Notat. Produksjon av stor settefisk ( gram) i lukkede anlegg

Transkript

1 BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE SINTEF Fiskeri og havbruk AS Posadresse: Posboks 4762 Sluppen 7465 Trondheim Noa Produksjon av sor seefisk ( gram) i lukkede anlegg Senralbord: Telefaks: fish@sinef.no Foreaksregiser: NO MVA SAKSBEHANDLER / FORFATTER Zsol Volen GÅR TIL Knu Bongård Svein Marinsen Trude Olafsen Trond Rosen DATO GRADERING Åpen Oppsummering I løpe av prosjekperioden er de gjennomfør forsøk ved SeaLab med salvann i en pose for å undersøke effeken av høyere ehe i posen en uenfor. Ved e akuel piloanlegg vil innaksvann as fra 20 m dyp som kan resulerer vann med høyere ehe i posen en uenfor. Resulaene viser a posen blir klem sammen i overflaen med salvanne liggende på bunnen av posen. Ved evenuell skade på duken eller sans i pumpesyseme kan dee resulere i a den lukkede duk dreneres hel og klapper sammen. De ble bruk ressurser på å søke forskningsmidler høsen 2011 fra Regionale Forskningsfond (RFF)- Mid Norge i innsasområde marin sekor il e sørre prosjek med sike på uvikling av e lukke merdkonsep Uvikling av lukke merdkonsep for oppdresfisk helduk og no som lukke anlegg (HDN). Toalrammen for prosjeksøknaden var kr (ca 4,6 mill fra RFF-Mid). De ble bevilge kr fra RFF-Mid. Dee prosjeke er igangsa og løper nå. Innledning I begynnelsen av 1990 alle ble de forsøk benye helduk som lukke anlegg (1). Disse mislykes blan anne på grunn av problemer med pumpesopp eller skade på duken. De ble kjen a skade på duken under vannlinjen eller i bunnen kunne medføre drenasje av vann og a duken klappe sammen. Teoreisk kunne denne effeken skyldes, a vanne som blir pumpe opp i duken, kunne ha en høyere ehe en vanne uenfor duken, og ved sopp a de yngre vanne renner u, rask dersom de ikke gis muligheer for rask påfylling. Dee gjelder spesiel i ilfeller der vanne blir pumpe fra rund m dyp hvor vanne kan ha en høyere salholdighe og lavere emperaur en ved overflaen. Dee noae inneholder prosjekinformasjon og foreløpige resulaer som underlag for endelig prosjekrappor. SINTEF hefer ikke for innholde, og ar forbehold mo gjengivelse. 1 av 5

2 Ved nyuvikling av konsepe helduk og no som lukke anlegg vil e av fokusene være å bli sikre på a duken ikke klapper sammen på grunn av skader på duk eller pumpesysem. Vår hypoese var derfor a en oppdrespose fyl med sjøvann med høyere ehe enn omgivelse ville drenere og klappe sammen. Vi undersøke dee i e enkel laboraorieforsøk. Opprinnelig prosjek var dimensjoner u i fra søe fra Innovasjon Norge (IN), dee ble ikke oppnådd, men de ble i sede ufør arbeid på prosjeksøknad il RFF for e sørre prosjek. Denne dreiningen medføre enklere forsøk som bare skulle gjelde ehesforskjeller mellom salvann i posen og brakkvann uenfor, sam søknadsskriving. Dee er beskreve i de eerfølgende. Meoder Forsøke ble gjennomfør i en ank med diameer på 50 cm og 1 m dyp. 5 liers plaspose ble benye som modell oppdresvolum. Posen ble spen fas i en 6 ommers rør bi for å holde formen på posen i overflaen. Tanken ble fyl med ferskvann med en emperaur på 9 Cº. Plasposen ble fyl med salvann. Forskjellen på eheen mellom salvanne i posens og ferskvanne i anken ilsvare en enk siuasjon i en fjord med forskjell i eheen mellom vann fra m dyp med salholdighe med 33,5 pp salholdighe og 10 Cº emperaur (oppdresvolumes innhold) og overflae vanne under en vår siuasjon med 15 pp salholdighe og 15 Cº (omsluende vannmasser). Forsøkene ble gjennomfør med halvfull pose for å se på salvannes plassering i posen. I abell 1 og figur 1 er de forsøk illusrer effeken på eheen av sjøvann grunne emperaur og salholdighesvariasjoner. Tabell 1. Relasjon mellom emperaur (T) salholdighe (S) og ehe ( ). Dersom eheen er gi i g.cm -3 så oppgis vanligvis eheen i oseanografien som sigma-: = [(Tehe av sjøvann 1) x 1000]. 2 av 5

3 Figur 1. Tehe på sjøvann med varierende sal og emperaur. De fremgår av abellen a emperaurvariasjonen har mindre beydning på eheen enn salholdighesvariasjonene innenfor realisiske verdier for norske kysfarvann. Resulaer fra forsøkene Posen vise en klar innsnevring i oppen og al salvanne ble liggende på bunnen av posen. Under en lekkasje vil posen klappe sammen med å snevre inn oppen av posen slik a fisken vil kunne bli reng sammen i bunnen. Posen får en ballongliknende form (figur 2). Figur 2. A viser innsnevring i overflaen se ovenfra, B viser innsnevringen av posen re under overflaen, mens C viser salvanne i bunnen av posen. Ved en lekkasje med valge ehesforskjell mellom vann i posen og uenfor, vil posen klappe hel sammen poensiel med kaasrofale følger for fisken. De vil bli gjennomfør flere sudier av dreneringseffeken i RFF hovedprosjeke, der forskjellige sørrelser av punkering/rif av duken vil bli undersøk sammenligne med iden de ar før volumreduksjonen har nådd kriisk grense. Søknad om søe il HDN prosjeke De ble søk om midler fra Regionale Forskningsfond (RFF), Mid Norge i innsasområde marin sekor il e sørre prosjek med sike på uvikling av e lukke merdkonsep Uvikling av lukke merdkonsep for oppdresfisk helduk og no som lukke anlegg (HDN). Toalrammen for prosjeksøknaden var kr De ble søk om kr Den endelige bevilgningen ble på kr , der de manglende kr skulle dekke opp med skaefunn. Prosjeke skal bygges opp som e konsorium med bindende avale mellom paren. Foreløpig konsorium delagere i prosjeke er: Nekon AS/Smøla klekkeri og seefisk AS, (prosjek leder) Bongaard AS, Aqualine AS, Xylem AS, Aquasrucures AS, 3 av 5

4 Lingalaks, LifUP Akva AS, Osland Havbruk AS, Egersund Ne AS, Kobbevik og Furuholmen AS, NOFIMA, Paogen Analyse AS, SINTEF Fiskeri og havbruk AS, Andre samarbeidsparnere/innleide jeneser: Freshwaer insiue (USA), USNA (USA) FoU-prosjekes hovedmål er å uvikle e konsep for lukke anlegg for sikker produksjon av fisk baser på heldukeknologi plasser innenfor eller uenpå en radisjonell merd. Prosjeke er del inn i 5 arbeidspakker (AP): AP1: Uvikling, design og valg av eknologiske løsninger. AP2: Eablering av forskningsanlegg og karakerisering av miljøvariable. AP3: Måling og besemmelse av vannkjemi og biologiske variable i produksjonsfasen AP4: Sammensilling av erfaringer fra prakisk bruk, vurdere andre anvendelser og bruksområder, og vurdering av produksjonskosnader AP5: Adminisrasjon, arbeidsmøer, spredning av resulaer. De er bli uarbeide enn konsorium avale. Sluregnskap for prosjeke Opprinnelig prosjek var dimensjoner u i fra søe fra Innovasjon Norge (IN), dee ble ikke oppnådd, men de ble i sede ufør arbeid på prosjeksøknad il RFF for e sørre prosjek. Eerhver ble man nød il å se bor i fra IN søe. Denne dreiningen medføre enklere forsøk som bare skulle gjelde ehesforskjeller mellom salvann i posen og brakkvann uenfor, sam søknadsskriving. Oppsummering av sluregnskap er angi i abell 2. Tabell 2. Sluregnskap for AkvARENA prosjeke: Budsjee Timekosnader Direke kosnader Innkjøpe jeneser Toal Forsøk Søknad Toal Toalbudsje (inkl. egeninnsas): Ubeales i Finansiering av Toal imebidrag Dir.ugifer Toal akvarena søe prosjeke (egeninnsas) (cash) Bongaard Smøla Klekkeri og Seefisk AS akvarena TOTAL (Toal ubeal søe kan maks ugjøre 50 % av ugifene) 4 av 5

5 5 av 5