Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka"

Transkript

1 2007/36 Rapporer Repors Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka Resulaer av SkaeFUNN paenering og innovasjoner Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger

2 Rapporer Repors I denne serien publiseres saisiske analyser, meode- og modellbeskrivelser fra de enkele forsknings- og saisikkområder. Også resulaer av ulike enkelundersøkelser publiseres her, ofes med ufyllende kommenarer og analyser. This series conains saisical analyses and mehod and model descripions from he various research and saisics areas. Resuls of various single surveys are also published here, usually wih supplemenary commens and analyses. Saisisk senralbyrå, okober 2007 Ved bruk av maeriale fra denne publikasjonen, skal Saisisk senralbyrå oppgis som kilde. ISBN Tryk versjon ISBN Elekronisk versjon ISSN Emnegruppe Design: Enzo Finger Design Trykk: Saisisk senralbyrå Sandardegn i abeller Symbols in ables Symbol Tall kan ikke forekomme Caegory no applicable. Oppgave mangler Daa no available.. Oppgave mangler foreløpig Daa no ye available... Tall kan ikke offenliggjøres No for publicaion : Null Nil - Mindre enn 0,5 av den bruke enheen Mindre enn 0,05 av den bruke enheen Less han 0.5 of uni employed 0 Less han 0.05 of uni employed 0,0 Foreløpig all Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddree serien Break in he homogeneiy of a verical series Brudd i den vannree serien Break in he homogeneiy of a horizonal series Desimalskilleegn Decimal puncuaion mark,(.)

3 Sammendrag Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka Resulaer av SkaeFUNN paenering og innovasjoner Rapporer 2007/36 Saisisk senralbyrå 2007 SkaeFUNN ble oppree i 2002 som e ilak for å øke norsk næringslivs forsknings- og uviklingsinnsas. Saisisk senralbyrå har siden 2004 evaluer ordningen og slurappor fra evalueringen skal foreligge innen ugangen av I denne rapporen preseneres effeker av SkaeFUNN-ordningen på foreakenes innovasjonsakivieer. Vi suderer endringer i foreakenes innovasjonsvirksomhe i perioden , dvs. før SkaeFUNN ble innfør, il perioden som er årene re eer innføring av ordningen. Vi finner a li over halvparen av SkaeFUNNprosjekene oppnådde en eller annen form for innovasjon. De er få prosjeker hvor man oppnår paener og vi finner ikke a SkaeFUNN signifikan påvirker foreakenes sannsynlighe for paenering. Den mes vanlige formen for innovasjonsresula i SkaeFUNN skjer i form av e ny produk for foreake, men ikke for markede. Også inroduksjon av nye produksjonsprosesser er vanlig. For disse innovasjonsformene er effeken av ordningen signifikan posiiv. Samarbeid med andre foreak eller universies- og høgskolesekoren ser u il å øke sannsynligheen for innovasjon. En høy andel med høy udanning blan foreakes ansae øker sannsynligheen for innovasjonssuksess. Vi har ikke funne signifikane effeker av regionale forhold når de gjelder sannsynligheen for å lykkes med innovasjonsakivieer, men de er klare regionale forskjeller mh. sannsynligheen for å være e SkaeFUNN-foreak. Prosjeksøe: Norges forskningsråd. 3

4

5 Rapporer 2007/36 Resulaer av SkaeFUNN Innhold 1. Innledning Innovasjoner og paenering i norsk økonomi Noen erfaringer fra sudier av innovasjonsvirksomhe Daa og deskripiv saisikk for FoU, innovasjoner og paener Daakilder Konsruksjon av variable i analysen Innovasjoner og paener i SkaeFUNN Innovasjoner og paener i koble FoU-saisikk og SkaeFUNN-basen Meoder Resulaer Konklusjoner Lieraur Vedlegg

6 Resulaer av SkaeFUNN Rapporer 2007/36 Figurregiser 1. Innledning 1. Innovaive foreak, eer sysselseingsgruppe og Prosen Formelle beskyelsesmeoder for innovasjon i næringslive i perioden Andel av innovaive foreak Andel innovaive foreak som har søk om paener i perioden , eer næringssekor og sysselseingsgruppe Andel foreak som ikke beskye sine innovasjoner i perioden , eer sysselseingsgruppe...9 Tabellregiser 2. Daa og deskripiv saisikk for FoU, innovasjoner og paener 1. Oversik over variable og daakilder Andel godkjene prosjeker med oppnådde innovasjoner ifølge slurappor i Andel godkjene prosjeker med oppnådde paener ifølge slurappor i Andel foreak med oppnådde innovasjoner og paener i ifølge slurappor Kvalifikasjoner, FoU og SkaeFUNN akivie (gjennomsni og sandard avvik) Andeler av nyskapende foreak eer innovasjonsype og paen søking Andeler av nyskapende foreak eer innovasjonsype, paen søking og sørrelse Andeler av nyskapende foreak eer innovasjonsype, paen søking og næring Andeler av nyskapende foreak eer innovasjonsype, paen søking og Indusri gruppe Andeler av nyskapende foreak eer innovasjonsype, paen søking og fylke Overgangsanalyse, innovasjoner Overgangsanalyse, paener Resulaer 13. Logisisk regresjon. Avhengig variabel: Y ="d_paen" (paener) Logisisk regresjon. Avhengig variabel: Y ="innova" (innovasjoner) Logisisk regresjon. Avhengig variabel: Y ="inpd" (ny produk for foreake) Logisisk regresjon. Avhengig variabel: Y ="inmar" (ny produk for marked) Logisisk regresjon. Avhengig variabel: Y ="inpcs" (ny produksjonsprosess) Parielle effeker av SkaeFUNN på sannsynligheen for ny produk for foreake Parielle effeker av SkaeFUNN på sannsynligheen for prosessinnovasjon...29 Vedlegg A.1. Probi esimaer for sannsynligheen for SkaeFUNN

7 Rapporer 2007/36 Resulaer av SkaeFUNN 1. Innledning SkaeFUNN ble oppree i 2002 som e ilak for å øke norsk næringslivs forsknings- og uviklingsinnsas. Saisisk senralbyrå har siden 2004 evaluer ordningen og slurappor fra evalueringen skal foreligge innen ugangen av Hvis SkaeFUNN skal virke eer hensiken, må ordningen primær uløse mer FoU i foreakene. Dernes må den øke FoUinnsasen føre il øk innovasjonsak som så leder il øk produksjon og lønnsomhe i foreakene. I den førse delrapporen fra denne delen av SSBs evaluering av SkaeFUNN, se Cappelen, Raknerud og Rybalka (2007), fan vi a SkaeFUNN hadde en posiiv effek på foreakenes produkivie og lønnsomhe. I foreliggende delrappor ser vi nærmere på hvilken effek SkaeFUNN har på foreakenes paensøkning og deres innovasjoner i form av nye produker og prosesser. I dee innledningskapile preseneres førs noen hovedrekk av uviklingen i Norge mh noen senrale innovasjonsvariable og dernes en kor oversik over deler av innovasjonslierauren som er relevan for vår problemsilling. I nese kapiel omales de daakildene vi benyer i analysen sammen med en beskrivelse av disse daaene mh innovasjon. Dereer preseneres de økonomeriske modellene og meodene som brukes. Kapiel 4 presenerer så resulaer fra de økonomeriske sudiene, mens kapiel 5 konkluderer Innovasjoner og paenering i norsk økonomi Mens foreakenes kosnader il forskning og uviklingsarbeid (FoU) nærmes er å berake som en invesering i oppbygging av kunnskapskapial, forsøker man gjennom undersøkelser av foreakenes innovasjoner å måle resulaene av deres akivie på dee fele. Paensøknader og innvilgede paener er eksempler på objekive mål på resulaer, men paener fanger bare opp deler av foreakenes innovasjoner, og verdien av e paen behøver ikke være sørre enn verdien av en innovasjon som ikke er paener. Saisisk senralbyrås innovasjonsundersøkelse, se Sale (2007) for en oversik og presenasjon av resulaer fra sise undersøkelse og sammenlikning med den foregående, gir informasjon om foreakenes innovasjonskosnader (og resulaer) så vel som deres FoU-kosnader. I 2004 var næringslives samlede FoUkosnader om lag 13 milliarder kroner. De samlede FoU-kosnadene i Norge var 28 milliarder kroner og ugjorde 1,6 prosen av samle BNP, eller 1,9 prosen hvis vi holder peroleumsrenen uenfor BNP. Til sammenlikning var foreakenes samlede innovasjonskosnader hele 22 milliarder kroner, nesen 70 prosen høyere enn foreakenes FoU-kosnadene. Innovasjonsugifer som andel av BNP ugjorde derfor (mins) 37 milliarder kroner i 2004, eller 2,1 prosen av BNP (2,4 prosen av BNP eksklusive peroleumsrenen). Hvis vi enker oss a FoU-akivieer er en undergruppe av e videre begrep om innovasjonsakivie, kan forsøk på å fange opp effeker på foreaks lønnsomhe og produkivie av FoU direke, gi e skjev bilde av effekene av innovasjon. De skyldes a mange foreak rapporerer a de ikke driver med FoU, men rapporerer likevel a de er innovaive. Man vil således åpenbar ikke få forklar full u hva som driver foreak il å innovere hvis man a priori foruseer a veien il innovasjon uelukkende går via FoU-akivieer. I de sampele vi bruker i kapiel 4 i denne sudien, rapporere 17 prosen av foreakene a de hadde innovasjonsakivieer, men ingen FoU-ugifer. E liknende forhold kan vi observere ved noen (rikignok ikke så mange) SkaeFUNN-foreak. De rapporerer sin SkaeFUNN-akivie med ilhørende kosnader il likningseaen, men sier samidig a de ikke driver FoUvirksomhe. De kan selvsag olkes som a foreakene svarer feil eller endog a de jukser i SkaeFUNN. En mer nærliggende olkning er a de oppfaer si SkaeFUNN-prosjek som innovasjon, men ikke som FoU. Når man skal sudere effeken av SkaeFUNN på foreakenes innovasjon, bør de derfor åpnes for denne muligheen ved a man både ser på effeken av SkaeFUNN-akivieen på innovasjon og i illegg effeken av FoU-innsasen. I SSBs innovasjonsundersøkelse presiseres begrepe produk- og prosessinnovasjon slik: Produkinnovasjon er en vare eller jenese som enen er ny eller vesenlig forbedre med hensyn il dens egenskaper, ekniske spesifikasjoner, innebygd sofware eller andre immaerielle komponener 7

8 Resulaer av SkaeFUNN Rapporer 2007/36 eller brukervennlighe. Innovasjonen kan enen være ny for foreake eller ny for markede. Prosessinnovasjon omfaer nye eller vesenlig forbedrede produksjonseknologi/- meoder og nye eller vesenlige forbedrede meoder for levering av varer og jeneser. Innovasjonen skal være ny for foreake; foreake må ikke nødvendigvis være den førse il å inrodusere denne prosessen. Innovasjonsundersøkelsen i 2004 esimerer a 26 prosen av norske foreak inrodusere nye eller vesenlig forbedrede produker eller prosesser i perioden Disse foreakene kan kalles innovaive. Nye produker sod for knap 6 prosen av den samlede omseningen i næringslive i Den rapporere innovasjonsakivieen var noe lavere enn ilfelle var i den forrige omfaende innovasjonsundersøkelsen som gjald perioden Også omseningen baser på nye produker var høyere den gang; 7,7 prosen av omseningen samme fra slike produker. Figur 1 viser andelen innovaive foreak i de o innovasjonsundersøkelsene og forskjeller i akivie eer foreakes sørrelse. Innovasjonsakivieen varierer med sørrelse på foreakene slik ilfelle også er for FoU-akivieen. De sørse enheene er ofere innovaive enn de små. Mens re av fem sore foreak (med mer enn 500 sysselsae) innoverer, er bare en av fem småforeak (10-19 sysselsae) innovaive. Som for FoU-akivieen, er de sore næringsmessige forskjeller. Mens 37 prosen av indusriforeakene har innover, er bare 28 prosen av foreakene i jeneseying innovaive. Men blan noen jeneseyende næringer, som for eksempel daabehandlingsvirksomhe og elekommunikasjon, har de skjedd mange innovasjoner. De er da også her man finner sørs FoU-akivie innenfor jeneseying. Figur 1. I al Over 500 Innovaive foreak, eer sysselseingsgruppe og Prosen Prosen Figur 2. Formelle beskyelsesmeoder for innovasjon i næringslive i perioden Andel av innovaive foreak Varemerke Søknad om paen Opphavsre Mønser-beskyelse Prosen Når de gjelder ype innovasjon, er de mes vanlige å inrodusere nye produker for foreake, men som ikke er nye for markede. Hver feme foreak gjør dee. Bare hver iende foreak har inroduser e ny produk for markede. Andelen foreak som har gjennomfør prosessinnovasjoner er mid mellom disse o produkinnovaørypene. De er imidlerid en klar endens il a de er de samme foreakene som inroduserer både nye produker og nye prosesser. E beydelig anall foreak rapporere a deres innovasjonsarbeid av ulike årsaker var begrense eller forhindre i perioden Førs og frems er de økonomiske fakorer som sår i veien for innovasjonsarbeide. Av de innovaive enheene oppgir 51 prosen a for høye innovasjonskosnader hindre deres innovasjonsakivie, mens mangel på finansiering uenfra og innad i foreake oppgis av henholdsvis 32 og 38 prosen. Mangel på kvalifiser personell er en noe mindre ubred hindring, og oppgis av 26 prosen av de innovaive foreakene. Andre inerne fakorer, som mangel på informasjon om eknologi og marked, er noe mindre ubred. I prinsippe skulle derfor e laverskelilbud som SkaeFUNN kunne redusere finansieringsproblemene knye il innovasjon i foreakene. Innovasjonssamarbeid er relaiv ubred; 33 prosen av de innovaive enheene hadde e slik samarbeid. Leverandører nevnes ofes som samarbeidsparner. Hele 72 prosen av enheene med samarbeid oppgir å ha ha denne formen for innovasjonssamarbeid, mens 29 prosen vurderer leverandørsamarbeide som svær vikig for prosjeke. Kunder er nesen like hyppig bruk som samarbeidsparner 70 prosen oppgir dee og kundesamarbeid er dessuen den formen som ofes (42 prosen) vurderes som svær vikig for gjennomføringen av innovasjonen. Konsulenforeak nevnes som parner av 51 prosen, mens offenlige og privae forskningsins- 8

9 Rapporer 2007/36 Resulaer av SkaeFUNN iusjoner oppgis av 48 prosen og universieer og høyskoler av 44 prosen. Henholdsvis 11, 14 og 12 prosen vurderer disse samarbeidsarrangemenene som svær vikige. I valg av samarbeidsparnere finnes de imidlerid noen klare forskjeller mellom foreak av ulik sørrelse. Mens konsulenforeak oppgis som parner av rund halvparen av alle foreak uanse sørrelse, er offenlige og privae forskningsinsiusjoner sam universieer og høyskoler mye hyppigere bruk av de sore foreakene. Blan foreak med over 500 sysselsae oppgir 73 prosen a de samarbeider med førsnevne, mens 70 prosen samarbeider med universieer og høyskoler. Ser man på disse gruppene er samarbeidende innovaører klar mer suksessrike i innovasjonsvirksomheen enn de andre gruppene. Nesen 70 prosen av disse oppga a innovasjonsarbeide var vellykke. Samidig hadde denne gruppen den lavese andelen mislykkede innovasjonsprosesser med bare 2,5 prosen. Undersøkelsen viser alså a innovaørene som kombinerer en høy sasing på egenuvikling med mye samarbeid, i lang sørre grad enn andre lykkes med innovasjonsarbeide. I innovasjonsundersøkelsene blir ulike beskyelsesmeoder for innovasjoner karlag, både formelle og uformelle. De innsamlede daa viser a innovaive foreak ofe bruker både formelle og uformelle meoder for beskyelse, men også a svær mange foreak ikke beskyer innovasjonene sine i de hele a. Mens paen, mønserbeskyelse, varemerke og opphavsre (copyrigh) er beskyelsesmeoder som kan beskye juridisk, finnes de flere sraegiske meoder uen e juridisk vern. Blan disse uformelle meodene kan nevnes hemmeligholdelse, kompleks uforming/design og idsforsprang på konkurrenene. Næringslive bruker ulike juridiske beskyelsesmeoder. Bruk av varemerke er generel mer ubred enn paener, mens opphavsre og mønserbeskyelse brukes mindre hyppig. Figur 2 viser hyppigheen i forekoms av formelle beskyelsesmeoder for innovasjoner i næringslive i perioden Foreak av ulik sørrelse bruker beskyelsesmeoder for sine innovasjoner forskjellig. Paener er en meode som brukes lang hyppigere av sore enn av små foreak. Bilde er noe jevnere fordel for de ulike sysselseingsgruppene for mønserbeskyelse, varemerke og opphavsre. Blan foreakene med innovasjon, oppgir 17 prosen a de i perioden søke om mins e paen for å beskye sine innovasjoner. På figur 3 viser vi forekomsen av paensøknader eer hovednæring og sørrelsesgrupper. De er særlig de sore indusriforeakene som ofe søker paen, mens for de jeneseyende foreakene er fordelingen av hyppighe eer foreakssørrelse mindre klar selv om de også her er en endens il a sore foreak i sørre grad søker paener enn små og særlig mellomsore foreak. Figur 3. Toal Over 500 Figur 4. Andel innovaive foreak som har søk om paener i perioden , eer næringssekor og sysselseingsgruppe Indusri og bergverksdrif Tjeneseying Prosen Næringslive oal Andel foreak som ikke beskye sine innovasjoner i perioden , eer sysselseingsgruppe Over Prosen Mønserbeskyelse ble bruk av bare 9 prosen av de innovaive foreakene. Varemerke er den beskyelsesmeoden som er mes bruk i norsk næringsliv. Hele 22 prosen av foreakene bruke denne meoden i perioden Opphavsre ble bruk av 12 prosen av foreakene i undersøkelsen, men uformelle beskyelsesmeoder brukes mer enn paener og andre formelle meoder. Så mange som 39 prosen av alle innovaive foreak bruker idsforsprang på konkurrenene for å beskye sine innovasjoner, 26 prosen bruker hemmeligholdelse og 21 prosen bruker kompleks uforming eller design. De sore foreakene bruker slike uformelle meoder mer enn de små. Ineressan nok viser allene a formelle og uformelle meoder brukes om hverandre og ser mer u il å være komplemenære enn alernaive. Hele 41 prosen av de 9

10 Resulaer av SkaeFUNN Rapporer 2007/36 innovaive foreakene bruke ingen av beskyelsesformene vi har nevn foran, og disse foreakene er særlig represener i næringer uenom indusrien. Figur 4 viser andelen foreak som ikke beskye sine innovasjoner eer sørrelsen på foreake. Innovasjonsundersøkelsene gir vikig informasjon om srukuren i innovasjonsvirksomheen i norsk næringsliv. De o sise innovasjonsundersøkelsene dekker perioden like før inroduksjonen av SkaeFUNN ( ), og perioden re eer innføring av ordningen ( ). Endringer i innovasjonsakivie i disse o periodene faller derfor i ugangspunke sammen med endring i søeordninger gjennom innføring av SkaeFUNN. Men man kan ikke ilordne endringer i innovasjoner ene og alene il innføringen av SkaeFUNN siden de har skjedd mange andre ing i norsk økonomi og i foreakene som kan ha påvirke deres innovasjonsakivie. Vår analyse må derfor forsøke å skille u hva som skyldes endring i bakgrunnsfakorer som ikke kan relaeres il SkaeFUNN, og hva som skyldes SkaeFUNN mer spesifik. Når vi forsøker å gjøre dee, er de imidlerid vikig å ha en modell i bakhode som fanger opp vikige srukurelle fakorer knye il innovasjonsakivieene uavhengig av SkaeFUNN. Som de framgår av drøfingen foran, er de åpenbar vikig å skille u akiviesforskjeller knye il: næringer sørrelsen på foreake innen hver næring FoU-innsas 1.2. Noen erfaringer fra sudier av innovasjonsvirksomhe En sandardreferanse for sudier av innovasjonsinnsas og innovasjonsresulaer er Griliches (1979). Senral i denne lierauren er også sudien av sammenhengen mellom paener og FoU av Pakes og Griliches (1984) som også anvendes i Griliches (1990) og Crepon e al. (1998). Ideen her er kor foral denne. I senrum for foreakes innovasjonsakivieer sår des kunnskapskapial. Denne avhenger av foreakes FoU-innsas som egenlig besår av o besluninger; hvorvid man skal drive med FoU i de hele a, og dernes, beinge av denne besluningen, hvor sor FoU-innsasen så skal være. Innovasjoner og paener anses så som funksjon av kunnskapskapialen i ilegg il andre karakerisika ved foreakene (slike som de vi neopp beskrev med ugangspunk i innovasjonsundersøkelsene). Innovasjonsresulaene er så en senral forklaringsfakor for produkivieen i foreake. E ilalende rekk ved denne modellskissen, i illegg il dens inuiive inellekuelle appell, er a den har en rekursiv srukur som leer idenifikasjonen av paramerene i modellen. Man kan i prinsippe beinge innovasjonsresulaene på FoU-akivieen enen mål som FoU-kapial per ansa eller FoU-inveseringer per ansa. En vikig empirisk innvending mo modellen er a den innebærer a FoU-akivie er en forusening for innovasjon. Som vi vise i forrige underkapiel, er de fakisk en god del foreak som sier de har innovasjonsakivieer, men ikke ufører FoU. Selv om de åpenbar er en nær sammenheng mellom FoU og innovasjon, er denne sammenhengen ikke så e når man suderer foreak. Å forusee a veien il innovasjon uelukkende går via FoU kan poensiel gi en feilspesifiser modell. Nå skal de sies a denne modellen illaer ilfeldig avvik fra den modellere srukuren, dvs. man åpner for a man kan observere innovasjonsresulaer uen FoU-innsas gjennom den sokasiske spesifikasjonen. Problemer oppsår imidlerid hvis de er en sysemaisk sammenheng mellom de variablene som oppfaes som årsaksforhold il innovasjoner (slik som FoU kapial) og den sokasiske variasjonen, eller uelae variable fra modellen, som kan forklare innovasjoner uen FoU-innsas (f.eks. arbeidssyrkens udanningsnivå) og som er nær korreler med de variable man har med. Da kan man få skjeve esimaer på effeker av de forklaringsfakorer man er særlig oppa av. De fakorene som påvirker innovasjonsresulaer i denne modellen er følgende variable, jfr. også beskrivelsen i underkapiel 1.1. foran: FOU-ugifer og kunnskapskapial (øk forskning øker sannsynligheen for innovasjoner?) Bedrifssørrelse (sore bedrifer innoverer mer?) Næringsgruppe (innovasjoner varierer mellom næringer?) Teknologifakorer (samarbeid med leverandører og kunder gir impulser il innovasjon?) Eerspørselsforhold (øk veks som følge av øk eerspørsel øker innovasjoner?) I vår sudie er hovedfokus på om innføringen av SkaeFUNN i 2002 har bidra il å øke innovasjoner i norsk næringsliv. Nærmere besem ser vi på om sannsynligheen for å innovere (ved paener, nye produker eller prosesser) har øk pga. SkaeFUNN. I vår sudie ser vi ikke på effeken av disse innovasjonene på produkivie. Spørsmåle om beydningen av SkaeFUNN for foreakenes produkivie har vi analyser i Cappelen, Raknerud og Rybalka (2007). Vi bruker likevel modellskissen presener ovenfor som ugangspunk for å velge u mulige forklaringsvariable som kan være relevane for foreakenes besluning om å innovere. Sudien il Crepon e al. (1998) finner a FoU-kapial per ansa har en klar signifikan effek på både anall paener per ansa som foreake har søk om og ilbøyeligheen il innovasjoner. 1 Foreakes kapialinensie spiller også en posiiv rolle for innovasjonsakivieen. De kan knyes il a mange foreak 1 De esimerer alså separae likninger for papener og andre innovasjoner med om lag samme forklaringsfakorer. 10

11 Rapporer 2007/36 Resulaer av SkaeFUNN innoverer i ilknyning il kjøp av nye maskiner og usyr. Også variable som fanger opp arbeidskrafens sammensening i foreake, slik som anall ansae med høy udanning, gjør a foreake gi al anne, er mer innovaiv. Endelig spiller binære variable som indikerer om drivkrefene er knye il eknologiuvikling en rolle, mens eerspørselen i markede spiller mindre rolle. Endelig finner man i sudien en klar indikasjon på a sore foreak har en sørre sannsynlighe for å drive med FoU, men gi a man fakisk gjør de, spiller ikke sørrelsen noen særlig rolle per se for FoU-inensieen (mål som FoU-kapial per ansa). Sudien er baser på en ren verrsnisanalyse av franske innovasjonsundersøkelser for indusrien med innovasjonsdaa for årene En ilsvarende sudie som den vi neopp har referer og som nylig er publiser, er Griffih e al. (2006). De unyer innovasjonsundersøkelser i flere land (Frankrike, Tyskland, Spania og Sorbriannia) for årene , alså igjen en ren verrsnissudie. Modellopplegge er hel ilsvarende sudien il Crepon e al. (1998) 2. I modellen for sannsynligheen for å drive med FoU-virksomhe på varig basis, finner de a graden av inernasjonal konkurranse spiller en rolle for alle landene. Videre har de med bruken av ulike beskyelsesmeoder som en forklaringsfakor i modellen og dee påvirker hvorvid man er engasjer i FoU på en posiiv måe. I e verrsni synes dee imidlerid å være en vilsom modellformulering eersom foreakenes bruk av slike beskyelsesmeoder for innovasjoner åpenbar er simulan med forekomsen av posiiv FoU-akivie. Også foreakenes ilgang på finansiering spiller en posiiv rolle i alle land, både på nasjonal og EU-nivå. Endelig er de en endens il a sannsynligheen for å drive med FoUarbeid på varig basis øker med foreakes sørrelse. Når de gjelder modellen for foreakenes FoU-inensie (FoU-ugifer per ansa) er resulaene ganske nedlående i den forsand a kun en variabel for om foreakene er e samarbeidende FoU-foreak er sysemaisk signifikan og generel er modellen nesen uen signifikane paramere. Modellene for sannsynligheen for prosess- og produkinnovasjoner er så beinge mhp. FoU-inensie og en rekke andre variable. Her spiller FoU-inensie en klar posiiv og signifikan rolle i alle land. For prosessinnovasjoner spiller også radisjonell inveseringsinensie en rolle. Ulike former for beskyelsesilak er særlig korreler med produkinnovasjoner, men ikke med prosessinnovasjoner. Prosessinnovasjoner er posiiv knye il relasjoner med leverandører og i mindre grad med konkurrener, mens konak med kunder spiller en sørre rolle for produkinnovasjoner. Dee virker som rimelige resulaer som le lar seg olke. Foreakes sørrelse spiller gjennomgående en mer beskjeden rolle 2 E spesialnummer av idsskrife Economics of Innovaion and New Technology i 2006, 15 (3/4), er vie en rekke sudier av innovasjon i ulike land baser på modelloppsee i Crepon e al. (1998). for sannsynligheen av ulike innovasjoner og har mes klar posiiv beydning for prosessinnovasjoner, hvor sore foreak er mer ilbøyelige il å oppnå slike innovasjoner enn små. Forfaerne ser så endelig på produkivieseffeken av ulike innovasjoner og da spiller produkinnovasjoner en klar mer beydningsfull rolle for produkivie enn prosessinnovasjoner. Inveseringsinensieen i vanlig realkapial spiller imidlerid en klar posiiv rolle og denne variabelen er høy korreler med prosessinnovasjoner slik a de kan være mulikollineariesproblemer som forklarer hvorfor prosessinnovasjonsvariabelen synes å spille en lien rolle. De er en klar økende produkivie med foreakes sørrelse. Generel advarer forfaerne mo å legge for serke kausale forolkninger på resulaene siden de bare observerer e verrsni dvs. de suderer korrelasjoner innenfor en besem innovasjonsundersøkelse. De påpeker også a innovasjonsundersøkelsene (Communiy Innovaion Survey ofe forkore CIS) har e videre innovasjonsbegrep enn bare FoU. For Tyskland og Spania har de forsøk e mer uvide mål på innovasjonsugifer enn FoU uen a de ga vesenlig andre resulaer. De påsås a de franske foreakene ikke forso skille mellom FoU-ugifer og innovasjonsugifer, og a de derfor har lag vek på å sudere resulaer baser på FoU-ugifer. Parisi e al. (2006) følger også i hovedrekk opplegge i Crepon e al. (1998) i en sudie av ialienske foreak. De observerer foreakene på o idspunker og har således muligheer for å esimere en beinge logimodell, se kapiel 3 nedenfor. Parisi e al. finner a sannsynligheen for å inrodusere en produkinnovasjon, avhenger av sørrelsen på foreake mål som sørrelsen på foreake kapial. Dee skiller seg li fra Griffih e. al. (2006) som bare fan en slik klar effek for prosessinnovasjoner. FoU-innsas spiller en mege signifikan rolle for produkinnovasjoner, men ikke så klar for prosessinnovasjoner. 3 Alder på foreake spiller ingen signifikan rolle. E problemaisk rekk ved resulaene il Parisi e al. er a den beingede logi-modellen som i sørre grad hånderer probleme med selvseleksjon, fungerer ganske dårlig med usignifikane esimaer på de mese. Unnakene er a FoU-inensie påvirker produkinnovasjoner posiiv, mens inveseringsinensie har en posiiv og signifikan effek på prosessinnovasjoner. De er også ineressan å merke seg a for prosessinnovasjoner synes de å være signifikane effeker av en ineraksjon mellom inveseringer i vanlig kapial og FoU, noe som kunne olkes som a egen FoU er vikig for å absorbere kunnskap nedfel i inveseringer i ny usyr. Selv om 3 Her skal de ilføyes a foreakssørrelse er mål ved samle kapial i foreake som inkludere FoU-kapial. FoU inngår alså både i måle på foreakssørrelse som generel påvirker innovasjonsresulaer posiiv, og separa som FoU-inensie hvor den sise alså har en li ulik effek avhengig om man ser på prosess- eller produkinnovasjon. 11

12 Resulaer av SkaeFUNN Rapporer 2007/36 de er noen likhespunker mellom de analysene som er presener over, avviker nok sudien il Parisi e al. (2006) fra de o andre. Dee skyldes nok både noen forskjeller i den empiriske modellen, men kanskje også a Ialia skiller seg fra andre EU-land? De finnes en mege sor økonomisk faglieraur om sammenhengen mellom paener, FoU og produkivie. En oversik over deler av lierauren finnes i Griliches (1990) og Cohen and Klepper (1996). Paener har lenge vær e av de få målbare resulaer av en eller form for innovaiv akivie, men eer a CIS-daa har bli ilgjengelig har en få ilgang på flere daakilder for innovasjonsresulaer. Som mål på kunnskap i e samfunn, eller i økonomien mer snever, er paener åpenbar ikke fulldekkende siden mange foreak og fagområder overhode ikke reer sine resulaer inn mo paenering. De norske innovasjonsundersøkelsene viser da også a foreakene har mange ulike måer å beskye sine innovasjoner på (se figur 2) og mange beskyer dem ikke i de hele a, se figur 4. Likevel er de av ineresse å se nærmere på hvordan man i den økonomiske faglierauren har enk seg a paenering henger sammen med FoU og produkivie. E fenomen som har få særlig sor oppmerksomhe er a anall paensøknader har øk vesenlig mindre enn anall ansae som driver med FoU eller FoU-ugifer regne i fase priser. Dee har vær ilfelle for USA i lang id og forsøkes særlig å bli forklar av Korum (1997). Imidlerid gjelder dee også for Norge i nyere id. I 2004 ble de innlever 1142 nasjonale søknader il Paensyre mo 1128 i I samme periode øk FoU- personale i næringslive fra il Hva kan årsaken være il en slik nedgang, som nesen innebærer en halvering av paeneringsprodukivieen i næringslive? Korums (1997) forslag, som er i råd med mange andres, er a nedgangen i paener per forsker skyldes avakende eknologiske muligheer over id som følge av a nye oppdagelser blir sadig vanskeligere å oppnå. Dee sår i mosrid il en rendyrkede qualiy ladder -hypoese hvor innovasjoner og produkiviesveks beveger seg proporsjonal. Også Griliches (1990) anyder a e konsan anall paener kan gi opphav il konsan produkiviesveks, men de må bare flere forskere il for å vedlikeholde nivåe i paeneringen. Alså er de avakende ubye i produkfunksjonen for forskning, men ikke i relasjonen mellom paener og økonomisk veks. er gode funksjonelle ekvivalener, eller er de re og sle slik a endringer i produkene skjer så rask a paenering er uineressan? Griliches (1990) påpeker også a selv om man i e verrsni finner en klar sammenheng mellom paener og FoU, er denne sammenhengen lang svakere når man suderer de enkele foreak over id. De er forsa en sammenheng il sede i slike paneldaa, men lang svakere og sammenhengen viser seg å ha lie idsforskyvninger i seg, jfr. Hall e al. (1986). Spørsmåle om sammenhengen mellom FoU og paener knyer seg også il spørsmåle om beydningen av foreakssørrelsen for denne sammenhengen, e ema som går ilbake il en hypoese hos Schumpeer (1942) nemlig a sore foreak har fordeler knye il FoU. Empiriske sudier søer ikke denne hypoesen og mange hevder endog a små foreak er mer innovaive enn sore og a en finner mange små foreak som hyppig driver paenering i forhold il ressursinnsasen. Som Griliches (1990) li lakonisk påpeker, er de vanskelig å skjønne a sore foreak skulle være mindre i sand il å oppnå FoU-resulaer like effekiv som små. Var nemlig de ilfelle, kunne de sore bare dele seg i o og oppnå en gevins. De virker li for levin. Og dessuen, siden sore foreak bruker mer ressurser på FoU enn små foreak, hvorfor gjør de de når de små får mer u av FoU-innsasen? E siliser empirisk funn, jfr. Cohen and Klepper (1996), er a de en monoon sigende sammenheng mellom FoU-innsas og foreakssørrelse innen hver bransje, og a sammenhengen blan de foreak som driver FoU nærmes er proporsjonal. De viser også il a blan foreak som driver FoU, er anall paener per FoU-krone fallende med foreakssørrelsen. Men som Griliches (1990) påpeker, gjelder ikke dee når man har komme over en viss minsesørrelse på foreake. Da synes anall paener per krone FoUugif å være konsan. Han forklarer dee med a i e verrsni er de en seleksjonsskjevhe som påvirker resulae sam a beydningen av paener er ulike for foreak av ulike sørrelse. De skyldes a nesen alle undersøkelser som gjøres (også den norske FoUundersøkelsen) er baser på oalelling av sore foreak, mens de er e mer seleker uvalg av små og mellomsore foreak. De fører il a de er sørre sjanse for å regisrere for eksempel paener hos små enn hos sore foreak. En annen forklaring på a anall paener per forskningsinnsas faller over id kan være a paenering beyr mindre eller blir mindre vikig for foreakenes markedsposisjon. Andre beskyelsesformer 4 Regne i forhold il næringslives FoU-ugifer i fase priser, er nedgangen li mindre marker siden FoU-ugifene i perioden bare har øk med om lag o-redjedeler, mens alså analle paener er omren de samme. 12

13 Rapporer 2007/36 Resulaer av SkaeFUNN 2. Daa og deskripiv saisikk for FoU, innovasjoner og paener 2.1. Daakilder For å uføre analysen om hvorvid SkaeFUNNordningen har før il flere innovasjoner og paener bruker vi daa fra Saisisk senralbyrå (FoU-saisikk, AA-regisere og udanningssaisikk), Norges Forskningsråd (SkaeFUNN-daabasen) og Skaeeaen (Tilleggsskjema RF1053B). Daa fra SSB FoU-saisikk: Saisisk senralbyrå overok denne saisikken i Før 2001 ble undersøkelsene over næringslives FoU-virksomhe gjennomfør hver anne år. Nå gjennomføres den hver år. Undersøkelsene varierer noe i omfang fra år il år. Tall for innovasjoner og paener som vi bruker i vår analyse var en del av innovasjonsundersøkelsen som var inkluder i FoUundersøkelsene i 2001 og FoU-saisikken har ikke fullelling. Undersøkelsen omfaer alle enheer i næringslive med mins 50 sysselsae. I illegg er alle enheer under 50 sysselsae som rapporere FoUvirksomhe i forrige undersøkelse a med. Blan enheene med mindre enn 50 sysselsae er de rukke uvalg sraifiser eer 2-siffer næring og sørrelsesgruppe. Trekkprosenen er i hovedsak 35, men i noen sraa er 5 og 10 prosen bruk. Uvalge er på cirka 5000 enheer. Foreak med mindre enn 10 sysselsae er i lien grad represener i uvalge. Mer dealjer beskrivelse av FoU-saisikken kan finnes på SSBs neside: hp:// AA-regisere: Alle arbeidsgivere skal melde arbeidsforhold med mins fire imers gjennomsnilig arbeidsid per uke og mins 6 dager varighe il Arbeidsaker- /arbeidsgiverregisere (AA-regisere). De er i ugangspunke meldeplik for alle arbeidsgivere som får arbeid ufør i Norge og generel alle der hvor de beales u lønn som de skal beales arbeidsgiveravgif av, uavhengig av om arbeidsakeren er regisrer bosa i Norge. Både de som kommer som individuelle arbeidsakere og jeneseyere vil derfor være meldeplikige il AA-regisere. Disse daa kan aggregeres og kobles mo foreaksdaa. Daa er ilgjengelig fra 1995 og sise årgang per d.d. er Udanningssaisikk: Regisere over udanningsnivåe for befolkningen over 16 år er baser på årlige filer med avslue udanning. Tidligere ble opplysninger om udanningsnivå innhene kun ved folkeellingene. Gjennom en sørre omlegging ble udanningssaisikken på begynnelsen av 1970-alle individbaser, de vil si a de ble knye fødselsnummer il hver udanningsakivie. På grunnlag av eksiserende individdaa innenfor udanningssaisikken - daa om udanningsnivå, igangværende udanninger og fullføre udanninger er Nasjonal udanningsdaabase (NUDB) uvikle. I denne basen er de daa om udanningsnivå fra 1970 og daa om igangværende udanninger og fullføre udanninger fra Sise endelige årgang er Mer dealjer beskrivelse av udanningssaisikken kan finnes på SSBs neside: hp:// hml. SkaeFUNN-daabasen fra Norges Forskningsråd (NFR) Saisisk senralbyrå har med jevne mellomrom moa urekk fra Norges forskningsråds SkaeFUNNdaabase. Sise urekk er daer 5. februar SSB moar i praksis alle ilgjengelige variable som lagres i applikasjonen. Kvaliesvurdering av de vikigse variablene og daakvalie generel, har vær en koninuerlig prosess og gjennom dialog med NFR er kvalieen på daagrunnlage sadig bli forbedre. I SkaeFUNN-daabasen er enhesnivåe prosjek. Dee har gi enkele ufordringer ved kobling mo kilder uenfor NFR da disse i sor grad er på foreaksnivå. SkaeFUNN-daa fra basen er bli ransformer over il foreaksnivå da de ulike foreakenes prosjekandeler er oppgi i daabasen. I vår analyse i denne rapporen unyer vi opplysninger om oppnådde innovasjoner og paener fra slurapporer i SkaeFUNN-daabasen. Informasjon fra slurapporer har hiil ikke vær bruk, noe som skyldes ujevn kvalie på daaene (jfr. fonoe 5 nedenfor). 13

14 Resulaer av SkaeFUNN Rapporer 2007/36 Ligningsdaa fra Skaeeaen Saisisk senralbyrå moar hver høs årsfiler fra Skaeeaen for foreak med ferdigsile prosjeker i SkaeFUNN. Filene er på foreaksnivå og gjelder kun upersonlige skaeyere (eerskuddsplikige). Sise fil fra SKD er moa 6. november 2006 for ligningsåre 2005 og omfaer i al 2911 skaeyere (foreak med SkaeFUNN-prosjek) med e samle skaefradrag på 1,1 mrd kroner. De skal presiseres a dee er før endringssaker (derav klager), slik a de samlede fradrage kan bli endre. Tallene sammer fra revisoraesere illeggsskjema RF1053B il selvangivelsen. På dee skjemae blir skaeyer i illegg il å oppgi samlede FoU-ugifer i SkaeFUNN for ligningsåre, bed om å fordele disse ugifene på prosjeker. SKD regisrerer imidlerid ikke disse opplysningene i sine IT-sysemer. Dee sisnevne gjelder dog kun for papirskjemaer: for foreak som leverer elekronisk (gjennom IDUN) finnes de også opplysninger på prosjeknivå. De er så lang ikke bli innhene daa for personlige skaeyere (forskuddsplikige) som benyer seg av SkaeFUNN-ordningen. Denne gruppen represenerer dog kun 5 prosen av den samlede søkermassen il SkaeFUNN. Den sore gruppen av søkere er organiser som aksjeselskaper (AS). Disse represenerer ca. 90 prosen av den samlede søkermassen Konsruksjon av variable i analysen De var nødvendig med noe daabearbeiding før daaene ble koble i en daabase. Arbeide dreide seg i hovedsak om følgende: Sandardisering av daa fra ulike årganger for samme kilde - Samme variabelnavn - Samme enhe - Samme forma Aggregering av daa opp il foreaksnivå - Fra individsnivå for koble AA-regisere og udanningssaisikk - Fra prosjeknivå for SkaeFUNN-daabasen Kobling av daa Uvelgelse av relevane variabler og/eller konsruksjon av nye variable Vår analyse av hvorvid SkaeFUNN-ordningen har før il mer innovasjon og paener begrenser seg il uvalge av foreak som omfaes av FoU-undersøkelsen og innovasjonsundersøkelsen i 2001 og Tabell 1 gir en oversik over variable vi bruker i analysen og daakilder for disse variablene. SSBs innovasjonsundersøkelse fra 2004 omfaer både SkaeFUNNforeak og foreak som ikke har SkaeFUNN-prosjeker. Dee daasee gir oss muligheer for å sudere effeken av innføringen av SkaeFUNN på innovasjonsakivieen i foreakene. Tabell 1. Oversik over variable og daakilder Variabel Definisjon Daakilder inpd Lik 1 hvis foreake inrodusere nye produker for foreake i forrige 3 år FoU-saisikk inmar Lik 1 hvis foreake inrodusere nye produker for marked i forrige 3 år FoU-saisikk inpcs Lik 1 hvis foreake inrodusere nye produksjonsprosesser i forrige 3 år FoU-saisikk innova Lik 1 hvis noen av inpd, inmar og inpcs er lik 1 (noe innovasjon i forrige 3 år) FoU-saisikk d_paen Lik 1 hvis foreake søke om paen i forrige 3 år FoU-saisikk FOU Inveseringer i FoU i gi år FoU-saisikk d_fou Lik 1 hvis FOU>0 i mins e år i gi subperiode FoU-saisikk FOUK FoU-kapial i slu av gi år FoU-saisikk sanf Lik 1 hvis foreake hadde FoU samarbeid med anne foreak i gi år FoU-saisikk sfuh Lik 1 hvis foreake hadde FoU samarbeid med forskningsinsiu, universie eller FoU-saisikk høyskole i gi år SKF SkaeFUNN-fradrag i gi år SkaeFUNNbasen d_skf Lik 1 hvis SKF>0 i mins e år i SkaeFUNNbasen 2004 imev Timeverk i gi år AA-regisere h Andel av imeverk av ansae med høy AA-regisere, udanning NUDB ak Andel av imeverk av ansae med AA-regisere, akademisk udanning NUDB Uledee fouk variable: FoU kapial inensie: FOUK/imev De førse re variablene, inpd, inmar og inpcs, er dummyer (indikaorvariable) for hvorvid foreake har inroduser nye eller vesenlige forbedrede produker, eller har uvikle nye eller vesenlig forbedrede produksjonsprosesser over en 3-årsperiode ( eller ). Variabelen innova er en dummy for hvorvid foreake har inroduser mins en innovasjon (ny produk for foreake, ny produk for markede eller ny produksjonsprosess) i korresponderende 3- årsperiode (hereer kal sub-periode). Variabelen d_paen viser om foreake søke om paen for å beskye oppfinnelser og innovasjoner i ilsvarende sub-perioden. Alle disse variablene idenifiserer hvor nyskapende foreake er og brukes som avhengige variabler i vår analyse. Variabelen FOU viser hvor mye foreake invesere i FoU i e gi år, mens variabelen d_fou viser om foreake hadde posiive FoU-inveseringer i idsperiodene og Nese variabel, FOUK, er e mål for FoU-kapialen i slu av åre. Denne er beregne med en meode som er vanlig i lierauren. En dealjer beskrivelse er gi i Cappelen, Raknerud og Rybalka (2007). De sise o variablene fra FoU-saisikk, sanf og sfuh, viser hvis foreake hadde samarbeid i gi år hhv. med anne foreak eller med en forskningsinsiusjon, dvs. forskningsinsiu, universie eller høyskole. Variabelen SKF viser hvor sor SkaeFUNN-fradrag foreake fikk i e besem år, mens variabel d_skf viser om foreake fikk noe SkaeFUNN-fradrag i perioden Variabelen 14

15 Rapporer 2007/36 Resulaer av SkaeFUNN imev er lage baser på opplysninger fra AA-regisere om konraksfese imeverk i hver enkel regisrer arbeidsforhold og viser summer imeverk i foreake i e gi år. De nese o variablene, h og ak, beskriver sammenseningen av arbeidssyrken i foreake eer udanning og viser hvor sor andel av imeverkene som er ufør av ansae med hhv. høy og akademisk udannelse som ilsvarer hhv. mins 13 eller 17 års udanning. FoU- kapialinensie, fouk, er definer som lik FoU kapial per imeverk. De er verd å merke seg a en vesenlig del av SkaeFUNN-foreakene og SkaeFUNN-prosjekene faller uenfor analysen i denne rapporen, siden FoUundersøkelsen sor se bare omfaer foreak med mins 10 ansae og en beydelig del av alle SkaeFUNN-foreak er små Innovasjoner og paener i SkaeFUNN La oss se førs på SkaeFUNN-prosjeker. Hvor mange av disse prosjekene føre il nye innovasjoner og paener? Ved avsluning av hver SkaeFUNN-prosjek leveres en slurappor som bl.a. innholder informasjon om anall nye innovasjoner og paener oppnådd hiil. Kvalieen på disse variablene er usikker, siden noen slurapporer innholder urealisisk høye all. 5 Nedenfor ser vi på anall posiive svar på spørsmåle om oppnådde innovasjoner og paener. Tabell 2 gir oversik over hvor sor andel av SkaFUNN-prosjekene som ble avslue med mins 1 oppnådd innovasjon. Siden SkaFUNN-prosjekene finnes fra og med 2002, beyr de a prosjekene med prosjekslu i 2002 omfaer bare 1-års prosjeker, prosjekene med prosjekslu i 2003 omfaer 1- og 2- års prosjeker, osv. Vi kan ikke idenifisere i hvilke år innovasjonen var oppnådd, men vi anar a de skjedde i prosjekes avsluningsår. Man kan se a andelen av prosjeker med oppnådd innovasjon har øk hver år siden 2002 med unnak av i 2003, da andelen var laves og lå rund 49 prosen. Ser man på alle prosjekene som ble avslue innen 2005, er de li over halvparen som ble avslue med oppnådd innovasjon. Andelen er svak økende, men i hovedsak ganske sabil. Tabell 2. Andel godkjene prosjeker med oppnådde innovasjoner ifølge slurappor i Slurappor Anall Nye innovasjoner oppnådd hiil prosjeker Ingen innovasjon Med innovasjon ,2 % 53,8 % ,3 % 48,7 % ,0 % 55,1 % ,6 % 57,4 % I al ,3 % 53,7 % 5 Eksempelvis er de e lie foreak som har rapporer 116 paener knye il SkaeFUNN. Dee kan jo være rikig i eorien, men de virker hel urimelig a dee foreake skulle ha over 10 prosen av norske paensøknader i e år. Tabell 3. Andel godkjene prosjeker med oppnådde paener ifølge slurappor i Anall innlevere/oppnådde paener: Anall Oppnådd hiil Slurappor prosjeker Ingen 2-3 Flere 1 paen paen paener paener ,8 % 9,0 % 3,3 % 0,9 % ,7 % 7,1 % 2,4 % 0,8 % ,6 % 9,0 % 2,7 % 0,7 % ,0 % 9,0 % 2,9 % 1,1 % I al ,0 % 8,4 % 2,8 % 0,9 % Tabell 3 gir ilsvarende oversik over hvor sor andel av SkaFUNN-prosjekene som ble avslue med oppnådd paen i I illegg ser vi på om de var hhv. 1, 2 il 3, eller flere paener. Andelen av prosjeker med oppnådd paen varierer lie i perioden og lå rund 12 prosen, med lavese verdi i Hvis vi ser på alle prosjeker som ble avslue frem il og med 2005, er de ca. 8 prosen som ble avslue med 1 oppnådd paen, ca. 3 prosen ble avslue med 2-3 oppnådde paener og mindre enn 1 prosen av prosjekene hadde mins 4 oppnådde paener. Vi ser a disse andelene er mye lavere enn ilsvarende all for innovasjoner. En av flere mulig forklaringer er a de finnes andre måer å beskye innovasjoner på enn paenering, slik som varemerkebeskyelse, opphavsre og mønserbeskyelse. Ifølge SSBs sise innovasjonsundersøkelse kommer paener på andre plass eer varemerkebeskyelse (se figur 2 ovenfor). En annen forklaring er a de er sor andel innovaive foreak som ikke benyer innovasjonsbeskyelse (se figur 4). De er av ineresse å akkumulere prosjekdaa il foreaksnivå. De var 5299 foreak som var involver i mins e SkaFUNN-prosjek og som hadde lever slurappor i idsperioden Av disse var de 1821 foreak som levere slurappor i bare e av årene, 1680 levere i o av dem, 1137 i re og 661 levere i alle fire årene i idsperioden Tabell 4 viser hvordan foreakene fordeler seg eer leveringsår for slurapporen(e) og hvor sor andel av dem rapporere a de har oppnådde innovasjoner og paener. La oss undersrekke a e foreak kan være involver i flere prosjeker og derfor levere flere slurapporer hver år. De var også prosjeker hvor de var flere involvere foreak. I de sise ilfelle anar vi a alle benye innovasjonene og paenene oppnådd i løpe av prosjeke. I al er de 2874 foreak som inrodusere innovasjon i løpe av og de flese (2003 foreak) inrodusere denne bare i e av årene, 617 inrodusere innovasjon i o av årene, 211 i re og 43 inrodusere innovasjon i alle fire år i idsperioden Hvis vi ser på paener er de 773 foreak som oppnådde paen i løpe av og de flese (544 foreak) oppnådde dee bare i e av årene, 167 oppnådde paen i o av årene, 43 i re og 19 oppnådde paen i alle fire år i idsperioden Man kan se a begge andelene øke over id. 15

16 Resulaer av SkaeFUNN Rapporer 2007/36 Tabell 4. Andel foreak med oppnådde innovasjoner og paener i ifølge slurappor Anall Ingen Med Ingen Slurappor obs. innovasjon innovasjon paen Med paen ,2 % 55,8 % 84,1 % 15,9 % ,8 % 55,2 % 85,5 % 14,5 % ,1 % 66,9 % 82,5 % 17,5 % ,9 % 72,1 % 80,0 % 20,0 % I al ,2 % 63,8 % 82,9 % 17,1 % 2.4. Innovasjoner og paener i koble FoUsaisikk og SkaeFUNN-basen Som vi nevne foran, bruker vi i vår økonomeriske sudie i ugangspunke e uvalg av foreakene som omfaes av FoU-undersøkelsen og innovasjonsundersøkelsen, sisnevne gjennomfør i 2001 og Siden vi er ineresser å unye panelsrukuren i daa, begrenser vi oss i abellene nedenfor il de foreakene som vi har observasjoner for i begge årene (ved esimering av de økonomeriske modellene i kapiel 3, brukes også ubalsansere paneler). I illegg ar vi bor de som mangler observasjoner på nøkkelvariable. De var 3896 foreak i innovasjonsundersøkelsen i 2001 og 4655 foreak i Til slu sier vi igjen med 1689 foreak som finnes i begge undersøkelsene med opplysninger om alle nøkkelvariable. Vi minner om a innovasjoner og paenvariablene omfaer informasjon over en 3-års periode. For variablene som finnes på årsbasis, viser abellene gjennomsni over ilhørende sub-periode. Tabellene 5-10 inneholder deskripiv saisikk for en rekke variable der vi sammenligner alle foreakene i denne populasjonen eer forskjellige karakerisikker i o sub-perioder, dvs og Denne inndelingen, hvor førse sub-periode er perioden frem il SkaeFUNN ble innfør, gir oss mulighe il å observere hvordan foreakenes karakerisikker forandre seg under SkaeFUNN-perioden. Som nevn foran, må ikke disse allene olkes som a endringer mellom periodene (bare) skyldes innføringen av SkaeFUNN. Tabell 5 viser gjennomsni (og sandardavvik) for FoU kapialinensie og gjennomsnilig andel imeverk ufør av ansae med hhv. høy (h) og akademisk (ak) udannelse. De er beregne både for de fulle uvalg og for o deluvalg, hvorav de førse inkluderer foreak med posiive FoU inveseringer i alle år i gi subperiode (alle FOU>0) og de andre inkluderer foreak som invesere i FoU i mins e år i gi sub-periode (d_fou>0). Man kan se a i hoveduvalg er FoUkapialinensieen noe høyere i som i , mens den er noe lavere i de o deluvalgene. Samme mønsre gjelder andelene imeverk ufør av ansae med høy- og akademisk udannelse, dvs. de øke over id i hoveduvalge, men fal noe i de o deluvalgene. De foreakene som har permanen FoU-akivie (alle FOU>0) har de høyese verdiene på alle gie variablene, dvs. de har høyes FoU-kapialinensie og høyes andel ansae med høy- og akademisk udannelse. De foreakene som har noe FoU-akivie (d_fou>0), plasserer seg imellom alle foreak og de med permanen FoU-akivie. Man kan fasslå a de er en posiiv sammenheng mellom FoU akivie og sammenseningen av arbeidssyrken i foreake eer kunnskapsnivå. Andelen foreak med permanene FoU-invesering øke fra omren 30 il 40 prosen og andelen av de med noe FoU-invesering øke fra omren 40 prosen il 54 prosen i andre subperiode. Vi kan konkludere med a de ble høyere FoUakivie blan foreakene i uvalge eer innføring av SkaeFUNN (uen a dee selvfølgelig beyr a SkaeFUNN var årsaken il dee). De o sise linjene viser a de var omren 36 prosen av foreakene som benye SkaeFUNN-ordningen mins en gang i , mens 10,5 prosen benye den hver år. Tabell 5. Kvalifikasjoner, FoU og SkaeFUNN akivie (gjennomsni og sandard avvik) Anall observasjoner fouk 0,122(0,354) 0,125(0,384) h 23,5 % 24,6 % ak 5,9 % 6,4 % Andel obs. (alle FOU>0) 30,0 % 39,9 % fouk alle FOU>0 0,336(0,568) 0,292(0,566) h alle FOU>0 32,2 % 31,1 % ak alle FOU>0 11,2 % 10,6 % Andel obs. (d_fou>0) 39,8 % 53,6 % fouk d_fou>0 0,269(0,511) 0,228(0,502) h d_fou>0 29,2 % 28,5 % ak d_fou>0 9,3 % 9,0 % Andel obs. (alle SKF>0) 0 % 10,5 % Andel obs. (d_skf>0) 0 % 36,2 % Noe: Alle gjennomsni er over en 3-årsperiode. Tabell 6. Andeler av nyskapende foreak eer innovasjonsype og paen søking Anall observasjoner Ny produk for foreak (inpd) 41,2 % 36,7 % Ny produk for marked (inmar) 18,6 % 19,5 % Ny produksjonsprosess (inpcs) 33,3 % 22,4 % Mins en av dem (innova) 44,5 % 43,0 % Alle (inalle) 14,1 % 9,0 % inpd d_fou>0 81,0 % 61,6 % inmar d_fou>0 39,4 % 33,9 % inpcs d_fou>0 62,2 % 38,4 % innova d_fou>0 84,4 % 71,7 % inalle d_fou>0 29,9 % 16,1 % inpd d_skf >0-65,8 % inmar d_skf >0-38,6 % inpcs d_skf >0-39,9 % innova d_skf >0-74,6 % inalle d_skf >0-19,0 % Søke paen 13,9 % 13,9 % Paen inpd 27,6 % 27,8 % Paen inmar 32,8 % 35,9 % Paen inpcs 25,6 % 27,0 % Paen innova 26,3 % 26,5 % Paen inalle 34,5 % 34,9 % Paen d_fou>0 28,7 % 23,3 % Paen d_skf>0-24,6 % 16

17 Rapporer 2007/36 Resulaer av SkaeFUNN Tabell 7. Andeler av nyskapende foreak eer innovasjonsype, paen søking og sørrelse ansae ansae ansae >=100 ansae Anall observasjoner alle FOU>0 24,6 % 29,5 % 27,6 % 34,1 % d_fou>0 29,0 % 37,7 % 37,0 % 45,5 % alle SKF>0 0 % 0 % 0 % 0 % d_skf>0 0 % 0 % 0 % 0 % Ny produk for foreak (inpd) 27,8 % 44,0 % 40,1 % 45,8 % Ny produk for marked (inmar) 15,1 % 20,2 % 15,7 % 21,2 % Ny produksjonsprosess (inpcs) 22,6 % 34,0 % 30,1 % 39,3 % Søke paen 6,0 % 10,2 % 13,3 % 19,2 % Anall observasjoner alle FOU>0 34,7 % 43,2 % 43,1 % 38,1 % d_fou>0 41,1 % 52,4 % 57,3 % 56,7 % alle SKF>0 15,4 % 21,1 % 11,4 % 1,3 % d_skf>0 31,6 % 40,2 % 40,6 % 32,9 % Ny produk for foreak (inpd) 27,7 % 40,2 % 37,5 % 38,1 % Ny produk for marked (inmar) 15,8 % 21,3 % 19,8 % 19,9 % Ny produksjonsprosess (inpcs) 17,2 % 19,9 % 24,2 % 24,9 % Søke paen 8,4 % 10,3 % 13,3 % 19,1 % Tabell 6 oppsummerer informasjon om hvorvid foreakene oppnådde innovasjoner, ev. hvilken ype, og om de levere paensøknad i gi sub-periode. Man kan se a mindre enn halvparen av de 1689 foreakene i vår uvalg inrodusere mins en ype innovasjon, 44,5 prosen i og 43 prosen i Mange av foreakene inrodusere e ny eller vesenlig forbedre produk for foreake, eller en ny produksjonsprosess. Vesenlig færre foreak inrodusere ny produk for markede under 20 prosen i begge sub-perioder. Foreakene med alle re yper innovasjoner, so for en andel på 14 prosen i og for en enda lavere andel i De nese o grupper av all viser andelene av foreak med innovasjon i o deluvalg: foreakene med noe FoU-akivie (d_fou>0) og SkaeFUNN-foreakene (d_skf>0). Man kan se a andelen er høyere blan foreakene med noe FoUakivie enn i hoveduvalge, og enda høyere for SkaeFUNN-foreakene. Den sise gruppen av all viser andelene av foreak som søke om mins e paen i gi sub-periode for hhv. hovedsuvalge og forskjellige deluvalg. Bare 14 prosen oppga a de søke om mins e paen i gie sub-perioder. Denne andelen er noe høyere for foreak med innovasjon (særlig for de som inrodusere e ny produk for markede) og varierer mellom 25 og 35 prosen. Den er ganske sabil over id, med unnak for foreak med noe FoU-akivie, hvor denne andelen er noe lavere i For SkaeFUNN-foreak ligger andelen på 24,6 prosen i Tabell 7 viser hvordan de nyskapende foreakene med innovasjoner og paener fordeler seg på sysselseingsgrupper i gie sub-perioder. Vi definerer følgende fire sysselseingsgrupper: små foreak med ansae, mellomsmå foreak med ansae, mellomsore foreak med ansae og sore foreak med 100 eller flere ansae. Fra Tabell 7 kan man se a der er sore foreak som har den høyese FoU-akivieen. De er også de som er mes nyskapende og er mes akive blan paensøkere. Men hvis vi ser på uviklingen over id, er de små, mellomsmå og mellomsore foreakene som har sørse økning i FoU-akivie. De er også de som benyer SkaeFUNN-ordningen mes. Mens de er mellom 30 og 40 prosen av alle foreak som benye SkaeFUNN-ordning i mins e år i , er de omren 15 prosen av de små og 21 prosen av de mellomsmå foreakene fikk SkaeFUNN-subsidie årlig i For de mellomsore foreakene er denne andelen 11 prosen og bare li over 1 prosen av sore foreak benye SkaeFUNN-ordningen i alle år i De er også sore forskjeller mellom næringene (se Tabell 8). Man kan se a de flese foreakene i uvalge befinner seg i Indusri (omren 60 prosen av observasjonene). De er foreakene i jenesesekorene som er mes FoU-akive. De følges av Indusri og Andre, som omfaer peroleumsuvinning, kraf- og vannforsyning, osv. Disse er også mes innovaive og akive på paensøking. Når de gjelder inroduksjon av nye produker for foreake og paenering, er også foreak i Varehandel blan de mes akive. De har skjedd en sor uvikling over id i nesen alle næringer når de gjelder FoU-akivie. For eksempel var de i ransporsekoren dobbel så mange som invesere i FoU i sammenligne med Andelen som søke paen har imidlerid ikke forandre seg særlig mellom disse o sub-periodene, med unnak for Varehandel hvor andelen har øk mye. Hvis vi ser på hvem som har benye SkaeFUNN-ordningen mes, er de igjen foreakene i jenesesekoren og indusrien. Omren 23 prosen av foreakene i jenesesekorene og 12 prosen i indusrien benye seg av SkaeFUNN årlig i , og mer enn 40 prosen av foreakene i begge næringer fikk SkaeFUNN-subsidium i mins e år i denne perioden. La oss se nå nærmere på Indusri næringer. Vi fordeler Indusri i 11 følgende grupper baser på sandard for næringsgruppering (SN2002) 6 : 'indua'=produksjon av nærings- og nyelsesmidler (NACE 15-16) 'indubc'=produksjon av eksil- og bekledningsvarer, lær og lærvarer (NACE 17-19) 'indud'=produksjon av revarer (NACE 20) 'indue'=treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhe (NACE 21-22) 'indufgh'=produksjon av kull- og peroleums-, kjemiske, gummi- og plasproduker (NACE 23-25) 6 Samme gruppering skal vi bruke i økonomerisk analyse i nese seksjon. 17

18 Resulaer av SkaeFUNN Rapporer 2007/36 'indui'=produksjon av andre ikke-meallholdige mineralproduker (NACE 26) 'induj'=produksjon av mealler og meallvarer (NACE 27-28) 'induk'=produksjon av maskiner og usyr (NACE 29) 'indul'=produksjon av elekriske og opiske produker (NACE 30-33) 'indum'=produksjon av ranspormidler (NACE 34-35) 'indun'=annen indusriproduksjon (NACE 36-37) Man kan se fra Tabell 9 a de er foreakene i NACE (Produksjon av kull- og peroleums-, kjemiske, gummi- og plasproduker), NACE 29 (Produksjon av maskiner og usyr) og NACE (Produksjon av elekriske og opiske produker) som er mes FoUakive. De følges av NACE (Produksjon av mealler og meallvarer) og NACE (Annen indusriproduksjon), som omfaer bl.a. produksjon av møbler, musikkinsrumener, sporsarikler, spill og leker, gjenvinning, osv. Disse er også blan de mes innovaive og akive på paensøking. Tabell 8. Andeler av nyskapende foreak eer innovasjonsype, paen søking og næring Indusri Bygg Vareh. Transp. Tjenese Andre Anall observasjoner alle FOU>0 32,2 % 11,5 % 21,8 % 6,9 % 45,2 % 34,5 % d_fou>0 42,1 % 19,7 % 29,9 % 13,9 % 52,3 % 44,6 % alle SKF>0 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % d_skf>0 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Ny produk for foreak (inpd) 44,6 % 24,6 % 40,2 % 16,8 % 56,4 % 33,8 % Ny produk for marked (inmar) 19,8 % 11,5 % 13,8 % 6,4 % 31,5 % 13,5 % Ny produksjonsprosess (inpcs) 37,6 % 26,2 % 29,9 % 16,8 % 30,5 % 31,1 % Søke paen 16,5 % 3,3 % 12,6 % 1,2 % 13,7 % 15,5 % Anall observasjoner alle FOU>0 45,0 % 14,1 % 25,0 % 8,6 % 55,8 % 40,0 % d_fou>0 59,9 % 21,9 % 33,3 % 22,4 % 63,8 % 54,7 % alle SKF>0 11,6 % 1,6 % 3,6 % 5,8 % 23,1 % 5,3 % d_skf>0 43,4 % 18,8 % 17,9 % 6,3 % 48,7 % 22,7 % Ny produk for foreak (inpd) 43,4 % 9,4 % 34,5 % 15,5 % 48,7 % 12,0 % Ny produk for marked (inmar) 22,1 % 6,3 % 14,3 % 7,5 % 31,2 % 8,7 % Ny produksjonsprosess (inpcs) 27,4 % 7,8 % 8,3 % 8,6 % 25,6 % 14,0 % Søke paen 16,7 % 3,1 % 19,1 % 1,7 % 12,1 % 13,3 % Tabell 9. Andeler av nyskapende foreak eer innovasjonsype, paen søking og Indusri gruppe NACE NACE NACE 20 NACE Anall observasjoner alle FOU>0 22,9 % 25,9 % 17,5 % 10,8 % 57,5 % 23,6 % 33,1 % 47,8 % 55,1 % 27,3 % 37,7 % d_fou>0 32,1 % 46,6 % 31,7 % 16,9 % 62,1 % 40,0 % 41,7 % 55,4 % 62,2 % 38,8 % 52,5 % alle SKF>0 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % d_skf>0 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Ny produk for foreak (inpd) 43,5 % 48,3 % 22,2 % 28,5 % 63,2 % 41,8 % 41,7 % 50,0 % 64,3 % 38,0 % 55,7 % Ny produk for marked (inmar) 13,0 % 29,3 % 9,5 % 7,7 % 33,3 % 14,6 % 13,4 % 29,4 % 38,8 % 18,2 % 18,0 % Ny produksjonsprosess (inpcs) 38,2 % 31,0 % 20,6 % 25,4 % 54,0 % 40,0 % 40,2 % 39,1 % 50,0 % 30,6 % 47,5 % Søke paen 5,3 % 6,9 % 6,4 % 6,9 % 36,8 % 16,4 % 13,4 % 30,4 % 26,5 % 14,1 % 26,2 % Anall observasjoner alle FOU>0 34,9 % 50,9 % 31,8 % 20,6 % 62,7 % 41,1 % 42,3 % 62,8 % 68,7 % 37,3 % 65,0 % d_fou>0 56,8 % 59,7 % 48,5 % 40,5 % 74,7 % 50,0 % 56,9 % 73,3 % 76,8 % 55,1 % 80,0 % alle SKF>0 9,9 % 15,8 % 6,1 % 1,5 % 13,3 % 8,9 % 12,3 % 20,9 % 20,2 % 4,2 % 25,0 % d_skf>0 40,2 % 43,9 % 33,3 % 19,1 % 56,6 % 33,9 % 40,8 % 59,3 % 59,6 % 44,1 % 60,0 % Ny produk for foreak (inpd) 48,5 % 36,8 % 33,3 % 26,7 % 57,8 % 28,6 % 33,9 % 65,1 % 57,6 % 39,0 % 55,0 % Ny produk for marked (inmar) 24,2 % 19,3 % 13,7 % 12,2 % 33,7 % 14,3 % 16,2 % 39,5 % 30,3 % 14,4 % 31,7 % Ny produksjonsprosess (inpcs) 34,9 % 24,6 % 34,9 % 14,5 % 36,1 % 21,4 % 26,9 % 34,9 % 28,3 % 24,6 % 21,7 % Søke paen 7,6 % 5,3 % 10,6 % 6,9 % 33,7 % 12,5 % 15,4 % 33,7 % 22,2 % 16,1 % 26,7 % NACE NACE 26 NACE NACE 29 NACE NACE NACE

19 Rapporer 2007/36 Resulaer av SkaeFUNN Tabell 10. Andeler av nyskapende foreak eer innovasjonsype, paen søking og fylke Øsfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vesfold TelemarkAus-agder Ves- Agder Anall observasjoner alle FOU>0 30,7 % 27,4 % 31,7 % 30,9 % 32,8 % 35,0 % 35,4 % 33,3 % 24,3 % 31,3 % d_fou>0 40,9 % 32,9 % 39,7 % 36,4 % 41,0 % 42,5 % 44,8 % 46,2 % 37,8 % 34,4 % alle SKF>0 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % d_skf>0 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Ny produk for foreak (inpd) 45,5 % 40,4 % 47,0 % 34,6 % 39,3 % 40,0 % 51,0 % 43,6 % 40,5 % 37,5 % Ny produk for marked (inmar) 17,1 % 21,2 % 21,3 % 12,7 % 16,4 % 17,5 % 26,0 % 20,5 % 21,6 % 20,3 % Ny produksjonsprosess (inpcs) 39,8 % 35,6 % 34,8 % 34,6 % 39,3 % 36,3 % 37,5 % 25,6 % 32,4 % 25,0 % Søke paen 18,2 % 19,2 % 12,9 % 9,1 % 16,4 % 21,3 % 13,5 % 20,5 % 13,5 % 4,7 % Anall observasjoner alle FOU>0 37,5 % 38,6 % 35,7 % 32,1 % 42,1 % 45,0 % 41,8 % 45,0 % 40,5 % 40,6 % d_fou>0 53,4 % 54,3 % 47,7 % 53,6 % 52,6 % 56,3 % 50,0 % 50,0 % 62,2 % 57,8 % alle SKF>0 8,0 % 7,8 % 5,0 % 5,4 % 8,8 % 6,3 % 12,2 % 7,5 % 13,5 % 14,1 % d_skf>0 34,1 % 31,4 % 26,2 % 32,1 % 33,3 % 37,5 % 32,7 % 32,5 % 54,1 % 46,9 % Ny produk for foreak (inpd) 39,8 % 39,2 % 33,9 % 32,1 % 33,3 % 42,5 % 37,8 % 37,5 % 48,6 % 37,5 % Ny produk for marked (inmar) 17,1 % 17,7 % 19,8 % 16,1 % 15,8 % 18,8 % 22,5 % 15,0 % 24,3 % 26,6 % Ny produksjonsprosess (inpcs) 19,3 % 21,6 % 22,6 % 30,4 % 19,3 % 20,0 % 22,5 % 22,5 % 24,3 % 21,9 % Søke paen 13,6 % 17,0 % 13,8 % 12,5 % 15,8 % 20,0 % 12,2 % 20,0 % 10,8 % 14,1 % Tabell 10 (fors.). Andeler av nyskapende foreak eer innovasjonsype, paen søking og fylke Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Finnmark Anall observasjoner alle FOU>0 29,4 % 33,3 % 18,4 % 28,4 % 26,8 % 23,1 % 29,5 % 17,2 % 21,4 % d_fou>0 39,1 % 43,0 % 26,3 % 47,7 % 34,0 % 33,3 % 37,7 % 31,0 % 35,7 % alle SKF>0 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % d_skf>0 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Ny produk for foreak (inpd) 41,9 % 42,4 % 29,0 % 43,1 % 36,1 % 25,6 % 34,4 % 27,6 % 21,4 % Ny produk for marked (inmar) 17,4 % 19,4 % 10,5 % 18,4 % 16,5 % 7,7 % 18,0 % 10,3 % 7,1 % Ny produksjonsprosess (inpcs) 29,4 % 33,9 % 21,1 % 41,3 % 29,9 % 25,6 % 29,5 % 17,2 % 28,6 % Søke paen 22,8 % 7,3 % 7,9 % 18,4 % 13,4 % 0 % 6,6 % 10,3 % 0 % Anall observasjoner alle FOU>0 42,6 % 42,9 % 31,6 % 50,5 % 46,5 % 40,0 % 29,5 % 31,0 % 0 % d_fou>0 56,3 % 55,8 % 44,7 % 63,6 % 55,6 % 52,5 % 47,5 % 51,7 % 15,4 % alle SKF>0 13,7 % 13,5 % 10,5 % 10,3 % 19,2 % 20,0 % 11,5 % 20,7 % 0 % d_skf>0 44,3 % 39,3 % 34,2 % 46,7 % 39,4 % 45,0 % 32,8 % 37,9 % 7,7 % Ny produk for foreak (inpd) 32,8 % 37,4 % 34,2 % 43,9 % 39,4 % 25,0 % 32,8 % 41,4 % 7,7 % Ny produk for marked (inmar) 24,6 % 19,0 % 13,2 % 20,6 % 19,2 % 15,0 % 16,4 % 17,2 % 7,7 % Ny produksjonsprosess (inpcs) 20,2 % 22,1 % 15,8 % 28,0 % 21,2 % 22,5 % 27,9 % 31,0 % 7,7 % Søke paen 16,4 % 12,9 % 7,9 % 16,8 % 14,1 % 5,0 % 6,6 % 3,5 % 0 % Når de gjelder inroduksjon av nye produker for foreake og marked og av nye produksjonsprosesser, er også foreak i NACE (Produksjon av næringsog nyelsesmidler) og NACE (Produksjon av eksil- og bekledningsvarer, lær og lærvarer) blan de mes akive. De har skjedd en sor uvikling over id i nesen alle næringer når de gjelder FoU-akivie. For eksempel var de i NACE (Produksjon av eksilog bekledningsvarer, lær og lærvarer), NACE 20 (Produksjon av revarer) og NACE (Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhe) dobbel så mange som invesere i FoU årlig i sammenligne med Andelen som søke paen har ikke forandre seg særlig mellom disse o sub-periodene, med unnak for NACE (Produksjon av nærings- og nyelsesmidler) og NACE 20 (Produksjon av revarer) hvor andelen har øk mye. Hvis vi ser på hvem som har benye SkaeFUNNordningen mes, er de igjen foreakene i NACE 29 (Produksjon av maskiner og usyr), NACE (Produksjon av elekriske og opiske produker) og NACE (Annen indusriproduksjon), hvor mellom 20 og 25 prosen av foreakene benye seg av SkaeFUNN årlig i , og omren 60 prosen av foreakene i disse næringsgrupper fikk SkaeFUNNsubsidium i mins e år i denne perioden. 19

20 Resulaer av SkaeFUNN Rapporer 2007/36 Tabell 10 viser hvordan de nyskapende foreakene med innovasjoner og paener fordeler seg på fylker i gie sub-perioder. De flese foreak befinner seg i Akershus, Oslo, Rogaland og Hordaland fylker. FoU akivie er ganske lik i de flese av fylker med uak for foreak i Buskerud, Vesfold, Telemark og Møre og Romsdal som er mes FoU-akive og foreak i Sogn og Fjordane, Troms og Finnmark som er mins FoU-akive. Foreakene i Vesfold er absolu bese på alle yper innovasjoner. De følges av Øsfold og Oslo. Mins innovaive er foreakene i Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Troms og Finnmark. Når de gjelder paenering er foreakene i Buskerud, Telemark og Rogaland som er de mes akive på paensøking, mens de var ingen paensøknader fra foreak i Nord-Trøndelag og Finnmark i Hvis vi ser på uvikling over id er de Aus Agder, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Troms, hvor FoU-akivie øke mes. Og de var disse fylker hvor SkaeFUNN ordning var benye mes i Ineressan å merke a de er veldig få foreak i Oslo som fikk SkaeFUNN subsidium i gi a de hadde ganske høy FoU-akivie. De er bare Finnmark som har enda lavere andel av SkaeFUNN-foreak. Andelen som søke paen har igjen forandre seg lie mellom gie o sub-periodene, med unnak for Ves-Agder hvor andelen har øk mye og Troms hvor andelen fale mye. De o nese abellene viser overganger mellom forskjellige ilsander i gie o sub-perioder. Tilsandene er Med innovasjon Uen innovasjon (Tabell 11) og Paensøker Ikke paensøker (se Tabell 12). Denne ypen analyse gir empiriske esimaer for overgangssannsynligheer fra en ilsand il annen. La oss se på innovasjonsilsander førs, jfr. Tabell 11. De var 752 foreak blan de 1689 foreakene i gi sample som inrodusere mins en innovasjon i Av disse var de omren 64 prosen som inrodusere innovasjoner også i , mens 36 prosen ikke gjorde de. Av de 937 foreakene som ikke hadde innovasjoner i , var de omren 74 prosen som heller ikke inrodusere noen innovasjoner i Hvis vi ser bare på SkaeFUNN-foreakene, øker sannsynligheen for overgang fra Uen innovasjon il Med innovasjon krafig og er lik 63 prosen. Videre er sannsynligheen for å forbli i ilsanden Med innovasjon er hele 81,5 prosen. For foreak som ikke får SkaFUNN er disse sannsynligheene mye lavere enn i hoveduvalge og er lik hhv. 15 og 48 prosen. Dee indikerer a SkaeFUNNforeak er mer innovaive enn andre foreak. La oss il slu se på paener. De var 234 paensøkere i blan de 1689 foreakene i gi sample. Av disse var de omren 61 prosen som også søke om paen i Av (de 1455) foreakene som ikke søke paen i , var de omren 94 prosen som heller ikke søke paen i Hvis vi ser bare på SkaeFUNN-foreakene, er sannsynligheen for overgang fra Ikke paensøker il Paensøker 12 prosen, mens sannsynligheen for å forbli i kaegorien Paensøker er 70 prosen. For foreak som ikke mook SkaeFUNN er disse sannsynligheene noe lavere enn i hoveduvalge: hhv. 4 og 48 prosen. Man kan konkludere med a sammenhengen mellom SkaeFUNN og paenering ikke er så serk som for andre yper innovasjoner. Tabell 11. Overgangsanalyse, innovasjoner Alle foreak Med innovasjon Uen innovasjon Alle foreak Andel med innovasjon 43,0 % 64,2 % 25,9 % Andel uen innovasjon 57,0 % 35,8 % 74,1 % Derav: SkaeFUNN-foreak Andel med innovasjon 74,6 % 81,5 % 62,6 % Andel uen innovasjon 25,4 % 18,5 % 37,4 % Ikke SkaeFUNN-foreak Andel med innovasjon 25,1 % 45,7 % 14,6 % Andel uen innovasjon 75,0 % 54,3 % 85,5 % Tabell 12. Overgangsanalyse, paener Alle foreak Paen-søker Ikke paensøker Alle foreak Andel paensøkere 13,9 % 60,7 % 6,4 % Andel ikke paensøkere 86,1 % 39,3 % 93,6 % Derav: SkaeFUNN-foreak Andel paensøkere 24,6 % 70,2 % 11,7 % Andel ikke paensøkere 75,5 % 29,9 % 88,3 % Ikke SkaeFUNN-foreak Andel paensøkere 7,9 % 48,0 % 3,8 % Andel ikke paensøkere 92,1 % 52,0 % 96,2 % 20

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer Inernasjonale prisimpulser il imporere konsumvarer Johan Øverseh Røsøen, konsulen i Økonomisk avdeling 1 Den lave konsumprisveksen i Norge kan i sor grad forklares ved krafig prisfall på imporere varer,

Detaljer

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG Noaer Documens 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG Noaer 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG

Detaljer

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1 . Berak følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < T = 0 + Y, 0 < < Hvor Y er BNP, C er priva konsum, I er privae realinveseringer, G er offenlig kjøp av varer og jeneser, T er

Detaljer

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08.

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08. E samarbeid mellom kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor Indeksveileder 2014 Indeksregulering av busskonraker Indeksgruppe 05.08.2015 Innhold 1. Innledning...2 1.1 Bakgrunn...2 2 Anbefal reguleringsmodell

Detaljer

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%?

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%? Forelesning 4 og 5 MET59 Økonomeri ved David Kreiberg Vår 011 Diverse oppgaver Oppgave 1. Ana modellen: Y β + β X + β X + β X + u i 1 i i 4 4 i i Du esimerer modellen og oppnår følgende resulaer ( n 6

Detaljer

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse Visa Analyse AS Rappor 35/11 Leveid og resverdi i samfunnsøkonomisk analyse Haakon Vennemo Visa Analyse 5. januar 2012 Dokumendealjer Visa Analyse AS Rapporiel Rappor nummer xxxx/xx Leveid og resverdi

Detaljer

Ukemønsteret i bensinmarkedet

Ukemønsteret i bensinmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2006 Ukemønsere i bensinmarkede en empirisk analyse Elisabeh Flasnes Veileder: Professor Frode Seen Uredning i fordypnings-/spesialfagsområde: Markedsføring og konkurranse

Detaljer

Eksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4

Eksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4 Regneeksempel - ilskudd il privae barnehager 2013 Eksempel på beregning av ilskuddssaser. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.04.2014 Eksempel på beregning av saser for ilskudd il drifskosnader eer 4 Kommunens budsjeere

Detaljer

1999/37 Rapporter Reports. Trygve Martinsen. Avanseundersøkelse for detaljhandel. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

1999/37 Rapporter Reports. Trygve Martinsen. Avanseundersøkelse for detaljhandel. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger 1999/37 Rapporer Repors Trygve Marinsen Avanseundersøkelse for dealjhandel Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien publiseres saisiske analyser, meode- og modellbeskrivelser

Detaljer

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2007 Boligprisveks og markedssrukur i Danmark og Norge Philip Harreschou og Sig Økland Veiledere: Frode Seen og Guorm Schjelderup Maseruredning ved foreaks- og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Persistens og interaksjonseffekter ved bruk av ulike offentlig finansierte FoU-virkemidler

Persistens og interaksjonseffekter ved bruk av ulike offentlig finansierte FoU-virkemidler Rapporer 2016/12 Innovasjons- og verdiskapingseffeker av uvalge næringspoliiske virkemidler Persisens og ineraksjonseffeker ved bruk av ulike offenlig finansiere FoU-virkemidler Når FoU-virkemidlene u

Detaljer

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Obligaorisk øvelsesoppgave våren 22 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å få godkjen besvarelsen må den i hver fall: gi mins

Detaljer

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger Working Paper 1996:3 Korere arbeidsid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illusrere mulige korsikige og langsikige sammenhenger av Bjar Holsmark Sepember 1996 ISSN: 84-452X 1 2 sammendrag De

Detaljer

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul Spesialisering: Anvend makro 5. Modul 1.B Lineære regresjonsmodeller og minse kvadraers meode (MKM) Drago Berghol Norwegian Business School (BI) 10. november 2011 Oversik I. Inroduksjon il økonomeri II.

Detaljer

Obligatorisk oppgave ECON 1310 høsten 2014

Obligatorisk oppgave ECON 1310 høsten 2014 Obligaorisk oppgave EON 30 høsen 204 Ved sensuren vil oppgave elle 20 prosen, oppgave 2 elle 50 prosen, og oppgave 3 elle 30 prosen. For å få godkjen må besvarelsen i hver fall: gi mins re nesen rikige

Detaljer

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010 Noa Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme NVE - Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2011 Vår ref.: NVE Arkiv: 200904925 Kopi: Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 06

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 06 Løsningsforslag il obligaorisk øvelsesoppgave i ECON 0 høsen 06 Oppgave (vek 50%) (a) Definisjon komparaive forrinn: Den ene yrkesgruppen produserer e gode relaiv mer effekiv enn den andre yrkesgruppen.

Detaljer

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2016 Vår ref.: 201403906 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inneksrammer

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE RBEIDSGIVERPOLITISK PLTTFORM ÅS KOMMUNE MÅL, VERDIER OG STSNINGSOMRÅDER I ÅS KOMMUNES RBEIDSGIVERPOLITIKK 200 3 200 6 Dok ID Side av dminisrer av Godkjen av Dao Versjon 1 13 Brynhild Hovde Kommunesyre

Detaljer

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008 S TYRES AK Syremøe 07 23.sepember Syresak 53/2008 MÅLTALL framidig uvikling av sudenall og sudieprogrammer KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47) 22 99 55 00 FAKS: (+47)

Detaljer

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder Produksjonsgape i Norge en sammenlikning av beregningsmeoder Hilde C. Bjørnland, posdokor ved Økonomisk Insiu, Universiee i Oslo, Leif Brubakk og Anne Sofie Jore, seniorrådgivere i Økonomisk avdeling,

Detaljer

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim.

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim. Alkoholpoliikk Samfunnsøkonomiske perspekiver på bruk av avgifer og reguleringsilak, anvend på Norge Parick B Ranheim Maseroppgave Maser of Philosophy in Environmenal and Developmen Economics UNIVERSITETET

Detaljer

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller Beydning av feilspesifiser underliggende hasard for esimering av regresjonskoeffisiener og avhengighe i fraily-modeller Bjørnar Tumanjan Morensen Maser i fysikk og maemaikk Oppgaven lever: Mai 2007 Hovedveileder:

Detaljer

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye Økonomiske analyser 3/2005 Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torsein Bye Bruk av fossil

Detaljer

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet FFI-rappor 2011/02404 Realkosnadsveks i Forsvare beydningen av innsasfakorenes subsiusjonsmulighe Seinar Gulichsen og Karl R. Pedersen (SNF) Forsvares forskningsinsiu (FFI) 1. mars 2012 FFI-rappor 2011/02404

Detaljer

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høs 2007 Uredning i fordypnings-/spesialfagområde: Regnskap og økonomisk syring Veileder: Kjell Henry Knivsflå En regnskapsbaser verdseelse av Kongsberg Auomoive av Denne

Detaljer

BNkreditt AS. Årsrapport 2011

BNkreditt AS. Årsrapport 2011 BNkredi AS Årsrappor 2011 Innhold Nøkkelall...3 Syres berening...4 Resularegnskap... 10 Balanse pr. 31.12... 11 Endring i egenkapial i 2010 og 2011... 12 Konansrømoppsilling... 13 Noer... 14 Noe 1. Regnskapsprinsipper

Detaljer

Humankapitalens rolle for den økonomiske veksten i Norden

Humankapitalens rolle for den økonomiske veksten i Norden Humankapialens rolle for den økonomiske veksen i Norden Achraf Bougroug Masergradsoppgave i Samfunnsøkonomi Ved økonomisk insiu UNIVERSITETET I OSLO 18. augus 2008 i Forord Arbeide med denne oppgaven

Detaljer

Pengemengdevekst og inflasjon

Pengemengdevekst og inflasjon Pengemengdeveks og inflasjon - en empirisk analyse og eoreiske berakninger Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi av Sian Brundland Berge Insiu for økonomi Universiee i Bergen Våren 2004 KAPITTEL 1 INNLEDNING...

Detaljer

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005 Elgbeieregisrering i Trysil og omegn 2005 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf: 35 06 77 00 Fax: 35 06 77 09 Epos: pos@fna.no Oppdragsgiver: Trysil og Engerdal Umarksråd Uarbeide av: -Lars Erik Gangsei

Detaljer

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden?

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden? Økonomiske analyser 6/2004 Teknologisk uvikling og flyende naurgass Teknologisk uvikling og flyende naurgass Vil kosnadene ved nye LNG anlegg falle yerligere i fremiden? Mads Greaker og Eirik Lund Sagen

Detaljer

MAT1030 Forelesning 26

MAT1030 Forelesning 26 MAT030 Forelesning 26 Trær Roger Anonsen - 5. mai 2009 (Sis oppdaer: 2009-05-06 22:27) Forelesning 26 Li repeisjon Prims algorime finne de minse uspennende ree i en veke graf en grådig algorime i den forsand

Detaljer

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst En sammenligning av økonomiske eorier for regional veks av Grehe Lunde Masergradsoppgave i samfunnsøkonomi 30 sudiepoeng Insiu for økonomi Norges fiskerihøgskole Universiee i Tromsø Mai 2008 I Forord Arbeide

Detaljer

Forelesning 25. Trær. Dag Normann april Beskjeder. Oppsummering. Oppsummering

Forelesning 25. Trær. Dag Normann april Beskjeder. Oppsummering. Oppsummering Forelesning 25 Trær Dag Normann - 23. april 2008 Beskjeder Roger har bed meg gi følgende beskjeder: 1 De mese av plenumsregningen i morgen, 24/4, blir avleregning, slik a sudenene ikke kan belage seg på

Detaljer

Forelesning 26. MAT1030 Diskret Matematikk. Trær med rot. Litt repetisjon. Definisjon. Forelesning 26: Trær. Roger Antonsen

Forelesning 26. MAT1030 Diskret Matematikk. Trær med rot. Litt repetisjon. Definisjon. Forelesning 26: Trær. Roger Antonsen MAT1030 Diskre Maemaikk Forelesning 26: Trær Roger Anonsen Insiu for informaikk, Universiee i Oslo Forelesning 26 5. mai 2009 (Sis oppdaer: 2009-05-06 22:27) MAT1030 Diskre Maemaikk 5. mai 2009 2 Li repeisjon

Detaljer

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka YF kapiel 3 Formler Løsninger il oppgavene i læreoka Oppgave 301 a E 0,15 l 0,15 50 375 Den årlige energiproduksjonen er 375 kwh. E 0,15 l 0,15 70 735 Den årlige energiproduksjonen er 735 kwh. Oppgave

Detaljer

Indikatorer for underliggende inflasjon,

Indikatorer for underliggende inflasjon, Indikaorer for underliggende inflasjon i Norge Moren Jonassen, assiserende direkør i Pengepoliisk avdeling, og Einar Wøien Nordbø, konsulen i Økonomisk avdeling i Norges Bank 1 En senralbank som skal syre

Detaljer

Beskjeder. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering

Beskjeder. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering Beskjeder MAT1030 Diskre maemaikk Forelesning 25: Trær Dag Normann Maemaisk Insiu, Universiee i Oslo 23. april 2008 Roger har bed meg gi følgende beskjeder: 1 De mese av plenumsregningen i morgen, 24/4,

Detaljer

Valuta og valutamarked 1

Valuta og valutamarked 1 Kapiel 14, sepember 2015 Valua og valuamarked 1 De flese land har sin egen pengeenhe, som norske kroner i Norge. Valua er penger fra e anne land, og valuakursen er prisen på valua mål i vår pengeenhe.

Detaljer

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Eksamensoppgave høsten 2011

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Eksamensoppgave høsten 2011 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Eksamensoppgave høsen 2 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å beså eksamen, må besvarelsen i hver fall: gi mins re rikige svar

Detaljer

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet CDO-er: Nye muligheer for å invesere i kredimarkede Keil Johan Rakkesad og Sindre Weme rådgiver og spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 Omseelige insrumener for overføring av og handel

Detaljer

Årsmelding 2010. mai 2011

Årsmelding 2010. mai 2011 Årsmelding 2010 mai 2011 Om NOKUT side 2 Tilbakeblikk på 2010: Førse år med nye NOKUT side 3 Tilsyn med norsk høyere udanning og fagskoleudanning side 5 Kvaliesuvikling gjennom uredning, evaluering og

Detaljer

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm RAPPORT 01/44 Kalkulasjonsrenen Michael Hoel og Seinar Srøm Dokumendealjer Visa Analyse AS Rappornummer 01/44 Rapporiel Kalkulasjonsrenen ISBN 978-8-816-093-1 Forfaer Michael Hoel og Seinar Srøm Dao for

Detaljer

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi 006/ Noaer 006 Håvard Hungnes Noaer Hvievarer 006. Modell og prognose Gruppe for Makroøkonomi I. Innledning og konklusjon 1 På oppdrag fra norske elekroleverandørers landsforening (NEL) har vi uarbeide

Detaljer

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Økonomisk analyser 2/2004 Fører høy oljepris il øk oljeboring? Fører høy oljepris il øk oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knu Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Hvor lenge vil OPEC se seg jen med høye

Detaljer

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 4.12.2015 Vår ref.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning

Detaljer

Oppgaveverksted 3, ECON 1310, h14

Oppgaveverksted 3, ECON 1310, h14 Oppgaveverksed 3, ECON 30, h4 Oppgave I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men de er ikke men a du skal bruke id på å forklare modellen uover de som blir spur

Detaljer

OVERBYGNINGSKLASSER...

OVERBYGNINGSKLASSER... Hovedkonore Generelle ekniske krav Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 OVERBYGNINGSKLASSER... 3 3 KVALITETSKLASSER... 5 4 RAPPORTERING AV FEIL... 6 4.1 Generel...6 4.2 Ufylling... 6 4.3 Behandling

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Usa eksamen i: ECON315/415 Inroducory Economerics Eksamensdag: Fredag 11. augus 26 Tid for eksamen: kl. 9: 12: Oppgavesee er på 5 sider Tillae hjelpemidler: Alle

Detaljer

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap Mare Taylor Bye, KUN Sener for kunnskap og likesilling 'i Sener for kunnskap og likesilling Prosjeke 'Familiegjenforene kvinner i disrike' har karlag siuasjonen for familiegjenforene kvinner i Namdalseid

Detaljer

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller Om muligheen for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller av Kjell-Arild Rein Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi Våren Insiu for økonomi Universiee i Bergen . INNLEDNING.. LITTERATUR 3.

Detaljer

Eksamen i STK4060/STK9060 Tidsrekker, våren 2006

Eksamen i STK4060/STK9060 Tidsrekker, våren 2006 Eksamen i STK4060/STK9060 Tidsrekker, våren 2006 Besvarelsen av oppgavene nedenfor vil ugjøre de vesenlige grunnlage for karakergivningen, og ugangspunke for den munlige eksaminasjonen. De er meningen

Detaljer

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris?

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris? Rapporer 15/2011 Magne Holsad og Finn Erik L. Peersen Hvordan reagerer srømforbruke i alminnelig forsyning på endringer i spopris? Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer I denne serien

Detaljer

Eksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri

Eksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri Insiu for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i FIN3006 Anvend idsserieøkonomeri Faglig konak under eksamen: Kåre Johansen Tlf.: 73 59 9 36 Eksamensdao: 4. juni 05 Eksamensid (frail): 6 imer (09.005.00) Sensurdao:

Detaljer

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen Krediilbudseffeker i boligeespørselen Trond Arne orgersen Karl Robersen Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2007:6 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen i srid med åndsverkloven

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 OMSORGSBOLIGER I PRESTFOSS Rådmannens forslag il vedak: Budsjerammen il prosjek 030030 Omsorgsboliger i Presfoss økes.

Detaljer

Valuta og valutamarked 1. Innhold

Valuta og valutamarked 1. Innhold Forelesningsnoa 12, 20. mars 2015 Valua og valuamarked 1 Innhold Valua og valuamarked...1 Valua og valuakurs...1 Realvaluakurs...2 Valuamarked og valuakursregimer...6 Eerspørsel og ilbud eer valua...7

Detaljer

Kina 20 år med økonomiske reformer

Kina 20 år med økonomiske reformer Inernasjonal Poliikk 58 (2) 2000: 215-232 Kina ISSN 200020 år med - 577X økonomiske reformer 215 Kina 20 år med økonomiske reformer Nina Langbraaen Nina Langbraaen, (f. 1963), er cand.poli. med hovedfag

Detaljer

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen SNF-arbeidsnoa nr. 06/11 Verdseing av langsikige infrasrukurprosjeker av Kåre P. Hagen SNF Prosjek nr. 2437 Prinsipiell vurdering av mernye av sore infrasrukurilak Prosjeke er finansier av Kysverke SAMFUNNS-

Detaljer

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene?

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene? UNIVERSITETET I STAVANGER Savanger, våren 2011 Bør senralbanken a mer hensyn il boligprisene? En sudie av de norske boligmarkede Av Marie Sjursen Uredning i spesialiseringen Samfunnsøkonomi DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE

Detaljer

Forelesning nr.9 INF 1410

Forelesning nr.9 INF 1410 Forelesning nr.9 INF 141 29 espons il generelle C- og -kreser 3.3.29 INF 141 1 Oversik dagens emaer Naurlig espons respons il generelle C- og -kreser på uni-sep funksjonen Naurlig og vungen respons for

Detaljer

Effekten av endringer i lakseprisen på aksjekursen til noen utvalgte lakseselskaper på Oslo Børs.

Effekten av endringer i lakseprisen på aksjekursen til noen utvalgte lakseselskaper på Oslo Børs. Effeken av endringer i lakseprisen på aksjekursen il noen uvalge lakseselskaper på Oslo Børs. av Bri Albrigsen Masergradsoppgave i fiskerifag sudierening bedrifsøkonomi (30 sp) Insiu for økonomi Norges

Detaljer

Notater. Katharina Henriksen. Justering for kvalitetsendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen. En studie basert på hedonisk imputeringsmetode

Notater. Katharina Henriksen. Justering for kvalitetsendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen. En studie basert på hedonisk imputeringsmetode 2006/58 Noaer Kaharina Henriksen Noaer Jusering for kvaliesendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen En sudie baser på hedonisk impueringsmeode Avdeling for økonomisk saisikk/seksjon for økonomiske

Detaljer

og ledelse av forsyningskjeder Kapittel 4 Del A - Prognoser SCM200 Innføring i Supply Chain Management

og ledelse av forsyningskjeder Kapittel 4 Del A - Prognoser SCM200 Innføring i Supply Chain Management Logisikk og ledelse av forsyningskjeder Kapiel 4 Del A - Prognoser M200 Innføring i Suin Man Rasmus Rasmussen PREDIKSJON En prediksjon (forecas forecas) er en prognose over hva som vil skje i framiden.

Detaljer

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene Bankers ulånspoliikk over konjunkurene en analyse av opimalie fra e foreaksøkonomisk synspunk av irik Fjellså Hærem Maseroppgave Maseroppgaven er lever for å fullføre graden Maser i samfunnsøkonomi (Profesjonssudium

Detaljer

Eksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri

Eksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri Insiu for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i FIN3006 Anvend idsserieøkonomeri Faglig konak under eksamen: Kåre Johansen Tlf.: 73 59 19 36 Eksamensdao: 23. mai 2014 Eksamensid (fra-il): 6 imer (09.00 15.00)

Detaljer

Subsidier til klimavennlige teknologier.

Subsidier til klimavennlige teknologier. Subsidier il klimavennlige eknologier. En sudie av opimale yper og baner. Beae Ellingsen Maseroppgave i samfunnsøkonomi Økonomisk insiu UNIVERSITETET I OSLO 04.05.2009 I Forord Denne oppgaven er skreve

Detaljer

Påvirker flytting boligprisene?

Påvirker flytting boligprisene? Påvirker flying boligprisene? Trond-Arne Borgersen Jørund Greibrokk Dag Einar Sommervoll Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2008:3 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen

Detaljer

Prising av opsjoner på OBXindeksen

Prising av opsjoner på OBXindeksen NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 0..006 Prising av opsjoner på OBXindeksen Evaluering av ulike volailiesmodeller Av Jan-Ivar Kemi og Rune Bråen Lihol Veileder: Førseamanuensis Jonas Andersson Maseruredning

Detaljer

Løsningsforslag til regneøving 5. Oppgave 1: a) Tegn tegningen for en eksklusiv eller port ved hjelp av NOG «NAND» porter.

Løsningsforslag til regneøving 5. Oppgave 1: a) Tegn tegningen for en eksklusiv eller port ved hjelp av NOG «NAND» porter. TFE4110 Digialeknikk med kreseknikk Løsningsforslag il regneøving 5 vårsemeser 2008 Løsningsforslag il regneøving 5 Ulever: irsdag 29. april 2008 Oppgave 1: a) Tegn egningen for en eksklusiv eller por

Detaljer

SÅ ENKEL OG HENDIG Å BRUKE

SÅ ENKEL OG HENDIG Å BRUKE YTELSE OG UTVIKLING 50 ÅRS ERFARING Trovac Indusries ble grunnlag i 1960, og er kjen for sin høye kvalie, høye yelser og lave søynivå, i e elegan burgunder design. Cyclo Vac er i dag en av verdens sørse

Detaljer

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager Norges Banks lagersyring av konaner Knu Are Aasvei, konsulen i Finansmarkedsavdelingen, og Thomas Kjørsad, konsulen i Avdeling for konane bealingsmidler 1 For å kunne ivarea sin seddel- og mynforsyningsplik,

Detaljer

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen.

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen. NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, vår 2007 Endringene i de norske pensjonssyseme, konsekvensene og den sille pensjonsreformen. Eer innføringen av obligaorisk jenesepensjon har anall omdanninger fra yelsespensjon

Detaljer

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2005 Siviløkonomuredning i fordypningsområde: Økonomisk Syring (BUS) Veileder: Knu Boye Regnskapsanalyse og verdseelse av Gresvig ASA Av Roger Linnerud Denne uredningen

Detaljer

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24 Oppgave. Vis hvordan vi finner likeveksløsningen for Y. Hin: Se forelesningsnoa 4 Økonomisk akivie på kor sik, side 23-24 2. Gi en begrunnelse for hvorfor de er rimelig å ana a eksporen er eksogen i denne

Detaljer

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter.

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter. Lørdagsverksed i fysikk. Insiu for fysikk, NTNU. Høsen 007. Veiledning: 8. sepember kl :5 5:00. Øving : evegelse. Vekorer. Enheer. Oppgave a) Per løper 800 m på minuer og 40 sekunder. Hvor sor gjennomsnisfar

Detaljer

Konsekvenser ved utsettelse av klimatiltak

Konsekvenser ved utsettelse av klimatiltak Konsekvenser ved useelse av klimailak av Cecilie Skjellevik Maseroppgave Maseroppgaven er lever for å fullføre graden Maser i samfunnsøkonomi Universiee i Bergen, Insiu for økonomi Juni 2008 0BForord Forord

Detaljer

Faktorer bak bankenes problemlån

Faktorer bak bankenes problemlån Fakorer bak bankenes problemlån Tor Oddvar Berge, seniorrådgiver, og Karine Godding Boye, konsulen, begge i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 I denne analysen ser vi på hvilke makroøkonomiske fakorer

Detaljer

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Ar. Nr.: 0303 00 Innholdsforegnelse 1. rmasjon om farer 2 2. Funksjonsprinsipp 2 3. onasje 3 4. Elekrisk ilkopling 3 4.1 Korsluningsvern 3 4.2

Detaljer

SNF-rapport nr. 12/05. Identifisering av realopsjonselementer innen UMTS markedet og irreversible investeringer under asymmetrisk duopol

SNF-rapport nr. 12/05. Identifisering av realopsjonselementer innen UMTS markedet og irreversible investeringer under asymmetrisk duopol Idenifisering av realopsjonselemener innen UMTS markede og irreversible inveseringer under asymmerisk duopol av Tor Olav Gabrielsen Eivind Thorseinsen SN-prosjek nr. 730 Verdseing med realopsjoner POGAMOMÅDET

Detaljer

~/stat230/teori/bonus08.tex TN. V2008 Introduksjon til bonus og overskudd

~/stat230/teori/bonus08.tex TN. V2008 Introduksjon til bonus og overskudd ~/sa23/eori/bonus8.ex TN STAT 23 V28 Inrodukson il bonus og overskudd Bankinnskudd Ana a vi ønsker å see e viss beløp y i banken ved id = for å ha y n ved id = n. Med en reneinensie δ må vi see inn y =

Detaljer

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%)

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%) Fag 67 VVS-eknikk Eksamen 8. mai 998 Løsningsforslag Oppgave (%) (NR = Normalreglemene, ekniske besemmelser,.ugave, 99) Nødvendig akareal som skal dreneres pr. aksluk faslegges, ofe avhengig av akes fallforhold.

Detaljer

WORKING PAPER SERIES

WORKING PAPER SERIES ISSN 1503-299X WORKING PAPER SERIES No. 9/2003 SPORTSFISKE ETTER LAKS. EN BIOØKONOMISK ANALYSE. Rune Logsein Anders Skonhof Deparmen of Economics N-7491 Trondheim, Norway www.sv.nnu.no/iso/wp/wp.hm Laks0503

Detaljer

Eksamensoppgave i TFY4190 Instrumentering

Eksamensoppgave i TFY4190 Instrumentering Insiu for fysikk Eksamensoppgave i TFY49 Insrumenering Faglig konak under eksamen: Seinar Raaen Tlf.: 482 96 758 Eksamensdao: 6. mai 27 Eksamensid (fra-il): 9: 3: Hjelpemiddelkode/Tillae hjelpemidler:

Detaljer

Styring av romfartøy STE6122

Styring av romfartøy STE6122 Syring av romfarøy STE6122 3HU -. 1LFNODVVRQ Høgskolen i Narvik Høs 2000 Forelesningsnoa 8 1 6W\ULQJ RJ UHJXOHULQJ DY RULHQWHULQJ,, Nødvendig med nøyakig syring og/eller regulering av orienering i en rekke

Detaljer

Moderne konjunkturforskning i et historisk lys. Er konjunktursvingninger like reelle som før?

Moderne konjunkturforskning i et historisk lys. Er konjunktursvingninger like reelle som før? Moderne konjunkurforskning i e hisorisk lys. Er konjunkursvingninger like reelle som før? Hilde Chrisiane Bjørnland Universiee i Oslo De 24. forskermøe for økonomer Plenum I 7 januar 2002 1. Innledning

Detaljer

Bruksanvisning for NTNUs telefonsvar-tjeneste på web

Bruksanvisning for NTNUs telefonsvar-tjeneste på web NTNUs elefonsvar-jenese: Bruksanvisning for NTNUs elefonsvar-jenese på web 1 Pålogging For å logge deg inn på web-siden, beny adressen: hp://svarer.lf.nnu.no Lag bokmerke/legg il siden i Favorier, slik

Detaljer

PODD-RA. POlitical Decisions on Determinants Research Area. (Politiska beslut på bestämningsfaktorer för hälsa och tillväxt) Steinkjer 14.

PODD-RA. POlitical Decisions on Determinants Research Area. (Politiska beslut på bestämningsfaktorer för hälsa och tillväxt) Steinkjer 14. PODD-RA POliical Decisions on Deerminans Research Area (Poliiska beslu på besämningsfakorer för hälsa och illväx) Seinkjer 14. januar 2013 Kyrre Kvisad PODD-RA (POliical Decisions on Deerminans Research

Detaljer

Harald Bjørnestad: Variasjonsregning en enkel innføring.

Harald Bjørnestad: Variasjonsregning en enkel innføring. Haral Bjørnesa: Variasjonsregning en enkel innføring. Tiligere har vi løs oppgaven me å finne eksremalveriene ( maks./min. veriene) av en gi funksjon f () når enne funksjonen oppfyller beseme krav. Vi

Detaljer

Forelesning 14 REGRESJONSANALYSE II. Regresjonsanalyse. Slik settes modellen opp i SPSS

Forelesning 14 REGRESJONSANALYSE II. Regresjonsanalyse. Slik settes modellen opp i SPSS Forelesning 4 REGRESJOSAALYSE II Regresjonsanalyse Saisisk meode for å forklare variansen i en avhengig variabel u fra informasjon fra en eller flere uavhengige variabler. Eksempel: Kjønn Udanning Alder

Detaljer

Ordrestrømsanalyse av valutakurser

Ordrestrømsanalyse av valutakurser Ordresrømsanalyse av valuakurser Dagfinn Rime, seniorrådgiver i Forskningsavdelingen i Norges Bank, og Elvira Sojli, dokorgradssuden ved Warwick Business School 1 Norges Bank har nylig sare innsamling

Detaljer

SNF-RAPPORT NR. 24/02. Strukturfond, strukturavgift og verdsetting av fartøy. Torbjørn Lorentzen Stein Ivar Steinshamn

SNF-RAPPORT NR. 24/02. Strukturfond, strukturavgift og verdsetting av fartøy. Torbjørn Lorentzen Stein Ivar Steinshamn SNF-RAPPORT NR. 24/2 Srukurfond, srukuravgif og verdseing av farøy av Torbjørn Lorenzen Sein Ivar Seinshamn SNF prosjek nr. 5638: Uredning av srukuravgif for fiskeflåen Prosjeke er finansier av Fiskerideparemene

Detaljer

Rundskriv 1/ Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm til vedtak om inntektsramme 2011

Rundskriv 1/ Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm til vedtak om inntektsramme 2011 Rundskriv 1/2012 bokmål Til: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Fra: Seksjon for økonomisk regulering Ansvarlig: Tore Langse Dao: 1.2.2012 Saksnr.: NVE 201004797-13 Arkiv: Kopi: Middelhuns gae 29 Posboks

Detaljer

Trafikktellinger mai 2013 i vegkrysset Nygårdsvikveien/ Johan Berentsens vei.

Trafikktellinger mai 2013 i vegkrysset Nygårdsvikveien/ Johan Berentsens vei. INNHOLD. Dags siuasjon..... Resula fra rafikkellinger..... ÅDT i dag... 4. midig siuasjon... 4 3. Kilder... 5 4. Vedlegg: Trafikkellinger og kar over ellepunk... 6 Trafikkellinger mai 03 i vegkrysse /

Detaljer

Hovedtema: Virkninger av offentlige inngrep (S & W kapittel 5 og 10 i 3. utgave og kapittel 4 og 10 i 4. utgave)

Hovedtema: Virkninger av offentlige inngrep (S & W kapittel 5 og 10 i 3. utgave og kapittel 4 og 10 i 4. utgave) Økonomisk Insiu, okober 2006 Rober G. Hansen, rom 207 Osummering av forelesningen 06.0 Hovedema: Virkninger av offenlige inngre (S & W kaiel 5 og 0 i 3. ugave og kaiel 4 og 0 i 4. ugave) Virkninger av

Detaljer

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE AVDELING FO INGENIØUTDANNING EKSAENSOPPGAVE Emne: INSTUENTELL ANALYSE Emnekode: SO 458 K Faglig veileder: Per Ola ønning Gruppe(r): 3KA, 3KB Dao: 16.0.04 Eksamensid: 09.00-14.00 Eksamensoppgaven Anall

Detaljer

Rådgiver ikke portvakt

Rådgiver ikke portvakt KARINE NYBORG 1 Professor ved Økonomisk insiu, Universiee i Oslo, og rådgiver ved Frischsenere TEMA SYKEFRAVÆR Rådgiver ikke porvak Hvem voker poren il sykelønnsordningen? Her er e mulig svar: Ingen. Faslegen

Detaljer

Systemutviklingsprosessen

Systemutviklingsprosessen Figur 1-3. E sysems livssyklus Sysemuviklingsprosessen Jfr. Fra kjernen og u, fra skalle og inn kapiel 3 (og 11) Idé Krav og ønsker Uforming Realisering Ny idé Syseme sees i drif... Iniiell uvikling og

Detaljer

Løsningsforslag øving 6, ST1301

Løsningsforslag øving 6, ST1301 Løsningsforslag øving 6, ST1301 Oppgave 1 Løse Euler-Loka ligningen ved ruk av Newon's meode. Ana a vi har en organisme med maksimal alder lik n år. Vi ser kun på hunnene i populasjonen. La m i være anall

Detaljer

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 av Kai Leiemo 2 Forskningsavdelingen Norges Bank Desember 1999 I en modell for en åpen økonomi

Detaljer