Valuta og valutamarked 1. Innhold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Valuta og valutamarked 1. Innhold"

Transkript

1 Forelesningsnoa 12, 20. mars 2015 Valua og valuamarked 1 Innhold Valua og valuamarked...1 Valua og valuakurs...1 Realvaluakurs...2 Valuamarked og valuakursregimer...6 Eerspørsel og ilbud eer valua...7 Flyende valuakurs...7 Skife i eerspørsels- og ilbudskurven...9 Flyende valuakurs og inflasjonsmål Fas valuakurs Reneparie Virkninger av endringer i valuakursen Valuakursendringer og drifsbalansen Valg av pengepoliisk regime fas eller flyende kurs? Realvaluakurs og kjøpekrafsparie Lieraur Norske valuakursregimer Hva har du lær? Valua og valuakurs De flese land har sin egen pengeenhe, som norske kroner i Norge. Noen land har også valg å ha en felles pengeenhe, som delakerne i den europeiske moneære union, EMU, som har valg euro. Vi kaller penger fra e anne land for valua. Valuakursen er prisen på pengene i e anne land (dvs. valua) mål i vår pengeenhe. Hvis vi må beale 8,23 norske kroner (NOK) for 1 euro, beyr de a valuakursen E = 8,23, der vi bruker E som symbol på valuakursen. Hvis valuakursen E siger, dvs vi må beale flere kroner for å få en euro, kalles de en depresiering av kronen, eller a kronen svekker seg mo euro. En reduksjon i E innebærer a kronen blir mer verd i forhold il euro, dvs a kronen syrker seg, noe som kalles en appresiering. For e land med fas valuakurs, bruker vi devaluering dersom landes valua 1 Takk il Halvor Mehlum og Asbjørn Rødseh for nyige kommenarer il en idligere versjon. Noae er under bearbeidelse, og kommenarer er velkomne il 1

2 blir mindre verd (ilsvarende depresiering ved flyende kurs), og revaluering hvis landes valua blir mer verd. De kan være li forvirrende a valuakursen siger når kronen blir mindre verd. Derfor snakker vi ofe om de omvende forholde, dvs. hvor mange euro vi må beale dersom vi skal kjøpe 1 krone. Dee forholde kalles gjerne kronekursen, og med symbol blir dee 1/E. Når valuakursen mo euro er E=8,23, er kronekursen 1/E = 1/8,23 0,122. Kronekursen øker når E reduseres, dvs dersom kronen syrker seg. (Begrepsbruken her er ikke konsisen, og i noen lærebøker defineres valuakurs mosa, som de vi har kal kronekursen.) Kursen på kroner mo euro er e eksempel på en bilaeral valuakurs, dvs. kursen mellom o valuaer. Men siden bilaerale valuakurser ofe går i ulike reninger, ser vi gjerne på den samlede effeken, dvs. om kronen samle se svekke seg eller syrke seg. Da bruker vi mulilaerale valuakurser, som viser kronens verdi mo mange valuaer. Handelsveide valuakurser beregnes slik a beydningen av de ulike valuaene avhenger av hvor mye vi handler med hver land. Den effekive imporveide valuakursen som heer I-44, siden 44 land inngår viser hvor mange kroner en må beale for å kjøpe en kurv av ulike valuaer, der beydningen eller veken for hver valua avhenger av hvor mye Norge imporerer fra land der valuaen er i bruk. Euroen er særlig vikig siden omren en redel av vår impor kommer fra eurolandene, men også svenske kroner og kinesiske yuan er vikige, siden 14 prosen av vår impor er fra Sverige og 9 prosen fra Kina (januar 2015). Realvaluakurs Valuakursen omal over, som brukes når man veksler valua, kalles nominelle valuakurser. Valuakursen påvirker hvor dyr de er å kjøpe varer i ulike land, men vi må også a hensyn il forskjeller i prisnivå mellom land. Realvaluakursen viser prisnivåe i e land i forhold il prisnivåe i andre land, mål i felles valua. Vi vil beegne realvaluakursen med den greske boksaven epsilon ε, og den er gi ved (12.1) ε = EP*/P, der P* er prisnivåe i ulande, og P er prisnivåe i Norge. Realvaluakursen viser dermed prisen på en handlekurv med brød, melk, klær, osv i ulande, sammenligne på prisen på den samme handlekurven i Norge. Dersom ε er sørre enn 1, så beyr de a de er dyrere å kjøpe denne handlekurven i ulande enn å kjøpe den samme handlekurven i Norge. Realvaluakursen er dermed e urykk for de gjennomsnilige prisnivåe i e land, sammenligne med andre land. Realvaluakursen endres dersom den nominelle valuakursen endres, eller hvis inflasjonen i Norge er høyere eller lavere enn inflasjonen i ulande, slik a de relaive prisnivåe P*/P endres. En nyig ilnærming, som semmer god for små endringer, er som følger: (12.2) ε E P * P = + ε E P * P 2

3 Med ord: Relaiv endring i realvaluakursen ( ε/ε) = relaiv endring i valuakursen ( E/E) + uenlandsk inflasjon ( P*/P*) inflasjon i Norge ( P/P) Vi ser a en økning i realvaluakursen, ε, som vi omaler som en reell depresiering, kan skje gjennom nominell depresiering E øker, dvs kronen svekkes slik a vi må beale flere kroner for hver enhe uenlandsk valua, eller ved a prisnivåe i ulande siger i forhold il prisnivåe i Norge, P*/P siger, ved a inflasjonen er høyere i ulande enn i Norge. Tilsvarende innebærer en reell appresiering, ε reduseres, a de blir relaiv se billigere å kjøpe produker i ulande, mål i felles valua. En reell appresiering kan skje gjennom nominell appresiering (E reduseres) eller ved a inflasjonen er lavere i ulande enn i Norge, slik a P*/ P reduseres. I 2013 var prisnivåe i Norge ifølge Eurosa 55 prosen høyere enn gjennomsnie i EUlandene, se figur De er imidlerid sor variasjon mellom ulike produkgrupper. Mens prisen på alkoholholdige drikkevarer og obakk er mer enn o og en halv gang så høy i Norge, er pos og elekommunikasjon fakisk noe billigere i Norge enn gjennomsnie i EU-landene. 3

4 Figur 12.1 Prisnivå i Norge for uvalge produkgrupper, 2013 hp://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/saisikker/pppvare/aar Realvaluakursen måles vanligvis ved å sammenligne konsumpriser i felles valua. Dee måle er vikig for forbrukere som vurderer hvor de skal kjøpe varer og jeneser, og for bedrifer som ønsker a kundene skal kjøpe i si ege land, f.eks. norske dagligvarebuikker nær svenskegrensen. Men for bedrifer og invesorer som vurderer om hele eller deler av en virksomhe skal flyes il e anne land, er konsumprisene mindre relevane. For mange produksjonsbedrifer er de vikig hvor mye de koser å bruke arbeidskraf i ulike land. Den kosnadsmessige konkurranseevnen blir gjerne mål ved imelønnskosnader i felles valua. Denne sørrelsen er vikig for hvor er billigs å produsere indusriproduker, og mange norske virksomheer har flye produksjon il land med mye lavere lønnskosnader. Figur 12.2 viser uviklingen i lønnskosnadene i næringslive sammenligne med gjennomsnilige lønnskosnader hos handelsparnerne fra 1995 il Lønnskosnadene er mål ved en indeks som er sa lik 100 i 1995, slik a figuren ikke kan brukes il å si a kosnadene er høyere i Norge, bare a de har øke mer i Norge enn hos handelsparnerne. 4

5 Fram il 2014 vokse norske imelønnskosnader serkere mål i felles valua, fordi den norske kronen i gjennomsni syrke seg over denne perioden. Kronen svekke seg beydelig gjennom 2014, noe som føre il en beydelig reduksjon i relaive lønnskosnader. De siplede kurvene viser Norges Banks anslag for i 2015, gi i Pengepoliisk rappor i mars Figur

6 Valuamarked og valuakursregimer Med valuamarkede enker vi gjerne på valuahandelen mellom såkale valuabanker, dvs. banker som driver valuahandel med andre banker. Valuabankene er gjerne sore banker som DNB og Nordea, og ilsvarende banker i andre land. Hvis privapersoner, bedrifer eller andre banker har behov for valua, kjøper de denne fra en valuabank. Slik kundehandel kan medføre a en valuabank kommer i neo posisjon av ulike valuaer, og den vil konake andre valuabanker for å jevne u dee. F.eks vil en valuabank som har mye dollar, selge dollar videre il andre valuabanker. Handelen mellom valuabankene sørger for a de blir likevek i markede på verdensbasis, slik a de for eksempel allid er mulig å selge euro mo dollar, samidig som kursen mellom dollar og euro er den samme over hele verden. Valuamarkede har en enorm omsening. I følge Bank for Inernaional Selemens (BIS) var den daglige valuahandelen i verden i 2013, i alle valuaer samle, på hele 5300 milliarder dollar. Tidligere skjedde denne handelen i all hovedsak mellom valuameglere, men de sise årene går meseparen gjennom elekroniske valuahandelssysemer. Senralbankene kan også være vikige delakere i valuamarkede. Den norske senralbanken, Norges Bank, kan usede norske kroner, og kan derfor allid selge ubegrense med kroner. For også å kunne kjøpe kroner, må Norges Bank ha valuareserver, dvs. beydelige beløp i dollar, euro og ev. andre uenlandske valuaer. Dersom senralbanken kjøper eller selger valua, kalles de gjerne valuainervensjon. E valuakursregime der valuakursen besemmes i markede, uen a senralbanken akiv forsøker å påvirke valuakursen gjennom kjøp og salg av valua, kalles for flyende valuakurs. Den andre hovedypen regime er valuakursmål (fas valuakurs), som innebærer a regjeringen eller senralbanken annonserer e mål for valuakursen, og der senralbanken kjøper eller selger valua il den annonsere kursen. Boks 12.1 Spo og ermin Spomarkede innebærer handel med umiddelbar levering, selv om bealing gjerne skjer o dager eerpå. Terminmarkede (forward) er handel med levering på en fassa fremidig dao, f.eks. om 3 eller 6 måneder, il en kurs som fassees i dag. Valuaswap er en avale om å kjøpe e beløp for umiddelbar levering, og samidig avale å selge de ilbake på en fassa dao il en fassa pris. En swap er dermed en kombinasjon av en spohandel og en erminhandel. Valuaopsjon er en avale som gir eieren av opsjonen en re, men ikke plik, il å kjøpe, ev selge, e fassa beløp innen en besem dao, il en fassa pris, f.eks. kjøpe 10 euro for 80 kroner innen 1. mars

7 Eerspørsel og ilbud eer valua Vi kan skjelne mellom re grunner il a vanlige kunder ønsker å handle valua, selv om de ofe ikke er e skarp skille mellom dem: ekspor eller impor f.eks. vil norske eksporbedrifer normal få inneker i uenlandsk valua, som de må selge for å kjøpe norske kroner for å dekke sine kosnader i kroner inveseringer og lån f.eks. vil en norsk invesor som skal kjøpe en eiendom i Frankrike måe kjøpe euro for å beale for eiendommen. En norsk bedrif som vil låne penger i ulande for å invesere i Norge, må selge den uenlandske valuaen som er lån, for å kjøpe kroner. spekulasjon - dersom en invesor ror a norske kroner kommer il å sige i verdi i forhold il euro, vil han eller hun selge euro for å kjøpe kroner nå, for dermed å jene penger hvis kronen siger i verdi. En slik invesor vil eerspørre kroner. Flyende valuakurs Ved flyende valuakurs besemmes kronekursen i valuamarkede, ved a ilbude av kroner må være lik eerspørselen eer kroner. Dee kan illusreres i e vanlig diagram med en fallende eerspørselskurve og sigende ilbudskurve, se figur Eerspørselskurven viser hvor mange kroner som markedsakørene ønsker å kjøpe i løpe av en periode, f.eks. en dag, som en funksjon av prisen på kroner (kronekursen). Eerspørselskurven er fallende, dvs. a eerspørselen eer kroner er sørre når kronen er svak (1/E lien) enn når kronen er serk. De er flere grunner il dee. Når kronen er serk er norske produker relaiv dyre i ulande, slik a eksporen blir lien, og norske eksporører vil eerspørre lie norske kroner. Samidig vil uenlandske akører i lien grad ønske å invesere i Norge, fordi de vil være dyr å kjøpe norske verdiobjeker dermed vil disse også eerspørre lie norske kroner. Dersom kronen er svak, vil eerspørselen eer kroner være sørre, fordi eksporen er høyere, og fordi uenlandske akører i sørre grad vil ønske å kjøpe norske kroner il inveseringsformål Tilbudskurven viser hvor mange kroner som ønskes solg i løpe av samme periode. Tilbudskurven er sigende, fordi ved svak krone er uenlandske produker relaiv dyre, slik a imporen il Norge er lien. Da blir imporørenes behov for uenlandsk valua for å beale for imporen lav, slik a deres ilbud av kroner også blir lav. Tilsvarende vil norske invesorer kunne ønske å invesere lie i ulande, siden uenlandske verdiobjeker er relaiv dyre, slik a deres ilbud av kroner blir lie. Dersom kronen er serk vil ilbude av kroner fra imporører og norske invesorer som vil invesere i ulande øke. Forvenninger om a kronekursen vil gå ilbake il e normalnivå kan også bidra il a eerspørselskurven er fallende, og ilbudskurven sigende. Dersom kronen syrker seg, vil mange akører kunne ro a kronen eer hver vil svekke seg igjen, og de vil føre il reduser eerspørsel eer kroner, og øk ilbud av kroner. 7

8 BOKS 12.2 Kronekurs 1/E Eerspørsel (D) Tilbudsoverskudd Tilbud (S) (1/E) 2 (1/E) 1 Omsa kvanum kroner Figur 12.3a Likevek i kronemarkede: Likevekskursen (1/E) 1 er de nivåe på kronekursen som gjør a eerspørselen eer kroner er lik ilbude av kroner. Dersom kronekursen er serkere, som vis ved (1/E) 2, øker ilbude av kroner, samidig som eerspørselen reduseres, slik a de blir ilbudsoverskudd i markede.. Kronekurs 1/E D 1 D 2 S 2 S 1 (1/E) 2 (1/E) 1 Omsa kvanum kroner Figur 12.3b Øk reneforskjell gir serkere krone: Øk renenivå i Norge sammenligne med renenivåe i ulande fører il a de blir mer lønnsom å plassere midler i norske kroner. Ulendinger veksler om valua il norske kroner, slik a eerspørselen øker 8 (eerspørselskurven skifer mo høyre), og nordmenn velger å beholde norske kroner isedenfor å veksle om il annen valua, slik a ilbude av kroner reduseres (ilbudskurven skifer mo vensre). Kronekursen syrkes fra (1/E) 1 il (1/E) 2.

9 Skife i eerspørsels- og ilbudskurven Endringer i de fakorer som påvirker eerspørsel og ilbude av norske kroner vil føre il a en eller begge kurvene skifer. Reneforskjellen mellom Norge og ulande dersom renenivåe i Norge øker i forhold il renenivåe i ulande, vil de bli mer arakiv å plassere penger i norske kroner, og mer arakiv å låne penger i uenlandsk valua, slik a eerspørselen eer norske kroner øker eerspørselskurven skifer mo høyre - og ilbude av norske kroner reduseres - ilbudskurven skifer mo vensre. Resulae er a kronen syrkes. Drifsbalansen øk ekspor fører il øk eerspørsel eer kroner, mens øk impor fører il øk ilbud av kroner.. Hvis eksporen øker mer enn imporen, slik a drifsbalansen overfor ulande forbedres, vil eerspørselskurven vanligvis skife mer enn ilbudskurven, slik a kronen syrkes. En bedring av drifsbalansen fører derfor vanligvis il a kronen syrkes. Forvene avkasning på realinvesering i Norge dersom invesorer ror de blir mer lønnsom å invesere i Norge, ved a forvene fremidig avkasning øker i forhold il forvene fremidig avkasning i andre land, så vil eerspørselen eer kroner øke. Eerspørselskurven eer kroner skifer mo høyre, og kronen syrkes. Forvene fremidig kronekurs dersom akører i valuamarkedene ror a kronen vil syrke seg i iden fremover, så vil de ønske å kjøpe kroner med en gang for å kunne jene på kronesyrkingen. Dermed vil eerspørselskurven skife mo høyre, og ilbudskurven av kroner skife mo vensre, slik a kronen vil syrke seg. Tilsvarende vil forvenninger i markede om a kronen eer hver vil svekke seg, kunne føre il a akørene selger kroner, og a kronen dermed svekker seg med en gang. Forvenninger om andre fremidige variable, bl.a. forvene fremidig reneforskjell Dersom akørene i valuamarkede ror a renenivåe i Norge kommer il å sige i forhold il renenivåe i ulande f.eks. fordi Norge er på vei inn i en høykonjunkur slik a Norges Bank vil see e høy renenivå, mens andre senralbanker vil see lav rene for å movirke lavkonjunkur så kan dee føre il a akørene ror a kronen vil syrke seg. Dermed kan eerspørselen eer kroner øke med en gang, og kronen syrker seg umiddelbar. 9

10 Flyende valuakurs og inflasjonsmål De flese land med flyende valuakurs, som Norge, har nå e inflasjonsmål for pengepoliikken. Pengepoliikken syres dermed eer en målseing om a årlig inflasjon skal være nær e besem nivå, samidig som man forsøker å sabilisere produksjon og sysselseing. Senralbanken vil vanligvis ikke forsøke å nå spesielle mål for valuakursen. Den norske forskrifen for pengepoliikken, som ble fassa av regjeringen i mars 2001, sier a pengepoliikken også skal a sike på sabil valuakurs, men siden inflasjonen skal være de operaive måle, vil de normal være dee som senralbanken syrer eer. De beyr likevel ikke a senralbanken vil neglisjere hva som skjer med valuakursen. Dersom landes valuakurs svekkes krafig, vil imporprisene sige og inflasjonen i lande øke. Vanligvis krever derfor lav og sabil inflasjon også en viss sabilie i landes valuakurs. Hvis depresiering av valuaen fører il a inflasjonen blir for høy, vil senralbanken normal heve renen. Høyere rene fører il a eerspørselen eer landes valua øker, slik a valuaen syrkes. Serk valua fører il a imporen blir billigere, og dermed dempes den gjennomsnilige prisveksen, som jo også inkluderer prisveksen på imporvarer. Senralbanken kan også bruke kjøp og salg av valua valuainervensjoner for å påvirke valuakursen. Mange sudier viser likevel a inervensjoner fra senralbanken vanligvis har lien beydning for valuakursen i e regime med flyende valuakurs. De flese senralbanker vil vanligvis heller ikke gjennomføre omfaende inervensjoner. De finnes likevel unnak. I sepember 2011 annonsere den sveisiske senralbanken e ak på franckursen mo euro, som innebar a senralbanken ville selge franc og dermed kjøpe euro for å forhindre a francen ble serkere enn dee ake. Drøy re år senere, i januar 2015, forlo den sveisiske senralbanken overraskende ake, og lo francen flye fri. En vikig årsak il dee var usikene il sore obligasjonskjøp fra Den europeiske senralbanken og svær lave rener i euroområde i lang id framover. Den sveisiske senralbanken fryke a invesorer som solge obligasjoner ville plassere sore beløp i Sveis, og a den sveisiske senralbanken derfor ville måe kjøpe sore eurobeløp for å forsvare ake på franckursen. 10

11 Fas valuakurs Valuakursmål kan gjøres på en rekke ulike måer. En mulighe er a regjeringen eller senralbanken annonserer en besem valuakurs, f.eks. a kronen skal ha fas verdi mo euro ved 8 kroner for en euro, og der den norske senralbanken (Norges Bank) allid vil være villig il å kjøpe eller selge kroner for bealing i euro, il den fassae kursen. I praksis gjennomføres valuakursmål ofe som en målsone. For eksempel har Danmark fassa en senral parie på 7.46 danske kroner mo euro, men senralbanken har åpne for flukuasjoner på oppil 2,5 prosen i hver rening. Hvis danske kroner er svakere enn den senrale parieen, vil senralbanken kunne kjøpe danske kroner for å presse kronekursen ilbake mo måle. I en verden med få resriksjoner på kapialbevegelser over landegrensene, slik de er nå, innebærer fas valuakurs a senralbanken ikke kan syre de innenlandske renenivåe. Den danske senralbanken (Danmarks Naionalbank) må derfor holde sin syringsrene svær nær eurorenen. Hvis Naionalbanken hadde forsøk å holde e høyere renenivå enn i euroområde, ville finansielle invesorer lån sore beløp il lav rene i e euroland og plasser beløpe il høy rene på danske kroner. De ville vunge Naionalbanken il å kjøpe euro og selge kroner for å forsvare valuakursmåle Erfaringene fra de sise årene, blan anne fra land i Asia og Europa, inkluder Sverige og Norge, har vis a regimer med fas valuakurs kan være mege sårbare for valuakursspekulasjon, se boks I eerid har derfor en del land med valuakursmål valg å gjøre de på en mer fleksibel måe, såkal «fleksibel faskurs», slik Norge hadde fra 1992 il Selv om måle var å holde kronen sabil mo valuaene i EU-område, var kronekursen formel se flyende, slik a Norges Bank ikke inervenere for å holde kronekursen nær e besem nivå. I perioder der eerspørselen eer kroner fal, heve Norges Bank renen slik a de ble mer lønnsom å plassere penger i kroner, for på den måen å øke eerspørselen eer kroner. Derimo var Norges Bank mer forsikig med å inervenere for å forsvare krone, for å unngå spekulasjonsbølger som omal i boks Hvis e slik regime er roverdig, vil de il en viss grad være «selvsabiliserende». Hvis kronen blir svak og akører i markede ror a Norges Bank vil kunne få kronen ilbake igjen il de beseme nivåe, vil de lønne seg for dem å kjøpe kroner selv for dermed å jene på kurssigningen. I så fall vil kronekjøpe bidra il å syrke kronen ilbake mo måle, de vil si bidra il å sabilisere kronekursen. En spesiell ype fas valuakurs er en valuaunion, slik landene i eurosonen har valg. Her har valge av felles valua medfør a en ikke kan ha valuakursbevegelser mellom pengeenheene i de ulike eurolandene. Siden man bruker samme valua, vil renenivåe være de samme på sikre inveseringer i alle landene i valuaunionen, og dee renenivåe blir fassa av en felles senralbank for hele unionen. 11

12 Boks 12.3 SPEKULASJON MOT FASTKURSREGIMER Høsen 1992 var de sadige spekulasjoner om en svensk devaluering som følge av de krafige ilbakeslage i svensk økonomi. Andre europeiske land, som Finland, Sorbriannia, Ialia og Spania, ble vunge av spekulasjonsbølger il å devaluere i sepember samme år, og også svensk økonomi var i en vanskelig siuasjon. Den svenske regjeringen var imidlerid fas besem på ikke å devaluere. Likevel rodde markede a en devaluering kunne innreffe. For å jene isedenfor å ape hvis kronen ble devaluer, var de mange bedrifer og finansinsiusjoner som veksle om svenske kroner il uenlandsk valua. I illegg var de mange som låne svenske kroner for dereer å veksle dem om. En slik spekulasjon var svær lie risikofyl for spekulanene. Dersom kronen ikke ble devaluer, kunne de bare kjøpe kroner ilbake og beale låne si. Tape ville bli minimal, bare li rener og vekslingsgebyr. Men hvis kronen ble devaluer, ville gevinsen bli svær sor. En bank som hadde lån 100 millioner svenske kroner og solg beløpe mo yske mark, ville jene 10 millioner kroner hvis den svenske kronen ble devaluer med 10 prosen mo yske mark. Fordi risikoen var så lien og den mulige gevinsen så sor, ble de spekuler for svær sore beløp, som den svenske Riksbanken var nød il å kjøpe dersom den ville forsvare faskursen. For å gjøre de dyrere å låne penger il spekulasjon heve Riksbanken dagslånsrenen il skyhøye 500 prosen på årsbasis. Riksbanken ville med dee vise a den var fas besem på å forsvare kronekursen. Men virkningen i markede ble den mosae. E så høy renenivå kunne rekke renenivåe for vanlige bedrifer og husholdninger opp il høyere nivåer enn de kunne åle, noe som ville føre il sore gjeldsproblemer og mange konkurser. Markede rodde derfor ikke a Riksbanken ville gjena en slik reneheving. Og da en ny spekulasjonsbølge kom i miden av november, måe Riksbanken gi opp forsvare av kronen. Kronen svekke seg da i verdi med ca. 10 prosen, noe som innebar a Riksbanken ape flere milliarder svenske kroner på sine inervensjoner. 12

13 Reneparie I dee avsnie skal vi se mer presis på sammenhengen mellom valuakursen og reneforskjellen mellom ulike valuaer. Ugangspunke er a akørene i valuamarkede fri kan velge hvilken valua de vil plassere penger i, eller låne penger i, og a de da vil velge de alernaive de ror er mes lønnsom. Vi skal nå se a dee har vikige konsekvenser for sammenhengen mellom renenivåene i ulike valuaer. Ana a vi har en norsk invesor som har e beløp på 1 million norske kroner (NOK), som skal plasseres i e år. Hvis invesoren beholder pengene i norske kroner, vil han om e år ha e kronebeløp mål i millioner på 1+i. Alernaiv kan invesoren veksle om pengene il uenlandske valua, f.eks. euro, plassere beløpe i euro, og så veksle ilbake il norske kroner om e år. Vi bruker E som valuakursen mo euro, slik a hvis invesoren veksler om 1 million kroner il euro vil han få 1/E millioner euro. Hvis invesoren ikke vil a noen risiko, kan han kjøpe kroner på ermin, dvs. avale allerede nå e salg av eurobeløpe ilbake il kroner om e år. Vi kaller erminkursen eller forwardkursen i periode, for levering i periode +1 for E T,+1. Ved å veksle om 1 million kroner il euro, plassere beløpe il eurorenen, i F, og så kjøpe kroner på ermin for beløpe inklusiv rener, vil han om e år få e kronebeløp mål i millioner på (for enkelhes skyld ser vi bor i fra ransaksjonskosnader) 1 (1 F + i ) E E T, + 1 Siden de ikke er noen usikkerhe ved noen av disse plasseringene, er de åpenbar a alle invesorer vil velge de alernaive som gir høys avkasning. De beyr a hvis i > (1 + i ) E F T, + 1 E vil alle invesorer plassere penger i kroner og ikke i euro. De vil også være lønnsom å låne penger i euro, og så plassere dem i kroner. De vil derfor bli en sor srøm av kapial som vil forsøke å unye denne gunsige handelen. I likevek må derfor avkasningen være den samme på begge disse plasseringsalernaivene, dvs. a (12.3) F E (1 + i ) = (1 + i ) E T, + 1 Ved å muliplisere med E og dele på (1+i ) på begge sider av likhesegne, kan (12.3) omskrives il T 1+ i (12.4) E, + 1 = 1 + i F E 13

14 Vi ser a krave om a de o plasseringene skal gi samme avkasning innebærer a erminkursen, E T,+1 må være lik forholde mellom renenivåe i de o valuaen, mulipliser med spokursen E. Ligning (12.4) kalles for dekke reneparie, og denne ligningen holder med god nøyakighe i valuamarkede. Dekke reneparie holder fordi erminkursene sees baser på spokurs og reneforskjell, som gi i ligning (12.4). 2 Men hva om invesoren ikke ville kjøpe kroner på ermin, men heller vene med å veksle om il kroner om e år. Forvene kronebeløp ved dee alernaive ville være 1 (1 F ) e + i E + 1, E der E e +1 er forvene valuakurs i periode +1. Hvis invesorene allid plasserer penger i den valua der forvene avkasning er høyes, kan vi bare ha likevek i markede hvis forvene avkasning er den samme på plasseringer i begge valuaer. De innebærer a e F E + 1 (12.5) (1 + i ) = (1 + i ) E Dersom (12.5) gjelder, dvs. a forvene avkasning er den samme for begge valuaer, sier vi a udekke reneparie (ofe bare omal som reneparie) holder. Hvis renenivåene og forvene endring i valuakursen ikke er for sore, kan vi bruke en ilnærme formel (12.6) E E E i i i der E E E e e F + 1 F + 1 e e + = +, + 1 = + 1 E E (12.6) kan omskrives il (12.7) i i F E E e + 1 dvs a renedifferansen i i F er ilnærme lik forvene depresieringsrae E e -1/E. De beyr a hvis f.eks. renen på inveseringer i norske kroner er en prosen høyere enn euro-renen mål som årlig rae, samidig som man forvener a kronen depresieres med en prosen mo euro i løpe av e år, vil forvene avkasning være den samme for begge valuaer, se figur Siden uviklingen i erminkursene blir besem av reneforskjellen, behøver den ikke være i samsvar med hva akørene i finansmarkede ror om uviklingen i valuakursen. 14

15 Figur 12.4 Udekke reneparie: Kronen syrkes når renen heves Kronekurs 1/E (1/E) 2 1/E e 1. mars år 1. mars år +1 Tid I ugangspunke er renen i Norge lik uenlandsk rene, og kronekursen lik forvene kronekurs, 1/E e. 1. mars år forear Norges Bank en overraskende økning av renen med 1 prosenpoeng, og annonserer samidig a de øke renenivåe skal vare e år. Dereer vil renenivåe igjen være lik renenivåe i ulande. I følge udekke reneparie vil kronekursen umiddelbar syrkes med 1 prosenpoeng, for dereer å svekkes gradvis ilbake il den opprinnelige kursen i løpe av de nese åre. Dermed er forvene depresieringsrae lik reneforskjellen, som i ligning (12.7). Udekke reneparie har serke implikasjoner, som avhenger av hvilken ype valuakursregime lande har. Hvis lande har en roverdig fas valuakurs, dvs. a akørene i markede er rygge på a valuakursen ikke blir endre, vil forvene endring i valuakursen være lik null, E e +1 = 0. Da innebærer udekke reneparie a renen på innenlandsk valua skal være lik renen på ankervaluaen, dvs. den valua som valuakursmåle er knye il. Ved fas valuakurs miser dermed senralbanken muligheen il å syre innenlandsk renenivå. Hvis lande har e valuakursmål som ikke er roverdig, dvs. a akørene regner med a de er en viss risiko for en devaluering eller revaluering, vil forvene endring i valuakursen ikke være lik null. Hvis markede ror de er en risiko for en devaluering, har vi a E e +1 > 0, og vi ser fra (12.6) a de beyr a innenlandsk renenivå må være høyere enn renenivåe i ankerlande. Forskjellen må være lik forvene devalueringsrae. Hvis f.eks. markede mener de er en 20 prosen sannsynlighe for en devaluering på 10 prosen i løpe av de nese 12 15

16 månedene, er forvene devalueringsrae E e +1/E = 10 prosen 0,2 = 2 prosen, og i så fall må innenlandsk renenivå være 2 prosen høyere enn renenivåe i ankerlande. På og 1980-alle hadde Norge og de andre nordiske landene ulike yper faskursregimer mo europeiske valuaer, der yske mark var en nøkkelvalua, men landene gjennomføre også flere devalueringer. I markede var man klar over risikoen for devaluering, og renenivåe i de nordiske landene var også høyere enn renenivåe på yske mark, i råd med eorien om udekke reneparie. Ved flyende valuakurs og inflasjonsmål kan senralbanken syre innenlandsk renenivå. For a udekke reneparie skal holde, må de derfor være forvene depresieringsrae som ilpasser seg slik a forvene avkasning blir den samme i begge valuaer. Dee kan illusreres ved å omskrive ligning (12.7) il e urykk for valuakursen (vi dropper foskrif for å forenkle noasjonen, men E e er forsa forvene valuakurs en periode fram). i F i = F ( ) e E E E e i i E = E E F E(1 + i i ) = E Dvs. a urykke for nominell valuakurs blir e (12.8) e E E = 1 + i i F Vi ser av (12.8) a valuakursen E er høyere, deso høyere forvene fremidig valuakurs E E er. Sammenhengen er serk: dersom E e øker med fem ps, vil dagens valuakurs E også øke med 5 ps. De beyr a hvis markede ror kronen vil være svakere om e år, svekkes den umiddelbar. En økning i renedifferansen i i F fører il a nevneren i (12.8) øker, slik a for gi verdi på E e vil valuakursen E reduseres, dvs kronekursen syrkes, som illusrer i figur Denne sammenhengen er mege inuiiv: Dersom renen på plasseringer i kroner er høyere enn renen på plasseringer i annen valua, blir de mer arakiv å plassere sin formue i kroner isedenfor i annen valua. Dermed vil eerspørselen eer kroner øke, og prisen på kroner, dvs kronekursen, syrkes, dvs a E reduseres. Kronen vil syrkes il e serkere nivå enn de markede forvener a kronen vil ligge på i fremiden, E < E e, slik a den forvenede fremidige depresieringen av kronen mosvarer de høyere renenivåe, og forvene avkasning er den samme for begge valuer. Tilsvarende vil kronen depresieres (E øker) hvis renenivåe i annen valua blir høyere enn kronerenen, fordi uenlandske valua da blir mer arakiv, og eerspørselen eer kroner reduseres. Udekke reneparie semmer mindre god for flyende valuakurs enn for fas kurs. De er beydelig empirisk søe for a en økning i renen på en valua vanligvis fører il a valuaen syrkes (se f.eks. Bjørnland, 2009). En illusrasjon på dee kom på renemøe il Norges Bank 19. mars 2015, da Banken overraske markede med ikke å senke renen med 0,25 16

Valuta og valutamarked 1

Valuta og valutamarked 1 Kapiel 14, sepember 2015 Valua og valuamarked 1 De flese land har sin egen pengeenhe, som norske kroner i Norge. Valua er penger fra e anne land, og valuakursen er prisen på valua mål i vår pengeenhe.

Detaljer

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Obligaorisk øvelsesoppgave våren 22 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å få godkjen besvarelsen må den i hver fall: gi mins

Detaljer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer Inernasjonale prisimpulser il imporere konsumvarer Johan Øverseh Røsøen, konsulen i Økonomisk avdeling 1 Den lave konsumprisveksen i Norge kan i sor grad forklares ved krafig prisfall på imporere varer,

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08.

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08. E samarbeid mellom kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor Indeksveileder 2014 Indeksregulering av busskonraker Indeksgruppe 05.08.2015 Innhold 1. Innledning...2 1.1 Bakgrunn...2 2 Anbefal reguleringsmodell

Detaljer

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2007 Boligprisveks og markedssrukur i Danmark og Norge Philip Harreschou og Sig Økland Veiledere: Frode Seen og Guorm Schjelderup Maseruredning ved foreaks- og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Pengemengdevekst og inflasjon

Pengemengdevekst og inflasjon Pengemengdeveks og inflasjon - en empirisk analyse og eoreiske berakninger Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi av Sian Brundland Berge Insiu for økonomi Universiee i Bergen Våren 2004 KAPITTEL 1 INNLEDNING...

Detaljer

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst En sammenligning av økonomiske eorier for regional veks av Grehe Lunde Masergradsoppgave i samfunnsøkonomi 30 sudiepoeng Insiu for økonomi Norges fiskerihøgskole Universiee i Tromsø Mai 2008 I Forord Arbeide

Detaljer

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene?

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene? UNIVERSITETET I STAVANGER Savanger, våren 2011 Bør senralbanken a mer hensyn il boligprisene? En sudie av de norske boligmarkede Av Marie Sjursen Uredning i spesialiseringen Samfunnsøkonomi DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE

Detaljer

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24 Oppgave. Vis hvordan vi finner likeveksløsningen for Y. Hin: Se forelesningsnoa 4 Økonomisk akivie på kor sik, side 23-24 2. Gi en begrunnelse for hvorfor de er rimelig å ana a eksporen er eksogen i denne

Detaljer

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet CDO-er: Nye muligheer for å invesere i kredimarkede Keil Johan Rakkesad og Sindre Weme rådgiver og spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 Omseelige insrumener for overføring av og handel

Detaljer

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2016 Vår ref.: 201403906 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inneksrammer

Detaljer

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010 Noa Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme NVE - Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2011 Vår ref.: NVE Arkiv: 200904925 Kopi: Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning

Detaljer

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008 S TYRES AK Syremøe 07 23.sepember Syresak 53/2008 MÅLTALL framidig uvikling av sudenall og sudieprogrammer KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47) 22 99 55 00 FAKS: (+47)

Detaljer

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen Krediilbudseffeker i boligeespørselen Trond Arne orgersen Karl Robersen Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2007:6 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen i srid med åndsverkloven

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE RBEIDSGIVERPOLITISK PLTTFORM ÅS KOMMUNE MÅL, VERDIER OG STSNINGSOMRÅDER I ÅS KOMMUNES RBEIDSGIVERPOLITIKK 200 3 200 6 Dok ID Side av dminisrer av Godkjen av Dao Versjon 1 13 Brynhild Hovde Kommunesyre

Detaljer

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015 Valuta og valutamarked ECON 1310 2. november 2015 Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og hvor vidt dere har jobb etter studiene Disposisjon

Detaljer

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi 006/ Noaer 006 Håvard Hungnes Noaer Hvievarer 006. Modell og prognose Gruppe for Makroøkonomi I. Innledning og konklusjon 1 På oppdrag fra norske elekroleverandørers landsforening (NEL) har vi uarbeide

Detaljer

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene Bankers ulånspoliikk over konjunkurene en analyse av opimalie fra e foreaksøkonomisk synspunk av irik Fjellså Hærem Maseroppgave Maseroppgaven er lever for å fullføre graden Maser i samfunnsøkonomi (Profesjonssudium

Detaljer

Ordrestrømsanalyse av valutakurser

Ordrestrømsanalyse av valutakurser Ordresrømsanalyse av valuakurser Dagfinn Rime, seniorrådgiver i Forskningsavdelingen i Norges Bank, og Elvira Sojli, dokorgradssuden ved Warwick Business School 1 Norges Bank har nylig sare innsamling

Detaljer

Ukemønsteret i bensinmarkedet

Ukemønsteret i bensinmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2006 Ukemønsere i bensinmarkede en empirisk analyse Elisabeh Flasnes Veileder: Professor Frode Seen Uredning i fordypnings-/spesialfagsområde: Markedsføring og konkurranse

Detaljer

BNkreditt AS. Årsrapport 2011

BNkreditt AS. Årsrapport 2011 BNkredi AS Årsrappor 2011 Innhold Nøkkelall...3 Syres berening...4 Resularegnskap... 10 Balanse pr. 31.12... 11 Endring i egenkapial i 2010 og 2011... 12 Konansrømoppsilling... 13 Noer... 14 Noe 1. Regnskapsprinsipper

Detaljer

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm RAPPORT 01/44 Kalkulasjonsrenen Michael Hoel og Seinar Srøm Dokumendealjer Visa Analyse AS Rappornummer 01/44 Rapporiel Kalkulasjonsrenen ISBN 978-8-816-093-1 Forfaer Michael Hoel og Seinar Srøm Dao for

Detaljer

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye Økonomiske analyser 3/2005 Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torsein Bye Bruk av fossil

Detaljer

Faktorer bak bankenes problemlån

Faktorer bak bankenes problemlån Fakorer bak bankenes problemlån Tor Oddvar Berge, seniorrådgiver, og Karine Godding Boye, konsulen, begge i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 I denne analysen ser vi på hvilke makroøkonomiske fakorer

Detaljer

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse Visa Analyse AS Rappor 35/11 Leveid og resverdi i samfunnsøkonomisk analyse Haakon Vennemo Visa Analyse 5. januar 2012 Dokumendealjer Visa Analyse AS Rapporiel Rappor nummer xxxx/xx Leveid og resverdi

Detaljer

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%?

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%? Forelesning 4 og 5 MET59 Økonomeri ved David Kreiberg Vår 011 Diverse oppgaver Oppgave 1. Ana modellen: Y β + β X + β X + β X + u i 1 i i 4 4 i i Du esimerer modellen og oppnår følgende resulaer ( n 6

Detaljer

Kina 20 år med økonomiske reformer

Kina 20 år med økonomiske reformer Inernasjonal Poliikk 58 (2) 2000: 215-232 Kina ISSN 200020 år med - 577X økonomiske reformer 215 Kina 20 år med økonomiske reformer Nina Langbraaen Nina Langbraaen, (f. 1963), er cand.poli. med hovedfag

Detaljer

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen SNF-arbeidsnoa nr. 06/11 Verdseing av langsikige infrasrukurprosjeker av Kåre P. Hagen SNF Prosjek nr. 2437 Prinsipiell vurdering av mernye av sore infrasrukurilak Prosjeke er finansier av Kysverke SAMFUNNS-

Detaljer

Styring av romfartøy STE6122

Styring av romfartøy STE6122 Syring av romfarøy STE6122 3HU -. 1LFNODVVRQ Høgskolen i Narvik Høs 2000 Forelesningsnoa 8 1 6W\ULQJ RJ UHJXOHULQJ DY RULHQWHULQJ,, Nødvendig med nøyakig syring og/eller regulering av orienering i en rekke

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 OMSORGSBOLIGER I PRESTFOSS Rådmannens forslag il vedak: Budsjerammen il prosjek 030030 Omsorgsboliger i Presfoss økes.

Detaljer

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger Working Paper 1996:3 Korere arbeidsid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illusrere mulige korsikige og langsikige sammenhenger av Bjar Holsmark Sepember 1996 ISSN: 84-452X 1 2 sammendrag De

Detaljer

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2005 Siviløkonomuredning i fordypningsområde: Økonomisk Syring (BUS) Veileder: Knu Boye Regnskapsanalyse og verdseelse av Gresvig ASA Av Roger Linnerud Denne uredningen

Detaljer

Indikatorer for underliggende inflasjon,

Indikatorer for underliggende inflasjon, Indikaorer for underliggende inflasjon i Norge Moren Jonassen, assiserende direkør i Pengepoliisk avdeling, og Einar Wøien Nordbø, konsulen i Økonomisk avdeling i Norges Bank 1 En senralbank som skal syre

Detaljer

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG Noaer Documens 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG Noaer 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG

Detaljer

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka YF kapiel 3 Formler Løsninger il oppgavene i læreoka Oppgave 301 a E 0,15 l 0,15 50 375 Den årlige energiproduksjonen er 375 kwh. E 0,15 l 0,15 70 735 Den årlige energiproduksjonen er 735 kwh. Oppgave

Detaljer

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder Produksjonsgape i Norge en sammenlikning av beregningsmeoder Hilde C. Bjørnland, posdokor ved Økonomisk Insiu, Universiee i Oslo, Leif Brubakk og Anne Sofie Jore, seniorrådgivere i Økonomisk avdeling,

Detaljer

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høs 2007 Uredning i fordypnings-/spesialfagområde: Regnskap og økonomisk syring Veileder: Kjell Henry Knivsflå En regnskapsbaser verdseelse av Kongsberg Auomoive av Denne

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Fakor - en eksamensavis ugi av ECONnec Pensumsammendrag: FIN3005 Makrofinans Forfaer: Marin Frøland E-pos: marinom@sud.nnu.no Skreve: Høsen 009 Anall sider: 41 FIN3005 - Pensumsammendrag Om ECONnec: ECONnec

Detaljer

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 av Kai Leiemo 2 Forskningsavdelingen Norges Bank Desember 1999 I en modell for en åpen økonomi

Detaljer

Påvirker flytting boligprisene?

Påvirker flytting boligprisene? Påvirker flying boligprisene? Trond-Arne Borgersen Jørund Greibrokk Dag Einar Sommervoll Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2008:3 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen

Detaljer

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden?

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden? Økonomiske analyser 6/2004 Teknologisk uvikling og flyende naurgass Teknologisk uvikling og flyende naurgass Vil kosnadene ved nye LNG anlegg falle yerligere i fremiden? Mads Greaker og Eirik Lund Sagen

Detaljer

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Økonomisk analyser 2/2004 Fører høy oljepris il øk oljeboring? Fører høy oljepris il øk oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knu Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Hvor lenge vil OPEC se seg jen med høye

Detaljer

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager Norges Banks lagersyring av konaner Knu Are Aasvei, konsulen i Finansmarkedsavdelingen, og Thomas Kjørsad, konsulen i Avdeling for konane bealingsmidler 1 For å kunne ivarea sin seddel- og mynforsyningsplik,

Detaljer

NB: Dette er siste utgave på papir av Penger og Kreditt Se mer på side 2. Penger og Kreditt

NB: Dette er siste utgave på papir av Penger og Kreditt Se mer på side 2. Penger og Kreditt NB: Dee er sise ugave på papir av Penger og Kredi Se mer på side Penger og Kredi 8 M a r s Til abonnenene: Penger og Kredi opphører i papirversjon, men forseer som web-publikasjon Norges Bank har veda

Detaljer

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005 Elgbeieregisrering i Trysil og omegn 2005 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf: 35 06 77 00 Fax: 35 06 77 09 Epos: pos@fna.no Oppdragsgiver: Trysil og Engerdal Umarksråd Uarbeide av: -Lars Erik Gangsei

Detaljer

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen.

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen. NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, vår 2007 Endringene i de norske pensjonssyseme, konsekvensene og den sille pensjonsreformen. Eer innføringen av obligaorisk jenesepensjon har anall omdanninger fra yelsespensjon

Detaljer

Valuta og valutamarked

Valuta og valutamarked Forelesningsnotat nr 9, desember 2010, Steinar Holden Valuta og valutamarked Sentrale begreper... 1 Valutakursregimer... 3 Valutamarkedet... 4 Spot versus terminmarkeder... 4 Etterspørsel og tilbud etter

Detaljer

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 4.12.2015 Vår ref.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning

Detaljer

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet FFI-rappor 2011/02404 Realkosnadsveks i Forsvare beydningen av innsasfakorenes subsiusjonsmulighe Seinar Gulichsen og Karl R. Pedersen (SNF) Forsvares forskningsinsiu (FFI) 1. mars 2012 FFI-rappor 2011/02404

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka 2007/36 Rapporer Repors Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka Resulaer av SkaeFUNN paenering og innovasjoner Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien

Detaljer

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller Om muligheen for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller av Kjell-Arild Rein Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi Våren Insiu for økonomi Universiee i Bergen . INNLEDNING.. LITTERATUR 3.

Detaljer

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim.

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim. Alkoholpoliikk Samfunnsøkonomiske perspekiver på bruk av avgifer og reguleringsilak, anvend på Norge Parick B Ranheim Maseroppgave Maser of Philosophy in Environmenal and Developmen Economics UNIVERSITETET

Detaljer

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max.

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max. Kraner med karaker max. 0 ABUS kransysemer målree krankjøring Syringseknikk Kransysemer seer ing i beegelse Konakorsyre moorer den raskese eien fra A il B Erfarne kranførere er forrolig med oppførselen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft Finansielle meoder for produksjonsplanlegging av vannkraf Forord Denne rapporen er skreve ved Norges eknisk-naurvienskapelige universie, høsen 2005, i forbindelse med fordypningsemne Invesering, finans

Detaljer

1999/37 Rapporter Reports. Trygve Martinsen. Avanseundersøkelse for detaljhandel. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

1999/37 Rapporter Reports. Trygve Martinsen. Avanseundersøkelse for detaljhandel. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger 1999/37 Rapporer Repors Trygve Marinsen Avanseundersøkelse for dealjhandel Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien publiseres saisiske analyser, meode- og modellbeskrivelser

Detaljer

Verdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter

Verdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27 concep concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27

Detaljer

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI Innlegg for Finanskomiteen Fredag 14. februar 2003 Professor Arne Jon Isachsen VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske

Detaljer

Løsningsforslag til øving 9 OPPGAVE 1 a)

Løsningsforslag til øving 9 OPPGAVE 1 a) Høgskole i Gjøvik vd for ek, øk og ledelse aemaikk 5 Løsigsforslag il øvig 9 OPPGVE ) Bereger egeverdiee: de I) ) ) ) Egeverdier: og ) ) Bereger egevekoree: vi ivi ii) vi ed λ : ) ) v Velger s som gir

Detaljer

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter.

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter. Lørdagsverksed i fysikk. Insiu for fysikk, NTNU. Høsen 007. Veiledning: 8. sepember kl :5 5:00. Øving : evegelse. Vekorer. Enheer. Oppgave a) Per løper 800 m på minuer og 40 sekunder. Hvor sor gjennomsnisfar

Detaljer

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller Beydning av feilspesifiser underliggende hasard for esimering av regresjonskoeffisiener og avhengighe i fraily-modeller Bjørnar Tumanjan Morensen Maser i fysikk og maemaikk Oppgaven lever: Mai 2007 Hovedveileder:

Detaljer

Årsmelding 2010. mai 2011

Årsmelding 2010. mai 2011 Årsmelding 2010 mai 2011 Om NOKUT side 2 Tilbakeblikk på 2010: Førse år med nye NOKUT side 3 Tilsyn med norsk høyere udanning og fagskoleudanning side 5 Kvaliesuvikling gjennom uredning, evaluering og

Detaljer

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske

Detaljer

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris?

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris? Rapporer 15/2011 Magne Holsad og Finn Erik L. Peersen Hvordan reagerer srømforbruke i alminnelig forsyning på endringer i spopris? Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer I denne serien

Detaljer

ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008)

ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008) ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 11. mars 2008 1 1 Innledning Vi skal ta opp to temaer i denne forelesningen: 1. Vi skal foreta en liten

Detaljer

SNF-rapport nr. 21/04

SNF-rapport nr. 21/04 SNF-rappor nr. /04 PRISIN V FORSIKRINSKONRKER MED RENERNI av Roger F. Peersen Eirik M. Samnøy SNF-Prosjek nr. 7000 SMFUNNS- O NÆRINSLIVSFORSKNIN S Bergen, November 004 Dee eksemplar er fremsil eer avale

Detaljer

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul Spesialisering: Anvend makro 5. Modul 1.B Lineære regresjonsmodeller og minse kvadraers meode (MKM) Drago Berghol Norwegian Business School (BI) 10. november 2011 Oversik I. Inroduksjon il økonomeri II.

Detaljer

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%)

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%) Fag 67 VVS-eknikk Eksamen 8. mai 998 Løsningsforslag Oppgave (%) (NR = Normalreglemene, ekniske besemmelser,.ugave, 99) Nødvendig akareal som skal dreneres pr. aksluk faslegges, ofe avhengig av akes fallforhold.

Detaljer

SNF-rapport nr. 12/05. Identifisering av realopsjonselementer innen UMTS markedet og irreversible investeringer under asymmetrisk duopol

SNF-rapport nr. 12/05. Identifisering av realopsjonselementer innen UMTS markedet og irreversible investeringer under asymmetrisk duopol Idenifisering av realopsjonselemener innen UMTS markede og irreversible inveseringer under asymmerisk duopol av Tor Olav Gabrielsen Eivind Thorseinsen SN-prosjek nr. 730 Verdseing med realopsjoner POGAMOMÅDET

Detaljer

Repetisjon 20.05.2015

Repetisjon 20.05.2015 Repeisjon 0.05.015 FYS-MEK 1110 0.05.015 1 Eksamen: Onsdag, 3. Juni, 14:30 18:30 Tillae hjelpemidler: Øgrim og Lian: Sørrelser og enheer i fysikk og eknikk eller* Angell, Lian, Øgrim: Fysiske sørrelser

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Investeringer og skatt. Skattesatser med videre. Finansinvesteringer. Eksempler på finansinvesteringer

Investeringer og skatt. Skattesatser med videre. Finansinvesteringer. Eksempler på finansinvesteringer Iveseriger og ska Løsomhe av fiasiveseriger før og eer ska Løsomhe av realiveseriger eer ska Avhedelse (salg) av aleggsmidler Egekapialavkasig eer ska Joh-Erik Adreasse 1 Høgskole i Øsfold Skaesaser med

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

Prising av Kraftderivater SIS 1101

Prising av Kraftderivater SIS 1101 Prising av Krafderivaer SIS 1101 I Prising av Krafderivaer SIS 1101 Forord Denne prosekoppgaven er uarbeide av o sudener fra Insiu for indusriell økonomi og eknologiledelse høssemesere år 001. Rapporen

Detaljer

Bruksanvisning for NTNUs telefonsvar-tjeneste på web

Bruksanvisning for NTNUs telefonsvar-tjeneste på web NTNUs elefonsvar-jenese: Bruksanvisning for NTNUs elefonsvar-jenese på web 1 Pålogging For å logge deg inn på web-siden, beny adressen: hp://svarer.lf.nnu.no Lag bokmerke/legg il siden i Favorier, slik

Detaljer

Ved opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser.

Ved opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser. 4.4 INNE- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO 1 4.4 INN- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO Ved opp -og uladning av kondensaorer varierer srøm og spenning. De er vanlig å bruke små boksaver for å angi øyeblikksverdier

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE?

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? I. BAKGRUNN II. HVA SKJER I FREMVOKSENDE ØKONOMIER? III. HVA ER VITSEN MED GJELD MELLOM LAND? IV. NÆRMERE OM FORHOLDENE I

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Håndbok for FarmSert

Håndbok for FarmSert Håndbok for FarmSer Reledning for gjennomgang og serifisering av pelsdyrgårder i henhold il pelsdyrnæringens kvaliessandard. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 3 2. Åpenhe... 3 3. Drif av serifiseringssyseme...

Detaljer

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE AVDELING FO INGENIØUTDANNING EKSAENSOPPGAVE Emne: INSTUENTELL ANALYSE Emnekode: SO 458 K Faglig veileder: Per Ola ønning Gruppe(r): 3KA, 3KB Dao: 16.0.04 Eksamensid: 09.00-14.00 Eksamensoppgaven Anall

Detaljer

Todelt vekst todelt næringsliv

Todelt vekst todelt næringsliv Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North

Detaljer

Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002

Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002 Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002 1 A) MANGE FORHOLD PÅVIRKER VALUTAKURS Valutakursen er en pris. Hvor mange kroner må

Detaljer

[ gaiden ] for medlemmer i NTL NAV DESEMber 2008. Ny lederduo i NTL NAV side 9

[ gaiden ] for medlemmer i NTL NAV DESEMber 2008. Ny lederduo i NTL NAV side 9 [ gaiden ] for medlemmer i NTL NAV DESEMber 2008 Ny lederduo i NTL NAV side 9 Redakøren Hva vil vi med NAV? I dee nummere har vi fokus på NAV-konor. Hvordan skal vi følge opp brukerne? Skal vi jobbe som

Detaljer

x x x x konkurranser: Tester: x x x x x Ressurstrenings -periode 1

x x x x konkurranser: Tester: x x x x x Ressurstrenings -periode 1 Navn: Ønske formkurve Årsplan sykkel 2007 / 2008 Hovedmål: Inn i seedinggruppe 1 på Birken ( ca. 03.05.00 ) Delmål: Øke maks syrke 50% Delmål: Øke aerob uholdenhe 25% Treningsmengde ( oal reningsbelasning

Detaljer

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap Mare Taylor Bye, KUN Sener for kunnskap og likesilling 'i Sener for kunnskap og likesilling Prosjeke 'Familiegjenforene kvinner i disrike' har karlag siuasjonen for familiegjenforene kvinner i Namdalseid

Detaljer

Prising av opsjoner på OBXindeksen

Prising av opsjoner på OBXindeksen NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 0..006 Prising av opsjoner på OBXindeksen Evaluering av ulike volailiesmodeller Av Jan-Ivar Kemi og Rune Bråen Lihol Veileder: Førseamanuensis Jonas Andersson Maseruredning

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

Gjeldskrisen i Europa

Gjeldskrisen i Europa Gjeldskrisen i Europa Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag, Uio 1. november Problemer i Europa Statsgjeldskrise for land uten egen sentralbank Lavkonjunktur

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

WORKING PAPER SERIES

WORKING PAPER SERIES ISSN 1503-299X WORKING PAPER SERIES No. 9/2003 SPORTSFISKE ETTER LAKS. EN BIOØKONOMISK ANALYSE. Rune Logsein Anders Skonhof Deparmen of Economics N-7491 Trondheim, Norway www.sv.nnu.no/iso/wp/wp.hm Laks0503

Detaljer

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Ar. Nr.: 0303 00 Innholdsforegnelse 1. rmasjon om farer 2 2. Funksjonsprinsipp 2 3. onasje 3 4. Elekrisk ilkopling 3 4.1 Korsluningsvern 3 4.2

Detaljer

SAGA-tomten 13.10.2011. Sarpsborg Kommune - Lokalisering nytt Kulturhus/Bibliotek -

SAGA-tomten 13.10.2011. Sarpsborg Kommune - Lokalisering nytt Kulturhus/Bibliotek - SAGA-omen I denne mulighessudien har vi vurder ombygging/påbygg og nybygg på SAGA-omens for å belyse poensiale il ny kulurhus og biblioek. De er lag vek på byplanmessige forhold og føringer på samme måe

Detaljer

Pengepolitikk i teori og praksis

Pengepolitikk i teori og praksis Pengepolkk Pengepolkk eor og prakss 6. mars 8 Krsne Høegh-Omdal og Kar Due-Andresen Pengepolsk avdelng Agenda. Pengepolkken Norge. Teor for pengepolsk analyse. Modeller for pengepolkk Norges Bank. Pengepolkken

Detaljer