Notater. Katharina Henriksen. Justering for kvalitetsendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen. En studie basert på hedonisk imputeringsmetode

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notater. Katharina Henriksen. Justering for kvalitetsendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen. En studie basert på hedonisk imputeringsmetode"

Transkript

1 2006/58 Noaer Kaharina Henriksen Noaer Jusering for kvaliesendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen En sudie baser på hedonisk impueringsmeode Avdeling for økonomisk saisikk/seksjon for økonomiske indikaorer

2 Innhold 1. Bakgrunn Daa Problemaikk Endringer i pris og ekniske karakerisikker på nye personbiler over id Hedonisk impueringsmeode Oppsummering og diskusjon Referanselise: Appendiks 1: Avgifssaser Appendiks 2: Tekniske karakerisikker på nye personbiler Appendiks 3: Sabilieen il koeffisienene, månedlig Appendiks 4: Serien for prisuviklingen for nye bilmodeller i perioden 2002 il De sis ugie publikasjonene i serien Noaer

3

4 1. Bakgrunn Saisisk senralbyrå har i de senere årene arbeide med å forbedre prismålingene på nye personbiler. I augus 2003 ble en ny prisindeks for nye personbiler baser på månedlig oppdaering av kurven av personbiler publiser for førse gang. I denne kurven inngår alle bilmodeller som er ilgjengelig på de norske bilmarkede, og har i de sise årene ugjor om lag 2500 bilmodeller. I perioden fra 1996 il 2005 har uvalge av bilmodeller bli fordoble. Tidligere ble kurven av personbiler oppdaer en gang i åre, og denne kurven ble dereer fulg gjennom hele perioden (augus - juli). Den gang ble prisene innhene via papirskjema, og uvalge ugjorde derfor kun de mes represenaive bilmodellene. Dee ugjorde e uvalg på om lag 200 bilmodeller i De er velkjen a deso sjeldnere en varekurv oppdaeres deso mindre represenaiv blir den. En månedlig oppdaering av uvalge av personbiler på norsk marked er derfor å forerekke. Derimo er vi bare komme e sykke på vei når de gjelder å lage gode prismålinger på biler. Den eablere månedlige prisindeksen baserer seg kun på å måle de relaive prisene mellom ellingsmåneden (denne måned) og basismåneden (forrige måned) av ideniske bilmodeller. Dee beyr a nye bilmodeller som inroduseres på de norske markede en måned førs vil inngå i prisindeksen påfølgende måned, og da forusa a bilmodellene finnes på de norske bilmarked. I lierauren omales denne meoden som "Mached Model" meode. Inernasjonale anbefalinger fra blan anne Eurosa sier a prisindekser bør korrigeres for endringer i kvaliaive egenskaper for de produker og jenesene som konsumprisindeksen skal måle prisuviklingen på. Dee for å sikre a konsumprisindeksen måler rene prisendringer, og ikke endringer som følge av forbedre kvalie på produker og jeneser. Evenuelle kvaliesforskjeller i produkene og jenesene skal de korrigeres for i prisene. En mye anvend meode for slike kvaliesprisjuseringer er å benye en hedoniske meode. Hvis vi anvender en hedonisk meode i prismålinger av nye personbiler anar vi a bilene kan berakes som en sammensening av ulike egenskaper, for eksempel egenvek, mooryelse, sylindervolum, kollisjonspue og hvor prisene implisi kan uledes ved å benye bilmodellenes spesifikke karakerisikker. Koeffisienene il disse kvaliesegenskapene gir e esima på verdien av de ulike kvanifiserbare karakerisikkene på personbilen. Ved hjelp av en hedonisk impueringsmeode skal vi undersøke hvorvid prisuviklingen på nye personbiler blir signifikan forskjellig fra prisuviklingen ved å bruke dagens eablere meode. Hel enkel forklar besår den hedonisk impueringsmeoden i å esimere en basispris for nye bilmodeller, på grunnlag av en hedonisk funksjon, og disse prisene sammenlignes med deres fakiske pris på inroduksjonsidspunke. 3

5 2. Daa Daa med priser og ekniske karakerisikker på nye personbiler ilgjengelig for salg på de norske bilmarkede kommer fra Opplysningsråde for veirafikken AS (OFV). Dee er informasjon som OFV innhener direke fra de enkele bilimporørene i Norge. OFV leverer også daa over anall nyregisrere personbiler i Norge, og inngår som vekmaeriale i beregningene. Eer a en personbil er kjøp og før den skal as i bruk, skal den godkjennes og regisreres hos en av Saens vegvesens rafikksasjoner. Regisreringsall over anall nye personbiler vil dermed være en god ilnærming for nybilsalge i Norge. Prisene viser imporørenes veiledende priser lever imporsed, og er således ikke bindende for den enkele bilforhandler. Vrakpan og merverdiavgif er inkluder. Prisene inkluderer ikke omkosningene ved regisrering av bilen, og heller ikke frakkosnader fra imporsed il forhandler. Filen med priser og karakerisikker inneholder dealjer informasjon om de enkeles bilmodellers karosseri (karosseriype, egenvek, lengde, anall dører og anall sieplasser), moorens yelse (drivsoff, anall sylindere/sylindervolum, mooryelse, anall gir), drivverk, forbruk, sam informasjon om sikkerhesusyr (anall kollisjonspuer og blokkeringsfrie bremser (ABS), sarsperre i de idligse årgangene). Av informasjon om bilens komforsysem inngår klimaanlegg. Hver enkel bilmodell er også idenifiser med e kjenneegn som viser hvorvid prisen er endre fra forrige måned eller om modellen er nyinroduser på de norske markede. Filen med informasjonen om bilenes priser og karakerisikker gjelder for hver enkel spesifikk bilmodell ilgjengelig på norsk marked. Filen med anall nyregisreringer er på e mer aggreger nivå enn prisfilen. Oversiken viser analle av førsegangsregisreringer for bilmerkenes bilmodeller med hensyn på deres moorsørrelser. Modellbeegnelsene er også mindre spesifiser enn hva som gjelder prisfilen. Selv om begge daakildene (priser og anall førsegangsregisreringer) oppdaeres med månedlig informasjon, skjer ikke nødvendigvis salge og regisreringen hos Bililsyne av en ny personbil i løpe av samme måned. De er naurlig å ana a de kan være e lag i perioden mellom personbilenes salgsidspunk og regisreringsidspunk hos Bililsyne. Følgen av dee kan være a bilmodeller som endrer pris og fakisk har bli solg, ikke får beydning i indeksen på grunn av manglende regisreringsall i den akuelle måneden. Denne svakheen aler for å benye mer aggreger vekinformasjon enn moorsørrelsen il de ulike bilmerkenes bilmodeller. Svakheen med e slik alernaiv er a bilmodeller med en viss moorsørrelse som har sore prisendringer, men med lave salgsall blir illag for mye vek i indeksberegningene. De månedlige filene med informasjon om priser og karakerisikker går ilbake il 1996, mens månedlige all over nyregisrere personbiler kun finnes fra og med januar Derimo har vi årlige 4

6 all over nyregisrere biler ilbake il På grunn av manglende månedsall i perioden 1996 il 2001 vil beregningene av prisuviklingen for nye bilmodeller førs sare i januar Analyser som baseres på bakgrunn av årsall vil gå ilbake il Problemaikk I den eksiserende bilundersøkelsen, hvor kun ideniske bilmodeller inngår i beregningen av den månedlige bilindeksen ser vi bor fra kvaliesendringer som forekommer ved inroduksjon av nye bilmodeller. Dee gjør a dagens "Mached modell" -meode er noe uilsrekkelig eoreisk se. I praksis kan derimo dagens meode være vel så egne il beregninger av prisuviklingen på biler som en mer avanser hedonisk meode. Blan anne ved a en hedonisk meode er relaiv ressurskrevende. I perioden 1996 il 2005 ble de i gjennomsni inroduser i underkan av 80 nye personbiler på de norske markede hver måned, noe som i gjennomsni ugjør fire prosen av alle ilgjengelige nye personbiler i en måned. Samidig foregår de en koninuerlig uskifing av eksiserende bilmodeller, slik a de også forsvinner e vis anall bilmodeller fra de norske markede hver måned. I våre analyser vil vi kun fokusere på hvilke effeker inroduksjon av nye bilmodeller har for prisuviklingen, og ikke berake ugående bilmodeller. Selv om nye bilmodeller inroduseres (og eldre bilmodeller forsvinner fra markede) hver måned, ugjør de uendrede bilmodellene den sørse andelen. Dermed er de fornufig å spørre om nye bilmodeller fakisk påvirker prisuviklingen eller om disse bilmodellenes eksisens gir ubeydelig uslag i forhold il den kjedede "Mached model" prisindeksen som allerede benyes i konsumprisindeksen? Har kvaliesforbedrede bilmodeller en priseffek over id? Tankeeksperimen: Ved å benye en enkel impueringsmeode for nye bilmodeller, hvor nye bilmodeller får en impuer basispris som sees opp mo deres fakiske pris på inroduksjonsidspunke, viser figur 1 a den forholdsvise lave andelen av nye kvaliesforbedrede bilmodeller i daamaeriale vil påvirke prisuviklingen, og gi avvik il den eablere meoden under gie beingelser. 5

7 Figur 1: Prisuviklingen på nye personbiler ved hedonisk impuering under o ulike foruseninger, se opp mo prisuviklingen ved den eablere "Mached model" -meoden Impuer pris er 3 prosen høyere enn inroduksjonsprisen Impuer pris er 10 prosen høyere enn inroduksjonsprisen Ingen impueringer Den gule kurven viser prisuviklingen for personbiler beregne eer den eablere "Mached model" - meoden som anvendes i dagens bilundersøkelse i konsumprisindeksen. Indeksserien er beregne som en kjede månedlig indeks med januar 2002 lik hundre, baser på prisrelaiver på bilmodeller som er ilgjengelig i o påfølgende måneder, og veke med anall nyregisrere bilmodeller. Av figuren ser vi a indeksserien har en jevn uvikling, og prisene har for hele perioden ha en økning på 2,5 prosen. Den rosa kurven viser prisuviklingen dersom vi foruseer a nybilprisene impueres med en pris som ligger i prosen høyere i basismåneden enn den fakisk prisen ved inroduksjonsidspunke av bilene på de norske markede. Denne anagelsen gir, slik som figuren viser, en krafig nedgang i prisene. Nedgangen er på 15 prosen for hele perioden. Den blå kurven viser prisuviklingen under en mer modera anagelse om a de kvaliesjusere prisene på nye personbiler ligger re prosen høyere i basismåneden enn i ellingsmåneden. Denne anagelsen gir en nedgang på nærmere seks prosen. 6

8 I hvilke siuasjoner er dagens meode sammenfallende med en hedonisk meode Eksemplene ovenfor viser a inroduksjon av nye bilmodeller på de norske bilmarkede beyr noe for prisuviklingen, under gie foruseninger. De er ineressan å spørre i hvilke siuasjoner den eksiserende meoden ("Mached model") gir samme resula som en hedonisk meode? Triple (2004) gir en god presenasjon av flere fakorer som spiller inn for om hvorvid hedoniske prisindekser og "Mached model" prisindekser sammenfaller. Svare på spørsmåle avhenger i sor grad av hvordan konkurransen i bilmarkede fungerer blan anne av hvordan prisendringer skjer, hvordan nye bilmodeller inroduseres og prisfassees, og av bilprodusenenes markedssraegier. Triple ser på fire vikige fakorer som har beydning for hvorvid eksiserende meode fanger opp de samme prisendringene som en hedonisk meode gjør. i. Hvor ofe eksiserende meode inkluderer nye modeller. I vår ilfelle foreas en koninuerlig oppdaering av nye modeller. Dee ilsier a en ny bilmodell i en måned inkluderes i indeksen i påfølgende måned, forusa a den forsa finnes på markede. De er følgelig naurlig å ro a deso ofere varekurven oppdaeres, jo mer sammenfallende er indeksen med en hedonisk indeks. Dee skyldes a nye forbedrede bilmodeller sadig kommer på markede, samidig som gamle bilmodeller forsvinner fra markede. Følgelig vil kvalieen på den samlede "varekurven" forbedres over id. I dagens meode er den samlede "varekurven" bedre eknologisk se enn for noen år ilbake. Derimo er denne kvaliesforbedringen ikke bli juser for i prisene. ii. Sørrelsen på prisendringene som oppsår ved inroduksjon av nye modeller. Dersom nye modeller inroduseres med kvaliesjusere priser som er lavere eller høyere enn de som ersaes eller ugår fra markede, fanges ikke disse priseffekene opp i dagens eablere meode. De eablere opplegge uelaer med andre ord vikig informasjon om markede ved a de holder uenfor nye og ugåe bilmodeller i beregningene, og dermed foruseer implisi a prisuviklingen på nye og ugåe bilmodeller er lik prisuviklingen på de eksiserende bilmodellene. Hvor sore disse priseffekene for prismålingene for nye personbiler vil være avhenger av hvordan pris/kvaliesforholde hos de nye modellene er sammenligne med de eksiserende bilmodellene, sam sørrelsen på prisendringene ved inroduksjonen av de nye bilmodellene. Tilsvarende effeker gjelder for ugåe bilmodeller. 7

9 iii. Effeken av (ii) kombiner med en redje fakor hvor rask prisene på eksiserende bilmodeller reagerer på inroduksjonen av nye bilmodeller. Dersom markede reagerer øyeblikkelig eller rask på a nye bilmodeller inroduseres på markede vil rolig prisindeksen baser på den eksiserende meoden og en kvaliesjuser prisindeks være sammenfallende eller ligge nær hverandre. iv. Beydningen av de nye og ugåe bilmodellene. Dersom salge av nye og ugåe bilmodeller er lie kan en forvene a deres markedsandeler er små, uavhengig av om de nye bilmodellene har høyere eller lavere kvaliesjusere priser enn bilmodeller de ersaer eller som ugår, eller uavhengig av hvor rask markede juseres eer inroduksjon av nye modeller. De har følgelig lien beydning i vekingen av den kvaliesjusere prisindeksen. En sor svakhe med prismaeriale vår er a lisepriser, som kun er veiledende for bilforhandlerne, i mindre grad enn ransaksjonspriser greier å fange opp priseffeker som oppsår ved vridninger i markede som følge av inroduksjon av nye modeller og avgang av eksiserende bilmodeller, bilforhandlernes markedssraegier og bilmarkedes konkurranseforhold. De er for eksempel ikke mulig å se hvorvid de eksiserende bilmodellene juserer prisene øyeblikkelig ved en inroduksjon av nyere bilmodeller eller om prisene holdes uendre. Siden vi opererer med lisepriser vil effeker av nye bilmodeller evenuel skje med e viss lag. E gjennomgående rekk i daamaeriale er a de er lien prisvariasjon. De flese bilmodellene endrer ikke pris fra en måned il nese måned. Endringer skjer ofe ved a flere bilmodeller innen e bilmerke endrer pris. Nedenfor finnes en oversik over hvordan prisen på de eksiserende bilmodellene endrer seg påfølgende måned ved inroduksjon av nye bilmodeller. Oversiken er baser på en vilkårlig måned, og oppellingen ar ugangspunk i ilsvarende bilmodeller u fra karosseriype. Tabell 1: Oppelling over nye bilmodeller i en valg måned og anall prisendringer i påfølgende måned, per karosseriype Anall nye bilmodeller i en valg måned Anall prisreduksjoner i påfølgende måned Anall prisøkninger i påfølgende måned Anall priser som er uendre i påfølgende måned Toal Cabriole Combi Coupe Coupe Flerbruksbil Kassevogn Sedan Sasjonsvogn

10 Vi ser av abellen av inroduksjonen av de 224 nye bilmodellene i en ilfeldig valg måned gir relaiv få prisendringer på ilsvarende bilmodeller påfølgende måned. En andel på nærmere 98 prosen av prisene er uendre i påfølgende måned. Dee yder på a bilimporørene ikke endrer sine lisepriser nevneverdig som følge av a andre bilmerker inroduserer nye bilmodeller. En annen svakhe med daamaeriale er som idligere nevn a de ikke er noe en il en forhold mellom bilmodellenes priser og salgsvolum i daamaeriale. Filen med priser og ekniske karakerisikker har en mer dealjer beskrivelse enn filen over anall regisrere personbiler. Dessuen er de ikke nødvendigvis slik a regisreringene av bilene skjer i samme måned som kjøpe ble gjor. Dee gjør a de er vanskelig å vurdere beydningen av salge av nye bilmodeller. 4. Endringer i pris og ekniske karakerisikker på nye personbiler over id Til ross for a daamaeriale besår av lisepriser, og ikke ransaksjonspriser, kan vi likevel få e viss innblikk i bilens uvikling på de norske bilmarkede med henhold på pris og de ekniske karakerisikkene. Tabell 2: Årlige gjennomsni og sandardavvik av veiledende pris og veiledende pris, frarukke avgifer for nye personbiler (uveke og veke) Gjennomsnilig Gjennomsnilig Gjennomsnilig Gjennomsnilig veiledende pris, veiledende pris, veiledende veiledende Avvik frarukke avgifer frarukke avgifer Avvik År pris (uveke) pris (veke) i % (uveke) (veke) i % , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,3 Tabell 2 viser a den uvekede gjennomsnisprisen på nye personbiler har sege med over kroner i perioden. Dee ugjør en årlig gjennomsnilig veks i prisene på om lag 3,5 prosen. I de 9

11 uvekede gjennomsnisprisene eller alle bilmodellene like mye. Dersom de også as hensyn il anall solge biler, gi ved regisreringene fra OFV, ligger de gjennomsnilige verdiene på e mye lavere nivå. I gjennomsni er nivåe nesen 30 prosen lavere, og avvike mellom de uvekede og vekede gjennomsnisprisene er særlig sore i 2001 og Dee skyldes a eksklusive biler som Rolls- Royce, Maserai og Benley rekker gjennomsnisprisen krafig opp, mens deres markedsandeler er små. Dermed påvirkes ikke de vekede gjennomsnisprisene nevneverdig av disse bilene. De vekede gjennomsniprisene beregnes ved å benye aggregere all over anall førsegangsregisrere biler for hver enkel bilmerke. Disse mengdeallene brukes for å veke de årlige gjennomsnisprisene per bilmerke il e årlig gjennomsni for den samlede bilparken av nye personbiler. Tabell 2 inneholder også gjennomsnisprisen på nye personbiler, frarukke vrakpan, merverdiavgif og engangsavgifer. Engangsavgifene har i gjennomsni ha en årlig økning på om lag fem prosen hver år i perioden, mens merverdiavgifen seg fra 23 prosen il 24 prosen i 2001 og il 25 prosen i Vrakpanen seg fra 900 kroner il 1200 kroner i 1999, og il 1300 kroner i I appendiks 1 finnes en oversik over de ulike avgifssasene. Når gjennomsnisprisen rendyrkes ved å holde avgifene uenfor ser vi a nivåe i 2006 er om lag de samme som i 1996, noe som yder på a de hovedsakelig er avgifene som har dreve prisene opp over id. I 2006 ligger gjennomsnilig neopris om lag 7000 kroner høyere enn i Endringer i ekniske karakerisikker De er også nyig å se hvordan bilenes egenskaper med hensyn på mooryelse, sikkerhe, komfor og drif har endre seg over id. Tabell A2 i appendiks 2 viser uviklingen av nye personbilers ekniske karakerisikker som har vær ilgjengelig på de norske markede fra 1996 il Tabellen viser a de har vær en kvaliesmessig uvikling av nye personbiler i perioden. Moorens effek, mål i hesekrefer har øk fra 129 HK i 1996 il 146 HK i Samidig har sylindervolume vær ilnærme uendre. Dee indikerer en kvaliesforbedring ved a bilenes mooryelse er forbedre uen a moorenes sørrelse, gi ved sylindervolume har øk i perioden. Vi ser også a bilenes sikkerhessysem i form av blokkeringsfrie bremser og kollisjonspuesysem er krafig forbedre i perioden. Andelen biler med blokkeringsfrie bremser har ha en jevn signing, med en andel på 79 prosen i 1996 il om lag 100 prosen i Blokkeringsfrie bremser forhindrer a bilenes bremser låser seg under nedbremsing, slik a reningssabilieen og syrbarheen kan beholdes i kriiske siuasjoner (Trafikksikkeheshåndboken, revider 2002, Transporøkonomisk insiu). Selv om kollisjonspuer ikke er påbud i Norge, viser oversiken a sadig flere biler har kollisjonspuer som sandardusyr. Bilene leveres også med flere kollisjonspuer. I 1997 hadde biler med kollisjonspuer som sandardusyr i gjennomsni o kollisjonspuer i bilene, mo seks kollisjonspuer i Bilenes egenvek er også bli sadig høyere i perioden. I gjennomsni veide bilene i underkan av 1270 kilo i 10

12 1996, mens de i gjennomsni veier over 1400 kilo i Flere forskningsresulaer viser a de er en sammenheng mellom bilenes sørrelse og førerens sikkerhe (Campbell og Reinfur 1973; Negri og Riley 1974; Joksch 1976; Grime og Huchinson 1979, Evans 1990) og hvor personskaderisikoen er lavere for personer i yngre biler enn i leere biler. Klimaanlegg inngikk ikke i filene fra OFV før Da var andelen biler med klimaanlegg om lag 60 prosen, mens andelen har øk il i underkan av 90 prosen i Vi ser også av abellen a de finnes flere gir varianer - al fra fire il syv manuelle gir, sam auomagir. De er mes vanlig med fem gir, men andel biler med seks manuelle gir har sege fra 1996 il i dag. De er sørs andel av bilene som har manuelle gir, men bruken av auomagir har øk svak i perioden. Tidligere var de flese bilene usyr med bensindrevne moorer. I underkan av 87 prosen av bilene gikk på bensin i I 2006 er andelen sunke il 64 prosen. Dieseldrevne biler har i perioden ha en formidabel veks fra en andel på 13 prosen i 1997 il om lag 36 prosen i I løpe av perioden har også elekrisk drevne biler komme på de norske markede, men disse ugjør kun e fåall bilmodeller. Hver bilmodell, med unnak av elekriskdrevne bilmodeller, sår oppfør med re ulike kaegorier av forbruk (forbruk ved bykjøring, forbruk ved landeveiskjøring og forbruk ved blande kjøring). Alle forbrukskaegoriene viser nedgang i forbruke i løpe av iårsperioden. 5. Hedonisk impueringsmeode Resulaene ovenfor viser a prisene på nye personbiler i gjennomsni har sege i løpe av perioden. Samidig har de foregå en koninuerlig eknologisk uvikling på bilene. De er mange måer å korrigere prisen på biler for endringer i kvalie. I e forsøk på å esimere prisuviklingen på nye personbiler hvor prisene korrigeres for kvaliesendringer, benyes en hedonisk impueringsmeode. Dee er en velkjen meode som blan anne Dulberger (1989), Bode og van Dalen (2001), van Mulligen (2003), Silver og Heravi (2002) har anvend i sine sudier. Bruk av en hedonisk funksjon for å esimere en pris på en bilmodell Den hedoniske impueringsmeoden besår i å esimere en pris for nye bilmodeller i måneden før den inroduseres på markede. Den impuere prisen, som med månedlig oppdaering av uvalge vil være basisprisen, anvendes dereer il å beregne prisendringen mo den fakiske prisen ved inroduksjonen på markede. Tilsvarende kan en pris esimeres for bilmodeller som forsvinner fra markede, men de ser vi bor fra. De impuere prisene esimeres ved hjelp av en hedonisk funksjon. Spesifiseringen av modellen er årlig baser, sam a koeffisiener il den hedoniske funksjonen holdes fas gjennom åre. Alernaiv kunne også koeffisienene oppdaeres hver måned. De uelaes her, men 11

13 i en evenuell månedlig publisering av en hedonisk prisindeks for biler bør de vurderes om koeffisienene skal oppdaeres hver måned. De er ikke nødvendigvis slik a nyinrodusere personbiler må ha en inroduksjonspris som er lavere relaiv il deres kvalie. De er god mulig a bilprodusenene og/eller imporørene benyer anledningen ved innføringer av nye bilmodeller på markede il å see høyere priser enn hva deres kvalie skulle ilsi. Spesifisering av den hedoniske funksjonen og impuering Nye personbiler ansees å være komplekse produker, og i den hedoniske modellen anas prisene il de ulike bilmodellene å være en funksjon av deres eknologiske kvaliesegenskaper (mooryelse, sylindervolum, egenvek ec.). Dee er en velkjen berakning som pionerer som Waugh (1928) og Cour (1939) beskrev. Ved hjelp av en funksjon kan prisen uledes ved å beregne de implisie prisene på disse eknologiske karakerisikkene som kjenneegner nye personbiler. Vi vil nå ana en sammenheng mellom prisen og eknologiske karakerisika ved bilmodellene. Nærmere besem anar vi a M (1) ln pis = a0 s + b js xijs + uis i = 1,... n j = i hvor p is er prisen på bilmodell i i måned i år s, x ijs er kjenneegn j il bilmodell i, måned i år s, mens a 0s og b js er ukjene koeffisiener. Konsanledde er beegne a 0s. Her er koeffisienene konsane innen hver år s. Ledde M j= 1 b x js ijs represenerer den oale effeken av de observerbare relevane ekniske karakerisikkene ved bilmodell i i måned i år s. Koeffisienene {b js} kan gis en olkning som de implisie prisene på de ekniske karakerisikkene. Resledde u is represenerer blan anne effeken av uelae variable og anas å være ukorreler med srukurdelen i regresjonslikningen ovenfor. Resledde forvenes å ha forvenning lik 0 og konsan varians. Ved å omforme (1) og a forvenningen får vi følgende urykk for den predikere prisen. Formel (2) brukes il å finne de impuere prisene for de nye bilmodellene. M M (2) pˆ is = exp( a0 s + b js xijs ) Eexp( uis ) exp( a0s + b js xijs ), i = 1,... n j = 1 j = 1 12

14 hvor pˆ is beegner den predikere prisen for bilmodell i i måned i år s. Den sise approksimasjonen er god dersom variansen il feilledde er lien. E er forvenningsoperaoren. Funksjonsformen for regresjonsmodellen er spesifiser som en semi-logarimisk sammenheng mellom bilmodellens pris og dens eknologiske karakerisikker, slik a de esimere koeffisienene viser deres prosenvise bidrag il prisen på hver enkel bilmodell. Denne ypen funksjonsform er mye anvend i regresjonsanalyser fordi denne funksjonsformen gir koeffisiener som le kan olkes. Valg av variabler I lierauren skilles de gjerne mellom fysiske (eknologiske) karakerisikker og presasjonskarakerisikker (Oha og Griliches, 1975). Fysiske karakerisikker er variable som egenvek, lengde og karosseriype, mens presasjonsvariable er for eksempel akselerasjon, drivsofforbruk og syreegenskaper. Vanligvis er presasjonsvariabler å forerekke i esimeringen da disse inngår direke i konsumenenes nyefunksjon. Ideel se bør kun presasjonsvariable spesifiseres i modellen, men mangelen av gode presasjonsvariable gjør a også fysiske karakerisikker inngår i regresjonsmodellen for nye bilmodeller. Gordon (1990) rekker frem e god eksempel som påpeker ufordringen ved å anvende fysiske karakerisikker i hedoniske regresjoner. Verdien av e lokomoiv avhenger av hvor sor las de kan rekke il en gi hasighe og ikke kun av anall hesekrefer. Hvis sammenhengen mellom disse variablene er sabile over id, vil de ikke ha noen innflyelse på variablene. I e slik ilfelle vil anall hesekrefer være en god ilnærming for rekkekrafen. Dersom en eknologisk forbedring av hjulene skjer, og rekkekrafen økes ved a lokomoive kan rekke en sørre vek il samme hasighe vil den hedoniske prisindeksen overvurdere en prisøkning. I vår daamaeriale vil flere fysiske variable kunne anvendes som gode ilnærminger for presasjonsegenskaper forbrukerne ønsker ved kjøp av nye biler. Variablene sylindervolum, anall sylindere, kilowa og hesekrefer er karakerisikker som beegner moorens yelse. Av abell 3 ser vi a disse karakerisikkene er høy korrelere. Eksempelvis er mooryelse, angi i kilowa og hesekrefer kun en omregning av hverandre. Sylindervolume gir en indikasjon for bilmodellenes moorsørrelse, mens anall sylindere er en annen variabel som viser moorens kraf. 13

15 Tabell 3: Korrelasjonskoeffisiener for ulike variable som urykker moorens yelse (Pearson Correlaion Coefficiens, N = Prob > r under H0: Rho=0) Sylindervolum (ccm) Anall sylindere Mooryelse, angi i kilowa Mooryelse, angi i hesekrefer Sylindervolum (ccm) <.0001 <.0001 <.0001 Anall sylindere <.0001 <.0001 <.0001 Mooryelse, angi i kilowa <.0001 <.0001 < Mooryelse, angi i hesekrefer <.0001 <.0001 <.0001 <.0001 I regresjonsmodellen inngår kun mooryelse, mål ved kilowa som en ilnærme presasjonsvariabel. I illegg inngår flere dummy-variable som represenerer egenskapene ved de ulike bilmodellene. Tabell 4 er en oversik over de årlige parameerverdiene, baser på veiledende priser, som er beregne ved hjelp av en hedonisk regresjonsmodell. Tabell 4: Årlige parameerverdier, baser på veiledende priser, (-verdier i parenes) Variable Konsanledd 11,302 11,351 11,439 11,479 11,523 11,552 11,604 11,638 11,667 11,691 (2720,38) (4268,6) (4370,84) (4731,53) (4972,69) (5354,69) (5799,15) (5133,31) (4226,5) (4092,03) Mooryelse, 0,012 0,012 0,011 0,010 0,010 0,010 0,010 0,010 0,009 0,009 angi (265,2) (406,29) (374,72) (392,18) (409,34) (450,63) (478,19) (402,1) (333,02) (330,07) i kilowa Auoma gir 0,119 0,121 0,114 0,128 0,128 0,111 0,096 0,095 0,088 0,088 (Dummy) (37,25) (56,47) (52,22) (63,54) (66,05) (66,41) (62,26) (53,06) (41,12) (39,07) Bakhjulsdrif 0,340 0,311 0,135 0,162 0,157 0,123 0,111 0,116 0,084 0,068 (Dummy) (81,96) (117,16) (44,07) (49,19) (49,49) (40,14) (39,29) (34,66) (20,65) (16,99) Firehjulsdrif 0,132 0,118 0,193 0,164 0,154 0,145 0,134 0,150 0,150 0,155 (Dummy) (26,45) (37,95) (66,57) (64,18) (64,34) (70,94) (66,16) (62,86) (50,58) (49,55) Diesel 0,227 0,210 0,307 0,2921 0,2631 0,249 0,236 0,238 0,227 0,225 (Dummy) (49,6) (70,51) (118,41) (124,21) (118,49) (132,12) (141,08) (130,72) (108,25) (102,64) Eksklusiv 0,211 0,160 0,019 0,054 0,074 0,120 0,112 0,070 0,097 0,090 bilmerke (29,25) (36,27) (4,75) (13,25) (20,77) (35,49) (36,33) (21,54) (23,26) (20,79) (Dummy) Anall frihesgrader RMSE 0,163 0,159 0,162 0,164 0,163 0,157 0,156 0,156 0,166 0,173 2 R 0,921 0,920 0,898 0,902 0,906 0,914 0,911 0,903 0,887 0,888 14

16 Alle koeffisienene er saisisk signifikane og har forvenede foregn. Mooryelse har ha en svak jevn nedgang i koeffisienverdiene. Koeffisienen for auomagir var noe høyere de førse årene, mens koeffisienverdiene sank jevn i sise del av perioden. Variablene bakhjulsdrif og firehjulsdrif har ha en usabil uvikling i sine koeffisiener. Diesel har ha en nokså sabil uvikling i sine koeffisiener, mens koeffisienen il eksklusive bilmerker har vær mer usabil i perioden. E bilmerke er bli idenifiser som eksklusiv dersom bilmerkes gjennomsnispris av alle bilmodellene de ilbyr på de norske bilmarkede er høyere enn kroner 1. De er også forea kjøringer av regresjonen på månedsbasis. Figur A3 i appendiks 3 viser sabilieen il de månedlige koeffisienene fra disse kjøringene. Konsanleddes koeffisienverdi øker over id, noe som yder på a bilmodeller som innehar manuel gir, forhjulsrekk, er bensindreve og ikke er e eksklusiv bilmerke er bli dyrere i perioden. Biler med bakhjulsdrif er bli nærmere 80 prosen billigere i løpe av perioden. I 1996 var biler med bakhjulsdrif i gjennomsni over 30 prosen dyrere, gi alle andre variable konsan, mens de ni år eer er i underkan av sju prosen høyere. Derimo har prisen på bilmodeller med firehjulsdrif sege, og ligger nå i gjennomsni 17 prosen høyere i pris enn i Prisen på dieseldrevne bilmodeller har i hele perioden i gjennomsni vær 20 prosen høyere. Merkeeffeken for eksklusive bilmerker synes ikke å ha så sor prisbeydning for forbrukerne. I 2005 er prisen på bilmodeller av e eksklusiv bilmerke om lag i prosen høyere enn andre ilsvarende bilmodeller, gi a alle andre variable er konsan. 2 Den semi- logarimiske modellen har R som ligger rund I de førse par årene er modellens forklaringskraf noe høyere enn i sluen av perioden. De kan dermed synes som om de enkele bilmodellene er bli mer heerogene over id, sam a andre forklaringsvariable enn de som inngår i modellspesifikasjonen har få sørre beydning for prisen. Andre berakninger De er også kjør regresjon på bakgrunn av en rekke andre variable. De hadde vær ønskelig å benye en eller flere av de re forbruksvariablene (forbruk ved blande kjøring, forbruk ved landeveiskjøring og forbruk ved bykjøring) som inngår som en av få presasjonsvariable i daamaeriale, men de måe ugå fra regresjonen da de er il dels høy korreler med mooryelsen, angi ved kilowa. I modellspesifikasjonen er de bli prøvd å inkludere merkeeffeken som de ulike bilmerkene innehar. De er flere måer å olke merkeeffeken på. Oha og Griliches (1975) skiller mellom o yper 1 Følgende bilmerker er bli klassifiser som eksklusive: Ason Marin, Benley, Cadillac, Ferrari, Jaguar, Lexus, Maserai, Mercedes Benz, Morgan, Porsche og Rolls- Royce 15

17 merkeeffek. For de førse kan merkeeffeken reflekere uelae variable som ikke er målbare fysiske variable, slik som for eksempel moorens holdbarhe, og presasjonsvariabler som er serk relaer il uelae fysiske variable, slik som drifssikkerhe. Den andre ypen merkeeffek henyder ikke il fysiske variable, og inngår ikke som en kosnad i selve produksjonen. Denne merkeeffeken reflekeres gjennom bilprodusenenes markedsmak, via deres mark-up rae. Eksempler på denne ypen merkeeffek er presisje, omdømme og service. Merkeeffeken vil inngå i bilprodusenenes prispoliikk. Dersom merkeeffeken er posiiv og sor for e besem bilmerke, vil prisen være høy relaiv il nivåe av bilmerkes observerbare variable. De er også bli prøvd å kaegorisere bilmerkene inn i flere sausklasser (lav saus, middels saus, høy saus og eksklusive bilmerker), men disse har il dels høy korrelasjon med hverandre. De ulike klassene framkom ved å beregne bilmerkenes gjennomsnispris, sam benye de ulike prosenilgrensene for de oale gjennomsnisverdien. Selv om bilenes egenvek har sor beydning for bilprisene, uelaes den fra regresjonen. Dee skyldes a egenvek påvirker flere andre variable i regresjonen. Endringer i fysiske variable, slik som bilens vek, kan gi ulike effeker på ulike presasjonsvariable. Gordon (1990) viser il General Moors reduksjoner i deres "full-sized" biler i 1977 hvor bilenes vek ble reduser med over femen prosen, mens deres bagasjerom øke med åe prosen. Mens reduser vek ga sørre bagasjerom, vil lavere vek også kunne redusere den passive sikkerheen - den beskyelse som fører og passasjerer har mo skader når kollisjonen innreffer. Vi ve fra appendiks A2 a bilenes egenvek har ha en markan oppgang de sise årene. Dee skyldes a bilprodusenene har fokuser mye på sikkerhe i bilene de sise i årene, noe som blan anne har resuler i yngre bilmodeller Beregning av indekser for nye personbiler Resulaene fra den hedoniske modellen, spesifiser semi-logarimisk, inngår i beregningene for å finne den esimere prisen for nye bilmodeller i måneden før de inroduseres på bilmarkede. I beregningen av indeksen brukes e geomerisk gjennomsni på indeksens mes dealjere nivå, og hvor prisrelaivene beregnes u fra prisene for de enkele bilmodellenes sylindervolum. 2 Ifølge Norges Auomobilforbund sare den krafige forbedringen av sikkerheen i bilene på begynnelsen av alle. Da en kollisjonses av 10 familiebiler ble gjennomfør i 1993, ble bilfabrikanene oppskake fordi esen vekke også forbrukerne som for alvor begyne å eerspørre sikkerhe ved nybilkjøp. Resulae er bli a sikkerheen i alle bilene er krafig forbedre de sise 10 årene. Moor har sammen med deres finske samarbeidsparner Tekniikan Maailma og bilavdelingen il de polyekniske universiee i Helsingfors gjennomfør en kollisjonses av en i år gammel Toyoa Corolla (1993) og en Corolla fra Mens fører og passasjer i den nye Corolla bare har mindre skrammer eer krasjen i 64 km/, er føreren av bilen fra 1994 påfør sore skader både i hode og brys. 16

18 I de ilfeller med nye bilmodeller med andre ord i siuasjoner med missingpriser i basismåneden, beregnes relaive av de geomeriske gjennomsnie av den fakiske prisen i ellingsmåneden og esimer pris i basismåneden. De finnes ingen regisreringsinformasjon for hver enkel bilmodell, slik a mikroindeksene beregnes uelukkende av prisobservasjonene. Dereer veies hver enkel mikroindeks sammen il en indeks ved å benye regisreringsallene for nye personbiler. Vekingen skjer på bakgrunn av de månedlige daa fra OFV, og en slik løpende oppdaering gjør a superlaive indekser beregnes. En Fisher prisindeks anvendes for å måle prisuviklingen på nye personbiler over id. Fishers prisindeks inngår allerede i dagens meode av prismålingene. Fisher prisindeks defineres som e geomerisk gjennomsni av de o klassiske anvende formlene, Laspeyres prisindeks og Paache prisindeks (Inernaional Labour Office, 2004). P F L P ( P P ) 1 2 I våre beregninger benyes Laspeyres prisindeks og Paasches prisindeks, baser på e geomerisk gjennomsni. I de opprinnelige formlene benyes e arimeisk gjennomsni i beregningen av prisrelaive 3. 3 Laspeyres prisindeks er definer av ligning L 0 P ( p 0, p, q, q ) n i= 1 n i= 1 p p i 0 i q q 0 i 0 i Foskrif i =1,2,.n angir hvilken bilmodell de dreier seg om, mens oppskrif 0 eller 1 angir basisperioden og beregningsperioden. p angir prisen og q angir mengden solge nye personbiler, gi ved anall førsegangsregisreringer. Paasches prisindeks er gi ved: P 0 P ( p 0, p, q, q ) n i= 1 n i= 1 p p i 0 i q q i i hvor symbolene for periode, hvilke bilmodell de dreier seg om, pris og mengde har ilsvarende forklaring som ovenfor. 17

19 Før vi inroduserer e modifiser urykk for Paasche prisindeks renger vi å innføre yerligere noasjon. La B være mengden av modeller som er ilgjengelige i periode og B 0 være mengden av modeller som er ilgjengelige i periode 0. La videre C være mengden av modeller som er ilgjengelig i periode, men ikke i periode 0. Alså, er C mengden av de nye bilmodellene som inroduseres i periode. Foskrif i =1,2,.n, angir hvilken bilmodell de dreier seg om, mens k =1,2, m, viser il hvilken ny bilmodell de dreiser seg om i mengden C. Videre er p i prisen for bilmodell i i periode der =0 angir basisperioden, mens 0 pˆ k er den predikere prisen i periode 0 for en ny bilmodell k, k C. Sørrelsen q i viser il anall solge enheer av en bilmodell i som allerede finnes i markede gi ved anall førsegangsregisrere bilmodeller, mens qk viser anall solge enheer av en ny bilmodell k i periode. Den geomeriske ilnærmingen av Paasches prisindeks er gi ved P 0 P ( p 0, p, q pi q i i B, q ) 0 0 pi qi pˆ k qk i B0 k C 1 n Analog, kan en geomerisk ilnærming av Laspeyres prisindeks anvendes i ilfeller hvor vi også ønsker å inkludere ugående bilmodeller i analysen. I dee ilfelle vil den esimere prisen inngå i nevneren, isedenfor i elleren som er gjeldene for nye bilmodeller. Siden vi ikke ar hensyn il ugåe bilmodeller i analysen vil den geomeriske ilnærmingen av Laspeyres være som følger L 0 P ( p 0, p, q, q ) n i= 1 n i = 1 p p i 0 i q q 0 i 0 i 1 n De o indeksene avviker fra hverandre også ved deres veking av prisene. Paasche indeksen benyer anall nyregisrere personbiler i perioden, mens Laspeyres prisindeks benyer analle nyregisrere personbiler i basisperioden 0. Hels skulle vi anvend ugifsandeler i vekingen, men i mangel av slike ugifsandeler benyes anall nyregisrere personbiler. De er velkjen a formlene for prisuviklingen 18

20 gi ved Laspeyres og Paasche- indeksene henholdsvis over - og undervurderer prisuviklingen, og derfor vil de geomeriske gjennomsnie av disse o formlene være å forerekke. Indeksene baser på Laspeyres og Paache aggregeres opp il en oalindeks for nye personbiler. Dereer beregnes Fishers prisindeks. Disse indeksene har forrige måned som basismåned, og kjedes med forrige månedsindeks, slik a januar 2002 er lik 100. I appendiks A4 er de ulike prisindeksene, baser både på veiledende priser og veiledende priser frarukke avgifer, presener. Figur 2: Prisuviklingen på nye personbiler baser på den hedoniske impueringsmeoden, se opp mo den eablere "Mached model" -meoden Prisindeks for nye biler (Hedonisk impuering) Prisindeks for nye biler ("Mached model") I figur 2 er de beregnede Fisher prisindeksene baser på den eablere "Mached model" -meoden og den hedoniske impueringsmeoden ploe. Dee er prisindekser som benyer månedlig kjeding, og hvor januar 2002 er lik 100. Den gule kurven viser prisuviklingen for nye personbiler når kun ideniske bilmodeller i ellingsmåneden og basismåneden berakes, og er lik kurven i figur 1. Prisuviklingen ligger jevn i perioden, med visse prishopp i saren av åre av 2004 og 2005 som hovedsakelig skyldes avgifsøkninger. Den grønne kurven ugjør prisindeksen ved en hedonisk impueringsmeode, hvor basisprisen for nye personbiler esimeres ved hjelp av den hedoniske regresjonsmodellen. Vi ser av figuren a en kvaliesjusering av prisene på dealjer nivå gir en lavere prisindeks. Samle se seg prisene med 2,5 19

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer Inernasjonale prisimpulser il imporere konsumvarer Johan Øverseh Røsøen, konsulen i Økonomisk avdeling 1 Den lave konsumprisveksen i Norge kan i sor grad forklares ved krafig prisfall på imporere varer,

Detaljer

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul Spesialisering: Anvend makro 5. Modul 1.B Lineære regresjonsmodeller og minse kvadraers meode (MKM) Drago Berghol Norwegian Business School (BI) 10. november 2011 Oversik I. Inroduksjon il økonomeri II.

Detaljer

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2016 Vår ref.: 201403906 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inneksrammer

Detaljer

Ukemønsteret i bensinmarkedet

Ukemønsteret i bensinmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2006 Ukemønsere i bensinmarkede en empirisk analyse Elisabeh Flasnes Veileder: Professor Frode Seen Uredning i fordypnings-/spesialfagsområde: Markedsføring og konkurranse

Detaljer

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG Noaer Documens 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG Noaer 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG

Detaljer

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi 006/ Noaer 006 Håvard Hungnes Noaer Hvievarer 006. Modell og prognose Gruppe for Makroøkonomi I. Innledning og konklusjon 1 På oppdrag fra norske elekroleverandørers landsforening (NEL) har vi uarbeide

Detaljer

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye Økonomiske analyser 3/2005 Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torsein Bye Bruk av fossil

Detaljer

Pengemengdevekst og inflasjon

Pengemengdevekst og inflasjon Pengemengdeveks og inflasjon - en empirisk analyse og eoreiske berakninger Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi av Sian Brundland Berge Insiu for økonomi Universiee i Bergen Våren 2004 KAPITTEL 1 INNLEDNING...

Detaljer

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08.

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08. E samarbeid mellom kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor Indeksveileder 2014 Indeksregulering av busskonraker Indeksgruppe 05.08.2015 Innhold 1. Innledning...2 1.1 Bakgrunn...2 2 Anbefal reguleringsmodell

Detaljer

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010 Noa Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme NVE - Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2011 Vår ref.: NVE Arkiv: 200904925 Kopi: Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning

Detaljer

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008 S TYRES AK Syremøe 07 23.sepember Syresak 53/2008 MÅLTALL framidig uvikling av sudenall og sudieprogrammer KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47) 22 99 55 00 FAKS: (+47)

Detaljer

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka 2007/36 Rapporer Repors Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka Resulaer av SkaeFUNN paenering og innovasjoner Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien

Detaljer

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden?

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden? Økonomiske analyser 6/2004 Teknologisk uvikling og flyende naurgass Teknologisk uvikling og flyende naurgass Vil kosnadene ved nye LNG anlegg falle yerligere i fremiden? Mads Greaker og Eirik Lund Sagen

Detaljer

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Obligaorisk øvelsesoppgave våren 22 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å få godkjen besvarelsen må den i hver fall: gi mins

Detaljer

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005 Elgbeieregisrering i Trysil og omegn 2005 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf: 35 06 77 00 Fax: 35 06 77 09 Epos: pos@fna.no Oppdragsgiver: Trysil og Engerdal Umarksråd Uarbeide av: -Lars Erik Gangsei

Detaljer

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%?

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%? Forelesning 4 og 5 MET59 Økonomeri ved David Kreiberg Vår 011 Diverse oppgaver Oppgave 1. Ana modellen: Y β + β X + β X + β X + u i 1 i i 4 4 i i Du esimerer modellen og oppnår følgende resulaer ( n 6

Detaljer

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger Working Paper 1996:3 Korere arbeidsid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illusrere mulige korsikige og langsikige sammenhenger av Bjar Holsmark Sepember 1996 ISSN: 84-452X 1 2 sammendrag De

Detaljer

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller Beydning av feilspesifiser underliggende hasard for esimering av regresjonskoeffisiener og avhengighe i fraily-modeller Bjørnar Tumanjan Morensen Maser i fysikk og maemaikk Oppgaven lever: Mai 2007 Hovedveileder:

Detaljer

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder Produksjonsgape i Norge en sammenlikning av beregningsmeoder Hilde C. Bjørnland, posdokor ved Økonomisk Insiu, Universiee i Oslo, Leif Brubakk og Anne Sofie Jore, seniorrådgivere i Økonomisk avdeling,

Detaljer

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Økonomisk analyser 2/2004 Fører høy oljepris il øk oljeboring? Fører høy oljepris il øk oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knu Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Hvor lenge vil OPEC se seg jen med høye

Detaljer

Prising av opsjoner på OBXindeksen

Prising av opsjoner på OBXindeksen NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 0..006 Prising av opsjoner på OBXindeksen Evaluering av ulike volailiesmodeller Av Jan-Ivar Kemi og Rune Bråen Lihol Veileder: Førseamanuensis Jonas Andersson Maseruredning

Detaljer

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2007 Boligprisveks og markedssrukur i Danmark og Norge Philip Harreschou og Sig Økland Veiledere: Frode Seen og Guorm Schjelderup Maseruredning ved foreaks- og samfunnsøkonomisk

Detaljer

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst En sammenligning av økonomiske eorier for regional veks av Grehe Lunde Masergradsoppgave i samfunnsøkonomi 30 sudiepoeng Insiu for økonomi Norges fiskerihøgskole Universiee i Tromsø Mai 2008 I Forord Arbeide

Detaljer

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm RAPPORT 01/44 Kalkulasjonsrenen Michael Hoel og Seinar Srøm Dokumendealjer Visa Analyse AS Rappornummer 01/44 Rapporiel Kalkulasjonsrenen ISBN 978-8-816-093-1 Forfaer Michael Hoel og Seinar Srøm Dao for

Detaljer

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet FFI-rappor 2011/02404 Realkosnadsveks i Forsvare beydningen av innsasfakorenes subsiusjonsmulighe Seinar Gulichsen og Karl R. Pedersen (SNF) Forsvares forskningsinsiu (FFI) 1. mars 2012 FFI-rappor 2011/02404

Detaljer

Effekten av endringer i lakseprisen på aksjekursen til noen utvalgte lakseselskaper på Oslo Børs.

Effekten av endringer i lakseprisen på aksjekursen til noen utvalgte lakseselskaper på Oslo Børs. Effeken av endringer i lakseprisen på aksjekursen il noen uvalge lakseselskaper på Oslo Børs. av Bri Albrigsen Masergradsoppgave i fiskerifag sudierening bedrifsøkonomi (30 sp) Insiu for økonomi Norges

Detaljer

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse Visa Analyse AS Rappor 35/11 Leveid og resverdi i samfunnsøkonomisk analyse Haakon Vennemo Visa Analyse 5. januar 2012 Dokumendealjer Visa Analyse AS Rapporiel Rappor nummer xxxx/xx Leveid og resverdi

Detaljer

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka YF kapiel 3 Formler Løsninger il oppgavene i læreoka Oppgave 301 a E 0,15 l 0,15 50 375 Den årlige energiproduksjonen er 375 kwh. E 0,15 l 0,15 70 735 Den årlige energiproduksjonen er 735 kwh. Oppgave

Detaljer

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 4.12.2015 Vår ref.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning

Detaljer

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller Om muligheen for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller av Kjell-Arild Rein Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi Våren Insiu for økonomi Universiee i Bergen . INNLEDNING.. LITTERATUR 3.

Detaljer

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene?

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene? UNIVERSITETET I STAVANGER Savanger, våren 2011 Bør senralbanken a mer hensyn il boligprisene? En sudie av de norske boligmarkede Av Marie Sjursen Uredning i spesialiseringen Samfunnsøkonomi DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE

Detaljer

Indikatorer for underliggende inflasjon,

Indikatorer for underliggende inflasjon, Indikaorer for underliggende inflasjon i Norge Moren Jonassen, assiserende direkør i Pengepoliisk avdeling, og Einar Wøien Nordbø, konsulen i Økonomisk avdeling i Norges Bank 1 En senralbank som skal syre

Detaljer

Påvirker flytting boligprisene?

Påvirker flytting boligprisene? Påvirker flying boligprisene? Trond-Arne Borgersen Jørund Greibrokk Dag Einar Sommervoll Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2008:3 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen

Detaljer

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim.

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim. Alkoholpoliikk Samfunnsøkonomiske perspekiver på bruk av avgifer og reguleringsilak, anvend på Norge Parick B Ranheim Maseroppgave Maser of Philosophy in Environmenal and Developmen Economics UNIVERSITETET

Detaljer

Ved opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser.

Ved opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser. 4.4 INNE- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO 1 4.4 INN- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO Ved opp -og uladning av kondensaorer varierer srøm og spenning. De er vanlig å bruke små boksaver for å angi øyeblikksverdier

Detaljer

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris?

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris? Rapporer 15/2011 Magne Holsad og Finn Erik L. Peersen Hvordan reagerer srømforbruke i alminnelig forsyning på endringer i spopris? Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer I denne serien

Detaljer

Styring av romfartøy STE6122

Styring av romfartøy STE6122 Syring av romfarøy STE6122 3HU -. 1LFNODVVRQ Høgskolen i Narvik Høs 2000 Forelesningsnoa 8 1 6W\ULQJ RJ UHJXOHULQJ DY RULHQWHULQJ,, Nødvendig med nøyakig syring og/eller regulering av orienering i en rekke

Detaljer

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager Norges Banks lagersyring av konaner Knu Are Aasvei, konsulen i Finansmarkedsavdelingen, og Thomas Kjørsad, konsulen i Avdeling for konane bealingsmidler 1 For å kunne ivarea sin seddel- og mynforsyningsplik,

Detaljer

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet CDO-er: Nye muligheer for å invesere i kredimarkede Keil Johan Rakkesad og Sindre Weme rådgiver og spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 Omseelige insrumener for overføring av og handel

Detaljer

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen SNF-arbeidsnoa nr. 06/11 Verdseing av langsikige infrasrukurprosjeker av Kåre P. Hagen SNF Prosjek nr. 2437 Prinsipiell vurdering av mernye av sore infrasrukurilak Prosjeke er finansier av Kysverke SAMFUNNS-

Detaljer

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høs 2007 Uredning i fordypnings-/spesialfagområde: Regnskap og økonomisk syring Veileder: Kjell Henry Knivsflå En regnskapsbaser verdseelse av Kongsberg Auomoive av Denne

Detaljer

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter.

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter. Lørdagsverksed i fysikk. Insiu for fysikk, NTNU. Høsen 007. Veiledning: 8. sepember kl :5 5:00. Øving : evegelse. Vekorer. Enheer. Oppgave a) Per løper 800 m på minuer og 40 sekunder. Hvor sor gjennomsnisfar

Detaljer

BNkreditt AS. Årsrapport 2011

BNkreditt AS. Årsrapport 2011 BNkredi AS Årsrappor 2011 Innhold Nøkkelall...3 Syres berening...4 Resularegnskap... 10 Balanse pr. 31.12... 11 Endring i egenkapial i 2010 og 2011... 12 Konansrømoppsilling... 13 Noer... 14 Noe 1. Regnskapsprinsipper

Detaljer

2004/58 Notater 2004. Katharina Henriksen. Notater. Ny metode for prismåling av personbiler i konsumprisindeksen. Seksjon for Økonomiske indikatorer

2004/58 Notater 2004. Katharina Henriksen. Notater. Ny metode for prismåling av personbiler i konsumprisindeksen. Seksjon for Økonomiske indikatorer 24/58 Noaer 24 Kaharia Herikse Noaer Ny meode for prismålig av persobiler i kosumprisidekse Seksjo for Økoomiske idikaorer Sammedrag Kjøp av ye persobiler igår som e spesiel ilreelag udersøkelse i kosumprisidekse.

Detaljer

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen Krediilbudseffeker i boligeespørselen Trond Arne orgersen Karl Robersen Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2007:6 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen i srid med åndsverkloven

Detaljer

1999/37 Rapporter Reports. Trygve Martinsen. Avanseundersøkelse for detaljhandel. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

1999/37 Rapporter Reports. Trygve Martinsen. Avanseundersøkelse for detaljhandel. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger 1999/37 Rapporer Repors Trygve Marinsen Avanseundersøkelse for dealjhandel Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien publiseres saisiske analyser, meode- og modellbeskrivelser

Detaljer

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene Bankers ulånspoliikk over konjunkurene en analyse av opimalie fra e foreaksøkonomisk synspunk av irik Fjellså Hærem Maseroppgave Maseroppgaven er lever for å fullføre graden Maser i samfunnsøkonomi (Profesjonssudium

Detaljer

Ordrestrømsanalyse av valutakurser

Ordrestrømsanalyse av valutakurser Ordresrømsanalyse av valuakurser Dagfinn Rime, seniorrådgiver i Forskningsavdelingen i Norges Bank, og Elvira Sojli, dokorgradssuden ved Warwick Business School 1 Norges Bank har nylig sare innsamling

Detaljer

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2005 Siviløkonomuredning i fordypningsområde: Økonomisk Syring (BUS) Veileder: Knu Boye Regnskapsanalyse og verdseelse av Gresvig ASA Av Roger Linnerud Denne uredningen

Detaljer

Faktorer bak bankenes problemlån

Faktorer bak bankenes problemlån Fakorer bak bankenes problemlån Tor Oddvar Berge, seniorrådgiver, og Karine Godding Boye, konsulen, begge i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 I denne analysen ser vi på hvilke makroøkonomiske fakorer

Detaljer

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE AVDELING FO INGENIØUTDANNING EKSAENSOPPGAVE Emne: INSTUENTELL ANALYSE Emnekode: SO 458 K Faglig veileder: Per Ola ønning Gruppe(r): 3KA, 3KB Dao: 16.0.04 Eksamensid: 09.00-14.00 Eksamensoppgaven Anall

Detaljer

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%)

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%) Fag 67 VVS-eknikk Eksamen 8. mai 998 Løsningsforslag Oppgave (%) (NR = Normalreglemene, ekniske besemmelser,.ugave, 99) Nødvendig akareal som skal dreneres pr. aksluk faslegges, ofe avhengig av akes fallforhold.

Detaljer

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft Finansielle meoder for produksjonsplanlegging av vannkraf Forord Denne rapporen er skreve ved Norges eknisk-naurvienskapelige universie, høsen 2005, i forbindelse med fordypningsemne Invesering, finans

Detaljer

Valuta og valutamarked 1. Innhold

Valuta og valutamarked 1. Innhold Forelesningsnoa 12, 20. mars 2015 Valua og valuamarked 1 Innhold Valua og valuamarked...1 Valua og valuakurs...1 Realvaluakurs...2 Valuamarked og valuakursregimer...6 Eerspørsel og ilbud eer valua...7

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Fakor - en eksamensavis ugi av ECONnec Pensumsammendrag: FIN3005 Makrofinans Forfaer: Marin Frøland E-pos: marinom@sud.nnu.no Skreve: Høsen 009 Anall sider: 41 FIN3005 - Pensumsammendrag Om ECONnec: ECONnec

Detaljer

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Ar. Nr.: 0303 00 Innholdsforegnelse 1. rmasjon om farer 2 2. Funksjonsprinsipp 2 3. onasje 3 4. Elekrisk ilkopling 3 4.1 Korsluningsvern 3 4.2

Detaljer

Valuta og valutamarked 1

Valuta og valutamarked 1 Kapiel 14, sepember 2015 Valua og valuamarked 1 De flese land har sin egen pengeenhe, som norske kroner i Norge. Valua er penger fra e anne land, og valuakursen er prisen på valua mål i vår pengeenhe.

Detaljer

H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerutdanning

H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerutdanning H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerudanning Eksamensoppgave Ny/usa eksamen høs 004 Eksamensdao: 07--004 Fag: NAT0-FY Naur og miljøfag 60sp. ALN modul fysikk 5 sp. Klasse/gruppe: UTS/NY/ALN

Detaljer

SÅ ENKEL OG HENDIG Å BRUKE

SÅ ENKEL OG HENDIG Å BRUKE YTELSE OG UTVIKLING 50 ÅRS ERFARING Trovac Indusries ble grunnlag i 1960, og er kjen for sin høye kvalie, høye yelser og lave søynivå, i e elegan burgunder design. Cyclo Vac er i dag en av verdens sørse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 OMSORGSBOLIGER I PRESTFOSS Rådmannens forslag il vedak: Budsjerammen il prosjek 030030 Omsorgsboliger i Presfoss økes.

Detaljer

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen.

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen. NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, vår 2007 Endringene i de norske pensjonssyseme, konsekvensene og den sille pensjonsreformen. Eer innføringen av obligaorisk jenesepensjon har anall omdanninger fra yelsespensjon

Detaljer

Bremsedeler 02 Varenummer Beskrivelse RK Pris Varenummer Beskrivelse RK Pris

Bremsedeler 02 Varenummer Beskrivelse RK Pris Varenummer Beskrivelse RK Pris Klosser 51001 BOS 0 986 424 569 Bremseklosser bak Porche 911 002 904,00 KLO 2045.32 BREMSEKLOSSER PEUGEOT 002 140,00 KLO 21050.02 BREMSEKLOSSER 012 450,00 KLO 21052.00 BREMSEKLOSSER 012 398,75 KLO 21056.02

Detaljer

Bremsedeler 02 Varenummer Beskrivelse RK Pris Varenummer Beskrivelse RK Pris

Bremsedeler 02 Varenummer Beskrivelse RK Pris Varenummer Beskrivelse RK Pris Klosser 51001 BOS 0 986 424 569 Bremseklosser bak Porche 911 002 904,00 KLO 2045.32 BREMSEKLOSSER PEUGEOT 002 140,00 KLO 21050.02 BREMSEKLOSSER 012 450,00 KLO 21052.00 BREMSEKLOSSER 012 398,75 KLO 21056.02

Detaljer

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 av Kai Leiemo 2 Forskningsavdelingen Norges Bank Desember 1999 I en modell for en åpen økonomi

Detaljer

OVERBYGNINGSKLASSER...

OVERBYGNINGSKLASSER... Hovedkonore Generelle ekniske krav Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 OVERBYGNINGSKLASSER... 3 3 KVALITETSKLASSER... 5 4 RAPPORTERING AV FEIL... 6 4.1 Generel...6 4.2 Ufylling... 6 4.3 Behandling

Detaljer

TFY4104 Fysikk Eksamen 18. desember 2013 Side 1 av 18

TFY4104 Fysikk Eksamen 18. desember 2013 Side 1 av 18 TFY4104 Fysikk Eksamen 18. desember 2013 Side 1 av 18 1) Panamagikkoffisiel over frausgallons il lier den30. apriliår. Bensinprisenvardaca4USdollar prus gallon. Hva ilsvarer dee i kroner prlier, når 1

Detaljer

SNF-rapport nr. 21/04

SNF-rapport nr. 21/04 SNF-rappor nr. /04 PRISIN V FORSIKRINSKONRKER MED RENERNI av Roger F. Peersen Eirik M. Samnøy SNF-Prosjek nr. 7000 SMFUNNS- O NÆRINSLIVSFORSKNIN S Bergen, November 004 Dee eksemplar er fremsil eer avale

Detaljer

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max.

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max. Kraner med karaker max. 0 ABUS kransysemer målree krankjøring Syringseknikk Kransysemer seer ing i beegelse Konakorsyre moorer den raskese eien fra A il B Erfarne kranførere er forrolig med oppførselen

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE RBEIDSGIVERPOLITISK PLTTFORM ÅS KOMMUNE MÅL, VERDIER OG STSNINGSOMRÅDER I ÅS KOMMUNES RBEIDSGIVERPOLITIKK 200 3 200 6 Dok ID Side av dminisrer av Godkjen av Dao Versjon 1 13 Brynhild Hovde Kommunesyre

Detaljer

KJØRETØY I TAXINÆRINGEN

KJØRETØY I TAXINÆRINGEN KJØRETØY I TAXINÆRINGEN 16.3.29 Registreringsstatistikken for 28 Notatet tar for seg bestanden av kjøretøy registrert på taxiløyve ved årsskiftet 28/9. Videre behandles nyregistreringer og bruktimport

Detaljer

WORKING PAPER SERIES

WORKING PAPER SERIES ISSN 1503-299X WORKING PAPER SERIES No. 9/2003 SPORTSFISKE ETTER LAKS. EN BIOØKONOMISK ANALYSE. Rune Logsein Anders Skonhof Deparmen of Economics N-7491 Trondheim, Norway www.sv.nnu.no/iso/wp/wp.hm Laks0503

Detaljer

Løsningsforslag til øving 9 OPPGAVE 1 a)

Løsningsforslag til øving 9 OPPGAVE 1 a) Høgskole i Gjøvik vd for ek, øk og ledelse aemaikk 5 Løsigsforslag il øvig 9 OPPGVE ) Bereger egeverdiee: de I) ) ) ) Egeverdier: og ) ) Bereger egevekoree: vi ivi ii) vi ed λ : ) ) v Velger s som gir

Detaljer

Kina 20 år med økonomiske reformer

Kina 20 år med økonomiske reformer Inernasjonal Poliikk 58 (2) 2000: 215-232 Kina ISSN 200020 år med - 577X økonomiske reformer 215 Kina 20 år med økonomiske reformer Nina Langbraaen Nina Langbraaen, (f. 1963), er cand.poli. med hovedfag

Detaljer

Infoskriv ETØ-4/2015 Om utrekning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Infoskriv ETØ-4/2015 Om utrekning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016 Infoskriv Til: Frå: Ansvarleg: Omsejingskonsesjonærar med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering. Tore Langse Dao: Saksnr.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om urekning av inneksrammer

Detaljer

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap Mare Taylor Bye, KUN Sener for kunnskap og likesilling 'i Sener for kunnskap og likesilling Prosjeke 'Familiegjenforene kvinner i disrike' har karlag siuasjonen for familiegjenforene kvinner i Namdalseid

Detaljer

Bilmarkedet første halvår 2016 utviklingstrekk

Bilmarkedet første halvår 2016 utviklingstrekk Bilmarkedet første halvår 2016 utviklingstrekk OFV Frokostmøte 14. juni 2016 16.06.2016 1 Kjøretøyparken i Norge 1. kvartal 2016 16.06.2016 2 Kjøretøyparken fordelt på kjøretøygrupper 30.3.2016 Tilhengere;

Detaljer

Moderne konjunkturforskning i et historisk lys. Er konjunktursvingninger like reelle som før?

Moderne konjunkturforskning i et historisk lys. Er konjunktursvingninger like reelle som før? Moderne konjunkurforskning i e hisorisk lys. Er konjunkursvingninger like reelle som før? Hilde Chrisiane Bjørnland Universiee i Oslo De 24. forskermøe for økonomer Plenum I 7 januar 2002 1. Innledning

Detaljer

Newtons lover i to og tre dimensjoner 09.02.2015

Newtons lover i to og tre dimensjoner 09.02.2015 Newons loer i o og re dimensjoner 9..5 FYS-MEK 3..4 Innleering Oblig : på grunn a forsinkelse med deilry er frisen usa il onsdag,.., kl. Innleering Oblig : fris: mandag, 6.., kl. Mideiseksamen: 6. mars

Detaljer

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24 Oppgave. Vis hvordan vi finner likeveksløsningen for Y. Hin: Se forelesningsnoa 4 Økonomisk akivie på kor sik, side 23-24 2. Gi en begrunnelse for hvorfor de er rimelig å ana a eksporen er eksogen i denne

Detaljer

Rådgiver ikke portvakt

Rådgiver ikke portvakt KARINE NYBORG 1 Professor ved Økonomisk insiu, Universiee i Oslo, og rådgiver ved Frischsenere TEMA SYKEFRAVÆR Rådgiver ikke porvak Hvem voker poren il sykelønnsordningen? Her er e mulig svar: Ingen. Faslegen

Detaljer

Globale valutaer: er dollarens dager talte? Robert Rebnor Handelshøyskolen BI Universitetet i Bergen. Erling Vårdal Universitetet i Bergen

Globale valutaer: er dollarens dager talte? Robert Rebnor Handelshøyskolen BI Universitetet i Bergen. Erling Vårdal Universitetet i Bergen Denne fil er hene fra Handelshøyskolen BIs åpne insiusjonelle arkiv BI Brage hp://brage.bibsys.no/bi Globale valuaer: er dollarens dager ale? Rober Rebnor Handelshøyskolen BI Universiee i Bergen Erling

Detaljer

Krefter og betinget bevegelser Arbeid og kinetisk energi 19.02.2013

Krefter og betinget bevegelser Arbeid og kinetisk energi 19.02.2013 Krefer og beinge beegelser Arbeid og kineisk energi 9..3 YS-MEK 9..3 obligaoriske innleeringer programmering er en esenlig del a oppgaen i kan ikke godkjenne en innleering uen programmering analyiske beregninger

Detaljer

Verdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter

Verdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27 concep concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27

Detaljer

Estimering av kostnader i IT-prosjekter

Estimering av kostnader i IT-prosjekter Planleggingsfasen.. Esimering av kosnader i IT-prosjeker Jo Hannay Simula Research Laboraory Deparmen of Sofware Engineering 2 Gjennomføringen. Overskridelser Beydelig underesimering av kosnader. 70-80%

Detaljer

Årsmelding 2010. mai 2011

Årsmelding 2010. mai 2011 Årsmelding 2010 mai 2011 Om NOKUT side 2 Tilbakeblikk på 2010: Førse år med nye NOKUT side 3 Tilsyn med norsk høyere udanning og fagskoleudanning side 5 Kvaliesuvikling gjennom uredning, evaluering og

Detaljer

ÅR Gruppe Merke Modell Betegnelse Karosseri Drivstoff S.Volum KW Egenvekt Driv Hjul. Gir. KmStand. Behandlet. BruktPris (justert) * Sittep lasser

ÅR Gruppe Merke Modell Betegnelse Karosseri Drivstoff S.Volum KW Egenvekt Driv Hjul. Gir. KmStand. Behandlet. BruktPris (justert) * Sittep lasser Priser i dette dokumentet er fastsatt av Kontor for verdivurdering av kjøretøy på et skjønnsmessig grunnlag og kan gi et veiledende utgangspunkt for tilsvarende kjøretøy.det tas forbehold om trykkfeil

Detaljer

Håndbok for FarmSert

Håndbok for FarmSert Håndbok for FarmSer Reledning for gjennomgang og serifisering av pelsdyrgårder i henhold il pelsdyrnæringens kvaliessandard. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 3 2. Åpenhe... 3 3. Drif av serifiseringssyseme...

Detaljer

Løsningsforslag øving 9 Betongkonstruksjoner 2-2010

Løsningsforslag øving 9 Betongkonstruksjoner 2-2010 Norges eknisk- Naurvienskaplige universie Insiu for konsruksjonseknikk side 1 Løsningsforslag øving 9 Beongkonsruksjoner - 010 Deformasjonsberegning av hulldekkelemen i messanineasje L = 1,0 10,0 mm m

Detaljer

RENAULT Autoindex 2013. www.renault.no

RENAULT Autoindex 2013. www.renault.no RENAULT Autoindex 2013 Fremgangen fortsetter www.renault.no DRIVE THE CHANGE DETTE ER AUTOINDEX 2012 Over 9.000 norske bileiere har sagt sin mening i Autoindex 2013. Svarene er delt inn i fire hovedkategorier:

Detaljer

SNF-rapport nr. 12/05. Identifisering av realopsjonselementer innen UMTS markedet og irreversible investeringer under asymmetrisk duopol

SNF-rapport nr. 12/05. Identifisering av realopsjonselementer innen UMTS markedet og irreversible investeringer under asymmetrisk duopol Idenifisering av realopsjonselemener innen UMTS markede og irreversible inveseringer under asymmerisk duopol av Tor Olav Gabrielsen Eivind Thorseinsen SN-prosjek nr. 730 Verdseing med realopsjoner POGAMOMÅDET

Detaljer

KJØRETØY I TAXINÆRINGEN

KJØRETØY I TAXINÆRINGEN KJØRETØY I TAXINÆRINGEN 13.04.2012 Registreringsstatistikken for 2011 Notatet tar for seg bestanden av kjøretøy registrert på taxiløyve ved årsskiftet 2011/12. Videre behandles nyregistreringer og bruktimport

Detaljer

VI HAR DIAGNOSETESTERE PÅ HØYDE MED ORIGINALTESTERE. www.autotek.se

VI HAR DIAGNOSETESTERE PÅ HØYDE MED ORIGINALTESTERE. www.autotek.se VI HAR DIAGNOSETESTERE PÅ HØYDE MED ORIGINALTESTERE Tel. 0730-591 911 www.autotek.se 1 KIA HYUNDAI ACURA HONDA INFINITI LEXUS MAZDA MITSUBISHI NISSAN SUBARU To FEILKODELESING REGENERERING KODING ADAPSJONER

Detaljer

[ gaiden ] for medlemmer i NTL NAV DESEMber 2008. Ny lederduo i NTL NAV side 9

[ gaiden ] for medlemmer i NTL NAV DESEMber 2008. Ny lederduo i NTL NAV side 9 [ gaiden ] for medlemmer i NTL NAV DESEMber 2008 Ny lederduo i NTL NAV side 9 Redakøren Hva vil vi med NAV? I dee nummere har vi fokus på NAV-konor. Hvordan skal vi følge opp brukerne? Skal vi jobbe som

Detaljer

FELGER 2015. Gjelder fra 1. oktober 2015. www.autogrip.no

FELGER 2015. Gjelder fra 1. oktober 2015. www.autogrip.no FELGER 2015 Gjelder fra 1. oktober 2015 www.autogrip.no 1 Borb CC 2 Borb F Søk med bilens reg. nr på www.autogrip.no for å finne riktig felg til din bil! 6,5-15 7-16 8-17 6-15 6,5-16 7-17 8-18 3 Borb TL5

Detaljer

Rør og rørdeler. BASAL mufferør ig. Maks tillatt avvinkling (mm/m) Overdekn. min/max (m) Mål (mm) Vekt ca. kg. DN / t Dm 0,5-10,0 0,5-10,0

Rør og rørdeler. BASAL mufferør ig. Maks tillatt avvinkling (mm/m) Overdekn. min/max (m) Mål (mm) Vekt ca. kg. DN / t Dm 0,5-10,0 0,5-10,0 Rør og rørdeler BASAL mufferør ig / Dm Overdekn. min/max (m) Maks illa avvinkling (mm/m) 0 33 33 284 284 0,5-10,0 0,5-10,0 50 50 35 55 0 0 37 37 41 353 353 353 0,5-8,0 0,5-8,0 0,5-8,0 50 50 50 50 140 250

Detaljer

Torstein Bye, Per Ove Smogeli og Harald Lunde Lønnsstatistikk og årslønn Dokumentasjon av beregningsopplegg for årslønn

Torstein Bye, Per Ove Smogeli og Harald Lunde Lønnsstatistikk og årslønn Dokumentasjon av beregningsopplegg for årslønn Noaer 2/20 Torsein Bye, Per Ove Smogeli og Harald Lunde Lønnssaisikk og årslønn Dokumenasjon av beregningsopplegg for årslønn Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Noaer I denne serien publiseres

Detaljer

Prising av Kraftderivater SIS 1101

Prising av Kraftderivater SIS 1101 Prising av Krafderivaer SIS 1101 I Prising av Krafderivaer SIS 1101 Forord Denne prosekoppgaven er uarbeide av o sudener fra Insiu for indusriell økonomi og eknologiledelse høssemesere år 001. Rapporen

Detaljer

Kjøretøy i taxinæringen

Kjøretøy i taxinæringen Kjøretøy i taxinæringen Registreringsstatistikken for 2013 5.6.2014 Notatet tar for seg bestanden av kjøretøy registrert som taxi i kjøretøyregisteret ved årsskiftet 2013/2014. Videre behandles nyregistreringer

Detaljer

SAGA-tomten 13.10.2011. Sarpsborg Kommune - Lokalisering nytt Kulturhus/Bibliotek -

SAGA-tomten 13.10.2011. Sarpsborg Kommune - Lokalisering nytt Kulturhus/Bibliotek - SAGA-omen I denne mulighessudien har vi vurder ombygging/påbygg og nybygg på SAGA-omens for å belyse poensiale il ny kulurhus og biblioek. De er lag vek på byplanmessige forhold og føringer på samme måe

Detaljer

x x x x konkurranser: Tester: x x x x x Ressurstrenings -periode 1

x x x x konkurranser: Tester: x x x x x Ressurstrenings -periode 1 Navn: Ønske formkurve Årsplan sykkel 2007 / 2008 Hovedmål: Inn i seedinggruppe 1 på Birken ( ca. 03.05.00 ) Delmål: Øke maks syrke 50% Delmål: Øke aerob uholdenhe 25% Treningsmengde ( oal reningsbelasning

Detaljer