Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye"

Transkript

1 Økonomiske analyser 3/2005 Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torsein Bye Bruk av fossil energi gir uslipp av klimagasser og dee gir med sor sannsynlighe endringer i de globale klimaforhold. Endrede klimaforhold påvirker nedbørforhold, sammensening av regn og snø ved a emperaurforhold endres, vind- og solforhold osv. For Norge og Norden, som har e sor innslag av vannbaser elekrisiesproduksjon, og hvor sore deler av energien brukes il oppvarming, kan dee ha sor beydning for endringer i markedsforholdene. I denne sudien benyes dealjere daa fra klimamodeller i samspill med en markedsmodell for de nordiske krafmarkede for å sudere klimaendringers effek på elekrisiesmarkede. Vi finner a klimaeffekene isoler se gir lavere elekrisiespriser, sørre produksjon og forbruk, mindre produksjon av gasskraf, mer handel med kraf og sørre omfang av neskranker. Innledning Økonomisk veks påvirker energibruk som igjen påvirker uslipp av klimagasser. Flere sudier analyserer slike effeker, se for eksempel Aune mfl. (2000). Andre sudier analyserer sammenhengen mellom uslipp av klimagasser, klimaendringer og vikige ilbudssideforhold i energimarkede. Se for eksempel RegClim (Bergsrøm mfl., 2003), Climae, Waer & Energy (Kuusiso, 2004) og Norges Vassdrags og Energidirekora (Beldring mfl., 2005). I RegClim-prosjeke suderes sammenhengen mellom konsenrasjon av klimagasser og flere klimaindikaorer, deriblan emperaur, nedbør og vind. Reg- Clim lager scenarier for de fremidige klimae baser på globale klimamodeller og regional nedskalering. Climae, Waer & Energy (CWE) er e samarbeid mellom nordiske hydrologiske og meeorologiske insiusjoner. CWE-prosjeke har ved hjelp av RegClims klimascenarioer undersøk om klimaendringer allerede har forekomme i Norden. Norges Vassdrags- og Energidirekora (NVE) har sammen med meeorologisk insiu (DNMI), suder langidseffeker av endre klima på ilsig il krafverkenes vannmagasiner i Norge. Resulaene er presener i flere rapporer, se for eksempel Beldring mfl. (2005). I denne arikkelen suderer vi effeken av klimaendringer på både ilbudsiden og eerspørselssiden i de nordiske krafmarkede, se Gabrielsen (2005). Klimaendringene er simulere endringer i ilsig, vind og emperauravhengig eerspørsel fra På ilbudssiden benyer vi daa over ilsig, regn og snø for perioden il å esimere en ilsigsmodell Torsein Bye er forskningssjef ved Gruppe for energi og miljøøkonomi Karina Gabrielsen er MSC ved Gruppe for energi og miljøøkonomi som dereer simuleres for den senere perioden. Klimavariablene inneholder også simulere emperaurendringer som benyes sammen med en emperaurmodell for å beregne parielle emperaureffeker på eerspørselen eer energi. Denne informasjonen kombineres i en nordisk krafmarkedsmodell, Normod-T (Johnsen, 1998), for å finne oaleffeken av klimaendringene på ilbud, eerspørsel, handel og neskranker i de nordiske elekrisiesmarkede frem mo Klimaendringer og ilgang på elekrisie Tilbude av elekrisie i de nordiske markede avhenger av mange kilder, deriblan ilgangen på primærenergi gjennom de fornybare ressursene vann, vind, biomaeriale, og i mindre grad sol og bølger. Klimaendringer kan påvirke de flese av disse, men vi har her valg kun å sudere sammenhengen mellom klimaendringer og ilsig il vannmagasiner og vindhasighe. Bakgrunnen for vår sudie er ilsigsdaa il norske vannkrafmagasiner, sudier av sammenhengen mellom vindhasighe og produksjonsmuligheer i vindmøller og sudier av sammenhengen mellom uviklingen i klimaforhold, nedbørforhold (både regn og snø) og emperaurforhold. Tidligere har NVE i samarbeid med DNMI suder sammenhengen mellom klimaforhold og ilsigsforhold i norske vannkrafanlegg (Beldring mfl., 2005). I illegg il a vi gjør vår egen sudie av dee, uvider vi sudien il også å omfae eerspørselsiden i krafmarkede ved a emperaurforhold endres. Vi samler også alle delsudiene i en helhe gjennom en egen nordisk markedsmodell for elekrisie, Normod-T. Dee gjør oss i sand il å sudere effeken på elekrisiepriser, elekrisieeerspørsel og handel, sammensening av eknologier på produksjonssiden og evenuelle neufordringer som endrede ilsigs- og vindforhold kan ha ved a ilbudssiden er lokaliser andre seder enn eerspørselsiden. 49

2 Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk Økonomiske analyser 3/2005 Med ugangspunk i månedlige ilsigsdaa fra NVE for perioden og klimavariabler fra RegClim 1 med samme oppløsning har vi esimer sammenhengen mellom ilsig og klimaforhold. Klimavariablene er regn, snøfall, snøsmeling, avrenning og fordampning. Daaseriene er baser på observasjoner fra 444 geografiske punker i Norden. Observasjonene vekes (re ulike veker: 1, 0,5 og 0) i forhold il hvor punke ligger i forhold il have. Vek 1 beyr a nedbøren faller høy over have og med sor sannsynlighe vil ilføres e magasin, nedbør som faller nærmere have er illag vek 0,5 og gir dermed mindre ilsig il krafmagasinene, og vek 0 er observasjoner som man ikke kan regne med ilflyer magasinene. Daaseriene il RegClim er hene fra e klimascenario baser på den globale modellen ECHAM/OPYC3. Globale modeller har gjerne en grov oppløsning og forklarer regionale forskjeller i klimae dårlig. RegClim har uvikle e regional klimascenario ved å bruke en modell for dynamisk nedskalering, HIRHAM (RegClim, 2003). Dee klimascenarie er baser på uslippsscenarie IS92a, som indikerer 1 % økning i uslippene av klimagasser hver år fra 1990 il 2050 (IPCC, 2000). Vi anar a ilsige av vann il magasinene påvirkes av regn, snø, avrenning og fordampning, direke og indireke (ved a mye av nedbøren kommer i nærområdene og førs kommer il magasinene ved avrenning). Avrenning vil være avhengig av regn- og snøforhold. Snø påvirker ikke magasinfyllingen direke, kun gjennom smeling. Effeken av snøsmeling eableres ved en dummyvariabel for hver uke i snøsmelingsperioden (baser på den hisoriske snøsmelingsperioden). I denne perioden vil også regn ha sor effek på snøsmelingen og dermed ilsige, og vi har derfor også dummyer på regn i de samme ukene. Ikke alle dummyene var signifikane med e 5 prosen signifikansnivå. Heller ikke fordampning eller selve snøfalle var signifikane. De beyr a all effeken av snø kommer gjennom snøsmelingsperioden. Temperaur har en indireke effek på ilsigene gjennom regn, snø, snøsmeling og avrenning, men inngår ikke direke som variabel i ilsigsmodellen. Temperaur er derimo vikig for eerspørselsiden i elekrisiesmarkede, se nedenfor. Tilsigsmodellen i reduser form blir nå (sandardavvik i parenes under hver ledd) I=0,9R + +2,0R D21 + 1,9R,D22 + 1,4R D23 (0,03) (0,25) (0,20) (0,16) -11,2S D ,6S D ,4S D19-1 (3,86) (4,09) (3,62) - 437,9S D23-1 +ε (79,47) = Tidsperiode. I = Tilsig Di = Dummy i uke R = Regn S -1 = Snølager Eersom vi ikke hadde ilgjengelig informasjon om hisorisk ilsig på ukebasis for andre land, er modellen kun esimer for Norge. De andre nordiske landene har også mindre beydning for de oale vannlagrene ved a innslage av vannkraf er under 50 prosen i Sverige og 15 prosen i Finland. Vi har ana a de esimere koeffisienene kan benyes når regional ilsig i Norden simuleres. RegClim har gi både hisoriske daa som grunnlag for esimeringen og fremskrivninger for perioden Den esimere modellen benyes il å simulere ilsigene il vannmagasinene med ugangspunk i klimavariable for perioden For mellomliggende år ( ) har vi forusa en lineær rend mellom de simulere punkene, se nedenfor. RegClim s daamaeriale er sokasisk med il dels beydelige variasjoner fra år il år, og man må derfor se hele perioden under e for å kunne si noe om rendene. På bakgrunn av dee har vi ved hjelp av den esimere ilsigsmodellen simuler gjennomsnilig ilsig per uke for hver av periodene ( og ) og beregne den lineare renden mellom punkene. Vi har kun benye perioden i analysen. Årlig veksrae = Tilsig Tilsig uke / 20år / 20år 1/ 50 I følge ilsigsmodellen kan de forvenes a ilsige il de eksiserende norske magasinene vil øke med cirka 13 prosen fra 2001 il I markedsmodellen, Normod-T, aggregeres ilsige baser på når hisorisk ilsig har forekomme. Sesong 1 (uke 1-17) er beregne il å få 11 prosen av ilsige, sesong 2 (uke 18-35) får 71 prosen mens sesong 3 (uke 36-52) normal har få 18 prosen av de årlige ilsige. Ved å ana a ilsige er fordel på denne måen over åre, vil den oale effeken være mindre enn klimamodellen indikerer. Siden hovedveken av ilsige kommer i sommersesongen, vil relaiv sore ilsigsøkninger på vineren ikke bidra så mye il den oale økningen. Den oale vekede ilsigsøkningen fra er beregne il å være nærmere 10 prosen, se abell 1. De anas a dee også vil gjelde alle framidige ubygginger av vannkrafverk. Den sørse prosenvise økningen vil komme på høsen og vineren i form av mer regn. Eersom emperauren øker i Norge, vil en del av de som idligere kom som snø komme som regn i fremiden. Den sørse prosenvise økningen i ilsig vil komme i nordlige og veslige regioner. Figur 1 viser de fakiske (NVE) og esimere ilsige i 1980, de uke 1 RegClim er e koordiner forskningsprosjek som suderer uviklingen av klimae i Norden og de nordiske havområdene. Inkluderer bla DNMI, Havforskningsinsiue og Nansen-senere. 2 Daa er hene fra e prosjek hvor klimaindikaorer i periodene sammenliknes med (Bjørge mfl., 2000) 50

3 Økonomiske analyser 3/2005 Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk Figur 1. Tilsigsuvikling i Norge TWh TWh Kilde: NVE & RegClim. Esimer ilsig Simuler ilsig Fakisk ilsig fakiske og siulere ilsige i 2000 sam den simulere renden fra Når vi simulerer ilsigsmodellen for Sverige, får vi en økning i ilsig på omren 12 prosen i løpe av de nese 40 årene. Vi har benye samme sesongveking som for Norge, noe som resulerer i en oal veke økning på rund 6,5 prosen. I Sverige vil den prosenvise økningen være sørs på høsen. Temperauren vil øke, noe som medfører e fukigere klima med mer regn og redusere snølagre. De er den nordlige delen av Sverige som vil ha sørs prosenvis økning i ilsig. Finland vil i følge ilsigsmodellen få den sørse prosenvise økningen i ilsig i de nese 40 årene. Modellen simulerer en økning på cirka 16 prosen de nese 40 årene, noe som resulerer i en oal veke økning på nesen 14 prosen. Siden Finland har lie vannkraf fra før, ugjør dee imidlerid i underkan av 2 TWh. Finland vil også ha den mes dramaiske emperaurendringen i Norden i følge RegClim-simuleringen. De forvenes en serk økning i regn, og da særlig på vineren siden en del snø nå kommer som regn. Tabell 1 viser effeken på ilbudssiden i hver land. Økningen i vindhasigheen vil i følge RegClim være sørs i Norge. De er hovedsakelig nordlige og veslige regioner som får mer vind. I Sverige vil vindhasigheen øke mes i nord. Både Finland og Danmark har en økning på under 1 prosen. Vindkrafubyggingen sår per i dag serkes i Danmark, med ca. 20 prosen av elekrisiesproduksjonen (Pedersen mfl., 2003). Uviklingen i vindhasighe vil dermed være relaiv Tabell 1. Prosenvise endringer på ilbudssiden i elekrisiesmarkede som følge av klimaendringene. Prosen Gjennomsnielig endring (%) fra Norge Sverige Finland Danmark Tilsigsendring fra ilsigsmodellen 9,7 6,5 13,7 - Vind hasighe fra RegClim 1,2 1,0 0,5 0,8 Kilde: Gabrielsen (2005). se vikigs for Danmarks energibalanse. Danmark har i ugangspunke serkes vind i Norden, men arealene er mye sørre i de andre nordiske landene. Toal se har Norge de sørse eoreiske vindkrafpoensiale (NVE, 2004), men kun mindre deler av dee er økonomisk realiserbar siden poensiale ligger i Nord-Norge med relaiv begrense nekapasie (Aune mfl., 2005). Klimaendringer og eerspørselen eer elekrisie Eerspørselen eer elekrisie er generel høy i Norden på grunn av de kalde klimae. Norge har høyes eerspørsel blan anne fordi de er mye krafkrevende indusri med billig energi, og de mese av oppvarmingen er baser på elekrisie. I våre naboland brukes de mer fjernvarme og olje i oppvarmingen, noe som gjenspeiles i den lavere elekrisieseerspørselen i husholdningssekoren (EBL, 2003). Siden mye av eerspørselen er emperauravhengig, har vi benye en emperaurmodell (Johnsen mfl., 2005) for å korrigere eerspørsel eer elekrisie eer hver som klimae endrer seg. Temperaurdaa framover er fra RegClim. Den esimere emperaurmodellen, Johnsen op ci, vurderer blan anne effekene av endrede priser, vindhasighe, lengde på dagen og emperaur på eerspørselen eer elekrisie. Modellformuleringen er som følger (sandardavvik i paranes): E = f (P E, P F, Y, W, D, H) E = elekrisieseerspørsel Y = akiviesnivå T = emperaur P F = pris på alernaiv brensel W = vindhasighe P E = el-pris HDD = heaing degree days 3 H = «feriedummier 4» D = daglengde Den esimere modellens emperauregenskaper blir nå: ln(e ) = α α ln(w ) + α + α ln(y + 0,03 (HDD ) + 0,02(HDD (0,002) α ln(p ) + α ) + α 1 5 ln(d ) + α7 ln(p ) + α 10 ln(d (0,002) E 1 2 ln(p ) + α ) + α 1 13 ) + ε F E ln(e 3 1 ln(y ) 8 ln(p ) + H F 1 ) 3 HDD er summen av differansen mellom 17 C o og gjennomsnielig døgnemperaur for alle dager kaldere enn 17 C o. 4 Feriedummyene er inkluder som 19 individuelle dummy variabler. 51

4 Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk Økonomiske analyser 3/2005 Tabell 2. Temperaurendring og emperaureffek på eerspørselen eer elekrisie. Prosen og C o Gjennomsnielig endring fra Norge Sverige Finland Danmark Temperaur (Co) 0,9 0,9 1,3 0,75 Eerspørsel (%) Figur 2.. Regioninndeling i Normod-T Kilde: Gabrielsen (2005). Ved å holde alle variabler konsane og kun endre emperaurledde (HDD), kan vi anslå den isolere effeken av emperaur på eerspørselen. Modellen er esimer for e område ilsvarende Øslande i Norge. Vi foruseer forenkle a den samme modellen kan benyes når vi beregner den emperaurkorrigere eerspørselen i de regionale Norden. Simuleringene i den parielle emperaurmodellen viser a eer hver som emperauren fra RegClim s daaserie øker i fremiden, vil eerspørselen eer elekrisie ava. I Norge og Sverige vil den isolere emperaureffeken på eerspørselen være ca. 3 prosen Temperauren i Norge og Sverige er forvene å være 0,9 C o høyere i 2040 enn i 2001, se abell 2. Eersom emperauren forvenes å øke mes i nordlige regioner, vil eerspørselen falle mes her. I Finland øker emperauren relaiv mer enn i de andre nordiske landene, og her vil emperaureffeken være ca. 4 prosen i I Danmark vil emperauren, og dermed også eerspørselen, falle mindre. I 2040 vil emperaureffeken på eerspørselen eer elekrisie være ca. 2 prosen. Prisendringer i markede vil imidlerid også påvirke eerspørselen eer elekrisie. For å fange opp oaleffeken av pris og emperaurpåvirkning, er de nødvendig å benye en markedsmodell, se nese avsni. E simulan marked For å kunne se de inegrere effekene av klimaendringer i Norge, Sverige, Danmark og Finland har vi benye markedsmodellen Normod-T (Johnsen, 1998). Norden er i modellen del inn i 14 regioner (se figur 2) og 5 sekorer (meall, reforedling, annen produksjon, service og husholdninger). Norden er knye il Europa via de eksiserende ransmisjonsnee. Normod-T spesifiserer kosnader ved nye og gamle produksjonseknologier med endogen ubygging. Eksiserende og planlag ubygd ne er også spesifiser ved kapasieer, som holdes fas i begge scenarier. Krafprodusenene er grupper med hensyn på eknologi, og hver eknologi er beskreve i forhold il kosnad og skranker fysiske og ekniske, se Johnsen (1998) for dealjer. Eerspørselen eer elekrisie avhenger av pris, akiviesnivå og emperaur, og er spesifiser på re sesonger og fire lasperioder. Figur 3 viser de vikigse sammenhengene i Normod-T. Ved hjelp av modellen simuleres o scenarier, e hvor man foruseer a de ikke skjer klimaendringer som har effek i energimarkedene, og e hvor vi inkluderer de simulere klimaeffekene både på ilbuds- og Kilde: Johnsen mfl. (2004). Figur 3. De vikigse sammenhengene i Normod-T Økonomisk veks Temperaurmodell: pariell endring i eerspørsel Produksjon Forbruk Handel Skranker Priser Invesering i ny kapasie Kilde: Johnsen (1998). Eksiserende produksjonskapasie med spesifisere kosnader. Nekapasie Klimamodell: Endring i ilsig og vind Tilbud eknologier Eerspørsel Eksiserende produksjonskapasie Ne Priser i redjeland eerspørselssiden. Ved å sammenlikne disse scenariene kan vi se oaleffeken av klimaendringene. I basisscenarie forusees en økonomisk veks på 1,8 prosen per år. De anas a krafinensiv indusri vil redusere sin eerspørsel siden de vil så overfor en god del høyere krafpriser enn de som gjelder i de langsikige konrakene i dag. For krafkrevende indusri er de lag inn en reduksjon i akiviesnivå på 0,5 prosen per år, mens annen indusri er forvene å øke med 1 prosen årlig. 52

5 Økonomiske analyser 3/2005 Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk Tabell 3. Klimaendringenes effek på markede i 2040 Tilbud Eerspørsel Neo handel Pris Prosen TWh Prosen TWh Prosen TWh (Øre/kWh) Norge + 7,3 + 10,9 + 2,6 + 3, ,2-4,5 Sverige + 0,5 + 0,8 + 0,6 + 1,1-5,0-0,2-1,5 Finland - 5,0-4,1 + 0,9 + 0, ,9-1,5 Danmark + 0,2 + 0,1 + 0,5 + 0, ,1-1,0 Norden + 1,7 + 7,7 + 1,3 + 5,8 + 23,8 + 1,9-2,3 Kilde: Gabrielsen (2005). Prisen på elekrisie uenfor Norden holdes fas mellom scenariene. Prisbanen i basisåre er baser på priser observer i Tyskland/ Nederland 2001/2002. Fram mo 2010 økes Normod-Ts Tysklands/Nederland-priser gradvis slik a årsgjennomsnie av krafprisen i disse landene i 2010 og framover er på nivå med oalkosnaden av ny gasskraf i Tyskland/Nederland. Spredningen over sesong/lasperiode i Tyskland/Nederland fra og med 2010 ilsvarer om lag spredningen i observere krafpriser i 2001/2002. Prisen i Norden besemmes av ilbud (produksjonskosnader), eerspørsel (bealingsvilje) og evenuelle skranker på produksjon og eller ransmisjon. En del av eknologiene medfører uslipp av klimagasser (kullkrafverk, oljefyre krafverk, gasskraf). Alle disse eknologiene blir sil overfor en kvoepris på uslippene. Vi anar a evenuelle endringer i ilbudsforhold mellom scenariene, i illegg il a nordiske uslipp er beskjedne i global sammenheng neppe vil påvirke den inernasjonale kvoeprisen. Kvoeprisen er derfor sa il 125 kr per onn i begge scenarier, Toal se vil klimaendringene bidra il a ilbude av elekrisie i Norden i 2040 øker med 1,7 prosen, se abell 3. Økningen skyldes a de blir mer ilsig og vind, og a man dermed får mer u av de primære ressursene il en lavere enheskosnad. Ved førse øyekas ser dee u som en beskjeden økning se i lys av ilsigsøkningen i de nordiske landene (se abell 1). Forklaringen er redel. For de føre ugjør vannkraf bare rund 50 prosen av elekrisiesproduksjonen i Norden. For de andre vil øk vannkraf, produksjon eller impor, ersae marginal produksjon i Finland, Sverige og Danmark. I illegg vil øk ilbud, hovedsakelig fra Norge, føre il lavere elekrisiespriser og dermed redusere inveseringer i ny kapasie. Vi ser også a selv om emperaurøkning fremover isoler se vil gi e fall i eerspørselen, så vil de øke ilbude il lavere enheskosnader gi lavere priser og dermed bidra il øk eerspørsel. I følge emperaurmodellen skulle eerspørselen eer elekrisie falle med 2-4 prosen på grunn av øke emperaurer. Resulaene fra markedsmodellen viser a eerspørselen vil øke både i Norden samle, og i hver enkel land. Priseffeken er alså serkere enn emperaureffeken i I analysen har vi ana a prisen i resen av Europa ikke endres som følge av klimascenarie. Lavere priser simulerer il mer ekspor u av Norden. Tabell 3 viser en økning i denne eksporen på 1,9 prosen fra Norden samle. Dee forklares hovedsaklig av øk norsk ekspor. Årsaken il a de ikke eksporeres mer u av lande og a prisene jevnes u, er skranker på overføringsnee. De er ikke kapasie il å overføre mer u av Norden. Sverige, Finland og Danmark vil imporere mer fra Norge, men både Sverige og Danmark øker samidig eksporen il resen av Europa. I 2040 vil Norge ha en posiiv krafbalanse, mens Sverige går omren i null. Danmark og Finland imporerer mer enn de eksporerer, og har negaiv krafbalanse. I modellen har vi forusa gie overføringskapasieer. På grunn av lien overføringskapasie mellom regioner, innad i hver land og mellom land, vil de være mange prisområder. Tabell 3 viser a prisen går mes ned i Norge. I Norge vil mye av ilsigsøkningen komme på ves- og nordveslande. Her er de i ugangspunke lien overføringskapasie il omkringliggende regioner. I følge beregningene vil dee område være avgrense fra å overføre nok elekrisie u av regionen eer Dee gjelder hele åre, men eersom presse på skranken er høyes i vinersesongene vil skyggeprisen på overføring da være spesiel høy. Denne delen av Norge blir dermed e regional prisområde med berakelig lavere elekrisiespris enn resen av lande og Norden. Den samme uviklingen gjelder for Nord-Norge, men i noe mindre grad. I Sverige har de nordlige regionene mes vannkrafproduksjon, og de vil derfor bli e økende press på overføringen sørover når ilsige øker. De vil hovedsakelig være kabelen mellom Mid- og Sør-Sverige som har begrense kapasie. Her er kapasieen begrense uavhengig av klimaendringer, men når presse på kabelen øker yerligere på grunn av mer ilsig, vil skyggeprisen på overføring være høyere i klimascenarie. Sverige vil øke produksjonen av vannkraf og eersom de useer nye inveseringer i gasskrafverk på grunn av klimaendringene, vil imporen fra Norge øke. I modellen er ikke Finland og Danmark inndel i inerne prisområder. Mellom Norge (Mid- og Nord- Norge) og Sverige er de effekive skranker i hele perioden. Fra Sør-Norge il Danmark og fra Sverige il Danmark vil de være en effekiv skranke i høylasperioder, alså når eerspørselen er på de høyese. Mellom Finland og Sverige er de en effekiv skranke på vineren uavhengig av klimaendringene, men skyggeprisen er høyere i klimascenarie. I illegg er de effekive skranker mellom de nordiske landene og resen av Europa i sore deler av perioden. Når skrankene i overføringsnee øker i omfang som følge av klimaendringer vil lønnsomheen ved nyinveseringer i nee øke. Modellsimuleringene viser a dee gjelder spesielle områder. Eksplisi lønnsomhesberegning av inveseringer i ransmisjonsnee er 53

6 Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk Økonomiske analyser 3/2005 imidlerid ikke innenfor rammene av denne arikkelen. Oppsummering Øk ilsig, mer vind og e varmere klima vil påvirke de nordiske elekrisiesmarkede de nese 40 årene. De ser u som Norge vil jene mes på klimaendringene, eersom produksjonen er nesen 100 prosen vannkrafbaser. Øk vannkraf vil ersae marginal fossilbaser produksjon i Sverige og Finland, og resulere i mer impor fra Norge. Også Danmark vil redusere kullkrafproduksjonen for å imporere billig fra Norge. Klimaendringer gir varmere vær og isoler se en lavere eerspørsel eer elekrisie, men siden klimaeffekene også gir mer ilbud il lavere kosnad vil prisen falle og eerspørselen øke. Priseffeken er i analysen serkes og den oale eerspørselen eer elekrisie vil øke. Klimaendringene gir sørs uslag i de regioner som har sor innslag av vannkraf. Dee medfører mer overføring av elekrisie innad i hver land og øk handel mellom landene. Konsekvensen vil være mer press på ransmisjonssyseme, og handelen begrenses av effekive skranker og økende priser på disse. Lønnsomheen av invesering i mer kapasie på overføringsnee vil dermed kunne øke i fremiden. De faller imidlerid uenfor arikkelens rammer å beregne den absolue lønnsomheen for uviklingen av ransmisjonskapasieen. Referanser Aune, F. R., T, Bye og P. V, Hansen. (2005): E felles norsk-svensk elserifikamarked, kommende rappor, Saisics Norway. Tilgjengelig fra hp://odin.dep.no/ filarkiv/246613/ SSB_rapp_svensk_Norsk_el_mai_05.pdf [ ] Aune, F.R, T.Bye og T.A. Johnsen (2000): Gas power generaion in Norway: Good or bad for he climae? Revised version, Discussion Paper 286, Saisics Norway Beldring, S., L.A, Roald, T, Engen-Skaugen, E.J, Førland, O.E,Tveio., K, Engeland og R, Benesad. (2005): Climae change impac on waer balance in Norway, DNMI Rappor 1/2005. Tilgjengelig fra <hp:// publisher_view_produc.asp?ieniyid=2930> [ ]. Bergsrøm, S., J, Andrèasson, S, Beldring, B, Carlsson, L.P, Graham, J.F, Jònsdoir, K, Engeland, M.A, Turunen, B, Velhiläinen og E.J, Førland (2003): Climae Change Impacs on he Hydropower in he Nordic counries. Sae of he ar and discussion of principles. CWE Rappor 1/2003. Tilgjengelig fra <hp:// regclim.me.no/> [ ]. Bjørge, D., J.E, Haugen og T.E, Nordeng (2000): «Dynamical downscaling experimens wihin he RegClim projec». The Norwegian Meeorological Insiue (DN- MI). Research repor no.103. Oslo. EBL (2003): Krafbalansen. Tilgjengelig fra hp:// caegory.php?caegoryid=156&corepublishsession= 46726e00196ca857a430464a4e64d813 [ ]. Gabrielsen, K (2005). Climae change and he fuure Nordic elecriciy marke - supply, demand, rade and ransmission. Maser hesis The Norwegian Universiy of Life Sciences. IPCC (2000): Summary repor on emission scenarios. A special repor of working group III of he IPCC, [Online], Tilgjengelig fra <hp:// spm_sres.pdf> [ ]. Johnsen, T.A. (1998). Modelling he Norwegian and Nordic elecriciy markes. PhD 1998, Universiy of Oslo Johnsen, T.A. og T.E: Haug (2004): Daagrunnlag for en regional nordisk krafmarkedsmodell. Produksjonsanlegg, overføringsne, krafeerspørsel og -priser. Noaer 2004/37, Saisisk senralbyrå. Johnsen, T.A & Spjeldnæs, N (2005) Elecriciy demand and emperaure an empirical mehodology for emperaure adjusmen in Norway, NVE (Draf). Kuusiso, E. (2004): Climae, waer and energy. A summary of a join Nordic projec Finnish Environmenal Insiue. Rappor 4/2004, Tilgjengelig fra <hp:// Esko_low.pdf> [ ]. NVE (2004): Grønne serifikaer, Uredning om innføring av e plikig serifikamarked for kraf fra fornybare energikilder, Rappor 11/2004, Norges Vassdrags- og energidirekora Pedersen, T.M., P, Hoffmann og L., Peersson (2004): Danish elecriciy supply saisical survey 2003, Dansk Energi. Tilgjengelig fra <hp:// webech/saisik.nsf/fweb?readform&load=kjen- 5B8F7R> [ ]. RegClim (2003): Regional Climae Developmen under Global Warming, Final Repor, Phase I, II, and 2002, Tilgjengelig fra <hp:// [ ]. 54

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1 . Berak følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < T = 0 + Y, 0 < < Hvor Y er BNP, C er priva konsum, I er privae realinveseringer, G er offenlig kjøp av varer og jeneser, T er

Detaljer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer Inernasjonale prisimpulser il imporere konsumvarer Johan Øverseh Røsøen, konsulen i Økonomisk avdeling 1 Den lave konsumprisveksen i Norge kan i sor grad forklares ved krafig prisfall på imporere varer,

Detaljer

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Obligaorisk øvelsesoppgave våren 22 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å få godkjen besvarelsen må den i hver fall: gi mins

Detaljer

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08.

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08. E samarbeid mellom kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor Indeksveileder 2014 Indeksregulering av busskonraker Indeksgruppe 05.08.2015 Innhold 1. Innledning...2 1.1 Bakgrunn...2 2 Anbefal reguleringsmodell

Detaljer

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger Working Paper 1996:3 Korere arbeidsid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illusrere mulige korsikige og langsikige sammenhenger av Bjar Holsmark Sepember 1996 ISSN: 84-452X 1 2 sammendrag De

Detaljer

Obligatorisk oppgave ECON 1310 høsten 2014

Obligatorisk oppgave ECON 1310 høsten 2014 Obligaorisk oppgave EON 30 høsen 204 Ved sensuren vil oppgave elle 20 prosen, oppgave 2 elle 50 prosen, og oppgave 3 elle 30 prosen. For å få godkjen må besvarelsen i hver fall: gi mins re nesen rikige

Detaljer

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden?

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden? Økonomiske analyser 6/2004 Teknologisk uvikling og flyende naurgass Teknologisk uvikling og flyende naurgass Vil kosnadene ved nye LNG anlegg falle yerligere i fremiden? Mads Greaker og Eirik Lund Sagen

Detaljer

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Økonomisk analyser 2/2004 Fører høy oljepris il øk oljeboring? Fører høy oljepris il øk oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knu Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Hvor lenge vil OPEC se seg jen med høye

Detaljer

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG Noaer Documens 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG Noaer 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG

Detaljer

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2007 Boligprisveks og markedssrukur i Danmark og Norge Philip Harreschou og Sig Økland Veiledere: Frode Seen og Guorm Schjelderup Maseruredning ved foreaks- og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris?

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris? Rapporer 15/2011 Magne Holsad og Finn Erik L. Peersen Hvordan reagerer srømforbruke i alminnelig forsyning på endringer i spopris? Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer I denne serien

Detaljer

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010 Noa Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme NVE - Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2011 Vår ref.: NVE Arkiv: 200904925 Kopi: Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning

Detaljer

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Eksamensoppgave høsten 2011

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Eksamensoppgave høsten 2011 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Eksamensoppgave høsen 2 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å beså eksamen, må besvarelsen i hver fall: gi mins re rikige svar

Detaljer

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008 S TYRES AK Syremøe 07 23.sepember Syresak 53/2008 MÅLTALL framidig uvikling av sudenall og sudieprogrammer KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47) 22 99 55 00 FAKS: (+47)

Detaljer

Indikatorer for underliggende inflasjon,

Indikatorer for underliggende inflasjon, Indikaorer for underliggende inflasjon i Norge Moren Jonassen, assiserende direkør i Pengepoliisk avdeling, og Einar Wøien Nordbø, konsulen i Økonomisk avdeling i Norges Bank 1 En senralbank som skal syre

Detaljer

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi 006/ Noaer 006 Håvard Hungnes Noaer Hvievarer 006. Modell og prognose Gruppe for Makroøkonomi I. Innledning og konklusjon 1 På oppdrag fra norske elekroleverandørers landsforening (NEL) har vi uarbeide

Detaljer

Pengemengdevekst og inflasjon

Pengemengdevekst og inflasjon Pengemengdeveks og inflasjon - en empirisk analyse og eoreiske berakninger Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi av Sian Brundland Berge Insiu for økonomi Universiee i Bergen Våren 2004 KAPITTEL 1 INNLEDNING...

Detaljer

Oppgaveverksted 3, ECON 1310, h14

Oppgaveverksted 3, ECON 1310, h14 Oppgaveverksed 3, ECON 30, h4 Oppgave I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men de er ikke men a du skal bruke id på å forklare modellen uover de som blir spur

Detaljer

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst En sammenligning av økonomiske eorier for regional veks av Grehe Lunde Masergradsoppgave i samfunnsøkonomi 30 sudiepoeng Insiu for økonomi Norges fiskerihøgskole Universiee i Tromsø Mai 2008 I Forord Arbeide

Detaljer

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet

Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet FFI-rappor 2011/02404 Realkosnadsveks i Forsvare beydningen av innsasfakorenes subsiusjonsmulighe Seinar Gulichsen og Karl R. Pedersen (SNF) Forsvares forskningsinsiu (FFI) 1. mars 2012 FFI-rappor 2011/02404

Detaljer

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm RAPPORT 01/44 Kalkulasjonsrenen Michael Hoel og Seinar Srøm Dokumendealjer Visa Analyse AS Rappornummer 01/44 Rapporiel Kalkulasjonsrenen ISBN 978-8-816-093-1 Forfaer Michael Hoel og Seinar Srøm Dao for

Detaljer

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2016 Vår ref.: 201403906 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inneksrammer

Detaljer

Eksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4

Eksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4 Regneeksempel - ilskudd il privae barnehager 2013 Eksempel på beregning av ilskuddssaser. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.04.2014 Eksempel på beregning av saser for ilskudd il drifskosnader eer 4 Kommunens budsjeere

Detaljer

Faktorer bak bankenes problemlån

Faktorer bak bankenes problemlån Fakorer bak bankenes problemlån Tor Oddvar Berge, seniorrådgiver, og Karine Godding Boye, konsulen, begge i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 I denne analysen ser vi på hvilke makroøkonomiske fakorer

Detaljer

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder Produksjonsgape i Norge en sammenlikning av beregningsmeoder Hilde C. Bjørnland, posdokor ved Økonomisk Insiu, Universiee i Oslo, Leif Brubakk og Anne Sofie Jore, seniorrådgivere i Økonomisk avdeling,

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 06

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 06 Løsningsforslag il obligaorisk øvelsesoppgave i ECON 0 høsen 06 Oppgave (vek 50%) (a) Definisjon komparaive forrinn: Den ene yrkesgruppen produserer e gode relaiv mer effekiv enn den andre yrkesgruppen.

Detaljer

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen Krediilbudseffeker i boligeespørselen Trond Arne orgersen Karl Robersen Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2007:6 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen i srid med åndsverkloven

Detaljer

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager Norges Banks lagersyring av konaner Knu Are Aasvei, konsulen i Finansmarkedsavdelingen, og Thomas Kjørsad, konsulen i Avdeling for konane bealingsmidler 1 For å kunne ivarea sin seddel- og mynforsyningsplik,

Detaljer

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene?

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene? UNIVERSITETET I STAVANGER Savanger, våren 2011 Bør senralbanken a mer hensyn il boligprisene? En sudie av de norske boligmarkede Av Marie Sjursen Uredning i spesialiseringen Samfunnsøkonomi DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE

Detaljer

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 4.12.2015 Vår ref.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning

Detaljer

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka 2007/36 Rapporer Repors Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka Resulaer av SkaeFUNN paenering og innovasjoner Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien

Detaljer

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse Visa Analyse AS Rappor 35/11 Leveid og resverdi i samfunnsøkonomisk analyse Haakon Vennemo Visa Analyse 5. januar 2012 Dokumendealjer Visa Analyse AS Rapporiel Rappor nummer xxxx/xx Leveid og resverdi

Detaljer

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%?

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%? Forelesning 4 og 5 MET59 Økonomeri ved David Kreiberg Vår 011 Diverse oppgaver Oppgave 1. Ana modellen: Y β + β X + β X + β X + u i 1 i i 4 4 i i Du esimerer modellen og oppnår følgende resulaer ( n 6

Detaljer

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul Spesialisering: Anvend makro 5. Modul 1.B Lineære regresjonsmodeller og minse kvadraers meode (MKM) Drago Berghol Norwegian Business School (BI) 10. november 2011 Oversik I. Inroduksjon il økonomeri II.

Detaljer

Ukemønsteret i bensinmarkedet

Ukemønsteret i bensinmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2006 Ukemønsere i bensinmarkede en empirisk analyse Elisabeh Flasnes Veileder: Professor Frode Seen Uredning i fordypnings-/spesialfagsområde: Markedsføring og konkurranse

Detaljer

Påvirker flytting boligprisene?

Påvirker flytting boligprisene? Påvirker flying boligprisene? Trond-Arne Borgersen Jørund Greibrokk Dag Einar Sommervoll Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2008:3 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen

Detaljer

Notater. Katharina Henriksen. Justering for kvalitetsendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen. En studie basert på hedonisk imputeringsmetode

Notater. Katharina Henriksen. Justering for kvalitetsendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen. En studie basert på hedonisk imputeringsmetode 2006/58 Noaer Kaharina Henriksen Noaer Jusering for kvaliesendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen En sudie baser på hedonisk impueringsmeode Avdeling for økonomisk saisikk/seksjon for økonomiske

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 OMSORGSBOLIGER I PRESTFOSS Rådmannens forslag il vedak: Budsjerammen il prosjek 030030 Omsorgsboliger i Presfoss økes.

Detaljer

Konsekvenser ved utsettelse av klimatiltak

Konsekvenser ved utsettelse av klimatiltak Konsekvenser ved useelse av klimailak av Cecilie Skjellevik Maseroppgave Maseroppgaven er lever for å fullføre graden Maser i samfunnsøkonomi Universiee i Bergen, Insiu for økonomi Juni 2008 0BForord Forord

Detaljer

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24 Oppgave. Vis hvordan vi finner likeveksløsningen for Y. Hin: Se forelesningsnoa 4 Økonomisk akivie på kor sik, side 23-24 2. Gi en begrunnelse for hvorfor de er rimelig å ana a eksporen er eksogen i denne

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

BNkreditt AS. Årsrapport 2011

BNkreditt AS. Årsrapport 2011 BNkredi AS Årsrappor 2011 Innhold Nøkkelall...3 Syres berening...4 Resularegnskap... 10 Balanse pr. 31.12... 11 Endring i egenkapial i 2010 og 2011... 12 Konansrømoppsilling... 13 Noer... 14 Noe 1. Regnskapsprinsipper

Detaljer

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005 Elgbeieregisrering i Trysil og omegn 2005 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf: 35 06 77 00 Fax: 35 06 77 09 Epos: pos@fna.no Oppdragsgiver: Trysil og Engerdal Umarksråd Uarbeide av: -Lars Erik Gangsei

Detaljer

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høs 2007 Uredning i fordypnings-/spesialfagområde: Regnskap og økonomisk syring Veileder: Kjell Henry Knivsflå En regnskapsbaser verdseelse av Kongsberg Auomoive av Denne

Detaljer

Klimaendringer - Konsekvenser for kraftproduksjon. Markedskonferansen september 2007 Birger Mo SINTEF Energiforskning

Klimaendringer - Konsekvenser for kraftproduksjon. Markedskonferansen september 2007 Birger Mo SINTEF Energiforskning Klimaendringer - Konsekvenser for kraftproduksjon Markedskonferansen 11. 12. september 2007 Birger Mo SINTEF Energiforskning Bakgrunn Delaktivitet i prosjektet Nordic Project on Climate and Energy Prosjektperiode:

Detaljer

Valuta og valutamarked 1. Innhold

Valuta og valutamarked 1. Innhold Forelesningsnoa 12, 20. mars 2015 Valua og valuamarked 1 Innhold Valua og valuamarked...1 Valua og valuakurs...1 Realvaluakurs...2 Valuamarked og valuakursregimer...6 Eerspørsel og ilbud eer valua...7

Detaljer

WORKING PAPER SERIES

WORKING PAPER SERIES ISSN 1503-299X WORKING PAPER SERIES No. 9/2003 SPORTSFISKE ETTER LAKS. EN BIOØKONOMISK ANALYSE. Rune Logsein Anders Skonhof Deparmen of Economics N-7491 Trondheim, Norway www.sv.nnu.no/iso/wp/wp.hm Laks0503

Detaljer

Valuta og valutamarked 1

Valuta og valutamarked 1 Kapiel 14, sepember 2015 Valua og valuamarked 1 De flese land har sin egen pengeenhe, som norske kroner i Norge. Valua er penger fra e anne land, og valuakursen er prisen på valua mål i vår pengeenhe.

Detaljer

og ledelse av forsyningskjeder Kapittel 4 Del A - Prognoser SCM200 Innføring i Supply Chain Management

og ledelse av forsyningskjeder Kapittel 4 Del A - Prognoser SCM200 Innføring i Supply Chain Management Logisikk og ledelse av forsyningskjeder Kapiel 4 Del A - Prognoser M200 Innføring i Suin Man Rasmus Rasmussen PREDIKSJON En prediksjon (forecas forecas) er en prognose over hva som vil skje i framiden.

Detaljer

Subsidier til klimavennlige teknologier.

Subsidier til klimavennlige teknologier. Subsidier il klimavennlige eknologier. En sudie av opimale yper og baner. Beae Ellingsen Maseroppgave i samfunnsøkonomi Økonomisk insiu UNIVERSITETET I OSLO 04.05.2009 I Forord Denne oppgaven er skreve

Detaljer

Årsmelding 2010. mai 2011

Årsmelding 2010. mai 2011 Årsmelding 2010 mai 2011 Om NOKUT side 2 Tilbakeblikk på 2010: Førse år med nye NOKUT side 3 Tilsyn med norsk høyere udanning og fagskoleudanning side 5 Kvaliesuvikling gjennom uredning, evaluering og

Detaljer

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen SNF-arbeidsnoa nr. 06/11 Verdseing av langsikige infrasrukurprosjeker av Kåre P. Hagen SNF Prosjek nr. 2437 Prinsipiell vurdering av mernye av sore infrasrukurilak Prosjeke er finansier av Kysverke SAMFUNNS-

Detaljer

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller Beydning av feilspesifiser underliggende hasard for esimering av regresjonskoeffisiener og avhengighe i fraily-modeller Bjørnar Tumanjan Morensen Maser i fysikk og maemaikk Oppgaven lever: Mai 2007 Hovedveileder:

Detaljer

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene Bankers ulånspoliikk over konjunkurene en analyse av opimalie fra e foreaksøkonomisk synspunk av irik Fjellså Hærem Maseroppgave Maseroppgaven er lever for å fullføre graden Maser i samfunnsøkonomi (Profesjonssudium

Detaljer

Rundskriv 1/ Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm til vedtak om inntektsramme 2011

Rundskriv 1/ Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm til vedtak om inntektsramme 2011 Rundskriv 1/2012 bokmål Til: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Fra: Seksjon for økonomisk regulering Ansvarlig: Tore Langse Dao: 1.2.2012 Saksnr.: NVE 201004797-13 Arkiv: Kopi: Middelhuns gae 29 Posboks

Detaljer

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%)

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%) Fag 67 VVS-eknikk Eksamen 8. mai 998 Løsningsforslag Oppgave (%) (NR = Normalreglemene, ekniske besemmelser,.ugave, 99) Nødvendig akareal som skal dreneres pr. aksluk faslegges, ofe avhengig av akes fallforhold.

Detaljer

SNF-RAPPORT NR. 24/02. Strukturfond, strukturavgift og verdsetting av fartøy. Torbjørn Lorentzen Stein Ivar Steinshamn

SNF-RAPPORT NR. 24/02. Strukturfond, strukturavgift og verdsetting av fartøy. Torbjørn Lorentzen Stein Ivar Steinshamn SNF-RAPPORT NR. 24/2 Srukurfond, srukuravgif og verdseing av farøy av Torbjørn Lorenzen Sein Ivar Seinshamn SNF prosjek nr. 5638: Uredning av srukuravgif for fiskeflåen Prosjeke er finansier av Fiskerideparemene

Detaljer

2007/51. Notater. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2008 Modell og prognose. Forskningsavdelingen/Gruppe for makroøkonomi

2007/51. Notater. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2008 Modell og prognose. Forskningsavdelingen/Gruppe for makroøkonomi 007/51 Noaer Håvard Hungnes Noaer Hvievarer 008 Modell og prognose Forskningsavdelingen/Gruppe for makroøkonomi I. Innledning og konklusjon På oppdrag fra Sifelsen Elekronikkbransjen har vi uarbeide en

Detaljer

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet CDO-er: Nye muligheer for å invesere i kredimarkede Keil Johan Rakkesad og Sindre Weme rådgiver og spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 Omseelige insrumener for overføring av og handel

Detaljer

Humankapitalens rolle for den økonomiske veksten i Norden

Humankapitalens rolle for den økonomiske veksten i Norden Humankapialens rolle for den økonomiske veksen i Norden Achraf Bougroug Masergradsoppgave i Samfunnsøkonomi Ved økonomisk insiu UNIVERSITETET I OSLO 18. augus 2008 i Forord Arbeide med denne oppgaven

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE RBEIDSGIVERPOLITISK PLTTFORM ÅS KOMMUNE MÅL, VERDIER OG STSNINGSOMRÅDER I ÅS KOMMUNES RBEIDSGIVERPOLITIKK 200 3 200 6 Dok ID Side av dminisrer av Godkjen av Dao Versjon 1 13 Brynhild Hovde Kommunesyre

Detaljer

Forelesning 14 REGRESJONSANALYSE II. Regresjonsanalyse. Slik settes modellen opp i SPSS

Forelesning 14 REGRESJONSANALYSE II. Regresjonsanalyse. Slik settes modellen opp i SPSS Forelesning 4 REGRESJOSAALYSE II Regresjonsanalyse Saisisk meode for å forklare variansen i en avhengig variabel u fra informasjon fra en eller flere uavhengige variabler. Eksempel: Kjønn Udanning Alder

Detaljer

Kina 20 år med økonomiske reformer

Kina 20 år med økonomiske reformer Inernasjonal Poliikk 58 (2) 2000: 215-232 Kina ISSN 200020 år med - 577X økonomiske reformer 215 Kina 20 år med økonomiske reformer Nina Langbraaen Nina Langbraaen, (f. 1963), er cand.poli. med hovedfag

Detaljer

1999/37 Rapporter Reports. Trygve Martinsen. Avanseundersøkelse for detaljhandel. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

1999/37 Rapporter Reports. Trygve Martinsen. Avanseundersøkelse for detaljhandel. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger 1999/37 Rapporer Repors Trygve Marinsen Avanseundersøkelse for dealjhandel Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien publiseres saisiske analyser, meode- og modellbeskrivelser

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Ved sensuren illegges oppgve vek,, oppgve 2 vek,5, og oppgve 3 vek,4. Oppgve Peroleumsinneker i nsjonlregnskpe Forklr kor hvordn Norges inneker fr peroleumsvirksomheen

Detaljer

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 av Kai Leiemo 2 Forskningsavdelingen Norges Bank Desember 1999 I en modell for en åpen økonomi

Detaljer

Notat. Produksjon av stor settefisk (600-800 gram) i lukkede anlegg

Notat. Produksjon av stor settefisk (600-800 gram) i lukkede anlegg BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE SINTEF Fiskeri og havbruk AS Posadresse: Posboks 4762 Sluppen 7465 Trondheim Noa Produksjon av sor seefisk (600-800 gram) i lukkede anlegg Senralbord: 40005350

Detaljer

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2005 Siviløkonomuredning i fordypningsområde: Økonomisk Syring (BUS) Veileder: Knu Boye Regnskapsanalyse og verdseelse av Gresvig ASA Av Roger Linnerud Denne uredningen

Detaljer

SNF-rapport nr. 12/05. Identifisering av realopsjonselementer innen UMTS markedet og irreversible investeringer under asymmetrisk duopol

SNF-rapport nr. 12/05. Identifisering av realopsjonselementer innen UMTS markedet og irreversible investeringer under asymmetrisk duopol Idenifisering av realopsjonselemener innen UMTS markede og irreversible inveseringer under asymmerisk duopol av Tor Olav Gabrielsen Eivind Thorseinsen SN-prosjek nr. 730 Verdseing med realopsjoner POGAMOMÅDET

Detaljer

Persistens og interaksjonseffekter ved bruk av ulike offentlig finansierte FoU-virkemidler

Persistens og interaksjonseffekter ved bruk av ulike offentlig finansierte FoU-virkemidler Rapporer 2016/12 Innovasjons- og verdiskapingseffeker av uvalge næringspoliiske virkemidler Persisens og ineraksjonseffeker ved bruk av ulike offenlig finansiere FoU-virkemidler Når FoU-virkemidlene u

Detaljer

Trafikktellinger mai 2013 i vegkrysset Nygårdsvikveien/ Johan Berentsens vei.

Trafikktellinger mai 2013 i vegkrysset Nygårdsvikveien/ Johan Berentsens vei. INNHOLD. Dags siuasjon..... Resula fra rafikkellinger..... ÅDT i dag... 4. midig siuasjon... 4 3. Kilder... 5 4. Vedlegg: Trafikkellinger og kar over ellepunk... 6 Trafikkellinger mai 03 i vegkrysse /

Detaljer

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim.

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim. Alkoholpoliikk Samfunnsøkonomiske perspekiver på bruk av avgifer og reguleringsilak, anvend på Norge Parick B Ranheim Maseroppgave Maser of Philosophy in Environmenal and Developmen Economics UNIVERSITETET

Detaljer

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka YF kapiel 3 Formler Løsninger il oppgavene i læreoka Oppgave 301 a E 0,15 l 0,15 50 375 Den årlige energiproduksjonen er 375 kwh. E 0,15 l 0,15 70 735 Den årlige energiproduksjonen er 735 kwh. Oppgave

Detaljer

NorACIAs klimascenarier

NorACIAs klimascenarier v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering

Detaljer

~/stat230/teori/bonus08.tex TN. V2008 Introduksjon til bonus og overskudd

~/stat230/teori/bonus08.tex TN. V2008 Introduksjon til bonus og overskudd ~/sa23/eori/bonus8.ex TN STAT 23 V28 Inrodukson il bonus og overskudd Bankinnskudd Ana a vi ønsker å see e viss beløp y i banken ved id = for å ha y n ved id = n. Med en reneinensie δ må vi see inn y =

Detaljer

Ordrestrømsanalyse av valutakurser

Ordrestrømsanalyse av valutakurser Ordresrømsanalyse av valuakurser Dagfinn Rime, seniorrådgiver i Forskningsavdelingen i Norges Bank, og Elvira Sojli, dokorgradssuden ved Warwick Business School 1 Norges Bank har nylig sare innsamling

Detaljer

Effekten av endringer i lakseprisen på aksjekursen til noen utvalgte lakseselskaper på Oslo Børs.

Effekten av endringer i lakseprisen på aksjekursen til noen utvalgte lakseselskaper på Oslo Børs. Effeken av endringer i lakseprisen på aksjekursen il noen uvalge lakseselskaper på Oslo Børs. av Bri Albrigsen Masergradsoppgave i fiskerifag sudierening bedrifsøkonomi (30 sp) Insiu for økonomi Norges

Detaljer

Verdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter

Verdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27 concep concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27

Detaljer

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller Om muligheen for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller av Kjell-Arild Rein Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi Våren Insiu for økonomi Universiee i Bergen . INNLEDNING.. LITTERATUR 3.

Detaljer

Eksamen i STK4060/STK9060 Tidsrekker, våren 2006

Eksamen i STK4060/STK9060 Tidsrekker, våren 2006 Eksamen i STK4060/STK9060 Tidsrekker, våren 2006 Besvarelsen av oppgavene nedenfor vil ugjøre de vesenlige grunnlage for karakergivningen, og ugangspunke for den munlige eksaminasjonen. De er meningen

Detaljer

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft Finansielle meoder for produksjonsplanlegging av vannkraf Forord Denne rapporen er skreve ved Norges eknisk-naurvienskapelige universie, høsen 2005, i forbindelse med fordypningsemne Invesering, finans

Detaljer

Sensorveiledning ECON2200 Våren 2014

Sensorveiledning ECON2200 Våren 2014 Oppgave a) Sensorveiledning ECON00 Våren 04 f( ) + ln f ( ) 6 b) ( ) ( ) f( ) + f ( ) + + + De er ikke krav om å forenkle il en besem form, alle svar er ree. c) f( ) ln g ( ) g ( ) f ( ) g ( ) d) e) f)

Detaljer

Prising av opsjoner på OBXindeksen

Prising av opsjoner på OBXindeksen NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 0..006 Prising av opsjoner på OBXindeksen Evaluering av ulike volailiesmodeller Av Jan-Ivar Kemi og Rune Bråen Lihol Veileder: Førseamanuensis Jonas Andersson Maseruredning

Detaljer

Virkninger på kraftsektoren av klimaendringer Rolf Golombek CREE modellforum Oslo,

Virkninger på kraftsektoren av klimaendringer Rolf Golombek CREE modellforum Oslo, Virkninger på kraftsektoren av klimaendringer Rolf Golombek CREE modellforum Oslo, 2.2.2012 Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Samfunnsøkonomiske

Detaljer

Infoskriv ETØ-4/2015 Om utrekning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Infoskriv ETØ-4/2015 Om utrekning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016 Infoskriv Til: Frå: Ansvarleg: Omsejingskonsesjonærar med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering. Tore Langse Dao: Saksnr.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om urekning av inneksrammer

Detaljer

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet Statnetts Elsertifikatkonferanse, Gardermoen, 15/1-2014 Torjus Folsland Bolkesjø INNHOLD DEL I: En modellstudie av elsertifikatsystemet DEL II: Elsertifikatsystemet

Detaljer

Harald Bjørnestad: Variasjonsregning en enkel innføring.

Harald Bjørnestad: Variasjonsregning en enkel innføring. Haral Bjørnesa: Variasjonsregning en enkel innføring. Tiligere har vi løs oppgaven me å finne eksremalveriene ( maks./min. veriene) av en gi funksjon f () når enne funksjonen oppfyller beseme krav. Vi

Detaljer

TFY4104 Fysikk Eksamen 18. desember 2013 Side 1 av 18

TFY4104 Fysikk Eksamen 18. desember 2013 Side 1 av 18 TFY4104 Fysikk Eksamen 18. desember 2013 Side 1 av 18 1) Panamagikkoffisiel over frausgallons il lier den30. apriliår. Bensinprisenvardaca4USdollar prus gallon. Hva ilsvarer dee i kroner prlier, når 1

Detaljer

Hovedoppgave for cand.polit-graden. Industribygg. En studie av nyinvesteringer i industribygg. Kristoffer Eide Hoen. 3. mai 2004

Hovedoppgave for cand.polit-graden. Industribygg. En studie av nyinvesteringer i industribygg. Kristoffer Eide Hoen. 3. mai 2004 Hovedoppgave for cand.poli-graden Indusribygg En sudie av nyinveseringer i indusribygg risoffer Eide Hoen 3. mai 2004 Økonomisk insiu Universiee i Oslo i Forord Denne oppgaven er komme i sand som en direke

Detaljer

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord 11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell Lufttemperatur

Detaljer

Effekten av handelsaktivitet på volatiliteten i råvarefutures. The Effect of Trading Activity on Volatility in Commodity Futures

Effekten av handelsaktivitet på volatiliteten i råvarefutures. The Effect of Trading Activity on Volatility in Commodity Futures Maseroppgave 2016 30 sp Norges miljø- og biovienskapelige universie Fakule for samfunnsvienskap Handelshøyskolen Effeken av handelsakivie på volailieen i råvarefuures The Effec of Trading Aciviy on Volailiy

Detaljer

Beskjeder. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering

Beskjeder. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering Beskjeder MAT1030 Diskre maemaikk Forelesning 25: Trær Dag Normann Maemaisk Insiu, Universiee i Oslo 23. april 2008 Roger har bed meg gi følgende beskjeder: 1 De mese av plenumsregningen i morgen, 24/4,

Detaljer

Et klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren

Et klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren 27 V E D L E G G Et klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren Jan Erik Haugen og Jens Debenard Det Norske Meteorologiske Institutt, DNMI. Bakgrunn DNMI deltar og har prosjektlederansvaret

Detaljer

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen.

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen. NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, vår 2007 Endringene i de norske pensjonssyseme, konsekvensene og den sille pensjonsreformen. Eer innføringen av obligaorisk jenesepensjon har anall omdanninger fra yelsespensjon

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007

Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007 Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007 Lars Andreas Roald og Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat Det er meget sannsynlig at temperaturen

Detaljer

Styring av romfartøy STE6122

Styring av romfartøy STE6122 Syring av romfarøy STE6122 3HU -. 1LFNODVVRQ Høgskolen i Narvik Høs 2000 Forelesningsnoa 8 1 6W\ULQJ RJ UHJXOHULQJ DY RULHQWHULQJ,, Nødvendig med nøyakig syring og/eller regulering av orienering i en rekke

Detaljer

Rapport 4/2003. Utnyttelse av vannkraftmagasiner. Finn R. Førsund Rolf Golombek Michael Hoel Sverre A.C. Kittelsen

Rapport 4/2003. Utnyttelse av vannkraftmagasiner. Finn R. Førsund Rolf Golombek Michael Hoel Sverre A.C. Kittelsen Rappor 4/2003 Unyelse av vannkrafmagasiner Finn R. Førsund Rolf Golombek Michael Hoel Sverre A.C. Kielsen Sifelsen Frischsenere for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Cenre for Economic Research

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Eksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri

Eksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri Insiu for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i FIN3006 Anvend idsserieøkonomeri Faglig konak under eksamen: Kåre Johansen Tlf.: 73 59 9 36 Eksamensdao: 4. juni 05 Eksamensid (frail): 6 imer (09.005.00) Sensurdao:

Detaljer