Effekten av endringer i lakseprisen på aksjekursen til noen utvalgte lakseselskaper på Oslo Børs.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Effekten av endringer i lakseprisen på aksjekursen til noen utvalgte lakseselskaper på Oslo Børs."

Transkript

1 Effeken av endringer i lakseprisen på aksjekursen il noen uvalge lakseselskaper på Oslo Børs. av Bri Albrigsen Masergradsoppgave i fiskerifag sudierening bedrifsøkonomi (30 sp) Insiu for økonomi Norges fiskerihøyskole Universiee i Tromsø Mai 20

2

3 I. Forord Med denne oppgaven avslues mi masergradssudium i fiskerifag, rening bedrifsøkonomi ved Norges fiskerihøgskole (NFH), Universiee i Tromsø. Jeg ønsker herved å akke min veileder; Professor Øysein Myrland for god veiledning underveis, og ikke mins for sor enusiasme for oppgaven, som sadig har hjulpe meg videre under arbeide. Jeg vil også akke min samboer Hallgeir Gulljord, som gjennom hele sudieiden har sil opp og passe våre barn, når jeg har ha behov for å lese. Jeg kunne aldri ha fullfør denne udanningen uen din søe. Til slu vil jeg akke kull 2000 for e flo arbeidsmiljø, og hilser spesiel il alle på konor A368. Tromsø, Bri Albrigsen. I

4

5 II. Innholdsforegnelse I. FORORD...I II. INNHOLDSFORTEGNELSE... II III. SAMMENDRAG...IV 1. INNLEDNING PRESENTASJON OG VALG AV SELSKAPER SELSKAPENE Marine Harves ASA Domsein ASA Lerøy Seafood Group ASA Aker Seafoods ASA Cermaq ASA Ausevoll Seafood ASA Marine Farms ASA Codfarmers ASA Oppsummering fiskeriselskaper VALG AV SELSKAP TIL ANALYSEN TEORI OG METODE HVA BESTEMMER AKSJEKURSEN? REGRESJONSANALYSE Minse kvadraers meode (OLS) Modell 1: Regresjonsmodell med lag Modell 2: Regresjonsmodell med lag og dummy variabler R 2, p-verdi og elasisie VALG AV ANTALL LAG I MODELLENE AUTOKORRELASJON Hva er auokorrelasjon? Førse ordens auokorrelasjon Durbin-Wason es for auokorrelasjon Korrigering for auokorrelasjon STASJONÆRE VERSUS IKKE-STASJONÆRE PROSESSER II

6 3.5.1 Tes for enhesrøer Tes for koirasjon DATAMATERIALET PRISDATA PÅ LAKS AKSJEKURS MARINE HARVEST AKSJEKURS LERØY SEAFOOD GROUP AKSJEKURS CERMAQ AVGRENSING AV DATAMATERIALET RESULTAT OG ANALYSE AV DATAENE VALG AV ANTALL LAG I MODELLENE TEST FOR AUTOKORRELASJON TEST FOR ENHETSRØTTER TEST FOR KOINTEGRASJON RESULTATER MARINE HARVEST RESULTATER LERØY SEAFOOD GROUP RESULTATER CERMAQ OPPSUMMERENDE KONKLUSJON REFERANSELISTE III

7 III. Sammendrag Denne maseroppgaven ar for seg hvordan lakseprisen påvirker aksjekursen il laskeselskapene på Oslo Børs. De er en generell oppfaning blan folk i bransjen om a laksepriser og aksjekurser følger hverandre mege e. De er likevel ikke idligere gjor konkree sudier på dee, og denne oppgaven kan derfor sies å være av nyhesineresse. Innledningsvis preseneres relevan eori relaer il regresjonsanalyse og generell aksjeeori om hva som påvirker aksjekurser. Analysen er gjor ved hjelp av regresjon, og bygger på idsseriedaa av laksepris og aksjekurs for lakseselskapene i ulike idsrom i perioden Formåle har vær å se på hvor serk lakseprisen påvirker aksjekursene, og om iive og aive prisendringer i proporsjon har like sor påvirkning på aksjekursene. Funnene kan oppsummeres med a de er en mege serk sammenheng mellom prisen på laks og aksjeprisene il lakseselskapene på Oslo Børs, med R 2 -verdier fra 0,97 il 0,99 hos selskapene i analysen. Når de gjelder iive og aive endringer i pris, viser disse seg å gi e proporsjonal lik uslag på aksjekursen il Marine Harves og Lerøy. For Cermaq gir en aiv prisendring på laks sørre aiv uslag på aksjekursen enn en iiv. Negaive prisendringer viser seg å gi raskere uslag på aksjekursene enn iive prisendringer. Resulaene yder i illegg på a fiskerianalyikernes bese verkøy for å spå fremidige aksjekurser hos lakseselskapene, er å foruse fremidig laksepris. IV

8

9 1. INNLEDNING Oslo børs er i ferd med å bli en ledende børs i inernasjonal sammenheng når de gjelder fiskeriselskaper. De sise årene har både anall fiskeriselskaper og verdien av disse øk krafig. Våren 2005 var de 4 børsnoere fiskeriselskapene, og verdien av disse ble vurder il 5,2 milliarder (Dagens Næringsliv, ). Siden da er verdien idoble, og er i dag anslå il om lag 53 milliarder NOK. Selv om vi i denne perioden har få fire nye fiskeriselskaper på Oslo Børs, er økningen sor. Men hva er de så som avgjør aksjeprisen og dermed verdien på fiskeriselskapene? Vår apriori anagelse er a prisen på fisk, i dee ilfelle laks, har en dominerende effek på aksjekursen, u over de som en ville forvene fra sandard aksjeeori. Dersom vi er i sand il å dokumenere vår hypoese, vil dee kunne påvirke verdivurderingene av lakseaksjene på Oslo Børs. Hovedproblemsillingen i denne oppgaven er å se på i hvor sor grad prisen på laks påvirker aksjekursen il en rekke fiskeriselskaper på Oslo Børs. Vi vil også se på i hvilken rening prisen påvirker aksjekursen, de vil si om iive og aive prisendringer proporsjonal se gir samme uslag på aksjekursen. Vi vil i førse omgang konsenrere oss om Marine Harves ASA, men også se på noen andre børsnoere selskaper som produserer laks. De finnes eori på hvilke fakorer som påvirker en aksjes prisuvikling. Vi vil se li på denne, og sammenligne priselemenes beydning i den generelle aksjeeorien konra våre økonomeriske analyser der effeken av prisendringer på den underliggende vare (laks) blir modeller i en økonomerisk modell. I analysen vil vi a ugangspunk i radisjonelle økonomeriske regresjonsmodeller. De vil benyes eori fra økonomeriske modeller av finansielle markeder, sam a økonomeriprogramme Shazam brukes for å gjennomføre den empiriske daaanalysen. Problemsillingene i denne oppgaven er: I hvilken grad påvirker prisen på laks den daglige aksjeprisen il lakseselskaper på Oslo Børs? Påvirker aive og iive prisendringer på laks aksjekursen like mye? Hvordan semmer funnene overens med sandard verdvurdering av aksjer? 1

10 Oppgaven er bygd opp som følger. I kapiel 2 gis en kor beskrivelse av de ulike børsnoere fiskeriselskapene, sam begrunnelse for valg av selskap il analysen. Kapiel 3 inneholder en gjennomgang av meoden og eorien bak de modellene som brukes i oppgaven. Daamaeriale som blir bruk i analysen blir presener i kapiel 4. I kapiel 5 blir daaene presener og analyser, mens kapiel 6 gir en oppsummering av de vikigse resulaene og konsekvensene av disse. 2

11 2. PRESENTASJON OG VALG AV SELSKAPER 2.1 Selskapene Pan Fish var de førse fiskeriselskape som ble noer på Oslo Børs. Dee skjedde i 1997, og siden den id har mange andre fiskeriselskaper fulg eer. Spesiel de sise årene har de komme mange nye fiskeribedrifer il, og de forvenes a flere fiskeriselskaper vil børsnoeres i inneværende år (NTB, ). Per i dag er de 8 børsnoere fiskeriselskaper på Oslo Børs, og jeg vil her gi en kor presenasjon av disse Marine Harves ASA Marine Harves er verdens sørse lakseselskap, med en forvene produksjon på onn laks og ørre i 2007 i 20 land. Selskape produserer også kveie, orsk og yellowail. I illegg il fileproduksjon og videreforedling i Norge, Skoland, Canada, Irland og Chile har selskape uvide VAP (value added producs) i USA, Frankrike, Belgia, Polen og Nederland. I Norge har selskape oppdresanlegg langs hele kysen, og har en full irer verdikjede, fra smolproduksjon il oppde via foredling, pakking og salg. Hovedkonore il Marine Harves ligger i Oslo, og selskape har icker MHG på Oslo Børs, sam hjemmeside Domsein ASA Domsein ASA driver hovedsakelig med pelagisk fisk (sild, makrell og lodde), men også med hvifisk, som høses, videreforedles og selges. Selskape har re underselskaper, Domsein Pelagic, Domsein Enghav og Domsein Fish. Sisnevne er e ny forreningsområde for hvifisk med filefabrikk i Måløy, salgsavdelinger i Måløy og Trondheim, sam eierandel i Ulra Seafood Loppa. Domsein Pelagic er sraegisk plasser i Kalvåg, Måløy, Selje og Bodø, med kor vei il de vikigse fiskefelene i Nordsjøen og Norskehave. Domsein Enghav sår for ferdigvareproduksjon, med anlegg fra Vardø i nord il Krisiansand i sør. Ledelsen og adminisrasjonen, sam ledelsen og salgsorganisasjonen for Domsein Pelagic holder il på hovedkonore som ligger i Måløy. Domsein har icker DOM på Oslo Børs og hjemmeside 3

12 2.1.3 Lerøy Seafood Group ASA Lerøy Seafood Group driver hovedsakelig med oppdre, videreforedling og salg av laks. Oppdre foregår i Norge og i Skoland/Sheland. Lerøy har si hovedkonor i Bergen, men driver lokal disribusjon og prosessering i Norge, Sverige, Porugal, Frankrike og Tyrkia. I illegg har de represenaner på konorer i vikige markeder som Frankrike, Japan, Kina og USA. Lerøy driver også med hvifisk og pelagisk, men laks var absolu sørse produkgruppe i 2006, med en andel på ca 70 %. Lerøy har ickeren LSG på Oslo Børs, sam hjemmeside Aker Seafoods ASA Aker SeaFoods ASA er de sørse hvifisk fangsselskap i Europa med kvoereigheer på ca onn hvifisk (orsk, sei, hyse, kveie og uer). Selskape har en irer verdikjede, med serke bånd mellom fangs og foredling, hvor omren o redjedeler av råsoff-forbruke sammer fra egen flåe. Foredlingsdelen ugjør over halvparen av den landbasere foredlingskapasieen i Norge. Aker Seafoods har hovedkonor i Oslo og virksomhe i Norge, Danmark og Sorbriannia innen fangs, foredling og salg av hvifisk. Aker Seafood sare sin virksomhe i 2005, eer sammenslåingen av Norway Seafoods, Wes Fish- Aarsæher og Nordic Sea Holding. Sørse eier i Aker Seafood ASA er Aker ASA, med en eierandel på 65 %. Tickeren il Aker Seafoods er AKS, og hjemmesiden er Cermaq ASA Lakseoppdre og fôrproduksjon er Cermaqs o hovedområder og drives gjennom henholdsvis Mainsream-gruppen og Ewos-gruppen. Mainsream-gruppen produserer alanisk laks, ørre og coho og har sine virksomheer i Norge, Chile, Canada og Skoland. Samle produksjonskapasie er på onn. Follalaks AS er Mainsreams oppdresselskap i Norge, med 22 oppdreskonsesjoner i Nordland og Finnmark. Ewos-gruppen produserer ulike yper fôr il laks og ørre i Norge, Canada og Chile. Produksjonen finner sed i Norge, Canada, Skoland og Chile, og fôrproduksjonen ugjør ca o redeler av Cermaqs oale omsening. I illegg il oppdre og fôr, har Cermaq e ege forskning- og uviklingselskap, Ewos Innovaion, som er e av de sørse privaeide selskaper på FoU innen havbruk. Tickeren il Cermaq er CEQ på Oslo Børs, og hjemmesiden il selskape er 4

13 2.1.6 Ausevoll Seafood ASA Ausevoll Seafood er e global irer fiskeriselskap med virksomheen i Norge, Chile og Peru. Hovedbeskjefigelsen er pelagisk fisk, og selskape driver både med flåe, produksjon og salg. De produserer fiskemel, fiskeolje, hermeikk og frossenfisk. I illegg driver de med omega-3 olje sam oppdre og bearbeiding av laks i Norge. Hovedkonore ligger i Ausevoll, og de ulike virksomheene drives gjennom Ausevoll Fiskeindusi AS, Sea Sar Inernaional AS og Welcon ASA. Ausevoll Seafood har ickeren AUSS på Oslo Børs og hjemmeside Marine Farms ASA Marine Farms er e inernasjonal akvakulurselskap, og produkporeføljen kan deles inn i re: Oppdre av alanisk laks, oppdre av Seabas/Saebream og oppdre av nye marine arer. All produksjon er full irer, de vil si a selskape ar seg av alle seg i produksjonen, fra uklekking il ferdig salgsvare, salg og disribusjon. Selskape driver lakseoppdre i Sorbriannia og Skoland, oppdre av Seabrass og Seabream i Spania, og nye arer i Florida, Belize og Vienam. Marine Farms si hovedkvarer ligger i Bergen. Marine Farms er noer på Oslo Børs under ickeren MAFA og har hjemmeside Codfarmers ASA Codfarmers driver oppdre av orsk i Nord-Norge, nærmere besem i Nordland. De har lisenser på 7 lokalieer i Gildeskål og Kjærringøy, hvorav fire så lang er a i bruk. De planlegges useing av 1 million yngel på de o lokalieene ved Kjærringøy i løpe av Per i dag har Codfarmers 2,2 millioner fisk med en biomasse på 2800 onn i sjø, noe som gjør dem il de sørse orskeoppdresselskape i verden. Selskape er under oppbygging men regner med å nå full produksjonskapasie på onn i Codfarmers har serk fokus på FoU, og har for iden seks prosjeker gående på blan anne fôreffekivie, prosessering og markedsføring. Hjemmesiden il Codfarmers er og ickeren er COD. 5

14 2.1.9 Oppsummering fiskeriselskaper Til sammen ugjør verdien av fiskeriselskapene per i dag, , på Oslo Børs i overkan av 50 mrd norske kroner. I abell 2 gis en oversik over omsening, resula, markedsverdi, anall ansae, idspunk for børsnoering og icker il disse selskapene. Regnskapsallene er fra 2006 og er hene fra årsbereningene il selskapene. Tabell 1. Omsening, resula eer ska, markedsverdi, anall ansae, idspunk for børsnoering og icker for de 8 fiskeriselskapene på Oslo Børs i Omsening Resula Markedsverdi Anall Børsnoer Ticker (e.s) ansae Marine Harves 5,65 mrd 1,85 mrd 22,7 mrd MHG Domsein 1,9 mrd -46 mill 376 mill 642 juni 2001 DOM Lerøy S.G. 5,6 mrd 652 mill 6,4 mrd 1149 juni 2002 LSG Aker Seafood 2,1 mrd 120 mill 2,2 mrd 1191 mai 2005 ASF Cermaq 7,5 mrd 938 mill 9,6 mrd 3937 ok 2005 CEQ Ausevoll S. 3,46 mrd 461 mill 10,1 mrd 4000 ok 2006 AUSS Marine Farms 599 mill 77,7mill 1,1 mrd 361 ok 2006 MAFA Codfarmers 33,4 mill -21 mill 567 mill 22 ok 2006 COD Toal 26,8 mrd 4,03 mrd 53,0 mrd Valg av selskap il analysen Siden jeg skal se på lakseprisen sin innvirkning på aksjekursen, er de naurlig å velge de fiskeriselskapene som hovedsakelig driver med laks. Marine Harves ASA er i så måe e soleklar førsevalg, siden dee er e ren oppdresselskap. I illegg er også Cermaq ASA og Lerøy Seafood Group av ineresse, siden laks er den vikigse varen for disse o. Jeg velger derfor å se på sammenhengen mellom laksepris og aksjekurs hos disse re selskapene. 6

15 3. TEORI OG METODE I dee kapile vil jeg førs se li på hvilke fakorer som påvirker aksjekurser i følge generell aksjeeori, og så se li på fiskeriaksjer spesiel. Dereer vil jeg presenere og forklare de økonomeriske modellene jeg bruker for å esimere sammenhengen mellom laksepriser og aksjekurser. Herunder kommer en udyping av regresjonsanalyse og de esene jeg har gjor for å forsikre meg om a daamaeriale er av en slik karaker a de kan benyes i regresjonsanalyse. 3.1 Hva besemmer aksjekursen? I eorien skal aksjekursen il e selskap il enhver id gjenspeile den reelle verdien på selskape. I praksis er de ikke allid slik. Aksjekursene varierer fra dag il dag, uen a verdien på selskape nødvendigvis varierer ilsvarende. I følge aksjeeori er de mange fakorer som besemmer prisuviklingen il ulike aksjer. En lang rekke økonomiske, poliiske og psykologiske fakorer spiller inn. For de førse avhenger aksjekursen av ilbud og eerspørsel. Er eerspørselen lavere enn ilbude, synker aksjekursen. Er derimo eerspørselen eer en aksje høy, øker aksjekursen. Tilbud og eerspørsel eer en aksje påvirkes serk av de økonomiske resulaene selskape leverer. De er derfor en klar sammenheng mellom selskapes resulaer og aksjekursene. Forhold som spiller inn på e selskaps økonomiske resulaer er alså vikige for aksjekursens uvikling. Slike forhold kan være råvarepriser, oljepriser, shippingraer, dollarkursen og andre valuakurser. Øker prisene på selskapes produker vil dee gi bedre innjening. Økning av råvarepriser på innkjøpsvarer kan på mosa side gi reduser innjening. Renenivå og pengemengde påvirker også de økonomiske resulaene. Selskap med sor gjeld får bedre resula når renene er lave, fordi reneugifene blir mindre. Høy rene kan føre il a invesorene forerekker sikker banksparing framfor aksjemarkede, og gi øk ilbud og lavere aksjekurser. Sor ulånsiver (sor pengemengde) kan gi øk eerspørsel eer aksjer og dermed øke aksjekurser, mens lien pengemengde kan gi en nedgang for aksjemarkede (www.nordea.no). Generel skal man være klar over a Oslo Børs oppfaes som en olje og shippingbørs, de vil si a aksjekursene på Oslo Børs er spesiel usa for variasjoner i oljepriser og i shippingraer. 7

16 Konjunkurer, de vil si de sore linjene i verdensøkonomien påvirker også aksjekursene. Poliiske forhold som ska og avgif har også beydning. De som kjøper aksjer, kjøper andeler i e selskaps verdier per i dag, men også i des fremidige innjening. Aksjekursene påvirkes derfor av forhold som er kjen i nåid, men også av forveninger il fremiden (www.aksjemarkede.no). Har for eksempel selskape planer om å anseelse nye og dykige ledere, kan dee påvirke aksjekursen iiv. Planer om kosnadsreduserende ilak likeså. Hvis de derimo foreslås lovendringer som kan ramme e selskaps innjening, kan dee slå aiv u på aksjekursen. Her spiller psykologien serk inn, de er ikke bare verifisere planer og endringer som påvirker aksjekursen, ryker om fremiden er ofe nok il å påvirke en aksje i enen iiv eller aiv rening. Siden fremidige resulaer er så vikige for aksjekursen, prøver aksjeanalyikere å spå noe om fremiden ved å anslå priser, rener, pengemengde, og generell uvikling for selskapene. Aksjeanalyikerne bruker derfor mange meoder for å anslå en aksjes prisuvikling, som for eksempel regnskapsanalyser og konjunkuranalyser. Over id kan naurligvis mye uforuse innreffe, og analyser er derfor aldri 100 % sikre. Når de gjelder fiskeriaksjer er de ing som yder på a prisen på den underliggende varen, dvs. fisken, har mege sor beydning for aksjekursen. E rask søk på inerne på forholde mellom laksepris og aksjekurs ga følgende siaer: I Dagens Næringsliv so de : De spredde seg orsdag ryker om a ilbude av laks øker mer enn markede åler. Dee er beydelig mer enn de markede venes å a unna. Hvis så mye laks pøses u i markede, kan de bey a lakseprisene faller markan. Og siden laksepriser og aksjepriser på oppdresselskaper følger hverandre som hånd i hanske, olkes dee som e signal om a også aksjeprisene skal ned i ida som kommer, skriver Inrafish ( hp://www.dn.no/forsiden/naringsliv/aricle ece). Li senere på våren skriver samme avis: Marine Harves er en av vinnerne blan de mes omsae aksjene på Oslo Børs. Også Cermaq og Lerøy Seafood Group klarer fredag. Hovedårsaken il oppgangen er gode laksepriser eer påskesenge slakerier, og e generel serk aksjemarked. De er veldig gode priser på laksen nå, sier analyiker Klaus Halebrekke 8

17 i DnB Nor Markes il E24. Dagens Næringsliv, (hp://e24.no/boers-ogfinans/aricle ece). E sise sia er hene fa Hegnar online, som skrev følgende: Marine Harves opp med lakseprisen. Marine Harves seg 4,7 prosen il 7,56 kroner på rapporen om sigende laksepriser. (hp://www.hegnar.no/hegnar/newsde.asp?id=247190) I følge disse usagnene kan de virke som om de er en kjen oppfaning a lakseprisen og aksjekursene il oppdresselskapene følger hverandre e. Man kan sadig lese usagn som a ryker om prissigning på laks ga e prishopp på oppdresaksjene eller laksepriser og oppdresaksjer følger hverandre som hand i hanske. Hvis denne oppfaningen viser seg å semme med virkeligheen, vil kanskje ikke de vanlige meodene for å anslå en aksjes verdi være like vikige for lakseselskaper, mens den fremidige lakseprisen blir deso vikigere. Dee vil vi undersøke nærmere i analysen senere i oppgaven. 3.2 Regresjonsanalyse I denne oppgaven har vi bruk regresjonsmodeller for å undersøke sammenhengen mellom laksepriser og aksjekurser. Jeg vil derfor kor gå inn på eorien bak regresjonsanalyse i følgende underkapiel. Siden regresjonsanalyse er e mege omfaende område vil jeg ikke beskrive alle foruseninger og aspeker ved de, men a med de delene som berører de modellene jeg har anvend Minse kvadraers meode (OLS) Formåle med regresjonsanalyse er å beskrive og evaluere sammenhengen mellom o eller flere variabler. Såfrem de er en sammenheng mellom variablene, kan den avhengige variabelen (Y) beskrives som en funksjon av de uavhengige variablene (X): Y = ˆ α + ˆ β X + ˆ β X + ˆ β k X k + e (1) Modellen over kalles for OLS- regresjonslinjen, fordi ligningen er funne ved hjelp av minse kvadraers meode, eller på engelsk ordinary leas squares; OLS. OLS minimerer den verikale kvadrere avsanden mellom de observere og de predikere verdiene, slik a man får den 9

18 regresjonslinja som er bes ilpasse daaene. Når dee gjøres, minimeres også den oale summen av prediksjonsfeilene, e. Paramerene i regresjonsmodellen kan olkes slik: Y : αˆ : Observer verdi på den avhengige variabelen Prediker konsanledd (skjæringspunke mellom y-aksen og regresjonslinja). AngirY s verdi når X i = 0. 1 k ˆβ : Predikere regresjonskoeffisiener eller signingskoeffisiener. Urykker den e : forvenede endringen i Y gi en enhes endring i X, ceeris paribus. Feilledde eller residualen (error). Andelen av variasjon i Y som ikke fanges opp av forklaringsvariablene. Tegne ˆ brukes for å klargjøre a parameere er en prediksjon eller e esima av en populasjon som er gjor ved hjelp av e viss daauvalg. For enkelhes skyld vil jeg ikke a med disse haene i alle videre regresjoner Modell 1: Regresjonsmodell med lag Daaene i denne oppgaven besår av idsserier med aksjekurser og laksepriser, og i idsseriedaa er de ikke uvanlig å finne en sammenheng mellom forklaringsvariablene i idligere perioder og den avhengige variabelen (Gujarai, 2003, s 447).) Dee kan forklares ved a avhengigheen il en variabel Y av en annen variabel X ikke er umiddelbar. Ofe responderer Y på X eer en viss id. En slik idsforsinke effek kalles for e lag (Gujarai 2003, s 658). De er le å forså a de kan a en viss id før man ser effeken av en endring i lakseprisen på aksjekursen, siden markede må ha en vis id på å innhene informasjon om prissvingningene. Jeg bruker derfor lag når jeg kjører regresjonene, for å se hvordan endringer i pris påvirker endringer i aksjeprisen over flere dager. En regresjonsmodell med laggede verdier av forklaringsvariablene ser slik u: Y + = α + β 0 X + β1x 1 + β 2 X β k X k e (4) α er konsanen i modellen, og forklarer den gjennomsnilige verdien il Y når alle X er lik 0. Koeffisienen β 0 viser gjennomsnilig endring i Y ved en enhes endring i X i den samme 10

19 idsperioden. Hvis endringen i X oppreholdes på samme nivå, gir β 0 + β1 endringen i Y sin gjennomsnisverdi i den nese idsperioden, β 0 + β1 + β 2 i den eerfølgende perioden osv. Summen av koeffisienene ugjør langidsmuliplikaoren, eller den oale muliplikaoren. Langidsmuliplikaoren sier hvor mye Y oal påvirkes av X når man ar med alle lagene som er med i regresjonen. Den andelen av variasjon som ikke kan forklares av modellen fanges opp av e, som er feilledde eller residualen Modell 2: Regresjonsmodell med lag og dummy variabler Vi skal senere i oppgaven se på se på hvordan iive og aive prisendringer på laks påvirker aksjekursene. Er de for eksempel slik a en iiv prisendring gir sørre økning på aksjekursene proporsjonal se i forhold il en aiv priseendring? Vil aksjeeierne selge aksjene sine ved en reduksjon i lakseprisen, eller vil de vene og se de an? Og i så fall, hvor lenge vener de med å selge? For å se på hvordan iive og aive prisendringer på laks påvirker aksjekursen, bruker jeg følgende regresjonsmodell: ΔY + β ΔX 0 = α + β ΔX 0 + β ΔX 1 + β ΔX β ΔX k β ΔX k k + e k (5) hvor ΔY = Y Y 1 ΔX = X X 1 I modellen over er de o dummy-variabler, ΔX og ΔX. X byes i analysen u med laksepris, og viser da hvordan den iive og den aive endringen i pris påvirker endringer i aksjekurs hver for seg over id (lag). ΔX ar kun med de observasjonene hvor prisendringen fra en observasjon il den nese er iiv, mens ΔX ar med de observasjonene med aiv prisendring. De ilhørende regresjonskoeffisienene måler gjennomsnilig endring i aksjekurs ved henholdsvis en enhes iiv prisendring og en enhes aiv prisendring. 11

20 3.2.4 R 2, p-verdi og elasisie Ved hjelp av regresjonsanalyse kan man finne all på korrelasjon mellom variablene, og mål på elasisie og saisiske signifikans hos regresjonskoeffisienene. De målallene jeg spesiel skal se på er R 2, p-verdi og elasisie. Forklaringsgraden, R 2 brukes for å måle om modellen med uvalge forklaringsvariabler fakisk forklarer variasjonen i den avhengige variabelen. R 2 er andelen forklar variasjon i modellen, de vil si hvor sor andel av variasjonen i den avhengige variabelen som kan forklares av variasjonen i de uavhengige variablene. Hvis vi enker a hver observasjon vi har er lage av o deler, en forklar del og en uforklar del, y = yˆ + e, kan vi definere følgende: i i i n i= 1 n i= 1 ( y y) i ( yˆ y) i 2 2 er den oale summen av de kvadrere avvikene, TSS (Toal Sum of Squares). er den forklare delen av de kvadrere avvikene, ESS (Explained Sum of Squares) mens n 2 e i i= 1 er den delen av variasjonen i den avhengige variabelen rund dens gjennomsni som ikke kan forklares av modellen, RSS (Residual Sum of Squares). R 2 for regresjonen er alså andelen av Toal Sum of Squares som er forklar av modellen og finnes ved: R 2 = ESS/TSS = (TSS RSS)/TSS = 1 RSS/TSS (2) Verdien il R 2 må per definisjon ligge mellom 0 og 1. Deso høyere R 2 er, deso bedre kan vi si a variasjonen i modellen passer de fakiske daaene. P-verdien brukes for å måle den saisiske signifikansen il regresjonskoeffisienene. P-verdien viser de lavese kriiske signifikansnivåe alfa(α ) vi kan bruke og likevel forkase nullhypoesen. Nullhypoesen er a regresjonskoeffisienen ikke er saisisk forskjellig fra null, H : β 0, mo den alernaive hypoesen H : β 0, hvor regresjonskoeffisienen ikke er 0 = 1 lik null. Hvis vi for eksempel har en enkel regresjon gi ved y β + x + e og en = 0 β1 12

21 signifikansverdi α lik 0,05 (5 %) vil en p-verdi på β 1 lik 0,028, bey a vi forkaser nullhypoesen β 0, og akseperer den alernaive om a β 0. Vi har dermed e saisisk 1 = 1 signifikan forhold mellom Y og X, og bare 2,8 % sannsynlighe for å gjøre en ype I-feil, nemlig å forkase nullhypoesen når nullhypoesen er sann. Elasisieen viser den prosenvise endringen i Y, gi en prosens endring i X. Elasisiesallene jeg bruker er beregne av daaprogramme Shazam, og ved følgende formel: dy xi xi ε i = = βi, (3) dx y y i hvor dy dx i = β er esimer endring i y gi en enhes endring i x, også kjen som i signingskoeffisienen β i. x i er gjennomsnie il x og y er gjennomsnie il y. Dersom en har idsforsinkede variabler i modellen, finner man summen av elasisieene for alle lagene ved å summere for alle ε i ; Ε y x = ε + ε ε 1 2 n. 3.3 Valg av anall lag i modellene I begge mine modeller bruker jeg som sag lag for å se hvordan lakseprisen påvirker aksjekursen over id. Anall lag i modellen kan være vanskelig å fassee, men Akaikes Informasjonskrierium (AIC) gir en indikasjon på hvor mange ledd som er opimal. AIC er definer ved: 2k RSS ln AIC = + ln (6) n n hvor k er anall koeffisiener i regresjonsmodellen, mens n er anall observasjoner (Seddighi e al 2000, s 122). Denne meoden veier summen av de kvadrere feilene, RSS (residual sum of squares), opp mo anall frihesgrader. Når man legger il e lag reduseres RSS samidig som en sraff for hver eksra variabel innføres. Når man sammenligner modeller med ulike laglengder, forerekkes da modellen med laves AIC-verdi (Gujarai 2003, s 537). 13

22 3.4 Auokorrelasjon Hva er auokorrelasjon? Auokorrelasjon eller seriekorrelasjon er e vanlig problem i idsserieregresjon og oppsår når de er e sysemaisk mønser i rekkefølgen il feilleddene, e, slik a residualen i observasjon inneholder informasjon om residualen i observasjon +1, dvs. a Corr ( e e s ) = 0 for alle s (Wooldridge 2006, s 352). En korrelasjon mellom feilleddene i o perioder nær -1 eller 1 indikerer a esimae kan forusees fra en periode il den nese, mens en korrelasjon nær null indikerer ilfeldig eller uforusigbar prediksjon. Punkdiagram hjelper oss å idenifisere auokorrelasjon. Hvis man ser sysemaiske mønsre i spredningen il feilleddene, bør man ese for auokorrelasjon. Auokorrelasjon påvirker ikke nøyakigheen il regresjonsesimaene αˆ og βˆ. Auokorrelasjon påvirker derimo sandardfeilene il de esimere koeffisienene, som igjen påvirker presisjonen i sluninger fra regresjon il populasjon. I illegg bryer man med OLS sin 5. forusening, nemlig a feilleddene, i o forskjellige idsperioder skal være uavhengige e for a minse kvadraers meode (OLS) sine egenskaper skal oppreholdes. Ved auokorrelasjon kan man dermed ikke lenger bruke vanlig OLS es-saisikk og ikke lenger se på modellen som BLUE (Bes Linear Unbiased Esimaor) Førse ordens auokorrelasjon De mes vanlige auokorrelasjonsmønsere er førse ordens auokorrelasjon AR(1), hvor man anar a feilledde er generer ved følgende mekanisme (Hill e. al 2000, s 266): e ρ + v -1 < ρ <1 (7) = e 1 hvor uvalges ρ (= rho) er kjen som førse ordens korrelasjonskoeffisien (eller auokorrelasjonskoeffisienen ved lag 1) og vil si: v ilfredssiller sandard OLS foruseninger, de E( ) = 0 v 14

23 var( v ) = σ 2 v cov( v, v +s ) = 0 s Durbin-Wason es for auokorrelasjon Man kan ese for auokorrelasjon ved å uføre en Durbin-Wason (DW) es. Tesens foruseninger er a regresjonen har e konsanledd, a vi har førs ordens auokorrelasjon AR(1) og a modellen ikke inneholder en lagge avhengig variabel. Durbin-Wason saisikken baseres på OLS-residualene: DW n = 2 = d = n ( eˆ eˆ = 1 eˆ ) (8) Teorien sier a d fra kapiel og ρ fra kapiel er e sammenkople. Når DW 2, er ρ (rho) 0, mens når DW <2 er ρ > 0. En uledning av formelen over gir følgende maemaiske sammenheng mellom d og ρ : d 2(1 ˆ) ρ (9) Når man har funne d og ρˆ kan følgende hypoeser eses: H 0 : ρ H 1 : ρ > H 1 : ρ < 0, ingen auokorrelasjon 0, iiv auokorrelasjon 0, aiv auokorrelasjon Korrigering for auokorrelasjon Hvis man finner u a modellen innholder auokorrelasjon kan man korrigere for dee. En av meodene man kan bruke er gjenagende eller såkal ieraiv Cochrane-Orcu. Denne meoden går u på a en andel (= ρ) av verdien av variabelen i den idligere idsperioden rekkes fra verdien i den nåværende idsperioden, og a man sådan korrigerer for auokorrelasjon. 15

24 Modellen ransformeres il en FGLS (feasible GLS) siden esimae av ρ brukes il å generere GLS (generalized leas square), og man kan forsa bruke OLS sine saisiske egenskaper på de esimere koeffisienene. 3.5 Sasjonære versus ikke-sasjonære prosesser En idsserie er sasjonær hvis dens gjennomsni, varians og kovarians er konsan over id; E ( y ) = μ (konsan gjennomsni) 2 Var ( y ) = σ (konsan varians) Cov( y, y+ s ) = Cov( y, y s ) (konsan kovarians, s ) En ikke-sasjonær prosess derimo endrer karakerisikk over id. En variabel er irer av orden d (skreve I(d)) dersom man må differensiere variabelen d ganger for a den skal bli sasjonær. En sasjonær variabel er irer av orden null, dvs. I(0). Bruk av ikke-sasjonære variabler i regresjon kan føre il OLS-esimaorer, es-saisikk og prediksjoner som er upålielige. Dee fordi gjennomsnie og variansen il OLS-esimaorene i likhe med gjennomsnie og variansen il idsserien er idsavhengig, og derfor ikke konvergerer mo sine "rikige verdier med økende uvalg (Rao, 1994) Tes for enhesrøer Ved hjelp av enhesroeser kan man undersøke om en idsseriemodell er sasjonær eller ikkesasjonær. Hvis resledde i idsserien er korreler bruker man en uvide eller augmene Dickey-Fuller es (ADF) for å ese for enhesrøer. Da juserer man også for seriekorrelasjon ved å see inn idligere verdier av den avhengige variabelen i regresjonen. Dee kan skrives som: p 0 + α1y 1 + γ i i= 1 ΔY = α ΔY + e j (11) der α 0 er en konsan, e er resledde og p er besem for å sikre a feilleddene ikke er auokorrelere (Whisler e. al 2004, s 167). Nullhypoesen er a idsserien er ikke-sasjonær 16

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul Spesialisering: Anvend makro 5. Modul 1.B Lineære regresjonsmodeller og minse kvadraers meode (MKM) Drago Berghol Norwegian Business School (BI) 10. november 2011 Oversik I. Inroduksjon il økonomeri II.

Detaljer

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%?

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%? Forelesning 4 og 5 MET59 Økonomeri ved David Kreiberg Vår 011 Diverse oppgaver Oppgave 1. Ana modellen: Y β + β X + β X + β X + u i 1 i i 4 4 i i Du esimerer modellen og oppnår følgende resulaer ( n 6

Detaljer

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2016 Vår ref.: 201403906 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inneksrammer

Detaljer

Ukemønsteret i bensinmarkedet

Ukemønsteret i bensinmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2006 Ukemønsere i bensinmarkede en empirisk analyse Elisabeh Flasnes Veileder: Professor Frode Seen Uredning i fordypnings-/spesialfagsområde: Markedsføring og konkurranse

Detaljer

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG Noaer Documens 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG Noaer 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG

Detaljer

Prising av opsjoner på OBXindeksen

Prising av opsjoner på OBXindeksen NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 0..006 Prising av opsjoner på OBXindeksen Evaluering av ulike volailiesmodeller Av Jan-Ivar Kemi og Rune Bråen Lihol Veileder: Førseamanuensis Jonas Andersson Maseruredning

Detaljer

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Obligaorisk øvelsesoppgave våren 22 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å få godkjen besvarelsen må den i hver fall: gi mins

Detaljer

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka 2007/36 Rapporer Repors Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka Resulaer av SkaeFUNN paenering og innovasjoner Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien

Detaljer

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010 Noa Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme NVE - Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2011 Vår ref.: NVE Arkiv: 200904925 Kopi: Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning

Detaljer

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller Beydning av feilspesifiser underliggende hasard for esimering av regresjonskoeffisiener og avhengighe i fraily-modeller Bjørnar Tumanjan Morensen Maser i fysikk og maemaikk Oppgaven lever: Mai 2007 Hovedveileder:

Detaljer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer Inernasjonale prisimpulser il imporere konsumvarer Johan Øverseh Røsøen, konsulen i Økonomisk avdeling 1 Den lave konsumprisveksen i Norge kan i sor grad forklares ved krafig prisfall på imporere varer,

Detaljer

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller Om muligheen for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller av Kjell-Arild Rein Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi Våren Insiu for økonomi Universiee i Bergen . INNLEDNING.. LITTERATUR 3.

Detaljer

Pengemengdevekst og inflasjon

Pengemengdevekst og inflasjon Pengemengdeveks og inflasjon - en empirisk analyse og eoreiske berakninger Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi av Sian Brundland Berge Insiu for økonomi Universiee i Bergen Våren 2004 KAPITTEL 1 INNLEDNING...

Detaljer

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08.

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08. E samarbeid mellom kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor Indeksveileder 2014 Indeksregulering av busskonraker Indeksgruppe 05.08.2015 Innhold 1. Innledning...2 1.1 Bakgrunn...2 2 Anbefal reguleringsmodell

Detaljer

Indikatorer for underliggende inflasjon,

Indikatorer for underliggende inflasjon, Indikaorer for underliggende inflasjon i Norge Moren Jonassen, assiserende direkør i Pengepoliisk avdeling, og Einar Wøien Nordbø, konsulen i Økonomisk avdeling i Norges Bank 1 En senralbank som skal syre

Detaljer

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris?

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris? Rapporer 15/2011 Magne Holsad og Finn Erik L. Peersen Hvordan reagerer srømforbruke i alminnelig forsyning på endringer i spopris? Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer I denne serien

Detaljer

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse Visa Analyse AS Rappor 35/11 Leveid og resverdi i samfunnsøkonomisk analyse Haakon Vennemo Visa Analyse 5. januar 2012 Dokumendealjer Visa Analyse AS Rapporiel Rappor nummer xxxx/xx Leveid og resverdi

Detaljer

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005 Elgbeieregisrering i Trysil og omegn 2005 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf: 35 06 77 00 Fax: 35 06 77 09 Epos: pos@fna.no Oppdragsgiver: Trysil og Engerdal Umarksråd Uarbeide av: -Lars Erik Gangsei

Detaljer

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008 S TYRES AK Syremøe 07 23.sepember Syresak 53/2008 MÅLTALL framidig uvikling av sudenall og sudieprogrammer KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47) 22 99 55 00 FAKS: (+47)

Detaljer

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 4.12.2015 Vår ref.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning

Detaljer

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst En sammenligning av økonomiske eorier for regional veks av Grehe Lunde Masergradsoppgave i samfunnsøkonomi 30 sudiepoeng Insiu for økonomi Norges fiskerihøgskole Universiee i Tromsø Mai 2008 I Forord Arbeide

Detaljer

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder Produksjonsgape i Norge en sammenlikning av beregningsmeoder Hilde C. Bjørnland, posdokor ved Økonomisk Insiu, Universiee i Oslo, Leif Brubakk og Anne Sofie Jore, seniorrådgivere i Økonomisk avdeling,

Detaljer

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2007 Boligprisveks og markedssrukur i Danmark og Norge Philip Harreschou og Sig Økland Veiledere: Frode Seen og Guorm Schjelderup Maseruredning ved foreaks- og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene?

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene? UNIVERSITETET I STAVANGER Savanger, våren 2011 Bør senralbanken a mer hensyn il boligprisene? En sudie av de norske boligmarkede Av Marie Sjursen Uredning i spesialiseringen Samfunnsøkonomi DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE

Detaljer

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka YF kapiel 3 Formler Løsninger il oppgavene i læreoka Oppgave 301 a E 0,15 l 0,15 50 375 Den årlige energiproduksjonen er 375 kwh. E 0,15 l 0,15 70 735 Den årlige energiproduksjonen er 735 kwh. Oppgave

Detaljer

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye Økonomiske analyser 3/2005 Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torsein Bye Bruk av fossil

Detaljer

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi 006/ Noaer 006 Håvard Hungnes Noaer Hvievarer 006. Modell og prognose Gruppe for Makroøkonomi I. Innledning og konklusjon 1 På oppdrag fra norske elekroleverandørers landsforening (NEL) har vi uarbeide

Detaljer

BNkreditt AS. Årsrapport 2011

BNkreditt AS. Årsrapport 2011 BNkredi AS Årsrappor 2011 Innhold Nøkkelall...3 Syres berening...4 Resularegnskap... 10 Balanse pr. 31.12... 11 Endring i egenkapial i 2010 og 2011... 12 Konansrømoppsilling... 13 Noer... 14 Noe 1. Regnskapsprinsipper

Detaljer

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger Working Paper 1996:3 Korere arbeidsid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illusrere mulige korsikige og langsikige sammenhenger av Bjar Holsmark Sepember 1996 ISSN: 84-452X 1 2 sammendrag De

Detaljer

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm RAPPORT 01/44 Kalkulasjonsrenen Michael Hoel og Seinar Srøm Dokumendealjer Visa Analyse AS Rappornummer 01/44 Rapporiel Kalkulasjonsrenen ISBN 978-8-816-093-1 Forfaer Michael Hoel og Seinar Srøm Dao for

Detaljer

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden?

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden? Økonomiske analyser 6/2004 Teknologisk uvikling og flyende naurgass Teknologisk uvikling og flyende naurgass Vil kosnadene ved nye LNG anlegg falle yerligere i fremiden? Mads Greaker og Eirik Lund Sagen

Detaljer

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager Norges Banks lagersyring av konaner Knu Are Aasvei, konsulen i Finansmarkedsavdelingen, og Thomas Kjørsad, konsulen i Avdeling for konane bealingsmidler 1 For å kunne ivarea sin seddel- og mynforsyningsplik,

Detaljer

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Økonomisk analyser 2/2004 Fører høy oljepris il øk oljeboring? Fører høy oljepris il øk oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knu Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Hvor lenge vil OPEC se seg jen med høye

Detaljer

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene Bankers ulånspoliikk over konjunkurene en analyse av opimalie fra e foreaksøkonomisk synspunk av irik Fjellså Hærem Maseroppgave Maseroppgaven er lever for å fullføre graden Maser i samfunnsøkonomi (Profesjonssudium

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 OMSORGSBOLIGER I PRESTFOSS Rådmannens forslag il vedak: Budsjerammen il prosjek 030030 Omsorgsboliger i Presfoss økes.

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Fakor - en eksamensavis ugi av ECONnec Pensumsammendrag: FIN3005 Makrofinans Forfaer: Marin Frøland E-pos: marinom@sud.nnu.no Skreve: Høsen 009 Anall sider: 41 FIN3005 - Pensumsammendrag Om ECONnec: ECONnec

Detaljer

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Regresjonsanalyse Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Lineær sammenheng I Lineær sammenheng II Ukelønn i kroner 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000

Detaljer

Påvirker flytting boligprisene?

Påvirker flytting boligprisene? Påvirker flying boligprisene? Trond-Arne Borgersen Jørund Greibrokk Dag Einar Sommervoll Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2008:3 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen

Detaljer

Valuta og valutamarked 1

Valuta og valutamarked 1 Kapiel 14, sepember 2015 Valua og valuamarked 1 De flese land har sin egen pengeenhe, som norske kroner i Norge. Valua er penger fra e anne land, og valuakursen er prisen på valua mål i vår pengeenhe.

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE RBEIDSGIVERPOLITISK PLTTFORM ÅS KOMMUNE MÅL, VERDIER OG STSNINGSOMRÅDER I ÅS KOMMUNES RBEIDSGIVERPOLITIKK 200 3 200 6 Dok ID Side av dminisrer av Godkjen av Dao Versjon 1 13 Brynhild Hovde Kommunesyre

Detaljer

1999/37 Rapporter Reports. Trygve Martinsen. Avanseundersøkelse for detaljhandel. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

1999/37 Rapporter Reports. Trygve Martinsen. Avanseundersøkelse for detaljhandel. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger 1999/37 Rapporer Repors Trygve Marinsen Avanseundersøkelse for dealjhandel Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien publiseres saisiske analyser, meode- og modellbeskrivelser

Detaljer

Valuta og valutamarked 1. Innhold

Valuta og valutamarked 1. Innhold Forelesningsnoa 12, 20. mars 2015 Valua og valuamarked 1 Innhold Valua og valuamarked...1 Valua og valuakurs...1 Realvaluakurs...2 Valuamarked og valuakursregimer...6 Eerspørsel og ilbud eer valua...7

Detaljer

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim.

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim. Alkoholpoliikk Samfunnsøkonomiske perspekiver på bruk av avgifer og reguleringsilak, anvend på Norge Parick B Ranheim Maseroppgave Maser of Philosophy in Environmenal and Developmen Economics UNIVERSITETET

Detaljer

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen SNF-arbeidsnoa nr. 06/11 Verdseing av langsikige infrasrukurprosjeker av Kåre P. Hagen SNF Prosjek nr. 2437 Prinsipiell vurdering av mernye av sore infrasrukurilak Prosjeke er finansier av Kysverke SAMFUNNS-

Detaljer

Faktorer bak bankenes problemlån

Faktorer bak bankenes problemlån Fakorer bak bankenes problemlån Tor Oddvar Berge, seniorrådgiver, og Karine Godding Boye, konsulen, begge i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 I denne analysen ser vi på hvilke makroøkonomiske fakorer

Detaljer

Ved opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser.

Ved opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser. 4.4 INNE- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO 1 4.4 INN- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO Ved opp -og uladning av kondensaorer varierer srøm og spenning. De er vanlig å bruke små boksaver for å angi øyeblikksverdier

Detaljer

Styring av romfartøy STE6122

Styring av romfartøy STE6122 Syring av romfarøy STE6122 3HU -. 1LFNODVVRQ Høgskolen i Narvik Høs 2000 Forelesningsnoa 8 1 6W\ULQJ RJ UHJXOHULQJ DY RULHQWHULQJ,, Nødvendig med nøyakig syring og/eller regulering av orienering i en rekke

Detaljer

Ordrestrømsanalyse av valutakurser

Ordrestrømsanalyse av valutakurser Ordresrømsanalyse av valuakurser Dagfinn Rime, seniorrådgiver i Forskningsavdelingen i Norges Bank, og Elvira Sojli, dokorgradssuden ved Warwick Business School 1 Norges Bank har nylig sare innsamling

Detaljer

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet FFI-rappor 2011/02404 Realkosnadsveks i Forsvare beydningen av innsasfakorenes subsiusjonsmulighe Seinar Gulichsen og Karl R. Pedersen (SNF) Forsvares forskningsinsiu (FFI) 1. mars 2012 FFI-rappor 2011/02404

Detaljer

Notater. Katharina Henriksen. Justering for kvalitetsendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen. En studie basert på hedonisk imputeringsmetode

Notater. Katharina Henriksen. Justering for kvalitetsendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen. En studie basert på hedonisk imputeringsmetode 2006/58 Noaer Kaharina Henriksen Noaer Jusering for kvaliesendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen En sudie baser på hedonisk impueringsmeode Avdeling for økonomisk saisikk/seksjon for økonomiske

Detaljer

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE AVDELING FO INGENIØUTDANNING EKSAENSOPPGAVE Emne: INSTUENTELL ANALYSE Emnekode: SO 458 K Faglig veileder: Per Ola ønning Gruppe(r): 3KA, 3KB Dao: 16.0.04 Eksamensid: 09.00-14.00 Eksamensoppgaven Anall

Detaljer

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24 Oppgave. Vis hvordan vi finner likeveksløsningen for Y. Hin: Se forelesningsnoa 4 Økonomisk akivie på kor sik, side 23-24 2. Gi en begrunnelse for hvorfor de er rimelig å ana a eksporen er eksogen i denne

Detaljer

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høs 2007 Uredning i fordypnings-/spesialfagområde: Regnskap og økonomisk syring Veileder: Kjell Henry Knivsflå En regnskapsbaser verdseelse av Kongsberg Auomoive av Denne

Detaljer

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft Finansielle meoder for produksjonsplanlegging av vannkraf Forord Denne rapporen er skreve ved Norges eknisk-naurvienskapelige universie, høsen 2005, i forbindelse med fordypningsemne Invesering, finans

Detaljer

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet CDO-er: Nye muligheer for å invesere i kredimarkede Keil Johan Rakkesad og Sindre Weme rådgiver og spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 Omseelige insrumener for overføring av og handel

Detaljer

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter.

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter. Lørdagsverksed i fysikk. Insiu for fysikk, NTNU. Høsen 007. Veiledning: 8. sepember kl :5 5:00. Øving : evegelse. Vekorer. Enheer. Oppgave a) Per løper 800 m på minuer og 40 sekunder. Hvor sor gjennomsnisfar

Detaljer

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Ar. Nr.: 0303 00 Innholdsforegnelse 1. rmasjon om farer 2 2. Funksjonsprinsipp 2 3. onasje 3 4. Elekrisk ilkopling 3 4.1 Korsluningsvern 3 4.2

Detaljer

Moderne konjunkturforskning i et historisk lys. Er konjunktursvingninger like reelle som før?

Moderne konjunkturforskning i et historisk lys. Er konjunktursvingninger like reelle som før? Moderne konjunkurforskning i e hisorisk lys. Er konjunkursvingninger like reelle som før? Hilde Chrisiane Bjørnland Universiee i Oslo De 24. forskermøe for økonomer Plenum I 7 januar 2002 1. Innledning

Detaljer

Newtons lover i to og tre dimensjoner 09.02.2015

Newtons lover i to og tre dimensjoner 09.02.2015 Newons loer i o og re dimensjoner 9..5 FYS-MEK 3..4 Innleering Oblig : på grunn a forsinkelse med deilry er frisen usa il onsdag,.., kl. Innleering Oblig : fris: mandag, 6.., kl. Mideiseksamen: 6. mars

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 23 2013. Prisnedgangen fortsetter: 37.5 38 NOK/kg FCA Oslo

Ukerapport laks. Uke 23 2013. Prisnedgangen fortsetter: 37.5 38 NOK/kg FCA Oslo Uke 23 2013 Ukerapport laks Prisnedgangen fortsetter: 37.5 38 NOK/kg FCA Oslo Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analysesjef Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Infoskriv ETØ-4/2015 Om utrekning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Infoskriv ETØ-4/2015 Om utrekning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016 Infoskriv Til: Frå: Ansvarleg: Omsejingskonsesjonærar med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering. Tore Langse Dao: Saksnr.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om urekning av inneksrammer

Detaljer

Krefter og betinget bevegelser Arbeid og kinetisk energi 19.02.2013

Krefter og betinget bevegelser Arbeid og kinetisk energi 19.02.2013 Krefer og beinge beegelser Arbeid og kineisk energi 9..3 YS-MEK 9..3 obligaoriske innleeringer programmering er en esenlig del a oppgaen i kan ikke godkjenne en innleering uen programmering analyiske beregninger

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 22 2013. Prisene faller noe tilbake og når nivåer rundt 40 kr/kg

Ukerapport laks. Uke 22 2013. Prisene faller noe tilbake og når nivåer rundt 40 kr/kg Uke 22 2013 Ukerapport laks Prisene faller noe tilbake og når nivåer rundt 40 kr/kg Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analysesjef Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

x x x x konkurranser: Tester: x x x x x Ressurstrenings -periode 1

x x x x konkurranser: Tester: x x x x x Ressurstrenings -periode 1 Navn: Ønske formkurve Årsplan sykkel 2007 / 2008 Hovedmål: Inn i seedinggruppe 1 på Birken ( ca. 03.05.00 ) Delmål: Øke maks syrke 50% Delmål: Øke aerob uholdenhe 25% Treningsmengde ( oal reningsbelasning

Detaljer

Årsmelding 2010. mai 2011

Årsmelding 2010. mai 2011 Årsmelding 2010 mai 2011 Om NOKUT side 2 Tilbakeblikk på 2010: Førse år med nye NOKUT side 3 Tilsyn med norsk høyere udanning og fagskoleudanning side 5 Kvaliesuvikling gjennom uredning, evaluering og

Detaljer

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max.

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max. Kraner med karaker max. 0 ABUS kransysemer målree krankjøring Syringseknikk Kransysemer seer ing i beegelse Konakorsyre moorer den raskese eien fra A il B Erfarne kranførere er forrolig med oppførselen

Detaljer

SNF-rapport nr. 21/04

SNF-rapport nr. 21/04 SNF-rappor nr. /04 PRISIN V FORSIKRINSKONRKER MED RENERNI av Roger F. Peersen Eirik M. Samnøy SNF-Prosjek nr. 7000 SMFUNNS- O NÆRINSLIVSFORSKNIN S Bergen, November 004 Dee eksemplar er fremsil eer avale

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 36 2012. Prisene trender ned: 26 NOK/kg? Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.

Ukerapport laks. Uke 36 2012. Prisene trender ned: 26 NOK/kg? Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne. Uke 36 2012 Ukerapport laks Prisene trender ned: 26 NOK/kg? Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no Aksjer

Detaljer

Globale valutaer: er dollarens dager talte? Robert Rebnor Handelshøyskolen BI Universitetet i Bergen. Erling Vårdal Universitetet i Bergen

Globale valutaer: er dollarens dager talte? Robert Rebnor Handelshøyskolen BI Universitetet i Bergen. Erling Vårdal Universitetet i Bergen Denne fil er hene fra Handelshøyskolen BIs åpne insiusjonelle arkiv BI Brage hp://brage.bibsys.no/bi Globale valuaer: er dollarens dager ale? Rober Rebnor Handelshøyskolen BI Universiee i Bergen Erling

Detaljer

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen Krediilbudseffeker i boligeespørselen Trond Arne orgersen Karl Robersen Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2007:6 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen i srid med åndsverkloven

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 35 2012. Prisene fortsetter opp mot 27.5-28 NOK/kg. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.

Ukerapport laks. Uke 35 2012. Prisene fortsetter opp mot 27.5-28 NOK/kg. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne. Uke 35 2012 Ukerapport laks Prisene fortsetter opp mot 27.5-28 NOK/kg Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Rør og rørdeler. BASAL mufferør ig. Maks tillatt avvinkling (mm/m) Overdekn. min/max (m) Mål (mm) Vekt ca. kg. DN / t Dm 0,5-10,0 0,5-10,0

Rør og rørdeler. BASAL mufferør ig. Maks tillatt avvinkling (mm/m) Overdekn. min/max (m) Mål (mm) Vekt ca. kg. DN / t Dm 0,5-10,0 0,5-10,0 Rør og rørdeler BASAL mufferør ig / Dm Overdekn. min/max (m) Maks illa avvinkling (mm/m) 0 33 33 284 284 0,5-10,0 0,5-10,0 50 50 35 55 0 0 37 37 41 353 353 353 0,5-8,0 0,5-8,0 0,5-8,0 50 50 50 50 140 250

Detaljer

Ukerapport laks Stabilt lave priser gjennom uken og forventning om fortsatt lave priser. Kraftig fall i forwardprisene

Ukerapport laks Stabilt lave priser gjennom uken og forventning om fortsatt lave priser. Kraftig fall i forwardprisene Uke 34, 2011 Ukerapport laks Stabilt lave priser gjennom uken og forventning om fortsatt lave priser. Kraftig fall i forwardprisene Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M.

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 35, 2011. Svak økning i spotprisene, men fall i forwardprisene

Ukerapport laks. Uke 35, 2011. Svak økning i spotprisene, men fall i forwardprisene Uke 35, 2011 Ukerapport laks Svak økning i spotprisene, men fall i forwardprisene Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2005 Siviløkonomuredning i fordypningsområde: Økonomisk Syring (BUS) Veileder: Knu Boye Regnskapsanalyse og verdseelse av Gresvig ASA Av Roger Linnerud Denne uredningen

Detaljer

WORKING PAPER SERIES

WORKING PAPER SERIES ISSN 1503-299X WORKING PAPER SERIES No. 9/2003 SPORTSFISKE ETTER LAKS. EN BIOØKONOMISK ANALYSE. Rune Logsein Anders Skonhof Deparmen of Economics N-7491 Trondheim, Norway www.sv.nnu.no/iso/wp/wp.hm Laks0503

Detaljer

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap Mare Taylor Bye, KUN Sener for kunnskap og likesilling 'i Sener for kunnskap og likesilling Prosjeke 'Familiegjenforene kvinner i disrike' har karlag siuasjonen for familiegjenforene kvinner i Namdalseid

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 37, 2011. Spotprisene svakt opp på styrket euro. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.

Ukerapport laks. Uke 37, 2011. Spotprisene svakt opp på styrket euro. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne. Uke 37, 2011 Ukerapport laks Spotprisene svakt opp på styrket euro Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%)

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%) Fag 67 VVS-eknikk Eksamen 8. mai 998 Løsningsforslag Oppgave (%) (NR = Normalreglemene, ekniske besemmelser,.ugave, 99) Nødvendig akareal som skal dreneres pr. aksluk faslegges, ofe avhengig av akes fallforhold.

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 24, 2011. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Ukerapport laks. Uke 24, 2011. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no Uke 24, 2011 Ukerapport laks Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no Aksjer Obligasjoner Netthandel Corporate

Detaljer

Løsningsforslag til øving 9 OPPGAVE 1 a)

Løsningsforslag til øving 9 OPPGAVE 1 a) Høgskole i Gjøvik vd for ek, øk og ledelse aemaikk 5 Løsigsforslag il øvig 9 OPPGVE ) Bereger egeverdiee: de I) ) ) ) Egeverdier: og ) ) Bereger egevekoree: vi ivi ii) vi ed λ : ) ) v Velger s som gir

Detaljer

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 av Kai Leiemo 2 Forskningsavdelingen Norges Bank Desember 1999 I en modell for en åpen økonomi

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 7 2012. Prisene stiger kraftig mot 30 NOK/kg! Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.

Ukerapport laks. Uke 7 2012. Prisene stiger kraftig mot 30 NOK/kg! Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne. Uke 7 2012 Ukerapport laks Prisene stiger kraftig mot 30 NOK/kg! Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 38, 2011. Svakere priser på større fisk trekker lakseprisen ned

Ukerapport laks. Uke 38, 2011. Svakere priser på større fisk trekker lakseprisen ned Uke 38, 2011 Ukerapport laks Svakere priser på større fisk trekker lakseprisen ned Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Prising av Kraftderivater SIS 1101

Prising av Kraftderivater SIS 1101 Prising av Krafderivaer SIS 1101 I Prising av Krafderivaer SIS 1101 Forord Denne prosekoppgaven er uarbeide av o sudener fra Insiu for indusriell økonomi og eknologiledelse høssemesere år 001. Rapporen

Detaljer

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen.

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen. NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, vår 2007 Endringene i de norske pensjonssyseme, konsekvensene og den sille pensjonsreformen. Eer innføringen av obligaorisk jenesepensjon har anall omdanninger fra yelsespensjon

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 26 2012. Laksefest på børsen! Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Ukerapport laks. Uke 26 2012. Laksefest på børsen! Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no Uke 26 212 Ukerapport laks Laksefest på børsen! Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 7 6 2 anders.gjendemsjo@norne.no Aksjer Obligasjoner

Detaljer

Oppgave 1. (a) Vi utvikler determinanten langs første kolonne og dette gir. (b) Med utgangspunkt i de tre datapunktene denerer vi X og y ved

Oppgave 1. (a) Vi utvikler determinanten langs første kolonne og dette gir. (b) Med utgangspunkt i de tre datapunktene denerer vi X og y ved Sensorveiledning: ELE 37191 Maemaikk valgfag Eksamensdao: 13.06.2012 09:00 1:00 Toal anall sider: 5 Anall vedlegg: 0 Tillae hjelpemidler: BI-dener eksamenskalkulaor TEXAS INSTRUMENTS BA II Plus Innføringsark:

Detaljer

FYSIKK-OLYMPIADEN 2012 2013

FYSIKK-OLYMPIADEN 2012 2013 Norsk Fysikkærerforening Norsk Fysisk Seskaps faggruppe for underisning FYSIKK-OLYMPIADEN 0 0 Andre runde: 7/ 0 Skri øers: Nan, fødsesdao, e-posadresse og skoens nan Varighe: kokkeimer Hjepemider: Tabe

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 36, 2011. Sterkt press på lakseprisene og dårlig stemning i markedet

Ukerapport laks. Uke 36, 2011. Sterkt press på lakseprisene og dårlig stemning i markedet Uke 36, 2011 Ukerapport laks Sterkt press på lakseprisene og dårlig stemning i markedet Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Ukerapport laks Alle priser faller. Spotprisen er under produksjonskost for flere aktører

Ukerapport laks Alle priser faller. Spotprisen er under produksjonskost for flere aktører Uke 33, 2011 Ukerapport laks Alle priser faller. Spotprisen er under produksjonskost for flere aktører Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95

Detaljer

Kina 20 år med økonomiske reformer

Kina 20 år med økonomiske reformer Inernasjonal Poliikk 58 (2) 2000: 215-232 Kina ISSN 200020 år med - 577X økonomiske reformer 215 Kina 20 år med økonomiske reformer Nina Langbraaen Nina Langbraaen, (f. 1963), er cand.poli. med hovedfag

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 9 2012. Lakseprisene svakt ned til 28 NOK/kg Fantastiske eksporttall: Opp 37% å/å i uke 8

Ukerapport laks. Uke 9 2012. Lakseprisene svakt ned til 28 NOK/kg Fantastiske eksporttall: Opp 37% å/å i uke 8 Uke 9 212 Ukerapport laks Lakseprisene svakt ned til 28 NOK/kg Fantastiske eksporttall: Opp 37% å/å i uke 8 Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob.

Detaljer

SNF-rapport nr. 12/05. Identifisering av realopsjonselementer innen UMTS markedet og irreversible investeringer under asymmetrisk duopol

SNF-rapport nr. 12/05. Identifisering av realopsjonselementer innen UMTS markedet og irreversible investeringer under asymmetrisk duopol Idenifisering av realopsjonselemener innen UMTS markede og irreversible inveseringer under asymmerisk duopol av Tor Olav Gabrielsen Eivind Thorseinsen SN-prosjek nr. 730 Verdseing med realopsjoner POGAMOMÅDET

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 8 2013. Prisene stiger mot 38 NOK/kg. Anders M. Gjendemsjø Analysesjef Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.

Ukerapport laks. Uke 8 2013. Prisene stiger mot 38 NOK/kg. Anders M. Gjendemsjø Analysesjef Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne. Uke 8 013 Ukerapport laks Prisene stiger mot 38 NOK/kg Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Export Council Anders M. Gjendemsjø Analysesjef Mob. 95 70 60 0 anders.gjendemsjo@norne.no Aksjer Obligasjoner

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 40, 2011. Årets laveste priser forventes neste uke: 18-19 NOK/kg

Ukerapport laks. Uke 40, 2011. Årets laveste priser forventes neste uke: 18-19 NOK/kg Uke 40, 2011 Ukerapport laks Årets laveste priser forventes neste uke: 18-19 NOK/kg Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Verdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter

Verdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27 concep concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 24 2013. Svak prisoppgang 39.5 NOK/kg. Anders M. Gjendemsjø Analysesjef Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.

Ukerapport laks. Uke 24 2013. Svak prisoppgang 39.5 NOK/kg. Anders M. Gjendemsjø Analysesjef Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne. Uke 4 013 Ukerapport laks Svak prisoppgang 39.5 NOK/kg Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Export Council Anders M. Gjendemsjø Analysesjef Mob. 95 70 60 0 anders.gjendemsjo@norne.no Aksjer Obligasjoner

Detaljer

Notat. Produksjon av stor settefisk (600-800 gram) i lukkede anlegg

Notat. Produksjon av stor settefisk (600-800 gram) i lukkede anlegg BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE SINTEF Fiskeri og havbruk AS Posadresse: Posboks 4762 Sluppen 7465 Trondheim Noa Produksjon av sor seefisk (600-800 gram) i lukkede anlegg Senralbord: 40005350

Detaljer

H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerutdanning

H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerutdanning H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerudanning Eksamensoppgave Ny/usa eksamen høs 004 Eksamensdao: 07--004 Fag: NAT0-FY Naur og miljøfag 60sp. ALN modul fysikk 5 sp. Klasse/gruppe: UTS/NY/ALN

Detaljer