Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap"

Transkript

1 Mare Taylor Bye, KUN Sener for kunnskap og likesilling 'i Sener for kunnskap og likesilling

2 Prosjeke 'Familiegjenforene kvinner i disrike' har karlag siuasjonen for familiegjenforene kvinner i Namdalseid og Verran kommune. I e verrfaglig samarbeid med kunsneren Brynhild Bye-Tiller har vi prøvd u hvordan involverende kunsproduksjoner kan bidra il å skape inkluderende møeplasser og syrke inegreringen av innvandrere. Prosessene i de o disrikskommunene viser posiive resulaer, og vi peker på vikige krierier for å lykkes. Prosjeke er finansier av Kommunal - og regionaldeparemene og Nord - Trøndelag fylkeskommune. The projec 'Familiegjenforene kvinner i disrike' has mapped he siuaion for immigran women married o Norwegian men in he municipaliies of Namdalseid and Verran. Through an inerdisciplinary cooperaion wih he aris Brynhild Bye-Tiller we have esed how involving ar processes can conribue in creaing including meeing places and srenghen he inegraion of immigrans. The processes in hese wo disric municipaliies show posiive resuls, and we poin a some imporan crieria o succeed. D I

3 Målseing... 4 Vurdering av måloppnåelse... 4 Organisering... 5 Prosjekparnere... 5 Akivieer... 5 Gjennomføring i henhold il prosjekplan... 6 Synlighe og kunnskapsspredning... 6 Fagrappor... 7 Kommunale ilbud il innvandrerkvinner... 7 Telle hoder-å nå og mobilisere innvandrerkvinner i disrike... 8 Transpor... 9 Kunnskap og holdninger... 0 Neverk og møeplasser... 0 Kuns som samlende akivie... 2 Fokusgruppe og medvirkning... 3 Referanser... 4 Vedlegg

4 Hovedmålseingen med dee prosjeke var å uvikle ny kunnskap og forsåelse av meoder for inkludering og inegrering av kvinner som kommer il bygdene gjennom migrasjonsekeskap og legge grunnlag for a kommuner skal kunne ilby gode og likeverdige jeneser for denne gruppen. Hovedmålseingen skulle oppnås gjennom å: Karlegge disrikskommunenes kunnskap om ekeskapsinnvandrede kvinners reigheer i og synliggjøre ulike meoder og praksis i inegreringsarbeid. Idenifisere og ilreelegge for neverk av kvinner som ellers kan være lie synlige og ilgjengelige i lokalsamfunne Gi ny kunnskap for å forbedre kommunale ilbud ree mo målgruppen sc Karleggingen av kommunenes kunnskap og praksis i inegreringsarbeid finnes i fagrapporen. I prosjeksøknaden var de fire delakerkommuner, o fra Nord-Trøndelag og o fra Sør-Trøndelag. Vi fikk imidlerid ikke søe fra Sør-Trøndelag fylke og så oss derfor nød il å halvere anall kommuner il o. Siden vi gjennomføre i o og ikke fire kommuner som opprinnelig planlag, er de vanskelig å rekke si noe om funnene gjelder disrikskommuner generel. Når de er sag så syrkes funnene i denne rapporen av erfaringer fra andre prosjeker i disrike som KUN har gjennomfør i Nordland, for eksempel 'Menor Salen', 'Kunnskap, veien il inegrering' og 'Innvandrere, en ressurs i Nordland'. I begge kommuner har vi samle neverk på 0-2 kvinner med og uen innvandrerbakgrunn. Disse neverkene hadde ikke idligere vær samle. I begge kommunene har neverkene arenaer for å forsee konaken på månedlige møer på biblioeke i de respekive kommunene. I våre møer med jeneseområder i begge kommuner har vi presener funn fra prosjeke, og vi mener a disse diskusjonene, sammen med kunsproduksjonene, forbedre kommunale ilbud ree mo målgruppa, og il inegreringsprosessen av innvandrere i lokalsamfunne. Prosjeke har før il en sørre bevisshe hos de som jobber i kommunen, og kommunen har bli mer klar over hvilke ressurser som finnes blan innbyggerne. Delakerne har bli mer synlige i er vikige bidrag il å samfunne, både som individer og som gruppe, og gjennom prosjekakivieene har delakerne skap neverk og få ilgang il nye arenaer. 4

5 i Kommuner: Namdalseid kommune ved kulursjef Lisbeh Lein og Vivian Marinsen. Verran kommune ved rådgiver Ania Usad, biblioekleder Dalia Brønsad og flykningkoordinaor Tobjørn Valle Kunsnere: Brynhild Bye, Vigdis Haugrø og Guro Husad Sugu i Prosjeke skulle uvikle en arbeidsmodell for kommuner som vil bidra il å syrke familieinnvandrede kvinner sine muligheer il å uvikle sine ressurser og dela i de norske samfunne. Prosjeke var e verrfaglig prosjek. KUN gjennomføre karlegginger, inervjuer med kvinner med innvandrerbakgrunn sam med ansae i kommunen og møer med ulike jeneseområder i begge kommuner. Kunsner Brynhild Bye-Tiller var ansvarlig for o kunsproduksjoner, en i hver kommune. I Namdalseid samarbeide hun med seg kunsnerne Vigdis Haugrø og Guro Husad Sugu. Delakere i begge kunsproduksjonene var kvinner med og uen innvandrerbakgrunn. Kunsprosjekene ga kvinnene en felles arena og en mulighe il å urykke seg på en måe som omgår språklige ufordringer. Resulaene fra prosjeke ble presener og diskuer med ansae i Namdalseid. E ilsvarende møe ble planlag i Verran men dee måe avlyses. Vi planlegger å presenere denne rapporen for NAV og helsesasjonen i Verran i løpe av januar/februar 204. Augus 202 Akivie Møe prosjekgruppe Namdalseid Okober 202 Møe prosjekgruppe Namdalseid November 202 Oppsarmøe og o prosjekmøer kunsprosjek Namdalseid Desember 202 Inervju opplæringskoordinaor Evaluering av arbeidsprosess Kunsåpning og usilling- il januar 203 Orienering il formannskape om prosjeke Mars 203 Prosjekpresenasjon Framsnakk-konferansen på Seinkjer Aril 203 Evalueringsmøe kunsproduksjon Namdalseid Juni 203 Oppsarsmøe Verran Augus 203 Møe prosjekgruppe Verran Sepember 203 Okober 203 November 203 Møe med NAV, skole og helsesasjon i Namdalseid, presenasjon av analyse av inervjuer Møe prosjekgruppe Verran, o gruppeinervjuer med kvinner med innvandrerbakgrunn i kommunen Åpning og usilling Verran 5

6 Prosjekplanen la opp il en parallell prosess i kommunene, men vi gjorde om på dee og gjennomføre akivieer førs i Namdalseid, med kunsusilling på kommunehuse der i desember 202, og så i Verran, med kunsusilling i Malm i november 203. Den planlage fellessamlinga gikk også u, og i sede gjennomføre Verran kommune sudiebesøk il Namdalseid, og Namdalseid ble invier il kunsåpning i Verran. Målgruppa ble i praksis uvide. I illegg il å inviere med familiegjenforene kvinner gif med nordmenn, ble de i kunsprosessene invier inn arbeidsinnvandrere og flykninger, i illegg il norske kvinner. Gruppeinervjuene som ble gjennomfør i Verran var med kvinner med innvandrerbakgrunn, og omren halvparen av denne gruppa hadde flykningebakgrunn. Med bakgrunn i a vi ser a de ulike gruppene har mange av de samme erfaringene, og i a e av målene var å ilreelegge for sørre sosiale neverk, ser vi ikke noe problemaisk i dee. Kunsprosjeke i Namdalseid ble presener på Framsnakk-konferansen i Seinkjer 8. mars 202, og vi ønsker i eerkan av prosjekperioden å presenere samlede erfaringer fra begge kommuner i akuelle fora. Vi har ha god pressedekning i regionen underveis, og avisoppslag er lag ved i fagrapporen Vi har og gode erfaringer med å oppree en facebookside for prosjeke, som er felles for begge kommunene. Her ligger mye foodokumenasjon, og siden kan brukes av delakerne og kommunene il å gi beskjeder og dele kunnskap. Siden er åpen og finnes på hps:// De har vær vikig å få mediedekning av prosjeke. Vi har ha en del avisoppslag i Lokalavisa Namdalseid-Verran, Namdalsavisa og Trønderavisa. E uvalg av disse ariklene er lag ved som vedlegg. I Verran ble kunsprosjeke dekke av Mid-Ny den Lenke il innslage finnes her hp://v.nrk.no/serie/disriksnyheer-midny/dkl99253/ #=9m23s 6

7 Kommuner har e ansvar for a alle innbyggere skal ha mulighe il å unye sine ressurser og il å dela i samfunne. For å nå dee måle renger kommunen kunnskap om sine innbyggere og ulike grupper. Dee kunnskapsgrunnlage er nødvendig for å ilpasse informasjon og for å kunne iverksee ilak for grupper man ser er særlig sårbare. Kommunen skal også ye likeverdige offenlige jeneser. Likesillings- og diskrimineringsombude definerer disse kjenneegnene ved likeverdige offenlige jeneser: Ledelsen jobber akiv og dediker for a alle får ilpassee jeneser av like god kvalie Ledelse og ansae har kunnskap om hvordan de unngår å diskriminere og hvordan de ilpasser jenesen il hver enkel person jenesen er fysisk ilgjengelig for brukeren Informasjon er relevan og ilgjengelig brukerne har innflyelse på jenesen ansae viser i sin ale og kommunikasjon respek og ineresse for den enkele brukers behov og siuasjon Som nevn i Fafo-rapporen 'en fo innenfor', er ekeskapsinnvandrede kvinner en spesiel sårbar og ofe overse gruppe, som har svær varierende ilbud i ulike kommuner. Flere fakorer avgjør hvilke kommunale ilbud som rees mo innvandrere generel, og familieinnvandrede kvinner spesiel. I Namdalseid ar ikke kommunen imo flykninger. De beyr a innvandrerne i kommunen sor se er arbeidsinnvandrere og familieinnvandrere. I al 59 regisrere innvandrere ugjør 3,5 prosen av befolkninga. Kommunen samarbeider med voksenopplæringa i nabokommunene Seinkjer og Namsos, og har ansa en språkkoordinaor som holder konaken med voksenopplæringa og er e bindeledd mellom dem og språkelever som bor i kommunen. Andre jeneseområder som møer målgruppa er helsesasjonen og NAV. Kulurenheen, som var vår hovedsamarbeidsparner, har også idligere ha prosjeker ree mo innvandrere i kommunen, og gjennomfører månedlige reff for gruppa på kommunebiblioeke. De foregår ingen formaliser koordinering mellom disse jenesene ovenfor innvandrere i kommunen. Verran kommune ar på sin side imo flykninger, og kommunen kjøper inn jeneser fra voksenopplæringa på Seinkjer, som kommer og har undervisning i Verran. I løpe av prosjekperioden ble de ansa en flykningkonsulen i kommunen. En sor andel polske arbeidsinnvandrere gjør si il a Verran opper fylkessaisikken over andel innvandrere i kommunen. De er regisrer 58 personer med innvandrerbakgrunn i kommunen, 8,3 prosen av befolkninga. De flese kommer fra Polen, Erirea, Tyskland og Liauen. Også biblioeke i Verran har idligere ha reff for innvandrere på biblioeke, og dee ble gjeninnfør i løpe av prosjekperioden. De var for øvrig ny i dee prosjeke a 7

8 I kommunen ree oppmerksomheen spesifik mo ekeskapsinnvandrede kvinner i kommunen. De ulike ordningene i disse o kommunene bekrefer a de er svær ulike måer å organisere kommunale ilbud på. I Skaun kommune, som opprinnelig skulle være med i prosjeke, har de valg en egen modell hvor flykningkonsulenen en dag i uka har åpen konordag, hvor alle innvandrere er velkomne. Flykningkonsulenen er i illegg samlokaliser med frivillighessenralen i kommunen. Dee kan være e god grep for å legge il ree for god samarbeid mellom kommunen og frivillige lag og organisasjoner. Hvem er de? Og hvordan få ak i dem? Kvinner med innvandrerbakgrunn som er gif med nordmenn er en gruppe som få kommuner har sysemaisk oversik over. Gjennom Nasjonal inroduksjonsregiser (NIR) regisreres alle personer som har re og/eller plik il norskopplæring. De er ulik hvordan kommuner benyer seg av NIR. En del kommuner sender u informasjon il alle som føres inn i dee regisere. Noen sender auomaisk u informasjon il nylig regisrere, andre sender u melding il innvandrere i kommunen som begynner å nærme seg reårsgrensa for å gjennomføre språkopplæring. De er kvinnenes ege ansvar å konake kommunen. Vi har bli foral om ilfeller hvor kvinner har vær i lande i flere år før de for førse gang kommer i konak med kommunen. Med anke på hvor vikig idlig språkopplæring er for inegreringsprosessen er dee problemaisk. For a alle i innbyggerne skal kunne unye sine evner i lokalsamfunne bør de så idlig som mulig få vie om sine muligheer, samidig som kommunen renger å vie om hvilken kompeanse og arbeidserfaring som finnes blan sine innbyggere. I både Namdalseid og Verran har karleggingen og rekrueringen il gruppesamaler og kunsproduksjoner ugjor en vesenlig del av prosjekarbeide. I Namdalseid ble rekrueringen gjor ved hjelp av neverk fra idligere kunsprosjeker, og gjennom karlegging gjennom ulike andre neverk i kommunen. Der språkproblemene var sore, gjennomføre kuluravdelinga forberedelsesbesøk hos delakerne for å forsikre seg om a de hadde informasjonen de renge. Her ville vi ikke klar å rekruere uelukkende ved hjelp av skriflige inviasjoner, og vi opplevde a personlig konak var nødvendig for å få samle en sor nok gruppe. For å forankre kunnskap og prosjekresulaer, var de vikig a de var ansae i kommunen som rekruere og fungere som konakpersoner. I Verran ble delakerne rekruer fra voksenopplæringa, gjennom eksiserende neverk og snøballeffeken. En del ekeskapsinnvandrede kvinner ble konake direke. Slik klare vi å samle grupper i ønske sørrelse i begge kommunene, men vi ve a vi ikke nådde fram il alle. Kommunen mangler alså informasjon om en del av sine innbyggere. I illegg savner innvandrerkvinnene vi har snakke med informasjon fra kommunen. Bedre informasjon var noe av de fokusgruppa i Verran eerlyse. Dee gjelder både informasjon om kommunen og dens jeneser, frivillige organisasjoner og reigheer og muligheer. 8 Verken Namdalseid

9 i eller Verran har samle og koordiner egen informasjon ree mo innvandrere som ikke faller innenfor inroduksjonsordningen. De finnes ulike måer å løse dee på. Enkele kommuner har som praksis å sende u velkomsbrev il alle nye innbyggere i kommunen, og her har de også mulighe il å nå fram med ilpasse informasjon. Informasjon il denne gruppa kan også gjøres ilgjengelig på serviceorge og kommunens nesider. De er ofe helsesasjonen som møer kvinner i denne gruppa førs, i de minse i familier hvor barn er involver. Kommuner som har informasjon il denne gruppa kan med fordel bruke helsesasjonen som kanal. Spørsmål kommuner bør vie noe om er: Hvem har innvandrerbakgrunn i din kommune? Hvilke kilder og kanaler kan man oppsøke for å finne informasjon om innvandrere i kommunen? Hvordan kan kommunen sørge for a innbyggere med innvandrerbakgrunn får den informasjonen de renger? w For å samle delakerne i en langsrak kommune som Namdalseid arrangere prosjekgruppa skyss for delakere som bodde lang unna kommunesenrum og som ikke kunne bruke egen bil. Kollekivranspor kan ofe være en ufordring i disrikskommuner. Innvandrere generel og innvandrerkvinner spesiel, er grupper som ofe ikke har gyldig norsk førerkor og/eller ilgang på bil. Kunsproduksjonen i Verran ble gjennomfør på Malm, hvor de flese av delakerne også bodde. Skal man bevege seg mellom kommunene i Nord-Trøndelag finnes en ilbringerjenese kompenserer for manglende bussavganger i mindre kommuner. Bor man lang unna bussholdeplass kan man besille drosje som ilsluning il bussavganger, og beale samme pris som bussbille. Dee er e vikig disrikspoliisk virkemiddel som jevner u forskjellen mellom ulike kommuner og eseder i fylke, og mellom de som kjører og de som ikke kjører. Samidig ser vi a de kan informeres bedre om dee, og a de å besille jenesen av noen oppleves som ufordrende. Fokusgruppen i Verran forale om a språkproblemer gjorde de vanskelig for dem å besille denne jenesen. Kanskje kan kommunene og/eller ransporbyråene se på besillingsruinene med anke på å gjøre de enklere å besille ranspor for dem som ikke har norsk som morsmål, i de minse bør informasjon om denne jenesen være ilgjengelig for gruppa. Kommuner eller frivillige lag som organiserer akivieer og ønsker å inkludere innvandrerkvinner, bør undersøke om de er behov for å arrangere skyss eller ranspor for å rekruere denne gruppen. De vil også være vikig å enke på a møesede man velger er ilgjengelig. som 9

10 Ulike grupper innvandrere har ulike reigheer og pliker, og de er vikig a de får re informasjon. Mindre kommuner har gjerne færre ansae, som har ansvar for flere ulike arbeidsområder enn i sørre kommuner. Dee siller sore krav il a den enkele ansae har oversik over gjeldende lover og regler. Vi har i ilsvarende prosjeker i andre kommuner se a en del familiegjenforene kvinner selv ikke er klar over kravene som silles hvis de for eksempel skal kunne søke om opphold på selvsendig grunnlag. De må da ha ilfredssillende norsk språknivå eller gjennomfør e obligaorisk anall imer språkundervisning for a deres søknad om sasborgerskap skal vurderes. Som nevn idligere er familiegjenforene kvinner poensiel sårbare fordi de i sor grad er avhengig av ekemannen for å få informasjonen de renger. Dermed blir også informasjonen de får fra konakpersoner i kommunen spesiel vikig. Siae ovenfor sammer fra en ansa i en av delakerkommunene, og illusrerer a de finnes e kunnskapsbehov også blan kommuneansae. Vi har og mø kommuneansae som har sil spørsmål om kvinner i målgruppa nødvendigvis har sørre ufordringer enn innflyere fra andre deler av lande. Samidig som de kan være e poeng a små bygdesamfunn kan være ufordrende å finne sin plass i som innflyer uanse hvor man kommer fra, viner usagne om mangel på forsåelse for de særskile ufordringene som kan følge med ikke å mesre språke og å flye il en annen kulur. I illegg il a kommuneansae renger kunnskap om de ulike gruppenes reigheer og pliker kan de også være nyig å arbeide med holdninger. Spørsmål il kommunen: Har ledere og ansae informasjonen som rengs om ulike gruppers reigheer og pliker? Finnes de ruiner for å sikre a ansae i sin ale og kommunikasjon viser respek og ineresse for den enkele brukers behov og siuasjon? Noe som ofe blir hold fram som en fordel i små kommuner, er oversiklige forhold og a man ikke risikerer å forsvinne i mengden. Dee søes også i rapporen 'Derfor blir vi her- Innvandrere i Disriks-Norge' fra NIBR. Tross oversiklige forhold er de ikke nødvendigvi sånn a alle er synlige, og a møeplasser oppsår av seg selv. De har vær ydelig a prosjekakivieene har muliggjor nye vennskap og neverk. En av delakerne foreller a før føle hun seg isoler og sa mye alene i huse si, og a nå eer prosjeke har hun flere hun kunne ringe il, som besøker hverandre og finner på ing w 0

11 r sammen. En annen foreller a da hun høre om a de var e prosjek for innvandrerkvinner, melde hun seg på med en gang, fordi, som hun sa 'de er førse gangen jeg har hør om akivieer spesiel ree mo oss'. Samidig var de e mål å skape en møeplass hvor også norske kvinner kunne dela. I Namdalseid ble bygdekvinnelage invier inn, og omren halvparen av delakerne i kunsprosjeke var norske. I Verran ble sanieskvinnene invier il å dela, men de var bare en norsk delaker i kunsproduksjonen. Selv om ikke Sanieskvinnene delok i kunsproduksjonen var de fler lokale akører involver underveis i Verran, blan anne spile rekkspillklubben på usillingsavsluningen, og de ble arranger omvisning i gruva med en idligere gruvesjefen i Malm. De felles akivieene ga delakerne anledning il å bli kjen med hverandre og synliggjorde ineresser og ressurser. Noen delakere vise seg å være svær fooineresser, en ønske å ilbringe id sammen med eldre og lure på hvordan hun kunne få il dee. Vi fikk også vie om kvinnenes udannelse og yrkeserfaring. I arbeide med kunsproduksjonene kom prosjekgruppa e på den enkele delaker, og de kom opp en del personlige hisorier og forhold som bør følges opp. I kunsproduksjonen kom kunsnerne e inn på delakerne. Med en såpass personlig konak, oppsår de også e viss ansvar. Når man iniierer slike akivieer er de vikig å være forbered på a man kan få ilgang il informasjon som bør følges opp videre, og å ha enk over hvor man kan henvise delakere om de har behov for oppfølging. De ble oppree en åpen facebookgruppe for prosjeke, som også fungerer for en viruell møeplass, for dem som har ilgang il daa. Denne siden har bli bruk il å legge u bilder og il å gi beskjeder. Gruppa har også bli a i bruk av medlemmene selv for å avale nye akivieer og å legge u lenker og relevan informasjon. Blan anne har de bli lag u lenker fra FOKUS's kampanje mo vold i nære relasjoner. En forusening i begge kommuner, har vær a kommunene hadde en arena hvor gruppene som ble danne i løpe av prosjeke kunne forsee å møes. Gjennom biblioeke har kommuner en mulighe il å lage slike reff. Treffene gir mulighe for språkpraksis, -P' V a `` ".,T,`:, ) F, -ar Øra.` sosiale møeplasser, og de kan også være forum hvor kommunen innhener informasjon fra denne gruppa. I illegg il egne arrangemener kan kommunen ufordre frivillige lag og organisasjoner il å inkludere innvandrere i sine akivieer og i si rekrueringsgrunnlag. Disrikskommuner kan renge ilak for å unye de posiive poensiale som ligger i e oversiklig lokalsamfunn med ee sosiale bånd. Disse ilakene kan for eksempel være

12 Akivieer og åpne møeplasser i kommunen Menorneverk for innvandrere Samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, eksempelvis søe il organisasjoner som rekruerer nye medlemmer med innvandrerbakgrunn I e verrfaglig samarbeid med kunsneren Brynhild Bye-Tiller har kunsproduksjoner vær ugangspunke for å skape møeplasser i kommunene. Kunsproduksjonene og karleggingsarbeide har løp parallel og på noen punker hel innil hverandre, og de vær vikig å se på hvilke måer kuns og aksjonsforskning kan samarbeide på. I usillingen i Verran sae for eksempel KUN sammen eksplakaer med blan anne kommunefaka og saisikk, som ble vis sammen med dokumenarfoografier a av Brynhild Bye-Tiller. Usillingene ble i illegg bruk som ramme og ugangspunk for diskusjoner i møer med kommunene. r Brynhild Bye-Tillers prosjek innebærer blan anne å uforske kunsens rolle for å belyse vår oppfaelse og meningsdannelse. Bye-Tiller arbeider med delakelse som kunsnerisk disiplin. Begge kunsproduksjonene har bli il gjennom e åpen ugangspunk, samlende akivie og involverende prosesser. I Verran inkludere kunsprosjeke e fookurs, e foredrag og en omvisning i gruven i Malm. Alle deler var like vikig for å danne nye neverk og engasjemen blan delakerne i prosjeke. Alle som ville og urde, ble invier il å dela og il å sille seg foran e kamera, og en inkluderende gjennomføring var avgjørende for ufalle på alle nivå. Prosjeke var en forseelse av Bye-Tillers profesjonelle arbeid i kunsfele med ielen «Phoographic Framing and Cooperaions». E arbeid som blan anne undersøker hvordan foografie fungerer i en flerkulurell sammenheng og hvordan samidskuns gjennom foografie kan endre på vår oppfaelse og meningsdannelse, sam ulike former for delakelse. I Namdalseid samarbeide Bye-Tiller med kunsnerne Vigdis Haugrø og Guro Husad Sugu. De ble her gjennomfør innledende møer med delakerne, hvor man gjennom foografi, egning og samaler diskuere og uforske hva som ugjør e hjem. Videre ble de gjennomfør besøk hjemme hos åe av kvinnene, hvor de ble foografer og hvor samaler mellom kunsnerne og delakerne ble a opp på lydoppak. Felles for de o kunsproduksjonene var en inkluderende arbeidsform og a foografi ble bruk som medium. Arbeidsformen la opp il ulike former for delakelse, og gruppen var delakende både foran og bak kamera, i monering, vakhold, vernissage og finissage. Fra e verrfaglig perspekiv er de flere fakorer som gjør denne arbeidsformen ineressan. For de førse åpner den opp for samhandling på vers av språk. Delakergruppene var mangfoldige på alle måer, og de var al fra delakere med universiesudannelse il 2

13 delakere som hadde ufordringer med å lese og skrive. Noen av delakerne snakke norsk, de flese snakke engelsk og noen hadde problemer med å forså og gjøre seg forså på noe anne språk enn morsmåle. Vår påsand er a en slik kunsproduksjon er unik i de felles romme den skaper på vers av alle disse kommunikasjonsbarrierene. Foografi er e velegne kommunikasjonsmedium, som illo alle å dela, både foran og bak kamera. Foografiene er også særlig god egne il å boksavelig al synliggjøre delakerne i prosjeke. Dee gjelder al fra sore pleksiglassbilder i vinduene på kommunehuse i Namdalseid il små og sore bilder usil i rekkspillklubbens cafelokaler i Verran. Bildene har også vær bruk i avisoppslag om prosjeke, og vi ok med oss noen av dem og presenere dem på Framsnakk-konferansen i Seinkjer 8.mars 203. De samlende akivieene er også e vikig sikkord. Gjennom a gruppene har dela akiv i hele prosessen, både i produksjonen, åpninger og gruveomvisninger, har gjor a delakerne har bli kjen med hverandre og få mulighe il å danne neverk seg imellom. De har også vær vikig a akivieene har vær lag opp slik a delakerne har få bruke sine egne ressurser, og a de har få rom il selv å a iniiaiv og være med å forme innholde i prosjeke. Noen fakorer som gjorde prosjekakivieene vellykke se i e inegreringsperspekiv var a Å jobbe med visuelle urykk muliggjør kommunikasjon på vers av språkbarrierer Akivieene hadde høy grad av delakermedvirkning Kunsprosjeke innebar flere ulike fellesakivieer, noe som ga delakerne id og mulighe il å bli god kjen med hverandre. I Verran samle vi en fokusgruppe av innvandrerkvinner. Gruppa på i al i sykker beso av flykninger og familiegjenforene kvinner med bakgrunn fra Erirea, Polen, Kina og Thailand. Samalene med kvinnene foregikk på norsk og engelsk. For å sikre a vi fikk med oss alle, begyne vi samalen med kvinnene med å egne ankekar, eer samme meode som ble bruk i Fafo-rapporen 'En fo innenfor'. Kvinnene ble bed om å egne en sirkel som represenere dem selv. Dereer skulle de egne sirkler som represenere hva som er vikig i live deres, og markere med henholdsvis blå og rød hva som er på plass og ikke i deres ege liv. Disse ankekarene ble så summer opp og inndel i emaer som vi diskuere videre i fokusgruppen. Temaene var blan anne informasjon, neverk, språk, ranspor og akivieer. Disse emaene diskuere vi med anke på hva delakerne selv, gruppa, kommunen og frivillige organisasjoner kan gjøre for a Verran skal være e bra sed å bo for innvandrere. Vi opplevde gruppa som svær konsrukiv og de hadde mange innspill il hva som kan gjøres på ulike nivåer. Kommunen ga urykk for a innspillene var vikige og nyige for kommunens videre arbeid. En oversik over noen av emaene fra gruppediskusjonen er lag ved bakers i rapporen. 3

14 Slike grupper kan være gode forum for kommunen il å innhene informasjon og for å sikre medvirkning, enen de er i planarbeide eller i jeneseproduksjon. Med ulike morsmål og varierende norskferdigheer, er de vikig å enke gjennom hvordan man får bes mulig kommunikasjon. Vår erfaring er a de fungerer god å møes i grupper, både fordi landsmenn med bedre norskferdigheer kan oversee for andre og fordi de blir e samaleklima hvor de er aksep og forsåelse for a de kan være ulike språknivå. Kommunene skal legge il ree for medvirkning i plan og jeneser for alle grupper i samfunne. Når de gjelder innbyggere med innvandrerbakgrunn er de noen punker de kan være nyig å enke over: Språk- hvordan kan man sikre god kommunikasjon på vers av språkbarrierer? Kan man bruke olk, evenuel snakke sammen i grupper? Finnes de ilgjengelige meoder eller veiledere for å snakke om emae med en mangfoldig gruppe? Hvordan mobilisere og nå u i ilfeller der man ønsker å nå innvandrere spesiel? Voksenopplæringen er e god ugangspunk for å møe innvandrere, men andre grupper som familie gjenforene kvinner og arbeidsinnvandrere må man ofe bruke andre kanaler for å nå. Avsluningsvis kan vi konsaere a de har vær o ulike prosesser i o nabokommuner i disrike. Felles er a både Namdalseid og Verran har innbyggere som har dårlig ilgang på informasjon og som kommunen i sin ur ve lie om. Felles er også spennende arbeidsprosesser og gode ilbakemeldinger fra delakerne. Vi mener prosjeke har gi både kvinner med og uen innvandrerbakgrunn, delakerkommunene og jeneseapparae mulighe il å se en vikig befolkningsgruppe i e ny lys. Ved å brye ned denne ypen barrierer, åpner man også øynene for ressursene som finnes i alle yper grupper. Vi håper funnene våre også kan komme il nye i andre kommuner. SØhol, S, Aasland, Aa, Onsager, K og Vesby, G: «Derfor blir vi her»- innvandrere i Disriks- Norge. NIBR-rappor 202:5 Nadim, Marjan og Tvei, M: En fo innenfor? Inegrering og samfunnsdelakelse blan kvinner som har innvandre il Norge gjennom ekeskap med en norsk mann. Fafo-rappor 2009:9 ij 4

15 E Tema fra fokusgruppediskusjoner med innvandrerkvinner i Verran: Hva er bra i Verran? A de er språkopplæring Fin naur, mulighe for å plukke bær og sopp, fiske God familie Venner Akivieer. Hva kan gjøres? Transpor Spørre evenuelle norske venner om hjelp Trening Gå ur, rene hjemme MØeplass Kirke Hva kan bli bedre i Verran? Arbeid Språkpraksis Neverk Akivieer Transpor Gjøre selv I gruppe Kommunen Bruke facebookgruppa immigranwomen il å uveksle beskjeder Ta konak med kirken MØe norske Dela på familier arrangemener i kommunen og foreldremøer Prakisere språk Informasjon Lese på nee, lese aviser Organisere seg og besille drosje sammen Låne lokale og organisere noe sammen Møes og snakke norsk sammen Forelle hverandre om når presen kommer il bygda Grupper på bibiloeke Bedre info/hjelp il besilling? Lokale- ev midler il insrukør ev usyr? Grupper på biblioeke Info- kalender? Menorprosjek Grupper på biblioeke Samle informasjonbruke nyinorge.no, koordinere akivieskalender Frivillige organisasjoner Hjelp il besilling? Idreslag- mulig samarbeid- invieres inn il eksiserende ordninger? Felles akivieskalender? Røde kors- egne kvinnekvelder? Frivillighessenral? Røde korsflykningguide Informere om sine akivieer på voksenopplæringa, rekruere medlemmer med uenlandsk bakgrunn. Mulig å søke prosjekmidler om dee 5

16 KUN Ss Pe_r fm- Ik;nr;skap N-8286 NUrc -2o '7`, 77 9'-, _-.Y-. j.-:,.() Sener for kunnskap og likesilling

KOMMUNIKASJONS strategi Tynset kommune

KOMMUNIKASJONS strategi Tynset kommune i g e a r s S N JO S A K I N e U M M O K Tynse kommun VISJON: Tynse for alle VERDIER: TRYGGHET : OPTIMISME : PULS : INKLUDERING TRYGGHET mmunikasjon Vi ilpasser ko se for andres Vi viser forsåel mmunikasjon

Detaljer

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008 S TYRES AK Syremøe 07 23.sepember Syresak 53/2008 MÅLTALL framidig uvikling av sudenall og sudieprogrammer KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47) 22 99 55 00 FAKS: (+47)

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE RBEIDSGIVERPOLITISK PLTTFORM ÅS KOMMUNE MÅL, VERDIER OG STSNINGSOMRÅDER I ÅS KOMMUNES RBEIDSGIVERPOLITIKK 200 3 200 6 Dok ID Side av dminisrer av Godkjen av Dao Versjon 1 13 Brynhild Hovde Kommunesyre

Detaljer

Distriktsrådsmøte nr 2/10-11

Distriktsrådsmøte nr 2/10-11 1 klc Ledermøe - Roarydisrik 2260 Disriksrådsmøe nr 2/10-11 18.11.2010 kl 1700-21.00 Sed: Ignarbakke, Enebakk Innkal av: DG J. Mjerskaug Ordsyrer: DG J. Mjerskaug Delakere: Forfall: Referen: Jan Eddie

Detaljer

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Obligaorisk øvelsesoppgave våren 22 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å få godkjen besvarelsen må den i hver fall: gi mins

Detaljer

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08.

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08. E samarbeid mellom kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor Indeksveileder 2014 Indeksregulering av busskonraker Indeksgruppe 05.08.2015 Innhold 1. Innledning...2 1.1 Bakgrunn...2 2 Anbefal reguleringsmodell

Detaljer

Distriktsrådsmøte nr 1/10-11

Distriktsrådsmøte nr 1/10-11 1 c Ledermøe - Roarydisrik 2260 Disriksrådsmøe nr 1/10-11 19.8.2010 kl 1815-21.10 Sed: Mjerskaug, Enebakk Innkal av: DG Lena J. Mjerskaug Ordsyrer: DG Lena J. Mjerskaug Delakere: Forfall: Referen: Jan

Detaljer

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005 Elgbeieregisrering i Trysil og omegn 2005 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf: 35 06 77 00 Fax: 35 06 77 09 Epos: pos@fna.no Oppdragsgiver: Trysil og Engerdal Umarksråd Uarbeide av: -Lars Erik Gangsei

Detaljer

MAT1030 Forelesning 26

MAT1030 Forelesning 26 MAT030 Forelesning 26 Trær Roger Anonsen - 5. mai 2009 (Sis oppdaer: 2009-05-06 22:27) Forelesning 26 Li repeisjon Prims algorime finne de minse uspennende ree i en veke graf en grådig algorime i den forsand

Detaljer

Forelesning 26. MAT1030 Diskret Matematikk. Trær med rot. Litt repetisjon. Definisjon. Forelesning 26: Trær. Roger Antonsen

Forelesning 26. MAT1030 Diskret Matematikk. Trær med rot. Litt repetisjon. Definisjon. Forelesning 26: Trær. Roger Antonsen MAT1030 Diskre Maemaikk Forelesning 26: Trær Roger Anonsen Insiu for informaikk, Universiee i Oslo Forelesning 26 5. mai 2009 (Sis oppdaer: 2009-05-06 22:27) MAT1030 Diskre Maemaikk 5. mai 2009 2 Li repeisjon

Detaljer

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1 . Berak følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < T = 0 + Y, 0 < < Hvor Y er BNP, C er priva konsum, I er privae realinveseringer, G er offenlig kjøp av varer og jeneser, T er

Detaljer

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka 2007/36 Rapporer Repors Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka Resulaer av SkaeFUNN paenering og innovasjoner Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien

Detaljer

Eksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4

Eksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4 Regneeksempel - ilskudd il privae barnehager 2013 Eksempel på beregning av ilskuddssaser. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.04.2014 Eksempel på beregning av saser for ilskudd il drifskosnader eer 4 Kommunens budsjeere

Detaljer

Forelesning 25. Trær. Dag Normann april Beskjeder. Oppsummering. Oppsummering

Forelesning 25. Trær. Dag Normann april Beskjeder. Oppsummering. Oppsummering Forelesning 25 Trær Dag Normann - 23. april 2008 Beskjeder Roger har bed meg gi følgende beskjeder: 1 De mese av plenumsregningen i morgen, 24/4, blir avleregning, slik a sudenene ikke kan belage seg på

Detaljer

Ukemønsteret i bensinmarkedet

Ukemønsteret i bensinmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2006 Ukemønsere i bensinmarkede en empirisk analyse Elisabeh Flasnes Veileder: Professor Frode Seen Uredning i fordypnings-/spesialfagsområde: Markedsføring og konkurranse

Detaljer

Bruksanvisning for NTNUs telefonsvar-tjeneste på web

Bruksanvisning for NTNUs telefonsvar-tjeneste på web NTNUs elefonsvar-jenese: Bruksanvisning for NTNUs elefonsvar-jenese på web 1 Pålogging For å logge deg inn på web-siden, beny adressen: hp://svarer.lf.nnu.no Lag bokmerke/legg il siden i Favorier, slik

Detaljer

BNkreditt AS. Årsrapport 2011

BNkreditt AS. Årsrapport 2011 BNkredi AS Årsrappor 2011 Innhold Nøkkelall...3 Syres berening...4 Resularegnskap... 10 Balanse pr. 31.12... 11 Endring i egenkapial i 2010 og 2011... 12 Konansrømoppsilling... 13 Noer... 14 Noe 1. Regnskapsprinsipper

Detaljer

Beskjeder. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering

Beskjeder. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering Beskjeder MAT1030 Diskre maemaikk Forelesning 25: Trær Dag Normann Maemaisk Insiu, Universiee i Oslo 23. april 2008 Roger har bed meg gi følgende beskjeder: 1 De mese av plenumsregningen i morgen, 24/4,

Detaljer

Årsmelding 2010. mai 2011

Årsmelding 2010. mai 2011 Årsmelding 2010 mai 2011 Om NOKUT side 2 Tilbakeblikk på 2010: Førse år med nye NOKUT side 3 Tilsyn med norsk høyere udanning og fagskoleudanning side 5 Kvaliesuvikling gjennom uredning, evaluering og

Detaljer

Obligatorisk oppgave ECON 1310 høsten 2014

Obligatorisk oppgave ECON 1310 høsten 2014 Obligaorisk oppgave EON 30 høsen 204 Ved sensuren vil oppgave elle 20 prosen, oppgave 2 elle 50 prosen, og oppgave 3 elle 30 prosen. For å få godkjen må besvarelsen i hver fall: gi mins re nesen rikige

Detaljer

Pengemengdevekst og inflasjon

Pengemengdevekst og inflasjon Pengemengdeveks og inflasjon - en empirisk analyse og eoreiske berakninger Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi av Sian Brundland Berge Insiu for økonomi Universiee i Bergen Våren 2004 KAPITTEL 1 INNLEDNING...

Detaljer

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse Visa Analyse AS Rappor 35/11 Leveid og resverdi i samfunnsøkonomisk analyse Haakon Vennemo Visa Analyse 5. januar 2012 Dokumendealjer Visa Analyse AS Rapporiel Rappor nummer xxxx/xx Leveid og resverdi

Detaljer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer Inernasjonale prisimpulser il imporere konsumvarer Johan Øverseh Røsøen, konsulen i Økonomisk avdeling 1 Den lave konsumprisveksen i Norge kan i sor grad forklares ved krafig prisfall på imporere varer,

Detaljer

[ gaiden ] for medlemmer i NTL NAV DESEMber 2008. Ny lederduo i NTL NAV side 9

[ gaiden ] for medlemmer i NTL NAV DESEMber 2008. Ny lederduo i NTL NAV side 9 [ gaiden ] for medlemmer i NTL NAV DESEMber 2008 Ny lederduo i NTL NAV side 9 Redakøren Hva vil vi med NAV? I dee nummere har vi fokus på NAV-konor. Hvordan skal vi følge opp brukerne? Skal vi jobbe som

Detaljer

av Erik Bédos, Matematisk Institutt, UiO, 25. mai 2007.

av Erik Bédos, Matematisk Institutt, UiO, 25. mai 2007. Om den diskree Fourier ransformen av Erik Bédos, Maemaisk Insiu, UiO,. mai 7. Vi lar H beegne indreproduk romme som besår av alle koninuerlige komplekse funksjoner definer på inervalle [, π] med indreproduke

Detaljer

Oppgaveverksted 3, ECON 1310, h14

Oppgaveverksted 3, ECON 1310, h14 Oppgaveverksed 3, ECON 30, h4 Oppgave I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men de er ikke men a du skal bruke id på å forklare modellen uover de som blir spur

Detaljer

Håndbok for FarmSert

Håndbok for FarmSert Håndbok for FarmSer Reledning for gjennomgang og serifisering av pelsdyrgårder i henhold il pelsdyrnæringens kvaliessandard. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 3 2. Åpenhe... 3 3. Drif av serifiseringssyseme...

Detaljer

Kort om ny reguleringskurvelogikk. Trond Reitan 19/8-2013

Kort om ny reguleringskurvelogikk. Trond Reitan 19/8-2013 Kor om ny reguleringskurvelogikk Trond Reian 19/8-2013 Hensik Hensiken med en reguleringskurver er å angi sammenhengen mellom en angi minimumsvannføring (apping) og nødvendig magasinvolum på årlig basis.

Detaljer

SNF-rapport nr. 12/05. Identifisering av realopsjonselementer innen UMTS markedet og irreversible investeringer under asymmetrisk duopol

SNF-rapport nr. 12/05. Identifisering av realopsjonselementer innen UMTS markedet og irreversible investeringer under asymmetrisk duopol Idenifisering av realopsjonselemener innen UMTS markede og irreversible inveseringer under asymmerisk duopol av Tor Olav Gabrielsen Eivind Thorseinsen SN-prosjek nr. 730 Verdseing med realopsjoner POGAMOMÅDET

Detaljer

Vedteke forprosjekt i Hallingdal

Vedteke forprosjekt i Hallingdal Vedeke forprosjek i Hallingdal Hallingdal lokalmedisinske sener Samhandlingsreformen uvikling og organisering i Hallingdal Prosjekplan Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol kommune Ringerike sykehus, Vesre

Detaljer

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2016 Vår ref.: 201403906 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inneksrammer

Detaljer

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010 Noa Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme NVE - Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2011 Vår ref.: NVE Arkiv: 200904925 Kopi: Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning

Detaljer

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Ar. Nr.: 0303 00 Innholdsforegnelse 1. rmasjon om farer 2 2. Funksjonsprinsipp 2 3. onasje 3 4. Elekrisk ilkopling 3 4.1 Korsluningsvern 3 4.2

Detaljer

Virkninger av ubalansert produktivitetsvekst («Baumols sykdom»)

Virkninger av ubalansert produktivitetsvekst («Baumols sykdom») 1 Jon Vislie; februar 2018 ECON 3735 vår 2018 Forelesningsnoa #2 Virkninger av ubalanser produkiviesveks («Baumols sykdom») I Forelesningsnoa #1 så vi på generelle likevekseffeker i en o-sekor-økonomi,

Detaljer

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2007 Boligprisveks og markedssrukur i Danmark og Norge Philip Harreschou og Sig Økland Veiledere: Frode Seen og Guorm Schjelderup Maseruredning ved foreaks- og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 06

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 06 Løsningsforslag il obligaorisk øvelsesoppgave i ECON 0 høsen 06 Oppgave (vek 50%) (a) Definisjon komparaive forrinn: Den ene yrkesgruppen produserer e gode relaiv mer effekiv enn den andre yrkesgruppen.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 OMSORGSBOLIGER I PRESTFOSS Rådmannens forslag il vedak: Budsjerammen il prosjek 030030 Omsorgsboliger i Presfoss økes.

Detaljer

SAGA-tomten 13.10.2011. Sarpsborg Kommune - Lokalisering nytt Kulturhus/Bibliotek -

SAGA-tomten 13.10.2011. Sarpsborg Kommune - Lokalisering nytt Kulturhus/Bibliotek - SAGA-omen I denne mulighessudien har vi vurder ombygging/påbygg og nybygg på SAGA-omens for å belyse poensiale il ny kulurhus og biblioek. De er lag vek på byplanmessige forhold og føringer på samme måe

Detaljer

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim.

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim. Alkoholpoliikk Samfunnsøkonomiske perspekiver på bruk av avgifer og reguleringsilak, anvend på Norge Parick B Ranheim Maseroppgave Maser of Philosophy in Environmenal and Developmen Economics UNIVERSITETET

Detaljer

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet CDO-er: Nye muligheer for å invesere i kredimarkede Keil Johan Rakkesad og Sindre Weme rådgiver og spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 Omseelige insrumener for overføring av og handel

Detaljer

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene Bankers ulånspoliikk over konjunkurene en analyse av opimalie fra e foreaksøkonomisk synspunk av irik Fjellså Hærem Maseroppgave Maseroppgaven er lever for å fullføre graden Maser i samfunnsøkonomi (Profesjonssudium

Detaljer

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka YF kapiel 3 Formler Løsninger il oppgavene i læreoka Oppgave 301 a E 0,15 l 0,15 50 375 Den årlige energiproduksjonen er 375 kwh. E 0,15 l 0,15 70 735 Den årlige energiproduksjonen er 735 kwh. Oppgave

Detaljer

PODD-RA. POlitical Decisions on Determinants Research Area. (Politiska beslut på bestämningsfaktorer för hälsa och tillväxt) Steinkjer 14.

PODD-RA. POlitical Decisions on Determinants Research Area. (Politiska beslut på bestämningsfaktorer för hälsa och tillväxt) Steinkjer 14. PODD-RA POliical Decisions on Deerminans Research Area (Poliiska beslu på besämningsfakorer för hälsa och illväx) Seinkjer 14. januar 2013 Kyrre Kvisad PODD-RA (POliical Decisions on Deerminans Research

Detaljer

REFERAT FRA SST-9-18 Møtedato: Møtested: Partikontoret, Hausmannsgate 19, Oslo Møtetid: 18:00-21:00

REFERAT FRA SST-9-18 Møtedato: Møtested: Partikontoret, Hausmannsgate 19, Oslo Møtetid: 18:00-21:00 Til Senralsyre Kopi Landssyre Dao 17.04.2018 Fra Trine Jakobsen Rydland, referen REFERAT FRA SST-9-18 Møedao: 17.04.2018 Møesed: Parikonore, Hausmannsgae 19, Oslo Møeid: 18:00-21:00 Tilsede Hulda Holved

Detaljer

Hovedtema: Virkninger av offentlige inngrep (S & W kapittel 5 og 10 i 3. utgave og kapittel 4 og 10 i 4. utgave)

Hovedtema: Virkninger av offentlige inngrep (S & W kapittel 5 og 10 i 3. utgave og kapittel 4 og 10 i 4. utgave) Økonomisk Insiu, okober 2006 Rober G. Hansen, rom 207 Osummering av forelesningen 06.0 Hovedema: Virkninger av offenlige inngre (S & W kaiel 5 og 0 i 3. ugave og kaiel 4 og 0 i 4. ugave) Virkninger av

Detaljer

NYTTIG INFORMASJON. til deg som har fått Helse Vest-stipend. Universitetet i Stavanger UNIVERS ITETET

NYTTIG INFORMASJON. til deg som har fått Helse Vest-stipend. Universitetet i Stavanger UNIVERS ITETET NYTTIG INFORMASJON il deg som har få Helse Ves-sipend Universiee i Savanger UNIVERS ITETET I BER G E N Som moakar av forskingsmidlar kan de vere mykje informasjon å skulle a innover seg i saren, og de

Detaljer

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG Noaer Documens 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG Noaer 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG

Detaljer

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max.

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max. Kraner med karaker max. 0 ABUS kransysemer målree krankjøring Syringseknikk Kransysemer seer ing i beegelse Konakorsyre moorer den raskese eien fra A il B Erfarne kranførere er forrolig med oppførselen

Detaljer

Påvirker flytting boligprisene?

Påvirker flytting boligprisene? Påvirker flying boligprisene? Trond-Arne Borgersen Jørund Greibrokk Dag Einar Sommervoll Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2008:3 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen

Detaljer

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høs 2007 Uredning i fordypnings-/spesialfagområde: Regnskap og økonomisk syring Veileder: Kjell Henry Knivsflå En regnskapsbaser verdseelse av Kongsberg Auomoive av Denne

Detaljer

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%)

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%) Fag 67 VVS-eknikk Eksamen 8. mai 998 Løsningsforslag Oppgave (%) (NR = Normalreglemene, ekniske besemmelser,.ugave, 99) Nødvendig akareal som skal dreneres pr. aksluk faslegges, ofe avhengig av akes fallforhold.

Detaljer

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger Working Paper 1996:3 Korere arbeidsid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illusrere mulige korsikige og langsikige sammenhenger av Bjar Holsmark Sepember 1996 ISSN: 84-452X 1 2 sammendrag De

Detaljer

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Eksamensoppgave høsten 2011

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Eksamensoppgave høsten 2011 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Eksamensoppgave høsen 2 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å beså eksamen, må besvarelsen i hver fall: gi mins re rikige svar

Detaljer

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene?

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene? UNIVERSITETET I STAVANGER Savanger, våren 2011 Bør senralbanken a mer hensyn il boligprisene? En sudie av de norske boligmarkede Av Marie Sjursen Uredning i spesialiseringen Samfunnsøkonomi DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE

Detaljer

Styring av romfartøy STE6122

Styring av romfartøy STE6122 Syring av romfarøy STE6122 3HU -. 1LFNODVVRQ Høgskolen i Narvik Høs 2000 Forelesningsnoa 8 1 6W\ULQJ RJ UHJXOHULQJ DY RULHQWHULQJ,, Nødvendig med nøyakig syring og/eller regulering av orienering i en rekke

Detaljer

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller Beydning av feilspesifiser underliggende hasard for esimering av regresjonskoeffisiener og avhengighe i fraily-modeller Bjørnar Tumanjan Morensen Maser i fysikk og maemaikk Oppgaven lever: Mai 2007 Hovedveileder:

Detaljer

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst En sammenligning av økonomiske eorier for regional veks av Grehe Lunde Masergradsoppgave i samfunnsøkonomi 30 sudiepoeng Insiu for økonomi Norges fiskerihøgskole Universiee i Tromsø Mai 2008 I Forord Arbeide

Detaljer

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder Produksjonsgape i Norge en sammenlikning av beregningsmeoder Hilde C. Bjørnland, posdokor ved Økonomisk Insiu, Universiee i Oslo, Leif Brubakk og Anne Sofie Jore, seniorrådgivere i Økonomisk avdeling,

Detaljer

Løsningsforslag til regneøving 5. Oppgave 1: a) Tegn tegningen for en eksklusiv eller port ved hjelp av NOG «NAND» porter.

Løsningsforslag til regneøving 5. Oppgave 1: a) Tegn tegningen for en eksklusiv eller port ved hjelp av NOG «NAND» porter. TFE4110 Digialeknikk med kreseknikk Løsningsforslag il regneøving 5 vårsemeser 2008 Løsningsforslag il regneøving 5 Ulever: irsdag 29. april 2008 Oppgave 1: a) Tegn egningen for en eksklusiv eller por

Detaljer

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%?

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%? Forelesning 4 og 5 MET59 Økonomeri ved David Kreiberg Vår 011 Diverse oppgaver Oppgave 1. Ana modellen: Y β + β X + β X + β X + u i 1 i i 4 4 i i Du esimerer modellen og oppnår følgende resulaer ( n 6

Detaljer

Forelesning nr.9 INF 1410

Forelesning nr.9 INF 1410 Forelesning nr.9 INF 141 29 espons il generelle C- og -kreser 3.3.29 INF 141 1 Oversik dagens emaer Naurlig espons respons il generelle C- og -kreser på uni-sep funksjonen Naurlig og vungen respons for

Detaljer

Trafikktellinger mai 2013 i vegkrysset Nygårdsvikveien/ Johan Berentsens vei.

Trafikktellinger mai 2013 i vegkrysset Nygårdsvikveien/ Johan Berentsens vei. INNHOLD. Dags siuasjon..... Resula fra rafikkellinger..... ÅDT i dag... 4. midig siuasjon... 4 3. Kilder... 5 4. Vedlegg: Trafikkellinger og kar over ellepunk... 6 Trafikkellinger mai 03 i vegkrysse /

Detaljer

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden?

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden? Økonomiske analyser 6/2004 Teknologisk uvikling og flyende naurgass Teknologisk uvikling og flyende naurgass Vil kosnadene ved nye LNG anlegg falle yerligere i fremiden? Mads Greaker og Eirik Lund Sagen

Detaljer

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft Finansielle meoder for produksjonsplanlegging av vannkraf Forord Denne rapporen er skreve ved Norges eknisk-naurvienskapelige universie, høsen 2005, i forbindelse med fordypningsemne Invesering, finans

Detaljer

'-ri \ \ I I. t ( \ I I I -!.1. \-S tr i* r-,i r.\ii. \r 9{ l(l. ! r. {} t \ (, \,H

'-ri \ \ I I. t ( \ I I I -!.1. \-S tr i* r-,i r.\ii. \r 9{ l(l. ! r. {} t \ (, \,H l : l i- -!. i i:,( v : l, r! E c rl -S r i* r-,i r.ii r 9{! r i o u (} o l(l? j l {} {J,H N- '-r, -l (! (, Forslag il ny fordeing av konsesjoner p6 lokalieer NG 5 NG 6 NG 20 NG 5 NG 59 NG 60 undervisning

Detaljer

K o n f e r a n s e s e l s k a p S p A & F i t n e s s r e s t a u r a n t

K o n f e r a n s e s e l s k a p S p A & F i t n e s s r e s t a u r a n t K o n f e r a n s e s e l s k a p S p A & F i n e s s r e s a u r a n Ved inngangsporen il sagnomsuse Krokskogen, ligger e av Norges mes radisjonsrike hoell - Sundvolden Hoel. I nærmere e usen år har konger,

Detaljer

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen Krediilbudseffeker i boligeespørselen Trond Arne orgersen Karl Robersen Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2007:6 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen i srid med åndsverkloven

Detaljer

SÅ ENKEL OG HENDIG Å BRUKE

SÅ ENKEL OG HENDIG Å BRUKE YTELSE OG UTVIKLING 50 ÅRS ERFARING Trovac Indusries ble grunnlag i 1960, og er kjen for sin høye kvalie, høye yelser og lave søynivå, i e elegan burgunder design. Cyclo Vac er i dag en av verdens sørse

Detaljer

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen.

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen. NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, vår 2007 Endringene i de norske pensjonssyseme, konsekvensene og den sille pensjonsreformen. Eer innføringen av obligaorisk jenesepensjon har anall omdanninger fra yelsespensjon

Detaljer

Notat. Produksjon av stor settefisk (600-800 gram) i lukkede anlegg

Notat. Produksjon av stor settefisk (600-800 gram) i lukkede anlegg BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE SINTEF Fiskeri og havbruk AS Posadresse: Posboks 4762 Sluppen 7465 Trondheim Noa Produksjon av sor seefisk (600-800 gram) i lukkede anlegg Senralbord: 40005350

Detaljer

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet FFI-rappor 2011/02404 Realkosnadsveks i Forsvare beydningen av innsasfakorenes subsiusjonsmulighe Seinar Gulichsen og Karl R. Pedersen (SNF) Forsvares forskningsinsiu (FFI) 1. mars 2012 FFI-rappor 2011/02404

Detaljer

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager Norges Banks lagersyring av konaner Knu Are Aasvei, konsulen i Finansmarkedsavdelingen, og Thomas Kjørsad, konsulen i Avdeling for konane bealingsmidler 1 For å kunne ivarea sin seddel- og mynforsyningsplik,

Detaljer

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen SNF-arbeidsnoa nr. 06/11 Verdseing av langsikige infrasrukurprosjeker av Kåre P. Hagen SNF Prosjek nr. 2437 Prinsipiell vurdering av mernye av sore infrasrukurilak Prosjeke er finansier av Kysverke SAMFUNNS-

Detaljer

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter.

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter. Lørdagsverksed i fysikk. Insiu for fysikk, NTNU. Høsen 007. Veiledning: 8. sepember kl :5 5:00. Øving : evegelse. Vekorer. Enheer. Oppgave a) Per løper 800 m på minuer og 40 sekunder. Hvor sor gjennomsnisfar

Detaljer

PLANNUMMER: PLANNAVN:

PLANNUMMER: PLANNAVN: Areal- og byggesaksjenesen 01.01.2008 Versjon 1.1 Formål Dokumenasjon Øke kvalieen på arealplaner og effekivisere planprosessen. Sjekklisa deles u på oppsarsmøe (er på kommunens hjemmeside i digial form),

Detaljer

Løsningsforslag til øving 9 OPPGAVE 1 a)

Løsningsforslag til øving 9 OPPGAVE 1 a) Høgskole i Gjøvik vd for ek, øk og ledelse aemaikk 5 Løsigsforslag il øvig 9 OPPGVE ) Bereger egeverdiee: de I) ) ) ) Egeverdier: og ) ) Bereger egevekoree: vi ivi ii) vi ed λ : ) ) v Velger s som gir

Detaljer

Prop. 65 L (2012-2013) Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett)

Prop. 65 L (2012-2013) Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) Nosk mal: Saside (ilak mo kenkelse av opphavse m.m. på Inene) Sian Fagenæs og Espen Anebeg Bøse Opphavsesfoeningen elg. 1 Poposisjon om ilak mo opphavseskenkelse på Inene Inngå som del av helhelig evisjon

Detaljer

FRISKLIVSSENTRALEN. Bø & Sauherad LIVSSTIL - HELSE - TRENING. Frisklivssentralen

FRISKLIVSSENTRALEN. Bø & Sauherad LIVSSTIL - HELSE - TRENING. Frisklivssentralen FRISKLIVSSENTRALEN Bø & Sauherad LIVSSTIL - HELSE - TRENING Frislivssenralen D d o s K i Foo: colourbox.com T m e h Kven er ilbode for? Frislivssenralen er ein ommunal helsejenese som er ufa på ei samarbeid

Detaljer

1. Tiltaksplan for idrett, friluftsliv og nærmiljø (IFN)

1. Tiltaksplan for idrett, friluftsliv og nærmiljø (IFN) 1. Tilaksplan for idre, frilufsliv og nærmiljø (IFN) 2018 2021 Tilak 2018 Pri. 1 2 Kyssi Nordsranda pling og eablering. Søndre del Skaepark på Seisersen Tilaks 8519 Videreføring av HC ilgjengelighe fra

Detaljer

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24 Oppgave. Vis hvordan vi finner likeveksløsningen for Y. Hin: Se forelesningsnoa 4 Økonomisk akivie på kor sik, side 23-24 2. Gi en begrunnelse for hvorfor de er rimelig å ana a eksporen er eksogen i denne

Detaljer

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2005 Siviløkonomuredning i fordypningsområde: Økonomisk Syring (BUS) Veileder: Knu Boye Regnskapsanalyse og verdseelse av Gresvig ASA Av Roger Linnerud Denne uredningen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO De maemaisk-naurvienskapelige fakule Eksamen i INF3320 Meoder i grafisk daabehandling og diskre geomeri Eksamensdag: 2. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesee er på

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Løsning: V = Ed og C = Q/V. Spenningen ved maksimalt elektrisk felt er

Løsning: V = Ed og C = Q/V. Spenningen ved maksimalt elektrisk felt er Gruppeøving 6 Elekrisie og magneisme Flervalgsoppgaver 1. Dersom en kondensaor har en kapasians på på 7.28 µf, hvor mye må plaene lades opp for a poensialdifferansen mellom plaene skal bli 25.0 V?. 15

Detaljer

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE AVDELING FO INGENIØUTDANNING EKSAENSOPPGAVE Emne: INSTUENTELL ANALYSE Emnekode: SO 458 K Faglig veileder: Per Ola ønning Gruppe(r): 3KA, 3KB Dao: 16.0.04 Eksamensid: 09.00-14.00 Eksamensoppgaven Anall

Detaljer

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris?

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris? Rapporer 15/2011 Magne Holsad og Finn Erik L. Peersen Hvordan reagerer srømforbruke i alminnelig forsyning på endringer i spopris? Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer I denne serien

Detaljer

, og dropper benevninger for enkelhets skyld: ( ) ( ) L = 432L L = L = 1750 m. = 0m/s, og a = 4.00 m/s.

, og dropper benevninger for enkelhets skyld: ( ) ( ) L = 432L L = L = 1750 m. = 0m/s, og a = 4.00 m/s. eegelse øsninger på blandede oppgaer Side - Oppgae Vi kaller lengden a en runde for Faren il joggerne er da: A = m/s = m/s 6 6 + 48 48 = m/s = m/s 7 6 + 4 Når de møes, ar de løp like lenge Da er + 5 m

Detaljer

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm RAPPORT 01/44 Kalkulasjonsrenen Michael Hoel og Seinar Srøm Dokumendealjer Visa Analyse AS Rappornummer 01/44 Rapporiel Kalkulasjonsrenen ISBN 978-8-816-093-1 Forfaer Michael Hoel og Seinar Srøm Dao for

Detaljer

3. Beregning av Fourier-rekker.

3. Beregning av Fourier-rekker. Forelesigsoaer i maemaikk. 3. Beregig av 3.. Formlee for Fourier-koeffisieee. Vi går re på sak: a f være e sykkevis koiuerlig fuksjo med periode p. De uedelige rigoomeriske rekka cos( ) si ( ) a + a +

Detaljer

Krefter og betinget bevegelser Arbeid og kinetisk energi 19.02.2013

Krefter og betinget bevegelser Arbeid og kinetisk energi 19.02.2013 Krefer og beinge beegelser Arbeid og kineisk energi 9..3 YS-MEK 9..3 obligaoriske innleeringer programmering er en esenlig del a oppgaen i kan ikke godkjenne en innleering uen programmering analyiske beregninger

Detaljer

Valuta og valutamarked 1

Valuta og valutamarked 1 Kapiel 14, sepember 2015 Valua og valuamarked 1 De flese land har sin egen pengeenhe, som norske kroner i Norge. Valua er penger fra e anne land, og valuakursen er prisen på valua mål i vår pengeenhe.

Detaljer

x x x x konkurranser: Tester: x x x x x Ressurstrenings -periode 1

x x x x konkurranser: Tester: x x x x x Ressurstrenings -periode 1 Navn: Ønske formkurve Årsplan sykkel 2007 / 2008 Hovedmål: Inn i seedinggruppe 1 på Birken ( ca. 03.05.00 ) Delmål: Øke maks syrke 50% Delmål: Øke aerob uholdenhe 25% Treningsmengde ( oal reningsbelasning

Detaljer

FG-111:4. Håndbok i innbruddssikring

FG-111:4. Håndbok i innbruddssikring FG-111:4 Håndbok i innbruddssikring Innholdsforegnelse Kapiel Side 1 Innledning 3 2 Hensik 3 3 Li om FNO og FG 3 4 FG og myndigheene 4 5 Lov om forsikringsavaler (FAL) 4 6 Den fysiske sikringen gir den

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK3001 Økonometri I

Eksamensoppgave i SØK3001 Økonometri I Insiu for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK3001 Økonomeri I Faglig konak under eksamen: Kåre Johansen Tlf.: 73 59 19 33 Eksamensdao: 1. desember 2017 Eksamensid (fra-il): 5 imer (09.00-14.00) Sensurdao:

Detaljer

Eksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri

Eksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri Insiu for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i FIN3006 Anvend idsserieøkonomeri Faglig konak under eksamen: Kåre Johansen Tlf.: 73 59 9 36 Eksamensdao: 4. juni 05 Eksamensid (frail): 6 imer (09.005.00) Sensurdao:

Detaljer

U.off. / I/U/ N Saksnr.

U.off. / I/U/ N Saksnr. I/U/ N Saksnr. Arkivkode Tilknye saksnr. Reg dao. Dok.dao Avsender Moaker Tiel I 2015.0990 92 04.05.2015 04.05.2015 Vabri Nasjonal ID-sener Spørsmål om regisreringsbevis U 2015.0991 92 2015.0990.92 04.05.2015

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

FYS3220 Oppgaver om Fourieranalyse

FYS3220 Oppgaver om Fourieranalyse FYS3220 Oppgaver om Fourieranalyse Innhold Enkle fourieranalyse oppgaver... 1 1) egn frekvensspeker for e sammensa sinus signal... 1 2) Fra a n og b n il c n og θ... 2 Fourier serieanalyse... 2 3) Analyse

Detaljer

Subsidier til klimavennlige teknologier.

Subsidier til klimavennlige teknologier. Subsidier il klimavennlige eknologier. En sudie av opimale yper og baner. Beae Ellingsen Maseroppgave i samfunnsøkonomi Økonomisk insiu UNIVERSITETET I OSLO 04.05.2009 I Forord Denne oppgaven er skreve

Detaljer