Thor Herman Christensen, Einar Eide og Arild Thomassen
|
|
- Solveig Jakobsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 2006/2 Rapporter Reports Thor Herman Chrstensen, Enar Ede og Arld Thomassen Prsndeks for nye flerbolghus Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger
2 Rapporter Reports I denne seren publseres statstske analyser, metode- og modellbeskrvelser fra de enkelte forsknngs- og statstkkområder. Også resultater av ulke enkeltundersøkelser publseres her, oftest med utfyllende kommentarer og analyser. Ths seres contans statstcal analyses and method and model descrptons from the varous research and statstcs areas. Results of varous sngle surveys are also publshed here, usually wth supplementary comments and analyses. Statstsk sentralbyrå, januar 2006 Ved bruk av materale fra denne publkasjonen, vennlgst oppg Statstsk sentralbyrå som klde. ISBN Trykt versjon ISBN Elektronsk versjon ISSN Emnegruppe Desgn: Enzo Fnger Desgn Trykk: Statstsk sentralbyrå/203 Standardtegn tabeller Symbols n tables Symbol Tall kan kke forekomme Category not applcable. Oppgave mangler Data not avalable.. Oppgave mangler foreløpg Data not yet avalable... Tall kan kke offentlggjøres Not for publcaton : Null Nl - Mndre enn 0,5 av den brukte enheten Mndre enn 0,05 av den brukte enheten Less than 0.5 of unt employed 0 Less than 0.05 of unt employed 0,0 Foreløpg tall Provsonal or prelmnary fgure * Brudd den loddrette seren Break n the homogenety of a vertcal seres Brudd den vannrette seren Break n the homogenety of a horzontal seres Desmalsklletegn Decmal punctuaton mark,(.)
3 Sammendrag Thor Herman Chrstensen, Enar Ede og Arld Thomassen Prsndeks for nye flerbolghus Rapporter 2006/2 Statstsk sentralbyrå 2006 Statstsk sentralbyrå (SSB) samlet peroden nn data for å lage en output prsndeks for produksjon av nye flerbolghus. Skjema ble sendt ut tl alle byggherrer som følge Grunneendoms-, Adresse- og Bygnngsregsteret (GAB-regsteret) hadde fullført flerbolghus det sste kvartalet før utsendng. Prosjektet vste seg å være vanskelg å gjennomføre på grunn av store svakheter det nnsamlede datamateralet. SSB nngkk 2004 derfor en avtale med Husbanken om å benytte nformasjon fra deres regster over mottatte søknader om lån tl oppførng av flerbolghus for å utarbede ndeksen. Våren 2005 ble det besluttet å legge ned skjemandersøkelsen, og benytte datagrunnlaget fra Husbanken tl å beregne ndeksen. Det er benyttet en såkalt hedonsk metode, der det tas hensyn tl ulkheter mellom bolgene. Det korrgeres for bolgenes størrelse, belggenhet og andre kvaltetsforskjeller. Det beregnes halvårlge prsndekser for bygnngstypene småhus (tomannsbolger, rekkehus, kjedehus, atrumhus og andre småhus) og blokker. Dsse to delndeksene vektes sammen tl en totalndeks for alle flerbolghus. Resultatene vser at prsen på blokker har steget mer enn prsen på småhus peroden 1. halvår 2000 tl 1. halvår I denne peroden steg prsene på blokker med 52,3 prosent, mot 30,9 prosent for småhus. Totalndeksen for alle flerbolghus steg med 43,2 prosent peroden. Det er gjort flere kontroller for å undersøke om Husbankens datamaterale er representatvt for å måle prsutvklngen for nye flerbolghus. V har blant annet sammenlgnet data fra Husbanken med data fra skjemaundersøkelsen, og dsse vser omtrent tlsvarende prsstgnng den peroden v har data fra begge klder. I tllegg har v gjort en sammenlgnng av delndeksen for småhus med SSBs prsndeks for nye enebolger, og også dsse har hatt omtrent tlsvarende prsstgnng peroden fra 1. halvår 2000 tl 1. halvår En undersøkelse av kostnadsutvklngen der tomtekostnadene også er nkludert vser kun små avvk fra den publserte ndeksen. 3
4
5 Rapporter 2006/2 Prsndeks for nye flerbolghus Innhold 1. Innlednng Prsndekser for bygge- og anleggsvrksomheten Input prsndekser Output prsndekser Salgsprsndekser Hedonsk metode Regresjonsanalysen Valg av ndeksformel Indeks basert på data fra skjemaundersøkelsen Oppgavegver Statstkkenhet Svarnngang - frafall Begreper og defnsjoner Indeksberegnnger Indeks basert på Husbankdata Datamaterale Utvalgsskjevhet Begreper og defnsjoner Indeksberegnnger Indeksresultater Tomtekostnader Sammenlgnng med prsndeks for nye enebolger Konklusjon Referanser Vedlegg A. Varabellste Husbankens database over godkjente lånesøknader...24 B. Tlretteleggng av godkjennngsfl fra Husbanken og utlednng av varabler...27 C. Resdual- og normalplott for regresjonsanalysene (studentsert)...30 D. Prs per bolg sntt per dent etter sone og halvår. Småhus...32 E. Husbankens søknadsskjema...38 Tdlgere utgtt på emneområdet De sst utgtte publkasjonene seren Rapporter
6 Prsndeks for nye flerbolghus Rapporter 2006/2 Fgurregster 2. Prsndekser for bygge- og anleggsvrksomheten 2.1. Sammenhengen mellom prsbegrepene bygge- og anleggsvrksomheten Indeks basert på data fra skjemaundersøkelsen 4.1 Prsndeks for nye flerbolghus. Totalndekser, ujustert og hedonsk. Data fra skjemaundersøkelse , 2000= Prsndeks for nye flerbolghus. Hedonske ndekser etter hustype. Data fra skjemaundersøkelse , 2000= Prsndeks for nye flerbolghus. Hedonske ndekser etter hustype. Data fra skjemaundersøkelse , 2000= Indeks basert på Husbankdata 5.1 Prsndeks for nye flerbolghus. Basert på gjennomsnttlge bolgprser fra Husbanken. 1. halvår halvår = Prsndeks for nye flerbolghus. Hedonske ndekser. Data fra Husbanken. 1. halvår halvår = Prsndeks for nye flerbolghus. Hedonske ndekser beregnet på grunnlag av prs med og uten tomtekostnader. Data fra Husbanken. 1. halvår halvår = Prsndeks for nye flerbolghus og Prsndeks for nye enebolger. 1. halvår halvår Konklusjon 6.1 Prsndeks for nye flerbolghus. Data fra SSB og Husbanken = Vedlegg 1 Resdualplott for log-lneær regresjonsmodell, studentsert. Småhus Resdualplott for log-lneær regresjonsmodell, studentsert. Blokker Normalplott for log-lneær regresjonsmodell, studentsert. Småhus Normalplott for log-lneær regresjonsmodell, studentsert. Blokker...31 Tabellregster 4. Indeks basert på data fra skjemaundersøkelsen 4.1 Skjemaundersøkelsen. Svarnngang og endelg utvalg. Alle flerbolger Skjemaundersøkelsen. Svarnngang og endelg utvalg. Bolgblokker Prsndeks for nye flerbolghus basert på gjennomsnttlge kvadratmeterprser fra skjemaundersøkelsen , 2000= Prsndeks for nye flerbolghus. Hedonsk ndeks basert på data fra skjemaundersøkelsen , 2000= Indeks basert på Husbankdata 5.1 Antall bolger Husbankens lånesøknader. Antall bolger regstrert godkjent og gangsatt GAB. Etter fylke Antall bolger blokk Husbankens lånesøknader. Antall bolger blokk regstrert godkjent og gangsatt GAB. Etter fylke Varabeloverskt Regresjonsresultater, småhus Modell med ln(prs) som avhengg varabel Regresjonsresultater, blokker Modell med ln(prs) som avhengg varabel Prsndeks for nye flerbolghus. Beregnet på grunnlag av gjennomsnttlge bolgprser fra Husbanken. 1. halvår halvår = Prsndeks for nye flerbolghus. Beregnet ved hjelp av hedonsk metode. Data fra Husbanken. 1. halvår halvår = Konklusjon 6.1 Prsndeks for nye flerbolghus. Data fra SSB og Husbanken =
7 Rapporter 2006/2 Prsndeks for nye flerbolghus 1. Innlednng Statstsk sentralbyrå (SSB) samlet peroden nn data for å lage en output prsndeks for produksjon av nye flerbolghus. Metoden bygget på erfarngene med prsndeksen for nye enebolger. Prsdata og andre data om prosjektene ble hentet fra utbygger/entreprenør for flerbolghus fullført sste kvartal, følge Grunneendoms-, adresse- og bygnngsregsteret (GAB-regsteret). Prosjektet vste seg å være vanskelg å gjennomføre pga store svakheter det nnsamlede datamateralet. Statstkken ble kke publsert tl tross for at det ble brukt mye ressurser på revsjon av skjemaene. I 2004 nngkk SSB et samarbed med Husbanken om å bruke deres datamaterale tl å utarbede prsndeksen. Husbanken får detaljerte kostnadsopplysnnger om bolgprosjekter fra bolgutbyggere forbndelse med søknad om lån og ved utbetalng av lånene. Thomassen har vært SSB sn hovedkontakt mot Husbanken prosjektet. Han har sammen med Ede utvklet beregnngsmodellen basert på data fra Husbanken, og har skrevet kapttel 2 og store deler av kapttel 4, 5 og 6, herunder delkaptlene om begreper og defnsjoner. Thomassen var prosjektleder en perode mens Chrstensen hadde permsjon. Ede har sammen med Thomassen utvklet beregnngsmodellen basert på data fra Husbanken. Han har tlrettelagt datamateralet fra Husbanken tl statstsk bruk, og programmert og beregnet ndekstallene basert på Husbankmateralet. En nærmere beskrvelse av Husbankdataene er gjort vedleggene. Indeksen vl første rekke være nyttg for Nasjonalregnskapet, men vl også kunne benyttes av andre aktører med nteresse for bolgmarkedet og byggenærngen. Henskten med denne rapporten er å dokumentere datagrunnlaget og beregnngsmetoden som lgger tl grunn for prsndeksen for nye flerbolghus. I rapporten beskrves først den teoretske bakgrunnen for ndeksberegnngene. Deretter beskrves ndeksberegnngene ved bruk av data fra skjemaundersøkelsen og data fra Husbanken. Tl slutt er det gjort rede for hvorfor v foretrakk å benytte data fra Husbanken fremfor å fortsette med skjemaundersøkelsen. Prosjektet har pågått over flere år, og de ulke prosjektdeltakernes ansvarsområder har vært som følger: Chrstensen har vært prosjektleder. Han har utvklet beregnngsmodell, programmert og beregnet ndekser basert på data fra skjemaundersøkelsen, samt ulke tlleggsberegnnger basert på Husbankmateralet. Han har skrevet kapttel 3 og deler av kapttel 4, 5 og 6. 7
8 Prsndeks for nye flerbolghus Rapporter 2006/2 2. Prsndekser for bygge- og anleggsvrksomheten OECD og EU deler prsndeksene nn tre hovedtyper: nput prsndekser, output prsndekser og såkalte "salgsprsndekser". Tl hjelp for å beskrve prsbegrepene har de også defnert noen sentrale aktører som er knyttet tl et byggeprosjekt: Entreprenør: En bedrft som påtar seg byggearbedet kraft av en kontrakt med byggherre. Byggherre: Person eller organsasjon som setter opp krav for et prosjekt, setter prosjektet arbed og betaler for det. Endelg eer, konsument: Person eller organsasjon som betaler den endelge salgsprsen på nybygget, nklusv tomt. Dsse rollene er ofte blandet sammen. Entreprenøren kan også være byggherre. På samme måte kan byggherre og endelg eer være samme person/organsasjon. Dette er med på å vanskelggjøre datafangsten tl outputprser. Sammenhengen mellom aktørene og de tre prsbegrepene er llustrert fgur Input prsndekser Input prsndekser måler prsutvklngen på nnsatsfaktorene bygge- og anleggsproduksjonen, slk som arbedskraft, materaler, transport og maskner. Kostnadsendrngene for nnsatsfaktorene beregnes separat og vektes sammen tl en ndeks. Vektgrunnlaget baserer seg på representatve byggeprosjekter og revderes med jevne mellomrom for å fange opp endrnger byggeskkk og byggemetoder. Denne typen ndekser mangler vktge elementer som påvrker output prsen, nemlg produktvtetsendrnger og endrnger entreprenørens fortjenestemargner. SSBs byggekostnadsndekser er eksempler på nput prsndekser. Fgur 2.1. Sammenhengen mellom prsbegrepene bygge- og anleggsvrksomheten Entreprenør Byggherre Endelg eer Materaler Arbedskraft Maskner Input prs = Tra nsport Energ Andre kostn. SSBs Byggekostnad Produktvtet Kvaltets - endrnger Offentlge krav/ rammevlkå r Output prs= produsent prs MVA Tomt Arktekt og ngenør Andre kostn. Salgsfortjeneste Salgskostnader Fortjenestemargner Byggherrekostnader Salgsprs = Kostnader for endelg eer 8
9 Rapporter 2006/2 Prsndeks for nye flerbolghus 2.2. Output prsndekser Output prsndekser måler prsutvklngen på det som produseres av bygge- og anleggsnærngen og er per defnsjon den prsen nasjonalregnskapet vl ha tl sne beregnnger. Output prser nkluderer endrnger produktvtet og fortjenestemargner og kalles også produsentprser. Output prsndekser skal kke nkludere byggherrekostnader, som merverdavgft, tomtekostnader og arktektkostnader. Output prser er vanskelge å måle for bygge- og anleggsvrksomheten på grunn av nærngens egenart. SSBs prsndeks for nye enebolger er en tlnærmet output prsndeks, men avvker fra defnsjonen over ved at merverdavgft er nkludert prsen. I tllegg nkluderes stor grad også byggherrens salgsfortjeneste ford både entreprenører/byggherre og endelge eere er oppgavegvere Salgsprsndekser Salgsprsndekser måler prsutvklngen på byggeprodukter betalt av konsument eller endelg eer av bygnngen. Selgers prs omfatter alle kostnader for kjøp av bygnng og nkluderer tomtekostnader, kostnader tl arktekt og rådgvende ngenør, salgskostnader, selgers fortjenestemargner og merverdavgft. Denne typen ndeks er best egnet når man ønsker å sammenlgne prser på nye og brukte bolger. 9
10 Prsndeks for nye flerbolghus Rapporter 2006/2 3. Hedonsk metode Det teoretske grunnlaget for ndeksberegnngene tl prsndeksen for nye flerbolghus bygger på hedonsk metode og er nærmere beskrevet bl.a. Wass (1992), Lllegård (1994), Thomassen og Jensen (1998) og Gllund (2004). (1) I t exp ln P = exp ln P t 0 k b ln x = 1 k b lnx = 1 t 0 l c y = 1 l c y = 1 t 0 * Regresjonsanalysen Flerbolghus varerer betydelg både størrelse og utformng. Som flerbolghus defneres alt fra enebolglgnende tomannsbolger tl høyblokker. Dette komplserer arbedet med å lage en prsndeks for nye flerbolghus. For å få frem en korrekt prsforskjell mellom to halvår, er det nødvendg å benytte speselle analysemetoder som justerer for kvaltetsforskjeller. Eksempler på slke kvaltetsforskjeller er størrelse og geografsk belggenhet. Regresjonsanalysen kartlegger og prser de ulke kvaltetsegenskapene, og målet er å beregne hvordan den avhengge varabelen (prsen) endres når en eller flere uavhengge varabler endres. I analysen av skjemadata fra SSB (kap. 4) og Husbankdata (kap.5) er prsen avhengg varabel. Prsbegrepene defneres nærmere de aktuelle kaptlene. Når man skal beregne regresjonskoeffsentene for de ulke varablene må man vee ønsket om et godt grunnlag for regresjonsanalysen opp mot faren for at regresjonskoeffsentene endres løpet av peroden det beregnes koeffsenter for. I dsse analysene antas det at regresjonskoeffsentene er tlnærmet konstante over kortere tdsrom og v bruker data fra fem år som grunnlag for regresjonsanalysene både når det gjelder skjemadata og Husbankdata. Når ndeksen kommer produksjon vl grunnlaget endres en gang per år, slk at man benytter de tl enhver td fem sste årene. t I t Indeks for perode t (t=0 betyr bass) Snttverd for ln(totalprs) perode t ln P b, c Regresjonskoeffsenter for aktuell egenskap (b=numersk varabel, c=klassfserngsvarabel) t t Snttverd for egenskap (x er x, y numerske verder, mens y er klassfserngsvarable) Tolknng av estmatorer for regresjonskoeffsentene tl klassfserngsvarabler en log-lneær funksjon er enkel. Estmatoren multplsert med 100 angr prosentvs nvåskft responsvarabelen ved at en gtt egenskap ekssterer forhold tl en referansevarabel. Estmatorene for de numerske varablene skal tolkes slk at om en numersk varabel x øker med en prosent, vl prsen øke med ca. b prosent. Fra regresjonsanalysen fnner v koeffsentene. V benytter en ndeks med flytende bass, noe som betyr at v benytter kjedng for å fnne ndekser med samme bass. Grunnlaget for regresjonsanalysene endres samtdg som bass endres. Kjedngen foregår som følger (om bass skftes mellom 1. og 2. halvår 2005): 3.2. Valg av ndeksformel Det er valgt en log-lneær regresjonslgnng, der den naturlge logartmen tl prsen er avhengg varabel. V har også prøvd en lneær regresjonsmodell, men den log-lneære ga dette tlfellet den beste tlpasnngen. Med en log-lneær modell beregnes prsndeksen ved å ta utgangspunkt følgende lgnng (se Lllegård (1994) for utlednng): I kje det 2, 05 = I nybass 2, 05 I gmlbass 1, 05 I nybass 1, 05 10
11 Rapporter 2006/2 Prsndeks for nye flerbolghus 4. Indeks basert på data fra skjemaundersøkelsen 4.1. Oppgavegver Skjema ble sendt tl de som var oppført som byggherrer for fullførte flerbolghus GAB-regsteret. Byggherre denne sammenheng er hovedsakelg entreprenør/utbygger, men opplysnnger om byggherrens organsasjonsnummer og adresse GAB er mangelfulle. Det skyldes at kommunene kke er pålagt å regstrere dette GAB. Arbedet med å få på plass dsse opplysnngene var derfor tdkrevende og krevde manuelle oppslag Bedrfts- og foretaksregsteret Statstkkenhet Statstkkenheten skjemaundersøkelsen var bygnng. I B-delen av GAB er også enheten bygnng. SSB sendte oppgavegver ett skjema for hver flerbolgbygnng som var fullført sste kvartal følge GAB. Det var to hovedproblemer knyttet tl statstkkenheten. I GAB: Kommunene følger kke alltd GAB-nstruksen. I GAB skal hver bolgenhet vertkaldelte tomannsbolger og rekkehus regstreres med separate bygnngsnummer. Noen kommuner følger nstruksen, andre kommuner regstrerer hele rekken som en bygnng. I tllegg har v noen tlfeller regstrert at flere blokker er gtt samme bygnngsnummer. Hos oppgavegver: Regnskapene tl entreprenøren er som regel spesfsert på prosjekt. Dersom et utbyggngsprosjekt består av flere bygnnger er det vanskelg for entreprenør å g kostnader per bygnng. Oppgavegver får flere skjema for samme prosjekt uten at de klarer å sortere dem på bygnng. Som følge av dette var det behov for omfattende revsjon av skjemaene og hyppg kontakt med oppgavegver Svarnngang - frafall Statstkkenhet er bygnngsnummeret GAB. Det ble sendt ut et skjema per bygnng. Svarnngangen lå på rundt 70 prosent sntt for peroden (tabell 4.1 og 4.2). Av de nnkomne skjemaene kom kun halvparten med ndeksberegnngene. Det vl s at v bare fanget opp vel 34 prosent av populasjonen. Den reelle svarnngangen (prosentandelen for nnkomne skjema) var noe høyere enn tabellen vser, ford noen utbyggere slo sammen flere bygnnger på et skjema. Det høye frafallet blant nnkomne skjema, skyldtes at de var mangelfullt utfylt, at byggesaken gjaldt tlbygg, restaurerng, gjenoppførng pga. skade som dekkes av forskrng, at bygnngen kke hadde bolger m.m. Oppgavegvere som oppga at bygget var fullført +/- 3 måneder utover oppgaveperoden (det aktuelle halvåret) ble kke nkludert ndeksberegnngene. De vktgste felutfyllngene gjaldt spørsmålet om kostnader og spørsmålet om bruksarealet. V hadde kke ressurser tl å følge opp og revdere alle felutfylte skjema. Konklusjonen var at svarnngangen var brukbar, men at kvalteten på skjemautfyllngen var svært dårlg. Tabell 4.1 Skjemaundersøkelsen. Svarnngang og endelg utvalg 1. Alle flerbolger Utsendte skjema= Innkomne Bygnnger brukt Andel av nnkomne Andel av populasjonen bygnngspopulasjonen skjema 1 ndeksberegnngen brukt ndeksberegnngen brukt ndeksberegnngen År Antall Antall Prosent Antall Prosent Prosent I alt Den reelle svarnngangen (prosentandelen for nnkomne skjema) var noe høyere enn tabellen vser, ford noen utbyggere slo sammen flere bygnnger på et skjema. 11
12 Prsndeks for nye flerbolghus Rapporter 2006/2 Tabell 4.2 Skjemaundersøkelsen. Svarnngang og endelg utvalg 1. Bolgblokker Utsendte skjema= bygnngspopulasjonen Innkomne skjema 1 Bygnnger brukt ndeksberegnngen 1 Andel av nnkomne brukt ndeksberegnngen 1 Andel av populasjonen brukt ndeksberegnngen 1 År Antall Antall Prosent Antall Prosent Prosent I alt Den reelle svarnngangen (prosentandelen for nnkomne skjema) var noe høyere enn tabellen vser, ford noen utbyggere slo sammen flere bygnnger på et skjema Begreper og defnsjoner Prs Målsettngen med undersøkelsen var å måle produsentprsen eller outputprsen for byggenærngen. På skjemaet var det defnert som huskostnaden etter Norsk Standard NS Utomhusarbeder ble holdt utenfor ford de varerer betydelg fra prosjekt tl prosjekt. Kostnaden skulle være nklusv entreprenørens deknngsbdrag og eksklusv mva. Tomtekostnader, arktekt- og rådgvende ngenørkostnader skulle heller kke være med. Se for øvrg fgur 2.1 som beskrver sammenhengen mellom prsbegrepene byggevrksomheten. Et problem var at når kontraktstypen var totalentreprse ble kostnadene for frttstående garasje, carport eller garasjehus ofte med kostnaden tl oppgavegver. Når utbyggngsprosjektet var utført egen reg var det vanskelg for oppgavegver å sklle produsentprsen fra salgsprsen. Varasjonene kom tydelg fram da v sammenlgnet huskostnaden for samme bygnngstype fra samme frma. Kvadratmeterprsen for vertkaldelte tomannsbolger fra samme utbygger varerte fra kr tl kr samme kvartal. For å kontrollere at merverdavgft kke var nkludert, ba v oppgavegver oppg merverdavgften egen post. Dersom entreprenøren fører opp bygnngen egen reg og selv eer tomtearealet er de kke momsplktge og fører heller kke momsregnskap. Dette krevde ytterlgere kontrollspørsmål på skjemaet. Problemene medførte mye revsjon og oppgavegvere måtte ofte kontaktes Areal Bruksarealet tl bygnngen er benyttet som arealbegrep GAB og skjemaundersøkelsen. Bruksarealet omfatter alt areal nnenfor bygnngens yttervegger, også garasjeanlegg. Oppgavegver oppga ofte fel bruksareal på bygnngen. Dette gjaldt særlg bolgblokker med fellesgarasje under bygnngen eller garasjetlbygg på bakkenvå. En stkkprøve vste at halvparten av de som hadde fellesgarasje under bygnngen, hadde utelatt arealet Måletdspunkt Prsen refererte tl det kvartalet bygnngen var regstrert fullført GAB Indeksberegnnger V har beregnet to ndeksserer for peroden med data fra skjemaundersøkelsen. Den ene seren er basert på kvadratmeterprser, uten noen form for kvaltetsjusterng. Den andre seren er basert på den hedonske metoden etter samme prnspp som prsndeks for nye enebolger. Det er benyttet en log-lneær funksjon med logartmen tl kvadratmeterprsen som avhengg varabel. Flerbolghusene er gruppert fre kategorer: Tomannsbolger, rekkehus, andre småhus og blokker. Det er beregnet delndekser for hver av dsse bygnngstypene. Bygnngstypene er så vektet sammen tl en totalndeks. Vektene er antall kvadratmeter gangsatt byggeareal nnenfor hver bygnngskategor peroden Vektene er som følger: Tomannsbolger: 19,1% Rekkehus: 13,7% Andre småhus: 11,9% Blokker: 55,4% På grunn av at vertkaldelte tomannsbolger og bolger rekkehus som regel har separate bygnngsnummer, er BOLIG benyttet som analyseenhet for tomannsbolger og rekkehus. For andre småhus og blokker er BYGNING analyseenhet. Tabell 4.3 vser prsndeks for nye flerbolghus, basert på gjennomsnttlge kvadratmeterprser. Det er brudd tdsserene mellom 1. og 2. halvår Fra og med 2. halvår 2002 er oppgavegverne bedt om å spesfsere tomtekostnader og merverdavgft på skjemaet. Dette er gjort ford revsjonsarbedet vste at flere oppgavegvere nkluderte dsse kostnadene huskostnaden, selv om de ble bedt uttrykkelg om kke å gjøre det på skjemaet. Resultatet av denne skjemaendrngen vses tydelg tabellene. Kvadratmeterprsene faller kraftg 2. halvår 2002 når dsse kostnadene konsekvent er utelatt. 12
13 Rapporter 2006/2 Prsndeks for nye flerbolghus Tabell 4.3 Prsndeks for nye flerbolghus basert på gjennomsnttlge kvadratmeterprser fra skjemaundersøkelsen , 2000=100 Alle bolger Tomanns- bolger Småhus Rekkehus Blokker 1. halvår ,1 91,9 90,2 88,2 93,5 2. halvår ,2 99,7 98,2 98,9 81,3 1. halvår ,9 99,2 102,2 99,8 97,9 2. halvår ,1 100,8 97,8 100,2 102,1 1. halvår ,9 115,9 104,5 104,1 95,9 2. halvår ,6 118,1 107,7 101,4 107,4 1. halvår ,8 122,5 118,8 112,1 104,7 2. halvår ,7 95,2 107,8 93,1 92,0 1. halvår ,1 99,3 94,6 96,9 91,6 2. halvår ,3 114,5 108,3 100,5 106,3 1 Brudd seren pga. endret spørreskjema Tabell 4.4 Prsndeks for nye flerbolghus. Hedonsk ndeks basert på data fra skjemaundersøkelsen , 2000=100 Alle bolger Tomanns- bolger Småhus Rekkehus Blokker 1. halvår ,9 92,7 91,5 85,2 96,9 2. halvår ,4 100,3 102,1 100,5 90,9 1. halvår ,9 99,2 100,7 99,3 96,5 2. halvår ,1 100,8 99,3 100,7 103,5 1. halvår ,6 114,7 115,9 110,5 93,6 2. halvår ,5 116,4 112,9 107,8 105,0 1. halvår ,1 118,4 128,2 117,4 108,9 2. halvår ,2 95,7 111,1 99,0 96,1 1. halvår ,8 96,9 103,1 95,0 95,8 2. halvår ,4 111,7 111,0 101,5 101,2 1 Brudd seren pga. endret spørreskjema Indekstall beregnet med den hedonske metoden er gjengtt tabell 4.4. Tabellen vser at totalndeksen steg med 21,5 prosent fra 1. halvår 1999 tl 1. halvår SSB sn prsndeks for nye enebolger steg tl sammenlgnng med vel 25 prosent samme perode. Fgur 4.1 vser forløpet tl den ujusterte og den hedonske totalndeksen. Den hedonske totalndeksen vser en relatvt jevn prsvekst fra 1. halvår 1999 fram tl 2. halvår Delndeksene for de ulke hustypene vser store prsvarasjoner fra halvår tl halvår, jf. fgur 4.2. Utslagene er kke konsstente. Når en bygnngstype har en kraftg prsvekst, kan en annen ha et kraftg prsfall, jf. tomannsbolger og blokker 2. halvår 1999 og 1. halvår Fgur 4.3 vser ndeksene etter bruddet mellom 1. og 2. kvartal 2002 Fgur Prsndeks for nye flerbolghus. Totalndekser, ujustert og hedonsk. Data fra skjemaundersøkelse , 2000=100 Ujustert Hedonsk 0 1. halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår
14 Prsndeks for nye flerbolghus Rapporter 2006/2 Fgur 4.2 Prsndeks for nye flerbolghus. Hedonske ndekser etter hustype. Data fra skjemaundersøkelse , 2000=100 Fgur 4.3 Prsndeks for nye flerbolghus. Hedonske ndekser etter hustype. Data fra skjemaundersøkelse , 2000= Total Tomanns- bolger Småhus Rekkehus Blokker Total Tomanns- bolger Småhus Rekkehus Blokker halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår
15 Rapporter 2006/2 Prsndeks for nye flerbolghus 5. Indeks basert på Husbankdata 5.1. Datamaterale Husbanken har to kostnadsklder tl samme byggeprosjekt: 1. Godkjennngsdata: Utbyggers kalkyle som lgger tl grunn for lånesøknaden. 2. Utbetalngsdata: Utbyggers sluttregnskap som lgger tl grunn for låneutbetalngen tl den enkelte bolgkjøper. De to regstrene kan kobles sammen va saksnummeret Godkjennngsdata Når utbygger ønsker at sluttbruker skal kunne fnansere bolgkjøpet med husbanklån, sender utbygger en lånesøknad tl Husbanken. Søknadsskjemaet gr en detaljert beskrvelse av kostnader, bygnnger og bolgene tllegg tl opplysnnger om søkeren (utbygger/entreprenør/ borettslag/prvatperson) og prosjektets belggenhet (kommune). Søknaden sendes normalt god td før byggeprosjektet gangsettes, men kan også noen tlfeller sendes etter at bygnngen er gangsatt. Regsteret tl Husbanken er bygget opp med fre nvåer. Prosjekt er hovedenheten. Prosjektene er dentfsert med saksnummer. En sak kan omfatte flere lånetlsagn, som er dentfsert med tlsagnsnummer. Kostnadsnformasjon er spesfsert på tlsagnsnummer. Et tlsagnsnummer kan omfatte flere bygnnger eller deler av bygnng. Er det flere bygnnger på samme tlsangsnummer er de dentfsert med bygnngsnummer. Fyssk bygnngsnformasjon er spesfsert på bygnng. Er det ulke bolgstørrelser en og samme bygnng så er lke bolger gruppert med eget bolggruppenummer. På bolggruppenvå er det lagt nn nformasjon om bruksareal, antall rom, tlleggskvalteter, arealbruk, brukergrupper m.m. Dataene v har mottatt omfatter peroden 1. halvår 2000 tl 1. halvår Utbetalngsdata For at lånet skal utbetales tl den enkelte bolgkjøper sender bolgkjøperen nn et sluttregnskap for bolgen med bstand fra utbygger. Ikke alle velger å fnansere bolgkjøpet med husbanklån selv om de får tlbud om det. Det betyr at dette utvalget er noe mndre enn lånesøknadsgrunnlaget. Utbetalngsdataene kan kobles tl godkjennngsdataene. I tllegg tl at bolgkjøper er gtt et eget saksnummer så er utbyggers opprnnelge saksnummer hektet på som egen varabel. Utbetalngsdataene er noe mndre detaljerte enn godkjennngsdataene, blant annet mangler opplysnnger om hes, garasje og lgnende. Utbetalngsdataene nneholder opplysnnger om kostnadene på både godkjennngstdspunktet og utbetalngstdspunktet. Dato for godkjennng og dato for utbetalng er også spesfsert. Erfarngsmessg lgger utbetalngstdspunktet tett opptl ferdgstllelsestdspunktet. Foreløpge sammenlgnnger vser at rundt 80 prosent av godkjennngene blr utbetalt løpet av de fre første årene etter godkjennng. Husbanken har et ferdg system for uttrekk av utbetalngsdata f.o.m og har sendt oss en utbetalngsfl for peroden , tlrettelagt for SSB på samme måte som godkjennngsfla Valg av datagrunnlag Det vser seg at det for en stor andel av observasjonene 1 utbetalngsdatagrunnlaget kke er mulg å sklle ut tomtekostnadene fra totalkostnadene, noe som gjør dem uegnet tl produksjon av prsndeksen. I tllegg er det kke alle bolgkjøpere som velger Husbanken som fnanserngsklde, selv om de får tlbud om dette. På grunn av dette store frafallet utbetalngsdatagrunnlaget har v valgt å basere oss på godkjennngsdataene. Kontroll av de to datagrunnlagene vser at det kke er systematske avvk de oppgtte prsene Utvalgsskjevhet Husbanken setter en del betngelser tl bolgprosjektet for at det skal gs tlsagn om lån. Reglene har skftet over td og er poltsk styrt. Tradsjonelt har byggekostnad, tomtekostnad og krav tl bygnngenes ut- 1 Det dreer seg om ca. 1/3 av alle observasjonene datagrunnlaget av
16 Prsndeks for nye flerbolghus Rapporter 2006/2 førelse og standard vært vktge begrensnnger regelverket. I de senere årene har Husbanken gått mer og mer over tl målstyrng av lånetlsagnene (se nedenfor). Andelen bolger med husbanklån vl derfor varere en del fra år tl år. I det materalet v har mottatt (godkjennngsdata), er f.eks. antallet saker redusert fra 990 tl 681, fra 2002 tl Nedgangen er relatvt sett størst for gruppen "andre småhus", mens antallet er mer stablt for blokker. Husbanken selv antyder at årsaken tl dette kan være det reduserte rentenvået det prvate lånemarkedet. Når lånerentene bankene går ned blr det mndre attraktvt å søke om lån Husbanken, ford Husbankens rente lgger på etterskudd forhold tl markedet for øvrg. I statsbudsjettet for 2005 er det gamle regelverket erstattet med en klarere målstyrng av lånene. Det er satt opp tre målgrupper eller målsettnger for bolger som skal kunne nyte godt av Husbanklån årene framover. Førstegangsetablerere og personer som må reetablere seg. Dette er bolgsøkere som vl ha problemer med å få bolglån vanlg bank. Henskten er å skaffe dsse rmelge bolger. Tlgjengelghet og mljø. Dette betyr at bolgene skal være brukbare for flest mulg og ha såkalt unversell utformng. Lvsløpsstandard kan være en løsnng på dette. Dessuten kan lån gs tl såkalte lavenergbolger. Det skal gs lån tl bolger som bygges på steder hvor det er vanskelg å skaffe bolglån på det prvate markedet. Dette betyr at Husbankens rolle det "vanlge" bolgmarkedet svekkes. Det vl trolg først og fremst gjelde lån tl byggng av enebolger. V har sammenlgnet antallet bolger Husbankens lånesøknadsgrunnlag med antall godkjente og gangsatte bolger GAB-regsteret over en freårsperode ( ). Populasjonene er kke helt dentske. Lånesøknadsdato og henholdsvs godkjennngs- og gangsettngsdato kan falle forskjellge peroder. Lånesøknaden kan forelgge opp tl ett år før gangsettng. Den lange måleperoden kompenserer stor grad for dette. Tabellene 5.1 og 5.2 vser antall bolger alt og antall bolger bolgblokk fordelt på fylke. I og med at populasjonene kke er helt dentske er prosentandelen ment som en ndkasjon på hvor representatvt utvalget er. Tallene vser at lånesøknadene omfatter rundt halvparten av de gangsatte bolgene. V ser at Akershus har lavest andel bolger utvalget, mens Buskerud og Vest-Agder kommer dårlgst ut når det gjelder andelen bolger bolgblokk. I prsndeksen skller v mellom småhus (tomannsbolger, rekkehus, kjedehus og andre småhus) og blokker. I Husbankens datagrunnlag for peroden utgjør småhus 51,4 prosent av det totale bruksarealet, mot 48,6 prosent for blokker. I SSBs byggearealstatstkk for samme perode over gangsatt bruksareal utgjør arealet småhus 42,6 prosent og arealet blokker 57,4 prosent. Blokker er dermed underrepresentert datagrunnlaget. Problemet løses ved at v benytter andelene fra byggearealstatstkken som vekter når v skal beregner totalndeksen for alle flerbolghus (se kapttel 5.5). Tabell 5.1 Antall bolger Husbankens lånesøknader. Antall bolger regstrert godkjent og gangsatt GAB. Etter fylke Fylke Regstrert godkjente GAB Regstrert gangsatte GAB Husbanken Andel av regstrert gangsatt. Prosent Andel av regstrert godkjent. Prosent I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Fnnmark
17 Rapporter 2006/2 Prsndeks for nye flerbolghus Tabell 5.2 Antall bolger blokk Husbankens lånesøknader. Antall bolger blokk regstrert godkjent og gangsatt GAB. Etter fylke Fylke Regstrert godkjente GAB Regstrert gangsatte GAB Husbanken Andel av regstrert gangsatt. Prosent Andel av regstrert godkjent. Prosent I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Fnnmark V har også sammenlgnet gjennomsnttlg bruksareal per bolg Husbankens datagrunnlag med tlsvarende byggearealstatstkken. Det vser seg at lelghetene Husbankens datagrunnlag gjennomsntt er noe mndre enn tlsvarende populasjonen. Dette er naturlg ettersom utbyggere av mer eksklusve bolgbygg med store lelgheter lten grad søker om lån Husbanken. Generelt kan v s at datagrunnlaget er lke omfattende som det v klarer å fange opp med en egen og ressurskrevende skjemaundersøkelse Begreper og defnsjoner Bygnngstype Husbanken har defnert 15 hustyper stt regster. Av dsse har v brukt: Blokk/leegård/terrasseblokk Høyhus Horsontaldelt tomannsbolg Kjedehus, atrumshus Rekkehus Terrassehus Vertkaldelt tomannsbolg Andre småhus Bolgtype Varabellsten tl Husbanken (vedlegg A) nneholder en rekke bolgbegreper. Ett prosjekt kan også nneholde flere bolgtyper. V har benyttet prosjektene hvor følgende bolgtyper er domnerende våre beregnnger. Selvstendg bolg: Har alle faslteter som kjøkken og bad bolgen, samsvarer med GAB stt begrep lelghet Bofellesskap: Har bad bolgen, men deler kjøkken med andre. Bokollektv: Har kun oppholdsrom/soverom bolgen og deler alle faslteter som bad og kjøkken med andre Prs Prsen som måles tlsvarer Husbankens byggekostnadsbegrep. I Husbankens søknadsskjema (vedlegg E) bes det om en detaljert overskt over anleggskostnader. Anleggskostnadene er delt tomtekostnad og byggekostnad. Husbankens byggekostnadsbegrep omfatter huskostnad nklusv deknngsbdrag ("produsentprs") pluss arktekt- og konsulenthonorar, byggeledelse, byggelånsrente, forretnngsførsel, meglerprovsjon og salgskostnader, gebyr, koperng og forskrng. Kostnadene er også nklusv merverdavgft. Husbankens byggekostnad er dermed lk det som fgur 2.1 kalles salgsprs, men eksklusv tomtekostnader Måletdspunktet Datoen som regstreres på godkjennngsflen er den datoen som Husbanken har godkjent utbyggers lånesøknad. Måletdspunktet er trolg, gjennomsntt, før eller ved byggestart. Normalt vl utbygger ønske å forhåndsselge mnst 50 prosent av bolgene før byggarbedet starter opp. Bolgprsen kalkuleres ut fra det utbygger mener konsumentene er vllge tl å betale for en ny bolg, som de kan ta bruk ca. et år fram td. Det tas høyde for at kostnadene kan stge denne peroden. Lånesøknaden kan være sendt Husbanken fra ett år før prosjektet blr påbegynt tl enkelte tlfeller etter at prosjektet er gangsatt Areal Arealbegrepet som benyttes ndeksberegnngene er bruksareal henhold tl Norsk Standard NS 3940 Areal- 17
18 Prsndeks for nye flerbolghus Rapporter 2006/2 og volumberegnng av bygnnger. V har beregnet gjennomsnttlg bruksareal per bolg bygnngene Indeksberegnnger Indeksberegnngene bygger på prsen slk den er defnert kapttel Bolgene er delt nn to kategorer: Småhus (tomannsbolger, rekkehus og andre småhus) Bolgblokker Analysene dette kapttelet bygger på data fra Husbanken for peroden Indeksen korrgeres for noen kvaltetsendrnger, nemlg sammenhengen mellom prsen og bolgens størrelse, belggenhet, andel fellesareal av totalt areal, gjennomsnttlg antall tlleggskvalteter per bolg prosjektet (se vedlegg A) samt hvor mange bolger prosjektet omfatter. Type garasje, om bygnngen har hes og nnvendg standard er eksempler på kvaltetsendrnger det kke tas hensyn tl ndeksen. Det justeres heller kke for endrede offentlge krav tl byggeprosjekter eller hvs rammevlkårene endrer seg. Endrede krav tl avfallsbehandlng kan være et eksempel på dette. Andre eksempler er nye krav tl solasjon, økte krav tl lydgjennomgang, ventlasjon (speselt byområder), håndterng av farlge kjemkaler, HMS-krav fra Arbedstlsynet, behandlng av rvemasser og forurenset grunn. Varablene som nngår analysene er gjengtt tabell 5.3. Se også vedlegg B for beskrvelse av varablene og hvordan de er utledet. Tabell 5.3 Varabeloverskt Varabelnavn Beskrvelse Numerske varabler Lnareal Ln(gjennomsnttlg bruksareal per bolg) Felles Andel fellesareal av det totale arealet Tllegg Tlleggskvalteter per bolg sntt Antbolhb Antall bolger bolggruppen (kun småhus) Dummyvarabel Den andre typen varabel som brukes regresjonslgnngen er en dummyvarabel (klassfserngsvarabel). Dummyvarabler har enten verden 0 eller 1, avhengg av om en gtt kvaltetsegenskap ekssterer eller kke. I vårt tlfelle er det kun geografsk sone som er av denne typen Regresjonsresultater Det er beregnet separate regresjonskoeffsenter for småhus og blokker. Resultatene fra regresjonsanalysene er gjengtt tabell 5.4 og 5.5. Tabell 5.4 Regresjonsresultater, småhus Modell med ln(prs) som avhengg varabel Varabel Parameterestmat Standardfel T-verd P-verd Konstantledd 11, , ,74 <.0001 Lnareal 0, , ,54 <.0001 Felles 1, , ,38 <.0001 Sone_1 0, , ,23 <.0001 Sone_2 0,103 0, ,41 <.0001 Tllegg 0, , ,72 0,0065 Antbolhb 0, , ,7 <.0001 aar2001 0, , ,97 <.0001 aar2002 0, , ,14 <.0001 aar2003 0,1737 0, ,55 <.0001 aar2004 0, , ,14 <.0001 R-square 0,4009 Adjusted R-square 0,3989 Antall observasjoner Tabell 5.5 Regresjonsresultater, blokker Modell med ln(prs) som avhengg varabel Varabel Parameterestmat Standardfel T-verd P-verd Konstantledd 10, , ,88 <.0001 Lnareal 0, , ,78 <.0001 Felles 1, , ,63 <.0001 Sone_1 0, , ,21 <.0001 Sone_2 0, , ,93 <.0001 Tllegg 0, , ,94 0,0034 aar2001 0, , ,38 <.0001 aar2002 0, , ,61 <.0001 aar2003 0, , ,66 <.0001 aar2004 0,3208 0, ,38 <.0001 R-square 0,5235 Adjusted R-square 0,5185 Antall observasjoner 930 Sone_1 Sone_2 Sone_3 Oslo og Bærum Akershus ekskl. Bærum, samt Stavanger, Bergen og Trondhem Resten av landet (referansevarabel) Numerske varabler vl dette tlfellet være varabler som måles kvadratmeter eller andel. Det forutsettes en lneær sammenheng mellom dsse varablene og prsen. Dersom sammenhengen kke er lneær, kan lneartet oppnås gjennom en passende transformasjon av kvaltetsvarabelen, men det har kke vært nødvendg dette tlfellet. V ser at alle varablene modellen har postvt fortegn, altså at de bdrar tl å heve prsen. Bolgenes størrelse har størst betydnng for prsen. I regresjonsanalysene har v også valgt å nkludere byggeår som dummyvarabel. Dette er gjort for å få en best mulg estmerng av koeffsentene når v bruker flere år som grunnlag for regresjonene, og ndeksen beregnes per halvår. Årsdummyene gr oss eksplstt prsutvklngen per år, sammenlgnet med referansetdspunktet (2000). En vanlg kontroll for å avgjøre om en regresjonsmodell er god eller kke, er å se på resdualene, det vl s dfferansen mellom observerte og predkerte verder. 18
19 Rapporter 2006/2 Prsndeks for nye flerbolghus I dette tlfellet er den predkerte verden den prsen en får beregnet for hver av observasjonene ved bruk av regresjonslgnngen. Resdualene bør være tlnærmet normalfordelte, med forventnng lk 0 og konstant varans. Vsuelt bør et plott der resdualene plottes mot de predkerte verdene fremstå som mest mulg tlfeldg med samlng rundt 0. Fgur 1 og 2 vedlegg C vser at det kke er problemer knyttet tl resdualene for verken småhus eller blokker. Ved å lage et normalplott for resdualene kan v vdere se om de er tlnærmet normalfordelte. Observasjonene bør da lgge på en tlnærmet rett lnje, nærmest mulg den rette lnjen som representerer normalfordelngen. Fgur 3 og 4 vedlegg C vser at dette må ses å være tlfelle her, både for småhus og blokker. Kravene om normalfordelte resdualer med forventnng lk 0 og konstant varans er dermed oppfylt. Regresjonsanalysene gr følgende lgnnger for de to bygnngstypene: Regresjonslgnng, småhus: Regresjonslgnng, blokker: ln(prs) = 11,6024 ln(prs) = 10, ,44568 * lnareal + 0,73895 * lnareal + 1,33959 * felles + 1,08701 * felles + 0,23895 * sone_1 + 0,16645 * sone_1 + 0,10300 * sone_2 + 0,10414 * sone_2 + 0,00771 * tllegg + 0,01178 * tllegg + 0,00223 * antbolhb + 0,10658 * aar ,07849 * aar ,18192 * aar ,15294 * aar ,24412 * aar ,17370 * aar ,32080 * aar ,23508 * aar2004 I denne regresjonsmodellen opptrer de tre prssonene som en gruppe dummyvarabler. De estmerte prskoeffsentene for prssonene multplsert med 100 angr den prosentvse forskjellen totalprs mellom den aktuelle prssonen og prssone 3, som er referansevarabel Indeksresultater Det er beregnet separate ndekser for de to bygnngskategorene. Totalndeksen fremkommer gjennom å vekte delndeksene for småhus og blokker med antall kvadratmeter gangsatt byggeareal fra GAB nnenfor hver bygnngskategor peroden Vektene er: Andre småhus: 42,6 % Blokker: 57,4 % Indekstall basert på gjennomsnttlge bolgprser er vst tabell 5.6. Hedonske ndekstall er vst tabell 5.7. Gjennomsnttlg bolgprs flerbolghus har steget med overkant av 36 prosent fra 1. halvår 2000 tl 1. halvår Blokklelgheter har steget mest, over 45 prosent. Gjennomsnttsprsen for bolger småhus har økt med nærmere 22 prosent. Korrgert for endrnger bolgenes størrelse, standard og lokalserng, vser ndeksberegnngene en høyere prsvekst denne peroden. Se tabell 5.7. Sammenlgner v fgurene 5.1 og 5.2 ser v at v får en glattere kurve med hedonsk ndeks. Med bruk av hedonsk metode er prsveksten peroden totalt beregnet tl 43,2 prosent. For småhus og blokker blr prsveksten på henholdsvs 30,9 og 52,3 prosent. Bransjen selv forklarer den forskjellge prsutvklngen mellom småhus og blokker med at blokker hovedsak bygges storbyene, hvor ressursene er dyrere og produktvteten lavere. V beregnet også ndeksseren uten å nkludere bygnnger sone 1 (Oslo og Bærum) for å se om dette ga en annen prsutvklng. Dette ble gjort ford de prosjektene Oslo som har fått støtte fra Husbanken er bygget under speselle betngelser (trangere forhold, speselle tomter og med mer begrenset tlgang på arbedskraft). Indeksserene ble mdlertd nær dentske 2 og v har kke problematsert dette ytterlgere. Tabell 5.6 Prsndeks for nye flerbolghus. Beregnet på grunnlag av gjennomsnttlge bolgprser fra Husbanken. 1. halvår halvår =100 Alle bolger Blokker Småhus Gjennomsn. Gjennomsn. Indeks Indeks prs per bolg Indeks prs per bolg 1. halvår ,1 98, , halvår ,9 101, , halvår ,4 105, , halvår ,2 115, , halvår ,3 116, , halvår ,9 123, , halvår ,6 113, , halvår ,2 125, , halvår ,5 131, , halvår ,7 131, , halvår ,2 145, , Tabell 5.7 Prsndeks for nye flerbolghus. Beregnet ved hjelp av hedonsk metode. Data fra Husbanken. 1. halvår halvår =100 Alle bolger Blokker Småhus 1. halvår ,2 98,5 97,7 2. halvår ,8 101,5 102,3 1. halvår ,1 104,8 105,6 2. halvår ,9 117,7 111,2 1. halvår ,0 116,8 112,7 2. halvår ,7 122,6 120,6 1. halvår ,0 121,9 117,6 2. halvår ,0 132,1 120,3 1. halvår ,2 134,7 124,3 2. halvår ,7 139,9 127,8 1. halvår ,6 150,0 127,9 2 Med sone 1 nkludert er den totale prsveksten hele peroden på 43,2 prosent. Når sone 1 tas ut er prsveksten på 43,5 prosent. Utvklngen fra halvår tl halvår er også sammenfallende de to serene. 19
20 Prsndeks for nye flerbolghus Rapporter 2006/2 Fgur Prsndeks for nye flerbolghus. Basert på gjennomsnttlge bolgprser fra Husbanken. 1. halvår halvår =100 I alt Småhus Blokker halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår Fgur Prsndeks for nye flerbolghus. Hedonske ndekser beregnet på grunnlag av prs med og uten tomtekostnader. Data fra Husbanken. 1. halvår halvår =100 Tomtekostnad kke nkludert Tomtekostnad nkludert halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår Fgur Prsndeks for nye flerbolghus. Hedonske ndekser. Data fra Husbanken. 1. halvår halvår =100 Forskjellene mellom de to ndeksene er små, og fguren vser at prsveksten med tomt nkludert har vært noe lavere enn prsveksten der tomtekostnader er utelatt. Fra 1. halvår 2000 tl 1. halvår 2005 steg prsene på nye flerbolghus med henholdsvs 43,2 og 40,9 prosent avhengg av om tomtekostnader utelates eller tas med ndeksberegnngene I alt Småhus Blokker halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår Tomtekostnader Som en kontroll har v også beregnet prsndeksen på nytt med tomtekostnader nkludert, for å avklare om en slk ndeks vl avvke betydelg fra ndeksen der tomtekostnadene kke er med. Fgur 5.3 vser hvordan de to ndeksene utvkler seg (totalndeksen) Sammenlgnng med prsndeks for nye enebolger Prsndeks for nye enebolger er dag SSBs eneste (tlnærmede) output prsndeks for byggenærngen. Det er derfor nteressant å se hvordan prsene på nye enebolger utvkler seg sammenlgnet med prsene på nye flerbolghus. Fgur 5.4 vser prsutvklngen følge de to ndeksene sden 1. halvår Prsndeksen for nye enebolger publseres kvartalsvs, og for å gjøre sammenlgnngen lettere har v gjort kvartalstallene om tl halvårlge tall. Dette er gjort ved å la halvårstallet være lk det rene gjennomsnttet av de to kvartalstallene. Denne tlpasnngen gjør at prsndeksen for nye enebolger fremstår som "glattere" enn prsndeksen for nye flerbolghus. Fguren vser at prsutvklngen for de to bolgtypene var jevn det første året. Deretter har prsene på nye flerbolghus økt mer enn prsene på nye enebolger. Som det fremgår av fgur 5.2 ovenfor, skyldes dette først og fremst at prsene på blokker har økt kraftg de sste årene. Prsutvklngen for småhus følger stor grad prsutvklngen for enebolger. 20
Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.
ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl
DetaljerTMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016
Norges teknsk-naturvtenskapelge unverstet Insttutt for matematske fag TMA44/445 Statstkk Eksamen august 6 Løsnngssksse Oppgave a) Ved kast av to ternnger er det 36 mulge utfall: (, ),..., (6, 6). La Y
DetaljerOppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011
Forelesnng 3 MET359 Økonometr ved Davd Kreberg Vår 0 Oppgaver Alle oppgaver er merket ut fra vanskelghetsgrad på følgende måte: * Enkel ** Mddels vanskelg *** Vanskelg Multple regresjon Oppgave.* Ta utgangspunkt
DetaljerNotater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)
2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater
DetaljerDårligere enn svenskene?
Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."
DetaljerTALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.
ECON30: EKSAMEN 05 VÅR - UTSATT PRØVE TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt
DetaljerEksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS
Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73
DetaljerAppendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte:
Appendks 1: Organserng av Rksdagsdata SPSS Sannerstedt- og Sjölns data er klargjort for logtanalyse SPSS flen på følgende måte: Enhet År SKJEBNE BASIS ANTALL FARGE 1 1972 1 0 47 1 0 2 1972 1 0 47 1 0 67
DetaljerInnhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23
Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal
DetaljerØVINGER 2017 Løsninger til oppgaver
ØVINGER 017 Løsnnger tl oppgaver Øvng 1 7.1. Med utgangspunkt de n 5 observasjonsparene (x 1, y 1 ), (x, y ),..., (x 5, y 5 ) beregner v først mddelverdene x 1 5 Estmert kovarans blr x 3. ȳ 1 5 s XY 1
DetaljerSeleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden
ato: 07.01.2008 aksbehandler: DH Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden Dette notatet presenterer en enkel framstllng av problemet med seleksjon mot uttakstdpunkt av alderspensjon av folketrygden.
DetaljerNotater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater
2008/49 Notater Asf Hayat og Terje Tveekrem Sæter Notater Prsndeks for rengjørngsvrksomhet Avdelng for nærngsstatstkk/seksjon for bygg- og tjenestestatstkk Innhold 1. Innlednng... 2 2. Internasjonale
Detaljer(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså:
A-besvarelse ECON2130- Statstkk 1 vår 2009 Oppgave 1 A) () Antall kke-ordnede utvalg: () P(Arne nummer 1) = () Når 5 er bltt trukket ut, er det tre gjen som kan blr trukket ut tl den sste plassen, altså:
DetaljerStudieprogramundersøkelsen 2013
1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta
DetaljerSluttrapport. utprøvingen av
Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene
DetaljerBente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken
2005/8 Rapporter Reports Bente Halvorsen, Bodl M. Larsen og Runa Nesbakken Prs- og nntektsfølsomet ulke usoldnngers etterspørsel etter elektrstet, fyrngsoler og ved Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway
Detaljermå det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.
40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer
Detaljer2007/30. Notater. Nina Hagesæther. Notater. Bruk av applikasjonen Struktur. Stabsavdeling/Seksjon for statistiske metoder og standarder
007/30 Notater Nna Hagesæter Notater Bruk av applkasjonen Struktur Stabsavdelng/Seksjon for statstske metoder og standarder Innold 1. Innlednng... 1.1 Hva er Struktur, og va kan applkasjonen brukes tl?...
DetaljerIllustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18).
Econ 2130 HG mars 2012 Supplement tl forelesnngen 19. mars Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og ltt om heltallskorreksjon (som eksempel 5.18). Regel 5.19 ser at summer, Y = X1+ X2 + +
DetaljerLise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater
98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.
DetaljerMÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV
MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Lørenskog kommune nngkk avtale om nkluderende arbedslv 15.03.2002. Avtalen ble fornyet 09.12.2010 og jun 2014. Avtalen gjelder fram tl og med 31. desember
DetaljerOppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier
Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler En analyse av husholdnngenes valg av nnetemeratur Henrette Brkelund Masterogave samfunnsøkonom ved Økonomsk Insttutt UNIVERSITETET I OSLO 13.05.2013 II ) Ovarmng
DetaljerMASTER I IDRETTSVITENSKAP 2012/2014. Individuell skriftlig eksamen. MAS 402- Statistikk. Tirsdag 9. oktober 2012 kl. 10.00-12.00
MASTER I IDRETTSVITESKAP 0/04 Indvduell skrftlg eksamen MAS 40- Statstkk Trsdag 9. oktober 0 kl. 0.00-.00 Hjelpemdler: kalkulator Eksamensoppgaven består av 9 sder nkludert forsden Sensurfrst: 30. oktober
DetaljerMedarbeiderundersøkelsen 2009
- 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater
DetaljerVekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet
Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse
DetaljerNotater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater
009/30 Notater Mare Lllehammer Notater Uskkerhetsanalyse or utslpp av arlge stoer vdelng or IT og metode/seksjon or statstske metoder og standarder Innhold 1. Bakgrunn og ormål.... Metode....1 Fastsettelse
DetaljerEr verditaksten til å stole på?
NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng
DetaljerÅrbeidsretta tiltak og tjenester
skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng
DetaljerSNF-rapport nr. 23/05
Sykefravær offentlg og prvat sektor av Margt Auestad SNF-prosjekt nr. 4370 Endrng arbedsforhold Norge Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
Utsatt eksamen : ECON130 Statstkk 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamensdag: 15.0.015 Sensur kunngjøres senest: 0.07.015 Td for eksamen: kl. 09:00 1:00 Oppgavesettet er på 4 sder Tllatte hjelpemdler:
DetaljerNÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL
NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn
DetaljerSimpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering
Lekson 3 Smpleksmetoden generell metode for å løse LP utgangspunkt: LP på standardform Intell basstabell Fase I for å skaffe ntell, brukbar løsnng løse helpeproblem hvs optmale løsnng gr brukbar løsnng
DetaljerAlle deloppgaver teller likt i vurderingen av besvarelsen.
STK H-26 Løsnngsforslag Alle deloppgaver teller lkt vurderngen av besvarelsen. Oppgave a) De normalfordelte: x og sd for hver gruppe. De skjevfordelte og de ekstremt skjevfordelte: Medan og kvartler for
DetaljerLøsningskisse for oppgaver til uke 15 ( april)
HG Aprl 01 Løsnngsksse for oppgaver tl uke 15 (10.-13. aprl) Innledende merknad. Flere oppgaver denne uka er øvelser bruk av den vktge regel 5.0, som er sentral dette kurset, og som det forventes at studentene
DetaljerAuksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter
DetaljerKapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv
Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness
DetaljerNA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer
Sde: av 7 orsk akkredterng Dok.d.: VII..5 A Dok. 5: Angvelse av måleuskkerhet ved kalbrernger Utarbedet av: Saeed Behdad Godkjent av: ICL Versjon:.00 Mandatory/Krav Gjelder fra: 09.05.008 Sdenr: av 7 A
DetaljerPrisindeks for godstransport på vei
Notater Documents 40/2012 Ftw Wolday Prsndeks for godstransport på ve Dokumentasjonsnotat Notater 40/2012 Ftw Wolday Prsndeks for godstransport på ve Dokumentasjonsnotat Statstsk sentralbyrå Statstcs
DetaljerAlderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser
Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 06 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20
DetaljerTALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.
ECON13: EKSAMEN 14V TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt >. Oppgave 1 Innlednng. Rulett splles på en rekke kasnoer
DetaljerNorske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?
Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober
DetaljerFleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015
Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent
DetaljerGenerell likevekt med skjermet og konkurranseutsatt sektor 1
1 Jon Vsle; februar 2018 ECON 3735 vår 2018 Forelesnngsnotat #1 Generell lkevekt med skjermet og konkurranseutsatt sektor 1 V betrakter en økonom med to sektorer; en skjermet sektor («-sektor») som produserer
DetaljerII Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011
SAKSPAPIR FAUSKE KMMUNE I Arkv JournalpostID: sakid.: 11/77 11/1675 Sluttbehandlede vedtaksnnstans: Drfts:tvalget /(cn",ia"~/"~ I I Saksbehandler: Gunnar Sveen II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato:
DetaljerJobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis
Jobbskfteundersøkelsen 15 Utarbedet for Expers Bakgrunn Oppdragsgver Expers, ManpowerGroup Kontaktperson Sven Fossum Henskt Befolknngsundersøkelse om holdnnger og syn på jobbskfte Metode Webundersøkelse
DetaljerDe normalfordelte: x og sd for hver gruppe. De skjevfordelte og de ekstremt skjevfordelte: Median og kvartiler for hver gruppe.
STK H-26 Løsnngsforslag Alle deloppgaver teller lkt vurderngen av besvarelsen. Oppgave I et tlfeldg utvalg på normalvektge personer, og overvektge personer, måles konsentrasjonen av 2 ulke protener blodet.
DetaljerRandi Eggen, SVV Torunn Moltumyr, SVV Terje Giæver. Notat_fartspåvirkn_landeveg_SINTEFrapp.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER
NOTAT GJELDER SINTEF Teknolog og samfunn Transportskkerhet og -nformatkk Postadresse: 7465 Trondhem Besøksadresse: Klæbuveen 153 Telefon: 73 59 46 60 Telefaks: 73 59 46 56 Foretaksregsteret: NO 948 007
DetaljerMakroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:
Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge
DetaljerDEN NORSKE AKTUARFORENING
DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske
DetaljerFast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid
Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg
DetaljerFleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015
Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer
DetaljerInnholdsfortegnelse. Innledning. I. Teorigrunnlag, s. 5
Innholdsfortegnelse Innlednng I. Teorgrunnlag, s. 5 a) Nyklasssk nytteteor, s. 5 b) Utvdet nyttebegrep, s. 6 c) Lneære utgftssystemer, s. 7 d) Mellom-menneskelg påvrknng, s. 8 e) Modernserng og bostedspåvrknng,
DetaljerKategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell
Kategorstyrng av nnkjøp Helse Nord Beskrvelse av valgt organsasjonsmodell 16. jul 2014 Dokumenthstorkk: Oppdatert etter nnspll fra Styrngsgruppa 24. ma 2012 oppdatert 6. desember 2013 av TAW etter møte
DetaljerFelles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag
Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.
DetaljerKVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814
KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk
Detaljer\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820
"t j \ ;' REGISTRERIG AV FEILKILDER VED VEI ING AV Fl LTRE RØNNAUG BRUUN Lv flidthjell HD 839/80820 AVDELING: TEKNISK AVDELING ANSVARSHAVENDE: O. ING. BJARNE KARTH JOHNSEN STIKKORD: FILTER VEIEFEIL YRKESHYGIENISK
DetaljerPostadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214
A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG
DetaljerOversikt 1. forelesning. ECON240 Statistikk og økonometri. Utdanning og lønn. Forskning. Datainnsamling; utdanning og inntekt
Overskt. forelesnng ECON40 Statstkk og økonometr Arld Aakvk, professor Insttutt for økonom Hva er statstkk og økonometr? Hvorfor studerer v fagområdet? Statstkk Metoder, teknkker og verktøy tl å produsere
DetaljerKultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway
Odd Frank Vaage Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Resultater Kultur- og medebruksundersøkelsen 2008 og tlleggsutvalg blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerforeldre Statstsk
DetaljerDET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen
DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av
DetaljerStatens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.
Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn
DetaljerC(s) + 2 H 2 (g) CH 4 (g) f H m = -74,85 kj/mol ( angir standardtilstand, m angir molar størrelse)
Fyskk / ermodynamkk Våren 2001 5. ermokjem 5.1. ermokjem I termokjemen ser v på de energendrnger som fnner sted kjemske reaksjoner. Hver reaktant og hvert produkt som nngår en kjemsk reaksjon kan beskrves
DetaljerNotater. Anna-Karin Mevik. Estimering av månedlig omsetning innenfor bergverksdrift og industri 2008/57. Notater
008/57 Notater Anna-Karn Mevk Notater Estmerng av månedlg omsetnng nnenfor bergverksdrft og ndustr Stabsavdelngen/Seksjon for statstske metoder og standarder 1. Innlednng.... Omsetnngsstatstkken for ndustren...
DetaljerAnvendelser. Kapittel 12. Minste kvadraters metode
Kapttel Anvendelser I dette kaptlet skal v se på forskjellge anvendelser av teknkke v har utvklet løpet av de sste ukene Avsnttene og eksemplene v skal se på er derfor forholdsvs uavhengge Mnste kvadraters
DetaljerUtredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.
Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper
DetaljerMA1301 Tallteori Høsten 2014
MA1301 Tallteor Høsten 014 Rchard Wllamson 3. desember 014 Innhold Forord 1 Induksjon og rekursjon 7 1.1 Naturlge tall og heltall............................ 7 1. Bevs.......................................
DetaljerTALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.
ECON: EKSAMEN 6 VÅR - UTSATT PRØVE TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt
DetaljerAvvisning av klage på offentlig anskaffelse
Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage
DetaljerBente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken
2007/7 Raorter Reorts Bente alvorsen, Bodl M. Larsen og Runa Nesbakken Smulerng av usoldnngenes elektrstetsforbruk Dokumentason og anvendelser av mkrosmulerngsmodellen SE Statstsk sentralbyrå Statstcs
DetaljerFAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering.
' SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JouralpostID: 12/8728 I Arkv sakld.: 12/2060 Sluttbehandlede vedtaksnstans: Drftsutvalget II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG I I Saksansvarlg: Bert Vestvann Johnsen Dato: 17.10.2012
DetaljerNytt i konsumprisindeksen
Nytt konsumrsndeksen Økonomske analyser 4/200 Nytt konsumrsndeksen Nasjonalregnskaet ny vektklde Tom Langer og Rand Johannessen Statstsk sentralyrå tar ruk nasjonalregnskaet som grunnlag for å eregne vekter
DetaljerForelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer. Parallelle og parallell-serielle kretser Kirchhoffs strømlov
Forelesnng nr.3 INF 4 Elektronske systemer Parallelle og parallell-serelle kretser Krchhoffs strømlov Dagens temaer Parallelle kretser Kretser med parallelle og serelle ster Effekt parallelle kretser Krchhoffs
DetaljerHåkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estimering av materialfordelingen til husholdningsavfall i 2004
Rapporter 42/2010 Håkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger Rapporter I
DetaljerAutomatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning
Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon
DetaljerInvestering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet
Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk
DetaljerAlternerende rekker og absolutt konvergens
Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne
DetaljerOppgaven består av 9 delspørsmål som anbefales å veie like mye, Kommentarer og tallsvar er skrevet inn mellom <<, >>, Oppgave 1
ECON 213 EKSAMEN 26 VÅR SENSORVEILEDNING Oppgaven består av 9 delspørsmål som anbefales å vee lke mye, Kommentarer og tallsvar er skrevet nn mellom , Oppgave 1 I en by med 1 stemmeberettgete nnbyggere
DetaljerEksamen ECON 2200, Sensorveiledning Våren Deriver følgende funksjoner. Deriver med hensyn på begge argumenter i e) og f).
Eksamen ECON 00, Sensorvelednng Våren 0 Oppgave (8 poeng ) Derver følgende funksjoner. Derver med hensyn på begge argumenter e) og f). (Ett poeng per dervasjon, dvs, poeng e og f) a) f( x) = 3x x + ln
DetaljerKostnadsforskjell i veibygging mellom Norge og Sverige NYE VEIER
Kostnadsforskjell vebyggng mellom Norge og Sverge NYE VEIER 206 BAKGRUNN, FORMÅL OG METODE Bakgrunn og formål Metodsk tlnærmng Nye Veer har målsetnng om å planlegge, bygge og drfte veer raskere, bllgere
DetaljerVi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen!
V ønsker 40.000 nye nnbyggere velkommen tl Buskerudbyen! Offentlg nformasjon De neste 20 årene flytter 40.000 nye nnbyggere tl Buskerudbyen området som strekker seg fra Ler tl Kongsberg. De skal bo, studere,
DetaljerKonsumkreditter og betalingsvaner. i private husholdninger
RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr.31 Konsumkredtter og betalngsvaner prvate husholdnnger STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER NR. 31
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
Utsatt eksamen : ECON13 Statstkk 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamensdag: 11.8.16 Sensur kunngjøres senest: 6.8.16 Td for eksamen: kl. 9: 1: Oppgavesettet er på 4 sder Tllatte hjelpemdler:
DetaljerNotater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76.
2006/76 Notater Jon Skartvet Notater Strukturstatstkk for olje- og gassvrksomhet Dokumentasjon av prnspper, metoder, beregnnger og rutner Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for energ- og ndustrstatstkk
DetaljerLitt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse
Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter
DetaljerSektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1
Sektoromstllng og arbedsledghet: en tlnærmng tl arbedsmarkedet 1 Joachm Thøgersen Høgskolen Østfold Arbedsrapport 2004:5 1 Takk tl Trond Arne Borgersen, Rolf Jens Brunstad og Øysten Thøgersen for nyttge
DetaljerForelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesnng nr.3 INF 4 Elektronske systemer 009 04 Parallelle og parallell-serelle kretser Krchhoffs strømlov 30.0.04 INF 4 Dagens temaer Parallelle kretser Kretser med parallelle og serelle ster Effekt
DetaljerAlderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser
Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20
DetaljerOvervåking hjortevilt - rein Årsrapport Hardangervidda og Snøhetta 1991
"k Overvåkng hjortevlt - ren Årsrapport Hardangervdda og Snøhetta 1991 Terje Skogland Olav Strand Morten Hem '. NORSK NSTTUTT FOR NATURFORSKN1NG Overvåkng hjortevlt- ren Årsrapport Hardangervdda og Snøhetta
DetaljerAnalyse av strukturerte spareprodukt
NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Høst 2007 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe Veleder: Professor Petter Bjerksund Utrednng fordypnngs-/spesalområdet: Fnansell
DetaljerHva er afasi? Afasi. Hva nå? Andre følger av hjerneskade. Noen typer afasi
Hva er afas? Afas er en språkforstyrrelse som følge av skade hjernen. Afas kommer som oftest som et resultat av hjerneslag. Hvert år rammes en betydelg andel av Norges befolknng av hjerneslag. Mange av
DetaljerRapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver
Rapport 28-3 Benchmarkngmodeller og ncentver CO-rapport nr. 28-3, Prosjekt nr. 552 ISS: 83-53, ISB 82-7645-xxx-x LM/ÅJ, 29. februar 28 Offentlg Benchmarkngmodeller og ncentver Utarbedet for orges vassdrags-
DetaljerInformasjon om studiemodellene heltid og deltid
Informasjon om studemodellene heltd og deltd Innhold Om førskolelærerutdannngen - heltd og deltd 2 Hva utdannngen kvalfserer for...2 Utdannngens mål...2 Oppdragermandatet - nær sammenheng mellom teor og
DetaljerTillegg nr 1 til Grunnprospekt datert 27. mai 2015 i henhold til EU's Kommisjonsforordning nr 809/2004
Tllegg nr 1 l Grunnprospek daer 27. ma 2015 henhold l EU's Kommsjonsforordnng nr 809/2004 Tlreelegger Oslo, 25. jun 2015 Uarbede samarbed med DNB Markes 1 av 7 Ord med sor forboksav som benyes llegg l
DetaljerFAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I
SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011
DetaljerSTK desember 2007
Løsnngsfrslag tl eksamen STK0 5. desember 2007 Oppgave a V antar at slaktevektene tl kalkunene fra Vrgna er bserverte verder av stkastske varabler X, X 2, X, X 4 sm er uavhengge g Nµ, σ 2 -frdelte, g at
DetaljerKopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i
- / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere
DetaljerEn teoretisk studie av tv-markedets effisiens
NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 007 Utrednng fordypnng: Økonomsk analyse Veleder: Hans Jarle Knd En teoretsk stude av tv-markedets effsens av Odd Hennng Aure og Harald Nygård Bergh Denne utrednngen
DetaljerFOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO
FOLETELLINGEN. NOVEBER 0 Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 00 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I seren "Tellngsresultater - Tlbakegående tall - Prognoser"
DetaljerKostnadsindeks for innenriks sjøfart
Notater Documents 2018/9 Sondre Holm Sandnes og Vdar Lund Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart Endrnger vekter og beregnnger fra 2017 Notater 2018/9 Sondre Holm Sandnes og Vdar Lund Kostnadsndeks for nnenrks
DetaljerÅRSSTATISTIKK 2001 1 INNLEDENDE MERKNADER... 4 2 DEFINISJONER OG BEGREPER... 4 3 LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGENES FORMÅL... 7
ÅRSSTATISTIKK 2001 INNHOLD: 1 INNLEDENDE MERKNADER... 4 2 DEFINISJONER OG BEGREPER... 4 3 LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGENES FORMÅL... 7 3.1 God boligdekning - boliger til eldre og oppføringslån til nye boliger...
Detaljer