Faktorer bak bankenes problemlån

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Faktorer bak bankenes problemlån"

Transkript

1 Fakorer bak bankenes problemlån Tor Oddvar Berge, seniorrådgiver, og Karine Godding Boye, konsulen, begge i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 I denne analysen ser vi på hvilke makroøkonomiske fakorer som driver uviklingen i bankenes problemlån. Problemlån omfaer misligholde lån og andre særlig apsusae lån. Problemlånene som andel av samlede ulån har sunke krafig siden begynnelsen av 199-alle, og er i dag på e hisorisk lav nivå. Omfange av problemlån er imidlerid serk konjunkuravhengig og vil normal øke i nedgangskonjunkurer. Med ugangspunk i o empiriske modeller analyserer vi bankenes problemlån knye il henholdsvis husholdnings- og foreakssekoren. Analysen viser a nedgangen i problemlånsandelen de senere år i særlig grad kan ilskrives uviklingen i realrene og arbeidsledighe. Vi fremskriver også bankenes problemlån med ugangspunk i o makroøkonomiske scenarioer: En referansebane og e sresscenario som illusrerer en forverre makroøkonomisk siuasjon. 1 Innledning En vikig oppgave for Norges Bank er å overvåke de finansielle syseme. Bankene har en senral rolle i de finansielle syseme som krediformidlere og ilbydere av bealingsjeneser. Norges Bank følger derfor uviklingen i banksekoren nøye. Oppmerksomheen er særlig ree mo uviklingsrekk som på kor eller lang sik kan svekke sabilieen i banknæringen og føre il a bankene ikke kan uføre oppgavene sine på en ilfredssillende måe. Erfaringer fra Norge og andre land viser a uviklingen i problemlån og ap på bankenes ulån er vikig for bankenes evne il å formidle kredi. Problemlån besår av både misligholde lån og ikkemisligholde lån som bankene vurderer som særlig apsusae. 3 Bankene må anslå hvor mye de forvener å ape på problemlån hvis lånaker går konkurs eller av andre årsaker ikke er i sand il å bejene gjelden. Bokføre ap besår i sor grad av endringene i slike apsanslag. De vil således være en nær sammenheng mellom bankenes problemlån og bokføre ap. Imidlerid påvirkes bokføre ap også av uvenede ap og ilbakeføringer på idligere konsaere ap, og de vil derfor kunne være varierende idseerslep mellom uviklingen i problemlån og bokføre ap. I denne arikkelen ser vi på sammenhengen mellom makroøkonomiske fakorer og bankenes problemlån. Bankenes problemlån er en vikig indikaor for finansielle ubalanser i husholdninger og foreak. Høy problemlånsandel beyr a mange lånakere har problemer med å bejene gjelden sin. De vil kunne resulere i øke ulånsap for bankene. Problemlånsuviklingen kan i sor grad knyes direke il lånakernes evne og vilje il å bejene gjeld. Relevane Figur 1 Bankenes problemlån, misligholde og apsusae lån. Husholdningssekoren. Fase 3-kroner, milliarder. 3. kv kv. 3. kv 9 3. kv kv 9 3. kv kv 3. kv 5 Problemlån Misligholde lån Tapsusae lån Figur Bankenes problemlån, misligholde og apsusae lån. Foreakssekoren. Fase 3-kroner, milliarder. 3. kv kv. 3. kv 9 3. kv kv 9 3. kv kv 3. kv 5 Problemlån Misligholde lån Tapsusae lån 15 1 Takk il Eivind Bernhardsen, Gunnar Bårdsen, Karsen Gerdrup, Dag Henning Jacobsen, Kai Larsen, Kjersi-Gro Lindquis, Bjørn Naug, Kjell Bjørn Nordal, Ben Vale og Birger Vikøren for nyige innspill og kommenarer. Analyser av Crocke (1997), Gonzales-Hermosillo (1999) og Inernaional Moneary Fund (1998) viser a mislighold av banklån øker beydelig i forkan av finansielle kriser. 3 E ulån skal anses mislighold når avdrag og rener på ulåne ikke er beal innen forfall. Banken skal da anslå hvor mye den kan ape på engasjemene. Tapsusae engasjemener er lån som ikke er mislighold, men som banken likevel vurderer som apsusa. Tall for både misligholde og apsusae lån i bankene publiseres kvaralsvis i Norges Banks banksaisikk. Fra og med 1. januar 7 offenliggjøres banksaisikken på Saisisk senralbyrås hjemmeside. Anslag for hva bankene forvener å ape på sine problemengasjemener ble i den idligere apsforskrifen fra 1991 kal for spesifisere og uspesifisere apsavseninger. I desember ble de fassa en ny forskrif om regnskapsmessig behandling av ulån og garanier (ulånsforskrifen). I den nye forskrifen er apsavseninger ersae med begrepene «nedskrivning for verdifall» og «nedskrivning på grupper av ulån». Den nye ulånsforskrifen er generel mer eknisk kompliser enn den opprinnelige apsforskrifen. De silles blan anne sørre krav il dokumenasjon av apssannsynlighe gjennom objekive indikasjoner på verdifall på ulånene. Overgangen il nye regler vil førs og frems berøre hvordan apsavseninger, og dermed bokføre ap, føres. Beholdningen av problemlån vil ikke berøres i særlig grad. P e n g e r o g K r e d i 1 / 7 ( å r g 3 5 ) 1 5 -

2 makroøkonomiske sørrelser som påvirker evnen og viljen il å bejene gjeld vil således kunne inngå som forklaringsvariable i empiriske modeller for bankenes problemlån. Generel vil en viss andel av bankenes ulån over id bli mislighold og senere gå ap fordi lånakere ikke ilbakebealer som aval. Nivåe på problemlån er imidlerid konjunkuravhengig, og vil normal være høyere i nedgangsider og lavere i oppgangsider. Figur 1 og viser uviklingen i problemlån knye il henholdsvis husholdnings- og foreakssekoren. Problemlån knye il begge sekorer oppe seg under bankkrisen, for så å synke krafig gjennom andre halvdel av 199-alle. De sise årene har de vær høy økonomisk akivie, og omfange av problemlån har derfor vær lav. I illegg har gjeldsveksen i begge sekorer vær høy. Dee har før il a problemlån som andel av samlede ulån er på e hisorisk lav nivå, se figur 3. Figur 3 Problemlånsandel knye il husholdnings- og foreakssekoren. I prosen. 3. kv kv kv 9 3. kv kv 9 3. kv kv 3. kv 5 Foreak Husholdninger I denne arikkelen ønsker vi å belyse følgende problemsillinger: Hva er de vikigse makroøkonomiske forklaringsfakorene for uviklingen i bankenes problemlån? Hvor rask og serk reagerer problemlånene på skif i disse fakorene? Hva har dreve problemlånsuviklingen de sise årene? Hvordan vil problemlånene uvikle seg de nærmese årene? I nese avsni diskuerer vi forhold som kan påvirke problemlånene i bankene. I avsni 3 presenerer vi o empiriske modeller for problemlån knye il henholdsvis husholdnings- og foreakssekoren. I avsni ser vi nærmere på bidragene fra hver enkel forklaringsfakor de sise årene. Videre presenerer vi fremskrivninger av problemlån baser på forvene makroøkonomisk uvikling som skisser i Inflasjonsrappor 3/. I illegg viser vi fremskrivninger baser på e sresscenario som skal illusrere en forverre makroøkonomisk siuasjon. Avsni 5 oppsummerer. Hva påvirker bankenes problemlån? De er idligere ufør en rekke analyser som undersøker fakorer som besemmer uviklingen i mislighold av lån og ap i bankene. 5 Flere av analysene har a ugangspunk i en formulering som angir forvene mislighold: (1) = i = MH 1,.., n p G i i der MH = mislighold; p i = sannsynligheen for a lånaker i vil misligholde låne si; G i = gjelden il lånaker i; i = 1,, n angir lånaker. Ifølge relasjon (1) kan mislighold analyseres med ugangspunk i sannsynligheen for a lånaker vil misligholde låne si, og sørrelsen på de enkele lån. Vi observerer imidlerid ikke sannsynligheen for mislighold hos den enkele lånaker, p i, men vi kan ana a den avhenger av lånakers evne og vilje il å bejene gjelden som aval, dvs. i henhold il lånakers konrak med banken. Evne il å bejene gjeld avhenger av uviklingen i lånakers inneker, gjeldsbejeningskosnader og andre ugifer. Bankene gir lån baser på lånakers forvenede fremidige inneks- og ugifssrøm. Dersom uviklingen i disse fakorene avviker fra den anae uviklingen, kan lånakers evne il å bejene gjelden bli svakere. I perioder med svak konjunkuruvikling, hvor arbeidsledigheen øker og foreakenes innjening svekkes, vil mislighold og bankenes ap kunne øke. Vilje (insiamen) il å bejene gjeld vil normal avhenge av hvordan lånekonraken er uforme, sam uvikling i paneverdier og renenivå. I lierauren har en blan anne se på hvordan gjeldsbejeningen påvirkes av lånakerens mulighe for usann rapporering av egen innjening, bankens russel om innløsing av hele låne ved mislighold, sam beydningen av pan. 7 Husholdningenes evne og vilje il å bejene gjeld Husholdningenes løpende gjeldsbejeningsevne avhenger generel av uviklingen i deres inneker, gjeld, lånerene og paneverdier. Vi forvener a øk innek vil redusere omfange av problemlån. Innekene kan imidlerid være skjev fordel mellom husholdninger. Når arbeidsledigheen siger, vil mange kunne oppleve e beydelig inneksfall. Vi forvener derfor a øk arbeidsledighe vil føre il øke problemlån. Når renen og/eller gjelden øker, vil en sørre andel av lånakernes løpende inneker gå il bejening av 5 Bernhardsen (1) anvender uviklingen i realprisen på brukboliger og risikousa gjeld som forklaringsfakorer for finansinsiusjonenes ap på ulån il foreak. Frøyland og Larsen () finner a gjeldsbelasning, realboligformue, nominell ulånsrene og arbeidsledighe er senrale drivkrefer for finansinsiusjonenes ap på ulån il husholdninger. Eirheim og Gulbrandsen (1) modellerer finansinsiusjonenes samlede ap på ulån hvor reneugifer relaiv il innek, sam realrene eer ska og arbeidsledighe er forklaringsfakorer. Benio e al. (1) modellerer mislighold i husholdningssekoren i Sorbriannia som funksjon av renebelasning, arbeidsledighesraen, belåningsgrad på bolig for førsegangskjøpere og ikke-belån boligformue. De finner også a risikousa gjeld i foreakssekoren er avhengig av foreakenes gjeld relaiv il nominel BNP, produksjonsgap, korsikig realrene og reallønn. Pesola (5) modellerer bankenes ap for fire nordiske land. Analysen viser a de er finansiell sårbarhe, represener ved gjeldsbelasning, og makroøkonomiske sjokk, represener ved uvene BNP-veks og endring i realrenen, som er avgjørende for bankenes ap. Rinaldi og Sanchis-Areallano () ser på mislighold i husholdningssekoren ved bruk av paneldaaesimering på syv euroland. Analysen viser a gjeldsbelasning, inflasjon, ulånsrene, finansformue og boligformue er vikige drivkrefer bak misligholdsuviklingen. For eksempel Benio e al. (1), Frøyland og Larsen () og Pesola (5). 7 For en gjennomgang av eorimodeller for forholde mellom långiver og lånaker og konraksuforming, se for eksempel kapiel i Freixas og Roche (1997). P e n g e r o g K r e d i 1 / 7

3 gjeld. Isoler se vil dee føre il a flere får problemer med gjeldsbejeningen, og vi forvener a omfange av problemlån øker. De er rimelig å ana a øk verdi av paneobjeke gir lånaker sørre muligheer il å håndere en presse finansiell silling. Lånaker vil kunne oppnå bedre renebeingelser knye il låne, eller evenuel få usa avdragsinnbealinger. Vi forvener derfor a problemlånene reduseres ved en økning i boligprisene. Husholdninger har generel høy vilje il å bejene sin gjeld, uavhengig av paneobjekes verdi. En sor andel av husholdningenes gjeld er a opp med pan i bolig. Dersom banken inndriver pane, risikerer husholdningene å måe flye. Flyekosnadene kan være beydelige. Videre kan prisen ved vangssalg av paneobjeker bli lavere enn markedsverdien ved normal salg. I illegg kan husholdninger som misligholder gjeld, få bealingsanmerkning hos krediopplysningsbyråene, noe som kan gjøre de vanskelig å få nye lån. Selv når paneverdien er lavere enn gjelden vil husholdninger ha høy vilje il å bejene sin gjeld, da husholdningene i de flese ilfeller vil ende opp med resgjeld eer a pane er inndreve. Foreakenes evne og vilje il å bejene gjeld Foreakenes evne il å bejene gjeld avhenger generel av deres inneker og kosnader, lånerenen og sørrelsen på gjelden. Foreakenes inneksuvikling vil i sor grad variere med konjunkurene. Arbeidsledighe er en indikaor for akiviesnivåe i økonomien. Ved lav ledighe vil innenlandsk eerspørsel være relaiv høy. De gir normal god innjening i foreakene og syrke gjeldsbejeningsevne. Vi forvener derfor a lavere arbeidsledighe vil gi en reduksjon i problemlån. Oljepris er også en vikig konjunkurvariabel i norsk økonomi. Denne har førs og frems beydning for akivies- og inveseringsnivåe i peroleumssekoren, men har også ringvirkninger for leverandører il denne næringen. I illegg avhenger byeforholde overfor ulande av oljeprisen. Vi forvener a en økning i oljeprisen vil gi mindre omfang av problemlån. Inneksuviklingen i konkurranseusae foreak påvirkes av deres konkurranseevne vis-à-vis uenlandske bedrifer, og generel av akiviesnivåe i ulande. En svekkelse av konkurranseevnen og/eller fall i uenlandsk eerspørsel forvenes å gi en økning i problemlånene. Videre anas de a en kosnadsøkning vil øke omfange av problemlån. Realrenen spiller en vikig rolle for foreakenes evne il å bejene gjeld. Når renen og/eller gjelden øker, vil en sørre andel av lånakernes løpende inneker gå il renebealinger. Isoler se vil dee føre il a flere får problemer med å bejene gjelden, og vi forvener a problemlånene øker. Foreakenes vilje il å bejene gjeld vil generel avhenge av paneverdi og renenivå. Hvis e aksjeselskap misligholder si lån og senere går konkurs, vil krediorene inndrive uesående fordringer ved å realisere evenuelle paneobjek. Evenuell resgjeld vil imidlerid bli slee dersom foreake har begrense ansvar. For foreakene vil ap av paneobjek og andre verdier være en kosnad ved mislighold. Vi forvener derfor a en økning i paneverdier gir en reduksjon i problemlånene. De vil også kunne påløpe misligholdskosnader i form av problemer med å få nye lån, høyere risikopåslag på lånerenen, og krav om bedre sikkerhe for fremidige lån. Sigliz og Weiss (1983) og Boo og Thakor (199) ser på slike mulige endringer i lånevilkår som følge av mislighold. Sigliz og Weiss (1981) viser a renenivåe indireke påvirker foreakenes vilje il å bejene gjeld. De skjer ved a lånaker ved en høyere ulånsrene kan endere mo å velge mer risikable inveseringsprosjeker, og dee gir en høyere sannsynlighe for mislighold. Baser på diskusjonen over kan vi si a problemlån vil øke i omfang med sørrelsen på gjelden, ulånsrenen og kosnader, og reduseres med paneverdier og inneker, se relasjon (). 8 () PL = f (L, r, C, PV, I, Z) der PL= problemlån; L = gjeld/lån mål i kroner; r = lånerenen; C = lånakerens kosnader; PV = verdien på paneobjeke; I = lånakerens inneker; Z = vekor med andre relevane fakorer. Foregne under den enkele variabel angir om vi forvener en økning eller reduksjon i problemlån ved en økning i variabelen. 3 Empiriske modeller for bankenes problemlån I dee avsnie presenerer vi o empiriske modeller for problemlån i bankene en for husholdningssekoren og en for foreakssekoren. Diskusjonen i avsni gir e ugangspunk for å spesifisere generelle empiriske modeller hvor relevane forklaringsfakorer er inkluder. Dereer reduserer og forenkler vi modellene ved å uelae insignifikane variable og pålegge empirisk gyldige resriksjoner. 3.1 Husholdningssekoren Med ugangspunk i diskusjonen i avsni har vi følgende se av mulige forklaringsvariable i en generell modell for problemlån knye il husholdningssekoren: Husholdningenes realbruogjeld (mål ved bankenes ulån il husholdninger) Realpris på bruke boliger Arbeidsledighe Realdisponibel innek (frarukke reinveser ubye i årene 5) 9 Realrenen 17 8 De bør nevnes a bankene rolig også kan påvirke beholdningen av problemlån ved å see inn mer eller mindre ressurser på gjennomgang av problemengasjemener. Dee kan være e problem for den empiriske modelleringen dersom bankenes påvirkning har endre seg srukurel over id, og ikke bare over konjunkurene. Endringer over konjunkurene vil rolig bli fange opp av konjunkurvariablene i modellen. 9 Disponibel innek er i perioden 5 prege av eksraordinær høye aksjeubyer som følge av varslede endringer i beskaningen av aksjeubye. Sore deler av dee aksjeubye er rolig bli før ilbake il foreakene igjen i form av lån eller aksjekapial. Anslå reinveser aksjeubye i perioden 5 er derfor rukke fra disponibel innek. P e n g e r o g K r e d i 1 / 7

4 Figur Problemlånsandel knye il husholdningssekoren. Fakisk og anslå. I prosen. 3. kv kv Figur 5 Endring i problemlånsandel knye il husholdningssekoren. Fakisk og anslå. I prosen. 1. kv kv. 5 Fakisk Fakisk Anslå 1 Anslå kv 9 3. kv kv 9 3. kv kv 3. kv Figur Endring i problemlånsandel når arbeidsledigheen øker permanen fra 3 il prosen. Husholdningssekoren. Prosenvis endring over id. Kvaralsall Figur 7 Endring i problemlånsandel når bankenes reelle ulånsrene øker permanen med e prosenpoeng. Husholdningssekoren. Prosenvis endring over id. Kvaralsall Den forerukne modellen er spesifiser i ramme 1. Modellen er en likeveksjuseringsmodell for logarimen il problemlånsandelen 1 knye il husholdningssekoren. Modellen er esimer over perioden fra og med 1. kvaral 1993 il og med. kvaral 5. Modellen har med effeker av husholdningenes realdisponible innek, realboligpris, arbeidsledighe og realrene. Urykke i hakeparenesen viser den langsikige sammenhengen mellom problemlånsandelen og modellens fire forklaringsvariable. Dersom problemlånsandelen ligger over (under) den esimere langidssammenhengen i kvaral, vil andelen eer hver falle (øke) for å komme ilbake il langidssammenhengen. På grunn av regheer i likeveksjuseringen ar de om lag 3 år før problemlånene er ilbake på si langsiksnivå (al anne lik). Figur og 5 viser a modellen føyer god over esimeringsperioden. Hvordan påvirkes problemlånsandelen av skif i forklaringsvariablene? Ifølge modellen vil problemlånsandelen reduseres med 1, prosen på lang sik hvis realdisponibel innek øker med 1 prosen. Tilpasningen skjer relaiv hurig, der den fulle effeken er uøm allerede eer om lag kvaraler. Den raske ilpasningen har rolig sammenheng med den senrale rollen husholdningenes innekssrøm har for deres evne il å bejene gjeld. En økning i arbeidsledighesraen fra 3 il prosen vil øke problemlånsandelen med i overkan av 11 prosen, se figur. Denne effeken viser seg førs eer 3 kvaraler. Husholdninger som rammes av en økning i arbeidsledigheen vil normal forsøke å løse gjeldsbejeningsproblemene ved å bruke av finansielle reserver og/eller redusere konsume. Videre kan de søke om bealingsuseelse og avdragsfrihe. Dee kan usee effeken på problemlån. En økning i realboligprisene på 1 prosen vil redusere problemlånsandelen med 1, prosen. Tilpasningen skjer enda hurigere enn ved inneksendringer, og full effek nås eer 3 kvaraler. En økning i realrenen på e prosenpoeng vil øke problemlånsandelen med i overkan av 7 prosen på lang sik, se figur 7. Denne effeken skjer gradvis, og den fulle effeken vil være uøm eer om lag kvaraler. 1 For å finne fram il en god modellspesifikasjon for bankenes problemlån knye il husholdningene vise de seg å være hensiksmessig å modellere problemlån som andel av samlede ulån. Se nærmere forklaring i ramme 1. P e n g e r o g K r e d i 1 / 7

5 RAMME 1: En modell for bankenes problemlånsandel husholdningssekoren Δ( plh lh) = 7,8 -, (7,) (5,8) Δ ( plh lh) ,9 Δ (,7) Rh + 3, Δ Rh,7 Δ (,1) (,) ( ph kpi) -, (7.) (plh lh), (1,5) u 3 7,5 Rh (8,5) + 1, (inn kpi) 1 (,9) (,5) + 1, (ph kpi) + ε R =,73, =,3 AR1 - : F(, ) =,7[,3], ARCH1 - : F(, 3) =,[,9], NORM: χ () = 1,3[,5], HET : F( 11, 3 ) =,98[,18] 19 Esimeringsperiode: 1. kv kv. 5. Esimeringsmeode: Minse kvadraers meode. Absolue -verdier er oppgi i parenes under koeffisienesimaene. Likningen ilfredssiller krav (diagnosikk-eser) de er relevan å sille il en velspesifiser modell. er en differensoperaor: X = (X X 1 ), X = (X X ), 3 X = (X X 3 ). Variablene er definer ved (små boksaver angir a variable er mål på logarimisk skala): plh = Bankenes problemlån i husholdningssekoren. Problemlån er definer som summen av misligholde lån og apsusae lån. Kilde: Norges Bank og Saisisk senralbyrå (SSB). lh = Bankenes ulån il husholdninger. Kilde: Norges Bank og SSB. kpi = Konsumprisindeks. Kilde: SSB. Rh = Realrene mål ved bankenes gjennomsnilige ulånsrene frarukke firekvaralersveks i kpi. og SSB. u = Regisrer arbeidsledighe, rae. Kilde: NAV (idligere Aea). inn = Disponibel innek frarukke reinveser ubye for perioden il og med 5. Kilde: SSB og Norges Bank. ph = Prisindeks for bruke boliger. Kilde: NEF, EFF, FINN.no og ECON. ε = Regresjonsresidualene (uforklar variasjon i vensresidevariabelen). R er andelen av variasjonen i vensresidevariabelen som forklares av modellen, σ er sandardavvike il regresjonsresidualene, AR 1 er en es for. ordens auokorrelasjon i residualene, ARCH 1 er en es for. ordens ARCH-residualer, NORM er en es for om residualene er normalfordele, HET er en es for heeroskedasisie. Urykke i hakeparenesen måler avvik fra en esimer langidssammenheng mellom problemlånsandelen og ledighesraen, realrenen, husholdningenes realdisponible innek og realboligprisene. Teser for ikke-sasjonarie viser a bankenes ulån il husholdninger rolig er en I()-variabel over perioden 1. kv il og med. kv. 5. Vi valge å løse dee probleme ved å modellere problemlånsandelen fremfor problemlån. Daeringen av variablene i langidssammenhengen er e resula av en fremgangsmåe der vi seer nivåvariablene il lengse signifikane lag, se for eksempel Bårdsen og Fisher (1999). Fremgangsmåen gjør koridsdynamikken enklere å olke. På lang sik vil lagsrukur i langidssammenhengen være uen beydning. Modellen inneholder også effeker av sesongvariasjon. P e n g e r o g K r e d i 1 / 7

6 RAMME : En modell for bankenes problemlån foreakssekoren Δ( plf p) =, -,3 (7,) (5,) Δ ( plf p) 1 +,3 Δ (,9) Rf + 1, Δu +,5 Δu (5,) (,) 1 + 1,7 Δ (lf-p),5 Δ (p 3 (,5) (,1) oil -p) -, (7,) (plf p) 3 (lf-p), Rf 1,7 u +,7 rvk 3 (,) (,) 3 +,5(p oil p) + ε R =, 83, =, 55 AR : F(, 1) =, 85[,5], 1- NORM: χ ( ) =, 31[,1], ARCH 1- : F(, 37 ) =, 1[,], HET : F( 17, 7 ) =, [,97] Esimeringsperiode: 1. kv kv. 5. Esimeringsmeode: Minse kvadraers meode. Absolue -verdier er oppgi i parenes under koeffisienesimaene. Likningen ilfredssiller krav (diagnosikk-eser) de er relevan å sille il en velspesifiser modell. er en differensoperaor: X = (X X 1 ), X = (X X ), 3 X = (X X 3 ). Variablene er definer ved (små boksaver angir a variable er mål på logarimisk skala): plf = Bankenes problemlån i foreakssekoren. Problemlån er definer som summen av misligholde lån og apsusae lån. Kilde: Norges Bank og SSB. p = Prisdeflaor for BNP Faslands-Norge. Kilde: SSB. Rf = Realrene mål ved bankenes gjennomsnilige ulånsrene il privae ikke-finansielle foreak frarukke firekvaralersveks i p. Kilde: Norges Bank og SSB. u = Regisrer arbeidsledighe, rae. Kilde: NAV lf (idligere Aea). = Bankenes ulån il privae ikke-finansielle foreak i Faslands-Norge. Kilde: Norges Bank og SSB. p oil = Oljepris per fa Bren Blend i norske kroner, spopris.. rvk = Realvaluakurs (konkurranseevne) mål ved konkurransekursindeksen og imelønnskosnadene i indusrien for henholdsvis Norge og handelsparnerne. Konkurransekursindeksen måler kursen på norske kroner mo valuaene for Norges 5 vikigse handelsparnere. Kilder: TBU, Finansdeparemene og Norges Bank. ε = Regresjonsresidualene (uforklar variasjon i vensresidevariabelen). R er andelen av variasjonen i vensresidevariabelen som forklares av modellen, σ er sandardavvike il regresjonsresidualene, AR 1 er en es for. ordens auokorrelasjon i residualene, ARCH 1 er en es for. ordens ARCH-residualer, NORM er en es for om residualene er normalfordele, HET er en es for heeroskedasisie. Urykke i hakeparenesen måler avvik fra en esimer langidssammenheng mellom problemlån og bankenes ulån, realrene, ledighesraen, realvaluakursen og realoljeprisen. Vi har pålag resriksjoner (med søe i daa) på koeffisienene foran u og (p oil p) i langidssammenhengen for å øke anall frihesgrader. Daeringen av variablene i langidssammenhengen er e resula av en fremgangsmåe der vi seer nivåvariablene il lengse signifikane lag, se for eksempel Bårdsen og Fisher (1999). Fremgangsmåen gjør koridsdynamikken enklere å olke. På lang sik vil lagsrukur i langidssammenhengen være uen beydning. Modellen inneholder også effeker av sesongvariasjon og en dummyvariabel for. kvaral Dummyvariabelen må sees i sammenheng med a krediforeake Bolig- og Næringskredi ASA (BNkredi) ble eabler som daerselskap av Boligog Næringsbanken (BNbanken) 1. desember BNbanks porefølje av lån il næringsmarkede og boreslag ble overfør il BNkredi, og poreføljen ble samidig a u av saisikken over problemlån i bankene. P e n g e r o g K r e d i 1 / 7

7 3. Foreakssekoren Med bakgrunn i diskusjonen i avsni har vi følgende se av mulige forklaringsvariable i en generell modell for problemlån knye il foreakssekoren: Foreakenes realbruogjeld (mål ved bankenes ulån il privae ikke-finansielle foreak) Realprisen på næringseiendom Innenlandsk eerspørsel (represener ved arbeidsledighesraen) Realoljeprisen Konkurranseevnen (mål ved realvaluakursen 11 ) Uenlandsk eerspørsel (represener ved produksjonsgape i OECD-landene) Reallønnskosnadene (per produser enhe) Realkosnadene knye il vareinnsas Realrenen Enkele av forklaringsvariablene vise seg å ikke være signifikane. Mulikollinearie, dvs. høy korrelasjon mellom forklaringsvariablene, kan være e problem i den generelle modellen. Hvis dee er ilfelle, kan de være vanskelig å idenifisere effeker på problemlånene av alle de inkludere variablene i den generelle modellen. I så fall vil koeffisienene foran de gjenværende variablene ha olkning som bruokoeffisiener, og fange opp effeker fra andre uelae fakorer. Realprisen på næringseiendom kom ikke signifikan inn i modellen. Her kan de være problemer med høy korrelasjon mellom næringseiendomspriser og andre konjunkurvariable i modellen, i og med a næringseiendomsprisene i sor grad varierer i ak med konjunkurene. Heller ikke uenlandsk eerspørsel eller kosnadsvariablene var saisisk signifikane. Ved låneoppak i foreakssekoren vil de normal legges il grunn e esima på forvene kosnadsuvikling i de enkele foreak. En mulig årsak il a kosnadsvariablene ikke får signifikane effeker i modellen kan være a fakisk kosnadsuvikling ikke har vær marker forskjellig fra forvene uvikling på aggreger nivå. I den endelige empiriske modellen sår vi igjen med effeker av arbeidsledighe, realoljepris, realrene, foreakenes realbruogjeld og konkurranseevne. Modellen vi har funne fram il, er en likeveksjuseringsmodell for logarimen il problemlån i fase 3-kroner. Modellen er spesifiser i ramme. Esimeringsperioden går fra og med 1. kvaral 199 il og med. kvaral 5. Urykke i hakeparenesen viser den langsikige sammenhengen mellom problemlån og forklaringsvariablene. Dersom problemlånene ligger over (under) den esimere langidssammenhengen i kvaral, vil problemlånene eer hver falle (øke) for å komme ilbake il langidssammenhengen. På grunn av regheer i likeveksjuseringen ar de om lag 3 år før problemlånene er ilbake på si langsiksnivå (al anne lik). I figur 8 og 9 vises modellens føyning over esimeringsperioden. Figur 8 Problemlån knye il foreakssekoren. Fakisk og anslå. Fase 3-kroner, milliarder. 1. kv kv Fakisk Anslå Figur 9 Prosenvis endring i problemlån knye il foreakssekoren. Fakisk og anslå. 1. kv kv Fakisk Anslå Hvordan påvirkes problemlånsuviklingen av skif i forklaringsvariablene? Arbeidsledighesraen er inkluder i modellen som mål på innenlandsk eerspørsel. E negaiv skif i eerspørselen vil ifølge modellen øke beholdningen av problemlån i bankene. Problemlånene reagerer krafig og relaiv rask på en endring i arbeidsledigheen. For eksempel vil en økning i arbeidsledigheen fra 3 il prosen isoler se gi en økning i problemlånene på i underkan av 5 prosen på lang sik, se figur 1. Dee indikerer a konjunkuruviklingen er svær vikig for uviklingen i problemlån. Ifølge modellen vil en økning i realrenen, kosnaden ved å bejene gjeld, føre il en økning i problemlånene. En økning i realrenen på e prosenpoeng gir en økning i problemlånene på, prosen på lang sik, se figur 11. Hele effeken er uøm eer om lag 1 / år. En serk lønnsveks i norsk konkurranseusa sekor, eller en syrking av kronekursen, vil innebære en svekkelse av norsk konkurranseevne vis-à-vis våre handelsparnere. Modellen ilsier a en svekkelse av konkurranseevnen på 1 prosen fører il en økning i problemlånene på om lag,7 prosen på sik. Tilpasningen Realvaluakursen er definer som relaive lønnskosnader regne i felles valua. Jacobsen og Kloser (5) benyer også realvaluakursen, definer på samme måe, som mål på konkurranseevne i deres analyse av konkurser i foreakssekoren. P e n g e r o g K r e d i 1 / 7

8 Figur 1 Endring i problemlån når arbeidsledigheen øker permanen fra 3 il prosen. Foreakssekoren. Prosenvis endring over id. Kvaralsall Figur 11 Endring i problemlån når bankenes reelle ulånsrene øker permanen med e prosenpoeng. Foreakssekoren. Prosenvis endring over id. Kvaralsall skjer forholdsvis langsom, og den fulle effeken nås førs eer 3 1 / år. Svingninger i realoljeprisen gir også uslag i problemlånene. Ifølge modellen vil en økning i realoljeprisen på 1 prosen føre il en reduksjon i problemlånene på om lag,5 prosen på lang sik. Hele effeken av en endring i oljeprisen er uspil eer om lag 3 år. Problemlånene øker når bankenes ulån øker. På kor sik vil en økning i ulånene il foreakene på 1 prosen medføre en økning i problemlånene på 1,7 prosen. Problemlånene øker alså mer enn ulånene på kor sik. Dee kan fange opp a de er e sørre omfang av problemlån blan nye enn blan eldre låneengasjemener. En forklaring kan være a de generel er høyere konkurshyppighe blan nye foreak enn blan eablere foreak. 1 På lang sik vil imidlerid en økning i ulån på 1 prosen innebære en ilsvarende økning i problemlånene. 13 Dee indikerer a en god del nye problemlån friskmeldes eer kor id, eller a bankene konsaerer ap på engasjemene. I begge ilfeller vil låneengasjemene føres u av problemlånsbeholdningen Hva driver uviklingen i problemlån? I dee avsnie ser vi nærmere på hva som har dreve uviklingen i problemlån de sise årene. Dereer presenerer vi fremskrivninger av problemlån knye il begge sekorer baser på en forvene makroøkonomisk uvikling som beskreve i Inflasjonsrappor 3/. Til slu viser vi fremskrivninger av problemlånene i e sresscenario, der de anas en forverre makroøkonomisk siuasjon. Bidrag fra de enkele forklaringsfakorene Bankenes problemlån øke krafig i og 3. De var særlig problemer i foreakssekoren som bidro il dee. Uviklingen ble imidlerid reverser gjennom og 5, og problemlånene knye il både foreaks- og husholdningssekoren er nå på e hisorisk lav nivå. Ved hjelp av modellene for problemlån kan vi se nærmere på bidragene fra hver enkel forklaringsfakor den senere id. Vi har forea en dekomponering av de o modellene for perioden 1. kvaral il. kvaral 5. 1 De har vær en jevn nedgang i problemlånsandelen knye il husholdningssekoren i idsperioden modellen er esimer over. Økningen i problemlån i og 3 føre il a den nesen koninuerlige nedgangen i Figur 1 Årsveks i bankenes problemlånsandel knye il husholdningssekoren og beregnede bidrag fra forklaringsfakorer i prosenpoeng. Realsørrelser. 1 kv. -. kv. 5 Figur 13 Årsveks i bankenes problemlån knye il foreakssekoren og beregnede bidrag fra forklaringsfakorer i prosenpoeng. Realsørrelser. 1 kv. -. kv. 5 1 Problemlånsandel Ulånsrene Innek Arbeidsledighe Boligpris Uspesifiser 1 3 Problemlån Bankenes ulån Arbeidsledighe Konkurranseevne Ulånsrene Oljepris Uspesifiser kv 1. kv 3 1. kv 1. kv kv 1. kv 3 1. kv 1. kv 5-1 Se for eksempel Eklund e al. (1). 13 Den langsikige homogenieen mellom bankenes ulån og problemlån er en ese resriksjon som ikke ble forkase av daa. 1 Dekomponeringsmeoden er beskreve i Jacobsen og Naug (). P e n g e r o g K r e d i 1 / 7

9 Figur 1 Bankenes problemlån knye il husholdninger og foreak. Prosen av bruo ulån il hver sekor ) 8 Foreak 8 Figur 15 Firekvaralersveks i bankenes problemlånsandel knye il husholdningssekoren og beregnede bidrag fra forklaringsfakorer i prosenpoeng. Realsørrelser. Fremskrivninger. kv. -. kv. 1 1 Problemlånsandel Ulånsrene Innek Arbeidsledighe Boligpris Uspesifiser 1 Husholdninger ) Fremskrivninger baser på referansebane il IR 3/ for kv 1. kv 7 1. kv 8 1. kv 9 1. kv problemlånsandelen siden begynnelsen av 199-alle, flae noe u. Dekomponering av problemlånsandelen, se figur 1, viser a dee i sor grad skyldes negaive bidrag fra høy realrene i, sam økende arbeidsledighe i perioden 1 il og med 3. Fra og med sank imidlerid problemlånsandelen igjen. Dee skyldes særlig en lavere realrene fra og med 3. I illegg ble de negaive bidragene fra høy arbeidsledighe reverser eer hver som arbeidsledigheen fal. Realinnek og realboligpriser har isoler se bidra il redusere problemlån i omren hele perioden. Denne effeken har il dels forserke seg de o sise årene. Problemlånene knye il foreakssekoren øke serk gjennom og 3. Figur 13 viser a de førs og frems var økningen i arbeidsledighe, dvs. svekke innenlandsk eerspørsel, som bidro il denne økningen. I illegg bidro lav oljepris og svekke konkurranseevne i en viss grad. I perioden 5 ble problemlånene krafig reduser. Lavere arbeidsledighe har i økende grad bidra il dee. Nedgangen i renen fra il bidro også. Foreakene fikk en krafig reduksjon i sine finansieringskosnader og derved øk lønnsomhe. Videre ser vi a også oljeprisen har vær en vikig fakor bak reduksjonen i problemlånene i årene 5. Oljeprisen seg krafig i denne perioden, fra om lag 3 amerikanske dollar per fa ved begynnelsen av, il amerikanske dollar per fa i sluen av 5. Høy akivie i oljesekoren har gi posiive bidrag il næringslive i Faslands-Norge, jf. avsni 3. Problemlånsuviklingen fremover Vi har fremskreve bankenes problemlån ved å ana a modellenes forklaringsvariable uvikler seg i råd med referansebanen il Inflasjonsrappor 3/. Figur 1 viser hvordan problemlånene med disse foruseningene uvikler seg fram il og med 1. Problemlånene knye il husholdningssekoren ugjorde,8 prosen av samlede ulån il sekoren ved ugangen av 3. kvaral. Fremskrivninger fra og med. kvaral viser a problemlånsandelen i husholdningssekoren Figur 1 Firekvaralersveks i bankenes problemlån knye il foreakssekoren og beregnede bidrag fra forklaringsfakorer i prosenpoeng. Realsørrelser. Fremskrivninger. kv. -. kv. 1 - Problemlån Konkurranseevne Bankenes ulån Oljepris Ulånsrene Uspesifiser Arbeidsledighe kv 1. kv 7 1. kv 8 1. kv 9 1. kv 1 vil reduseres yerligere de nese o årene. En forsa svær lav og noe synkende arbeidsledighe, sam forsa høy realboligprisveks de nese årene vil bidra il dee, se figur 15. I 9 og 1 vil problemlånsandelen øke svak som følge av øk realrene og noe høyere arbeidsledighe. De posiive bidrage fra realboligpriser vil også gradvis bli reduser uover i fremskrivningsperioden, eer hver som prisveksen på boliger synker. Problemlånene knye il husholdningssekoren anslås å ugjøre om lag, prosen av samlede ulån il sekoren i 1. Problemlånene knye il foreakssekoren ugjorde i overkan av prosen av samlede ulån il sekoren i 3. kvaral. Fremskrivninger fra og med. kvaral viser a problemlånene vil øke fra og med 7, men veksen vil ava mo sluen av fremskrivningsperioden, se figur 1. Serk ulånsveks, noe høyere arbeidsledighe og økende realrene vil bidra il økningen i problemlån. På grunn av den serke ulånsveksen il foreakssekoren vil ikke problemlånene som andel av samlede ulån begynne å øke før i 8. Problemlånene knye il foreakssekoren anslås å ugjøre om lag 3,5 prosen av samlede ulån il sekoren i P e n g e r o g K r e d i 1 / 7

10 Figur 17 Bankenes problemlån knye il husholdninger og foreak. Prosen av bruo ulån il hver sekor ) 8 Foreak 8 Figur 18 Firekvaralersveks i bankenes problemlånsandel knye il husholdningssekoren og beregnede bidrag fra forklaringsfakorer i prosenpoeng. Realsørrelser. Fremskrivninger. kv. -. kv. 1 3 Problemlånsandel Ulånsrene Innek Arbeidsledighe Boligpris Uspesifiser 3 Husholdninger ) Fremskrivninger baser på hhv. referansebane og sresscenario for 1. Helrukke linje viser referansebanen. Siple linje viser sresscenarioe kv 1. kv 7 1. kv 8 1. kv 9 1. kv 1-3 Figur 19 Firekvaralersveks i bankenes problemlån knye il foreakssekoren og beregnede bidrag fra forklaringsfakorer i prosenpoeng. Realsørrelser. Kvaralsall. Fremskrivninger. kv. -. kv Problemlån Konkurranseevne Bankenes ulån Oljepris Ulånsrene Uspesifiser Arbeidsledighe kv 1. kv 7 1. kv 8 1. kv 9 1. kv 1 Problemlånsuviklingen i e sresscenario Vi har fremskreve bankenes problemlån baser på e sresscenario som skal illusrere en forverre makroøkonomisk siuasjon. Selv om dee er en lie sannsynlig uvikling, er de nyig å ese u slike sresscenarioer for å vurdere hvor sårbare husholdninger og foreak er for endringer i makroøkonomiske rammebeingelser. I dee sresscenarioe øker syringsrenen raskere enn i referansebanen, il om lag 8 prosen i 9, for dereer å synke svak. Dee innebærer a bankenes ulånsrener il henholdsvis husholdninger og foreak vil øke il om lag 9 og 9,5 prosen. Arbeidsledigheen øker raskere enn i referansebanen og ugjør om lag,5 prosen av arbeidssyrken i 1. Husholdningenes disponible inneker øker marker svakere enn i referansebanen. I 9 og 1 anas veksen i realdisponibel innek å være nær null. Boligprisene synker med om lag 3 prosen fra dagens nivå i løpe av 3 år. Oljeprisen anas å synke med om lag 5 prosen i løpe av de nese 3 årene. Realvaluakursen syrker seg svak relaiv il referansebanen. Bakgrunnen for en slik uvikling kan være krafig veks i inflasjonen, samidig som den økonomiske veksen, både inernasjonal og innenlands, eer hver avar marker. Dee vil øke bankenes problemlån knye il begge sekorer krafig i forhold il referansebanen, se figur 17. Problemlånene knye il husholdningssekoren vil øke fra dagens svær lave nivå. Krafig økning i realrenen og boligprisfall vil bidra serk i 7 og 8, se figur 18. Noe senere i fremskrivningsperioden vil høyere arbeidsledighe og synkende realdisponible inneker for husholdningene også bidra il økende problemlånsandel. Problemlånene knye il husholdningssekoren i sressscenarioe anslås å ligge på i overkan av 1,5 prosen av samlede ulån il sekoren ved ugangen av 1. Problemlånene knye il foreakene vil øke krafig. I 7 vil de førs og frems være høyere realrene, lavere oljepris, sam forsa høy ulånsveks som bidrar il øke problemlån, se figur 19. Veksen i ulån vil rask reduseres eer hver som de økonomiske usikene forverres. Økende arbeidsledighe vil bidra negaiv fra og med 8. Problemlånene knye il foreakssekoren anslås å ugjøre i overkan av 8 prosen av samlede ulån il sekoren ved ugangen av 1. En svakere makroøkonomisk uvikling, som illusrer i dee sresscenarioe, vil påvirke både husholdningers og foreaks finansielle silling. Flere lånakere i begge sekorer vil få problemer med å bejene sin gjeld. Konsekvensene for bankene vil avhenge av hvor mye av problemlånene som fakisk viser seg å ikke bli ilbakebeal og i hvilken grad disse lånene er panesikre. I sresscenarioe synker boligprisene krafig. Dee vil åpenbar være e faremomen for bankene siden en sor del av bankenes ulån er sikre i eiendom. En langvarig nedgangskonjunkur vil gjøre bankene mer sårbare enn e midleridig ilbakeslag. Erfaringene fra 3 var a bankenes problemlån og bokføre ap seg en del, men a verken solidie eller kapialdekning ble fareruende svekke. Dagens gode kapialdekning og solidie ilsier a bankene med høy sannsynlighe kan moså en ilsvarende nedgangsperiode uen a de vil skape problemer for banksekoren. P e n g e r o g K r e d i 1 / 7

11 5 Avsluning I denne arikkelen har vi presener o empiriske modeller for bankenes problemlån knye il henholdsvis husholdnings- og foreakssekoren. Modellen for problemlånsandelen knye il husholdningssekoren har med effeker av realdisponibel innek, realboligpris, arbeidsledighe og realrene. I modellen for problemlån knye il foreakssekoren finner vi effeker av innenlandsk eerspørsel, realoljepris, realrene, foreakenes realbruogjeld og konkurranseevne. I perioden 3 øke problemlånene krafig. Vi finner a økningen i problemlånene i sor grad skyldes negaive bidrag fra høy realrene og svak innenlandsk eerspørsel. Fra og med ble imidlerid den negaive uviklingen reverser. Posiive bidrag fra fallende realrene og serk boligprisveks de sise årene har gi yerligere reduksjon i problemlånene knye il husholdningssekoren. Reduksjonen i problemlånene knye il foreakssekoren er i sor grad dreve av øk innenlandsk eerspørsel, lavere realrene og høy oljepris. Vi har fremskreve problemlånene for perioden. kvaral il og med. kvaral 1 baser på o ulike scenarioer. En referansebane baser på forvene makroøkonomisk uvikling som beskreve i Inflasjonsrappor 3/, og e sresscenario som illusrerer en forverre makroøkonomisk siuasjon. I referansebanen faller problemlånsandelen knye il husholdningssekoren yerligere i 7 og 8, som følge av forsa lav og synkende arbeidsledighe og serk realboligprisveks. Mo sluen av fremskrivningsperioden øker problemlånsandelen blan husholdninger svak som følge av øk realrene og noe høyere arbeidsledighe. Bankenes problemlån knye il foreakssekoren øker fra og med 7, men veksen avar mo sluen av fremskrivningsperioden. Serk ulånsveks, høyere arbeidsledighe og økende realrene bidrar il økningen i problemlån blan foreakene. En svakere makroøkonomisk uvikling, som illusrer i sresscenarioe, svekker husholdningers og foreaks evne il å bejene sin gjeld. Bankenes problemlånsandel siger marker sammenligne med referansebanen. Lavere boligpriser, høyere realrene og høyere arbeidsledighe bidrar serk il økningen. Hvilken beydning dee har for bankene avhenger av hvor mye av problemlånene som fakisk viser seg å ikke bli ilbakebeal. En langvarig nedgangskonjunkur vil gjøre bankene mer sårbare enn e korvarig ilbakeslag. Dagens gode kapialdekning og solidie ilsier a bankene med høy sannsynlighe kan moså en ilsvarende nedgangsperiode som i 3 uen a de vil skape problemer for banksekoren. Referanser Benio, A., J. Whiley and G. Young (1): «Analysing corporae and household secor balance shees». Financial Sabiliy Review: December 1, 1 17, Bank of England Bernhardsen, E. (1): «A model of bankrupcy predicion». Working Paper 1/1, Norges Bank Boo, A.W.A. and A.V. Thakor (199): «Moral hazard and secured lending in an infiniely repeaed credi marke game». Inernaional Economic Review 35, Bårdsen, G. and P.G. Fisher (1999): «Economic heory and economeric dynamics in modelling wages and prices in he Unied Kingdom». Empirical Economics, Crocke, A. (1997): «Why is financial sabiliy a goal of public policy?» Innlegg på Federal Reserve Bank of Kansas Ciy s Symposium «Mainaining financial sabiliy in a global economy». Jackson Hole, Wyoming, 8 3 Augus. Federal Reserve Bank of Kansas Ciy - Economic Review, Fourh Quarer 1997 Eklund, T., K. Larsen og E. Bernhardsen (1): «Modell for analyse av kredirisiko i foreakssekoren». Penger og Kredi /1, 19 11, Norges Bank Eirheim, Ø. og B. Gulbrandsen (1): «A model based approach o analysing financial sabiliy». In BIS Papers No. 1: Marrying he macro- and micro-prudenial dimension of financial sabiliy, Freixas, X. and J.-C. Roche (1997): Microeconomics of Banking. Cambridge: MIT Press Frøyland, E. og K. Larsen (): «Hvor sårbare er finansinsiusjoner for makroøkonomiske endringer? En analyse baser på sresseser». Penger og Kredi /, 77 83, Norges Bank Gonzalez-Hermosillo, B. (1999): «Deerminans of ex-ane banking sysem disress: a macro-micro empirical exploraion of some recen episodes». IMF Working Paper, Washingon DC Inernaional Moneary Fund (1998): «Chaper IV: Financial crises: characerisics and vulnerabiliy». World Economic Oulook, Washingon DC Jacobsen, D.H. og B. Naug (): «Hva påvirker gjeldsveksen i husholdningene?» Penger og Kredi /, 91 98, Norges Bank 5 P e n g e r o g K r e d i 1 / 7

12 Jacobsen, D.H. og T.B. Kloser (5): «Hva påvirker konkursuviklingen?» Penger og Kredi 3/5, 15, Norges Bank Pesola, J. (5): «Banking fragiliy and disress: An economic sudy of macroeconomic deerminans». Discussion Paper 13, Bank of Finland Rinaldi, L. and A. Sanchis-Arellano (): «Household deb susainabiliy. Wha explains household nonperforming loans? An empirical analysis». Working paper no. 57, European Cenral Bank Sigliz, J.E. and A. Weiss (1981): «Credi raioning in markes wih imperfec informaion». The American Economic Review 71, Sigliz, J.E. and A. Weiss (1983): «Incenive effecs of erminaions: Applicaions o he credi and labour marke». The American Economic Review 73, P e n g e r o g K r e d i 1 / 7

Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling

Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling Tor Oddvar Berge Området for Finansiell Stabilitet Norges Bank 1 Innhold 1. Innledning

Detaljer

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Obligaorisk øvelsesoppgave våren 22 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å få godkjen besvarelsen må den i hver fall: gi mins

Detaljer

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG Noaer Documens 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG Noaer 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG

Detaljer

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen Krediilbudseffeker i boligeespørselen Trond Arne orgersen Karl Robersen Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2007:6 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen i srid med åndsverkloven

Detaljer

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene?

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene? UNIVERSITETET I STAVANGER Savanger, våren 2011 Bør senralbanken a mer hensyn il boligprisene? En sudie av de norske boligmarkede Av Marie Sjursen Uredning i spesialiseringen Samfunnsøkonomi DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE

Detaljer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer Inernasjonale prisimpulser il imporere konsumvarer Johan Øverseh Røsøen, konsulen i Økonomisk avdeling 1 Den lave konsumprisveksen i Norge kan i sor grad forklares ved krafig prisfall på imporere varer,

Detaljer

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder Produksjonsgape i Norge en sammenlikning av beregningsmeoder Hilde C. Bjørnland, posdokor ved Økonomisk Insiu, Universiee i Oslo, Leif Brubakk og Anne Sofie Jore, seniorrådgivere i Økonomisk avdeling,

Detaljer

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene Bankers ulånspoliikk over konjunkurene en analyse av opimalie fra e foreaksøkonomisk synspunk av irik Fjellså Hærem Maseroppgave Maseroppgaven er lever for å fullføre graden Maser i samfunnsøkonomi (Profesjonssudium

Detaljer

Pengemengdevekst og inflasjon

Pengemengdevekst og inflasjon Pengemengdeveks og inflasjon - en empirisk analyse og eoreiske berakninger Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi av Sian Brundland Berge Insiu for økonomi Universiee i Bergen Våren 2004 KAPITTEL 1 INNLEDNING...

Detaljer

BNkreditt AS. Årsrapport 2011

BNkreditt AS. Årsrapport 2011 BNkredi AS Årsrappor 2011 Innhold Nøkkelall...3 Syres berening...4 Resularegnskap... 10 Balanse pr. 31.12... 11 Endring i egenkapial i 2010 og 2011... 12 Konansrømoppsilling... 13 Noer... 14 Noe 1. Regnskapsprinsipper

Detaljer

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2007 Boligprisveks og markedssrukur i Danmark og Norge Philip Harreschou og Sig Økland Veiledere: Frode Seen og Guorm Schjelderup Maseruredning ved foreaks- og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010 Noa Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme NVE - Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2011 Vår ref.: NVE Arkiv: 200904925 Kopi: Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning

Detaljer

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul Spesialisering: Anvend makro 5. Modul 1.B Lineære regresjonsmodeller og minse kvadraers meode (MKM) Drago Berghol Norwegian Business School (BI) 10. november 2011 Oversik I. Inroduksjon il økonomeri II.

Detaljer

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08.

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08. E samarbeid mellom kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor Indeksveileder 2014 Indeksregulering av busskonraker Indeksgruppe 05.08.2015 Innhold 1. Innledning...2 1.1 Bakgrunn...2 2 Anbefal reguleringsmodell

Detaljer

Indikatorer for underliggende inflasjon,

Indikatorer for underliggende inflasjon, Indikaorer for underliggende inflasjon i Norge Moren Jonassen, assiserende direkør i Pengepoliisk avdeling, og Einar Wøien Nordbø, konsulen i Økonomisk avdeling i Norges Bank 1 En senralbank som skal syre

Detaljer

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi 006/ Noaer 006 Håvard Hungnes Noaer Hvievarer 006. Modell og prognose Gruppe for Makroøkonomi I. Innledning og konklusjon 1 På oppdrag fra norske elekroleverandørers landsforening (NEL) har vi uarbeide

Detaljer

Valuta og valutamarked 1. Innhold

Valuta og valutamarked 1. Innhold Forelesningsnoa 12, 20. mars 2015 Valua og valuamarked 1 Innhold Valua og valuamarked...1 Valua og valuakurs...1 Realvaluakurs...2 Valuamarked og valuakursregimer...6 Eerspørsel og ilbud eer valua...7

Detaljer

Valuta og valutamarked 1

Valuta og valutamarked 1 Kapiel 14, sepember 2015 Valua og valuamarked 1 De flese land har sin egen pengeenhe, som norske kroner i Norge. Valua er penger fra e anne land, og valuakursen er prisen på valua mål i vår pengeenhe.

Detaljer

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager Norges Banks lagersyring av konaner Knu Are Aasvei, konsulen i Finansmarkedsavdelingen, og Thomas Kjørsad, konsulen i Avdeling for konane bealingsmidler 1 For å kunne ivarea sin seddel- og mynforsyningsplik,

Detaljer

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2016 Vår ref.: 201403906 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inneksrammer

Detaljer

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse Visa Analyse AS Rappor 35/11 Leveid og resverdi i samfunnsøkonomisk analyse Haakon Vennemo Visa Analyse 5. januar 2012 Dokumendealjer Visa Analyse AS Rapporiel Rappor nummer xxxx/xx Leveid og resverdi

Detaljer

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008 S TYRES AK Syremøe 07 23.sepember Syresak 53/2008 MÅLTALL framidig uvikling av sudenall og sudieprogrammer KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47) 22 99 55 00 FAKS: (+47)

Detaljer

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger Working Paper 1996:3 Korere arbeidsid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illusrere mulige korsikige og langsikige sammenhenger av Bjar Holsmark Sepember 1996 ISSN: 84-452X 1 2 sammendrag De

Detaljer

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Økonomisk analyser 2/2004 Fører høy oljepris il øk oljeboring? Fører høy oljepris il øk oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knu Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Hvor lenge vil OPEC se seg jen med høye

Detaljer

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye Økonomiske analyser 3/2005 Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torsein Bye Bruk av fossil

Detaljer

Ukemønsteret i bensinmarkedet

Ukemønsteret i bensinmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2006 Ukemønsere i bensinmarkede en empirisk analyse Elisabeh Flasnes Veileder: Professor Frode Seen Uredning i fordypnings-/spesialfagsområde: Markedsføring og konkurranse

Detaljer

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm RAPPORT 01/44 Kalkulasjonsrenen Michael Hoel og Seinar Srøm Dokumendealjer Visa Analyse AS Rappornummer 01/44 Rapporiel Kalkulasjonsrenen ISBN 978-8-816-093-1 Forfaer Michael Hoel og Seinar Srøm Dao for

Detaljer

Påvirker flytting boligprisene?

Påvirker flytting boligprisene? Påvirker flying boligprisene? Trond-Arne Borgersen Jørund Greibrokk Dag Einar Sommervoll Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2008:3 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen

Detaljer

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris?

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris? Rapporer 15/2011 Magne Holsad og Finn Erik L. Peersen Hvordan reagerer srømforbruke i alminnelig forsyning på endringer i spopris? Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer I denne serien

Detaljer

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet CDO-er: Nye muligheer for å invesere i kredimarkede Keil Johan Rakkesad og Sindre Weme rådgiver og spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 Omseelige insrumener for overføring av og handel

Detaljer

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst En sammenligning av økonomiske eorier for regional veks av Grehe Lunde Masergradsoppgave i samfunnsøkonomi 30 sudiepoeng Insiu for økonomi Norges fiskerihøgskole Universiee i Tromsø Mai 2008 I Forord Arbeide

Detaljer

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 4.12.2015 Vår ref.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning

Detaljer

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24 Oppgave. Vis hvordan vi finner likeveksløsningen for Y. Hin: Se forelesningsnoa 4 Økonomisk akivie på kor sik, side 23-24 2. Gi en begrunnelse for hvorfor de er rimelig å ana a eksporen er eksogen i denne

Detaljer

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka 2007/36 Rapporer Repors Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka Resulaer av SkaeFUNN paenering og innovasjoner Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien

Detaljer

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 av Kai Leiemo 2 Forskningsavdelingen Norges Bank Desember 1999 I en modell for en åpen økonomi

Detaljer

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet FFI-rappor 2011/02404 Realkosnadsveks i Forsvare beydningen av innsasfakorenes subsiusjonsmulighe Seinar Gulichsen og Karl R. Pedersen (SNF) Forsvares forskningsinsiu (FFI) 1. mars 2012 FFI-rappor 2011/02404

Detaljer

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden?

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden? Økonomiske analyser 6/2004 Teknologisk uvikling og flyende naurgass Teknologisk uvikling og flyende naurgass Vil kosnadene ved nye LNG anlegg falle yerligere i fremiden? Mads Greaker og Eirik Lund Sagen

Detaljer

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim.

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim. Alkoholpoliikk Samfunnsøkonomiske perspekiver på bruk av avgifer og reguleringsilak, anvend på Norge Parick B Ranheim Maseroppgave Maser of Philosophy in Environmenal and Developmen Economics UNIVERSITETET

Detaljer

Kina 20 år med økonomiske reformer

Kina 20 år med økonomiske reformer Inernasjonal Poliikk 58 (2) 2000: 215-232 Kina ISSN 200020 år med - 577X økonomiske reformer 215 Kina 20 år med økonomiske reformer Nina Langbraaen Nina Langbraaen, (f. 1963), er cand.poli. med hovedfag

Detaljer

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen SNF-arbeidsnoa nr. 06/11 Verdseing av langsikige infrasrukurprosjeker av Kåre P. Hagen SNF Prosjek nr. 2437 Prinsipiell vurdering av mernye av sore infrasrukurilak Prosjeke er finansier av Kysverke SAMFUNNS-

Detaljer

Ordrestrømsanalyse av valutakurser

Ordrestrømsanalyse av valutakurser Ordresrømsanalyse av valuakurser Dagfinn Rime, seniorrådgiver i Forskningsavdelingen i Norges Bank, og Elvira Sojli, dokorgradssuden ved Warwick Business School 1 Norges Bank har nylig sare innsamling

Detaljer

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005 Elgbeieregisrering i Trysil og omegn 2005 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf: 35 06 77 00 Fax: 35 06 77 09 Epos: pos@fna.no Oppdragsgiver: Trysil og Engerdal Umarksråd Uarbeide av: -Lars Erik Gangsei

Detaljer

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høs 2007 Uredning i fordypnings-/spesialfagområde: Regnskap og økonomisk syring Veileder: Kjell Henry Knivsflå En regnskapsbaser verdseelse av Kongsberg Auomoive av Denne

Detaljer

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen.

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen. NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, vår 2007 Endringene i de norske pensjonssyseme, konsekvensene og den sille pensjonsreformen. Eer innføringen av obligaorisk jenesepensjon har anall omdanninger fra yelsespensjon

Detaljer

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%?

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%? Forelesning 4 og 5 MET59 Økonomeri ved David Kreiberg Vår 011 Diverse oppgaver Oppgave 1. Ana modellen: Y β + β X + β X + β X + u i 1 i i 4 4 i i Du esimerer modellen og oppnår følgende resulaer ( n 6

Detaljer

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller Om muligheen for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller av Kjell-Arild Rein Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi Våren Insiu for økonomi Universiee i Bergen . INNLEDNING.. LITTERATUR 3.

Detaljer

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller Beydning av feilspesifiser underliggende hasard for esimering av regresjonskoeffisiener og avhengighe i fraily-modeller Bjørnar Tumanjan Morensen Maser i fysikk og maemaikk Oppgaven lever: Mai 2007 Hovedveileder:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 OMSORGSBOLIGER I PRESTFOSS Rådmannens forslag il vedak: Budsjerammen il prosjek 030030 Omsorgsboliger i Presfoss økes.

Detaljer

Moderne konjunkturforskning i et historisk lys. Er konjunktursvingninger like reelle som før?

Moderne konjunkturforskning i et historisk lys. Er konjunktursvingninger like reelle som før? Moderne konjunkurforskning i e hisorisk lys. Er konjunkursvingninger like reelle som før? Hilde Chrisiane Bjørnland Universiee i Oslo De 24. forskermøe for økonomer Plenum I 7 januar 2002 1. Innledning

Detaljer

Effekten av endringer i lakseprisen på aksjekursen til noen utvalgte lakseselskaper på Oslo Børs.

Effekten av endringer i lakseprisen på aksjekursen til noen utvalgte lakseselskaper på Oslo Børs. Effeken av endringer i lakseprisen på aksjekursen il noen uvalge lakseselskaper på Oslo Børs. av Bri Albrigsen Masergradsoppgave i fiskerifag sudierening bedrifsøkonomi (30 sp) Insiu for økonomi Norges

Detaljer

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft Finansielle meoder for produksjonsplanlegging av vannkraf Forord Denne rapporen er skreve ved Norges eknisk-naurvienskapelige universie, høsen 2005, i forbindelse med fordypningsemne Invesering, finans

Detaljer

NB: Dette er siste utgave på papir av Penger og Kreditt Se mer på side 2. Penger og Kreditt

NB: Dette er siste utgave på papir av Penger og Kreditt Se mer på side 2. Penger og Kreditt NB: Dee er sise ugave på papir av Penger og Kredi Se mer på side Penger og Kredi 8 M a r s Til abonnenene: Penger og Kredi opphører i papirversjon, men forseer som web-publikasjon Norges Bank har veda

Detaljer

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Ar. Nr.: 0303 00 Innholdsforegnelse 1. rmasjon om farer 2 2. Funksjonsprinsipp 2 3. onasje 3 4. Elekrisk ilkopling 3 4.1 Korsluningsvern 3 4.2

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE RBEIDSGIVERPOLITISK PLTTFORM ÅS KOMMUNE MÅL, VERDIER OG STSNINGSOMRÅDER I ÅS KOMMUNES RBEIDSGIVERPOLITIKK 200 3 200 6 Dok ID Side av dminisrer av Godkjen av Dao Versjon 1 13 Brynhild Hovde Kommunesyre

Detaljer

Ved opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser.

Ved opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser. 4.4 INNE- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO 1 4.4 INN- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO Ved opp -og uladning av kondensaorer varierer srøm og spenning. De er vanlig å bruke små boksaver for å angi øyeblikksverdier

Detaljer

WORKING PAPER SERIES

WORKING PAPER SERIES ISSN 1503-299X WORKING PAPER SERIES No. 9/2003 SPORTSFISKE ETTER LAKS. EN BIOØKONOMISK ANALYSE. Rune Logsein Anders Skonhof Deparmen of Economics N-7491 Trondheim, Norway www.sv.nnu.no/iso/wp/wp.hm Laks0503

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Fakor - en eksamensavis ugi av ECONnec Pensumsammendrag: FIN3005 Makrofinans Forfaer: Marin Frøland E-pos: marinom@sud.nnu.no Skreve: Høsen 009 Anall sider: 41 FIN3005 - Pensumsammendrag Om ECONnec: ECONnec

Detaljer

Verdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter

Verdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27 concep concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27

Detaljer

Infoskriv ETØ-4/2015 Om utrekning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Infoskriv ETØ-4/2015 Om utrekning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016 Infoskriv Til: Frå: Ansvarleg: Omsejingskonsesjonærar med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering. Tore Langse Dao: Saksnr.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om urekning av inneksrammer

Detaljer

Notater. Katharina Henriksen. Justering for kvalitetsendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen. En studie basert på hedonisk imputeringsmetode

Notater. Katharina Henriksen. Justering for kvalitetsendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen. En studie basert på hedonisk imputeringsmetode 2006/58 Noaer Kaharina Henriksen Noaer Jusering for kvaliesendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen En sudie baser på hedonisk impueringsmeode Avdeling for økonomisk saisikk/seksjon for økonomiske

Detaljer

Globale valutaer: er dollarens dager talte? Robert Rebnor Handelshøyskolen BI Universitetet i Bergen. Erling Vårdal Universitetet i Bergen

Globale valutaer: er dollarens dager talte? Robert Rebnor Handelshøyskolen BI Universitetet i Bergen. Erling Vårdal Universitetet i Bergen Denne fil er hene fra Handelshøyskolen BIs åpne insiusjonelle arkiv BI Brage hp://brage.bibsys.no/bi Globale valuaer: er dollarens dager ale? Rober Rebnor Handelshøyskolen BI Universiee i Bergen Erling

Detaljer

Prising av opsjoner på OBXindeksen

Prising av opsjoner på OBXindeksen NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 0..006 Prising av opsjoner på OBXindeksen Evaluering av ulike volailiesmodeller Av Jan-Ivar Kemi og Rune Bråen Lihol Veileder: Førseamanuensis Jonas Andersson Maseruredning

Detaljer

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2005 Siviløkonomuredning i fordypningsområde: Økonomisk Syring (BUS) Veileder: Knu Boye Regnskapsanalyse og verdseelse av Gresvig ASA Av Roger Linnerud Denne uredningen

Detaljer

Håndbok for FarmSert

Håndbok for FarmSert Håndbok for FarmSer Reledning for gjennomgang og serifisering av pelsdyrgårder i henhold il pelsdyrnæringens kvaliessandard. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 3 2. Åpenhe... 3 3. Drif av serifiseringssyseme...

Detaljer

1999/37 Rapporter Reports. Trygve Martinsen. Avanseundersøkelse for detaljhandel. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

1999/37 Rapporter Reports. Trygve Martinsen. Avanseundersøkelse for detaljhandel. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger 1999/37 Rapporer Repors Trygve Marinsen Avanseundersøkelse for dealjhandel Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien publiseres saisiske analyser, meode- og modellbeskrivelser

Detaljer

Pengepolitikk i teori og praksis

Pengepolitikk i teori og praksis Pengepolkk Pengepolkk eor og prakss 6. mars 8 Krsne Høegh-Omdal og Kar Due-Andresen Pengepolsk avdelng Agenda. Pengepolkken Norge. Teor for pengepolsk analyse. Modeller for pengepolkk Norges Bank. Pengepolkken

Detaljer

Hovedstyret. 3. februar 2010

Hovedstyret. 3. februar 2010 Hovedstyret. februar Referansebanen for styringsrenten fra PPR /9 Med gjennomsnittlig styringsrente for. kv. 9 og strategiintervall 9 9 % % 7% 9% 8 7 Strategiintervall PPR /9 mar.7 mar.8 mar.9 mar. mar.

Detaljer

Årsmelding 2010. mai 2011

Årsmelding 2010. mai 2011 Årsmelding 2010 mai 2011 Om NOKUT side 2 Tilbakeblikk på 2010: Førse år med nye NOKUT side 3 Tilsyn med norsk høyere udanning og fagskoleudanning side 5 Kvaliesuvikling gjennom uredning, evaluering og

Detaljer

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka YF kapiel 3 Formler Løsninger il oppgavene i læreoka Oppgave 301 a E 0,15 l 0,15 50 375 Den årlige energiproduksjonen er 375 kwh. E 0,15 l 0,15 70 735 Den årlige energiproduksjonen er 735 kwh. Oppgave

Detaljer

Styring av romfartøy STE6122

Styring av romfartøy STE6122 Syring av romfarøy STE6122 3HU -. 1LFNODVVRQ Høgskolen i Narvik Høs 2000 Forelesningsnoa 8 1 6W\ULQJ RJ UHJXOHULQJ DY RULHQWHULQJ,, Nødvendig med nøyakig syring og/eller regulering av orienering i en rekke

Detaljer

Investeringer og skatt. Skattesatser med videre. Finansinvesteringer. Eksempler på finansinvesteringer

Investeringer og skatt. Skattesatser med videre. Finansinvesteringer. Eksempler på finansinvesteringer Iveseriger og ska Løsomhe av fiasiveseriger før og eer ska Løsomhe av realiveseriger eer ska Avhedelse (salg) av aleggsmidler Egekapialavkasig eer ska Joh-Erik Adreasse 1 Høgskole i Øsfold Skaesaser med

Detaljer

SNF-rapport nr. 21/04

SNF-rapport nr. 21/04 SNF-rappor nr. /04 PRISIN V FORSIKRINSKONRKER MED RENERNI av Roger F. Peersen Eirik M. Samnøy SNF-Prosjek nr. 7000 SMFUNNS- O NÆRINSLIVSFORSKNIN S Bergen, November 004 Dee eksemplar er fremsil eer avale

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Visesentralbanksjef Jarle Bergo Sparebanken Sogn og Fjordane, Førde,. oktober Land med inflasjonsmål Australia Canada Island Mexico New Zealand Norge Polen OECD-land

Detaljer

Løsningsforslag til øving 9 OPPGAVE 1 a)

Løsningsforslag til øving 9 OPPGAVE 1 a) Høgskole i Gjøvik vd for ek, øk og ledelse aemaikk 5 Løsigsforslag il øvig 9 OPPGVE ) Bereger egeverdiee: de I) ) ) ) Egeverdier: og ) ) Bereger egevekoree: vi ivi ii) vi ed λ : ) ) v Velger s som gir

Detaljer

Finansiell stabilitet 2/06

Finansiell stabilitet 2/06 Finansiell stabilitet / Pressekonferanse. desember Høy kredittvekst til person- og næringsmarkedet Bankene og kredittforetakenes utlånsvekst. Tolvmånedersvekst. Prosent. Jan. sep. Personmarkedet Næringsmarkedet

Detaljer

Boliginvesteringer og boligpriser

Boliginvesteringer og boligpriser Boliginveeringer og boligprier Dag Henning Jacoben, rådgiver i Finanmarkedavdelingen, riin Solberg-Johanen, konulen i Økonomik avdeling, og eri Haugland, konulen i Pengepoliik avdeling. Vi analyerer uviklingen

Detaljer

SNF-rapport nr. 12/05. Identifisering av realopsjonselementer innen UMTS markedet og irreversible investeringer under asymmetrisk duopol

SNF-rapport nr. 12/05. Identifisering av realopsjonselementer innen UMTS markedet og irreversible investeringer under asymmetrisk duopol Idenifisering av realopsjonselemener innen UMTS markede og irreversible inveseringer under asymmerisk duopol av Tor Olav Gabrielsen Eivind Thorseinsen SN-prosjek nr. 730 Verdseing med realopsjoner POGAMOMÅDET

Detaljer

Landrapport fra Norge NBO:s styremöte 18. november 2014

Landrapport fra Norge NBO:s styremöte 18. november 2014 Ladrappor fra Norge NBO:s syremöe 18. ovember 2014 Nyckelal för Norge ovember 2014. Folkmägd 5 138 000 Förväad BNP-uvecklig 2,2 % Iflaiosak 2,5 % Arbeslöshe 3,4 % Syrräa 1,5 % Bolåeskuld i förhållade ill

Detaljer

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max.

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max. Kraner med karaker max. 0 ABUS kransysemer målree krankjøring Syringseknikk Kransysemer seer ing i beegelse Konakorsyre moorer den raskese eien fra A il B Erfarne kranførere er forrolig med oppførselen

Detaljer

Nr. 4 2010. Aktuell kommentar

Nr. 4 2010. Aktuell kommentar Nr. 4 2010 Aktuell kommentar Formuespriser, investeringer, kreditt og finansiell utsatthet Av: Magdalena D. Riiser, seniorrådgiver i Norges Bank Finansiell stabilitet *Synspunktene i denne kommentaren

Detaljer

Prising av Kraftderivater SIS 1101

Prising av Kraftderivater SIS 1101 Prising av Krafderivaer SIS 1101 I Prising av Krafderivaer SIS 1101 Forord Denne prosekoppgaven er uarbeide av o sudener fra Insiu for indusriell økonomi og eknologiledelse høssemesere år 001. Rapporen

Detaljer

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap Mare Taylor Bye, KUN Sener for kunnskap og likesilling 'i Sener for kunnskap og likesilling Prosjeke 'Familiegjenforene kvinner i disrike' har karlag siuasjonen for familiegjenforene kvinner i Namdalseid

Detaljer

Rådgiver ikke portvakt

Rådgiver ikke portvakt KARINE NYBORG 1 Professor ved Økonomisk insiu, Universiee i Oslo, og rådgiver ved Frischsenere TEMA SYKEFRAVÆR Rådgiver ikke porvak Hvem voker poren il sykelønnsordningen? Her er e mulig svar: Ingen. Faslegen

Detaljer

SÅ ENKEL OG HENDIG Å BRUKE

SÅ ENKEL OG HENDIG Å BRUKE YTELSE OG UTVIKLING 50 ÅRS ERFARING Trovac Indusries ble grunnlag i 1960, og er kjen for sin høye kvalie, høye yelser og lave søynivå, i e elegan burgunder design. Cyclo Vac er i dag en av verdens sørse

Detaljer

Hvor sårbare er finansinstitusjoner for makroøkonomiske endringer? En analyse basert på stresstester

Hvor sårbare er finansinstitusjoner for makroøkonomiske endringer? En analyse basert på stresstester Hvor sårbare er finansinstitusjoner for makroøkonomiske endringer? En analyse basert på stresstester Espen Frøyland, rådgiver, og Kai Larsen, seniorrådgiver, begge i Avdeling for finansiell analyse og

Detaljer

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter.

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter. Lørdagsverksed i fysikk. Insiu for fysikk, NTNU. Høsen 007. Veiledning: 8. sepember kl :5 5:00. Øving : evegelse. Vekorer. Enheer. Oppgave a) Per løper 800 m på minuer og 40 sekunder. Hvor sor gjennomsnisfar

Detaljer

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%)

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%) Fag 67 VVS-eknikk Eksamen 8. mai 998 Løsningsforslag Oppgave (%) (NR = Normalreglemene, ekniske besemmelser,.ugave, 99) Nødvendig akareal som skal dreneres pr. aksluk faslegges, ofe avhengig av akes fallforhold.

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

Bruksanvisning for NTNUs telefonsvar-tjeneste på web

Bruksanvisning for NTNUs telefonsvar-tjeneste på web NTNUs elefonsvar-jenese: Bruksanvisning for NTNUs elefonsvar-jenese på web 1 Pålogging For å logge deg inn på web-siden, beny adressen: hp://svarer.lf.nnu.no Lag bokmerke/legg il siden i Favorier, slik

Detaljer

Krefter og betinget bevegelser Arbeid og kinetisk energi 19.02.2013

Krefter og betinget bevegelser Arbeid og kinetisk energi 19.02.2013 Krefer og beinge beegelser Arbeid og kineisk energi 9..3 YS-MEK 9..3 obligaoriske innleeringer programmering er en esenlig del a oppgaen i kan ikke godkjenne en innleering uen programmering analyiske beregninger

Detaljer

Finansiell stabilitet og boligmarkedet

Finansiell stabilitet og boligmarkedet Finansiell stabilitet og boligmarkedet Direktør Birger Vikøren Boligkonferansen 5. mai 21 Disposisjon Hvorfor er boligmarkedet viktig for norsk økonomi? Analyser av boligmarkedet Hvordan vil endringer

Detaljer

OVERBYGNINGSKLASSER...

OVERBYGNINGSKLASSER... Hovedkonore Generelle ekniske krav Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 OVERBYGNINGSKLASSER... 3 3 KVALITETSKLASSER... 5 4 RAPPORTERING AV FEIL... 6 4.1 Generel...6 4.2 Ufylling... 6 4.3 Behandling

Detaljer

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Boligkonferansen 19. mars 2015 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse Roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no BNP-vekst 2014 (IMF) Investeringer

Detaljer

Notat. Produksjon av stor settefisk (600-800 gram) i lukkede anlegg

Notat. Produksjon av stor settefisk (600-800 gram) i lukkede anlegg BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE SINTEF Fiskeri og havbruk AS Posadresse: Posboks 4762 Sluppen 7465 Trondheim Noa Produksjon av sor seefisk (600-800 gram) i lukkede anlegg Senralbord: 40005350

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 7. april Kredittpåslag -års løpetid. dagers snitt. Prosentenheter.. juni 7. april Fremvoksende økonomier High Yield USA BBB USA

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

Newtons lover i to og tre dimensjoner 09.02.2015

Newtons lover i to og tre dimensjoner 09.02.2015 Newons loer i o og re dimensjoner 9..5 FYS-MEK 3..4 Innleering Oblig : på grunn a forsinkelse med deilry er frisen usa il onsdag,.., kl. Innleering Oblig : fris: mandag, 6.., kl. Mideiseksamen: 6. mars

Detaljer

x x x x konkurranser: Tester: x x x x x Ressurstrenings -periode 1

x x x x konkurranser: Tester: x x x x x Ressurstrenings -periode 1 Navn: Ønske formkurve Årsplan sykkel 2007 / 2008 Hovedmål: Inn i seedinggruppe 1 på Birken ( ca. 03.05.00 ) Delmål: Øke maks syrke 50% Delmål: Øke aerob uholdenhe 25% Treningsmengde ( oal reningsbelasning

Detaljer

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Økonomiske perspektiver, årstalen 9 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Penger og Kreditt /9 Figur Aksjekurser. Fall i alle land og markeder. Indeks.. januar = a. Aksjekurser Fremvoksende

Detaljer

[ gaiden ] for medlemmer i NTL NAV DESEMber 2008. Ny lederduo i NTL NAV side 9

[ gaiden ] for medlemmer i NTL NAV DESEMber 2008. Ny lederduo i NTL NAV side 9 [ gaiden ] for medlemmer i NTL NAV DESEMber 2008 Ny lederduo i NTL NAV side 9 Redakøren Hva vil vi med NAV? I dee nummere har vi fokus på NAV-konor. Hvordan skal vi følge opp brukerne? Skal vi jobbe som

Detaljer