Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Realkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet"

Transkript

1 FFI-rappor 2011/02404 Realkosnadsveks i Forsvare beydningen av innsasfakorenes subsiusjonsmulighe Seinar Gulichsen og Karl R. Pedersen (SNF) Forsvares forskningsinsiu (FFI) 1. mars 2012

2 FFI-rappor 2011/ P: ISBN E: ISBN Emneord Realkosnadsveks Enheskosnadsveks Subsiusjonselasisie angidsplanlegging Godkjen av Sverre Kvalvik Espen Berg-Knusen Espen Skjelland Prosjekleder Forskningssjef Avdelingssjef 2 FFI-rappor 2011/02404

3 Sammendrag FFI har gjennom mange år suder fenomene enheskosnadsveks (EKV) og des beydning for Forsvares langidsplanlegging. Disse analysene kan deles inn i henholdsvis kvaniaive analyser, med fokus på hisorisk uvikling, og eoreiske sudier med fokus ree mo bedre forsåelse av fenomene EKV. Gjennom prosjeke Realkosnadsveks i offenlig sekor (ROS) har fokus vær ree mo den eoreiske forsåelsen av grunnlage for kosnadsveks i offenlig sekor og Forsvare. I Gulichsen e al. (2010) ble e eoreisk rammeverk for realkosnadsveks, baser på sandard vekseori, eabler. De ble i rammeverke forusa såkal Cobb-Douglas-eknologi i produksjonen av forsvarsgoder. Dee innebærer a vi anar a Forsvare relaiv enkel kan ersae innsasfakorer eersom de blir dyrere, for å minimere kosnadene. Dee kalles subsiusjon. I denne rapporen løses denne foruseningen opp og rammeverke uvides il også å a høyde for siuasjoner med lavere subsiusjonselasisie mellom innsasfakorene. Rammeverke som eableres i denne rapporen ydeliggjør beydningen subsiusjonselasisieen har på realkosnadsveksen knye il produksjon av en vare eller jenese. Videre benyes de uvidede rammeverke il å synliggjøre vikigheen av å a hensyn il subsiusjonsproblemaikk i Forsvares langidsplanlegging. Besluninger som påvirker Forsvares evne il subsiusjon mellom innsasfakorer vil kunne føre il en endre realkosnadsveks i sekoren, al anne like. Realkosnadsveksen, definer som veks i kosnad per enhe oupu, vil ikke i like sor grad bli kompenser som enheskosnadsveksen, som beskriver veks i kosnader per enhe innsasfakor. FFI-rappor 2011/

4 English summary FFI has over a long ime period sudied uni cos escalaion (UCE) and is implicaions for long erm defence planning wihin he Armed Forces. The sudies can be divided ino quaniaive analyses and heoreical sudies. The quaniaive analyses have focused on documening he hisorical developmen of he UCE facors whereas he heoreical sudies have been direced owards esablishing a beer undersanding of he phenomenon as such. Through he projec Real erm cos growh in he public secor (ROS) he focus has been on he heoreical undersanding of and he basis for cos growh in he public secor. In Gulichsen e al. (2010) a heoreical framework for real erm cos growh was esablished based on sandard growh heory. A fundamenal assumpion in his framework was he use of Cobb-Douglas echnology in he producion of defence goods. This means ha we assume ha he defence secor relaively easy can replace more expensive inpu facors in order o minimize he cos. This is ermed subsiuion. In his repor ha assumpion is removed in order o expand he framework, o include siuaions wih a lower subsiuion elasiciy. The framework esablished in his repor illusraes he imporance of subsiuion elasiciy on he real erm cos growh conneced wih he producion of defence goods. Furhermore he exended framework is used o make clear he imporance of considering subsiuion elasiciy issues in he long erm defence planning. Decisions ha affec he Armed Forces abiliy o subsiue beween inpu facors could affec real erm cos growh. Real erm cos growh, defined as cos growh per uni of oupu, will no be compensaed o he same degree as he uni cos escalaion, which measures he cos growh per uni of inpu. 4 FFI-rappor 2011/02404

5 Innhold Forord 6 1 Innledning 7 2 Teoreisk rammeverk Kalibrering av modellen ierarki av aggregaer 14 3 Beydning for Forsvares realkosnadsveks Kosnadsmessige implikasjoner for Forsvare Syring på innsasfakorer Ekserne påvirkninger på Forsvares realkosnadsveks 17 4 Avsluning 18 Appendix A Fakorpris- og produkiviesdynamikk 20 Forkorelser 22 Referanser 23 FFI-rappor 2011/

6 Forord Gjennom FFI-prosjek Realkosnadsveks i offenlig sekor (ROS) har FFI i samarbeid med Samfunns- og Næringslivsforskning (SNF) ved Norges andelshøyskole (N) eabler e eoreisk rammeverk for en bedre forsåelse av real- og enheskosnadsveks i Forsvare, blan anne dokumener i Gulichsen e al. (2010). Dee har vær e vikig bidrag for å sikre a FFIs innspill il Forsvarsdeparemenes langidsplanlegging er god eoreisk fundamener. Denne rapporen er skreve i samarbeid med professor Kåre Peer agen og førseamanuensis Karl Rolf Pedersen. Pedersen har skreve de mese av rapporens kapiel 2, mens resen av rapporen er før i pennen av forsker Seinar Gulichsen ved FFI. 6 FFI-rappor 2011/02404

7 1 Innledning isorisk har de vær en beydelig veks i enheskosnader både på drifs- og inveseringssiden i Forsvare. Begrepe enheskosnadsveks (EKV) beskriver fenomene som forårsaker a Forsvares ugifer årlig vokser uover generell inflasjon (KPI). De er ulike årsaker og sammenhenger som påvirker de ulike EKV-sørrelsene. I denne rapporen vil vi uvide den eoreiske forsåelsen for EKV D-begrepe som idligere er eabler i Gulichsen e al. (2010). Dee gjøres for å oppnå hensiken med rapporen, som er å belyse hvordan sraegiske valg knye il subsiusjonsmuligheen mellom innsasfakorer påvirker realkosnadsveksen i Forsvare. Forsvares forskningsinsiu (FFI) har gjennom en rekke rapporer de senere årene dokumener og analyser fenomene enheskosnadsveks (EKV) 1. Beydningen for Forsvare er også belys gjennom de ulike sraegiske planleggingsprosessene som har vær gjennomfør eer den kalde krigens slu, da konsekvensene, for Forsvare, av EKV ble forserke av en sagnerende budsjeuvikling. 2 Sudiene av EKV som har vær gjennomfør ved FFI har vær både empiriske og eoreiske. På den ene siden har fokus vær ree mo å dokumenere den hisoriske uviklingen Forsvare har erfar. På den andre siden har fokus vær ree mo å forså fenomene EKV u fra e mer eoreisk perspekiv. Denne eoreiske forsåelsen har så danne grunnlage for å anslå fremidige verdier som kan benyes i de srukurkosnadsberegningene FFI gjennomfører il søe for den langsikige planleggingen i Forsvare. Denne rapporen har primær en eoreisk vinkling og bygger i sor grad på arbeide dokumener i Gulichsen e al. (2010). En senral forusening for modellverke i den rapporen er anagelsen om Cobb-Douglas eknologi og dermed relaiv gode subsiusjonsmuligheer mellom innsasfakorene i produksjonsfunksjonen (subsiusjonselasisie lik 1). Vi vil i de følgende løse opp denne foruseningen og synliggjøre hvordan ulike grader av subsiusjonselasisieer vil kunne påvirke realkosnadsveksen i Forsvare. Alle valg har konsekvenser, og de er vikig å være klar over disse konsekvensene på e idlig Subsiusjon Subsiusjonselasisie urykker muligheen for å subsiuere, eller bye, en innsasfakor mo en annen når prisene på innsasfakorene endres. Subsiusjonselasisieen kan variere mellom 0 og uendelig ( ). I en siuasjon med subsiusjonselasisie lik 0, også kal eonief-eknologi, vil de ikke være mulig å subsiuere innsasfakorer mo hverandre, og således er de kun én kombinasjon av innsasfakorer som er mulig. Ved subsiusjonselsaisie lik 1, også kal Cobb-Douglas-eknologi, eksiserer de relaiv gode subsiusjonsmuligheer mellom innsasfakorene. De beyr a en endring i prisen på en innsasfakor vil føre il en endring i bruken av de ulike innsasfakorene. Endringens sørrelse vil avhenge av helningen på isokoskurven (se figur 2.2), som besemmes av forholde mellom prisene på innsasfakorene. 1 Se Nesse & Wessel (1995), Gulichsen (2003), Dalseg (2003), Kjernsbæk e al. (2005), Dahl (2005), Johansen & Berg-Knusen (2006), Kvalvik & Johansen (2008), Kværner (2010) og Gulichsen e al. (2010) for en gjennomgang av EKV-forskningen på FFI. 2 Mål mo uviklingen i konsumprisindeksen. Se for øvrig Vane (2012) for en gjennomgang av uviklingen i forsvarsbudsjee og andre makroøkonomiske render av beydning for Forsvare. FFI-rappor 2011/

8 idspunk slik a besluningen faes på rikig grunnlag. Realkosnadsveks påvirker Forsvares økonomiske handlingsrom, og enhver besluning som vil kunne være med på å påvirke sørrelsen på realkosnadsveksen er derfor ineressan å sudere. De er gjor lie empirisk forskning på subsiusjonselasisieer knye il ilbud av forsvarsjeneser, og de er derfor vanskelig å anslå nøyakig hvilke fakorer som er korreke. Dee er for øvrig ilfelle for de flese sekorer. Duncombe (1992) er e eksempel på en sudie som fakisk har analyser denne problemsillingen, i leveranse av brannvernjeneser. E av funnene i arikkelen er a virkeligheen befinner seg e sed mellom Cobb-Douglas og eonief 3 eknologi, selv om man ofe foruseer en av disse eknologiene. Foruseningen i Gulichsen e al. (2010) om subsiusjonselasisie lik 1 mellom innsasfakorene (Cobb-Douglas) er en vanlig forusening i slike modeller, selv om de er en forenkling av virkeligheen. Konsekvensen av foruseningen er a realkosnadsveksen kan bli noe underesimer dersom subsiusjonselasisieen er lavere enn 1. De vil likevel være ineressan å forsøke å synliggjøre effeken på realkosnadsveksen dersom foruseningen om subsiusjonselasisie lik 1 ikke holder. I Gulichsen e al. (2010) defineres o begreper; Enheskosnadsveks og Realkosnadsveks. Enheskosnadsveks defineres som kosnadsuviklingen for innsasfakorer i produksjonen mens realkosnadsveks defineres som kosnadsveks, per enhe oupu, korriger for endringer i effekivie. Denne forskjellen mellom begrepene er vikig å ha med seg i den eerfølgende diskusjonen om beydningen av ulik subsiusjonselasisie. I denne rapporen vil vi vise a en reduksjon i subsiusjonselasisieen vil øke kosnadene knye il produksjon av en vare eller jenese, når prisene for en innsasfakor øker og al anne holdes konsan. Dee beyr med andre ord a de er realkosnadsveksen knye il produksjonen av varen eller jenesen som øker, og ikke enheskosnadsveksen. Bruken av unødvendig dyre innsasfakorer bidrar alså ikke il å øke kosnadene per enhe innsasfakor, men snarer il å øke kosnadene for å produsere varen eller jenesen, for eksempel e forsvarsgode. Målgruppen for rapporen er personell i FD, FST og FFI, som arbeider med problemsillinger knye il Forsvares langsikige innreing. Rapporen er bygd opp på følgende måe. I kapiel 2 eableres e eoreisk rammeverk for å analysere konsekvensene av ulik subsiusjonselasisie bygge på mikroøkonomisk eori. I kapiel 3 benyes de eoreiske rammeverke il å analysere konsekvensene for Forsvare, før kapiel 4 avsluer og konkluderer. 3 eonief eknologi foruseer fravær av subsiusjon mellom innsasfakorene. 8 FFI-rappor 2011/02404

9 2 Teoreisk rammeverk Ana a de brukes o innsasfakorer, arbeidskraf,, og e vareaggrega,, i produksjon av en vare/jenese, G. Fakorprisene, w og 4, endres (eksogen) over id. vor serk disse fakorprisendringene påvirker kosnadene for varen/jenesen avhenger kriisk av muligheen il å bye u en fakor som blir dyrere med den andre fakoren. Subsiusjonselasisieen er e mål på denne (eknologisk beseme) muligheen. Den kan formel defineres som w w og foreller hvor mange prosen fakorforholde (her: enheer av vareaggregae per årsverk) øker når fakorprisforholde (her: pris per årsverk i forhold il pris per enhe av vareaggregae) øker med 1 prosen. Den henger nøye sammen med krummingen på isokvanen. 5 Subsiusjonselasisieen ligger mellom null (eonief-eknologi med fase koeffisiener, hvor de er umulig å bye u en fakor med en annen) og uendelig,, (hvor muligheene il å ersae fakorene med hverandre er svær sor). En Cobb-Douglas produkfunksjon har en subsiusjonselasisie på 1 og er den enese produkfunksjonen hvor innsasfakorenes kosnadsandeler er konsane når fakorprisene endrer seg. For alle subsiusjonselasisieer forskjellig fra 1, vil kosnadsandelene endre seg. Følgelig er de mer kompliser å holde orden på den prosenvise kosnadsveksen for den varen/jenesen vi er oppa av. I figur 2.1 forklares sammenhengen mellom subsiusjonselasisieen, σ, og formen på isokvanene. Jo lavere subsiusjonselasisie de er mellom innsasfakorene, jo nærmere kommer man siuasjonen hvor subsiusjon mellom innsasfakorene er umulig. Dee er illusrer ved σ = 0 i figuren. I denne siuasjonen vil de ikke være mulig å subsiuere mellom innsasfakorene siden formen på isokvanen er revinkle. Jo høyere subsiusjonselasisieen blir, jo enklere blir de å subsiuere mellom innsasfakorene. Ved uendelig subsiusjonselasisie (σ = ) vil i praksis en lien endring av prisen på en av innsasfakorene føre il a man subsiuerer bor hele denne innsasfakoren il fordel for den andre innsasfakoren, som da relaiv se har bli billigere. 6 4 w er fakorprisen for arbeidskraf mens er fakorprisen for vareaggregae. 5 En isokvan defineres i Pindyck og Rubinfeld (1998) som en kurve som viser alle mulige kombinasjoner av innsasfakorer som gir samme oupu. 6 Den fakiske kombinasjonen av innsasfakorer blir besem av krysningen mellom isokvankurven og isokoskurven, hvor isokoskurven urykker alle mulige kombinasjoner av innsasfakorene som gir samme oupu for lik kosnad (Pindyck & Rubinfeld, 1998). I krysningspunke mellom disse kurvene finnes da den kosnadsminimerende kombinasjonen av innsasfakorer som gir en besem oupu. FFI-rappor 2011/

10 ) 0 Figur 2.1 Sammenheng mellom subsiusjonselasisie og isokvanens form. I illegg il fakorpriser avhenger kosnadsuviklingen også av produkiviesuviklingen. vis en fakor blir mer produkiv, kan de kompensere for a prisen per enhe går opp. På samme måe som fakorprisuviklingen, anas produkiviesuviklingen å være eksogen. Vi symboliserer de fakorspesifikke produkivieene med A, arbeidskrafens produkiviesuvikling, og A, vareaggregaes produkiviesuvikling, og lar A T være en fakoruavhengig produkivie, og urykker produkfunksjonen (på generell form) som G ATF(A,A) I prakiske anvendelser er de nødvendig å være mer spesifikk, og ofe anar man a subsiusjonselasisieen er konsan. En mye bruk produkfunksjon er CES-funksjonen 7, hvor eoniefeknologi og Cobb-Douglas-eknologi er spesialilfeller: T G A A 1 A Kosnadsminimering impliserer her følgende enheskosnadsfunksjon: 7 CES = Consan Elasiciy of Subsiuion. 10 FFI-rappor 2011/02404

11 G 1 T C 1 w G A A A er går de ydelig frem a fakorspesifikk produkiviesveks fungerer på samme måe som prisnedgang på innsasfakorene. Vi kan si a de er pris per effekiv enhe av fakorene, w A som er avgjørende for kosnadsnivåe (på e gi idspunk), selvfølgelig i illegg il subsiusjonselasisieen, σ, og den fakoruavhengige produkivieen, A T. A og 2.1 Kalibrering av modellen Ana a vi kjenner produksjonsnivåe, bruken av innsasfakorer, fakorprisene, kosnadsandelene, oalkosnadene og enheskosnaden på idspunk = 0, og a vi ønsker å sudere hvordan fremidig kosnadsveks avhenger av subsiusjonselasisieen, for gi veks i fakorpriser og w produkivie (og dermed gi veks i pris per effekiv enhe av fakorene og ). vis vi A A kalibrerer modellen på en konsisen måe (i basisåre, periode = 0), kan produkfunksjonen og enheskosnadsfunksjonen i en ilfeldig periode urykkes som T A A A G G 0 1 A T0 A0 0 A w 1 A A G G0 1 AT 0 0 A T0 A 0 A 0 hvor G 0 er produksjonsnivåe i basisåre og G0 er den ilhørende enheskosnaden. er vareaggregaes kosnadsandel i basisåre og 1 er arbeidskrafens kosnadsandel samme år. Vi ser a for a produksjonen skal øke i planleggingsperioden (i iden mellom basisåre og beregningsåre), de vil si for a G, skal være sørre enn G 0, så må enen bruken av mins en innsasfakor øke ( 1 og/eller 1) og/eller mins en av produkivieene ha posiiv veksrae 0 0 AT A A ( 1, 1eller 1). Vi ser videre a i illegg il prisveksen per effekiv enhe A A A T0 0 0 av de o fakorene i planleggingsperioden og veksen i den fakoruavhengige produkivieen, er 8 iknende formel finnes i Ruherford (2003) og Grandville (2009). FFI-rappor 2011/

12 subsiusjonselasisieen kriisk når de gjelder uviklingen av enheskosnaden. Merk a for =0 har vi G = G 0 og G = G0 for alle nivå på subsiusjonselasisieen. Kosnadsnivåe i periode kan nå beregnes på følgende måe dersom vi anvender ilnærmingen i diskre id når de gjelder fakorpris- og produkiviesdynamikk (se appendix A): T 1 g g 1 1 g g G G0 w 1 g Regneeksempel 10-års lønnsveks: Ana a vi vil beregne kosnadsnivåe 10 år frem i id, = 10. Kosnadsandelene i basisåre anas å være like: = 1 = 0,5. Ana a de bare er lønnsnivåe som endrer seg. De øker med 5 prosen per år, de vil si a g w = 0,05 og a alle andre veksraer er 0. ønnsnivåe om 10 år er da 10 w w (1 0,05) w 1,629, de vil si nesen 63 prosen høyere enn i basisåre Kosnadsnivåe i periode = 10 er da: G10 G0 0,5 0,5(1,629) Dee kosnadsnivåe avhenger kriisk av nivåe på subsiusjonselasisieen. Tabell 2.1 illusrerer neopp dee. Den årlige gjennomsnilige kosnadsveksen, er også beregne, fra formelen G10 G0 (1 g ) 10 G 10 G10 eller g 1 G. G0 1 g G Samle kosnadveks, G10 G0 Årlig kosnadsveks, g G = 0 31,45 % 2,77 % = 0,5 29,54 % 2,62 % = 0,99 27,67 % 2,47 % = 1,01 27,59 % 2,47 % = 2 23,93 % 2,17 % = 10 7,86 % 0,76 % Tabell 2.1 Sammenheng mellom subsiusjonselasisie og kosnadsveks. er kan vi se på = 0,99 og 1,01 som ilnærminger il Cobb-Douglas, med = 1,00. Med disse ilnærmingene unngår vi å dele med 0 i formelen ovenfor. Med = 1,00 kan vi beregne den oale G10 kosnadsveksen il = 1,28 og den gjennomsnilige veksen per periode il g = 0,025. Vi G G0 ser a ilnærmingene gir svær små avvik. 12 FFI-rappor 2011/02404

13 vis vi bruker Cobb-Douglas som ugangspunk, ser vi a = 0 gir en kosnadsveks som er 0,3145-0,28=0,0345 eller 3,45 prosenpoeng. Alernaiv kan vi se a kosnadsveksen er, de vil si 12,32 prosen høyere. Dersom = 2,0 derimo, vil kosnadsveksen være 4,07 prosenpoeng eller 14,53 prosen lavere. Disse eksperimenene er illusrer i figur 2.2 (sreng a under forusening av a A T = A = A = w0 1). Enheskosnaden er G0 w Den har i figuren en helling på. De brukes i ugangspunke 0 enheer av vareaggregae og 0 enheer arbeidskraf for å produsere 1 enhe av G. Dee er illusrer i angeringspunke mellom enheskosnadskurven og (enhes-) isokvanene. 0 w w 1 g w (1 0, 05) w 1, 629. I planleggingsperioden siger lønnsnivåe il w 0 0 vis vi enker oss a man i periode 10 kun har il disposisjon de beløpe de koser å produsere en w w w0 enhe i periode 0, så vil budsjelinjen se u som G0, med helling 1,629 og samme skjæringspunk med den verikale aksen (siden prisen på vareaggregae ikke er endre i planleggingsperioden) = = = 10 W 10 G0 0 G10 1 G10 2 G10 G0 2 Figur 2.2 Beydning av subsiusjonselasisie for fakorinensie og kosnadsveks. FFI-rappor 2011/

14 Vi ser a de med dee beløpe il disposisjon ikke lenger er mulig å produsere så mye som en enhe av G. Tallene i abell 2.1 illusrerer hvor mye enheskosnadene vil øke, som funksjon av subsiusjonselasisieen, og dermed hvor mye bevilgningene må øke dersom produksjonen skal oppreholdes (på en enhe). Gi denne kosnadsøkningen skifer budsjelinjen il høyre slik a den igjen kan angere enhesisokvanen. Vi ser i figur 2.2 hvorfor denne kosnadsøkningen avhenger av subsiusjonselasisieen: Jo høyere elasisie, jo sørre muligheer er de il å ersae den fakoren som er bli dyrere (arbeidskraf) med de andre (vareaggregae) og jo lavere blir den oale kosnadsveksen. For = 0 må kosnadene øke nok il å dekke ugifene il akkura samme mengde av begge 0 innsasfakorene som i periode 0, de vil si 0 og For = 1 vil kosnadsøkningen være lavere fordi noe arbeidskraf er bye u med den andre innsasfakoren, de vil si og. Følgelig er fakorinensieen endre, 1 10 > , de vil si a de brukes flere enheer av vareaggregae per årsverk. For = 2 vil kosnadsøkningen være enda lavere, fordi enda mer arbeidskraf kan ersaes med den andre innsasfakoren. 2.2 ierarki av aggregaer Vareaggregae,, kan i sin ur også være e CES-aggrega av andre innsasfakorer, med hel andre subsiusjonselasisieer. Dee gir e ganske fleksibel rammeverk. Probleme er imidlerid å lage meningsfyle aggregaer og finne meningsfyle esimaer på subsiusjonselasisieene mellom de ulike innsasfakorene som inngår i hver aggrega, og subsiusjonselasisieer mellom de ulike aggregaene. 3 Beydning for Forsvares realkosnadsveks Realkosnadsveksen påvirkes, som vis i kapiel 2, ved endringer i subsiusjonselasisieen. Dee vil også ha beydning for organisasjonens økonomi. Kosnadsveks i offenlig sekor skal i ugangspunke kompenseres gjennom lønns- og priskompensasjonen, som uarbeides av Finansdeparemene. Denne kompensasjonen er men å a høyde for prisøkninger på innsasfakorer som benyes i produksjon av salige varer og jeneser (enheskosnadsveks). Den vil med andre ord ikke kompensere for kosnadsøkninger som skyldes konkree valg knye il innreingen av produksjonen. Dee er bevisse valg som gjøres av de enkele deparemen eller avdeling, og konsekvensene av disse valgene må derfor hånderes innenfor gjeldende budsjeer eller kompenseres eksplisi gjennom de årlige budsjeprosessene. Resen av dee kapiele vil udype mulige konsekvenser og implikasjoner av endringer i subsiusjonselasisieen for Forsvare. 14 FFI-rappor 2011/02404

15 3.1 Kosnadsmessige implikasjoner for Forsvare a oss a ugangspunk i regneeksemple som ble presener i kapiel 2. Der øker lønningene med 5 prosen per år, mens prisene på vareaggregae holdes konsan. Fra abell 2.1 har vi da a en siuasjon med subsiusjonselasisie lik 1 (Cobb-Douglas) mellom innsasfakorene over en iårsperiode gir en årlig kosnadsveks på ca. 2,5 prosen. Den samme siuasjonen med fravær av subsiusjonsmulighe mellom innsasfakorene (eonief) gir en årlig kosnadsveks på ca. 2,8 prosen. Ved å a ugangspunk i salder forsvarsbudsje for 2011 finner man oale bevilgninger il Forsvare på ca. 35,8 mrd. kr. 9 Dersom man anar a dee er kosnaden knye il produksjon av forsvarsjeneser i 2011, vil alså en reduksjon i subsiusjonselasisieen kunne medføre øke kosnader i denne produksjonen på (2,8 % 2,5 %)*35,8 = 107 mill. kr per år. Dee blir da å anse som e effekiviesap i produksjonen som følge av resriksjoner som bidrar il a subsiusjonsmuligheene ikke kan unyes. Opimal se ville Forsvare subsiuer bor den kosbare arbeidskrafen il fordel for andre innsasfakorer. Isoler se kan 107 mill. kr per år fremså som en ubeydelig sum i forhold il den oale sørrelsen på forsvarsbudsjee. Se i forhold il en siuasjon med begrensede midler og en sor bredde i oppgavene som skal uføres er imidlerid 107 mill. kr av beydning. Eksempelvis ilsvarer beløpe re i overkan av de årlige drifskosnadene for Kysjegerkommandoen i Sjøforsvare, mens en avdeling som Felpreskorpse har årlige drifskosnader på i sørrelsesorden 44 mill. kr. De er videre verd å merke seg a e slik beløp akkumuleres over årene. Eksemple illusrerer e mulig effekiviesap i produksjonen av forsvarsjeneser som oppsår som følge av endringer i subsiusjonselasisieen mellom innsasfakorene. Dersom slike endringer skyldes bevisse valg i Forsvare er de vikig å ha med seg denne ypen vurderinger i en besluningsprosess, slik a alle konsekvenser av valge blir belys på en god måe før valge faes. 3.2 Syring på innsasfakorer Mål- og resulasyring har lenge vær de syrende prinsippe i offenlig forvalning. agauvalges 10 forslag om innføring i 1984 og den eerfølgende endringen av bevilgningsreglemene i 1985, regnes som saren for mål- og resulasyring i Norge (Sørensen, 2009). ovedanken med mål- og resulasyring er a man skal oppnå en mer effekiv offenlig sekor ved å måle og syre på resulaoppnåelse i sede for å syre på enheenes innsasfakorer. I prinsippe skal da den enkele enhe få sørre frihe il selv å besemme sammenseingen av innsasfakorene som er nødvendig for å nå de beseme resulamåle. Dee er ikke mins begrunne i gevinsen/verdien som kan oppnås ved subsiusjon mellom innsasfakorene. 9 Tallene er reduser med regnskapsekniske juseringer knye il Forsvarsbygg med ca. 3,45 mrd kr. Dee er i realieen en dobbelføring av ugifer som de må korrigeres for, for å få de fakiske ugifene. Dee gir e oalbudsje på 35,8 mrd. kr. 10 NOU 1984:23 Produkiviesfremmende reformer i saens budsjesysem. FFI-rappor 2011/

16 I Forsvare drives mål- og resulasyring gjennom Forsvarssjefens årlige virksomhesplan og FDs iverkseingsbrev. Blan anne er de eabler e sraegisk målbilde for forsvarssekoren med mål innenfor følgende delområder 11 : leveranser økonomi inerne prosesser mennesker, læring og uvikling I illegg il mål- og resulasyringen i Forsvare syres imidlerid forsa de enkele underavdelingene i usrak grad på innsasfakorene de kan benye for å nå de pålage resulamålene. Ren konkre gjør dee seg blan anne gjeldende gjennom en usrak årsverkssyring i sore deler av forsvarssekoren. E anne uslag er a de syres e på de ulike kosnadsarene, slik a underavdelingene i praksis har små muligheer il å øke en kosnadsar på bekosning av en annen. Dee er hjemle i bevilgningsreglemenes 5 (Soringe, 2005). En slik årsverkssyring kan virke hensiksmessig fra poliisk nivå for å ha syring med hvordan sekoren uvikler seg og hvor midler brukes. Imidlerid bryer en slik syring med prinsippene i mål- og resulasyringen hvor priorieringer mellom innsasfakorer skal illegges den enkele underavdeling. Denne ypen syring av innsasfakorer bidrar også il å endre subsiusjonselasisieene mellom innsasfakorene og kan derfor medføre øke kosnader for en sekor, i forhold il en siuasjon med uendre subsiusjonselasisie. Som regel vil heller ikke denne kosnadsøkningen bli kompenser. I mosa ilfelle med en siuasjon hvor subsiusjonselasisieen er relaiv god kan man også komme i en siuasjon hvor man kan bli overkompenser for prisveksen sekoren sår overfor. Dee kan skje fordi kompensasjonsregime i Saen gjennomføres på innsasfakornivå, og således ikke ar høyde for effeken av evenuell subsiusjonsmulighe mellom innsasfakorene. Beydningen av årsverkssyring kan illusreres ilsvarende som i figur 2.2. I figur 3.1 øker enheskosnadene for arbeidskraf () på en måe som gjør a budsjelinjens helning endres fra w1 il. I en siuasjon med relaiv gode subsiusjonsmulighe mellom innsasfakorene G0 G0 skulle dee resuler i reduser bruk av innsasfakoren il fordel for en øk bruk av vareaggregae. Budsjelinjen ville da bli parallellforskjøve il. Ved a de 1 prakiseres 1 årsverkssyring i avdeling beyr de a de nye analle årsverk ( ) ikke er aksepabel og budsjelinjen må derfor yerligere parallellforskyves u, il den angerer isokvanen (=0) 12 i 0 punke. I denne siuasjonen har da kosnaden øk mer enn de som ville vær ilfelle i 0 1 en siuasjon med relaiv god subsiusjonsmulighe mellom innsasfakorene. Effekiviesape 1 0 kan således sies å være avsanden mellom de o budsjelinjene og. 1 G1 G1 G1 11 Se for eksempel (Forsvarsdeparemene, 2008). 12 Årsverkssyringen har i dee ilfelle før il a isokvanen har endre form ved å gå fra σ=1 il σ=0. 16 FFI-rappor 2011/02404

17 = G0 W 1 0 G1 1 G1 G = 1 Figur 3.1 Beydningen av årsverkssyring på realkosnadsveksen i Forsvare. I figuren over er implikasjonen av syring på innsasfakorer illusrer gjennom en økning i lønnskosnadene. En siuasjon med økning i kosnadene for vareaggregae hvor øk bruk av årsverk ville vær de forerukne, ville gi de samme resulae, men helningen på budsjelinjene ville da bli omvend. Figur 3.1 illusrerer a valg har konsekvenser, og valg som endrer subsiusjonsmuligheen il en organisasjon kan ha kosnadsmessige konsekvenser for den endelige oalkosnaden for produke eller jenesen som produseres. Dee viser vikigheen av å være beviss denne ypen konsekvenser av valgene som faes i en organisasjon. Spesiel blir dee vikig dersom organisasjonen ikke blir kompenser for de kosnadsmessige konsekvensene av valgene. Årsverkssyring, som er e beviss valg, begrenser Forsvares mulighe for å håndere kosnadsveks, og således eableres en effekiv produksjonsbeskrankning. Dermed ender Forsvare med en høyere realkosnadsveks enn nødvendig. 3.3 Ekserne påvirkninger på Forsvares realkosnadsveks Forsvare har radisjon for å drive langsikig planlegging av sekorens uvikling. Gjennomføringen av denne planleggingen har ved flere anledninger vær gjensand for endringer. Sis endring kom gjennom S.prp. nr. 48 ( ) (Forsvarsdeparemene, 2008) hvor en mer FFI-rappor 2011/

18 koninuerlig langidsplanlegging ble veda. De er mange årsaker il a Forsvare har behov for langsikig planlegging. De er ikke innenfor rammene av denne rapporen å diskuere hvorfor, men snarere kommenere noen momener de er vikig å ivarea i en slik planlegging. Dee for å sikre a Forsvare gis de ree rammefakorene for å produsere forsvarsjeneser på en kosnadseffekiv måe. I langidsplanleggingen legges premissene for hvordan Forsvares organisasjon skal se u i fremiden. Ofe legges de også føringer for en lengre periode ved a man ar besluninger om lokalisering og maeriellsysemer som vil påvirke Forsvares ressursbruk i lang id. I en slik prosess kan de også faes besluninger som vil påvirke Forsvares evne il å velge sammenseingen av de innsasfakorene som benyes for å produsere forsvarsjeneser. Gi e konsan produkiviesnivå i sekoren vil dee da kunne føre il øke realkosnader for Forsvare. Dersom denne realkosnadsveksen ikke blir kompenser gjennom lønns- og priskompensasjonen fra Finansdeparemene, eller gjennom direke kompensasjon over forsvarsbudsjee, vil de oale volume av forsvarsjeneser som produseres gå ned som følge av realkosnadsveksen. Ugangspunke for denne rapporen er hva som er de økonomisk rasjonelle valge for å oppnå en mes mulig kosnadseffekiv produksjon av forsvarsjeneser. I de ilfellene hvor de poliiske valgene evenuel avviker fra dee ugangspunke oppsår kosnadsmessige konsekvenser for Forsvare. I en slik siuasjon er de vikig a man er klar over disse valgene og veier de opp mo den poliiske nyen, og evenuel nyevirkningen besluningen har på andre sekorer. Dersom ambisjonen er en videreføring av jeneseproduksjonen på samme nivå, blir de også vikig a Forsvare kompenseres direke over forsvarsbudsjee for de kosnadsmessige konsekvensene av valgene. De vil være krevende å anslå de økonomiske konsekvensene av denne ypen besluninger. Dee er imidlerid ikke en grunn il å se bor fra denne ypen vurderinger, da de økonomiske konsekvensene kan ha poensiel sor beydning på Forsvares evne il å produsere forsvarsjeneser. I en siuasjon med koninuerlig langidsplanlegging, hvor fokus i sørre grad rees mo enkeldeler av srukuren blir denne ypen problemsillinger enda vikigere. I en slik siuasjon blir de vikig a besluninger knye il enkelelemener i srukuren ikke påvirker Forsvares subsiusjonsmulighe negaiv, og på den måen øker realkosnaden knye il produksjon av forsvarsjeneser. 4 Avsluning ensiken med rapporen har vær å belyse hvordan sraegiske valg som påvirker subsiusjonsmuligheen mellom innsasfakorer igjen påvirker realkosnadsveksen i Forsvare. Dee er gjor ved å uvide rammeverke eabler i Gulichsen e al. (2010). Rapporen har vis a endring i subsiusjonsmulighe mellom innsasfakorer vil påvirke Forsvares realkosnadsveks. Ved a muligheen il å subsiuere bor innsasfakorer som blir relaiv se dyrere il fordel for de billigere blir reduser, vil Forsvares realkosnadsveks øke. Denne ypen kosnadsveks vil som regel ikke bli kompenser, men må i sede direke 18 FFI-rappor 2011/02404

19 kompenseres gjennom bevilgninger over budsjee. De er vikig a Forsvare er beviss dee forholde i sin egen langidsplanlegging, og ikke faer besluninger som gjør de vanskeligere å subsiuere mellom innsasfakorene. Syring på årsverk er e eksempel på denne ypen besluninger som u fra e økonomisk såsed bør begrenses. FFI-rappor 2011/

20 Appendix A Fakorpris- og produkiviesdynamikk Både fakorprisene og produkivieen endrer seg som nevn (eksogen) over id. Vi 1 dw lar g symbolisere veksraer, de vil for eksempel si a for lønnsveksen har vi gw og w d 1 da for arbeidskrafens produkiviesveks har vi g A d Ana a vi befinner oss i periode = 0 og ønsker å predikere kosnadene noen perioder frem i id, i periode. Fakorprisenes og produkivieenes (forvenede) nivå i periode kan beregnes sraks vi har anslag på de forvenede veksraene. Men vi ve fra kosnadsfunksjonen ovenfor a de egenlig er pris per effekiv enhe av innsasfakorene som er ineressan, dvs. prisen korriger for produkivieen, eller i e dynamisk perspekiv prisveksen frarukke produkiviesveksen. Koninuerlig id Pris per effekiv enhe i periode og prosenvis veks i planleggingsperioden: Vareaggregae: Arbeidskraf: 0 g e g A A e A A A 0 0 e g g 0 gw g gwg e w w e w e A A e A w A w A e g g gwg Diskre id Pris per effekiv enhe i periode og prosenvis veks i planleggingsperioden: Vareaggregae: 0 (1 g ) 1 g 0 A A 0 (1 g ) A 0 1g 1 g g 0 A0 20 FFI-rappor 2011/02404

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008

Dato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008 S TYRES AK Syremøe 07 23.sepember Syresak 53/2008 MÅLTALL framidig uvikling av sudenall og sudieprogrammer KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47) 22 99 55 00 FAKS: (+47)

Detaljer

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse

Levetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse Visa Analyse AS Rappor 35/11 Leveid og resverdi i samfunnsøkonomisk analyse Haakon Vennemo Visa Analyse 5. januar 2012 Dokumendealjer Visa Analyse AS Rapporiel Rappor nummer xxxx/xx Leveid og resverdi

Detaljer

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08.

Et samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08. E samarbeid mellom kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor Indeksveileder 2014 Indeksregulering av busskonraker Indeksgruppe 05.08.2015 Innhold 1. Innledning...2 1.1 Bakgrunn...2 2 Anbefal reguleringsmodell

Detaljer

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger

Working Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger Working Paper 1996:3 Korere arbeidsid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illusrere mulige korsikige og langsikige sammenhenger av Bjar Holsmark Sepember 1996 ISSN: 84-452X 1 2 sammendrag De

Detaljer

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst

En sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst En sammenligning av økonomiske eorier for regional veks av Grehe Lunde Masergradsoppgave i samfunnsøkonomi 30 sudiepoeng Insiu for økonomi Norges fiskerihøgskole Universiee i Tromsø Mai 2008 I Forord Arbeide

Detaljer

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge

Boligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2007 Boligprisveks og markedssrukur i Danmark og Norge Philip Harreschou og Sig Økland Veiledere: Frode Seen og Guorm Schjelderup Maseruredning ved foreaks- og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012

Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Obligaorisk øvelsesoppgave våren 22 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å få godkjen besvarelsen må den i hver fall: gi mins

Detaljer

Pengemengdevekst og inflasjon

Pengemengdevekst og inflasjon Pengemengdeveks og inflasjon - en empirisk analyse og eoreiske berakninger Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi av Sian Brundland Berge Insiu for økonomi Universiee i Bergen Våren 2004 KAPITTEL 1 INNLEDNING...

Detaljer

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye

Klimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye Økonomiske analyser 3/2005 Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torsein Bye Bruk av fossil

Detaljer

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010

Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010 Noa Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme NVE - Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2011 Vår ref.: NVE Arkiv: 200904925 Kopi: Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE

ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM ÅS KOMMUNE RBEIDSGIVERPOLITISK PLTTFORM ÅS KOMMUNE MÅL, VERDIER OG STSNINGSOMRÅDER I ÅS KOMMUNES RBEIDSGIVERPOLITIKK 200 3 200 6 Dok ID Side av dminisrer av Godkjen av Dao Versjon 1 13 Brynhild Hovde Kommunesyre

Detaljer

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder

Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder Produksjonsgape i Norge en sammenlikning av beregningsmeoder Hilde C. Bjørnland, posdokor ved Økonomisk Insiu, Universiee i Oslo, Leif Brubakk og Anne Sofie Jore, seniorrådgivere i Økonomisk avdeling,

Detaljer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer

Internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer Inernasjonale prisimpulser il imporere konsumvarer Johan Øverseh Røsøen, konsulen i Økonomisk avdeling 1 Den lave konsumprisveksen i Norge kan i sor grad forklares ved krafig prisfall på imporere varer,

Detaljer

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015

Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2016 Vår ref.: 201403906 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inneksrammer

Detaljer

Valuta og valutamarked 1

Valuta og valutamarked 1 Kapiel 14, sepember 2015 Valua og valuamarked 1 De flese land har sin egen pengeenhe, som norske kroner i Norge. Valua er penger fra e anne land, og valuakursen er prisen på valua mål i vår pengeenhe.

Detaljer

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager

1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager Norges Banks lagersyring av konaner Knu Are Aasvei, konsulen i Finansmarkedsavdelingen, og Thomas Kjørsad, konsulen i Avdeling for konane bealingsmidler 1 For å kunne ivarea sin seddel- og mynforsyningsplik,

Detaljer

Påvirker flytting boligprisene?

Påvirker flytting boligprisene? Påvirker flying boligprisene? Trond-Arne Borgersen Jørund Greibrokk Dag Einar Sommervoll Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2008:3 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen

Detaljer

Verdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter

Verdsetting av fremtiden. Tidshorisont og diskonteringsrenter concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27 concep concep Kåre P. Hagen Verdseing av fremiden. Tidshorison og diskoneringsrener Concep rappor Nr 27

Detaljer

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG

Dokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG Noaer Documens 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG Noaer 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG

Detaljer

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene?

Bør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene? UNIVERSITETET I STAVANGER Savanger, våren 2011 Bør senralbanken a mer hensyn il boligprisene? En sudie av de norske boligmarkede Av Marie Sjursen Uredning i spesialiseringen Samfunnsøkonomi DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE

Detaljer

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen

SNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen SNF-arbeidsnoa nr. 06/11 Verdseing av langsikige infrasrukurprosjeker av Kåre P. Hagen SNF Prosjek nr. 2437 Prinsipiell vurdering av mernye av sore infrasrukurilak Prosjeke er finansier av Kysverke SAMFUNNS-

Detaljer

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi

2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi 006/ Noaer 006 Håvard Hungnes Noaer Hvievarer 006. Modell og prognose Gruppe for Makroøkonomi I. Innledning og konklusjon 1 På oppdrag fra norske elekroleverandørers landsforening (NEL) har vi uarbeide

Detaljer

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim.

Alkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim. Alkoholpoliikk Samfunnsøkonomiske perspekiver på bruk av avgifer og reguleringsilak, anvend på Norge Parick B Ranheim Maseroppgave Maser of Philosophy in Environmenal and Developmen Economics UNIVERSITETET

Detaljer

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005

Elgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005 Elgbeieregisrering i Trysil og omegn 2005 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf: 35 06 77 00 Fax: 35 06 77 09 Epos: pos@fna.no Oppdragsgiver: Trysil og Engerdal Umarksråd Uarbeide av: -Lars Erik Gangsei

Detaljer

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller

Om muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller Om muligheen for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller av Kjell-Arild Rein Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi Våren Insiu for økonomi Universiee i Bergen . INNLEDNING.. LITTERATUR 3.

Detaljer

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene

Bankers utlånspolitikk over konjunkturene Bankers ulånspoliikk over konjunkurene en analyse av opimalie fra e foreaksøkonomisk synspunk av irik Fjellså Hærem Maseroppgave Maseroppgaven er lever for å fullføre graden Maser i samfunnsøkonomi (Profesjonssudium

Detaljer

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen

Kredittilbudseffekter i boligettespørselen Krediilbudseffeker i boligeespørselen Trond Arne orgersen Karl Robersen Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2007:6 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen i srid med åndsverkloven

Detaljer

Valuta og valutamarked 1. Innhold

Valuta og valutamarked 1. Innhold Forelesningsnoa 12, 20. mars 2015 Valua og valuamarked 1 Innhold Valua og valuamarked...1 Valua og valuakurs...1 Realvaluakurs...2 Valuamarked og valuakursregimer...6 Eerspørsel og ilbud eer valua...7

Detaljer

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka

YF kapittel 3 Formler Løsninger til oppgavene i læreboka YF kapiel 3 Formler Løsninger il oppgavene i læreoka Oppgave 301 a E 0,15 l 0,15 50 375 Den årlige energiproduksjonen er 375 kwh. E 0,15 l 0,15 70 735 Den årlige energiproduksjonen er 735 kwh. Oppgave

Detaljer

Ukemønsteret i bensinmarkedet

Ukemønsteret i bensinmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2006 Ukemønsere i bensinmarkede en empirisk analyse Elisabeh Flasnes Veileder: Professor Frode Seen Uredning i fordypnings-/spesialfagsområde: Markedsføring og konkurranse

Detaljer

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016 Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 4.12.2015 Vår ref.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning

Detaljer

BNkreditt AS. Årsrapport 2011

BNkreditt AS. Årsrapport 2011 BNkredi AS Årsrappor 2011 Innhold Nøkkelall...3 Syres berening...4 Resularegnskap... 10 Balanse pr. 31.12... 11 Endring i egenkapial i 2010 og 2011... 12 Konansrømoppsilling... 13 Noer... 14 Noe 1. Regnskapsprinsipper

Detaljer

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka

Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka 2007/36 Rapporer Repors Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka Resulaer av SkaeFUNN paenering og innovasjoner Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien

Detaljer

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1

SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 av Kai Leiemo 2 Forskningsavdelingen Norges Bank Desember 1999 I en modell for en åpen økonomi

Detaljer

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul

Spesialisering: Anvendt makro 5. Modul Spesialisering: Anvend makro 5. Modul 1.B Lineære regresjonsmodeller og minse kvadraers meode (MKM) Drago Berghol Norwegian Business School (BI) 10. november 2011 Oversik I. Inroduksjon il økonomeri II.

Detaljer

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller

Betydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller Beydning av feilspesifiser underliggende hasard for esimering av regresjonskoeffisiener og avhengighe i fraily-modeller Bjørnar Tumanjan Morensen Maser i fysikk og maemaikk Oppgaven lever: Mai 2007 Hovedveileder:

Detaljer

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden?

Teknologisk utvikling og flytende naturgass Vil kostnadene ved nye LNG anlegg falle ytterligere i fremtiden? Økonomiske analyser 6/2004 Teknologisk uvikling og flyende naurgass Teknologisk uvikling og flyende naurgass Vil kosnadene ved nye LNG anlegg falle yerligere i fremiden? Mads Greaker og Eirik Lund Sagen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 OMSORGSBOLIGER I PRESTFOSS Rådmannens forslag il vedak: Budsjerammen il prosjek 030030 Omsorgsboliger i Presfoss økes.

Detaljer

Indikatorer for underliggende inflasjon,

Indikatorer for underliggende inflasjon, Indikaorer for underliggende inflasjon i Norge Moren Jonassen, assiserende direkør i Pengepoliisk avdeling, og Einar Wøien Nordbø, konsulen i Økonomisk avdeling i Norges Bank 1 En senralbank som skal syre

Detaljer

Kina 20 år med økonomiske reformer

Kina 20 år med økonomiske reformer Inernasjonal Poliikk 58 (2) 2000: 215-232 Kina ISSN 200020 år med - 577X økonomiske reformer 215 Kina 20 år med økonomiske reformer Nina Langbraaen Nina Langbraaen, (f. 1963), er cand.poli. med hovedfag

Detaljer

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%)

Løsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%) Fag 67 VVS-eknikk Eksamen 8. mai 998 Løsningsforslag Oppgave (%) (NR = Normalreglemene, ekniske besemmelser,.ugave, 99) Nødvendig akareal som skal dreneres pr. aksluk faslegges, ofe avhengig av akes fallforhold.

Detaljer

Styring av romfartøy STE6122

Styring av romfartøy STE6122 Syring av romfarøy STE6122 3HU -. 1LFNODVVRQ Høgskolen i Narvik Høs 2000 Forelesningsnoa 8 1 6W\ULQJ RJ UHJXOHULQJ DY RULHQWHULQJ,, Nødvendig med nøyakig syring og/eller regulering av orienering i en rekke

Detaljer

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive

En regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høs 2007 Uredning i fordypnings-/spesialfagområde: Regnskap og økonomisk syring Veileder: Kjell Henry Knivsflå En regnskapsbaser verdseelse av Kongsberg Auomoive av Denne

Detaljer

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm

RAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm RAPPORT 01/44 Kalkulasjonsrenen Michael Hoel og Seinar Srøm Dokumendealjer Visa Analyse AS Rappornummer 01/44 Rapporiel Kalkulasjonsrenen ISBN 978-8-816-093-1 Forfaer Michael Hoel og Seinar Srøm Dao for

Detaljer

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft

Finansielle metoder for produksjonsplanlegging av vannkraft Finansielle meoder for produksjonsplanlegging av vannkraf Forord Denne rapporen er skreve ved Norges eknisk-naurvienskapelige universie, høsen 2005, i forbindelse med fordypningsemne Invesering, finans

Detaljer

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen

Fører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Økonomisk analyser 2/2004 Fører høy oljepris il øk oljeboring? Fører høy oljepris il øk oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knu Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Hvor lenge vil OPEC se seg jen med høye

Detaljer

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet

CDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet CDO-er: Nye muligheer for å invesere i kredimarkede Keil Johan Rakkesad og Sindre Weme rådgiver og spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 Omseelige insrumener for overføring av og handel

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Fakor - en eksamensavis ugi av ECONnec Pensumsammendrag: FIN3005 Makrofinans Forfaer: Marin Frøland E-pos: marinom@sud.nnu.no Skreve: Høsen 009 Anall sider: 41 FIN3005 - Pensumsammendrag Om ECONnec: ECONnec

Detaljer

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24

1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24 Oppgave. Vis hvordan vi finner likeveksløsningen for Y. Hin: Se forelesningsnoa 4 Økonomisk akivie på kor sik, side 23-24 2. Gi en begrunnelse for hvorfor de er rimelig å ana a eksporen er eksogen i denne

Detaljer

Prising av opsjoner på OBXindeksen

Prising av opsjoner på OBXindeksen NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 0..006 Prising av opsjoner på OBXindeksen Evaluering av ulike volailiesmodeller Av Jan-Ivar Kemi og Rune Bråen Lihol Veileder: Førseamanuensis Jonas Andersson Maseruredning

Detaljer

WORKING PAPER SERIES

WORKING PAPER SERIES ISSN 1503-299X WORKING PAPER SERIES No. 9/2003 SPORTSFISKE ETTER LAKS. EN BIOØKONOMISK ANALYSE. Rune Logsein Anders Skonhof Deparmen of Economics N-7491 Trondheim, Norway www.sv.nnu.no/iso/wp/wp.hm Laks0503

Detaljer

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%?

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%? Forelesning 4 og 5 MET59 Økonomeri ved David Kreiberg Vår 011 Diverse oppgaver Oppgave 1. Ana modellen: Y β + β X + β X + β X + u i 1 i i 4 4 i i Du esimerer modellen og oppnår følgende resulaer ( n 6

Detaljer

Notat. Produksjon av stor settefisk (600-800 gram) i lukkede anlegg

Notat. Produksjon av stor settefisk (600-800 gram) i lukkede anlegg BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE SINTEF Fiskeri og havbruk AS Posadresse: Posboks 4762 Sluppen 7465 Trondheim Noa Produksjon av sor seefisk (600-800 gram) i lukkede anlegg Senralbord: 40005350

Detaljer

Årsmelding 2010. mai 2011

Årsmelding 2010. mai 2011 Årsmelding 2010 mai 2011 Om NOKUT side 2 Tilbakeblikk på 2010: Førse år med nye NOKUT side 3 Tilsyn med norsk høyere udanning og fagskoleudanning side 5 Kvaliesuvikling gjennom uredning, evaluering og

Detaljer

Moderne konjunkturforskning i et historisk lys. Er konjunktursvingninger like reelle som før?

Moderne konjunkturforskning i et historisk lys. Er konjunktursvingninger like reelle som før? Moderne konjunkurforskning i e hisorisk lys. Er konjunkursvingninger like reelle som før? Hilde Chrisiane Bjørnland Universiee i Oslo De 24. forskermøe for økonomer Plenum I 7 januar 2002 1. Innledning

Detaljer

Ved opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser.

Ved opp -og utladning av kondensatorer varierer strøm og spenning. Det er vanlig å bruke små bokstaver for å angi øyeblikksverdier av størrelser. 4.4 INNE- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO 1 4.4 INN- OG TKOPLING AV EN KONDENSATO Ved opp -og uladning av kondensaorer varierer srøm og spenning. De er vanlig å bruke små boksaver for å angi øyeblikksverdier

Detaljer

Faktorer bak bankenes problemlån

Faktorer bak bankenes problemlån Fakorer bak bankenes problemlån Tor Oddvar Berge, seniorrådgiver, og Karine Godding Boye, konsulen, begge i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 I denne analysen ser vi på hvilke makroøkonomiske fakorer

Detaljer

Ordrestrømsanalyse av valutakurser

Ordrestrømsanalyse av valutakurser Ordresrømsanalyse av valuakurser Dagfinn Rime, seniorrådgiver i Forskningsavdelingen i Norges Bank, og Elvira Sojli, dokorgradssuden ved Warwick Business School 1 Norges Bank har nylig sare innsamling

Detaljer

SNF-rapport nr. 12/05. Identifisering av realopsjonselementer innen UMTS markedet og irreversible investeringer under asymmetrisk duopol

SNF-rapport nr. 12/05. Identifisering av realopsjonselementer innen UMTS markedet og irreversible investeringer under asymmetrisk duopol Idenifisering av realopsjonselemener innen UMTS markede og irreversible inveseringer under asymmerisk duopol av Tor Olav Gabrielsen Eivind Thorseinsen SN-prosjek nr. 730 Verdseing med realopsjoner POGAMOMÅDET

Detaljer

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA

Regnskapsanalyse og verdsettelse av Gresvig ASA NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2005 Siviløkonomuredning i fordypningsområde: Økonomisk Syring (BUS) Veileder: Knu Boye Regnskapsanalyse og verdseelse av Gresvig ASA Av Roger Linnerud Denne uredningen

Detaljer

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen.

Endringene i det norske pensjonssystemet, konsekvensene og den stille pensjonsreformen. NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, vår 2007 Endringene i de norske pensjonssyseme, konsekvensene og den sille pensjonsreformen. Eer innføringen av obligaorisk jenesepensjon har anall omdanninger fra yelsespensjon

Detaljer

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris?

Magne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris? Rapporer 15/2011 Magne Holsad og Finn Erik L. Peersen Hvordan reagerer srømforbruke i alminnelig forsyning på endringer i spopris? Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer I denne serien

Detaljer

Effekten av endringer i lakseprisen på aksjekursen til noen utvalgte lakseselskaper på Oslo Børs.

Effekten av endringer i lakseprisen på aksjekursen til noen utvalgte lakseselskaper på Oslo Børs. Effeken av endringer i lakseprisen på aksjekursen il noen uvalge lakseselskaper på Oslo Børs. av Bri Albrigsen Masergradsoppgave i fiskerifag sudierening bedrifsøkonomi (30 sp) Insiu for økonomi Norges

Detaljer

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter.

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter. Lørdagsverksed i fysikk. Insiu for fysikk, NTNU. Høsen 007. Veiledning: 8. sepember kl :5 5:00. Øving : evegelse. Vekorer. Enheer. Oppgave a) Per løper 800 m på minuer og 40 sekunder. Hvor sor gjennomsnisfar

Detaljer

Håndbok for FarmSert

Håndbok for FarmSert Håndbok for FarmSer Reledning for gjennomgang og serifisering av pelsdyrgårder i henhold il pelsdyrnæringens kvaliessandard. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 3 2. Åpenhe... 3 3. Drif av serifiseringssyseme...

Detaljer

Estimering av kostnader i IT-prosjekter

Estimering av kostnader i IT-prosjekter Planleggingsfasen.. Esimering av kosnader i IT-prosjeker Jo Hannay Simula Research Laboraory Deparmen of Sofware Engineering 2 Gjennomføringen. Overskridelser Beydelig underesimering av kosnader. 70-80%

Detaljer

Krefter og betinget bevegelser Arbeid og kinetisk energi 19.02.2013

Krefter og betinget bevegelser Arbeid og kinetisk energi 19.02.2013 Krefer og beinge beegelser Arbeid og kineisk energi 9..3 YS-MEK 9..3 obligaoriske innleeringer programmering er en esenlig del a oppgaen i kan ikke godkjenne en innleering uen programmering analyiske beregninger

Detaljer

SNF-rapport nr. 21/04

SNF-rapport nr. 21/04 SNF-rappor nr. /04 PRISIN V FORSIKRINSKONRKER MED RENERNI av Roger F. Peersen Eirik M. Samnøy SNF-Prosjek nr. 7000 SMFUNNS- O NÆRINSLIVSFORSKNIN S Bergen, November 004 Dee eksemplar er fremsil eer avale

Detaljer

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap

Marte Taylor Bye, og likestilling. Senter for kunnskap Mare Taylor Bye, KUN Sener for kunnskap og likesilling 'i Sener for kunnskap og likesilling Prosjeke 'Familiegjenforene kvinner i disrike' har karlag siuasjonen for familiegjenforene kvinner i Namdalseid

Detaljer

Notater. Katharina Henriksen. Justering for kvalitetsendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen. En studie basert på hedonisk imputeringsmetode

Notater. Katharina Henriksen. Justering for kvalitetsendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen. En studie basert på hedonisk imputeringsmetode 2006/58 Noaer Kaharina Henriksen Noaer Jusering for kvaliesendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen En sudie baser på hedonisk impueringsmeode Avdeling for økonomisk saisikk/seksjon for økonomiske

Detaljer

[ gaiden ] for medlemmer i NTL NAV DESEMber 2008. Ny lederduo i NTL NAV side 9

[ gaiden ] for medlemmer i NTL NAV DESEMber 2008. Ny lederduo i NTL NAV side 9 [ gaiden ] for medlemmer i NTL NAV DESEMber 2008 Ny lederduo i NTL NAV side 9 Redakøren Hva vil vi med NAV? I dee nummere har vi fokus på NAV-konor. Hvordan skal vi følge opp brukerne? Skal vi jobbe som

Detaljer

SÅ ENKEL OG HENDIG Å BRUKE

SÅ ENKEL OG HENDIG Å BRUKE YTELSE OG UTVIKLING 50 ÅRS ERFARING Trovac Indusries ble grunnlag i 1960, og er kjen for sin høye kvalie, høye yelser og lave søynivå, i e elegan burgunder design. Cyclo Vac er i dag en av verdens sørse

Detaljer

Infoskriv ETØ-4/2015 Om utrekning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Infoskriv ETØ-4/2015 Om utrekning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016 Infoskriv Til: Frå: Ansvarleg: Omsejingskonsesjonærar med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering. Tore Langse Dao: Saksnr.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om urekning av inneksrammer

Detaljer

Rådgiver ikke portvakt

Rådgiver ikke portvakt KARINE NYBORG 1 Professor ved Økonomisk insiu, Universiee i Oslo, og rådgiver ved Frischsenere TEMA SYKEFRAVÆR Rådgiver ikke porvak Hvem voker poren il sykelønnsordningen? Her er e mulig svar: Ingen. Faslegen

Detaljer

1999/37 Rapporter Reports. Trygve Martinsen. Avanseundersøkelse for detaljhandel. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

1999/37 Rapporter Reports. Trygve Martinsen. Avanseundersøkelse for detaljhandel. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger 1999/37 Rapporer Repors Trygve Marinsen Avanseundersøkelse for dealjhandel Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien publiseres saisiske analyser, meode- og modellbeskrivelser

Detaljer

PLANNUMMER: PLANNAVN:

PLANNUMMER: PLANNAVN: Areal- og byggesaksjenesen 01.01.2008 Versjon 1.1 Formål Dokumenasjon Øke kvalieen på arealplaner og effekivisere planprosessen. Sjekklisa deles u på oppsarsmøe (er på kommunens hjemmeside i digial form),

Detaljer

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning

System 2000 HLK-Relais-Einsatz Bruksanvisning Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Sysem 2000 HLK-Relais-Einsaz Ar. Nr.: 0303 00 Innholdsforegnelse 1. rmasjon om farer 2 2. Funksjonsprinsipp 2 3. onasje 3 4. Elekrisk ilkopling 3 4.1 Korsluningsvern 3 4.2

Detaljer

NB: Dette er siste utgave på papir av Penger og Kreditt Se mer på side 2. Penger og Kreditt

NB: Dette er siste utgave på papir av Penger og Kreditt Se mer på side 2. Penger og Kreditt NB: Dee er sise ugave på papir av Penger og Kredi Se mer på side Penger og Kredi 8 M a r s Til abonnenene: Penger og Kredi opphører i papirversjon, men forseer som web-publikasjon Norges Bank har veda

Detaljer

Prising av Kraftderivater SIS 1101

Prising av Kraftderivater SIS 1101 Prising av Krafderivaer SIS 1101 I Prising av Krafderivaer SIS 1101 Forord Denne prosekoppgaven er uarbeide av o sudener fra Insiu for indusriell økonomi og eknologiledelse høssemesere år 001. Rapporen

Detaljer

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max.

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max. Kraner med karaker max. 0 ABUS kransysemer målree krankjøring Syringseknikk Kransysemer seer ing i beegelse Konakorsyre moorer den raskese eien fra A il B Erfarne kranførere er forrolig med oppførselen

Detaljer

Investeringer og skatt. Skattesatser med videre. Finansinvesteringer. Eksempler på finansinvesteringer

Investeringer og skatt. Skattesatser med videre. Finansinvesteringer. Eksempler på finansinvesteringer Iveseriger og ska Løsomhe av fiasiveseriger før og eer ska Løsomhe av realiveseriger eer ska Avhedelse (salg) av aleggsmidler Egekapialavkasig eer ska Joh-Erik Adreasse 1 Høgskole i Øsfold Skaesaser med

Detaljer

Globale valutaer: er dollarens dager talte? Robert Rebnor Handelshøyskolen BI Universitetet i Bergen. Erling Vårdal Universitetet i Bergen

Globale valutaer: er dollarens dager talte? Robert Rebnor Handelshøyskolen BI Universitetet i Bergen. Erling Vårdal Universitetet i Bergen Denne fil er hene fra Handelshøyskolen BIs åpne insiusjonelle arkiv BI Brage hp://brage.bibsys.no/bi Globale valuaer: er dollarens dager ale? Rober Rebnor Handelshøyskolen BI Universiee i Bergen Erling

Detaljer

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE AVDELING FO INGENIØUTDANNING EKSAENSOPPGAVE Emne: INSTUENTELL ANALYSE Emnekode: SO 458 K Faglig veileder: Per Ola ønning Gruppe(r): 3KA, 3KB Dao: 16.0.04 Eksamensid: 09.00-14.00 Eksamensoppgaven Anall

Detaljer

Bruksanvisning for NTNUs telefonsvar-tjeneste på web

Bruksanvisning for NTNUs telefonsvar-tjeneste på web NTNUs elefonsvar-jenese: Bruksanvisning for NTNUs elefonsvar-jenese på web 1 Pålogging For å logge deg inn på web-siden, beny adressen: hp://svarer.lf.nnu.no Lag bokmerke/legg il siden i Favorier, slik

Detaljer

Oppgave 1. (a) Vi utvikler determinanten langs første kolonne og dette gir. (b) Med utgangspunkt i de tre datapunktene denerer vi X og y ved

Oppgave 1. (a) Vi utvikler determinanten langs første kolonne og dette gir. (b) Med utgangspunkt i de tre datapunktene denerer vi X og y ved Sensorveiledning: ELE 37191 Maemaikk valgfag Eksamensdao: 13.06.2012 09:00 1:00 Toal anall sider: 5 Anall vedlegg: 0 Tillae hjelpemidler: BI-dener eksamenskalkulaor TEXAS INSTRUMENTS BA II Plus Innføringsark:

Detaljer

SAGA-tomten 13.10.2011. Sarpsborg Kommune - Lokalisering nytt Kulturhus/Bibliotek -

SAGA-tomten 13.10.2011. Sarpsborg Kommune - Lokalisering nytt Kulturhus/Bibliotek - SAGA-omen I denne mulighessudien har vi vurder ombygging/påbygg og nybygg på SAGA-omens for å belyse poensiale il ny kulurhus og biblioek. De er lag vek på byplanmessige forhold og føringer på samme måe

Detaljer

Løsningsforslag til øving 9 OPPGAVE 1 a)

Løsningsforslag til øving 9 OPPGAVE 1 a) Høgskole i Gjøvik vd for ek, øk og ledelse aemaikk 5 Løsigsforslag il øvig 9 OPPGVE ) Bereger egeverdiee: de I) ) ) ) Egeverdier: og ) ) Bereger egevekoree: vi ivi ii) vi ed λ : ) ) v Velger s som gir

Detaljer

Authorized Distributor. Bjørn Birkeland

Authorized Distributor. Bjørn Birkeland Auhorized Disribuor Baeriesing Bjørn Birkeland Tes av baeridreve usyr Auhorized Disribuor Dagens baeridreve usyr har omfaende f funksjonalie som har en svær uforusigbar påvirkning på baeribelasningen.

Detaljer

Torstein Bye, Per Ove Smogeli og Harald Lunde Lønnsstatistikk og årslønn Dokumentasjon av beregningsopplegg for årslønn

Torstein Bye, Per Ove Smogeli og Harald Lunde Lønnsstatistikk og årslønn Dokumentasjon av beregningsopplegg for årslønn Noaer 2/20 Torsein Bye, Per Ove Smogeli og Harald Lunde Lønnssaisikk og årslønn Dokumenasjon av beregningsopplegg for årslønn Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Noaer I denne serien publiseres

Detaljer

OVERBYGNINGSKLASSER...

OVERBYGNINGSKLASSER... Hovedkonore Generelle ekniske krav Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 OVERBYGNINGSKLASSER... 3 3 KVALITETSKLASSER... 5 4 RAPPORTERING AV FEIL... 6 4.1 Generel...6 4.2 Ufylling... 6 4.3 Behandling

Detaljer

Total Faktorproduktivitet

Total Faktorproduktivitet Maseroppgave for 2-årig masergrad i Samfunnsøkonomi Toal Fakorprodukivie Målemeoder og samvariasjon med makroøkonomiske variabler Bene Søholen 21. augus 2006 Økonomisk Insiu Universiee i Oslo 1 Forord

Detaljer

Forord Statens vegvesen Region Øst har satt i gang planlegging og utbygging av E18 som sammenhengende motorveg gjennom Østfold og Akershus fylker.

Forord Statens vegvesen Region Øst har satt i gang planlegging og utbygging av E18 som sammenhengende motorveg gjennom Østfold og Akershus fylker. Forord Saens vegvesen Region Øs har sa i gang planlegging og ubygging av E18 som sammenhengende moorveg gjennom Øsfold og Akershus fylker. I forbindelse med konsekvensuredning og kommunedelplan for srekningen

Detaljer

FG-111:4. Håndbok i innbruddssikring

FG-111:4. Håndbok i innbruddssikring FG-111:4 Håndbok i innbruddssikring Innholdsforegnelse Kapiel Side 1 Innledning 3 2 Hensik 3 3 Li om FNO og FG 3 4 FG og myndigheene 4 5 Lov om forsikringsavaler (FAL) 4 6 Den fysiske sikringen gir den

Detaljer

Constec AS Tevlingveien 15 1081 Oslo Telefon +47 22 90 61 50 Faks +47 22 90 61 51

Constec AS Tevlingveien 15 1081 Oslo Telefon +47 22 90 61 50 Faks +47 22 90 61 51 www.consec.no e pos: pos@consec ools.comools com Consec AS Tevlingveien 15 1081 Oslo Telefon +47 22 90 61 50 Faks +47 22 90 61 51 Alle våre produker har gjennomgå en kvalieses. Kvaliesvurderingen er baser

Detaljer

Magne Flemmen Erik Olin Wrights klasseforståelse

Magne Flemmen Erik Olin Wrights klasseforståelse Magne Flemmen Erik Olin Wrighs klasseforsåelse Mange forbinder klassebegrepe førs og frems med marxismen. Men innen samfunnsvienskapene finnes en rekke radisjoner, hvor (ny)marxismen bare er én; andre

Detaljer

TFY4104 Fysikk Eksamen 18. desember 2013 Side 1 av 18

TFY4104 Fysikk Eksamen 18. desember 2013 Side 1 av 18 TFY4104 Fysikk Eksamen 18. desember 2013 Side 1 av 18 1) Panamagikkoffisiel over frausgallons il lier den30. apriliår. Bensinprisenvardaca4USdollar prus gallon. Hva ilsvarer dee i kroner prlier, når 1

Detaljer

Landrapport fra Norge NBO:s styremöte 18. november 2014

Landrapport fra Norge NBO:s styremöte 18. november 2014 Ladrappor fra Norge NBO:s syremöe 18. ovember 2014 Nyckelal för Norge ovember 2014. Folkmägd 5 138 000 Förväad BNP-uvecklig 2,2 % Iflaiosak 2,5 % Arbeslöshe 3,4 % Syrräa 1,5 % Bolåeskuld i förhållade ill

Detaljer

Newtons lover i to og tre dimensjoner 09.02.2015

Newtons lover i to og tre dimensjoner 09.02.2015 Newons loer i o og re dimensjoner 9..5 FYS-MEK 3..4 Innleering Oblig : på grunn a forsinkelse med deilry er frisen usa il onsdag,.., kl. Innleering Oblig : fris: mandag, 6.., kl. Mideiseksamen: 6. mars

Detaljer

FYSIKK-OLYMPIADEN 2012 2013

FYSIKK-OLYMPIADEN 2012 2013 Norsk Fysikkærerforening Norsk Fysisk Seskaps faggruppe for underisning FYSIKK-OLYMPIADEN 0 0 Andre runde: 7/ 0 Skri øers: Nan, fødsesdao, e-posadresse og skoens nan Varighe: kokkeimer Hjepemider: Tabe

Detaljer