Blokker 1. halvår ,1 91,9 90,2 88,2 93,5 2. halvår ,2 99,7 98,2 98,9 81,3 1. halvår ,9 99,2 102,2 99,8 97,9 2. halvår ,1 100,8 97,8 100,2 102,1 1. halvår ,9 115,9 104,5 104,1 95,9 2. halvår ,6 118,1 107,7 101,4 107,4 1. halvår ,8 122,5 118,8 112,1 104,7 2. halvår ,7 95,2 107,8 93,1 92,0 1. halvår ,1 99,3 94,6 96,9 91,6 2. halvår ,3 114,5 108,3 100,5 106,3 1 Brudd seren pga. endret spørreskjema Tabell 4.4 Prsndeks for nye flerbolghus. Hedonsk ndeks basert på data fra skjemaundersøkelsen , 2000=100 Alle bolger Tomanns- bolger Småhus Rekkehus Blokker 1. halvår ,9 92,7 91,5 85,2 96,9 2. halvår ,4 100,3 102,1 100,5 90,9 1. halvår ,9 99,2 100,7 99,3 96,5 2. halvår ,1 100,8 99,3 100,7 103,5 1. halvår ,6 114,7 115,9 110,5 93,6 2. halvår ,5 116,4 112,9 107,8 105,0 1. halvår ,1 118,4 128,2 117,4 108,9 2. halvår ,2 95,7 111,1 99,0 96,1 1. halvår ,8 96,9 103,1 95,0 95,8 2. halvår ,4 111,7 111,0 101,5 101,2 1 Brudd seren pga. endret spørreskjema Indekstall beregnet med den hedonske metoden er gjengtt tabell 4.4. Tabellen vser at totalndeksen steg med 21,5 prosent fra 1. halvår 1999 tl 1. halvår SSB sn prsndeks for nye enebolger steg tl sammenlgnng med vel 25 prosent samme perode. Fgur 4.1 vser forløpet tl den ujusterte og den hedonske totalndeksen. Den hedonske totalndeksen vser en relatvt jevn prsvekst fra 1. halvår 1999 fram tl 2. halvår Delndeksene for de ulke hustypene vser store prsvarasjoner fra halvår tl halvår, jf. fgur 4.2. Utslagene er kke konsstente. Når en bygnngstype har en kraftg prsvekst, kan en annen ha et kraftg prsfall, jf. tomannsbolger og blokker 2. halvår 1999 og 1. halvår Fgur 4.3 vser ndeksene etter bruddet mellom 1. og 2. kvartal 2002 Fgur Prsndeks for nye flerbolghus. Totalndekser, ujustert og hedonsk. Data fra skjemaundersøkelse , 2000=100 Ujustert Hedonsk 0 1. halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår

14 Prsndeks for nye flerbolghus Rapporter 2006/2 Fgur 4.2 Prsndeks for nye flerbolghus. Hedonske ndekser etter hustype. Data fra skjemaundersøkelse , 2000=100 Fgur 4.3 Prsndeks for nye flerbolghus. Hedonske ndekser etter hustype. Data fra skjemaundersøkelse , 2000= Total Tomanns- bolger Småhus Rekkehus Blokker Total Tomanns- bolger Småhus Rekkehus Blokker halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår

15 Rapporter 2006/2 Prsndeks for nye flerbolghus 5. Indeks basert på Husbankdata 5.1. Datamaterale Husbanken har to kostnadsklder tl samme byggeprosjekt: 1. Godkjennngsdata: Utbyggers kalkyle som lgger tl grunn for lånesøknaden. 2. Utbetalngsdata: Utbyggers sluttregnskap som lgger tl grunn for låneutbetalngen tl den enkelte bolgkjøper. De to regstrene kan kobles sammen va saksnummeret Godkjennngsdata Når utbygger ønsker at sluttbruker skal kunne fnansere bolgkjøpet med husbanklån, sender utbygger en lånesøknad tl Husbanken. Søknadsskjemaet gr en detaljert beskrvelse av kostnader, bygnnger og bolgene tllegg tl opplysnnger om søkeren (utbygger/entreprenør/ borettslag/prvatperson) og prosjektets belggenhet (kommune). Søknaden sendes normalt god td før byggeprosjektet gangsettes, men kan også noen tlfeller sendes etter at bygnngen er gangsatt. Regsteret tl Husbanken er bygget opp med fre nvåer. Prosjekt er hovedenheten. Prosjektene er dentfsert med saksnummer. En sak kan omfatte flere lånetlsagn, som er dentfsert med tlsagnsnummer. Kostnadsnformasjon er spesfsert på tlsagnsnummer. Et tlsagnsnummer kan omfatte flere bygnnger eller deler av bygnng. Er det flere bygnnger på samme tlsangsnummer er de dentfsert med bygnngsnummer. Fyssk bygnngsnformasjon er spesfsert på bygnng. Er det ulke bolgstørrelser en og samme bygnng så er lke bolger gruppert med eget bolggruppenummer. På bolggruppenvå er det lagt nn nformasjon om bruksareal, antall rom, tlleggskvalteter, arealbruk, brukergrupper m.m. Dataene v har mottatt omfatter peroden 1. halvår 2000 tl 1. halvår Utbetalngsdata For at lånet skal utbetales tl den enkelte bolgkjøper sender bolgkjøperen nn et sluttregnskap for bolgen med bstand fra utbygger. Ikke alle velger å fnansere bolgkjøpet med husbanklån selv om de får tlbud om det. Det betyr at dette utvalget er noe mndre enn lånesøknadsgrunnlaget. Utbetalngsdataene kan kobles tl godkjennngsdataene. I tllegg tl at bolgkjøper er gtt et eget saksnummer så er utbyggers opprnnelge saksnummer hektet på som egen varabel. Utbetalngsdataene er noe mndre detaljerte enn godkjennngsdataene, blant annet mangler opplysnnger om hes, garasje og lgnende. Utbetalngsdataene nneholder opplysnnger om kostnadene på både godkjennngstdspunktet og utbetalngstdspunktet. Dato for godkjennng og dato for utbetalng er også spesfsert. Erfarngsmessg lgger utbetalngstdspunktet tett opptl ferdgstllelsestdspunktet. Foreløpge sammenlgnnger vser at rundt 80 prosent av godkjennngene blr utbetalt løpet av de fre første årene etter godkjennng. Husbanken har et ferdg system for uttrekk av utbetalngsdata f.o.m og har sendt oss en utbetalngsfl for peroden , tlrettelagt for SSB på samme måte som godkjennngsfla Valg av datagrunnlag Det vser seg at det for en stor andel av observasjonene 1 utbetalngsdatagrunnlaget kke er mulg å sklle ut tomtekostnadene fra totalkostnadene, noe som gjør dem uegnet tl produksjon av prsndeksen. I tllegg er det kke alle bolgkjøpere som velger Husbanken som fnanserngsklde, selv om de får tlbud om dette. På grunn av dette store frafallet utbetalngsdatagrunnlaget har v valgt å basere oss på godkjennngsdataene. Kontroll av de to datagrunnlagene vser at det kke er systematske avvk de oppgtte prsene Utvalgsskjevhet Husbanken setter en del betngelser tl bolgprosjektet for at det skal gs tlsagn om lån. Reglene har skftet over td og er poltsk styrt. Tradsjonelt har byggekostnad, tomtekostnad og krav tl bygnngenes ut- 1 Det dreer seg om ca. 1/3 av alle observasjonene datagrunnlaget av

16 Prsndeks for nye flerbolghus Rapporter 2006/2 førelse og standard vært vktge begrensnnger regelverket. I de senere årene har Husbanken gått mer og mer over tl målstyrng av lånetlsagnene (se nedenfor). Andelen bolger med husbanklån vl derfor varere en del fra år tl år. I det materalet v har mottatt (godkjennngsdata), er f.eks. antallet saker redusert fra 990 tl 681, fra 2002 tl Nedgangen er relatvt sett størst for gruppen "andre småhus", mens antallet er mer stablt for blokker. Husbanken selv antyder at årsaken tl dette kan være det reduserte rentenvået det prvate lånemarkedet. Når lånerentene bankene går ned blr det mndre attraktvt å søke om lån Husbanken, ford Husbankens rente lgger på etterskudd forhold tl markedet for øvrg. I statsbudsjettet for 2005 er det gamle regelverket erstattet med en klarere målstyrng av lånene. Det er satt opp tre målgrupper eller målsettnger for bolger som skal kunne nyte godt av Husbanklån årene framover. Førstegangsetablerere og personer som må reetablere seg. Dette er bolgsøkere som vl ha problemer med å få bolglån vanlg bank. Henskten er å skaffe dsse rmelge bolger. Tlgjengelghet og mljø. Dette betyr at bolgene skal være brukbare for flest mulg og ha såkalt unversell utformng. Lvsløpsstandard kan være en løsnng på dette. Dessuten kan lån gs tl såkalte lavenergbolger. Det skal gs lån tl bolger som bygges på steder hvor det er vanskelg å skaffe bolglån på det prvate markedet. Dette betyr at Husbankens rolle det "vanlge" bolgmarkedet svekkes. Det vl trolg først og fremst gjelde lån tl byggng av enebolger. V har sammenlgnet antallet bolger Husbankens lånesøknadsgrunnlag med antall godkjente og gangsatte bolger GAB-regsteret over en freårsperode ( ). Populasjonene er kke helt dentske. Lånesøknadsdato og henholdsvs godkjennngs- og gangsettngsdato kan falle forskjellge peroder. Lånesøknaden kan forelgge opp tl ett år før gangsettng. Den lange måleperoden kompenserer stor grad for dette. Tabellene 5.1 og 5.2 vser antall bolger alt og antall bolger bolgblokk fordelt på fylke. I og med at populasjonene kke er helt dentske er prosentandelen ment som en ndkasjon på hvor representatvt utvalget er. Tallene vser at lånesøknadene omfatter rundt halvparten av de gangsatte bolgene. V ser at Akershus har lavest andel bolger utvalget, mens Buskerud og Vest-Agder kommer dårlgst ut når det gjelder andelen bolger bolgblokk. I prsndeksen skller v mellom småhus (tomannsbolger, rekkehus, kjedehus og andre småhus) og blokker. I Husbankens datagrunnlag for peroden utgjør småhus 51,4 prosent av det totale bruksarealet, mot 48,6 prosent for blokker. I SSBs byggearealstatstkk for samme perode over gangsatt bruksareal utgjør arealet småhus 42,6 prosent og arealet blokker 57,4 prosent. Blokker er dermed underrepresentert datagrunnlaget. Problemet løses ved at v benytter andelene fra byggearealstatstkken som vekter når v skal beregner totalndeksen for alle flerbolghus (se kapttel 5.5). Tabell 5.1 Antall bolger Husbankens lånesøknader. Antall bolger regstrert godkjent og gangsatt GAB. Etter fylke Fylke Regstrert godkjente GAB Regstrert gangsatte GAB Husbanken Andel av regstrert gangsatt. Prosent Andel av regstrert godkjent. Prosent I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Fnnmark

17 Rapporter 2006/2 Prsndeks for nye flerbolghus Tabell 5.2 Antall bolger blokk Husbankens lånesøknader. Antall bolger blokk regstrert godkjent og gangsatt GAB. Etter fylke Fylke Regstrert godkjente GAB Regstrert gangsatte GAB Husbanken Andel av regstrert gangsatt. Prosent Andel av regstrert godkjent. Prosent I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Fnnmark V har også sammenlgnet gjennomsnttlg bruksareal per bolg Husbankens datagrunnlag med tlsvarende byggearealstatstkken. Det vser seg at lelghetene Husbankens datagrunnlag gjennomsntt er noe mndre enn tlsvarende populasjonen. Dette er naturlg ettersom utbyggere av mer eksklusve bolgbygg med store lelgheter lten grad søker om lån Husbanken. Generelt kan v s at datagrunnlaget er lke omfattende som det v klarer å fange opp med en egen og ressurskrevende skjemaundersøkelse Begreper og defnsjoner Bygnngstype Husbanken har defnert 15 hustyper stt regster. Av dsse har v brukt: Blokk/leegård/terrasseblokk Høyhus Horsontaldelt tomannsbolg Kjedehus, atrumshus Rekkehus Terrassehus Vertkaldelt tomannsbolg Andre småhus Bolgtype Varabellsten tl Husbanken (vedlegg A) nneholder en rekke bolgbegreper. Ett prosjekt kan også nneholde flere bolgtyper. V har benyttet prosjektene hvor følgende bolgtyper er domnerende våre beregnnger. Selvstendg bolg: Har alle faslteter som kjøkken og bad bolgen, samsvarer med GAB stt begrep lelghet Bofellesskap: Har bad bolgen, men deler kjøkken med andre. Bokollektv: Har kun oppholdsrom/soverom bolgen og deler alle faslteter som bad og kjøkken med andre Prs Prsen som måles tlsvarer Husbankens byggekostnadsbegrep. I Husbankens søknadsskjema (vedlegg E) bes det om en detaljert overskt over anleggskostnader. Anleggskostnadene er delt tomtekostnad og byggekostnad. Husbankens byggekostnadsbegrep omfatter huskostnad nklusv deknngsbdrag ("produsentprs") pluss arktekt- og konsulenthonorar, byggeledelse, byggelånsrente, forretnngsførsel, meglerprovsjon og salgskostnader, gebyr, koperng og forskrng. Kostnadene er også nklusv merverdavgft. Husbankens byggekostnad er dermed lk det som fgur 2.1 kalles salgsprs, men eksklusv tomtekostnader Måletdspunktet Datoen som regstreres på godkjennngsflen er den datoen som Husbanken har godkjent utbyggers lånesøknad. Måletdspunktet er trolg, gjennomsntt, før eller ved byggestart. Normalt vl utbygger ønske å forhåndsselge mnst 50 prosent av bolgene før byggarbedet starter opp. Bolgprsen kalkuleres ut fra det utbygger mener konsumentene er vllge tl å betale for en ny bolg, som de kan ta bruk ca. et år fram td. Det tas høyde for at kostnadene kan stge denne peroden. Lånesøknaden kan være sendt Husbanken fra ett år før prosjektet blr påbegynt tl enkelte tlfeller etter at prosjektet er gangsatt Areal Arealbegrepet som benyttes ndeksberegnngene er bruksareal henhold tl Norsk Standard NS 3940 Areal- 17

18 Prsndeks for nye flerbolghus Rapporter 2006/2 og volumberegnng av bygnnger. V har beregnet gjennomsnttlg bruksareal per bolg bygnngene Indeksberegnnger Indeksberegnngene bygger på prsen slk den er defnert kapttel Bolgene er delt nn to kategorer: Småhus (tomannsbolger, rekkehus og andre småhus) Bolgblokker Analysene dette kapttelet bygger på data fra Husbanken for peroden Indeksen korrgeres for noen kvaltetsendrnger, nemlg sammenhengen mellom prsen og bolgens størrelse, belggenhet, andel fellesareal av totalt areal, gjennomsnttlg antall tlleggskvalteter per bolg prosjektet (se vedlegg A) samt hvor mange bolger prosjektet omfatter. Type garasje, om bygnngen har hes og nnvendg standard er eksempler på kvaltetsendrnger det kke tas hensyn tl ndeksen. Det justeres heller kke for endrede offentlge krav tl byggeprosjekter eller hvs rammevlkårene endrer seg. Endrede krav tl avfallsbehandlng kan være et eksempel på dette. Andre eksempler er nye krav tl solasjon, økte krav tl lydgjennomgang, ventlasjon (speselt byområder), håndterng av farlge kjemkaler, HMS-krav fra Arbedstlsynet, behandlng av rvemasser og forurenset grunn. Varablene som nngår analysene er gjengtt tabell 5.3. Se også vedlegg B for beskrvelse av varablene og hvordan de er utledet. Tabell 5.3 Varabeloverskt Varabelnavn Beskrvelse Numerske varabler Lnareal Ln(gjennomsnttlg bruksareal per bolg) Felles Andel fellesareal av det totale arealet Tllegg Tlleggskvalteter per bolg sntt Antbolhb Antall bolger bolggruppen (kun småhus) Dummyvarabel Den andre typen varabel som brukes regresjonslgnngen er en dummyvarabel (klassfserngsvarabel). Dummyvarabler har enten verden 0 eller 1, avhengg av om en gtt kvaltetsegenskap ekssterer eller kke. I vårt tlfelle er det kun geografsk sone som er av denne typen Regresjonsresultater Det er beregnet separate regresjonskoeffsenter for småhus og blokker. Resultatene fra regresjonsanalysene er gjengtt tabell 5.4 og 5.5. Tabell 5.4 Regresjonsresultater, småhus Modell med ln(prs) som avhengg varabel Varabel Parameterestmat Standardfel T-verd P-verd Konstantledd 11, , ,74 <.0001 Lnareal 0, , ,54 <.0001 Felles 1, , ,38 <.0001 Sone_1 0, , ,23 <.0001 Sone_2 0,103 0, ,41 <.0001 Tllegg 0, , ,72 0,0065 Antbolhb 0, , ,7 <.0001 aar2001 0, , ,97 <.0001 aar2002 0, , ,14 <.0001 aar2003 0,1737 0, ,55 <.0001 aar2004 0, , ,14 <.0001 R-square 0,4009 Adjusted R-square 0,3989 Antall observasjoner Tabell 5.5 Regresjonsresultater, blokker Modell med ln(prs) som avhengg varabel Varabel Parameterestmat Standardfel T-verd P-verd Konstantledd 10, , ,88 <.0001 Lnareal 0, , ,78 <.0001 Felles 1, , ,63 <.0001 Sone_1 0, , ,21 <.0001 Sone_2 0, , ,93 <.0001 Tllegg 0, , ,94 0,0034 aar2001 0, , ,38 <.0001 aar2002 0, , ,61 <.0001 aar2003 0, , ,66 <.0001 aar2004 0,3208 0, ,38 <.0001 R-square 0,5235 Adjusted R-square 0,5185 Antall observasjoner 930 Sone_1 Sone_2 Sone_3 Oslo og Bærum Akershus ekskl. Bærum, samt Stavanger, Bergen og Trondhem Resten av landet (referansevarabel) Numerske varabler vl dette tlfellet være varabler som måles kvadratmeter eller andel. Det forutsettes en lneær sammenheng mellom dsse varablene og prsen. Dersom sammenhengen kke er lneær, kan lneartet oppnås gjennom en passende transformasjon av kvaltetsvarabelen, men det har kke vært nødvendg dette tlfellet. V ser at alle varablene modellen har postvt fortegn, altså at de bdrar tl å heve prsen. Bolgenes størrelse har størst betydnng for prsen. I regresjonsanalysene har v også valgt å nkludere byggeår som dummyvarabel. Dette er gjort for å få en best mulg estmerng av koeffsentene når v bruker flere år som grunnlag for regresjonene, og ndeksen beregnes per halvår. Årsdummyene gr oss eksplstt prsutvklngen per år, sammenlgnet med referansetdspunktet (2000). En vanlg kontroll for å avgjøre om en regresjonsmodell er god eller kke, er å se på resdualene, det vl s dfferansen mellom observerte og predkerte verder. 18

19 Rapporter 2006/2 Prsndeks for nye flerbolghus I dette tlfellet er den predkerte verden den prsen en får beregnet for hver av observasjonene ved bruk av regresjonslgnngen. Resdualene bør være tlnærmet normalfordelte, med forventnng lk 0 og konstant varans. Vsuelt bør et plott der resdualene plottes mot de predkerte verdene fremstå som mest mulg tlfeldg med samlng rundt 0. Fgur 1 og 2 vedlegg C vser at det kke er problemer knyttet tl resdualene for verken småhus eller blokker. Ved å lage et normalplott for resdualene kan v vdere se om de er tlnærmet normalfordelte. Observasjonene bør da lgge på en tlnærmet rett lnje, nærmest mulg den rette lnjen som representerer normalfordelngen. Fgur 3 og 4 vedlegg C vser at dette må ses å være tlfelle her, både for småhus og blokker. Kravene om normalfordelte resdualer med forventnng lk 0 og konstant varans er dermed oppfylt. Regresjonsanalysene gr følgende lgnnger for de to bygnngstypene: Regresjonslgnng, småhus: Regresjonslgnng, blokker: ln(prs) = 11,6024 ln(prs) = 10, ,44568 * lnareal + 0,73895 * lnareal + 1,33959 * felles + 1,08701 * felles + 0,23895 * sone_1 + 0,16645 * sone_1 + 0,10300 * sone_2 + 0,10414 * sone_2 + 0,00771 * tllegg + 0,01178 * tllegg + 0,00223 * antbolhb + 0,10658 * aar ,07849 * aar ,18192 * aar ,15294 * aar ,24412 * aar ,17370 * aar ,32080 * aar ,23508 * aar2004 I denne regresjonsmodellen opptrer de tre prssonene som en gruppe dummyvarabler. De estmerte prskoeffsentene for prssonene multplsert med 100 angr den prosentvse forskjellen totalprs mellom den aktuelle prssonen og prssone 3, som er referansevarabel Indeksresultater Det er beregnet separate ndekser for de to bygnngskategorene. Totalndeksen fremkommer gjennom å vekte delndeksene for småhus og blokker med antall kvadratmeter gangsatt byggeareal fra GAB nnenfor hver bygnngskategor peroden Vektene er: Andre småhus: 42,6 % Blokker: 57,4 % Indekstall basert på gjennomsnttlge bolgprser er vst tabell 5.6. Hedonske ndekstall er vst tabell 5.7. Gjennomsnttlg bolgprs flerbolghus har steget med overkant av 36 prosent fra 1. halvår 2000 tl 1. halvår Blokklelgheter har steget mest, over 45 prosent. Gjennomsnttsprsen for bolger småhus har økt med nærmere 22 prosent. Korrgert for endrnger bolgenes størrelse, standard og lokalserng, vser ndeksberegnngene en høyere prsvekst denne peroden. Se tabell 5.7. Sammenlgner v fgurene 5.1 og 5.2 ser v at v får en glattere kurve med hedonsk ndeks. Med bruk av hedonsk metode er prsveksten peroden totalt beregnet tl 43,2 prosent. For småhus og blokker blr prsveksten på henholdsvs 30,9 og 52,3 prosent. Bransjen selv forklarer den forskjellge prsutvklngen mellom småhus og blokker med at blokker hovedsak bygges storbyene, hvor ressursene er dyrere og produktvteten lavere. V beregnet også ndeksseren uten å nkludere bygnnger sone 1 (Oslo og Bærum) for å se om dette ga en annen prsutvklng. Dette ble gjort ford de prosjektene Oslo som har fått støtte fra Husbanken er bygget under speselle betngelser (trangere forhold, speselle tomter og med mer begrenset tlgang på arbedskraft). Indeksserene ble mdlertd nær dentske 2 og v har kke problematsert dette ytterlgere. Tabell 5.6 Prsndeks for nye flerbolghus. Beregnet på grunnlag av gjennomsnttlge bolgprser fra Husbanken. 1. halvår halvår =100 Alle bolger Blokker Småhus Gjennomsn. Gjennomsn. Indeks Indeks prs per bolg Indeks prs per bolg 1. halvår ,1 98, , halvår ,9 101, , halvår ,4 105, , halvår ,2 115, , halvår ,3 116, , halvår ,9 123, , halvår ,6 113, , halvår ,2 125, , halvår ,5 131, , halvår ,7 131, , halvår ,2 145, , Tabell 5.7 Prsndeks for nye flerbolghus. Beregnet ved hjelp av hedonsk metode. Data fra Husbanken. 1. halvår halvår =100 Alle bolger Blokker Småhus 1. halvår ,2 98,5 97,7 2. halvår ,8 101,5 102,3 1. halvår ,1 104,8 105,6 2. halvår ,9 117,7 111,2 1. halvår ,0 116,8 112,7 2. halvår ,7 122,6 120,6 1. halvår ,0 121,9 117,6 2. halvår ,0 132,1 120,3 1. halvår ,2 134,7 124,3 2. halvår ,7 139,9 127,8 1. halvår ,6 150,0 127,9 2 Med sone 1 nkludert er den totale prsveksten hele peroden på 43,2 prosent. Når sone 1 tas ut er prsveksten på 43,5 prosent. Utvklngen fra halvår tl halvår er også sammenfallende de to serene. 19

20 Prsndeks for nye flerbolghus Rapporter 2006/2 Fgur Prsndeks for nye flerbolghus. Basert på gjennomsnttlge bolgprser fra Husbanken. 1. halvår halvår =100 I alt Småhus Blokker halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår Fgur Prsndeks for nye flerbolghus. Hedonske ndekser beregnet på grunnlag av prs med og uten tomtekostnader. Data fra Husbanken. 1. halvår halvår =100 Tomtekostnad kke nkludert Tomtekostnad nkludert halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår Fgur Prsndeks for nye flerbolghus. Hedonske ndekser. Data fra Husbanken. 1. halvår halvår =100 Forskjellene mellom de to ndeksene er små, og fguren vser at prsveksten med tomt nkludert har vært noe lavere enn prsveksten der tomtekostnader er utelatt. Fra 1. halvår 2000 tl 1. halvår 2005 steg prsene på nye flerbolghus med henholdsvs 43,2 og 40,9 prosent avhengg av om tomtekostnader utelates eller tas med ndeksberegnngene I alt Småhus Blokker halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår Tomtekostnader Som en kontroll har v også beregnet prsndeksen på nytt med tomtekostnader nkludert, for å avklare om en slk ndeks vl avvke betydelg fra ndeksen der tomtekostnadene kke er med. Fgur 5.3 vser hvordan de to ndeksene utvkler seg (totalndeksen) Sammenlgnng med prsndeks for nye enebolger Prsndeks for nye enebolger er dag SSBs eneste (tlnærmede) output prsndeks for byggenærngen. Det er derfor nteressant å se hvordan prsene på nye enebolger utvkler seg sammenlgnet med prsene på nye flerbolghus. Fgur 5.4 vser prsutvklngen følge de to ndeksene sden 1. halvår Prsndeksen for nye enebolger publseres kvartalsvs, og for å gjøre sammenlgnngen lettere har v gjort kvartalstallene om tl halvårlge tall. Dette er gjort ved å la halvårstallet være lk det rene gjennomsnttet av de to kvartalstallene. Denne tlpasnngen gjør at prsndeksen for nye enebolger fremstår som "glattere" enn prsndeksen for nye flerbolghus. Fguren vser at prsutvklngen for de to bolgtypene var jevn det første året. Deretter har prsene på nye flerbolghus økt mer enn prsene på nye enebolger. Som det fremgår av fgur 5.2 ovenfor, skyldes dette først og fremst at prsene på blokker har økt kraftg de sste årene. Prsutvklngen for småhus følger stor grad prsutvklngen for enebolger. 20

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater 2008/49 Notater Asf Hayat og Terje Tveekrem Sæter Notater Prsndeks for rengjørngsvrksomhet Avdelng for nærngsstatstkk/seksjon for bygg- og tjenestestatstkk Innhold 1. Innlednng... 2 2. Internasjonale

Detaljer

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken 2005/8 Rapporter Reports Bente Halvorsen, Bodl M. Larsen og Runa Nesbakken Prs- og nntektsfølsomet ulke usoldnngers etterspørsel etter elektrstet, fyrngsoler og ved Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway

Detaljer

2007/30. Notater. Nina Hagesæther. Notater. Bruk av applikasjonen Struktur. Stabsavdeling/Seksjon for statistiske metoder og standarder

2007/30. Notater. Nina Hagesæther. Notater. Bruk av applikasjonen Struktur. Stabsavdeling/Seksjon for statistiske metoder og standarder 007/30 Notater Nna Hagesæter Notater Bruk av applkasjonen Struktur Stabsavdelng/Seksjon for statstske metoder og standarder Innold 1. Innlednng... 1.1 Hva er Struktur, og va kan applkasjonen brukes tl?...

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater 98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.

Detaljer

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler En analyse av husholdnngenes valg av nnetemeratur Henrette Brkelund Masterogave samfunnsøkonom ved Økonomsk Insttutt UNIVERSITETET I OSLO 13.05.2013 II ) Ovarmng

Detaljer

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Lørenskog kommune nngkk avtale om nkluderende arbedslv 15.03.2002. Avtalen ble fornyet 09.12.2010 og jun 2014. Avtalen gjelder fram tl og med 31. desember

Detaljer

SNF-rapport nr. 23/05

SNF-rapport nr. 23/05 Sykefravær offentlg og prvat sektor av Margt Auestad SNF-prosjekt nr. 4370 Endrng arbedsforhold Norge Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 06 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2012/2014. Individuell skriftlig eksamen. MAS 402- Statistikk. Tirsdag 9. oktober 2012 kl. 10.00-12.00

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2012/2014. Individuell skriftlig eksamen. MAS 402- Statistikk. Tirsdag 9. oktober 2012 kl. 10.00-12.00 MASTER I IDRETTSVITESKAP 0/04 Indvduell skrftlg eksamen MAS 40- Statstkk Trsdag 9. oktober 0 kl. 0.00-.00 Hjelpemdler: kalkulator Eksamensoppgaven består av 9 sder nkludert forsden Sensurfrst: 30. oktober

Detaljer

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011 SAKSPAPIR FAUSKE KMMUNE I Arkv JournalpostID: sakid.: 11/77 11/1675 Sluttbehandlede vedtaksnnstans: Drfts:tvalget /(cn",ia"~/"~ I I Saksbehandler: Gunnar Sveen II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato:

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater 009/30 Notater Mare Lllehammer Notater Uskkerhetsanalyse or utslpp av arlge stoer vdelng or IT og metode/seksjon or statstske metoder og standarder Innhold 1. Bakgrunn og ormål.... Metode....1 Fastsettelse

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

Prisindeks for godstransport på vei

Prisindeks for godstransport på vei Notater Documents 40/2012 Ftw Wolday Prsndeks for godstransport på ve Dokumentasjonsnotat Notater 40/2012 Ftw Wolday Prsndeks for godstransport på ve Dokumentasjonsnotat Statstsk sentralbyrå Statstcs

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning. I. Teorigrunnlag, s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning. I. Teorigrunnlag, s. 5 Innholdsfortegnelse Innlednng I. Teorgrunnlag, s. 5 a) Nyklasssk nytteteor, s. 5 b) Utvdet nyttebegrep, s. 6 c) Lneære utgftssystemer, s. 7 d) Mellom-menneskelg påvrknng, s. 8 e) Modernserng og bostedspåvrknng,

Detaljer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer Sde: av 7 orsk akkredterng Dok.d.: VII..5 A Dok. 5: Angvelse av måleuskkerhet ved kalbrernger Utarbedet av: Saeed Behdad Godkjent av: ICL Versjon:.00 Mandatory/Krav Gjelder fra: 09.05.008 Sdenr: av 7 A

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell Kategorstyrng av nnkjøp Helse Nord Beskrvelse av valgt organsasjonsmodell 16. jul 2014 Dokumenthstorkk: Oppdatert etter nnspll fra Styrngsgruppa 24. ma 2012 oppdatert 6. desember 2013 av TAW etter møte

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Odd Frank Vaage Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Resultater Kultur- og medebruksundersøkelsen 2008 og tlleggsutvalg blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerforeldre Statstsk

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken 2007/7 Raorter Reorts Bente alvorsen, Bodl M. Larsen og Runa Nesbakken Smulerng av usoldnngenes elektrstetsforbruk Dokumentason og anvendelser av mkrosmulerngsmodellen SE Statstsk sentralbyrå Statstcs

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

Nytt i konsumprisindeksen

Nytt i konsumprisindeksen Nytt konsumrsndeksen Økonomske analyser 4/200 Nytt konsumrsndeksen Nasjonalregnskaet ny vektklde Tom Langer og Rand Johannessen Statstsk sentralyrå tar ruk nasjonalregnskaet som grunnlag for å eregne vekter

Detaljer

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820 "t j \ ;' REGISTRERIG AV FEILKILDER VED VEI ING AV Fl LTRE RØNNAUG BRUUN Lv flidthjell HD 839/80820 AVDELING: TEKNISK AVDELING ANSVARSHAVENDE: O. ING. BJARNE KARTH JOHNSEN STIKKORD: FILTER VEIEFEIL YRKESHYGIENISK

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering.

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering. ' SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JouralpostID: 12/8728 I Arkv sakld.: 12/2060 Sluttbehandlede vedtaksnstans: Drftsutvalget II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG I I Saksansvarlg: Bert Vestvann Johnsen Dato: 17.10.2012

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

Håkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estimering av materialfordelingen til husholdningsavfall i 2004

Håkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estimering av materialfordelingen til husholdningsavfall i 2004 Rapporter 42/2010 Håkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger Rapporter I

Detaljer

Analyse av strukturerte spareprodukt

Analyse av strukturerte spareprodukt NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Høst 2007 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe Veleder: Professor Petter Bjerksund Utrednng fordypnngs-/spesalområdet: Fnansell

Detaljer

Konsumkreditter og betalingsvaner. i private husholdninger

Konsumkreditter og betalingsvaner. i private husholdninger RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr.31 Konsumkredtter og betalngsvaner prvate husholdnnger STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER NR. 31

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver Rapport 28-3 Benchmarkngmodeller og ncentver CO-rapport nr. 28-3, Prosjekt nr. 552 ISS: 83-53, ISB 82-7645-xxx-x LM/ÅJ, 29. februar 28 Offentlg Benchmarkngmodeller og ncentver Utarbedet for orges vassdrags-

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk

Detaljer

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76.

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76. 2006/76 Notater Jon Skartvet Notater Strukturstatstkk for olje- og gassvrksomhet Dokumentasjon av prnspper, metoder, beregnnger og rutner Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for energ- og ndustrstatstkk

Detaljer

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1 Sektoromstllng og arbedsledghet: en tlnærmng tl arbedsmarkedet 1 Joachm Thøgersen Høgskolen Østfold Arbedsrapport 2004:5 1 Takk tl Trond Arne Borgersen, Rolf Jens Brunstad og Øysten Thøgersen for nyttge

Detaljer

Overvåking hjortevilt - rein Årsrapport Hardangervidda og Snøhetta 1991

Overvåking hjortevilt - rein Årsrapport Hardangervidda og Snøhetta 1991 "k Overvåkng hjortevlt - ren Årsrapport Hardangervdda og Snøhetta 1991 Terje Skogland Olav Strand Morten Hem '. NORSK NSTTUTT FOR NATURFORSKN1NG Overvåkng hjortevlt- ren Årsrapport Hardangervdda og Snøhetta

Detaljer

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 007 Utrednng fordypnng: Økonomsk analyse Veleder: Hans Jarle Knd En teoretsk stude av tv-markedets effsens av Odd Hennng Aure og Harald Nygård Bergh Denne utrednngen

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid Informasjon om studemodellene heltd og deltd Innhold Om førskolelærerutdannngen - heltd og deltd 2 Hva utdannngen kvalfserer for...2 Utdannngens mål...2 Oppdragermandatet - nær sammenheng mellom teor og

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEBER 0 Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 00 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I seren "Tellngsresultater - Tlbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen!

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen! V ønsker 40.000 nye nnbyggere velkommen tl Buskerudbyen! Offentlg nformasjon De neste 20 årene flytter 40.000 nye nnbyggere tl Buskerudbyen området som strekker seg fra Ler tl Kongsberg. De skal bo, studere,

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

Påvirket Science -saken etterspørselen etter fersk laks i EU

Påvirket Science -saken etterspørselen etter fersk laks i EU Påvrket Scence -saken etterspørselen etter fersk laks EU av Anders Wesener Mastergradsoppgave Samfunnsøkonom (30 stp) Insttutt for økonom Norges Fskerhøgskole Unverstetet Tromsø Desember 2006 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Adaptivt lokalsøk for boolske optimeringsproblemer

Adaptivt lokalsøk for boolske optimeringsproblemer Adaptvt lokalsøk for boolske optmerngsproblemer Lars Magnus Hvattum Høgskolen Molde Lars.M.Hvattum@hmolde.no Arne Løkketangen Høgskolen Molde Arne.Lokketangen@hmolde.no Fred Glover Leeds School of Busness,

Detaljer

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere»

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere» 29.11.1989 Rådet funksjonshemmede, Oslo. «Samarbedsmer - samferdselsetat, brukere og utøvere»..\ 1/ Å f / \j.xx / "I /X FMR - 7 T T U; ' 0'\J0 =-l:p.;.r1u'jv:-. os;'.-::-- ---: -..l1. E:T

Detaljer

SNF-rapport nr. 19/07

SNF-rapport nr. 19/07 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe SNF-prosjekt nr. 7000 SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER 2007 Dette eksemplar er fremstlt etter avtale

Detaljer

Trykkløse rørsystemer

Trykkløse rørsystemer Trykkløse rørsystemer har kabel- og avløpsrørsystemer PVC, PP og PE med komplette delespektre. PE benyttes trykkrør som utslppslednnger, som lednng dårlge masser (myr) og ved høy overdeknng og/eller høy

Detaljer

2007/15 Notater Brukerveiledning for SHE-AR- modellen Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

2007/15 Notater Brukerveiledning for SHE-AR- modellen Statistisk sentralbyrå Statistics Norway 2007/5 Notater Bente Halvorsen Notater Brukervelednng for SHE-ARmodellen En regnearkmodell for smulerng av usoldnngenes aggregerte elektrstetsetterspørsel Forsknngsavdelng/Seksjon for energ og mljøøkonom

Detaljer

Masteroppgave i statistikk. GAMLSS-modeller i bilforsikring. Hallvard Røyrane-Løtvedt Kandidatnr. 160657

Masteroppgave i statistikk. GAMLSS-modeller i bilforsikring. Hallvard Røyrane-Løtvedt Kandidatnr. 160657 Masteroppgave statstkk GAMLSS-modeller blforskrng Hallvard Røyrane-Løtvedt Kanddatnr. 160657 UNIVERSITETET I BERGEN MATEMATISK INSTITUTT Veleder: Hans Julus Skaug 1. Jun 2012 1 GAMLSS-modeller blforskrng

Detaljer

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm COLUMBUS Lærervelednng Norge og fylkene ved Rolf Mkkelsen Cappelen Damm Innlednng Columbus Norge er et nteraktvt emddel som nneholder kart over Norge, fylkene og Svalbard, samt øvelser og oppgaver. Det

Detaljer

1653B/1654B. Installasjonstest på et IT anlegg i drift

1653B/1654B. Installasjonstest på et IT anlegg i drift 65B/654B Installasjonstest på et IT anlegg drft Utførng av testene Spennngsmålnger Testeren kan brkes som et ac voltmeter hvor spennng og frekvens kan vses samtdg ved å sette rotasjonsbryteren tl V. Alle

Detaljer

22 567 281 aksjer tilsvarende 43,17 % av selskapets aksjekapital var representert på generalforsamlingen.

22 567 281 aksjer tilsvarende 43,17 % av selskapets aksjekapital var representert på generalforsamlingen. . PROTOKOLL FRA ORDNÆR GENERALFORSAMLNG Q-FREE ASA Generalforsamlngen ble avholdt den 9. ma 2008 1(1. 16.00 selsl(apets lol(aler Thong Owesens gate 35 C, 7044 Trondhem. Generalforsamlngen ble åpnet av

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR .------Jr..'c;~~---------..-------.-~-------------------.._-.. SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE JouralpostD: 11/11396 Arkv sakd.: 11/2608 Slttbehandlede vedtaksnnstans: Kommunestyre Sak nr.: 050112 KOMMUNESTYRE.

Detaljer

Kontraktstildeling med mindre prisfokus

Kontraktstildeling med mindre prisfokus Kontraktstldelng med mndre prsfokus Anskaffelsesstrateger Entreprsekjøp Oktober 014 Dr. ng Øysten H. Meland Dr. ng Øysten Meland Dr. ng Øysten Meland 3 Brukermedv./ programmerng Partnerng Kun egen spesaltet

Detaljer

Hjertelig velkommen til SURSTOFF

Hjertelig velkommen til SURSTOFF Hjertelg velkommen tl SURSTOFF V er så ufattelg glade over å kunne nvtere drftge kulturnærngsgründere tl en felles møteplass. V håper du kommer!! Praktsk nformasjon Når: Hvor: Prs: Påmeldng: Mer nformasjon:

Detaljer

porsche design mobile navigation ß9611

porsche design mobile navigation ß9611 porsche desgn moble navgaton ß9611 [ NO ] Innhold 1 Innlednng ---------------------------------------------------------------------------------------------- 07 1.1 Om denne håndboka ----------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA Det nnkalles herved tl ordnær generalforsamlng FARA ASA den 24. aprl 2014, kl. 16.30 selskapets lokaler O.H. Bangs ve 70, 1363 Høvk. DAGSORDEN Generalforsamlngen

Detaljer

ÅRSSTATISTIKK 2001 1 INNLEDENDE MERKNADER... 4 2 DEFINISJONER OG BEGREPER... 4 3 LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGENES FORMÅL... 7

ÅRSSTATISTIKK 2001 1 INNLEDENDE MERKNADER... 4 2 DEFINISJONER OG BEGREPER... 4 3 LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGENES FORMÅL... 7 ÅRSSTATISTIKK 2001 INNHOLD: 1 INNLEDENDE MERKNADER... 4 2 DEFINISJONER OG BEGREPER... 4 3 LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGENES FORMÅL... 7 3.1 God boligdekning - boliger til eldre og oppføringslån til nye boliger...

Detaljer

ÅRSSTATISTIKK 2002 1 INNLEDENDE MERKNADER... 4 2 DEFINISJONER OG BEGREPER... 4 3 LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGENES FORMÅL... 7

ÅRSSTATISTIKK 2002 1 INNLEDENDE MERKNADER... 4 2 DEFINISJONER OG BEGREPER... 4 3 LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGENES FORMÅL... 7 ÅRSSTATISTIKK 2002 INNHOLD: 1 INNLEDENDE MERKNADER... 4 2 DEFINISJONER OG BEGREPER... 4 3 LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGENES FORMÅL... 7 3.1 God boligdekning - boliger til eldre og oppføringslån til nye boliger...

Detaljer

ZENITH BRUKERMANUAL. UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Originale Instruksjoner

ZENITH BRUKERMANUAL. UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Originale Instruksjoner BRUKERMANUAL UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Orgnale Instruksjoner R INDEX GENERELT...3 Introduksjon...4 Advarsler...4 Forholdsregler...5 Tltenkt bruk...6 OVERSIKT OVER DELER...9

Detaljer

_. 3* ; Kommunen ber om kr 182 599,- for inndekking av kostnader med på kongeørn i Rissa kommune i perioden 25. juli - 17. august 2015.

_. 3* ; Kommunen ber om kr 182 599,- for inndekking av kostnader med på kongeørn i Rissa kommune i perioden 25. juli - 17. august 2015. I I SørTrøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondhem Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgtt ved svar)

Detaljer

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning Laser Dstancer LD 40 no Bruksanvsnng Innhold Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - Innlednng- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Overskt - - - - - - - - - -

Detaljer

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel TRÅNEE TRANEE Som tranee for Arbederpartets stortngsgruppe har Brgt Skarsten har.net mdt smørøyet. 23-årngen har tatt ett års pause fra studene statsvtenskap ved Unverstetet Oslo, ford hun har påtatt seg

Detaljer

Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluering

Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluering Rapport 9 2012 Veternærnsttuttets rapportsere Norwegan Veternary Insttute Report Seres Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluerng Atle Lllehaug Brtt Bang Jensen Hlde Sndre Edgar Brun Veternærnsttuttets

Detaljer

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG VEDLEGG tl DEL 1 Rutner for Leder Bø Skytterlag 1. Leder velges av årsmøtet og velges for ett år. 2. Leder har det overordnede lederansvaret av Bø skyttarlag og har det

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK2900 Empirisk metode

Eksamensoppgave i SØK2900 Empirisk metode Insttutt for samfunnsøkonom Eksamensoppgave SØK900 Emprsk metode Faglg kontakt under eksamen: Bjarne Strøm Tlf.: 73 59 9 33 Eksamensdato: 3. jun 05 Eksamenstd (fra-tl): 4 tmer (09.00 3.00) Sensurdato:

Detaljer

Detaljregulering for Sole Skog område B6-1, B6 2, B7, L1, F1-1, F1-2 og T1

Detaljregulering for Sole Skog område B6-1, B6 2, B7, L1, F1-1, F1-2 og T1 Detaljregulerng for Sole Skog område B 1, B, B7, L1, F1 1, F1 og T1 Planbeskrvelse Oppdragsgver Såner Invest AS Rapporttype Planbeskrvelse Forslagsstller 1 Detaljregulerng Sole Skog: område B 1, B, B7,

Detaljer

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 006 Analyse av konkurransen om annonsekronene det norske bladmarkedet Hlde Chrstn Eken Veleder: Førsteamanuenss Øysten Foros Masterutrednng fordypnngsområde strateg

Detaljer

Eksperter i Team Landsby 27, gruppe 3 Stein En mangelvare? Prosjektrapport, Eksperter i Team Landsby 27, Gruppe 3 Stein- en mangelvare?

Eksperter i Team Landsby 27, gruppe 3 Stein En mangelvare? Prosjektrapport, Eksperter i Team Landsby 27, Gruppe 3 Stein- en mangelvare? Eksperter Team Landsby 27, gruppe 3 Sten En mangelvare Prosjektrapport, Eksperter Team Landsby 27, Gruppe 3 Sten- en mangelvare FRA STEIN TIL STØV Hege Merete Aukrust Lene Krstne Johansen Stne Lberg Sannes

Detaljer

Rapport 2/2003. Marginalkostnader i jernbanenettet. Øystein Børnes Daljord

Rapport 2/2003. Marginalkostnader i jernbanenettet. Øystein Børnes Daljord Rapport 2/2003 Margnalkostnader jernbanenettet Øysten Børnes Daljord Stftelsen Frschsenteret for samfunnsøkonomsk forsknng Ragnar Frsch Centre for Economc Research Rapport 2/2003 Margnalkostnader jernbanenettet

Detaljer

YRKESMED is INS K/YRKESHYG len is K UNDERSØKELSE VED A/S KONGSBERG ELITE ASBJØRN KVERNELAND - HÅKON LASSE LEIRA SYVERT THORUD HD 716/770810

YRKESMED is INS K/YRKESHYG len is K UNDERSØKELSE VED A/S KONGSBERG ELITE ASBJØRN KVERNELAND - HÅKON LASSE LEIRA SYVERT THORUD HD 716/770810 o'.'.,_'h' 000 o.~...,.. _~-o'.'o'...._... Coo." YRKESMED s NS K/YRKESHYG len s K UNDERSØKELSE VED A/S KONGSBERG ELTE ASBJØRN KVERNELAND - HÅKON LASSE LERA SYVERT THORUD HD 716/770810 ARBEDSFO RS KNN G

Detaljer

Omsettelige grønne sertifikater under autarki og handel: Noen analytiske resultater*

Omsettelige grønne sertifikater under autarki og handel: Noen analytiske resultater* Norsk Økonomsk Tdsskrft 119 (2005) s. 1-15 Omsettelge grønne sertfkater under autark og handel: Noen analytske resultater* Erk S. Amundsen A og Gjermund Nese B Sammendrag: En rekke land har planer om å

Detaljer

Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme?

Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme? Overførnger mellom foreldre og barn Økonomske analyser 5/2007 Overførnger mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altrusme? Eln Halvorsen og Thor Olav Thoresen Foreldre etterlater

Detaljer

IN1 Audio Module. Innføring og hurtigreferanse

IN1 Audio Module. Innføring og hurtigreferanse IN Audo Module Innførng og hurtgreferanse Les heftet med skkerhetsnstruksjoner før du tar bruk lydmodulen. Pakk ut av esken Innhold: A/V-kabler følger kke med. Dsse kan kjøpes fra www.nfocus.com/store

Detaljer